Sånn, da er jeg klar. Jeg har tre punkter av folk jeg har blitt kontaktet om disse podcasterne, som jeg kanskje kan ta først, og en oppklaring av, eller...
Det ene er at jeg ble ringt opp av en tidligere student av meg som hadde en kommentar til dette med å drikke melk som ikke var pasteurisert. Og jeg sa vel i podcasten at det er ikke farlig å drikke melk som ikke er pasteurisert. Det står jeg fremdeles for, men...
DRE kan være listeriabakterier i melk. Jeg vet ikke hvor vanlig det er, det kan være. Det er grunnen til at man pasteuriserer. Men vanligvis blir, altså vanlige friske mennesker blir ikke syke av å få is i litt listeriabakterier. Men noen som har små barn, eller folk som har redusert immunforsvar, vil kunne få bli syke da. Så det var den, det var en.
Andre, det var bløkokte egg. Vi snakket om det, husker du det? Vitten og avidin som hemmer biotinopptak og sånt. Det var det vi fokuserte på, at eggvitten må være anbehandlet. Men faktisk er det også sånn, påpekt av en kollega og meg faktisk på NMBU, at proteinfordøyeligheten av eggvitte er lavere når det er rå.
Så det er også fordel for fordøyeligheten, altså for å ta opp aminosyrene på tider i, jeg vet ikke, nattmann, vermbandet.
Det var to, og hva var den tredje? Det husker jeg ikke lenger. Det får vi ta seg ned med. Når jeg kjøper da... Nå husker jeg det. Når det gjelder grisen, og husker vi snakket om hvor gammel grisen var når han ble slaktet, ble jeg plutselig usikker på om det er 90 dager. Det er jo ikke 90 dager, det er lenger. Det er fem måneder.
grisen jeg nevnte slakter. Så det er en periode, en diperiode på en måned, en smågrisperiode, og så er det 90 dager med foring av slaktegrisen. Så der er jeg rett opp denne år. Der sa jeg feil. Men jeg ga i hvert fall uttrykk for at det var litt usikkert der, heldigvis i kjølfepodkasten.
Det er ingen store ting noen av de, men nå er det i hvert fall korrigert. - Flott. Det er veldig bra. Vi korrigerer oss hvis vi sier noe feil eller et eller annet. Det gjør vi motløpende. - Jeg vil veldig gjerne ha tilbakemelding hvis noen mener jeg sier noe er galt. Det er utrolig at hvis det bare er de tre tingene som har vært litt upresis, så er det jo helt utrolig.
Og det er mye man kan være uenig i da. Uenig i, og det kan man absolutt bare, det er morsomt å høre om uenigheten også, altså hvis noen mener jeg tar feil, så er jeg veldig åpen for det. Hele poenget her er jo, altså poenget med kunnskap er å legge det frem, diskutere det, bli klokere allihop. Bra du stod for det. Skal jeg bare gå på mobilen og skru av den? Hente mobilen for å skru den av?
Det må faktisk være på tilfelle disse her
barna ringer. Absolutt. Sånn, da legger jeg bare den der. Og så i og med at vi skal snakke om drøvtyggere og da rødt kjøtt og deriblandt også storfe. Jeg har jo tilgang på noe fantastisk kjøtt fra Gjernøtt. Jeg har sittet og skryttet der sikkert i mange episoder nå. Nå ser det ut som det blir litt hardere tider, fikk jeg høre av min biff Pimp. Og det her skrev jeg til oktober at det kommer tilskudd til slakting av kalv. Og
Markusregulator ønsker å redusere tilførselen av storfe, og et av tiltakene er tilskudd til slakting av kalv i alder 11-24 uker i perioden uke 48 til mars neste år. Så det innebærer at det er mindre sånne deilige gamle melkekuer som blir slakta, at de blir tatt av livet tidligere da?
Men det er jo en markedsregulering, så det de gjør da, det er at i stedet for at den kalven skal bli store 300 kilos, altså bli 300 kilo kjøtt, så oppfordrer de, eller har de økonomiske insentiver for å få bønnene til å slakte
eller kalven ved en lavere alder, så det blir mindre kjøtt, for det er rett og slett et lavere forbruk av storførkjøtt. Det er ikke det at det er omvendt egentlig, det er at folk kjøper mindre storførkjøtt enn det man hadde rekket med, eller det man har sett før, og derfor så må man slakta ut for å unngå store lager av kjøtt, så må man opprette
bøndene og gi dem et økonomisk insentiv til å produsere mindre kjøtt rett og slett, slakter kalven tidligere rett og slett. Jeg fikk også en artikkel her at Nortura har uvanlig stort overskåt av kjøtt på frysedager. Så det er jo nettopp dette her da å kvitte seg det. Og det er jo interessant, og så ser vi nå konsekvensene av
Dette pushingen av et mindre kjøtt i kostholdet, kampanjer, helsedirektorat, matinfluensere, hele alt dette akkumulerer nå opp til at folk er, og spesielt unge vil jeg tro, er de som kanskje endrer seg først, mens de eldre tror jeg nok er mer i de baner de har vært gjennom hele livet, men at de unge kanskje nå spiser mindre kjøtt enn de har gjort tidligere.
Ja, det ville jo vært helt utrolig hvis det ikke hadde noen effekt, denne voldsomme trippelstormen mot animalsk matproduksjon. Sånn sett er det ingen overraskelse. Når du nevner de unge, så har jeg, husker jeg sett undersøkelser som viser at de unge
spiser faktisk veldig mye kjøtt. Ikke sikkert de spiser veldig mye storførkjøtt, det kan hende de spiser mer kylling og svin, men det er faktisk de unge på en måte, totalt sett, som spiser faktisk veldig mye animalisk produkter. Kanskje jeg skal korrigere meg selv og si at det kanskje er unge som har gått tilbake på rødt kjøtt? Ja, men det kan godt tenkes. Det har jeg ikke hørt data på, men det kan godt tenkes.
Så i tillegg er en viktig faktor som kanskje er viktigere faktisk for denne lille krisen her, eller krisen eller lille reduksjonen i forbruk av rødt kjøtt, er også at det har blitt mye dyrere. Storforkjøtt er jo dyrt. Du betaler fort 300-400 kroner for godt storforkjøtt. Det har steget veldig.
Og 500 kroner er ikke uvanlig å se i butikken nå. Så det har en stor betydning. Kjøttet har ikke lenge siden kostet under 100 kroner kiloen, og nå koster det vel nærmere 200. Så prisen har gått veldig opp på storføkjøtt. Storføkjøtt er dyrt. Tror du det kommer til å endre seg neste år da? Eller er vi...
Jeg har tenkt lenge at vi kommer til å se et skifte, at hvis dette fortsetter, at rødt kjøtt bare blir mer og mer uglesett, og at det unge også blir lært opp til at rødt kjøtt ikke er bra, så kommer vi til å se en periode nå hvor det går kraftig tilbake.
Ja, altså heldigvis er det sånn at alle disse sterke kreftene i media og i offentligheten, for eksempel om man spiser mindre kjøtt, har heldigvis veldig liten effekt. Det er jo kostholdsråden og alt, det har veldig liten effekt. Det er jo
økonomiske faktorer har mer større betydning og kulinariske faktorer har mer større betydning. Dette er jo et utrolig godt kjøtt, ikke sant? Men du tror det har mer med prisen å gjøre enn holdninger og miljø? Ja, prisen er viktigast av alt.
Det er en viss undersøkelse. Rangering av hva som er viktig for Volkswagen. Så kommer bærekraft og alt sånt veldig langt ned. Det som kommer på topp: smakpris. - Smakpris. - Smakpris. Det er det som er viktig når man gir valg i butikken. Men det er noe annet enn det man sier man gir. Man gir ikke det samme som man sier man gir.
Men smak og pris er absolutt viktigast. - Brannfakkel å si at det kan få konsekvenser for folkehelsa at vi spiser mindre rødt kjøtt. Jeg vet jo at mange skulle være veldig uenige i det, men både du og jeg har en slagsiden på at vi er ganske sikre på at rødt kjøtt er veldig bra for oss.
Ja, altså det skal vi snakke om, og det har vi vel vært så vidt innom. Det røde kjøttet er jo usett vanlig rikt på jern og B12 for eksempel, blant kjøttene. Så det er på mange måter det mest høyverdige av kjøttene.
