Vi i Spar heier på norske bønner og godt norsk håndverk. Hele denne uka får du 500 gram smør fra Tina, før 64,90, nå kun 39,90. Du får også smakfyllende norske epler til bare 24,90 per kilo. Så takk kjære bønner for all den gode maten. Hilsen oss i Spar. Det jeg har erfart i mitt eget liv er at ansvar og selvdisciplin, det er den ultimate friheten.
Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Monika.
Dette er allette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglas på trender og siste forskning og smerter med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking.
Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og med snakke til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!
Noen ganger kan man bli litt betatt av folk du enten leser om eller følger på sosiale medier. De har en stemme, de har en utstråling, noe kunnskap som bare treffer deg så i hjertet. Du blir litt betatt hvis du skjønner hva jeg mener.
Jeg skjønner det veldig godt, for det er jo en grunn for at noe scroller man rett over, og noe fanger faktisk deg, og der stopper du, og der er det noe å hente. Og dette skjedde når vi oppdaget Kristoffer Vatland. Han har en fantastisk konto på Instagram, hjertekraftig, og den fanget oss. Og han har fått mye
mye oppmerksomhet etter at han startet med sosiale medier for sine tanker og perspektiver og han deler veldig lidenskapelig
Han er fra en liten bygd mellom Stavanger og Kristiansand, som heter Kvinnesdal. Der har jeg vært masse i min barndom, for jeg hadde en bestemor som likte å komme til utsiktene hotell. Hun var kunstnerinne, så der henger en del av hennes verk. Så jeg har masse barndomsminner fra det stedet der. Det er litt koselig å høre dialektene hans også, men...
reisen hans, den er så viktig. Ikke bare reisen fra han var liten og til der han har landet i dag med tankene sine, men hva han formidler basert på nedturer og oppturer og det å utfordre oss til å ta vårt eget ansvar og ikke bare
sitt i en historie der man nesten skylder litt på andre, eller at det er andres årsak til at vi har det vondt. Han er en sånn doer, en som gjør ting. Han spiser som oss, og han beveger seg som oss, og han bruker naturen som oss. Så da han ville stille på podcasten, så ble jeg veldig klar, fordi han har så mye som resonerer godt for både oss og, jeg tenkte, for dere som lytter på, og
Og så har han en klar og fin stemme. Han tør å si til folk at «Dette må gå i deg selv».
Og det har han selv gjort. Han hadde en treblete oppvekst med hva det innebærer, men han ser på det i ettertid som en gave, og det er virkelig noe både Monika og jeg nå har hørt mange ganger, og dette må vi også jobbe med. Og han er veldig interessert i å få dette budskapet sitt ut, og det skal han få en sjanse til med oss i dag.
Så vi går innom mange temaer, men spesielt har vi fokus på mange typer og former for å hvile. For vi tenker ofte at vi går og legges på kvelden, og så sover vi godt, og så har vi gjort under hvilen. Men nei, i dag snakker vi om hvilen som skjer på dagen, og alle de måtene du kan lære å hvile på. Så kjære lyttere, kos dere med episoden, og hvil godt etterpå eller underveis. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse.
Kjære Kristoffer Vatland, velkommen til oss på podcasten. Vi har jo funnet deg på sosiale medier og synes du har en fantastisk profil. Velkommen til oss! Tusen hjertelig takk. Fint å være her. Ja, så hyggelig. Og det er vi jo litt fra samme kretser da. Jeg har et nært og kjært forhold til din hjembygd som heter Kvinnesdal. Utsikten, det var en del av mine søndagshurer. Hvordan var du vokst opp der egentlig? I Kvinnesdal? Ja. Ja.
Det var på mange måter fint, og på mange måter vanskelig. Når jeg ser tilbake på det nå som voksen, så ser jeg egentlig mest bare det fine. Men når jeg var midt i det, jeg var på en måte egentlig et utskudd hele oppveksten min, spesielt på ungdomsskolen. Og det var veldig vanskelig, for da følte jeg ikke at jeg passet inn med noen spesielle grupper på skolen. Så jeg hadde på en måte ikke den der...
tydelig identiteten. Så jeg var veldig på, jeg søkte veldig etter å finne svar, og finne ut hva er egentlig meningen med livet her, og hva er det som, hva er dette her? Hva er det som skjer? Så jeg fant liksom ikke min plass, og det var veldig slitsomt for en 13, 14, 15, 16-åring. Og da var det veldig mye sånn forrakt mot, åh, forbanna bygdeliv, og folk er ikke open-minded nok, og så videre. Men nå forstår jeg at det var på en måte bare en
En reaksjon på at jeg ikke følte at jeg passet inn noen plass. Men når jeg ser på det som voksen, som sagt, så elsker jeg hjembygda mi. Det er veldig få mennesker å mingle med også i den bygden. 5-6 tusen innbygger eller noe sånt? Ja, det er vel noe sånt, ja.
Du har jo på et eller annet vis klart å finne den identiteten din, kanskje mer som voksen mann. Hvordan var du som ungdom og barn i bygda der? Ble du sett på som et utskudd også, eller følte du bare det? Frem til jeg var 14-15 så tror jeg ikke jeg ble sett på som et utskudd. Men jeg oppførte meg som en drittsekk, det må jeg ærlig innrømme. På hvilken måte da? Nei, jeg hadde ikke noe respekt for...
De voksne som prøvde å være autoritet av livet mitt. Og på en måte så tror jeg det var fordi at ingen hadde lært meg om grense og respekt og så videre. Men på en annen måte så tror jeg det var en sånn intusjon om at disse menneskene her er egentlig ikke verdt å respektere. For det at jeg forstod det når jeg var barn at selv om læreren vil at du skal respektere dem, så trenger du ikke respektere dem. Det er veldig sånn, jeg tror ikke at man skal respektere autoriteter uten at de har gjort noe for å fortjene det. Når du står i en sånn posisjon.
At jeg ble et utskudd, det skjedde vel mer etter jeg gikk gjennom min første kjærlighetssorg. For da ga jeg opp og prøvde å passe inn. Da ble jeg veldig mørk til sinns, og det kom en melankoli over meg. Og da fikk jeg en dragning mot...
og skriver poesi og leser litteratur og filosofi og den typen ting. Så da ble jeg et utskudd. Ja, for det vil jeg nesten si. Vi synes jo du er veldig god med ord. Du er god til å uttrykke deg og god til å skape en stemme, et engasjement rundt det du deler på sosiale medier også. Så den poesien, den kommer litt igjennom. Jeg følte at det var helt naturlig når jeg begynte å bli kjent med deg. Ja.
Ja, det man gjør mye av, det blir man jo god på. Men så, vi vet jo at du har en bakgrunn med rus. Så vi hører også veldig gjerne, hva førte deg inn i det? Vi skjønner jo at det er dette med at du ikke følte deg tilpasset der du var, og så reisen din ut av det. Det er vanskelig å gi et helt klart svar på det, for jeg forstår ikke alle mekanismerne selv, og hva som drev meg til å gå den retningen. Men jeg tror det handler mye om at jeg
Jeg hadde veldig mye, det var mye ustabilitet i livet mitt når jeg vokste opp, med skilsmisse og rus fra foreldre, eller fra en forelder, og så videre, som gjorde at jeg flyttet mye. Jeg hadde ikke noen følelser av å være rotet i en plass. Men det er så vanskelig for meg å snakke om det, for det er ingenting inni meg som føler at jeg var et offer for omstendighetene.
Jeg føler bare at det at jeg gikk den veien er en gave.
