‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

5/18/2021

12. TARM: med Dr Fedon Lindberg

Biohacking Girls-episoden fokuserer på tarmen og dens betydning for helsen. Fedon Lindberg, lege og livsstils-ekspert, diskuterer tarmproblemer, fordøyelse, kosthold, stress og søvn. Han understreker viktigheten av et sunt kosthold, og at man bør lytte til kroppen sin og ikke bare stole på legens teorier. Lindberg fremhever også fordelene med fermentert mat, prebiotiske og probiotiske tilskudd, og periodisk faste.

04:45

Doktor Fedon Lindberg diskuterer viktigheten av å lytte til egen kropp og tarmhelse i dagens helsesamtale.

09:17

Podcasten diskuterer hvordan kosthold, genetikk og miljø påvirker fordøyelsen, samt betydningen av å utrede kroniske tarmproblemer.

15:36

Kosthold, søvn og tarmhelse er avgjørende for velvære, og grunnleggende livsstilsendringer kan føre til bedre helse.

25:17

Stress påvirker kroppen og tarmfloraen, og enkle livsstilsendringer kan forbedre vår helse og velvære.

36:06

Podcasten diskuterer betydningen av intermittent fasting, fermentert mat for tarmhelsen, og immunsystemets sammenheng med kosthold.

Transkript

Nemnt i episoden

Relasjonspodden

Podcast som tar ikke sommerferie, svarer på spørsmål om relasjoner.

Biohacking Girls

Podcast som handler om helseboost, siste nytt innen helseforskning, dieter, fitness-trender og mentale teknikker.

navlebrokk

Tilstand Monika fikk for noen år siden, muligens på grunn av for mange sit-ups eller tarmskylling.

tarmkjøling

Metode for å eliminere dårlige tarmbakterier og bygge gode, Monika likte ikke prosessen.

penselinkurer

Behandling Monika hadde for kronisk bihulpetennelse.

IBS

Irritabel tarmsyndrom, tarmutfordring.

lektarm

Tarmutfordring, ukjent betydning i denne sammenhengen.

sødiarki

Tarmutfordring, ukjent betydning i denne sammenhengen.

SIBO

Small Intestine Bacterial Overgrowth, overvekst av bakterier i tyntarmen.

kandida

Sopp som kan forårsake infeksjoner, tarmutfordring.

irritabeltarm

Tarmutfordring, kan være kronisk.

gut-brain connection

Koblingen mellom tarmen og hjernen, tarmen påvirker hjernen mer enn motsatt.

rosacea

Hudslidelse, kan være forårsaket av tarmproblemer.

atopisk eksem

Hudslidelse, kan være forårsaket av tarmproblemer.

ultraprosessert

Bearbeidet mat, mindre levende og inneholder færre bakterier.

søliakie

Autoimmun sykdom, forårsaket av glutenintoleranse.

laktosintoleranse

Fordøyelsesproblem, kan ikke fordøye laktose.

IgE

Antistoffer mot matproteiner, kan testes for å finne matoverfølsomhet.

fodmap

Forkortelse for Fermentable Oligosaccharides, Disaccharides, Monosaccharides And Polyols, type karbohydrater som kan gi fordøyelsesproblemer.

metansibo

Overvekst av metanproduserende bakterier i tyntarmen, kan forårsake forstoppelse.

kaffeenema

Metode for å tilføre kaffe eller enzymer til tarmen via endetarmen, Fedon Lindberg har ikke erfaring med dette.

kaffe klister

Samme som kaffeenema, tilsett kaffe eller enzymer til tarmen via endetarmen.

kefir

Fermentert melkedrikk, Fedon Lindberg favoriserer dette.

gresk yoghurt

Fermentert melkeprodukt, Fedon Lindberg favoriserer dette.

kombucha

Fermentert drikke, kan bidra til histamin.

sauerkraut

Fermentert kål, kan bidra til histamin.

kimchi

Fermentert kål, kan bidra til histamin.

histaminintoleranse

Fordøyelsesproblem, kan forårsake reaksjoner på fermentert mat.

COVID-19

Virus som forårsaker sykdom, immunsystemet er viktig for å bekjempe dette.

autoimmune sykdommer

Sykdommer som oppstår når immunsystemet angriper kroppens egne celler.

loppefrøskall

Type fiber, kan være regulerende for både løs og hard mave.

probiotika

Levende bakterier som er gunstige for tarmen.

prebiotiske fibre

Type fiber som nærer de gode bakteriene i tarmen.

psyllium

Type fiber, kan være en del av probiotiske tilskudd.

lepikol

Tilskudd med prebiotiske fibre, psyllium og probiotiske bakterier.

betainhydroklorid

Tilskudd med magesyre, kan hjelpe mot halsbrann.

aciglumin

Tilskudd med magesyre, kan hjelpe mot halsbrann.

fordøyelsesensymer

Enzymer som hjelper med å fordøye mat.

pankreatisk elastase

Avføringsprøve som kan måle nivået av fordøyelsesensymer.

fed.no

Fedon Lindbergs nettside, inneholder foredrag om immunsystemet.

blåsoner

Områder i verden med høy levealder og lav forekomst av kroniske sykdommer, Hellas har noen blåsoner.

Ikaria

Øy i Hellas, en blå sone.

Samos

Øy i Hellas, nær Ikaria.

aura-ring

Enhet som måler søvnkvalitet.

enteriske nervesystemet

Nervesystemet i tarmen, uavhengig av hjernen.

GABA

Nevrotransmitter, brukes av både hjernen og tarmen.

serotonin

Nevrotransmitter, brukes av både hjernen og tarmen.

dopamin

Nevrotransmitter, brukes av både hjernen og tarmen.

melatonin

Søvnhormon, 80% produseres i tarmen.

vete

Type korn, moderne vete har blitt avlet mye, kan være et problem for noen.

gluten

Protein som finnes i korn, kan forårsake problemer for noen.

fermentert mat

Mat som er gjæret, kan være gunstig for tarmen, men kan også gi problemer for noen.

periodisk faste

Metode for å spise i bestemte perioder, kan ha positive effekter på helsen.

