‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Maja Skogstad | Ernæringsmamma, Ultraprosessert Mat, Energidrikkene, Rødt Kjøtt, Oskar Westerlin

Maja Skogstad, også kjent som Ernæringsmamma, diskuterer ultraprosessert mat og dens negative helseeffekter, spesielt for barn. Hun kritiserer markedsføringen av usunn mat til barn og fokuserer på viktigheten av å spise råvarer og begrense ultraprosessert mat. Hun deler også sine tanker om rødt kjøtt og koffein, og diskuterer om det er rettferdig å kritisere kjendiser som markedsfører usunne produkter.

Transkript

Men det er sånn en knyttende bunn. Jeg skal si fra at det er ikke noe høytidlig greie det her. Nei, nei. Lett for deg, de som driver på med det hver dag. Ja, det er faktisk litt for meg å si, men jeg prøver jo ikke å bare lage en lungestemning her. Det er derfor det er så mye sprit, for folk skal slappe av og kose seg. Jeg skjønner det. Det pleier å ta som regel en time og to, for gjesten har lyst til å være litt seriøs i starten, og så skli ut i time tre og fire når ingen hører på. Da er det fly flyt. Det er når man drikker alkohol at man begynner å snakke sønt. Ja, men det er jo ikke noe fare, for hvis en ernæringsepisode hadde begynt å skli ut på sprit? Nei, det er... Hva feil er det man kan si? Kan man bli for drøy, eller kan man bli for hard? Man kan snakke for mye om rødt kjøtt, da blir det bare luba. Det som jeg er mest redd for at du skal spørre meg om her, er å komme inn på rødt kjøtt-tema. Er det det? Hvorfor er du så nervøs for det? - Det er jo ... - Betent. - Betent tema. - På grunn av "the message". - Ja, det er mye følelser og dyr som blir drept. - Men har du liksom, skal vi si, touchet litt inn på det og brent det alt på seg? - Ja, jeg har snakket litt om at jeg ikke er så fan av at man skal begrense rødt kjøtt i barnehager. For det er det jo noen som ønsker. - Og da tar du mat, eller? Ja, det kommer jo alltid noen kommentarer og mye personangrep. På akkurat det temaet er det mye personangrep. Ok, så du har en ganske svær Instagram-konto på 50-60 000 følgere? Ja. Er det der moroa kommer da, eller? Ja, det er delt der og delt på Facebook. For jeg poster begge steder. Så de unge kvinner tar kontakt på Instagram, og de gamle sinte tar kontakt på Facebook? Det er kanskje litt verdere på Facebook faktisk. Verdere på Facebook? Ja. Altså på private meldinger, eller på kommentarfelt? I kommentarfelt, ja. - Ja, det merker jeg. Jeg ser på Twitter også, så skriver folk meldinger som om det ikke blir lest. De kan til og til være så sinte for at de vet at ingen ser det, ingen leser det. Så er det sånn: "Fuck it." - Det er kanskje noe med det. - Hva er det folk skriver da? Ja, mye. Altså det her med rødt kjøtt, det er jo en sånn somensurium av en debatt om klima og helse, og så kan du ikke snakke om alt samtidig, for da kommer du aldri frem til en konklusjon på noe. Så du må på en måte ta en og en sak, og det er jo det som er problemet, at man aldri tar en og en sak. Det blir bare en syrim. Sånn som den podcasten her, Madre. Kanskje. En saus av temaer i to timer. Men det er jo i hvert fall en ganske bra temperatur i den der ernæringssfæren nå. Jeg synes det er det nye kostrådet, det er ultraprosessert rødt kjøtt, mettet fett, sukker. Ja, som du sier, det er mange ting på en gang. Så det er sånn det er, må man velge sine kamper da, eller? Ja, det blir litt sånn, det er noe av temaet å skrive om, for å si det sånn. Men det her med ultraprosessert mat, det er jo det viktigste å snakke om, tenker jeg. Ja, hvorfor det? Jo, fordi det er noe nytt. Det som har vært, vi mennesker har jo utviklet oss for å spise råvarer, mens det nye er jo egentlig den ultraprosesserte maten. Og det er kanskje det viktigste å begrense, tenker jeg. Fordi de er laget for å fortjenge mindre prosessert mat og råvarer. Føler du han der Anders Nordstad? Ja. Han er bra. Han er veldig bra. Han vokser faen meg så fort av, vet du, men det er veldig... den innsatsen han legger ned er jævla viktig da og det ser ut til at han blir som også henter en hankang til masse sånne store ting for å snakke om og jeg fikk også ganske mange avplevelser av å ha vært her hvorfor ikke jeg tenkte før at prisen dikterer seg kjøpekraften av kostnaden for å utvikle varer i og med at vi har de tre store matvarigiganten da det var sånn, ja selvfølgelig, jeg betaler jo samme dritten uansett for de druene eller hva enn jeg skal ha da Det har jo masse å si for hvordan vi ser på maten. At faktisk vi kjøper, betalingsviljeheten styres av det vi er villige til å betale, og ikke det det koster å produsere den. Og når den er kjapp og praktisk, sånn som ultraprosessert mat er, så har vi jo en veldig høy betalingsvilje. Så sånn sett så kjøper vi oss jo ut av tidsklemmer. Ja, vi gjør det. Det er så rart at ultraprosessert er så raskt. Jeg synes jo på en måte alle tingene jeg spiser er jo raskere. Og det er begge råvarer basert da. Det er tidsgreiene. Jeg husker jo da jeg var i 20-årene, 10-årene og sånt, så spiste jeg mye, det var en kallt sånn mikromat eller fastfood da. Holdit. Jeg skulle spiste tre holdit på rappen og sånn. Maxi holdit. Jeg spiste også... Gorbis pyroa. Ja, ja, ja. Det var en av de første mikroproduktene. Ja. Det er kreftig mikro også. Hva tenkte jeg? Det smakte som gummibrød. Ja, det var jo når jeg var ungdom at de begynte å komme med de ultraprosesserte produktene. Jemnudler og pasta karbonara, 2 kroner pakken. Var det det? Var det så billig? Ja. Ja, de nudlene ja. Og så piste du også sånn Findus frossen mat og sånn? Ja, sånn frossen fisk i gratin når det var på 10 kroners marked. Skulle ikke ha det til 45, skal ha det til 10. Med null fisk i. Spilte ingen rolle da. Du har jo vært som meg i sånn - Som du var yngre da, så spiste du veldig dårlig og så fikk du noe haplevelse, eller var det når du fikk barn, ref, konto-navnet ditt, at det skjedde ting der? - Nei, det var egentlig min mamma som var syk. Hun hadde MS og døde til slutt av tarmkreft. Så det var hun som fikk meg til å tenke at maten hadde noe å si for helsa. Men når jeg var ungdom før jeg begynte å tenke litt ordentlig selv, så spiste jeg også mye gjem-gjem-nudler og pasta carbonara. Men etter hvert som jeg begynte å lese om ernæring og hvordan det hang sammen med helse, så jeg at det var et stort tema som jeg trenger å vite mer om. Hva var det med moren din sitt kosthold som du bante opp mot sykdommen? Hvordan triggeret det interessene? Det er jo litt komplisert når man er syk. Så spiser man jo gjerne dårligere, også fordi at mat er følelser, og man vil trøste seg selv. Så den sjokoladen var på en måte en trøst for å føle seg bedre. Men det blir jo ikke sånn på lang sikt. Og så hadde vi noe som heter MS-bladet som vi fikk i postkassa. Og der var det et sånt kart, og så sto det at i de landene som det var mye sol, så var det lav forekomst av sykdommen som mamma hadde. Og så omvendt da. Så da var det en sammenheng mellom vitamin D som vi får fra sola, og sykdommen. Så da begynte jeg å tenke, ok, vitamin D, vi har jo vitaminer i maten også, kanskje det kan være noe der også. Så da begynte jeg å grave, og jo mer jeg gravde, jo mer interessert ble jeg. Men det var jo først når jeg ble mamma at jeg begynte å snakke om mat for barn. Riktig. Da reflekterte du over ditt eget kosthold. Hvilken årgang er du født? 89. Så du har sikkert vokst opp med nok så mye av den samme maten. Hvor er du fra i Nord? Narvik. Jeg prøver å neile alle sånne nordlandtroms finmarkprøver. Det er ok, Narvik. Da var du vokst opp med masse fiskepoteter og smør og Ja, faktisk. Pappa lagde mye hjemmelaget mat, stort sett. Så det er kanskje det som har reddet meg. Ja. Det var litt nemmere midten bare. Var det sånn der... Det var jo kona, hun vokste opp med masse ur. De spiste ur til de spydde om drøtt. For det var den fisken som dukket på middagsbord fire dager i uka. Og så nå er det sånn der... Det er så morsomt, for sånn der... Alle søringer, hva vi sier, i hvert fall på Østlandet, jo særere hvitfisken er, jo dyrere den er, jo mer skal vi ha den sånn uer. Åh, spennende, eksotisk. Og med skjel på, kan du skrape av skjelene i butikken på menyen. Det er en hvitfiske som noen ganger har vokst opp med, det er plutselig delkatesse her nede. Jeg har spist mest vanlig fisk, sånn torsk og sei, for det meste hjemme. Ja, digg da. Ja. Ja. Vi har jo egentlig hatt det ganske sunt. Jeg tenker på det konstant jeg har vokst opp med, det har vært sånn veldig sunt og jævlig usunt. Ja, men det er sant. Det er en blanding av det aller beste og det aller verste. Ja, det har vært sånn for meg også. Og på skolen som jeg gikk på, så var det jo melkeklipp. Men det du kunne kjøpe da var jo iste og godmorgenjoghurt, så det var jo ikke noe særlig der. Melkeklipp? Altså det som vi hadde som et melkebøtte da? Nei, du hadde et sånt kort som du kjøpte med 20-30 klipp da som du reiv av som en slags billett for hver gang du skulle ha noe i kantina. Så to melkeklipp, så fikk du en godmorgenjoghurt. Er de tingene der blitt bedre? For jeg husker på videregående, så var det en sånn første gang vi fikk kantine, tror jeg, og da var det bare lyse pagetter, sukkerdrikker, cola, brus. Så jeg kan ikke huske at det var noe som helst sunt i det greiene der. Men har det blitt bedre, eller er det liksom samme dritten her nå som gjemte år i skolen? Ja, det er mye av det samme. Er det det? Ja, altså det er jo det som... Kantine må jo være profitabel, så de selger jo det som blir solgt. Så da er det jo gjerne lyse baguetter, is, sjokolademelk og disse tingene. Så statusen er ikke så veldig god. Og så er det jo vanlig å fære på de nærmeste butikkene. sammen og kjøpe. Det er jo det vanskeligste. Skal man gå på markedsføring og produsenter for å få unget å spise sunt og tenke seg om, eller tvinge de inn i rette baner, eller skal man påvirke de til ... Vil du ha en sånn her type helse? Vil du ha en sånn type kropp? Vil du ha lyst til å dø av dette? Er det sånn vi skal få deg til å spise bedre? Hva tenker du? Jeg er ikke så fan av den Den skremselste optikken de fremmer der. Jeg kan ta med denne. Men jeg har stor tro på at man kan lære barn å bli skeptisk mot markedsføring. Det er også en del av kostholdsrådene til Kanada, for eksempel. Og det er jo ingen som liker å bli lurt. Så hvis du viser en ungdom at her i butikken ser du at det er ekstra oppstillingsplakater, reklame, vinnet, akebrett, kjøps og fare i yoghurt, eller det her regnstyret som ofte står at med polarbrødene, så lærer du dem å kjenne igjen de ultraprosesserte produktene på butikken, fordi de markedsføres mest intensivt, og sånn kan de på en måte bli egen detektiv, og så kan du legge så et lite tankefrø hos dem og si at, ja, hvorfor tror du egentlig at de her markedsføres mest? Hvis du hadde vært markedsføringsansatt i et selskap, så vil du jo legge markedsføringskronen i de produktene som er mest profitabel. Så ja, det er de som er mest å tjene på. Definitivt, men så er det da... En ting hvis de lærer seg av de her... Jeg tror vi alle på et eller annet nivå er veldig utsatt for reklame, så det er en grunn til at det funker, at folk har annonser i denne podcasten. Det er en morsom reklame at vi er ingen bite på det, men alle annonsører i reklame ruller overalt. Det tar aldri stopp. Så det er jo et eller annet som åpenbart funker, men som vi Vi tror vi sier oss litt til selv at jeg lar meg få påvirke, jeg skal lære andre at jeg ikke. Så ender vi opp med å kjøpe et plagg til barna, eller jeg skal kjøpe noe i butikken, så plukker du varen du har programmert til å plukke. Så det er den der markedsføringsbiten som er det mulig for oss som kognitivt å komme rundt det? Jeg er veldig usikker på det. - Jeg opplever at hvis du lærer deg de triksene som de bruker, så legger de mye lettere merke til det. - Hvordan gjør du det? - Sånn som reklamen for mellombar, så bruker de store skiprofiler til å reklamere. Det er en sterk verdi i Norge, ski. De vil assosiere ski med mellombar. Og i tillegg så later de jo som de som trener er barna sine. Liksom, kom igjen, du skal få mellombar på toppen. Og det gjør jo at vi kan gjenkjenne oss selv i dem. Så når de senker seg ned på våres nivå, og vi kan liksom relatere til dem, så blir vi lettere med på det budskapet de har å fortelle. Og et veldig kraftfullt virkemiddel er også humor. For den reklamen er veldig morsom. Ja. Da skrur man på en annen modus, ikke den skeptiske modusen. - Er det idrettsstjerner eller langrennstjerner som er med på å pushe mellombare greier? - Ja. - Altså langrennstjerner? - Ja. - Jeg har ikke sett det her. - Har du ikke det? - Nei, jeg tror ikke. - Oi. - Jeg ser for litt på TV ut. Jeg ser bare på sånne, det er YouTube, og så er det når jeg skal se fotballmål på VG Live, der jeg blir eksponert for reklamestorskjell. Jeg har sikkert sett det, men jeg vet ikke om jeg har lagt merke til det. Det er en jævla utvinge der, på mange nivåer. Men det går jo ganske langt tilbake det her med fysisk aktivitet og sjokolade. Sånn som kvikklunch da. Hvis du ser på sånne eldgamle reklamer, så ser du også der at de bruker fysisk aktivitet og sjokolade sammen. Det er så jævlig uting å lære opp barna sine til at både de har sånne checkpoints med søtt, og den der gulleroten at på toppen så er det godsaker å få. Altså bare sånn snakk om liksom villede barn til å gjøre noe de ikke har lyst til. Akkurat som en tegnefilm hvor de legger en sjokoladebit oppover hele veien, en og en bit, sånn at de skal gå og spise opp toppen. Det du ønsker er jo at de skal gå opp den jævla fjelltoppen av pur lyst, av naturglede. Hvis du tar vekk den sjokoladen, så forsvinner det umiddelbart. Men jeg kan skjønne at folk gjør det også, fordi man leter jo gjerne etter sånne enkle løsninger som bare fungerer. Du vil bare på tur den dagen, ikke sant? Og du vil ha med deg unga når du vet at det fungerer ikke, eller det kommer til å bli et Veldig stort styr hvis de ikke blir med. Enda bedre å juke. Du kommer på toppen og ser ingenting. Ja. Bare se reaksjonen. Sånn her er livet. Fokk alt det du vil ha. Jobber du jobber så får du ingenting. Skal du gråte nå eller? Skikkelig lekse på toppen der. Står der på kålstøttstoppen og bare brøler. Det er fader of fear. Neida. Det er jo den der å trene deg opp til. Det er en sånn skikkelig bra... Jeg aner ikke hvor og når, så dette må selvfølgelig tas med klippestalt, men det var vel via Huberman, som er et av de tingene jeg følger med på, som hadde en gjest som sa at de hadde gjort et eksperiment med barn som likte å tegne. Ja. Hørte jeg? Nei. De samlet barn som var veldig glad i å tegne, Og gjorde det liksom bare av