For uten å ha gått den veien, så hadde jeg ikke hatt den visdomen jeg har i dag. Da hadde jeg ikke hatt den integriteten og styrken som jeg har i dag. Så jeg er mer interessert i å snakke om veien ut av det. Vi også! Og det er det jeg har lyst til å hjelpe andre mennesker med. I ulik grad. Fordi folk sliter ikke bare med rus. Og det er mange typer avhengighet som jeg går og snakker mye om på Instagramen min. Og jeg opplevde faktisk talt at det var en desperation som kom over meg etter å ha vært...
rusavhengig og bare tuller rundt egentlig, ikke har noen mål eller mening med livet sitt i i hvert fall 6-7 år kanskje. Så etter hvert så bare, det var akkurat som jeg måtte bli ferdig med det. Jeg måtte komme til et punkt der det ikke var noe å hente av det igjen. Jeg runde spillet på en måte, og så måtte jeg videre til et nytt spill. Men de praktiske tingene jeg gjorde for å komme meg ut av det og bevare den tilstanden. For det er en ting å komme ut, alle klarer å komme ut, men du skal bli på utsida.
Og da måtte jeg implementere ulike øvelser. For meg som hadde et veldig urolig sinn og lav impulskontroll på den tiden, så var meditasjon essensielt. Det var det som gjorde jobben for min del.
Og jeg ble helt besatt av meditasjon. Vanligvis er det sånn at du mediterer 20 minutter i dagen, og så er det greit. Jeg gikk opp, jeg steg og steg og steg, og etter hvert så satte jeg og mediterte 10 timer til dagen. Så alt begynte å handle om å komme i dypere kontakt med meg selv, og jo dypere kontakt jeg fikk med meg selv, jo mer blekna lysten til å ruse seg. Jeg tror det er egentlig fire ting folk mangler når de sliter med en eller annen avhengighet eller en lidelse i livet.
De mangler en dypere mening med livet sitt, og de mangler en dypere kontakt med seg selv, med andre mennesker og med jorda.
Og de mangler den frie, spontane bevegelsen. Og sist, men ikke minst, så mangler de ekte, rik næring. Og alle som har gjort en liten analyse av det samfunnet vi lever i nå, skjønner at disse tingene her er mangelvare. Så etter hvert, når jeg falt såpass til ro i nervesystemet mitt og i sinnet mitt, at jeg begynte å se mer klart hva som faktisk skjer her i virkeligheten, så fikk jeg overskudden til å
begynne å endre på de andre tingene. Maten, der jeg hadde en lang eksperimentel reise med veganisme og ulike dieter og så videre. Og så eksperimenterte jeg mye med kullebading, eller isbading, sauna, trente mye, og så videre. Så etter hvert så har jeg liksom bare laget et fundament som funker for meg. Og på det fundamentet kan jeg stå
Ganske trygt, og jeg er ganske sikker på at hvis det oppstår en utfordrende situasjon i livet mitt, så er jeg såpass jorda i meg selv at jeg kan håndtere det aller meste. Og grunnen til at jeg sier det er jo fordi at grunnen til at folk begynner på dop igjen, eller ulike ting de avhenger, er jo fordi at de ikke har fikset fundamentet. De bare endrer seg basert på motivasjon. Oi, nå ble jeg motivert til å gjøre en endring, og så gjør de en endring, og så faller de tilbake igjen. Fordi at de bygger ikke grunnlaget. Jeg er opptatt av å bygge grunnlaget.
Du må endre hele grunnen du står på, rett og slett. Det var det jeg hadde å si om det. Men litt tilbake til meditasjonen din, fordi du gikk jo veldig all in på den meditasjonen.
Var det det som gjorde endringen, og var det da naturlig for deg etter hvert å kutte den ti-timers-meditasjonen litt ned? Jeg regner med at du fortsatt mediterer. Eller var det at du flytter en avhengighet over til noe annet? Var det en krykke du brukte i en sånn mellomfase? 100 prosent. Det begynte som desperasjon, som sagt. Jeg måtte finne noe nytt. Så ble det en avhengighet. Men mer enn en avhengighet, så ble det en besettelse.
Jeg skal se hvor dypt jeg kan gå her. Fordi at jeg fikk tidlig et glimt av at her er det noe nytt, her er det noe magisk. For jeg hadde aldri opplevd et rolig sinn og et balansert nervesystem. Bortsett fra når jeg var barn selvfølgelig, men helt fra jeg begynte i første klasse med skilsmiss og alle disse tingene her, så kom det en uro over meg som ikke forsvant før jeg begynte å meditere. Jeg husker veldig godt første gang jeg mediterte, så mediterte jeg 45 minutter, og hadde aldri klart å sitte stille i 45 minutter egentlig, med mindre jeg så på noe eller gjorde noe.
Og når jeg da åpnet øynene etter de 45 minutterne, så var det som om verden var ny. Fargen var sterkere. Lydene var klarere. Alt var nytt. Og da allerede, når jeg fikk det glimtet så tidlig, så skjønte jeg at her er det noe. Dette er min vei. Og jeg vil ikke at meditasjon bare skulle bli på en måte en pille jeg tok på morgenen. Jeg vil at det skulle bli livsstilen min. For jeg hadde fått det glimtet, jeg forstod at her, dette er min vei. Her er det jeg skal gå. Det var første gang egentlig i livet jeg forstod at
Dette har noe med meg å gjøre. Dette har noe med min identitet å gjøre. Jeg mediterer ingenting i dag. Null. Av og til kanskje bare fordi jeg har lyst til å sitte stille litt. Men her er greia jeg opplevde. Meditasjonen som folk forstår det handler om selve øvelsen meditasjon. Jeg ser på meditasjon som en tilstand. En meditativ tilstand. Og det kom et punkt etter jeg hadde vel et år der jeg mediterte. Det var kanskje ikke et år, et halvt år. Der jeg bodde alene.
I Kristiansand. Eller jeg bodde ikke alene, men partneren min bodde på en annen plass akkurat det tidspunktet. Så jeg hadde leiligheten for meg selv, og da bestemte jeg meg for at nå skal jeg gå i munkemodus. Og alt jeg gjorde da var pusteøvelser, sauna, gå i skogen, trene, meditere og spise. Men det var så vidt jeg spiste også, fordi at når du har såpass høy energi som jeg hadde da, så trengte jeg nesten ikke mat for å klare meg. Men det er en annen sak.
Og etter å ha holdt på sånn to timer minimum til dagen med meditasjon, og etter hvert når det økte til ti timer av og til, så var det akkurat som at jeg kom til et punkt der det ble min nye virkelighet. Når jeg åpnet øynene så forsvant ikke effekten. Jeg hadde kommet til et sted der her er tilstedeværelsen. Nå er jeg i tilstedeværelsen. Og nå er det ingenting som kan ta meg ut eller inn av det. Nå er jeg her. Det var akkurat som et skifte i bevisstheten egentlig.
at nå føler ikke jeg at jeg trenger meditasjonen lenger for å være i den tilstand. Jeg er der hele tiden. Og ja, det er uro av og til, og ja, det er vonde dager, men fordi jeg har det der meditative grunnlaget, så kan jeg se alle tings bevegelse. Det kommer, det går, alt skal gå over. Alt skal bli nytt hele tiden. Så det er ikke noen grunn for å klamre seg til noen ting her i livet. Det bare gjør at du lider mer.
Så når ting kommer til meg, så slipper jeg det, og så går jeg videre. Og det er en tilstand jeg har gått inn i ved hjelp av meditasjon. Jeg tror det er veldig fint å dele, for mange sliter jo med å sette seg ned og trykke på den meditasjonsappen og gjøre, inkludert meg selv. Jeg kan bruke katolske bønner med musikk mens jeg går, jeg kan være stille, jeg kan gjøre andre ting enn å meditere. Hvor å komme inn i denne følelsen av at det
at vi er mer enn det å gjøre hele tiden. Ja, 100%. Men jeg bare lurer på, hva ville du si til foreldre da? For det er jo så mange barn som stresser, og så har enormt mye høye kortisonverdier, de springer fra hjem til hjem, og kanskje det er konflikter, kanskje det ikke nødvendigvis er alkohol, men det er veldig mye barn som har stress i dag. Absolutt. Hvis du kunne si noe med bakgrunn på det du opplevde, er det noe foreldre kunne ta til seg som kunne...
hjelpe alle disse små? Jeg snakker faktisk litt om stress av barn i neste episode av min podcast Et rikere liv. Der snakker jeg om en irsk studie som ble gjort da de forsket på barns pustefrekvens. Det viser seg at når barn kommer i første klasse, altså skolesystemet i Irland er ikke så veldig annerledes enn skolesystemet i Norge, så de samme reglene gjelder.