Kiwi

Matvarekjede, sponsor.

Prime Quelly

Pizzabunner, sponsor, prisreduksjon.

Mutti

Pizzasaus, sponsor, prisreduksjon.

Eldorado

Mozzarella, sponsor, prisreduksjon.

Coca-Cola Zero

Brus, sponsor, prisreduksjon.

Fedra Nienberg

Forfatter, Fedon Lindberg sin pseudonym.

Deltakarar

Host

Monika

Host

Alette

Guest

Fedon Lindberg

Sponsorar

Kiwi

Prime Quelly

Mutti

Eldorado

Coca-Cola Zero

Lignende

Lastar

Nye episode av Relasjonspodden, ute nå. Relasjonspodden tar ikke sommerferie. Vi svarer på allskens spørsmål om relasjoner som kommer inn til oss. Det kan være problemer med svigers, mordatterforholdet, den kjipe kollegaen, den sure naboen, eller den håpløse kjæresten. Ferske utfordringer for alle og enhver. Hver torsdag i hele sommer. Hør Relasjonspodden gratis, der du hører podcast.

Velkommen til Biohacking Girls. Podden for deg som ønsker en reell helseboost. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitness-trender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helsevare.

Du har lett til at vi skal ha noen skavanker, og jeg fikk navlebrokk for noen år siden. Aner du hvorfor? Ja, jeg kjenner jo deg. Så det må ha vært alt for mange sit-ups, eller en veldig lang planke. Jeg håper det kunne vært det, for det er jo en typisk årsak til navlebrokk. Men jeg hadde vært på alt for mange, eller i alle fall, synes jeg, tarmskyldinger. Velkommen til Biohacking Girls. I dag skal det handle om tarmen vår.

Denne tarmen er flere meter lang og rørformet. Det er et organ som binder mageporten med anus. Den trekker til sin næring og vann, leder det ut til kroppens portalkretsløp. Den styrer fordøyelsesaftene, altså det vi kaller for enzymer. Den beskytter mot skadige mikrober og tømmer ufordøyelige slagg som vi ikke ønsker å ha i kroppen.

Mange organer er knyttet til denne tarmen vår. Tunntarmen ligger øverst, og tyktarmen ligger nederst. Og det er ikke alltid det som kommer ut er slik det burde være fra naturens side. Her prøver vi å reparere dritten, og fikse på skadene i etterkant, i stedet for at vi heller burde fokusere på biohacket, og det som gjør tarmene våre godt.

Og hva er det? Jo, veldig enkelt, så er det å spise ren mat, la tarmen få hvile, gjerne med faste, få i seg både pre- og probiotika, og kanskje allermest lytte til kroppen din og dine behov. Dette kan vi faktisk ikke få sagt nok.

Jeg synes egentlig at jeg har vært litt flink i å sparke opp området, både med pre og pro, og ta hensyn til den termen. Men jeg absolutt lyttet ikke så veldig godt til min egen kropp da, når jeg ble rådet til å gjøre denne termkjølingen.

Altså bare tanken på tarm og skylling får meg til å få gåshud av dette. Har du prøvd det eller? Nei, det får gåshud på meg. Helt utrolig, for det virker så unaturlig. Men målet her var jo da å eliminere dårlige tarmbakterier og bygge gode. Og det kan jeg skjønne, for jeg hadde hatt en del penselinkurer og antibiotika med denne her kroniske bihulpetensen jeg hadde. Så det er naturlig at det da legger seg litt slags stoffer. Men hele veien

så kjente jeg bare sånn ubehag, og det var altså så dypt og smertefullt. Det er nesten som intusjonen min og kroppen min ikke ville. Jeg strittet imot, sånn som du ser dyr som kan ta forlabene på når de skal gå inn der. Og jeg var kvalm og dårlig, og det brakk og det rev i meg. Men jeg gjorde det nå, og ikke så alt for mange ganger, men kanskje en fem-seks ganger. Så egentlig så visste jeg at jeg ikke burde gjøre det.

Men hodet mitt var litt syrt at dette var medisin jeg skulle gjennom. Så det jeg lærte når jeg fikk navlebrokk om å operere, for det er kanskje den verste operasjonen du kan tenke deg, eller alt er relativt, men du kan jo nesten ikke puste, for det er jo i magen, så det er veldig vondt. Så den smerten der, den lærte meg at å ikke lytte til det kroppen sier, og til intusjonen når han skriker, det kan få store konsekvenser.

Dette er veldig lærerikt, Monika, og jeg er sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i den følelsen der. Det er så lett å bli overkjørt av legens teorier, og det er vanskelig å si fra til autoriteter. Det er en seying som sier at man alltid skal lytte til en mors mavefølelse. Her har jeg vært fordi jeg hadde en sønn som ble veldig syk da han var baby.

Og jeg fikk bare beskjed av legen, nei, nei, nei, la han skrike deg bare, har du og mannen din det bra? Og så ble vi sendt hjem. Og jeg visste, mavefølgen min skrek at dette er alvorlig. Men heldigvis gikk det bra, jeg klarte å finne en lege som lyttet til mors mavefølelse, og alt går fint.

Ja, vet du hva? Disse store må jo bare deles, sånn som du gjør nå, fordi vi kan bare inspirere, sånn at alle blir flinkere til å lytte til oss selv. For vi ønsker jo at dere der hjemme skal biohekke og ta ansvar før enn senere.

Men i dag har vi med oss selveste doktor Fedron Lindberg. Han er lege, og han røsket opp i den norske folkeskjelen da han ba oss kutte ut vår nasjonal rett. Og hva er det? Poteten, tenkte jeg. Han er forfatter med en kjempelang merittelse på samvittigheten sin. Han er spesialist i indre medisin med spesial kompetanse i ernæring og livsstilsmedisin.

