Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Hvordan i all verdens vei skal en få til å gjøre næringslivet grannere? Det er et stort spørsmål i seg selv. Og hvis vi i tillegg gjør den der med å spisse og spørre oss hvordan i all verden skal vi få med oss alle
store og mellom småbedrifter inn i det grønne skiftet med kraft og glede og engasjement. Hvordan skal vi påtrene? Dette her er SMP, det får vi ofte spørsmål om. Vi synes vi snakker om en kiosk på hjørnet vi som selger egenprodusert t-skjorter på SIP.
Og likevel så kommer en annen hånd opp og spør liksom, ja, men hva med små og mellomstore bedrifter? Og dette er et gjengående tema, og det er jeg veldig glad for at vi skal få anledning til å dykke det skikkelig ned. Ikke at jeg helt stoler på at lytterne vil være fornøyde. Det blir hverken smått nok eller smalt nok, men i dag skal vi ha en real sjansklassjåp.
Det skal vi, og det er ikke kun små menn og store bedrifter vi skal snakke om, men jeg er helt sikker på at det er noe vi kommer til å komme inn på. Og veien vi skal inn i litt her i dag, det er jo gjennom en ordning som jeg er helt sikker på at omtrent alle har hørt om,
mange kanskje vet om, men jeg tror mange også er litt der at de vet hva det er, men de vet ikke helt hva det er. Og det er Miljøfyrtårnordningen. Og hvem er da en bedre gjest å invitere til å snakke med oss om det enn den administrerende direktøren i stiftelsen Miljøfyrtårn. Så det er en stor glede for oss å invitere Ann-Kristin Ytreberg inn i Verkens Eventyrstudio. Velkommen til oss, Ann-Kristin.
Tusen takk. Kjøkket å være her. Da er det jo fristen å gå rett på sak da. Hva vil du si å bli sertifisert som et miljøfyrtårn? Det er et godt spørsmål. Det vil si at du må ta tak i det som er dine vesentlige miljø- og klimaspekter. Også må du jobbe med det over tid.
Kontinuerlig forbedring er et litt forslitt begrep, men det er egentlig det du skal gjøre. Du skal jobbe med dette over tid, slik at det setter seg i kulturen i virksomheten. Og så kan du også rapportere på det du har gjort nå.
Vi snakket egentlig på språk om en slags giringssløyfe, hvor du først skal finne ut hvor du har dine vesentlige påvirkninger, og så skal du sette deg noen mål i forhold til det, og så skal du gjøre tiltak, og så skal du faktisk rapportere på dem, og så skal du begynne på nytt med å se på hva var det vi gjorde, hvor langt har vi kommet, hva kan vi gjøre i dette året?
Så har vi vært der for å gjøre dette her. Da blir du sertifisert. Da kommer det en sertifisør som er en treipartsertifisør, altså han er ikke ansatt av oss. Når hun kommer og går gjennom alt, så får du enten to meld opp, eller så må du jobbe med forbedringer før du kan få over det. Den personen kommer hvert år. Så har man en årlig samtale med den personen, sånn at man faktisk
jobba med dette kontinuerlig, for det må jo være litt av vitsen. Og det vil du da si, altså det ligger jo i det her, Ann-Kristin, at det er en utvikling her som er ønsket, men så går det ut ifra at her er en terskel, en slags terskelverdi du må komme over for å bli sertifisert, men er den på et vis et bevegelig mål, altså er det et krav etter ordningen at du
har en stadig forbedring, eller er det slik at det er en terskelverdi som når du er overhånd så er du sertifisert og det er i en viss forstand ferdig arbeidet. Selvfølgelig vil en jo både håpe og en vil tenke at bedriftene fortsetter å forbedre seg og utvikle seg. Men er det bakt inn i sertifiseringsordningen at denne videre bevegelsen oppover i det grønne hierarkiet fortsetter?
God spørsmål. Hvis du ser på for eksempel andre merkeordninger som går på produkter, så har de ofte terskelverdier. Det skal ha så lite giftstånd for å få enkeltprodukter gjennom shampoo og så videre. Men vi jobber jo med bedrifter, vi jobber med virksomheter, så vi har ikke en terskelverdi på samme måte. Så meningen er jo at
at kontinuerlig forbedring skal fortsette i det uendelige, og du skal bli bedre og bedre. Før var det egentlig et litt mer legitimt spørsmål, for da jobbet vi veldig mye med drifter, bare drifter. Da jobbet vi med affasthåndteringer, vi jobbet med energiforbruk. Da var det ofte slik at du kom til et visst nivå hvor du på en måte nesten ikke kunne jobbe videre.