Og dette tør til å komme av seg for drøvdygerne. Og vi har jo snakket litt generelt om drøvdygerne tidligere, når vi snakket om bærekraft, ikke sant? Drøvdygeren har en unik egenskap i det at han kan utnytte råstoff som ikke mer kan spise. Altså gress og fiber i plantermaterialet. Det tror jeg vi har gått ganske grunnig gjennom. Jeg håper i hvert fall vi har gjort det i bærekraftsepisoden.
Og dette skyldes rett og slett, det skyldes at de drøvtygger, så de har navnet sitt ifra den helt spesielle fordøyelsesmekanismen som drøvtyggerne har,
Nemlig det at de første avdelingene i fornøyskanalen, det er altså et stort gjeringskammer, fermenteringskammer, som kalles Vommo, som egentlig består av Vommo og tre andre maker.
nettmager og bladmager å løpe. Så hva skjer med gresset når det kommer inn i munnen til for eksempel kua? Hva skjer med gresset i systemet? La oss ta en veldig god spørsmål. Vi kan jo nevne at drøftygger gjelder både kua, altså storfe som det heter, og sau og geit
og regnsdyr og hjortedyr generelt i Norge elger og dyr hjort dette hjorting er sammenlignet med drøvdykking så hjortedyr har navnet seg etter den drøvdykkingen
Disse som spiser gress, det er det de tilpasser. Kuer skal tilpasse å gå og høste gresset fra bakken. De har veldig lange tunger, skal vi begynne der. Jeg er oppvokst på gård med melkekyr. De har en vanvittig lange tunger. De krøller tunger rundt en tua med gress, og så napper de den til seg.
Og tygget dette gresset, noe, men ikke veldig mye, så går det ned i rett nær vommet, og der er det en suppe av milliarder av bakterier, protesorer og sopp som bryter ned dette tungt fordøyelige materialet.
Og sånn sett klarer drøvdygeren å omdanne dette til mat. Men det som er greia da, er at en ku og en sau og en geit, de går også en tredjedel av døgnet, går de å spise gresset,
Og så ligger de og drøvtygger en tredje eller to døgn. Det er rett og slett, de ligger og så gulper de opp maginholdet. De kaster ikke opp, det er ikke riktig, men de gulper opp dette graset som de har tygget bare noen lønner. Og så ligger de og tygger det en gang til, og så svelger de på en uttrykk.
Det er et ganske spesiellt mekanisme, og hva gir de dette her? Det er jo veldig tung ventur, men det kan være noe med at når det har fått låget ned litt og blitt liksom
bearbeidet av denne mikrofloraen og av stoffene som finnes der, så mykner det litt opp. Så kanskje når jeg gulper det opp igjen, så er det lettere å finmale. Finmaling er jo en nødvendighet for alle med som spiser mat, sånn at enzymene kan komme til å få brutting ned. En annen viktig grunn til dette er at
Kuer for eksempel, de lever jo inne i skogen egentlig. De er liksom ikke som steppdyr egentlig. De går ut på de åpne plassene der det er gras, og eksponerer man seg for rovdyr, så kommer man seg ut, spiser fort, går inn og gjemmer seg i skogen igjen, og legger seg ned, og så jobber man med fornøyelsesprosessen.
Den siste tredje tiden, da hviler de også. De har ingenting. Det er ku og sliv. Spiser, drøvtygger og sover. Utrolig kjedelig. Så det er jo, det er for kaldt de drøvtygger. Det er det som er drøvtyggingen. Det er et godt norsk ord. Hva heter det på engelsk da?
- Det heter ruminants, men det leder til rumen som er vommet. - Ja, ruminants. - Så ligger det, og der ligger dette. Kua si vomm kan romme opp mot 200 liter. Tenk på det. - 200 liter? - Ja, det er 100-200 liter, sier man sånn. - Hva rommer vår mage da?
fire liter våmer. Bare fire, ja. Det er det man sier som er sånn normalt maksnivå. Fire liter. Så drikker du to liter vann, så er det mange en halvfull? Ja, men du kan drikke fire da, i prinsippet. Men vannet vil jo renne videre, ikke sant? Så det er jo noe med det da. Men i våmer, så er det på en måte en slags blindsekk som det detter ned i.
Så det ligger der til det bruttene her. Og det kan ligge i dagvis. Hvis du lar være å fora i ku, så vil det være vommenhold kanskje en uke før vommen blir tom. Så det er en langsom prosess til det her, og derfor er det stort volym. Og så er det en mekanisme for å
sørger for at det som er fordøyd kan passere ut, en sammentrekning, så veskefasen pumpes videre, men de store partiklene blir verende igjen i vommet. Og så, deretter, så er fordøyelsesprosessen mer lik som hos andre dyr. Så det er en helt unik mekanisme, og en helt unik positiv egenskap for å omdanne dyr.
ikke ressurs til mat som mer mennesker kan spise. - Det er hovedforskjell mellom disse enmagre dyrene som vi har snakket om til disse drøvtyggerne. - Det er det. Hesten, gåser, kaninen, jeg nevner deg, og en hel høy med andre dyr som ikke er domesticerte,
De kan også leve på gras, men de har valgt en prinsippet samme strategi som vi har valgt, nemlig det at vi baktermesfermenterer. Vi sender maten gjennom tunndermen først, der våre enzymer som vi produserer kan bryte ned maten og absorbere det vi kan, og så er reststoffet, det blir da fermentert.
Akkurat som det blir hos oss. Hesten har en veldig stor blindtarm, kaninen har en veldig stor blindtarm, gåsen har en stor blindtarm, så der er det større volym der som gjør at de kan fermentere noe. Det er et spørsmål, fordi vi kommer til både vilt og forskjell på vilt og husstyr, men aller først, hva er det
Er prosessen det samme hos hjort og elg og rådyr, i og med at den store forskjellen her er at hvis du har en ku som er ute på beite, og her kommer sikkert kraftfôr også inn i bildet, men at kua blir jo mye feitere og mye mer fett i innhold enn en vilt som er veldig magert, har nesten ikke noe fett i seg. Men er det nesten den samme forløyelsesprosessen? Ja, veldig like, men...
Det er nok noen tilpassninger til ulike typer plantemateriale. Regnstyret er jo veldig spesielt. De er jo tilpasset lav. Hele vinteren spiser de omtrent ikke annet enn lav. Dette kvitkrull og dette som du ser på gravsteinerne på
på gravplasser, altså den typen lav de lever av. Og jeg har faktisk publisert et paper på fordøyelse av lav hos regnstyr, så dette vet jeg tilfelligvis nå om, mitt eneste regnstyrpaper. Men lav inneholder veldig spesielle fiberer som krever spesielle mikroflora sammensetning,
og derfor så er det noen sånne tilpassninger men prinsippet er det samme for de alle jeg kunne sagt veldig mye om denne fordelesprosessen og hva for den gjør at drøftekrøn utnytter
grå fôr eller gress og fiber i ikke-plantemateriale ekstra godt. Men det gjør han også. - Hva skjer hvis vi begynner med storfe da, når vi begynner å gi de tilpasset fôr, også utenfor sesong, hvordan er fordelsprosessen det samme, hva skjer da? - Nettopp. For drøvtygerne er tilpasset spise av gress. Så det er utgangspunktet, i naturen spiser de gress og lite annet.
Men i kommersiell husdyrproduksjon i dag, så er ytelsesnivået veldig høyt. Det lønner seg å ha en høy ytelse på dyra, altså en rask vekst på kjøttfe for eksempel. Og da må man til og med være konsentrert for. Så det er...
fra et ressursmessig synspunkt kan man si det er beklagelig at man bruker såkalt kraftfor. Man bruker det samme foret som man bruker til
svin og fjørfe. For årens skyld, hva er det kraftfôret? Kraftfôret består av korn, først og fremst. Det består av et planteprotein. Sojaprotein er jo det viktigste på global basis, og viktig i Norge også. Men andre proteinrike plantematerialer brukes. Så det er et konsentrert fôr. Det er et fôr som...
akkurat som vi snakket om grisen og fjøfe, som jeg i prinsippet kunne spist og fordøyd. Så da har man plutselig drøftukeren ikke noen fordel lenger. For det første er den mindre effektiv til utnytte kaffer enn fjøfesvin. Så hvis man da ikke vil spise kornet selv,
så bør vi ikke gi kårene til kua. Vi bør ikke gi sojaproteinene til kua. Det vil være mer effektivt om vi da ga det til fjøffe eller svin. Men hva skal vi gi til kua i stedet? Det som man bør gjøre, etter mitt syn, nå er det en mening her. Min mening er at
Hvis man skal maksimere bærekraften i husdyrsystemet, altså matproduksjon på husdyr, så bør man i veldig stor grad
bare gitt drøvtygerne gråfôr. De burde vært mer ute og beite, de burde vært på fjellet, de burde høstet disse gratisressursene som vi har i Norge, som har spesielt mye av i Norge, i større grad enn de gjør i dag.