Ja, vi digger Fedon fordi han faktisk jobber forebyggende. Han tenker på kosthold og forebygging av sykdommer, og det digger vi som biohackere. Velkommen, doktor Fedon Lindberg. Dette har vi gledet oss veldig til å få snakke med deg.

og høre litt om tarmen vår. Men først så lurer jeg på hvordan dagene ser ut for deg som lege nå. Dette året vi har lagt bak oss, jeg regner med at det er mange som har trengt deg. Hvordan ser dagen din ut?

Hei og takk for at jeg får være med i dag. Jo da, det har vært et spesielt år selvfølgelig for alle. Vi har jo, de pasientene i hvert fall som kommer til oss, de tilhører jo i stor grad på mange ulike måter risikogrupper. Så det som har skjedd, det er at vi har flyttet klinikken vår helt på nett.

sånn at alle våre konsultasjoner foregår nå på nett og det fungerer fantastisk bra. Det er også flere som ikke er født i internett alderen som har funnet ut at det ikke er så vanskelig likevel å få det til, sånn at vi har nettkonsultasjoner med pasienter fra hele landet og det fungerer veldig godt. Så det er jo

Den største endringen, også kan man selvfølgelig si at jeg holder jo ganske mange foredrag normalt i løpet av et år, men nå har alle disse foredrag flyttet seg også på nett. Slik at vi har både foredrag på nett, webinarer og også et veldig bra kurs nå som vi har tre ukers kurs som heter «Veien til god magefølelse».

Akkurat det temaet vi har tenkt å snakke med deg om i dag, for vi ønsker veldig gjerne å lære mer om tarmen. For vi hører så mange begrep, IBS, lektarm, sødiarki, SIBO, ja, kandida, irritabeltarm, det er altså så mange begrep som er ute. Og går kunne du klart å forklare oss litt hva tarmutfordringene går i?

Altså tarmen kan du heller ikke se isolert fra resten av fordøyelsessystemet, fordi vi er jo som en smultring rundt fordøyelseskanalen som begynner fra munn til endetarm.

Så kroppen vår er rundt den, og det er først når ulike stoffer og næringsstoffer har passert gjennom slimhinnene som er på innsiden av denne kanalen, det er først da de kommer inne i kroppen vår. Så alt som er inne i fordøyelseskanalen er fortsatt utenfor kroppen.

Og det skjer jo veldig mye fra munn til tarm, så det er ikke bare tarmen som er viktig, men tarmen er, hvis du tar både tyntarmen og tyktarmen, så er det nok egentlig kanskje det største organet vi har.

Og der foregår det også mye mer enn for øvrig i fordøyelseskanalen, men hele fordøyelsesprosessen er avhengig av det som foregår helt fra munnen til en etterhånd.

Så det er hele reisen igjennom. Men hva med, det er så vanskelig å navigere her i forhold til hvor man skal starte hvis du har litt magesmerter, og hvor skal man starte? Skal man starte da med maten, tenker du, eller skal man gå til legen? Altså hvis man, dessverre så kan du si det er fordøyelsesprosessen, det er mye som kan gå galt.

Det er mange faktorer som spiller inn. Det er både genetiske faktorer, men ikke minst miljø, som spiller en veldig stor rolle. Helt fra vi er under svangerskapet, i barnehårene og siden. Alt vi gjør og alt vi bestemmer oss over, og mye som skjer uten at vi vet, påvirker tarmen vår og fordølelsen vår.

Så mye kan gå galt. Og man kan få problemer og symptomer fra selve fordøyelsesystemet. Du nevnte mageknip for eksempel. Det kan være opplåsthet, det kan være løsmav, det kan være hard mage, det kan være sure oppstøt, halsbrand. Det er mange problemer som kan være der, og det blir et sånt detektiv arbeid å finne ut hva som er problemet hvis dette er kronisk.

At man kan ha litt sånne symptomer i ny og ned, som varer kort og som går over, det er ikke unaturlig.

Sånn at man ikke tror at man er syk bare fordi man har litt problemer. Men hvis man har problemer over lengre tid, og det er mange som opplever å ha det kalles irritabel tarmproblemer fra barndommen eller etter en reise som ikke gir seg, og de har det i flere år, så er det veldig viktig å bli utredet.

Og jeg mener det er riktig både å utelukke mer alvorlig sykdom, slik at har man slike problemer over lengre tid, så skal man da gå til fastlegen, ta noen grunnleggende prøver, bli kanskje henvist til en magetannspesialist, ha en gastroskopi eller kognoskopi avhengig av, utelukke i hvert fall alvorlige problemer først.

Og hvis man ikke finner noe der som er også veldig vanlig heldigvis, så sitter man igjen med såkalt sekke-diagnoser, som irritabel tarmsyndrom, som en av fem har i Norge. Wow, det var mange. Det er veldig mange som sliter med fordøvelsen, ja. Hvorfor er det så mange som sliter med tarmen sin i dag? Jeg føler at det bare blir verre og verre. Og hva gjør dette med vår livskvalitet?

Livskvaliteten blir påvirket veldig hvis man har problemer i hverdagen med fordøyelsen og tarm. Ikke minst fordi det finnes en sterk kobling mellom det som foregår i tarmen vår og i hjernen. Det er det som kalles for gut-brain connection, eller tarm-hjerne-kobling. Det er en kontinuerlig kommunikasjon mellom hjernen,

hjernen og tarmen. Og det går begge veier, og det er faktisk slik at det er ni ganger flere nervefibre som går fra tarmen til hjernen enn omvendt. Så det som foregår i tarmen vår påvirker hjernen vår mer enn motsatt vei. Så hvis man har plager og problemer der, så vil det ha betydning for vår psykiske og mentale helsevelværet,

Men fordi veldig mye av det som skjer i tarmen også regulerer betennelse i kroppen, så vil det kunne ha konsekvenser helt andre steder. Slik at man kan ha muskulose lettplager, man kan ha problemer med hudlidelse som rosacea eller atopisk eksem. Sluttresultatet ser man i andre organer, men

Årsaken eller hilden kan være det. Hvorfor det skjer? Veldig mange faktorer. For det første så har jo vårt kosthold blitt veldig forandret de siste 30-40 årene. Blitt gradvis mye, mye mer bearbeidet.

ultraprosessert som det heter. Vi har veldig lite mat som er levende, og vi vet også at den er ofte steril eller pasteurisert, slik at vi mangler de bakteriene som da normalt var før i disse matverdene. Og så har vi økt bruk av antibiotika,

Både for å behandle infeksjoner, men vi har også dessverre hatt et stort forbruk av antibiotika i opptrett av dyr som vi så spiser. Det rare er at det ikke bare har blitt brukt for å bekjempe infeksjoner, men man har funnet ut at små mengder antibiotika i fôr kan bidra til at disse dyrene vokser fortere.

og det har man da holdt på med siden 1940-tallet omtrent.

