‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

6/29/2024

63. FAWN. Nervesystemet, traumeresponser, grenseløshet, utbrenthet, regulering, trygghet og kjærlige grenser. Gjester: Ina og Margrethe fra Funkmedlivet

Denne episoden av Helsetipspodden fokuserer på fawn-responsen, en ukjent traumorespons som kan føre til grenseløshet og utbrenthet. Ina og Margrethe fra Funkmedlivet, nevrologisk fysioterapeut og lege, forklarer hvordan fawn-responsen oppstår i nervesystemet og hvordan den kan føre til at man undertrykker sine egne behov for å tilfredsstille andre. De gir konkrete tips for å håndtere fawn-responsen, som å øve på å si nei, praktisere hvile og finne trygge rom.

Transkript

Hei, Annette Lønno her. Før jeg starter vil jeg dele at lege og yogalærer Asha Sundaren og jeg skal arrangere vagus magi, som er et dagsretrit med meditasjon, myk yoga, lunsj og yoga nidra, der vi avslutter med et deilig sjøbad for de som vil være med på det. Vi har skapt en magisk dag for deg, der du får nyte av ro, hvilepuls og egenomsorg, samt at du får med deg kunnskap om vagus og enkle og kraftfulle verktøy

til å ta med deg videre inn i din hverdag for å senke stress og styrke helsen. Dette arrangeres på Verte i Bergen søndag 18. august, og på Solastrandhotell rett utenfor Stavanger søndag 25. august. Ønsker du å være med, så anbefaler jeg deg å melde deg på innen 12. juli, for da blir du med i trekningen av en flexbeam for recharge health til en verdi av

5 990 kroner. Sjekk ut konkurrensregler på Instagram eller Facebook. Kunne du tenke deg å kjøpe en Flexlim selv, vil jeg minne deg på at du kan få 1200 kroner i rabatt med koden HELSTIPSPODDEN. La oss gå i gang med dagens episode. Hei og velkommen til HELSTIPSPODDEN. Dette er podcasten for deg som søker forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse, slik at du kan leve et friskere liv med mer livsglede.

I denne episoden har jeg invitert tilbake to tidligere gjester, nemlig Ina Margrethe fra Funk med Livet, som er neurologisk fysio og lege, mødre, elsenerder og funksjonelle medisinere. De hjelper nervesystemet ditt tilbake til ro gjennom rotårsaker og helhet. Sammen har de tidligere drevet en klinikk i Trondheim, og nå holder de nettkurs i tillegg til eventer, workshop og foredrag.

De jobber etter utsagene. Kroppen kan fikse det aller meste bare for riktige forutsetninger. Denne episoden skal handle om noe kanskje mange ikke er kjent med. Fån-responsen. Har du vanskeligheter med å si nei? Rykt for å si det du virkelig føler? Og fornekte dine egne behov? Dette kan være en traumorespons kjent som fåning.

De fleste har kanskje hørt om responsene fight, flight og freeze. Men det finnes altså fire F-er. Hån er også med inn i dette her. Når hjernen vår oppfatter en trussel i miljøet, tar vårt sympatiske nervesystem over og en person kan oppleve hvilken som helst eller kanskje en kombinasjon av de fire F-responsene.

Du skal få lære om disse fire, og så skal vi gå dypere inn i hva phone-responsen er, hvorfor den oppstår, hva som skjer, hvordan du kan komme ut av den, og for gode verktøy du kan bruke for å styrke nervesystemet ditt. Velkommen tilbake, Ina Margrethe. Tusen takk for det, Anette. Takk for så fin intro. Ja, altså, det er lett å merke at dere har et sånt

brennende lidenskap og engasjement og varme hjerter i det dere jobber med. Det ligger noen grunnleggende omsorg i deres arbeid, synes jeg. Oi, takk. Det kjennes jo veldig sånn ut da. Fordi reisen vår ...

Det var det det startet med. Det var et så stort behov for å gjøre noen endringer og få kontakt med hvordan viktig dette var i eget liv. Jo viktigere det kjennes i eget liv, jo viktigere kjennes det å få lov til å dele videre.

Ja, spred og kunnskap som har betytt så mye for oss og så mange av dem vi jobber med. Det er en ære å bli omtalt på den måten. For det er jo som Magneti sier, dette er hjertebarnet vårt, det med nervesystemet, det å formidle den kunnskapen. Slik at folk kan få mer kunnskap til å

Ta vare på seg selv, på ekte, og ta, som vi bruker å si, ekte ansvar. Og det skal vi komme litt inn på i dag, og i forhold til det med fånresponsen. For det var en virkelig breakthrough for oss. Vi var jo veldig ansvarlig, og fornuftig, og flink, og følte oppskriftene. Så det å dykke dypere ned i den delen av det som handler om å ta et ekte ansvar for meg, da.

Det handler mye om å forstå meg og min trømmerespons og få den også. Det er artig å få dykke ned det her med deg. Vet hvor mye det har betytt å forstå de her mekanismerne. Hvor mye vi har snakket om det her og hjulpet hverandre og støttet hverandre i det sammen. Det har vært helt avgjørende å ha noen å

drøften å forstå det med og oppleves vi opplever jo veldig mye av hverdagen sammen så det å ha med den forståelsen og kunne snakke om det har jo vært en skikkelig del viktig utforskning og så har vi jo fulgt opp veldig mange mennesker nå og i tillegg ser hva den bevisstheten bare kan gjøre for å forstå seg selv bedre skjønner hvorfor man

handle som man gjør, og få kanskje litt mer perspektiv på at kanskje det her ikke må være sånn. Kanskje det finnes flere valg i det. Kanskje man kan skjønne... Ofte så tenker vi jo kanskje det er bare sånn jeg er, og sånn må jeg bare være, og sånn har jeg alltid gjort. Også selv om vi strever med det, så har vi gjerne ikke noe innsikt eller kunnskap på

Hvis jeg ikke har lyst til dette, hva skal jeg da gjøre? Det er viktig. Tenk på hjernen vår som en slags datamaskin. Særlig de første sju årene av livet er du som en liten svamp som suger til deg informasjon. Det er det nervesystemet ditt som gjør da.

som interagerer med omgivelsene, og lager programmer på bakgrunn av hva som skjer at foreldrene dine gjør, hvordan de håndterer ulike ting, hvordan de håndterer ulike følelser og situasjoner. Og så lager du dem da, og så blir du, hvis du ikke er bevisst på det her, så er det jo mange av oss, meg selv inkludert, blir jo litt en slave for den programmen. Fordi bare 5% av tiden så er du egentlig å styre med den bevisste delen, hvis ikke du gjør noe aktivt for det da.

Så det jeg har greid til å jobbe mye med til folk, er jo det å rett og slett endre de programmene. Og første steg er jo å bli bevisst på dem. Og det synes vi at har...

Ført både for oss og for veldig mange vi jobber med. Får deg litt bort fra at det er masse skyld og skam involvert. At det er din feil. Du er ikke ødelagt. Dette har vært nødvendige programmer for å holde deg trygg. Og for at du skal overleve. Så så dypt sitter det jo i nervesystemet. Nervesystemet er jo et urgammelt system som er kjempe primitivt.

Og så har vi mennesker som har utviklet oss veldig fort, og i hvert fall miljøet rundt oss har utviklet seg veldig fort. Men det systemet henger ikke med på alle de utviklingene da.

Så det er klart at en del av de programmene som har vært hensiktsmessige en gang, er kanskje også evolutionsmessig ganske dum nå i dagens samfunn, med alle innputtene vi har. Så det har betytt veldig mye både for eget liv, men enormt. Jeg føler at vi kommer gjennom det folk da, på en annen måte, når de kan forstå seg selv, at det ikke er deres skyld,

Vi er veldig opptatt av å formidle at vi må gjennom kroppen, vi må inn bakveien via hjernen. Så ja, vi trenger noe kognitiv forståelse, men vi må gjøre det praktisk å komme inn via bakveien for å få endret på de her tingene. Og det å få noe kompetanse i det, det har revolusjonert vårt liv, og flere tusen av dem vi har jobbet med. Åh, så fint. Ja, det er et viktig arbeid. Og det er litt så du sier at

Jeg tror de fleste gjennom en dag er veldig oppmerksomme på at det har vært mye i hovedet. Tankene er veldig ramme i oppmerksomheten på et vis. Og hvis du spør gjennom noen i løpet av en dag om mye har vært i kroppen din, så vil jeg tippe at flertall i hvert fall sier at det har ikke vært. Og så er det dette her fantastiske nervesystemet da, så du sier at det er

Det baserer seg jo på hvordan vi mennesker har levd gjennom tidene. Og så er det jo veldig kjent for mange, det med kramp, lykt og frys. Og så er det jo bare en respons som egentlig ikke blir snakket om, og det er jo derfor jeg vil invitere dere inn og snakke om det også, for dette her, det er så viktig til å kunne. Men vi kan starte litt med hva er så typisk disse her fight, flight, freeze-responsene da, hvis dere forteller litt enkelt om det.

