‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

9/18/2023

166. RESILIENS: psykisk immunforsvar med Psykt deg Maria

Biohacking Girls podcasten snakker med Maria Abrahamsen, forfatter og podcaster, om resiliens, et psykisk immunsystem som gjør oss sterkere. Maria deler sitt «raw mind»-tankesett, som oppfordrer til å leve mer i samsvar med naturen og våre biologiske behov. Hun snakker om sin bok "Bootcamp for syken", en åtte ukers guide til å forbedre mental helse. Maria forklarer hvordan vaner, stresshåndtering, tilgivelse og grensesetting er avgjørende for å øke resiliens. Hun deler også sine personlige erfaringer med HPV-virus og operasjon, og understreker betydningen av screeningprogrammet. Maria diskuterer biohacks for å forbedre helse, inkludert kosthold, trening, lyshygiene og kosttilskudd. Hun fremhever viktigheten av å ha en positiv innstilling til stress og å akseptere at det er en del av livet. Episoden er full av praktiske tips og råd for å bygge en sterkere psykisk helse.

00:21

Prioritering av mental og fysisk helse er essensiell for resiliens, og krever bevissthet om livsstilsvalg og naturlige metoder.

06:25

Fokuset på helse bør være å optimalisere livskvalitet og energi gjennom livsstilsendringer og positiv innstilling.

15:12

Resiliens og vanebeholdelse krever tålmodighet, selvmedfølelse, og en gradvis tilnærming for varige livsstilsendringer.

19:45

Vi må bygge gode vaner ved å gjenta dem, og bli bevisste på følelser og forsvarsmekanismer for bedre mental helse.

39:46

Talen beskriver erfaringer med helseproblemer, viktigheten av tidlig diagnose, og mental motstandskraft i utfordrende situasjoner.

Transkript

Nemnt i episoden

Biohacking Girls

Podcasten tar for seg optimal helse og biohacking.

Maria Abrahamsen

Forfatter og podcaster, kjent for sin podcast "I ro med Maria", og for å være opptatt av kvinnehelse og mental helse.

Raw Mind

Maries konsept for å leve mer i samsvar med naturen og våre biologiske behov.

Bootcamp for syken

Maries bok som tilbyr en åtte ukers guide til å forbedre mental helse.

Evergood

Merke på kaffe som er sponset i podcasten.

J.J. Virgin

Hollywood-PT, opptatt av muskelstyrke som et helsehekk. Sitat: "Don't wish it were easier. Make yourself stronger."

HRV

Hjertefrekvensvariabilitet, en måling av hjertets rytmevariasjoner som kan indikere mental og fysisk helse.

Instagram

Sosial medieplattform hvor Maria Abrahamsen er aktiv.

Facebook

Sosial medieplattform hvor Biohacking Girls er aktiv.

Kald dusj

En biohack som kan senke stress og forbedre HRV.

Hormese

En fysiologisk respons på stress som kan føre til økt motstandskraft.

Eustress

Positivt stress som gir glede og energi.

Distress

Negativt stress som fører til negative følelser og svekket velvære.

Meditasjon

En teknikk for å roe ned nervesystemet og bli bevisst på tankene og følelsene.

Journaling

En teknikk for å bearbeide tanker og følelser gjennom å skrive i en dagbok.

Autofagi

En prosess i kroppen der celler renser seg selv, som kan stimuleres av faste.

Primedin

Et kosttilskudd som kan stimulere autofagi.

Magnesium

Et mineral som er viktig for muskelfunksjon, energiproduksjon og søvn.

Omega 3

En type fettsyre som er viktig for hjernens helse og kognitiv funksjon.

HPV-virus

Et virus som kan føre til celleforandringer i livmorhalsen.

Farsund

En by på Sørlandet hvor Maria bor.

Hå Gamle Prestegård

Et historisk sted i Stavanger med en kafé.

Kypros

En øy i Middelhavet hvor Maria skulle på bryllupsreise.

O-ring

En teknikk for å teste kroppens energi.

Oksygenhypoparteknikker

En type biohack for å øke oksygeninntaket.

Spisevindu

En periode på dagen hvor man spiser, som ofte brukes i forbindelse med faste.

Sauna

En type badstue som kan gi helsemessige fordeler.

Restless Legs

En tilstand som fører til ubehagelig uro i bena.

Budapest

En by i Ungarn hvor Maria bodde i studietiden.

Tjøgge

Et ord for å beskrive å spise eller drikke mye av noe.

Deltakarar

Host

Molika

Host

Allettet

Guest

Maria Abrahamsen

Sponsorar

Evergood

Lignende

Lastar

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!

Jeg tror at folk generelt hadde hatt det mye bedre med sin mentale helse hvis de også valgte å prioritere og ta vare på det psykiske forsvaret vi har, på samme måte som det fysiske. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika.

Dette er allettet. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.

Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.

Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! En bootcamp for syken, det er noe vi alle kunne ha gått av, og det er tema i ukens podcast. Vi har med oss forfatter og podcaster Maria Abrahamsen, alias Syk deg, for en vandring innover i sjelen.

J.J. Virgin er Hollywood-PT, og hun er opptatt av at muskelstyrke er det beste helsehekket du kan jobbe med. Hun sier faktisk følgende. «Don't wish it were easier. Make yourself stronger.» Det er et fantastisk utslag som jeg tenker at vi trenger, og at mental og fysisk styrke henger sammen er helt klart. Og vi trenger gode verktøy for å få det bedre med oss selv.

Dette har jo også innvirkning på hele fysiologien vår, hvordan vi mestrer alle de utfordringene og stormene som skjer rundt omkring i livet vårt. Men spørsmålet er jo da hvordan vi får dette til, og ikke minst hvordan man kan få mer ut av tiden vår i livet.

Maria kaller konseptet sitt for raw mind. Jeg liker så godt det ordet, for hun tenker at vi må tilbake igjen til utgangspunktet vårt og skrelle bort det overflødiske. Hun tenker ikke på raw food og sånne ting, men at vi starter med en hjerne som er litt tom, tannhjelmig,

tanken er levende og et mer ubearbeidet liv, et renere liv kanskje. I hvert fall et liv som kan roe ned det negative stresset vi har omgitt av hele tiden. Jeg liker også en god ord der, og man kan få litt assosiasjoner til et mindre prosessert liv, eller kommentere litt tilbake til hvordan det var, og hvordan vi ble skapt, og det kan jo også innebære at vi omfamner oss selv litt i større grad. Og det vi gjør, vi forstår hvordan kroppen vår virker.

Da er det jo også nødvendig å hoppe bakover i tid for å bli litt mer inspirert av disse forfatterne våre, det naturlige.

Ja, og det er akkurat det vi biohackere er så opptatt av. Vi liker alt det nye, men vi må likevel ikke glemme å se tilbake på hvordan forfederne våre bodde og levde, og ikke minst, de hadde ingen naturlighet til å bære mobiler og nettbredd, sånn som vi gjør. Ikke satt i så mye ro og toppet det hele med stress som det vi gjør. Dette gir oss mindre tid og fleksibilitet. Vi

Vi trenger for å skape styrke og resiliens, som da betyr motstandskraft. Og på mange måter er vårt psykologiske immunsystem. Dette med fleksibilitet er et veldig fint fokus, for det trenger vi i livene våre. For ellers blir vi bare værende i de gamle mønstrene som gjorde at vi endte opp der vi er. Med både stress og utfordringer og kanskje helseproblemer og plager.

Men for å få det til, så må vi nok litt ut av komfortzonen og fokusere på det som er dagens tema, som du akkurat nevnte, nemlig resiliens. Maria Abrahamsen er psykolog og forfatter. Hun har podcasten «I ro med Maria» og er opptatt av kvinnehelse og mentalhelse.