Heldigvis har man sluttet med dette i Norge fra 1996 og i EU fra 2004. I USA fortsetter man med det. Vi har alle sammen nå blitt utsatt for små mengder antibiotika over lengre tid, og det har påvirket vår tarmflora. Og så kommer da plantevernmidler og miljøgifter som også påvirker tarmfloran vår mer enn det påvirker oss direkte.

Fordi tarmfloraen består av ti ganger flere mikrober enn vi har celler i kroppen, og disse er encellede organismer som er veldig følsomme for heldige ting som er i miljøet. Så det er veldig mange faktorer. Så har det vært kaisersnitt som har økt veldig, heldigvis ikke så mye i Norge, men i andre land så kan du ha mer enn halvparten av alle fødseler som kaisersnitt. Det gjelder Kina, det gjelder Brasilien.

uten at det egentlig er noe grunn. Det er bare mer behagelig i anførselstegn for kvinnen. Men det skaper problemer for barn i neste omgang. For da arver de ikke på en måte tarmflora til moren. Så får de en fattigere tarmflora, kan vi si. Så det er veldig mange faktorer. Stress spiller stor rolle. For lite søvn spiller en stor rolle. Ja,

Det er så interessant alle de faktorene vi kunne lage ut og snakke til i evighet, men du nevnte også kartlegging. Er det noen enkle prøver man kan ta hvis man vil avansere litt mer enn å gå til fastlegen? Det er flere som står og bør ha lyst til å få mer resultater.

Det man kan gjøre hos fastlegen som begynnelse, det er å utelukke søliakie og det å utelukke laktosintoleranse. Søliakie er en blodprøve, laktosintoleranse er også en blodprøve nå. Det sjekker egentlig et gen som har med laktase å gjøre. Og da kan man finne ut i hvert fall om man har melkesukkerintoleranse eller om man har søliakie. For det finnes andre former for glutenintoleranse enn søliakie.

Men de to kan man i hvert fall få utelukket. Ytterligere kan man også ta prøver som heter IgE, antistoffer mot matproteiner. Det er de samme typer prøver som man tar når man skal undersøke om man har allergi mot katt, hund, hest eller pollen. Så dette er egentlig det som man kan ta hos fastlegen. Dessverre stopper det der.

Det er mye mer som man kan og bør undersøke for å finne ut hva som er problemet, og det er et detektivarbeid som man må begynne å...

For å nevne noen, hvis man over tid har hatt problemer med opplåsthet og eventuelt løs eller harmave eller de om hverandre og mageknipp. Noen sier også at jeg spiser og så ser jeg som om jeg er gravid og jeg ser bilder og det er ikke noe spøk. Det stemmer. Så da er det i hvert fall veldig viktig å utelukke en tilstand som heter SIBO.

Det er jo mellom 50 og 70 prosent av de som har irritabel tarm som har SIBO som eneste eller en av årsakerne. SIBO er engelsk forkortelse for Small Intestine Bacterial Overgrowth, eller overvekst av bakterier i tyntarmen. Normalt skal vi ikke ha så veldig mange bakterier i tyntarmen, men vi har massivt med mikrober i tyktarmen.

Men på grunn av refluksproblem fra tyktarm til tyntarm, så kan vi få en overvekst der. Og det kan skape alle disse problemene. Den lar seg undersøke med en pusteprøve og behandle. Og derfor ville det kanskje vært en naturlig start, en av dem.

Man kan undersøke om man har matoverfølsomhet, altså immunreaksjoner mot matproteiner. Man kan også teste tarmflora i detalj og finne ut om man har for lite av de snille, gode bakteriene, og kanskje for mye av uheldige mikrober. Det kan være bakterier, det kan være sopp, det kan være parasitter.

Sånn at hvis man har litt vondt i maven etter et måltid innimellom, så er det greit. Men det er hvis dette er over tid og hele tiden. Jeg lurer på når man skal gå til lege og når det bare er vanlige hverdagsproblemer. Man skal ikke i prinsippet ha sånne problemer daglig. Det skal man ikke. Og man skal heller ikke ha dem veldig ofte.

Min opplevelse fra pasienter er at mange har blitt så vant til å ha disse problemene at de ikke lenger reagerer på det. Så det er veldig mange som har for eksempel kronisk løs mave, for ikke snakke kronisk forstoppelse eller treg mave, som veldig mange har. Og det er jo absolutt tegn på mulig SIBO, og spesielt noe som heter metansibo. Så de reagerer ikke lenger. De mener det er på en måte sånn skal det være, men sånn skal det ikke være.

Og da er det viktig å ikke bagatellisere det fordi veldig mange problemer og sykdommer begynner fra tarmen. Skal man gå på do hver dag? Man skal gå på do hver dag, kanskje til og med mer enn en gang, men i hvert fall en gang skal man gjøre det. Og hvis man ikke gjør det så er det jo et problem på mange måter.

For det første forteller det om en ubalanse i nervesystemet i tarmen, og det kan være også andre problemer der. Men husk også at treg mave og forstoppelse betyr økt belastning med potensielt giftige stoffer som resirkulerer i stedet for å fjerne som det normalt skal være. Så hvis man har hatt på til å heller ikke svette noe særlig, så har man et problem med avgiftningssystemet.