Så alle de her nervesystemresponsene som du snakker om, det er jo nervesystemresponser for overlevelse, først og fremst. Så de er jo av en viktig grunn for å beskytte og for at arten, menneska, skulle ha overlevd. Men vi ser jo også de her responsene i dyreriket. Også faktisk fån, vi skal snakke litt om hvordan det skjer i dyreriket også.

Det er ofte programmene dine som tolker en situasjon. Du går ut i verden, og så kommer det noen mot deg, og så oppfatter nervesystemet ditt den personen som truer deg. Helt fra vi er barn, så utvikles gjerne en dominant respons der, om du går i fight eller flight.

Da sendes det ut masse stresshormoner i kroppen din som gjør deg klar for å kjempe eller flykte fra denne motstanden. Sånn som vi sier da, det her som er viktig for meg å si, og som jeg har greit å prøve å formidle til folk, de nervesystemresponsene er kjempeviktige. De kommer med ekstremt viktige ressurser for deg.

Problemet i dagens samfunn er at mange av oss synes de er litt plagsomme og er vant til å undertrykke dem. Det er skummelt, og derfor havner mange i "freeze". Det skjer at det kommer noen mot deg, og du opplever denne personen som truende. Da er det viktig at du har en sunn kontakt med nervussystemets respons, som gir beskjed til hjernen om at det er fare på fare.

Jeg tolker dette som en truende situasjon. Har jeg sjans for å stå opp? Er det kanskje viktig at, er det kanskje sjefen min, sånn at jeg egentlig ikke er farlig, jeg har litt kontakt med bevisstheten og frontallappen min, som er fornuften min.

Og jeg skjønner at denne personen er jo ikke farlig, jeg synes bare det er uvagelig. Ok, så jeg klarer kanskje å stå for meg selv, og stå i min fight. Vær i kontakt med ressursene som fight gir meg. Og si, vet du hva, jeg føler at når du kommer inn på denne måten, og snakker med så høy stemme, så føler jeg meg liksom liten, jeg føler meg litt tråkket på. Det her og det her og det her er viktig for meg. Jeg kanskje klarer å sette en grense og formidle mitt behov.

Hvis det ikke synes trygt nok, jeg ikke har nok ressurser til å klare å stå opp for meg selv, eller det rett og slett ikke er trygt, så prøver jeg kanskje å fjerne meg fra situasjonen. Kanskje lukke eller låse døra, eller gå vekk fra den situasjonen. Også ekstremt viktig, hvor mange ganger har vi stått i situasjoner der vi skulle ha fjernet oss, der det har vært mennesker, dyr, omstendigheter som har vært farlige for oss. Jeg tror også at vi vi lever i et såpass stresset samfunn som vi gjør,

og denne nervsystemresponsen går av hele tiden, så har ikke vi den sunne kontakten til ressursene denne nervsystemresponsen gir. Så flighto, så virkningsfull, så viktig, sender signal om at du må bort. Dette er ikke trygt for deg, du kan bli skadet, du kan dø, eller det kan bli et overtram på dine grenser. Ta deg bort fra situasjonen. Ok, så gjør du kanskje det, og du har muligheten til det.

Da kommer jo begge de her nervesystemresponsene med en gavepakke av kjemi, som vi vet er stresshormoner, og som gjør deg veldig giret, hjertet begynner å pumpe, blodet går ut i store muskelgrupper, og du skal egentlig gjøre deg klar for å kjempe eller å flykte. Også er det ekstremt viktig i ekstremsituasjoner, der det står om liv og helse.

Og så klart, når du får utløp for dem her, du klarer kanskje å kjempe imot eller si fra, eller du får til å springe unna, så får du jo brent opp de her stresshormonene, naturlig. Så da hadde de sin funksjon, nervesystemet er frisk, det reagerte på en truende situasjon, fikk utløp for det, kanskje fikk handlet på det i tillegg. Det føles jo også veldig trygt for nervesystemet, at det faktisk finnes en vei. Oi, det går an å handle på det her.

Så da bare er det en naturlig respons, du får utløp for stresset, og du roer deg ned og går tilbake i den trygge staten. Din ventrale vagus, eller flyt, som vi liker å kalle den staten. Hvis det er sånn at du er i denne truende situasjonen, og

Du har ikke nok ressurser inni deg til å stå opp for deg selv, eller du kanskje ikke har kontakt med din egen fight-respons. Det føles som om du aldri har fått lov til å stå opp for deg selv. Hver gang du har prøvd mot foreldrene dine, så bare... Det har vært helt uttrykt. Hver gang du har vært sint, så fikk du beskjed om å gå på rommet ditt. Så du har aldri fått moden av fight-responsen din. Det har gjort at du ikke har kontakt med behovene dine og med grensene dine. Det er veldig, veldig vanlig.

Mange sier liksom, jeg vet ikke hvordan det er å være sint. Jeg er aldri sint. Det er ikke et godt tegn. Vi prøver å snakke om at det. Tinne har en enormt viktig funksjon for oss, for det kommer ressurser. Samme med flight, som jeg snakket om i sted.

Vi har deltatt av denne første valget til kroppen. Første forsvaret er jo med de her sympatikus fyringene som er fight or flight. Men noen ganger er ikke det tilgjengelig. Noen ganger har man kanskje erfart at de ikke er trygge.

Og da har kroppen flere. Flere, liksom. Det som skjer også, hvis vi skal forklare det veldig lett, er at når vi går den veien som heter sympaticus, vi kjenner et stress, vi gasser,

Vi tenker litt sånn på det, at nervssystemet trør på gassen. Det er sympaticus, det er fight og det er flight. Nå har jeg testet de veiene. Jeg har ikke kontakt med min fight, så jeg klarer ikke å stå opp for meg selv. Jeg kjenner ikke noe tilgang på noen ressurser. Oi, dette blir alt for overveldende. Så prøver jeg flight. Nei, jeg har ingen sted å flykte. Jeg er på en måte inni et rom her, og det er ingen utganger. Så da må nervssystemet prøve en annen vei.

Det vi ser både i dyreriket og i menneskeriket, det er i menneskeriket til oss mennesker, er at da skrur vi også på nødbremsen. Sånn at det vil si at vi får gass og brems litt samtidig. Du får masse av de her stresshormonene, men du får ikke utløp for dem, for du har ikke noe vei, du har ikke noe handlingsrom, eller du ser ikke at du er trygg nok til å uttrykke og få ut av de her ressursene. Så du kjører på nødbremsen, det blir en parasympatikus overload, og vi går en annen vei i vagus,

som heter den mentale vagusveien. Dorsale. Dorsale, unnskyld. Dorsale vagusveien. Og da får vi for mange den første adaptjonen som er fåen. Og det ser ut som en veldig sosial adaptjon ofte. Det er det som kalles for people-pleasing. Så i den situasjonen, hvis jeg skal forklare det bare gjennom hele denne historien, så har jeg prøvd, jeg hadde sendt meg ikke trygg til å stå for meg selv om jeg hadde grenser i denne situasjonen. Jeg hadde ikke noe sted å flykte.

Så det neste jeg vil prøve da, det er å se om jeg kan legge meg flat. Oi, jeg ser at denne personen er veldig truende, jeg har ikke noe å stå opp med. Ok, unnskyld, veldig unnskyld, unnskyld at jeg finnes, unnskyld at jeg kommer til å ta på meg alle skyldene. Nei, nei, mine behov er ikke viktig. Ja, ja, jeg kan ta på meg all den ekstra jobben du sa at jeg burde ta. Ja, nei, alt dette er min feil. Jeg har ingen behov, jeg har ingen grunnser. Det er veldig typisk det å gå over en fån, da.

