327. Tarmhelse med Berit Nordstrand (Re-run)

00:25

Biohacking Girls podcast utforsker tarmhelse med lege Berit Nordstrand og deler tips for en balansert livsstil.

08:47

Lær å gjenkjenne stressignaler og bruk en app for raske teknikker som reduserer søtsug og øker konsentrasjon.

12:19

Ta vare på muskelmassene mens du taper fett og tilpass måltidsvinduet for bedre helse og søvn.

25:25

Taleren oppsummerer viktigheten av livsstilsendringer for helse og livskvalitet, ved å kombinere tradisjonell medisin med erfaringsbasert kunnskap.

33:30

Stress reduserer magesyre og kan føre til dårlig proteinfordøyelse, mens balanse i proteininnholdet i kosten er viktig for helse.

Transkript

Hilsen oss i spar.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer altforskning.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

I dag handler det om tarm og mikrobiom og alle nyttige triks og tips du kan gjøre for å få en bedre tarmhelse. Ja, og vi har med oss lege Berit Nordstrand, for hun har jo akkurat kommet ut med en ny bok som heter På lag med.

Med tarmen. Så den har vi lest, og den snakker vi om i dag. Berit er lege og spesialist i klinisk farmakologi, rusavhengighet og avhengighetsmedisin. Og i tillegg til å være kognitiv terapeut, så har hun altså 25 års erfaring med klinisk arbeid som lege, og har vært en pioner innen tarmhelse.

Ja, det har hun virkelig, og gjennom arbeidet sitt i løpet av disse årene har hun hatt et kjempefokus på tarmhelse hele tiden. Hun har stått i det, og hun har utviklet en påvist metode for en sunn tarm og et friskere liv.

Berit er en bestsellende forfatter. Jeg tror hun har skrevet så mye som 17 bøker på emnet med kosthold. Hun er lidenskapelig foredragsholder. Hun er rett og slett en av oss, og hun har drevet med grunnig folkeopplysningsarbeid i lang tid. Det heier vi på. Ja, så kos dere nå når vi går inn i en samtale med Berit. Og dere har så masse gode tips, så velkommen til ukens podkast.

Kjære Berit Nordstrand, velkommen til oss i Biohacking Girls podcast.

Dette har vi gledet oss til. Vi har jo fulgt deg kjempelenge, men vi har jo aldri hilst på deg. Men nå får vi sett deg over skjerm. Tusen takk for at du ville komme. Ja, takk for at jeg fikk komme. Jeg tenker jo at vi har veldig mye felles tema å snakke om. Og særlig med min siste bok, da har jeg bare fokusert utover maten på andre ting.

helhetlig grep som kan skape synergieffekter i forhold til når du spiser tarmvendelig. Det er jo viktig med både søvn og avstressing og aktivitet, men så er det det her med balansen. Det er derfor boka heter På lag med magen. Hvis du overdriver i den ene eller den andre retningen, så blir det feil det også.

Veldig fin bok. Vi har lest den begge to. Skal vi ikke starte litt på toppen her? Kan ikke du forklare oss hva Gøtt er for noe som du har lansert som en egen vei å leve på? Gøtt er en app

en din personlige gutt-trainer, som skal hjelpe deg å balansere akkurat det her med grep som er viktig for deg. Du kan jo koble på smartklokka og treningsarmhånden og Øyre Ring, sånn at jeg kan lese dine livsstilsvalg i form av

aktivitet og stress og pulsvariasjon, mengde dyp søvn og sånn gjennom natta. Men du må ikke ha smart klokka for å kunne nyttiggjøre deg av appen, for det er at du vil dag for dag, uke for uke, få smarte tips som du kan inkorporere i din hverdag, slik at du hele tiden gjør litt som spille tarmen og helsa di god. Min erfaring er jo når jeg hjelper folk igjen til igjen,

at effekten blir en helt annen når du guider folk litt sånn one size fits all

For vi er jo som forskjellige blomster på ulike jordsmån. Så det kan jo være at du har mest å vinne på å gjennomføre pustøvelser og stresse ned, mens du enn annen kan mangle dyp søvn, og at det er det som er den store utfordringen. Og det ser vi i gutt-appen. Så hvis du laster ned den og kobler deg på, så får du mer individuell guiding, og så får du masse...

tørnvennlige oppskrifter og så gjør de tilpasset din egen dietpreferanse og det er jeg veldig stolt av for det er at da kan du selv bestemme om du vil være vegetar, vegan carnivore keto du trykker på en knapp under oppskriften eller i onboarding av appen og så er du i gang med din egen dietpreferanse men da tørnvennlige oppskrifter som er tilpasset den

dine ønsker da og så har du jo din egen trener i appen nå, sånn at du kan jo bare dele skjerm fra telefonen og på TV-en så har du jo en PT som er helt suveren på yoga, trening pusteteknikk det er også moderne med næsepust nå, hvorfor skal vi gjøre det hvor mye trenger vi å ta sånne øvelser av

Så jeg er jo nerd, jeg vil jo vite, skal jeg ta bastu, hvor lenge bør jeg sitte for å få merisinsk dokumentert effekt, hvor varmt skal det egentlig være, hvor finner jeg den gode balansen, det er det som er min bok da, på lag med magen, vi skal spille oss god, sant?

Det er en kjempefin bok, og jeg liker så godt at du har med mer enn maten, fordi det er så mye som spiller inn på tarmsystemet vårt, som vi snakker om. Men du har jo skrevet veldig mange bøker opp gjennom årene, og hva er det som skiller denne boken fra de andre kostholdsbøkene du har skrevet? Hva er det som er nytt nå?

Ja, det som skiller denne boka fra de andre er at det er en mer helhetlig metode. Det er selvsagt mest fokus på mat, men det er fokus på andre grep som bedre fordøyelsen av maten og opptaket av næringen, demper inflammasjonen, altså betennelsen i kroppen, sikrer det,

optimal termhelse gjennom fokus på de fire pilarene som er viktige for termen, og det er da maten, avstressing, søvn og aktivitet. Aktiviteten skal ikke overdrives, det er veldig lite som skal til. Det synes jeg er et veldig viktig budskap å komme frem med, at hvis du trener for magen og for helsa,

så er jeg smulerbrød. Så hvis man trener veldig mye, så går det utover tarmhelsen? Ja, da får du jo lektarm da. Og det er jo veldig logisk og enkelt å forklare, for hvis du springer, ja sånn som nå, det er skivehjem i Trondheim akkurat nå, og når du går to mil som om du har ulvan i herlan, så er det

Hjernen er jo inne i hjernekassen, og tror at du lever i pakt med naturen for 150 000 år tilbake, og tolker jo denne høye kortisolet og adrenalinet på tur rundt i skisporet som livsfare. Da skruer jo hjernen av fordøyelsen. Det er jo ikke noe vits med å drive med næringsopptak hvis du holder på å dør. Da skruer jo hjernen på...

leverer sin produksjon av blodsukker, blodsukkeret øker, pulsen og blodtrykket øker, blodet sendes til muskelmassen, for du skal jo springe deg i trygghet opp i nærmeste tre. Og problemet er jo at du heller ikke er på tur rundt i skisbordet, du sitter jo foran mekken din og skriver og stresser, fordi du har en hektisk frist på når du skal levere på jobb.

Så du sitter jo helt i ro, mens puls og blodtrykk stiger og blodsukkeret øker, og det er skikkelig destruktivt for kroppen. Og der kommer nerden av et øffel, da elsker jeg som også er kognitiv terapeut å finne effektive små grep som kan ta ned stresset i den situasjonen. Så vi må lære oss å kjenne på våre egne signaler til stress, den typiske kloa i magen.

Svetsug slår hjernen på, for hjernen vil jo gjerne at vi skal putte i oss masse sukker for å springe langt og fort og klatre høyt. Det er veldig dumt når vi sitter foran mekken at vi snubler i sukkerfella, for vi har kanskje godteri i skapet.

Ikke sant? Og da har appen gutt, har de her øvelsene du trenger å gjøre. Et minutt pust som tar bort søtsug og uro i magen og fokuserer hjernen. Så du lærer deg å tolke signalene, og så har du verktøyene i samme appen, sånn at du slipper å kjenne på det her søtsuget og svekker konsentrasjonen som du da får, ikke sant?

Så det her synes jeg er uhyre interessant. Det er jo samme som skjer når du

tar sånne litt ekstreme øvelser med tre minutter i seks grader i et isbad, og hjernen tror jo det hører på å dør. Så da settes det jo i gang overlevelsesmekanismer fra hjernen sin side, for det er jo helt idiotisk å sitte i så kaldt vann så lenge. Da styrkes immunforsvaret, antallet hvite blodceller

bestilles i store omfang fra milten. Det er jo et lager av hvite blodceller, ryggmargen og milten. Så da får vi altså flere hvite blodceller som hjelper oss å holde oss frisk. Vi får bedre konsentrasjon og fokus, for når vi holder på å dø, så må jo hjernen sikre at vi har mer energifølelse, økt konsentrasjon. Vi hadde jo dødd ut som menneskeart hvis det hadde vært motsatt at vi ble

vi fikk svekket energi ikke sant? Så det samme skjer når vi ikke spiser nå foregriper jeg begivenheten litt sikkert da, men jeg skriver jo om periodisk faste også hvor utrolig mange fordeler vi kan ha med å begrense matinntaket innenfor et spisevindu som jeg kaller det

så når cellene opplever å ikke få næringsstoff levert kontinuerlig eller fordøyelsen kan ta en pause så vil jo cellene rekvirere byggeklossene som jeg kaller næringsstoffene fra egne lager, de bryter jo ned gamle celledeler og spiser opp de her celledelerne i jakt på proteiner når leveransene er dårlige og det som skjer da det er jo skikkelig kult da for det at ok

svekka eldre celler jeg vet ikke hvor gammel dere er men jeg har i hvert fall passert 50 og er opptatt av å optimalisere cellerfornyelsen bremse fremskinnet aldring holde muskelmassen ved like ved periodisk faste så kan du faktisk gå ned i vekt

men sikre deg at det er fettmassen du taper og ikke muskelmassen. Til forskjell fra hvis du reduserer antall kalorier som har vært så populært i mange år du driver og sulter for i dag og teller kalorier det skal vi ikke gjøre. Det som skjer da det er jo at vi mister muskelmasse og fettmasse. Det har vi jo ikke lyst på å bli slappslank liksom.

Vi vil jo beholde et sterkt immunforsvar, vi vil beholde en veldig definert muskelmasse, vi vil ha best mulig effekt av trening. Så det her skriver jeg jo om i boka, hvor det ser ut sånn fra forskningens side, at vi trenger ikke å dra det til det ekstreme. Altså et spisevindu på 8-10 timer er kjempefint det.

Så selv praktiserer jeg et spisevindu på åtte timer, og var veldig uvant til å begynne med, og jeg tenkte at nei, frokost er jeg, eller sånn, står opp til kaffen og frokosten, det har jeg hatt som vane i alle de år, men jeg har merket bedring selv da, med appen Gutt, hvor jeg stiller inn mitt eget spisevindu og får en sånn hyggelig melding på appen da, når klokka begynner å bli halv tolv.

Hei, nå spiser vi en jordvapen til å lage deg en hyggelig lunsj. Da er det sånn, ok, en hyggelig lunsj, da våkner nerden igjen. Hva er smartest å spise til lunsj da? Hvis du skal bryte fasten fra natta, men opprettholde ved likeholde og den gode balansen styrker tarmfloraen. Ja, da er det sånn at det ser ut som det er smartest å spise en ketogen brønsj.