En av dine kampsaker har jo vært kostholdet, Fedra, nå skal vi ikke gå inn på potetdebatten, men man har likevel middelhavskost og spiser ren mat. Jeg bare tenker for folk som ikke har ressurser eller overskudd til å ta så mye tester og prøver,

Hvordan vil det hjelpe å kutte ut vegetabilske oljer, kutte ut prosessert mat, sukker, redusere alkohol og så spise ren mat? Det er jo egentlig grunnleggende uansett. Det bør også de som ikke har problemer med mave og tarm gjøre. Så det er egentlig basisen. For du kan ikke begynne med...

Hvis ikke det grunnleggende er på plass, så kan ikke alle detaljer i neste omgang hjelpe. Så det er jo helt vesentlig at man har et kosthold som begynner, altså at man lager ting fra bunnen av, det er jo en ting, det er ikke alt man kjøper som er problematisk heller. Og omvendt så kan du si at hvis man ikke bearbeider selv

riktig hjemme, så kan man godt ødelegge det til og med mer enn om det var laget av industrien, for industrien har jo veldig, i hvert fall strikte regler på hvordan man gjør ting. Men i hvert fall å passe på høy kvalitet det er denne, i både råvarer og den maten man kjøper, at man handler mest i utkanten av supermarkedet, altså ferskvarieavdelingen, at 70-80% kanskje kommer derfra og mindre fra det som er på midten.

har bearbeidet mat. Det å ha mangfold når det gjelder fargerike grønnsaker og frukt og bær. Å ha høy kvalitets fisk flere ganger i uken. Det

Det å ha mye krydder og yrter i maten, de er veldig viktige og sunne. Det er grunnleggende ting å ikke belaste kroppen med matvarer som gir for mye blodsukker, altså stivelse og sukker.

Dette er grunnleggende ting, og det tradisjonelle middelhavskostholdet er jo egentlig dette. Og så finnes det mange muligheter der. Du har jo de som trenger eventuelt noe mer strikt kosthold. Du har keto-kosthold, du har paleokosthold, du har vegankosthold, vegetarkosthold og så videre. Men det grunnleggende må være der, som går på kvalitet. Det er veldig viktig.

Du er jo greske opprinnelig. Jeg tenker på disse blåsonene. Er det noe man kan la oss inspirere av fra den blåsonen i Hellas? Hellas har noen blåsoner, det er helt riktig. Blant annet den øya som heter Ikaria, som er ved siden av Samos.

Jeg er ganske overvist at det er en kombinasjon av den totale livsstilen de har. Jeg tror ikke at du kan forklare alt fra kostholdssiden. Og jeg mener at nå er jeg jo

kanskje mer kjent i forhold til dette med kosthold, men jeg har jo landet på konklusjonen at faktisk søvn er viktigere enn kosthold. Så hvis søvnen ikke er på plass, for det er en så sentral prosess i kroppen vår for å reparere, for å komme seg, for å vokse normalt for barn og så videre, så da kan du ikke reparere det med kosthold. Men man kan også si at du kan

Det samme gjelder med fysisk aktivitet. Du kan ikke spise deg til bedre form, og du kan ikke også trene deg til bedre kosthold. Så alle de tingene må jo på en måte man ser i en helhet, og så er det jo også slik at det er viktig å mestre kunsten av å sette mål, og ikke bare ha ønsker.

Det er jo egentlig veldig viktig. Og da må man basere målene på viktighet helst, og ikke bare ting som haster. Så det begynner der. Hva er viktig for meg? Hvorfor er det? Hvorfor er jeg verdt å bruke litt mer energi og tid på å spise bedre?

Bruker kroppen? Sover jeg riktig? Hvorfor skal jeg pleie mine nære relasjoner slik at de ikke visner og dør? Alle disse tingene er viktige. Jeg tror disse blåsoner har mange spennende elementer, og det går veldig mye også på det naturlige og stressnivå som er lavt.

Det er små øyer hvor alle kjenner alle. Det er spartansk liv, til og med mat og så videre. Så jeg er ikke så sikker på at for å bli eldre at det må nødvendigvis være noe veldig høyteknologisk. Jeg tror faktisk også at det kan være veldig mye å gå litt tilbake til utgangspunktet og til røttene og til grunnleggende ting som kan styre livet vårt.

Ja, veldig bra. I forhold til circadian rhythm, sollyset, ikke minst den varmen og soloppganger og solnedganger, og at kroppen får lov til å styres av den naturlige prosessen, det er jo veldig viktig. Vi er jo helt overbevist om det, og særlig det du sier om søvn er kjempeviktig.

Vi trekker søvn akkurat nå, som har gjort det lenge, med en sånn aura-ring som du har hørt om. Den gir et veldig godt bilde, fordi vi vil jo inn i den søvnfasen med dyp søvn, hvor du får reparert seg eller på natten at du får overskuddet. Det spiller veldig godt inn på tarmen også, for du nevnte bare stress, men kunne du sagt noe mer om stress og tarm? Det er mange definisjoner for stress, men stress på mange måter kan man også si at det er

mellom det vi har og det vi vil. Eller det vi tror vi har og det vi tror vi vil. For hvis vi er fornøyd med det vi har...

så blir vi egentlig ikke stresset. Men ofte er det jo nettopp dette at vi vil ha mer, vi vil ha noe annet, vi vil lykkes, og det skaper jo egentlig stress i vi-forstand. Og så er det dette med en uro som veldig mange av oss har, for det vet jeg veldig godt hva er selv, og som vi også erver, eller utvikler gjennom oppveksten vår. Så

Sånn at stress er på mange måter, mens det i utgangspunktet skulle være en kamp- eller flyktprosess. Altså hvis det er noe farlig, så har vi utstyrt med hormoner som da skal sørge for at hjertet slår fortere, at musklene får mer blodsukker tilført. Blodsukker kommer da fra leveren og fra musklene.

og pulsen går opp, og blodet går opp, og vi er klar til å løpe. Løpe fra, sier en tiger, løpe fra en fare,

Og det er jo det normale når det gjelder dyr. Og hvis en zebra klarer å komme seg unna fra løven, så går den tilbake til å spise gress og ha det deilig, og tenker ikke «åh, tenk om den løven hadde spist meg», eller «tenk om den løven kommer tilbake senere». For dyr lever kun i nåtid.