Men de siste årene har vi begynt å ta med litt om verdikjede også. Hva er det som egentlig er det som er viktig? Da er ikke det ferdig. Da er vi inne i sirkulærekonomi, vi er inne i å jobbe med enda leverandørene. Så da er svaret nei. Det som seksårene har blitt mye mer vrisse på nå er å si, hvordan har du beveget deg siden sist? Prøve å utfordre på hvordan man har jobbet med dette her.
Men det du sertifiserer seg for er at du jobber på denne måten, ikke terskelen. Neste spørsmål, og noen spørsmål jeg stiller vet jeg
et stykke på vei svaret på, andre ikke i det hele tatt. Så liksom den naive spørsmålstilleren her. Et spørsmål som jeg tror mange stiller seg, når de hører om din ordning, og jeg husker dette kom opp når vår egen institusjon, Norges Handelshøyskole, ble sertifisert. Det er sånn, hvor vanskelig er dette her? Og kanskje du kan sette litt ord på det, altså hvordan ser veien ut for en helt vanlig SMB da?
som bestemmer seg for at nå skal de bli miljøfyrt og ansatt spesielt. Hvor vanskelig er den? Det er jo et litt vanskelig spørsmål om hvor vanskelig det er. Det kommer jeg litt an på hva du gjør på. Vi er veldig opptatt av det som heter veisamhet. Det som vi gjør er at vi tenker at kvaliteten skal gå på hvor vanskelig det er å komme i gang. Kvaliteten skal gå på at du faktisk gjør de riktige tingene.
Vi jobber veldig etter bransjeprinsipper, så vi jobber sammen med bransjeforeningene, vi jobber sammen med firma i bransjen,
Så hvis du er en snekker, så har du noen ting som vi vet allerede er ganske vesentlige. Så skal du i tillegg gjøre en vesentlighetsanalyse selv også. Men hvis du er en snekker, da vet du at avfallshåndteringen din er ganske viktig. Både for skiljæreøkonomien, men også for lønnsomheten din og konkurransen din. Og da er det jo enkelte ting du skal gjøre som vi har i bransjekriteriene.
Og da er det viktig å jobbe på den måten. Men det er ikke... Poenget er ikke at det skal være vanskelig å bli sertifisert. Det er poenget at du skal gjøre de viktige tingene. Du skal ta ned den negative effekten din, så skal du jobbe med forretningsutvikling slik at du kan påvirke verden på en mer positiv måte. Det er egentlig det som er poenget. Og så skal du reportere. Da kommer du inn litt her med hvor flikt du er orientert. For det vi krever er jo transparanse.
Du skal legge ut resultatene dine i en årlig rapport, hvor alle kan gå inn og se hvordan du har jobbet. Gjør ikke du avfalls-håndteringer som du skal, så er det ganske synlig for folk der ute. Det vil også en sertisør ta tak i når han eller hun kommer på besøk.
Så jeg tenker at jeg lar oss slutte å snakke om at det skal være vanskeligere lett, men at du faktisk gjør de riktige tingene. For det er det som er viktig fremover også. Jeg sitter og tenker på miljøfyrtårn nå og da. Dere har holdt på over 20 år. Er det mye likt? Hva er det som har utviklet seg, og har det blitt til noe annet enn det det var?
Jeg tror det er størst forskjell egentlig. Og det er jo det som er både det positive og det negative av å være en merkevare som er en gammel merkevare, er at veldig mange oppfatter miljøførtrom sånn som miljøførtrom var kanskje for 10-15 år siden. Det sitter liksom en sånn forståelse hos folk da, som er både bra, men som kan være litt sånn gammeldags. Vi begynte jo med å lage...
Disse kriteriene begynte for lenge siden, i 1997. Det var en snekker som jobbet i en kommune. Han sa at det var masse miljøaspekter. Kan ikke du hjelpe med å sette på en liste hva tingene bør ta opp? Så gjorde denne kommuneansatten det.
Så kom en snakker tilbake etter å ha talt med oss og sa at han hadde gjort alle disse tingene. Da ville jeg hatt bevis på det. Kan du lage et diplom for meg? Det var i sånn første sarkokate faktisk. Så det var jo Kristiansand. Også i 2003 da, som vi teller for egentlig, da ble det jo en nasjonal stiftelse. Og da så jo NO, LO, Virke, SMB Norge, Innovasjon Norge og kommuner og fylkeskommuner som er stifterne våre. De så jo at dette var egentlig ganske fornuftig.