For at restitusjonen og vedlikeholdet av cellene skal fortsette, da er det lurt å være i ketose litt lenger. Så derfor har appen Gutt også en sånn ketose-knapp under oppskriften, så du har hundrevis av oppskrifter du kan velge. Men skal du bruke oppskriften til lunsj, så trykker du på den knappen hvis du ønsker å følge det rådet da.

og selv har jeg jo spist en middagsligne rett før vi startet opptaket her med masse bra fett og godt protein ikke brødmat og havregret nei, skia pudding på kokosmelk er jo kjempefint med friske bær mettende, fullt av gode fettsyre både fra skiafran og kokosmelk og

som hele oss vil ketose, sånn at vedlikehold og reparasjon fortsetter, og du demper inflammasjon og så videre. Men hvis du koker deg havregret, sånn som vi opplærte, eller spiser en stabel av brødskiva, så stopper fettforbrenningen momentant, og så er det karbohydrater og svingende blodsukker som pregger resten av

dagen da det var mye spennende så vi bare kommer litt tilbake til autofagien da som da aktiveres når kroppen er i en fastende tilstand men du snakket om 8-10 timer og den trenger kanskje litt flere timer så hvis vi får dine tanker på det og dette med keto hvordan det da får kroppen til å bruke det brune fettet som hovedkilde til energi kanskje du kan si litt om det de to tingene der

Ja, altså jeg har jo jeget bok som handler om utofagi, men på Lag med Magen så skriver jeg også om utofagi, og da er det sånn, du skal jo ikke overdrive det heller, for det blir jo, altså hver celle er jo som en liten fabrikk,

Når du ikke leverer råværa til fabrikken, så bruker fabrikken tiden sin på å reparere maskiner, smøre maskiner, rydde opp dårlige produkter, proteiner som har blitt feilfoldet.

amyloideplakk for eksempel som det skrives mye om når det gjelder Alzheimer når det er produksjonen i fabrikken er på høyger så skjer det jo sånn som i andre fabrikker at det blir noen feilproduksjoner og alt dette må ryddes opp og det skjer under autofagien da når du ikke spiser før du har begynt å spise

Det er sånn at du kan fint leve med å ha ett måltid om dagen, men for min del passer det ikke inn i livet mitt. Jeg tenker at det er ikke balanse for meg, fordi jeg ønsker de sosiale langbordene. Jeg vil kose meg med lunsj, jeg har ikke lyst til å gjøre som hun og spise en haug med mat på ettermiddagen og ikke noe ellers.

Så jeg tenker at det her min måltidsrytme passer veldig bra sånn som jeg har det nå. Og da tenker jeg i og med at jeg er kognitiv terapeut, i stedet for at det føles som en slags forsakelse å bare ha to måltider om dagen, så er det plutselig lørdag da.

For på lørdagene spiser du jo sen frokost. Da spiser du jo gladelig frokost i 11-12 tida. Da har du kosa deg og lest litt aviser og startet med en kaffe. Det er jo det jeg gjør. Jeg har lørdag hver dag. Rett og slett, når jeg tenker sånn, så er det jo magisk. På lørdagene spiser du også middag litt senere. Da slipper du å lage middag opp i kaoset med unger som kommer hjem fra skolen og skal ha utbredd.

på trening og vi skal tilpasse dette livet vårt så for ungerne så får de et lite måltid sånn en kveldsmat litt yoghurt og granola og bær en banan og litt nøtter et eller annet noen rester som du bare kan varme opp i en skål

Før de drar på trening, og så lager vi middag når vi alle sammen er kommet tilbake. Nå er jeg jo alene og bestemmer dette helt selv. Men når mine store barn bodde hjemme, så gjorde jeg det sånn. Jeg puttet dem noe enkelt. Vi kjørte på takvondo og tur. Jeg har jo seks barn.

Så alle måtte først være med på takvondo, og så var det turen etterpå. Så var det hjem og lagmat. Og da ble middagen halv åtte. Og for ungene er det sånn at de spiser like mye til alle måltider. Ungene spiser til de er passemett hvis de sitter og har fokus på å kose seg med maten. Så det er vi voksne som spiser...

masse mer til middag fordi det smaker godt, eller fordi vi er sultefora og stiller på dagen og tenker åh, endelig mat liksom så for dem så er det jo viktig å ha regelmessige måltider og flere måltider, vi må ikke dra ungene med i den her hoppe over frokost spis altså det her er snakk om voksne da og i medisinsk forstand voksne når det gjelder legemiddel så er jo kroppen voksen når du passerer 12

Men her vil jeg si at vi tåler fint å praktisere periodisk faste om vi er ungdommer. Og det er veldig mange ungdommer som faktisk heller ikke har noe matlyst på morgenen, som vil dytte i mat fordi vi har hørt at de skal ikke gå på skolen uten å spise.

Nei, men det er faktisk litt feil da, for at ungdommene har jo forsøvet dygnrytme i de årene der. De legger seg sent, og de er ikke sultne om morgenen, de har ikke noe vondt av å hoppe over frokosten så lenge de har en næringsrik og god lunsj. Så det tenker jeg, det er ingen krise om de er med, eller er det bra for dem da. Da viser det seg at

fokus og konsentrasjon og energifølelse faktisk øker. De blir mer våke innom vi har pakket i dem brødmat eller høvregret før de får. TripleTex er et fleksibelt regnskapsbyrå som passer perfekt for håndverkere. Og IT-selskaper. Og feskebåter. Og rideskoler. Og rørleggere. Og så passer TripleTex for regnskapsbyråer. Og make-up-artister. Og stylister. Og legekontorer. Da kommer det et lite stikk. Og så selvfølgelig for eiendomsmeglere da.

Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex, hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no. Men er det noen som ikke bør hoppe over forkosten? Ja, små unger og gravide, jeg tenker at vi skal ikke begrense antallmåltid for gravide og barn. Er det helsetilstander, hvis du er sliten eller...

Hvorfor er det andre mennesker som bør spise frokost? Diabetes. Ja, selvfølgelig. Men ellers... Hvis du har B39 eller...

Ja, hun må prøve seg frem rett og slett. Hun kjenner jo om det fungerer. Prøve seg frem i forhold til å gå gradvis over til et spisevindu på åtte timer. Kanskje ha den ti timer først, og så prøve den ni timer, og så åtte timer, og så kommer hun inn i et måltidsmønster som hun kjenner passer seg og sitt liv. Det er jo det som er viktig her, tenker jeg. Ja, for

Jeg har bare et spørsmål om det, fordi jeg gjorde det samme før, spiste veldig sent, men da ble det sånn at jeg sov ikke godt, fordi det siste måltidet mitt ble så nærme enn jeg skulle legge meg, og nå har jeg dratt det tilbake, så jeg har like kort spisevindu, men jeg spiser all maten min tidligere på dagen. Hvis jeg skal snakke om min tarm, så føles det veldig mye bedre, og natten er mye roligere. Hva tenker du om det? Ja,

Ja, det tenker jeg er perfekt. Vi er jo A- og B-mennesker, så vi må flytte spisevinduet på den tiden og døgnet vi føler fungerer best for oss. Så hvis du er typisk A-menneske og våkner tidlig og kjenner at du bør ha mat tidligere, så kan du jo starte med en tidlig frokost og heller avslutte middagsmåltidet tidligere. Men det gjelder oss alle at vi ikke bør innta

mat senere enn to timer før vi skal sove. Så hvis vi har tenkt å sove 11, så er alles spisevinduet lukket klokka ni, og vi bør spise en lettere middag og en tyngre lunsj.

Sånn at vi spiser altså lunsj som en konge og middag som en knekt. Det er et bra... Jeg liker den. Og det er jo litt i strid med hvordan vi er vant med i Norge, med denne litt simple matpakken med brødskivehandseren. Så alle dere som har tilgang på en god kantine på jobb med varm mat og masse grønnsaker og salater og sånn, må jo gjerne tenke at dette er som middagen i dag.

En stor lunsj og en litt enklere middag er det som jeg anbefaler, og at du sparer karbohydraterne dine i form av de mer karbohydratrike grønnsakerne til kveld. Det skriver jeg også om i boka, at kjøtt i kombinasjon med grønnsaker over bakken bedrer fordøyelsen av kjøttet når du ikke leser på med potetmos.

For det gjør noe med magesyrevasken av proteinerne i kjøttet og svekker fordøyelsen av kjøttstykket. Så hvis du tenker at du skal ha brokkoli, blomkål, altså grønnsaker over bakken til det kjøttstykket, og så når du skal spise middag på kvelden, kanskje velge litt mer grønnsaksbaserte retter, men med fisk da. Eller rene plantebaserte retter, jeg vet ikke. Det er jo smak og behag.

så er det bra å spise et lettere middagsmåltid i forhold til at fordøyelsen ikke skal forstyrre for den dype søvn for det er den første delen av natta vi har mest dyp søvn og det er da oppryddingen i fabrikkerne sellefabrikkerne er på sitt beste så vi må ikke svekke mengden dyp søvn og i appen så har det også et

tips til hvordan du bedre mengden din dypsøvn vi får mindre og mindre dypsøvn etter hvert som vi blir eldre og det der kan vi ja, men vi kan ta det tilbake når jeg har begynt å bruke min egen app aktivt og tar imot veiledning fra meg selv det er litt gøy da har jeg økt mengden min dypsøvn fra 16% til 23% og det er jo som en 20-åring det er skikkelig gøy da

Jeg har veldig lav hvilepuls på natta, liksom ned i 44 og 45. Det hadde jeg ikke før, så det er gøy da når du kan måle fremgang. Du gjør noen få grep, og så kjenner du at det her funker veldig, det har jeg vært for dårlig på det faktisk.

og roer litt ned på kvelden, sånn at jeg faktisk kommer fortere i dypsøvn. Så jeg har nok mistet dypsøvn på grunn av at jeg har jobbet for lenge utover kvelden. Jeg har kanskje prioritert å svarte ut mailer som jeg føler jeg henger litt bakpå med. Vært på telefonen, på sosiale medier, svart ut spørsmål og sånn.

Det gjør jeg ikke nå. Den siste en og en halv til to timene, jeg prøver i hvert fall å være ganske streng med meg selv i forhold til det, at de to siste timene da leser jeg fag i bøker, noterer i en skrivebok, ikke sant?

Du kan jo også bruke briller som sagt med gule glass, som jeg ser dere her på nå. Eller det ser i hvert fall sånn ut. Kanskje det er bare lyset. Ja, det er gule glass. Så det går an å bruke da. Uten at jeg har egentlig sett så mye forskning på det da. Men du vet at fornuften tilsier at det er smart å filtrere ut det blå lyset. Og så er det sånn at

det er jo ikke alt som lar seg forske på og det synes jeg også er viktig å snakke om at en gullerot er jo bra for deg selv om det ikke er noe dobbeltblinde randomiserte kontrollerte studier på gullerota så vi må ikke heller komme

er over i den situasjonen at vi bare praktiserer ting som er forskningsbasert dokumentert heller. For du vet, 50 prosent av all kunnskap vi leger praktiserer er jo erfaringsbasert. Så kunnskap er jo en paraply hvor overbygningen er kunnskapen, og hvis vi tar bort den halvparten som er erfaringsbasert, da blir vi virkelig fattige.

Så at termhelse har vært fokus helt siden Hippokrates sin tid, og det har også kuldebehandling faktisk vært. Han praktiserte jo kuldebehandling, og det er fascinerende hvordan du i ayurvedisk medisin har egne krydderblandinger som skal forebygge og lindre type 2-diabetes og andre

inflammatoriske lidelser og respekt, sier jeg bare. For nå er jo det allermeste av det solidt forskningsbasert også. Men det viser bare at selv om enkelte

det har gått litt sport i å si at det er ikke nok dokumentasjon det må forskes mer ja, det må det hele tiden vi kommer aldri til å komme i mål med forskning på ulike temaer men det går an å bruke høve det er ikke farlig det er bare ren mat vi snakker her du vet at hvis du skal dokumentere

Enkelte kostråd på menneskearten er at menneskelivet er 80 år. Det er dyre studier og i stor grad studier på mus som ligger til grunn for en del av de her urtene og peptidene. Det som vi leser om i forskning nå er også logisk for at muselivet er to år langt.

Og musa sitt liv i et laboratorium kan jo kontrolleres, så vi vet at studiene ikke forstyrres av utenom studiefaktorer. Men sånn kan vi ikke. Vi kan ikke sette hundre mennesker på bås og studere dem gjennom et langt liv. Sånn at vi må ha respekt for at forskning og erfaring...

er litt sånn 1 pluss 1 blir 3 da at vi tar det beste av begge feltene og så tilpasser vi rådene våre liv for vi har faktisk bare ett liv alle sammen og det handler om å skape fine dager og for min del det handler om å bidra med kunnskap som gjør at

livskvaliteten bedres gjennom at helsa styrkes hver dag, og at vi får mange gode år igjen, og ikke mange flere år på et sykehjem. Vi blir skrøpelige før tida, sånn som vi lever nå. Så vi er nødt til å ta grep av alt sammen, og vi får ikke de verktøyene hos legen. Verktøyene vi får hos legen er jo leger selv, det er i alt for stor grad en pilledossett.

Det er ikke til kritikk for konvensjonell medisin i utgangspunktet, men det er bare en erkjennelse av at vi trenger en helhet, og at vi trenger komplementær medisin for å komplementere de rådene her, slik at 1 pluss 1 blir 3.