Og for noen så er de kanskje ikke innomfående, eller de feirer rett i freeze, eller de kanskje ikke har noe tilgang til sympaticus i det hele tatt. Da er det liksom freeze, som er jeg er livredd, jeg har ikke tilgang på ressurser, jeg spiller død. Jeg slår av systemet mitt, som er den mest smertefulle for mange, fordi det er dødsangst involvert ofte, når det er, selv om det ikke trenger å være det bevisst, så er det det for nervssystemet ditt. Da er det jo på

Da vil jo på en måte hjertet slå sakter, pulsen blir lavere, vi vil prøve å sørge for at hvis du blir bitt av et dyr, så vil ikke du bløye det så fort. Så der er jo en ekstrem overlevelsesmekanisme. Den beskyttelse i form av at når man er

Når det synes nødvendig, eller nervessystemet slår på den frysen, så er det jo ofte noe som oppleves skikkelig, skikkelig skremmende. Og ikke trømme at man skal sette seg sånn, eller at kroppen diskonnekter, eller gjør at du ikke får like sterke opplevelser av følelsene dine, så det slår litt av for å beskytte oss mot å oppleve alt så sterkt.

Der er det jo litt et eksempel som jeg tror mange vil kunne forstå er for eksempel ved en voldtekt der noen sier etterpå hvorfor flykter du bare, hvorfor flykter du ikke eller kjemper imot men det er en så ekstrem situasjon at kroppen går i freeze for å

for å la oss overleve. Virkelig. Hvis jeg gjør noe motstand her, så kan det hende at jeg blir drept, det kan hende at jeg blir enda sintere, det kan hende at jeg blir enda farligere. Så ja, det er jo absolutt et eksempel. Men så man jo kan tenke sånn at fåen i det da, vil jo være det at man ...

tenker, hvordan kan jeg bli venn med den personen her litt, eller hvordan kan jeg få den personen til å se på meg som noen har kanskje lyst til å få litt mindre farlige følelser rundt. At det er

Det kan se ut som om man er skrur på masse og er veldig hyggelig og smilende og tulle. I fåen kan man bruke masse humor. Det er noen ressurser som er kjempeviktige i det.

i situasjoner hvor det er farlig. Det å kunne få noe innpass, kunne bli sjekket på som man kanskje heller ikke har lyst til å ta litt vare på, ved at man legger seg flat, eller blir vendt. Så det er jo veldig mye sosial tilpassning i det. Men problemet med alle nervesystemresponsene er jo at

De her skal bli brukt ved fare hvis det er behov, og så trenger vi å kunne regulere tilbake til flyt og til trygghet igjen etterpå. Men få nå er en respons som veldig mange mennesker kan gå rundt i store deler av tiden. Det er typisk at man som barn lærte at det er nødt til å

for at jeg skal være trygg, for at jeg for eksempel skal oppleve kontakt med omsorgsversjoner, med foreldre, så må jeg være veldig var på hvordan følelsene de har, hva som gjør dem sint, hva som gjør at jeg kan miste kontakten, og

Mange barn, men dette kan jo bli et mønster man tar med seg inn i voksenlivet, går rundt veldig på vakt. Antennene er ikke så mye rettet inn i hvor jeg er og hva mine behov er, men antennene er veldig rettet ut hvor alle andre er. Hvordan har du det nå? Er det noe farlig for at du kan bli plutselig sint eller kanskje såret eller lei deg, så det kan bli uttrykt for meg

Så i fåen er man jo veldig var på andre sine følelser, og kanskje noen følelser som oppleves veldig farlig at noen skal få, som man bruker seg selv som en redskap for å

regulere det. Ja, og noen gjør jo det her i store settinger. Kanskje man er et stort selskap, eller sånn mange rundt et middagsbord, og så er det noen mennesker som

Jeg kjenner meg som har den her, ok, nå skal jeg, hvordan kan jeg sørge for at alle har det greit, har antenne ut på mange mennesker samtidig, og hvordan skal jeg skru opp, være litt mer nå, være litt sånn, ok, skjer at en person her trekker seg litt unna, da må jeg prøve å få den i gang igjen, så ikke den kjenner seg, ja, jeg vet ikke om mange kan kjenne seg igjen i det, og

og kanskje få litt forståelse på hvor ufattelig slitsomt det er for kroppen. Og at det ikke er så rart at hvis man har tendens til myfåen, at det med sosiale settinger,

Det kan jo være settinger på mange områder, men hvis man har det mye rundt, for eksempel når man er med venner, så blir det ufattelig krevende og slitsomt for kroppen. Kanskje man har en behov for å hvile masse etterpå, eller bare kjenne seg helt...

oppspist eller helt tappet for energi. Det er ofte et tegn på at man er mye i den stressresponsen sammen. Så det er jo en stressrespons som i forhold til de tre andre som kan være vanskelig å oppdage. Jeg vil jo si at du klarer ganske godt å spotte hvis noen er i fight, at de blir litt irritert og de står og sier tydelig nei eller er veldig sånn

Noen kan jo bli aggressiv og si at det er bare bra, det som kommer til en fight heller. Flight er det typisk at du ser at de er veldig sånn, hvis du ser at stressen deres er uregulert, så må de holde på med noe hele tiden, multitasker, er veldig sånn der, ja, de har jo ikke tid, men kan liksom ikke sette seg ned og slappe av. Kjemper på besøk, men klarer ikke å sitte ned og prate med deg, det er for mye uro på innsida da. Ofte, mange har jo mye angst hvis de går rundt med flight.

Og freeze, så kan man jo ofte tenke at, herregud, hva er det med denne personen? Kan virke litt sånn sur, mutt, innersluttet, introvert, bare sitte bak telefonen der det trygges, skape litt avstand til andre mennesker. Så faun er jo den som er vanskeligst å spotte, fordi ofte ser man ganske sosialt tilpassningsviktig. Man er ekstremt god på å plise andre, være hyggelig og grei og skru på andre.

Og masker egentlig hvordan man har det. Det er vanskelig for andre å se hvordan du har det også. Jeg tror mange som går rundt med i fån kjenner enormt mye tomhet. Jeg trodde oppriktig det, at bare alle andre har det bra, så har jeg det bra. Og klart at det er ikke en dyp tilfredsstillelse i det å være så diskonnekta fra egne behov og ønske og drømme og lengsler i livet at alt handler om at alle andre skal ha det bra. Og når jeg begynte å gjøre mer den jobben og komme i kontakt med mine behov,

Da hadde jeg noen år der jeg drev å skulle passe på alle andres behov, og lev litt etter deres verdier og hva de forventet av meg. Dette er jo ikke noe som er lagt på meg, det er jo mitt nervesystem som tolker at det var tryggest å gjøre det på den måten.

Sånn at jeg prøvde å liksom Åh gud, hvordan vil egentlig mormor ha det? Hvordan vil mamma ha det? Hva var viktig for dem? Hva er vanlig i våres familie? Og hva er viktig for meg? Så drev jeg da og skulle prøve liksom Å være tro mot meg selv Og mine verdier og mot alle andre sine Og at du går rundt mye i de her plisingene Så jeg gikk jo med Enormt mye stress og rådrift Av egen kropp

For å opprettholde denne galskapen. For veldig mange har jo fått mye skryt for det. At du er så utrolig omsorgsfull og snill. Og jeg sier liksom at jeg aldri kjente meg enn å være flink pike. For det er kanskje litt mer jeg også er flaut. Men jeg har vært snill pike. Som er veldig fåen. Hun som bare skal passe på alle hele tiden. Og mister fullstendig kontakt med seg selv.

Det Margrethe sa der, det kan også forveksles med å være ganske god sosialt, og ha gode sosiale antenner og synes jeg er trygg i sosiale settinger. For det må ikke forveksles med det. Det er jo viktig for oss å utvikle oss som art, og få dem til å komme med noen ressurser. Det å klare å tolke en situasjon, oi, her er det faktisk så stor fare for at denne situasjonen eskalerer. Da hadde jeg kanskje lurt at jeg ikke akkurat i denne situasjonen skrur på min feit.

Så det betyr at det er bare dårlig det her, virkelig ikke.

Men det du skal kjenne etter er, som Irede sa, hvordan kjenner du deg hvis du har vært en hel helg sammen med noen? Og du har alle de andre rundt og oppfattet deg som bare hyggelig og grei, og du er jo så omgjengelig og lett å være med. Og så etter helgen må du ligge i uke, og du bare er på gråten, og du skjønner ikke helt hvorfor du blir så sliten. Og mange vi har inn til oss som kunder, har det jo sånn at de bare går inn døra på jobb. Fordi da må de skru på denne versjonen av seg selv, og de maskerer så mye.

Hvordan de egentlig har det, og går inn i den her pleasing-rollen.

Det som er interessant med dette er at når du begynner å bli bevisst på det, og så går du fremdeles tilbake til det gamle mønstret, så er det en periode med voldsomt motstand som også driver med stress. Som er sånn, nei nå gjør jeg det igjen! Men så er det ikke trygt nok. Så det var veldig spennende i dette med fond. Men det kan være en fin måte å prøve å lete litt i. Er det sånn at du hver gang

Du har vært med folk, så når du endelig kommer hjem, så er du sånn, å herregud, endelig kan jeg slappe av. Og andre kanskje oppfatter deg som veldig omgjengelig og sosial. Så er det ikke trygt for næringssystemet ditt å være autentisk. Å være hele deg. Som er virkelig den helene veien for å hele en forhåndsrespons som er litt sånn kronisk. Det er for mange snakk om det der at de

Altså rekalibrere nervesystemet eller la det best i eget selskap. Og så er det jo forskjell, for det er jo det som er litt viktig å få fram på, at hvis du er sammen med folk og har det trygt og alt er fint, at du ikke har aktivert dette her, så det der å kjenne at jeg ikke gjør dette for min egen del. Så det der også å avsløre litt i seg selv,

gjelder dette meg? eller gjør det ikke det? for det vil jeg tro kanskje noen som lytter nå at den blir kanskje litt sånn dette er gjenkjennbart, men jeg vet det ikke helt og det her kan man jo kanskje gjenkjenne seg selv i noen situasjoner mens andre situasjoner ikke det er ofte veldig situasjonsbestemt så man kan gå gjennom litt sånn ulike arena tenk sånn, ok, hvordan er det på jobb? er det sånn at

At jeg kjenner at jeg har kontakter i mine behov når jeg er på jobb? Er det sånn at jeg kan si nei når det er nok? Når jeg ikke har mulighet til å ta på meg den saken, eller ta noen mer oppgaver? Eller kjennes det utrykt? Er det sånn at jeg ofte kommer hjem fra jobb og kjenner meg overstrekt og helt utslitt? Så det er ofte et tegn på det. Fående er jo kjempe, veldig stort knyttet til det å råvdrifte på egen kropp.

Fordi man i den tilstanden er litt diskonnekta og ikke har kontakt til egne behov. Det er ikke så vanskelig for mange å si nei. Nå har vi en bedriftskultur der enormt mange har mye mer arbeidsoppgaver enn de har tid til rådighet. Og det blir bare å putte på og putte på og putte på.

Folk klarer nesten ikke å puste igjennom dagen, og i hvert fall ikke å få tak i dypust. Å kjenne at dette er for mye, men så klarer ikke folk å si nei.

og dette gjelder ikke få dette gjelder ekstremt mange ja, du er inn på noe viktig der da vi tenker jo at det er litt en epidemi av fåen som også fører til masse grenseløshet og utbrenthet da og det har jo, jeg tenker jo bare liksom i dem, altså jeg har vært ferdigutdannet i 2012, det er mange år siden det nå det blir jo noen år siden men da jeg begynte å jobbe da, bare hva som har skjedd med liksom

smarttelefoner siden den gangen altså jeg tror jeg fikk min første smarttelefon i 2011 eller noe, jeg var litt sen da men det var jo bevisst men uansett, det er bare at nå tar jo folk med seg jobben hjem, og de begynner liksom å se på det på morgenen nesten når de våkner så sjekker de mailen sin det at vi skal være så tilgjengelige hele tiden, å være der ut og serve andre trigger jo veldig denne her fan-responsen også

Og særlig hvis vi i tillegg på en arbeidsplass får masse skryt for det, for da kjennes det jo veldig trygt å vise den delen av seg selv. Eller den har jo også vært viktig for deg for å kanskje komme plasser i livet. På grunn av det her, at du har gått mye i den her nervøsstemmeresponsen, så har den ført deg vei. Så det har jo også vært viktig for oss når vi jobber med den, at man må liksom

Vær klar over det som du sier der, at det er på en måte blitt et samfunnsproblem. Sånn at når man skal begynne å ta tak i det, så kan det være godt å ha litt snakket med dem rundt deg, for det er sikkert du blir veldig heia på når du skal begynne å sette grenser og ta mer vare på deg selv, ta mer hensyn. Men min opplevelse er at hvis du snakker om det, og forteller litt mer sånn hvordan du også ønsker det for andre, for jeg vil si at jeg gikk rundt og trodde at jeg tok så mye ansvar, at jeg var så ansvarsfull,

Men sannheten er jo at jeg prøvde å ta ansvar for alle andre, og ikke tok ansvar for meg og mine behov. Og fremdeles når jeg reviderer verdiene mine, så blir jeg sånn, ah shit, jeg er fremdeles på tredjeplass. Det er enda det sitter så dypt da, at hvis du tar ekte ansvar, så tar du først og fremst ansvar for deg og dine behov. Du kan ikke ta ansvar for noen andre.

Og så er det kanskje barna dine etter det, for dem har du et ganske stort ansvar for. Men du må uansett ta ansvar for deg selv først. Og når jeg innså det, at jeg trodde jeg gikk rundt og var så ansvarsfull, men at fordi jeg neglisjerte det ansvaret jeg faktisk har, som er meg, mine bo, mine grenser, mine lengsler,

min helse, så innså jeg at jeg blir jo faktisk litt en byrde for dem rundt meg også. Og det er litt vondt for mange som går inn mye foran. Det var skikkelig vondt for meg å tro at «Jamen, jeg er jo bare omsorgsfull og bryr meg om alle».

Men det er jo kjempeslitsomt som en greie til å spørre meg om noe, og så vet du aldri om å få et ærlig svar. Fordi at jeg er så mye få når jeg bare sånn, ja hva er best for deg, hva er best for deg, hva er best for deg? Og så blir jeg bare en sånn her valp som bare har lyst til å ha bekreftelse og kjenner meg så utrygg hvis jeg utrykker hva jeg trenger da. Så jeg så jo det at det fikk store konsekvenser for meg i relasjonen og på arbeidsplassen min.

fordi at jeg ikke klarte å uttrykke hva jeg trengte. Jeg klarte ikke å si nei når jeg mente nei, jeg klarte ikke å si ja når jeg mente ja. Og det er en prosess. Vi skal snakke litt om hvordan praktisk vi beveger oss inni det, men jeg tror det er viktig for folk å kjenne litt på det. Oi, er det sånn at jeg egentlig ikke tar helt og fullt ansvar for meg? Og det var så mye tryggere når vi sammen da utviklet den forståelsen, fikk på plass det, sånn at hun også kunne være sånn, du, det er veldig mye deiligere for meg når jeg kan spørre deg om noe,

og vite at jeg får et ærlig svar. For sånn som det har vært ofte er at jeg har prøvd å ta ansvar for henne, og hun har prøvd å ta ansvar for meg. Og en annen ting som jeg vil si er, prøv å lete litt etter om det er rom til å være alle utgavene av deg selv. Er det sånn at du kan være skikkelig den slappe, slitne utgavene av deg selv? For ja, vi har den alle.

Er det rom for å være litt introvert? Er det rom for å bare komme på besøk til noen og ligge på sofaen der med sånn chille? Eller er det rom for å bare komme og stå og vaske opp eller gjøre det hvis du kjenner overskuddet til det? Er det rom for å være hele deg da? Med alt det det innebærer å være et menneske. Det har kanskje vært virkelig noen sånne cues for meg for å innsjøke hvor mye jeg gikk i fåen i mange av relasjonene mine. Og hvor uautentisk

og jeg følte meg, og hvordan det skapte masse avstand til andre mennesker, og ikke minst forrakt. Fordi du blir også veldig frustrert av at du ikke, du føler at du liksom, du tar hensyn til hensyn, tar hensyn til hensyn, så du bare utsletter deg selv, blir helt grenseløs, og så blir det sånn at veldig mange rundt synes jo det er veldig deilig, så de bare tar mer og mer, og så innser du at de kommer aldri til å bli fornøyd. Og det her gjelder jo kanskje ofte en arbeidsplass,

barna dine, hvis du er grenselig for barn, som begge vi var. Altså, de forstår ikke det. De vil spise opp hele dem i samfunnet. Og det er ikke fordi de er slemme.

Men det er bare sånn vi mennesker trenger det. Og derfor bruker vi begrepet når vi jobber med få nå, du må lære deg å sette kjærlige grenser. Fordi vi mener at grenser er kjærlighet, både til deg selv, men også til andre rundt. For det det ender opp med hvis du går rundt grenseløst, er at du egentlig begynner å forakte dem rundt deg som ikke er like mye i fått som deg, og klarer å ta så mye hensyn.

Så på mine lån så endte det litt med at jeg bare ville ha vært med mennesker som var like mye fond som meg, for de skjønte jo litt. Og at liksom, oi du er kanskje litt sliten, og kanskje ikke jeg kan spørre deg mer. Men det er jo ikke en ansiktsmessig måte å leve livet på, og bare isolere seg, og bare ikke orke nesten å være en menneske, fordi du føler deg så oppspist da.

Den strategien funker jo lenge for mange. Men det er noen ting, og kanskje derfor også, vi ser og erfarer selv at det er når man i tillegg, man kanskje får en, ja, man begynner å jobbe, kanskje har en veldig ansvarsfull jobb, og kanskje kjenner og går mye foran på jobb, og så blir man mamma eller pappa oppå der igjen da. Man ikke kan bare trekke seg unna, man må på en måte,

forholde seg til de behovene og sin egen grenseløshet på en helt annen måte. Det er ofte der man ser at de strategiene ikke går lenger.

Jeg får meg nesten et energifelt der det ikke er noe tydelig, ingen tydelige skylde mellom egen person og alt som er rundt deg. Det er der man setter grenser nesten, så du tar en linje rundt egen kropp og tar vare på seg selv inni der, men samtidig være med omgivelsene selvfølgelig. Veldig.

Det er jo litt av den veien tilbake da. Veien tilbake å finne igjen, begynne å utforske hva er egentlig, hva trenger jeg for å ha det godt? Hva trenger kroppen min? Hvilke behov har jeg? Og begynne å øve. For det er jo litt sånn, det er

Har jo gått i fån i noen situasjoner. Jeg tror på hjemmebane har jeg ikke vært det så mye før jeg fikk barn. Men utenfor vennene var det det å skulle såre noen var så farlig, og oppleve det så farlig med. Hvis noen ble sint på meg og opplevde det så farlig, så var det veldig automatikk i at jeg

Alt var greit, og at jeg tunet inn på alle andre og prøvde å holde dem glad og fornøyd. Så jeg måtte jo begynne å prøve å finne kontakt igjen til hva egentlig er behovene mine, for det var ikke sånn at jeg hadde noen bevisst forhold til det. Jeg ble gjort oppmerksom på dette av en venninne sikkert da vi var ti år. Det var sånn, du, du kan ikke si nei, sa hun til meg. Det var satt seg, og jeg var sånn, hva?

Ja, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med det, for jeg hadde jo ikke lært det. Jeg hadde jo ikke de verktøyene. Det var jo mange år senere da jeg var inne på det, og det gjorde meg veldig oppmerksom på det. Hva vil egentlig du nå når noen ringer deg og er sånn «Åh, jeg trenger deg, nå trenger jeg at du går tur med meg for at jeg har det så vondt». Og jeg bare automatisk er sånn «Ja, ja, ja, nå kommer jeg, nå kommer jeg». Og Ine bare «Ja, hvem er det?»

Er det greit nå da? Har ikke du behov for det her og det her? Og begynne å få lov til å utforske det. For det kjentes også så sant ut at det var det jeg ville. For det ga meg så mye følelse av verdi, og ga meg så gode følelser av det er kunst til å forandre. Men når man ser på det litt større perspektivet, og ser at oi,

jeg har på en måte ikke tilgang til å si nei så blir det et problem når den responsen egentlig kommer fra ja av frykt for det er litt så du sier jeg tenker at kan være du hadde tatt det samme valget likevel men du tar det fra ditt stått sted i et trygt nervesystem og så ja jeg ønsker å stille opp for deg men jeg gjør det for jeg vil ikke for jeg er redd for å si nei

Det er to helt forskjellige energier som driver det. Det blir der den voldsomme råvdriften kommer inn. Og som alle flestene vi jobber med har jo vært godt på veggen skikkelig, og veldig mange sliter med voldsom utfrihet, som både jeg og Margrethe gjorde, og jeg er 100% sikker på at dette var min største årsak til utfriheten min. Rett og slett at immunforsvaret mitt ble så rasert og var så senket, for det var...

aldri rom for å hvile til meg da. Da sier du noe viktig, for det tror mange som ikke vet, at det er en god kobling mellom nervesystemet og immunsystemet.

ekstremt stor kobling. Så det som vi ser da for veldig mange, og som hjelper både meg og Grethe, at når du ikke kan å si nei, og når det ikke er trygt å si nei, og når du ikke har kontakt med hva du trenger og dine behov, så fører det til den råvdriften, så for de aller fleste går det en vei der det er kroppen som begynner å si stopp.

kroppen, og det vi ser for mange at det er en viktig heling der altså den koblingen igjen, vi må liksom begynne å behandle kroppen på en sånn måte så kroppen kan stole på at du er en trygg voksen som vil ivareta ressursene bærekraftig og det er så mange som har liksom tøyd den strikken en gang og

blir noe litt bedre da. De har hvilt en stund og kanskje begynt å ta litt hensyn, vært sykemeldt, og så går de tilbake og gjør det på akkurat samme måte som før. For det er ikke trygt. De har ikke jobbet med å skape noe trygghet til å utvikle sin egen forhåndsrespons noe mer, eller de andre nervesystemresponsene også. De har ikke fått noe mer ressurser i nervesystemet sitt på å utvide toleransevinduet. Så det de aller fleste har da, det er nesten et slags lagret trauma i kroppen.

Når vi hjelper på denne måten i det hamsterhjulet, i dette tempoet, så går det jo jævlig dårlig. Så da bare gir jeg deg enda litt mer tilgang på ressurser. Mindre tilgang på ressurser, for dette orket jeg å være med på. Så det er mange som føler seg i en kjempefrustrasjon over at kroppen sier nei for dem. Og de føler at kroppen står i veia. Jeg følte sånn.

Jeg fikk infeksjon på infeksjon. Det var ingen som skjønte hva det var. Lavt immunforsvar. Jeg måtte gå på sprøyta fordi immunforsvaret mitt var så lavt. Ingen klare årsaker. Så fikk jeg infeksjoner på det fordi jeg hadde så lavt immunforsvar. Og det tvingte meg jo ned da. Det var akkurat som at kroppen min bare tvingte meg ned. Nå må du være i ro. Du må være inn. Du må kjenne inn. Du må ta vare på deg.

Det var så ubehag for meg å ikke kunne være den versjonen ute i verden som alltid hadde 150% mer energi enn alle andre, og var så hyggelig og grei og forståelsesfull. Det å kjenne på mitt eget ubehag når jeg ikke kunne være hun, det var så smertefullt, skikkelig mørkt.

Så mye frustrasjon knyttet til det, som vi møter dem vi hjelper opp, og de vi skjønner, det er jo følelsen av at kroppen er mot deg. Men det er jo ikke sant. Kroppen funker ikke. Jeg går til legen, tar noen blodprøver og finner ut hva det er. Ja.

Det er veldig der. Det er veldig på den, liksom at kroppen min er, ja, men bare det her med kroppen ordner seg, så blir alt bra. Og så skjønner man kanskje ikke at den bakenforliggende energien og kraften da har ført til at den her gassen og bremsen står på samtidig.

Og det blir voldsomt med ressursløsing inni kroppen. Sånn at det ikke er så mye overskudd til å reparere og forebygge og holde deg frisk og opplagt. Så mange opplever jo veldig mye utmattelse på grunn av det.

Det kan være problemer med å bli gravid. Det er mange konsekvenser dette får. Kroppen din har ikke nok tilgjengelige byggestener til å ta vare på deg. Og sørge for at du kan være frisk og være i overskuddet. Når vi er trygge og rolige, eller også forsovet energiske, men opplever trygghet, så har vi tilgang på

en mye større restitusjon og reparasjon, immunforsvaret jobber mer kraftfullt til nytte for oss. Sånn at det å konstant være i en eller annen tilstand av disse her, vil jo etter hver dessverre gi en del utslag på ulike symptomer. Og de symptomerne er jo

faktisk en gave for kroppen. Symptomer er signaler, det er tegn på at her er det noen justering, her trenger vi å se på noe annet, her er kroppen prøve med sine måter som den har, og si fra til deg, gi signaler. Men fordi vi er oppvokst i en kultur der symptomer blir sett på som sånn

Det er noe vi bare må få bort. Her kan vi ta en parasett. Her skal vi prøve å bare få bort symptomet, og ikke oppvokst med at vi skal gå i dybden og se hva kroppen prøver å si. Hva slags årsaker er det til at den sier fra på denne måten? Så får vi kroppen som bare sier fra kraftigere og kraftigere og kraftigere. Etter slutt har du ikke det

valget lenger, kroppen bare tar avgjørelsen for det, nå må du ligge her til det er. Og det er krevende. Ja. Og hva kan han gjøre da? Ja, hva kan vi gjøre? Det har vært den responsen som vi kanskje har brukt mest tid på å forstå, er jo den her fondresponsen. De andre tre var litt mer tydelige hvordan man kan håndtere det kjemisk, hvordan skal vi endre kjemien på innsiden av.

Men siden den her har litt gass og bremst samtidig, så har den vært litt komplisert. Men den største åpenbaringen for meg, var når jeg innså hvor mye jeg bruker øynene mine på å tolke verden rundt meg. Så når jeg skal virkelig prøve å komme i kontakt med min fån, og kjenne noe når jeg er mer bevisst på at når den kommer, så lukker jeg øynene litt. For det automatisk hjelper meg litt mer inn.

Så det å ta bort sansen, øyesynet da. Og så legger jeg hendene på hjertet, eller hendene på kroppen. Trenger ikke å være på hjertet heller, men det kan være litt sånn at du kan prøve noe av, hvis du er med som lytter. Prøv å bare kjenne litt hva som skjer når du lukker øynene, og så legger du hendene på kroppen. Det kan gå til at det kommer opp et ubehag. Jeg trengte dette for å på en måte ikke bare være utadrettet på verden rundt meg hele tiden, men faktisk med å lukke øynene og prøve å se innover i meg selv.

Jeg trenger å koble på pust. Når siden får ned en av de, sammen med freeze kanskje da, som du mest diskonnekter fra kroppen og kroppens behov, så vil det med berøring hjelpe deg på å øke signalene fra kroppen og til hjernen igjen.

Det vil også være nyttig å komme seg litt ned hvis du har muligheten til det, slik at du har større undersøkelsesplatte til kroppen din, så vi får mer signaler fra underlaget og fra kroppen opp til hjernen, slik at du får mer tegn på hvor er jeg hen. Det kan være å stampe litt, eller å klemme litt på musklerne, sånn at man ser deg selv litt, Røyne.

Gjerne kom ned på alle fire slik at du har større kontaktflate. Det er jo veldig praktisk. Men etter at du har fått litt inn forståelsen som vi har snakket om før, må du bli litt bevisst på at du faktisk er mye i fond. Det kan være veldig nyttig å komme helt ned og ligge på magen for å få kontakt med hele forskjellig gruppe. Det blir veldig sårbart for oss. Forskjellig gruppe, der ligger alle de indre organene som potensielt kan bli skadet.

Det gir automatisk mer signal om trygghet til nervesystemet ditt, at du er holdt av noe, og du har større input fra underlaget til kroppen. Vi liker å jobbe med pust når vi ligger på magen, for da får vi mer kontakt med diafragma, og du får mer motstand mot magen, som gjør at det er lettere å få kontakt med dyp pust uten at vi egentlig trenger å si det. Så er det det som skjer med folk.

Så det er jo litt sånn, hvis du skal jobbe med det ut av når du ikke har det, det er jo ikke alltid at du får til å gjøre det på denne her måten, men i akuttsituasjonene har det hjulpet meg veldig bare å lukke øynene, for det kan du stort sett alltid gjøre, og legge hendene på brystet, og bare samle meg litt, og lage et sånn lite skjold mellom meg og omverdenen. Så den lille øvelsen ligger jo i at hver gang du blir bevisst på at du helper å handle bare på bakgrunnen av den frykten, så skal du komme tilbake til deg selv.

Tilbake til trygghet, tilbake til flyt. Og så handler det derfra. Så det har vært en veldig viktig prosess i å gjøre det litt mer varsomt. Møte seg selv. For ofte så, det jeg har greid til å gjøre med våre kunder, er å hjelpe dem og guide dem inn på denne måten. Og så møte den frykten. Vi har ikke noe tro på å bare unngå det, men virkelig på bakgrunn av hvor mye ressurser du har i nervesystemet ditt, men gradvis møte den her mer og mer.

Og kanskje møte deg selv med skikkelig mye kjærlighet og forståelse, som du skulle ha ønsket at en trygg voksen gjorde for deg når du var liten og gikk i det her. Med masse varsomhet. Jeg skjønner at du er skikkelig redd. Jeg skjønner at du har lyst til å bare si ja med en gang, fordi det er ubehagelig at kanskje de ikke liker deg. Kanskje du mister vennene dine. Kanskje du

Sjefen blir sint på deg hvis ikke du gjør dette. Skjønn at det er ubehagelig. Vi bruker mye den innre dialogen. Snakke til den delen som blir så redd. Vi tenker at den delen gikk veldig i fån. Den trenger masse varsomhet og nysgjerrighet. At du ønsker å være med den og forstå den. Sammen med de kroppslige øvelsene. Og så har vi også...

Andre praktiske ting for meg personlig, så har yin-yoga vært en helt fantastisk praksis for å komme i kontakt med egen kropp igjen, med hvor det her ubehaget sitter i kroppen min, koblet på kroppen, og gjør litt det motsatte av alt det andre vi gjør i livet, som handler om at ting skal gå så fort. For i yin-yoga handler det om å klare å være helt avslappet i hver eneste øvelse. Du skal slippe opp i spenningene i hele kroppen, så skal du la tyngdekraften jobbe med vevet ditt.

Det handler om å være tålmodig, å sitte litt med ubehaget og være nysgjerrig på hva dukker opp. Men også det å være sånn, hvis du har vært veldig overstekt og grenseløs, da ikke bare pushe gjennom, men faktisk gå litt tilbake hvis det har vært for stort ubehag. Så det har hjulpet meg veldig med å jobbe med grensesetting og hvordan grenser sitter i kroppen min. Hvor finner jeg nei i kroppen min? Nei, det her er faktisk litt for mye. Ok, da må jeg gå tilbake.

Åh, ok. Det var godt å kjenne at jeg kan komme litt ut av det. Og så fint du sier det med nei i kroppen, for jeg har hatt noen inntil behandling som har syntes det hadde vært så vanskelig å si nei. Så jeg sa, prøv å si nei til meg da. For det er så ubehag å bare si nei til engele og si nei til ingenting, men bare ordet i seg selv.

Og det sitter jo ikke her, for vi kan jo bruke stemmen og si ordet, så det er jo noe fra et kroppslyst, der det bare er sånn, nei, du må aldri si nei, det er farlig. Når vi jobber på denne måten med kroppen, og får så mye innput fra underlaget, og til kroppen min, til nervesystemet mitt, så får du automatisk litt mer stødighet.

Og det er jo også, jeg synes det er et magisk å jobbe ut, barebeint, og liksom skikkelig masse sanse, og ikke minst fordi at naturen tilbyr mye trygghet også da. Og ro, og joring, sånn at du kjenner deg liksom mer sånn, åh, ok. Og jeg liker å tenke at jeg kan hente den stødigheten. Og så har det også vært viktig å trene opp noe som vi bruker mye, som heter trygghetsanker.

Det er en øvelse hvor du kan finne, ved å lukke øynene, det trygge rommet inni deg. Og kan komme tilbake til det akkurat når du trenger det. Når du har trent på det mange ganger, en visualiseringsøvelse, så kan det bli det motsatt av en trigger. Det kan bli en trygger for deg. At hver gang du vet at du legger hendene på brystet, så kommer det bildet. Så bader du nervesystemet i den kjemien, og du vet at du er trygg, og du kan handle fra det trygge stedet.

Å, så fint! Å forvandle det fra en trigger til en trygger. Å, dere er gode mor altså. Og det var jo litt som vi snakket litt om foran også, at hån er jo et ord som kanskje ikke en forstår så lett, for det er litt fremmed for oss. Og så finnes det egentlig ikke et godt ord på norsk.

Så jeg håper dere har funnet på et. Ja, det skal vi gjøre. Skal vi ta på all vei. Jeg tenker sånn, for deg som hører på nå, hvis du kjenner deg igjen, hvis du kjenner deg igjen, ok, det her er kanskje noe som er aktuelt for meg, som jeg trenger å se på.

hvis du starter med å identifisere litt hva slags situasjon er det på jobb, er det med barna dine, er det med venner, kanskje med foreldrene dine, finne ut hvor kanskje dette gjelder, eller kanskje det skjer bare, oi, jeg er artig i dette, dette er jo helt sammenkoblet med min identitet. Men det kan være lurt å se litt, ok, her kan jeg ha noen fokus fremover, og som du sier,

at du kan faktisk da må du begynne å øve kanskje trenger du å stå med deg selv i speilet før du skal ha det møte på jobb og øve på hvordan takke nei, nå skal jeg si frem at det her går ikke lenger før det møte du skal ha hvordan kan du faktisk øve på å si de ordene høyt det gjør vi til hverandre flere av dem vi jobber med også, nå trenger jeg å øve på å skal si det her og det å ha gjort det

før, det gir deg tilgang på noe verktøy, sammen med at du har øvd på å regulere nervesystemet ditt, du har øvd på å finne igjen tryggheten, finne igjen roa gjennom de øvelsene som Inna sier, som med å legge hendene på brystet, med å puste, med å samle deg selv, så du i situasjonen kan finne noe mer tilgang til hva du egentlig trenger nå, hva du egentlig vil nå, hva er behovene dine, og så er det bare

Dette må vi øves på. Vi er oppvokst i en kultur som har fremelska de her egenskapene i oss, i hvert fall på mange områder. Det er ting som vi har hørt fra vi er liten, at det er så fantastisk når du tenker på andre mennesker, når du setter andre over deg selv. Det er spor fra kristendommen, og hvordan verdien av å være litt selvoppoffrende faktisk,

ligger ganske dypt i oss om at det her det å være et godt menneske det å offre seg for andre det å tenke på andre først og oppvokse i en kultur der det har vært mye nå er jo det noe som snur ganske mye vi er gått fra å være i en kultur der det har vært mye autoritær måte å lede på

Foreldrerollen har vært veldig autoritær, som også har vært fremprovisert mye for ån. Men også skolesystemene har vært basert mye på at det er makt, og hvis man er under det som er øverst, så skal man høre etter å legge seg litt flat, som vi får.

Så det å gi seg selv masse forståelse, for det er ikke noe rart at du ikke har de her grensene, det er ikke noe rart at det her er skikkelig vanskelig. Du har fått høre så mange ganger at det er så behagelig å være med deg. Du er så fleksibel, og du tenker på alle andre, du er så snill, du er så god. Jeg jobber alltid over tid. Du er så pliktig oppfyllende og ansvarsfull og omsorgsfull. Vi trenger et kulturelt skifte, hvor vi

er med å støtte hverandre. Så hvis du kjenner igjen, du har garantert mange andre rundt deg som har samme mønster, som du kan snakke med deg om, dere kan støtte hverandre i å forstå egne mønster i situasjonene. For vi trenger å normalisere det å ta vare på egne behov, det å komme seg ut av denne tilstanden. Vi trenger hverandre for det. Det er kjempeskummelt å gjøre det alene.

Jeg vil oppfordre folk til å snakke sammen. Ja, virkelig. Gjør det her. Og hvis det er vanskelig å begynne å ta den samtalen, så kan et godt tips være å sende denne episoden til noen rundt deg også. Kan ikke du lytte på den, og så kan vi snakke om dette sammen etterpå. Virkelig. Og jeg tenker jo også, som vi predikerer mye da, hvile. Altså det å begynne å praktisere hvile betyr jo veldig mye for å komme mer i flyt, sånn at jeg kunne liksom

ha litt mer overskudd til å se min egen formespons og gjøre noe med det. Fordi jeg har klart at fra et veldig uregulert nervesystem, hvor jeg var så utbrent og utslitt, så hadde jeg ikke tilgang på det. Derfor så jobber vi aldri med dette i første del av en heling av nervesystemet ditt. Vi jobber med det i ulike faser. Så dette kommer først inn på fase 2, etter du har lært å finne avknappen litt mer i kroppen først.

For hvis du ikke har noe avskudd, og ikke er noe, får du utvidet toleransevideoen noen ting, så er det vanskelig. For da kan det bare bli en overvendelse over at du ser at du gjør det, men du har ikke kapasitet og ressurser. Og hvis den der gassen og bremsen er...

Ja. Utslitt så må man ha hvile for å nesten begynne å putle byggene sammen igjen, eller kanskje få tegge en ny brems. Og der var det sånn for meg, det var den første handlingen av ekte selvkjærlighet jeg begynte med, var å kommitte til en daglig hvilerutine. Uansett hvordan jeg hadde det,

Og uansett hvor mye energi jeg hadde, så skulle jeg ha denne daglige hvilen. Og det var en lille pauserommet jeg skapt, hvor jeg på en måte vasket nervsystemet for stress, øvde på å skru av gass og brems, og bare virkelig fikk kontakt med kroppen igjen. Vi jobber jo veldig mye med det her med avspenning, hvor du på en måte er til stede i kroppen din og skal øve deg på å slippe opp spenninga.

Så det er i hvert fall et sted å starte hvis du kjenner at jeg har ikke overskudd til å bygge meg her, det er for skummelt enda. Start med en daglig hvile, og så begynner du å bli bevisst på alle områdene i livet hvor dette er aktuelt for deg. Ditt eget pauserom, det fikk meg til å tenke, før hette det pauserom rundt omkring på arbeidsplasser, nå går vi bare til lunsj. Ja, det er sant.

Som er inne og presterer det her også. Som ikke har et pauserom i fysisk tilstand. Så det å skape et eget pauserom i seg selv er fint. Veldig. Dette her er... Jeg undrer meg litt at det har vært så ukjent. Men i dagens samfunn med så høy aktivitet, så høy stimuli...

Litt sånn som du sa, først får man hvile for å få tak på det, og nå får man ikke hvile lett tilgjengelig som samfunnstrukturert. Så det tror jeg nok også litt som du sa, at den pandemi vi får nå, og det er nok på grunn av sånn som samfunnstrukturen er, at vi får aldri, vi får ikke noen gratis pauser lenger da. De må vi ta, og vi må velge å ta de i kjærlighet til oss selv. Ja.

Før det må man kanskje bli trygg nok til å tørre å bare ta pauser. Trygg nok til å tørre å la det bli stilt. Trygg nok til å faktisk det gjøre. Jeg synes det vanskeligste er en ting. Jeg liker å pause, men jeg er ikke alltid trygg nok til å ta de pausene fordi jeg skal være med ungene eller gjøre noe i huset eller se noe med jobb. Så det min største utfordring er å ta de for meg selv og bruke tid på det.

For å ha en eller annen følelse av at det fortjener ikke seg.

Veldig gjenkjennelig, Anette. Jeg tror mange av meg selv kjenner på den. Derfor var det for meg litt sånn at jeg måtte bestemme meg fra det trygge stedet inni meg, den trygge voksnen. Jeg held på å bygge en større kontakt til den trygge voksnen inni meg som gir meg den bekreftelsen, eller som har tatt det valget for meg. Ikke det når jeg kan avgjøre hver dag, men jeg måtte kommitte til den milerutinen. Gjennom å få det som en praksis, så kjente jeg at jeg utvidet toleransevinduet for å

ok, for jeg gjorde det igjen og igjen, du får den her repetisjonen da. Ok, jeg sto litt i det ubegget at, ja, etter middag har jo ikke skjedd noen gang hele dagen, men jeg går faktisk og hviler først. Det var ikke noe jeg gikk opp i hodet og skulle vurdere lenger. Det å ha bestemt seg for det bygde jo min tilgang til den trygge voksne der inne i meg. Og du bygger jo også litt sånn tillit til deg selv, at du er en som kan, du kan stole på deg selv da, rett og slett. Så det har vært en sånn,

skikkelig kjerne for oss og det gjelder jo for alle næringssystemresponsene uansett hva du er i. Ja, litt å tenke at det ligger viktig som om at vi skal gå på do og spise og sove. Det er faktisk helt minst behov av det. Som bare har ramlet ut og blitt fått stempel som sånn ladeskap og unødvendig og sånn for gamle og syke og sånn

er det faktisk et grunnleggende behov vi trenger for at kroppen skal ha det godt. Vi trenger de her pauserne i stillhet. Pausene våre har blitt fulgt med masse stimuler for hjernen, der vi ser på TV og scroller, selv om kroppen kanskje ligger og hviler, så er det hjernen som virkelig trenger den pausen. Det er jo det vi prøver å rope ut, at

Du er ikke feil for at du vil det. Du er bare et helt vanlig menneske med vanlig menneskelig behov, og du tar ansvar for deg selv. Du er et bedre utgang på deg selv.

når du faktisk gjør det. Jeg lurer virkelig på hva som har skjedd på verdensbasis med politikken, med konflikten, med alt vi ser. Fordi dessverre er det også sånn at politiske ledere i store maktposisjoner har ekstremt umodne nervesystemresponser, som har umodne fight-responser og truer med

våpen og krig og alt mulig, og vi har andre politiske ledere da som kanskje går i fån fordi det er for uttrykt, og også direkte skikkelig farlig å stille seg i opposisjon til noen av de her farlige lederne. Tenk deg hvis alle hadde begynt å ta litt mer ansvar. Jeg mener at hvile er det her

Det er viktig våpen i den myke revolusjonen for at vi generelt på verdensbasis blir mer regulert og mer trygg. Og at flere har levd mer fra hjertet sitt. Og tatt mer gode valg for menneskeheten. Da vil du være kjærlig. Det er ikke sånn at du slutter å være omsorgsfull fordi du begynner å ta vare på deg.