Ritter må bli en nasjonal ordning. Og så begynte vi å lage disse bransjekriteriene på en og en bransje etter hvert som gikk. Nå er vi oppe i cirka 60 bransjer vi har laget akkurat det der for. Og vi har fått med oss over 10 000 sertifiserte virksomheter. Og så innholdsmessig har vi beveget oss veldig fra dette driftsmessige, som vi har snakket litt om i sted, til å...
begynne å se mye mer på hva som er V-sensori. Vi har fremdeles med oss disse basic tingene, for det må jo alle feire, for det er å gjøre det de kan der de er i forhold til huset sitt og driften sin. Men det vi har tatt mye lengre nå, vi kom jo med nye kriteriesett for alle for et eller annet år siden, og da tok vi det her med V-sensori mye mer, men også litt mer forankring. Så det er en helt annen ordning det vil si i dag enn det var tidligere.
Og så er jo innrapporteringsverktøyet blitt mye bedre med statistikk og evalueringsverktøy. Det er jo litt sånn med sånne type ordninger som dette, og også sånn
Hvis vi tenker på det som en prosess, for det er jo slik jeg hører deg snakke om, at du skal på en måte forplikte deg til en slags forbedringsprosess, at det er kanskje en viktig funksjon i dette. En måte å tenke på er som jeg sa, gateway drug. Når du først forplikter deg her, så får du stadig, kanskje stadig,
større ambisjoner i deg, fordi når du begynner å kommitte deg til noe, til å gå i en retning, så ja, kanskje motiverer det til å gå enda lengre. Men så ligger det kanskje en litt sånn utvidelse av kampzonen i dette her også, at det blir
både fra bedriftenes side, men også sånn jeg tolker det fra dere sin side som institusjon, så blir vel også omfanget av relevante tema øker vel også. Og det ligger jo i dette vesentlighetsbegrepet som du har brukt mange ganger. Hva er det det viser til? Jo, det viser til hva er det viktigste bærekrafts
forholdene, de viktigste bærekraftsproblemstillingene for ulike virksomheter å jobbe med, og etter hvert som det landskapet blir større, for det blir det jo, så vil vel også miljøfjørtårene ordninger på samme måte utvide seg, og i det ligger jo det flere ting. Det ene er jo liksom
Miljøfjørtårn, ja, men hva med det sosiale fjørtårn om du vil? Hvordan tenker dere rundt spennende av relevante temaer som skal falle inn under ordningen? Og hvor langt kan den i en viss forstand tøyes til ordningen for å romme hele bløtkaka som er bærekraftig utvikling? Det er et utrolig godt spørsmål. Og et spørsmål som vi snakker veldig mye om selv også.
Vi har allerede med arbeidsmiljøet, det har vi alltid hatt. Så vi går lengre enn ISO 14001, som vi liker å sammenligne oss med. Det vi ser er at i det øyeblikket du sier vi må begynne å snakke om vesentlighet, så kan det vesentlige være kanskje
Hvordan har de som jobber med underleverandørene våre fra Kina det? Da begynner du å bevege deg litt ut fra driften. Det vi konsentrerer oss om i vår ordning er tiltak. Vi ønsker å være konkrete og ha konkret tiltak.
Når vi begynner å se at det er det som er det det er, så er vi avhengig av å samarbeide med andre organisasjoner. Det har vi gjort for så vidt en god stund, men det må vi begynne å hekte på så lenge vi skal ha det inn i det som du besetter seg for. Så må du nesten kunne sikre at du har tiltak. Vi er i kontakt med etisk handel, vi er i kontakt med andre for å se hvordan vi kan jobbe konkret med de forskjellige.
Så foreløpig så ser vi at ofte er det det som virksomheten driver med, har ofte med miljø og klima å gjøre faktisk, så vi er jo inne for ganske mye, men så er det disse andre bitene som vi ser at vi trenger samarbeidspartner for. Og vi er jo en stiftelse, så vi er jo egentlig for samarbeid på alle mulige måter.
