Marit Kolby | De Nye Kostholdsrådene, Matindustrien, Ultraprosessert Mat, Rødt Kjøtt, Bærekraft

Transkript

Mange spørsmål jeg har fått om iskrem oppskrifter, folk vil ha det da. Så jeg har ikke begynt med det ennå, det kommer heller ikke noe i den kokboka om is, for den er middagsorientert på middag, altså bærtagens strev, hopp se. Du må jo ha iskrem på med...

Nei, jeg må ikke det da. For greia med den kokeboka som vi skriver når vi skriver med søsteren min, er jo at den skal være den der redningsbøyen for du som bare flyter rundt i dette havet og ølter prosessuelt mat og aner ikke hvor er stranda hen, hvor skal jeg komme meg vekk fra det, hvor skal jeg begynne? Så kan de da begynne med denne boka. Så den er helt sånn superenkel, den er...

skrelet vekk, alt sånn snobberi. Hva er snobberi da? Jeg har bare satt på rekke, vi er i gang. Har du det? Ja, men det er greit. Jo, jeg har litt sånne snobberitekster i denne boka, om hvordan du av og til ikke trenger å alltid være på det høyeste nivået. For eksempel, må du alltid skylle risen?

Skal man skylle risen? Ja, det ser du. Skal man det? Ja, det skal man. Hvis man skal få best mulig resultat, så skal man skylle risen. Og så skal man liksom ha rismaskin, riskoker. Det trenger du ikke. Bare bruk denne oppskriften her, dobbelt så mye vann som ris, litt salt, og så koker du risen i ca. 15 minutter. Det funker

uansett nesten. Snobbe ned på vanskelighetsgraden. Vi har gjort det samme med, for eksempel, man kan bake fantastisk brød med surdeis, og man kan gå veldig inn i den der surdeis-drikkingen og alt det greiene der. Vi sier at det er ikke nødvendig til hverdags, bare lag langtidshevet brød, så enkle som overhodet mulig, men la det heve lenge, og hvor lite det er. Det er tusen reisebedre enn butikkbrødene. Så vi prøver på en måte å

Gi de der litt enkle løsningene. La folk gjenoppdage de enkle løsningene. Og så i stedet for å steke en grandiosa, når du tror du bare har tid til det, stek en biff med tomater og sopp. Dette er voka mye, hører jeg. Det er. Kanskje det er det. Du blir garantert møtt på...

på boklanseringen. Så nå kommer den. Da skal den komme, det lover jeg. Når kommer den? Ja, den kommer i oktober. Så jeg har ikke noe helt... Jeg tør ikke å si datum helt ennå, men i begynnelsen av oktober er den ute. Da skal vi følge den.

Ja, det tror jeg faktisk at du har fortjent da. I hvert fall jeg. Du kan godt få bli med du også. Jeg blir med på det. Jeg er 100% med på det. Iskrepe oppskrifter er ikke med. For det blir for... Er det mot konseptet da?

Ja, det er mot konseptet, for dette skal være kjempeenkelt. Også er det både en gjenoppdagelse og en hylles til de norske råvarene. Og du kan jo lage is av norske råvarer, men det er ikke der skoen trykker for folk. Hvis vi skulle prøve å gi folk litt starthjelp med å avprosessere kostholdet, så bør vi ikke begynne med isen. Det klarer de fint å skaffe seg selv, og hvis man bare lærer seg å holde det på et bra nivå, så går

går det antageligvis greit, men det er noe med å få gjort den der middagen og disse enkle rettene, eller måltiden gjennom dagen, å få gjort det litt mer råvarbasert. Hvordan få til det, det er greia da. Jeg satt og tenkte på her om dagen at jeg har veldig lyst til å lage verdens første carnivore-is. Hvordan skulle du lage den? Jeg har faktisk sant egg.

- Karnevåret ikke, ikke sant? - Ja, egg og fløte, men du har jo et sukkerproblem da. - Sukkeret kan vi ikke ta noe av. Vi kan ha egg og fløte. - En is som ikke er søt, ja ja. - Og så med oppkuttet biff. Godt stekt biff i veldig små terninger eller noe sånt. De var veldig små da. Som blir sånn sjokoladekuler, bare at du har biffkuler i stedet.

Og så må du kanskje salt og pepper, jeg vet ikke. Det blir jo en overraskelse. Det må lages. Ja, det kan du lage. Det blir noe helt annet. Men det blir jo ikke dessert da. Det blir ikke dessert. Hvordan skal man søte det opp uten å bruke sukker eller få noe kaibeutralt her inne da? Blir det noen sånne kunstnige søtene? Ja, det skal man heller ikke bruke. Ikke hvis du spør meg i hvert fall. Noe søtt kjøtt da? Det er bløtt fukt uansett.

Ja, nei, jeg vet ikke. Jeg tenkte at det er nisje, karnivor, ismaskin, bok. Ja, da tror jeg heller jeg hadde gått for rett og slett bare fløte og egg. Og så sett om man fikk det til å funke. Talg da. Kanskje med noe smak liksom. Vanilje, det gjør jo ikke noe å ha vaniljefrø i. Nei, det er ikke karnivor det da. Nei, men hva med sånn talg og egg da? Jeg vet ikke. Nei, det er for å teste det. Man må som forsker og...

- Matinfluencers må man eksperimentere litt. - Man må det. - Jeg sa jo at jeg fikk en isoppskrift i går. Vi må finne ut hva hun heter. Så skal jeg legge ut oppskriften her. Det er visst en ikke tidens isoppskrift. Det er et to-dagers prosjekt, så det strider litt mot våre prinsipper. Men du tror det må testes ut, sånn at vi får løftet det opp. Den isen jeg lager,

Den smelter jo for faen med en gang. Du tar den ut av frysen, og så begynner den å renne. Ja, det er jo sånn is egentlig gjør. Men du har egg i isen din, eller? Jeg har begynt å ha masse egg i isen. Og den smelter like mye allikevel? Ja, altså litt mindre, men jeg har jo kjøpt litt sånn is, aluminiumsformert isen, så det er laget i

sånn form du putter oppi, som ser ut som en pinneup-form. - Ja, jeg tror det... - Og så legger du på et lokk og en trepinne som du bare trer ned, sånn at det blir en pinne på is. Veldig kult, men når du skal løsne, eller noe litt varmt vann for å få isen til å løsne,

Og da begynner smelteprosessen. Og så er det bare å spise om kapp med varme. Men butikkisten, det er helt sprøtt å tenke på. Den står nesten i 5-10 minutter før den begynner å renne. Ja, minst veldig lenge. Hva faen er det som er i? Ja, det er jo akkurat det som er problemet. Den er jo full av disse stabilisatorne og konsistensmidlene som nettopp skal gjøre det. Sørge for at det ikke dripper og renner, og at det holder konsistensen selv når det blir utsatt for litt varme. Så det...

Hadde jo vært greit det, hvis ikke det var fordi at disse konsistensmidlene ser ut som de skaper store problemer for døgelsen, og at det er veldig ugunstig for oss. Pluss at de selvfølgelig også tilrettelegger for at man kan bruke mindre råvarer, så da får man iser som består av vann og skummelkpulver og sukker og aroma, erstatninger for eggevannene.

egg og fløtter som egentlig er opprinnelig isoppskrift. Så jeg ville jo heller ha en som smelter litt, ja da. Men jeg pleier jo, når jeg har laget is selv, så har jeg laget i sånne, fikk til sånne tomme yoghurtbøtter. I stedet for former, for da slipper du den der å drive og varme opp for å få det til å løsne fra formene. Og så lager du kulis i stedet da? Ja. Men det...

Mange har spurt meg, jeg tipper du får enda mer, hva slags ismaskiner jeg har kjøpt og sånt. Jeg kjøpte bare en eller annen, jeg husker ikke hva merket jeg, 3000 spenn på el-kjøp, bare syklet med den på barskjøpet igjen, og bare satt det i gang. Det er ikke sånn kjempestor forskjell på det. Jeg vet ikke, jeg har bare prøvd igjen. Jeg har også fått ekstremt mye spørsmål om det der. Det er en sånn vilfamaskin jeg har kjøpt, vi er jo ikke sponset av ismaskiner, men...

Nei, jeg tror det alle fungerer sikkert like greit, egentlig. Så jeg tror ikke det er så viktig akkurat hvilken det er. Det greie er jo at den har en sånn kompressor slik at den kan kjøle ned isen fort mens den rører, slik at du slipper å drive og røre. Men det er jo også mulig å lage is uten ismaskin. Men da må du inn i fryseren og røre litt av og til, slik at du får disse krystallene. Ah, ja.

Min maskin bråker ganske mye. Ja, de bråker som bare det. Som å sette på et annet rom hvis du skal ha en til dessert der og da, for eksempel. På slutten begynner den å skrike faktisk, for da sliter motoren så jævlig med, for da er det ganske hardt. Da blir den sånn... Det er da du må oppgradere til den verre... Det er da du må opp på den 5-6 tusen kroners... Sikkert de klarer det som bare det. Bare...

Det er så toppen av liksom sånn det er toppen av massen av brinn når du begynner å skjønne iskremmaskiner og skal ha liksom premiemodell det er sånn typisk menn gjør da skal ha det dyreste utstyret på den nye hobbyen sin grill og ismaskine må være toppnats liksom det er litt sånn typisk det er ikke man dyrker de der sidene der Nå må jeg si at når naboen min deler ut gist til ungene mine

Og jeg sitter da med hjemmelaget is, bare faen altså dette her. Da må du dele ut is først. De synes det er litt stas med butikkisten siden vi spiser hjemmelaget is. Ja, men det er jo sånn, jeg er jo sånn som har vokst opp med, i hvert fall store deler av barndommen, med hjemmelaget, altså hjemmebakt brød.

Hjemmelaget saft fra bærbusker i hagen og sånn. Og jeg bare elsket det. Jeg kunne spise brød hos andre, butikkbrød. Og hun drikker husholdningssaft. Og det var sånn, oh yes, det var liksom det beste. Så det er noe med...

Det er sikkert noe med vanen å gjøre, men så er det også noe med at barn ikke helt verdsetter de der skikkelig gode smakene. Så skjønner man jo det når man blir større. Det var jo egentlig jeg som var heldig. Ikke de som fikk industribrød og husholdningshaft. Men det store spørsmålet i dag er jo hva sier du i nye kosterådene om hjemmelaget iskrem? Ja, ikke sant? Det var det jeg har glemt å...

å lete etter hjemmelaget is i det dokumentet. Det burde stått først. Det burde stått først. Lag isen din selv. Det er litt mer sånn Michael Pollens kostråd, det kjenner du til han. Han sier jo det at han har noen sånne food rules, mener jeg den boka heter. Sånn liten, søt liten bok med, jeg tror det er 68 råd om hvordan du kan spise bedre. Og et av de rådene er jo å

"Eat all the junk you want as long as you make it yourself."

- Ja. - For da begrenser det seg selv, og da begrenser det seg ned på et nivå som antageligvis er forenlig med bra helse. De færreste driver og lager masse kaker og is hver eneste dag, og bare spiser det. Det gidder man ikke helt for arbeidskrevende. - Jeg tenker med tako, hvis du kan kvitte deg med de lefsene på et vis, så er ikke tako så halvgjern middag med tanke på grønnsakene, rømmen,

kjøtttegn, eller jeg bruker biffkjøtt og det krydderet, så er ikke det... Tako er ikke det verste. Tako er egentlig en av de middagene som går igjen som er ganske bra rundt omkring i dutt uten hjem, tror jeg. Fordi at det er mye grønnsaker og råvarer. Det er rent kjøtt, altså kjøttet er jo bra råvare det.

Og så er det ofte mye grønnsaker og sånn. Og så spørs det litt hvor mye får man av det andre? Altså disse lefsene kan være litt sånn tvilsom kvalitet, og hvor mye tortillaships får man, og hvor mye dårlige guacamole, som ikke er guacamole, og cheddar dip og sånne andre ting, legger man på. Men utgangspunktet er jo det. Jeg tenker at det er ganske bra mat. Har du takk og oppskrift i den nye boka, eller? Nei, det har jeg heller ikke. Det tror jeg også folk fikser helt fint selv. Ja.

Så vi kommer på en måte med disse tingene som folk trenger å gjenoppdage. De der enkle løsningene som man har litt glemt, for de ser ikke skogen for bare trær. Men det er spennende altså med kostrådene. Det har jo vært flere gjester innom her allerede, og vi har snakket om at jeg kan bare forestille meg

Den innboksen din fra midten av juni til nå, hvor det bare er journalister og sikkert lyttere, lesere, alle bare sånn, hva mener Marit om dette? Marit, kom igjen da, Marit, kom igjen slaktet da. Kom igjen, si noe. Ja, det har vært ganske vilt, må jeg si, fra de kom. Ja, det har.

Denne nye rapporten kom jo den 20. juni, og det begynte jo tidlig på morgenen. Jeg tror jeg hadde første journalisten på sju om morgenen den dagen. Og jeg hadde jo ikke tenkt på det, at den dagen burde jeg egentlig ha ryddet Karle Nærmen. Jeg skulle holde foredrag på et sykehus, og jeg hadde masse møter på jobb og i det hele tatt. Og så prøvde jeg liksom å jonglere alle disse journalistene, og fikk meg til og med en liten tur på NRK-nyhetene inni belloen også. Ja, jeg så det, jeg så det. Ja.

Jeg kan jo ikke si nei til det, når man får muligheten til å uttale seg. Så jeg satt der og holdt på ordet så godt jeg kunne, bare nå må jeg få sagt alt dette jeg har lyst til å si litt kjapt.

Og etter det så har det bare fortsatt. Jeg har masse, masse, masse henvendelser hele tiden. Var det journalistene som stort sett spurte om det samme? Var det en ting de ville... Var det rett på kjøttspørsmål, eller hva var det de lurte på? Ja, de er jo mye opptatt av ultraprosessert mat, fordi det er dette kapittlet jeg har vært involvert i, og som jeg har uttalt meg en del om, og som det har vært mye baluba om, i forkant av de endelige rådene.

Men det er også dette med rødt kjøtt, er det også mye snakk om. Så det er jo hovedsakelig de som går igjen, men også litt generelt om...

- Kostrådene. - Ja. Jeg har ikke følt så nøye med på det. Du har sendt meg litt artikler, litt sånn, jeg har blitt namedroppet i Morgenbladet på noen greier også. Det var bra at du følger med der. Jeg har ikke snør i det, for det kan være debatt som jeg snakker om, så får jeg vite det to uker etterpå. - Det er vanskelig å følge med på alt. Men Morgenbladet skal ha skrudd for de har grad i å løfte denne debatten ganske bra, synes jeg. Og snakker på et litt høyere nivå om hva er egentlig disse,

hva er det egentlig som skjer her, og vise frem at her er det strukturelle problemer. Der har de vært gode på det, og ikke bare gå inn i disse idiotiske debattene om brød- og yoghurtdefinisjoner, som veldig mange andre har en tendens til å gjøre. Så der har det vært mange gode artikler, men ja, det var interessant den kommentaren

til Markus Letton om dette med blant annet disse podcastene våre. Det var 43 podcaster. Jeg tror han hadde telt. Ja, han hadde telt for mange ganger jeg hadde vært på besøk. Hvor mange ganger var det? Jeg tror det var åtte, men jeg vet ikke. Ått?

Åtte ganger? Er det så mye? Jeg skjønte ikke det. Vi har delt av noen episoder, kanskje en enkeltepisoder. Nei, jeg husker ikke helt det. Men i hvert fall, ja, det var jo interessant det. Men det var i hvert fall en veldig god kommentar, synes jeg, om det der med, er det virkelig sånn at vi trenger disse helt detaljerte rådene fra myndighetene om akkurat hva vi skal spise, ikke sant? For det er jo det som har skjedd nå. Og så sier de, de sier liksom at ja,

Men dette her er jo bare et kunnskapsgrunnlag som man kan bruke til å lage nasjonale råd, men så sier de jo samtidig i denne rapporten at vi anbefaler at alle de andre landene involvert skal ta i bruk våre råd da. Akkurat. Ja, ikke sant? Så det er jo sånn, ja, da taler du med to tunger eller...

Splitt av tunge, eller hva heter det egentlig? Ja, jeg skjønner hva du gjør der. Men er det noen fra helsedirektorat, eller er det noen som har blitt kostrådene snakstad, som står som den som møter opp i media og forsvarer prosessen og rådene? For jeg har ikke sett så nøye med på dette i mediebilder. Eller er det de som...

Det er litt spredd, men det er jo Rune Blomhoff som er leder for hele prosjektet, og leder for kommittéen som også setter disse kosterådene, som måtte ha vært ansikt utad hele veien, og som har presentert prosjektet og presentert fremgangen i det i mange forskjellige sammenhenger og

Og så har det nok vært litt travel i siste tiden med å sammenfatte disse rådene, så da er det noen andre som har vært og uttalt seg litt. Men nå var han på banen igjen, så nå så jeg Morgenbladet snakket med han også. Så det er kanskje han som har hatt den tydeligste posisjonen uttatt fra, men det er jo fra NNR-komiteen som vi kaller det da. Og de har jo fått...

Dette er jo et oppdrag fra nordisk ministerråd, så det er jo ikke helt det samme som helsedirektoratet, selv om det er helsedirektoratet som har styrt denne prosessen her. Så det er på oppdrag fra de nordiske landene at de skal gjøre dette arbeidet her. Så skal det jo lages nye norske kostråd i forlengelsen av dette, så vi har ikke fått nye norske kostråd nå. Det er jo viktig å være klar over. Men så er spørsmålet om

Hva vil de nye norske kostrådene bli da? Det vil være litt rart hvis...

Norge på en måte har ledet dette arbeidet her nå med nordiske kostråd, og så skal vi få nye norske kostråd, og så avviker de mye fra det. Det tror jeg ikke vi vil se. Men så sier de at man skal tilpasse disse rådene til nasjonale forhold. Så det betyr jo at hvis det for eksempel står i kostrådene at man skal spise veldig mye av en matvare, som ikke vi av en eller annen grunn...

kulturelt eller hva som helst ikke vil la seg gjøre i Norge, så kan man tilpasse det da.

Men så har de jo ikke... De har jo ikke vurdert... De sier jo at de har vurdert bærekraft, men de har jo ikke faktisk gjort det, for det går jo ikke an å vurdere bærekraft uten å vurdere selvforsyning og matsikkerhet. Hva er det vi kan lage på våre egne naturressurser blir jo helt meningsløst å ta selvforsyning ut av bærekraft begrepet. Så derfor så blir det også...

Det blir jo problematisk når man da skal lage norske kosteråd uten å ta hensyn til hva det er vi kan lage i Norge av mat da. Så det er jo det vi i prinsippet skal gjøre nå. Så det blir veldig, veldig merkelig. Så er det å håpe på at den offentlige debatten nå kan påvirke denne prosessen på et vis, men samtidig så er det jo sånn

Hvor mye skal det avvike hvis vi har fått en sånn sterk initiativtager i hele prosjektet? Hvor mye kan vi egentlig vike fra disse veiledende rådene til de endelige rådene? Jeg tror ikke det blir noen ting egentlig. Man skal jo ikke foregripe begivenheten en gang, men det skal overraske meg mye om det avviker særlig mye.