frivillige. Hadde ikke noe intensiv motivasjon utover det at de syntes det var gøy. Og så gjorde de eksperimenter hvor de... -Nu kjenner jeg den igjen. -Husker du det? Ok, la oss arrestere dem hvis jeg tar det feil. Og så premierte de da en gruppe med å gi dem godteri hvis de lagde en tegning. Og produktiviteten var den samme. Lysten var den samme, de tegnet ikke mer eller mindre, men det var akkurat sånn at de fikk en godteri på slutten etter at de tegnet som en belønning. Så tok de vekk 8-3, og da hadde de plutselig ikke lyst til å tegne lenger. Nei. En slags gåse av tanken på at du tar vekk, at du skaper et utfall, en belønning, av noe de i utgangspunktet likte, og så tar du bort den biten, og så mister de hele gleden over det de egentlig faktisk synes var... Det der er veldig deprimerende. Ja, det har jeg fått meldinger fra mange foreldre om at de blir sliten fordi det skal alltid handle om at de skal få noe når de skal på lekeland. Åja, ok, men hva kan jeg få? Så du tar bort den indre motivasjonen, ikke sant? Du skal på lekeland for å leke og ha det gøy. Så alt handler på en måte om mat, og det er jo da det begynner å bli skadelig da. Så man må på en måte fokusere litt mer på indre motivasjon, tenker jeg. Det er sånn der, hva vil du anbefale folk å gjøre da? Altså bare fase ut, for jeg tror det er veldig mange som bruker det som en driver, men jeg tror det er jo en, jeg kan sikkert ha falt for dette her mange ganger selv, hvor du bare er jævlig sliten og sur, og ungen liksom ligger sånn, nesten sånn som en reklamefilm, bare ligger på ryggen. og skriker jeg føler jeg får så vondt da som foreldre når jeg sykler forbi helt på forhånd men se pappaen bare står opp på sykkelen bare ser ned på ungen som ligger på bakken og bare faen altså hva skjedde med det morsomme livet av og til må man bare vente det ut til de er ferdige er du knallar eller hva som helst gjør du det? jeg sier som oftest nei men ja, hva skal jeg si Turer, fjelltopper, godteri, belønning? Jo, det vi bruker å gjøre når vi går på tur, så har vi med oss en matboks med masse godteri på toppen. Så jeg tenker at kos må ikke være ultraprosessert mat og godteri. Det kan være cashewnøtter eller en smoothie. og en hengekøye å ligge og kose seg i. Og så at man på en måte er bevisst på, for jeg ser på det her som sånn hjernekoblinget du skaper. Ikke sant? Barnet tenker at tur er lik godteri, så du vil skape noen nye hjernekoblinger da. Og så kan du jo, det her tar jo tid å endre hvis barnet er vant med bare godteri, men du kan liksom understreke, åh, nå koser vi oss i hengekøya. I stedet for, nå koser vi oss med sjokolade. Ja, ja, ja. Så hva man sier og hva man gjør påvirker holdningen til barnet. - Man føler seg som foreldre ekstremt streng, kontrollerende, sett opp mot kanskje andre foreldre som er veldig mye mer liberale og dynamiske. "Det er onsdag, kan vi ikke ta en is? Det er fint vær." Så har jeg vært sånn døds her. "Vi skal lage hjemmelaget is på fredag og lørdag." Så venter vi med det, og så bare sånn: "Ser jeg ungene dukker opp med en isvert hos naboen?" Så jeg bare: "Faen, faen, faen." Så skal du ikke klikke, så skal du ikke trampe bort til naboen eller bare: "Helvete, hva foregår her da?" Så deler du ut is midt på dagen. - Nei, jeg vet det. Det er jo den største utfordringen at man blir sett på som hysterisk hvis man vil begrense sukker. - Yes. Det er kjempevanskelig, for det er matkulturen vår i dag, at det er på en måte høy kulturell aksept for å gi barna mye og ofte. Og så er det jo det problemet, hvis man sier ifra, så er det sånn, ja, men det er bare en is. Tenk den personen. Men så ser du, oi, når de var i barnehagen, så skjedde det, og når besteforeldrene skulle passe på, så fikk de også. Så alle anledningene totalt blir forstått. For mye da. Det er som om det har blitt beste foreldres privilegium å sukker opp barna. Det er det mange sier. Jeg krenger så mye med hva målet er. Altså hun bare, Wolfgang! Så du er litt streng du også, eller? Jeg har blitt kjempestreng. Kort fortalt så har vår oppdragelsesreise begynt med alt det verste. Med gode intensjoner og tror man gjør rette ting. Vaktet det sunneste middagsglasset. Ja. Kjørte på med klemmeposer, for det var jo frukt, ikke sant? Og har du vært der du også? Vi har vært der hele tiden. Jeg tror vi har vært der alle måneder. Og så klemme meg sitt i og bare sånn, det er frukt på pose, det er jo genialt. Hva kan gå gærent her liksom? Så var det jo sånn, egentlig vi kunne også ta middagsrester og kjøre det på blenderen med potet og fiske. Så det var ikke helt ille. Det var liksom sånn som barndommen, at det var en blanding av hermetikk og ultraprosessert og ordentlig kreftbomber og alt på siden. - Det må ikke bli. - Nei, da blir det bråkk. - Ja, det blir bra. - Det blir aldri bråkk med podkasten her, jeg vet ikke, det er for langt, tror jeg. - Kanskje det. - Hvis aldri sier noe, kanskje ikke noen folk som hører på, så bryr seg det. Kanskje jeg bare tar meg fullstendig useriøs, så jeg kan si hva jeg vil. Eller det er for langt, det er ingen som bryr seg om man hører innom alt. Det er veldig sjeldent at det blir sånn oppstyr at noen sier noe her. Faktisk. Ja, men det er bra. Så du får slippe deg helt løs her nå. Rødt kjøtt, kjør på rants. Det er bra. Du har jo en del Instagram-rants og sånn da. Ja, jeg har jo det. Ja. Vi snakker mye om barnemat, og spesielt den første barnematen som du var inne på med klemmeposer og kjøpegrøt. For det er veldig mange foreldre som kjøper det i god tru, ettersom du sier at det er bilder av frukt på pakken, og man må gi barnet kjøpegrøt for å få i dem nok jern. Men så glemmer vi jo at det er veldig mye markedsføring inn i bildet her. Ja. For industrien er jo de som har fått laget begrepet barnemat. Barnemat er jo egentlig bare mat for barn. 0-12 år er jo et barn. Men industrien har fått det til at barnemat er den maten som står i tørrvarehylla. Og det er barnemat på glass, og det er klemmeposer, og nå også snacks. Har du sett alle den snacksen som har kommet til hyllen? Nei. - Fruktstenger, fruktfisker, kisjepinna. - Åja. Akkurat det. Jeg er nok veldig svimende når jeg handler på... For jeg står stort sett på handleturene, så det ikke blir for mye impulskjøping i heimen. - Ja, det er bra. - Det er sånn morsomt... Skal vi fortsette med sporet der, men jeg husker bare at jeg bare... Jeg hang med alt det oppi før jeg fikk barn, at det var så mange foreldre som stod og kranglet om ungene i slutten av butikken, for det var godtere sjokolade, og det var sånn jævla mye dårlig stemning. Jeg tenkte sånn, jeg skal faen ikke ha noen unger som står og gnår det ved godtere gjeld. Så jeg var sånn der, fra de var ett-to, så fikk de kjenne på posene, så var det sånn pap, pap, pap, pap. Så når de ble to, tre, fire år, så bare spaserte de på en måte de var vant på at de aldri fikk noe. Så de bare spaserte forbi som det var et slags museum. Oi, det er ganske godt gjort da. Det funket veldig godt å bare indoktrinere veldig tidlig at her skjer det ingenting. Det blir ikke kjøpt noe her. På hvert fall ikke på Impulse, det kan man fullstendig glemme. Jeg hører så fullstendig kipet når jeg sier det, men det er veldig effektivt for å slippe de tingene. Man føler seg nesten... nå står jeg uttrykt i meg selv, men man kan fort føle seg som et skikkelig kjip streng, som du sa da. Nazi-pappa-ligdom. Det er min erfaring også. Jeg ga jo Hun frider klemmeposet en gang for hun hadde så lyst på, og tenkte at hun skal få lov å teste det en gang. Men da ble det jo fullstendig baluba etter det, for da ble det jo hver gang vi var på butikken, så så hun de fargerike posene, og så ble hun fast der og gråt for hun ikke fikk. Så tenkte jeg bare, nei, men vi kan ikke kjøpe de av og til. For jeg orker ikke at det skal bli sånn neste gang på butikken, så vi bare kutta. Helt. Jeg tror det Alle fleste kan være enige om at markedsføringsbiten er problematisk, og vanskelig å gjøre noe med, og regulere, men det er mulig å gjøre ting bedre der, og at ting kommer sikkert til å bli bedre, men så er den andre biten også, hva er det som er gærent med all barnematten? Hva er det som er gærent med den ultraprosesserte barnematten? Er det egentlig så ille som du, jeg og et par til skal ha det til? Det blir jo voksne mennesker av det her også. Det blir... Hva er smak og hjelp med barnematen? Det er så sammensatt. Jeg har ganske mye jeg skulle ha sagt om det. Det viktigste er kanskje at frem til barnet er rundt ett og et halvt år, så er barnet åpent for nye smaker. Og etter det så kommer den neofobiske fasen hvor man blir skeptisk til ny mat. Neofobiske fasen? Ja. Neofobi, det er nytt frykt. Så du vil presse inn så mye som mulig forskjellige råvarer i den perioden før de blir et og et halvt år. Så da hvis du har brukt den perioden på å bare gi kjøpegrøt og barnemat på glass, kjøpegrøt er veldig søt, barnemat på glass er veldig tamt på smak, så har de ikke fått smakt veldig mye forskjellig. Så du har på en måte kastet bort den unike muligheten du hadde da. Og i tillegg så er det jo noe med at den ultraprosesserte kjøpegrøten, den er veldig søt, så barnet får en enda sterkere preferanse for søte smaker, som gjør det vanskeligere for deg som forelder å gi råvarer. Ikke sant, så når det kommer fisk på settene, så er det sånn, heisann, dette skal ikke jeg ha. Det er ikke godt nok rett og slett, fordi de har satt sammen maten på en så finulig måte som du ikke klarer å gjenskape i ditt eget kjøkken. Mhm. Og så er det jo tilsatte vitaminer i kjøpegrøten som ikke kan sidestilles med vitaminer fra mat. Og så har du jo det med at de her barnemat på glass, de varmer så kraftig opp, de autoklaveres heter det. Det er en slags trykkhammer hvor de varmes opp i selve glasset i 120 grader i cirka 40 minutter. Og da dannes det også et stoff som heter puran, som er helseskadelig. På hvilken måte? Ja, det er vel kreftframkallende. Nei, sånn. Så vi kan kalle det kreft på glass? Nei, opp, ikke si det. Det er så morsomt å være sånn der... Det er jo bare slenge det rundt uttrykket, det er jo ikke bra, men det er litt for fristende, når jeg var på flytur igjen fra Cannes, og så kjøpte jeg, for jeg hadde ikke noe mat, at å kjøpe på den flyplassen i Nisse, kjøpte jeg den jævla baguettene, og var fyldesjuk, og måtte bare ha noe for å stoppe denne kvalmen på flyet, så kjøpte jeg en kreftmoft, og så funket det. Nei. Greft, moster, skikke, rett ned. Det trenger ikke bli mye av det. Det er bare en podcast der man kan slenge ut med sånne uttrykk. Nå har du muligheten. Her er det trygt. Det glasset der er jo... En ting jeg har sett du har skrevet, det at man også tar ut ting som for eksempel man fettreduserer ting, som gjør at både konsistensen blir annerledes, men smaken blir også dårligere og tammere, som da igjen man kompenserer med andre ting, som da bare gjør matvann enda verre, men som skal bare smake litt bedre i kjeftene. Fett har jo veldig mange viktige funksjoner av det Det får kroppen til å ta opp de fettløselige vitaminaene, som er vitamin A, D, E og K. Og så er det en smakspærer, og så skaper det konsistens i produktet. Så når du fjerner det, så må du ofte tilse at det er noe som gir mer smak og mer konsistens. Ja. Sånn sett kan det å ta ut fett gjøre at vi får flere ultraprosesserte produkter, spesielt med tanke på magre meireprodukter, som jo fortsatt anbefales. Men hvorfor tar de ut fettet? Er det fordi at alle lavfettholdige produkter selger bedre, at vi har blitt lært opp til at lite fett er bra? Er det så enkelt som det? Altså derfor må ta ut fettet? Ja, det er jo det her med mettafett og koblinga med hjertekarsykdom og høy kolesterol. Ja. Den kjøper ikke du? Nei, jeg gjør ikke helt det. Det er jo tre mellomleder her. Det er jo metafett, kolesterol og hjertekarsykdom. Og ikke metafett, hjertesykdom. Den koblingen mangler. Så det blir en litt for enkel slutning å si at alt metafett skal reduseres. Så hvor står du? Hva er ditt syn på metafett? Hva er det som gjør deg sikker på at det ikke er farlig? Hahaha. Man skal jo ikke være sikker på noen ting her i næringslaget. Det er et bra svar. Nei, hva man skal si da. Det er jo den maten som vi har spist i alle år. Det er jo matvarer som har et innhold av mettet fett, og fettet i morsmelk, 50 prosent av det, er jo mettet. Så har kroppen laget noe til babyen vår som skal skade babyen vår og gi dem... og mer risiko for hjertesykdom. Hvorfor er det ikke litt sånn industri at du bare selger morsmelk på glass? Ja, men det er jeg enig i. Jeg finnes jo mer næringsrikt enn morsmelk, tenkte jeg. Det er jo litt pervers da, hvis noen har kjøpt eller solgt. Altså noen har liksom... - De kan ta på morsmelk og ta på glass, men det er jo noe av det mest næringsrike vi kan få i oss da. Det er kun voksne mennesker som spist, som drukket det. - Det blir vel noen utfordringer med mat-trygghet, tenker jeg. At det skal være såpass trygt at ikke de aller minste får noen infeksjoner i tarmen og sånne ting. Det er jo derfor man gjerne koker opp alle det her barnemat på glass såpass mye. - Yes, ja, ok. Og det er derfor sånn type... offentlig, ikke helsemyndigheter, men skal vi si helsebyråkrater, kan finne på å si at det som typ ultraprosessert, ok, det er kanskje ikke like bra som råvarer, men det er i hvert fall veldig, veldig trygt. Det er fritt for bakterier, og vi holder farlige sykdommer borte. Det er mye av den argumentasjonen for ultraprosessering og varmebehandling, at det er mye, mye tryggere. Ja, men det er jo en feilslutning det. Det er et klart rammeverk med hva ultraprosessert mat er og ikke. Stoffer som tilsettes og prosessering som gjøres med et produkt for å gjøre maten trygg, gjør ikke at maten havner i kategorien ultraprosessert. Det gjør bare at et produkt blir prosessert. Det er ikke prosessert mat vi vil begrense, det er ultraprosessert. Enten vet de ikke hva ultraprosessert mat er, Ja, eller så sprer de jo bevisst feil informasjon angående akkurat det med koblinga mellom matskygghet og ultraprosessert. Tenker du på å ha en gjøra en hjelmesett nå, eller? Ja. Er du redd for å havne i en offentlig bilferd nå? Nei, jeg føler det har blitt greit nå. Som oftest er jeg ikke så veldig glad i å nevne navn på personer. Men... Men nå føler jeg det er litt greit når det er en person med såpass stort ansvar som sprer så mye feil informasjon. Men er det noen problemer? Det er bare prisen å være med i enhver lek, offentlig lek. Jeg synes så lenge du deltar i offentligheten, eller jobber i det offentlige, med et eller annet som har noe med kommunikasjon eller regulering ut mot folket, så har du både å stille opp og