Og det vesentlighetsverktøyet som vi lagde i fjor, det lagde vi sammen med June Global Compact, som jo tar hele verkatsverktøyet. Og det er jo et gratisverktøy faktisk, som vi stemte oss for å lage sammen med dem, for å nettopp kunne diskutere hva som er vesentlig hos oss da, som liksom er
Du nevnte UN Global Compact her, og det er jo noe interessant, Kristine, over her er det jo mange ordninger, institusjoner, for den regulerende myndighetene, stiftelser, alle mulige slags aktører som sammen har like art av formål, og samtidig er noen av dem mer eller mindre i
i en slags konkurransesituasjon med hverandre, men noen ganger er det liksom hensynsmessig å samarbeide, og takk og lov for det. Jeg kom hit rett fra en forskningspresentasjon av en kollega fra et universitet i Tyskland som ser på utviklingen av vesentlighetsbegrepet og måten det anvendes på innenfor bærekraftsrapportering, og spesielt med hemmelig på hvorvidt
informasjonen i bærekraftsrapporter blir mer sammenlignbar over tid, både internt i bransjen og mellom bransjen. Og da var hun inne på, det er en parallell, bare en fjernparallell til det vi snakket om, men da var hun inne på det her med at
ok, du hadde GRI veldig lenge Global Reporting Initiative som en ledende standardsetter og så begynte det å komme andre konkurrerende standardsetter, og så plutselig så skjer det sånne store sjokk i markedet som at nå EU kommer med CSRB og ESRS og sånn, og da er det liksom sånn
en interessant brytningstid, for hva skjer da med et GRI for eksempel i en sånn verden, og skal de da stille planetene sine helt på rekke med det som EU gjør, eller skal det differensiere seg? Nå snakker jeg litt som en økonom her, som er i en sånn verden hvor du har mange aktører som egentlig ønsker det samme, på alle
på alle disse, GRI, SASB Value Reporting Foundation og EU, de ønsker jo på en måte det samme, den best mulige informasjon om bærekraftsavtrykk fra bedriftene og ut til de som ønsker den informasjonen, men likevel så befinner de seg jo sånn av og til i litt konkurranse, av og til i litt samarbeid og det tenker jeg på også her med miljøfjordordningen, hvordan er det for en aktør som dere
Det å skulle liksom sammeksistere fredelig med mange andre aktører som vil samme type av ting som dere, og som dere av og til kan samarbeide med, men som kanskje av og til er i en sånn, ikke nødvendigvis konkurranse, men du forstår hvor jeg vil. Det som vi er opptatt av, og det er også en endring kanskje på den reisen vi har vært, er at vi er veldig opptatt av hva er det egentlig bedriftene trenger? Hvem er det egentlig vi er til for?
Jeg er ikke så veldig redd for konkurranse, jeg synes det er bare bra. Men det som jeg er opptatt av er hvordan vi kan hjelpe virksomheten i møte med alt som kommer av direktiver og krav og sånn. Og det vi i hvert fall prøver er å lage et veldig godt og konkret verktøy
som kan hjelpe dem gjennom. Det kan vi gjerne samarbeide med andre, men vi ønsker å ha dette verktøyet hos oss slik at du kan komme inn, særlig som små- og mellomstorebedrifter, og finne et mest mulig tilpasset verktøy for deg. Vi har akkurat vært i Bryssel en hel uke for å finne ut hva er det som kommer fra Europa nå, og hvordan vil dette treffe små- og mellomstore virksomheter her.
Vår rolle fremover, og vi har snakket mye om historien, er å kunne være en oversetter. Så alle disse små og mellomstore bedriftene, 98% av alle virksomheter i Norge er små og mellomstore bedrifter, det er bare 100 000 bedrifter i Norge som er store bedrifter. Dette er jo massivt. Alle disse kan ikke ha sin egen bærekraftsansvarlig. Alle disse kan ikke bruke store konsulenshus fordi de har ikke den råd av til.
Så hvis vi kan klare å være oversettende og lage et verktøy som sier ok, kjære det snakker, det du trenger å gjøre for å være compliant er disse tingene her. Vi har sett på alle disse tingene her, dette er det du trenger.
Så vår plan nå er å lage et verktøy som omfatter disse direktivene som kommer, og som du kan være sikker på at når du jobber på denne måten og rapporterer gjennom vår verktøy, så har du ting på plass som du trenger. Og da trenger vi å jobbe sammen med andre for å få det til, men vi håper å være en slags høvde for å vinne dette sammen.
Det er veldig spennende. Det vi har sett er at det de har i Europa nå som kommer er alle disse direktiverne. Vi følger med på alle selvfølgelig. Men det de mangler er nettopp verktøyene. Det sier de selv. Vi mangler verktøy slik at man kan implementere det på her.
Ursula von der Eilen, som har vært leder av kommisjonen, har fått utrolig mye på kort tid. Det er veldig imponerende. Det de tror nå er at noe blir implementert som kommer til å være i fokus fremover.