Ja, men da kan vi la oss dykke ned i det her. Du visket meg litt i øret, at her kunne vi faktisk skrevet folkehelsehistorie, og så har vi rett og slett forspilt en mulighet til å gjøre en reell kursendring som kunne vært til gode for befolkningen og folkehelsa. Ja, ikke sant. Og det er det jeg reagerer på hele tiden her. Jeg typer at de som er involvert nå synes det er utrolig slitsomt med hundhjelpen,

Det kan bli noe som bråker seg så fælt. Men jeg vil bare poengtere at jeg bråker meg på vegne av folkehelsa, for jeg ser at det arbeidet som jeg har gjort nå, det er ikke til det beste for folkehelsa. Og jeg synes at det er utrolig dumt at vi skursler bort den muligheten til å virkelig, vi kunne staket ut en ny kurs, og tatt i bruk den nye kunnskapen vi har om kvalitet på mat, som er, vi har aldri hatt et så tydelig

signal, eller en sånn kostfaktor som vi kaller det da, som så tydelig peker seg ut i forhold til uhelse, ikke sant? Fordi vi ser at dette med et høyt inntak av ultraprosessert mat,

Det er jo det vi snakker om nå. Det er koblet mot så utrolig mange forskjellige helseproblemer. Så ser det ut som du på en måte bryter ned kroppens evne til å holde seg frisk. Eller ikke lar kroppen holde seg frisk, denne omfattende prosesserte industrimaten. Og det er jo den store ...

Endringen innenfor ernæringsvitenskapen, det er det største som har skjedd de siste ti pluss årene, og som virkelig har snudd opp ned på det vi trodde vi visste om ernæring, og har veldig tydelig vist at dette med næringsstoffer og energi, det er en bitte, bitte liten del av næringsvitenskapen.

men det er langt fra tilstrekkelig for å beskrive hva som er bra mat for oss, at vi må ta inn flere aspekter. Et av disse er jo dette med prosesseringsaspekter,

- Er ikke dette på noen nivåer, for de som ikke har vært satte seg inn i kostrådene og lest og undersøkt, er det ikke problematisert på noen nivåer hverken prosessert eller ultraprosessert mat er et problem? - Det er skrevet litt om det, men de vil ikke bruke begrepet ultraprosessering, og de vil ikke bruke den kunnskapen vi har fra det inn i disse rådene. Da kan man jo lure på,

Er det noen gode begrunnelser for å ikke ville bruke dette? Kan vi snakke litt om hvordan dette arbeidet har foregått? For du har også gjerne din rolle i det.

Og har det vært mulig for interessenter utenfor lobbyister, næringsinteresser, til å påvirke, komme i innspill, fortelle om, har de også hatt en finger med spillet her? For en sånn kroken på døra, ikke mer eller mindre med å si, nå skal vi begrense inntak av utreprosessert mat, vil jo være et jævlig problem for mange av de store matprodusentene, som da tjener gode penger på disse produktene. Ja, og det er jo et spørsmål der,

Er det en motivasjon at man ikke vil irritere noen av de

Som forsyner store deler av maten vår, og som også finansierer mye av næringsforskningen. Men det blir jo på en måte bare spekulasjoner. Men i hvert fall det som løfter det litt, det som jeg synes er veldig problematisk med dette her, er at vi har sett nå på flere forskjellige punkter at her er det

Det er systemproblemer i dette arbeidet her. Fordi man skulle gjøre dette så veldig grunnig,

Det er godt beskrevet i flere vitenskapelige artikler hvordan dette arbeidet skal foregå. Det innledende arbeidet, hvordan man skal hente inn informasjon, sette det sammen i artikler, og så skal det være veldig transparant. Alt skal ut på høring, folk skal kunne si sin mening, det skal tas med inn igjen, og så skal det til slutt settes endelige råd. Det som er et stort problem her, sånn,

er at når de endelige rådene skal settes, altså når denne NNR-komiteen som består av 16 forskjellige personer, de skal sette seg ned med kunnskapsgrunnlaget, så da har de på en måte et bunker med studier, og sier dette her er grunnlaget vi skal vurdere ut fra,

Nå skal vi omsette dette til faktiske råd. Hvis det da er i dette kunnskapsgrunnlaget, så er det en masse studier som sier at høyt inntak av ultraprosessert mat fører til økt hjertekarlssykdom, diabetes, kreft, inflammatorisk tarmsykdom, dødelighet, overvekt, feddmengd, alt det der som vi har sett

Hva skal rådet være da? Og da vil man jo tenke at da er det naturlig å gi et råd om minimert inntak av ultraprosessert mat, og da ser man det motsatt, for de som spiser mye råvarer og minimalt prosessert mat, så da vil det også være naturlig å gi et råd basert på kostholdet ditt på dette, som vi ser ikke er koblet mot sykdom.

Det er det kritiske punktet, hvor du sitter med kunnskapen og skal lage faktiske råd til befolkningen. Hva skal du gjøre? Hva skal du gjøre? Eller

Hva skal vi bruke dette her til? Den prosessen der er ikke kvalitetssikret på noe som helst slags ledd. Den er helt non-transparant. Det er ingen som har innsyn i hva som skjer der. Det er ikke dokumentert. Noen steder er ikke beskrevet hvordan de skal jobbe. Det føres ikke referater over den prosessen. Så i prinsippet sitter denne komiteen der med et kunnskapsgrunnlaget, og så kan de si at

Dette er vi ikke enige i. Vi legger det vekk. Vi vil ikke gi råd om det. Eller så kan de si sånn, ja, dette synes vi er viktig. Ok, da skal vi gi råd om det. Og her er jo et strukturelt problem, ikke sant? Og det er jo også et problem med tanke på politlighet. Hvor trygge kan vi være på at disse rådene her faktisk er godt gjennomarbeidet? At de er objektive? For det bør jo være det.

Det jeg har sett, for eksempel i dette kapittlet med ultraprosessert mat, det man ser her er at der er det et kjempestort evidensgrunnlag, som vi kaller det. Det er masse, masse, masse studier. Etter hvert studier av veldig god kvalitet. Det er på mange forskjellige helseproblemer. De peker alle i en og samme retning. Det er også oppsummert i oversiktsartikler, som man kaller det, og meta-analyser, eller samle-analyser. Så det kunnskapsgrunnlaget er kjempesvært.

Og så velger man å si at det vil ikke vi bruke til noe. Men for andre kostfaktorer som vi kaller det, for eksempel ta dette her med helfete meieriprodukter, så er det jo...

nesten ikke noe evidens for at det er problematisk og likevel så velger man å gi tydelig råd om at meieriproduktene skal være fetteredusert så her er det en kjempestor forskjellsbehandling av hvordan man behandler forskjellige temaer og det synes jeg er veldig problematisk

Og så kan man jo lure på hvorfor det skjer, og det er sikkert mange grunner til det, men det er noe av det som gjør at jeg reagerer på dette her og går ut og gidder å bråke meg om det. Og det samme også med rødt kjøtt. Den evidensmengden

hvilke studier har man, hvor store er effektene vi ser her, hvor sikre kan vi være på at dette her faktisk er en reell effekt, observert og så videre. Det er så spinkelt når det gjelder dette med rødt kjøtt. I forhold til for eksempel ultraprosessert mat, som man da velger å ikke gi råd om. Så det er

Så det er noe av det som er, hvis man løfter det litt da, så mener jeg at det er et kjempestort problem, og jeg skulle ønske at det var noen med dere, eller noen som tok virkelig tak i det der, og som virkelig gikk det etter i sømmene, og ba om dokumentasjonen på dette her. Hvordan er det dere faktisk har jobbet, hva er det dere har vektet, hvilke hensyn er det dere har vektet her og der? Ja.

Og det har jo blitt veldig tydelig i dette kapittelet med ultraprosessert mat, også fordi jeg har vært involvert i det selv, men også selvfølgelig fordi jeg interesserer meg for det. Jeg har gjort det lenge, jeg har fulgt denne litteraturen gjennom mange år, jeg kan den kjempegodt, så jeg vet hva som skjer på dette feltet der. Så det som skjedde der i utgangspunktet var jo, og det har skjedd med alle disse kapitlene som har blitt revidert nå, så har man

har man bedt to til tre, det er vel stort sett to fagfolk, om å skrive et oppdatert kapittel, eller et nytt kapittel hvis ikke det var skrevet før. Og så har man to til tre fagfelle-vurderere på. Så dette har vært bestemt i forkant fra denne komiteen. Så dette ble jo da gjort med ultraprosessert mat, som var et nytt kapittel. Og jeg var fagfelle-vurderer på det kapittelet, så jeg fikk det da tilsendt fra forfatterne.

og gjennomgikk det og kommenterte på det. Og det var et veldig godt kapittel, sånn så objektiv som jeg klarer å være, utenfor at jeg kjenner litteraturen, og vet hva som gjemmer seg i den, på en måte. Så var det...

effektene var ikke blåst opp i det hele tatt, det var holdt nøytralt dette her er de veldig tydelige signalene vi ser, dette er det vi vet vi vet dette om helseffekter vi vet dette om hvor sikkert er det, dette vet vi om for eksempel biologiske mekanismer og så videre og så foreslo de noen veldig tydelige råd

som var egentlig ganske forsiktig råd, men som handlet om å redusere inntak av ultraprosessert mat til fordel for råvarer og minimalt prosessert mat. Så det kapittelet ble da i etterkant sendt på høring. Og det som skjedde da, var at da kom matindustrien.

med alle sine innspill, og det er altså, det er helt, og det har de jo rett til. Absolutt, for det var åpne høringsrunder, så det var ikke det. Det var ikke et problem i seg selv det, men hvis man da sammenfatter de høringsinnspillene, altså det er liksom, spol tilbake, og du finner det samme med liksom Big Tobacco, Big Sugar, altså alle disse herre.

store mektige industriinteressene, hvordan jobber de for å prøve å påvirke

Så det var masse innvenninger som jeg også kjenner fra før fra dette fagfeltet, for det har vært krangler som har gått før. Men kom de da for eksempel med masse forskning og studier som de kanskje selv hadde finansiert? Nei, ikke noe forskning og studier. Det er bare løse påstander. Det er som for eksempel at begrepet ultraprosessert er alt for vanskelig å definere. Alt for uklart for folk. Eller folk har ikke tid til å lage mat selv.

Så industrien må jo lage mat for dem. Eller noen ultraprosesserte matprodukter er sunne. Det er masse løse påstander som ikke egentlig er forankret i noe godt kunnskapsgrunnlag, men som er et forsøk på å

vippe den debatten over på noe annet, eller vil lede vekk fra det faktiske egentlige problemet. Det vi egentlig snakker om er at denne industrimaten, når kostholdet blir dominert av den, den leder til sykdom, og så kommer det masse andre innspill i stedet for som ikke handler om dette her. Så det der er...

der hvor alle disse høringsinnspillene er samlet. Dette her er jo en studie i hvordan industri kan påvirke med lobbyisme i sånne egentlig

liksom halvoffentlige prosesser som skal egentlig være objektive og godt forankret i metode og sånn da. Så hvis man da først ser dette kapittelet som de to forfatterne skrev, og så ser man disse høringsinnspillene som hovedsakelig kom fra industrien, og så ser man rapportutkastet igjen, så er det sånn,

Hva var det som skjedde der? Da var plutselig budskapet som lå i denne bakgrunnsartikken, det var omtrent radert bort. I det første rapportutkastet fra NNR-komiteen var det alle industriens innspill. Det var begrunnelse på begrunnelse på begrunnelse for hvorfor vi ikke kunne gi råd om ultraprosessert mat.

Det er mye, skal vi si, matindustrien prøver å lage litt sånn sølepytt informasjon ut av alt, at de prøver å gjøre alt mulig vagt, at du kan ikke definere dette her, hva er dette, setter opp en del hindre for hva skal være vanskelig liksom å... Prøver å egentlig villede, skape tvil om dette rammeverket som definerer ultraprosessert mat, ikke sant? Og

sørge for å beskytte sine egne interesser innen det her, og så oppfordrer man da til å bruke, altså vi kjenner jo til disse, vi mener at vi kjenner til hva det er som er problemet med maten, ikke sant? Det er mettet av fett og salt og sukker, hvis vi bare kan holde oss til det, så er det så behagelig og deilig, for da er det jo ingen som for eksempel kan sette fokus på lettbrus og kunstig søtning og

andre produkter som de nå tjener veldig godt på da, som ikke på en måte blir rammet av de der mett og fett og salt og sukker definisjonene av hva som er sunn mat så det som så det rapportutkastet når det kom ut så jeg trodde ikke mine egne øyne jeg hadde virkelig ikke trodd at den komiteen kunne være så påvirkelig fra industrien

dessverre så er det utrolig vanskelig for folk å gå inn og kikke på dette her, for det er det formatet som de kommentarene ligger i, det ligger i sånne Excel-ark, som gjør at det er nesten helt umulig å lese teksten. Så det er kjempeutilgjengelig, altså det er mulig å laste den ned og hente den, men det er kjempevanskelig å gå gjennom. Og det var

Jeg kompilerte det over i et Word-dokument. Jeg tror det var 72 sider Word-dokument med innspill fra industrien på det første kapittelet. Men i hvert fall det første utkastet som kom var bare så kritikkverdig dårlig at da tenkte jeg at, vet du hva?

Jeg kan ikke risikere at navnet mitt skal stå på en ferdig rapport, hvor premisse er at den faktiske kunnskapen bare blir skjøvet til side, og at industriinteressene får lov til å komme inn og sette nye premisser for hva vi skal fortelle folk.

Så, og jeg hadde jo ikke noen garanti for hvordan den endelige rapporten ville bli sen ut, men man må jo også anta at et rapportutkast er noe som komiteen tenker at dette kan, dette kunne vært en tardig rapport. Så har jeg jo fått vite at dette var veldig lite gjennomarbeidet, dette som handlet om ultraprosessert mat da. Da burde det jo kanskje ikke sluppet det, spør du meg. Men da, i hvert fall så tenkte jeg at dette her,

Jeg kan ikke være med på det. Ikke at jeg trodde det hadde noe særlig å si, men jeg valgte å trekke meg og si at jeg vil ikke ha navnet mitt på den ferdige rapporten. Hva ble sagt fra komiteen da, og hvordan tok de mot det?

Nei, altså det de sier er at ja, men det er jo komiteens ansvar å skrive de faktiske rådene, så det er jo ikke sånn at man blir holdt ansvarlig for det. Og det skjønner jeg jo. Og jeg skjønner jo også at jeg har ikke noen faktisk mulighet til å påvirke dette innholdet i det hele tatt. Men det er kanskje den eneste muligheten jeg hadde til å påvirke noe i det hele tatt. Bare si fra at dette her, dette er ikke greit, og det...

Problemet er selve den prosessen, hvordan de så åpenbart lot seg påvirke så innmari mye av industriinteressene. Det synes jeg er utrolig problematisk å se det.

Så ble mye av det mest kritikkverdig fjernet i den ferdige rapporten. Så mye av det der er helt meningsløse innspillene, for eksempel om at folk ikke har tid til å lage mat selv. Så jeg spurte leder for NNR-komiteen, er det deres mandat å vurdere det da? Skal dere si noe om det, hvorvidt folk har tid til å lage mat selv? Nei, jeg ønsker ikke det da, så det kommer til å bli fjernet. Og det har blitt fjernet også, så den er...

Det endelige som står om ultraprosessert mat er ikke så ille som det det første utkastet var, men det er jo ikke noe råd der. Og det er jo fortsatt et stor feil, mener jeg, at de ikke gir noe tydelig råd om det. I det minste kommuniserer dette her at

kvaliteten på maten vi spiser har utrolig mye å si for hvordan den påvirker helsa vår. Det er jo det som er det store, tydelige signalet fra all den forskningen her. Jeg mener at vi holder denne informasjonen tilbake fra forbrukere, vi vil ikke vektlegge det.

- Er ikke det interessant det her med den bevisbrydende ultraprosessert mat, utgangspunktet sett opp mot, alle er enige om at råvarer er noe av det det en gang var, altså det er uprosesserte råvarer, kjøtt, grønnsaker, frukt, whatever.

Likevel, for meg vil det høres ut som at en bevisbyrde burde komme fra hvis man introduserer noe nytt i vårt konsthall. Bevisbyrden burde komme fra matindustriens hold, sånn at dere faktisk kan vise oss gjennom studiet at ultraprosessert mat ikke slår en legat ut på folkehelsen, ikke at man skal få

Ikke at man skal bevise motsatt trekk, bevisbyrden skal ligge i sånn at hvis du står for at råvarer, vi skal prøve å spise minst mulig ultraprosessert, så skal man opp og til ha masse gode studier og evidens på det her som du sier, men er det ingen bevisbyrder på motsatt side som sier, har dere noen undersøkelser eller noen evidens på at det er ultraprosessert? Ikke, spesielt for folk i helsa. Den biten der er litt sånn,

Det er jo helt fraværende. Det er ikke en del av debatten i det hele tatt. Men det er jo et veldig godt poeng. Og interessant når man tar det litt andre perspektivet. Ja, men det var råvarene og den minimalt prosesserte maten og mat tilbredt fra det. Det er jo det som har vært maten vår opp gjennom hele vår humane evolusjon. Og så kommer det nå noe helt annet. Og så sier man at det skal være helt uproblematisk.

Men så er det...

Jeg vet ikke, det har bare vært en snikende utvikling, hvor man sakte men sikkert har gått fra å fortrenger den opprinnelige maten ved å innføre disse ultraprosesserte produktene. Og det er noe av det som er interessant her også. Vi må ikke la oss forlede til å tro at dette handler om sånne definisjoner av akkurat det og det butikkbrød, det handler ikke om det. Dette handler om hvordan matindustrien nå utvikler

på en måte tar over matsystemet vårt. Og disse ultraprosesserte produktene, de er laget for å fortrenger den andre maten, som var den opprinnelige maten vår. Og de tilfører ingenting bra med det. Altså den mindre prosesserte utgaven av

brød og yoghurt og ost og alt det der som var mer til stede i kostholdet vårt før. Det er jo det som egentlig er den bra maten. Og så kommer de med nye varianter som fortrenger dette her, pluss at de klarer å få mye ekstra produkter som aldri var en del av kostholdet vårt før. For eksempel brus, energidrikker, iskaffer, sjokolademelk, sånne ting som nå er en del av hverdags kosthold til folk.

De klarer å få det også til å ta utrolig mye plass. Så det er en fortrenging av den opprinnelige maten vår, og det er jo et mer systematisk problem. Vi må se på det mer samfunnsmessig, strukturelt, og det de også gjør samtidig. Hvis vi ikke spiller opp betydningen av råvarene,

så tar vi jo heller ikke vare på selve produksjonsleddet, altså de som produserer maten vår, bønnene. Det er de som faktisk lager maten vår. Hvis vi sier at det har ikke så mye å si at maten kommer fra dere, det kan like godt komme fra en eller annen transnasjonal matgigant som foredler en eller annen monokultur på andre siden av jorda, og så lager vi noen produkter fra det, og selger de over hele jorda. At man liksom ikke ...

trekker opp de forskjellene da.