Sånn som jeg har fulgt opp mine pasienter gjennom 25 år som overlege på St. Olav, har jeg sett synergieffektene av å kombinere god mat, avstressing og søvn med konvensjonell medisin. Jeg har kunnet trappe ned redusert doser. Laveste effektive doser på et legemiddel betyr også færre bivirkninger. Jeg har hjulpet folk til å bli kvitt type 2-diabetes. Det skjer nesten alltid at den forsvinner.

Det er livsstil som gir den symptomuttrykket. Og da kan livsstil lindre også. Alt av inflammatoriske lidelser som skyldes livsstil er jo mulig å lindre og i stor grad reversere og i veldig stor grad også bli kvitt. Og det er en euforisk fin reise å få være med på når du guider folk til

bedre livstilsgrep for dem selv og oppleve at det faktisk gir økt livskvalitet du spiser mer mat og ikke mindre du koser deg mer med feite sauser godt i glasset du dekker på en del av metodene også lag sosiale langbord

Hvordan skal du gjøre det? Er bordet alene? Ja, sosialt langbord for meg. Det kan også være å ha ungene mine med på Teams under middagen. Vi har laget oss middag alle sammen og spiser på fredagen klokka syv. Da har vi et sosialt langbord på skjermen. Så kan du si at det kanskje ikke er like bra. Nei, men bli uten ensom i hvert fall da.

vi koser oss masse det er bare å være kreativ du kan jo selvsagt invitere en naboen i men ja vi begynte å spise litt middag og ha frokost på senga og litt sånn på lørdager under covid for jeg bodde jo alene og de var isolert i Oslo og jeg hadde en datter i London som var isolert der og vi synes det var en fantastisk hyggelig greie som vi har fortsatt litt med da

Det å redde seg i spisefarten er superviktig. Så det å ha noe godt i glasset og ikke bøtte våten. Altså, vi skal ikke drikke vann til måltiden. Vi skal nippe til vannglasset også. Det er for å bedre fordelelsen.

Å ha noe godt i glasset, for eksempel kombucha, eller et lite glass økologisk rødvin, nå vil jeg ikke oppfordre folk til å drikke mer, men i stedet for noe som er dårlig i glasset, så er det i hvert fall et lite glass økologisk rødvin til maten, og ikke til beruselse. Det er noe helt annet. Så nipper du til det glasset,

Legg ned bestikket, ta deg spisepauser, tygg maten godt, kjenne på hver eneste munnfull, nyte smakene. Altså sanselig spising kalles det, mindfull eating på engelsk, og det er superviktig i forhold til at da blandes enzymene i spyttet med maten, fordøyelsen starter i munnen, mens du kjenner på smakene. Hvis du bare svelger maten rett ned i magesekken, så har du mistet det trinnet.

Hvis du stresser, så har du lite magesyre, og der skal det foregå seg en syrevaske av maten som åpner proteinnøstene, slik at de i enzymsaksen får til å klippe opp proteinene. Men hvis du spiser fort, drikker masse til maten, er stresset, har lite magesyre, så dumper den biffen rett ned i tarmen din, hvis du ser det for deg som et bilde. Da går biffen til forrotnelse, mer inn til nedbrytning og opptak.

Da blir det dårlig lukt på avføringen, det blir forstoppelse av diaret, det blir irritabel tarmplaga, luftplaga. Så der kommer helheten inn. Jeg må bare spørre om noe når vi nå er inne på protein, for du skriver jo at det kan være uheldig med mye eller for mye protein. Hva mener du med det?

Og hvor mye er OK? Vi nyttiger oss 20-30 gram protein på et måltid. Hvis du overdriv inntaket utover det vi klarer å nyttige oss på et måltid, så vil jo proteinen bli til sukker og lagres som fett. Så

for mye og for lite duger ikke til et runderlag, og det er faktisk også sånn når det gjelder proteiner da, så hvis du har proteinpulver i smoothieen, du har mange egg til lunsj, du har et stort kjøttstykke til middag, det kan bli for mye da, at hvis du følger min tallerkenmodell, sånn som i appen eller i boka, at du

når du forsyner deg at du dekker halve tallerken med grønnsaker, ja, det er mindre proteiner i grønnsaker, da blir balansen bedre. For det er jo veldig stort fokus om dagen, i hvert fall føler vi det, på at man skal spise veldig mye protein, og i og med at du også har en sånn carnivore-option i appen din, da blir det jo mer protein. Ja, carnivore-optionen,

knapp, her er det ikke men du kan spise kjøtt så det må jeg rett opp ta nei, carnivore det er etter min oppfatning litt skummelt for det at hvis du skal gå carnivore så må du spise hele dyret fra nese til halve, og det er det

Det er veldig få som gjør det. Det store bif-kjøttet av konventionerte kjøtt, det er virkelig ikke bra. Det er fullt av omega-6, det er dårlig fettsyreprofil, det er veldig lite plat-fytokjemikalier i et kjøttstykke når kjøttet ikke har vært ute og beita, eller dyret ikke har vært på beite.

Så en carnivore-diet er sånn som en vegan, veldig avhengig av at du har satt deg ordentlig inn i faget, at du kjøper gode råvarer som har beta, for det er da du får i deg de plantestoffene som kroppen faktisk også trenger. Du bør koke beinkraft, du må spise lunge, nyre, for å få i deg alle næringsstoffene, så må du spise hele dyret.

Det er skummelt at vi feir på butikken og kjøper blodige biffer, og så er det eneste maten i løpet av en dag. Det er et kjempestort kjøttstykke. Når du handler konvensjonelt, så er det heller ikke bra for miljøet. Så er

Jeg tenker at det er feil på mange vis da. Og det er ganske vanskelig. Vi har jo han, Dr. Bill Schindler, som kommer nå på neste Biocon-kongress i Norge, og han er food scientist, han snakker om dette, at hele dyret må spises, og det må gjøres hver dag. Hvis du vet på hva nivåer, du kan ikke bare spise kinker og salami-pakker og alt mulig, men du

Tilbake til den gutt appen din og dine egne erfaringer, Berit. Det betyr jo at du er biohacker du også, for du bruker deg selv som studie, som nummer en studie, ved å analysere det du gjør. Du sover bedre, du får kanskje bedre kroppsbatteri, mer energi, mer dyp søvn ved å gjøre de tiltakene som er ganske like. Biohacking-begrepet er jo blitt

mye større nå, og det handler først og fremst om å bruke seg selv som forsøkskanin for å kunne finne ut hva som er bra for deg. Ja, jeg føler kanskje ikke at jeg er så mye tistkanin, for det er jo...

Jeg går jo gjennom tusenvis av studier først, og lager metoder som jeg tenker er faglig fundert og erfaringsbasert. Og så blir jeg stadig flinkere til å praktisere min egen metode. Og særlig etter at jeg fikk appen gutt og får visualisert eget nivå med dypsøvn og

stressnivå i kroppen så kan jeg selv da være i stand til å justere kursen min bedre da så

Så ja, du kan jo kalle meg biohacker, men det er veldig dokumenterte grep som jeg implementerer i mitt eget liv, og som jeg praktiserer fordi jeg vet det gjør godt. Sånn som isbading for eksempel, jeg er jo ikke akkurat noe glad i å hoppe opp i den iskulpen. Jeg gjør det jo fordi det er godt etterpå.

Det blir jo litt sånn som på trening. Jeg praktiserer jo høyintensiv trening og trener styrke tre-fire ganger i uka. Og

Jeg gjør det jo, fordi jeg vet det gjør meg godt. Vi mister jo muskelmasse fra vi er 30, så alle bør jo trene styrke, fordi vi ikke har kroppsarbeid lenger. Har vi hatt kroppsarbeid, så hadde vi jo sluppet det. Vi har jo ikke laget for å sitte i sofaen, sant? Fordøyelsen tåler det ikke heller, så derfor er det også viktig, sånn som i guttdeppe nå, at du følger med på

At du faktisk er oppe og strekker på fotene og tramper litt rundt en gang i timen. Så oppreist tid er viktig. Og hvordan jeg får til det, det er jo at hver gang telefonen min ringer, så tramper jeg rundt og prater i telefonen.

Så det er jo en måte jeg får være litt mer bevisst rundt at jeg blir ivrig å sitte og skrive. Nå har jeg akkurat skrevet en bok, flere hundre sider, og da når jeg kommer inn i skrivebobla så har jeg ikke lyst til å reise meg opp og trampe rundt. Da kunne jeg jo ha satt i ti timer og skrevet.

Men da er det viktig at jeg riser meg opp og står og skriver. Så når jeg tenker, du skriver jo ikke hele tiden, du tenker jo også på hvordan du skal formulere ting. Så da er det jo opp av stolen og trampe litt rundt mens du tenker. Så det er bare kunnskap, vet du. Det gir inspirasjon. Og inspirasjon gir glede.

Beryker du tarmflorene så får du mange flere av de her gode tarmbakteriene som lager serotonin. Du kjenner på mer lykkefølelse. Du får også mer beroligende gaber. Du vet, tarmbakteriene lager mye mer signalstoff og hormoner som er velgjørende dem enn hjernen gjør. Det der synes jeg er fantastisk interessant. Da må du få inn litt melkesyre av mat og litt fermenterte produkt. Ja.

Og det har jeg laget en liste på i boka, ulike greier du kan velge. Det er ikke sånn at du må lage kombucha eller må spise kimchi, det er mange forskjellige produkter som er fermentert som du kanskje ikke tenker over heller, sånn som moden ost, skinke og spekemat uten nitritt.

Oliven? Ja, oliven. Hvis du leser på glasset og ser at det ikke er masse konservering i laken. Så det er masse gode saker vi skal kunne kose oss med. Alette, på tid til å snakke om hvor fantastisk det er for huden nå i vinterkulden.

Ja, huden føles spennstig, fuktig og sterk. Dette er ikke bare innbildning eller placebo, for studier viser at hydrolysert kollagen forbedrer hudens elastitet og fuktighet. Dette funker. Vi merker jo begge to at huden holder på glød og spennst og fuktighet selv når det er kaldt. Det er jo en gang sånn at vi ikke får nok kollagen gjennom maten, så The Solution er en så bra måte å biohekke dette på.

Enig, kollagen er jo superviktig for å binde ved bruskben og som vi digger, ikke minst huden. Det er det som gir den fine strukturen og fleksibiliteten. Huden merker det, og du gjør noe godt for kroppen din hver eneste dag.

Nå er det desember, alle som kjøper The Solution får med en splitterny under øyemaske, det er de greiene man legger under øynene, og denne i samarbeid med El Norge. Den gir litt ekstra luksus midt i vinteren, akkurat det vi trenger nå. Ja, det er som et lite spaøyeblikk hjemme, og jeg må si det virker den perfekte julegaven enten til deg selv, eller til noen du er glad i.

Så forskning, effekt, egne erfaringer, The Solution pluss elmasken, vinterhudens dream team, en gavehuden faktisk merker.

Ja, vi kan skrive under på begge to at det funker, og at den gaves å vare lenge etter at jullysene er tatt ned. Bruk koden BIOHACKINGDECEMBER. Hei, det er Monika her. Jeg har akkurat lansert en ny podcast, Hormonpodden. Dersom du er klar for å ta kroppen tilbake på kodnivå og faktisk bli biologisk yngre, da må du sjekke den ut.

Her går vi rett inn i kroppen som et intelligent system og ser på hele bildet hvordan hormoner, peptider, søvn, stress og mat henger sammen. Jeg deler ny forskning, konkrete grep som virker og viser deg hvordan ren fysiologi og smarte strategier kan forandre hverdagen din. Søk opp Hormonpodden der du hører podcaster og bli med inn i neste generasjon helse. Men Berit, hva er en optimal tarmhelse?

Det er en beriket tørnflora. Hvordan vet du at du har det? Hvordan kjenner man det? Du kjenner det stadig bedre dess flere som flytter inn. Det var det jeg sa når jeg skrev

Den metoden om Start 30 er for øvrig i appen nå, så der heter den gutt reset. Hvis du tar en reset på 30 dager som starten i den appen, så vil du oppleve forandringen du får når du optimaliserer tarmhelsa di og berike.

mikrobiomet, eller du vet at du skal ha tusen slekter omkring deg av ulike tarmbakterierfamilier, og alle har forskjellige oppdrag for dagen. Så det skjer for deg at du har milliarder med arbeidere i mørkebaknavlen, og at de har ulike arbeidsoppdrag, de forskjellige slektene, så hvis du har tatt en antibiotikakur og tatt livet av 30%,

så har du også tatt livet av de arbeidsoppdragene de står for, men du spurte ikke dem hva de drev på med før de får. Skjønner du? Og hvis du da har hatt svekk av mangfold hele livet, så vet du jo egentlig ikke hvor energisk og glad og fokusert og lykkelig du skal kjenne deg.

før du beriker mangfoldet igjen og får flere ulike familier på plass i mørke bak navlene. Det er det som er hele min greie. Så det er nyttig ikke å bare spise mølkesyrebakterier, da må du også spise det de lever av.