Det skjer jo mye nå rundt kunstig intelligens. Vi hadde en veldig spennende episode her med Anders fra Energi AI. Jeg tenker på alle de dataene dere har tilgjengelig. Bruker dere nå kunstig intelligens til å lære, til å utvikle disse selskapene og utvikle nye tjenester og lignende? Ja, det er jo en veldig spennende episode.
Vi omfatter kulturlig intelligens hos oss også, for vi ser at hvis vi bruker det riktig, så kan vi også lage tiltak mye raskere.
Det vi kan gjøre annerledes er å få Kjæft GPT til å lage tidsaktigheter, men det vi skal gjøre er å kvalitetstikre det. Det skal vi gjøre sammen med bransjene. Men vi kan også jobbe mye raskere her når vi bruker kunstig intelligens. Så det vi ønsker er å sette opp tempo og betraktelig sammen med bransjene, slik at vi nettopp kan hjelpe bransjene
i den bransjen du er i, til å komme inn. Her får du en liste over etter du har fortalt meg hvem du er og hva du gjør, så får du en liste med kvalitetssikre tiltak som vi allerede har jobbet frem. Og så kan du jo selvfølgelig komme på noen flere tiltak, men da har du allerede en startpakke hvor du kan komme veldig raskt i gang og jobbe fort.
Det jeg er mest redd for er at disse direktivene kommer og havner i finansavdelingerne. Det er bra, for det er utrolig bra at økonomer begynner å bli opptatt av dette. Men hvis det bare handler om rapportering og ikke om tiltak, så kommer det jo ingen vei.
Så det å så koble disse tingene sammen, tror jeg er utrolig viktig. Det er jo en sånn spennende dobbelhet i dette med fremveksten av ESG og implikasjonene for å kalle det bærekraftig business. På den ene siden skal en jo være veldig glad for alle disse store bærekraftige finansutviklingsstrekkene, fordi at de har vært med på å løfte businessrelevansen av dette her. Når havet stiger, så
tar det med seg alle båtene, samtidig så er det jo noe skummelt som du er inne på her, nemlig at det kan bli litt sånn fremmedgjørende, eller kanskje til og med gjøre litt apatisk deg som føler at, ja, men vi er jo så små, vi er ikke eksponert for finansmarkedet på den måten der, det er ikke sånn at det sitter finansanalytikere og ringer til oss
mandag morgen for å grave i vesentlighetsanalysen vår, sånn som det kanskje gjør til Orkla eller Jara eller til Nord, ikke sant? Så på en måte så kan jo ESG-utviklingsstrekkene gjøre at for mange SMB'er så føles bærekraften mer sånn
om ikke uoppnåelig, så i hvert fall jeg mener ikke at bærekraft er noe som ikke angår deg, men at den ESG greia blir noe som kanskje ikke angår deg. Dette har jeg og Sveinung kjent på kroppen selv når vi har jobbet med mange SMB-er de siste årene i ulike sammenhenger. Og da blir det jo så viktig å ha på plass disse hands-on måtene å tenke bærekraftig business på som er egne for den
av virksomheten. Og kanskje du tar oss litt med inn i det der, fordi du sa det i start at det aller fleste norske bedrifter er SMB'er, og jeg kan forestille meg at dere er i kontakt med over gjennomsnittlig mange av deg. Så hvordan ser dette her ut for dine grupper? Hvordan tenker dere rundt mobiliseringsutfordringene der? Hvordan
vise frem relevansen for deg, hvordan få deg i gang, for de som vi vet, det er fare for å kaste rundt seg med klisjé her, det første steg er jo det vanskeligste. Etter du har begynt å gå, så er jo du i gang å gå. Men hvordan mobiliserer disse som begynner? Hvordan jobber dere med det, og hva har dere lært av, på en måte, hva som fungerer, om du vil, for å få deg i gang?
er også utrolig redd for at de blir sittende på gjerde. For det er det veldig mange som gjør akkurat nå. De tenker at dette kommer til å trappe oss, men setter meg bort tilbake og venter.
Men det det handler om er konkurransekraft. Det synes jeg vi må snakke mye mer om. Vi må ikke miste alle disse små mellom store nå, fordi de sitter bare og venter. Fordi selv om det ikke kommer direktiver nå som treffer dem en gang, så vil det ikke komme ganske fort når de store skal begynne å rapportere, når du får...