Det er jo også noe av de kjempestore, viktige problemer her. Det er interessant det som hun er næringsmaja. Kanskje vi burde gått over fra ernæringsmamma til ernæringsmaja. Ernæringsmaja, ja. Ernæringsmaja, det er ikke sånn at vi skal blande seg selv på et tidspunkt. Litt tips der, Maja. Ja, ikke sant? Sånn, følg markedsføringen. Det er jo helt åpenbart, men jeg har ikke tenkt så mye på det. Man markedsfører jo aldri en løk eller en biff. Nei, ikke sant?

eller en man kan kanskje oppdøse den her, man kan kanskje faktisk de er det flinke til å markedsføre

øret og oppdrettslaks, men også hva andre som H-melk. Hva er det som blir markedsført? Det er produkter hvor de har en enorm inntjening og avanse, råvarer er kuttet ned til et minimum, og så brander man det med nøkkelhull, ikke noen svaner der, men alle disse kvalitetsfaktorene og noen stjerner uten palmolje, så blir brandet som veldig sunne produkter.

Det er jo det vi kaller sunnvasking, når du får de der proteinrike og fiberrike og lite av ditt og mer av datt. Man trykker på helsepåstander på produktene som skal få oss til å tenke at dette her er bra mat. Da skal man tenke at for eksempel den der

eller et eller annet sånt, dette er et bra produkt, fordi den er sukkerfri, eller et eller annet sånt. Og så glemmer man å se på den der H-melken som står ved siden av, som ikke har noen markedsføringsprosjekt, som står i det og roper ikke det helt. Den bare står helt stille der og er bra mat, for å si drikke da. Men ja, det er jo helt riktig. Det er disse ultraprosesserte produktene, det er de som kommer med store markedsføringsprosjekter, fordi at de er så fordømmer av det lønnsomme å lage for industrien.

Og det har ikke, det samme budsjettet har ikke råvarene. Så de har ikke noen som snakker for seg så høyt og tydelig. Da får jeg lyst til å begynne å drive med skittenspill og bare kalle det kreft på pinne og kreft mot ost og skink og kreft i korg. Det er jo å ta det veldig langt og sette på spissen, men det er jo den...

Det kreftspørsmålet også er jo sånn, mer og mer, det snakket vi med han Torkel Fære, var her faktisk i går, foregårs. Han var det, ja. Jeg tenkte jeg skulle spørre deg om du hadde hatt han her, men da er det taken care of. Ja, det var helt suverent prat, det var helt bra. Ja, det tror jeg på. Torkel er en fin fyr. Veldig god prat. Og da snakket vi om, hva faen var det jeg pratet om nå?

Vi snakket om dette med markedsføring og markedsføringskrefter, og at du hadde lyst til å være litt sånn grillig og drive grilligverksomhet eller noe sånt? Ja, jeg sa kreft på pinne og kreft i korg og å stå og synke. Nei, nå snakket jeg meg helt bort, for nå bare satt jeg og tenkte på den pulspraten vi hadde. Så vi hopper videre, så jeg kommer sikkert på det. Ja, det er det sikkert. Men det der med markedsføringskreftene, det er jo ekstremt viktig, og det er noe med det også å...

anerkjenne hvor stort og omfattende det er, og hvor stor grad det påvirker oss. Jeg vet ikke om du kikket noe på nyhetene i går, eller om du var på Aker Brygge og fikk med deg denne prime-hendelsen der, hvor man altså klarer å få

sinnssykt store mengder med barn til å omtrent gå inn i en slags religiøs transe rundt denne drikken som kalles for Prime. Ja, ja, ja, at han var amerikanske kjendisen. Ja, ikke sant? Eller det var to stykker. Influencer? Nei, han er litt sånn YouTube-stjerner eller noe sånt. Ja, ja, ja.

Jeg var tilfelligvis og gikk forbi Akke Brygge med barna mine i går, og så sier jeg sånn, det er noen sånne pleimgreier her på Akke Brygge i dag, og så gikk vi litt rundt og bare for å kikke, og så plutselig så jeg bare det. Vanvittig, spetaklet. Og da får de, altså disse barna og ungdommene, til å stå i kø. Vi møtte på noen

som barna mine kjente seg til, har stått i kø i fem timer for å komme inn på dette området der, sånn, så får du da gratis Prime, som er en eller annen sånn drikk, hvor de har tilsatt noen vitaminer og jeg vet ikke, men det har i hvert fall hypet noe så helt inn i granskeven, og jeg tror det har kostet sånn 150 kroner i butikk, eller et eller annet sånt. Altså de får barn til å ville ha dette her, de ønsker seg det så sterkt, fordi at de klarer å blande det på en måte som gjør at det er

blir det liksom helt sosialt uakseptabelt å ikke være med på den greia her. Så det sier noe om de kreftene som er i sving, og hvordan de påvirker oss. Det er helt vanvittig. Og det er jo selvfølgelig, det er jo bare fordi noen vil tjene penger. Så jeg prøvde å snakke litt med dem om at, ja, men

Det er faktisk litt kult da, å være den som ikke lar seg kjøpe av Prime. Ja. Kanskje. Det er litt sånn den tenåringsstatusen også å få tak i. Jeg tror det er sånn å være koblet til det brandet og de verdiene og bare ha den flaska og fylle den på med vann etterpå. Det er bare sånn

sånne ting der, kanskje vi har glemt selv fra ungdomstida, som på en måte er så stas, det er litt sånn på en måte det idiotiske klespresse som var på 90-tallet, husker jeg, med liksom riktige bukser, altså vi er, vi søker for brandstat, og det er bare sånn der, den prime drikken, hvor hyperkommersielt og veldig god det greiene der er, og hvor mulig jeg liksom tjener penger på det, og at det handler jo liksom ikke om nesten smakelig innhold, men bare bli associert, og bare få tappe litt inn i den kjendisverden, og kunne ha

noe annet enn noen monster. Jeg sitter på kaffebrenneriet og sitter og skriver på morgenen, og da kommer det masse ungdommer inn og ut fra menyer på formues, og da er det stort sett, de kommer alltid med en energidrik i hånda, og går rundt og sutter på det. Sånn er det nå. Det er limt fast i hånda på veldig mange, særlig de unge, enten brus, lett brus eller sukkerbrus, eller energidrik, eller iskaffe.

Og det er også interessant, jeg så en sånn, det var en eller annen sånn artikkel om at Tina hadde problemer med å produsere nok iskaffe om dagen. Og det tenker jeg er sånn, ja vet du hva, der får de til akkurat det de vil. Hva?

Hva er det i den iskaffen? Nei, men det er akkurat det samme som den der cola-aktige lettbrusen. Du har det der koffeinet sammen med det søte, som er avhengigskapende, som de har greid å få til med Pepsi Max og sånn. En eller annen grunn er det den folk blir avhengig av, som liksom kiler på de rette stedene i hjernen, sånn at man bare vil ha mer og mer og mer. Og det er sikkert noen som er avhengig av...

Villa, Faris, Light også hvis det finnes. Men det er liksom disse cola drikkene, og jeg tenker at det er det samme der med den der iskaffen altså. Og det har jeg også hørt flere sånne historier om folk som har blitt avhengig av disse iskaffene.

Så det er også noe av dette med den ultraprosesserte maten, og drikken, disse tingene der, tar så stor plass i kostholdet vårt etter hvert, og de lager disse produktene for at vi skal bli avhengig av dem, og de sørger for å oppnå, eller de prøver å drive frem sånne storkonsumenter, og det er ting som tyder på at det klarer de så bra. Fordi at nå kom det akkurat en ny publikasjon,

hvor jeg er med som forfatter, dritten i midten forfatter, holdt på å si. Så jeg har vært litt med på arbeidet, men det er ikke jeg som er førsteforfatter på den. Så det er en gjentatt analyse av hvor mye vi kjøper av ultraprosessert mat i butikkene i Norge. Og

Og det som har skjedd siden siste gang, for det kom også en tilsvarende studie, den ble publisert i 2015, og så er det her har det da repetert og sett hvordan er utviklingen vært. Og det er egentlig ganske likt som med tanke på at vi bruker fortsatt omtrent halvparten av pengene våre på ultraprosessert mat, men det som har skjedd nå er at det vi kjøper mest av i butikken, det vi bruker mest penger på, det er brus. Tenk deg det!

Lettbrus og sukkerbrus. Tenk deg det, at det er det vi bruker mest penger på i butikken. Vi kjøper flest antall av. Er ikke det helt, helt sinnssykt? Og da tenker jeg at ja, nå får de til akkurat det de vil. Disse brusprodusentene, det de søker etter, er

er å drive frem så mange storkonsumenter som mulig. Jo flere de kan få av de der som bare tar en sånn sekspakkning med harlanelitere med brus, fordi at det er billig, og fordi at de elsker deg, ikke sant? Fordi de har blitt hekta. Og som bare gjør det egentlig litt sånn uten å tenke seg om at det har blitt en del av hverdagskostholdet, og bare holder det der gående. Det er så lønnsomt for dem, og det får de til så bra.

Altså bra, i gåsøgne da. Ikke bra for verken forbrukeren eller helsene eller noe som helst, men ekstremt bra for brystindustrien. Det er så underlig i en tid hvor alle som plukker med seg en V6-er, holdt jeg på å si, rekkesekser med Pepsi Max eller Cola eller hva faen det skal være, så er det sånn.

i en tid hvor alle vet i det de plukker opp nesten som å plukke opp alkohol eller tobakk at dette her er ikke bra for meg. Det tror jeg veldig mange ikke vet. Når de drikker lettbrus, ja, det tror jeg. Mange tror at det er helt harmløst. På lettbrus, kanskje man kan tenke at det er et sunnere alternativ, men jeg tror kokakoladrikkere vet vel innsiden at dette her er ikke spesielt bra for helse, eller vekta. Ja, det tror jeg mange vet. Men det er det der avhengighetsgreiene også, ikke sant? Hvis du først er hekta,

Så er det...

Ja, da har det blitt en del av hverdagen og hvordan man lever og sånn. Så da krever det veldig mye mer å slutte enn å aldri begynne. Ikke sant? Det her vi snakker om, det kan vi godt ta, men før vi glemmer det, jeg tenker det åpner når det kommer til Monster, Red Bull og de her enda de sinnssyke, det kommer til å ende av et par nye produkter som bare topper Monster, Red Bull og Battery med så mye jeg tenker er skjult

kommende problem er at det virker som det er veldig høyt herskel på koffeinbegrensning i disse energidrikkene spesielt, at det ligger alt for alt for høyt, og det er avhengighetsdannen i seg selv på høyde med sukker, med at vi problematiserer å få sukker til en viss grad, men at koffein på en måte er fortsatt litt frittpilt og litt sånn sunt for oss. Ja, det virker litt sånn som at det får alt for lite oppmerksomhet til det der koffeinet. Ja.

Så nå kan jeg ikke disse, jeg tror det er et regelverk der, at det er en viss begrensning for hvor mye man får lov til å tilsette, men jeg kan ikke den i hodet, og jeg vet at disse såkalt energidrykkene, som for øvrig er et helt forferdelig ord, det burde ikke vært lov å kalle dem det. Energidrykker? Ikke sant? Det har jo så positiv klang, det burde i det minste bare hete et eller annet sånn

koffeinbrus eller et eller annet sånn. Det burde ikke ha lov til å kalle det, men det er nå en annen sak. Men i hvert fall, jeg vet at de kan ha veldig mye koffein i seg. Og det er helt klart den der kombinasjonen av koffein og søtt, der er det et eller annet altså, som virkelig bare får oss mennesker til å koble ut all fornyft og rett og slett bare

gå inn i en sånn vane hvor vi bare vil ha det hele tiden. Kreft på boks er jo definitivt. Dette kan bli en virkelig hard greie og en liten nøtt hvis man begynner å kalle alt på det som er mot folkehelsa med kreft og så fulle inn bak den. Men jeg kan ta den kampen der. Du kan ta den, ja, jeg tror ikke jeg kan stå innenfor akkurat det utsagene der. Men det som er interessant med det, disse drikkene, ikke sant,

brus og energidrikk og sånn. Hvis du snakker med tannleggene, de er jo så tydelige på dette her. Men så har liksom tannhelsen, den blir på en måte sett på som noe helt adskilt fra resten av helsen vår. Og det synes jeg er veldig dumt.

At ikke munnen er en del av kroppen. Det burde vært det, på samme måte som hjernen også burde vært en del av kroppen. For det ser vi også på litt sånn, mentale hendelser ser vi også på litt sånn separat. Er ikke tannlegger godt nok involvert i den type arbeid, har du tenkt på det? Ja, nei, det er alt for lite arbeid.

samarbeid mellom de som jobber med munnhels og de som jobber med resten av kroppen. Hvis tannleggene hadde fått lov til å få mye mer å si inni dette her, så hadde vi hatt en mye tydeligere advarsel mot

brus og energidrikker helt uavhengig av koffein og søtning og alt sånt. Fordi at det er, de ser at det er skadelig også den der ljusdrikkingen da, som pågår hele tiden. Også tannleggene har også veldig sånn intuitiv forståelse for det der med at vi skal ikke drive og spise noe hele tiden. Hvis du hele tiden tilfører et eller annet inn i munnen, så er det ikke bra for munnhelsa vår. Mhm.

Det sitter sånn der, jeg skal ikke nevne hvem i familien jeg krangler mest med når det kommer til jus og smuder, og problematikken bare sånn versus fruktbiter, kuttet opp frukt, og så er det bare sånn, den er så vanskelig, for det er et eller annet, om det kan være butikkjenner eller matindustrien som har så utrolig vellykka av å få det til at smuder og jus er så jævlig sunt for oss, og det er så innebakt i en måte sånn,

ser alt av sånn reklame, folk som er sånn influenser, altså folk som bare legger ut ting, bare sånn koser seg med en sunn smoothie, ikke sant? Gir det til barna, dette her er bra, det er jo bare skvist frukt, ikke sant? Hva kan være problemet? Ja, hva kan være problemet? Der er det, og det er jo sånn utrolig veldig ikke å

markedsføring av de produktene der, men det er sånn med kostrådene tilbake til de da. Lettbrus, energidrikker, vi mangler at vi har ikke kommet på noe at den krefter på boks her, og ljus og klemmeposer og typen. Er det problematisert i krefterådene? Nei. I kostrådene? I kostrådene på meg? Ja, alt for lite da. Så det er fint at du nevner det i denne sammenhengen her også. For dette der, det er jo interessant å,

Det er interessant med disse jusene og smoothieene. Det er akkurat som om noen tror at maten blir sunnere. Hvis du lager smoothie, da blir det så fantastisk sunt. Så vet man ikke at det beste ville vært å spise maten helt. Men det er interessant, for der har det faktisk kommet inn noe nå i de nordiske kosterådene. For barn under to år, det står i dette kapittlet som handler om fast føde, når barn skal begynne å få mat, så står det at

Nå kanskje jeg roter, kanskje det står i kapittlet om karbohydrater. Nå er jeg faktisk litt usikker, men det står i et av disse kapittlene, det står i hvert fall en tydelig anbefaling at barn under to år skal ikke ha mat som inneholder tilsatt eller fritt sukker.

Så før var det bare, eller det man ofte har snakket om, er dette her med tilsatt sukker. Men nå er det også fritt sukker. Og der kommer dette inn som du snakker om. Det at man juser, da mister jo frukten hele sitt matrik, som vi kaller det, altså hele sin struktur, og så blir alt sukkeret fritt. Det er en helt annen greie å drikke drujus enn å spise druer.

Det påvirker oss på en annen måte. Og det har både med tannhelset å gjøre, men det har også med helfordelsesystemet og påvirkning og så videre. Så det som skjer hvis du koker ned frukten til sånn fruktenmos som er disse klemmeposene for eksempel, så får du fritt sukker. Så egentlig tenker jeg nå, fra disse rådene her, så burde da egentlig barn under to år ikke ha ljus, de skal ikke ha klemmeposer.

Så er spørsmålet også, kanskje de heller ikke skal ha industrigrøt? Fordi at denne industribarnegrøten, den er behandlet med enzymer, som det kalles, sånne spesielle proteiner som bryter ned litt større molekyler, som da bryter ned stivelsen til sukker.

Industri barnegrøt har et høyere innhold av sukker enn den ville hatt hvis du lagde den barnegrøten selv fra mel for eksempel. Typisk pulver hvor du blander ut med vann type grøt. Så den har mer fritt sukker da. Så vet jeg ikke helt akkurat hvor mye det er.

og hvor mye det utgjør, og så videre. Men det er veldig interessant at jeg fatt inn formuleringen om fritt sukker. Det synes jeg er kjempefint, så vi kan jo trekke fram noen lyspunkter også. For det synes jeg er et veldig godt råd, at barn skal ikke ha disse her. Altså disse klemmeposene, det er ikke frukt.

Det er noe med det, ikke sant? Å bare innse det at nei, det er ikke frukt. Det er noe helt annet. Dette er fritt sukker. Du smører tennene til småbarnene inn med rent sukker. Og det er ikke det samme du gjør hvis du gir dem en banan eller et eple. Hvordan kan man få det der ut til nybakte foreldre som jo i god tro, og alle gjør jo dette her i god tro, men dette her er jo en kjempefin måte å få ungene i frukten hvis de ikke gidder å lage det selv eller ikke spiser den frukten, så bare sånn fantastisk. Ja, men...

Ja, hvem skal liksom, må det en regulering til? For folk i helse, opplysning på det, virker jo å være veldig lang vei. Det hadde vært veldig fint i hvert fall hvis helsestasjonene for eksempel hadde begynt med dette her. De har jo alltid samtale med foreldrene i forbindelse med besøk på helsestasjonen med babyer og sånn, og i forbindelse med at de skal begynne å spise mat, så snakker de om hva de skal gi dem. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått høre om folk som fra helsesykepleier på helsestasjonen,

er veldig, veldig bestemte på at barna må få industrigrøt. Og de må få denne industrimaten. Og hvis folk sier at jeg har lyst til å prøve å lage mat selv, så er det å, du skal være så flink du. De snakker det ned utenfor

prøver å få dem fra å lage mat selv til barna sine. Så hvis vi kunne begynne der, og det sier ikke at alle er sånn, det er helt sikkert masse, masse hedelige unntak, men det virker ikke som om det er en enighet der ute på helsestasjonen om at barn bør få noe mat laget for over, eller at det er viktig da. Så det hadde vært et fint sted å begynne. Og så er det sånn, er det sånn at barn ikke spiser frukt da?

Hvis du bare har fått klemme på seg hele livet ditt, så kanskje ikke du har lyst til å spise frukt. Så nå er poenget at man må fremheve det, hvor viktig det er at barn får lov til å sitte og ta i maten og smake på den, og kjenne disse konsistensen og smaken, og bruke munnen litt og jobbe litt med det. Det er jo det de skal lære seg, at de skal lære seg å spise. De skal ikke lære seg å slurpe noe fra en pose. Så det hadde vært fint også hvis de hadde poentert det

Tenker jeg i disse nye rådene, og gjennom at de sier dette er om fritt sukker, og skal ha fokus på bærekraft, hadde vært veldig fint hvis de hadde tatt med at sånne klemmeposer, de er ikke særlig bærekraftige. Altså for en søppelprodusent, ikke sant? Ja.

Helt vilt. Ja, det er helt vilt. Jeg har jo vært der. Jeg har kjøpt klemmeposer selv. Ikke til forkleinelse for alle foreldre som kjøper klemmeposer til barna sine og tenker at det er bra, tenker at det er frukt, men vi kan i hvert fall snakke om det og si at det er det ikke. Og så ta tilbake litt det der åpenbare eksempelet, eller åpenbare, ikke sant? Ja, men hva det kan gi seg til. Prøv å stikke en eplebåt i hånda på barnet ditt da. Se hvordan det går.