Vi mennesker er de eneste skapningene som har denne evnen til å tenke både fortid og fremtid. Kanskje mer så enn nåtid. For bruker vi mye tid på fortid og fremtid, så er vi ikke i nåtid.

Stress og uro er noe som over tid ødelegger kroppen, skaper betennelse og påvirker tarmen. Det er kraftig sammenheng mellom stress og hvordan tarmfloraen vår er. Husk at stressetvis produserer vi stresshormoner. Disse stresshormoner sirkulerer i blodbanen, de kommer også i kontakt med tarmfloraen vår.

Sånn at tarmfløyene våre er også mottagelige og kan bli påvirket av adrenalin og kortisol og så videre. Så det er ikke bare oss dette her går utover. Siden så har vi også noe som kalles det enteriske nervesystemet. Tarmen er det eneste organ som har et eget uavhengig organ.

nervesystem i tillegg til hjernen. Begge de to nervesystemene bruker de samme kommunikasjonsstoffene. Det er adrenalin og noradrenalin, det er GABA, serotonin og dopamin osv. Så er det melatonin som for øvrige er kjent som søvnhormon, men 80% av melatonin produseres i tarmen.

Sånn at det som foregår i hjernen påvirker tarmen, det som skjer i tarmen påvirker hjernen. Så derfor er dette så viktig å bearbeide, behandle og mestre stress. Da må man først spørre seg «hvorfor stresser jeg?».

Det er ikke like enkelt. Noen ganger så har det veldig konkrete årsaker. Det kan være sykdom i familien, det kan være problemer på jobb, eller problemer i et forhold. Og da må man spørre seg på en måte, ok, hva kan jeg gjøre med det?

Så finnes det andre situasjoner hvor det er en uro som man ikke helt vet hvor den kommer fra. Og det har jeg i hvert fall funnet ut og sett veldig ofte, det er at det kommer fra en sterk indre kritiker. Det trenger man også hjelp for å gjøre noe med.

Wow, spennende dette med stress. Her har man mye å ta tak i i våre dager. Men en annen ting som vi også lurer på er dette med at, nå gjør jeg hermetegn, alle har glutenallergi. Hva kommer det av? Alle har selvfølgelig ikke glutenallergi. Når det er sagt, så er det jo, hvis vi går tilbake og tenker helt, er mennesket et utgangspunkt ment til å være kornspisende dyr? Svaret er nei.

Vi kan ikke tygge og fordøye korn, det må bearbeides veldig, og det kom inn i vårt kosthold for ca. 10-15 tusen år siden, mens vi har flere millioner års evolusjon. Det betyr også at vi skal ikke la kornprodukter dominere kostholdet vårt.

Derfor å si at alle sammen har gluten-toleranse, det er en avstand. Jeg tror ikke at noen har glede av å spise ti brødskiver om dagen som eneste mat man spiser. Da kommer man til å få problemer både av det man spiser, ikke minst av det man ikke spiser. Men det er slik at moderne vete har blitt avlet veldig.

Det er fascinerende fordi VT har flere gener enn mennesket har. Det er et veldig sammensatt plante, og moderne VT ser ut til å kunne skape en del problemer. Det kan være gluten, men det kan være veldig mange andre proteiner og stoffer som finnes i VT. Så VT er ikke bare gluten. Og det har man gjort en del undersøkelser blant annet fordi det har vært så mange som har

hørt at gluten kan være et stort problem, så unngår man gluten og så blir de bedre. Og da er det veldig fort gjort å tenke at det var gluten. Men i prinsippet så har du ikke fjernet gluten, men du har fjernet enten vete,

eller alle kornvarer. Og det er mange andre stoffer i disse enn bare gluten. Så jeg mener at det er mange som har helt andre forstyrrelser som blir bedre av å ikke spise korn, ja, og som ikke nødvendigvis skyldes korn alltid, det kan skyldes vel så mye egen tarm. Hvis man har for eksempel SIBO, den er overvekst,

bakterier i tyntar så vil man få problemer av mat som inneholder fodmap nå blir det veldig mange ord og termer men jeg prøver i hvert fall å si at det er ikke så enkelt som det kan se ut til å begynne så nei gluten er ikke problematisk for alle så mange nordmenn de bør egentlig kanskje spise litt mindre brød vi har jo i

I Norge er det veldig dominert mye brødmat i både frokost og lunsj, og gjerne da kanskje en pizza til middag. Så det er jo mye blant mange nordmenn. Ja, riktig. Og man kan begynne egentlig gradvis, fordi vet du hva, skal du få effekt av noe sånn, og det må være noe som du kan gjennomføre over tid.

Og da er det ikke om egentlig å gjøre en 180-graders endring over natten og tro at de kommer til å fortsette med det. Det er viktig at man har et mål, at man har en retning, og at man gradvis prøver å gjøre det på en måte som, ikke sant, prøver å si ok,

Hvis jeg ikke skal spise brød til frokost, hva kan jeg spise? Eller hvis det ikke er lunsj, hva kan jeg spise? Det er jo heldigvis masse man kan spise. Men tenk på kinesere, de spiser jo nesten ikke brød, sånn at de skal spise mye ris. Men jeg tenker det du sier med gluten, en ting er at når du reduserer gluten eller vete, så tilsetter du andre, for du må jo ha startet det, så du får kanskje mer grønnsakker. Og en bioheks som vi er veldig opptatt av, det er jo da periodisk faste.

Fordi det er sånn at magen får lov til å hvile med spis jo hele tiden. Vi møtes i alle situasjoner hvor mat eller nytelse i form av det du tar inn i munnen er en del av den sosiale settingen. Men hva tenker du da om en sånn type biohack og bare hoppe over noen timer på morgenen, utsette litt for ditt ro? Er det et enkelt råd fra legen?