Også er det veldig sånn bondens feil og så videre. Men det er jo det økonomiske systemet som gjør at det har blitt sånn. Altså det lønner seg å bruke kraftfôr til kjøttproduksjon og melkeproduksjon på drøvtygerne. Hvordan da?
Nei, prisen på kaffet, prisen på korna er så lav at det er mer lønnsomt å bruke
kraftfôret til å produsere kjøtt, enn å bruke gresset som, spesielt det gresset som vokser i utmerker på fjellet og på beitene. - Men tenker du at storeføen burde vært lengre utendørs før man tar dere inn? Altså hvor lenge, hvor mye tåler storeføen oss? Kunne de gått ute hele året for eksempel? - Ja, de kan absolutt gå ute hele året, de tåler
- Minus. - Veldig lave temperaturer. Jeg bodde i Montana i USA, en veldig flott plass, fantastisk landskap med klapperslange land, en utreise den veien og evig snø utreisen den andre veien. Utrolig variert natur. Men der har de kalde vinteren, minus 25, minus 30. Der går kjøttfeen ute og kalver, nyfødte kalver,
ble født i minus 20 grader. Og det går helt fint. De ble ikke tatt inn. De går slenge ut noe halm til det og sånt, så kalven får like på tørre halm. Jeg trodde ikke mine øynene øyne når jeg så det. Det skjer ikke i Norge, men. Men hvorfor gjør vi ikke det i Norge? Ja, altså, hvorfor gjør vi ikke det mer i Norge? Altså, det som er viktig å understreke, det er dyrt. Det er dyrt. Å holde ut norsk. Det er dyrt å ha de dyrte. Altså, det er arbeidskrevende.
Ikke sant? Fordi du må velike alle beitene, det krever mer arbeid. Du må lage gjere, eller du må gjete de. Ikke sant? Og det er arbeidskrevende. Det er arbeidskrevende, men skal du tro at alt av maten som finnes uten naturen, den koster ingenting?
Nei, den er gratis. Så kan man si at den er gratis. Men allikevel. Kombinasjoner på den ene siden, to sider er samme sak. Alternativ, prisen på alternativet, gjør jo at det blir dyrt å bruke grase. Så hvis, enten hvis man skulle brukt mer av grase, som absolutt burde gjort, hadde jeg vært politiker, så hadde jeg tenkt på dette her, så hadde jeg tenkt at...
Da må man, en av to, egentlig må man gi mer støtte til bøndene, og det gir man jo allerede, og drøvdykeren får mest landbruksstøtte av alt, for de som stikker av med mesteparten av disse få milliardene som, det er ikke mange milliarder, men noen få milliarder i, jeg husker ikke, en en milliard eller to milliarder,
I støttet landbrukere, det går til drøftekkerne, men ikke i stor nok grad, etter mitt syn, til å støtte en høyere bruk av gårdforhold.
Så jo mer støtte, jo mer grovfor, jo mer utendørs. Eller er det opp til bonden å gjøre disse avveiningene? Ja, så bonden kan velge å bruke mer grovfor, men da blir det dårligere lønnsomhet. Og det blir mer arbeid, mer
mer arbeid er dårligere lønnsomhet. Dette er jo noe jeg har diskutert med kompisene, at når vi spiser disse deilige feite biffene med gamle kuer og bare ser på fettet, ser på marmoreringen og her i pakka, så er det sånn, hva vet, her må vi også regne med at de feteste, fineste stykkene, så er det jo også paradokset at hvis de har fått i seg masse kraftfôr og disse plante, disse fete
vært mye indørs og ikke spist ute, for det ville jo vært mye magere hvis de hadde spist gress og vært mer utendørs. Så her er den trade-offen der. Ja, og nettopp derfor så tenker jeg at det er viktig å forklare hvordan produksjonen foregår når vi på en måte hopper
litt sånn rett inn i noen konklusjoner, men uten å fortelle hvordan produksjonen foregår. Så det kan kanskje være greit å gå litt mer i duten på det, når man snakker litt om fordøyelsesystem og sånt. Og det viktigste er jo da at det fordøyelsesystemet gir at de kan lage mat av gras. Det er bare drøftekeren som kan på en god måte. Eller det er den som kan det best, for eksempel, på den måten. Og det er også viktig å tenke på, altså den vommet
Den er da orsaken til at kuer inneholder mye B12, fordi der lages masse vitaminer. Kuer trenger ikke til å få tilfølt vitaminer. De lages i vorma. Fordi bakteriene lager vitaminer. B12 for eksempel, som er en spesielt viktig. Den ene tingen. Den andre tingen er at den høye andelen metterfett i stofkjøtt, det skyldes vorma.
Det er kjemiske prosesser som foregår der. Hvis kua spiser umettet fett, så blir det mettet i vommet.
Derfor blir det mye mettet fett i stofet kjøttet. - Men bare kjapt, kjapt heter det jo. Kjapt spørsmål da. Vil det umettet fettet de får i seg kunne gi forskjellig type fettkvalitet når det blir mettet? For eksempel er kraftfôret, vil det gi mer Omega 6 og et mer diskutabelt fettkvalitet enn gresset? - Det vil det.
Det vil ha betydning for sammensetning av fettet på kjøttet,
Og jeg mener bestemt det vil ha betydning for fettsammensetningen på melker. Men mindre enn det man skulle tro, altså mindre enn på enmergerdyr. På enmergerdyr som vi snakket om, det er jo fettet på grisen, det er en speile fettet som grisen har spist. Men det gjør det ikke i samme grad på kuer, på grunn av at fettet blir omformet i vommer. Det blir rett og slett mettet, hvis det er umettet for eksempel.
Men kua vil jo fortsatt ha en del fett i seg. Den vil ikke bli så mager som en elg ved å gå ute hele året og bare spise gress. Hvor mager vil den bli? For det første er det sånn at elgen også legger på seg fett om høsten for å tære på gjennom vinteren.
Men den har ikke så gode muligheter til å legge på seg som kua har, ikke sant? For kua er jo under vår beskyttelse og får et optimalt fôr. Den kan ha potensial for å legge på seg på en helt annen måte. Gode beite, ikke sant? Og ingen råvdyr. Det kan slappe av å bare meske seg med maten.
Men elgen, akkurat der er det noen grunnleggende forskjell. Der er det bare at miljøet og fôret til gangen gjør at kuer, drøvtykkerne, kan bli feite hvis de får lov å si det var oss, så blir de feite. Elgen vil prøve å bli så feit som mulig, før den kalde vinteren slår til, og de feiteste vil være de som klarer seg
men på våren eller utover senhøsten og våren så minker jo fettlaget hele veien fordi de er avhengig av fettet for å overleve vinteren. Så kuhens opprinnelse og opphav, der har det en gang i tiden vært sånn at de må legge på seg akkurat som elgen og andre vil til at når sesongen kommer er derfor de blir feite? Det er faktisk et interessant spørsmål. Det er jo klart at det er dyr som lever oppi her i det høye Kalla Nord
har jo mye å vinne på og legge mye på seg. Mens kua har jo sin opprinnelse i Iran, Tyrkia, det gyllene triangelet, det golden crescent, det er veldig fruktbare områder i Midtøsten som var de første til å begynne med landbruk, med å bli bosatte og drive med landbruk.
Og hvor kaldt det var, og store sesonger det var der, er jeg ikke sikker på, men sånn sett kan det jo tenkes at kua egentlig hadde mindre behov for å legge seg opp fettreserver enn elgen. Men så kan det være tørkeperioder, ikke sant? Det er andre grunner enn bare kaldt av ham som gjør at man må lage fett på kroppen.