svare for deg, og så må du ta de tingene som måtte komme fra forskjellige hold. og ta kostnaden av å være, altså det gjør du også, du vet jo at du stikker hodet ut og mener litt litt, eller har lyst til å gjøre det som du mener er riktig, som er ditt prosjekt, så kommer det en kostnad med det, og den må du bare ta. Ja. Jeg var mer sånn før, at jeg tegget de som jeg kritiserte direkte, men jeg har blitt litt sånn... Kan du ikke gjøre det nå? Ikke den kampen jeg ønsker å ta, da. Jeg ønsker mer fokus på selve saken, fordi det blir så mye støy når man nevner spesifikke folk, da. Ja. Men jeg gjør det av og til da likevel. Men er det ikke bare litt av offentlig debatt da? Og så kan jo den personen velge å bare ignorere det, eller ta stilling til det, eller at det faktisk ender opp med dagsatten, eller debatten, eller hva enn det skal da. Har du vært i en av de arenaene der? Nei, ikke på TV. Ikke på TV? Jo, jeg har vært på TV2 Nyheter. Han gav denne bollen til han Oscar Vestelin. Den har vi på menyen her. Vi var inne på at han gjør det hjelmessett. Hva er hans posisjon? Husker du det? Skal jeg google det? Han er leder av Nasjonalt råd for ernæring, og han er lege. På en overvektsklinikk. Jeg er ganske sikker på. Da gjorde du researchen for meg, det var helt perfekt. Vi kan høre den der, som blir tilsendt av mange, dette er vel bare et utdrag fra en diskusjon på, tror jeg, Dagsatten, hvor han snakker om dette med ultraprosessert. Skal vi høre kjapt på den, for den hadde du liksom, den la du ut... Skal bare holde den til mikken der. Ja, har han ikke et poeng der da? Ja, det jeg tenker, han blander jo, først så kommer han med en slags tankefele da. Han sier jo at siden vi kjøper så mye ultraprosessert, så kan vi ikke snakke om at det bidrar til kreft. Mhm. eller har en sammenheng med kreft. Men det er jo ikke et faglig argument i seg selv. Det burde jo heller være litt sånn at, oi, her har vi faktisk en mulig årsak til at kreft er dødsårsak nummer én i Norge. Og det er kjempebra, for da vet vi hva vi kan gjøre for å gjøre noe med det. Er alle enige i den linken? Opplever du at det er mer og mer konsensus rundt den ultraprosessert, dårlig kosthold til kreft? For jeg kan huske for ganske kort tid siden at hvis du bare sa at kreft er uflaks, så var det jo jævlig tynn is. Det er faktisk sant. Og jeg er litt forsiktig med å snakke om det. Jeg bruker alltid å understreke at dette er ikke for å påføre skyld på noe. Det var din skyld at du fikk kreft. Dette er mer for å snakke om hva vi kan gjøre for å forebygge det. Og at det er faktisk mye som ligger i våre sender. Selv om kanskje ikke mange liker å tenke det. At ansvaret hviler på deg selv. Ja. - Men hvor sikker på er at det er link der da? Er du sånn som elsker å sjekke studier og grave deg ned i forskjellige ting, eller å høre på podcaster og lese litteratur og hele pakka? - Ja, det vil jeg si. Ja, det er jo en link mellom ultraprosessert mat og kreft. Og så har man også sett i for eksempel en fransk studie at det er en doserespons sammenheng. Altså for hver 10% økning av inntak av ultraprosessert mat, så øker risikoen med kreft med 10%. Så når det er en doserespons, så ser man at det er en indikasjon på at det kan være årsakssammenheng i hvert fall. At inntak fører til kreft. - Er dette en diskusjon, jeg har ikke fulgt dette så nøye, jeg har bare sett det klippet her han gjør via din Instagram, er dette en diskusjon i forbindelse med de nye kostrådene? - Det med ultraprosessert mat og kreft? - I hvert fall ultraprosessert må det være det. Det har jo lenge vært en snakke om ultraprosessert mat og kreft, men det er kanskje i nyere tid at det har kommet mer frem i media, at det har vært en sammenheng. Nylig i dag så kom det jo en ny studie, en norsk studie. Jeg har ikke sett nøye på den, men jeg bare vet at det kommer mer og mer frem i media da. Man merker tendensen mer og mer at ultraprosessert, for mye karbohydrater, for mye sukker. Veldig mye drar seg i den retningen der at selv om det er på et akademisk, universitet, offentlig nivå, så er det veldig mye de gamle dogmaene enda. Det med kjøtt og sånt. Men det er sånn... De nye kostrådene, har han vært med involvert i det arbeidet? Vet du det? Jeg har gjort alt for noe research på det her. Om han er en av de personene som er inne i det her, for du har kritisert prosessen bak de nye kostrådene som kommer nå. Ja. Jeg vet ikke helt, men på en måte opplever jeg at han sitter med det endelige... beslutninger for å liksom hvordan skal de her rådene tolkes ut til befolkningen? For hva ekspertene sier kan jo være en ting, og hvordan det bestemmes at det skal formidles kan jo være en annen ting. Så jeg er ikke sikker, men jeg tror det er han som bestemmer de endelige rådene som kommer ut. Hva har du, det du har fanget opp til nå da, hva er det du stiller deg mest kritisk til med de nye kostrådene og sånn som de ligger an? Det er jo det at de har jo leidt inn noen eksperter for å oppsummere kunnskapen på ultraprosessert mat. Og så har de kommet med en ganske sterk anbefaling om å begrense ultraprosessert mat på grunnlag av all den kunnskapen vi har. Yes. Men når de skal komme med sine endelige råd, så sier de at det ikke er nok grunnlag. De har ikke hørt på de ekspertene som de selv har bestilt inn. Det blir en slags skall da, når du bruker argumentet at kostrådene er store vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer laget av 400 eksperter. Så spiller ikke det så veldig stor rolle hvis du ikke faktisk hører på det de ekspertene sier. Så det er mange som har trukket seg fra et arbeid, var det ikke da? Ja. - Blant annet Marit Kolby også. - Ja, jeg har snakket litt med henne. Det er sånn hun vil vente litt. Det er veldig mange jeg har snakket med som har vært involvert i den prosessen der. Som også sånn gir litt intervjuer, litt uttalelser her og der. Men jeg tror veldig mange venter på det ennå. Altså å kanskje uttale seg og la seg intervjue før de her kostrådene er offentliggjort. Det skal vel gjøres i slutten av juni, nå snakker vi 5. juni kl 10.43, derfor vi ikke drikker alkohol i dag, det er alt for tidlig på morgenen. Vi er såpass helsbevisste, og jeg har vært gjennom en grusom helg med litt for mye utliv, så her må vi bare rehabilitere videre. Bare til informasjon, men... Nå snakker jeg meg helt bort, da. Hvor faen var vi igjen? Vi snakket om alkohol, det var skjei, det var zonefullstendig ut her. Ja, når vi var på de forskerne, så hadde det trukket seg. Yes! Og det er jo det her... Blir du konspiratorisk av å tenke på, hva er det som gjør at den ultraprosesserte maten fortsatt er velsignet? Hvorfor skal vi proppe i oss det her? Hvorfor kommer det ikke noen anbefalinger mot, eller regulering på at vi skal dempe dette litt, eller noen avgifter, for blir du litt sånn, hvilke krefter er det som er i bakgrunnen her? Jeg tenker det er ikke så veldig mye mer mystisk enn det at det er noen som ønsker veldig mye profit til selskapet sitt. Matindustrien vil ha profit, og derfor så har de jo lobbyvirksomhet og påvirker også politisk. Det er jo ingen hemmelighet at det skjer. Så jeg tenker at sånn er det. Det er politikk spille inn på kostrådene. Ikke bare helse. Kan ikke du ta det eksempelet? Jeg har ikke sett helsekost, FURUSET enda, serien til helsekost. Sorry helse, men det skal jeg gjøre før du kommer på besøk her. Norge har landet dato. Norge har landet dato. Men der ser du også en ganske oppsiktsfri greie, et møte med helseministeren her. Kan du gjenfortelle, du som skrev litt om den? Ja, det var jo... Else som ønsket å gjøre et tiltak i butikken sånn at færre kjøpte sjokolade og godteri. Så hun lagde en egen seksjon hvor man måtte bestille det som en slags spesiell vare. Litt sånn høyt. Er du sikker på det? Og du vet at det kan føre til overvekt. Så da var det jo selvfølgelig en sterk reduksjon i salget av godteri. Og så spurte hun om... helseministeren kunne gå god for sånne type tiltak. Da sa hun nei, fordi det ville få noen konsekvenser. Før matindustrien rett ut egentlig. Jeg ble ganske overrasket over at hun sa det så direkte. Og så snakket hun også et eller annet om grensehandel og sånne ting. Så det er jo snakk om økonomi versus helse. Hva er det man tar og veier tingst? Hos helseministeren så kan det virke som det er å ivareta interessene til matindustrien basert på uttalelsen. Det kan nok være det. Og så er det jo det her med balansegangen hvor liberalt skal det være Skal butikken også kunne ha en viss egenrådighet til å sette varene der de vil og skape typ profit på den måten de også ønsker? Hvor mye skal vi regulere butikker? Hvor mye skal vi legge bak en svart skjerm med røyking? Hvor mye moralisme skal vi bringe inn i dette her? For eksempel en ting som, for å snu litt på det, hva er det sånn djevelsene av lokater? Så er det sånn, Jeg er ganske sikker på at de som spiser masse sjokolade, masse potetkull og drikker masse brus, er like bevisst på at det er jævlig dårlig for dem, akkurat som det er for de som røyker. Som vet at når de opptar seg en røyk, så er det ikke akkurat et sunnhetstiltak, men de gjør det fordi de bare synes det er digg. Så det er spørsmålet. Hvis du synes det er jævlig digg å røyke, og du vet at du får 11 minutter kortere liv og dårlig helse og dårlig lunge, men du bare har lyst til å gjøre det, gi meg en god følelse, skal vi stoppe det ifra å gjøre det? Det er jo matindustriens vanligste argument, som du sier nå. At skal man liksom være barnevakter for folk og gjemme godteriet? Men det som er greia er at man har jo fortsatt en valgfrihet til å faktisk velge det. Men man vil gjerne ikke ha det overalt sånn som det er nå. Sånn som det begynte å komme inn i bokhandlere, så er det barnegotteri. Jesus! Leketidsbutikker. Det er godteri der også. Jeg er aldri der, så jeg vet ikke. Men når du sier det, så... - Og noen klesbutikker. - Godteri klesbutikker? - Ja, også TikTok godteri har jeg sett. - Hva er det for noe? Det er importerte snacks og godteri fra utlandet. Takis og masse sånne rare godteri som mange gjør smakstester av på TikTok, og så blir det sånn her. Dette er det vi gjør som ungdom. Vi smaker på godteri, og så deler vi det med hverandre, og så er det kjempeartig. Så det er en stor greie. Jeg husker jeg, hvilken butikk jeg var og handlet i, det var noe sånn helt... typ klær eller et eller annet til meg selv så hadde jeg med ungen, tror jeg. Hele familien måtte på slepp. Så skulle vi i kassa og betale så var det sånn, har dere kanskje lyst på en liten kjærlighet på pinne dere da? Så jeg kjenner bare sånn hva faen er det? Kan du ikke spørre meg først? Ja, det er det. Er det greit at jeg gir deg kjærlighet, så jeg kan si nei? Det har vi ikke lyst på i dag. Det har vi skapet fullt av masse greier som vi har gjemt unna fra tre år med Halloween. Det ligger tyter rundt og kring, så jeg prøver å gjemme det beste evnet. Og så blir det sånn der... Den litt norske mentaliteten: "Men det er så snilt! Får du kjærlighet på pinnet da?" Og så sier hun bare takk. "Kan jeg opp nå?" Så sier hun nei, så blir det dårlig stemning, og så kaster hun og kommer hjem. Det går det da. Det har jo litt sammenhang med det med at vi er så naiv til markedsføring at vi tenker at det er så snilt. Men når man gir gratis is og godteri så er det jo markedsføring for at du skaper preferanser. Ungen vil inn på den butikken igjen og må se på foreldrene sine. Det handler jo om noe som heter pester power. Pester power? Pester power, ja. Forklarer. Det er masing fra foreldrene på barna om å kjøpe. Så hva barna ønsker, åpner lommeboka til foreldrene. Sånn kan de styre gjenkjøp. Ja, det styrer oss. Ja, litt. Selv om vi ikke liker å innrømme det. - Ja, jeg tror det er mange som lar seg kue og styre ungene for å få fred i heimen. Jeg kan hundre på den skjønneligheten du koker som vers. Man bare: "Okay, fuck it. Går for det enkle i dag." Man har jo aldri alle vært der med barn. - Ja, det er lett å forstå. Det er litt sånn, før så skulle jo... Mora jobbet jo oftest ikke. Da hadde man jo mer tid. Men det er jo hele den samfunnsendringen. Som gjør at det er kjempevanskelig å prioritere det. I tillegg til at vi blir påvirket av markedsføring. Vi blir fortalt at det tar lang tid å lage mat fra bunnen. Om og om igjen, og til slutt så tror vi på det. Men sånn som du sier, når du lager mat hjemme, så opplever du det jo ikke som tidkrevenes. I hvert fall ikke til meg selv, men det er litt den der, kanskje sånn ordentlig, sånn Ja, det er både og. Man kan lage veldig, veldig god mat på veldig, veldig kort tid. Men så er det jo også litt den der tradisjonen, at vi har vokst opp med at middagen er poteter, det er litt saus. Når det er poteter og saus, da begynner ting å ta litt tid, og du må kokulere litt. Resultatet blir jo helt nydelig, men det er jo den der... Det er jo interessant det, at begge er i jobb, og og det er folk kjører til skoler og barnehager, står i kø, og skal direkte i butikken, og så er det ikke planlagt, og så er det krangling på sms, hvem skal vi gjøre ditt og datt, og så er det idrett og alt noe, så det er jo den der, det er et tidsspørsmål som gjør at den matvareindustrien greier å kapitalisere sinnssykt på å lage kjapp mat, og så er det jo også denne evnen vår til å planlegge, jeg er jævla dårlig. Hjemt over, og det krever en veldig stor mental effort å planlegge. Ja, det gjør det. Og det er jo det som er veldig begrenset hos oss foreldre. Det er jo egentlig den mentale kapasiteten. Vi bare kommer ikke på hva vi kan gjøre, fordi det er så mye spørsmål. Mamma, kan jeg få? Mamma, kan jeg gjøre det? Ja, det er planleggingsbiten med det. Det er så... Det å få det i system, det er kanskje også en vanskelig greie for oss mennesker generelt også, at vi gjør litt rutine. Vi har også prøvd å skrive mandag, tirsdag, onsdag, sånn ukeskalender, menyer og sånt, som det sklir alltid ut på et tidspunkt. Nei, jeg klarer heller ikke å planlegge. Vi har noe kjøtt, og så har vi kanskje noen bønner, og så har vi noen grønnsaker, og så hakker vi opp, og så ser vi hva det blir av det. Ja, det er fint. Jeg har sånn 15 kilo manntrukott i kjøleskapet til hvert tid, så det blir alltid noe med kjøtt. Det blir ofte det hjemme hos oss også. Jeg får kjeft av noen som bare ok, så du gir ungen dine biff, er du sikker på at det er så bra da? Får du det? Ja, jeg kan få den, så tenker jeg at jeg er ganske trygg på det. Men er det ikke sånn at jeg gir dem rødt kjøtt og biff hver eneste dag? Da hadde det jo blitt matlig. Nei, også er det jo forskjell på det rene kjøttet og ultraprosessert kjøtt. Yes. Og det er jo en av de store tingene som også ikke gjør