Kanskje vi skal bare sånn, til alle som hisser seg opp når du får litt dårlig samvittighet eller dårlig selvfølelse, nå lanserer jeg da en slags samvittighetsamnesti, at alt du har gjort til nå, det er greit, i god tro og alt mulig sånt, men herfra, det du gjør herfra ut, etter å ha hørt på dette her nå, det står du til ansvar for, og da kommer ungene til å arrestere deg bedre, bare mamma, du visste bedre. Pappa mener jeg altså at du visste bedre.

Ja, men det er jo en del som går rett i den der krenkemodusen, hvis det er noe de føler at blir litt vanskelig. Jeg har også gitt barna mine klemmeposer. Visste ikke at det var dumt. Jeg har lært mye etter det da.

Jeg har lyst til å lage to, tre, fire barn til. Jeg bare gjør det ordentlig den gangen her. Døttrunden min er helt nydelig. Det er den beste versjonen jeg har laget med den kunnskapen jeg hadde. Men det hadde vært gøy å bare ha et par unger og bare sette det. Se om du kan optimalisere litt. Det høres litt transaksjonelt ut. Bare få barn for ...

for å gi de gode økologiske barn. Det sier også litt om at man kan få friske, fine barn som kan klare seg veldig godt her i livet med sånne produkter. Men det er noe med å skjønne at

Hvis kostholdet domineres av ting som ikke er råvarer, da er vi ute og kjører på lang sikt. At det å spise råvarerbasert mat, det innebærer absolutt ingen risiko. Tvert imot så ser det ut som at det er det som støtter en god helse gjennom livet. Og så er det også noe med at dette har veldig mye med preferanser å gjøre.

Så hvis man har barn som aldri har lært seg å spise hel mat, fordi at de hele tiden har spist et eller annet som er most og sammensatt på nytt, og ikke har noen naturlige strukturer og smaker, er det jo det de liker da. Da blir det vanskelig å endre helt rundt på vanere preferanser

når man blir voksen. - Du har aktive barn som forbrenner mye, eller hvis du byr mye sukker inn og karbohydrater og den typen, så du har aktive barn som har gått mye mot forsvaret, så er ikke det så synlig eller så ille heller, selv om du kan sikkert unngå en del små sykdommer og skavanker og sånne ting med forbedring, men det tristeste, og jeg husker ikke hvem av disse helsepodcastene vi har hatt de siste nå, men det her er andelen fedme overvekt hos barn,

gjør faen så vondt inn i sjela, at vi greier å lage barna våre overvektig og helt opp alvorlig fedd med. Det er så alvorlig, og et sånt type, jeg vet ikke om jeg skal sette ord på det, en slags omsorgssvikt. Ja, det er jo det. Men så er det jo selvfølgelig ut av uvitenhet, så det er jo derfor vi som samfunn må lage råd som faktisk hjelper folk

til å vende mot et kosthold hvor ikke det der og der skjer. Og det kunne vi gjort for eksempel med å legge vekt på at maten bør bestå av råvarer hovedsakelig, og at ultraprosessert mat bør være unntaket. Det er jo veldig tydelig fra den forskningen her at dette har en sterk effekt på

på overvekt, også på utvikling i overvekt. Så ja, det er kjempetrist. Det er jo veldig problematisk, synes jeg, at vi har så dårlig tall i Norge på dette her. Vi klarer ikke å følge opp egentlig hva er det som skjer med barna våre nå. Vi har ventet og ventet og ventet på denne barnevekststudien, og nå må jeg innrømme at det er et par, kanskje til og med et par måneder siden jeg har sjekket, men det skulle egentlig komme, jeg mener at det skulle komme tall

i 2019, og så det siste jeg så oppdatert rundt dette her var at på grunn av pandemien så har det blitt litt utsatt, og vi venter på ny tall i 2021, men nå er vi jo i 2023, jeg har fortsatt ikke sett noen tall fra denne barnevekststudien, så det er liksom den som på en måte litt sånn bredt skal dekke hvordan står det til med barna

og vektutvikling. Så vi har ikke egentlig noen god overvåking av det. For det første overvåker vi ikke hvor mye vi spiser av den ultraprosesserte maten, altså hvor stor andel av energiantaket er det. Vi har ikke noen kunnskap om det i Norge. Vi vet bare hvor mye vi kjøper i butikken, hvor mye penger vi bruker på det. Men vi vet ikke for eksempel hvor stor andel av kostholdet til barna

er noe ultraprocessert mat, eller forskjellige grupper av befolkningen. Dette vet vi ingenting om, vi undersøker det ikke, og

Og så undersøker vi heller ikke godt nok vektutvikling. Så vi har jo ikke helt styr på hva som skjer der heller. Så jeg tenker jo også at her henger vi jo skikkelig etter. Det burde jo være noe som vi bare virkelig er ute og har som mål at det skal vi overvåke veldig tett. Høy prioritet. Ja, og det gjør vi absolutt ikke. Hva

Hvordan har vi snakket med offentlig debatt, de norske kosterådene, at det har vært sånn transparans og ikke så veldig transparans når matindustrien kommer. Hvordan fungerer det hvis vi tar ultraprosessert mat? Er det en bredere diskusjon om dette internasjonalt?

enn det er i Norge, at det blir problematisert hvis Frankrike går sånn veldig hardt inn og gjør grep. Jeg aner ikke hvilke land som er fremst på det her, men de landene som er naturlig å sammenligne seg med, som det så fint heter. Ja, ikke sant? Det er jo det å skape bare sammenligning hos land som er naturlig å sammenligne seg med. Det kan jo være at det er noen andre land som er litt foregangsland på dette her.

Så jeg synes at diskusjonen er litt annerledes der ute og holdt på å se, og mitt referansepunkt der, det er jo det vi kaller for ernæringstvitter, for der er det mange forskere som diskuterer forskjellige ting, og jeg får med meg selvfølgelig via litt andre kanaler og sånn, og så hva snakkes det om der ute?

Det som er veldig interessant er jo det som har skjedd i Storbritannia nå. Vet ikke om du har hørt om han Chris Fantolikken, denne engelske legen, som virkelig har løftet dette med ultraprosessert mat i Storbritannia. Fordi man har jo sett at...

De spiser veldig mye av det. Barna spiser enda mer enn de voksne, og det er noe man har sett i mange andre land også, når man begynner å undersøke det. Det utgjør en større del av kostholdet hos barna enn hos voksne. De har ekstremt store problemer med fødme hos både voksne og barn. De der problemene er helt ut av kontroll i Storbritannia. Så da er denne engelske legen, som sammen med

Tidels alene, men også sammen med broren sin, som også er lege, har satt mye fokus på dette med ultraprosessert mat. Og han har blant annet kjørt et sånt eksperiment på seg selv, hvor han spiste bare sånn mat. Eller ikke bare, jeg tror han var på 80 prosent da. Det er liksom det de som spiser mest, de spiser rundt 80 prosent ultraprosessert mat. Så da

Så da skulle han gjøre det en måned, og så skulle han se hva skjer med meg nå. Eller skjer det med noe med meg, det er helt sant. Og fordi han er lege og hadde jo da gode kontakter, og han hadde kontakter på sykehus, gjorde masse forskjellige tester av han, tok masse forskjellige biokemiske tester, gjorde også blant annet sånne hjernescanninger og sånn, for å følge med så godt de kunne på hva skjer med denne kroppen her nå.

Og det tok jo ikke så lang tid før han merket for det første, så han begynte å gå på vekt. Han gikk opp ganske mye i løpet av måneden. Tror han gikk opp 7 kilo eller 7,5 eller noe sånt. Så han gikk fra normalvekt over i overvekt på bare en måned.

Og så sa han at han var merkebart mye mer sulten, selv om han åpenbart fikk alt for mye mat til seg. Så hadde han dette suget etter mat hele tidning. Vi mener at den ultraprosesserte maten er jo nettopp laget for å få til det, for folk til å spise så mye som mulig av den.

Så jeg var mer sulten, og det ble også bekreftet av, du kan måle dette her på hormoner, sånne hormoner som skilles ut i fordelelsesystemet, som styrer metthet og sult. - Og med blodsukker og sånt da? - Det husker jeg ikke akkurat.

hvordan det var med blodsukkeret hans. Men i hvert fall de fleste sånne parameter man kan måle, blodtrykk og slik ting, alt gikk liksom feil vei. Han merket også at han ble nestemt eller deprimert, husker ikke akkurat ordet han brukte, han mistet sekslysten, han ble...

Det var noe som var sånn, der var det for meg. Åh, Gud vet jeg, nå hørte jeg det. Nå gikk det rett inn i mannesfæren her, vet du. Nå gikk det litt hjem i mannesfæren. Alle menn bare sa, stopp bilen, stopp bilen. Hørte hva hun sa, spor tilbake. Astrid, spor tilbake. Det er det hun sa sist. Ja, ikke sant? Nå gikk det opp for at der har du liksom... Der har du nøkkelen for alle menn til å slutte ultraprocessert mannfare. Ja, ikke sant? Så vi må bare finne det der ene punktet som er rett i hjertet. Hahaha!

Ja, men da vet du hva som er dine knapper å trykke på, liksom. Jeg var en helt vanlig mann, så dette var representativt for alle som hører på. Ja, ikke sant? Ja.

Det var veldig mange forskjellige ting som ikke ble bra. Så var det disse hjerneskannene, hvor de så at han dannet nye mønstre i hjernen på hvordan han reagerte på ting, og dannet sånne, jeg kan ikke så mye om akkurat hvordan man gjør dette her, men det de kunne måle var at han fikk et sånt mønster i hvordan han reagerte på ting som er deltaker

det man ser hos folk som er avhengige. Det er et avhengighetsmønster som dannes på hvordan hjernen din reagerer. Så det tyder på at han ble egentlig

han fikk en slags avhengighetsforhold til denne maten, som gjorde han så utrolig dårlig. Så det er jo et stort tankekors. Og etter det så har han blitt en veldig tydelig formidlere av dette problemet med ultraprosessert mat. Ultraprosessert junkie, har jeg sett. Ja, egentlig litt sånn at man blir rett og slett litt en sånn junkie. Og det ser vi jo med denne lettbrusen for eksempel, så man blir jo avhengig.

Så han har blant annet lagd en podcastserie sammen med broren sin. Jeg tror den heter A Thorough Examination. Mener jeg han heter. Seks sånne podcastepisoder. Som man finner for eksempel på Spotify. Hvor han også snakker med masse forskere. Kjempeinteressant. Og så har han skrevet en bok som kommer ut nå...

Ja, kan det vært en måned siden eller etter. Jeg mener at den heter Ultra Processed People, som har fått masse, masse oppmerksomhet i Storbritannia. Så der har det på en måte, PIPA har fått en helt annen låt, virker det som. Og der har også regjeringen sagt at vi ønsker å gjøre en utredning av hva har dette her å si for helsa vår. Så der har det kommet opp på det nivået. Det er sånn,

Men så er det også flere og flere land som tar inn dette her prosesseringsaspektet i kostrådene sine. Så dette her startet jo i Brasil, og det er mange andre latinamerikanske land som har fulgt etter på en måte å lage et kostråd som har med dette prosesseringsaspektet. Siste eksempelet nå var Meksiko, som har klart å inkludere både dette og bærekraft, som ikke vi har klart.

I de nordiske kastrådene, ikke sant? Og så har vi jo da Kanada, som de bruker ikke dette rammeverket som definerer ultraprosessert mat, men de advarer mot omfattende prosessert industrimat, eller jeg husker ikke akkurat helt ordlyden. Men vi har også Israel, og så har vi i Europa, så har vi både Belgia og Frankrike, som råder mot å redusere på ultraprosessert mat, så det er helt klart mange land nå som ser at ja, men dette her er jo viktig. Vi blir nødt til å kommunisere det ut

sånn at folk kan få den kunnskapen, og så kan man jo ta noen informerte valg da. Vi må på en måte hjelpe folk til å spise bedre ved å også tilby denne kunnskapen her. Ja, kanskje det blir litt vanskelig, men da får vi finne en løsning på det, og ikke bare holde tilbake den informasjonen som jeg mener er det NNR gjør nå da.

Så problemet er jo når kosteråd ikke er egnet til å få folk til å spise bedre, altså ikke er egnet til å lede til bedre helse. Det mener jeg at de nye nordiske kosterådene ikke er nå. Og det synes jeg er kjempesynd.

Matindustrien i Norge, den er jo mektig. De er store, og de åpenbart påvirker prosesser, forskning, myndigheter.

Når vi kommer til land som Frankrike, Brasil, Kanada, andre europeiske land som er mye større enn Norge, hvor vi kan se for oss at det er en matindustri som er enda mer mektig, intens, kapitalsterk, og lobbyisme. Likevel virker det sånn at når disse landene her, i de demokratiske prosessen vi har rundt kostråd, kommer så langt og greier å styre unna matindustriens interesser og lobbyvirksomhet, som på en måte, hvis de greier å bypasse det og komme inn med disse tingene her, så sier jo det fryktelig mye om

om den demokratiske prosessen i Norge, tenker jeg da at matindustrien har så mye påvirkning på disse endelige resultatene som kanskje blir det det blir.

Så er det et eller annet gjernt med den demokratiske prosessen i Norge, ikke? Ja, kanskje det. Vi får jo vente og se på de norske kosterådene. Kanskje vi får en overraskelse? Ja, kanskje vi får det. Jeg er jo litt i tvil, for hun som er divisjonsdirektør for helserektoratet, hun var jo allerede ute i forkant av disse nordiske kosterådene. Så sa hun det at vi vet jo at det som er viktig er næringsstoffen i maten, sa hun. Så da hørtes det ut som at

for at vi ikke skal vektlegge dette kvalitetsaspektet

Så jeg vet ikke, vi får nå se. Men jeg tenker også at det er faktisk en viktig demokratisk prosess at vi skal gjøre dette her på en måte som vi varetar innbyggerne våre, og da må det gjøres på en ordentlig måte. Men ja, det er jo interessant å være med hvordan får man igjennom sånne ting, ikke sant? Hvis man tenker på et land som Brasil, det er ikke noe selvfølgelig at de fikk gjennom en så stor omveltning og fikk kostråd som var basert på

helt annet tankesett. Så dette spurte jeg faktisk grunnleggeren av dette systemet om, fordi jeg er postutveksler en del med han. Så jeg sa, hvordan fikk dere egentlig, hvordan gikk det til? Så da var det hvis da, på et tidspunkt, det var en helseminister som var veldig engasjert, og som skjønte potensialet som lå i dette her. Og da tenker jeg, jeg kan trekke litt parallelt til Høybrotten i Norge, som fikk gjennom denne røykloven

og som sikkert var villig til å offre sin politiske karriere for å få gjennom dette her, med den utrolig upopulariteten som han fikk rett i etterkant, som snudde veldig fort, og hvor populær han ble. Så tenker jeg at vi trenger noen sånne, vi trenger noen flere sånne. Vi trenger en høybråten for maten vi nå. Det er det vi trenger i Norge. Og så har du vurdert å gå inn i politikken selv, eller? Nei, jeg tror ikke jeg hadde egnet meg til det. Jeg egner meg ikke til å bli sånn passet og bunnet og kneblet av...

av mange forskjellige hensyn trives best i opposisjon. Så du kanskje våkner en sånn house of cards-maritid en dag, sånn at du bare går helt frank underbud inn i denne politikken og snur litt opp ned på hvordan det skal være? Ja, det skal jeg aldri si. Hvilke minister er det kostholder næringlig grunnen til?

Det ligger vel både under mat og helse, på en måte, vil jeg tro. Jeg er ikke sikker på hvor mye den helseaspekten hører inn under mat. Men helse må jo i hvert fall være en del av det. Vi så jo på helsekost, høresett,

Har du sett den serien? Jeg har spart den til at Else skal komme her, så jeg tenkte jeg skulle se den før jeg kom, og så har vi aldri greia å låne dato, for Else er jo så supertravel hele tiden. Jeg har hørt at hun er en ja-person. Ja, men det er sånn der...

Sikkert derfor da. Ja skal finne datoperson. Vi får det til å skje til høsten, nå har det sikkert vært mye trøkk, så det kommer til å skje. Men det synes jeg var interessant da, med den serien, nå skal jeg ikke diskutere den så mye siden du ikke har sett den, men jeg synes jo at det var jo Else selv som satte fokus på de viktige tingene i den serien, og at det på en måte...

Hun peker på de faktiske problemene, både på personlig plan. Jeg sitter her og overspiser fordi jeg er lei meg. Dette fikk jo alt for lite fokus i den serien. Hvorfor er det folk overspiser? Det er mange forskjellige grunner til det. Hvis det handler om at man ikke har det bra med seg selv, så må man jo ta tak i det, i stedet for å telle kalorier. Det er en grunnleggende forståelse av hvordan vi mennesker fungerer. Det var et morsomt eksperiment.

hvor hun da skulle vise at dette er også et strukturelt problem, et samfunnsproblem, så gikk hun og mekka på en ekstra butikk eller noe sånt, som til å tenne å sette opp sånne advarsler på den mest usunne maten. Potetgull og alt det greiene der. Og så var det en sånn bud, du måtte henvende deg inn. Det er litt sånn skammensrom. Vi har jo egentlig snakket om det der før, at det hadde vært et sånt potensial i det, at du må gå inn i en litt sånn skammensoppdeling i butikken, og så må du si ...

hos hos kan jeg få en pose bamsemoms takk ikke sant det blir litt flaut da da tør du ikke kjøpe alt for mye tør du hvertfall ikke kjøpe fem plater med melksjokolade over disk nei ikke sant du må be om det så det blir litt sånn skambelagt men i hvertfall hun gjorde jo akkurat det i en butikk bare for å se hva skjedde da og salget jeg husker ikke akkurat hva det var

Det gikk noe ned i hvert fall, men det som også var greia var at folk ble veldig bevisst. De stoppet opp og reflekterte over valgene sine og var litt sånn, ja.

Det er litt interessant, jeg har faktisk aldri tenkt på det sånn før. Og så snakker hun jo da med kjærkordet, ikke sant, i denne episoden, og hun er med i denne episoden, og så er hun sånn, for det første er hun litt sånn, ja, tror du på dette selv da, Else? Og så er hun veldig negativ til det hele, så hun er i hvert fall ikke vår nye høybrotten. Det kan vi være helt sikre på.

Jeg tror jeg har sett klipp fra akkurat det der. Er det en beskyttelse av industrien, næringen, så vi så det som en snev av det? Jeg vet ikke hva som driver det der, men jeg skulle ønske at vi hadde et mye større fokus på bare folkehelse. Det må få trompe de økonomiske interessene. Det som også er greia, som ikke blir tatt opp i debattene, er at

Hvis de får noen pålegg, la oss si matindustrien får noen sånne føringer da, for at ja, du skal lage så lite prosessert mat som mulig, oppstil dere skal prøve å oppprosessere produktene deres da. Ta vekk bruk av unødvendige tilsetningsstoffer, tilfør så mye råvare som mulig, hold kvaliteten så høy som overhodet mulig, ikke sant? Det på en måte hadde vært føringene. Så åpner det seg jo nye muligheter for matindustrien, ikke sant? Så det er jo ikke sånn at...

at man, da er det kroken på døra for alle matindustri, selvfølgelig er det ikke det, men et viktig poeng er at de kunne laget mye bedre produkter for oss, og utviklingen har egentlig gått i en feil retning i mange år nå. De har laget stadig dårligere og dårligere produkter til oss, med mindre råvare, mer erstatning for råvare, mer tilsetningsstoffer, slike ting. Og selvfølgelig de som lager godt

Godteri og brus og sånn, de kommer jo aldri til å lage bra produkter. Det er heller ikke deres greie, men de kan vi merke. Ikke sant? Med sånn advarsel på. Sånn som i programmet til Else da. Står det en tydelig advarsel på brus, potet, gull og godteri og is og alt sånt. Dette er ikke bra for helsa di. Bare sånn at man vet det da, når man kjøper det. I stedet for som vi snakket om i sted, jeg tror at mange tror at lettbrus for eksempel er helt harmløst. Det er ikke det.