For eksempel plantefiber, grønnsaker, særlig de som veks over bakken. Gode tarmbakterier elsker grønnsaker i korsblomstfamilien. Det er ikke for å gjøre det vanskelig, men det finnes altså 3,5 tusen helt vanlige grønnsaker som det er viktig å vite.

Her er det særlig bra hvis du skal velge ut tre grønnsaker. Brokkoli, blomkål, rosenkål, grønkål. Velg en korsblomstgrønnsak hvis du skal ha et lite utvalg grønnsaker. Det er særlig mye

tarmstyrkende, altså næringsstoff i de grønnsakerne som gode bakterier styrker seg på. Og hvis du velger usprøyta grønnsaker, så kommer jo hver eneste grønnsak med en hel herskare av bakteriefamilier på overflata. Det vet jo heller ikke folk.

Når det koster fem kroner mer for en økologisk brokkoli, så tenker folk at det ikke er verdt det. Den er faktisk litt mindre enn den konvensjonelle. Se for deg det kriblet og gror av gode arbeidere på toppen. Det er det som du får som en bonus hvis du lager deg en brokkolisalat av en usprøytet brokkoli. Det er verdt det på alle vis. Det koster fem kroner. Det er altså 15 kroner for en pakke tygge, så den skal du ikke ha.

med denne kunnskapen i boka og i appen så får du inspirasjon til å ta de grepene på en annen måte enn at økologisk er bra for jorda det er bærekraftig men folk kjøper ikke de argumentene så lenge det koster litt mer

Siden du snakket om tygg, i forhold til fluor og tannkrem, for jeg er på en biohacking-kongress her i Miami, og jeg kom over en tannkrem som heter Fygg, som da har...

den har hydrofipatitt i seg som er bedre for mikrobiomet for det starter jo med munnen hva kan man gjøre for å ha sånn type munntiltak for å øke tannbakteriet punkt 1, slutt med munnskyld i vann det må jeg bare si der sparte du inn den 5 kroner du kan heller legge brokkolo inn så

Ja, munnskillevann, pastilla, tyggis, alt mulig rart du holder på med som forstyrrer munnflorene, det kan du slutte med. Og så er det jo også fint hvis du har lyst til å gå over til en tannkrem som er bedre. Men det beste du gjør er i hvert fall å slutte med alt det jeg nevnte opp her nå. For det er i hvert fall med på å svekke munnflorene da.

Men du Per, skal vi snakke litt om avføring også? For du nevnte bare i sted i forhold til kjøttspising eller kombinasjon av ulike makronæringsstoffer, hvordan lukt og konsistens på avføring. Kan man se noe på avføringen sin om den har det bra eller nei? Og hva ser man i så fall? Hva er en god avføring?

Ja, altså du skal jo hverken ha hard mage eller løs mage, og det skal ikke lukte ekkelt. Det skal jo lukte litt syrlig, litt sånn som på småungene. Så

Så hvis du har en avføring som varierer veldig i konsistens og er illeluktende, da har du etter min oppfatning et svekket tarmbakteriemangfold, dårlig tarmhelse, og da har du alt å vinne på å ta en gutt-reset i 30 dager. Mye mer å vinne på det enn å kjøpe deg vifte som drar ut en dårlig lukte av på do. Eller spray med masse papir i. Ja, ja, ja.

Nei, det du kan ikke, altså, og det som jeg synes er vanskelig å tenke på da, det er jo alle de unge som har forstoppelse. Der må vi jo inn fortere enn svint med et kostholdsgrep som bedrer den tarmelsen. For å gå med forstoppelse som liten når nervesystem og hjerne og alt det under utvikling, det er jo ikke bra.

Barn som har adferdsutfordringer, som autisme, spektrodiagnoser, ADD, ADHD, er oftere forstoppet og har svekket tarmbakteriemangfold enn andre barn. Det tilsier at vi bør inn med mye mer legemiddelfri behandling. Jeg sier ikke at jeg er imot ADHD-medisin, men jeg er

imot at det gis uten gode kostgrep og en helhetlig tilnærming først og i tillegg. Så det står jo til og med i retningslinjene for utredning og behandling av det at legemiddelfrie helhetlige tiltak skal prøves først. Og da når legerne egentlig ikke har så mye å tilby, så blir det jo rett på piller og resepter da.

Så det finnes jo studier som er publisert i Lancet på eliminasjonsdieta, sånn a la omstart eller gutt reset på barn, med kjempeeffekt. Mange av de unge har svekket tarmbakterier i mangfold, og lik tarm og matproteinintoleranse. Og da er det ikke snakk om matallergi, det er ikke snakk om å ta bort melk og gluten sammen,

hos de barna over lang tid, for da vil du jo kun få underernæring eller feilernæring igjen. Det er snakk om en periode hvor du reparerer lektarm og får inn mer av de her gode næringsstoffene som styrker tarmflorene og har råvarer som er mat til tarmepitelcellene som gjør at de reparerer lektarm og retter opp i ubalansen da.

Og hvis du da fremdeles har symptomer når du har kommet over på rett jordsmål som blomst, så kan du legge en liten dose legemiddel på toppen hvis adferdsutfordringene er vanskelig håndterbare i hverdagen da.

og jeg har vært med å hjelpe familier med barn med det og det det har vært en fantastisk rørende reise og ja det må jeg bare si der har vi så mye å gå på

Jeg kunne tenkt meg å lage en ferieskole, en sommerleir for barn og barnefamilier, hvor du får oppleve gjennom to uker å være på godt jordsmann, hva det gjør med både fysiske symptomer i kroppen, adferden, trivselen, nattesevn og alt. Det har vært fantastisk.

Det er en ferie når jeg har lyst til å bli med. Ta med minste mann. Men du, da har vi snakket om avføring. Selvfølgelig er det frekvent nok at man går på do hver dag, og

følge med litt på lukt og sånne ting. Men hva med mikrobiomtester? Er de gode nok? Dr. Stephen Gundry var ute og kritiserte tarmtester, fordi han mener at det er et bilde på her og nå, det viser ikke mangfoldet over tid. Hva tenker du? Kan man stole på de mikrobiomtestene? Nei, da tenker jeg at vi må ikke holde på å ta tester som vi ikke...

i det praktiske kliniske arbeidet etterpå. For vi skal jo ha forskjellige mikrobiomer alle sammen, og vi vet jo ikke hva konsekvensen er av å ha litt mye av det ene og litt lite av det andre. Så jeg tenker jo at alt for tidlig å drive og ta mikrobiomtester i klinikken, det er jo kun for forskning i så fall.

Så der er jeg enig med Gundry at det vi kan gjøre alle sammen er å berike vårt indre mangfold. Vi kan spise mer mat med levende bakterier i. Altså, det høres litt ekkelt ut for folk at det skal være bakterier i maten, men levende mat, altså syrna, melk, yoghurt,

kimchi, kombucha, vannkefir, alt av hvite oster er jo tilsatt, bakteriekulturer, spekemat,

Det er så mye av fermenterte grønnsaker som vi ikke tenker er fermentert. Sånn som kapers, oliven, alt som ligger på saltlake er jo i utgangspunktet fermentert. Når vi beriker mangfoldet litt hver dag, så gjør vi en jobb for å få flere gode tarmbakteriefamilier. Forskning viser at de vi har vært i kontakt med da vi var små, de flytter inn og blir der.

Så vi samler bakteriefamilier i vårt indre jordsmål frem til vi er tre år, og så lukker muligheten seg for at familiene skal kunne flytte inn der permanent.

så har vi tatt livet av noen av dem som bodde der permanent i 3-4 års alderen så kommer vi borti dem igjen i en alder av 30-40 år når vi begynner å berike mangfoldet og spise mer mat med bakterier så flytter de inn igjen og

og visste at vi har et svekk av mangfold helt fra starten, fordi vi hadde en trøblet start med masse øreinfeksjoner, halsinfeksjoner, kanskje har vi vært for tidlig født, vi har ikke fått morsmelk,

Kanskje er vi født med kjeisersnitt. Sånn at vi har et svekk av mangfold. Da er det også fint å vite at de bakteriene, melkesyrebakteriene vi får i oss gjennom mat, grønnsaker og drikke, de gjør en jobb de tre døgnene de er på gjennomreis, selv om de ikke flytter inn permanent.

Sånn at de har jo med seg sine enzymsakser og samarbeider med de bakteriene vi har i tarmen. De samarbeider med cellene i tarmveggen, immuncellene. Husk på, 80 prosent av immunforsvaret sitter i tarmveggen og venter på å bli programmert av gode tarmbakterier. Så dess flere arbeidere og gode tarmbakterier vi beriker tarmen med, dess flere arbeidsoppdrag blir gjort.

Immunforsvaret blir bedre programmert, det vil si at det heller ikke blir så hyperaktivt å lage betennelser i utrengsmål, som vi sier i Trondelag, sånn at vi får et mer målrettet og bedre stabilisert immunforsvar.

Men hva er det som gjør at vi får det dårligere i tarmene? Jeg tenker på sånne gifter som vi har omgitt hele tiden inni klimaet vårt, at vi er altfor rene og bruker kjennebikaler. Ødelegger det for tarmfloraen vår?

Ja, vi trenger jo å fylle på melkesyrebakterier. Vi trenger å fylle på mikrober. I gamle dager fikk vi det i drikkevannet da vi drakk fra beksekkel og brønna. Da var det humus i brønnvattene. Nå er det ingenting i vannet. Eller det er kanskje mikroplast.

Så det er jo ille. Og inneluftet, det er jo sånn balansert ventilasjon i veldig mange hus som filtrerer ut alle partiklene fra lufta. Så vi blir ikke stimulert nok. Immunforsvaret trenger å bli trigget gjennom dagen. Og selv så bor jeg i et gammelt hus med gamle vinduer. Og om vinteren så er det litt sånn trekk.

i de her vinduene, det er kjempefint jeg har et balansert ventilasjon og jeg er superhappy med det

Jeg har ikke noe behov for, altså jeg synes det er bra at jeg får litt frisk luft inn. Altså du kan jo luft selvsagt hvis du har balansert med ventilasjon, men jeg bodde jo i en moderne leilighet tidligere og fikk beskjed om at hvis du lufter, så ødelegger du for den effekten, for det var pollenfilter i anlegget liksom. Så ja, men da kan vi vel ikke ut en gang. Så det var jo en grunn til at sanatorium lover sjøen.

og i skogen, og at i gammeltida så hadde vi respekt for at den friske skoglufta faktisk styrker helsa, og det skriver også om på lag med magen, den forskningen som ligger bak det her med skoglufta. Vet du da at nå er det trær,

å utsondre immunstoffa som heter fytonsider. Når vi puster inn de her fytonsidene fra nåletrær, så blir de tatt opp i kroppen, og de styrker antallet naturlige dreperceller i immunforsvaret. Tenk deg det, at vi står på lading når vi er i skogen.

Og da vil nerden vite hvor lenge jeg må være i skogen, og hvor mye i grantreie jeg må gå for å få den effekten. Hvis du ikke kommer deg i skogen og bor i en leilighet i en by, så finnes det eteriske oljer med fytonsider som du kan ha på en forstøver på nattbordet som sirkler og går. Det finnes studier som viser at hvis du har en forstøver på nattbordet,

Det er testet ut på hotell med testpersoner som lå en natt på hotellrommet. Så øker mengden naturlige drepeskiller som beskytter deg mot sykdom med 40 prosent. Og at effekten er ved vare i mange dager.

så opp til en uke så den gamle tradisjonen som jeg håper veldig mange fortsetter å hevde med en skogtur på søndagene søndagsturene der har vi fy tånsider hver søndag men holder de da hele uken? ja, det er akkurat det og det gjør de da da avtar jo effekten gradvis

Men det der er fascinerende, og hvordan sjølufta og også innholdet mineraler fra sjøen vandrer opp gjennom lufta der. Vi står på lading. Psykologiske studier viser jo også at i tillegg er vi laget til å leve i pakt med naturen i form av at lyder vi finner i naturen, sånn som føggelkvitter, havbrus, bølgebrus, senkekortisole,

Så vi står jo på lading på alle vis, men det som er fint da er jo at det kan vi ha i appen, gutt.