Når de begynner i første klasse, så begynner de å puste høyere opp i kroppen, som er en tydelig indikator på høyere kortisolnivå og høyere stress. Så hva vil jeg si til foreldre? Eller hjelpeforeldre? Dine barn har det sånn, ja. Ja, det er klart det er vanskelig. Det er vanskelig, for livet byr jo på utfordringer uansett. Det er overganger hele tiden. Så det handler ikke om å skjerme barna. Det tror jeg ikke noe på. Det handler om å utruste dem.
Det handler om å styrke barnens evne til å håndtere livet, for det er ingen som lærer dere det. Vi lærer ikke om hvordan vi skal håndtere livet på skolen. Vi lærer hvordan vi skal kaste en ball i en korg, og hvordan vi skal springe 60 meter og så videre på skolen. Men i gymmen er det ingen grunnleggende forståelse av hvordan kroppen min fungerer, hvordan nervesystemet mitt fungerer, hva jeg kan gjøre med pusten, hvordan cellene og mitokondrien fungerer, og så videre. Så først og fremst anbefaler jeg dem å bruke tid på...
å høre på sånne folk som meg, sånne folk som dere, som har lyst til å bidra til at folk kan få de verktøyene. For det er jo en overlevering av verktøy, egentlig, det vi driver med. Dette funker for det og det vi har erfart det selv. Og jeg er veldig ærlig på at jeg har prøvd mye forskjellige ting, og på et tidspunkt så trodde jeg at det funket, men så skjønte jeg at det funket egentlig ikke. For for meg så handler det om bærekraftige vaner, og det fundamentet du kan stå på hele livet. Før var jeg veldig sånn svart eller hvitt.
Men nå har jeg forstått at her er det nyanser, og det er ting som passer bedre for noen. Så det er i hvert fall veldig viktig at foreldre tar ansvar, for skolen gjør det ikke når det kommer til disse tingene her. Det er bra ting med skolen, men de har ikke noe kroppsforståelse. Og jeg tror kroppsforståelse er det viktigste av alt.
Så, ja, rett og slett, lær barna ditt så mye du kan om hvordan det er best å spise, hvordan det er best å bevege seg, hvordan det er best å puste, og hvordan kroppen fungerer, bare på generell basis. Men først og fremst må du jo forstå det selv, og da må du oppsøke de som faktisk vet det. Så det var det jeg ville si om det. Ja, det er kjempebra. Men vi vil også veldig gjerne, for du har jo barn selv, og
Så med din bakgrunn, hvordan overfører du det til dine barn? Det er kanskje nesten lettere å spørre om, for det vil jo gi oss noen tips. Nå er barna mine så små. Jeg har to jenter. Hvor ene er 28 måneder, og hvor andre er rett over to år. Åja. Men, jeg er på ballen. Men for meg, når de er så små, så handler det ikke om å lære dem noe. Det handler om å la dem være i fred.
og holde rommet for dem, være til stede rundt dem, slik at de kan eksplorere livet på egen hånd, og erfare sin egen kropp. For jeg mener på at det vi går gjennom når vi er på skolen, når vi begynner på skolen og i barnehagen, det er mye mer en avlæringsprosess enn en læringsprosess. Ja, vi lærer noen ting, men vi avlærer noe veldig essensielt, som er den intuitive utfordringen.
kroppsforståelsen som et barn har. Gi lys av sin egen nysgjerrighet og livsglede og lyst til å forstå og lære. Så jeg lærer barna mine å være i fred så mye som mulig. Ikke det at jeg ikke er med dem, men når jeg er med dem, så prøver ikke jeg å peile dem inn på en spesifikk måte å forstå verden på, men jeg lærer dem selvfølgelig om grenser. Jeg sier at dette er ikke greit,
det må du slutte med, og så videre. Men når det kommer til dette her med biohacking og så videre, og hvordan du skal bruke kroppen din best mulig, så lar jeg de være i fred, for jeg tror de allerede vet det, og de kommer til å lære det hvis de får fred. Dette er så deilig å høre deg si, og jeg jobber mye med det selv. Vi har barn begge to, og det er så lett for oss å bare gå inn i den der og fortelle barna hva de skal gjøre, tenke, spise, finne på. Og heller lar de få lov til å skjede seg og sitte med tankene sine, men det er
utrolig vanskelig for hele samfunnet vårt å bygge opp av regler, av råd, av retningslinjer. Og selvfølgelig er jeg enig med deg. Er det farer på ferde? Er det å gå på rødt lys i trafikken? Altså, ja, det er en balanse her. Absolutt. Veldig bra. Jeg synes dette er kjempefint. Jeg må bare spørre deg om...
dette navnet ditt hjertekraftig, for det synes meg er så vakkert ord. Hvordan kom du fram til det? Det er en interessant historie. Eller ikke sikkert den er så interessant. Jeg synes den er interessant, men det er ikke sikkert andre synes den er interessant. Men det skjedde egentlig på fødestua etter datteren min var født, første datteren min. Så satt jeg, og så
For det første var jeg fullt med kjærlighet til randen. Jeg har aldri kjent det i hele mitt liv, det bare vibrerte i kroppen min. Jeg følte meg helt åpen. Det var ikke noen grenser mellom meg og noen ting lenger. Det er meditert mye, men det var den dypeste erfaringen jeg har hatt av ubetinget kjærlighet. Så sitter jeg der og slapper av litt mens mor og datteren min ligger og sover.
Og så skjønner jeg at jeg har jo vært gjennom så mye. Jeg har så mye visdom jeg har lyst til å dele. Hvorfor gjør jeg ikke noe med det? Jeg hadde prokrastinert i mange år. Og da skjønte jeg ikke Instagram. Få det på. Så bare lagde jeg en Instagram-profil. Og så satt jeg og tenkte litt, hva skal jeg kalle meg? Og i de foregående månedene egentlig, så hadde jeg studert veldig mye buddhistisk filosofi. Og egentlig hinduistisk filosofi og...
en yoga-fond som heter Bhakti Yoga, som er en sånn hengivelses-yoga, som handler egentlig om kjærlighet og enhet. Og så forstod jeg at, ok, det er noe med hjerte, og vi lever i et samfunn som er veldig hodestyrt. Jeg vil representere hjertekraften. Ok, jeg vil representere hjertekraften. Ok, men hvordan skal jeg individualisere det? Instagram handler om meg, meg, meg, på en måte. Det handler om deg som identitet, og folk følger deg
Basert på hvem du er som menneske. Ikke sant? Og jeg ville markedsføre meg selv. Så da ble det hjertekraftig. Rett og slett.
Det er jo veldig kult, og du har jo faktisk en del tanker bak det, og det kler deg veldig godt, for du er kraftig og kraftfull. Takk for det. Det står faktisk frem som et maskulint ord med følelser, hvis du skjønner. Og det var faktisk også litt tanken bak det. Fordi jeg hadde de foregående årene med meditasjon, så hadde jeg kommet veldig i dyp kontakt med det feminine aspektet av meg selv.
Og jeg hadde en god venn, en kvinne. Hun er en god venn, men hun var på en måte min mentor for hvordan du navigerer følelsene dine, og hvordan du går dypt inn i følelsene dine og forløser traume med å gå dypt inn. Og hun lærte meg veldig mye med det. Men så skjønte jeg jo, rett før jeg ble far, at hva skal jeg med bare disse feminine styrkene?
Jeg må jo bli en mann nå. Og da ble det på en måte at jeg må slå sammen noe. For begge deler er nødvendige. Vi trenger det feminine og det masculine. Og vi trenger at begge to er mest mulig sterke. Og mest mulig klare i verden. Du, jeg trenger en strømavtale. Bare noe enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Noe som er trygt og enkelt, liksom. Fortum. Ok, hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og...