Men ja, så jeg er ikke sikker på forskjellen der. - Er det veldig forskjell på kuen i Midtøsten, India og Norge, for eksempel? - Det er forskjell uten at jeg er helt sikker på njaktet, hva de består av, men i India så er det noe som heter sebu kveg. De har en sånn svær pokkel, hvis man har sett det på noen bilder, en pokkel her i nakken, nesten som en kamelpokkel, bare akkurat her i nakkegropa. En fettlager.
faktisk, det ser på kveg. Det er en rekke forskjellige raser av ku, eller stofet, avla for ulike egenskaper, for melkeproduksjon og for kjøttproduksjon, ulike grader marmorering i kjøtt og så videre, ikke sant? Charolais og Abedin Angus, Abedin Angus for eksempel, med mye marmorert fett, så her er det store forskjeller
som nok er mer et resultat av avl enn det er et resultat av opprinnelse.
Så det er forskjell i hvor mye fett som er i kjøttet på ulike raser. Men det er ikke sånn at det trenger å være på den ene eller den andre måten. Det er det som er poenget. Tenk på kobe. Det er veldig mammorert fett. Så du kan absolutt både ha veldig mye fett og veldig lite fett i storfett kjøttet.
Jeg tok det ut av, vi var i produksjon og så hadde jeg noen spennende spørsmål. Var det der vi var vi hoppet ut fra nå? Skal vi hoppe tilbake dit? Ja, altså vi har jo pleidet å begynne med opprinnelse til disse dyr og nå er jeg litt usikker på om vi skal snakke om vi skal ta et dyr drøvtyggart for drøvtyggart. Kanskje vi skal gjøre det og bare fokusere på
Storfe nå, og så har vi jo snakket om melk som er opprinnelsen i hvert fall i Midtøsten. I kjøttproduksjonen på Storfe så kan den skje på i prinsippe to forskjellige måter. Enten ved at man kun driver med kjøttproduksjon på Storfe. Da er hele poenget med moro er å føle en kalv som skal bli kjøtt.
Og da har man avla for raser som gir mye kjøtt.
og moren molker ikke spesielt mye, og dermed er det kun melk for kalven som den mor-kua produserer. Da går kalven med moren i en periode, i Norge er det vanlig med fire til seks måneder,
Og så tas kalvene fra mora. Oftest er det kalvingen våren, så de pure kalv går da og beiter hele sommeren, får ingenting kraftfår.
og ut og typisk gå og beite opp i fjellet for eksempel der jeg bor oppe i Ringsøker fjellet går det å flokke med stofa med kalv flott syn og beite og lyng og avier og så videre ikke sant så den muligheten har man med denne ammekuproduksjonen som det heter så tar kalven ifra og deretter får det seg opp intensivt mest normalt på
på en kombinasjon av gode for og kraftfôr. Og så slaktes de ved 16-18 måneders alder, altså et år eller noe sånt, opp til et år etter de har gått tatt ifra mora. Da er det dominerende i Norge at de går en innhengning inne
Så da ligner det på en måte på grisen. De går litt av ral og får fri appetitt på gråfôr, pluss at de får kraftfôr. Men hvorfor er det så utrolig stor variasjon i kvaliteten på storfjøkjøtt i forhold til...
Fjørfe og gris. Gris og svin smaker det samme hver gang. Hva er det det? Svinindrefløt. Denne var mør. Det er nesten en homogen produkt. Mens en biff kan du ha jævlig flaks og få et fantastisk stykke til en rimelig pris. Og så kan du ha jævlig uflaks på den dyreste biffen i kjøledisken. Genetikk er forhengig av oppalsmetoda.
Det man må huske på på gris og fjøfe, der er det grisen og kjøtt. Fjøfe har bare en jobb, og det er å produsere kjøtt. På stofet er det mest vanlig i Norge, er jo kombinasjonsdrift. Det gjelder i alle land. Norge har satser bare på kjøtt i stofeproduksjonen, og dermed kan de fokusere 100% på kjøtt.
godt kjøtt, mens de som har kombinasjonsdrift, som er mest vanlige i Norge, og som er mest bærekraftige, for da har jo mor og... Da kan du liksom fordele kostnaden, eller...
metanutslipp og kostnaden ved den kua på både melk og kjøtt, ikke sant? Så det er mest vanlig i Norge. Men da må slaktet være et kompromiss mellom det at dette genetsmaterialet skal gi mye melk og det skal gi grei kjøttkvalitet for å si det sånn. Så den norske NRF-kua som er Norges stolthet og har liksom
En helig rase i Norge er å avle et kompromiss mellom det å få god kjøttkvalitet og mye kjøtt, og å få en kul som gir mye melk. Så rase er en viktig grunn, og så kan man tenke seg Heilanfe for eksempel. Har du smakt Heilanfe noen gang? Jeg har kanskje smakt det. Vet du hvordan det ser ut? Nei.
Det er ganske vanlig i Norge ...
noen har det, det er veldig små storfe, som ser ut som en slags kryssning mellom ei ku og en liten mammut. Altså de er lange, raggete, med noen vanvittige hånd. Ja, ja, ja, de her ja, riktig. Highland fe, ja. Highland cattle. Altså det er også ku, det er ku. Det kan krysses med hvilken som helst annen ku, det er samme art.
Men det er en helt annen kvalitet på kjøttet. Jeg har aldri smakt Highland Fair, men jeg har en kompis, en god kompis, som driver med Highland Kettle. Og han...
Han innrømmer det at kjøttet er vitt i seikt. Det påstår han, men selv om han produserer det selv. Jeg har faktisk aldri smakt det. Men det er jo kjøttfød, men det er likevel vitt i seikt. Det er ekstremt sakte voksende. Og der er det et stort paradoks, Vofgang. Nemlig det kjøttet.
som for en raskvoksende okse er bedre enn en saktevoksende. Og det er mulig noen som, nå har jeg arrestert meg og jeg blir raset av kommentarer og sånn. Det kan endre unntak.
For eksempel, jeg er ikke sikker på om kobeoksen vokser rast, men den blir i hvert fall massert hver dag, vet jeg. Men uansett, som en generell regel så er det sånn. Har du vært i USA? Nei. Altså...
Jeg har vært i USA, der er det jo en amerikansk t-bone steak. Hvordan står den i forhold til en argentinsk t-bone steak? Jeg vet ikke. Brasilianske og argentinske de har jo også det samme.
For vi importerer mer fra Sør-Amerika, da mener jeg bare sett de 10-15 siste årene i butikken, at det er Uruguay, Argentina, Brasil, det går mest sånn frys, storfri kjøtt, Sør-Amerika. Og kanskje mer og mer fra Afrika. Og fra Namibia. Namibia har vært veldig mye fra first price. For det er jo sånn, for utviklingsland så har man egne sånne 12
fritak for å støtte utviklingen. En del afrikanske land som Namibia har satt seg høyest stor på det. Det er det mest irriterende når Namibia-biffen ligger sammen med norsk biff. Det er jo kritikkvei det, at man skal bare i stressens øyeblikk, så tar man bare med seg. Jeg tar jo alltid...
Når jeg lager gryter og lager taco til ungene, så tar jeg ikke den beste biffen jeg har. Jeg tar first price entrecote, så får jeg litt fett og sånne ting. Og da må du følge med at det ikke er Tyskland eller Namibia som pakker det, for det ligger jo i samme hylle. Jeg kjøper aldri utenlandske, må jeg si det. Men det er litt politisk at jeg ønsker å støtte norske bonden, som jeg har veldig stor respekt for. Hvorfor kan ikke butikkene hjelpe oss med dette? De ser som om de prøver å lure på oss kjøtt.
Du må lese på pakkene, og du vet jo at hverdagsstress og folk flest følger ikke med, og alle har tatt med seg en amoeba-biffen hjem en eller annen gang. Det er ikke lov å være ideologisk når du skal tjene penger, vet du.