Han må jeg nesten be om unnskyldning i anførselstegn, fordi i likhet med alle andre så har jeg jo egentlig i mange år fortalt at det er veldig viktig med hyppige måltider og at de ikke hopper over måltider og så videre. Og det viser seg å være faktisk feil, ser det ut som. Men det gjorde jeg jo som trener og kostholdsveiligheter til mine kunder, så vi brukte samme teori for inntekt 4-årige. Ja, og det er jo egentlig jeg ikke, hva må si,

Det jeg sier til enhver tid er jo etter best evne og basert på det som finnes av kunnskap. Men så har det kommet forskning de siste årene som går på periodisk faste eller på tidsbegrenset spisevindu. Og som viser ganske fascinerende positive effekter. Det går veldig mye på immunsystem og risiko for kreft, blant annet. Det går på diabetes og overvekt.

og det går på kroniske betennelsesinstaller og demens. Så det er jo egentlig mange ting som er viktig, og periodisk faste kan gjennomføres på mange måter. Man kan enten ha, si, fire eller fem dager hvor man spiser i anførste normalt, og så har man to dager eller tre dager hvor man begrenser til kanskje 500 kalorier, nesten faste.

Ellers kan man rett og slett bare forlenge den tiden man ikke spiser, og spise det man skal spise i løpet av si-åtte timer. Det har jeg gjort nå i nesten to år, og synes at det fungerer veldig godt for meg. For meg har det vært mer naturlig og enklere å hoppe over frokost, men det er noen som vil finne det lettere å hoppe over frokost.

velsemåltid eller noe sånt. Men jeg må si, og jeg ser egentlig på forskning, og det kommer stadig mer og mer. Dette er veldig spennende. Er det andre kjæringer også? Type fermentert mat? Jeg vet at du favoriserer kefir eller gresk yoghurt. Er det andre sånne ting som man bare kan få inn i kostholdet sitt? Fermentert mat eller drikke er jo veldig viktig å få som en del av kostholdet.

Når jeg sier dette, så vil jeg også bare legge til at det er noen mennesker som opplever å bli dårligere av fermentert mat eller drikke. Det skyldes ikke maten eller drikken, det skyldes at man kan ha noen problemer selv i magetarmsystemet. Og de viktigste to som man må utelukke, hvis man altså introduserer fermentert mat

eller drikke, si vannkefir kombucha eller kefir yoghurt sauerkraut kimchi og så videre så hvis man begynner å få mer problemer med oppløsthet eller mer problemer med mageknip så må man utelukke SIBO overvekst av bakterietyntarmen

Også utelukke histaminintoleranse. Fordi fermentert mat og drikke bidrar med histamin, og det er også slik at har man en ubalansert tarmflora, så finnes det bakterier som kan da produsere, skille ut histamin.

Så derfor er det veldig viktig, og spesielt hvis man oppå til får litt problemer med uren hud, eller at man får eksem og sånne ting, da er det ekstra viktig. Men sett bort fra det, så er dette med fermentert mat og drikke, innslag av det daglig, veldig viktig. Yes, mm-mm.

Nå har du snakket en del om hvordan tarmen og immunsystemet henger sammen, men kunne du forklart litt hva er immunforsvaret vårt? Ja, nå er det slik at jeg har faktisk et foredrag på nett på fed.no. Så går man på nettbutikken og så finner man det foredraget. Så jeg har et eget foredrag på over en time. Bra! Og det har jeg hørt og følt, og det er superbra.

Det er et komplisert område, men det er ekstremt viktig. Ikke bare i vår tid med COVID-19, hvor selvfølgelig mye fokus er på immunsystem, men det er fordi det som kan skje med vårt immunsystem, det er at det kan enten være nedsatt, eller det kan bli hyperaktivt.

Blir det nedsatt, så vil vi være mer tilbøyelig til å bli syk av infeksjoner. Men enda viktigere, kreft. Og det er jo derfor så veldig viktig å passe på immunsystemet vårt, og det er mange ting som man kan gjøre heldigvis. Her under også søvn og stress.

Men så kan immunsystemet vårt av forskjellige årsaker bli hyperaktivt, og da kan man få autoimmune sykdommer, og det er 70-tallet av de. Så stort område, tarmen, veldig mye å si, fordi 70-80% av immunsystemet vårt er rundt tarmen. Veldig enkelt, fordi...

Når tarmen vår har en overflade som er ca. 400 kvm, som en tennisbane, og den kommer i daglig kontakt med omverden, og immunsystemet skal hele tiden klare å skille ut om det er en fiend som har kommet inn, eller om det er en venn. Skal vi slippe den inn, eller skal vi ikke gjøre det, eller skal vi bekjempe den? Derfor er 70-80% av immunsystemet vårt rundt tarmen.

Kunne du bare gi oss noen tilskudd som du anbefaler til lutterne for sylumhusk? Du tenker for tarmen også? For tarmen, ja. Ting som kan være relevante, det betyr ikke at alle skal begynne å ta dette, men det er å ha større innslag av høy kvalitetsbra fiber, for det er ikke alle fiber som har det samme, og noen av dem kan faktisk skape problemer.

Så til og med husk, altså loppefrøskall, det er veldig bra, og det vil virke regulerende både hvis man har løsmave og hvis man har mave. Forutsatt at man drikker nok mad.

vann, og det har vi ikke snakket om, men hydrering og vann er jo ekstremt viktig, og vannkvalitet like så. Sånn at det er jo en ting. Og så kan det være, hvis man ikke klarer å få innslag av fermentert mat eller drikke i kosten, så kan det være en høykvalitetsprobiotika-tilskudd. Det kan være da også med prebiotiske fibre. Det finnes også kombinasjoner

er av både prebiotiske fibre og psyllium og probiotiske bakterier, for eksempel noe som heter lepikol. Det finnes på helsekost, det har vi også på vår nettside. Så prebiotiske fibre, hvis man ikke får nok fra kosten,

Noen kan ha problemer med å ikke ha tilstrekkelig magesyre, og mange får halsbrand og refluksomproblemer og tror at det skyldes for mye magesyre, mens problemet er ofte for lite magesyre. Det kan man også teste med å ta tilskudd av noe som heter betainhydroklorid eller noe som heter aciglumin på apoteket.