Og oversiktlig. Det er ikke rart at fortum er den mest valgte i Norden. Nydelig, veldig nydelig, Kristoffer. Vi kunne snakket med deg om så mange temaer, og egentlig sammen forberedt et manus. Vi hadde lyst til å snakke om grensesetting, integritet, om ærlighet og godhet og natur og livsstrategier. Men plutselig så satt meg og lett det her på morgenkvisten og fant ut at det var hvile.
Du er jo poet, du skal hvile i fred med en venn mens du lever. For du har noen tanker rundt hvile som kroppen trenger. Og vi har veldig lyst å gå gjennom de syv tipsene som du jobber med. Hvor de kommer fra og hvordan det praktisk kan se ut for lytterne våre hvis de hadde lyst til å følge deg på denne reisen.
Først og fremst, hva betyr hvile for deg? Det er lettere for meg å snakke om hvor hvile ikke er, eller hvordan vi har et begrenset syn på hvor hvile egentlig er. For det er at i biohackingmiljøet også, jeg representerer nok en litt annerledes retning der enn det som er vanlig i biohacking, så handler det veldig mye om søvn. Men du kan jobbe så mye du vil med søvn. Og jeg kjenner folk som sover 9-10 timer og ikke føler seg utkvilt. Jeg kan sove 5 timer.
Og være klar. Stå opp. For jeg har en mening med livet mitt. Jeg føler dyp kontakt med universet. Jeg vet at hvis jeg plasserer beina mine på jorda, så blir jeg fullt med energi. Jeg vet at hvis jeg ikke spiser den maten, så kultiverer jeg energien min. Så jeg tror at i et samfunn som er såpass hvideløst som det samfunnet vi bor i, så er det fornuftig å ha åtte timer pluss med søvn. Og jeg liker også av og til å sove lenge.
Men jeg tror ikke det er nødvendig å fokusere så mye på antall timer du sover, men heller kvaliteten på ditt eget liv, ditt eget totale liv, fra morgen til kveld og når du sover. For alt sammen har å gjøre med å hvile. Og du kan være i knallhard aktivitet og fremdeles hvile. For det handler om hvor er du? Dypest sett, hvor er du? Er du her? Eller er du en annen plass? For stress er egentlig bare å ikke være til stede i øyeblikket.
Så fort du er til stede i øyeblikket, uansett om du er aktiv eller ikke, så hviler kroppen din. For du har harmoni. Du har flyt. Og nervesystemet ditt er ikke i ubalanse. Så det er viktig for meg å formidle at
Søvn er ikke den eneste måten du kan restituere og få hvile på. Nå vil vi gjerne «pick your brain» på alle de forskjellige måtene man kan få hvile på. Vi vil gå inn i de forskjellige typene. Du snakker jo om fysisk hvile, og det er vel det der når kroppen din rett og slett er utslitt. Hvordan kjenner vi det? Vi er jo vant til å...
Aldri hvile, så hvordan oppdager vi at vi er fysisk utslitte? Og hva gjør man da? Jeg blir veldig sjelden fysisk utmatta. Det må jeg jo fortifrem si. Fordi min fysiske form er som regel høyere enn min fysiske virksomhet. Så jeg kjenner kroppen min såpass godt at det skal veldig mye til før jeg blir fysisk utmatta. Men jeg har vært det.
Og jeg tror at det handler først og fremst om å ta seg tid til seg selv. Legg deg ned strak ut i senga di, uten noe stimuli. Få bort mobilen og musikk og alt det der dritet der. Deg alene med kroppen din, og så lukker du øynene og så har du en intensjon. Jeg skal kjenne etter. Er kroppen min sliten? Og så finner du ut av det på tre sekunder.
Men folk tar seg ikke tid. De går rundt og bare holder på med ting hele tiden. Ja, men jeg tror det har mye å gjøre med at vi finner selvverdi i tingene vi gjør. Som vi kan aldri hvile. For det prosjektet der blir aldri ferdig.
Hvis du alltid jakter på det ytre, eller på anerkjennelse, eller på at andre skal se din verdi gjennom det du gjør, som er bra, men det alene er ikke nok. Du må også ha grunnlag, du må elske deg selv sånn som du er akkurat nå i dette øyeblikket, med full aksept og absolutt kjærlighet for deg selv. Da hviler du i hvert eneste øyeblikk. Nå sporer jeg litt av, men jeg måtte bare si det.
Ja, og så synes jeg også det er litt sånn fint i forhold til det biohacking-perspektivet ditt også, for det er mange veier der om, og jeg tenker også hvordan vi påvirker lutterne våre til å ta valg mange ganger, så er vi også veldig enige med deg i å
bruke ressurser fra naturen og maten selvfølgelig. Vi ser at det er veldig mange slitne mennesker. Ja, det ser jeg også. Du er så sliten at du nesten ikke kommer gjennom dagen og orker nesten ikke å begynne på middag og barn og familie og hvordan i all verden skal du ta vare på deg selv oppi dette? Ja.
Der må man jo spole tilbake litt, for nå har du gjort jobben, du er der du har gjort jobben, men mange har ikke kommet dit enda. Mange ligger til sengs og klarer ikke å reise til jobb på sengs. Jo da. Men det er en ting jeg vil si om det, og det er at veldig mye av det, og dette er vanskelig å si, fordi det høres ut som at jeg ikke forstår eller har empati, men veldig mye av det sitter i hodet, og la meg gå litt dypere inn.
Det er ikke alle som forstår dette, men det er sant. Tro på meg.
Men vi har en historie som vi bærer på, og en identitet som vi har, om hvem vi er, hva som er viktig i livet, og hvilken konstitusjon vi skal ha på livet vårt. Og den historien der, det narrativet der, det har vi gjerne arvet fra vi var bittesmå, og da er vi forsvarsløse. Vi har ikke kritisk sans.
Vi klarer ikke å stå opp og tenke, og vurdere, er dette rett? Nei, vi velger å tro på det, fordi de voksne tror jo på det. Og vi vil bare ha trygghet og kjærlighet. Så hvem er vi til å gå imot de voksne når vi er 3, 4, 5, 6, 7 år gamle? Så vi har blitt programmert til å tro på en virkelighet som ikke tjener åkkas beste. Så det er en veldig viktig del av mitt arbeid å trigge folk til
Jeg trigger folk med vilje på noen av innleggene mine. Og jeg prøver å nå ut til folk som trenger å bli trigger. For at noen ganger så er det det du trenger for å sette deg i gang. Noen bare peker rett og slett på din egen illusjon av hva virkeligheten er. Og så kan han plutselig smuldre opp foran og innenpå deg. Det har skjedd med folk. Jeg har sagt en ting til dem. Og så bare løsne alt. Oi, har jeg gått rundt og trodd på en løgn hele livet mitt? Og ja, det har du faktisk. Men ikke fordi du er dum.
Fordi du var helt forsvarsløs når du var barn og ble overført en historie om virkeligheten som ikke er sann.
Men du kan omskape din egen virkelighet. Du kan skrive en ny historie. Og det er det som er veldig viktig for meg å lære til andre mennesker. Det sitter i hodet, men det betyr ikke at det ikke er ekte. Det er ekte, og det er alvorlig. Ja, dr. John Demartini snakker jo om dette det samme som du gjør nå i forhold til å kalle det for fantasier. At man lever på gamle fantasier om hvordan det var en far som forlot meg, og så er du offer av resten av livet. Du har evnen til å se hva, sånn som du hadde i ditt tilfelle med rus,
Hva kommer godt ut av dette? Hvordan kan jeg bruke dette? Og heller se hva jeg fikk. 100%. Og der skjer det et fysisk skifte i kroppen din. Den dagen jeg tilgav min egen far, så åpnet det seg opp et lager med energi som jeg ikke visste at jeg hadde. For det er at når du går rundt og bærer nag, og har bitterhet i kroppen din, det drainer deg så for energi. Så du har nødt til å begynne å stille spørsmål til din egen historie.
og forstå hvilke aspekter av livet mitt er det som skaper negativitet.
Ja, jeg er bitter på foreldrene mine, for eksempel. Ok, da må du finne en måte å slutte å være bitter på foreldrene dine. Og det kan ta tid, men du må finne en måte å gjøre det på. Dette er så nydelig. Ja, ja. Det er litt sånn starstruck og litt sånn det er så mye å tenke på, og det betreffer jo alle det du snakker om. Så jeg er så glad for at du formidler det, og på den klare måten du formidler det. For det er bare vi som kan forandre vår historie og
den vi vil være fremover. Men det er jo det at det er så vanskelig, og det er så vanskelig å se det i denne travle hverdagen vår. Så vi er så kine på triks, biohacks, for å komme oss videre, og særlig denne mentale slitenheten. For det er ikke bare å sette seg ned og meditere for en som ikke har gjort det før. Så hvor starter vi? Det er så vanskelig for meg å si, fordi
Det kommer veldig an på hvor dypt programmert du er, og hvor mye du tror på din egen historie. Men du må være litt rebell. Og da kommer mot inn igjen. Du må være litt modig, du må være modig nok til å si «Er dette egentlig sant, alt det her som jeg går og tror på, og som folk har fortalt meg i alle år?» Og så fungerer denne prosessen på flere nivåer. Du har den kroppslige prosessen, hvordan skal du bevege deg og trene og tenke i forhold til det?
For å bli friskere og føle deg bedre. Og få mer energi. Hvordan skal du tenke mentalt. Hvordan skal du operere i tankelivet. Og hvilket forhold skal du ha til tankene dine. Og så må du forstå følelsene. Så det er en sånn der. I mine øyne hvis du skal komme der jeg er. Så må du ha en total indre renovering. Egentlig. Du må rive det gamle huset ditt. Og kun ta med deg verdisakene. Og så må du bygge et nytt. Og da må du våge å være fattig.
trist, redd og usikker i den overgangsfasen. Så det krever faktisk mot også. Og så må du ikke nøye deg med at jeg skal være litt syk og trist og lei hele livet. Du må være litt grådig på livet. Jeg er veldig grådig på livet. Jeg vil ha hele livet i full prakt.
Men vi har blitt fortalt at grådighet er, vi må nøye oss. Vi har det jo så fint i dette landet, ikke sant? Men disse tingene nå, det er sånne historier som undertrykker oss. Og ja, det er fine ting med Norge. Selvfølgelig er det fine ting med alt. Men vi må ikke gå inn til å tro at bare fordi vi får beskjed om at vi har det så godt i Norge, så kan vi ikke klage eller være mer grådige på å finne ut noe nytt. Så det er veldig vanskelig å gi konkrete. Jeg jobber med å finne ut hvordan jeg kan konkret veilede folk.
Men det er en prosess for meg, fordi jeg vil ikke at folk skal bli misledet av mine råd. Jeg vil treffe sakens kjerne.
Hva er egentlig kollagen? Jo, det er et protein vi har mye av i kroppen, og det hjelper oss med å holde oss sterke og smidige, og det er en av de viktigste byggeklossene i alt, finner vi hos mennesker, dyr, fisk og fugl. I huden finner vi kollagenet i det midterste laget dermis, der kollagenfiberne gjør huden fast og glatt. Vi tar tilskudd fordi kroppens produksjon av kollagen går nedover når vi blir eldre.
Vi tar egentlig mindre og mindre kosttilskudd, særlig om sommeren når vi får mye næring av å være utendørs.
Men kollagenpulveret, The Solution, har vært med oss i hele sommer, ja helt siden vi startet å ta det tidlig i vår. Ja, for vi søker naturlige tiltak til god helse, og dette pulveret støtter hudhelsen vår, og vi har sett resultater på fine linjer, elastitet og cellulitter. Kollagen er i vinden som aldri før på helsekongresser over hele verden snakkes det nå mye om det nyeste innen forskning på kollagent.
Det føles som mat, og pulveret er 100% naturlig. Det er bare å blande i favorittdrikken din, og da er det virke fra innsiden og ut. Drømmer du om strålende hud med ungdommelig glød, kan du gå inn på osloskinlab.no og bestille. Biohacking 60 gir deg 60% på første kjøp, og 30 på de neste.
Men jeg tror du er veldig inne på når du snakker om dette med at vi er redde, vi vil ikke ha ubehag, vi er bedagelige, og at det er det som gjør at vi ikke klarer forandringen. For vi er så vant til at alt er komfortabelt og enkelt, og akkurat det du snakker om, at vi må tørre, det må man jo bare snakke mer om, for det er jo ikke farlig å...
Alle har jo kjent på den følelsen av hvor deilig det er etter at man har vært gjennom en sånn tøff reise. Men jeg vil også si det at selv om det ikke er farlig dyp av sett, så føles det farlig ut. Og du må ta risiko. For du må faktisk, hvis du skal rive ditt eget hus uten at du vet hvordan du skal bygge et nyttet, så har du en periode der du har nødt til å lære deg helt nye skills. Og den perioden der så står du jo på bar bakke og ikke vet hvor du skal gå.
Men jeg er veldig fan, når jeg snakker med folk som sliter veldig i sitt eget liv, og har så mange avhengigheter og dårlige vaner og problemer i sitt eget liv, så sier jeg, du må ta sykemelding NU, og så må vi jobbe når du har fri. For jeg er for det. Ta sykemelding. Slutt i jobben. Offre alt.
Dette høres litt brutalt ut når du snakker til folk som er redde, men jeg snakker til de som har det lille motet som er klare til å gjøre den endringen. Slutt med alt, og finn noen som kan veilede deg til å skape det nye huset ditt.
Jeg gikk på pilgrimsvei inn til Santiago de Compostela noen ganger, to ganger. Jeg lagde et TV-program, så jeg gikk ikke hele tiden. Det ble en pilgrimsvei, men jeg møtte mange pilgrimer der. Og det var en kvinne som hadde sagt opp mannen sin. Det var en annen som hadde sagt opp. Se opp mannen din over som ikke er god. Ikke sant? En annen hadde sagt opp, men en hadde kreft.
De gikk den vanskelige veien gjennom fortid, nåtid og fremtid. De gikk inn i smerten med beina sine og 4-5 mil daglig for å komme seg ut av det og se fremtiden klarere.
Men likevel, og det er kanskje bare å ta en 30-dagers til Santiago de Compostela og fikse det. Så du snakker jo om noen konkrete ting i forhold til mental hvile for å få disse intensjonelle avbrekkene med meditasjon eller sauna. For det kan hende at vi trenger litt verktøy for å begynne reisen. Hva tenker du om det? Rent konkret, hvordan du kan bruke pusten. For det jeg har oppdaget er at pusten er altså så kraftfull at det er helt sinnssykt.
At ikke helsemyndighetene snakker om det, at ikke skolen snakker om det. Altså, det er helt sinnssykt. Men sannsynligvis er det inkompetanse. Og det er greit. Vi lærer mens vi lever. Det er ikke alle som vet det vi vet. Men hvis jeg kan bare få ett menneske til å begynne å være bevisst pusten sin, så tror jeg det livet kan bli forandret. For det er at hvis du er stresset, og hvis du forstår pusten din, så kan du bruke pusten din til å bli roligere.
Du kan bruke pusten din til å sove bedre. Du kan bruke pusten din til å fylle blodet ditt med oksygen som gir deg mer energi. Og du kan bruke pusten din til å få kontakt med det er vel det parasympatiske nervesystemet. Så du kan, for jeg er veldig opptatt av, et av mine viktigste budskap er ta autoriteten i ditt eget liv. Litt sånn rebelsk. Fuck myndighetene. De vet ikke best. Du vet best. Men først må du forstå at du vet best. Og at du er herren i huset.