Det er jo det som er greia. Hele samfunnet er bygd opp av kapitalismen. Kapitalismen er å maksimere profit. Det svarer på alt. Hvorfor gjør jeg ikke sånn? Jo, helt sikkert fordi det er noe annet som lønner seg. De gjør det som lønner seg, for å si det sånn. Men det skal også sies at jeg tror norsk næringsmiddelindustri, detaljistene etter,
Det kan jo drite etter her. Jeg trenger ikke bevise meg om noe som helst. Bare maksimere profittet, ikke sant? Men næringsmiljøindustrien, de er mer opptatt av å støtte norsk matproduksjon, for de har skjønt at deres eksistensberettigelse ligger i at det dreier
at de har norske råvarer som de kan lage mat på. At de ville blitt utkonkurrert, ikke sant? Hvis det ikke var noe matproduksjon i Norge. Av store internasjonale selskap. Ja, men næringsmiddelindustrien, hvilke selskaper har du betent? Ja, det er Orkla og Nature og Bama, altså disse som tar råvarene fra bøndene og
og prosesserer eller parkerer og leverer de videre til detaljistledere som Rema og Stabure for eksempel også er det en sånn Stabure og en haug med ulike kjøttforeningsbedrifter så det er mange av de orklet er jo en store det er en store konglomerat av det eier jo mange ansatte
Andre med eget firmanavn som jeg har ikke oversikt over dette en gang. Men nå er det litt å si da, men altså, svaret er økonomi når det gjelder dette med hvorfor det finnes
utenlandsk kjøtt i butikken. Og det er et holdregime. Norsk landbruk er beskyttet. Det er politisk enighet om at vi skal ha matproduksjon i Norge. Og derfor har man tolvbarriere som gjør at det ikke lønner seg for det til livsledde å importere kjøtt, men det er kvoter.
Og de koterne, de føles alt mer enn grann. For det er billigere å kjøpe kjøtt i utlandet enn du kjøper det i Norge. Jeg synes vi burde importere minimalt av de tingene vi har selv.
Jeg mener stoforkjøtt for eksempel, og store produkter i og med at ost importerer vi også veldig mye av. Det er jo en stor trollfri kvote, men her er det jo komplisert, for det er jo internasjonale avtaler og greier og greier. Man kan egentlig ikke gjøre akkurat som man vil når man er medlem av EØS.
Uten at jeg vet hva man må gjøre. Men i alle fall så er det helt klart at vi kunne produsert uten problem, produsert alt den osten vi klarer å spise. Vi kunne uten problem produsert alt det røde kjøttet vi klarer å spise.
For vi har ikke maksimalisert utnyttelse av gråfôret. Det er en undersøkelse, og nå husker jeg ikke, det er jo faktisk NIBIO, en forskningsinstitusjon som leverer utrolig mye viktige data om disse tingene. De har kartlekt hvor mye potensielt beitområde
som kunne komme inn mer beiteområder som kunne blitt brukt. Nå husker jeg ikke om det er sånn at vi bruker 50 prosent av det, vi kunne brukt 50 millioner mål mer beite. Jeg tror det er 50 millioner mål, når vi forbeholder med det jeg husker feil, 50 millioner mål, altså som areal til 50 millioner eneboliger, ikke sant? Av
beite kunne vært brukt til å produsere rødt kjøtt, og det ble ikke brukt, fordi det lønner seg ikke. Og fordi markedet egentlig er mettet. Og fordi det lønner seg på kraftforbruk. Det er veldig viktig å si det også. Det må han ikke stikke under en stol. Dette med kraftforbruket i drøvtyggerne er
Achilleshelen. Det er ikke bærekraftig. Det er ikke god ressursutnyttelse. Først og fremst, fra det perspektivet er ikke dette en bra på utgave. Det er ikke en bra måte å drive rødt kjøttproduksjon på. Er det noen politiske partier som helt enkelt...
er opptatt av dette? Er de opptatt av de tingene vi snakker om nå? For det er jo ingen av de andre partiene som virker som har noe særlig forhold til matproduksjon og bønner annet enn i form av penger. Størrelsesorden. Nei, altså, jeg liker jo egentlig ikke å snakke om politikk, for at jeg prøver å holde meg under alt sånne ting. Jeg liker bare å snakke om fakta. Politikk er jo bare et spill. Men
Senterpartiet er opptatt av landbruk, absolutt. De er opptatt av å beskytte dette. Og det er jo for så vidt jeg også. Men litt av utfordringen, altså når jeg sier det her da, på en måte som er sånn elefanten i rommet, eller hva skal jeg si, kua i drivehuset. Drøvtyggeren i rommet. Ja, drøvtyggeren i rommet. Med dette med bruk av kraftfår, så er det jo sånn også at det
Vi har veldig mye korn som vi ikke vil spise. Er det ikke sant? Vi har altså 500 000 tonn med bygg. Ja.
som produserer hver år. Skulle ikke tro det, bare 3% av alle dyrkemark, men allikevel så produserer vi 500 000 tonn med bygg. Den totale kornkonsumtionen vår i Norge, til humant, er mindre enn det. Så selv om vi bare har kuttet alt annet, ris og pasta og brød og alt mulig, bare spiste byggelefse og flattbrød,
Så er vi ikke klare til å spise på alkoholdene bygget som produseres i Norge i dag. Kunne vi laget mye pasta og baks på bygget? Vi var ikke klare til å spise på det. Vi hadde blitt feite. Så der er det jo litt av utfordringen. Da måtte vi spist mer kylling og gris for
Det er fornuftig for det til Kjøllingen Gris som utnyttet det bedre. Men der igjen så er det ikke marked nok for fjøfe og svin. Så velger man da å ikke bruke utmarksressursene. Nå prøver jeg ikke å være politisk, jeg bare prøver å si hva som er fakta her. Men så er det masse politikk med hvor mye jord man bruker til kornproduksjon og så videre og så videre.
Så dette er komplisert altså, men det som er helt sikkert er at det burde ikke gi kraftfôr. Det burde ikke gi så mye kraftfôr til drøftekere. Halvparten av det kraftfôret vi bruker i dag i Norge går til drøftekere.
Halvparten. - Du sa det nå om de gikk med hus forbi, men er det hvor mye jeg importerer, og hva er våre egne overskuddsresurser? - Det finnes veldig god statistikk på det. Når det gjelder kornet, så er veldig stor andel av kornet norsk, nettopp fordi vi har mye korn.
uten at de husker på akkurat i hovedkort hvor stor andel av dette det er. Men kraftfôret er hovedsakelig norsk. Hovedsakelig norsk, men vi importerer Norgekorn. Altså vi bruker opp alt kornet vi produserer i dag, så det er ikke noe problem. Og det er jo nettopp fordi 50% går til drøftyggerne, de er en veldig viktig, stor matprodusent i Norge.
Og så importerer vi faktisk litt korn, fordi det blir da litt lite korn igjen, spesielt til fjørfe. Og da putter vi noe mais og vete og bruker det til fjørfe. Vi produserer 1,2 millioner tonn, 1,3 i noen år, 1,4 millioner tonn totalt med korn, og 300 000 tonn går til menneskemat, noe sånt, og resten går da til huset i fôr.
Men det er fremdeles for lite som vi importerer litt. Men protein har vi for lite av i Norge, så vi må importere sojemjøl, rapsmjøl, maisglutenmjøl eller andre proteinkilder for å lage rasjonen til...
Det enmage dyre drøftdykket, perfekt. - Det er en paradoks her at på den ene siden støtter vi og sponser vi at vi vil ha nasjonalproduksjon av storfor for eksempel, men så åpner vi også opp for å få tak i det dårligste kjøttet. Min idé er at når vi importerer kjøtt fra om det er Sør-Amerika eller fra Afrika,
så vil jo hver nasjon beholde det beste kjøttet selv, de beste delene, beste stykkene, og så eksporterer vi ut den siste resten til en veldig lav pris, og så ender det opp i disken våre, og så laver vi den laveste kvaliteten av det kjøttet, som overskuddskjøttet, som de eksporterer ut, det putter vi i disken våre ved siden av det norske. Det virker som et paradoks for meg. Ja, jeg vet ikke hvorfor, men igjen,
Pris. Økonomi. Dette er det som lønner seg, vil jeg tro. Det er forklaringen. Som sagt, den ene forklaringen er dette med det ene egen sånn unntakskvote for utviklingsland. Nå kan vi ha en annen, når mybjerne ikke er så opptatt av kjøttkvalitet, for eksempel. Og så er det også sånn at de, som sagt, den sakte voksende
og oksen, og kanskje rasene de bruker gir et mer seikt kjøtt. Men så kan det også hende at det ligger veldig mye i mørningen. Altså, stofet kjøtt imot det fjøfe, og vel også i stor grad gris, så er et, altså, hvordan man behandler kjøttet etter at man har slaktet dyret, er jo en kunst.