Dette direktivet som kommer fra Europa om aktsomhet, due diligence, så vil de banker og forsikringsselskapene aldri, de blir rask til å spørre. Og da må de små og mellomstore faktisk være klar for å ha konkurransekraft. Men jeg tror det handler om
Jeg tror det handler om å ikke gjøre for vanskelig, for det behøver ikke være for vanskelig. Det er ikke så veldig mye enda den egentlige pengen som har vært på. I tidligere ressurser har dere snakket mye om skåp 1, 2 og 3, ikke sant? For å bli ved, så har du jo en standard som heter...
Vsme heter det, det står for Voluntary for små og mellomstore bedrifter. Vi ser at det ikke er så store krav som stilles der. Så det er å komme i gang, og de tenker også veldig modulært i Europa. Det skal vi også lære av i Miljøfuturen, så vi skal lage litt modulært med å komme i gang, her er det du trenger, sånn og sånn. Så kan du bygge på etter hvert hvis du vil avansere og du trenger å avansere.
Så jeg tror det handler om egentlig to-tre ting for å få de små og mellomstore med. Vi må kommunisere til dem at dette handler om konkurransekraft og overlevelse. Dette er good business. Det er bra for businessen din å gjøre dette her. Og så må vi også presse på at det nuller seg, rett og slett. Offentlig anskaffelse er for eksempel kjempeviktig musikker. 750 milliarder hvert år som brukes av offentlig visdom.
Får vi trekket den selskapen som gjør det til riktig, så vil vi se fort at veldig mange flere gjør det også. Vi ser gjennom undersøkelser at det er de største driverne faktisk. Det gir dem fordelen for at de faktisk gjør det riktig. Så det er intensivene som blir veldig viktig fremover, og også kommunikasjonen for foreningene, og lagristakter som vi etter hvert har for det.
Sånn at det ikke tar så mye tid. Det behøver ikke være så tidskrevende. Kvaliteten skal være høy. Men det er der vi kan hjelpe. Jeg regner med at dere er i tett dialog med alle de selskapene som har blitt sertifisert. Hva forteller de om det arbeidet de gjør?
bruker de innsikten fra sertifiseringen til å etablere en ny kultur i virksomheten? Jobber de med kontinuerlig læring? Eller hvordan er det de bruker den innsikten som de får gjennom å være sertifisert miljøfyrtårn? Ja, det er veldig kjekt. Jeg elsker å snakke med folk som har gått i gang og gjort dette her. For det de ofte sier er at «Wow, dette her er
Ja, det var greit med alle så konkret, men det er det jord med hele kulturen vår og organisasjonen, spesielt i dette forankret hos de ansatte, får så masse god energi av det. Og det handler jo om omstilling, så kontinuerlig omstilling tror jeg nesten er bedre å kalle det en forbedring. Omstilling er jo ikke ferdig, og de sier jo ofte at dette selve kostnadensakseringen, som vi for øvrig prøver å holde så lavt som mulig, de ønsker til seg,
den tjente jeg allerede før den ble ferdig. Men så alle de positive greiene jeg fikk etterpå, det er jo det som på en måte er viktig da.
Jeg gikk inn her, Ann-Kristin, på NHH sin rapport for det nede for 2020. Og jeg ser jo der på side 1 for øvrig, så nå håper jeg at du har hørt fra NHH i det siste, fordi den sertifiseringen har den utløp jo 10. november 2023, som i skrivende stund, snakkende stund, er ti dager siden. Så jeg håper jeg har vært våkne i timen her. Men det som slår meg, nå er vi med fare for å slippe ut min indre forsker og ytre forsker, og
Det er vel forskere både innvendige og utvendige, men når jeg ser på disse dataene som er spennende, så kan jeg se årlige driftsutgifter, antall årsverk, sykefravær i prosent, antall leverandører som er sertifisert etter miljøfjørteordninger, energiforbruk og så videre, energiforbruk per kvadratmeter.
så ser jeg jo hvor mye gøy en kan ha det med et sånt datasett av denne typen her, og nå om dagen så driver jeg og Sveinung blant mange andre ting så driver vi litt forskning på såkalt gamification, hva er effekten av at folk sammenligner seg med andre for eksempel, dette vet vi jo fra tidligere forskning på energiforbruk i bygg for eksempel, at hvis du vet hva naboen bruker av strøm, så plutselig kan han jo få lyst til å begynne å konkurrere. I hvilken grad bruker dere disse datene her på
på tvers av alle de som er sertifisert til å liksom få NOH, og her spør jeg helt bak uvitenhetens løp, for jeg aner ikke hva svaret er. Får NOH vite hvordan andre sammenhengbare organisasjoner gjør det? Om deres kutt er større eller mindre? Altså er det slik at dere på et
på et vis bruke dette spennende datasettet til å i en viss forstand hive guldrota ut foran de sektørene og få dem til å ønske å bli enda litt bedre, for de ser at å, shit, handelseskolen B gjør det bedre enn oss på energiforbruk per kvadratmeter, her må vi gi gass. Ja, det ligger allerede i datasettet. Du kan sammenligne, hvis du er inne i portalen nå, så kan du faktisk
gå inn og sammenligne det med andre i din bransje. Du kan sammenligne det med alle som er sertifisert, og du kan sammenligne det per kommune. Du kan ta landstil hvis du vil, og du kan sammenligne det med, jeg tror det er kommunene som er grenser her, men landstil også kan du ta.