Du har autoriteten. Og for meg så starter det veldig med at jeg forstår at jeg kan bruke pusten til å nesten bestemme hvilke kjemikalier jeg skal skylle ut i blodet mitt. Så det er altså så mye makt i å forstå kroppen sin. Og flere ting, sånn som typisk sauna og... Absolutt. Sauna, kullebading, bare det å gå barbeint på plenen eller ute i skogen, få den joringa. For det er jo elektromagnetisk felt i jorda.
Ingen lærer ikke det heller. Det er ikke bare sånn at det er oppi hodet ditt. Det har ingenting med hodet ditt å gjøre. Det har med kroppen ditt å gjøre. Det har med nervesystemet ditt å gjøre. Når du planter beina på jorda, så får du elektromagnetisk stråling fra jorda som skaper balanse i din kropp. Så det er ikke noe hokus pokus av dette. Det er så jordnært
at du kan ikke få det mer jordnært. Og du kan ikke få et billigere batteri heller? Nei, ikke i det hele tatt. Jorda er jo ditt batteri. Det er der du får all din energi fra. Så hvis du kan lære deg å samspille med jorda, da har du gjort det du trenger her i livet. Men det er jo en veldig interessant ting. Vi snakker om klimakris og alt dette her, kaos og der. Jeg vet at løsninger er å
lære seg å samarbeide med jorda på et dypere nivå. Ikke bare sluttet å sortere og sluttet med ditt og datt. Det handler om individet. Hvis individene hadde forstått at jorda er mor. Det er mora vår. Det er hun som har født dere. Og på mange måter faren vår også samtidig. For jorda gir dere alt vi trenger. Men folk sier jeg er opptatt av klima og bla bla bla. Men jeg mener du er ikke nok opptatt av klima hvis du ikke går barbeint i hagen din.
Eller hvis ikke du tilbringer mye tid i skogen, eller bad i havet. Du må ha kontakt med noe. Hvis du skal bry deg om noe, så må du ha kontakt med det. Vi snakket litt om meditasjon i sted, men Alette og meg, vi praktiserer en del bare å vende blikket mot øst når vi står på morgenen. Om det er en slags meditasjon, eller bare en takknemlighet at vi vender mot oss. Og så ser vi oss mot vest når solen går ned.
Og lukke dagen og lukke tankene. Prøve på en måte å være mer i de himmelretningene og det som er naturlig for oss. Og det er også en ting å lære barna. Kan de himmelretningene? Vet de hvornår og sør-øst? De vet opp og ned og frem og tilbake. Ja, de vet ikke så mye, nei.
De siste årene, eller ganske mange år nå, har jeg brukt på å rydde opp i livet mitt. Jeg driver med en sånn indre reise som vi mange holder på med. Den tar sin tid, og det er absolutt en reise. Den innebærer at jeg har måttet droppe en del folk som virkelig har kjent at drar energi fra meg.
Og dette føles jo bare helt fantastisk når man klarer å gjøre det. Og jeg har også opplevd at det er ikke så vanskelig. Alt kan sies, bare man sier det på en ordentlig måte og ikke er kjip, så er det full forståelse overalt. Og dette er jo det vi snakker om med sånn sosialt hvile. For Gud og ro det blir i hodet når man får ryddet opp i sånne ting. En ting jeg vil si om det som jeg tror er veldig viktig. Jeg er veldig opptatt av ansvar og ærlighet.
Og her må du være radikalt ærlig og radikalt ansvarlig i ditt eget liv. For en ting jeg måtte gjøre, for jeg har vært på samme reise som deg og kuttet ut veldig mange mennesker, og jeg er takknemlig for at jeg har hatt veldig mange av de menneskene i livet mitt. Men de tjente ikke min visjon, mine mål. Men en ting som jeg tror at folk må ta en realitetssjekk på, det er hvorfor er disse menneskene i livet mitt? Jo, det er fordi at de resonerer med den energien jeg har putt ut i universet.
Du har toksiske mennesker i livet ditt, når du er voksen da, ikke når du er barn, for da er du forsvarsløs, dette har jeg snakket om, men når du er voksen, så har du de menneskene rundt deg, fordi du har trekt de inn i livet ditt, med å sende ut en viss energi ut i verden. Med måten du snakker på, måten du beveger deg på, ideene du deler, og adferden du har. Så alle toksiske mennesker som tapper deg for energi,
De er der for det at du har slått på de inn. Og det er veldig mange som klager på mennesker rundt seg, og det er så vanskelig med han eller hun, eller jeg har lyst til å gjøre det, men de andre vil ikke være med meg. Så det er det som er vanskelig når man begynner på en selvutviklingsprosess, fordi man vil gjerne sette i gang og utvikle seg fort, og så skjønner man at da må man faktisk endre hele identiteten sin. Og en annen ting, et sitat som jeg har hørt som er veldig interessant, det er at «Vis meg vennene dine nå, så skal jeg vise deg fremtiden din».
Du blir som gjennomsnitt av de fem menneskene du henger mest med. Og det er veldig viktig for min del og i formidlingen min at folk tar ansvar på den fronten. For så fort du slutter å skylle på andre, så er det bare ett valg igjen. Da må du se på deg selv. Og det er da moroet begynner. Det er da du gjør store sprang i utvikling. Så, men jeg likte jo veldig godt det du sa litt om...
Om at det ikke er så veldig skummelt, for mange er jo redde for å bryte og gjøre det i brudderen i livet sitt. Men hvis du har gjort tilstrekkelig indre arbeid, så begynner du å kunne formidle følelsene dine mye tydeligere.
For det handler veldig mye om å stå i andres følelser. Du må stå i følelsene til de personene du kutter ut av livet ditt. Eller når du setter tydelige grenser i livet ditt, om at sånn her vil ikke jeg ha det, sånn her vil ikke jeg at du skal prate til meg, og sånn her vil ikke jeg ha i livet mitt. Så lenge du har integritet, så kan du si hva du vil til folk. Og så må du stå i at andre mennesker blir trigget, rett og slett.
Du, vi må aske klær. Er strømmen billig nå? Sjekk appen. Jeg lurer på hvor mye strøm vi bruker på en dag, ja. Sjekk appen da vel. Hvilken app? Fortum-appen. Fortum-appen gir deg oversikt og trygghet. Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte. Dette var bra, dette. Dette var bra. La oss bevege oss over til en side som jeg veldig ofte tar over, og det er spirituell hvile. For det er jo i alle fall...
helt konkrete, emosjonelle tiltak eller vaner man kan tillegge seg for å føle mer på hengivelse og kjærlighet. Og det gir i alle fall meg ro og hvile. Hvis jeg setter meg i en kirke, så går jeg rett ned. Jeg kan bare sitte. Jeg kan ikke gjøre noen ting. La oss snakke om det, for det er en mangelvare i dagens samfunn. For nå har vi jo blitt et sekulært samfunn med veldig ateistiske tendenser. Og jeg tror at mennesket
Mennesket som vesen er et tilbedende vesen. Vi trenger noe høyere enn dere selv. Hva det er kan vi diskutere til vi blir gamle. Men at det må være noe der, for at livet skal føles komplett og helt, det tror jeg er en absolutt sannhet. Det er ikke grann å komme utenom. Og når vi later som at vi ikke trenger det, så får vi en sånn samfunn som vi har i dag. Vi trenger det, rett og slett. Og den spirituelle hvilen, den tror jeg...
den trenger folk. Den mangler folk mye av. For det er det som kommer tilbake til det jeg snakket om med mening. Å føle en dypere mening med livet sitt. At jeg er her for en grunn, og noen har satt meg her. Og det er en hellig kraft, om du vil, eller en åndelig kraft, eller en universell kraft, som ser meg og elsker meg. Ikke sant? Og her kan jeg snakke om lenge. For det var den hvilen som var den viktigste hvilen for meg. Når jeg skjønte at
Basert på mitt perspektiv, der finnes en Gud som elsker meg. Og at hva den Guden er, det vet ikke jeg. Men det er en intuisjon du får når du åpner deg opp helt, og er mottagelig for å motta visdom, i stedet for å tro på alle disse historiene. En interessant historie om det, du snakket om at du elsker å sitte i kirke.
Og du får litt ro i de byggene der. Og det gjør jeg også. Og jeg har alltid, i ungdomstida så hater jeg Gud. Og jeg går rundt og, fuck you Gud. Det er din skyld, bla bla bla. Du hører ikke på bønnene mine, og bla bla bla. Og alt dette her. Det er typisk ungdomsrebelsk. Men, når jeg ble eldre da, når jeg hadde begynt på meditasjonsreisen, så var jeg, det var faktisk i den perioden som jeg snakket om i stad, der jeg mediterte mange timer til dagen, så satt jeg på en benk i Kristiansand, med otra, med elva der.
For de som har vært i Kristiansand vet hvor nydelig det er med otra på sommeren. Så satt jeg der, og så satt jeg og mediterte dypt. Jeg var dypt inne i meditasjon. Og så kom jeg til et punkt inni meg. Når du er god på å meditere, så kommer du så dypt at du kan begynne å stille spørsmål, og så får du svar. Ikke fra noe annet enn en visdom fra universet. Så spurte jeg, «Hvor skal jeg gå? Hvor skal jeg gjøre?»
Og så åpner jeg øynene, og det første øynene mine ser, det er kirka. Jeg ser kirkesbyen, det holder på å se, hvis man kan si det sånn, i Kristiansand sentrum. Så tenkte jeg, hæ?
Det er jo midt på dagen i en ukedag. Hvorfor skal jeg gå der? Så begynte hjernen min å analysere. Hvorfor skal jeg gå der? Men så tenkte jeg, ok, jeg skal gå der. Fordi det svaret jeg fikk var så tydelig. Og så reiste jeg meg og gikk. Og så kom jeg mot kirka, så ser jeg til min store forskrekkelse at den er åpen. Jeg kom ikke fra et sted der kirken er åpne midt på dagen i ukedagene. Og så gikk jeg inn.
så virker det som at her er det lov til å gå. Det var ingen andre mennesker, det var bare meg. Og dette var en veldig spirituell, dyp opplevelse. Når jeg trør inn på den der røde løperen på kirka, når du kommer inn, så begynte orgel å spille. På det tidspunktet var jeg så høy, om du vil, på meditasjon. Jeg var så dypt i meditasjon at det var på en måte ingen grense mellom meg og noen ting. Det er vanskelig å forklare for de som ikke har erfart det, men du skjønner kanskje hva jeg mener.
Og så skjønte jeg at jeg må bare være her. Jeg må gå og sette meg. Så satt jeg på fremste rad. Hadde aldri hatt noen forhold til Jesus, hadde aldri hatt noen forhold til Gud. Men da satt jeg og kikket på et bilde av Jesus mens organisten spilte. Hun var sikker på noen treninger. Jeg vet ikke hva hun holdt på med, men hun satt der og spilte. Nydelig musikk. Og da satt jeg på fremste rad, og det rant tåret ut av øynene mine.
Og det var sånn, jeg har faktisk ikke snakket om den erfaringen på en stund, men det var, da skjedde det noe dypt inni meg. Jeg ville bare dele det. Og da den hvilen jeg følte når jeg gikk, og nå kommer det en veldig interessant ting som jeg husker nå. Når jeg gikk ut derfra, etter at jeg satt der sikkert i tre kvarter, og det bare rant tårer ut av øynene, og organisten spilte hele tiden, gikk jeg ut, så gikk jeg, skulle jeg hjem igjen da, så gikk jeg gjennom parken, midt i sentrum.
Og der lå det en joint, en hashrøyk og røyk. Altså, jeg kunne plukket den opp og tatt den med meg. Og dette er kanskje to år, kanskje ett til to år etter jeg hadde sluttet med det. Men jeg hadde fremdeles den dragningen mot det. Det var fremdeles en mulighet til å kunne ta et valg og kunne gå tilbake. Men etter å ha fått den dype spirituelle hvilen jeg fikk i kirka,
Det var ingen dragning. Jeg bare så jointen lå der, fersk og nydelig. Hadde dette vært noen år tidligere, så hadde jeg tatt den med meg. Ingen problem. Men jeg
Men jeg bare gikk videre. For jeg var utvilt i sjela mi. Jeg trengte ikke noe annet. Vakkert. Helt nydelig. Så fint at du deler. Og dette tror jeg er så inspirerende for veldig mange som synes det er litt skamfullt eller litt rart, dette med kirken. Jeg kjenner meg igjen i det. Og jeg gråter også. Og jeg blir rørt. Og jeg tror vi trenger å bli rørte. Det trenger vi helt klart.
Og så har vi et annet stort problem i dagens samfunn som vi aldri får hvile fra, og det er den sensoriske hviljen og hvordan vi er bombardert av informasjon og bilder og sammenligninger med andre hele tiden. Jeg tror det er det som gjør oss nesten mest slitne i hele kroppen, fysisk, psykisk og mentalt.
Så det vil vi gjerne høre litt om. Hvordan du gjør det? Helt ærlig så er det en av de enkleste hvilepausene å ta. Men det krever viljen til å gjøre det. For alle løsningene er her. Og det er mulighet og rom for å hvile overalt. Men vi må velge å gjøre det. Vi må ta valget. Gå inn på rommet uten å ta med deg noen ting. Gjør det midt på dagen. Slukk lyset. Lukk øynene. Og ligg der i ti minutter.
Det er superenkelt, men folk må tro at når jeg gjør det, så får jeg resultat. Og det gjør du i stor grad. 10 minutter bort fra all stimuli er nok til å bli fulgt med litt energi. Og hvis du gjør det en time til dagen, men her kommer ordet inn. Nå går vi tilbake til denne historien om det samfunnet vi lever i.
Vi har billig underholdning overalt. Det er gratis pornografi overalt. Det er spesielt galt for menn. Men det er stimuli overalt og hele markedet. Markedskreftene er basert på å trigge din lyst og din jakt etter dopamin. Men vi må finne naturlige måter å skaffe oss dopamin på som er langvarige og effektive.
Så det handler jo veldig mye om å slutte å tro at det er meninger, og naturlig, å sitte og scrolle på TikTok, og sitte og se på TV-timesiste dagen. Ingenting av disse tingene her er bra for dere, eller naturlig. Og jeg elsker å sette meg ned med damer mi, og se på en film vi har planlagt å se på. Det er helt fantastisk. Jeg er ikke motstander av underholdning, men vi misbruker det. Det er misbruk, egentlig, som gjør at vi ikke får sosialt
sosial hvile, og har også skrevet innlegg på Instagram om misbruk vi må snakke mer om. For at alle snakker om junkierne og alkoholikerne, men ingen snakker om de som shopper, de som ser på TV hele tiden, de som ser på porno, og så videre. Det er jo et misbruk og en avhengighet som skader dere i mye større omfang enn det er egentlig som
er vanlig å snakke om. Ja, jeg har for eksempel tendenser til workaholics, jeg må jobbe med meg selv daglig, jeg må ikke jobbe for mye. Da har vi to, Monika. Ja, jeg skjønner at det ikke er et problem jeg ikke har lyst til å løse, og jeg løser det ofte før jeg tenker på det. Altså, jeg må bare virkelig jobbe. Men du, tidligere i etitoden så snakket man om dette med naturen, moder, jord, kraften derifra. Og
Og planter, jeg lurer på hva du tenker rundt det å skape tegne, brodere, strikke, lage mat. Hvordan tenker du at en sånn type kreativitet kan skape hvile for deg og i næringssystemet ditt? Den har jeg ikke tenkt så veldig mye på, og egentlig ikke forstått helt mekanismene i det. Så kanskje jeg forstår noe mer når jeg snakker om det med dere. Men basert på min egen erfaring, så...