Vi har blitt kjent med henne gjennom Instagram, og vi ser at hun er akkurat som oss. En kvinne som ønsker å være på sitt beste. En biohacker som søker optimal helse. Derfor er dette en helt naturlig gjest for oss. Vi skal snakke om lifehacks, ro, resiliens, hormese, kvinnehelse og utfordringer i samfunnet. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse!

Hei Maria, og velkommen til oss fra to biohackere på denne siden til en biohacker borte hos deg. Hvordan har du det? Åh, jeg har det veldig fint. Hvertfall nå, veldig hyggelig å kunne snakke med dere. Fantastisk at du ville komme. Vi skal jo spørre litt om dine beste biohacks, men før vi går inn i det, så vil vi gjerne høre med deg hva du tenker når vi sier helhetlig helse, siden du også er litt sånn biohacker hos oss.

Ja, det er noe som har opptatt meg hele tiden jeg studerte psykologi, at hjernen vår er jo en biologisk klump. Alt vi tenker og føler har sine forankringer i vår biologi. Hjernen vår og nervesystemet, og alt henger sammen. Til og med med tarmen vår og huden vår, og absolutt alt. Hele kroppen henger sammen. Så det synes jeg er litt interessant, at når vi tar vare på kroppen, så tar vi vare på syken, og når vi tar vare på syken, så tar vi vare på kroppen.

Det er veldig mange trender der ute, både vart og kosttilskudd, og mentale trender som kommer og går, som påvirker oss. Men hva er det som får akkurat deg til å starte og ta fatt på en reise? Jeg tenker at vi har et ansvar, og det har nok kjent på alle.

enda mer etter jeg ble forelder på en måte, det der behovet for å ikke bare leve lengst mulig, men også ha best mulig livskvalitet og ha masse energi og overskudd. Ikke bare fravær av sykdom, men også optimalisere helsa hvis man kan.

Og da finnes det jo ganske mange ting man kan gjøre, som ikke jeg var klar over før. Jeg har faktisk oppsøkt informasjonen og fant ut av at man kan ta ganske mange grep som enkelt kan gjøre at man får det litt bedre i hverdagen. Et veldig godt eksempel for min del er når jeg lærte dette med hva en kald dusj har å si på HRV-en min for eksempel. Men jeg er jo bare å merke at hvis jeg starter dagen med en kald dusj,

så møter jeg barna mine på en helt annen måte enn hvis ikke. Det å senke stresset sitt med en gang man står opp, det har en veldig positiv effekt for meg. Tenker du også at det er veldig mange influensere og mange både leger og coacher som vil mene mye, og at det kan være litt frustrerende for oss alle sammen å velge hvilken vei man skal gå?

Absolutt, og det er jo det som er så interessant både med forskning på fysisk og psykisk helse er at det er hele tiden under forandring. Så det som vi driver med akkurat nå kan godt hende at det blir debunkt om et par år til. Men jeg tror at en av de tingene som faktisk er veldig positivt for helsa vår det er å ha en innstilling til helsa vår som noe vi ønsker å ta vare på. Så det å ha helsa som et slags prosjekt

og gå inn for å ta vare på han, det i seg selv tror jeg er ganske helsefremmende, at man har en sånn positiv innstilling til helsa si. Ja, helt klart. Det er en ytring på NRK, og da var det dette med at det er så mange nå influenser og sånn som har lavet dette til psykisk helse, veldig sånn trendy, og de lever og ånder for det, og

og man føler seg kanskje enda dårligere hvis man ikke har det bra, at alle skal ha en liten skavank, og du har alltid noe du skal jobbe med. Hva tenker du rundt det, at det blir trendy med dette med syken? Det der er jo utrolig vanskelig, fordi vi ønsker åpenhet, og vi vil at folk skal snakke om de tingene de strever med, og normalisere angst og depresjon.

Men så er det jo veldig vanskelig for folk å vite når det faktisk er psykisk sykdom, og når det er normalt. Så der har jo språket vårt en ekstremt viktig makt, egentlig, som vi jo må tenke over når vi snakker og kommuniserer, særlig med barn og ungdom, som ikke på en måte helt ... De trenger voksne til å veilede dem og forstå hva som er normalt og ikke. Vi må klare å skylle mellom hva som er helt normalt, sunn, frykt ...

og hva som er angst. For det er et frykt, det skal vi ha, det er jo nødvendig for overlevelse. Ja, og jeg tenker også at vi må ha litt motstand, at vi må ikke bli så softe, det er jo det vi vokser på, og det vi lærer oss selv og andre å kjenne på, er jo litt motstand også. Det må ikke bli for mye pusing.

Det er noe som jeg skriver om i boka, vi gjør noe som heter resiliens. Det å bli motstandsdyktig handler nettopp om å våge å utsette seg for ting som utfordrer oss og som er vanskelig. Som for eksempel hvis du har prestasjonsangst og ikke tørr å stå og snakke foran folk.

så er det jo kjempeubehagelig å gjøre det men likevel, hvis du klarer å eksponere deg for det, så blir det lettere neste gang og dette skal vi snakke mye om i podcasten med deg Maria om i dag, men kan du ikke begynne med å fortelle litt om dette raw mind tankesettet ditt, hva betyr det?

Jo, altså, mens jeg studerte psykologi så var jeg veldig nysgjerrig på dette her med forebygging. Fordi at veldig mye av fokuset innenfor psykisk helse og psykiatrien er jo behandling av sykdom. Og da snakker man mye om sykdom som allerede har oppstått.

Men når man leser om forebygging, så er jo det egentlig, det dreier seg om livsstil som man kan se tilbake på hvordan vi levde før i tida. Og at ting har endret seg utrolig mye med den digitale revolusjonen, industrialiseringen og måten man nå produserer mat.

og at vi alle sammen er avhengige av skjerm, vi beveger oss mindre, vi er mindre fysisk sammen, og alle disse tingene som nå er blitt en veldig normal del av vår livsstil, er faktisk risikofaktore knyttet til vår psykiske helse. Og det som er beskyttende faktoret,

Det er jo ting som ligner veldig på hvordan vi levde før i tida, når vi levde i en flokk og trengte hverandre for å samarbeide om å få tak i mat og oppdra barn sammen. Det er ting vi ikke gjør lenger. Min raw mind-tanke handler egentlig om å dra litt tilbake i tid og prøve å leve litt mer i ett med vår natur.

fremfor den industrialiserte verdenen som vi lever i nå. Herlig. Vi liker veldig godt dette raw mind. Jeg skjønner så godt hvor du vil, og det er utrolig on the point. Men fortell også litt om boken din, Bootcamp for syken. Hvordan fikk du til å skrive den, og hvordan har du lagt den opp i disse åtte ukene hvor man jobber seg gjennom? Kan ikke du fortelle litt om tankene rundt den? Ja.