Så ja, det er absolutt noe vi ønsker å få enda mer til. Og i og med at vi gjør det på alle bransjer, så kan du, og det er jo det som handler om relevans, ikke sant? Du må jo sammenligne med noen som det er relevant å sammenligne med. Derfor har vi det på bransjen.
Og så er det jo en ny mulighet nå, at du kan legge inn egne indikatorer, så du kan måle ting som er veldig relevant for det som virksomhet også. Ikke bare at du kan ta energi og disse tingene her, du kan ta ting som er vesentlige for det, så kan du legge inn egne indikatorer på det. Og der så jobber vi med å lage bransjeindikatorer som vi ser er veldig relevant utover disse vanlige standardindikatorene her.
For de av lytterne våre som ikke har sett innsiden, altså hvordan pølsen blir laget, sånn sett, jeg antar at brukerne har en annen form for dashboard. Er det sånn at de som er sertifisert kan gå inn og se på sine egne data, sammenligne seg med annet?
andre? Har dere lagt inn noen sånn type konkurranse eller gamification på tvers mellom brukerne, og hva slags planer har dere for dette her fremover? Vi har en styringsportal allerede i dag, hvor du kan se alle disse tingene du snakker om nå, og så er vi i en digital utvikling. Der kommer det, skal jeg passe meg så ikke innrømme sånne her statene, men vi
vi er veldig nær til det du sier så vi er på vei dit og det er jo nettopp ønsket ikke sant å få til enkle ting sånn at jeg faktisk kan ha alt i en plass
kanskje til og med få en rapport til slutt, uten å måtte lage en egen rapport ved et byrå ved siden av. Vi ønsker jo å inspirere disse små og mellomstorte, at det ikke skal være så vanskelig å ta tak i, og kanskje drive med forretningsutvikling også, er jo fryktelig viktig da. Hvis de kan gi dem ideer til hva de kan gjøre i stedet for å selge produkter, så kan de også bruke det på den måten til transformasjon som de står i da. Det synes vi er veldig spennende. Så vi er
Vi ser at dette er nødvendig for å få med alle prosjektene. Og hvis jeg husker rett, Ann-Kristin, så har du ledet stiftelsen i åtte år. Stemmer det på 2015? Ja, stemmer. Og det er jo en spennende tid. Jeg og Sveinung bruker ofte 2015 eller sånn der omkring som en sånn knekkpunkt der det føltes som at noe begynte å skje. Altså at på en måte det var akkurat som at
at bærekrafts arbeid til både store og små bedrifter kanskje begynte med den store muligheten, men det er for så vidt neither here nor there som det er, men det skjedde mye i den perioden der da og hvis jeg skulle spørre deg da hvis du skulle prøve å sitte
med alle disse kontaktpunktene dere har hatt ut mot alle disse virksomhetene som har vært i kontakt med ordningen gjennom disse årene. På hvilke områder opplever du at det er mest framgang, og på hvilke områder opplever du at det kanskje går litt råere, at vi tråkker litt mer i sirup når det gjelder å lykkes?
som er bærekraftsforbedringer. For det går ut ifra i noe av det dere kan se ut av møter med i virksomhetene dere jobber med. Da får du noen feeling av trendene her. Hvor er det fart og hvor er det for lite fart? Jeg vil jo si at det er jo en helt annen
Mottakelse man får når man jobber med disse tingene fra 2015. Da var det sånn: "Du nede i hjørnet, kan ikke du fikse det når det er miljøsverkstilling?" "Det er noe de bare må gjøre i forhold til noen offentlige anbud." "Jeg vet ikke hvor farlig det er, men du fikser det." Til i dag ser vi at det er mye mer framkla i ledelsen. At dette må vi få på plass. Det er helt andre grunner til at man jobber med dette i dag.