Også kan noen ha behov for tilskudd av fordøyelsesensymer, men all det kan man også teste. Det er for øvrig en test som også fastlegen kan sende til, en avføringsprøve som heter pankreatisk elastase. Og da kan man se om man har nok fordøyelsesensymer eller om man trenger tilskudd.

Hva med sånn kaffeenema, altså du tar rett og slett kaffe oppi et rør oppi anus og gir det eller enzymer, har du testet det? Nei, altså jeg må si jeg har hørt selvfølgelig om kaffe klister, men nei, jeg har hverken erfaring selv, eller jeg har ikke sett egentlig også på forskning, så jeg kan ikke mene så veldig mye.

Ja, dette har vært superspennende, men hvordan kan lytterne våre få kommet i kontakt med deg? Vi vet jo at du har lange ventelister, men du har jo en del på nett og sånne ting. For det første så vil jeg si at man kan begynne alltid med mer kunnskap. Det er viktig, og det som kan være også et problem, det er at man har ufattelig lett tilgang til informasjon på nett. Så

Uansett hva man ønsker å søke, så finner man masse. Men ikke alt har like høy kvalitet. Det er mye rart som er der. Det er også veldig mye bra som er der. Det er vanskelig å vite hva som er bra og ikke. På samme måte hva er nyheter og hva som er fake news. Det er jo litt av problemet der. Derfor er det viktig, om ikke det er oss, det behøver ikke være meg, men i hvert fall at det er politlige kilder man eventuelt henter informasjonen sin fra.

som man kan stole på. Det samme gjelder også oppskrifter, for øvrig. Det er jo ikke alle oppskrifter som er like bra på nett. Vi har jo, vi samarbeider med flere, hvis man ikke kan komme direkte akkurat til meg i

Jeg ender opp på mange måter å ta imot veldig sammensatte problempasienter, som på mange måter ikke har blitt løst andre steder. Men vi kan jo absolutt veilede videre hvor man skal. Vi kan også hjelpe med å

når det gjelder for eksempel testing, hvor man kan begynne for å begynne å nøste opp og utelukke om ikke annet ting, sånn at man ikke begynner å prøve å feile, det kan ende opp med å koste også mye mer enn å få det testet for å vite hva som er problemet bak. Vi liker veldig godt dette med testing som biohackere, vi er veldig med på det. Måling er veldig viktig, ja. Og en annen ting vi lurer veldig på er da vårt,

spørsmål om hva har du på din tallerken? Hva er det optimale måltidet ditt?

Nå kan du si at jeg er så over... Mener deg at jeg er så over middel interessert i mat at det å si at en ting er det, det tror jeg ikke jeg kan si. Jeg er en urolig sjel når det gjelder mat også, sånn at jeg prøver veldig mye. Jeg tester veldig mye. Nå gjør jeg det også egentlig profesjonelt fordi jeg skriver bøker og en del kokebøker også.

men selv så er jeg jo, må jeg si at jeg er veldig glad i

også i gryter, det er jeg langtidsbehandlet mat og veldig man skal si krydderrik mat ikke nødvendigvis alltid sterk at det skal brenne men jeg bruker rikelig med krydder og urter i matlaging og det er det som jeg mener også gjør det spennende og så er det dette her med å lage mat det er også

en læringsprosess. Jeg har jo holdt på med dette siden jeg var ti år gammel og har veldig stor interesse for det. Og etter hvert så blir man bedre. Så hvis man tilhører den som ikke er så veldig glad i å lage mat, så er det ofte at man er ikke glad i noe man ikke kan.

og da kan rådet være egentlig å ikke være for streng med seg selv begynne å teste og så er det noen kanskje noen råd og prinsipper jeg kan si når det gjelder desserter følg oppskrift når det gjelder andre ting etter hvert følg ikke oppskrift fordi du må og spesielt veldig mye til synes av sluttresultatet henger sammen med hvor surt det er hvor søtt det er hvor salt det er hvor

umami og så videre. Vi er veldig forskjellige, så du må jo tilpasse det. Hvis du mener at jeg får lite salt, vel, så må det komme mer. Veldig ofte mener jeg at veldig mange undervurderer, og mange oppskrifter undervurderer syre som viktig smakskomponent. Så at veldig mye mat og veldig mange oppskrifter

på en måte litt sånn i anførstein for meg så smaker de babymat altså så de trenger litt mer å bli piffet opp og da er det ofte litt mer syre det kan være etikk, det kan være sitron og så videre og det med urter og krydder det er det som gjør maten spennende og spennende mat må vi ha hvis vi skal også ha et godt kosthold det må vi ha jeg hører at du kan dette med mat

Dette var utrolig interessant. Nå har jeg lagt mange av dine oppskrifter, og jeg må virkelig bare anbefale alle lutterne til å ta en titt i det store biblioteket til Fedra Nienberg. Tusen hjertelig takk for at du kom på podcasten vår. Vi er veldig glad for å ha hatt deg her.

Tusen takk. Ja, Alette, jeg tenker at dette var en veldig lærerik samtale, og jeg har en hel haug på to-do-listen, men en ting er at jeg tar probiotika, men jeg tror jeg har lyst til å navigere litt i dette med langtidskokt mat og

og stress og søvn som vi allerede jobber med men kanskje vi skal prøve litt fermentering det er sånn gurken vi har snakket om Ja, vet du hva? Nå må vi bare gjøre det Jeg har en oppskrift på laget så vi må teste Ok, let's do it! Happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dieter eller andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer

Vi i Kiwi gir oss aldri på pris, og nå presser vi prisene på utvalgte pizzaprodukter.

På 2-pack Prime Quelly pizzabunner presser vi prisen fra 69,90 helt ned til 59,90. På 400 gram Mutti Pizzasaus presser vi prisen fra 21,90 helt ned til 16,90. På 210 gram Eldorado mozzarella presser vi prisen fra 24,90 helt ned til 18,90. På partivarene 6x1,5 liter og 15x0,33 liter Coca-Cola Zero setter vi prisen til 79,50. Vi i Kiwi gir oss aldri på pris.