Jo, den skrev jeg jo nettopp på grunn av at jeg hadde lyst til å spre dette budskapet om min role-mind-tankegang om å prøve å leve litt mer i ett med vår natur, og hvordan vi kan på en måte hekke evolusjonen og biologiene våre. Og

og heller spille på lag med han i stedet for å jobbe mot han. For mange kan det være ganske overveldende å skulle ta tak i syken sin, så derfor ønsker jeg å prøve å gjøre det enklest mulig, med å sette det inn i åtte forskjellige uker med forskjellige temaer. Første uke handler rett og slett bare om en innføring, hvor man skal bli litt kjent med seg selv, hvor vil man hen, og øvevisst gjøre seg selv

Hvis man ønsker å skape en endring, så må man jo være klar over at veldig mye av en endringsprosess innebærer tilbakefall. Det tror jeg ikke mange er så klar over når de bestemmer seg for å gjøre en endring. At det å falle tilbake i gamle mønstre er helt normalt og en del av endringsprosessen, og ikke bør være en grunn til å gi opp.

snarere utvert i bord til bare å anerkjenne at nå har man fått det til noen dager, nå skal man tilbake litt, og så går man tilbake igjen. Så det er en prosess. Det er et veldig viktig poeng, og det gjelder jo alle, holdt på å si, dieter, eller om man skal slutte med sukker, eller slutte å drikke alkohol, eller hva enn du holder på med av endring som da skal gi deg bedre helse, at man normaliserer det at

det er ikke sånn konstant, man er ikke flinke 24-7, og det tror jeg faktisk veldig mange går å kjenne på i forhold til selvfølelsen, at de ikke mestrer

Vil du si noe mer om det? Ja, og så er det liksom sånn at denne boka har jo delt inn i åtte temaer, og det er blant annet ernæring og fysisk aktivitet, tank og følelse, relasjoner, og det er så mange ting som man egentlig kan ta tak i. Og det som jeg prøver å formidle med denne boka er at du skal ikke prøve å perfeksjonalisere alle

fordi vi alle kommer til kort på noen av dem til enhver tid. Det går ikke an å ha 100 prosent balanse innenfor alle disse områdene, men det er kanskje noen områder man trenger å bevisstgjøre seg at her er det faktisk nødt til å legge inn en liten ekstra innsats og gå litt inn for det. For eksempel hvis man er kjempegod til å trene og spise sunt og jobbe masse, men er litt for lite sammen med vennene, så er det kanskje der man bør legge inn aksje.

Jeg likte veldig godt den indelingen din, og du hadde jo også med kjelsliv, og du hadde søvntilhørighet, og det med vekst. Det var mange fine temaer. Og for meg så synes jeg at kjelslivet var det som jeg ville satt

satt fokus på, både fordi at jeg trenger tro i livet mitt og jeg trenger spiritualitet og noe annet som ikke er så konkret som mat og drikke og trening men hvis du skulle velge en eller et par av disse hva skulle du prioritert å begynne med da Maria? Ja, for min egen del tenker du ja da akkurat nå i livet så er nok jeg litt der at jeg bør kanskje prioritere relasjonene litt mer

Jeg har vært i mamma-permisjon, og da er det sånn at jeg går rundt og triller masse, og så hører jeg på podcast, blant annet på dere, masse. Og så blir jeg superomtatt

penkt i ting og får veldig sånn dilla og da kan jeg være kjempedilla på å liksom, ja, skape meg en god livsstil, sånn at jeg trener å spise sunt og jeg holder på med kreative prosjekter og jeg har så lyst til å begynne å jobbe igjen så jeg har allerede, ja, i permisjonen begynt å jobbe masse, skrive bøker og gjøre ting og glemmer kanskje det at

Jeg bør sette av helg til å henge sammen med noen veninner og være litt sosial. Jeg har nok den siste tiden negligert til sosiale, og jeg er egentlig en ganske ekstrovert person. Så der skal jeg begynne å jobbe litt mer fremover. Det er godt å høre at du også har litt å jobbe med. Jeg liker veldig godt at man kan prioritere noe av det, for det kan virke litt overveldende å ha åtte ting man skal forbedre, og det er jo ikke bare en ting under hver kategori.

Så det er veldig, veldig bra. Men også snakker du mye om dette med resiliens. Dette psykologiske immunsystemet. Kan ikke du forklare hva du legger i det? Ja.

Jo, resiliens er jo egentlig nesten det samme som vårt fysiske immunsystem, bare det er vårt psykiske immunsystem. Hvor godt tåler du egentlig mentale påkjenninger? Og det er noe man kan trene opp, rett og slett. Alle har et utgangspunkt, og noen har et litt svakere og sterkere utgangspunkt enn andre. Men alle kan likevel jobbe med å trene dette opp. Er det noe man kan måle, eller er det noe man kjenner?

Det er både en subjektiv og en objektiv måte å måle det på, men det er ikke tallfestet nivå som en blodprøve ville vært på immunsystemet ditt. Det er noe man kan se og beskrive objektivt, men også subjektivt.

Man kan kanskje se litt på nervesystemet hvis man gjør målinger, så du snakket om innledningstids på HRV. Hvis man får mer ro i seg selv fordi man blir sterkere, så vil man kanskje også sove bedre eller ikke reagere, være reaktiv så mye, tenker du?

Absolutt. På noen områder vil man absolutt kunne se det på HRV. Vaner. La oss snakke litt om vaner. Man kan ikke lage for mange og gjøre det for komplisert, for det skaper jo stress igjen. Men det å ta seg ut av komfortzonen for å kunne gjøre noen endringer, det er viktig. Hva tenker du om hvordan man skal klare å få de vanene til å vare litt? At det ikke bare blir en kortvarig innsats?

Ja, det er jo kjempevanskelig å lage seg nye vaner, og det tar tid. Så det er jo noe man bare må innstille seg på med en gang. Nå skal man innføre en og en vaneomganger. Prøv å ikke ta så mange på en gang. For det kan være litt sånn typisk nyttårsforskjell, at nå skal jeg bli sunn. Og så er det målsettinga di. Og hva innebærer det egentlig? Det er at du både skal få bedre søvn, og begynne å spise sunt og trene bedre.

Eller er det kanskje at du skal prøve å tilføre litt mer grønnsak i middagen din? Det kan jo være en ny vane å legge til. Og da er det jo på en måte å bli bevisst over det hver gang du handler, at du skal huske å kjøpe mer grønnsak og legge det til middagen. Så jeg tror at når vi skal lage oss gode vaner, så bør vi ha god tid med oss selv og være litt sånn selvmedfølgende overfor at det går ikke an å tenke at neste uke skal ha blitt sunn. Vi må tenke hvem vil vi være om et år til?

Så ja, ha god tid. Hvite hekk her, fordi jeg har jobbet litt med denne to-minutters-regelen, at alt som tar mindre enn to minutter...

«Jeg skal ikke tenke på det, jeg skal bare gjøre det». For eksempel sette den koppen inn i oppvasmaskinen, eller gå ut med papirsøppel, eller sånne ting. Det er faktisk en god ting. Det er en veldig god ting. Og dette med vaner, hvorfor er det så vanskelig å endre dem, eller legge til nye vaner? Hvorfor klarer vi ikke å tenke fremover i tid? For det er så mange som «Åh, de har så dårlig tid», og det er så liksom, hva er det med oss som gjør at vi ikke greier å se det året frem i tid? Ja.

Altså hjernen vår, den er jo egentlig veldig genial, fordi den ønsker å bruke minst mulig energi på ting som ikke er nødvendig å bruke energi på. Så de tingene som du aldri har brukt tid på før, det anser ikke hjernen som noe særlig viktig for deg. Det er de tingene som vi bruker mye tid på, som hjernen anser som viktig. Så hvis du har pusset tennene dine hver dag hele livet, så gjør du det på automatikk. Du begynner ikke å leite til tannbørsten og lure på hvor den låner igjen, for du vet akkurat hvor den står, og du kan tenke på

andre ting mens du puster tennene. Sånn er det med nye vaner, at vi må gjøre det mange ganger for at hjernen skal skjønne at det er viktig for oss. Da er det akkurat som å gå opp en ny sti. Se for deg at du går en ny sti i skogen for første gang som ingen har trødd før, så må du gå en ganske mange ganger før det skal bli et merke der, og at det skal bli lettere å gå neste gang.