Tenker du sånn formaning av alle tobakkpakker at dette her drikker du denne sixpacken her med brus så skjer dette? Nei, det tror jeg ikke vi kan si at vi har belegg for å si. Men jeg tror

at det hadde vært nyttig å se på hvilke forskjellige tiltak er det som får folk til å faktisk gjøre bedre valg. Og så velge blant de da. Det er jo ikke vanskelig å gjøre sånne undersøkelser og så se, ok, hvis vi merker sånn og sånn og sånn, motiverer det folk faktisk til bedre valg? Eller motiveres det mer av sånn sunn skatteveksling som vi kaller det? Ikke sant? At du kan legge ekstra skatt på usunn måte?

Jeg brukte det dumme begrepet igjen. Jeg liker jo egentlig ikke å kalle ting usynt, for det er jo hvertfall et sånn utrolig ulent begrep, som man var sunt og usynt. Men hvis man hadde skattelagt ultraprosessert mat, så kunne man jo brukt disse midlene til å subsidiere råvarer. Direkte inn på det, for å vende folk mot mer

Mat av høyere kvalitet. Hvis det funker bedre, da synes jeg vi kanskje skal gjøre mer av det enn av merking. Jeg vet ikke hvor mye folk klarer seg å motivere av merking. Det er et eller annet ugynt med merking og formaninger og moralisme, som jeg synes er litt sånn der, er det veien å gå, enn for eksempel det normen er opptatt av i alle aspekter, er jo lavpris. Man skal fly, handle, kjøpe, tilbud, kjøpe.

tre for to, altså bare, da går vi helt bananas. Så det er så den der med billigere over at det faktisk lønner seg også å kutte opp grønnsakene selv og koke den kraften eller whatever, så er det på en måte et insentiv der til å gå den veien med alle helsefordelene på toppen av det. Ja, ikke sant? Jeg tror at det er, vil være veldig nyttig. Så jeg har ikke sett så mye på det der, men for eksempel det der

Det ble jo stor ståhei rundt det der, at man skulle lage kjedelige snuser og røykbakker og sånn, for eksempel. Har folk sluttet å snuse fordi den snusboksen ble militærgrønn? Jeg vet ikke helt om de faktisk har gjort det. Nå er det inn igjen å røyke. Det er sånne trender som går i samfunnet og som bare bypasser alt av moralisme og forvandlinger. Men det tror jeg også er litt interessant i det perspektivet der, og litt sånn som Marcus Slettholm i Morgenbladet skrev i denne nylige kommentaren sin, at

det går en faen i folk hvis det blir for mye formaninger. Spesielt tenåringer. Ja, men jeg tror også litt voksne folk. Det er mye reaksjoner nå på at du sier at jeg ikke skal drikke øl og spise kjøtt, eller er det i hvert fall det jeg skal gjøre hele sommer? Jeg ser masse sånt rundt omkring nå. Så det er noe med hvordan...

Hvordan kommuniserer vi og hvordan motiverer vi folk til å faktisk gjøre bedre valg? Jeg synes ikke det virker som vi gjør det på en god måte nå. Jeg tror ikke vi gjør det på en god måte. Rett og slett tror ikke vi oppnår det. Og det er jo et problem i seg selv...

Det blir ofte sagt sånn, ja problemet er at folk ikke følger kostrådene. Ja, men hvis de ikke følger kostrådene, gitt at de er gode da. Gitt at de er bra. Hvis ikke de gjør det, ja men kanskje vi gjør noe feil da. Da er det et eller annet med hvordan vi kommuniserer dette her, eller hvordan vi varetar den biten som gjør at folk lar seg ikke motivere.

Jeg tror ikke det hjelper å bare trykke på med mer formaninger, var egentlig mitt argument. Jeg er enig i det, for det er kanskje jeg alltid tenker at tennering og kjøring er like spesielt å gjøre det stikk motsatt av det som blir anbefalt, og leve litt farlig, og den røykebiten som nå er tilbake, en viss nok...

har unge fortalt meg at det er flere og flere som røyker, og da hjelper det ikke at vi får en legekjendis som kommer og sier at du får ti minutter mindre hver gang du trekker inn røyken, og så sier de bare «Det er ingen som røyker for å leve lenger». De røyker for å leve.

Ja, kanskje det er det behovet for å leve litt til nu og gi litt blanke og sånn. Alt som utstår etter en viss fare, om det er røyking, alkohol, hopp i fallskjerm, de thrills, jeg vet ikke hva norske ord er for det, men

Spenning. Spenning, rett og slett. Ikke bare det. Spenning og ekstase. Det er bare sånn om det kommer i en nikotinrøyk, eller om det er i form av ekstremsport, eller alt som skaper en viss fare i livet. For eksempel også dating. Det er jo sånn at folk synes det er spennende å...

veldig frykt innyttende, så vi tiltrekkes av de tingene der. Jeg tror røyking og alkohol er akkurat det samme, og så gir det en rus rett på. Formaningen mot de tingene der kommer aldri til å funke. Men jeg tror økonomisk, når det kommer til økonomi, jeg har en veldig, hvertfall på Norge, men økonomi er vi fryktelig toppet da. Vi liker jo ikke å bli lurt, så hvis den gode dealen i butikken

Hvis den hele maten fremstår og sier «men det er jo dette som er den gode dealen», og så ligger det et eller annet ultraprosessert ved siden av det, så bare «ja, det var en skikkelig dårlig deal».

Da kanskje man våkner på det etter hvert. Så får vi håpe. Men jeg vet ikke. Tilbake til den demokratiske prosessen, det er jo veldig interessant å se at det er litt polarisert. Jeg har ikke noe å omgås. Det er ikke så fryktelig mange tenåringer og tjueåringer, men jeg fanger opp at det er en veldig tydelig linje på veldig mange der som er veldig opptatt av å ikke spise

mye kjøtt, rødt kjøtt, og kanskje også svin og kylling, holder seg i stort sett til å være vegetarianer, spiser fisk og den type ting. Hovedsakelig da ikke, jeg tror det er et mindre tal som er opptatt av dyrevelferd, og den myten er med at den ligger der, men hovedsakelig av miljø- og bærekraftsårsaker. Og det er en ting som vi kan hoppe inn på som en demokratisk prosess for deg også. Det er jo litt sånn,

Hvis du som er en fronter av å spise mer rødt kjøtt, så er det å spotte litt sånn opronistisk og litt harrig, og litt sånn type klimafornekter, litt sånn strødd over med sånne krydder. Det er det som jeg merker at det er det første tingene. Snakker du om deg selv nå? Ja, helt riktig. Det er alltid det første spørsmålet jeg får. Det er som om, hva spiser du virkelig så mye kjøtt i løpet av uka? Det er det, det er fire ganger fem ganger uka.

så er det sånn, men er du ikke opptatt av miljøet du er opptatt av? Nei, jeg er ikke det. Nei, jeg gjør jo ikke det hver gang. Og det er det første oppfølgingsspørsmålet, også er det kanskje kreft på nummer to da. Men det er jo et stort, et annet, ved siden av ultraprosessert mat, rødt kjøtt er en av de mest kontroversielle punktene rundt kostrådene,

Og da spesielt denne koblingen mellom rødt kjøtt og helseproblemer, som du så sa innledningsvis, den er veldig, veldig sylt inn. Men hvorfor er den sylt inn? Ja, det er jo hovedsakelig koblet mot ett helseproblem, ikke sant? Og det er kreft i tarm. Det er det eneste helseproblemet som rødt kjøtt er koblet mot, i det hele tatt.

med noe som helst slags evident som vi kan legge noe vekt på. Og så er det, det signalet er mye sterkere for det vi kaller prosessert kjøtt. Men der har du jo ikke skilt ut ultraprosessert kjøtt, for det har du ikke gjort i noen av disse studiene. Til dags dato har jeg bare sett en studie som har skilt på ultraprosessert kjøtt versus kjøtt som råvare tilbredt hjemme. Og det gikk da også på

tyktarmskreft, tror jeg det var. Noen ganger er det tyk- og endetarmskreft, og noen ganger er det tyktarmskreft. Men tarmkreft da, bare for å gjøre det enkelt. Og da så man jo at

Du fant jo ikke dette her for, du fant ikke denne effekten på tarmkreft når det var kjøtt som råvare tilberedte hjemme. Det var det ultra-presiserte kjøttet som var problemet. Dette her er bare en sånn tversnittsstudie, som vi kaller det, langt ned på evidenshierarkiet, som ikke egentlig sier noen ting. Det må bekreftes i mange andre studier. Men graden er at den forskningen er ikke gjort. Men når man ser på

Den voldsomme effekten et kostholddominert av ultraprosessert mat har på forskjellige helseproblemer, inkludert kreft, så gir det jo ikke mening at vi ikke har prøvd å finne ut er det prosesseringsgraden på kjøttet som er problemet? Også i de studiene som er gjort,

så har man prøvd å skille mellom rødt kjøtt og prosessert kjøtt, som man kaller det. Problemet er at her er det fullstendig kaos i hva som går inn i de forskjellige kategoriene. Det kan puttes kjøttboller og hamburgerer inn i rødt kjøtt, som egentlig kan være ultraprosessert, fordi et kjøttboller kan ha 64 ingredienser, det er hvis du finner feil kjøttboller i butikken. Så her er det ...

Her er det for dårlig data. Vi har alt for dårlig datagrunnlag. Men likevel, hvis vi aksepterer det premisset at prosessert kjøtt har en tydelig kobling mellom det og risiko for tarmkreft, den er der. Den er synlig og den er gyldig.

Men hvis man ser på bare rødt kjøtt, så baserer disse kottrådene seg, eller de nye rådene vi får nå, de baserer seg på data oppsummert av noe som kalles World Cancer Research Fund, som regnes som den største autoriteten på dette med kreftforskning. Den analysen de har brukt der, den er ikke det som vi kaller statistisk signifikant.

Det betyr at det er veldig usikkert, det de kommer frem til der. Så det er det ene, den usikkerheten. Det andre er at den analysen der har sett på hva skjer hvis du øker kjøttinntaket ditt med 100 gram om dagen. 100 gram er veldig mye. Så inntaket av 100 gram om dagen, det er du på 700 gram i uka, rødt kjøtt. Og ut fra det så får du en bitteliten effekt som er veldig usikker.

Er det nok til å gi veldig konkrete råd? Jeg mener jo at det ikke er det. Hvis du hadde samlet den evidensmengden der i en liten bunke, så hadde det vært litt sånn, her har du et ark, men

Men så tar du denne evidensmengden på ultraprosessert mat, og så er det bare en kjempestabel. Og så sier vi, det er ikke nok evidens til å gi råd. Det er den forskjellsbehandlingen der jeg reagerer på. Det er derfor jeg har vært ute for eksempel, jeg hadde en artikkel i Nasjonen her, ikke jeg da, men jeg ble intervjuet av Nasjonen, og jeg sa at vi skal heller fokusere på å redusere ultraprosessert mat enn på rødt kjøtt. Fordi at all evidens tilsier at det er en mye viktigere endring å gjøre for helsa.

Og det betyr selvfølgelig ikke at jeg sier at nå skal alle sammen spise mye mer rødt kjøtt. Det er ikke det samme. Men det er noe med å gi råd med de riktige begrunnelsene. Og når vi også snakker om det der med rødt kjøtt, det er jo helt utrolig kritikkverdig at de har tatt meg vilt inn i det. Altså når de snakker om rødt kjøtt, så tar de meg vilt.

For det første så er ikke vilt med kunnskapsgrunnlag i det hele tatt. Vi har aldri undersøkt helseeffektene av å spise vilt. Vi har ikke data på det. Så det er ikke mer, rett og slett. Så når de bare frekter freiden og inkluderer vilt i det de snakker om her nå, så er det på et grunnlag som ikke eksisterer. Og så kan man også lese ut fra sånn som det står at vi skal også redusere inntak av vilt for å unngå metanutslipp.

Eller for å redusere metanutslipp. Men da lurer jeg på om er det ingen i denne NRK-komiteen som liksom har tenkt at ja, men sier man en ting, går ikke disse dyra i skogen uansett om vi spiser dem eller ikke? Slipper ikke de ut metan enten vi spiser dem eller? Dette her, de lever jo sine naturlige økosystemer. Det har absolutt null og niks å si miljømessig da, når man snakker om klimagassutslipp. Har jo ingenting å si om vi spiser bilte eller ikke. Vi må bruke de rette begrunnelsene, og det

Jeg blir så provosert når man bare hopper bok over sånne viktige prinsipper. Og det er også en ting til, nå puttet du penger på meg. Elsker det, elsker det. Ha det helt kjeft, ja. Men i dette kjøttkapitlet, for da skal man begrunne hvorfor rødt kjøtt ikke er bra. Så en av disse begrunnelsene som står, så står det under adverse health effects, så står det at det inneholder metafett.

Metafett er ikke noen negativ helseeffekt i seg selv, så da må man jo bare anta at de da refererer til at metafett skal øke blodkolsjole, og at det skal føre til hjertekarsykdom. Det må jo være en antakelse som ligger der, selv om ikke den er kommunisert helt tydelig, men de bruker altså metafett som en begrunnelse. Så er det jo da studier som har undersøkt dette her. Det finnes mange gode studier oppsummert i en relativt nylig meta-analyse, eller samle-analyse,

Hva skjer hvis man gir folk mye rødt kjøtt i kostholdet? Går deres blodkolesterol ut av sitt gode skinn? Nei, det gjør ikke det. Det har ingen effekt på det. Det har ikke noen negativ effekt på blodkolesterolet.

Så hvorfor skal de da bruke metafett som en begrunnelse, når det faktisk finnes studier som har undersøkt rødt kjøtt, som jo er det de ønsker å si noe om, og som da ikke viser den effekten? Så det er noe med...

Vi bare finner på et eller annet som vi kan bruke for å underbygge disse rådene vi ønsker å gi, og det blir et utrolig feil prinsipp. Men er det matindustriens interesser også å presse ned inntak av rødt kjøtt for at vi skal spise mer svin og kylling og andre typer produkter som er mer ...

Det er det som er det høyere avanse på. Nei, men det de ønsker er jo at vi skal spise mer av disse såkalt plantebaserte produktene. Vi skal spise mer plantebasert mat. Ja, for det er det mer av. Så der er det noen industriinteresser som har veldig nytte av det da. Hvis alle kan bli enige, hvis det kan være konsensus

For det skal vi gjerne ha. Om at plantebasert er bra, så kan man gå over på plantebasert produkter for eksempel i stedet for, som er veldig lønnsomme å lage. Og da undergraver vi igjen betydningen, viktigheten av produksjonen av egne råvarer på eget ressursgrunnlag, som jo er det røde kjøttet. Gresslandet Norge, det er jo rødt kjøtt, fra drøvtygere, er jo noe av det vi faktisk kan produsere på ressurser

matressurser som vi ikke kan spise. Så lenge vi mennesker ikke kan spise gress, så er det smart at vi har drøvtygere som spiser det gresset, og at vi spiser de drøvtygerne. Det er vel 50-60%, det var en artikkel du sendte meg som sa at jordbruksarealet, 50-60% av Norge egner seg kun til å dyrke gress.

- Jeg har ikke de tallene helt ordet, men det kan godt hende. - Og når drøvtygere tenker hva faen er drøvtygere, da snakker vi om storfe, geiter, sau i hovedsak. - Ja, og vilt da. - Og vilt. Og bare en liten ting til, for jeg havna i en diskusjon om definisjoner. Rødt kjøtt mener vi da

hovedsakelig disse tingene her, eller gjelder det også gris og kylling? Nei, også svin. Svin er også rødt kjøtt. Men ikke kylling? Ikke kylling. Det er hvitt kjøtt. For det er jo greit å ha med. Så det viktige det er å se på, mener jeg da, også de andre som

som peker på det problematiske med at vi nå skal snakke ned kjøttet så mye i norsk matproduksjon, er å se på hvilke av disse dyrene her er det som spiser det som er menneskemat, og hvilke er det som spiser det som ikke er menneskemat. Så da tenker jeg at vi bør i så fall spise mer av de som spiser gressa. Tilbake til det bevisbyrde-aspektet, for det er jo sånn det ultraprosesserte, der har vi en bunke med ting og sånt også, men

Kan man gjennom kostrådene, eller noe som helst forskning sier at det å spise rødt kjøtt, råvarubasert som typ antrekott, ytrefilet, whatever,

at det finnes noe som helst fare med å gjøre det i til og med store mengder? Finnes det noe som helst bevismateriale for det? Nei, ikke så vidt jeg kan si. Disse effektene er jo dette med tarmkreft, men som sagt, den analysen de støtter seg på er jo da ikke statistisk signifikant, så vi kan ikke si at det faktisk skyldes det.

Det kan også være at det ikke skyldes dette delt. Det er veldig usikkert. Og så er det også knyttet mot diabetes type 2, bruker de som begrunnelse. Også ekstremt lave effekter, altså veldig, veldig små effekter. Så det blir en veldig usikker vurdering. Jeg tenkte det var konsensus at sukker er det som driver diabetes 2 mer enn kjøtt.

- Fett og proteiner? - Jeg har ikke akkurat sett de opp mot hverandre, men nå har det kommet veldig mange studier etter hvert, også et par gode samleanalyser på at ultraprosessert mat, høyt inntak av det, driver, eller driver, det er assosiert med økt risiko for diabetes type 2, og den effekten man ser der, igjen, mye høyere enn det man ser i koblingen mot rødt kjøtt.

Det som kosterådene da sier jo i stor grad, hva er det vi i stedet for å spise mer kjøtt og få vårt proteininntak gjennom det, så skal vi da anbefale oss det å spise mer belgvekster for ordens skyld. Bønner, edemamer, linser, siskærter. Ja, den type ting. Og det er jo sånn, vi har snakket en del om

Thomas Trapphus har vært her et par ganger og snakket om proteininntak og kvalitet. Det er ganske stor forskjell mellom proteinkvaliteten, spesielt i belgevekster versus kjøtt, er det ikke det? Det er jo kjempe stor forskjell. Vi får jo ikke det vi kaller komplett protein, alt vi trenger fra proteinet fra belgevekster, men det kan man løse ved å spise. Man skal jo spise annen mat også, så ikke bare spise belgevekster. Hvis man spiser...

et stort utvalg av forskjellige matvarer og jeg mener jo at man ikke skal spise bare plantematvarer, man skal jo spise animalske matvarer, så er det ikke noe problem å få nok protein og bra protein, hvis du spiser mye egg for eksempel og fisk og slik ting sammen med bølgeveksler, det går kjempefint det og

Men vi kan ikke sidestille belgevekse med kjøtt. Det er næringsmessig. Og det føler jeg av og til at det blir gjort. Og så blir begrunnelsen igjen, det blir protein. Men hei, hei, hei. Det er så mange flere ting i disse matvarene som vi har behov for enn protein.