Vi kan ha bølgebrus i appen, ha på oss et headset, vi har mindfulness-meditasjon i appen. Jeg har ikke bil en gang, jeg kommer ikke meg opp i skogen hver dag. Jeg kunne ha tatt buss, selvsagt, men i et hektisk liv, sånn små drypp med velbehag, rydde, små øyeblikk til nytelse i hverdagen, sånn at den ikke skal føles så hektisk selv om det er

Mye oppdrag, skjønner du? Så det krever seg bare en sånn bevissthet. Kanskje kan du bruke fem minutter av lunspusen din da, ha på deg tidssett, gå ut, ha føggelkvitter på ørene i stedet for bildur hvis det er det som er utom din jobb, ikke sant?

I Barcelona der jeg laget en god del av filmproduksjon til appen, for der er det sommer nesten hele året, så vi tok med time dit så vi kunne produsere mer på vinterstid. Der er det jo drivhus, eller parker inne i drivhus med føgler og sommerføgler, og der kan du gå inn og ta et skogbad.

Det har jeg gjort forskning på, og det har en fantastisk effekt. Så jeg synes det er helt magisk med alle studiene, noe som viser at vi er faktisk laget for å leve i pakten med naturen.

Vi skal spise ren mat, vi skal puste inn luft fra skog og hav, vi skal lytte til lydene i naturen, vi skal senke kortisolet særdeles bra med å få med oss en soloppgang, solnedgang eller en høyde med utsikt.

Det er utrolig bra, og så styrker vi helsa med å utsette oss for ekstreme situasjoner, som vi ikke gjør lenger. Når du lever i pakk med naturen, da fryser du i hele perioden på vinteren, og du jobber hardt med muskelmassen, og du

Nå kan vi oppnå litt av de samme effektene med å ta bastu og praktisere litt isbading, eller kuldekulp, eller kalddusj. Det liker jeg da, å stille meg i kalddusjen. Jeg vet ikke hvorfor det er så ubehagelig, men kuldekulp er mye bedre. Du finner jo, altså innfra er jo bastu for eksempel fantastisk. Det er jo...

anti-inflammatorisk, og de bølgene går jo djupt inn i huden og inn i muskelmassen, og setter i gang en svetteproduksjon som er mye sterkere enn en vanlig tørr bastu. Så det gjør jeg jo etter restitusjonsdager gjerne.

og jeg synes det er helt fantastisk del i det, og det er jo spesialist i toksikologi, og det som jeg synes er fint da, det er å vite at når svetten rinner, noe som kanskje er vanskelig å få til, for jeg svetter lite, så jeg må trene sykt hardt over lang tid for å få til lignende svetteproduksjon da, jeg kan spinne en halvtime på full effekt, og nesten ikke ha svettet i panna liksom,

Toksinerne skilles ut i svetten, så når vi ikke har kroppsarbeid lenger, så akkumulerer vi toksiner i kroppen. Så vi må jo utsette oss for svette, og vi som ikke bor i varmere strøk får ut svetting på grunn av temperaturen heller. Da er infrarød bastu fantastisk. Det finnes jo som en enkelt helt. Du trenger ikke kjøpe en bastu til 120 000 kroner. Det koster 3000 kroner eller noe sånt.

Jeg vet ikke, prisen, men det er oppnåelig julegave, liksom. TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for nettbutikker. Og søvebønder. Og kiroprakter også. Og maskinutleiere. Og advokater. Ja, TripleTex passer veldig bra for alarmselskaper. Og regnskapsførere, selvfølgelig. Og begravelsesbyråer. Nei, kondolerer. Og selvfølgelig elektriker.

Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex, hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no. Men du Perit, vi kan ikke snakke om tarm uten å komme inn på fiber. Så hvordan ser du på fiber kontra fett i kosthold for optimal tarmhelse? Det er ikke noe fiber kontra fett. Vi må opp med fittintaket, for veldig mange av oss spiser for lite fett.

Vi må gjennom en ketogen lunsj så får vi da mer av det gode fettet. Fra nøtter og frø, fra avokado, kokosfett, fra fett marmorerte, kjøttstykker, fra beitedyr, lam, vilt. Altså vi har så mye gode ressurser i Norge. Vi har ureist mat rundt oss, særlig i Trøndelag da, som er en av de beste matfaterne i landet. Her tror jeg når det gjelder både vilt og sjømat, vi er veldig heldige.

og det er ikke til forklemelse for andre matregioner i landet her, men i Norge vi produserer veldig mye gode råvarer så vi må bare ha respekt for at vi

næringsverdien i dyret og produktene fra et dyr speiler det fore dyret spist. Så hvis dyret har stått på bås og fått kraftfôr med soja og mais, så er det en mer ugunstig fettsyreprofil og mindre næring i det kjøttet. Og så er det ikke sånn at vi trenger å gjøre

Alt riktig på en gang, men hvis vi spiser litt mindre kjøtt og velger oss kjøtt av litt bedre kvalitet, så vil jo den pengesummen være det samme. Vi har litt mer grønnsaker på tallerken og kutter ned størrelsen på biffen litt, for vi har prioritert å kjøpe biff fra betedyr, så er porsjonen for middagen den samme.

Så vi må bare prøve å være litt kreative, sånn som de gjorde i gammeltida. De drøyde jo maten med melboller i sodene, sant? De hadde kjøtt på søndager. Og nå har vi kjøtt av dårligere kvalitet, en billig penge, som gjør at vi spiser kjøtt hver dag. Det synes jeg ikke er noe bra. Men hva med fiber? Får vi nok fiber via maten, eller bør man ta tilskudd?

Nei, det skal vi få gjennom maten hvis vi spiser nok grønnsaker. Fordi at fiber er jo plantene sitt skjelett. Det finnes ikke noe fiber i animalske råvarer. Så vi må ha grønnsaker og bær. Frukt er ikke så farlig med. Frukt er bare masse sukker. Det er supert med frukt, det er naturens godteri. Men det er grønnsaker og bær som er det viktige. Hvis vi kan i våre tappere og ta tilskudd da,

Det diskuteres det litt om. Hvis du velger å spise dyre fra nese til halve, så skal du etter hvert utvikle en tarmflora som sikrer deg nok av denne smørsyren likevel. Da finnes det mer smørsyre i dieten din når du spiser hele dyret.

de her kortskjedda fettsyrene som kroppen trenger at gode tarmbakterier lager av fiber, så da trenger du mindre fiber. Og så er det vel noen fiber i nyrevev, eller ikke plantefiber, men andre næringsstoff som får enkelte bakteriefamilier til å lage mer av de gode kortskjedda fettsyrene som vi faktisk er avhengig av.

Kokosfett for eksempel, fantastisk. Kokosfett, det er jo ikke akkurat bærekraftig å sende kokosjula rundt, men når vi først har kokos da,

Så vil jeg si at både MCT-olje i kaffen på morgenen, hvis du da ikke skal praktisere streng faste, men bare beholde ketosen, så er det veldig fint. De her kapryl- og kaprylsyrene, de kortkjede fettsyrene, går jo da rett til leveret og blir til ketonlegemann. Ketonlegemann, de demper jo inflammasjon og styrker immunforsvaret i seg selv, så allerede der har du jo gjort et bra grep for helsa di. Du kan...

Det å bruke kokosmelk i lunsjrettene gjør jo at de lettere blir ketogen og mettende. Å lage en del kokoskørri med glad kylling eller sjømat i.

Ja, altså, avokado, avokadoolje, olivenolje må være ekstra virgin. Les på flaska, for den kan hete ekstra virgin uten at den er det. I Norge har det i hvert fall vært lov å skrive det på flaska, om det er bare 80% ekstra virgin i flaska. Så les bakpå og se at det står 100% ekstra virgin.

Og den er kaldpresset, så inneholder den masse polyfenola. Og i min nye bok skriver jeg om hvor viktig polyfenolene er for å styrke de gode tarmbakteriene. Og polyfenola er jo fargestoff og smakstoff i planteriket. Og polyfenola får også kjøttet når dyret har vært ut på beite og fått disse plantene.

Av polyfenola for eksempel i grønn te, kaffe, kakao, rødvin, bær, krydder, urter, epler, grønnsaker, så lager de gode tarmbakteriene hundrevis av nye polyfenoliske byggverk, og det synes jeg er interessant. Det er ikke sånn at det er bare ingrediensene i en...

i T1, altså de her polyfenolene i T1 du får i deg, du får satt i gang en produksjon av masse nye næringsstoff i tarmen. Det er som når du spiser kål som har vitamin K1. Hvis du har et svekket tarmbakteriemangfold, så får du ikke laget K2 av den K1, for det er jo tarmbakteriene som gjør. Eller du fermenterer kålen, da lages det K2 av bakteriene i glasset, så da har du allerede startet den prosessen.

Så det der er jo hyreinteressant, og det skriver jeg jo mer om i boka. Du får så masse...

og hadde små tips da hvis du for eksempel at tryptofan er naturens egen slanke medisin tryptofan er jo en aminosyre som grønnsaker i korsblomstfamilien er full av så synes du frotts i brokkoli skjønner du? det er sånn nå er vi over på piller og sprøyter og

pulver og kapsler vi fjerner oss jo fra naturen la oss dra det litt tilbake igjen vi finner jo de aller beste mest helsebringende forbindelsene finner vi jo i naturen men apropos det

Du snakket om avokado og alle mulige sånne ting, men hva med det å spise i sesong? Vi som bor i Norge har jo ikke den tilgangen på det samme maten året rundt, og med tropiske frukter og sånn. Dette går jo også utover tarmene våre. For vi er jo ikke lave til å skulle spise kiwi midt på vinteren. Nei, det har du rett i. Vi har jo tilvendt oss et kosthold nå som ...

ikke variere gjennom året så da vil vi også være mer utsatt for næringsmangel for når vi ikke rører oss og vi innskrenker mengden mat vi spiser så kanskje spiser vi bare 1200-1500 kalorier for å holde vektet og når vi spiser mye det samme gjennom uka og gjennom året så er risikoen for å få næringsmangel mye høyere veldig mange av oss mangler jodd blant annet

Zink og selen får vi lite av, magnesium, omega 3, alt for lite omega 3 i forhold til omega 6. Så jeg er veldig enig med deg i at det er mange grunner til at vi skal spise mer sesongvariert utover det, og at vi sikrer oss et større utvalg av næringsstoff gjennom året. Det er også at vi skal være skjølberget, sånn som tida er nå.

Vi merket det godt da det ble krig i Ukraina, og plutselig var det stopp på havreleveransen til mye av produsentene. Så vi er så avhengige. Det er veldig mye mat vi importerer, selv om vi kan produsere mer mat i Norge. Så jeg tenker jo at alle de her tropiske fruktene burde vi jo egentlig ikke ha. Vi bør spise norskebær og norsk frukt, og vi bør kjøpe

gode råvarer fra stolte norske produsenter i større grad og særlig fra dem som ikke sprøyter da jeg synes jo at det er jo veldig kjedelig er det 2% av det norske jordbruksarealet som er økologisk eller kanskje det har økt bittelitt da men det er forskrekkelig lite

mens du har utviklingsland på det afrikanske kontinentet hvor alt er økologisk for de har jo ikke kunstgjødsel og sprøytemidler så jeg tenker jo at i Norge så er den her jeg er ikke politisk engasjert men jeg har jo mine oppfatninger når det gjelder matproduksjon og jeg tenker at det er alt for sort-hvit enten så er det økologisk eller så er det hjertesprøytet

Det må kunne gå an å trappe ned bruken av sprøytemiddel, få mer naturgjødsling, tenk mer jordkvalitet. Det er tross alt bakteriene i jorda som tar opp næring til plantene. Det er ikke bare det at den økologiske maten har færre sprøytemiddelrester, eller er fri for sprøytemiddelrester, men det er også at det blir mer næring. Økologisk urkorn har jo

betydelig mer mineraler og sporstoff i seg. Sånn at når du er en liten småspist femåring, og kanskje spiser bare en halv brødskiv, så er den halve brødskivene

betydelig mer næringsrik om du har bakt med økologisk urkorn og så er den da også en bidragsyter med melkesyrebakterier hvis du har bakt den med surdei så det er liksom neste nivå da men nå vil jeg ikke jeg vil ikke at folk skal tenke å herlighet herre jeg kommer aldri til å få til det

For du må ikke gjøre alt for hvert steg du tar, for hvert minste lille grep du gjør, for så utgjør det en forskjell. Det er det jeg vil at du skal få følelsen av gjennom boka mi og appen gutt. Du skal få inspirasjon og tips som du som småbarnsmor og travel kan inkorporere i din hverdag.