noen spesielle distinsjoner på både når det kommer til forskning og i butikken og liksom, skal vi si kjøttmoral, at man at kjøtt i et ultraprosessert produkt blir behandlet på like måte med det reine atrikotten. Ja, det er nettopp det at man ikke har studier som skiller på ultraprosesserte kjøtt og de andre typene kjøtt, og tar det i en stor klump og bare dømmer alt under samme kamp på en måte. Hva er ditt take på rødt kjøtt da, som du ikke er redd for å bli cancelet på? Hahaha. Nei, jeg tenker at vi bør kjøpe kjøtt fra rekoringen, for eksempel. Ja. Fra beitedyr. Jeg tenker jo mer sånn, typ i butikken, det der med å kjøpe den anbefalingen med kostrådene, at man skal begrense mengder av kjøtt. Mer sånn ernæringsmessig, ikke sånn hvor du... Ikke miljøperspektivet tenker du da? Det er to ting som Rødt Kjøtt følger med det. Det er jo sånn metafett-biten, og så er det miljøaspektet, og så er det kanskje det her med dyrevelferd og hele biten der da. Så du er interessert i helseaspektet? Jeg er veldig interessert i hvorfor denne her spesielt som går igjen, som også er en sånn type ting at er du ikke redd for den tarmkreften? Ja. I og med at det hele tiden sender du sånn provocerende mye steking av biff i Instagram-storyen. Ja. Jeg er ikke redd for den, så lenge de ikke skiller på ultraprosessert kjøtt og mindre prosessert kjøtt. Fordi vi vet jo at kjøtt er en av de matvarer som blir prosessert mest. Og så er det jo gjerne et sånn konfunderende faktor at ofte de som spiser mye kjøtt har ellers et usundt kosthold. Sånn som maten du får på McDonalds, det er jo mye kjøtt, og det spises sammen med pommes frites. Så prøver man jo å korrigere for alle de her faktorene i sånne type studier, men klarer man virkelig å korrigere bort alt? Og man vet jo aldri helt sikkert før man har studier der man skiller på prosesseringsgrad. Så enn så lenge holder jeg meg til det evolutionsbaserte at vi er laget for å ha et kosthold som inneholder både planter og kjøtt. Og ikke minst den kombinasjonen med at du ser at ultraprosessert mat er linket opp mot kreft. Så tenker jeg på en måte at det er der det ligger. Det store forbedringspotensialet, og ikke nødvendigvis på å begrense kjøtt som en stor gruppe, men begrense ultraprosessert kjøtt, ja. Sånn sett kan du jo si at hvis man begrenser ultraprosessert mat, så vil man jo spise mindre kjøtt automatisk. Hva synes du om at det pushes veldig, altså svin og kylling har blitt pushet i mange, mange år nå som det sunneste alternativet, og det er jo sånn også når det kommer til det dårligste dyrevelferden, så er det jo svin og kylling, som er en sånn industriell produksjon, ser ikke dagslys, blir foret opp, lever veldig dårlig liv, og maten er også veldig fettfri. Dette her blir da pushet både av helsemyndigheter og markedsføringsmessig som det beste alternativet, mens beitedyr, altså storefe, geit, sauer. Det kjøttet der, som helt åpenbart i mine øyne, er mye, mye næringsrikt og et bedre kjøtt å satse på med tanke på hvilket land vi bor i og beitedyrmuligheten og sånt. Og da merker jeg vel sånn at den biten der skal problematiseres veldig. Men hva tenker du om det? Nei, jeg tenker... Det kan jo være litt farlig å ta ut en så stor matvaregruppe fra kostholdet, spesielt for små barn som er i rask vekst. Hvis du søker i matvaretabellen på krysset av for masse forskjellige vitaminer, så ser du at det som ofte kommer veldig høyt opp, det er jo kjøtt. Så de inneholder jo masse stoffer som er bra for kroppen vår, som vi trenger som en del av et større kosthold. Så jeg frykter jo at hvis man sier at rødt kjøtt er fyrfyr, rødt kjøtt er lik kreft, Og så for små barn er det mange foreldre som ikke har nok kunnskap, og som vil ta det ut av kostholdet fullstendig, og som kan gi feilernæring hos barna. Jeg ser ikke hele agendaen. Fra det ene er det mettefett og kreftfare, og så plutselig banker man på med miljøaspekt i tillegg med innvendigstekostråden. Er det skal vi komme ned på miljø... klimamålene våre, så må vi gjøre noe med rødt kjøtt og hele pakka der. Det blir liksom ingen enda til jeg skjønner ikke denne her hvis noen hadde sagt sånn type jeg tror rødt kjøtt er kanskje noe av det sunneste og beste du kan spise men av miljømessige årsaker, så har vi lyst til at du skal spise mindre av det. Det høres kanskje selvmessig ut, men det har vært på en måte at man konstaterer noe som sannsynligvis er ganske konsensus over så ville jeg liksom kjøpt det på en måte den ærligheten min ved at vi mener at miljøaspekten er tromfer dette og dette for vi mener klimamålene kan liksom linkes til dette da hadde jeg kjøpt det i argumentasjonen det er bare sånn trippel argumentasjon på at rødt kjøtt er bare sånn dette her skal vi ikke spise, ferdig med det så jeg tøyser meg at vi kommer til å få en kvotering av rødt kjøtt om et par år ikke si det Du må oppgi personnummer på meny for å kjøpe kjøtt og sånn? Ja, jeg har også faktisk hørt om den teorien der da, i andre podcaster. Er det en teori? Ja. At det blir kvotering? Ja, det blir klimakvotering. Men det skal ikke bli for konspiratorisk her da. Men det som er resultatet av det, jeg ser på at det blir mye mer svartebørssmuggling. Svartebørskjøtt. Ja, sånn undergrunnskjøtt. Ja, men det blir jo det som er resultatet, for jeg tror veldig mange vil ha det, og ikke kjøper amortisjonen. rundt det, og da blir det at det kjøttet du ikke havner på, setter den på en eller annen måte, litt sånn som alkohol. Hvis du forbyr alkohol, folk kommer til å drikke, folk kommer til å røyke, så det kommer frem til bare et mer uregulert marked. Jeg synes åpenbart at det er et eller annet som skurrer, men jeg vet liksom ikke helt hvorfor det er sånn egentlig. Men når man ser for eksempel i kostrådene at de utelater å vurdere bærekraftsperspektivet på ultraprosessert mat, som jo er en stor belastning for miljøet med den innpakning av de praktiske posene og CO2-utslipp, så det gir ikke mening at de skal vurdere bærekraftsperspektivet på kjøtt, men ikke på ultraprosessert mat. For da velger man jo på en måte de kriteriene sånn at skal bli sånn som de vil. Så man likestiller ikke det CO2-regnskapet, det er bare rødt kjøtt som får tyngd av CO2-regnskapet? Ja, de har bare skrevet en setning om at bærekraftsperspektivet med ultraprodusert mat har vi ikke sett på. Og det gir ingen mening i en rapport hvor helse og bærekraft er det som skal vektlegges. Mhm. Hva er problemet hvis vi hadde begynt å spise enda mer grønnsaker, råvarer og rødt kjøtt som ikke er sånn prosessert, bare sånn redd kjøttstykker? Det ville jo gått direkte ut over ultraprosesserte produkter og big business da. Det er jo det som ville skjedd. Ja, Meksiko har jo akkurat kommet med råd om å begrense ultraprosessert. Åja, er det flere land som har begynt å... Ja, Ecuador og... Kanada, var det det? Ja, jeg spør deg. Ja, Meksiko. Jeg har ikke fått med det. Nei, så det er ikke bare en hype. Det er på en måte mange i verden som gir råd om det. Og der skriver de jo også at ultraprosessert mat er helt unødvendig for helsa, og det er som er laget for å skape profit til matindustrien. Og som blir enda dyrere for oss. Det er så merkelig at det føles veldig billig å kjøpe ultralosisert, og så er det egentlig jævlig dyrt i forhold til hva du betaler for råvaren din. Det der er jo et stort tema. Vi nordmenn er jo utrolig prisbevisst. Vi skal jo ha det billigst mulig, og det spiller jo... De store daglige varekjedene på. Kjøp kjapt, trygt og billig. Det er summen på kassalappen som teller. Det er det. Vet du hva Anders Nordstad sa til vi? Vi er de som bruker minst penger på mat sett i forhold til inntekt. Ja, sier du det, ja. Og vi har likevel ganske betalingsfølge når det kommer til enkelte ting. Ja, ja. - Jeg har også sett en sånn rapport, og det viser at vi bruker en stor andel av inntekten vår på opppussing og materialistiske ting sammenlignet med folkekresten i Europa. - Jeg gjør det. Jeg elsker å pusse opp. - Det kan se litt sånn ut. - Pusse opp og skille oss. Du rar opp eiendomsmarkedet og hytter og strøm. Der er vi ganske hissige. Det sier jo litt om hva verdiene våre sier, at det er materialistiske ting, og kanskje ikke maten vi ønsker å bruke penger på. Vi vil ha en fin bil, et fint hus, et fint by, Norge er jo et utrolig trygt land. Du kjenner bare det å få barn. Du kjenner hvordan helsevesenet omfamnes. Ta vare på deg med diverse ting, oppfølging og alt mulig sånt. Du blir jo pakket inn I hele norske samfunnet, så du føler deg utrolig trygg nesten i alle mulige, altså hvis du ikke har jobb, så har vi ordninger der, vi har også støtteordninger sånn, og det er et utrolig velferdsstat som tar vare på oss, og vi har tillistende mot myndighetene til hverandre i stor grad, og den type ting også, og da tror jeg det er sånn, at hvorfor skulle vi ikke ha tillit til matsystemet og de tingene vi spiser? Hvis det er ting som transfett som man fant ut var veldig farlig, så er det borte fra butikken. Da har vi egentlig den tilliten at mamma og pappa, de kjøpte masse ultraproduserte, vi har vokst opp på det, vi er jo i god form og frisk, så dette her går bra. Hvis det hadde vært noe farlig i det, så hadde det blitt luket bort for en stund siden. Det er vel mye av den mentaliteten der, at hvorfor ha bruket kjøpe noe kjøtt til 600-700 kroner kilo. Jeg opplever det er basisinnstillingen at all mat på butikken er trygt. Og hvis det hadde vært så farlig hadde det ikke vært lov Det er liksom basisinnstillinger da, også er det jo en prosess og at man begynner å bli skeptisk når man ser at ok, se på ingredienslista her, på denne guacamolen så er det ingen avokado oppi. Hvorfor tror du det er sånn? Ikke sant? Så man må begynne å tenke at her er det jo noen som har lyst på penger fra deg. Rett og slett. Og systemet tar ikke vare på oss, alltid. Nei, det er jo som jeg tror veldig mange som er kanskje mer bevisst på det type ultraprocesserte, at er det egentlig ikke så mye farligere? For vi vet jo, når vi går forbi grønnsaken og salaten og frukten, at det der er jo det aller cleaneste og beste, men det kan ikke være så mye verre med en liten pasta carbonara i dag, eller et eller annet litt mer ferdig produkt. Ja, og jeg tror en stor ting der er at fordi det er så normalt, så klarer vi ikke å se at det vi gjør er så galt da. Fordi alle andre spiser veldig mye ultraprosessert mat. Vi vet jo at handlekurven til en gjennomsnittlig nordmann består av 60% ultraprosessert mat. - Ja, såpass, ja. - Så når alle andre sine barn får klemmeos på tube, polarbrød, hisjepinna, ikke sant, så gjør vi også det, og da tenker vi sånn, det kan jo ikke være så galt fordi alle andre gjør det. - Er det verstingproduktene, det du nevnte her nå? - Kanskje de her klemmeostene. - Klemmeost, er det nye? - Ja, tubeost da. De som har litt skinka og ost i seg, og en del smeltesalt og fyllstoffer. - Så de er ganske dårlige, skinkaost, baconost på tube? Ja, man kan jo si det sånn fordi at det fortrenger jo inntaket av vanlig ost. Og ost er jo 100% ost, mens denne her tubeosten, den har vel rundt 60% ost og skinke. Så da får du jo mindre næringsstoffer. Du taper jo de næringsstoffene som du kunne ha fått fra osten. Så alt, når man skal si hva som er verst, så kommer du an på hva er det som blir brukt mest. Og det er veldig lett å like. Plutselig har du et barn som bare vil ha tubeost og ikke vanlig ost. - Da sliter du. - Ja. - Det er mange som kommer til deg og sier at de sliter med å få næring i barna, og så kommer du og skjemer dem på toppen for at du bruker skinkost. Det er sånn, og polarbrød. "Datteren min spiser jo ingenting." "Det er det eneste hun spiser." "Skal du komme og gi meg jævlig dårlig samvittighet for det her?" - Det er det som er så vanskelig, for man blir jo satt opp til å feile fra start. Det her med at begge foreldrene skal jobbe, tidsklemmer, og så markedsføring om den første barnematen, når du egentlig burde gitt mest råvara i det her smaksmuligheten. Men så får de heller den maten som setter dem opp til å faktisk foretrekke den ultraprosesserte maten senere. Så da når de begynner å bli skeptisk, så er det fort gjort at man setter en merkelapp på barnet og du krester den. Og derfor er det bedre at barnet får noe søtt og ultraprosessert enn ingenting. Og sånn går det. Og så ligger det bak en redsel for at barnet skal gå sultent. Man er veldig redd for at barnet ikke skal få i seg nok mat. Så det blir en sånn ond sirkel da. hvor man blir påvirket av markedsføring og sett merkelapp på barnet og ikke tenke det her med at smaksløkene er foranderlige og det vi gir påvirker preferansene til barnet så man må bryte ut av denne sirkelen på et tidspunkt Er det det du svarer når folk sender deg meldinger? Jeg bruker ikke å svare på inboxen på insta Du gjorde det før, ikke sant? Før, ja Og så ble det bare for mye - Jeg har laget Barnematbyen, som er en online medlemsportal der folk kan spørre om sånne ting. - Ok. - Ja. - Sitter du og svarer der, eller er det mye FAQ, automatisk respons-type ting som funker der? - Nei, jeg har en jente som er på samme kanal som meg, kan du si, altså spiser råvarer begrenset ultraprosessert. som sitter og svarer. - Har du ansatt en person? - Ja, eller noen er ansatt og noen er konsulenter. - Det går såpass bra at vi kan begynne å ansette folk. Det er kult da. - Det gjør det. Det er mange som er litt fedde opp med måten man ser på ernæring. Det er mange som ser behovet for en ny måte å definere maten på. - Er det nybakte foreldre som bare klør seg i hodet og bare blir frustrert? Eller at man vil det beste for barna, så kommer man i kontakt med podcaster for å vite noe eller nynner sier noe eller noe annet. Nå er jeg veldig på mødre, men det kan være papper også, selvfølgelig. Hei til dere. - Det er mest damer, faktisk. Men det er jo som oftest folk som har følt meg på Instagram, jeg har jo holdt på der i fem år. Så når man har snakket om noe veldig lenge, så får man jo etter hvert tillit. Og det er jo de som følger meg på Instagram som blir medlemmer. Så med hvor mye motbør får du inboxen da? Ikke så mye nå lenger. Nei? Nei. Fordi de vet at du ikke svarer, eller at... Forhold til før? Jeg tror det er fordi ultraprosessert mat har blitt mer mainstream, og det kommer i nyheteren. Så når nyheteren sier det, da kan det være noe i det. Men på år 1, når jeg startet, hva er det du snakker om her? Du sprer matfrykt, altså unødvendig matfrykt og bare tull. Mens nå, ja, det her er faktisk en greie. Hvorfor kjøper du det argumentet at man kan spre frykt, og så sånn der, også det var sånn som kritiserer meg for, snakket med en venninne her om dagen som heter, jeg satt jo