Mørningen, ikke sant? Stoforkjøttet har usann vanlig lang holdbarhet etter det er slaktet. Det kan henge i vekevis på kjøledager og bli bare bedre og bedre. En kylling kan henge, jeg vet ikke, så blir han veldig fort verre og verre. Det snakket vi om, ikke sant? Det er fordi at stoforkjøttet er sterilt. En viktig grunn.
Derfor bare man behandler det, gir det en god slakteprosess, så kan man møne. Kanskje i Namibia klarer de ikke dette så godt. Kanskje det er der vi ikke kan møne det. Kanskje det er der vi sendes av gårde, ikke sånn at vi skal fryses ned. Det skal sendes med fryseskip. Ta tre veker og få de fra Brasil eller Namibia til Norge. Så det er mange sånne faktorer inne i bildet. Fersk kjøtt kan vi få i Norge. Det er der mange fordeler med.
kunnskap når det gjelder nerskjæring, ikke sant? Hvordan du skjærer ned kjøttet på en måte som maksimerer den kulinariske kvaliteten. Der er det jo stofet kjøttet og drøfteket kjøttet i en egen klasse når det gjelder kompetansen på dette. Ja.
Men som sagt, den amerikanske biffen den smelter på dunga. - Ja, så jeg må ta meg ut til USA der du sier. Skal jeg til Texas? - Jeg helst ikke folk som er uenige med meg, og si at de ikke liker det, men jeg må si det. Du kan komme på en restaurant, bestille deg en T-bone steak, den veier ett kilo.
Og så får du et salatblad og en halv tomat. Ååå, det er en feiring av stofekjøttet. Og så er det t-bone, ikke sant? Det er både innre forløp og utre forløp. Så det er to forskjellige strukturer. Entrekåene har jo sine egenskaper med fett og sånt. Innre forløpene er jo veldig magre.
så har vi liksom de to typerne kjøtt i samme måltid og så er altså det amerikanske kjøttfød vekst utrolig rast blant annet fordi de bruker hormoner ikke sant? de injiserer veksthormoner inn i i oksen
Altså noe som overhovedet ikke er greit i Europa, og det er grunnen til at vi ikke finner amerikansk kjøtt i europeiske butikker. Det er forbudt i Europa. Ja, det er interessant, men hva er konsekvensen av disse typerne? Dette er også til denne hormoninjesseringen, men det er også antibiotika og medisiner og sånt. Hva gjør det med...
kjøttkvaliteten i overgangen til mennesker? Vil vi også få i oss den antibiotikaen og disse medisinerne og disse hormonene? Det er jo en hypotes om det, og det er jo grunnen til at europæerne
nekte, altså de har det forbud mot å importere amerikanske stofekjøtt, hvis ikke jeg tar alt for mye feil. Det er spesifikt grunn at man er redd for at hormonen skal komme over i forbrukeren. Det er påstander om at jenter går i puberteten tidligere på grunn av dette. Men det er nok ikke
Jeg tror ikke det. Det er usikkerhet, men det er nok ikke bevist at det er sånn.
Så det er nok en påstand som amerikanerne veldig, mener absolutt ikke det er sånn. Og jeg har jo veldig respekt for amerikansk forskning. Det er jo amerikansk forskning som driver verden, ikke sant? Amerikanerne er flinke forskere. Så jeg vil ikke ta stilling til dette her, og jeg vil ikke si at det er sånn. Men hormonene, altså de injuseres, altså det er veksthormoner, så det er
Så det vekser bare enda fortere, ikke sant? Jeg synes ikke det er vanskelig å stole på forskning for tiden. Det var han der i sjefen i Lancet som sa at over halvparten av den forskningen som foregår i USA og i Vesten nå er av veldig lav kvalitet, og man kan ikke stole på det. Og i hvert fall så bruker man forskning som faktartikler i media, og professorlærer og påsavitere, de vet...
De mener at slik jeg er, så bruker jeg disse forskningsartiklene og prosjektene for det det har vært. Kvaliteten på veldig mye av det her er alt for lavt. Ja, men hva er alternativet? Ja. Kritisk sans er regel nummer en. Hvis man skal lære folk, og det som dessverre, nå er vi jo langt vekk fra drøftekeren, men det som er dessverre en trend i Norge, hvor oppfattet er det som universitetslærer og som
engasjert samfunnsborger, at i grunnskolen å legge vekk på kritisk sans, altså kildekritikk, det er alltid spørsmål. Ikke tro på noe som helst. Det er mitt prinsipp. Men ikke la det bety at man ikke bare sier det samme kan være, det ene kan være like sans som det andre. Det ble jo helt feil. Men selv forskere er bare mennesker.
Men gode forskere har et ideal om å være objektive og nøytrale. Så generelt så er det, mener jeg at man kan fremdeles stole på forskningen, men det betyr ikke at forskningen er rett. Og det er jo det hele forskningen er basert på. Jeg publiserer et paper der jeg mener jeg har funnet noe, som beskriver veldig nøye akkurat hva jeg har gjort,
skades materialmetoder grunnen til å gjøre det og så forteller jeg dem resultatene og så refererer jeg til andre som har funnet det samme eller funnet noe helt annet
Jeg eksponerer meg, jeg legger meg med sprikende bein. Ta meg hvis du kan. Det er det som er poenget. Her har jeg gjort. Og da er det vitenskapelig prinsipp. Andre tenker, nei ikke faen det stemmer. Og så kan de gjenta forsøket, se om de får det samme.
Og da vil det dessverre ofte være sånn at, nei, det var ikke riktig. Og da har man fått i møtegåttet. Så kritikken er fremdeles et bærende element i vitenskapelig publikasjon. Det betyr at det er veldig mange paper som vil, altså, det er ikke riktig, men man har trodd at det er riktig.
Men disse idealene er jo på vikende front i Vesten. Sannhetsideal, rasjonalismen, kritiske sansen. Man sier bare at det ene kan være det samme som det andre. Det er liksom ikke noe som er mulig å vite. Så man bare gir opp. Man gir opp et ideal om objektivitet og fakta. Der skulle man begynt. Vi har ikke noen alternativ til forskningen.
- Men har vi en alternativ? - Forskning på mat og sånt, det er jo de to tingene som er kanskje vanskelig og som er problematisk der, er jo at næringsinteresser kommer inn, hvem er det som betaler for forskningen, hvem er det som har lyst på en undersøkelse
og skrur forskningen til at det kan bli resultater som de kan være fruktere av, så har vi den politiske biten, at det er, man må løpe noen politiske mål og sette det i gang, for eksempel nordiske kostråd, hvor man kanskje har en politisk agenda. Det er ingen fag hvor det er så stort...
kaos og rot som humananering. Og mat. Humananering og mat. Dessverre, jeg er jo den første til innrømme det, er så mye tull. Og veldig mye tull er basert på at man ikke har
har ikke fundamentet gått nok i orden. Men heldigvis vil jo dette endre seg nå, når alle får høre denne podcasten her, så vil jo det fundamentet være lagt, så nå skal det bli slutt på tullet. Så kan det være at vi boka dette her også, vi får se da, da er det virkelig, da er verden opplyst, og da er vi jo i mål. Da er vi i mål. Og storfora, drøftigerne, sånn at
Veksttastighet og sånt, det har jo med fiberstrukturen, altså det har med bindevev og så videre å gjøre. Når en muskel vekser raskt og blir stor, så blir det mindre bindevev til mindre muskler. Du kan tenke deg at du er avla for, og hormonene har bidratt til at det selve
Tenk på bicepsen her da. Hvis den hadde vært sånn i stedet for den fisklige greien som den er her, så ville det vært omtrent like mye bindeløve sener her, men bare mye mer rent muskel som kunne vært mørere hvis den muskelen hadde fått lov til å gjøre seg sånn. Antagelig veldig lenge hvis det var min. Så mørheten har veldig mye å si der, og ulike typer muskler på drøftigerene
avhengig av hva som er deres funksjon, så typisk muskler som må ha stor styrke, tenkte jeg, bakpartiet på, jeg tenkte på musklene i beina på et 600 kilos okse, eller et tons okse, det kan vege et tonn, en okse,
De må ha styrke, og for å ha styrke så må du ha bindevev. Mens ryggmuskelen, indre felleren, som bare driver liksom og så justerer litt sånn, småjusterer litt av og til, trenger ikke så mye styrke, og derfor blir det mør. Altså dette forklares da i veldig stor grad av funksjon, og så forklares det av
av gene og veksttastighet og den typen ting. Har du den rasjeringen av hva som er de fineste stykkene på kua? For det er jo når man kommer i butikken så er det jo, alle vet at innre fløy det ligger i ordet at det er det mørste stykket, så har vi da ytre fløy som også er ganske mørkt, og så kommer det også et mørbra, man har høyrygg og
og andre typer ting. NTRK, måske glemmer jeg NTRK. NTRK, selvfølgelig. Jeg kan dessverre ikke dette godt nok til å beskrive dette i detalj, men jeg tenker at
Hvis man vet hvor på dyret muskelen er, så kan man faktisk resonere seg litt fram til dette, når man vet hvilken funksjon muskelen har. På menyen har de bildet av dyret, og så står det at det liker jeg. Ja, det er veldig bra. Jeg ser stadig best på kartene og prøver å huske hvor NTK'en er. NTK'en er litt langt fremme på ryggen, er det ikke det? Eller den er vel langt bak? Det er liksom den siste partiet. Min favoritt er NTK. Ja, ja.
Men det er jo den alle vil ha når det kommer til syvende og sist. Den er billigere enn indrefløde. Ja, tenk det. Men jeg mener indrefløden, så kan bare... Men er det fordi det er mer antrekottkjøtt enn indrefløde per dyr? Vet ikke. Nei, men det er et spørsmål. Jeg vet ikke faktisk helt. Nei, jeg vet ikke. Jeg må innrømme det. Jeg vet ikke engang om antrekåren er hvilken...
om det er en del av denne, det er to muskelgrupper, ikke sant? T-bone forteller jo hvordan det ser ut. Hvis den på ene siden er indrefløden, på andre siden er ytrefløden.
Men jeg tror at NTK, hvis vi skal tippe oss, tror jeg NTK er egentlig en del av ytterfylgene, men som er langt bak, som dermed er av en eller annen grunn litt annerledes, mer fett for eksempel. Men det kan være helt feil. Jeg skal jo ha en mann her som er de som jeg kjøper biffene gjennom. Han skal være gjest her om ikke så lenge. Så da skal vi gå gjennom alt dette her med storfag. Han heter Jørgen O. Hva heter han da?
Husker ikke heten. I friæren? Ja, han driver noe som heter TT Meat. Han plukker ut de beste stykkene og selger til restauranter og litt sånn. Så han har utdannet seg selv gjennom Brasil, Argentina, USA, og liksom virkelig
lært opp øyet sitt og hendene sine til å finne frem til de beste stykkene. Så han produserer ikke, men han bare plukker? Så han henter ut, for det er så visst det er sortering at bonden sorterer først, her er det beste, så tar han ut det beste, så tar han ut det beste av det beste. Så da skal vi gå i dybden av disse tingene her, hva er det som gjør en god entreprenør?
godt å være da selv, og hva er det som... Det gleder meg til her, for jeg skulle gjerne lært mer om dette her. Det er noen sånne enkle, billige triks, for eksempel i Norge, siden man både har omtrent like mange kyr som er kjøttproduserende kyr, som det er kyr som er melk- og kjøttproduserende kyr,
Og veldig mange av kjyrene blir også kjøtt når de blir slaktet. I Norge som de er ikke så veldig gamle, altså genusiske kuer lever bare i to-tre år eller noe sånt. Nei. Tre-fire år eller et eller annet sånt, veldig kort tid. Men likevel så er det sånn at det
Sånn trommelfingerregel er at hvis fettet er gult, så er det en ku. Men hvis fettet er hvitt, så er det en ungokse. Og det er jo rett og slett en enkel forklaring på det, at dette gulfargen er karotener som kommer fra det grønne graset,
Og til hver som år går hopes dette fargestoffet seg opp i fettet, så blir det mer over tid. Det er ikke nødvendigvis sånn at en biff med mye gul fett er nødvendigvis en seig. Men i alle fall kan det tenkes at et gammelt dyr vil kanskje tendere til å være noe mer seig enn et ungt dyr.
Men igjen, bearbeiding, mjøning og alt det der, det ender jo på hele denne greia her. Men vi var jo på, vi er faktisk ikke ferdige med produksjonen, altså jeg har egentlig snakket om kjøttfe, der går de med mor, og så går de en binge, stort sett.
Oksekalver, er det i jordens punkt ikke lov å ha på beite etter 6 måneder? Det er en egen lov om det. Hvis du skal ha dem på beite, så er det veldig strenge krav til, nå kjenner jeg ikke loven i detalj, det er veldig strenge krav til gjæring og merking og sånt. Det har to grunner til det. Den ene er at man ikke skal risikere at oksen begynner å pare
Kyrna
For noen kan en oksekalve komme i brunst veldig tidlig. Så det er voldtekter ute? Ja, voldtekter, kanskje frivillig fra begge sider, men det er under sexuelle lavalder for okser. Akkurat. Dette har med avlsarbeid å gjøre, ikke sant? Og kvaliteten, det er jo ikke sant at man parer ikke kuer med hvilken som helst okse man skal ha okse eller skal hente sæt her med. For i dag er det ikke vanlig å pare kuer.
Men å ha en inseminør som kommer med noen sånne sæd som er lagret på 176 minus, som da varmes opp og så ingeseres med en inseminør, det er en egen yrkesgruppe av folk som reiser rundt og befrykter kyr. For en vakker jobb. Ja, det er noen veterinære gjør det ofte også. Ja.
Men derfor vil man ikke at det skal bli paring av oksekalver, og dermed kan heller ikke oksekalvene, hvis de hadde vært ute, kunne ikke gått sammen med resten av flokken. Og i tillegg er det en fare for at de har noen
Brutale og litt hissige. Jeg ble stonkt ned av ungokser. Ikke veldig morsomt. Så det er nok noe med det også. Derfor går de, av den grunnen at de skal vekse rass, så er de da forene. Men nå må jeg skyte inn her når vi snakker om dette med vekstassighet og kaffer versus gråfôr.
Det som nå er i ferd med å skje, til visker i hvert fall i Norge, når det gjelder det høstegrase, altså ikke det som er som dyre høste selv på beite, for der er det dessverre for lite bruk, men når det gjelder kvaliteten på det grase man høste fra dyrkemarker. Der har man også sett at hvis man høste grase tidlig, så kan man faktisk få, hvis jeg har forstått det riktig, omtrent like god vekst som om man hadde brukt kraftfôr.
Så dermed er det mulig, og Ole Brum-løsningen kan finnes, du kan få disse ungdier til å vokse raskt og dermed bli en lønnsom produksjon på veldig mye gråfôr, hvis du bare passer på høst av gras når det er veldig ungt.
Og så kan du få av dem veldig mye av det. Så det er noe som mange bønder har fått øynene opp for. Så er det jo ikke sånn at arbeid er ikke sånn. Det koster mer å høste veldig ofte, og det er en rekke sier ved dette, men det er en utvikling som vil kunne være en løsning på dette med veldig høye kraftforbruk i drøftegreproduksjon. Jo mer avanserte maskiner og kraftige maskiner og billigere maskiner, så vil det også bli enklere å høste dette gresset av.
Ja, og det er en rivende utvikling i hele høstteknologi. Det er klart at hvis man skal slå mye jord, så vil man ikke gå ut hver 14. dag. Men hvis du kjører sånne svære maskiner som gir alt som de har i dag, store jord og så videre, så har man mer potensiale for en effektiv bruk av dyrkemarker, av alle de som brukes til å få. Det høres jo noe streks etter da.
Absolutt, og det tror jeg. Jeg tror ikke dette jeg sier, selv om det er mange som ikke liker at jeg sier det, for det er på en måte en ubehagelig sannhet. Jeg tror egentlig ikke så mange er veldig uenige med meg i dette. Problemet er bare, hva er løsningen? Hvordan skal man få løst det til? Men bonden kan ikke forvente seg å gjøre det som ikke lønner seg.