Og etter hvert, når du har gått den opp mange ganger, så blir det som en highway, og da velger hjernen den veien mye fortere. Så da blir det lettere, så blir det på en måte lagt ned på et automatisert nivå, hvor du til og med kan gjøre den nye vanen og tenke på andre ting samtidig. Maria, du er psykolog, og vi tenker ofte at det er mye som tar energi fra oss i dette samfunnet. Det kan være mennesker, det kan være inflammatoriske tanker, eller...

mennesker, eller atferd som har selv, hvordan kan man endre det? Hvordan man kan endre tankene sine? Ja, eller også inflammatoriske tanker som gjør oss da, altså det immunsystemet som heter elseliens blir svekket fordi at man tenker å kverne for mye negativt eller møte mennesker som tar energi.

Vi er jo alle utstyrt med noen psykologiske forsvarsmekanismer. I psykoanalysen ble de delt inn i tre nivåer. Det blir kalt for det modne forsvarsmekanismen våre, det nevrotiske og det primitive. Det primitive dreier seg om når vi har et så vanskelig forhold til følelsene våre at vi egentlig ikke er bevisst

og følelsene våre i det hele tatt. Så alt dette dreier seg egentlig om graden av bevissthet knyttet til følelsene våre. Hvis du har et modent forsvar med modende forsvarsmekanismer, som kan for eksempel være humor. Humor er et modent forsvar.

og intellektualisering hvor man hvis en følelse oppstår for eksempel sinne så klarer man å reflektere over den man blir bevisst over at følelsen oppstår man klarer å reflektere over hvor den kommer fra og man klarer også å tenke hva man skal gjøre med følelsen det er et modent forsvar

Så for å få disse primitive og neurotiske forsvarene, vi trenger å bli kjent med dem for å kunne få et sterkere psykisk forsvar. Vi må tørre å dykke dypt inn i oss selv og bli bevisst over hva slags type forsvarsmekanisme vi bruker.

Og en måte å gjøre det på er for eksempel å legge merke til hvordan dagen din har utspilt seg og når du hadde intense følelser. Var det for eksempel når du satt i bilen på vei hjem fra jobb og sto i kø? Og hvordan håndterte du de følelsene? For hvis man har et modent forsvar så vil man kanskje bare akseptere at dette er veldig frustrerende. Det er kjipt å måtte sitte i kø. Vi er mange her som sitter i bilkø her nå og gjerne skulle ha vært hjemme.

Hvis man derimot har et veldig primitivt forsvar, så vil man nesten føle seg som et offer for at dette blir gjort mot det. Det handler om at man strever litt med å være i følelsen av frustrasjon og sinne, og plassere det heller utenfor seg selv.

Så det å være nysgjerrig på hva slags type forsvarsmekanisme vi bruker, det er veien til god mental helse. Fordi at hvis vi klarer å bli kjent med det, og løfter det opp på et modnere nivå, så vil vi jo håndtere stress og motgang mye bedre. Hvis vi kun lever med primitive og neurotiske forsvarsmekanismer, så vil vi håndtere stress dårligere, og det vil også gå mye hardere ut over relasjonene våre.

Mennesker som har et mer modent forsvar har bedre relasjoner og bedre liv. Jeg føler at vi lever så stressende liv at de færreste av oss

bruker tid på akkurat dette her og tenker over det, og da du kommer ikke dypere, du er bare i overflaten og alle er imot deg, og du er inne i denne automatikken i det, og at man ikke kommer videre, og da er jo denne boken din helt utrolig fin, at man i hvert fall får satt litt spørsmål, at man får roet litt ned, og dette med å komme litt ut av komfortzonen og sånn, har du fått noen tilbakemeldinger fra folk som har vært virkelig godt gjennom denne boken din? Ja.

Jeg har fått en god del fine tilbakemeldinger, og en ting som jeg føler at mange har fått litt hjelp med, er nettopp dette med å oppsøke litt tid i stillhet. Fordi det tror jeg mange strever med i dag, altså.

Og det gjør jeg selv også. Jeg må ofte arrestere meg selv i at med en gang det blir stillhet og ro rundt meg, så plukker jeg opp telefonen. Så det å være klar over at vi lever i en tid hvor vi hele tiden har behov for å bli stimulert, gjør at vi distraherer oss fra tankene og følelsene våre. Og det tror jeg mange har blitt litt kjent med gjennom denne boka, at

Hvis du klarer å oppsøke tid i stillhet, og bare være i stillhet og ro med deg selv, så vil du oppdage at tankerekkene dine får lov til å fullføres uten å bli distrahert. Og mange ganger kan det være ganske ubehagelig å bare sitte i stillhet, og det er jo nettopp derfor vi ofte vil distrahere oss. Men grunnen til at det er ubehagelig er fordi det er vanskelige følelser som dukker opp, som trenger å bli følt.

Nettopp det en følelse vil, er jo egentlig bare å bli følt for så å bli sendt videre. Og da, hvis man strekker til telefonen, så får man ikke tid til å føle den, fordi man hele tiden er distrahert. Men har du noen helt konkrete heksp?

på hvordan man kan gjøre det, hvis du sitter i bilkø eller er på matbutikken, hvor det er naturlig å bare trekke opp den telefonen og la seg distrahere. Ja, absolutt. Bilkø er jo et kjempegodt eksempel. Jeg synes det er utrolig deilig å kjøre bil, nettopp fordi da føler jeg at da skal jeg prøve å bare være i stillhet og se hva som skjer i tankerekkerne mine og la de få utspillelser. Og mange ganger får jeg bearbeidet noen følelser på den måten. Men det å prioritere tid,

jeg prøver å sette av tid til meditasjon og det er egentlig en veldig kjedelig ting å bestemme seg for for mange synes det er sånn hvorfor skal jeg bruke tid på det liksom men jeg tror at hvis du ikke bruker tid på det så vil det være uheldig for deg på sikt

hvis du aldri klarer å være i ro med deg selv og tankene og følelsene dine. Sånn som vi var mye bedre på før i tida, når vi ikke hadde noe som distraherte oss. Da var vi mye mer til stede i tankene og følelsene våre, og de fikk lov til å bli bearbeidet dag for dag, i stedet for at de skal hope seg opp

For det som skjer med mange nå er jo at når vi går og legger oss, så kommer de. Da kommer alle tankene og følelsene og grubling og bekymring, og så får vi ikke sove, og så går det utover neste dag, og så blir det bare en veldig negativ sirkel. Jeg har faktisk flyttet min journaling, min dagbokskriving til kvelden. Jeg har gjort det tidligere på morgenen.

Men også synes jeg det er ofte deilig å bare tømme litt tanker. Ja, for å legge meg, har du noen gode dagboktips? Ja, altså, jeg er jo før i dagbok og har gjort det mye på morgenen, men jeg kan også sette pris på å gjøre det på kvelden. Men jeg har jo en sønn på fem år, og vi har en sånn ting vi gjør hver kveld før vi legger oss, er at vi snakker oss igjennom dagen sammen, og vi sier ting som har vært både greit,

og ting som har vært vanskelig og så har vi en vi leker at det kom en engel på besøk med en kurv og så skal vi fylle den kurva med ting vi er takknemlige for

og så tar den engelen med seg kurven når den er full og flyr avsted så det er liksom vår greie og det blir en veldig fin ting og da må man tvinges etter å bli bevisst over noen ting og fylle korga med takknemlighet og det er jo mer på å dempe litt sånn uro de vanskelige følelsene at ja, det har vært litt tungt i dag men faktisk har vi ganske mye å være glad for her

Det var veldig søtt og så utrolig koselig å gjøre med barna sine. Selv går jeg veldig ofte tur om morgenen, den er ikke så lang, og nå har jeg bevisst ikke med meg telefonen. Jeg vet akkurat hvor lang tid det tar uten den telefonen, og det er utrolig deilig. Da får jeg begynt dagen med å tenke gjennom og bare sortere i stedet for å hele tiden skulle høre på noe. Så ja, jeg er med på den.

Kjempefint å legge. La oss gå tilbake til dette med ut av komfortzonen. Det er jo en del ting for å bygge den resiliensen som vi må gjøre. Vi kan jo gå inn på alle sammen, men hvis vi starter med trening,

for man bør jo føle seg litt bra og ikke utmattet, man skal ikke liksom lage trening til en negativ ting men hvordan kan man da få den balansen mellom både kortisol og den roen etterpå, tenker du, i forhold til å bygge resiliens? Det er jo det som er med å bygge resiliens, det er jo alt med måte, ikke sant? Og man kan se på det litt

På samme måte som Hormese i forbindelse med fysiologisk stress. Når vi skal trappe opp en psykologisk påkjenning, så bør man jo gradvis innføre den og ha en tilvending. Så for eksempel hvis du skal begynne å trene og ikke har trent før, så bør du faktisk gjøre det ganske rolig de første gangene for å få gode assosiasjoner.

Og så må man jo være klar over at belønninger kommer etterpå. Hvis du utsetter deg for både psykologisk og fysiologisk stress, så kommer ofte roen og belønninger etterpå.

Så hvis man for eksempel har angst for noe, angst for å være på et treningssenter i det hele tatt, som mange har, mange har kanskje sosial angst eller bare angst for å bli sett i treningstøy for det de aldri har trent før,

så vil angstnivået gå veldig høyt opp når du kommer på treningssenteret. Da kan det være lurt å ha en plan for hvor lenge man skal være der, kanskje hvem man skal være sammen med, lage en liten plan for noen få ting man skal gjøre, og bestemme seg for at første gangen skal man ikke ta seg ut. Det skal bare være å bli kjent med omgivelsene. Og så vil du likevel kjenne på mye angst. Men når du kommer tilbake igjen, så vil du kjenne på en mye større ro,

Og så vil du jo oppleve at neste gang du går der, så har du lært hjernen din at det ikke var farlig. Du overlevde faktisk. Så det vil være en mye mindre stressrespons neste gang. Veldig bra. Og så har vi dette med å komme inn i det parasympatiske nervesystemet vårt. Dette med å rone pusten.

Vi kan bruke bønn, mantraer, meditasjon, pusteteknikker. Har du noen favoritter, noen hacks som du går til for å få til dette? Ja, jeg bruker mye pust. Det er jo en del konkrete pustøvelser som man kan gjøre for å roe ned nervesystemet. Så når jeg kjenner at nå er jeg helt sånn ...

så pleier jeg å bruke pusten, og da har jeg lært meg et par veldig enkle teknikker som man kan gjøre om man ønsker å roe ned angst- og stressresponsen sin. Superfint, og dette med å slippe gamle traumer og tilgi mennesker, for vi sitter jo ofte fast i en fight-flight-tilstand som da hindrer vekst, og en ting å tilgi andre, men man kan jo også jobbe med å tilgi seg selv.

og gi oss den emisjonelle friheten vi trenger. Ja, altså dette er jo, relasjonene våre er jo det som påvirker livskvaliteten vår mest. Hvordan relasjonene våre har vært i livet frem til nå vil påvirke hvordan relasjonene dine blir videre hvis ikke du på en måte blir bevisst over det. Vi går jo ofte inn i sånne spørsmål

spor i relasjonelle mønstre. Så hvis du typisk har blitt utsatt for et traume, eller har blitt mobba, og det er jo et traume, så vil det påvirke din tilknytningsstil, og hvordan du møter andre, og hva du tror at andre tenker om det, rett og slett. Mange som har opplevd vanskelige ting vil jo anta i større grad at andre har negative tanker om det enn det de faktisk har.

Så det å bli kjent med sin historie og sine traumer og sine tidligere relasjonelle erfaringer har veldig mye å si for hva slags liv du skal leve videre i livet og hvis du ønsker å styrke relasjonene dine.

Dette bringer oss også over på dette ved å sette grenser for seg selv, og si nei, ta skruer, apper, alle disse tingene her som også er veldig, veldig vanskelig for mange. Hvordan gjør vi det? Det er ikke så tilgjengelig alltid. Vi føler at vi alltid skal være 24-7 til stede. Hvis du ikke svarer telefonen, hvor er du henne? Ja.

Ja, og det er vanskelig den tiden vi lever i. Tilbake til denne raw mind-tankegangen. Til og med når jeg vokste opp, så måtte jeg gå og banke på døra og høre om folk var hjemme hvis jeg skulle henge med dem. Så det har jo skjedd ekstremt mye, og det bekymrer meg litt for ungdommen i dag, som på en måte er tilgjengelig for hverandre hele tiden. Ja.

Men jeg tror at vi må våge å bli litt mer kjent med det å si nei. Og øve å tenke at hvis jeg sier nei til noe, så betyr det at når jeg sier ja, så mener jeg det virkelig. Og øve at det å sette grenser betyr ikke at jeg avviser det. Det betyr at jeg ønsker at du skal lære meg å kjenne. Og sånn sett kan vi faktisk komme nærmere.

Hvordan kan vi som foreldre hjelpe barna våre med dette, og ikke falle inn i den fellen at vi bare lar dem sitte der med iPad og sosiale medier?

Her er det rett og slett foreldre som må sette grenser, og det er kjempevanskelig, og du blir veldig upopulær av å gjøre det. Men det er noe vi foreldre bare må akseptere at de må være. De må være de litt kjipe, irriterende voksne. Fordi at som barn og ungdom så har man ikke utviklet den delen av hjernen som handler om impulskontroll og planlegging. Så det å

Det å få beskjed om at man ikke får lov til å sitte på telefonen, det oppleves veldig vanskelig. Det er vanskelig for de å se at det har store konsekvenser for sin fremtid at de bruker så mye tid på skjerm. Derfor er vi nødt til å gjøre det for dem, fordi de strever med å regulere de umiddelbare behovene som dukker opp.

Og de umiddelbare behovene som dukker opp er jo selvfølgelig ting som gir oss dopamin. Og den skjermen er jo en perfekt kilde til umiddelbar behovstilfredsstillelse, sånn sett. Jeg var på kino i helgen med min far og min yngste sønn, og da sier han sånn «Jeg skjønner ikke denne spisingen og drikkingen på kino, det gjorde aldri vi da vi var barn, hvorfor skal man spise når man går på kino?»

Og det er også, jeg prøver liksom å sette grenser, så får du dårlig som vitt til hvis jeg bare fikk popcorn og noen andre går med store gotteposer. Det er vanskelig å si nei til barna sine, for man føler på en måte at man hele tiden skal i møtekomedi, men ved å si nei,

Så bygger man kanskje litt av barnas resiliens også, eller? Absolutt, og det er jo sånn verden, livet de skal møte etter ungdomsåren, er jo en verden som ofte sier nei til det, som setter grenser for det. Så det å øve seg på å tåle et nei er jo en kjempeviktig del av en oppvekst, så

Så ja, det blir vanskeligere og vanskeligere å være foreldre, fordi det er så mange ting rundt deg hele tiden. Jeg har nettopp vært på ferie med barn, og det er så mange sånne ting hele tiden, på buffet, ikke sant? Og på flyplassen, av små leker du kan kjøpe og ting og tang. Så det å være foreldre innebærer i stor grad om å

klare å si nei og stå i de neiene og være konsekvente men det kan også være nyttig i hvert fall når barnene er store nok å forklare så godt man kan hvorfor man sier nei og også til småbarn jeg prøver jo å si til min femåring hvorfor jeg sier nei til at han skal spise det og det og forklare at

det er enda bedre for kroppen din å spise dette. Så prøv så godt man kan å forklare hvorfor man setter de grensene man setter. Det kan i hvert fall være litt relasjonstyrkende, sånn at de skjønner at det er i beste hensikt. Man tenker jo at det eneste man ønsker for barna sin er at de skal bli klare og trygge og lykkelige, men egentlig bør man jo tenke at man ønsker at barna skal tåle motgang, tåle utfordringer.

Jeg har jobbet noen år i barne- og ungdomspsykiatrien, og da reflekterte jeg mye rundt dette med at vi, i hvert fall den perioden, så følte jeg at dette med angst var veldig nytt for mange. Så mange foreldre var redde for barna sine, sin frykt,

Vi hadde mange skolevegringssaker hvor barna uttrykte angst for å gå på skolen, og så eskalerte det litt fordi at foreldrene da ble sånn, de syntes det var ubehagelig å se barna sitt redd, så de lot de være hjemme. Og det ser vi mange foreldre gjør med mange ting, at hvis du ikke liker å være på håndball, og hvis du synes det er vanskelig, skal du selvfølgelig lov til å være hjemme. Vi på en måte skjermer de hele tiden fra ubehag, mens da

skaper jo egentlig barn som er redde for ubehag, så med en gang det oppstår en ubehagelig følelse i kroppen, så blir de redde i tillegg. Og det er jo kjempeuheldig, fordi at 70 prosent av følelsene våre er ubehagelige, og vi må tåle å ha de, og det er nettopp

opp sånn vi kommer oss igjennom de ubehagelige følelsene, er jo å møte det og tåle det så jeg tror at foreldre må styrkes i å tåle å se at barnen skal ha ubehagelige følelser og du er ikke en dårlig forelder

av den grunnen snarere tvert imot den delen av det å være en omsorgsperson. Og så kan man kanskje også prøve å være litt ærlig og vise sitt jeg også som foreldre da, og du har jo nettopp selv vært gjennom en opplevelse som satte deg litt ut Maria

Kan vi ikke snakke litt om det? Ja, for du har jo hatt HPV-virus, og dette med kvinnehelse har vi hatt veldig stort fokus på i podden i det siste, og vi lurte på om du ville dele med oss dine erfaringer og hva som skjedde.

Ja, altså jeg fant ut av at jeg hadde selvforandringer, det var før jeg ble gravid med min andre sønn. For noen halvandre år siden fant jeg ut av at jeg hadde selvforandringer. Men da var det bare noe man skulle følge med på, og det var liksom ikke noe sånn farlig enda. Så når jeg da ble gravid, så ble det litt sånn, oi det må føles litt ekstra opp. Og da så de at de selvforandringene hadde økt litt da.

så jeg måtte følges litt ekstra opp gjennom svangerskapet men det gikk fint også etter fødsel så tok jeg en ny prøve og da viser det seg at nå var det eskalert såpass at jeg måtte kondisere som det heter at man da kutter bort en del av livmoralstappen for å fjerne disse selveforandringene så det gjorde jeg for nå en måned siden og

Jeg opplevde at det ikke var så enkelt inngrep som jeg egentlig ble forespeilet at det skulle være. To uker etterpå hadde jeg en veldig styrt blødning rett før vi skulle reise i bryllup til Kypros. Da måtte jeg inn og operere på nytt, og de måtte brenne på en ny skorpe.

og ja, det skulle hjelpe og det gjorde det, men jeg blør fortsatt faktisk, og nå er det en måned siden, så jeg var i Kypros en uke, kunne ikke bade så det var jo litt sånn dritt, men jeg er selvfølgelig veldig glad for at jeg kom meg dit i det hele tatt men

Men nå kjenner jeg jo at jeg tror at jeg begynner å få litt blodmangel, så jeg skal ta en ny tur til legen og sjekke det. Og så ser jeg jo ut på, ja, det synes jeg er kjempeinteressant, jeg har jo garningklokke å følge med på hverdagen min, og den ble altså halvert etter operasjonen, og har vært

halvert, helsiden. Jeg har hatt en gjennomsnittlig HIV på rundt 80, og nå har han logget på rundt 40, helsiden da. Interessant. Men jeg må spørre, var du da på et vanlig screeningprogram, det var der de oppdaget HPV-virus hos deg? Det var det. Jeg har alle tre vaksiner nå som man kunne ta. Og

Og dette er jo en stress situasjon for deg og familien, og du skal på reise på toppen av det hele, og at du må nok en gang inn og brenne over en skorpe, som du sier, fordi at utblødningene er så ... Og så får du konsekvenser etterpå, antageligvis så mister du mye blod nå. Men hva vil du si til andre som er i samme situasjon, som enten har fått påvist, eller tenker at det skjer ikke med meg? Ja.

Man ser jo nå at det er en økning i disse tingene, så jeg tenker at jeg er veldig glad for at jeg ble fanget opp, og at de følte med på det, og at de avventet så lenge de kunne med å ta den operasjonen, og det tror jeg er lurt, fordi at selvforandringer kan jo forsvinne av seg selv. Det gjorde det jo heldigvis ikke med meg, men jeg er jo veldig glad for at de nå har tatt det vekk, slik at jeg da slipper den bekymringen. Selv om det selvfølgelig er et

stressende inngrep og kjipt for de konsekvenserne det fikk, så er jo konsekvenserne ved å gå med selveforandringen over enda lengre tid mye større. Så jeg vil jo på ingen måte utsette meg selv for å få livomholdskreft hvis det kan unngå det. Men nå har du fått to barn, og hvordan kan man da snu den, nå snakker man om resiliens igjen, til å kunne se...

at man ikke kommer inn i en sånn oppfartsituasjon, men at man prøver å snu dette på en eller annen måte. Hvordan jobber du mentalt og kognitivt på det da? Ok.

Jeg tenker jo bare at jeg er egentlig heldig på en måte som har blitt plukket opp av et helsesystem som følger med og at vi har det screeningprogram vi har og det er jo dessverre sånn at det er jo frivillig å ta del i det skulle nesten være obligatorisk men selvfølgelig er jeg veldig glad for at jeg ble plukket opp og at de så det så tidlig og at nå kan jeg jo egentlig med ganske stor trygghet si at ja

det ikke vil utvikle seg hos meg så det er jo en fantastisk modell vi har så jeg prøver egentlig bare å fokusere på det og at jeg er jo frisk og som du sier jeg har jo fått to barn så veldig heldig

Men hvordan er oppfølgingen på dette nå etter dette inngrepet ditt? Hvordan blir du fulgt opp nå? Er du frisk, eller blir du fulgt opp tettere? Nei, de tok jo en bit av livmålstappen som de sender inn til biopsi, eller de undersøker kanten av den biten som de tok vekk. Og hvis det er fritt for selve forandringen, helt ytterst på kanten av det de skal vekk,

så er jeg på en måte frisk meldt. Men hvis det fortsatt er noen selveforandringer, så vil de antageligvis først og fremst følge det litt opp og se hvor store disse selveforandringene er. Og muligens så må man kondisere på nytt hvis det er enda mer spredning da.

Og det er det jo i noen tilfelle, så det vet jeg ikke helt enda. Takk for at du deler dette, og det tror jeg er veldig bra for både oss og lytterne våre at vi vet at det finnes et godt screeningprogram, og at konsekvensene kan være som de sier i ditt tilfelle, og det kan bli verre

som har en liten reality check på. Jo flere som snakker om det, jo bedre er det. Det må ut og opp, så det er kjempefint at du ville dele dette her. Men la oss også snakke litt om denne fysiologiske hormesen.

men som kan føre til dette mentale stresset. Og hva er eustress? Ja, det er jo egentlig det samme som homese nesten. I psykologien sier man stress, og så skiller man mellom distress og åstress.