- Hvis du ser på det totale næringsinnholdet til belgevekster sammenlignet med kjøtt, det kan jo ikke sammenlignes. Det er veldig mye av disse næringsstoffene som mange får lite av, som kjøtt er rikt på. Vi kan ikke sidestille det bare fordi at man kan si: "Da kan du bare spise litt mer belgevekster, så får du nok protein." Hva med B12 og jern og alle disse andre? Det er noen viktige aminosyrer der som ikke finnes. Vi snakket om dette med proteinkvalitet igjen.

mange andre faktorer der, og det som også får alt for lite oppmerksomhet, mener jeg da, er jo at plantematvarer og kjøttmatvarer, de samspiller når vi spiser det, for å få best mulig opptak for oss. For vi får ganske dårlig opptak av næring fra belgevekse for eksempel. Vi tar opp mye mindre av næringen

Hvis du ser på at dette er en totale pakke av en næring i denne porsjonen med belgvekster, og så ser du at dette er en totale pakke av en næring i denne porsjonen med kjøtt, så tar vi opp en større andel av kjøttet. Det er rett og slett en struktur og et samspill med vår fordøyelse som gjør at vi kan grafse til oss all den næringen fra kjøttet, men ikke fra disse belgvekstene. Men kjøttet hjelper til

med at vi får mer fra belgvekslene også. Hvis vi spiser, og det er ikke bare belgveksler, det ville være alle plantematvarer. Trikset er å spise plantematvarer og animalske råvarer i kombinasjon. Så får du det optimale samspillet i fordeelsen, og så får du tatt opp best mulig næringsstoffer, og så får du fra begge

de gruppene matvarer, fordi de også utfyller hverandre. Så det er plantene har mye av, det har kjøttet lite av, og viseversa. Så vi kan ikke sette de opp mot hverandre rent ernæringsmessig. Og så er det også en utopi å tro at du vil begynne å spise belgevekster til middag, bare fordi at NNR sier at det bør du gjøre. Det kommer jo ikke til å skje. Så da er vi litt tilbake på denne formaningen igjen. Hva er det folk faktisk ønsker å spise utenfor

Og har du gjort undersøkelser på det? Forbruker du undersøkelser? Og du nevnte litt i stedet at det er en økende trend at det er mange flere som spiser mindre kjøtt og sånn.

Det er ikke alle undersøkelser som støtter det, altså. Nei, det er ikke det. Det er ikke det, og nå har ikke jeg sett alle. Det er kanskje veldig så synlig i sosiale medier at det er mye mer slags posering i form av å ta avstand fra kjøtt enn kanskje den stiltidige maritett bare gjør det de pleier å gjøre, å spise kjøtt og snakker ikke om det. Ja, jeg tror det er ganske mye sånn, men jeg har sett noen undersøkelser da.

For eksempel så har Coop, de gjør en sånn kundeundersøkelse med jevne mellomrom og ser på sine kunder, spredt rundt i hele landet på forskjellige aldersgrupper og sånn. Og så husker jeg ikke helt, jeg lurer på om det var 6 000 eller 8 000 medlemmer de hadde på siste undersøkelse, men det er jo et ganske bra grunnlag for å si noe. Det som var veldig sprøtt, og dette har holdt seg over flere sånne undersøkelser som jeg har fått se, er at

Det er jo ikke en gang 1% veganer i Norge. Det er jo langt flere karnivore enn veganere i Norge, ifølge de undersøkelsene der, som karnivore opp på 2-3% eller noe sånt. Det sjokkerte meg når jeg leste det første gangen. Så tenkte jeg bare, er det virkelig så få? Og hvis du ser på de som spiser vegetarisk, så er det litt mer, men de inkluderer jo da egg og melk. Og så er det...

Jeg husker ikke akkurat tallene, men det er i hvert fall godt over 80%, eller om det er 85 eller noe sånt, som spiser alt. Og selvfølgelig litt forskjellige proporsjoner. Du spiser mer kjøtt enn jeg antageligvis, det er litt forskjell der, men man inkluderer alle disse matvarugruppene i kostholdet sitt. Og de aller fleste ønsker å spise begge deler. Eller de ønsker også å ha kjøtt i kostholdet sitt. Og det er også andre undersøkelser som støtter dette her. Forbrukerundersøkelser. Folk vil liksom...

De vil egentlig bruke hele det der råvarugrunnlaget som vi har i Norge, og de vil lage, de setter pris på norsk tradisjonsmat. De ønsker ikke kjøttkaker og lapskaus og forekål ut av det norske kostholdet. De vil ha disse tingene her, og vil bevare det kostholdet. Og ser, de ønsker også...

forbrukerne ønsker stor grad, mye større enn det jeg var klar over faktisk, å støtte norsk matproduksjon på norske ressurser. Det er viktig for våre forbrukere. Så det er også en... Jeg tenker jo at vi også må ta hensyn til det aspektet der, når vi snakker om hva er det vi skal spise, hvilke råd skal vi gi? Er disse rådene egentlig...

er de hensiktsmessige? Kan vi få folk med oss på dette her? Vil forbrukerne gjøre det, eller kan vi gi noen andre, altså kan vi motivisere dem på en eller annen måte som gjør at de blir mer motiverende og fristende på folk da, enn det der, nå skal du verken spise kjøtt eller...

drikke øl på sommerkvelden liksom det går jo faen i forhold til det ja, det gjør det altså så nei, nå skal du ha en bønneburger nei, jeg skal ikke det det er et sånn aspekt med belgvekster som er sånn bare det fenomenet at du får så helvete mye gass i magen av bønnelinser jeg skal bare kjøre en chili con carne så er det jo fest i heimen i to dager og det er sånn det sier bare seg selv at

den gassen der når du spiser råvarerbasert, aldri noe problem med det greiene der. Når du spiser så mye av de belvekslene, så blir det jo faen meg noe fullstendig gasskraftverk inni deg. Hvor ligger det så energipotensialet i det greiene der? Ja, det har vi mye å... Der kan vi sette på noen ingeniører og litt etternytt folk og finne ut noe der. Samle opp sånn smarthus som bare samler opp til hus hvor det er mange som spiser plantbasert. Det høres ut som en sånn San Francisco-

Men altså, for all del, jeg snakker ikke ned belgevekster. Vi kan gjerne spise mye belgevekster. De som tåler det godt, for det er et godt poeng som du sier. Altså, det er jo...

Det er mange som ikke tåler særlig mye av det. Jeg kan heller ikke spise det, men jeg har jo veldig kranglet fordøyelse. Men selv folk som ikke har noe særlig problem med det, reagerer ofte på det. Er det en del som hevder at du kan trene opp toleransen din litt, men spiser sakte, men sikkert mer og mer. Og det kan du sikkert gjøre. Hvis du virkelig går inn for det og tenker at dette er noe jeg har lyst til å gjøre i livet mitt, jeg vil spise mer bølgevekster, så kan man sikkert få til det. Men det er noe med det der med...

Disse norske matradisjonene, ikke sant? Og

- Norske råvarer også. Vi skal jo vareta det aspektet der også. Vi kan ikke tro at folk kommer til å bytte ut rødt kjøtt med bølgevekst. - Hva er anbefalt mengden, jeg husker aldri, av rødt kjøtt i de nye kostholdsrådene? Anbefalt mengde rødt kjøtt i uka, var det 400 gram? - Nei, 350 gram. Det er maks da. Og så er det anbefalt å spise mindre enn det.

Og så er det anbefalt å spise mye mindre ut fra miljøhensyn. Så du sliter, du er allerede på mandag, så er du ute og kjører. Fader, jeg blir kriminell.

Men hvis du spiser vilt da? Ja. Spis mye vilt, spis min sau, går utmark og sånn, så er det ingen som kan komme etter deg med det klimaregnskapet der. Nei, det er det. Dessuten så, det er jo, det er jo bærekraft i gåsøynene, for de har jo ikke faktisk vurdert bærekraft.

Jeg tror de fleste folk der ute i de tusen hjem skjønner at vi må ta med flere ting inn i dette bærekraftsperspektivet enn klimagassutslipp. Og det er jo det de har vektlagt aller størst. Igjen, ikke selvforsyning. Det blir jo helt, det blir så snevert. Det er veldig mange flere ting som har noe å si der. Det er også interessant at svenskene valgte å ta dette ut av de nasjonale kostrådene som svenskene skal forholde seg til på et eller annet nivå. Men det er sånn...

Hva er det de har funnet ut som vi ikke har funnet ut? Jeg tror de har funnet ut at dette blir for vanskelig, og at kanskje ikke vi skal blande det i så stor grad. Dette handler nok om matpolitikk, jordbrukspolitikk, hva er det vi kan produsere, hva er det vi må produsere, hvis man da kommer til den konklusjonen at vi kan ikke spise det vi skal produsere.

eller vi skal ikke spise det vi kan produsere, da er vi jo ute å kjøre. Så de har valgt å se, vi må ta det i en annen rekkefølge. Så de har sagt at vi skal ikke vurdere bærekraftsaspekter da, når vi lager kostråd. Da skal vi vurdere bare helse. Og så får man ta en annen vurdering på dette her med bærekraft. Og så kan man jo lure på,

kanskje ikke det var riktig å gjøre det sånn. Det kan gå til at, også det som har blitt gjort nå, kan hende at det ikke var, i hvert fall ikke en riktig utførelse av det. Jeg tenker jo at hvis du får det der mandatet, du skal vurdere bærekraft, men du skal ikke vurdere hele bærekraftsperspektivet. Du skal ikke ta med alt, liksom. Og du skal ikke ta med selvforsyning. Så bør du egentlig ringe en bjelle hos folk og si, ja, men

Da kan ikke vi vurdere bærekraft, for det er en iboende del av bærekraft. Og Audun Korseth, han fra Nibio som trakk seg fra rapporten, han har vært veldig tydelig på det at her er

her sitter det næringsfolk som ikke kan dette med bærekraft. Så kanskje noe av der oppstår problemer, ikke sant? I utgangspunktet at man ikke skjønner hva er egentlig bærekraft for noe? Og at man burde hatt inn noen folk i utgangspunktet som vurderer, ja, men kan vi egentlig gjøre den jobben her? Eller bør vi egentlig nå bare vurdere helse? Og så må bærekraft være en annen vurdering. Kanskje man egentlig må vurdere først, hva er det som er bærekraftig å produsere i Norge? Og så...

må man tilpasse kostrådene til det. Jeg vet ikke helt hva som er riktig der, men det er i hvert fall helt åpenbart at her er det store konflikter, og det ser de i Sverige at dette får ikke vi til å henge sammen på en god måte. Med tanke på jordbruk og matpolitikk og sånn, derfor har de valgt å ikke gjøre det. Så det var jo...

Ja, det var jo interessant at de tre dager før denne rapporten gikk ut og sa at dette kommer ikke vi til å bruke. Det var sånn der i de urolige tiderne vi har nå i Europa, vår egen fremtid, fremtidsutsikter, det er kriger og sånn. Og det selvforsyningsaspektet, det har liksom kikket hardere inn både blant befolkningen, offentlig debatten og hos politikerne, at sånn

bare tenke oss en sånn hypotetisk stresstest at vi bare stenger grensene. Vi får ikke importert noe, vi får ikke tak i andre ting. Har vi nok til å greie oss selvforsyning av oss selv? Vi har da sånn på en måte, vi har sau, storfe, vi har geiter, vi har melk, vi har en viss grønnsaksproduksjon, kanskje bitt litt korn. Hadde vi greid oss

Det som er spesielt med det røde kjøttet også, at vi kan greie oss i stor grad bare ved å spise rødt kjøtt, og trenger kanskje ikke så veldig mye mer. Å oppskalere den produksjonen til å være sikker på at vi faktisk greier oss selv, må jo være et sånn grunnleggende forhold

ting for nasjonen, for vår egen sikkerhet, vår egen matsikkerhet. Jeg skjønner ikke at det er liksom på det. Hvorfor er det ikke bare sånn, den begynner vi med, og så tar vi importen og alt mulig annet, og klimaavtrykken og så videre. Og så bare må vi sørge for at uansett hva det klimamål, politiske mål vi må ha rundt det her, vi må få sikre at vi ikke sulter ihjel. Ikke sant? Det er jo nettopp det. Så jeg mener jo at det der med

med selvforsyning, matsikkerhet, det må være et grunnleggende prinsipp i bærekraft. For det er ikke bærekraft til sultegjerd. Veldig litt bærekraft til sultegjerd. Ikke sant? Det må jo være enig som sånn grunnprinsipp. Men du spurte om vi er selvforsynte. Overhodet ikke. Jeg tror vi har verdens tredje laveste, eller to land under oss,

på selvforsyning, hvis du ser på verdensranking, så vi er jo nest nest dårligste klassen på det. Og vi kunne produsert mye mer. Men vi tillater å bygge IKEA på matjord for eksempel. I Norge har vi nesten ikke matjord, er det 3% vi har da? Jeg husker aldri til tallene at dette er ikke mitt felt da. Men vi har veldig lite av det hvertfall. Og så tillater vi da faktisk å sette et

møbelvarehus på den lille måten vi gjør det. Anders Norsdød er jo mye bedre på dette. Du har jo hatt Anders her. Han kan alle disse tingene her og har styr på alle tallene og kan si dette mye bedre enn det jeg kan si det. Men det er kjempeproblematisk at vi ikke har den der selvforsyningen som grunnprinsipp. Og jeg tror jo at vi hadde sultet veldig fort

Hvis vi stengte grensen og vi skulle leve på det, vi lagde det selv. Vi lager utrolig mye laks, men den er jo heller ikke selvforsynt til der, for det er jo import. Det er jo importfor. Så det tar ikke så lang tid før det blir slutt på det også. Så jeg vet ikke hvor langt vi hadde kommet. Det hadde vært interessant, en tankeeksperiment, hvis noen kunne regne på det, men

med det vi faktisk produserer i Norge i dag, og ting vi kanskje ganske kjapt kunne skalere opp i den grad vi kan det, for vi kan ikke det i så veldig stor grad. Problemet nå er at vi legger ned gårdsbruk hver eneste dag. Er det fem om dagen da? Tror du det er fem om dagen vi legger ned? Ja, ja, ja.

Ja, ikke sant? Det der går jo så fort, den ballen der ruller altså så fort nå, pluss at de bønnene som er igjen, det er ganske høy gjennomsnittsalde på dem, veldig dårlig rekruttering til det yrket. Så hvis vi nå sier at nå har vi lyst til at vi skal produsere utrolig mye mer potet, ja vel, hvem skal gjøre det da? Med hvilket utstyr og på hvilke landarealer og sånn? Vi kan ikke bare liksom skalere opp den veldig kjapt, så

Hvor mange hadde vi egentlig greid å holde liv i hvis grensene stengte og det ble krig? Norge, nå er dere på egne bein. Hvor mange hadde vi hatt muligheten til å holde liv i da? Aner ikke, men jeg vil gjerne vite det. Så hvis det sitter noen der ute som vet hvor jeg finner sånne tall, så må dere gjerne sende innboksen, så skal jeg...

Ta det imot og lese med interesse. - Jeg googler forsyningsgrad i Norge ligger på rundt... - Rundt 40 %. - 43 %. - Men det er litt sånn hvordan du regner og sånn, det er noen finuligheter der også, men den er veldig lav hvertfall. - Politisk mål er 50, man skulle jo bare sånn... - Hvordan er det tenkt å nå det målet da når det ikke gjør noe mot de nedleggelsene av disse gårdsbrukene?

Men det er jo interessant, dette har jeg også igjen fra Anders Nordstad, for det er han som hele tiden fôr på med den informasjonen der. Men nå har de jo, det var vel nå allerede i år, så har Danmark begynt å spørre sånn, har dere noe ekstra gress i Norge, eller? Og vi er litt sånn, vi hadde egentlig tenkt å spørre dere om dere hadde noe ekstra gress, ikke sant? Så litt sånn til husdyrfôr og, så det gjør seg så fort gjelder det da, når man får tørke og man ikke får de der avlingene og sånt som man har regnet med.

Og så var det jo også noe med Sverige som hadde, de har ikke noe ekstra korn å eksportere, de eksporterer jo vanligvis ganske mye, nå har ikke de noe ekstra. Og vi må jo ikke sitte her i Norge og tro at vi får kjøpe andre lands mat hvis de trenger den selv. Det er utrolig naivt. Det får vi ikke, det får vi bare så lenge de har nok, mer enn nok korn.

Det er jo en demokratisk prosess hvis man er veldig opptatt av selvforsyning. Er det et landbruksparti man skal stemme på? Det har jeg tenkt mye på, og jeg er alt for dårlig på det, og alt for lite interessert i politikk. Så jeg er ikke god nok på det. Jeg hadde trengt noen ordentlige gjennomganger av disse partiene, og lære litt mer. Jeg finner ikke det...

partiet mitt som er opptatt av de tingene som jeg er opptatt av, som klarer å ivareta det godt nok. Jeg synes jo at det er veldig åpenbart at Senterpartiet er de som man burde ha fokus på norsk matproduksjon. Men jeg synes jo heller ikke at de helt klarer å ivareta bøndenes interesse på best mulig måte. Det er jo ikke sånn at

Så nei, jeg vet ikke. Ikke sant, hvis jeg som velger har valgt TOTA, vi må ha mye bedre selvforsyningsgrad, vi bør ha flere bønder og pøse mer penger til å produsere mer nødvendigvis.

norsk produsert mat, vi burde få vekk formutskatten og vi burde få opp noe atomkraftverk og stenge de jævla kablene. Hvem stemmer jeg på da? Hvem stemmer du på da? Det er ikke sant på et sånt... Vi må lage vårt eget parti. Ja, ikke sant? I det grunnlaget der så ligger det alt fra hva rødt, det er rødt, Senterpartiet og Høyre. Ja, ikke sant? Jeg har en stemmeseddel hvert fjerde år, Stortingsvalget, og det er bare sånn

hva skal jeg stemme på Høyre for å få ned formudskatten, mens man tar med hele det sinnssyke havvinnopplegget de driver å pushe på. Er det egentlig noen som snakker frem atomkraft i det? Nei, ikke enda. INP, det er vel det eneste, tror jeg. Det er veldig interessant den episoden du hadde med

- Kjellerikker. - Hesthammer. - Hesthammer, ja. Det ble fint. - Kjempefint. - Og to timer fagprat og tre timer med voska prat. - Det ble beskrevet litt etter hvert, men de var veldig interessante de første to timene. - Han var veldig god til å sette ting på plass. - For en herlig fyr. - Å si at dette er tallene, å sette ting i perspektiv. Hvis det er sånn og sånn og sånn, ja, den strålingen du er redd for, den får du i deg hvis du spiser en banan. Det var veldig illustrerende fine poenger av hva det er vi går rundt og er redd for.

kan vi ikke bare få i gang de der atomkraftverkene og det litt brønnkvikt? Jeg er en herlig fyr, og hvis du ikke har hørt den episoden du skal høre på her nå, det er... De to første timene i hvert fall. Det går langt ned i champagneflaskene, da blir det ikke så mye atomkraft lenger. Jeg har med meg to champagneflasker. En er til en god venn av meg. Den må jeg legge i kjøleskapet. Det er sånn time, tre og en halv time. Jeg tar den her, den siste champagneen. Vi tar den opp. Kom her, folk. Hvor mange knakk dere? Det var vel to.

sjampanjeflaske før vi begynte på noe brunt, tror jeg. Jeg fikk jo sjampanjeglass av Nåss og Altmuse, han var klar for en ordentlig podcast. Det var godt, dette var før Kosteråndene ble offentliggjort, for da står det at du ikke skal drikke noe alkohol. Hadde vi fått med oss det, så hadde vi jo holdt oss helt nykter, selvfølgelig. Det er jo ikke så problemet med alkoholaspekt, at man prøver et visst

push på å holde det nede. Neida, det er helt ok. Det stresser ikke meg at man kommuniserer ut minst mulig alkohol. Altså de tingene som er åpenbart ikke bra for oss. At man da kan ha sånne tydelige råd. Inntaket av dette bør være så lavt som mulig. Det kan man ha for alkohol, man kan ha det for sukker, og man kan ha det for ultraprosessert mat. De tingene som er helt unødvendige. Har du prøvd å kjøpe en øl eller en drink eller glass vin ute i Oslo nå?

I det siste, altså fy faen. Altså tenk på prisen, ja. Det er et eller annet sted hvor er det den betalingsviljeten aksepteres. Vi vet jo at hvis vi kjøper noe på Pole eller på butikken,

så er det bare sånn at den øllen bare blir seks gangen i utlivet, sånn at de tjener tydeligvis ikke så veldig mye penger på mat av restauranten og utlivet, men det er alkoholen som holder hele utlivet i gang da. Og den kulturen synes jeg er trist, for det å gå ut og kose seg, være sosialt og bruke byen og putte penger i det, så er det sånn,

Det er alkoholen som blir sånn inntektsdrivende. Men så kan du snu på det også og si sånn, ja, men det gjør at vi drikker mindre. Eller gjør det egentlig det? Kanskje drikke mer hjemme i stedet for? Det var jo veldig mye bedre vin hjemme i stedet.

Jeg blir provosert. Hvis du er på en eller annen restaurant og får en middelmodig vin, eller den koster 175 kroner på Poli, da skal du betale 175 kroner for et glass. Da blir jeg litt sånn, vet du hva? Det får du faktisk ikke. Da skal vi ikke møtes hjemme hos en av oss i stedet for. Så kjøper vi noe litt god vin, og så koser vi oss skikkelig med det i stedet for å

betale det hvite ut av øynene for et land som er midt imellom liksom. Men skal man gjøre maten dyre da? Hva faen skal de som driver restaurantene gjøre da? Skal alkoholen... De gjør jo bare som alle andre restauranter gjør, men hvis du får en hamburger til 415 kroner, kødder du med meg? Nei, jeg vet ikke. Jeg tror jo at

Jeg vet ikke. Jeg vet ikke. De har sikkert regnet på sånne ting, men jeg går i hvert fall mye mindre på restaurant når det blir så dyrt at det blir et svært innhug i...

i økonomien. Hvis du virkelig må prioritere det, så blir det jo sånn, da stikker man ikke bare og tar noe mat. Så jeg ender opp med å gå mye mindre på restaurant, og jeg hadde gått mye oftere og sikkert lagt igjen mer penger totalt sett, hvis jeg følte at prisnivået var greit. Ja.

Jeg vet ikke hvordan det er med oppmøter på restauranter. Når jeg bare har vært ute i mai og juni og i Oslo, bare fy faen, dette er så stint med folk overalt. Jeg tenker sånn at de her restauranterne langs Aker Brygge og kanskje på Løkka og i sentrum, at de må dra inn så sinnssykt mye penger. Det er så travelt der hele tiden. Men likevel er jo restauranenbransjen det eneste få

ekte næring der ute, som måtte være brutalt at hvis ikke du leverer godt nok, så blir du utradert. At det er en veldig sånn skin in the game bransje, hvor det ikke er noe særlig, nesten ingenting, subsidier eller statens innblanding. Det er liksom pur hard konkurranse og omdømme basert. Det liker jeg veldig godt med restauranter, men fy faen, det er jo bare alle de folkene som jobber i denne bransjen og kokker, eier, får noen lidenskap og liksom

Ja, absolutt. Det er beundringsverdig, som bare jobber livet av seg for maten og opplevelsen. Det er ikke den yrkestoltheten der, finner du ikke veldig mange andre bransjer i Norge, tror jeg. Det er litt forskjell på restauranter også, men

Men ja, da er det bra. Så er det veldig bra. Jeg skal ta en kjapt doppause, så pudrer jeg nesten litt. Velkommen tilbake til denne drøftingstimen av de nordiske kostrådene 2020-trodden. Vi har nå slaktet hver eneste punkt i hele rådet, og vi skal nå ta for oss konsensus om...

Nei, jeg skal ikke tøysvekte her. En ting som vi ikke har snakket om til nå er jo det her aspektet med at du har en oppfatning eller en feeling at kostrådene fremstilles som om det er konsensus over disse rådene som kommer ut nå, at forskere er enige, ekspertene er enige, dette her er det beste kostholdet for nordmenn og skandinavere nå, men det er jo ikke tilfelle.

Det er ikke sånn jeg ser det i hvert fall, og flere andre med meg. Det er klart, disse kostrådene som kommer nå er jo veldig mange forskjellige kapitler, og det er masse hvor det sikkert ikke er noe støy i det hele tatt. Det kan godt hende at oppdateringen av vitamin B6 gikk helt uten problemer, at det ikke var noe

uenigheter der. Men det som jeg reagerer på er at de bruker dette konsensus-argumentet for å på en måte prøve å kneble diskusjonen rundt de tingene hvor det overhovedet ikke er konsensus. Hvordan kan man gjøre det da? Og så bruker de da dette argumentet og sier at det er så mange personer involvert. Mange hundre eksperter. Som om det har vært

400 eksperter inne på hvert kapittel. Jeg har jo ikke det, som jeg fortalte om innledningsvis. Det er to forfattere, og to til tre fagfeldervurderere på hvert kapittel. Og det er klart at disse kapittelene blir veldig preget av disse spesifikke fagpersonene, som jo komiteen også har plukket. Ja.

Så de har sitt utgangspunkt, de har jo egentlig kontroll over hele prosessen. De kan jo si at vi tror den personen vil være best egnet, og hvorfor sier man det? Det kan jo gå til at man tenker at vi vil ikke ta den personen, fordi da blir det bare bråk eller et eller annet sånt. Jeg vet ikke, eller vil ikke være enig med det vi ønsker å lande på. Man kan jo gjøre sånne hensyn hele veien, vi

er, vi må være tydelige på at vi er liksom ikke, eller vi må være ærlige på det vi er ikke fri fra våre bias noen av oss, ikke sant, i sånne prosesser

Men i hvert fall er det jo noen felter her hvor det har vært dundrende uenighet. Og da å si at det er generelt konsensus, det er ikke et argument. For alle disse som ikke har vært involvert i de kapitlene det gjelder, de har jo ikke hatt noen rolle i det. Så de sitter og er fornøyde med utkommet på sine...

som de har vurdert, det er ikke noe argument her i det hele tatt. Så det er jo disse tingene som spesielt har vært debattert, og det er jo dette med rødt kjøtt. Og der er det jo hovedsakelig folk utenfra som har vært veldig uenige og ikke innad i NNR-komiteen. Det ser ut som de som skulle gjøre arbeidet for NNR, det ser ikke ut som det har vært så mye uenighet der, men det har vært litt sånn uenighet på hva man skal legge vekt på, og så videre. Ja.

Men så er det dette med bærekraft, der har det vært dundrende uenighet innad i arbeidet, med disse to Nibio-forskerne som trakk seg, og hvis noen svensk bærekraftsforskere også trukket seg fra arbeidet,

fordi de mente at prosessen var for dårlig, det vitenskapelige arbeidet holdt alt for lav kvalitet, og det var ikke mulig å komme gjennom med sine argumenter. De så jo tydelig fort at dette her kom til å holde så lav vitenskapelig kvalitet, at dette her kan jeg ikke være med på. Så det er jo absolutt ikke konsensus. Og så er det jo dette kapittlet om ultraprosessert mat som jeg har vært med på,

overhodet ikke konsensus der heller. Og disse to forfatterne som skrev dette kapittlet, de er jo så dundrende uenige med kommittéen, og har skrevet til dem etterkant og påpekt de veldig problematiske tingene her, og mener at de

Ikke tilstrekkelig har tatt hensyn til den faktiske evidensen som ligger der, og at det er feil å ikke gi et råd om å redusere på denne type mat og så videre. Ikke noen konsensus der heller. Og så er det jo også, det kan godt hende at det er noen flere ting. Jeg har jo ikke innblikk i alt selvfølgelig, men jeg ble satt på å kopiere på en veldig interessant e-post.

som også gikk til hele komiteen. Jeg aner ikke hvorfor jeg ble satt på kopi på den e-posten, men det var spennende. Og jeg skal ikke si hva det var og hvem det var, fordi at den personen har ikke sagt at det er greit at jeg snakker om det, men det handlet om en vurdering av et næringsstoff. Hvor

Han da sier at nå har vi brukt så mye tid på å sitte og vurdere kunnskapsgrunnlaget her sånn. Lagt masse arbeid i det, gjort det til de beste standarder og så videre. Og så sender vi dette her til dere, og så oversetter dere det til råd, og så har dere ikke hørt på oss.

hva i all verden er dette her for slags prosess? Hvorfor skal dere ha folk til å sitte og gjøre denne jobben? Det blir jo bare en skinnprosess, ikke sant? Hvis du mottar dette er nytt grunnlag, så ønsket du da, eller de kom med en veldig tydelig anbefaling om at noen spesifikke grupper trenger å innta litt mer av dette næringsstoffet, fordi man har mye mangel av det. Og det har de da valgt å ikke høre på.

Og da blir det sånn, de sa at vi vurderer å trekke, eller han som var hovedforfatter sa at jeg vurderer å trekke arbeidet mitt på grunn av at kommittéens arbeid her holder så lav kvalitet. Så at det kan ha foregått flere sånne ting, det kan gå til henne, men at man da i det hele tatt bruker det der konsensusargumentet utad for å prøve å

satt meg opp liksom, det virker sånn da det synes jeg er veldig rart ja, for det er jo sånn å skape et sånt et post-hjort omdømme av prosessen at hvis man sier konsensus, da har man virkelig gått en lang vei med å få alt som er på diskusjonen igjen etter å komme et slags konsensus av generelle råd som virker på en måte som mye mer troverdig enn

Kanskje fra første tanken at det er troverdig, men det som virkelig er troverdig er jo at man sier at her er det veldig stor uenighet i diskusjonen. Da skjønner vi at her er det ganske sprikende forskning. Her er eksperten uenig. Det er jo kjempespennende, for det betyr at det ikke er noen klare svar på den ene eller andre siden. Men hvis det er et ekte konsensus, på en måte sånn at

at du får hull i tennene av sukker, så er det sånn, ok, men da, det tror vi på. Hvis alle forskerne er enige i det, uten at det er noe sprik der, så skaper det en troverdighet på sin måte, men det er også den troverdigheten at folk er uenige, og at man ikke ljuger om det, at folk trekker seg fra arbeidet, vil jo være det sånn, hvis jeg var kommittéleder for denne prosessen, at folk trekker seg fra arbeidet, ville jo vært det største omdømmeskrapen jeg kunne tenkt.

i hele arbeidet. Ja, det burde jo være et rødt flagg, egentlig. Men så spørs jeg om de bryr seg for det. Det er så mange som ikke har trukket seg. Det kan man også bruke som et argument. Men tenker du også, får du en sånn feeling av din egen rolle, at det er bedre at vi inkluderer Marit inni dette her, så da kan hun jo ikke protestere etterpå for å si at hun ikke har vært en del av prosessen. Da kan ikke hun sitte på utsiden og bare hamre løs, ikke sant? Og det er sånn der...

Det kan jeg ikke spekulere i det hele tatt. De angrer på at de tok meg inn i arbeidet. Men ja, i all beskedenhet så er jo jeg en av de som virkelig kan mye om dette feltet her, og virkelig har jobbet mye med det, publisert på det i Norge. Så jeg mener jo at jeg er veldig kvalifisert til å være med i det arbeidet. Men

Men jeg kan ikke spekulere på det, men jeg har også vært veldig lojal mot denne prosessen hele veien, helt frem til jeg så det som skjedde i det momentet hvor industrien fikk lov til å påvirke kommittéen i så stor grad. Så jeg tenkte at nå skal vi vente og se hvordan dette resultatet blir. Dette ser veldig lovende ut, dette er en god prosess, var det hele veien helt frem til da? Og da reagerte jeg veldig. Og da tenkte jeg at dette her, dette kan vi faktisk ikke sitte og se på. Mhm.

blir nødt til å si fra om denne utrolig problematiske prosessen som pågår her. Hvor mange har trukket seg egentlig da? Det vet jeg ikke totalt sett, men det jeg vet, altså jeg har jo ikke trukket meg fra arbeidet, jeg har bare trukket navnet mitt fra rapporten, så det betyr jo egentlig ikke noe sånn sett, men det er tre stykker som jeg vet helt sikkert har trukket seg. Jeg har trukket navnet mitt, og så er det en som har truet mot å trekke seg, og jeg tror ikke han har gjort det. Ja.

Nei, det var nok det. Navnene står på den endelige rapporten. Men av det du har sett og lest og fått med, hvilke bra ting er det de nordiske kostholdene har fått på plass i forhold til før? Det var jo det jeg nevnte med dette med at barn under to år ikke skal ha fritt og tilsatt sukker. Det synes jeg er kjempebra. Kanskje vi nå kan bli enige om at jus for eksempel ikke er en bra del av kostholdet til små barn. Det hadde vært kjempefint. Og klemmeposer og så videre.

Så det er et lyspunkt. Og så er det, jeg synes jo det er veldig gøy, jeg er jo en som snakker fram potet, jeg synes jo at potet er et fantastisk produkt, ikke bare fordi jeg liker det, men det er jo

Med norsk matproduksjon, vi burde jo virkelig bare spise utrolig mye potet. Sånn som vi gjorde i gamle dager. Vi har kjempegode forutsetninger for å dyrke det. Vi kan dyrke det langt nordover i Norge. Det kan utgjøre en stor del av kostholdet. Det er næringsrikt, kjempebra mat. Kan lagre det. Hva? Kan lagre det. Det kan vi også, ikke sant? Gjennom intern og sånn. Og så forsvant disse... Poteten forsvant jo ut av fem om dagen. I 2011, da vi fikk nye kostråd, for øvrig ledet av...

Det samme som nå leder NNR-prosessen. Da fikk ikke lenger poteten lov til å være del av dette gode selskapet.

Og den offisielle begrunnelsen var jo det at vi kunne ikke være sikre på at poteten hadde en positiv helseeffekt for oss. Vi hadde liksom ikke god nok dokumentasjon, var det vel, som ble sagt da. Og det var jo ikke bra. Og det var jo også andre som var med i det arbeidet som var veldig uenige i at det skulle skje. Mente at det er helt feil, vi må beholde den som en del av fem om dagen. Det er viktig for det norske kostholdet, og det er en næringsriksmål.

matvarer og så videre. Men det skjedde jo også, det blir på en måte potetens helsebevarende potensial da, har liksom blitt trukket litt sånn i tvil. Men nå står det da tydelig i kosterådene at poteter bør utgjøre en vesentlig del av kostholdet. Ja, ja. Så det gjør jo comeback den også. Det gjør jo poteten gjør comeback, men begrunnelsen er bærekraft. Ah, ja, ja.

Men hva er det for noe? Det er litt rart, for de sier også at helse går foran. Helse tromfer alt. Men så har vi da fått et tydelig råd om potet, men da er det begrunnelsen bærekraft. Det samme med bølgevekster, så er det begrunnelsen bærekraft. Så det er litt sånn rart.

Det er ikke alt som stemmer så godt overens der, men i hvert fall delvis oppreisning for poteten. Så det tror jeg, det synes jeg er veldig bra. Hva er argumentene for ikke spise poteter da? Er det at det er karbohydrat trevet da? Nei, det er jo lavkarbobøyelsen har brukt det som er grunnen til det.

Og det er jo ikke noe gyldig begrunnelse i seg selv, med mindre man har en tilstand hvor man ikke tåler karbohydrater. Hvis man har insulinresistens eller diabetes, så gir det mening å redusere på karbohydrater, men ikke sånn ellers. Men nei, jeg tror jo at det handler om det at når man har undersøkt helseffektene av potet, så har man liksom bare kastet all potet inn i

altså kastet alle typer potet inn i samme sekk, undersøkte samtidig, man har ikke skilt på forskjellige prosesseringsgrader av potet, så man har liksom ikke undersøkt industripotetmos mot kokt potet, mot potetgulv, mot pomfrit, ikke sant? Man har bare kastet det sammen, og da kan det jo se ut som om potet ikke er så bra for oss. Mm.

når du gjør det, for da vil du typisk få noe utslag av den mest omfattende prosesserte potetmaten. Sånn på typen at hvis vi bare dypper poteten i masse planteåler og hiver det i ovnen og gjør det usunne på den måten, sammenlignet, og så putter vi samme seks som en kokt potet for eksempel? Ja, det er det som er gjort i veldig stor grad i forskningen, så da kan det jo se ut som at det ikke er så bra da. Så poteten, den er inn igjen da nå, så da

kan vi si high five for poteter. Var det noe spennende, var det noe viktig? Nei, det var en sånn lyd her, hørte du også den? Det var noen sånne sanger. Ja, det er noen som driver og synger i nabo-studiet. Er det der jeg lurte om det var noe som spilte på telefonen min, så jeg måtte bare sjekke om det var noe jeg hadde greid å sette i gang nå. Det er en sånn nabo-studio, nabo-roma borte har en sånn musikkstudio.

så hadde de valgt å spørre meg, kan jeg spille trommer i kveld, eller kan jeg spille en trommer? Det er sånn, det som dere som hører på, det tror ikke du går inn i mikrofonen. Nei, antagelig så gjør det ikke det. Så det er bare sånn, du følte du hørte noe stemme her nå. Ja, stemmer i hodet. Hahaha.

Har vi snakket litt om fiskeoppdrett, eller skulle vi lagt noe til der om rådene sier noe om oppdrettslaks og oppdrettsrett og den typen ting? Ja, det er jo interessant i disse fiskerådene også, for det

Det står jo at vi skal spise mye fisk. Jeg husker ikke akkurat hva som er angitt. Det er jo angitt en gram-angivelse der. Det er opp til 450 gram hvorfor 200 gram skal være fet fisk. Det er også noe som jeg... Det blir en liten digresjon da. Men det der at vi skal liksom kvantifisere alt så veldig. Det synes jeg er...

Det gir ikke mening for meg. Vi skal ha 90 gram fullkorn, og vi skal ha 25 gram vegetable oils om dagen. For alle? Ja, hvem er det som spiser sånn? Det er en liten digresjon, men i hvert fall er det en angivelse av hvor mye fisk vi bør ha, og at en vesentlig del av det bør være fet fisk. Og så står det samtidig at vi bør unngå fisk med mye miljøgifter.

Og det er jo typisk den fette fisken. Fette villfisken. PCB og dioksiner, og det er det meste faktisk nå i villfisken. Ja, det er jo til stede fordi havet er rett og slett forlensa av miljøgifter. Det kommer vi på en måte ikke unna. Dette er jo gamle industrisynder

som er igjen i næringssjeden. Så hvis du drar ut og fisker deg en makrell, så inneholder den en god prosjon av miljøgifter. Og disse er mer skadelige enn det vi trodde før. Har nyere forskning vist. Så vi bør ikke ubegrenset spise fet villfisk. Det betyr ikke at vi ikke skal spise det, men jeg tenker at vi skal spise det litt sånn

Ja, vi spiser litt moderat. Selvfølgelig spiser man krelle i sesong, og jeg er redd for det, men det er ikke om å gjøre å få i seg mest mulig fet villfisk, fordi den har mye miljøester. Og så...

Men så sier de også, jo, og så er det jo mindre miljøgifter i laksen nå, for den spiser jo nesten ikke marint fôr lenger, den spiser jo planter hovedsakelig, importerte planter, så jeg er fra Brasil. Nå snakker du om oppdretten nå? Ja, nå snakker vi om laksoppdretten, ikke villaksen. Så oppdretten, da er det mindre miljøgifter nå, og så har de også blitt

flinkere til å begynne å rense fôr i større grad på grunn av dette fokuset på miljøgifter. Det kunne de for øvrig ha gjort for lenge siden, disse fôrprodusentene. De bare valgte å ikke gjøre det. Av økonomisk hensyn, selv om det ikke var særlig dyrt. Men i hvert fall, dette blir et langt krommelete resonemang. Men greia er da, vi skal spise fet fisk, vi skal spise fisk med lite miljøgifter,

Vi skal prøve å redusere mengden miljøgifter, og vi skal spise fisk fra bærekraftig produksjon. Og laksopptretten er jo på ingen måte bærekraftig. Det er jo ikke noe vanskelig å finne ut av, det er jo bare å lese alle disse forskjellige rapportene som hele tiden kommer på den manglende bærekraften på laksopptrett. For det første så har du fôret som kommer fra andre lands naturressurser. Der er det sårbåten som gjelder der sånn.

Og det andre er jo den mamittte forurensningen, og disse, altså naturpåvirkningen. Så det ene er liksom forurensning fra selve fisken er der, og bæsjer og alt mulig rart, og det andre er jo bruk av kjemikalier og medisiner og sånn, ikke sant? Og ikke minst også hvordan laksen påvirker, villaksen eller andre. Så stikker de av inn i mellom årene? Ja, ikke sant? De rømmer masse, påvirker disse villebestandene, øhm,

Og disse avlusingsmidlene som tar knekken på annet liv i havet. Vi ødelegger totalt økosystemene i havet der laksopptretten pågår. Så man kan ikke på noen som helst vis hevde at laksopptrett er bærekraftig. Så hvis man da skal spise bærekraftig fet fisk, den skal ha lite miljøgifter, men man skal spise fet bær, ja, den skal man spise da da.

Det går ikke opp. Den anbefalingen går ikke opp i noen ting. Så jeg forstår ikke helt resonemanget der. Jeg synes at det som mangler der, de har tatt alt for pent i oppdretten, for å si det sånn. De kunne gått påpekt at den laksoppdretten, eller den oppdretten vi har, den er ikke særlig bærekraftig. Og

I det minste prøve å påvirke til å gjøre den litt mer bærekraftig. Hvis vi kunne blitt enige om at den er ikke bærekraftig, så kanskje vi kunne tvunget det over i litt andre systemer. Er det bare så enkelt at så lenge ikke de som du går på CO2-regnskapet, så gjør du ikke så veldig mye med takk for bærekraften? Nei, det er det. Da er det CO2-ekvivalenter igjen. Da er det det man ser på, og så ser man ikke på hele det større perspektivet. De som må lese av på det, de må lese denne boken som heter «Nye fisken».

og Kjetil Østli og hva heter han andre? Simens vetere, er det den? Ja, den er en kjempe, kjempe god bok som beskriver hele dette lakse-eventyret i Norge med alle de problemene som har vært og er og hvordan det hele har pågått og fortsatt pågår. Det er en utrolig interessant lesning. Jeg har bevisst styrt unna oppdrettsfisk til unge mener i alle år.

Bare sånn av en usikkerhet i industrien, næringen, at jeg vet for lite om fisken, og at jeg vil ikke ha potensielle nedsider ved å finne ut, om 50 år så har jeg dyttet det to-tre ganger i uka. Så jeg sier, hvis det er bare villfisk, men hvor er det miljøgift-aspektet? Hvis man fisker noe... Ja, det er den fete villfisken da. Villaks liksom? Nei, makrell og sill og... Ok.

- Ok, så hvis du fisker noe langt fane i bål i Barendshavet og tar det med hjem igjen, er det så det er i samme miljøgiftene da? - Ja, der fisker vi vel, nå er jeg litt på tynnis her, men det er mye torsk og sånn som vi fisker der, og den er jo mager.

Der har du ikke det miljøgift-aspektet. Det er mye mindre av det. Så den magre villfisken er det vi burde spise mest av, tenker jeg. Og så burde vi spise den fete fisken litt mer sporadisk. - Til fest. - Ja, ikke sant? - Jeg kjøpte billedaks om dagen. 550 kroner kilo. - Ja, det tror jeg på.

Og det er så fint fargen den har i forhold til oppdrettslaksen, som opp på toppen av det hele så er jo farget. Den er farget, ja. Ja, for den er nesten grå. Den villaksen er grå? Nei, den oppdrettslaksen er egentlig... Ja, egentlig er den det. Hvis ikke de fargerne, så blir den jo grå. Det tenkte jeg på som... Hvem har så hatt lyst på den fisken her, hvis den var helt grå? Ja, nei, det er nok ikke så mange som har hatt lyst på den. Og det er jo interessant, de farger jo til forskjellige...

kundegrupper, så de vet at for eksempel japanerne, de foretrekker laksen med denne fargen, ja da tilsetter vi så mye til foret. De har sånn vifte med forskjellige fargenuanser. - Fargekart? - Ja, det er sånn fargekart som du får på malerbutikkene, akkurat hvilken nyanser vil du ha? Jo, og de norske forbrukerne, de foretrekker den og den fargen, ja da lager vi den fargen til dem. Og så styrer de dette mot de forskjellige markedene. - Helt rødt.

Det er drøyt. Men det er ikke noe farlig, det kan vi understreke. Men villfisken får jo denne fargen fordi de spiser krepsdyr, og disse krepsdyrene inneholder dette stoffet, som de da bare tilsetter foret i oppdrettslaksen. Så det er ikke noe farlig, kanskje tvertimot, kanskje egentlig bra, men det er jo litt sånn juks da. Ja, definitivt. Tilsetningen til Anders Nordstad-

landskap med en sånn typ, det er ikke mye kjøtt, det er jo kjøttprodukter også sånn halvprosesserte, prosesserte, så må det tilsettes farge for å se mer innbyggende ut. Vet noen om det? Farge tror jeg, altså da må de merke det, så det kan de ikke gjøre. Eller de kan jo selvfølgelig gjøre det hvis det er et produkt, og det inneholder noe farge, så kan de jo bare merke den fargen, men det er ikke sånn at kjøttdegn for eksempel er tilsatt farge, det er det ikke, da måtte det stått på pakka. Ok, ja.

Så der er det jo beskyttende atmosfære og litt sånne ting som styrer hvorvidt det oksiderer og får dårlig farge. Skal vi komme med noen sånne oppfordringer fra Wolf og Marit på slutten her? Hva bør vi egentlig spise fra butikken hvis vi setter kostrådene litt til side? Ja, jeg tenker jo at ...

Hvis jeg får bestemme. Hvis Mari skal bestemme og blir matminister i Norge, ernæringsminister, så ser vi på følgende meny. Da er det de råvarene vi kan produsere på eget ressursgrunnlag. Da er det de vi skal velge, hovedsakelig. Da skal vi spise mye mer potet enn det vi har gjort før. Og så skal vi spise mye rotgrønnsaker. Vi skal spise masse kålvekster av alle mulige slag, løkvekster. Vi skal spise massevis av erter.

Og vi skal selvfølgelig spise frukt og grønnsaker, bær og sopp og alt det der vi kan dyrke selv. Og så skal vi spise vi skal spise lam og vilt og storfe som spiser på våre egne naturutsurser. Og så skal vi spise mindre av det

som er produsert på menneskemat som vi importerer. Ja, amen. Ja, ikke sant? Så skal vi spise villfisk, mye villfisk fra godt forvalta bestander. Og så skal vi selvfølgelig...

å melke meieriprodukter, klarte jeg ikke å uttale det ordentlig, meieriprodukter. Meieriprodukter. Men det er jo denne fine kombinasjonen vi har i Norge, vi har jo veldig gode forutsetninger for det. Vi har kyr som kan gå ute, spise gress, produsere melk, og så spiser vi dem når de er ferdige med å produsere melk. Det er jo egentlig en veldig god modell, at vi har den kombinasjonskua oppe, sier jeg.

Så det skal vi også bruke selvfølgelig, også skal vi også spise korn.

I mest mulig bevart form, eller god kvalitet på brødene. Trenger vi ikke spise så mye korn da? Nei, vi trenger ikke spise så mye korn, men det er ikke sånn at vi ikke skal spise det heller. Det er ganske åpenbart at vi kan spise korn, vi har jo lange tradisjoner for det, med både grøt og brød og sånne ting, men jeg tenker at det ikke skal utgjøre noen fundament i kostholdet, men at det utgjør en del av kostholdet, ja, men ikke, jeg anbefaler ikke tre brødmåltider om dagen.

Jeg tenker liksom, ett er bra. Og så må man ha noe gode, mer næringsrike råvarer da. De andre, ja. Så det er jo egentlig, det er jo

Vi begynte å snakke litt om denne kokeboka som jeg jobber med, sammen med søsteren min. Den er nå i manus og er til gjennomlesning hos redaktørene. Vi har tatt alle bildene, eller vi har ikke tatt dem selv, vi har et fantastisk kreativt team som er designer og fotografer som jobber med det. Så de har blitt utrolig fine, de bildene. Er det noen sånn signature Kolby-spesialer, eller? Ja.

Signaturretter? Ja, masse. Er det det? Det er vel enkle ting, kjempeenkle ting. Men det er ting som jeg har utviklet selv inni der, og jobbet med, og oppskrifter samlet, som søsteren min har samlet. Vi prøver liksom å samle disse her

de enkle løsningene som går like fort, minst som industrimaten, men som er råvarebasert, og som du kan slenge sammen, hvor det ikke er lang ingrediensliste, ikke masse vanskelige prosedyrer, hvor du bare rett og slett får det til i hverdagen. Så det er en sånn...

Det blir på en måte en slags naturlig oppfølger til den første boka, som handler om hva er det vi skal spise, og så blir den her sånn, hvordan gjør jeg det i praksis? Så det er egentlig mye av det, eller det er det da, som den boka er basert på. Disse norske råvarene, og så fremhever vi igjen

Jeg snakker mye om bønnene og råvareproduksjonen, og jeg synes at vi tar alt for lite vare på den delen av det i diskusjonen. Jeg skulle ønske at vi kunne bare blåse litt sånn gjennom som ...

som stat da, si at dette er så viktig. Det blir vi nødt til å gjøre noe med med en gang. Vi må sette i gang tidens snuoperasjon. Hva skal til for at vi får alle disse mindre gårdsbrukene tilbake, og at de kan drive matproduksjonen i et sånn evighetsperspektiv? Hva er det som skal til for at vi kan få til det? Hva skal vi gi bønnene for at det skjer? Og så må vi bare gjøre det, for det er det riktige å gjøre nå. Det skulle jeg ønske meg. Virkelig. Så, ja...

Det synes jeg blir et fint siste punkt i praten her, ja.

To og en halv time, hva sier du? Oi, såpass, ja. Tida flyr alltid, da. Tida flyr på fornøyd. Nå rekker det jo akkurat å stikke inn og måtte i kvaren her nede og kjøpe litt... Hva var det du kjøpte sist da? Noe sånt tesett og glass? Ja, jeg kjøpte sånn gammel fin tekanne som jeg kanskje brukte en gang, men det var veldig fint. Så veldig fint en ny skatte der. Jeg tenkte at jeg skal sitte på kvelden og kose meg og drikke te av den fine kannen min, så står det jo inneskarmen og ser fin ut, da. Ja,

Ja, det er ikke sant. Nå er det en fare i husjonen. Så er det sånn, nå er det sommerferie for deg, nå skrur du av mobilen og nå har du ikke noe mer kostrådstips å få. Nei, det er litt vanskelig å stenge helt av. Men jeg skal prøve å ha litt ferie. Men vi får se da, hvor mye journalister som henger på meg i sommer. Jeg skal ta litt ferie fra det også. Hva tror du nå politikerne kommer til å invitere inn til ting til høsten i sommerferie?

om det kommer til å bli en valgkamp greie? Jeg vet ikke, vi får se da. Det blir spennende å se om det blir noe der. Jeg ble jo invitert inn på Stortinget Lundhøyen for noen år siden for å snakke om ultraprosessert mat. Så det var...

- Veldig det. - Ja, altså det er jo... - Så er det noen som vil invitere meg inn, så kommer jeg og snakker. - Jeg bare ser på Inger Strump og sånt med AI-boka hennes, sånn rett i på stortinget, og liksom skal holde opp voksenopplæring for hele tinget der. Og det er en viktig bit, og det er jo også den ernæringsbiten angår jo også enda flere, oss alle, som er sånn... Ja, du får jo sikkert...

Endeløst med både kritikk, men kanskje enda mer skryt og tilbakemelding fra lesere og lyttere. Så du vet jo hvor viktig arbeidet ditt er, og hva du gjør, og at folk setter veldig pris på det, og du har en veldig stor verdi. Ja, jeg får veldig mye tilbakemelding på det. Det veier veldig mye tyngre på den nytte-siden, enn på den...

andresiden. Det håper jeg også den podcasten her at folk får veldig nytte av det her. Jeg kanskje hører den flere ganger. Jeg har med sånne ting hvor det er som innholdsmett, så er det kanskje å få med salt en gang til, men kanskje noen journalist der ute, heter dere som har hørt 2,5 timer, vet at det ikke er noen av dere. Dere gidder ikke å legge ned et ærlig dagsarbeid for de som troller gjennom podcast, men det får vi se hva det er. Dere vekter det, dere henger med, det vet jeg. Dere får en ordentlig solid hei på tampen her.

Og så må du ikke glemme det viktigste med hele podcasten. Ikke det viktigste, men kanskje det gøyeste. Hva er det vi skal til nå? Hva vi skal til nå? Siste punktet på menyen.

Vi skal til podcastens sponsor. Fikk du Comfy Balls? Jeg har aldri fått noe Comfy Balls. Jeg tror du begynte med det etter at jeg hadde den der lange rekka. Det var lenge siden jeg har hengt her nå. Shit. Comfy Balls er jo en manneprodukt, men de la jo også kvinneprodukter. Da heter de da Comfy Balls? Da heter det Comfy.

Ja, ikke sant? Det er godt å høre. Så de har da t-skjorter og truser, fine produkter som... Kleder meg. Ja, så det skal vi kose oss med. Grave litt ned i konfikassa her. På tampen. Så det er noe med å si god sommer da. Jeg vil like med det.

Takk på vegne av alle som har hørt på for en grunnig gjennomgang av disse kostrådene. Så får vi jo se hva de nasjonale blir da. Er det noen dato-perspektiv på det? 2024 er det som er satt forløpig. Det blir veldig spennende. Vi vet ikke hvem det er som skal gjøre arbeidet. Men vi hopper på noe oppdatering på helsevektoratets side snart. Ja, jeg venter på telefon. Jeg kan komme i besvaktning. Jeg ringer vel kanskje Pimplåsen før meg. Han har vel hakket mer. Kommer som en karnivore alle de inne der. Det hadde vært morsomt.

Det hadde vært noen alternative kostråd. Pimplotions kostråd. Invidualisert. Det er på tid å runde av. God sommer, og tusen takk for nok en nydelig prat. Så må vi huske iskrem oppskriften. Ja, det var det. Det kan vi prate om når vi skrur mikrofonen nå. Ok, tydelig.
Lignende

6/5/2022
Wolfgang Wee Uncut
Marit Kolby | Ultraprosessert Mat | NOVA, Matindustrien, Overvekt og Fedme, Iskrem, Barneprodukter

Wolfgang Wee Uncut #268: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med boken "Hva og når skal vi spise". Skaff deg boken "Hva og når...
Se mer
11/27/2024
Wolfgang Wee Uncut
Marit Kolby vs Helsedirektoratet | Kostrådene, Rødt Kjøtt, Mettet Fett, Ultraprosessert Mat, Egg

Wolfgang Wee Uncut #570: Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. Linda Granlund er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektorate...
Se mer
10/17/2023
Leger om livet
#124. Ernæringsbiolog Marit Kolby om kostholdspåstander, fett, råvarer og matglede!

I ukens episode har jeg ernæringsbiolog Marit Kolby som gjest! Vi snakker blant annet om de nye nordiske kostholdsrådene, om fett, om råvarer, ernæring, økologisk mat og matpåstander.For Marit Kolbys nye bok: https://www.friskforlag.no/produkt/kokeboka-hva-skal-vi-spise/?gad=1&gclid=CjwKCAjwvrOpBhBdEiwAR58-3Pzu-PqAWEvABXChWbIUvqH8jl-p8zZ3594OpGBzaq7Vs2SESoBnrxoCmKwQAvD_BwETakk til ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive podcast: https://nextory.no/livetØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
6/21/2023
Wolfgang Wee Uncut
Maja Skogstad | Ernæringsmamma, Ultraprosessert Mat, Energidrikkene, Rødt Kjøtt, Oskar Westerlin

Wolfgang Wee #390: Maja Skogstad, aka Ernæringsmamma, har master i samfunnsernæring og er gründer av @barnematbyen og forfatter av Barnematrevolusjonen. 0:00 Start 3:35 Ultraprosessert...
Se mer
1/31/2022
Wolfgang Wee Uncut
Marit Kolby | Ernæring, Kosthold, Norsk Matkultur, Industrikylling, Kakefeiring, Rødt Kjøtt, Fett

Wolfgang Wee Uncut #223: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut og har lyst å støtte...
Se mer
9/5/2023
Wolfgang Wee Uncut
Mat & Ernæring EP5 | Belgfrukter | Proteiner, Soyabønner, Erter, Import | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
Se mer
11/20/2023
Wolfgang Wee Uncut
Marit Kolby | Ultraprosessert, NRK Debatten, Selvforsyning, Barnegrøt, Kjøttfrie Barnehager, Brus

Wolfgang Wee Uncut #438: Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med en ny kokebok. 0:00 Debatten 8:40 Elendig regi på Debatten ...
Se mer
9/15/2024
Wolfgang Wee Uncut
Marit Kolby | Kostrådene, Brød, Ultraprosessert Mat, Miljøgifter, Dagligvareskandalen, Fettskrekk

Wolfgang Wee Uncut #545: Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med en ny kokebok. 0:00 Det tredje skiftet 6:00 Hjemmebakt brød...
Se mer
Laster