her med en artist, og vi snakket, og så har jeg fått sånn, som vi sa innleggsvis da, jeg er ikke noe autoritet på noen ting, for jeg regner med at alt jeg sier i den podcasten her, vet jeg, du som hører på, tar med en kjempe stor klippe salt. synes det er morsomt, synes det er interessant, men du tar gjestene litt mer seriøst. Men jeg har en artist da, som ikke har noe med ernæring å gjøre, som bare lever sitt eget liv og minst en egen idé, liksom som meg da. Så sitter vi bare sånn der og ranter for eksempel, hvis du spiser nok biff gjennom uka, så får du automatisk sixpack, sa vi da. Og folk, da var jeg ved niden av meg, så var det sånn, vi kan ikke si det, for det er farlig å spre sånne type ting, at folk spiser masse kjøtt, og hvis kjøtt er veldig farlig, så får du det på deg. Jeg er ganske sikker på, at når vi sitter og reinter og har det morsomt her og sånt, jeg aner ikke, men jeg har bare feeling at rødt kjøtt for min egen del gjør et eller annet med kroppen min som gjør at jeg trenger å anstrenge meg mindre for å holde meg i form. Jeg vet ikke i sammenheng, jeg bare har en hønsj, så sitter jeg med en artist og tøyser og prater om det, og da kjøper jeg ikke den der du er med på å spre farlig litt sånn som, hvis du skjønner hva jeg mener da, sånn litt sånn Det ligger høyt hos mottakeren, at man ikke undervurderer mottakerens kritiske evne. En er sånn: "Oi, spiser masse kjøtt, ja, og stiksbeg, det er så kult, hvem gjør det da? Kjeft, fint!" Men det er jo en hersketeknikk det da, å påføre skyld og skam. Du får ikke lov å snakke om dette, fordi du Sprer matfrykt, og du legger opp til spiseforstyrrelser, og det ene og det andre. Selv om det ikke er en sånn enkel link at når du sprer informasjon så får noen spiseforstyrrelser. Det er en ting å spre informasjon og en opplevelse, det synes jeg er en urettferdighet, at hvis du forteller din egen opplevelse, eller din egen erfaring, så er det strengt at det er en form for informasjon, men hvis vi bruker ordet informasjon, så tenker vi mye mer på at dette her er at det er noe korrekt, som på en måte er litt faktabasert, eller som har noe tyngde, eller noe erfaringsbasert, eller noe annet. Det skjønner jeg som personer som deg, Marie Kolby, må være mye mer nøyere, og mer agnostisk i argumentasjonen, der man er usikker, man kan aldri være helt sikker, men det der også med at folk blir så provosert av enten at de usørøyste jeg sier det, eller at du også sier noe, Med tyngde, da tenker jeg ofte sånn, det er et eller annet med mottakerens. Jeg tenker at det ofte ligger på mottakerens side som har noe i livet sitt som gjør at de trigges så jævlig av en mening eller informasjon. Men det er jo helt naturlig at man opplever kognitiv dissonans når man hører noe som strider imot sitt eget verdensbild. Så vil man jo forsvare det man tidligere trodde, sånn som å klemme på seg, oi, var det farlig? Det har jeg gidd. Og det var altfor ubehagelig for meg å kjenne på at det kunne være ikke det beste. Så derfor så velger jeg heller å tenke at du er teit. Så slipper jeg å forholde meg til de ekle følelsene inni meg om at det var ikke det beste. Ja. Det har jo vi alle. Alle har jo kognitiv dissonans. Hvordan takler du når jeg sier at du har gitt ungen din kreft på pos og kreft på laste i starten av året? Det var jo ikke så heldig da. Skal man ta det personlig, eller skal man bare si sånn, ok... Det er bare sånn, man er ikke en perfekt foreldre. Man lærer veldig mye i den kostholdsreisen med barn. Man blir mer bevisst på ting. Som alle andre på en måte, man lærer ofte de tingene her når det er litt for sent. Jeg vet, ja. Det er det som er ironien i det. Og så er det sånn at når vi vet bedre, så gjør vi bedre, og vi kan ikke skylde på oss selv for de tingene vi gjorde da vi ikke visste. Og så er det mange som får en aha-opplevelse når de hører om det her begrepet med informert valg. For å spre kunnskap om det her, også de negative siden med maten, handler om at du som forbruker skal få lov til å ta et informert velg i butikken. Og da må du vite både de positive som du oftest får fra veldig intensiv markedsføring, men også de negative. Ofte får du bare de positive, men da kan ikke du ta et informert valg. Du må vite hva du kjøper. Du må gjerne kjøpe en mellombar i butikken hvis du vil, men da vil jeg gjerne at du skal vite at det er nesten det samme som godteri eller sjokolade. - Yes. Det er jo det. Det er sånn at alle dere som putter mellombar i matpakken til ungene deres, som min unge, blir jævlig skuffet. "Sjalud, hvorfor kan ikke vi ha mellombar?" nok runde på det der, men det var en liten avsteker. Men det der er ok, gjøre... Jeg liker jo den tanken på informerte valg i butikken. Liker tankefilosofien, men jeg... Det blir veldig fra eget ståsted, men jeg mistenker også, det gjelder vel alle andre, at når man er på butikken, så er man i en slags autopilot-modus, at man gjør veldig system-envalg. Man tenker ikke, det er bare sånn, jeg har skremmende likt handlemønster. Det er litt sånn som når du får... en rutin i livet på om det er trening eller at ting bare går av seg selv så henter jeg paprika, jeg går etter den gullerotten jeg går etter bort til fiskedisken så går jeg tilbake etter tilbør til fisken og så er det bort til ost, så er det melk og yoghurt og jeg gjør det samme hver eneste gang jeg gjør ingen valg jeg har bare programmert meg selv til å vite hva de sunne alternativene er og så skjeier jeg vel ut en gang iblant når jeg har fått beskjed om å kjøpe noe annet. - Ja. Og det er jo helt naturlig, det tror jeg de fleste gjør. Vi tar jo ikke en helt ny grunnvurdering, skal jeg virkelig kjøpe dette applet i dag, og hvorfor skal jeg ha det? Da hadde vi jo brukt kjempe lang tid og masse gjernekapasitet som vi heller må bruke på andre ting. Når man har litt i gode butikker, sånn som jeg driver og handler sammen med pensjonisten i tolv tida på dagen, da kan jeg stå og lese ingredienslister til butikken og se hvilke kokte skinkene som er best. Ja, dra på matsafari. Er det det du heter? Nei, det er det jeg tenker på meg selv når jeg står der. Blir du sånn selvbevisst at jeg har blitt en person som står og leser og analyserer butikken? Ja. Ja, vil du det? Neida, men som oftest så kjøper jeg de samme tingene igjen og igjen og igjen. Og det er jo det som egentlig er ganske enkelt med det her med å spise råvarer begrenset ultraprosessert. Du har dine faste gode produkter som du går og handler. Yes. Så det er et i mangel av et bedre ord, så er det en sånn jævlig innordnende at du må gjøre noe med mindsetet da. Ja. Jævla mindset-ordet. Hva er det norske ordet for mindset? Tankesett. Tankesett? Ja. Der var det. Man må heller bruke det. Jeg fikk kjeft her av... av Sanna Saromas at jeg har brukt for mye engelsk ord. Ja, det er også en ting å få kjeft for. Ja, men det er bra. Kjeft er en fin ting. Ja, av og til. Ja, av og til. På de riktige tingene skal det være en stressfaktor når du bruker for mye engelsk ord, så skal du kjefte. Ja. Ydmyk litt. Du skal gjøre litt vondt. Du skal jo brenne deg på ille for at du ikke skal gjøre det igjen. Det er da man vokser. Jeg hadde blitt en god pedagog, hører jeg. Ditt nye tanker inne i ... i den pedagogiske verdenen, uansett. Du har jo hatt en par sterke meninger om en ting som bare ikke snakkes, kanskje mer og mer om det også, disse energidrikkene. Jeg sitter jo litt sånn og jobber, det er en interessant observasjon, jeg sitter og jobber litt på kaffebrenneriet på dagene, Og da er det bare en sånn jevn strøm med kids som bare kommer inn og ut av meny, går rundt på, suller rundt på Fornebu SR. Alle går med en sånn energidrikk som det skulle vært. Det er bare det de har i hånda. Konstant. En av sånne Red Bull, Monster, eller et av de her jævla produkt, koffeinproduktene. Og det var jo snakk om før noen år siden at man skulle gjøre det forbudt å selge til barn under 18 år. Men i stedet for så skulle det være litt mer fritt spillerom og butikkene kunne ta selvpålagt aldersgrense. Forby det er jo ganske hardt da. Ja, at man ikke får lov til å kjøpe det. Det er jo litt spesielt å forby noe som ikke har alkohol i seg. Det er en veldig høy terskel. Det begynner å sne litt liberal også. Jeg kan skjønne det. Men hvis du leser brukerrådets rapporter om de bivirkningene som ungdommer rapporterer at de opplever, så er det ganske alvorlig. Søvnmangel, hjertebank, og de her tingene som vi absolutt ikke trenger mer av. Hva er det i energidrikkene som er problematisk? Det er vel kombinasjon av at det er koffein og urin. Det husker jeg ikke helt, faktisk. For så er det på en slags skyldig drikk med koffein. Neida. Men barn skal vel ikke helt ha koffein? Jeg tror ikke mennesker skal ha så mye koffein. Nei? Nei. Det er jo mitt take på det. Hva er det i de energidrikkene? Jeg skjønner at det er en del tilsetningsstoffer av smak og kanskje en del sukker men det er veldig mange av dem som er sukkerfri også med kunstig søtening så det er jo bare sånn hvor mye farlig ting kan det være i disse her da det er kunstig søtening da Er det der ligger det noe, både ting som gjør noe med systemet helsemessig, Marit har jo snakket en del om det, er det liksom aspartam tingene, hvor bra er disse tingene, det er den ene biten. Er det den som er mest problematisk? Eller er det koffeinet? Som er så jævlig mye koffein i disse energidrikkene. Ja, det vet man jo ikke helt sikkert. Og så er det jo også noe med måten man bruker det på. At man ofte drikker det alene, og så er det gjerne en halvlitersboks Så det påvirker jo kroppen ganske mye da. - Jeg tok og regnet litt på, jeg tror at en boks med Monster, jeg husker ikke hvor mange kaffekopper det var, det kan ha vært fire, fem, seks. - Kan være. - Hvis du drikker to sånne, da blir det en del kaffekopper, for alle som vet hvordan det er å drikke en pressgående kaffe som vi gjorde før, du blir ganske surret og dårlig av det. Jeg tror mye ligger på koffeinen da. Det kan godt være, men nå er det vel snakk om at det skal bli et slags forbud igjen. På koffein? På energidrikt til barn. Jeg synes på en måte at hvis jeg skulle tenke høyt, så er det sånn at hvis man kan begrense, jeg tror mye ligger i koffeinbiten, at du kan ikke stoppe Pepsi Max eller en av de her lettbrusene, selv om det er ikke bra å få seg mye av noe egentlig. Nei. Men de høye koffeinnivåene, Der ligger det et eller annet for meg som skaper en sinnssyk avhengighet. Det er av disse søvnproblemene, og når man får søvnproblemer, så bare avlører det nye problemet. Jeg tror det ligger et eller annet koffeinspøkelse over vår tilværelse som kommer til å bli problematisert enda mer og mer. Ja, det er jo noe galt hvis man drikker såpass mye kaffe at hvis du har en dag uten kaffe så får du vondt i hodet. Det er jo et tegn på at kroppen ikke helt regulerer seg godt nok selv da. Ja. Hvor mye kaffe drikker du? - En kopp om dagen. - Har du vært på kjøret før, men greid å begrense deg? - Nei, jeg har ikke vært så mye på kaffekjøret faktisk. Men jeg vet at det bør være begrenset både før natt og søvn. - Du er veldig bevisst på det? - Ja. - En kopp, da får du alle fordelene av kaffen. Ja, jeg tenker det. Jeg liker å tro det. Jeg tenker også, for det er det avhengighetsaspektet at når du får så mye av de energidrikkene, nå bare repeterer jeg meg særlig, men det er en Jeg var jo der varen. Jeg var og besøkte en eller annen bedrift, og de hadde sånn eget energidrikskap. Det er så mye unge ansatte, så de må jo være litt kule og ha litt Red Bull og Battery og Monster i kjøleskap. Så skulle vi dra derfra, så var det sånn, vi har fått inn en sånn her... en helt ny energidrikk, som heter Sommeryr, eller et eller annet sånn der. Den er ikke i butikken enda, for den er litt sånn shady. Den har dobbelt så mye koffein som Red Bull og Monster. Å ja, såpass. Det var helt sinnssykt, det var helt spinnevilt. Jeg bare kikket på og sier, fy faen, her snakker vi da en presskanne kaffe på en boks. Det var helt avsinnig. Jeg tenkte, hva gjør det med... - Med systemet? - Ja, med systemet. Bare banke på med koffeinmengden der. For meg høres det ut som en regulering på koffein ligger kanskje mer nærmere. - Ja, det kan være. Jeg vet ikke om det er kombinasjon eller om det er koffein alene. Det vet jeg ikke. - Koffein er ikke noe du har problematisert mye i bloggen med andre? - Nei. Du vet, småbarnsforeldre trenger kaffe. - Ja, men har du på en måte ja og nei? Ja, jeg vet jo det, men det var som en spøk. Ja, det er sant. Men man skal ikke bli helt gæren på det heller, så jeg merker at det blir sånn, kanskje jeg skal bli han der som skriver sånn, koffeinpappa. Ja, det kan du bli. På Instagram, koffeinpappa. Nei, men det her med energidrykk da, det er jo litt missvisende, at man skal liksom få energi og gi deg vinger og sånne her ting. For det er Du får egentlig ikke energi, du får bare en sånn belønningsrespons i hjernen som kan oppleves som økt energi. Men på sikt så vil du faktisk slite, altså hvertfall utifra det som jeg har lest fra en som er veldig god på blodsukker, at det vil slite ut mitokondrien som er energikraftverket inni cellene dine. Hvis du har for mange blodsukkertopper med DAL, så kan energidrikk gi deg mindre energi på sikt i stund for å gi deg ... - Men har de energidrikkene, er det sukker i dem? Eller er de sukkerfrie? Jeg har ikke peilinger. - Noen er sukkerfrie, men gjerne med kunstig søtning, og noen har sukker. - Hva er det du går mest av? Jeg tror det var sukkerfri. Ja, for den er mye syndere. Ja, syndest, ja. Du hadde ganske bra poeng med det her med markedsføring av butikker som ligger veldig nærme skoler. Kjøre på med paller, med sånne... Det høres jo helt... Men altså, på en måte, ja. Ja, men alt som kan rulle inn de ekstra kronene, liksom. Og de vet jo at det er det som... Det går jo hos ungdommen, så derfor putter de opp reklameplakater med kampanjer på energidrikk. Og har flere skap stående ved siden av hverandre. Er det vanlig praksis? Butikker som pusher... Jeg har sett mange eksempler på det, så det er ikke bare et sted. Outer du det da? Ja. Og hva skjer det nå med dere utover det? Nei. Så du at Vooe gjorde det? Emilie Nering hun drev avta noe sånn her var det narvesen, alle kioskene som driver og pusher mellommåltider og da ble det en slags respons og da følte jeg at hun er såpass stor og kjent at da følte jeg at hun måtte respondere Ja, hva var det hun hadde kritisert? At de ikke hadde en eneste råvare? Eller var det noe annet? Jeg tror det var at de pushet litt sånn her, at ta deg et mellomåltid, eller om det var sånn typisk is på 17. mai, og litt sånn her, som er sånn at det var veldig rettet