Og stress, det er sånn positiv stress på en måte. Når man er inne i en slags flyzone av ting som egentlig fra et utenfra perspektiv kan se ut som ganske stressende, men som faktisk er med på å gi deg glede og energi og overskudd.

og hva som gir deg stress, altså positivt stress det er forskjellig fra person til person jeg kan jo si at jeg som ekstrovert person får jo for eksempel veldig mye energi av å være i store sosiale arrangementer hvor det er mye folk og det å få tildelt masse oppgave og ha mye å gjøre det kan være positivt stress

som ikke er nødvendigvis negativt for kroppen. Fordi mange kan jo tenke at jeg har alt for mye å gjøre, det er uheldig, det er jo stress. Men kanskje det er positiv stress på samme måte som det å utsette seg selv for isbading er positiv stress for kroppen, selv om det fra et utenfra perspektiv ser det jo ubehagelig ut. Så hvis du skal holde en tale i en konfirmasjon eller et selskap, så tenker du at dette er positivt for oss?

Ja, jeg tenker det. Hvis man har en innstilling om at dette er en mulighet til å eksponere seg selv for et positivt stress. Men det handler jo mye om tankesett. Hvis man går og grubler og bekymrer seg veldig mye for å holde den talen, og det bare er

distress på forhånd sant, for der er vi jo forskjellige fra person til person men hvis du klarer å snu tankesettet om til å se på det som en mulighet og en anledning til å få sagt noen viktige ord til å formidle det man tenker på så det handler om det narrativet man skaper inni hodet sitt det kan være med på å skape positiv stress fremfor negativ stress

Men du Maria, du er jo en formidler, du er terapeut, du er psykolog, og du har podcast, og du skriver bøker.

Er det noen steder du føler at du stresser på den måten der da? Er det noe du er redd for eller bekymret for eller som er vanskelig for deg som du kan øve på? Ja,

Jeg har jo kjent på det etter jeg var vekk i permisjon. Alt det vi gjør, som sagt, de tingene vi bruker mye tid på, er det vi er gode på, og det gjør at vi blir mindre stresset. Og sånn er det jo på en måte med, for eksempel trening. Hvis du har vært ute av treningen en stund, så er det kjempetomt når du kommer tilbake igjen. Og jeg kjente jo litt på det etter jeg hadde vært ute i permisjon, at jeg må på en måte gå veien litt til igjen med å stå på en scene og bli litt trygg igjen på nytt da.

og da kjente jeg første gang jeg skulle holde et foredrag igjen og sånn, åh jeg har ikke noe lyst jeg har bare lyst til å være hjemme, åh ubehagelig liksom men da er det jo det å snu om de tankene og bare bli litt bevisst over at grunnen til at jeg nå unnviker jeg jo har frykt det er fordi jeg er redd for at det ikke skal gå bra og at jeg er utrygg nå fordi jeg ikke har gjort det på en stund, så jeg skal nå gå inn for å gjøre kroppen min trygg med å utsette den for det og lære den at det ikke er farlig

Og dette er resiliens. Vi har lovet helt til starten av episoden at vi skal snakke om litt biohacks, så vi må jo gå inn i dette. Du sier at du har lyttet på podcasten, det er jeg veldig glad for at du gjør, Maria. Hva er det du gjør?

Har du noen gode bioheks til å gjøre som går på kosthold eller måte du spiser på, eller ikke spiser på? Jeg har alltid vært opptatt av at trening om kosthold har en påfallende viktig betydning for vår mentale helse. Jeg er litt lei meg for at det er veldig underkommunisert, men det er jo en ting som er veldig vanskelig å kommunisere som psykolog. Det har jeg opplevd selv når jeg prøver å formidle noe knyttet til

kosthold, så er det vanskelig fordi at mange strever med kosthold i form av spiseforstyrrelse. Og det er en økning blant spiseforstyrrelse i landet vårt i dag. Så det å snakke om kosthold på en måte som ikke trigger rigiditet, det er en kunst altså. Men samtidig så er vi rett og slett der i dag at

Vi umulig kan unngå å ha et følelsesmessig forhold til mat. Fordi hvis vi lever på bare ultraprocessert mat, så har vi jo et følelsesmessig forhold til mat. Vi er kanskje litt avhengige, og vi vil ha litt store blodsukkerfall og stigninger og disse tingene her. Så jeg tror at vi alle i dag har, siden mat er så tilgjengelig for oss som det er, så har vi alle et slags følelsesmessig forhold til mat.

Fordi at mat er godt, og derfor er det mange som bruker det som følelsesregulering. Men for min del, en biohack for min del, er jo rett og slett å prøve å spise så ren mat som mulig. Så raw mind-aktig som mulig. Så nært naturen som mulig. Så jeg spiser hel mat. Jeg spiser mye frukt og grønt, og hele korn og...

og kjøtt og fisk og ting som er gjerne fra lokale råvarer. Jeg bor jo på Sørlandet i en liten by som heter Farsund, og vi har masse lokale bønner som har gårdsutsal, hvor du bare kan gå og plukke, og så bare vipser du penger, og så er det ingen som står der. Det er liksom tillitsbasert og nydelig, så det benytter jeg meg mye av.

Og det husker jeg, for jeg er jo fra Stavanger, så jeg husker jo ute på Hå Gamle Prestegård der ute, vi ble alltid dra på søndagstur og se på kunst, og så kunne man gå i kaféen og velge det man ville, så la man penger i en skål. Det å ha tillit, det må jo også gjøre noe med vår mentale resiliens, tenker jeg. Ikke sant? At man blir stolt på at man gjør de riktige valgene, eller at man

Absolutt, det gir jo en slags følelse av at vi er en flokk, vi tar vare på hverandre, og det gjør mye godt for syken vår. Så det er både dette med kosthold, men for min del i forhold til syken, så har trening veldig mye å si. Og det må jeg ærlig innrømme at det har vært litt vanskelig for meg den siste måneden, så har jeg fått beskjed om å holde meg i ro for å få såretog ro.

Det synes jeg er kjempevanskelig, fordi jeg både er veldig rassløs og jeg vet at det å få opp pulsen har veldig mye å si for min mentale helse. Forskning viser at hvis man klarer å få opp pulsen tre ganger i uka opp til 45 minutter,

så har det like god effekt som antidepressiva har hvis man lider av mild til moderat depresjon. Det lærte jeg i løpet av studieårene mine, og har egentlig siden da alltid hatt det som en vane å trene minst 3-4 ganger i uka, og det

hvis jeg ikke får gjort det, det er jo egentlig når jeg ikke får gjort det, at jeg merker hvor viktig det er for syken min. For da kjenner jeg at jeg blir tyngre og litt mer engstelig, og litt mer nervøs og stresset. Men hva gjør du da? For det kan jeg kjenne meg godt igjen i. Hva gjør du nå for å klare det? Har du noen hacks?