For bonden har jo en enorm, var det 60% av lønnet til en industriarbeider, ikke sant? Allerede, at hvis bonden skal tjene enda mindre fordi at man skal være mer bærekraftig for eksempel, det kan man ikke forvente. Bonden må gjøre det som lønner seg.
Og forbrukerne klager jo på priserne, ikke sant? Hvis dette ble dyrere, så ville det jo være enda større press på importerer, for eksempel. Kan jeg bare si noe? Dette er sikkert til jubel hos alle som driver, som er bønder og bondegårder og landbruk, men jeg har alltid hørt på 90- og 2000-tallet at det var mye spesielt høyere siden var at vi over...
altså landbruket er overstøttet, vi subsidierer alt, og vi trenger det vi kan importere, og så videre. Vi har fått litt ny tone da under Ukraina på en måte, den selvforsyningsdebatten, og at vi skjønner nå at det er til med høyresiden, vi må ha mat av oss selv og sånt, men jeg har alltid hatt ideen av når politikere snakker om det her, og spesielt hvis du leser dype finansaviser og den type ting, at bøndene får så helvets mye penger, og så er det liksom, det er 70
milliarder i 2021 som er direkte subsidier til landbruket. Nå har jeg hatt Are Søberg, sløseriombudsmann her, og vi begynner å snakke om hvilke summer vi overfører.
til grønne prosjekter i Mosambikk eller Tusbekistan og disse tingene her. Regnskogfondet fikk vel nettopp 60 millioner, 60 milliarder mener jeg, eller et eller annet sånt vanvittig beløp. Nettopp, hvor mye penger, mange milliarder som renner ut bare i alt fra uhjelpprosjekter, grønne prosjekter, hva som blir substert av batteri, ting, energi. Så er det sånn helt avs.
sinndige summer i forhold som bare er i et fingerknips, et pennstrøk til disse forhandlingene om landbruksmilliardene. Om du hadde plusset den milliarden opp i 2025, så er det sånn at du skal ha 34 milliarder, da har du dobla det, altså subsidiene, og da på et mulighetsaspekt også. Så fortsatt er det ganske mye mindre enn mye av de tingene vi skal ikke bruke noen
verb her som er veldig som vi sender ut av landet i diverse prosjekter da, å si det utenøytralt. Ja, det er merkelig det her, for at mat har ekstremt, altså det naturligvis er det viktigste av alt. Og vi er sårbare, og vi er sårbare nasjon, vi har fjell og veldig langt vanskelig land, og at vi ikke bare sikrer oss med de pengene vi har, at vi bare har et
bunnsolid jordbruk. Det er det viktigste av alt, og det er sånn at landbruket er jo ikke bare viktig for matproduksjon, men matproduksjon, det at man har en matsikkerhet, at man har en beredskap, det er krise, den krisen som, altså vulkanutbrudd,
Jo, det har vært sånne. Det har vært sånne vulkanelbrud opp igjennom historien. Det året der planene ikke kom på Eikå i Norge, jeg husker ikke hvilket år det var på 1700-tallet. Dette er globale kriser.
som gjør at sånn så kan det bli et hjelp ikke om du har mye penger å betale med for at man kan ikke spise penger matvare og sikkerhet er veldig viktig
Og så er det jo dette med å ha kontroll på maten, altså kvaliteten på maten, å kunne kontrollere den, altså få det slik vi vil ha det. Maten i Norge er av usett vanlig høy kvalitet, det vil jeg våge å påstå, som jeg har snakket om før. Og så er det denne infrastrukturrollen som landbruker har.
på en måte at den er bare bjelken i en spredt bosetning i landet og i kulturlandskap og så videre verdien av landbruket er jo så veldig mye
Og spesielt i et land som Norge. Det er jo sagt hvor mange dager med oljeinntekt det ville vært å fordoble støttene, for eksempel, uten at jeg husker de tallene, men det er mye morsomt å rekne stykke på det. Men for i dag i hvert fall lønner det seg ikke nok å bruke KFÅ, det er et stort problem.
I melkeproduksjonen er det kombinasjon av kjøttproduksjon og melk. Det man vel vil motta seg er melke i hovedproduktet. Men kuer må kalve hvert år for å fortsette å produsere melk. Derfor får kuer en kalve i året. Noen av den ho-kalvene blir da nye kyr og erstatter de som er blitt dårlige til å produsere melk.
Mens oksekalverne, som er 50%, de blir kjøtt.
For øvrig så har man nå begynt med kjønnsortert sæd. - Ja, det kan jo faktisk... - Det er veldig mye som skjer. - Seksism innenfor landbruket nå? - Hæ? - Det blir en seksism med at man velger... - Ja, det er ikke noe sånn viktig med like representanter av kjønn, og representasjon av kjønn. - Tenk om vi kommer dit da, at dette er helt uholdbart, vi må ha likestilling her nå.
Det vil jo spare mye penger da, det må jo være veldig effektivt. Ja, altså da kan man velge å inseminere med noe som er vettbladet oksekalv,
eller en kvirkalv, avhengig av hvor mye man tror kuen har vært som avsluttet alle. Nei, venter du? Jo, ja, riktig. Jeg kommer jo for mor, jeg må tenke litt her. Men uansett, i hvert fall så blir det sånn at på vanlig måte så blir det 50% oksekalver, og man trenger ikke alle kvirkalvene heller. Så de blir da kjøtt. Der er det sånn at oksekalven
Den blir da faktisk, uansett hvor nå den ble født, aldri utarbeidet. Det har jo vært en kritikk. Så det blir oksekalvkjøttproduksjon på den. Kalven blir, og ligner med slaktekylling og gris, den går i en binge hele livet, får høstet gråfôr, fermentert silofôr som det heter stort sett,
og man kan ikke fest første grad som sommeren, men også kaffer. Så det er jo en realitet, og det har med at det er praktisk, og det er kalving hele året og så videre. Men skvigekalven får ofte gå ut en sesong. Så
Det er jo noe man må ha med seg når man snakker om dyrevelferd, men man oppfatter ofte at storfe er flotte greier. Og så ser man for seg... Mer kalkulatereklame. Ja, men for seg er det en jernersnøklede fjell i bakgrunnen, og en flott beitmannskap. Stryn, ser jeg for meg. Stryn, ja. En ku med kalv som går der. Kanskje en buddheier som er joddelig i bakgrunnen, eller som står med en eller annen lur. Altså...
Det er dessverre ikke sånn der heller. Uten at jeg vil dermed si at det er noe problem. Men det er en realitet. Og mye av kjøttproduksjonen på stofet er på en måte... Da går det igjen en innhengning under tak og får det de trenger. Det blir godt kjøtt da, og det er joviale dyr.
Så det var bare en faktor, uten at vi trenger å gå inn på det nå, for tiden flyr jo også. Jeg tror vi skal ta og runde av den storfebit, kan du oppsummere, eller noe sånt du mer vil si der, så går vi opp på sau og gjeit. Vi har snakket veldig mye om storfei nå, og jeg håper vi har vært innom det viktigste. Nå føler jeg absolutt at vi må ha glemt noe, men
Men vi får oppsummere med å si at Stofi er graseter som er helt unikt. Veldig høy kvalitet på produkter de leverer, altså kjøttet. Og produksjonen den ligner jo på veldig stor grad på andre kjøttproduksjoner. I alle fall...
kombinert kjøttproduksjon på melk og kjøtt da mens på ammeku så går iallfall kalvesto som er egentlig ut sammen med mor noe lenger og man kunne også snakket om dette med dyrevelferdende mor og barn men det tror jeg vi har snakket om tidligere så ja
Og så må vi jo ikke glemme at dette er den viktigste husdyr i verden, er jo kuer. Altså, storfe er det viktigste husdyr i verden. Og helt objektivt sett også det aller beste kjøttet. Ikke noe surrektivitet i det, Bård Sondheim? Absolutt. Det er absolutt. Mulig hesten kunne...
Hestkjøtt er også veldig godt. Ung hest. Det skal vi ta for oss. Vi setter en strek på den, og så sier vi litt om sauen. Vi vil ha litt kaffe først, skal vi ta litt kaffe på her? Så kommer sauen.
Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som rett og slett var helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.