mot barn, var vel også et sånt aspekt også? Ja, det stemmer det. Hun har vel kritisert flere ting, men det nyeste var vel det her med, ja, «Vil ikke barnet ditt, fikk ikke lov å ha på seg Elsa-kjolen i dag, ta den bollen». Ja, det stemmer det. Så det er jo liksom mat og følelser. Jeg synes det er sånn vrien fra sånn der, dit man vil komme som menneske er at man har ikke lyst på den bollen uansett. Du kan markedsføre så mye du vil til meg, men jeg kommer ikke til å kjøpe den bollen eller den gissen fordi jeg ser skilte på det. Jeg er enig at den aggressive markedsføringen for... Det blir sånn at man setter opp en sånn kundegruppe som er veldig svak, som ikke er evnet til å gjøre noen egne selvstendige valg eller sunne valg for seg selv. At de blir bare revkjørt. Det er jo noen sånn undervurdering av folk at de vet ikke det da når de kjøper den bollen og det. snakken at det er usynlig for dem? Ja, men undervurderer man dem eller er det faktisk sånn det er da? Det er jo veldig mange som tar valg på autopilot og tenker ikke gjennom kanskje liksom totalen av det man gjør fordi man er så presset Det var kanskje drømmen at man skaper en kultur hvor man gjør det bare ikke. Men jeg vet ikke om det bare er helt farfetchet. Ja, at man bare ikke gjør sånne reklamer. Nei, mer sånn i kulturen til nordmenn, at vi spiser jo ikke boller midt på dagen. Vi tar ikke med boller på kjøretur, og kjøper jo ikke grillpølse når vi er på bestistesjonen. Sånn gjør vi bare ikke. Vi vet jo at det bare er tøys. Ja, men sånn er jo ikke kulturen i dag. Det er jo stikk motsatt. Men det vil jo kanskje være den sterkeste... med på å skape endringer. Hvis du får en kultur der det er helt innenfor å begrense sukker, og at sånn gjør man bare ikke, man spiser ikke i godteri på en hverdag. - Det er interessant, du er sikkert mer inne på det, å bake dette inn på barneskole og ungdomsskole, det burde jo vært et naturlig sted, men da kommer man kanskje i krig med akademia og helsemyndighetene på hva som faktisk er sunt igjen. "Vi må få det inn i skolesystemet", så sier helsemyndighetene "Ja, det gjør vi, vi får det inn i helsesystemet", så blir det ulterprosessert, det er bra, det er bare å kjøpe. Men skolen må jo være et sted å begynne da. - Med holdningsendring. Jeg får på en måte skjønne at jeg kom på ting at det Da jeg gikk på videregående, vi snakket om kantiner og sånne steder, jeg spiste jævlig mye dritt. Jeg hadde masse, masse kviser. På halsen, i ansiktet, i ryggen. Jeg så faen ikke ut. Det var en teppebombe. Jeg gikk til legen, moren min kjøpte produkter til meg. Jeg brukte klerasil og sterke kremer. Alt var bare drittmatten. Og drikking hver tre dager i uka. - Så hadde du bare visst da, så hadde du kanskje spist annerledes, men det er jo noe med, kunne man si bare sånn, hvis du vil ha lyst på litt bedre hud, litt bedre helse, komme i litt bedre form, gå litt ned i vekt, tørr man å si det, så må du spise disse tingene. - Ja, man må jo kunne snakke om fordelene som man får med et bedre kosthold til ungdommen. Men som regel så er jo, Ungdommen klarer ikke å tenke på risikokalkulering like godt som oss voksne. Jeg burde ikke ta den her tredje bollen denne uka. Fordi langsiktig risiko for sykdom. De tenker jo ikke sånn. Tenk hvor enkelt man kunne gjort det pedagogisk. Satt en strek. Spiser du disse tingene, så får du kviser. Du kommer til å bli litt trøttere. Du kommer til å bli mer sulten. Og du kommer til å bli litt feitere. Ja. Hvis du spiser disse tingene, så får du helt motsatt effekt. Men det smaker kanskje ikke like juicy med en gullerot eller et epple. Men nå vet du i hvert fall forskjellen. Kviser, litt ekstra kilo. Her, ikke kviser, litt mindre kilo. Så enkelt er det. Men det kan man ikke si. Hvorfor kan man ikke si det da? Jeg skulle ønske det var så enkelt, men det finnes mange andre måter å kommunisere det på også. Sånn så det er historiske perspektiver med at sånn som vi spiser nå, og så høyt tilgjengelighet som vi har, det har vi aldri hatt før. Du har bare levd en bitteliten tid på jorda, og det her er helt nytt. Før så var det andre ting som var helt normalt. Hadde jeg vært lærer, så hadde jeg tatt fram en sånn fotografi fra 30-40-tallet. Har du sett de her? Ja. Hvor er de tjukke? Ja. Hva synes du om denne fotografien her? En strand med 200 mennesker. Ja, det var faktisk veldig påfallende å se. Ja. Og det vet vi jo at vi har blitt mer overvektig. Nå er det jo flesteparten av nordmenn er overvektig eller har fedme. Hæ, er vi over? Det er normalen, ja. Seriøst? Så da pusher vi også på en måte hva normalen er, blir det sånn at vi normaliserer den nye fedmetilværelsen med at alt er sånn typ det vi sa var fedmefør med BMI-skaler, jeg vet ikke, at alt pushes bare oppover da, eller? Ja, jeg tror BMI-skalene er den samme, men det har vært snakk om at siden flere blir overvektet med FEDME, så må vi flytte BMI-skalene. Det er bare, altså, hvorfor skal man bare flytte den oppover helt, liksom alle bare ruller rundt sånn som de, sånn som i Wall-E, da har vel alle bare ligget på stolen her, bare sånn, nå er det nye normalen, altså, må passe på du ikke byr. Mega-FEDME. Jeg blir nyårig sånn, mega-FEDME er det verste, men FEDME er ok, men mega-FEDME, unngå, det er farlig. Ja, uff. Det er jo det som skjer da, hvis man bare pusher grensene opp på hva som er normalt. Jeg skjønner, men tør du liksom gå ut på det minefeltet der? Nei, nå kjente jeg at jeg ble litt sånn skeptisk. Overvekt og fedd med er jo et utrolig svårt tema, men vi må jo snakke om det. Vi må jo snakke om det. Det er jo bare, gjør vi ikke bare bjørntest, vi ikke bare sier rett ut som det er da? Det er sånn, Som jeg har hatt sånn der, Ronny Bredd Åse her for eksempel, satt på besøk da. Og han sier bare sånn, jeg trives med den jeg er. Jeg trives med å ha den kroppen jeg har og sånt, og jeg har ikke interesse å endre det. Så jeg har ikke noe mot den der... ansvarsfra skrivelsen av at du ikke er fornøyd med deg selv, som jeg synes på en måte er sånn, den skal man ikke få lov til å problematisere. Folk som har lyst på en måte å være radmagre, supertrente eller feite, hvis du trives i den kroppen der, det blir meg ikke så happy, men den ansvarsfra skrivelsen av at du blir feit, eller ikke har en kropp til fornøyme den biten der er så vanskelig å prate om og det er bare sånn alt faller tilbake på deg selv ja, men både og på en måte, for det er veldig mye jeg ser i artikler rundt så står det sånn, alle vet hva de kan gjøre for å spise sunnere, det er bare gjennomføringen det står på, ja er det virkelig bare viljestyrken det står på det tenker jo jeg absolutt ikke fordi at det de får råd om er jo å telle kalorier og være mer fysisk aktiv Så går de rundt der og er sultne, sultne, sultne, helt til de sprekker. De får en vektnedgang i begynnelsen, men så klarer de ikke å stå imot sine egne biologiske mekanismer om å liksom, vil det være mett da. Og samtidig så får de ikke informasjon om at det er visse matprodukter, gjerne ultraprosessert mat som er designet for at du skal overspise på dem. Så da skylder de på seg selv når de ikke klarer å stoppe når de spiser ultraprosessert mat. I stedet for at de liksom kunne fått informasjon om at råvarer øker metthetsfølelsen din. å spille på lag med vektreguleringen. Det er en distinsjon mellom det åpenbart usunne som man vet man ikke bør spise for mye av, til de tingene som er mer diffust, som man mer eller mindre lærer på. Dette er ultraprosessert, men det står jo her, det er jo lite fett. Det er den biten der du tenker det er det vanskeligste for folk å forstå, og som vi også på en måte gjennom en sånn lang matradisjon ikke har evner å kunne plukke ut at her er den missing linken som gjør at du faktisk ikke greier å gjennomføre det du vil. Det ser du også på Else Koss furusett, at hun får kaloritelling som metode for å gå ned i vekt, og hun stiller spørsmål flere ganger, er det virkelig det riktige, eller føler jeg at det ikke er det riktige? Og så blir det sånn, kunne dere ikke lagt inn etter dette om informasjon om ultraprosessert mat? For der har vi jo faktisk en årsakssammenheng, vi vet at inntak av ultraprosessert fører til vekt. vektoppgang. Ja, men hvorfor er det feil å telle kalori inn og kalori ut? For der får du sikkert mye interessant innboks, men jeg tror... Vi fokuserer jo før mye på kalorier innsida, og tenker at vi skal på en måte begrense energien i matvarene vi spiser. Jo, det er litt fokus på kalorier utsida i form av fysisk aktivitet, men hva med alle de andre tingene som vi ikke kan regulere da? Sånn som vi vet at vi kan bli kaldere hvis vi begrenser kalorier inn, reduserer kroppstemperatur, og tarmen kan suge opp færre kalorier, Og vi reduserer denne små aktiviteten, noe som non-exercise activity eller noe sånt. Sånn at man sitter og vipper på stolen, eller at man har en oppreist holdning, at man rett og slett blir slapp for å spare på energien. Så det er det jeg reagerer på, at man skal kunne ha fokus på å begrense energien, og så ser man ikke at kroppen din tilpasser seg et lavt energiintak med å skrune forbrenningen din. Sånn at på den andre siden av regnestykket så er det ikke sikkert du kommer så veldig mye bedre ut. Nei, men er dette noe folk er enige om som du snakker med? Eller er det sånn, for dette er også sånn der typ... Jeg kan minne meg om som typen av året Kolby var her og snakket om at du kan ikke trene deg ned i vekt. Da skal du love deg. Da kan jeg bare tenke på at innboksen hennes ble fylt opp med. Da var det bare sånn, og da var det venner av meg som gjerne er i treningsbobler, som er typisk at folk må bare ta seg sammen og trene litt, så blir det bra. Så var det sånn, er du seriøs? Du kan ikke mene dette her. Selvfølgelig kan du trene deg ned i vekt. Er ikke det litt den samme type tankgangen rundt kalori inn og ut? Ja, en kalori er jo en en kalori i en sånn forbrenningskjel som kalorier måles i, men ikke i kroppen din. Sånn som for eksempel på protein, så bruker jo kroppen 30% av energien i proteinholdige matvarer til å bare bryte ned selve proteinen. Så allerede der er det jo en forskjell, som du ikke ser når du bare ser på baksiden på en matvare, antall kalorier. Og så er det jo også problematisk for helsedirektøret å skrive at kaloritelling gir en økt risiko for å spise forstyrrelser. Og sånn som jeg har forstått det, så Spiseforstyrrelse handler om å få en viss kontroll. Når du kan telle maten, når mat blir tall, så blir det problematisk. Du skal passe på helt rigide at du ikke spiser over antall kalorier. Da får du et veldig anstrengt forhold til maten. Det kan jeg bare si for meg. Er det vanlig med spiseforstyrrelse at man får et budsjetteringsregnskap for alt mat? Det er de tilbakemeldingene jeg får når jeg snakker om det. - Får du kjeft fra folk som har vært igjennom og har ting rundt det med kalorier? Eller er det veldig mye støtte at dette gir mening fra de utsatte gruppene? - Jeg får veldig mange historier om at det var kaloriteiling som ledde til den spiseforstyrrelsen de hadde. Men det er ikke alltid slik. Det er majoriteten opplever jeg. Ok, la oss ta Oskar Vestelin. Ja. Han slapper jo en bolle. Hva heter den? Oskar Vestelins bolle, nå blir det mye reklame her. Sjokoladebolle. Sjokoladebolle. Den selver seg selv, den dritten der. Bokstavlig talt. Her er det litt interessant, det er Det ble en mediesak da du gikk ut og kritiserte, jeg vet ikke om det er markedsføringen og eller innholdet, men det må du gjerne bare utdype. Så er jo spørsmålet sånn, skal vi... moralisere kjendiser som lager produkter som vi alle vet ikke nødvendigvis er det sunneste. For eksempel Morten Ram lager jo alkoholholdige likørgreier som jeg gikk på en kjempesmelt på nå i helgen selvfølgelig, som ikke er så veldig bra for helsa. Og bollene til Våska Vestlien, de er ikke spesielt sunne de heller. Men det er digg! Jeg har ikke smakt så jeg kan ikke si om den er digg. Nei, ikke heller. Jeg sitter bare full av drit. Hovedforskjellen er at man markedsfører seg mot den yngre målgruppen. Var det det som var reaksjonen din? Ja, han er på TikTok, og der er det gjerne en yngre målgruppe enn på Instagram. Det ser du også på alle de som reposterer han og lager smakstester av bollen hans. På et tidspunkt var han på en barneskole. Han kom hit og spiste bollen min og filmet det. Så det er jo det problemet med å markedsføre usunn mat mot barn og unge som ikke har den evnen til å tenke langsiktig riktig. riktig risiko da. Riktig. Ja. Og da ble han tatt på det, som var, jeg har ikke følt det nøye nok, at jeg burde jo selvfølgelig gjort research med det, men det var noe, han la ut en video selv. Ja, jeg meldte det faktisk inn til forbrukertilsynet. Såpass, ja. Ja, for det er en regel om at du kan ikke skrive løp og kjøp Det er ikke lov med kjøpskripp, for den synger. Her ser du på hva. Han skrev løp og kjøp på sjokoladebålen. Det er ikke lov å oppfordre til kjøp av Usunn mat å drikke. I markedsføring rettet mot barn og unge. Hvor går grensen for hva som er usunn mat å drikke? Ja, det er et godt spørsmål da. En trippel sjokoladebolle går vel ganske godt under den definisjonen? Det vil jeg tro. Det vil jeg absolutt tro. En vetebolle går det også under sånn... Usunn mat? Et rundstykke? Det vet jeg ikke. Det er veldig vagt. Noen har spurt om pimple ocean og mais. Kjøpe et sånt frostet rundstykke? Det er ikke spesielt sunt. Men noen tenker sånn, det er jo ikke det verste du kan spise. Nei, det er jo problematisk. Men uansett, han ble jo dømt for det da. Ja, han gjorde det. Så mye har jeg følt med. Han ble idemt for det og beklaget seg. Byrået hans, han har vel et sånt markedsføringsbyrå, sa at de skulle skjerpe seg da. Men det er jo ikke noen større konsekvenser enn det. Han durer jo bare på. Det er bare å dure på videre. For det er mer den der kommunikasjonen. For nå er bollen allerede etablert. Og det er jo den bollen og den der skjermen syke styrkedrikker, energidrikken til han der kjendisen Logan Paul. Det er ikke noe spesielt næringsrik bra drikk i det hele, men det er bare sånn sinnssyk hype at det skal unge ha. Det er helt spinnvilt. Der har man jo også tilsatt ganske ukritisk høye nivåer med, jeg vet ikke om det var vitamin A eller noe sånt. Jeg tror det også er forbudt å selge i Norge nå. Den der loggen på? Ja, det har blitt. Har det det? Ja. Ok. Så det er svarte børs på den greiene der. Ja, det blir vel det. Men bollen til Oscar den ruller videre da. Men hva tenker du? Synes du det er en uting da? At en kjendis lager et produkt som ikke er helse... - Helsebringende? - Ja. - Sånn at det er uetisk fra Vesterlins side? - Det er vel kanskje ikke hos Vesterlin at ansvaret ligger, men det er liksom Norges gruppen som har bakehuset, som har bollen, som sier at de jobber for en sunnere befolkning. Og så skal de da bruke en influencer så de vet når ut til en veldig ung målgruppe. Og dårlig kosthold er jo et enormt folkehelseproblem, så det er jo ikke uskyldig egentlig. Nei, Norges gruppe slipper vel ganske greit unna dette her. Ja, han kan si at han har fått noe pepper. Nei, de har ikke fått noe pepper. Det er komplisert å notere det der, med tanke på det markedsføringsaspektet, synes jeg er veldig interessant. Hvor langt kan man strekke seg for å regulere ting og styre ting? Og hva burde man gjøre? Helt klart det der med jeg har jo barn som er på vei inn i tenårene, jeg kan si sånn, typ, man kan ikke så foreldre som kontrollerer barna heller på en måte når de først liksom springer løs, sånn som oss da. Vi kjøper all den dritten som er mulig å få tak i og putter i mikrobølgåven. Så det er sånn der, hvor skal det begynne? Jeg er sånn, Jeg tenker nesten sånn tilbake til skolebenken, er det et sted å begynne hvor man faktisk bare sier det som det er? Hvis man kan begynne der og gi så klart bildet av konsekvensene av at du tar Oscars Vestlisten-sjokoladebolle, så kommer du til å få to kvisere på handen før neste festen om to uker. Det var en kompis av meg som var ganske smart da vi var yngre, han var brainiac, han spiste masse grandiose sjokolade, Man visste at når vi skulle ha en julefest på skolen, så hadde han regnet seg frem til hvor mye usunn mat vi kunne spise. Så han var sånn, nå er det faktisk tre-fire uker til julefesten, så nå kan vi dundre på med potetkull og grandiosa. Men etter det så må vi kulle den, for ellers må vi få mye kviser. Så han hadde jo redskapet der i orden. Hva skal vi rappe opp med rundt dette her da? Jeg synes at foreldrene bør snakke sammen og ikke være redde for å snakke om ernæring høyt, selv om man får den her, er du hysterisk? Jeg tenker det er første steg, at man snakker om hva er egentlig problemet? Er problemet den ene isen eller den ene bollen? Nei, det er ikke det. Det er det totale av alle aktørene som vil gi barnet ditt boller og den intensive markedsføringen. som er problemet. For det er ikke bare enigis, det var sånn når du skrev en post der, at det er 52 lørdager i året, det er Halloween, det er sommer, det er jul, det er påske, høstferier. Ja, og det blir stadig mer, så hvis man ikke legger merke til de endringene som skjer, så går man bare med bølgen på en slags autopilot. Sånn som nå er det blitt helt vanlig å slå på en pinata i barnehaga, og så ramler det ned masse godteri. Det kan ikke jeg huske at vi hadde når jeg gikk i barnehagen. Jeg blir forbanna. Og ungene mine kom også hjem, det var en slags avslutning, så hadde de fått godt til å være lærere. Hva er det du sier for noe? Har du fått godt til å være lærere? Ja, nei, du aner ikke hvor mange eksempler jeg får på... Hvis de har følt ordensreglene, så kan de få godteri. Fy faen, da er vi jo tilbake til fjelltoppen og motivasjonen bare, det er jo helt sinnssykt. Ja, og på SFO, hvis du har husket å ta på deg innesko, så får du kjeks. Det er jo et belønningssamfunn. Ja, ja, det er... Det bør jo absolutt bare avskrives med en gang, det her med mat som belønning. Det er jo masse voksne som bruker mat som belønning, og har problemer med det. Liksom regulere følelsene sine med mat. Og det begynner jo når vi er små. Vi blir jo lært opptatt. Ja, du kan bruke mat for å belønne deg selv. Bedriftskultur også, sånn der jeg husker NRK, så var det ikke måte på, hvis du hadde fått ti nye følgere, holdt jeg på å si, så var det fruktkake i... Det var så mye feiringer og markeringer, og det er sånn... Dette blir sånn ranting, jeg skal ikke gå ned av veien der, for det har jeg gjort nok. Med sånn boller og baks de møter av. Nei, det er ute. Vi må begynne å runde nå. Men kan du ikke komme med dine aller beste ernæringstips da, på tampen? - Ja, for små barn vil det være å gi mer av smakene som de må lære seg å like. Vær bevisst på at de må lære seg å like maten. Og den maten du gir, vil de ha mer av. Så det er en sånn tålmodighetsgreie. Det var en undersøkelse som visste at du må gi barnet ditt opp til 15 ganger en matvare for at de skal akseptere den. Så det er en skikkelig tålmodighetsprøve. Så bare vær bevisst på det. holde ut. Det kan jeg kjenne mer på fisk, faktisk. Det tar ganske lang tid før den fisken bare går ned på autopilot, for du må bare jobbe din. Og den kampen der er, og jeg har snakket med folk her som sier det skal ikke være en kamp å gjøre unge mat. Det skal være lystbetont, og de skal ha lyst. Men til slutt er det bare sånn at den fisken blir god. Det gjør jo det. Du var inne i en... Ja, og så er det jo noe med måltidssettingen at man ikke skal presse barnet. Det er jo kjempevanskelig når man også har lyst til at barnet skal spise. Men bare, de liker å ha kontroll, og når de føler at de er helt fri, så kan de lettere bli trygge på maten. Fordi det handler om at de skal bli trygge. De synes råvarer er skummelt fordi det er uforutsigbart. Sånn som en blåbær kan være søt, eller den kan være sur. Den kan være mjuk, den kan være hard. I motsetning til ultraprosessert mat som er likt hver eneste gang. Så det er kjempetrygt for barnet. Bare vær bevisst på det, at råvarer er skummelt. Alle ting som smaker likt, som er fullstendig 100% homogent hver eneste gang du spiser det, ikke spis så mye av det. Det kunne vært et bra kostråd. Ja, det kunne vært en bra kaffekopp-sitat. Det kunne vært en ny kostråd, ja. Det er ikke for sent, det er ikke kommet til noe. Andre ting? Bli skeptisk til markedsføring og lære barna dine å bli skeptisk til markedsføring. Ja, smart. Det har jeg faktisk aldri snakket med dem om, at man reklamer og annonser. De synes det er veldig gøy med reklame, Jan. Det er jo veldig bra på iPaden, å komme opp med reklame hele tiden, Jan. Du skjønner ikke. Mine barn sier faktisk æsj reklame. Oi fy faen, du har kommet langt da. Jeg bruker å si sånn som den her synøve frokostkuler. Det er jo bilder av en dame som skal være sterk på pakken, så bruker jeg å si at... Her er det en dame som skal prøve å lure deg til at du blir sterk av å spise den, for du skal kjøpe den, ikke sant? Men så blir du egentlig ikke sterk av den, så det er bare lureri. Frokostkuler? Hva er det for et produkt det er? Ja, det er mais og sukker og gi en sånn her ball. Det er nesten sånn som snacks da. Ja, det er altså litt av et produkt. Ja, det er jo ikke frokost. Det bør ikke ha noe med frokost å gjøre. Nei, spiser du frokost eller det? Jeg spiser når jeg blir sulten. - Birgir Svihus sitt legendariske otrak i podcasten her for mange år siden, men det er vel ikke den du har det fra å renne med? - Nei, det visste jeg ikke. - Jeg fikk en bilde av noen karer som, Birgir Svihus er en sånn ernæringshelt for unge karer og damer og sånt, som jeg har hørt på veldig tidlig i podcasten. Vi har spilt inn en ny serie, bare det som jeg hører på nå, det kommer en ny serie med Birgir Svihus hvor vi går gjennom Alle matvarekategoriene. Vi går gjennom kjøtt, fisk, sukker, melk, grønnsaker, knollvekster, nøtter, og forteller historien bak. Så det er superinteressant, så den kommer snart. Så da var det noen som hadde sendt meg en kopp med dette Birger Sviusk-sitatet på koppen. som de hadde på jobb. Han tar fingeren til tinningen og sier ikke spis hvis du ikke er sulten. Så de hadde den koppen på jobben, så de ikke skulle småspise. Det er jo et veldig godt råd. Og så har du jo Marit sin børstebilkopp. Børstebilkoppen, den står jo her borte. Fy faen, har jeg blitt av den nå? Har jeg tatt med hjem kanskje? Nei, den står her borte tror jeg. Børstebilkoppen, limited edition. Den er veldig fin. Andre ting på tampen? Kommer ikke på nå. Kommer ikke på nå. Jeg tror vi har vært gjennom det aller aller meste her. Du, jeg spurte faktisk, vi tar det på tappen, vi har noen minutter her, har vi ikke det? Jeg spurte på Instagram i stedet om det var noen folk som hadde spørsmål. Vi kan bare se hva som har dukket opp her. Ja. Skal jeg bare snakke med Asle Toi her først. Hallo? Jeg ringer på Messenger, du er så moderne. Jeg bruker gamle telenettet. Du er sånn telenorg-kis. Ja, det er det. Jeg holder på å podde med ernæringsmamma her nå, så vi skal bare runde av. Har du noen ernæringsspørsmål du har lyst til å få svar på, eller? Nå er det næring. Vi spiser så himla mye mer rødsukker nå enn før. Er det et ernæringsproblem? Eller er det sånn at vi som menneske bare kan drifte kroppen av bakkebrød eller sukkerspinn? Det går greit å drifte begge deler. Eller er det liksom, hvis du spiser så mye sukker så kommer du til å få et problem? Vil du ta den, Maja? Vi spiser vel ikke så mye mer rørsukker, men sukker i veldig mange andre former. Maltodekstrin og nedbrutt vetemel og sånne ting. Det er jo et problem. Men er det et problem på hvilken måte? Er det noe som bortsett fra gjør oss feite? Samtløft ordet nå. Alt blir jo veldig søtt da. Og hvis vi spiser mye søtt, så tilpasser smaksløkene seg til det du vil ha mer av. Du må stadig søte ditt ting. Var det tilfredsstillende svar, Asle? Det var et veldig tilfredsstillende svar. Jeg er ikke på podden nå, er jeg det? Dette var første lyttespørsmålet, så nå skal vi bare ta to til. Så fikk du vært med deg. Fortsett å kjøpe god kapp, vi snakkes snart. Vi sees hvert øyeblikk her. Hei, hei. Aldri feil og bittritt Asle og Toye. Han har vært her så mye i podcasten tidligere. Han har det, jeg har faktisk ikke hørt så mye på podcasten din, så jeg vet ikke helt hvem som har gjest. Du er tilgitt. Da har du mye å kose deg med Asle og Toye. Skal vi se hva som har dukket på her. Vi tar det veldig kjapt på tampen her. Men du har jo også med boka til deg, hvis vi får vise inn et par ord om den. Selvfølgelig skal vi plugge boka di. Skal vi vel ta det først, eller? Nei, det er akkurat det samme. Jeg tar på et spørsmål her da. Hva synes du om den massive markedsføringen av koronavaksinen? Nei, gud, det skal jeg ikke uttale meg om her. Nei, det var jeg også. Kan dere snakke om debatten rundt måten hun formidler budskapet sitt på? Det er mange som er enige med henne, men opplever måten hun kommuniserer på som litt hard og litt nedlatende. Hvilke vurderinger gjør hun rundt måten hun kommuniserer på? Har hun forståelse for at tilbakemeldingen av denne typen, eller ser hun det som kritikk av det hun formidler? Fra Vigdis. Oi, hva var det siste du sa der? Eller ser hun det som... Eller ser hun det som kritikk av det hun formidler? Øhm... Jeg har jo jobbet med kundeservice før og får alltid veldig dårlig score. Og det har jeg fått høre, altså jeg har jo løftet dette utfordringen på Instagram med formidlingsmetoden min. Og der er det mange som sier at hvis du har nordlandsdialekt, også er det noe sånn nordlandskultur å være veldig direkte og ærlig. Jeg elsker det. Det er jo bare sånn jeg er på en måte. Jeg er veldig direkte og går ikke rundt grøten. Jeg vet at veldig mange liker å pakke inn budskapet sitt og dulle med folk. Oslo folk liker å pakke inn det. Det er derfor jeg liker nordlendinger og bergensere. Jeg er jo halvbergenser, men også gift med en nordlending. Det er Altså nordledinger, det er det beste. Ja, det er bra. Jeg digger det. Jeg pleier ikke å ta sånne lyttspørsmål, jeg tok det egentlig bare på sparket. Dette her krever en modereringsjobb, så vi driter i det. Vi tar rett på boka di. La oss ta fem kjappe om det. Barnematrevolusjon. Det er mye av det vi har snakket om i dag, som er innholdet her. Ja. Kjernen er at man skal gå fra å tenke at alt i butikken er trygt og sunt, og la seg styre av klemmeposer med bilder av frukt på, til at du begynner å bli mer skeptisk mot markedsføring, og ser at barn bør egentlig spise det samme som voksne råvarer, og begrense ultraprosessert mat. I starten der bryter jeg ned alle de barrierene som vi har for hvorfor vi ikke kan velge sunnere mat. Og så snakker han om fordelene, og så snakker han om å bli skeptisk til markedsføring, og hvem som fortjener din ernæringstillit, kan jeg si. Og på slutten der så kommer han med 14 konkrete mattips. Akkurat. Hvordan har boka gått så langt da? Jo, det har gått veldig bra. 5000 solgte. Alright, det er jo kjempebra. Så da blir det 5000 solgte til etter denne podcasten. Jeg setter på det. Det blir rett ut, bare sånn nytt opplag og bare ta fullstendig. Er det noe sted du vil at folk skal kjøpe boka? Har du en egen nettside eller bare gå til bokhandleren? Bokhandleren er fint det. Noli og Arke, ja. Du selger ikke over egen disk, sånn som Thor Gotthard, så løper den etter postkontoret og sender folk bøker og styrer på? Nei, det er jo friskforelag.no som er min. Ja, men det må man på alle fall gjøre hvis du synes denne praten var interessant. Dette var jo på en måte litt sånn å skrape litt på overflaten. Jeg tenker at podcaster er en veldig fin måte å skrape litt på overflaten av tematikk og emner. Og så er det ofte det kanskje tar bøker som man kan fordype seg i dette, og det er er definitivt noe man bør sjekke ut hvis man synes denne praten her var interessant, tenker jeg da. Ok, så vi skal frigjøres fra, ikke fra markedsføring, helt ennå. Her snakker vi bare om å frigjøres fra markedsføring, sånn som alle gjester får litt av ting med seg hjemme her, vet du. Og du har ikke hørt nok på podcasten, så du aner hva som kommer her nå. Men podcasten er sponset av Comfyballs, vet du. Du vet hva det er? Ja, jeg vet hva det er. De har kvinneprodukter også. Du skal slippe å ta med deg en mannebokser. Hvis du ikke vil ha med en bokser til mannen din, du kan jo få det også. Jeg kan faktisk ta det. Så alle gjester får med seg en herlig... Jeg tror jeg har flere ting. T-skjorter og bokser og alt mulig sånt. Vi får grave litt i gaveesken her. Takk for at du har plugga sponsoren. Comfyballs, verdens deiligste bokser. har faktisk på meg det her i dag. Vi skal ikke snakke mer om det. Jeg må si tusen takk for besøket. Takk for at jeg fikk komme. Ja, det var veldig gøy. Det var jo du som på en måte innsa praten også, bare sånn, hei, hei, her er jeg. Skal ikke vi prate sammen? Så sier jeg, jo, for visst faen skal vi det. Ja. Får være litt på. Ja, det synes jeg. Jeg elsker selemitasjoner. Så nå følger jeg på Instagram også, så nå har jeg deg, Marit og Anders Nordstad og Inge Lindstedt i monotøret her, så nå blir det en ernæringsrik sommertre. Ja, det blir bra. Supert, takk for besøket igjen. Lykke til med boka videre, så alle som hører på, stikk inn og sjekk den ut, kjøp den, og ta med deg en coffeeballsbokser i samme slenge når du er på netthandel.

Nevnt i episoden

Ultraprosessert mat

Et hovedtema i episoden, diskutert som en potensiell årsak til kreft og vektøkning.

Kjøpegrøt

En type ultraprosessert mat, kritisert for sin søthet og tilsatte vitaminer.

Barnematbyen

Maja Skogstads online medlemsportal der folk kan stille spørsmål om ernæring.

Klemmeposer

En type barnemat, kritisert for sin ultraprosesserte karakter og markedsføring.

Barnemat

Et begrep som industrien har brukt for å markedsføre ultraprosessert mat til barn.

Fruktstenger

En type ultraprosessert snacks for barn.

Fruktfisker

En type ultraprosessert snacks for barn.

Kisjepinna

En type ultraprosessert snacks for barn.

Anders Nordstad

En ernæringsf ekspert som Maja Skogstad mener er bra.

Nasjonal råd for ernæring

En organisasjon som Oskar Westerlin leder.

Rødt kjøtt

Et omstridt tema, med debatter om helse, miljø og dyrevelferd.

Beitedyr

En kilde til rødt kjøtt som Maja Skogstad mener er mer bærekraftig og næringsrik.

Svin og kylling

Dyrearter som ofte produseres industrielt, med potensielle dyrevelferds bekymringer.

Energidrikker

Drikker med høyt koffeininnhold, kritisert for sin potensielle effekt på søvn og helse.

Red Bull

Et merke av energidrikker.

Monster

Et merke av energidrikker.

Aspartam

En kunstig søtning som ofte brukes i energidrikker.

Kunstig søtning

Et tilsetningsstoff i matvarer, ofte brukt som erstatning for sukker.

Pepsi Max

Et merke av sukkerfri brus.

Mellombar

En type ultraprosessert mat, ofte markedsført som et sunt alternativ.

Sommeryr

Et merke av energidrikker som inneholder dobbelt så mye koffein som Red Bull og Monster.

Oskar Westerlin

En lege som leder Nasjonalt råd for ernæring, kritisert for sin posisjon om ultraprosessert mat.

Dagsatten

Et nyhetsprogram der Oskar Westerlin har uttalt seg om ultraprosessert mat.

Else Koss Furuset

En person som har jobbet med å redusere salget av sjokolade og godteri i butikker.

Sjokoladebolle

Et produkt som Oskar Westerlin har markedsført, kritisert for å være usunt og markedsført til barn.

Morten Ramm

En person som lager alkoholholdige likørgreier.

Logan Paul

En kjendis som har markedsført en energidrikk med høyt koffeininnhold.

Norges Gruppe

En organisasjon som produserer Oskar Westerlins sjokoladebolle, kritisert for å markedsføre usunn mat til barn.

Comfyballs

En sponsor av podcasten, selger undertøy.

Birgir Svihus

En ernæringsf ekspert som har deltatt i podcasten tidligere.

Asle Toi

En lytter som stilte et spørsmål om rødt sukker i podcasten.

Vigdis

En lytter som stilte et spørsmål om Majas formidlingsstil.

Synøve Frokostkuler

En type ultraprosessert snacks for barn.

Marit

En annen ernæringsf ekspert som Maja Skogstad nevner i episoden.

Inge Lindstedt

En annen ernæringsf ekspert som Maja Skogstad nevner i episoden.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Maja Skogstad

Listener

Asle Toi

Listener

Vigdis

Sponsorer

Comfyballs

Lignende

Biohacking Girls

214. Ernæringseksepert Susann Stave om hypersmakende designmat og kynisk markedsføring

Tror du på det du leser på etikettene fra de fargerike butikkhyllene som lover nytelse, sunnhet, energi, påfyll og ikke minst at du tar gode valg?Vel, kanskje det er på høy tid å stoppe opp litt, sette på lesebrillene og bli din egen helsedetektiv, eller som vi sier BIOHACKER!!Vår gjest på podden gjør nemlig det når hun leter etter sannheten bak fasade og markedsføring av råvarer og fyllstoffer. For det er dessverre slik at mye av maten vi inntar hver eneste dag fra frokost til lunsj til unaturlig mye snacksing, til middag og kvelds, og gjerne til litt ekstra snacksing på kveldene er avhengighetsskapende.Maten vi spiser i dag er designet slik at litt blir mer og gjerne mye mer enn det som både er sunt og godt for oss. Vi klarer ikke å stoppe. Barna klarer ikke å stoppe. Og i takt med at vi spiser og spiser, blir vi fetere og sykere.Hva skjedde med maten?Vi må definere problemet for å kunne løse problemet. Vi må selv være detektiver og ta tilbake den råvarebaserte maten. Det er jo denne som skal gi bedre helse, produsere energi, god hjernehelse, bedre tarmhelse, optimalisere fettforbrenning, bedre insulinsensitiviteten og gi oss et balansert liv. Susann Stave har Master i ernæring fra Oslo Nye Høyskole. Hun bruker utdannelsen sin aktivt i hverdagen som inkluderer nyttig og morsomt innhold om mat på sin Instagram konto. Susann jobber i barnemat byen, og hun brenner for at vi skal ta informerte valg når det gjelder mat til oss selv og til barna våre!! Hør også hennes personlige motivasjon og helsereise som har ledet henne på denne veien hun er i dag!Nå er hun aktuell med den lærerike boken «Hva skjedde med maten?». En bok vi alle trenger å lese fordi matindustrien bruker vanvittige midler og penger og ikke minst tid og markedsføring på å overbevise nettopp DEG at du skal velge slik de tenkerMen vi lar oss ikke lure. Derfor sprer vi Susanns budskap fra boken, og håper du får noen spreke tips på hva du selv skal gjøre for å ta de beste valgene. Du finner Susann Stave her:@susann.staveHjemmeside:www.barnematbyen.noBok:www.friskforlag.noThe Solution finner du her: www.osloskinlab.no - Rabattkode: Biohacking60 - 60% rabatt første måned - 30% rabatt følgende måneder Skinome finner du her: www.skinome.com - Rabattkode: BIOHACKINGGIRLS20

Se mer

Snakk med Silje

SmS #19 Maja Skogstad om ultraprosessert mat, sunnvasking, markedsføringsteknikker og barns matvaner

Maja Skogstad har en mastergrad i samfunnsernæring, er grunnlegger av Barnematbyen.no og forfatter av «Barnematrevolusjonen». På Instagram er hun godt kjent som @ernaeringsmamma hvor hun...

Se mer

Leger om livet

#105. Ernæring, barnemat, sukker og matindustri. Med Maja Skogstad, Master i samfunnsernæring.

I denne uken tar jeg en prat med Maja Skogstad som er en tydelig stemme innen ernæring og barnemat. Maja har en master i ernæring og brenner for å hjelpe befolkningen å få økt kunnskap om hvordan maten påvirker helsen vår og hvordan man lettere kan ta gode matvalg. I denne episoden går vi blant annet inn på;Hvor viktig er egentlig sunn mat hos barn i vekst? Hvordan får man barna til å spise sunn mat? Hva spiser norske barn i dag? Hva er den neofobiske perioden? Hva er viktig å tenke på når det kommer til mat hos barn, og hvordan kan vi gi barna god og næringsrik mat?Kontakt Maja Skogstad: https://www.barnematbyen.no/Ha en kjempe fin uke! Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 eller https://www.annettedragland.no/offers/wzwt7oTe/checkout.Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Helsetipspodden

05. BARNEMAT OG ERNÆRING. Kosthold et viktig bidrag til den dårlige folkehelsen. Gjest: Susann Stave

Gjest: Susann Stave, master i samfunnsernæring Tema for denne episoden er barnemat. Er det egentlig noe som heter barnemat? Hvilken mat gir de små bedre helse? Hva bør de små spise mer og mindre av? Grunnlaget for gode helsevalg starter allerede fra vi er små. De vanene vi får fra tidlig alder har en stor sannsynlighet for å følge oss gjennom hele livet. 60% av maten nordmenn handler er ultraprosseserte varer. Studier viser at høyt inntak av industrialisert mat gir økt risiko for en rekke helseplager og sykdommer. Frem til nylig var det få studier knyttet opp mot barn og i 2022 ble det fremlagt de første studiene som har sett på hvilken effekt ultraprossesert mat kan ha på den yngre generasjonen. Kosthold er en stor bidragsyter til den dårlige folkehelsen, og Susann ønsker å være en stemme som gjør det enklere for folk å ta gode valg. I denne episoden snakker vi om hva ultraprosessert mat er og årsaken til at vi bør spise mindre av det. Videre snakker vi om råvarebasert kosthold og hvorfor det er vi bør gi mest mulig av det til det til barna. Stikkord for episoden: næringsstoffer, ultraprossesert mat, ingredienser, råvarer, kosthold, matens struktur, drikke, kjøpegrøt, cellulær mat, næringstetthet, tilvenning av smaker, industriell mat, matvareindustrien, forbrukerne blir lurt, markedskrefter, forbrukermakt med mer. Du finner Susanne her: www.instagram.com/susann.stave Du finner Helsetipspodden her: www.instagram.com/helsetipspodden Du finner Annette her: Annette Løno I Vagus og bærekraftig helse (@annette_loeno) | Instagram Med Helsetipspodden har jeg et ønske om å dekke de fleste temaer innen helhetlig og bærekraftig helse. Jeg kan røpe at jeg har mange kunnskapsrike på gjestelisten fremover. Temaer som skal tas opp er blant annet kvinnehelse, overgangsalder, trening, balanse, musikk, bevegelse, hjernehelse, angst og uro, faste, ernæring, stress, vagusnerven mm. Kom gjerne med forslag på tema og gjester på Helsetipspoddens instagramkonto. På din podcastapp har du mulighet for å vurdere Helsetipspodden og legge igjen en anmeldelse. Hadde vært stor stas om du ville det. Ekstra gøy er det jo med 5 stjerner. Det bidrar til at Helsetipspodden når ut til enda flere. * Helsetipspoddens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du eller ditt barn en medisinsk tilstand rådes det til å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell

Se mer

Laster