Jeg tror det fortsatt gjenstår litt i forhold til at folk ser at dette kan være bra for bunnlinja hos de små mellomstore. Dette har sunk inn hos de store, men dette gjenstår fremdeles å innse på de små mellomstore. Spesielt for de små. Det er så stort vidde i hva du kaller mellomstort, men...
Det ser jeg litt som min mission fremover, å komme på med forendtorsen. Dette er jo lurt. Vi skal jo være her i fem år, så må vi jo gjøre dette her. At det er masse at du kan legge det frem i skolen og bli best og få masse
fortvint fra det da. Jeg tror det er fortsatt det. Der må vi legge god rand også da, spesielt fra politisk hold tror jeg faktisk også er riktig da. På kort sikt så er det jo ikke så mange som ser akkurat den da.
Jeg ser på nettsiden at dere nå har 10 000 sertifiserte bedrifter og virksomheter. Det er jo imponerende at dere har fått så mange bedrifter med. Hvordan har dere feiret dette, og hva er planene fremover?
Ja, det er klart det. Og det er ikke medlemskapet ditt, det er jo virksomheter som jobber med dette her og som har gyldes epikat. Vi splattet en flaske sjampanje i meg i den dagen det skjedde, selv om det var midt på dagen. Og så har vi allerede feiret det litt, men vi skal ha en samling nå 12. desember i Oslo med gjester.
så skal vi feire på julebordet vårt internt, og så har vi invitert alle konsulentene og sertifisørene som er i familien vi vil ha, og et ordret konsulent her ute i Norge som jobber med miljøfyrtårn, så har vi sittende sertifisører som ligger i et annet selskap. Så her er det mange som har lyst til å være med og feire litt. Vi skal la dere feire snart, Ann-Kristin, men du skal få lov til å
lande ditt lille dykke ned i både miljøfyrtårnordninga og den grønne omstillinga til alle disse SMB-ene og andre virksomheter. Med det som du hintet litt til her, fordi litt tidligere i samtalen, nemlig det som dreier seg om rammebetingelsene og det å legge til rette for ditt arbeid. Og det handler jo blant annet om de politiske rammebetingelsene. Og jeg vet at du
at du var litt streng med våre politikere her forleden, og ga deg en peikefinger på det her med å sørge for at SMB-ene nær sagt kan gå inn i dine fremtidene, dine forhåpentligvis mer bærekraftige fremtidene, og være en del av det der. Og du ønsker at politikerne skal gå lengre i å hjelpe disse virksomhetene, og dere kommer en konkret
tiltaksliste som dere foreslo for næringskomiteen på Stortinget. Så kanskje du gir oss den lille appellen her. Hva ville du sagt hvis du stod på talerstolen på Stortinget akkurat nå og skulle tale saken for disse virksomhetene som dere jobber med og jobber for?
Ja, det vi har bedt om å få støtte fra faktisk ganske mange på er å opprette en støtteordning. Vi har vel foreslått 40 millioner, og så er det vel mye vel på forslag i SV sitt alternativ budsjett på 30 millioner nå, men som en støtteordning er på seg til å bli sertifisert. For vi tenker jo at det å komme i gang er så utrolig riktig, og det å få litt støtte da, det er veldig viktig, og den
Vi kan bruke det apparatet vi har der ute gjennom kommunene for å få det i gang. Nummer to er å være tydelige på kravet som stilles i offentlig anskap. Det er en fordel å være sertifisert. At man bruker den musken så bra som mulig.
Det er vel de to viktigste tingene som vi har bedt om. Og så er det jo kanskje å lage enda flere gullerøtter. Jeg tror jo mer på gullerøtter enn fisk egentlig. For å hjelpe noen. Og gjerne gi oss litt penger også, så vi kan lage enda bedre ordninger. Det er veldig trevlig å bedt om da. At vi kanskje også kan få lov å være en av de...
og organisasjonene som får litt støtt. For det koster å ha digital utvikling, og det er jo det de gjør aller mest nå, er å lage dette digitale verktøyet så bra som mulig. Og vi heier på dere, Ann-Kristin, i det arbeidet og i den store dugnaden som vi alle er del av på å prøve å pushe både de store og mellomstore, jeg prøver igjen, både de små og mellomstore, men selvfølgelig også de store virksomhetene.
i denne retningen her, og det kreves mange tiltak og mye ressurser som du er inne på for å lykkes med det. Så med det så vil jeg si tusen takk for at du var med på Bærekaps eventyr i dag, og lykke til med deg neste, fra 10.000 til 100.000, og deg neste 20 år. Tusen takk, veldig kjapt å få være med.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther