‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

4/2/2025

Wolfgang Wee Uncut #597 - Lars Dehli | Sosiale Klasser og Psykologi

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut diskuterer Wolfgang Wee og Lars Dehli sosiale klasser og psykologi. De drøfter temaer som kokainavhengighet blant unge menn, psykologisk behandling, bok anmeldelser, og sosial mobilitet i Norge. De berører også klassemarkører som språk, kultur, og forbruksvaner.

00:00

Podcastsegmentet diskuterer bruken av filter i sosiale medier, behovet for ærlige selfies, og økningen av unge menn som søker hjelp for kokainavhengighet.

05:56

Psykologisk påvirkning av sosial klasse og livsvalg diskuteres, med fokus på selvtillit og livsutfall relatert til utdanning og økonomi.

21:26

Denne podcasten diskuterer forskjeller mellom sosiale klasser, klasseidentiteter og hvordan de påvirker folks liv og reisevaner.

31:33

For å bli steinrik må du bygge noe eller selge et produkt, ikke jobbe for timelønn.

36:02

Diskusjonen om sosial mobilitet, utdanningens rolle og entreprenørskapets betydning i Norge er kompleks og viktig.

Transkript

Nevnt i episoden

Kokainavhengighet

Lars Dehli nevner en økning i kokainavhengighet blant unge menn de siste årene.

CBD

Lars Dehli diskuterer bruken av CBD-olje for avspenning, lovlig i EU og USA, men ikke i Norge.

Dagbladet

Lars Dehli diskuterer negative anmeldelser av sin bok i Dagbladet.

Lars Dehli

Klinisk psykolog og forfatter, hovedgjest i episoden.

Wolfgang Wee

Podcastvert, leder samtalen.

Illegal Praxis

Tittelen på Lars Dehlis bok.

Iselin Guttormsen

Influencer som ga positiv omtale til boka.

Tore Renneberg

Forfatter nevnt i sammenheng med litterære anmeldelser.

Karl Ove Knausgård

Forfatter nevnt i sammenheng med litterære anmeldelser.

Arsla Kartberg

Nevnt i forbindelse med et eksempel på rask bedring fra panikkangst.

Mike Tyson

Nevnt i forbindelse med sitatet "Everybody has a plan until they get punched in the face."

Elon Musk

Nevnt som eksempel på en person i øvre klasse.

Mark Zuckerberg

Nevnt som eksempel på en person i øvre klasse.

John Fredriksen

Nevnt som eksempel på en person i øvre klasse.

Anders Danielsen Lie

Nevnt som eksempel på en skuespiller.

NRK

Lars Dehli diskuterer sitt tidligere arbeid i NRK.

Tesla

Nevnt som et eksempel på trickle-down fenomen.

Jordan Peterson

Nevnt i forbindelse med en diskusjon om serotonin og dopamin.

Big Five

Personlighetstest nevnt i forbindelse med sosiale klasser.

Paul Ekman

Nevnt i forbindelse med en test for å tolke ansiktsuttrykk.

David Goggins

Nevnt som et eksempel på en person som har oppnådd store resultater.

Marcus Aurelius

Nevnt som en stoisk filosof.

Seneca

Nevnt som en stoisk filosof.

Edvard Louis

Forfatter av boka "Changer, méthode", nevnt i diskusjonen om klasse og sosial mobilitet.

Mimmi K Kristiansen

Nevnt i forbindelse med å bli invitert til rike folk på Oslo vest.

Arne Næss

Nevnt i forbindelse med klatring og overklassen.

Martin Ramm

Nevnt i forbindelse med en episode om en rik kvinne som ikke vil betale for parkering.

Fiken

En app nevnt i en anekdote.

Kiwi

En butikkjede nevnt i en anekdote.

Instagram

En sosial medieplattform nevnt i en anekdote.

Snapchat

En sosial medieplattform nevnt i en anekdote.

THC

Nevnt i en diskusjon om rusmidler.

Sør-Afrika

Nevnt i en anekdote om THC.

USA

Nevnt i en diskusjon om CBD.

EU

Nevnt i en diskusjon om CBD.

Hawaii

Nevnt i en diskusjon om drømmer og rikdom.

Tyrkia

Nevnt som et feriemål.

Spania

Nevnt som et feriemål.

Hellas

Nevnt som et feriemål.

Montenegro

Nevnt som et feriemål.

Kroatia

Nevnt som et feriemål.

Hemsedal

Nevnt som et feriemål.

Mallorca

Nevnt som et feriemål.

Marokko

Nevnt som et feriemål.

Teketa

Nevnt som et feriemål.

Skoda Superb

Nevnt som en bilmodell.

Land Rover

Nevnt som en bilmodell.

Porsche Cayenne

Nevnt som en bilmodell.

Audi e-tron

Nevnt som en bilmodell.

Nvidia

Nevnt som en aksje.

Broadcom

Nevnt som en aksje.

Palo Alto Networks

Nevnt som en aksje.

Nancy Pelosi

Nevnt i forbindelse med aksjehandel.

Petra Hermanrud

Nevnt i forbindelse med aksjehandel.

Joe Rogan

Nevnt som et eksempel på et idol.

SSRI

Nevnt i forbindelse med behandling av depresjon.

MDMA

Nevnt som et rusmiddel.

Daft Punk

Nevnt i en anekdote.

Kolsås

Nevnt i forbindelse med klatring.

Oslo Vest

Nevnt som et område i Oslo.

Oslo Øst

Nevnt som et område i Oslo.

Bærum

Nevnt som et område utenfor Oslo.

Fornebu

Nevnt som et område i Bærum.

Gjessheim

Nevnt som et område.

Harstad

Nevnt som et område.

Bærum Sportsklubb

Nevnt som en fotballklubb.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Lars Dehli

Poeng

Fiken Scanner er vårt tids største sannhetsvitne.

En humoristisk påstand om Fiken-appen og dens ubarmhjertige visning av virkeligheten.

Alt blir kjedelig i livet hvis du topper det med kokain.

En påstand om at kokainbruk ødelegger gleden og meningen i hverdagen.

Everybody has a plan until they get punched in the face.

Et sitat som understreker uforutsigbarheten i livet og hvordan planer kan endre seg.

Ignorance is bliss.

Et sitat som antyder at uvitenhet kan føre til lykke.

Jo rikere folk er, jo mer gjeld har de.

En påstand om en tendens i samfunnet, der velstående individer ofte har høy gjeld.

Gjeldfrihet er et ideal.

En påstand som fremhever gjeldfrihet som et ønskelig mål.

Du kan ikke bli steinrik på lønn.

En påstand om at man må bygge og selge noe for å bli ekstremt rik.

Det er en trickle down kulturelt.

En påstand om at kulturelle trender ofte starter i overklassen og sprer seg til lavere klasser.

De som er rike og ulykkelige, det er 100% veldig mulig.

En påstand om at rikdom ikke garanterer lykke.

Make effort feel good.

En forklaring på dopamin, der innsats fører til en god følelse.

Serotonin er ekte, genuine menneskelige relasjoner, glede, dra på en to timers kajaktur.

En beskrivelse av serotonin og hva som kan gi en serotonin-boost.

Vårt samfunn er alt for dopamindrevet blitt.

En påstand om at samfunnet er for fokusert på øyeblikkelig tilfredsstillelse.

Den største predikator som forutsier din sosioøkonomiske status er grad av utdanning.

En påstand om at utdanning er en sterk prediktor for sosioøkonomisk status.

Påstander

Det finnes en sammenheng mellom sosial klasse og psykisk helse.

Denne påstanden støttes av observasjoner fra psykologen, som ser at pasienter fra høyere klasser lettere kan oppsøke hjelp.

Det er en korrelasjon mellom sosial klasse og selvtillit.

Høyere klasser har generelt bedre selvtillit, noe som kan være både medfødt og et resultat av oppvekstmiljøet.

Det er en høyere grad av narsisisme i øvre klasser.

Basert på Big Five-modellen, ser man en tendens til høyere narsissisme hos personer fra høyere sosiale klasser.

Personer fra lavere klasser har høyere grad av empati.

Studier viser at personer fra lavere sosiale klasser er bedre til å lese ansiktsuttrykk og dermed har høyere grad av empati.

Det finnes to typer "entitlement": en klassisk og en moderne.

Klassisk entitlement refererer til en følelse av at lover og regler ikke gjelder for en selv, mens moderne entitlement er knyttet til en følelse av at man har rett på å bli hørt og få sine behov tilfredsstilt.

Det er en høyere grad av rasisme i lavere klasser.

Denne påstanden er omstridt, men psykologen argumenterer for at det kan være en sammenheng mellom å ha vokst opp i et multikulturelt miljø med høyere grad av kriminalitet og rasistiske holdninger.

Lignende

Laster

Jo, fikk. Kan du ikke bruke det stand-up-formning? Kan jeg ta det? Ja.

Ok, det skal jeg faen meg å skrive ned. Jeg har alltid noen bra notes når jeg drar herfra. Jeg tror Instagram og Snapchat, de har noen filter som gjør deg litt penere, mens fiken er bare helt raw. Du ser helt det ekte selfie uten sminke. Det er så beina sosialiske. Jeg stod på Kiwi, barn, og så er barnet min stort sett veldig grei, men da var det et av de som, det var noe feil, som klikket litt, og så er jeg sliten og satt på senter hele dagen, og så skal jeg hjem og lage middag, jeg har veldig lang dag å forme meg.

Og så skal jeg skanne kvittering, og så er det snudd. Fy faen, bare horror. Fiken Scanner er vårt tids største sannhedsvittne da. Ja, fiken er. Det er helt ubarmhjertig. Men når du snur kamera på Instagram, så ser det ganske bra ut.

Samme situasjon her. Det er noen greier der. Har vi startet? Vi har startet. Snapchat er best i klassen på sånn der... Åja, det har jeg ikke. Nei, så at du får noen filter og smoothness, Instagram også, og så kommer bare fiken appen, takk for kvittering, så kommer trynet ut opp der. Boom! Fy faen. Da får du virkelig en reality check på hvor smukt det er. Men du ser ikke trøtt ut, men du har akkurat tatt basse, du har ikke det? Ja. Men jeg får også litt rød øyne den første timen etterpå. Nei, vi har spriten.

Spriten? Har du i sånn eukalyptus? Ja, det var en som hadde det i faktisk. Ja, det får litt øre i øyene. Det er jævlig deilig når folk har med sånne hjemmekokte blandinger. Altid damer. Er det de som har det? Ja, alltid damene som har det. Er det blandet? Jeg er på domus, det er bare menn. Var det bra at jeg tar på litt sånn eukalyptus? Et eller annet med US. Og så er det sånn, så har alle guttene. Ja, ja, ja.

Kan jeg ha på litt THC? Kom da, Bilsolve. Har du prøvd det i gårstund? THC? Jeg har prøvd THC, Olle. Jeg kjøpte det i Sør-Afrika. Det er faktisk veldig deilig, for du får jo som psykolog, det er vel ikke drugs? Nei, jeg mener ikke THC. Jeg mener CBD. Jeg mener CBD.

THC, tetrahydrakannabinol, er jo den psykogene aktiverende stoffet i cannabis. CBD er den som ikke gir noe psykologisk virkning av cannabis, den der rolig og kroppslige avslappetheten. Så du kan trekke ut CBD av cannabis, så er det egentlig ikke lenger et rusmiddel å bruke med lisinsk. Det har ikke kommet til Norge enda. Det er lov i EU, USA...

jævla mange surfere som bruker den her på tur. For du har surfet fem timer, kroppen din er helt wasted. Det er utrolig deilig å legge seg og ta litt CBD-olje og slappe av. Men nå er ikke dette lov i Norge, det man folk har oppsatt på, at det ikke er forfekter-drugs. Det gjør ikke. Quite to the contrary. Jeg hjelper jo stadig flere unge menn å slutte på kokain nå. Det har blitt en ny pasientgruppe hos meg. Siste to-tre årene. Er det det da? Ja.

Hvor ille er det? Jeg hadde ikke det for ti år siden. Da var det kanskje en og annen kokain innimellom som var sånn blåskjorte finans. Men nå er det vanlige unge menn i 20-året som vil ha hjelp til å skytte på kokain. 22 år, liksom? Jo, kanskje 22. Unge politikere, eller? Du vet ikke som psykolog hvor mye juicy ting man sitter med. Ja, det tror jeg på. Fordi

Ja, også privatpaksisme er litt sånn det er bare meg der, det er ikke noe venteromm, det er ingen som ser at du kommer eller går. Så hvis du ikke blir veldig intribusert til at folk skal vite at du går til psykolog, så er det jo det litt... Så skjønner jeg at de ikke vil gå på DPS-en og sitte på venterommet med ti andre, ikke sant? Eller være et journalsystem som andre har tilgang til. Men har du lov til å snakke om andre pasienter med andre psykologer for å liksom drøfte... Med veilederen min. Men jeg anonymiserer, jeg sier jo ikke hvem det er. Ok, ok.

Så, ja. Men, ja, for faen, sånne kjendiser og sånt, de må jo tenke på sånne der, sånne akjendiser og sånt, psykologer og sånt, de skal være ganske trygge på psykologen sin for å bare brette ut. Ja, men de kan jo være det, tausetsplikten er jo 100%, så det er ikke noe frykt, egentlig. Mm.

Kokain, ja. Så det er en ny kundeklubbe der. En ny pasertklubbe. Unge menn som er veldig koslutt med kokain. Er det typ presteringshverdagskokain, eller er det en party? Jeg begynner med party, og så sklir det ut. Og så blir det problemer.

Det bruker veldig mye penger på det. Kjæresten liker det ikke, familien blir bekymret. Kjæresten vet det, det er ganske drøyt. Kanskje de gjør det litt selv, kanskje de gjør det litt sammen. Det blir masse problemer. Det er ganske åpenbart. Jeg tenker jeg er en god idé. Alt blir kjedelig i livet hvis du topper det med kokain. Prestasjonen din, møtet ditt. Jeg vet om folk som har tatt kokain før podden her. Jeg vet ikke, men jeg mistenker det.

Jeg har en ganske god radar på folk som går på do før podcasten her. Så sier jeg for mye, men det er... Nå kommer alle gjester som kommer til etter her bare sånn. Hva skal jeg ha kjapp på do? Tenk tilbake i backloget, hvem kan jeg ha her? Det var sånn, du er jo ganske kjapp på do i dag, var du litt lengre i tid, men det er... Jeg har skittet alt med ull under. Eller man tar på ginnen sin, det var litt kjølere enn jeg trodde.

Det er noen gjester her som har vært 3-4 minutter på do før podden. Men ser du på det? Nei, ikke de typiske telsene. De vet at de ikke skal gjøre det. Jeg mistenker at noen mikrodoserer for å mikroprestere. Det er viktig fordi jeg bare leverer top notch. Jeg mistenker det mer. Kanskje en håndfull gjester.

Og da tenker jeg at de kommer til å brenne ut på et eller annet tidspunkt. Det blir ikke seks timers episode. Da må det mye på do, da. Jeg tenker at de kommer til å brenne ut i livet. Ja, i livet, ja. Kokain, det er ikke bærekraftig. Du får ikke seks timer, du får bare vare i 20 minutter. Jeg har stimmel på podo hele tiden. Hvis vi skal spille langt. Kanskje ikke så mange som har brukt det enda. Men det kommer litt på det vi skal snakke om i dag, faktisk.

Ja, vi skal snakke om sosiale klasser og psykologi. Vent da, skal du spørre meg hvordan det går først? Jeg tenkte på det var litt kjapt, bare sånn 6 minutter i episoden, at det var alle som hører på, bare, hæ, skal du begynne med tema allerede? Vi må jo ha small talk, hva faen? Nei, nei, nei, jeg prøver å unngå det. Ikke spørre hvordan det går. Ikke spørre hvordan det går? Vi må spørre hvordan det går, for nå har jo boka di kommet ut, du har fått anmeldelser, det må vi snakke om. Ok, greit, ja.

Hvor du oppsøker psykologi da? Jeg har brukt forlagsredaktøren min litt som psykolog. Har du da? Ja. Jeg har gitt ut en roman for første gang, ikke sant? Jeg har gitt ut veldig mange plater med forskjellige band og forskningsartikler og fagbok som du har her og sånn. Så det føles helt nytt for meg. Så jeg gikk inn i uka, så hadde jeg bukket intervju med vårt land jeg hadde vært på. Kjempeflink litteraturkritiker som har satt seg så inn i boka, masse oppfølgingsspørsmål. Da var jeg bare, wow, så kult. Ja.

Samtiden, det tidsskriftet, og så en time dagordene også. Så jeg liksom bare hadde uka klar da. Da har jeg en plan. Boka kommer. Det er ganske bra for en debutforfatter. Du pleier ikke å få intervjuer og anmeldelser og hele pakka? Nei, forlaget bare. Dette er kjempebra. Kjenner du seg til? Jeg har en plan. Også det jeg fikk oppleve var «Everybody has a plan until they get punched in the face». Du ble Mark Tyson her, ja. Du er til Mark Tyson, ja. «Everybody has a plan until they get punched in the face».

Dagblad, Ternikast 2, slakt. Jeg bare, what the fuck? Da ble jeg litt nervøs da. Og nesten så stod jeg opp, våkna en dag og lyste av å vise en morgenblad. Jeg får det av papirvis da. Med barnene surrende rundt og masse ting der. Åpnet litt forsiktig. Podcast, Lars prøver å skrive roman. Jeg bare, faen, faen da! Fuck! Boom! Fuck!

Så faen, det var litt refugforsvars. Men hvordan gikk det inn på deg? Altså, mer enn du trodde? Mer enn jeg trodde, for jeg var ikke noe forberedt på det. Veldig ærlig da. Jeg vil si, når jeg spilte i bandene sånn, så

Det var ganske smal sjanger, punk, gitt en single som heter Sitte fast i helvete. Vi synes det er dritfett. Hvis andre folk ikke synes det, fuck off. Men sånn, jeg har brukt ganske mye tid av livet mitt på den boka. Ekstremt mye jobbing. Og så er liksom mitt eget verk så føles det mye mer sårbart. Ja, jeg skjønner det. I går, nei, forrige gårs, da jeg fikk den doble, da ble jeg ganske frynsete, liksom. Hva er det for faen, shit? Og jeg tror ikke...

Jeg skal ikke møtegå kritikken på litterære planer, det tror jeg ikke er lurt av. Jeg tror mange som skriver har lyst til det, for å føle litt rett og slett. Det tror jeg er dumt. Så det skal jeg ikke gjøre. Og jeg skjønner de to siste bøkene jeg har lest, for eksempel, det er Det tredje rike av Knausgaard og Lorden av Tore Renneberg. Hvis jeg for eksempel hadde lest de to, og så hadde jeg lest min roman, så ville jeg tenkt, det er ikke på samme litterær nivå. Det skjønner jeg jo. Så klart, jeg er ikke helt fjernet.

Så hvis det er tilfelle for de anmeldene, så skjønner jeg det da. Men jeg tenkte også litt at man kanskje skal få litt sånn... Han har ikke gitt ut noe bok før, han er psykolog, han har ikke gått noe forfattelig inn i det. Men vinklingen var veldig... Podcastpersonen Lars prøver å bringe det formatet inn i bok. Jeg bare, eh, ok. Det er merkelapp. Jeg ble veldig merket som det. Jeg er jo også psykolog, jeg er ikke bare på podcast. Jeg tror du er liksom...

Det at du er debutforfatter og får det anmeldt og oppmerksomhet, så er det litt sånn... Det er vel en anledning for å sette deg litt på plass. Det er jo... Du har blitt såpass kjent og eksponert at når du prøver på å gjøre noe annet enn det du er kjent for, så er det en veldig vanlig reaksjon at man bare kommer tilbake til der du er hjemme. For å være helt ærlig...

Har jeg jo fått motkontrakt på ditt og datt, jeg hadde stand-up, det gikk plutselig bra. For å være helt ærlig så tror jeg kanskje det var litt bra for meg også. Hvis jeg hadde fått tegnet kast 5 på en roman min også, så hadde jeg liksom bare... Hubris? Ja, det var litt reality check. Kanskje ikke jeg er... Ja vel, ok, greit. Så kanskje litt fair også. Men en ting vil jeg si, jeg skal ikke gå inn i det litterære i anmeldelsene. Det skal jeg ikke gjøre. Men en ting som er viktig for meg da, det er det psykologiske.

I den boka er det pasientforløp som er egentlig ekte. For eksempel en som blir helt frisk fra panikkangst på to-tre timer. Det er jo helt reelt. Jeg var og holdt foredrag for tonilpsykologer med Arsla Kartberg, han klonerkampfjell som har hatt panikkangst. Han gikk én time, og så ble han helt frisk. Og mange synes det er provocerende. Ja, men onkeren min har hatt panikkangst i 20 år, og så kan du si at du hjelper på én time og sånn.

Altså, de gjør det. Men hvis du har gått i 20 år med panikkang, så ikke fått ordentlig behandling, så blir du ikke frisk. Det er ikke så veldig rart. For eksempel, de fleste som får kreft i dag, de blir friske. Men de blir friske fordi de får den mest effektive behandlingen som finnes. Hvis du går med kreft i 20 år ubehandlet, jeg tror ikke det er noe god idé. Mens i det anmeldelsen, det er folk, terapiforløpene i boka dine er for enkle, det går for fort bra og sånn.

Det var kritikk, ja. Dette er litt for kjapt og enkelt. At jeg skulle ønske at psykologien var mer psykoanalytisk, ubevisst, ugjennomtrengelig, veldig innfløkt, vanskelig å forstå. At jeg gjør det for enkelt, da. Kan terapi være så enkelt? Som er sant. Og jeg fronter veldig, som du vet. Veldig mange som har OCD, panikkgang, sosialfobi, noen av de vanligste psykologiske diagnoser som finnes, vet ikke engang at de har det, hva de har.

De går med kanskje med panikkangst, men de vet ikke at de har det. De tror at de skal dø hele tiden, eller i ferd med å bli gal og sånn. De vet ikke at det heter panikkangst, og de vet heller ikke at det finnes bra hjelp for det. Som er ganske effektiv vår, da. To-tre timer kan være life-changing for folk, da. Det er noe av det viktigste jeg vil formidle med i den boka. Ikke at jeg skal liksom brife og tro at jeg er en litterær krausker, eller noe sånt, da. Det tror jeg ikke. Men, men, men...

Det er veldig ærlig, det er derfor folk liker deg så godt, Lars. Du sier du gir fullstendig faen på musikken, fuck you, dritur. Og så er det litt sårbar da, den boka kommer og det er lagt mye sjel i det. Og jeg tenker jo bare sånn der, jeg ligger liksom på noen kilometer bak deg, for jeg har nettopp skrevet ferdig selv, kanskje jeg skal gi ut noe selv. Og sånn der, ok, nå har jeg blitt litt eksponert, jeg kommer sikkert til å få noe sånn

pushback, den samme behandlingen da, nå er det sånn podcast-vert, skrive bok, prøver å skrive bok, så er det sånn der...

Men jeg er nok litt mindre ærlig enn deg at jeg ville sagt meg sånn, det driter jeg. Det er fullstendig faner, så kanskje det gjør litt vondt. Selv om du ikke vet det? Men jeg er kanskje mye mer sånn, jeg bare kobler meg helt av. Hvis jeg noen gang skal gi ut bok, roman, og det er en utgivelsesperiode, så kommer jeg ikke til å lese medier. Her tror du greier det? Nei, det kommer jeg ikke til å oppsøke.

Og så kommer det noe til å si sånn... Jeg leser mormla, jeg får det jo på vis. Jeg satt og leste litt frukostdag som vanlig. Det var ikke bare at det var... Nå så ikke jeg drive varsla mord mot deg. Men jeg tror for eksempel i mormla så var det profilbilder som forlaget sender ut. Gjort om til et øre, noen som hører... Det er et øre, altså jeg er inne i øret.

det er så jævlig podcast-aktig også forlagstidene mine jeg måtte ha debrief på den etterpå

Og det er litt sånn, i løpet av uka så har jeg fått veldig mye meldinger fra folk, faktisk lesere, som sender meg meldinger, og det er veldig koselig. Digg i boka, greier ikke å legge den frem, og så sender de bilder av ulike passasjer, sykt fønne, eller dette kjente jeg meg vel igjen i. Jeg bare, dette er jo superhyggelig. Dette er jo superhyggelig. Annulerer ikke det anmeldelsene litt da? For meg, men det blir jo ikke kringkast av hva folk sender meg på meldinger og sånn. Men så snakket vi forleggsredaktøren min, så sa han, ja det var jo voldsomt med podcastfokus det var i

Så sa han, Lars, jeg tror det hadde vært mye lettere for deg hvis du ikke var på så mye podcast. Hvis du var en psykolog som gav til en roman, så hadde det blitt tatt mye mer for det.

Ja, jeg tror hvis du hadde bevart mer av mystikken, at du var et sånn kredibel fyr som bare stilte opp over verdibørsen og liksom hadde kanskje et spillmanns nominerte album i en sjanger som ingen vet om og sånt, det er sånn klart det høster jo litt mer sånn, her har vi med en selser, en ny selserrør liksom. Så har det vært 14 timer hos Wolfgang med promprap og fis og fittepreik alt og passivt, så er det sånn. Det er vel noe med at hvis du liksom gjør det bra innen

innen et felt eller kanskje to felt, så vil kanskje ikke jeg vet ikke om dette gjelder meg, men for eksempel hvis jeg tenker sånn Anders Danielsen gir en sånt da skuespiller i lege, han skal gi et noe jævlig bra musikk før det blir for gode anmeldelser får liksom ikke noe gratis der da men jeg tror hvis du har skrevet en god roman jeg har ikke lest den da og det er sånn, det

og folk liker det og anbefaler det videre. Jeg tror du kan pushe så mye på en måte promoplaner og få gode anmeldelser, og du kan ha...

Forhåndssalg, sånn som de fleste kjendiser gjør, er at de har masse forhåndssalg hos sine lojale folk. De selger podcastene, programmet sitt, mailingbrevene, hva faen de holder på med. Så får de masse forhåndssalg, kommer nummer én på listene. Det er helt vanlig. Det er grunnen til at alle kjendiser alltid er nummer én på slags listene, og så detter de ned i uka etter. Men hvis du har lesere som liker deg, anbefaler de videre,

og hele den organiske pressen går sin gang, jungletelegraffen, så har du en bok som er en stegere. Det er ingen annen måte å gjøre det på. Du kan manipulere etter en viss suksess gjennom liksom turbulens i media, pirre folks nysgjerrighet fordi det er veldig mye bråk og støy rundt boka di, men den vil også

dø parallelt med den oppmerksomheten. Så jeg tror disse faglitterære bøkene som er gode, Mare Kolby, Torkel Fære, de beste romanene fra ukjente forfattere, det går word of mouth. Det er som en podcast-episode. Jeg prøvde å hacke alle mulige veier til Rom for å få en podcast til å se tidlig. Og så var det bare en episode som bare...

Hadde noen klipp som bare gikk viralt. Det er vanskelig å vite. Som gikk tusen ganger av de Facebook-annonsene jeg hadde satt opp. Så det er sånn promotering. Det er sant, jeg har litt tro på det. Jeg hadde en influencer-seksuen der, som jeg har mange hundre tusen følgere, som i går la... Iselin Gjuttolsen? Nei, som i går la på Instagram. Har lest boka Illegal Praxis, dritbra, av Lars Dali. Som er en influencer-seksuen?

100 000 på Instagram? Nei, over 200 000. Mannlig? Du kan sjekke på Instagram. Er det mannlig eller kvinnlig? Du kan se på Instagram min etterpå. Hvis du går og ser på min story. Åja, men hun ja. Det er jo ganske bra promo. Ja. Så hun la det ut? Ja. Så er det vennligere nå altså. Nei, men hva tenker du? At du skal gi til en bok og ikke lese noen om Arne Elser, eller forholde deg til det? Nei, det er jo...

Dette her er jo en av de viktige punktene i de fire leveregler. Fire leveregler. Hva heter han? Ruise. Ruise Rolando. Og det er jo aldri ta noe personlig. Ikke negativt. Det er jo litt vanskelig også da.

Det høres rasjonelt ut som et godt valg. Men det er jo ikke ta noe personlig, ikke ta det negative, men heller ikke det positive. Så noen kommer og klapper deg på ryggen og sier sånn, faen, det er en jævlig fet roman. Så må man velge litt. Skal man suge til seg den der? Det ser psykopatisk ut da. Skal vi ikke ta noe personlig?

Ikke noe negativt, ikke noe positivt. Hva er det en av mennesker da? Det blir sånn bare robot. Særlig min synes det er helt jævlig at jeg praktiserer det. Jeg synes det er java i reglene her. Jeg skriver ikke på det. Jeg skjønner det. Men jeg synes noe en gang at det er en veldig bra måte å skaffe seg en...

en regnjakke på. Mot kritikk og støy, faenskap, slengbemerkninger, drit. Men da må du også være litt sånn nøytral mot det positive. Bare høflig, si takk. Men du må ikke nære på det positive heller. Da blir det litt sånn der...

Er ikke det lurt da? Kommer inn på en sirkel, bygger stein på stein. Ja, men da får du ikke noen hybris der, derfor er det ingen greie å gi ut en god oppfølgerroman, oppfølgerfilm, oppfølgeralbum. Du lever på hybrisen, og så kjenner du på litt press. Du skal tilfredsstille de du allerede har.

gjort så glad, så skriver du for fansen i stedet for å skrive for deg selv. Du får prøve det når du, nå føler jeg meg jo akkurat nå føler jeg meg nesten sånn anti-fragile taleb. Er du anti-fragile? Nei, jeg synes du blir såret av... Jeg er det, men jeg tenkte på det og gikk inn døra her.

Jeg har blitt slaktet gangen om to. Nå spør jeg, nå gir jeg litt faen. Hvis jeg får en slakt til nå, så er det ikke så farlig for meg. Nå kan det kanskje komme noe litt mer positivt. Nå vil alt være positivt i valvrakskelse.

Det er faen rød fukas. Men hvis du er sårbar og får kuttet av deg huet, så er du dev. Hvis du er robust og får kuttet av deg huet, så vokser du til et nytt huet. Hvis du er antifragil og får kuttet av deg huet av presten, så vokser du til to nye hoder. Så hver gang de prøver å kutte av huet dine, så vokser bare flere hoder. Er det for å ta det begrepet? Ja.

Så du er jo... Du må bli den der som er... Jo mer de prøver å ta deg, jo mer vokser du da. Det blir farlig hver gang de prøver å ta deg. Hvis folk har lyst til å lese romanen min, det er ikke det beste litterære verket jeg har lest noen gang. Nei. Men jeg er stolt av den. Jeg går helt god for den. Men det er jo litt annerledes spesbok. Det er ikke noe...

Jeg har jo ikke gått på noen forfattelinje, jeg har bare skrevet det helt rått. Kan du ta første kapittel og gjøre det her i chatkipet? Det var veldig gøy. Jeg gjorde det med teksten min nå, som jeg holder på med. Kan du gjøre dette her som Ibsen ville skrevet det? Det blir dritfett.

Det var sånn, på hele språket, du fikk liksom hele den der... Kanskje leskurt? Den tidsepoken, og det ordvalget som ChatGPT brukte, som jo åpenbart bare er copy-paste fra, de har jo fant om Ipsen. Men det ble en sånn der...

Det var så bra at det var fristet med å putte de inn, ikke sant? Bare for å brife med at du er sånn superpoetisk litterær, vakker, skjønn. Tror du mange gjør det? Litterærforfatter. Men ikke så mange enda, men jeg tror veldig mange kommer til å gjøre det. Og jeg ser et mønster i ChapKPT, hvordan den foreslaget du skal skrive, den bruker veldig mye av de samme ordene og samme strukturen. Og de her sensorene som tar imot oppgaverne fra folk, sier at det engelske oppgaver som leveres inn er...

ekstremt like, det er samme perfekte språket da, så det du må gjøre er hvis du bruker chat-KPT, du bruker som en språkvask, så må du skrive masse stygt, mange stygge banneord rare, absurde ting og så må du være litt rasistisk og litt på kampen med loven for det vil ikke chat-KPT, det er en sånn her er det ganske streit, ja, det er veldig streit her må du passe på at her kan du støte publikum jeg bare, yes!

Vi kan snakke tre timer om AI. Jeg synes det er veldig spennende. Nå har vi fått snakke litt om... Hva er det viktigste? Er det prosessen? Er det selve verket? Er det masse følelsemotivasjon bak? Du leser noe til det for kjempebra, så får du vite at det var en maskin som gjorde det. Det er enormt område. Vi har noen veldig juicy greier i dag. Vi skal snakke om sosiale klasser og psykologi. Det er litt gøy.

Ja, det er både gøy og ikke gøy. Sosiale klasser, hva innebærer det? Er det sånn type høytlønte, mediumlønte, lavlønte? Eller arbeiderklasse, middelklasse? Det bruker vel stort sett tre klasser, og så er det kanskje differensiering innen de klassene. Så er det arbeiderklassen,

Middelklassen, øvre klasse, det rike. Med arbeidere nå, er det sykepleier og lærere? Det vil jo være noen grenser, men de som har timelønt jobber, kanskje lavintektsjobber, jobber på fabrikk, i butikk, på McDonalds, på Kiwi, kjører bussen, som du har veldig mye kontakt med i løpet av en dag, arbeiderklassen. Jobber for timelønn som kanskje ikke er så høy.

Og de tjener også kanskje snittet eller undersnittet i Norge. Så det vil si at du har ikke råd til å dra til Hawaii på juleferie. Du har det greit, du er ikke fattig. Så det vil jo, man kan differensiere egentlig, men det er for å forenkle litt da. Og så vil det underlegge kanskje folk som er fattige da. Som går på NAV, som går på Uføre, som kanskje ikke får NAV, som går på sosialen, eller som bor på gata, ikke sant? Som drar til ferie til Tyrkia og...

Hvor er det man drar på? Hvor er det man drar på? Tyrkia, det er det utsålte Spania og Hellas. Tyrkia ligger litt ned på lista. Folk som er i middelklassen for eksempel, de sier ikke at de skal til syden. Folk som er i arbeiderklassen sier at de skal til syden. Folk som er i middelklassen sier hvor de skal. Hytta.

De skal på Teketa, Mallorca, Marokko, de sier hvor de skal. Men det som er det følge med middelklassen, for å ta først hvem de er da, det er folk som lever godt over gjensynsinteress, ofte høyere, det er ofte folk som har profesjonsutdanninger, for eksempel tannleger, leger, veterinærer, arkitekter,

journalister, akademikere, veldig mange folk da. Psykologer? Psykologer. Psykolog er et veldig typisk middelklassejobb da. Så det er kanskje ikke ofte sånn timelønn, kanskje du får jobbakkard, kanskje du får bonuser, du tjener ganske bra, du har det romslig, du kan ha en bil, du kan kanskje ha to...

Er journalister blitt middelklasse for det? Ja, journalister kan nok være i grenseland. Du og mange gamle journalister liker kanskje å henge i arbeiderklassestrøk, men leve middelklasseliv? Det er veldig mange som jeg synes jeg skal finne på nesodden, som kjører en bil som heter, faen, jeg vet ikke hva det heter, en kassebil, ikke Caddy, Berlingo. Sånn som håndverket kjører.

håndverker har det. For jeg er lurt hvis det er håndverker. Håndverker er jo typisk arbeiderklasse tradisjonelt, men ganske mange håndverker trener veldig bra over gjennomsnittet, så kanskje kulturelt at de ofte er i arbeiderklassen kan være veldig forskjellig. Noen håndverker leser sikkert morgenblad, men...

På Nøstånden er det veldig mye akademikere som er i middelklasset, men de vil proletarisere. Det vil være nett på gulvet. Garasjen nett på gulvet. Og så er det egentlig middelklasset, og de drar på jævlig fine ferier når de har tre par pariser. De kjører rundt som Berlingo eller Caddybil, som egentlig er en varkenbil, for å liksom proletarisere da. Mens de har egentlig råd til en Land Rover nå. Så det er jo fønner i middelklasset nå. Men det er middelklassen. Og hva mer skal jeg si om middelklassen? De sier ikke syden, men middelklassen sier de skal på fjellet.

På fjellet, akkurat ja. På syden, det er litt skjerpig. Når de skal til syden, så sier de hvor de skal. Vi skal til Montenegro, vi skal til Kroatia, det sier ikke syden. De sier hvor de skal. Men når de skal på ferie i Norge, så sier middelklassen, vi skal på fjellet. Som jeg synes er funnig, for hvis det er på Harstad, hvis det er fra Bygda, sånn som jeg er, så tenker de, si fjellet. Folk sier jo, jeg skal til Hemsedal, du sier hvor du skal. Men Oslofolk som er middelklasse, og også øverklasser som skal komme til,

De skal på fjellet. Ja, hva da? Fender. Hvilket fjell er det da? Påskefjellet. Påskefjellet? Hvor ligger det da? Mens de ler liksom av arbeiderklassen, så sier syden. Men så gjør de nøyaktig det samme med fjellet selv. Med emperien her har du gjort mye... Samme som kaffeteorien. Ok. Ja, men det er robust. Ja. Det kjøper jeg. Nei, jeg har lest masse bordier. Vi hadde masse sosiologi-støttestudier på psykologi. Hvordan går det med kaffeteorien? Har den blitt utstudert?

Den kaffeteorien, er det mange som kommer bort til meg? Er det mange som har sett? Jeg har jo ikke TikTok, så folk sier, jeg så den kaffegraden på TikTok. Det er du som har lagt ut? Ja, det var jeg. Jeg likte det. Det er ganske bra. Nei, så det er middelklassen.

Og så har du de som kanskje veldig sjelden jobber for noen timer eller hundre år, de som eier kapital. Det vil si noen eier fabrikker, noen eier til Nordarena det bygget her, noen eier de blokkene der borte utenfor vinduet her. Overklassen, de som er rike. Ja.

Eller det kan tradisjonelt være de adelige, kongefamilien, aristokratiet, de som er nivå under kongefamilien, var adelige aristokratiet. Det er nesten fristen å dele opp øvre klasse i to, altså de milliardærer og de som har på en måte sånn millionlønn, eller kanskje fire-fem. Da sier man kanskje øvre middelklasse, om de, la oss si at du tjener...

To millioner, to og en halv million da. Når det er kirurg, eller... Ja, ikke sant? Eller medieprofil, eller... Eller podcastvert, eller... Advokatet tjener jo en god del. Jeg føler liksom det er jo et stykke kanskje fra sånn... Hva er podcastvert, vil du ikke si? Podcastverter? Jeg tror snittet er ganske dårlig. Snittet, ja.

Det er interessant at du sier det, for da er det ganske vanlig å dele inn middelklassen, og så øvre middelklassen. Du tjener 3 milliarder, så du er ikke rik. Du eier ikke Telenor Arena, du har ikke Løvensjål nå. Nei.

Men du er rik i forhold til samfunnet. Det er sånn forskjell at middelklassen kjører kanskje en Skoda Superb, mens øvre middelklasse, de har knep opp alt, litt bolig, litt fetere bil, litt fetere hytte, men også desto mer gjeld. Jeg tror begge typer middelklasser lever drukner i gjeld. De svømmer i gjeld. Det er gjeldsfrihet. Jo rikere, jo mer gjeld har du. Flere smartere har gjeld.

De har skjønt det. Investere. Ja, det kan vi bruke det kapittlet på. Men gjemt over er de fleste enige med deg. Det er en tendens. Jo rikere folk er, jo mer gjelder de. De fleste er enige med deg der. Jeg går en litt annen skole. Jeg mener at gjeldfrihet er et ideal. Men ja, uansett. Øvre klasse. Hvis vi har øvre middelklasse. Skjønner så klart.

Elon Musk, Mark Zuckerberg, Jon Fredriksen, det er obviously øverklass da. Men hvis du har tre siffra millionbeløp er god for deg i aksjer, at du kan bli kvid på det, så da er det jo en...

Det er ikke en milliardær, men det er ganske høyt oppå der. Da vil det være den 1-2 prosenten som er øverklasset. Hvis det er 100 millioner for eksempel. Så det paradoxale i vårt samfunn er jo mange av de politiske partiene skulle representere ulike segmenter av folket, deler av folket på Stortinget.

Også var jo ofte partiene rettetiden mot ulike deler av befolkningen. Det kan man jo se på i klasser. For eksempel arbeiderklassen har et eget parti. Arbeiderpartiet, overenslig. Og senterpartiet. Øvre middelklasse, de rike, de har sine representanter. Også har det jo blitt noe helt paradoxalt som har skjedd de siste ti årene i Norge.

For nå er det folk fra ikke-arbeiderklassen, og ikke-middelklassen, og ikke-øver-middelklasse. Det er folk fra det rike, overklassen, større, vestere, som plutselig skal representere Arbeiderpartiet, Arbeiderklassen. Det reagerer mange på, for det skurrer jo veldig klassemessig. Skal de representere... Ok, ja vel. Ja, det er et godt poeng. Hvis du tenker det som...

Hvis du utdanner deg, eller bare går yrkesveien, jeg tror det høyeste du kan komme, men nesten ikke tar risiko, det er øvre middelklasse. Du kommer ikke noe høyere enn det. Hvis du er advokat, for eksempel, kommer du opp til to milliarder. Lege, to milliarder. Uten risiko, så kommer du ikke noe høyere enn øvre middelklasse. Hvis du tar mye risiko, så kan du ende opp med å bli...

fra neder skikte til øver skikte. Du kan da bli lutfattig eller steinrikke hvis du tar enormt med risiko. Ja, risiko så er det om du jobber for timelønn eller ikke. Så selv om du er advokat, og nå snakker jeg med en advokat for eksempel som tenker 6800 kroner i timen, så blir det regnet sånn fort. Oi, shit, det blir veldig mye penger. Eller en kirurg eller noe. Men du jobber for timelønn, så er det tak på hvor mye du tjener. Hvis du har et produkt...

For eksempel selger noe software, du kan selge 100 000, en million. Hvis du ikke jobber for timelønn, du har kapital som jobber for deg, da kan det opplyse litt mer enn, da er det nesten ikke noe tak på det. Du kan ikke bli steinrik på lønn. Nei, ikke på timelønn. Du må bygge noe og selge noe. Du kan på timelønn, du kan ikke bli steinrik på det. Du kan bli rik, men ikke steinrik.

Hva er det å være rik da, Lars? Hva er rikdom? Vi snakket vel litt om det på den episoden med lykke. Det er sammenheng mellom inntekt og lykke. I Norge er det vel, jeg prøvde å regne ut at det er isj 750-800 000, opp til det

så henger lykkelignivået ditt ganske tett sammen med inntekt. Etter det så flater det ut. Det stiger litt, så det er bedre å tjene 2 millioner enn en, men det har ikke så veldig mye sammenheng. Men det har sammenheng. Det synker litt når du merker at du må betale ekstra mye arbeidsgiveravgift. Da bygger lykkelen ditt på fy faen, jævla staten sin.

Det er der det skjer. Men frem til sånn 800 000, så henger lykken din med oss ganske samme inntekt. Fordi hvis du ikke har råd til skidag, og du har ikke råd til å skide til barna dine, og du kan ikke dra på en ferieende vil, og bilen er ødelagt, og du får ikke fikset den, det går jo fort utover livskvaliteten. Hvis du trener 800 000, blir du bulket på bilen, det går bra. Barna vil på ferie til...

til Frankrike, ja det kan vi få til jeg føler ikke at jeg depriverer barna mine for noe på grunn av min inntekt eller noe sånt så frem til sånn ish 750-800 000 så er det ganske sterk sammenheng da jeg husker jeg var ganske deprimert når jeg måtte gi ungene mine kjøttet i stedet for antrekott for eksempel det var ganske tøffe tider hæ? det betyr kjøttet? altså når du lager takkot til ungen og så må du ha kjøttet i takkot så tenker jeg, herregud, størrelig så nå er jeg på antrekott da

Har du antallet godt i kjøtt taco? Ja, jeg er jo gæren. Bare deler det opp? Kverder det? Nei, bare i små biter, sånn at du får litt tykk motstand. Så har du det i en lefse? Har du lefse eller noe sånt? Nei, hjemmelagd lefse er jo kanskje det beste, men for mindre sykfraver, med ordentlig kjøtt. Ja, sykfraver, kunne vi pratet mye om, ass. Nesten all...

økning i sykefraværet nå. Sykefravær, skal vi ha rennsdag, men ikke bla bla bla. Hva er sykefraværet? Det er nesten bare unge folk med psykiske problemer, jo. Er det da? Ja. Vi må jo, apropos det jeg snakker om i denne boka, vi må jo formidle hva psykiske problemer er, hva de heter, hva behandlingen er. Det er jo hele krisen. Men jeg orker ikke å gå inn i den, for jeg får selv. Jeg har fortalt deg å gjøre noe på det, bare før jeg glemmer det. Jeg må bare henge meg litt på deg, fordi

Jeg husker fra arbeidslivet at det er noen mennesker som er syke, og så er det noen som alltid er friske. Og da mener jeg de som er syke borte fra jobb. Nå skal jeg si det da. Det er sånn, noen mennesker er litt syke innimellom. Sånn mandag, hjemmekontor, litt rufsete, kjufsete. Mens noen er aldri syke. Altså er aldri, og om de så på at det er litt sånn...

føler seg kanskje litt energitappa en dag, eller litt snuffsete, så er de fortsatt friske, funksjonible, jobber, gjør det de skal gjøre. Jeg bare lurer på, er det 100% miljø og mentalt, hvis vi tenker veldig, veldig stort og generelt nå, at sykdom er miljøstyrt, mentalstyrt, viljestyrt, eller er det på andre siden genetisk? Jeg bare lurer på sånn,

For det slår meg bare at folk som har drive og driver med noe fornuftig og noe de liker, er aldri syke. Mens folk som er litt sånn i en limboverden hvor de jobber for andre, er oftere syke. Det her er et kjempesort viktig tema. Tabu? Nei, jeg snakker gjerne om det, men jeg tror...

for et færre tema, så du må ha en egen episode. Ellers så snakker vi om det i to timer. For jeg har veldig mange tanker om det. Det er personlighetsting, det er hvor mye skin in the game du har selv. Eier du din egen bedrift? Det går på...

hva er karenstager, adferdspsykologi, hva det har å si. Det er et enormt tema. Vi kan gjerne ta en episode om det. Jeg vil bare legge det der. Jeg var sånn på kostholdskreier og sånt. Men jeg er litt usikker på. Jeg har jobbet med... Enkelte ting som på videregående, hvis du innfører at alle må spise frokost, så går karakterene på den videregående skolen opp.

Er det så bra? Frokost? Jeg tror det var mye bedre å ikke faste på morgenen. Jeg spiser alltid kjempegod frokost. Så hvis frokost hjelper karakteren på middelen av det, så har jo ernæring noe med prestasjonen på yrkesliv å gjøre også. Det er et kjempesort tema. Det kan vi ta en episode om. Absolutt. Vi har masse på det. Men jeg tenkte jeg skulle snakke litt om mobilitet mellom klasser. Som du sa, du kan komme deg opp i øvre middelklasse,

men du vil stange et eller annet sted. Og så er det snakk om hvor mye mobilitet er det? Obviously... Var det klart vi ikke skulle snakke engelsk? Vi fikk påbakning for det. Obviously? Åpenbart? Ja.

så er det jo mye lettere å bevege seg fra en klasse oppover i Norge enn i mange andre land. I USA, hvis du skal bli advokat eller legen, så må du ha 2-3 millioner til å gå på universitet. Det stopper seg selv. Hvis du er i Norge, er det gratis. Så lenge du kommer inn, hvis du har gode karakterer, så kan du bli hva du vil. Bare betale semesteravgift, du får lån og sånn. Men så ser man, er det fakta? Hvor mye mobilitet er det faktisk? Vi sier ofte i Norge, det er egalitært, alle kan bli hva de vil og sånn. Men hva er fakta? Og så ser man...

Den største predikator som forutsier det som forutsier sysøkonomisk status, hvordan du har det i livet, det er grad av utdanning. Og det største predikator, det som forutsier mest grad av utdanning, er dine foreldres grad av utdanning. Så da er det ganske deterministisk. Veldig. Jeg har ikke noe utdanning.

Nei. Foreldrene mine har ikke noe utdanning, tror jeg. Ikke noe høyere utdannelse, i hvert fall. Hva ser du på som mulig hvis du er i en slekt som er farlig advokat, unkerne nær det, bestfarlig nær det? Det virker fullt mulig å være advokat, og det virker som et fint liv, og jeg tror jeg kan være advokat. Det er hva som eksisterer i din forestillingsverden, ikke sant? Jeg var på BE i underviset der på organisasjonssykologi, så en kompis som tok noen kurs der,

Og så hadde vi, vi møtte oss i kantina, jeg visste ikke hvor det var. Kom og møte meg. Og så sa jeg, hva er det du tar egentlig? Så prøvde å forklare meg det da. Finance, controlling, det vet jeg ikke, jeg skjønner det da. Så sa jeg, hva kan du bli da? Jeg lurte på skipsreder, mottatt.

Skipsreder, kjente jeg. Aldri vurdert. Det har ikke eksistert i min verden. Det var ingen som sa til meg på arsa, Lars har vurdert litt spennende yrke skipsreder. Det eksisterte jo ikke. Åpenbart i hans verden så eksisterte det i hans familie. Det er noe du kan bli. Vi sier at mobiliteten i Norge er stor, men det er nok også litt...

for mange da men egentlig ikke det med å starte bedrift og sånt det er vel litt konspiratorisk at vil utdanningssystemet og hele systemet at vi skal utdanne oss bruke masse tid, få studiehjelp og komme oss inn i arbeidslivet hvor vi jobber for andre herrer og fruer

at vi jobber for en arbeidsgiver, for det er veldig gitt hvilket yrke skal du gå inn i. Det er veldig lite fokus på å komme opp med

Er det noen hull i et marker? Har du noen ideer? Hvordan lager du firmaet ditt? Det kan godt være at vi var gjennom det på videregående eller ungdomsskolen. Jeg husker ikke. Jeg hadde jo null... Jeg visste jo ikke... Entreprenørskap hadde jo vært bra å få inn skoleverket. At det er faktisk en veldig spennende vei å starte for deg selv, om det er frisør eller tekstselskap. Så er dette her... Det er mulig å leve et liv uten å jobbe for noen. Ja, jeg...

I min forestillingsverden så lærte jeg ingenting om det på skolen. Nei.

Men moren min, bestefaren min, unka min har jo privat legepraksiser. Så jeg visste jo, du trenger ikke ha en sjef. Du kan jobbe for deg selv. Du kan ta på ferie når du vil. Tjene ganske bra. Jeg visste jo det. Så for meg eksisterte det veldig. Men når jeg ble ferdigpsykolog, så var det sånn, du kan lage noe som heter AS, og hvis du går kunk eller ting og dårlig, så er det ikke deg der. Jeg bare, hæ? Jeg har hørt om AS, så klart, men kan jeg ha det? Ja, og så er det skattemessig sånn og sånn.

Fy faen, ikke lært en time knyst om det her. Så klart hvis du, folk som går på, hva heter det, noen i Oslo Vest, som har enorm fortid, de har lært det siden de var barn. Har firmaer som eier firmaer. Ja, men det er klart at... Du har firmaer som eier et firma. Jeg bare...

Dette er jo veldig essensielt å kunne. Hvorfor har ingen lært med det? Jeg har lært jo nynorsk. Hvorfor lærte jeg ikke det her da? Hallo? Det kommer å oppratt fra to steder fra toppen av hodet. Det er jo familie, mentorer, eller kanskje i en bransje hvor det er veldig vanlig å være privat praktiserende, sånn som i din. Kanskje du er et studiemiljø hvor andre

Det er startup-ideer og den type ting. Riktig, riktig. Eller at du havner et eller annet sted i nedre middelklasse, og bare blir drittleg jobben, drittleg livet ditt. Det er det på NRK nå? Ja. NRK er vel typisk middelklasse? Ja, det er knapt det. Det er ikke superlønn? Nei, det er høyt nok. De klager alle sammen, men det er jo faen meg så beskyttet arbeidsliv som du får til det.

Det er jo NRK-ansatte som ikke skjønner at det du signer opp og jobber i NRK, så trader du off risiko i livet ditt. Du er super trygg mot en lavere lønn og et mye mindre arbeidspress. Det er jo ingen forventning eller krav til deg. Det er jo en greit at folk blir der så lenge også. Herregud.

Men jo, når mannen kommer i slutten av 30-årene og har gjort det samme veldig lenge og begynner å tenke sånn, oi, nå skjer det et eller annet, da begynner du å utforske, skal jeg starte bedrift, skal jeg bare gå fullstendig på snøret og bare leve litt? Det er jo litt den der fatigen du opplever i arbeidslivet ved å bare være ansatt og jobbe for en annen.

Jeg tenker sånn, skal jeg starte nå selv? Der er det også på en måte, det er kanskje ikke så mange, der krever jo litt voldermot og kanskje en startkapital for å kunne gjøre det. Jeg vil jo si... De med velstående foreldre og rik foreldre, ressurssterke foreldre, de vil jo ha et lite fortinn på at de kan kanskje tørre å gjøre det mot at familien backer dem. Helt definitivt. Å få startkapital. Nå har jo regjeringen, jeg husker ikke hvilken regjering det var nok...

Var det Arbeiderpartiet? For i tidligere tid var det 100.000. Ja, det er sånn startkapitalen, ja. For å lage et avsnitt måtte det være 100.000. Nå er det 30.000. Og for mange folk, hvis du er helt nyutdannet, helt på skvæts, så er 30.000 og 100.000 en veldig stor forskjell. Så 30.000, det er mulig gjort mye mer da. At folk kan lage av seg, det er bra. Det er fint. Men du gikk fra nederlig- og middelklasse til...

Hva var greia egentlig? Du har noe som skrevet deg som et trickle-down-kultur. Jeg vet ikke om du kommer til det. Jeg var bare nødvendig på hva du mente. Men du har fant ut noe som ikke er sørt for deg selv. Men hvordan fant du det ut? Eller hva skjedde? Det var jo at jeg måtte ned på et bunn-nivå. Jeg måtte få en ordentlig på trynet, Mike Tyson-style. Litt sånn som med din anmeldelse nå.

Jeg trodde jeg hadde en plan. Min plan for livet, bare for å ta det veldig kort, det var jo å gjøre enkel jobb i NRK for en god timelønn. Det var det jeg hele tiden sa til meg selv og andre. Jeg har kjempegod timelønn i NRK. Jeg jobber ikke hardt. Har ganske ok lønn. Noen tillegg her og der. På siden skjønner du at så skal jeg lage litt musikk. Så skal jeg skrive masse bøker. Ingen av de to tingene skjedde i veldig stor grad. Litt musikk, men...

Og da bare går årene og årene, og så glemmer du at du blir forpurret av å jobbe et sted hvor du ikke blir motivert, ikke fornyer deg, og ikke trives veldig godt. Og da skjer noe med sinnet, du korrumperer deg selv, som sagt, sikkert. Ja, det er det jeg snakket om før, at når du kommer i 40 år, så kan du enten regenerere deg selv og prøve å finne på nye ting, eller så kan du tenke, nå er jeg et gir, hvis jeg ikke gjør noe endring nå, så kommer dette

Til jeg blir 67. Og hver dag, og hvert år kommer til å være helt like. Og bitterheten som stiver inn, den eksternaliserer du til arbeidsgiveren din. Noen gjør det på partnersinn og skiller seg. Det verste er jo de som skiller seg fordi de er ulykkelige fordi de tror at partnersinn er feil. Enda flere sier at arbeidsgiveren gir meg ikke nok

nok muligheter det er ikke nok sjanser her hvorfor har ikke jeg fått jobb i underholdningsavdelingen i P1 jeg sitter jo her i MP3 og kuker ennå eller P3 liksom det skjer jo ingenting og så begynner du å skylle på systemet når du selv liksom må ta grep da

Det er bedre med The Life Lived, hva heter det? Jeg tenker for meg, selv om jeg fikk en Mark Tyson med den boka, jeg skal skrive en roman da, selv om jeg fikk en Mark Tyson, så er det bedre å ha gjort ting, enn å bli bitter over at du ikke har gjort ting. Selv om noen, hvis du driver med mange forskjellige ting, alt går ikke bra, så klart ikke, obviously ikke.

Men trickle down er jo, jeg tenker økonomisk er det ikke sant. Du bommer på 100% av skuddene du ikke tar. Er ikke det et ordtak? Det er bra. Men trickle down-økonomien til Ronald Reagan. Hvis de rike er rike nok, så kommer de til å bruke masse penger i samfunnet. Så det er liksom trickle down, det renner ned til de som er under. Det visste jeg, det er ikke sant. De rike blir bare rikere.

De rike blir bare rikere. Nå tenker du på ting som de rike gjør, som bare sakte musikker siver ned i arbeideklassen. Kulturelle ting. Kulturelle ting, men hva med tagging, rapmusikk, metall? Du ser litt loste rikinger, rikemannssønner som er helt ute. Arvinger som bare er helt...

helt uten hinsides i periferen om det er klær eller kjønnsidentitet, eller hva faen da. De tar jo litt fra arbeiderklassen. Både klær mot... Men ofte er det ganske hjelpesløst, for de kan ikke de kulturelle kondene. Det er ikke kulturelt kapital. Men de får fort innpasset, hvis de bare står noen prøver, virker det som, så får de... Fordi den kultursektoren trenger jo også å henge med litt

Det er jo det tversnittet der det møtes da de... Middelklassen vil jo være litt mye synligere på overklassen, for de har mye mer kapital og muligheter i livet og sånn.

Men middelklassen, særlig overmiddelklassen, vil alltid rakke litt ned på overklassen, for de har ikke kulturell kapital. De har økonomisk kapital, men de kan ikke kodeksene, de vet ikke hvilke Coltrane-plater, de vet ikke hvilke Murakami-bok som er den beste, eller

eller gå med den riktige vintage Ralph Lauren skjorte. De kan ikke det. De blir liksom ledda. Kommer liksom Stordalen, og de blir sett på som vulgære og klomsetter når de prøver seg på kulturfeltet da. Og når de skal spise god mat, så drar de på teaterkafeen, i stedet for på en ordentlig restaurant, hvor det er folk med tatueringer som står på kjøkkenet og banker ut noen... Du kan også si sånn, overklassen skal liksom høre på klassisk musikk,

Arbeiderklassen hører på dansemusikk og... Housemusikk? Housemusikk. Det er faktisk litt... Det er litt sånn housemusikk. Det er blitt sånn disco-house. Litt sånn den der Riviera, Saint-Tropez, Alpe-musikken. Den er litt sånn classy, homo-luksushouse-musikk.

Det er jo gjerde bra, skjønner du. Der har du bedre perling i meg. Ja, ja, ja. Men hvis du kommer ned på sånn Eurodance, Trance, det er arbeiderklasse. Der er det refleksfester og god stemning og ekstasi og kjo her. Det er på sånne fester der alle kler seg hvitt og sånn. Det er veldig arbeiderklasse. Mens middelklassen hører på punk. De hører på turbonegger. Det var før. Nå hører vel middelklassen på...

Mer sånn hausa klubbting, tror jeg. Alle hører vel på det. Og Tiesto, det er arbeideklasse. Tiesto, ja. Vikingar, da. Så alle klasser vil jeg se litt ned på andre klasser, fordi jeg er litt nubis på det de er gode på, da. Men de rikeste, den øverste klassen du snakker om, der er det Spotify top 50, eller der er det sånn...

Det kan være et hele Swift, liksom. Det er helt det, Korsu. Det er helt Korsu. Ja.

Vi kan snakke mye om de arvingene og det videre. Men du har nevnt egennavn her. Jeg vet ikke om jeg hopper for fort fram med deg, men det er strømninger fra toppen og nedover. Det var det jeg skulle si. Trickle down, økonomisk forlitt teori. Det funker ikke. Men det er en trickle down kulturelt. At ting ofte starter i overklassen. For eksempel på 70-80-tallet. Kjører slalom. Det var overklassen. Drar til Alpene og Hemsedal. Det var dyrt. Du må ta bil. Det var overklassen som drev med. Ja.

Og så blir det mer tilgjengelig, det blir masse produsert med midtklassen, og så er arbeiderklassen begynt å kjøre på salen. Da kan ikke overklassen gjøre det lenger. Da blir det mer telemarked, eller annerledes.

Så det begynner overklassen, og så trickler det ned, og så ser du, de begynner å spise sushi på 80-tallet. Det er bare sushiresistangen på Oslo Vest på 80-tallet. Soleplass, Fagland og sånn. Og så begynner sushi å bli allmenn tilgjengelig, det kommer til bygd av Østkanten og sånn. Da spiser ikke overklassen sushi lenger. De bør begynne med nytt. Og så synes jeg det, som har vært litt interessert i sine små barna, eller jeg driver med navn, ikke sant? Du skriver barna navn. Så jeg har vært interessert i SSB navnstatistikk. Ja.

Så kom jeg med noen statistikk hvor i Norge navn starter. Linnea, Cornelia, Olivia, Oslo Vest. Veldig populære navn rundt Ella og sånn, rundt før 2010. Og så ingen heter det på Gjessheim og sånn.

Og så går det ti år, og så heter de navnene, så det går nedover fra overklassen til middelklassen til arbeiderklassen. Men når arbeiderklassen kaller barna sine en ting, da skifter overklassen. Da skal de bruke andre navn. Men så er det jo noen

Klassemarkører, nå skal ikke jeg oute noen, dette er ikke helt bra, men det er noen klassemarkører i navn nå. Jeg kan si noen navn til deg, så kan du si hvilken klasse det er. Hvis det er bindestreket, så er det jo bygget av Nord-Norge med en gang. Kent og Åge. Ronny? Ronny, ja, det er bygget av. Statssekretær Ronny. Men da har du noen unntak da. Ronald Reagan. Lisbeth da. Du har ikke datet så mange som heter Lisbeth, har du det?

Men Elisabeth er litt sånn, det er et navn som er over hele fjølet. Aristokratisk. Kongenavn er over hele fjølet, så det er litt safe. Kent Råger da? Det er bøgget av det. Det er debattredaktøren i Norge da? Nei, det er ikke det. Han heter Bernhard Gaut. Ja, Bernhard Gaut, eller kanskje et eller annet. Noe veldig sånn...

Og så har du dette navnet her, Wolfgang. Åja, det er ikke så mange som heter det. Er det noen som heter det? Jeg har møtt noen. Jeg har møtt to Wolfganger.

Det er veldig underlig når du har et veldig uvanlig navn et sted, og så møter noen, for jeg er jo bare vant på at når jeg hører navnet, så er det meg. Lars kan jo være sikkert i hundre. Overalt. Kompisen din heter Lars, eller Lars T og Lars O, men når jeg ser navnet mitt på skjermen på sånne filmer med Wolfgang Peters som er et regissør, så blir jeg sånn, oi, det er navnet mitt jo. Det er så sjelden jeg ser det. Ja, det kjenner jeg.

Det er trickle down, og så er det jo litt interessant, sånn psykologisk. Tesla, det er morsomt, for det begynte også med sånn der... Tesla er viktig, trickle down. Det er veldig trickle down. Og nå er ingen rikenskjør Tesla nå. Nei, nei, det er sluttet med det. Det går ikke. Det er trickle down. Og så ser du jo på... Jeg er jo interessert i det psykologiske, da. En psykolog gjorde en studie som jeg synes var veldig interessant. Hun blir med mødre og barna deres

som er sånn 5-6, til legen. Og så bare observerer hun. Så hun er med på at de spiser frokost, de setter seg i bilen, de kjører til legen, de er hos legen. Psykologen observerer dette her. Og så sjekker hun hvordan forholdet mødrene seg til barna og til fastlegen. Er det forskjellig? Og så ser hun

som er fra middelklasse og øverklasse. Ja, i dag skal vi til legen. Gleder deg. Er det noen du lurer på? Er det noen du har lyst til å spørre legen om? Ja, jeg lurer litt på det med hva er egentlig et eller annet. Da kan du spørre legen om det. Det blir opplært at legen er en person som er til din tjeneste. Han er din lege.

og på veien dit og liksom prepper de. Og så ser de fra lavere kår, de skal til legen, de blir sånn, da må du oppføre deg ordentlig og vaske bortsett under neglene og sånn. Legen er en øverighetsperson. Det er ikke en som er til tjeneste for deg. Man kan ikke drite deg ut. De er fra tidlig alder, de blir opplært til, og de blir liksom...

Dratt annerledes. Folk som er i øvrige klasse blir opptatt av verden, den er liksom til tjeneste for deg. Du skal ikke skjerpe deg og være underladende. Så det gir jo psykologiske utslag også da. For eksempel i barneoppdragelser. Har du en vits til det, forresten? Jeg så at du drev å murre på noe. Det er bra, for jeg har en vits min, jeg er så dårlig, så jeg fikk ikke lov å fortelle den. Hvem...

Det er mulig å sette den i kommentarfeltet når jeg har kommet inn. Hvilken liste har du kommentert i? Oppfølge fra den forrige vitsen. Allah Allah, ja. Du husker jo hva som er muslimenes favorittkomiker. Allah Allah, ja. Ja, det husker jeg. Hva er den verste komikerne muslimene misliker? Hva er den verste de misliker? Hvilken komiker er de misliker mest? Norsk. Er det damer som har kommet med den her også? Nei.

Sorry, det var en eller annen som kom inn i kommentarfeltet, eller en slider inn på en melding der, men jeg husker ikke hva han heter, men du kredde deg. Kredd, skjæret han. Men den verste, nei, jeg vet ikke. Morten Haram. Åh. Jeg tror den er enda morsommere. Ja. Den heter Morten.

Haram, ja. Hva er det? Vegard. Vegard. Det er vel en ram til der. Haram. Hva heter den andre ramen? Nikolai Haram. Nikolai Haram. Det er flere og flere, vet du. Ja. Jeg har en joke der, men jeg bare sier på forhånd. Jeg har stått inne for den joken. Jeg har bare laget den i farta. Ok. Håper den er drøy. Kjør. Ikke noe drøy heller. Det er bare døll. Ok. Jeg sier på forhånd. Jeg vet ikke hva jeg gidder. Ok, takk da. Kjør. Jeg har vært på ferie nå, for han var dritdårlig.

I broerlandet, i nabolandet. Alt var dritt, dårlig vær, alt var dyrt. Kranglet hele tiden. Spør hvor jeg var. Det var dritt. Kjedelig. Det sverige. Sverige? Det sverige. Kom du på det nå? Hjernen min bare lagde den her om dagen. Og så sa jeg, jeg har noen lille jokes, jeg fortalte noe, fuck at jeg bare, Lars, det der er ikke noe. Tange og sto. Hvordan?

Ta det på prøverøret da, så ser vi hvordan det går. Hva heter det der stand-up-stedet? Er ikke det prøverøret hvor stand-upere prøver seg med nye kontor? Ja, stand-up. Bukka nå. Siste uka nødvendigvis på Harstad. Illegal praksis. Det har jeg en gang gjørt. Sammen med svogaren min. Jeg har en bok, jeg vet ikke om du har lest den. Edvard Louis. Forandre seg med metode. Ikke lest den, hørte den hundre ganger, den boka.

Du må lese den boka. Fy faen, han har skrevet bra. Han har skrevet like bra som han. Han skriver så bra. Og den boka er fra veldig, jeg vil si, nedre arbeiderklass i Frankrike, slash kanskje fattig. Og folk har dårlige tenner, for det er ikke så godt velferdssamfunn som i Norge. Vi tar jo for gitt i Norge at hvis du har høyere tenner, så kan du gå til tanneeggen.

Så det er jo, jeg vil si, arbeideklasse slash fattigdom da. Asle Tøye, han dro til den byen hvor han er fra. Stemmer det? Yes. Og de som bodde der. Jeg hørte han var her og pratet med deg her. Ja. Veldig bra episode. Var det gullbrikespill eller jernbure? I husket vi ikke. Veldig bra episode. Han dro til den byen til og med. Ja, og de hadde veldig lite til overs for. Jeg hørte det. De hatet han i den byen. Ja, ikke sant? Han snakket jo så nedsettende om det. Ja, ikke sant?

Han snakker jo om hvordan han etterhvert blir for det vennere. Nå husker jeg ikke, jeg har lest det for et par år siden, men han kommer inn i middelklassen, så han går fra fattig arbeidsklasse opp til middelklassen, og så er han veldig klønt, og han skjønner ikke hvordan han skal forholde seg til ting. Klassisk musikk kan ingenting om det. Spise med gaffler. Det er mange markører, ikke sant? Plutselig er det flere gaffler og kniver,

Hvem skal jeg bruke først? Det er veldig mange markører som tyder på at du er dannet innen en klasse, eller ikke. Du vet hvordan du skal spise. Man skal ikke spise seg på all maten. Skal du spise seg på all maten? Det er veldig mange ting man ikke kan. Så man lærer seg alt som om du har et nytt språk. Det er ofte litt funnig, for det er litt klønte. Men så beveger du seg videre oppover til øvre middelklasse.

Og da kommer det helt nye begrep og ting. Og så blir han en veldig kjent forfatter. Så han vil jo nå si at han kanskje er i eliten i Frankrike, intellektuell eliten. Og da er det for meg helt nytt språk, helt ny manier, det som han må sette seg under. Spise med åpen munn, du kan ikke. Det boka heter vel Forandre seg, kolon, metode. Edvard Louis. Ja.

Superbra bok. Veldig interessant om klasser, kjempeinteressant. Har du gjort noe sånn her, om for en kveld eller en periode, gjort noen sånne klassehopp, at du har vært i et sånt sosialitet eller et selskap som bare sånn er et klasse over deg? Ja, det gjør det, ja. Definitivt. Noen gøye opplevelser? Har du vært med noen royale, eller noen superrike inger, eller noen sånne ting? Jeg har hørt en episode med Mimmi Kristiansen på

at han ble noen ganger invitert til veldig rike folk på Oslo Vest, for de synes han er litt sånn artig skru og sånn. Jeg har noen venner, særlig venner, ikke gjennom punkmiljø på last gen. Det er ikke min superrike der. Nei. Jeg heller, selv om jeg er ganske mye, på psykologi var det veldig mye middelklass barn, ikke sant? På psykologistudiet, på profesjonsstudiet psykologi.

Mens gjennom klatring, det er tradisjonelt, nå er det litt eksepsjonelt. Stakk om trickle down, klatring var veldig overklasse. Arne Næss, du må ha masse utstyr, du må ha fri midt på dagen til det kolde sånn som klatrer, det jobber ikke på fabrikker eller noe sånt. Overklasse, og så blir det middelklasse, så kanskje klatring var det når jeg begynte med det, og nå er klatring ekstremt alle klasser og veldig allementa.

Den ene tingen som jeg tror det har blitt litt fredag, det er to ting faktisk. Jeg tror middelklassen har robra golfen litt. Absolutt, vi var jo veldig overklasset før. Det er sånn, de gutta som i kompisteringen min for eksempel, men hele den 30-40-årsklikken, de som kan ta seg litt fri tidligere, eller

Ta møter og sånt. Det er middelklassen her, robra golf, virker det som. Også håndverker og sånn da, når du spiller golf. Åja. Men tennis, det er det ikke så mange som driver med nå. Nei, for du må ha en egen bane. Det er vanskelig, så skal du komme deg inn i boltløkken og tennis, så du må stå på ventelist, du må bli anbefalt av noen. Det er fortsatt litt sånn over middelklassen, jeg tror da.

Men fotballspillere har spilt mye golf på fritiden, så det er trickle-down-golf er vel et eksempel på det. Hvor var det jeg skulle hengel? Jeg tror det var svingersaktivitet. Kommer det underfra eller overfra? Det er snakk om noe annet. Vet du hva? Edvard Louis... Nei, jeg hadde poeng.

Det er litt latterlig for folk som hører på. Jo, det går fra arbeideklassen til øvre- og middelklasse. Det er mye nytt i øvre- og middelklasse, nytt språk, nye tendenser, nye kotymer. Så snakket vi om å henge med folk som har... Jo, det var det! Klatring! Og så begynte jeg å klatre, og så er vi på Kolsons klatre, og så sier jeg, jeg har bil, jeg kjører deg med et på. Så bare, ja, ja. Så jeg bare, what the fuck bor du her? Og på Vetterkant, jeg bare...

Åja, shit. En helvete stær villa med svømbasseng. Så har jeg jo blitt godt kjent med mange av de, og er på middag der. Mange av de er jo... Du kjenner jo noen av de faktisk. På nese? Nei, så kjenner han der Kåtingen. Hvem av de? Som du ringte... Som var på en båt ute i middags... Glem det. Åja! De folka der er jo superikke, og har arvet veldig store former og sånn. Mm.

Vi er fortsatt usikre på hvem du mente. Men jeg har noen ganger opplevd da at jeg har vært jeg har måttet lære meg noen sånne ting. Begynne med den gaffel og kniven som er ytterst sånn. Jeg har ikke lært opp til det. Jeg har lært opp til å ha kniven i basic middelklassede manerer. Og så er det tre forskjellige glass. Så jeg er sånn, ok, nå må jeg se på hvilke glass de drikker først. Jeg kan ikke det. De har det helt inne. Ja.

Null stress liksom. Men de kan ikke så mye om psykologi, og de kan ikke så mye om punk. Jeg er mer kulturell kapital enn mange av de har jo det. Men hvis det er min klasse, så har du per def ofte mer kulturell kapital. Så det er en give and take da. Hva synes du om vienforestillingen?

Det er når du er på restaurant og skal velge vin, og sånn der, jeg har sett det som komiker som gjør poeng ut av det, det er ingen som kan noe om vin, men alle later som at de kan noe om vin. Kellneren kan ingenting om vin, du kan ingenting om vin. Det er liksom ytterst få mennesker som kan veldig mye om vin, som kan pinpointe. Men alle kjører den samme forestillingen, liksom når du kommer på restaurant, at du vil se vinkartet, så du bare sånn,

et enormt utvalg med ting du ikke aner hva er, og så er det litt den der rollen og forestillingen at du har kontroll, skal se på noen år i gang, så er det egentlig bare å se meg på prislista. Hvor jeg kan ikke gå i bunn, og det kan ikke gå for høyt opp, og så er det bare en sånn kjempeforestilling av at, jeg vet ikke om det er en kulturell greie, eller om det er en riking greie, men det der vinspillet, jeg setter jo pris på folk som bare sånn, jeg har ikke snøring.

Men jeg vet at jeg vil ha denne til denne prislappen, noe som passer av maten her. Kan du finne en for meg? Jeg har jo drivet litt research på det, all den kaffeteorien. Ja, før ja. At jeg henger på vinbarer, Rolør, Merkerød og den ruta der på Sankt-Savn, og sjekker hvor lang tid bruker folk, for jeg er jo en enkel sjel fra Flaktby og på alt land, jeg skal ha øl. En halvtur. Ferdig.

Og så er det folk foran, ja, kan jeg se på den vinen? Og så er det masse smaking av ulike viner, så bare, er det på sånn som leelskole eller noe sånt? Hva faen er det du driver med? Så jeg har en ny teori. Hvor lang tid bruker folk på å bestemme seg for vin? Og IQ. Nei, ja.

Den teorien har vi akkurat nå. Men det finner internasjonale klasser, vinsmakking, middelklass-fenomen, folk som er working class og sånn, de gjør ikke det. De skal altså ha en pils, eller har du noe vin å ombefale? De står ikke ti minutter med lang bar. Det er en lang kø bak da. De står jo ikke sånn. Det er veldig middelklass. For folk som er overklass, de kommer inn og skal ha en kru av manakt til å se 2007.

Jeg skal ha det. Så det er et veldig middle class fenomen. Jeg husker jeg... Jeg skal lage en ny teori om dette. Nå har jeg en ny teori i emning. Jeg skal lansere den neste episode. Nå har jeg det på ganger. Ny kaffeteori. Bare med vinsmakking. Jeg praktiserte noe som et fullstendig tilfeldig randomness-liv en periode. Det skal jeg faen meg gå tilbake til, men det er sånn jeg ber betjeningen bare...

Sånn Diceman-liv liksom? Nesten, men Diceman da velger du ut på en måte et par utfall. Mer sånn kommer bare sånn, gi meg noe, på Pole praktiserer jeg egentlig basically enda, spør jeg alle de som jobber der, ikke hva de anbefaler, men hva de drikker selv.

for å øke liksom en maksinput så måler jeg ikke jeg gjør ikke research og jeg liksom går ikke med kaffe for eksempel, jeg har lyst på forskjellig kaffe hver gang, for å finne ut det naturlige i en måte sånn, oi det var litt for mye det var litt for lite, at det er en fullstendig variasjon i alt du gjør, at du får aldri det samme

Så hvis du går til en vinbar, så er det sånn, ja, jeg har lyst på noe sånt, bare finn et eller annet med. Og så får du en god opplevelse, får du noen å ha opplevelser, får du noen dårlige opplevelser. For enorm dynamikk og spekter har vært mye mer spennende

konsumeringsliv ved å gå veldig tilfeldig til vekst. Det er en gøy ting å praktisere. Jeg tror skin in the game er viktig på veldig mange områder. Tenk på aksjer for eksempel. Hvis du ser aksjemeglerne i dagens næringsliv, finansieringslisten, anbefaler å kjøpe aksjerussionsnål, men de har ikke aksjer der selv. Og så ser du

Nancy Pelosi eller Petra Hermanru hvilke aksjer kjøper de faktisk selv for egne penger? Det er skin in the game. De er rigget av Nancy Pelosi er jo fullstendig innsiden av deluks. Og hun må legge ut hva hun kjøper. Jeg tror du misforstår skin in the game begrepet litt der. Hvordan da? Skin in the game så vidt du flytter risikoen over på noen andre.

Hvis du har skin in the game, så bærer du din egen risiko. Hvis du kjøper aksjer for egne penger? Hvis du bruker... Kanskje ikke helt opptatt. For eksempel hvis jeg skal investere pengene dine, og bare tar 2% for å ekviltasje, så har ikke jeg noe skin in the game.

på deg egentlig. Men jeg skinner den gamen hvis det var mine penger. Absolutt. Så hvis Nancy Pelosi kjøper Nvidia eller Broadcom for en million dollar, så er det jo hennes penger. Der kommer det et lag av innsidig handel, for grunnen til at hun har gjort det så bra, er at hun har tilgang på masse informasjon. Men det er bra for oss, for hun må legge ut

Hva en kjøper i real time. Så det kan du bare trakke. Ja, det gjorde jeg da. Men det ble jo tatt ned, fordi hun gjorde det for bra. Nei, det er ikke den ene. Er det ikke det? Er den oppe? Nance Pelosi trakker jeg. Nance Pelosi kjøpte masse Palo Alto Networks i sommer. Det kjøper jeg da. Jeg kjøper ikke for en million. Jeg kjøper for 50.000. Hvis jeg hadde tatt en million og følte rådene hennes, hadde det vært helt sinnssykt. Men du tenkte at hvis vi hadde dratt på restaurant etterpå, så hadde vi bare sagt sånn, vi er helt åpne for hva som helst.

Det hadde vært litt spennende. Du hadde jo fått litt sånn, shit, faen, da kommer det noen jævla bleksprut, svart bleksprut. Vi skal ha en 3K-pils. For da vet vi hva vi får. Jeg hadde blitt med på det. Først en randomnes-uke. Tenk deg en hel uke hvor du bare sånn... Random uke. Jeg kan gjøre det neste uke. Jeg kan bli med, for jeg har jo barn av en uke her. Vi har ikke barn samme uke. Har vi ikke det? Har du barn neste uke? Ja. Det hadde vært litt morsomt. En randomnes-uke? Ja.

Og så pleier jeg å overlatte bestillingen til andre. Bare velg for meg. Det funker jo. Damer liker jo best at du velger for dem. Nei, nei, nei. Det er også litt parringslekt. Det er jo vinnende greiene, vet du. Ja, at du skal være litt som peacock. Ja. Har du noen med bra fylde og bors? Jeg har ikke det. Jeg er connectet med selke litt. Hvis du bare bestiller, så er det sånn at jeg driter i litt. Jeg driter ikke i hva du liker, men jeg vet hva jeg gjør. Jeg er selvsikker på at du kommer til å like det. Ja.

Men sosiale klasser, og det er litt interessert jeg er, med mobilitet. Psykisk helse har noe å si. For eksempel har man sett på alvorlige psykiske plager. Det er ikke noe som skisser for en ny og sånn. Det gir nedadgående mobilitet. Det er ikke så rart. Du har født i en middelklasse over familie, men du er så psykisk syk, så du tar deg ikke en utdanning, du finner deg ikke en partner, du får ikke noen familie. Da havner du ofte i en klasse lenger ned enn der du startet. Og så ser man omvendt det, hvis du tar...

Dette er jo litt tabifisert felt i Norge kanskje, men større i USA, du ikke tester barn, så sjekker du hvordan det går med de senere livet. Hvis du ikke tester 11-åringer, jo høyere IQ de har, jo større sjansen er det for oppadgående sosial mobilitet. Hvis de var working class, så ender det ofte opp som middelklasse. Hvis de var middelklasse, så ender det ofte som øvre middelklasse. De ble kirurg eller arkitekt. Så IQ er jo en sosial mobilitet, en oppadgående faktor.

Hvorfor er det, hva med alle disse her arvingene og rikingene og kjendisene som bare er fullstendig deprimerte, som finner aldri den gleden i livet? De har det for bra? Jeg synes jeg har opplevd det med flere pasienter som har vært fra eksepsjonelt gode kår. Det er lost, deppa. Da tenker jeg, du kan jo gjøre valg. Da tenker jeg, hvis jeg hadde hatt

to milliarder som dere har da, eller sånt da. Fy faen. Jeg skal jo oppnå psykologi på klinikk på Hawaii. Jeg må bare tenke på, fy faen, hva skal jeg oppnå? Så blir det milliarder, ikke sant? Og det tenker folk hvis de ikke er i øverklasse, men for den personen, han alene, jeg må overta spikefabrikken, eller hva det er for noe da, som de tjener penger på i familien,

Og eiendoms... Man tenker at man er rik, så er livet sånn. Veldig stort, man kan gjøre hva man vil. Men for den personen som er superrik, så er livet sånn. Jeg må gjøre akkurat sånn og sånn og sånn. Det er deprimerende. Alle blir litt smeltet og litt ødelagt av å ikke kunne være seg selv. Så de føler ofte at de lever sånn.

Hvorfor er det ikke folk som er innenfor et visst skiktesegment og vil komme et sted, bli bedre? Hvorfor ser de ikke bare på de menneskene som faktisk har fått det til? Når det kommer til trening for eksempel, eller hvis du vil bli mer frisk, hvorfor kan du i stedet for å gå til en sånn litt halvedvask ernæringsveileder, gå til en som faktisk alltid er frisk og i god form?

på samme ålder, så de har samme interesser. Spør hva de driver med. Hvis du er steinrik, ulykkelig, føler at pengene kontrollerer deg, og du har angst, og du er deppa, og du finner ingen gnist, hvordan faen var det de håndterte rikedom i gamle dager? Les Stoiker, les Aurelius, les Seneca, de var shit rich, men hadde full kontroll på følelselivet sitt og verdier.

Så du må jo også, hvis du er rik, og ikke trives å finne roen med det, eller gleden med det, må du se på hvilke andre folk som har vært jævla rike før deg, som faktisk har funnet masse mening med livet, og fått et litt mer distansert forhold til pengene sine. Det var jo lest om en direktør for Holmenkoloss, jeg husker ikke hva han heter,

Han var tomhet inne i seg, tente masse penger, ulykkelig. Han reskolerte seg, så ble han sjåfør på flytoget.

Så får han der hver morgen utsyn, enkel jobb, glade folk, folk som skal ut til reise. Han gikk ned ekstremt mye i lønn. Så mye kortere arbeidsdag. Kan dreie hjem, være sammen med barna og familien. Mye, mye mer happy. Men han sa det var vanskelig. Fordi plutselig kunne ikke de ha tre bil lenger. For de hadde en SUV, en Land Rover, en elbil. De hadde sånn, den pakket, ikke sant? Nå rådte det bare en bil som konaen må leie.

Han må eie sammen og dele. Barla har ikke råd til å hele tiden få det nyeste. Men han er mye mer happy. Så det er helt tydelig for meg. Jeg ser det veldig tydelig i løpet av en dag på kontoret mitt. Så kommer det kanskje inn en CEO-aktiv fyr som trener. De trener ikke 3 millioner. De trener veldig mye. Han kommer inn, hvis han setter seg på gata, blå skjorte, skredderskydd, kjører nyeste Porsche Cayenne.

Men når du kommer inn, han er så deppa og tom inni seg, og han er suicidal kanskje. Han har hytte på fjellet, hytte på sjøen. Men han har ingen nære relasjoner til folk. Ingen gode venner. Han har helt distansert forhold til kona. Føler ikke at hun elsker han. Barna ser han svitt, for han er på jobb. Det er ikke rart han er deprimert. Og så kanskje timen etter så kommer det, nå må jeg bare anonymisere litt kjapt i hodet, men la oss si...

Person som er like gammel, lærevikar, jobber som musikklærer i gamle byen, bor i en lei leilighet, har masse gode venner, nære venner, ute med de, har kjempefint seg for fotball sammen, har en kjæreste som han elsker, som han skal på ferie med. Kanskje en jævlig billig ferie da, han eier ikke bil heller. Han er en lykkelig menneske. Han kommer til meg for noe annet da. Så...

Så de som er rike og ulykkelige, det er 100% veldig mulig. Jeg tror det er veldig utmeldt. Som du sier, jeg tror det er veldig bra i psykologi, for å vende litt tilbake til en skin in the game-aktig argumentasjon om sånn som man gjør i psykologi, hvis du vet om noen som er veldig lykkelige, hvordan håndterer de følelser? Du har en venn som er veldig happy, da kanskje du skal etterape han litt, ha han som et idol.

Hvordan tenker han på ting? Eller folk gjør det innen idrett eller sport. David Goggins, han som var veldig overvektig, som har blitt ultraløpende. Hvordan gjør han det? Hvordan legger han opp dagen sin? Jeg er også overvektig, jeg har lyst til å få det bedre. Jeg bruker han som idol, som du foreslår. Kanskje Rike burde, superrike som er ulykkelig da, burde også ha et slags idol.

Jeg vet ikke akkurat hvem det skal være, men det er absolutt en god idé. Ja, det er... Kan man gjøre det på alt? Ha et slags idol også, streksetter. Vi har jo Joe Rogan og Jordan Peterson, det er det vi har mer slag til. Her vi sitter. Jordan Peterson er på lista her, da, så ja. Kan jeg tisse? Ja, det kan du. Kan jeg ta kaffe også? Ja.

Vi hadde jo masse du som Big Five, og det er jævlig interessant faktisk. Nei, Jordan Peterson da, det må jeg ta, SSRI. Husker du de homerne? Skal vi se, skal jeg bare få opp notatene mine her? Ja, Jordan Peterson hadde noe med homer og greier. Husker du det, fra 12 Rules-boka? Jeg har faktisk ikke lest den boka. Jeg har så, så mye podder og intervjuer at jeg følte jeg hadde lest boka på et tidspunkt. Ja, det skjønner jeg. Men du, jeg tror du bør lese den. 12 Rules-boka.

Røy opp senga. Et veldig spennende studie da, er du har homre, så vandrer du til et akvarium. Ok. Og så går du sånn. Og så møtes du homre, som er omtrent like store. Da begynner det å være hverandre. Aggresjon, og så slås de. Og til slutt så tepper den ene ut. Den underkaster seg. Ok. Ikke noe mystisk med det. Veldig typisk for veldig mange... Så treper den ikke, bare tepper? Den tepper ut, så holdt jeg på å si. Ja. Ja.

Som kanskje mennesker også gjør. De fleste slåsskapene ender jo ikke med at noen dør. Ikke sant? Og så skjer det noe neste gang de to hommerne møtes. Så vil en hommer som tappte, den vil underkaste seg med en gang. Den byr ikke opp til kamp. Den krommer hodet. Den underkaster seg. Ok. Og så måler du, og dette synes jeg er helt sintikt spennende da, som psykolog. Serotonin-nivå til hommerne. Jeg er opptatt av i dag, dette er litt side note da, øh,

vårt samfunn er alt for dopamindrevet blitt. Folk vil ha dopamin i deres selvtiden. Folk jager dopamin for mye, og serotonin for lite. Serotonin er ekte, genuine menneskelige relasjoner, glede, dra på en to timers kajaktur, det er serotonin. Langvarig glede. Hud til hud. Hud til hud, kjærlighet, ikke sant? Bruke to timer med kjærlighet. Latter er serotonin kanskje? Latter. Ja.

med det der jaget, mobiltelefon, dopamin, det var sånn, det var ikke veldig kort. Serotonin er veldig viktig, ikke sant? Veldig mye snakk om dopamin i vårdager. Og så måler vi serotoninnivå. Den homeren som vant kampen, går etterpå og har eleverte og har økt nivåer av serotonin. Den som tappte får tilsvarende lite serotonin. Så du kan si at den blir deprimert. Og det vedvarer over tid.

Og så tar han Jordan Peterson, når han leser den boka han kom ut, så det er jo hervelig en sida. Jeg måtte lese den, fordi jeg leser masse bøker som jeg ellers ikke ville lest, for det kommer pasienter, og så er det sånn, har du lest den her The Secret? Jeg begynte med å opplegge sånn, så jeg bare, The Secret er ikke helt jalla. Men hvis mange pasienter kommer og leser The Secret, så må han nesten lese den for å være på bølgelengen din. Og så kommer folk, har du lest den, Jordan Peterson, du som er psykolog? Nei, jeg har ikke det. Så tenker jeg, jeg bør gjøre det, for å sette meg en ting. Og så leser jeg den, og det synes jeg er veldig interessant til hommerne,

har fått lavere serotonin, de har blitt deprimerte, og så gir han de, forskerne i studiet, SSRI antidepressiva, som øker serotoninnivå til homeren. Og da får den økt serotonin, og da slutter den å oppføres underdannet. Det er ganske vilt. Så du kan si ...

De der som var med til legen, som var fra lavere klasser, de blir vant til, når du møter øverighetspersoner, du skal underkaste deg. De som er øverige klasser, legen er en person som er til service for deg. Han skal hjelpe deg. Så det er mye hvis. Vi kan snakke veldig mye om Jordan Peterson. Jeg synes han som kognitiv psykolog...

Er veldig flink. Han er veldig flink forsker og formidler. Det politiske og det religiøse, jeg blar litt over det. Nå kommer det plutselig ti sider om gamle testamentet. Så jeg hopper over det og bare, oi, her kom noen psykologi. Så leser jeg det. Kan man si sånn kokain, vi var inne på det tidligere, det er en sånn dopamin chaser, er det ikke det? Ekstrem dopamin chaser. Huberman sier at den beste måten å forklare dopamin er at, jeg vet ikke hva det norske blir, make effort feel good.

Du prøver å gjøre noe, så føles det bra. Det kan også være at du får dopamin av å sørge. Av sorg, eller at du savner noen fordi det er en kjent følelse, og du vil ha mer av det.

Selv om det er en kjip, så er det et eller annet med det, sånn at du chaser den sorgen, kommer aldri ut av den kjærlighetssorgen. Det er en dopaminrush i seg selv. Det var litt sånn interessant. Hvilken episode er det her? Jeg tror det er en egen dopaminepisode. Prøv å forklare at dopamin er ikke liksom... Det er ikke nødvendigvis at det føles godt. Jeg tror det er mer det serotonin-aspektet, at den gode følelsen av...

Ja, nærvær, kjærlighet, den type ting. Men det som er jo med ekstasi, visst nok, har både dopamin og serotonin. Samme MDMA. Er ikke det det samme? Det er mest serotonin da, MDMA. Det er i hvert fall begge deler. Du får kokainen, og du har lyst til å gjøre det igjen, og alt blir bare helt fantastisk vakkert. Ja, du får serotonin boost, deluxe.

Derfor får noen som tar MDMA serotonerget syndrom, overdoseserotonin. Det er ikke så mange som vet hva det er. Det er en neurologisk tilstand som stadig flere unge får, for de tar for mye MDMA. Det er dessverre ofte ikke irreversibelt. Du får serotonerget syndrom, og så har du det for alltid. En slags neurologisk...

eller en overdose av serotonin, som gjør at blant annet hvis jeg ser på en ting, og så ser jeg på en annen ting, så slettes jo det forrige bildet mitt med en gang. Hvis jeg ser til vinduet der, og så ser jeg på det bildet av Daft Punk, så slettes jo bildet av vinduet med en gang. Serotonerikets syndrom, så har ofte folk hatt bildet fra en vindu henger fast når jeg ser på Daft Punk-bindelet, og så ser jeg på deg, og så henger bildet

Og vinduet og det bildet oppover hverandre når de ser på deg, det høres jo helt forferdelig ut. Så det skal folk være litt forsiktige med. Men i alle fall, Hyben snakker om make effort great again. Nei, det var ikke det. Make effort. Toba min gjør make effort feel good. At når du prøver noe så føles det bra. Og du vil ha mer av det. Jeg liker jo veldig godt...

selv sånn være ute og klatre på kolsås prøve å klatre ute mange mange ganger det er veldig effort da som regel går det ikke hvis jeg klatrer ute så får jeg både topaminrush og serotoninrush og det varer veldig lenge det er ikke som å ta en strip kokain det varer 20 sekunder eller si det morsomt, real det varer kanskje et par minutter

Jo mer effort nesten, jo mer belønning. Neurobiologisk da. Så det er jo i dag et problem at folk har litt for lett kjøpt løsninger. Bare siden jeg skulle lov med telefonen, jeg føler meg egentlig ikke bra. Jeg tar litt kokain. Du på min vers. Og så er det en veldig lite bærekraftig, obviously,

Type neurobiologisk økonomi da? Jeg mistenker jo, det har vi snakket om tusen ganger før, men ronking produserer ekstremt mye dopamin, tror jeg. At det er en dopaminfølge. Ja, det er det. Du blir avhengig av dopaminrøsja. Sex med en annen person gir dopamin

pluss serotonin, pluss oksytosin, sånne hormoner som skaper velvære over veldig lang tid. Hvis folk som driver med overdreven masturbasjon, de gjør det, og så går det en halvtime, en time, så må de gjøre det en gang til. Hvis du har sex med kjæresten din, så er det jo det. Forløp den uken, da. Det er vel individuelt, men det er helt klart mer langvarig. Jeg tror ikke kvinner får mer... Nei, det er feil.

Kvinner får mer dopamin enn menn av sex. Det er de kvinner du er med, for du er tryllekunstneren i senga fra Forby, som du også er kjent som. Kamasutra-legenden fra Bærum. Provisering. Men jeg har noe om Big Five og sosiale klasser. Det synes jeg er veldig interessant. Har du hørt på Big Five da jeg var på Big Five?

Nei, det er bak mur. Ja, det er bak mur. Hva må jeg kjøpe da? Du må inn i blåsejobb til halvleia, eller kjøpe 50 kroner på podden min. Kan jeg høre på podden din? Jeg har ikke fått fil her selv. Skal jeg hette hva du har skjult på Big Five, eller? Jeg tror vi har snakket om det før. Vi kan ta det. Jeg skal høre på det. Jeg kan ordne episoden. Men Big Five, du kan jo tenke...

Vi lever i Norge, eller folk lever i Frankrike, eller lever i et samfunn. Vi lever i det samme samfunnet, samme kulturer, tenker vi. Men ulike klasser har egentlig sin egen kultur. Så du kan tenke litt sånn som man tenker kultursykologisk. Det er forskjell mellom mennesker i Norge og Indonesia, for eksempel. Det er ulike kulturer. Så er det også forskjell mellom ulike kulturer innad i et land, ut fra hvilken samfunnsklasse du er i. Og så ser man, du tar big five-skåret på folk, så ser du jo høyere klasse du er fra, jo bedre selvtillit har du.

Jeg kan få til ting. Jeg kan lage mitt eget firma. Jeg tror på meg selv. Det er også opplært av det. Jeg går til legen, han har mine... Det er opplært fra tidligere. Ta plass i verden. Jeg kan få til ting. Sånn er det. Så det er helt klart at det er en korrelasjon, en samverdelsjon mellom sosial klasse og selvtillit. Har du sjekket noe rundt arvesyn? For jeg vil tro at de som er veldig rike eller i øvre middelklasse skal imponere faren sin eller foreldrene sine med å

og ta over familieselskapet, eller bli det samme som de. Veldig. Veldig. Jeg tar arbeidssyn der, ja. Så er det nok litt slitsomt, da. Det er tvega sverd. Men de har bedre selvtillit. Ja. Ta plass i et rom, sitte i et middagsselskap, prate eller lira. Mine meninger vil andre folk høre, jeg har noe å si, ikke sant? Som er... Du er fra...

Er du fra Bærum? Ja, jeg er født og oppvokst i Bærum, ja. Det ville vært interessant å ha gjort de målene her i Norge, tatt selvtillitsmålene av folk i Bærum, og på Gjessheim, eller noe sånt, eller Harstad, som jeg er fra. Så det er klare forskjeller på sosiale klasser, da, og selvtillit. Jeg hadde veldig mye selvtillit, jeg har egentlig hatt det hele livet, tror jeg. At du har hatt det? Kanskje minst, altså i barnegruppe alltid på det hele livet.

Kanskje på slutten av NRK-karrieren så var det litt sånn, da begynte det å stille spørsmålstegn med alt mulig. Men jo mer jeg ignorerte verden, og all verdens kunnskap, og bare omfavnet livet, og hvor lite jeg visste, altså ignorance is bliss, jo toppselte litt. Hele veien, alltid. Det blir vel fruktuerlig i løpet av livet også da, og på ulike områder. Jeg hadde ganske bra selvtillit på ting,

Eller denne uka her har ikke jeg så bra selvtillit som romanforfatter. For du har gått selvtillit helt frem til i dag. Til tirsdag. Til tirsdag. Jeg vil bare reise på deg en del til å get punch in the face. Så kan du tydeligvis forlukte det. Hva hadde du sånn magefølelse på? Ok, det kommer sikkert noe terning 4. Jeg har vel skrevet en terning 4 roman. Eller var det sånn der, kan det være at jeg har laget en klassiker liksom? Nei, nei. Tenkte du det? Nei. Helt innskinnet? Nei, det skjønner jeg ikke. Kultklassiker da. Det jeg trodde faktisk om anmeldelser,

Det som jeg håpet litt på var at de kanskje skal hente fram det psykologiske materien i boka, i større grad. Og ikke være så opphengt i podcast, Lars, prøv å skrive, bare jeg vil helst ha en psykologisk, jeg tenker jeg har skrevet en psykologisk roman. Mhm.

Så jeg trodde kanskje jeg var naiv da, jeg trodde kanskje jeg skulle være mer fokus på det. Det er litt sånn, du er en kjekke, fine fyren som er populær, du kan ikke bli steinekommikker, du kan ikke skrive bok. Du har for mye ting gående i livet som er bra, så nå blir du sånn irettesatt. Det er litt rart med forlaget, så Dagblad ville ha intervju med meg før jeg ga ut boka. Det gjorde jeg. Og så ville jeg ha et intervju til Dagblad.

Og så sa de, jeg skjønner ikke. De har aldri opplevd at en avis vil ha to intervjuer før boka kommer en uke, og så intervjuet uka etter. To forskjellige funksjoner. Så jeg bare, nei, det er veldig bra. Og så slakter de meg. Så jeg bare føler Dagblad vil ha...

De gir meg oppmerksomhet, men på litt sånn borderline-måte. Litt sånn personlig forstyrret måte. Du får oppmerksomhet. Intervju, kjempebra. Slakt ammelse. Vi vil gjerne ha portrettintervju av deg i uka. Og dette var en annen journalist som jeg skal ha portrettintervju med da. Jeg vil skrive om boka, om psykologi og hva du tenker om mental helse og hva det er til og med. Du vet at dere slakta boka min i går. Ja, ja, men det var en annen journalist da.

De vil gi meg farsen, men det er veldig svart. Veldig som personlighetsforskjell, ja. Kanskje Dagblad har en personlighetsforskjell? Nå vet du hvordan det er, vet du. På andre siden. Hva da? Nå vet du hvordan det er på andre siden. Hot and cold, vet du. Hot and cold? Nå vet jeg hvordan det er, ja. Hot and cold, ja. Det er som å være sammen med en bordleiner, liksom. Forholdsvis til Dagblad. Men Dagblad ligger rundt med mange forfatter i det, så de er ikke loyale.

Vi sier ikke nei til et ligg. Nei. Kaster under bussen etterpå. Hvordan er det å gå på intervju? Hvordan er det å ikke få til forhold til meg? Men øvre klasser har bedre selvslitt, så det må man tenke stort sett er bra, men det er også høyere grad av narsisisme. Ja. Det vil si at de har kanskje overdreven tro på egen kompetanse, som kanskje ikke alltid helt står i stil til hva de egentlig kan. Ja. Dansing.

Se folk med høy sted som ikke kan danse. Det er alltid bunner av dem. De gjør det bare. Det er en slags nobody's watching. Det er også opphoping av høy grad av narsisisme og narsisistisk personlighetsforskjellelse. Jo høyere du kommer i... Du kan jo tenke deg hva er det høyeste du kommer i hver en dag. Det er presidenten i USA. For det gir noen forter inn i business. Jeg tror jeg kan få til ting. Jeg er faktisk bedre enn jeg kan. Men...

Så det ser man på Big Five, mer narsisisme i øvre klasser, helt klart. Mer selvoptatt? Eller er det ikke en confirmation bias der da? Er det mindre narsisisme blant nedover? Så folk som er opptatt kun av seg selv? Jeg vet ikke, jeg følger Big Five i hvert fall. Du ser også noe som jeg synes er litt spennende, det er en test som skriver seg en psykolog som heter Paul Ekman, er at du får se bilder av ansiktsuttrykk

Og så skal du tolke hva den personen føler. Noen ganger er det veldig lett. Hva føler jeg nå? Andre ganger er det ganske tydelig. Og så synes jeg det er litt spennende. Dette er en episode vi kommer til, bare litt for å foregripe det litt. Når folk har sovet for lite, så kan du gjøre studier på den testen av ansiktsuttrykk. For eksempel hvis folk har et ansiktsuttrykk som er sånn her, prøver å være nøytralt,

Og så har du sovet nok, og så får du se det ansiktet, så sier folk, jeg tipper det er nøytralt det ansiktet. Og så har folk sovet alt flite, og så får du se samme ansiktsuttrykket, nøyaktig samme ansiktsuttrykket, så sier de, faen, hva er han så sur da? Det begynner å fordreie verden i en negativ retning, som folk gjør når de er så underperiørete. Og så sjekker man, hvor gode er folk på å faktisk lese ansiktsuttrykket da, når de har sovet nok da? Så viser jeg, de som er fra øvrige klasser, de er ikke så gode på det.

Folk fra nedre klasser, de er bedre på det. Og de har også mer empati. Det er høyere grad av empati. Vi har psykologiske tester for ikke-personals-trekk, selvtillit, man kan teste alt mulig, grad av empati. Folk fra lavere klasser har høyere grad av empati, og er bedre og mer korrekte på å kjenne en følelsesuttrykk hos andre. Skjønner bedre hva andre folk føler. Jeg ser det notert her, som blir neste punktet her,

Berettighet Berettighet Engelsk ordet Entitlement Har vi hørt Det var litt usikker på Hvordan du skulle oversette Jo, men jeg synes ikke Det var så dumt Og det er vel også noe Vi kanskje ser for oss Med høyere klasser At de føler seg Mer berettiget De skal inn På den klubben De står ikke i kø De kjøper alltid En VIP-billett Kjøre med Auperen i Tesla Til Oslo Når det var Det er greit Lover og regler Det er tilatt for andre mennesker Ikke sant

Det henger jo igjen litt fra gammelt da, men dette entitlement-greiene, det er jo nesten sånn

nesten mye kulturell ting. Det er en ting som har tricklet down helt ned til arbeiderklassen gjennom vokifisering av samfunnet, hvor unge mennesker føler seg jo entitled til å bli hørt. De skal få arbeidsplassen sin tilpasset sine behov. De skal ha tilgang på ditt og datt. De har masse rettigheter. De har berettiget drit mye greier.

Så den unge generasjonen er mye mer entitled enn for eksempel din og min generasjon. De voksne bestemmer, vi innretter oss, glad vi ikke får juling, og så bruker fritiden godt å bare være kids. Men nå er det mye mer berettiget entitlement gjennom denne vokifiseringen av generasjonen. Jeg tenkte akkurat på det, og det her er kanskje ikke helt politisk korrekt å si, men som du vet, vi hadde en episode om generasjonen sett, ikke sant? Ja.

som jeg kalte den fortapte generasjonen, fordi IQ-underst er synkende, angst og depresjon er økende, selvskading, sykefravare, også sønder på dagsvinn. To av tre ledere synes at det er vanskeligere å lede generasjonen sett enn andre. Og så kom det ikke helt til bunns i hvorfor. Og så tenkte jeg, en tartlement, jeg bruker ofte det ordet, beriktighet, jeg skal kanskje prøve å

Sånn som imposter-syndrom, bedragersyndrom. Vi kan vel få berettighet, eller burde du ha sagt noe annet ord? Jeg synes det er bra... Jeg tror også det er litt symptom på deres væremåte i verden. Jeg synes også, når jeg har undervist veldig lenge,

Ja, da er det pensum her, så er det eksamen, og så er det sånn her liksom. De som er studenter nå, det er litt mer at de skal ha ting tilrettelagt på sin måte, det er mer entarlet. Jeg liker stillingen at det er sånn du som voksen menneske skal møte meg som du møter andre. Altså de krever egentlig respekt fra første sekund, første minutt, fra alle. Samtidig så synes jeg den generasjonen som er nå, jeg har jo mange høyskole, at

18-25 generasjon sett, ikke sant?

Forelesning med 200 sekker, det er helt stille, ingen prater i timen, de rekker opp hånda, de er veldig høflige, det er veldig bra folk. Jeg er veldig glad i dem. Jeg digger studentene mine. Men så klart, de har noen ting som andre kulturer ikke har. De sitter på 90-tallet, men da satt jo alle året i kars i Island. Hver generasjon har sine fordeler og baksider, men når du ser på øvre klasse, særlig overklassen,

De har entitlement, de avskjærer andre bilister oftere, stopper ikke for fotgjengere, snyter på skatten, plagierer andres idéer. Det er ok. Lover regler. Det gjelder ikke så mye for meg da. Det er to typer entitlement her. Det er et, skal vi si, på...

samfunnsplan, at samfunnets regler gjelder ikke for meg. Det er riktig. Det er det, skal vi si, klassisk entitlement. Og så har du nymoderne entitlement, som er woke-generasjonen, som bare respekterer meg, hører på meg, lytter meg, gir meg de muligheter. Jeg skal ha alle muligheter, alle rettigheter, og ting skal tilpasses rundt mine behov. Rett opp. Ja.

Det er to typer i talten, men spenker like jævlig. Jeg hadde et eksempel med det jeg snakket om. Jeg kanskje har blitt sur i å si det. Hun? Det er en kompis av meg, som er ganske rik. Han er veldig grei for oss, men...

Fyllekjøring og sånt? Ok. Eller opp til et visst punkt. Eller opp til et visst punkt. Fordi det er jo, fyllekjøring er veldig sånn, det er jo tabu i fyllekjøring, tabu for en grunn, men det er jo 0 og en 1. Men fyllekjøring på 0,3 er jo vittlig mye mindre ille enn 1,5. Riktig. Så det er jo et spektrum av fyllekjøring, hvor ille det er.

Sammen med fatt liksom. Ja, helt klart. Og jeg tror mange som er well off som har mye penger, de kjører ganske mye for fort. Også hvis de får en bot...

Innenfor normalspektret så er det 5000 eller noe. Ja, ja, da ble jeg tatt den ene gang på et utdrag med 99% av gangen. Det ble ikke rett, så 5000 er ikke så mye. Så du kjører ikke så fort at... Hvis du kjører over en viss farsk grense, så er det jo litt sånn utjevning at du tar prosentandel av inntekten din. Men du kjører ikke så fort at det slår inn. Du kjører innenfor normalspektret, for da får du bare den samme boten, samme hvor mye penger du har. Det gjør de. Kjører for fort. Jeg har en kompis som har bedt meg spørre deg om noe.

Dette har jeg prøvd å legge merke til i mange måneder nå, og det ser ut som han har rett. Det er vanskelig for deg å svare på, men det vil jeg gjerne at du tar en studie på, for du kjører mye bil. Ja, jeg kjører bil litt nå. Han irriterer seg over at klassisk, og dette gjør det mer på bygdene, denne høfligheten at hvis du svinger inn til siden, lar den andre kjøre forbi, så...

Er det den hånden du har på rattet? Løfter hånden litt. Takk skal du ha for at du stoppet for meg. Riktig. Han mener at kvinner, når du stopper bilen ut til siden, og det er en kvinnelig sjåfør som kjører forbi, så sier de aldri takk med hånda som takk for at du stoppet.

Og jeg har prøvd å se på det på Fornebu og på vei til fotballtreninger i Oslo og sånt. Fortsatt ikke sett en kvinne som har gjort sånn. Det er bare menn. Menn er 50-50, kvinner null. Men da tror du at, eller hva for en veg er ikke å fløte mann? Hvordan tror du du ser det så fort?

Jeg vet ikke, bare kvinner tenker ikke at han satte seg ut hun er berettiget til å kjøre først at det var bare sånn, det skulle bare mangle at du, din pikk, stelte ut til siden her så jeg kunne kjøre forbi, om det er den følelsen der men jeg hilser jo uansett om jeg står stille også og lar deg kjøre forbi, så hilser jeg

Litt interesting, jeg prøver når jeg går over fottengerfeld for eksempel, hvis jeg ikke har barn og masse viderevare og sånn, og så stopper de bilen for meg, hilser. Jeg synes det er irriterende når jeg kjører bil, så går folk over dritsakt med telefonen til meg, nå stopper jeg for deg, det er en guest, du later som jeg ikke er. Når folk er inne i en bil, enten er folk i en bil og noen er utenfor,

Eller man er inne i værtsinbilde, som du snakker om da. Så forholder man seg til andre mennesker på helt andre regler. Det er liksom en annen kultur. Du kan tenke, hvis du var på Kiwi da, så går du med handelvogn, og så går du rundt i dørene, og så kommer det der med handelvogn. Du krasjer ikke med han.

Så er det blodet sånn, oi, heisann, ja, ja, ja. Du tar ikke oss bare, fy faen, fløtt deg du, og fytte, fuck you! Som du gjør når folk er i bil. Kommer rundt, kjørte ikke på noen, kanskje ikke, da var det ty, ty, ty. Da forholder det til folk på en helt annen måte da. Så det synes jeg er veldig fascinerende psykologisk. Det med å kalle det deindividuering, Simba Ruddo, han som hadde Stanford Prison Experiment, har den termen, deindividering. Når folk er i bil, så blir de deindividert på en helt annen måte.

På en helt annen måte enn hvis to folk møtte hverandre på butikken, eller på en trang sti eller noe. Å, hei, hei, liksom. Så jeg tror det er sant, men om det er kjønnsforskjeller, det skal vel gjøre litt research. Kan folk gjøre research på det, eller? Jeg liker jo, jeg synes jo de der teoriene, når det er sånn, menn er sånn, kvinner er sånn, det er for generaliserende, men noen ganger er det sant. Ofte er det sant.

Så når jeg snakker om, hvis du stopper folk på campus og spør, hei, vil du ha sex med meg i dag? Husker du den? Ja, ja. Så sier 75% av menn ja, 0% av kvinner sier ja. Så åpenbart, der er det en enorm kjønnsforskjell. Er det bilkjøring, vinking? Det kan hende. Jeg hadde jo en kompis som flyttet til Harustøy. Der hilser folk på hverandre.

så går hun på feltet selv om det er folk jeg ikke kjenner hallo, hei, så hilser jeg sånn er det på mindre steder kompisen flytter dit, bostedet seg og så blir det en prat om hvorfor konaen så sur hun er ikke fra land hun er ikke sur hun hun hilser ikke på butikken og sånn

Hun er fra Storby. Hun vet ikke hvordan man skal hilse på folk. Så snakket jeg med henne om det. Jeg kjenner jo ikke de. Folk hilser. Og så hørte jeg fra moda. Hun er visst veldig hyggelig. Da har hun begynt å hilse og slå opp i folk. Men det var kulturell kode. Hun er fra litt upper-middle-class forhold. Mange på Harstad er kanskje blanding middel- og arbeidsklasser. Hun er ikke vant til å hilse på folk hun ikke kjenner. Ja.

Folk som er i arbeiderklasse er mer empatiske og bedre på følelser enn andre, og kanskje forholder seg mer til andre mennesker på en ordentlig måte, og har større sjans for å stoppe bilen og la andre slippe frem. Men spiller det innom de kvinnene, hvilken klasse de er, skal vi differensere så mye, eller? Jeg tror det er enda lavere sjanse hvis det er sånn rikmannsfruer.

Da får du ikke noen hånd. Audi e-tron Rikvannsdame, på vei fra en manikyr. Da får du fingeren, eller? Nei, det er for å være glad du skal ikke få en pulk. Noe av det jeg synes var jævlig funnet, var det Martin Ram som hadde en episode med

Hun damer meg med den kjempedyre bilen som skal få en annen til å rigge. Ja, ja, ja. Jeg sitter i et flak til 1,2 millioner og får den drittkjæreren ut av væren. Og så blir det filmet. Og han outer henne over en bord og sånn. Det er ikke pass, ass. Det er sosial klassediskriminering. Jeg har Audi e-tron til 2 millioner. Du har en drittskåda. Jeg er mer rett på parkeringsplassen enn deg. Du skal rigge for meg. Jeg er overklasse. Du er underklasse. Sånn oppførte man seg mye mer i fag.

gamle dager, ikke sant? England, overklasse, underkasse. I Norge i dag skal det liksom være likt. Men det er egentlig ikke det. Hvis vi går sånn som vi gjør nå, går litt inn i klassen og sånn, det er forskjeller. Hvordan man forholdsretter seg selv, hvordan man forholdsretter andre, hvordan man forholdsretter følelser. Det er kulturforskjeller innad i Norge, også personlighetsmessig og psykologisk. Så entitlement er et key-begrep der. Hun som hadde, jeg sitter i et flak til to millioner, det er kroneksempelet på

Og tok ikke Martin Ramm å samle... Var det Martin Ramm, eller var det... Kjipt hun riket ikke møtte en sånn der våk dame med grønt hår og statlig jobb. Åja. Men han samlet mye penger til en dame som hadde den billige bilen. Han hadde en insamlingsaksjon. Men vi må banke gjennom de siste temaene her også da. Det er riktig. Rasisme i lavere klasser. Høyere grad.

Hvor sikker er man på det? Målinger? Nei, meningsmålinger. Er det noen som er rasister, så er det jo folk som lever i hvite miljøer og rikinger og hvite studiemiljøer. Der er det jo rasisme, humor og vannlagsko. En teori er jo hvis du bor der vi sitter,

Oslo Vest, nå har du glemt at dette her er kanskje det mest multikulturelle stedet i Norge. Fornebu? Akkurat Fornebu, ja. Men hvis jeg tenker på Oslo Vest, det er ikke noe sylmotak, det er ikke stor innvandrerbefolkning, det er ikke mye knivran og sånn.

Jeg er ikke rassist, jeg har ikke noen negative opplevelser med innvandrere, jeg er ikke rassist. Hvis du bor på Osloøst, det er mye innvandrere, det er asylmottak, søndagen har blitt knivet, nå gjør det veldig fremklært da, ikke sant?

kanskje en innvandrer konkurrerer om de samme jobbene som meg, for jeg jobber på et lager, eller jeg jobber med smaskehjelp. Innvandrer konkurrerer med de samme jobbene som meg, da bogner jo det for mer grad av rasisme. Det høres for meg ut som en akademisk forklaring, fordi jeg husker veldig godt, det var veldig, altså i Bærum Øst er det jo en større tetthet av innvandrer og flyktninger enn det er i Oslo.

I Bærum Vest er det mest tettet av innvandrere og flyktninger. Bærum Øst er litt mer som Oslo Vest. Jeg spilte fotball i Bærum Sportsklubb, og da spilte jeg med ekstremt mange afghanere, pakistanere, iranere, irakere, hele Midtøsten crew, tyrkere, marokkanere,

Det ble en slags immunitet, for det var ekstremt mye vold. De eide samviket stasjon, hele området der. Stod de og høsla folk og rana, og de krasja fester, de øla utsteder. De var en terror force fra den gjengen der, husker jeg, fra de forskjellige årgangene. Men jeg var immun for jeg spilte fotball og kjente gutta. Men det er også den høyere graden av rasisme i lavere klasser. Jeg tror veldig mange som har vokst opp

blant, i blandet miljø, men også det er ganske store innvandrergjenger, og har fått sett dette her, og kjent dette tett på kroppen, gå og se på kveldene, blitt rana, blitt ydmyka, om det er på fest, på gata, whatever. De har et mye høyere og mye sterkere inntrykk å ha levd med dette her, versus de som på en måte har minst, som er på det mest antirasistiske, som er kanskje den middelklassen, øvre middelklassen, som på en måte ikke

bor i nabolag og ikke har noe... De har ikke noe skin in the game. Nei, de har ingen... De bor jo i helt krittviten miljøer og nabolag hvor det ikke er noen imannere eller flyktninger. Riktig. Og de barna har jo ikke vokst opp med stort sett annet enn etniske nordmenn. Og der ligger det en liten forskjell. De som faktisk har vokst opp med...

ikke ghettoer, men store innvandrermiljøer, flyktningemiljøer, som har klumpa seg sammen og blitt type gjengmiljøer, de har fått kjente på kroppen. Det er nok naturlig at arbeiderklassen som oftere bor i Østover også har høyere grad av rasisme, som ofte er ferdigpåsut. Det var rasisme. Jeg har et siste punkt som er viktig. For det er litt kjent så fra før, men jeg synes det er interessant når det er paradoxale effekter i ting.

Det kan egentlig ha en egen episode om paradoxale effekter, for det er et veldig interessant tema i psykologi. Fordi man prøver for mye på noe, så skjer det noe helt annet. 25% overraskelse med? 30? Du var på 75 der. 75? Det er jo kjempebra. Føltes godt, mann. Skal jeg prøve å nyse seg da? Ja, for å provosere fra en drap. Nys som en drap, liksom.

Jeg kan råpe på kombinerende, men jeg er ikke nysgjerrig. Mer psykisk lidelse i lavere klasse, men også andre fordeler. Hvorfor det? Jo, kjempetema, ikke sant? Kanskje hvis du har psykisk lidelse, som skistofreni eller alvorlig psykisk lidelse, så vil mobiliteten, du vil drifte nedover i samfunnet. Du vil få lavere lønn, lavere utdanning og sånne greier. Også hvis du har god råd og sånn, du har psykiske plager, så er det lettere å oppsøke psykologhjelp og sånn. Jeg fikk jo for eksempel litt tyn

for boka mi, fordi det er litt vel ressurs, det er ikke pasienter som er pasienter liksom. Men det er sant, det er sånn jeg jobber, jeg jobber jo som privatpraktiserende psykolog, jeg jobber jo ikke på en akuttinstitusjon liksom, så det er litt sant det er midtklient til da. Selv om jeg kunne også hatt med mange, jeg har jo mange som også, jeg valgte det, jeg tok for eksempel ikke med folk som har hatt incest, jeg gikk ikke inn i materien, kunne gjort det, så kanskje det var litt lett å peinte på henne, men

Men du ser jo at de som er i øvre klasser, hvis du har en psykisk plage, så er det bedre på å oppsøke hjelp. Der for eksempel i Norge, så er det på Diakonhjemmet på Vinneren DPS, der man sågner til hvis man bor på Oslo Vest. Det er jo kjent som et bedre psykiatrisk sted. Det er det eneste stedet for eksempel som har psykofarmakologisk laboratorium, der du kan ha DNA-test for å finne ut hvilken medisin som er best for deg og sånn. Det finnes et sted i Norge, det er på Vinneren.

Asylmottak, det har vi ikke. Vi har masse labs og masse shit da. Så du får bedre helsedenser. Hvis du ikke stikker deg under stol, alt er gratis i Norge, alt er likestilt og sånn. Det er bedre helsedenser der. Men noe som er litt paradoxalt er for eksempel noen av de som er helt øverst og over middelklasse som leger, tannleger og sånn,

tar jo mye oftere liv av seg. Og leger, bare ved å være lege, så har du dobbelt så stor sjanse for å ta liv av deg som befolkningen generelt. Du har også dobbelt så stor sjanse hvis du er lege for å ha bipolar lidelse, som er en av de mest alvorlige lidelsene å ha da. Så da er det både veldig høyt oppe og, skal vi si, langt nede samme tid. Så det er jo spennende. Det er komplisert. Klasser og på tvers. Det er komplisert materie da.

Så hvilken klasse er det vi skal anbefale folk? Ja! Når det gjelder empati og følelse... Når du sier man skal ha et idol, da skal jeg lage et idol. Du bør ha empati og følelsesliv som arbeiderklassen. Du bør ha inntekt og kulturell kapital som middelklassen. Og du bør ha selvtillit...

og på å stå på vilje som overklassen. Satt sammen. Ja, det var vakkert. Det var bare å stoppe her nå. Ja. Ja, det tror jeg. Men vi kan ikke rote med, vi kan ikke komme på fest på vinneren og sette på danseband. Det må hele omvendt. Ja. Nå er det rusmusikk og... Rusmusikk er vel safe. Ja, det er ganske, det er bytt på gjerd og mainstream. Det er...

Apropos trickle down da. Urse musikk startet jo på Stabøk, Oslo Vest. Og nå er det over hele Norge, så det er veldig typisk trickle down da. Men du ser jo også trickle up kulturelle fenomen skjer jo også. Graffiti. Graffiti, gangster rap, bare arbeiderklasse, ikke sant? Sånn driver vi det. Og plutselig driver overklassen å høre på Kenry Clamara og ting som tradisjonelt var arbeiderklasse. Så det er jo forflytninger

Mellom noen har tidlig ut med Egennavn For eksempel overklassen har det først Golf, sushi og sånn Arbeiderklassen tidlig ut med andre ting Jeg føler horus har blitt mye populært I overklassen Horus Det er sånn det Det er sånn gamle dager Så horus, da var det arbeiderne Og de satt på pølpåd og horer Men nå er det sånn, jeg føler det er trygg og lapp Nå er det liksom øvre og middelklass Og de rikingene som er mest på horus

Er det horus i Norge? Eller er det sikkert det? Altså en østeuropesk ting? I Norge, du spør helt feil mann, men i Europa så går det ikke lenger i en stor by for å finne et horus, vil jeg tro. Nei, det tror jeg på. Men det har blitt mer overklasset.

Jeg tror det er ganske poppis. Et annet tema som vi kan snakke om i ett minutt. Dårlig krona nå, så det er dyrt. En ting som er en klassemarkør som har flyttet seg, er noe som var ekstremt arbeiderklassmarkør. Kanskje mer enn absolutt noe annet. Hva tror du det var? Eller vanskelighetene? Den største arbeiderklassmarkøren som nå har flyttet seg oppover. Fotball? Enda mer. Vanskelighetene.

Poker? Nei, den største arbeiderklassen markøren. Og du ble bokstavelsalt stemplet for livet. Pedofili? Du har ikke det markøren. Oi.

Volds... Tror jeg da. Wifebeater, liksom? Nei, det er fordommelig å si det. Den største arbeiderklassen man ikke gjør. Uffa meg. Røyking, alkohol, rus. Enda mer arbeiderklassen man ikke gjør. Tradisjonelt. Men det har flyttet seg. Nå har det blitt middelklasse. Kokain? Altså sånn rus? Nei. Jeg elsker å si det. Det var et litt interessant forslag. Ja, ja. Ta et par skiller. Det er ikke viktig å faste på ting. Dårlig tannhelse. Fy faen.

Det har blitt så billig vet du, altså alle har tid til det. Har du tatt sånne whitening? Vurderer jeg. Kanskje jeg må gjøre det, for jeg drikker så kjære kaffe. Det var en deilig kaffefrist. Som er trickled opp fra arbeiderklassen. Det var utelukkende arbeiderklassen som hadde før. Særlig

Sjømenn, kriminelle, tatoveringer. 100% riktig? Ja. Det var 100% arbeiderklassemarkører før? Selvfølgelig. Nå i vårdager så kommer det medieblå. En medieviter, en AD, en arkitekt. En 100% middelklasseperson sitter med sånn jævlig dyre tatoveringer. Det var jo absolutt en arbeiderklassemarkør før. Ikke sant?

Ja, det er veldig spot on. Men til og med i overklassen, så er det veldig få som har tatueringer. Jeg ser ned på folk med tatueringer. Noen hadde gjort et studie som jeg mente var elitt. Ser du ned på folk med tatueringer? Jeg prøvde bare å prate videre. Nei, nei, det var tøyste der. Jeg får bare sånn at det er mye...

På kvinner er det traumer, er tatovert utenpå kroppen. Og for menn er det en illusion om å være tøff. Jeg husker det, men vi kan ikke gå inn i det nå. Så det er traumer for kvinner, og så er det prøve å være kul og tøff for menn. Imiterer toughness. Jeg så på noe på nettet, jeg husker hvor det var, som hadde gjort et studie som var etter kaffeteoriens ånd, som mente at

Jo dyrere hotell du drar på i syden, jo mindre tatueringer. Jo mindre tatueringer, ja? Ja, det ser interessant ut. Fordi det er trickle-up med tatueringer, middelklassen går med det, men overklassen går ikke med det. Hvorfor skal en milliardær ta tatuering? Det er nesten sånn filmkarakter, det ser ikke riktig ut. Nei, det er veldig sjeldent. Ja.

Så det er en trickle-up greie med tatueringer og gangstrap. Ok, men da går vi inn for landing her da, på sosiale klasser og psykologi. En god en. Ja, det var interessant. Jeg gleder meg veldig mye til denne episoden. Og jeg gleder meg enda mye til neste. Ok, to menn fra øvrig middelklasse. Takk for seg. Jeg er jo half and half, ja. Half and half, selvfølgelig. Faderen var lærer.

Moderen var lege. FNF.