Og for den som gjør veldig mye fra før, så får den også tips som han eller hun kan strekke seg etter, fordi en får nytt påfyll av kunnskap og inspirasjon. Så for meg, som gjør veldig mye fra før,

Så har jeg jo da løftet det neste hakk, men i form av mer livsnyttelse, føler jeg. For da har jeg fått en mye mer dyp søvn, og kjenner at jeg våkner jo enda klarere for dagen enn jeg gjorde før. Jeg tåler enda mer trening før jeg blir sliten. Ja, rett og slett ...

Jeg er utpreget livsnyter, og jeg ønsker ikke å bidra til at folk stresser med at alt skal være riktig. Jeg vil at folk skal senke skuldrene og ha lørdag hver dag, kose seg mer med gode smaker, og rett og slett nyte alle dagene litt mer. Selv med små unger, og det kunne jeg jo skrive eget bok om, hvordan du

og kommer deg ut av tidsklemmene, og klarer å finne mer ro og trivsel i en hektisk småbarnsperiode, det synes jeg også er et viktig fokus. Uten at jeg har noen planer om en bok på det, så har jeg utviklet ganske mye metoder og grep selv, når jeg hadde de store fem små, for de er jo født på syv år, de her fem første,

Så ble jeg skilt i åttende året. Da foregikk det seg. Da ble jeg rett i tidsklemma. Det var da jeg begynte å lese meg opp på kognitiv terapi. For hvordan du får hubbe over vannet. Hvordan du kan bruke tankens kraft, tenke annerledes, omstrukturere litt hverdagen din. Rett og slett...

Det er jo egentlig overlevelsesmekanisme i en periode som du adopterer som råd og tips for mer nytelse og velbehag i hverdagen.

Men det er imponerende at du er seksbarnsmamma, og du jobber og er driftsidig, og du har skrevet 17 bøker, og det er til inspirasjon, for det er, som du sier, tankens kraft, så veldig, veldig gøy å følge deg, jeg er bedre som har følt deg i mange år, men vi kan ikke gå inn i en episode uten å snakke om rapsolje. Fordi vi, og mange biohackere og ernæringsentusiaster, er kritiske på grunn av prosesseringen, og at det er såpass mye rapsolje,

omega 6 i oljene og at det er mye omega 6 i mye ultraprosessert mat. Vi har bare valgt å unngå å bruke rapsolje for å slippe det med å bruke alle andre fettskilder. Men hva sier du til dette?

Nei, det er jeg enig i. Hvis du ikke snakker norsk kallpresset rapsolje, så er jeg enig i det. Vi har gode produsenter i Norge, og raps kalles Nordens olivene olje av en grunn, for den er omega-9-rik. Ja, det er litt omega-6 i den, men det er mais, soja og solsikker olje som er de mest omega-6-rike oljene. Vi skal jo ha litt omega-6 også, det er jo en fettsyre vi ikke lager selv.

Så vi må jo tenke at vi ikke kan ha rapsolje fordi det er omega 6 igjen. Men vi må ikke ha ultraprosessert rapsolje, og alle de her importerte rimelige rapsoljene er jo ikke bra. Det er vi veldig enige om. Når jeg var liten så var det jo rapsåkere overalt. Så når vi kjørte fra Sjødalen til Innerea på slektsbesøk så var det gule åkere overalt, for da fikk jo grisen

fikk jo raps i foret. Nå er det jo ingen som dyrker raps lenger for dyrefor, for det er jo billigere å importere kraftfor. Så det er jo en trist utvikling da.

Men vi er helt enige når det gjelder ultraprosessert. Jeg vil jo at vi skal lage mat av rene råvarer. Det er grønnsaker og kjøtt, grønnsaker og fisk, bær, godt fett fra dyr som har hatt det bra. Altså da, vært på beite. Og vi har masse lammekjøtt. Vi har vilt. Og da kan du si at nå finnes det også veldig gode produkt vilt i butikken. Bare se i frisedisken. Det er

Det er produsenter som har laget mange forskjellige produkter av rein, for eksempel. Det finnes reinsnecks, det finnes... Det er jo fermentert, altså det er jo modnet. Så... Ja, prøv ut litt mer av norske råvarer, reine råvarer. Og da...

lag mat uten innholdsfortengelse, men samtidig så tenker jeg at det kan bli litt sort-hvitt også. Hvis du har et barn med kumelkintoleranse eller melkeallergi og er i behov av en melkeerstatter, så velg den reneste kartongen du finner, som bare er

kildevann, mandel og havre eller kildevann og havre eller lag, plantedrikk selv av økologiske havregryn og vann i en blender.

Så jeg tenker jo at du har gjort noe veldig bra for det, hvis du bytter ut en kartong med ti ingredienser og mange emulgatorer til en kartong helt uten tilsetningsstoff. Så selv om kokosmelk for eksempel vil jo alltid være ultraprosessert, for det finnes jo ikke kokosmelk. Det er jo kokosvann og kokosfiberblenda, og da blir det ultraprosessert, men det er jo ikke en dårlig råvære for det, så jeg synes vi

Vi er i ferd med å bli litt for sort-hvitt da når vi disser alt som er prosessert. Men vi må være mer bevisst, helt enig. Vi har jo så vidt tilberedt ferdigmat i butikken som faktisk er veldig bra. Det er på linje med hjemmelaget. Vi har ferdige fiskekarbonader som har en innholdsfortengelse og en produksjonsmetodikk selv om de foregår på en fabrikk som er tilnærmet av Ingrid Espel i Hovik.

jeg har vært på fabrikkbesøk det er fantastisk hva gode fiskekarbonader som kommer ut i enden av rene torskefilea og hysefilea inn det er de beste råvarer og da må ikke folk få dårlig samvittighet av å kjøpe noe ferdig mat på butikken vi må bare lære oss å lese innholdsfortegnelser og finne oss noen av de reneste beste produktene som vi kan variere med da

Det er et veldig viktig poeng, fordi ultraprosessert i seg selv er jo ikke det som absolutt gjør det usundt. Det er jo alle ingrediensene som vi ikke kjenner igjen. Ja, det er ingredienser som ikke passer seg i et norsk kjøkkenskap. Karaginan i iskrem for eksempel er jo en versting. Karaginan ødelegger tarmslimina og gir lektarm og inflammasjon. Det burde ikke være lov å bruke.

Nei, så da kjøper vi heller en gårdsis, og så spiser vi litt mindre is. Helt. Men to ord om beritproduktene. Jeg er veldig fan av yoghurten, for jeg tåler ikke melkeprodukter, så jeg bruker yoghurt berit med kokos. Hva skjer der med produksjonen? Lager du noe mer, eller er du med i produksjonen på flere produkter, eller hva er statusen?

For det første vil jeg si at Berit-produktene er jo ikke mine. Historien der er jo at vi startet med et mye tettere samarbeid hvor produktene hette Made by Berit Nordstrand. Da var jeg mye mer inn i produksjonen. Og så har jeg fjernet meg fra

Produksjon og brandet Berit eies av Jordanesgruppen og er leiesinn som konsulent for produktutvikling. Så det er viktig å si at det ikke er mye nedprodukt. Men jeg sikrer jo at de produktene ikke har noen tarmfientlige tilsetningsstoff i seg, så fokuset er jo på tarmhelse. Så hvis et produkt viser seg å ha en emulgator som er feil, så delistes det produktet. Det kommer jo...

Kunnskap om kost og næringsstoffer er jo ferskvare. Kjem det nye studier som viser at vi har brukt en fettsyre som ikke er bra, så vil det endres umiddelbart.

Så jeg følger med da på det merket, men jeg følger også med på alle andre merker. Jeg står og leser innholdsfordengelsen i butikken, og med en gang det kommer nye ting, så jeg følger jo med. Vi har så mange gode

merkevarer i norske butikker så økt bevissthet der på å lese innholdsfortegnelsen det vil jeg oppfordre til da og prøv litt forskjellige varer fra ulike kjeder både det de lager selv og det stolte produsenter uten kjedetilknytning lager da selv om det er lite norsk økologisk matproduksjon så velg økologisk det lommebukket tåler og det du kan

Og ikke kast mat, så lager du mat av en økologisk brokkoli, så bruk stilken også.

Hvis du kjøper en økologisk blomkål, så bruk bladverket i en grønn smoothie. Prøv å utnytte hele ressursen. Kjøper du urkål når du baker et brød, skjære opp brødet i skiva og frysende i sipplokkposer. Da blir det også mer resistent stivelse og mindre blodsukkerpåvirkning av brødet. Det samme gjelder når du koker ris, hvis du avkjøler risen i et kjøleskap.

og så spiser risen oppvermet etterpå, så vil noen av stivelsen ha gått over til fiber, og da blir råvarerene enda bedre for tarmflorene. Sånne tips får du i både appen og boka. Det vet ikke folk, at hvis du koker potet, avkjøler poteten og varmer den opp etterpå, så er det bedre for tarmen. Da er det mindre stivelse, mer fiber de kan fermentere og styrke seg på.

Fantastisk. Det er veldig mange gode råd, og det er en nydelig bok med...

jeg gleder meg til å teste mange av oppskriftene. Men vi må jo møtes og lage mat sammen en gang. Vi sitter jo i tre forskjellige studioer nå. Det hadde vært gøy å få skrøvlet videre, for dere er jo opptatt av det samme, og det er jo alltid herlig når du treffer folk som er like nerdete nysgjerrige på det. Da har vi så mye å prate om.

Så det trenger ikke å være siste runden med å prate det her. Å nei, nå har vi jo endelig blitt kjent på deg. Ja, ikke sant? Veldig hyggelig. Boken er ute i butikken nå, så det er bare til å forsyne seg i hullene, eller bestille på nett, og gutt appen finner du på App Store. Så det er virkelig spennende å gå inn i dette segmentet sammen med deg, Berit. Takk for alt du deler. Jo, bare hyggelig.

Ja, da var vi ferdig med å snakke med Berit. Sitte med masse inntrykk. Vi hadde jo en liste over temaer vi ville gjennom. Jeg tror ikke vi kom gjennom halvparten i dag, men det var jo kjempespennende alt det vi kom igjennom.

Ja, men vi fikk i alle fall snakket om det viktigste, dette med termhelse, og hvorfor det er så viktig å øke mangfoldet, og hvordan du kan gjøre det, hvilke tiltak, hvilke matvarer, og variasjon, og vi blir jo litt frustrert i dette litt moderne, travle samfunnet alle sammen, og vet ikke egentlig hva som er best for hver og en, og da har hun utviklet denne appen som ...

Ja, hjelp oss å få gode råd, så du slipper å bli stresset over at du ikke får nok næringsrikt mat. Du kan bruke en app til å navigere gjennom dagene for å få dette bedre til, dersom du er den typen som ikke klarer å lande de gode svarene selv.

Ellers så går det om å lese boken hennes også, den er enkel å lese, enkel å forstå, og hun påpeker jo hele tiden det at det er de små enkle tingene i hverdagen som er viktig at vi gjør noe med, vi må ikke bli helt sånn forvirret og...

Så jeg bare tenker på hvor mye rare dieter det er der ute, hvor mye informasjon vi får om hva vi bør spise og ikke spise. Det er jo helt galskap, og vi hopper fra diet til diet i stedet for å kjenne etter. Jeg liker fokuset hennes på at det skal være enkelt, vi skal nyte hver dag, samtidig som vi kan være toppoptimal helse.

Nå er jeg akkurat i Miami på en biohacking-kongress her nede og møtte Ben Asuri her nå. Han testet ut kanivåret selv på andre måneder. Han synes det virker veldig bra, men han var også veldig nøye på det at alt han skulle spise var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som var noe som

Apropos, det kan i våre ha vært litt i vinden av dagen, så for dere som prøver den dieten der, pass på at man får nok variasjon, og at man ikke spiser bare konvensjonelt kjøtt, for da vil du ikke få helseeffektene på det.