Det er jo det vanskelige med enkle ord som aksept, egentlig. At man må på en måte bare gå inn for å akseptere at dette er for en periode. Det dreier seg jo egentlig om forsvarsmekanisme, og prøver å se på dette som en isolert situasjon som går over, som hadde litt i graviditeten, når jeg på slutten var litt sånn

dritlei, ikke sant? Det er jo det å bare minne seg selv på at dette er dritt og vanskelig akkurat nå. Men det går fint, for det er for en periode det går over. Snart skal jeg få tilbake igjen min kropp, og jeg skal kunne trene og løpe igjen, og det blir deilig. Og så tror jeg at

det i seg selv, og akseptere at nå er jeg nede i en vanskelig dal, det skaper jo motstandsdyktighet. Det å tåle å være der nede og kjenne på at dette er litt tøft, egentlig. Det er jo en del av livet i seg selv. Vi skal kjenne på opp- og nedturet. Da kommer vi litt tilbake til det vi snakket om før, det å kunne se langt fremover. Prøve å se et år frem i tid. Så er ikke de fire ukene så mye av den tiden

Veldig bra. Du vet at verdens hundreåringer har da etter studier vist å bevege seg. Bare man beveger seg, så kan man da øke sirkulasjon og livslengde. La oss snakke litt om lys, Maria. Har du noen gode heks på noen tanker rundt hvordan du får en god lyshygiene i forhold til å påvirke helsen din?

Jeg er veldig opptatt av å få best mulig søvn. Særlig nå som jeg er småbarnsmor, for da er søvnkvaliteten ganske dårlig når jeg anner hver time nesten i løpet av natta uansett. Da er det veldig viktig for meg å få ekstra god kvalitet på søvnen, og da bruker jeg lys.

Det første jeg gjør om morgenen, det er å sette meg ut i putsja eller åpne døra og sette meg der og drikke kaffe og få lys på øynene for å bryte ned melatoninproduksjonen og øke kortisolproduksjonen. Fordi kortisol er jo et stresshormon som vi skal ha

men det er lurt å ha det tidlig på dagen, og sola det trigger dette da. Så ikke bare sola, men det trenger ikke å være sol, men om det er oversida så hjelper det jo å sitte ute og få lys på øynene. Så det i seg selv, det funker bedre nesten enn koffein, ikke sant? For min del. Før så var jeg kanskje litt sånn at det første jeg gjorde i studietiden, jeg bodde i en høyblokk i Budapest, mørkt,

leilighet, bare tjøgge på koffein, ikke sant? Men nå har jeg begynt å bruke lys mye mer, og det hjelper veldig, og det gjør at jeg blir skikkelig trøtt når kvelden kommer. Det har ikke noe annet enn at jeg sovner ganske fort. Kan vel si at dette er musikk i ørene våre, dette? Nydelig musikk er det, rett og slett. Hva gjør du av lyssyke igjen på kvelden?

Da pleier jeg, altså jeg føler liksom i forhold til mine venner, så er jeg kanskje litt kjedelig, men jeg ser veldig lite på TV. Hvis jeg ser på TV, så er det faktisk kanskje litt sånn på ettermiddagen, men jeg ser litt på skjerm, og jeg sitter mye i sofaen og prater i telefonen, kanskje med venner, eller med samboeren min, og jeg kan sitte og drikke en kopp,

med noe til eller matcher og bare prate senke roen litt sånn eller høre på podcast det synes jeg er behagelig da finner jeg litt ro men jeg er jo litt sær akkurat nå fordi jeg har to små så veldig ofte når jeg legger sønnen min på fem år så blir jeg så trøtt når jeg legger han

at jeg går og legger meg 8-9 tider selv, og så er jeg jo oppe sikkert 5-6 ganger i løpet av natta uansett, og så står jeg opp 6. Så ja...

Dette med supplementer, eller på norsk kosttilskudd, det er jo også noe som selges veldig mye av, og det reklameres for bedre helse og bedre overskudd, og det ene med det andre. Men nå har Megalette biohacket i veldig mange år, og vi lander jo stadig mer på, og dette sier vi til lytterne der hjemme også, at vi ikke bare skal løpe og kjøpe kosttilskudd, men at vi lander stadig på å prøve for så mye næring man kan fra mat.

Men er det likevel noen supplementer vi bare velger å ta? Er det noe spesielt du har i ditt lille biohacking-screen, Maria?

Ja, jeg er jo litt sånn jeg prøver mye rart og har prøvd masse forskjellige ting og sikkert brukt alt for mye penger på vas men så er det noen ting som jeg føler at faktisk har en effekt og det er særlig magnesium jeg tar magnesium hver kveld før jeg legger meg og det begynte jeg med i min første graviditet da strevde jeg med søvn og jeg strevde med

Restless Legs på netten, og da kan det faktisk ha veldig mye å si for muskelfunksjon og omsetting av energi, dette med magnesium. Så når jeg begynte å ta magnesium før jeg la meg, så fikk jeg ikke Restless Legs på netten, og jeg sov mye bedre. Så jeg tar magnesium, og så har jeg begynt med, fordi jeg synes det er veldig spennende med dette med

med fasting og fastimiterende diet og spisevindu men jeg bruker det ikke så mye selv nå fordi jeg er amme så jeg har et ganske bredt spisevindu eller jeg spiser fra 10 til 6-7 men jeg har likevel veldig tro på dette med autofagi og derfor har jeg i det siste begynt å bruke sånn primedin tilskudd selvfølgelig fordi jeg har hørt på dere

så ja det er jo en dyr avhengighet men nå har jeg begynt å bruke det og teste dette litt i forhold til det med sauna fordi jeg prøver å optimalisere de timer jeg får Merker du noen forskjell på spømmet din? Hvor lenge har du brukt det først og fremst da? Ja, nå har jeg brukt det snart i to måneder og jeg må si at det første jeg merker er at jeg har fått veldig gode nailer og lengre øyevippe Ja

og det er målet å gjøre det for søvnen men det er jo en veldig positiv bivirkning noe annet du ville nevne her på slutten som du bruker og synes er bra tilskudd

Nei, egentlig det er egentlig det jeg benytter meg av. Omega 3 tar barna dine? Ja, omega 3. Jeg gir barna mine omega 3, og så tar jeg jo selv den nok jeg har laget, den har jeg prøvd nå, veldig bra. Så det har alltid tatt tranen. Jeg tenker litt på det mentale rundt barn, og det har jeg jo forsket veldig mye på, omega 3 rundt

mentalt og det er konsentrasjon hos små barn så det er jo kanskje viktig det er mye uenighet i forskningsmiljøet på de tingene for det kan jo dreie seg om at hvis du kommer fra en familie som er opptatt av at du skal få omega 3 som barn og at du blir gitt det hele livet så er du kanskje fra en

en ressurssterkt familie som også er med på å påvirke det kognitive fordi at de både har råd og overskudd og tid til å tenke på det i livet så man vet ikke helt 100% sikkert om det er omega 3 eller hva det er som gjør det men man ser i hvert fall en sammenheng med at omega 3 har en positiv effekt Tusen takk

Tusen takk for at du ville gjeste oss på podcast, Maria. Det var veldig, veldig interessant og hyggelig å få prate med deg om resiliens. Veldig, veldig hyggelig å få lov til å være her, og tusen takk for at dere inviterte meg. Da skal vi legge linker under her hvor dere finner Maria på syktvei på Instagram, og så skal vi legge link på den utrolig fine boken.

Og husk nå da at man må ikke alltid være så ekstrem. Disse bioheksene som vi snakker om i dag, de bygger resiliens, altså hormetisk stress, som gjør de litt sterkere. Som så kan det være periodisk faste, tankerefleksjoner, og vi kan jo også bruke målinger som O-ring, eller gå til det ekstreme og ta oksygenhypoparteknikker.

Spiser proteiner. Ja, det er masse, masse man kan ta tak i. Men jeg er enig med Maria. La oss starte i det små og begynne med en og en ting og bygge nye vaner. Tusen takk for at du lyttet. Og da sier vi Happy Biobacking! Takk, Maria!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Uttast tilbud og spar. Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt.

Hilsen oss i spar.