Er jeg et kreativt vesen? Og jeg har ikke møtt et annet menneske som ikke er kreativ. Noen mennesker sier at jeg ikke er kreativ. Men jo, alle mennesker er kreative. Vi har muligheten til å skape noe ut av ideene våre. Så kreativitet er en menneskelig attributt. Og fordi vi lever i et samfunn som er veldig monotont. Planen er allerede lagt. Vi har fått en oppskrift levert. Og vi har begynt å tro på den oppskriften. Så får vi ikke rom til å være kreative. Så det er rom om å du skaper selv.
Og det kommer tilbake til at hvis du får hvile på alle de andre punktene,
så har du skapt et rom inni deg til å være kreativ. Så kreativ hvile er på en måte kanskje den siste formen for hvile som dukker opp når du er utvilt på alle de andre frontene. Ja, sånn at når alle behovene er dekket, så kan vi begynne å teppe inn i den siste kreative. Ja, det høres veldig naturlig ut. Da har man jo overskudd, og da har man jo alt det som skal til. Dette var jo en helt nydelig samtale, og
så spennende å snakke om dette med hvile på så mange plan, og hvor viktig det er, og hvor fjerne vi er blitt fra det. Og, Bodica, får du nok hvile? Ja, jeg jobber i alle fall med det, for det er sånn på dagen, hvile på dagen, jeg jobber med det. Og jeg har fått mange gode innspill for deg nå, Kristoffer, så ja, takk for det. Men det er viktig å formidle til de som lytter på
at det med hvile kan ikke være noe du jakter på. Du kan ikke jakte på hvile. Det er det motsatte av å jakte. Akkurat som med meditasjon. Det er det motsatte av å gjøre noe. Det handler om å være. Du hviler når du bare er til stede i øyeblikket i deg selv, uansett hvilken aktivitet du holder på med, eller hvilken type hvile det er. Men det handler om autentisitet. Men jeg tror oppriktig at sånn som
Mer og deg da, Monika, som har tendenser til workaholism. Det bunner egentlig først og fremst i en drivkraft og en lyst til å skape og gjøre noe, så det er en god ting. Men jeg tror at det er mulig å hvile fullstendig i all den aktiviteten hvis du har
kontakt med nervesystemet ditt gjennom det. Så jeg tror ikke at hvile betyr at du må sitte stille og ikke gjøre noe. Det vil jeg bare formidle til alle. Godt poeng. Kristoffer, videre fra våre løfter. Hvis jeg har lyst til å finne deg, så har du jo den fantastiske innsøkningen Gjertekraftig, og du driver med coaching. Kan ikke du fortelle litt om det? Hva du gjør for klienter
Først og fremst, mesteparten av det jeg deler ligger på hjertekraftig kontoen på Instagram. Og den vokser i et tempo som jeg ikke hadde trodd at var mulig når jeg startet. Jeg er veldig overrasket og veldig glad for at så mange er interessert.
Og det gir meg jo muligheter til å snakke med folk som dere og andre folk, så følg meg der. Der deler jeg stort sett ting som har med spiritualitet, meditasjon, ernæring. Nå for tiden er det veldig mye ernæring der inne, for det er det som interesserer meg mest. Og jeg snakker jo veldig mye om menn og maskulinitetskriser, som jeg mener at vi har. Og
tilbyr coaching til både menn og kvinner, har jobbet med både menn og kvinner, det er mest menn, for de vet selv at de er en del av maskulinitetskrisen som jeg snakker om, og så videre. Så hvis det er noen som er interessert i det med coaching, så er det bare å ta kontakt på Instagram, med meg på Hjertekraftig. Og hvis det er generelt noe de lurer på, eller har lyst til å få mer svar på, send meg en melding, jeg får veldig mange meldinger, så det er ikke sikkert jeg klarer å svare alle, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Og så har jeg en podcast, som jeg nylig startet, med en god kompis av meg som heter Torbjørn,
Han heter Torbjørn Bigset Olsen, tror jeg, på Instagram. Men han er også kjent gjennom Torbjørn og Kaja, for de som vet hvem de er. Og det er en podcast der vi bare slår oss helt løs. Og bare prater om alt det vi er interessert i. Litt av de tingene vi har vært innom nå, men også litt mer om samfunnet. Og den podcasten heter Et rikere liv. Du finner den på Spotify og Apple podcaster. Og det er egentlig bare et rom for folk som er interessert i å
Høre om disse tingene her. Og folk som snakker ærlig fra hjertet. Og tør å stille spørsmål til ting. Så det er egentlig de tre. Instagram og podcasten er på en måte de kanalene du kan høre mer. Og så hvis det er noen som er veldig klar for en endring i livet sitt. Så tror jeg at jeg er den riktige coachen. Og da er det bare å ta kontakt. Så kommer det mer i fremtiden. Det er jeg sikker på. For dette er en reise som jeg kommer til å gå til jeg dør. Hahaha.
Det gleder vi oss til å følge meg på. Jeg har jo hørt podcasten, og jeg synes den er så herlig. Takk for den deilige stemningen og gode stemmer. Vi håper at du kommer innom Oslo en dag og tar en liten hvilepause med oss. Hvis jeg kommer til Oslo, skal jeg definitivt ta kontakt. Ja, det må du. Tusen takk for alt du har delt i formidlet. Du har sett meg veldig stor pris på fra hjertet til kraftig hjerte.
Tusen takk for invitasjonen og muligheten til å møte dere og snakke gjennom plattformen dere. Veldig bra. Tusen, tusen takk. Ha det godt så lenge da. Jeg synes det er ekstra hyggelig når man er ferdig med en episode og blir sittende og skravle mens filene laster ned. I dag er vi på link fra utlandet til den lille øya han bor på. Men så har vi så mye å snakke om etterpå at vi liksom ikke blir ferdige.
og det synes jeg er givende og lærerikt for en fantastisk person han Kristoffer var han har en så herlig stemme det har han, og hvile det er ikke noe vi har snakket mye om på podcasten vår, og det var absolutt på sin tid å ta en liten fot i bakken og
og definere hva er det egentlig, og hvorfor hviler vi ikke lenger, og hvorfor går vi og er så slitne, og hvordan skal vi komme i gang. Ja, dette var veldig inspirerende. Jeg fikk litt sånne assosjoner til et tempel som jeg var i, når jeg holdt på med TV da, i Thailand. Jeg var i et buddhistisk tempel, og bodde sammen med munker i nesten en uke, for jeg holdt på å lage noen TV-programmer,
Og de mediterte jo, men de hadde fått den da følelsen av meditasjon som en del av sitt DNA, sitt virke, sitt liv. De spiste kun et måltid per dag, og de hadde en sånn flow state, en sånn ro over seg. De
De skjønte ikke så mye av dette ultraprosesserte samfunnet med shopping og alle de tingene du skulle eie og definere deg ut ifra. Det status-symbolet fra utsiden som bare skapte stress og forstørrelse. De kunne bare la det prelle av seg og bare være. Det gjorde så sterkt inntrykk på meg. Jeg får litt samme følelse at Kristoffer har klart dette med en meditasjonsreise som han har jobbet med lenge. Det er ikke sikkert at du der hjemme nå
synes at det er det letteste jobben, men vi kan i alle fall begynne alle sammen for å gjøre det.
Vi håper virkelig du lar deg inspirere til også å starte på disse litt tøffere spørsmålene og litt tøffere takene som handler om innsiden vår. Da håper vi at du har hatt en hyggelig reise med oss, og sjekk inn på hjertekraftig på Instagram. Følg ham der og engasjere deg i postene og diskusjonen og provokasjonen til tider, for det har vi godt av. Bare røst litt opp. Ha en nydelig uke, og takk for at du var med på lag. Happy
Biohacking.
Du, jeg trenger en strømavtale. Barnål, enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Noe som er trygt og enkelt, liksom. Fortum. Ok, hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at Fortum er den mest valgte i Norden.