Nei, og så synes jeg også at man skal slappe av litt i forhold til å kjenne etter hvorfor gjør du en sånn ekstrem diet? Hva er målet ditt? Hvorfor vil du ikke spise noe annet enn det ene eller det andre om du går ekstremt tilverks? Hva er grunnene? Prøv å

ha en liten strategi bak det du gjør, ikke bare kaste seg på nye trender uten mål og mening. Og der synes jeg hun snakker veldig godt i forhold til det. Ja, og dette med avføring, at man går på do hver dag, har du en stinkende avføring, så er det tegn på at det er noe galt, eller at du ikke har nok mangfoldt.

Så det er noe å se på. Dette bruker naturen, og dagslys, og skogsbading, som vi er veldig fan av. Fytonsider i luften, som også virker anti-inflammatorisk, som man også kan bruke i en diffuser. Det var smart.

Det var veldig smart. Gode heks hadde hun. Det var veldig herlig snakk, men Berit er jo en av oss, for å si det sånn. Det er jo akkurat dette vi prøver å informere og spre budskap om, om man kan bruke naturlige veier til å forbedre helse. Men hun var også skeptisk til mikrobiomtester, og det var jo interessant også.

Ja, det vet du hva, det synes jeg var faktisk veldig ok å høre, for etter at vi hørte om Stephen Gundry, og det han sier er at det er jo litt det samme med blodprøver også, det er jo bare et snapshot i time, du har jo ikke hele bildet, du har ett

en dag, kanskje du har vært litt uheldig akkurat den dagen, å drive og ta, at man egentlig ikke trenger å ta disse testene, og jeg må jo si, jeg tror ikke vi vet alt hva som skjer inni de tarmene våre riktig ennå. Så det viktigste er vel kanskje bare å kjenne litt etter hvordan du har det. Prøve å øke mangfoldet, spise variert,

og selv om jeg liker å teste for det er jo vår livsstil vi tester mye for å forstå helsebildet så er like stor del av dette å føle seg fram hvordan du har det med deg selv med det så avslutter vi og vi legger selvsagt linker til hvor du finner Berit både apper og bøker av henne og så avslutter vi med en liten happy biohacking biohacking girl

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da! Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.

Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram.

Lignende

4/17/2023

Biohacking Girls

131. FRISK MED MAT: 2 barnsmamma og politiker

Renate har vært syk i hele sitt voksne liv, slitt med endometriose - operert 7 ganger og bukt utallige antibiotikakurer. Selv sier hun at hele livet hennes ble endret etter at hun begynte å høre på Podcasten vår - er vi stolte? Ja!! Vi får mange meldinger, hilsener og hyggelige historier fra dere lyttere og i dag deler vi en av disse med dere. Renate Soleim er vår gjest -hun er nå nylig friskmeldt 2 -barnsmamma, grunder, kaffebonde og lokalpolitiker. Hennes historie er en rørende solskinnshistorie som angår oss alle. Det er slike historier som er hele motivasjonen for vår Podcast. Og hør her: Det var mannen hennes Tommy Soleim som hadde hørt på podcasten vår først - og etter å ha lyttet til en av episodene med Sofie Hexeberg fikk han Renate til å sende inn en utvidet blodprøve til Lab 1. Nå skulle alt sjekkes av allergier og intoleranser som legene ikke kunne gjøre for henne i alle disse årene. Renate har hele sitt voksne liv slitt med sykdom og nedsatt livskvalitet. Hun har hatt endometriose siden hun fikk menstruasjon. Hun var utallige ganger hos lege og har ikke tall på hvor mange antibiotika kurer hun har tatt. Renate har prøvd mange ganger med kostholdsendringer, også lavkarbo/keto. Hun så fremgang en liten stund og så ble hun igjen syk og det ble nye runder hos legen. Vendepunktet kom med svaret på blodprøven fra Lab 1. Vi snakker om hennes sykdomshistorie, hennes møter med leger, hva dette gjorde med psyken hennes, hvordan hun har det idag, og hva hun brenner for fremover. Vi trenger historier som Renates, de gir håp. De viser også viktigheten av å ha støtte rundt seg, fra familie og venner. Nå føler hun seg frisk, har søvnscore på opp mot 100, høy Hav og mase dyp søvn, samt en vekt som stabiliserer seg. Vi snakker også litt om kaffe i episoden, for Renate og Tommy driver kaffebrenneriet Fjellbrent på ett lite småbruk i Romsdalen. Fjellbrent https://www.fjellbrent.no Episodene med Sofie Hexeberg https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?i=1000597159658 https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?i=1000527068646 Ønsker du å benytte deg av tilbudet vårt fra Easy Choice og Omega 3 da er rabattkoden: Biohackinggirls15 og link er her: https://www.easychoice.no/products/omega-3-flytende2 Her finner du Keto kokeboken vår: https://www.ark.no/boker/Monica-Oien-Keto-recipes-with-love-9788269279801

Sjå mer

3/6/2025

Biohacking Girls

261. På Lag Med Tarmen – Berit Nordstrand om tarmhelse, sunn livsstil og smarte hacks

Vi har besøk av Berit Nordstrand, lege, spesialist i klinisk farmakologi, rusavhengighet og avhengighetsmedisin, kognitiv terapeut, og pioner innen tarmhelse. Med 25 års erfaring som kliniker og seksbarns mor deler Berit sin enorme kunnskap om tarmhelse og hvordan du kan få en sunn livsstil som gir overskudd. Hennes nyeste bok, "På lag med tarmen", tar oss med på en reise gjennom de nyeste forskningsfunnene, samtidig som hun gir praktiske tips og triks for å få lørdagsfølelsen hele uken. Hvordan kan du ta smarte valg i hverdagen for å støtte tarmen og oppnå bedre helse? Vi snakker om: - Hva er GØT, og hvordan kan appen hjelpe deg å ta smarte valg? - Hva skiller "På lag med tarmen» fra Berits tidligere bøker? - De fire viktige pilarene for tarmhelsen. - Er det mulig å få lekktarm av å trene for mye? - Hvordan periodisk faste og spisevindu påvirker tarmen. - Hvorfor ketose er bra for tarmene. - Hva er autofagi og hvorfor er dyp søvn viktig for tarmhelsen?- Forskjellen på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. - Hvordan sosiale måltider kan støtte tarmhelsen. - Hva din avføring kan lære deg om tarmens tilstand. - Er du for opptatt av sterilitet i livet ditt, og kan det påvirke tarmen? - Hvordan mikrobiomet vårt kan påvirkes av trening, mat og livsstil. - Berits kjøkkenhacks, bruke hele dyret, bruke mer av grønnsakene, oppbevaring og tipsBerit deler også sine tanker om fettsyrer, fiber, rapsolje, og om noen av de ultraprosesserte matvarene kan være bra for oss. Små justeringer i hverdagen kan ha stor betydning for tarmhelsen og generelt velvære. Kos deg med episoden og lær hvordan du kan få bedre helse, mer overskudd, og en tarm som fungerer optimalt!Du finner Berit Nordstrand her:https://beritnordstrand.no/ Instagram: @beritnordstrand Boken "På lag med magen" finner du her: https://www.norli.no/boker/hobby-og-fritid/mat-og-drikke/kokeboker/pa-lag-med-magen-9788234722288?gad_source=1&gbraid=0AAAAADsxdPAzjB2RRNTD07eBJaarlrFX6Takk til våre samarbeidspartnere:Osloskinlab.no: rabattkode: bio60gave I marsSkinome.com: BIOHACKINGGIRLS20 i marsBiohacking Weekend: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025Her kan du forhåndsbestille Biohacking Girls Bok, BIOHACKING: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474?gad_source=1&gbraid=0AAAAAD22RQFwcQnch8FmQY_G-fzUql4Ip

Sjå mer

10/18/2025

Helsetipspodden

116. Tarmhelse: økosystem, bakterier, immunforsvar, kosthold, natur og livsstilssykdommer I Jan Raa

Tarmen er kroppens største organ – og hele 70 % av immunforsvaret vårt befinner seg i tarmvevet.Tarmen er dermed en sentral del av kroppens forsvarssystem – men hva skjer når dette økosystemet kommer ut av balanse?I denne episoden har jeg gleden av å snakke med Jan Raa, professor og bioteknolog, kjent for banebrytende forskning på immunforsvar, mikrobiom og naturbaserte helseløsninger.Han er en av Norges mest anerkjente forskere innen bioteknologi, mikrobiologi og immunologi – og en visjonær stemme i debatten om helse og livsstil.Vi snakker om:Hva som ødelegger – og hva som bygger opp – tarmens økosystemHvordan vestlig livsstil, ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer forårsaker ubalanse (dysbiose)Hvorfor tap av bakterier er koblet til sykdommer som IBS, fedme, diabetes, depresjon og ParkinsonsVitenskapsfornektelse – hvorfor akutt toksisitet ikke er relevant nok, men langtidseffektene erAt kostholdsrådene våre ikke tar hensyn til at maten vi spiser også er mat for tarmens mikroberHvorfor stoffer som ikke finnes naturlig i maten vi har spist gjennom evolusjonen, heller ikke hører hjemme derHvordan omega-6-fettsyrer fra planteoljer fremmer inflammasjon, mens omega-3 er anti-inflammatoriskSammenhengen mellom tarmflora, nedstemthet, angst og depresjon Koblingen mellom fusobakterier og tykktarmskreftHvorfor vi må se livsstilssykdommer som et resultat av ubalanse i hele kroppens økosystem – ikke som enkeltstående feilHva vi selv kan gjøre: vende tilbake til naturlig mat, økologiske råvarer og nærkontakt med naturenJan Raa deler innsikt fra sin livslange forskning på mikrobiomet – og hvordan vi kan støtte kroppens naturlige forsvarssystemer gjennom kosthold, livsstil og forbindelsen mellom jord og tarm.Han forteller også om utviklingen av EderaGen, et konsept basert på jordstoffenes betydning for et sunt mikrobiom.Dette er en dyp, klok og inspirerende samtale om natur, vitenskap og helse – og om hvordan veien til bedre helse faktisk starter i tarmen. Jan finner du her:Blogg: Jan Raa InstagramAnnette finner du her: NervusklinikkenInstagramReklame:10 % rabatt på rødlysterapiapparatet FlexBeam med koden 'helsetipspodden'10% rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'Vagus & Mindfulness Dagsretreat 25. oktober i OsloDigital workshop 19. november på Pulskuren.no* Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell

Sjå mer

11/16/2024

Helsetipspodden

80. Vårt fantastiske fordøyelsessystem. Gode og dårlige tarmbakterier, ubalanse, tarm-hjerne-aksen, sunn mat til tarmfloraen og mindful eating. Gjest: Elisabeth Steinsvik

Gjest: Elisabeth Steinsvik. Elisabeth er lege i spesialisering i fordøyelsessykdommer på Haukeland , med doktorgrad om blant annet IBS og funksjonell dyspepsi. Hun er trebarnsmor, medforfatter av boka 'Skitt la gå' og deler kunnskap på instagram som 'magelegen'. Vi alle spiser og går på do som en naturlig del av livet, men visste du at over en million nordmenn lider av forskjellige tarmsykdommer? I denne episoden snakke vi blant annet om: Hvordan fordøyelsessystemet virker Tarmflora: Gode og dårlige tarmbakterier Tarmfloraen er unik, som ditt personlige fingeravtrykk Forskning på fordøyelse og mikrobiota Hva vi spiser påvirker både vår fysiske og psykiske helse Fødsel, bakterier, amming og babymat Melkesyrebakterier Antiinflammatorisk effekt Polyvagal teori - trygghet er menneskets optimale mål Verdien av felles måltid Fekal transplantasjon Hva vi bør spise for å styrke tarmfloraen Ubalanse i tarmfloraen Stress påvirker fordøyelsen Probiotika og fermenterte melkeprodukter Tarm-hjerne-aksen Blod-hjerne-barrieren IBS, Ulcerøs kollitt og crohns sykdom Mindful eating Psykisk helse og tarmflora Nerveceller og nervesystemet Hvordan og hva vi spiser påvirker både vår psykiske og fysiske helse Fordøyelsessystemet vårt er så fascinerende og fantastisk. God lytt! Elisabeth finner du her: ⁠www.instagram.com/magelegen⁠ Du får 70 kr i rabatt på boka ⁠'Skitt la gå' hos Frisk forlag⁠ til 24/11. Annette finner du her: ⁠www.instagram.com/annette_loeno⁠ ⁠www.nervusklinikken.no⁠ Rabatt: Rødlysterapiapparatet ⁠Flexbeam fra Recharge Health. ⁠Rabattkode 'nervusklinikken' Helsekostbutikken⁠ Superstate.⁠ Rabattkode 'nervus' Hjertelig velkommen til Vagus magi dagsretreat Oslo søndag 19. januar. Informasjon og påmelding: ⁠Vagus magi⁠ Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Jeg blir takknemlig for om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering i din podcastapp og deler episoden med dine nære og på sosiale medier. På den måten kan kunnskapen nå ut til enda flere. * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Sjå mer

2/22/2025

Helsetipspodden

93. Renvare vs. ultraprosessert – hvordan teknologi og varemerking kan hjelpe oss til et sunnere kosthold. Gjest: Simen Øian Gjermundsen

Gjest: Simen Øian Gjermundsen - en av grûnderne bak appen Frifor og innføring av av begrepet 'Renvare'.Hvordan kan vi bruke teknologi og varemerking for å ta sunnere matvalg? I denne episoden av Helsetipspodden har jeg besøk av Simen som er av gründerne bak appen Frifor. Appen lar deg skanne matvarer for å få ærlig og nøytral informasjon om prosesseringsgrad, næringsinnhold, allergener og tilsetningsstoffer – en hjelpende hånd i jungelen av ingredienslister og markedsføringstriks.Simen og Frifor har ogs introdusert begrepet Renvare, en ny måte å vurdere matvarer på – med fokus på rene, minst mulig prosesserte ingredienser. Vi diskuterer hvordan ultraprosessert mat påvirker helsen vår, hvordan vi kan navigere i matvaremarkedet og hvordan matvareindustrien selv kan bli en del av løsningen. Kan bedre merking og informasjon gi oss en friskere befolkning og samtidig påvirke matvareproduksjonen i en sunnere retning?Episodens innhold:00:30 Introduksjon02:17 Hvorfor har Simen laget appen Frifor04:29 Melkeprotein04:29 Symptom på ultraprosessert mat er at det inneholder mange ingredienser som egentlig ikke hører hjemme i produktet05:15 Problematikk med allergener6:43 Susann Stave: Sunnvasking, matsminke og villedende markedsføring07:47 Hva som er typisk for de ultraprosesserte produktene08:40 Dårlige ingredienslister09:10 Karragenan10:47 Hvordan fungerer appen Frifor13:48 Hjelpe produsenter av matvarer til å lage bedre produkter14:40 Hva er Renvare?17:14 Hva er et renvare-brød?18:23 Ikke-ultraprosessert vs renvare34:43 Marit Kolby, Maja Skogstad og Susann Stave er viktige stemmer36:10 Litt av problemet med kostrådene er dårlig kommunikasjon37:58 Folkets tillit til kostrådene har sunket kraftig38:38: Det må være lett å få tak i mat som gir god helse39:03 Helsefremming39:44 Kostnadene helsevesenet har med sykdom kan forhindres med et bedre kosthold40:00 Penger og koblinger i matproduksjonen40:23 Lovverk som skal forhindre markedsføring av usunne produkter mot barn40:51 Idretten er i mot å begrense ultraprosessert mat41:43 Tidligere helseminister: Vi må ta hensyn til næringen42:48 Løsningen er ganske enkel: Å ikke ha det43:53 Det er stor gevinst i å holde befolkningen frisk45:53 Forbrukernes interesse for å kjøpe renvare er der44:48 Næringen eksisterer for å tjene penger45:04 Vil snakke med produsenter som ønsker å lage bra produkter46:21 Alle kan være på lag: En verden der produsentene lager produkter forbrukerne er fornøyde med47:22 Renvare og Sunkost48:22 Drømmer og planer videre49:42 Vi har barn som aldri har spist renvare og ikke vet hvor maten kommer fra49:57 Maten skal ikke være "perfekt" hver gang52:26 Simens helsetips* Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonellReklame/rabatt: Rødlysterapiapparatet FlexBeam - rabattkode 'helsetipspodden' Helsekostbutikken Superstate - rabattkode 'nervus'Tusen takk for at DU lytter!Jeg blir veldig glad om du gir en god omtale av Helsetipspodden i din podcastapp, gjerne gi 5 stjerner og del episoden med noen som har nytte av denne kunnskapen.

Sjå mer

5/10/2025

Helsetipspodden

99. Energigaranti: Fra utmattelse til overskudd ved å bygge opp energigrunnmuren basert på 8 livsområder I Mia Keyser

Gjest: Mia Keyser - helsecoach, jurist, foredagsholder og forfatter av boken EnergigarantiHva gjør du når energien forsvinner og kroppen sier stopp? I denne episoden av Helsetipspodden møter du Mia Keyser – juristen som ble alvorlig utmattet etter kyssesyken og fikk diagnosen ME, og som bestemte seg for å finne en vei tilbake til livet.Gjennom år med prøving, feiling og søken etter løsninger utviklet Mia sin egen metode: Energigaranti – en steg-for-steg-prosess for å bygge opp kroppens energilagre, uansett utgangspunkt.I kjernen av metoden ligger Energigrunnmuren, som består av åtte sentrale livsområder: hvile, kosthold, søvn, omgivelser, relasjoner, mindset, bevegelse og selvbilde.I denne episoden deler Mia ærlig og personlig fra livet som syk, og hva som ble nøkkelen til å få tilbake energi, håp og livsglede. Vi snakker om hva de åtte livsområdene innebærer, hvordan du kan identifisere energityver – og hva du konkret kan gjøre for å bygge deg opp igjen, ett steg av gangen.Dette er en varm, klok og praktisk samtale om livsvalg, restitusjon og helsefremmende grep som faktisk fungerer.Velkommen til en episode som kan gi deg nye perspektiver – og kanskje det første steget mot mer energi og kraft i livet.Mia finner du her:InstagramBoken: EnergigarantiMiakeyser.noAnnette finner du her:InstagramNervusklinikkenReklame/rabatt:Rødlysterapiapparatet FlexBeam - rabattkode 'Helsetipspodden'Helsekostbutikken Superstate - rabattkode NervusSetter du pris på Helsetipspodden?Da blir jeg utrolig glad om du vil bidra til at enda flere får tilgang til kunnskapen.👉 Del gjerne episoden med venner og i sosiale medier⭐️ Legg igjen en omtale og 5 stjerner i din podcastappTusen takk for at du lytter – sammen kan vi spre kunnskap som styrker helsen og gjør en forskjell!

Sjå mer

12/9/2024

Biohacking Girls

246. Sammensatte hormonlidelser, utmattelse, kombinasjonsbehandling og mikronæringsstoffers betydning med lege Ragnhild Skari Luell

Hormoner fungerer sammen i et nettverk, så ubalanse et sted kan påvirke et annet sted og mange sliter med sammensatte hormonlidelser, dette kan dreie seg om binyre-, skjoldbrusk-, kjønnshormoner og symptomene overlapper ofte hverandre. Det kan gjøre det vanskelig å finne en diagnose og tilby passende behandlingVi med igjen med oss bokaktuelle Ragnhild Skari Luell. Hun er lege ved Balderklinikken og har hjulpet mange kvinner med sammensatte hormonutfordringer.Hun har selv kjent et enormt stress denne høsten med bokutgivelse, foredrag, reiser og kurs og er i en prosess der hun selv har måtte re-sette og bruke egne tips på helhetlig helse. Se mer på grensesetting og mestring av travle tider, dette måler hun på HRV-en sin og må ta hensyn slik alle oss andre må.I dag snakker vi om:- Kvinnehelse og hormonendringer- Hvorfor det er viktig å adressere alle hormonene parallelt for god helse, og ikke bare jobbe et sted- Hvorfor påvirker de ulike hormonene hverandre og hvordan henger det sammen med autoimmune sykdommer- Hvordan funksjonell medisin ser på årsaksforklaringen og hva er egentlig feil i det fysiologiske systemet- Hva er HPA- aksen og hvordan virker dette systemet ved å regulere kroppens respons på stress (Hypothalamus-hypofyse-adrenals (binyrer)- Hvor lenge man kan gå med stress og hormon ubalanser før man merker symptomer- Hvordan Ragnhild møter sine pasienter med en helhetlig tilnærming- Hvilke symptomer har pasienter med hormon ubalanse (irritasjon, hjernetåke, vekt osv)- Den viktige rollen hypofysen har på flere hormoner- Hvilke hormoner ser hun på først og hvilke strategier når det er sammensatt?- Hvordan skille på symptomer på stress, overgangsalder, kjønnshormoner og stoffskifte når disse har mange like utfall?- Hvilke kliniske undersøkelse er nyttig å gjøre i tillegg til blod, urin og spytt analyser.- Hvor viktig er det og hvor ofte bør man sjekke bentettheten?- Hvilken rolle spiller testosteron for kvinner også?- Hvilken rolle spiller insulinet og insulinresistens (IR) når vi snakker om sammensatte hormonutfordringer.- Er det flere som sliter med PSOS og hvordan henger dette sammen med metabolsk uhelse og IR? Hjelper det å jobbe med IR også for å kunne bli gravid? Hvor lang tid før du opplever bedring?- Bruk av HRT -bioidentiske hormoner?- Hva gjør Ragnhild når folk får tilbakefall, hva gikk galt og hva kan gjøres da? Øke dose, sjekke flere rot årsaker, se etter glipper- Hvilken sammenheng har sulthormonene og økt sulfølelse med stress, vekt endring og hvordan kan disse påvirke IR?- Hvordan spiser man om man lider av binyretetthet, skal man faste da? Hvordan unngå å forsterke stresset?- Hvordan bruke mikronæringsstoffer og vitaminer og mineraler for å balansere hormoner og hvilke er viktige?- Gjennomgang på virkning og viktighet av jod, magnesium, selen og jern for å støtte hormonhelsen, enzymproduksjonen og ikke minst sjekke nivå eller mangler før du starter med tilskudd- Hvorfor du ikke skal drikke kaffe rett før eller etter et måltid mht jern opptak- Hva tenker Ragnhild om tilskudd på D-vitamin versus opptak fra solen, D vitamin lamper osv.- Hvordan kan cellene snakke best sammen og hvilken rolle spiller fett og Omega 3 i denne sammenhengen?- Til slutt oppsummerer vi littTakk til samarbeidspartner osloskinlab.no Rabattkode: Biohacking60Hør gjerne tidligere episode med Ragnhild:LAVT STOFFSKIFTE: https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000580598837Ellers om:PSOS: https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000654624861BINYRE TRETTHET: https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000658391528Link til boken: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/naturlig-friskereFølg Ragnhild her: @mindfulnesslegen

Sjå mer

12/5/2022

Biohacking Girls

98. GIRL TALK: tropiske strender, grounding, biohacks og kuldeturer.

Vi zoomer inn med en litt jentete prat i dag der vi deler litt om våre opplevelser i vårt Island Life fra Hawaii og Bahamas i denne mørke desembermåneden. Hvor lett er det ikke å Biohacker mens man snorkler i saltvann, rusler barbent i hvit sand og våkner med solen og legger oss under den klareste stjernehimmelen. Litt langt unna reklameskilt, urbane fristelser, EMF, lysforurensing og julestress. Dessuten har vi badet med rosa griser, snille haier, langsomme skilpadder, Blå Nemo fisker, Iguaner og latt saltvann heale og berolige. Håper dere får litt inspirasjon. Vi snakker også om hvordan Biohackingen startet for hver av oss, Monica med den grønne supermaten og David Sandoval da han inntok Norge, og Alette som på Hawaii møtte en mann som hadde vært alvorlig syk, han flyttet dit pga øyenes helbredende egenskaper med den vulkanske jorden. Vi deler erfaringer på supplementer vi har med på tur, hvilke vi bruker nå og det vi tar litt pauser fra og scaler ned på, og hvordan circadian rythm og jording blir stadig sterkere forankret i oss som biohackere. Og så klart den rene maten som ikke trigger betennelser. Vi snakker om aminosyrene L-lysine og L-Glutamine og Glycine og hvordan disse virker og til slutt gode søvn stacks for optimal søvn. Kos dere og del gjerne episoden med noen du tror kan lære noe. Til slutt utfordrer vi DEG til en litt crazy Adventstid aktivitet, kom deg ut og gjør en naturlig Cryo - Ta deg en liten kulde tur ut, du trenger ikke å gå i bikini men shorts og singlet kanskje, løp litt, vær ute på PowerTalk, jumping jacks, beveg deg ,tren mens du er ute og huden blir litt kald, og så kommer du deg inn og varmer deg. Vi er inspirert av Holistic Hilda. Alette & Monica For dere som ønsker å joine Biohacking Weekend 2023 sjekk Early Bird tilbud her: https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2023

Sjå mer

Lastar