Nei, du får et bedre regulert nervesystem og vil handle mer fra hjertet og fra den trygge staten inni deg. Fra flyet, og ikke alltid fra fight, flight, freeze og fun. Så tenk deg hvordan det kan påvirke hele verden. Jeg må bare si det, for det her stikk djupt av. Ja, jeg vet det. Og det er en sånn... Åh, hva han vet hva det hadde medført. Ah, shit altså. Så våre...

Noe som kjennes viktig for oss er å samle folk. Vi må stå sammen i det. Det kan oppleves trygge for nervesystemet. Hvis vi bare ser rundt oss og alle driver og springer i hamsruler og vi bare kjører på og er produktiv og helder på. Prestere, prestere. Så er det skikkelig.

å stoppe, men hvis vi er mange som stopper opp sammen, går i protest, eller vil legge oss ned og hvile i protest mot ham. Så vi er liksom to ganger over. Det er det en skal gjøre for en stor ting neste gang nå. Hvile på protest, det hadde vært helt fantastisk.

Vi ser jo hvit to ganger i året, så i september også skal vi få med tusenvis som vi skal ha fokus på det her og legge oss ned og vil og gjør det med å ta vare på kroppen sin, gi kroppen det den trenger for at vi skal ha det godt. Vi skal gjøre det sammen.

noe vi kaller en myk revolusjon. Det er helt gratis å være med på, så vi håper bare du er inspirert til å være med. Jeg er med. Ja! Så bra! En myk revolusjon. Og jeg hadde Anja Hammarseng-Edine som gjest her, og hun sa at vi måtte gå fra en prestasjonsrevolusjon til en restitusjonsrevolusjon. Så her er vi mange som...

våkne opp og skjønne dette her, hvor viktig det er for oss selv og for andre. Men jeg tror også det der å få delt det godt, så trenger vi jo å være til stede i vår egen kropp med et mer robust nervesystem også. Så det starter med oss selv. Vi gjør det. Tusen takk for at dere ville være gjest igjen.

Tusen takk for oss og for den så nærende samtalen. Ja, dette her er så viktig for å kunne mer forstå seg selv og ta vare på seg selv. For vi har stadig yngre uføre, folk utbrente, utslitte. Og så handler det jo ikke om at vi skal slutte å prestere eller være omsorgsfulle, men det skal komme fra et trygt sted i oss selv der vi

rett og slett her et velfungerende nervesystem. Og det, vær god med deg selv i den prosessen med å nå ta tag i dette her, for det er øving og prøving og garantert noen feiling. Og det er sånn vi lærer. Og litt sånn som dere også sa, at dere hjelper hverandre. Så hvis du har noen rundt deg som kan være med på dette her, så er det også veldig fint. Virkelig. Ja.

Har dere noen siste helsetips å ta med på veien? Jeg synes jo det verdens beste helsetips er å bare lytte til signalene kroppen gir deg, og justere etter dem. Det er kanskje ikke det letteste å gjøre. Du kan ikke snu gjøre det etter tips, men jobb mot det.

og ta inn at faktisk kroppen din den vil være frisk den vil gjøre alt for deg den vet hvordan den skal komme seg tilbake men du trenger å få tilbake kontakten med kroppen din med de signalene og lære hva de betyr og lære å faktisk at det er trygt å begynne å følge og justere etter de signalene ja ja takk et for begge to, det blir jeg glad for

Når du holder på hele fond, let etter relasjoner hvor du kjenner at det er trygt å være hele deg. Virkelig, det har betydd alt for meg. At det var noen som kunne være med

inni dette sammen med meg, og hvor jeg kan øve meg på å være mer menneske. For det tror jeg også vi trenger på samfunnsnivå. Vi trenger at det blir mer normalisert, at du ikke kan levere, prestere og være på samme måte hver eneste dag, hele tiden, alle fasene av livet. Vi trenger å normalisere det at vi har dager som er dårligere og dager som er bedre.

Og det gjør det veldig mye tryggere når du kan begynne å øve på alle delene av deg, og hele det mennesket du er, sammen med noen andre. For det er der jeg tror mye av ensomheten ligger, som er en kjempesort problem inni dette, og det som gjør det så skummelt. Sånn at bli med i flyt, eller med oss hvis du trenger andre, og ikke har de her relasjonene, eller finn andre forum,

Men først og fremst, let i den relasjonen du har. Hvor kjenner du at du kan være trygg og ikke minst avslappet? Vi har begynt å henge sammen og bare chille, sånn som ungdommene gjør. Vi har øvd oss på liksom, jeg må ikke være utvilt av den beste utgaven av meg selv for at jeg besøker meg greit lenger. Når jeg kan komme, så begynner jeg bare å være litt sånn slapp. Og den beste utgaven av deg er jo den helt ekte, ærlige, fine utgaven. Ja.

Så ja til mer menneskelighet, og det trenger vi gjennom mer autentiske relasjoner. Ja, og være i sammen. Ikke via en skjerm. Nei, enig. Og det å nedregulere disse stressresponsene i sammen med noen er jo noe av det fineste som finnes. Og hvis man ikke har mennesker rundt seg, så kan noen skjæle dyre ham for dette her. Tur, men også det. Så ja, absolutt.

Tusen takk for deres viktige arbeid. Og litt som dere sa, at hvis dette her gir resonans, og tenker at dette kan være vanskelig å få til på egenhånd, så har dere jo ulike ting en kan være med på. Og så anbefaler jeg å følge dere på Instagram, for der har dere mange gode kunnskap som dere kan dele. Og dere er veldig gode på å

Forklarer det veldig sånn enkelt så det ikke blir så komplisert. For mye av dette språket er jo nytt for mengen. Ja, tusen takk. Og så takker jeg også deg som har lyttet. Ha det bra! Ha det!

Nevnt i episoden

Fawn-responsen

En ukjent traumorespons som kan føre til grenseløshet og utbrenthet.

Funkmedlivet

En klinikk drevet av Ina og Margrethe som tilbyr helhetlig hjelp til nervesystemet.

Ina og Margrethe

Nevrologisk fysioterapeut og lege som driver Funkmedlivet.

Vagus magi

Et dagsretrett med meditasjon, myk yoga, lunsj og yoga nidra.

Asha Sundaren

Lege og yogalærer som arrangerer Vagus magi.

Verte

Et sted i Bergen hvor Vagus magi arrangeres.

Solastrandhotell

Et sted utenfor Stavanger hvor Vagus magi arrangeres.

Flexbeam for recharge health

Et produkt som trekkes ut til en deltaker på Vagus magi.

Flexlim

Et produkt som kan kjøpes med rabattkode HELSTIPSPODDEN.

Fight, flight og freeze

Kjente nervesystemresponser på trusler.

Sympatisk nervesystem

Delen av nervesystemet som aktiveres ved trusler.

Stresshormoner

Hormonene som slippes ut ved fight, flight og freeze.

Ventral vagus

En tilstand i nervesystemet som kjennetegnes av ro og trygghet.

Dorsal vagus

En tilstand i nervesystemet som kjennetegnes av frykt og angst.

People-pleasing

En tendens til å tilfredsstille andre for å unngå konflikt.

Freeze

En nervesystemrespons som kjennetegnes av å bli stiv og lammet.

Yin-yoga

En type yoga som fokuserer på å slappe av i kroppen og øke fleksibilitet.

Trygghetsanker

En visualiseringsøvelse som skaper en følelse av trygghet.

Myk revolusjon

En bevegelse som oppfordrer til å prioritere hvile og velvære.

Prestasjonssamfunn

Et samfunn som fokuserer på prestasjoner og effektivitet.

Uføre

Personer som er ute av stand til å jobbe.

Utbrenthet

En tilstand av utmattelse og følelsesmessig tomhet.

Immunforsvar

Kroppens forsvarssystem mot sykdommer.

Toleransevindu

Et begrep som refererer til nervesystemets evne til å håndtere stress.

Lagret trauma

Traumer som er lagret i kroppen og kan føre til fysiske og psykiske symptomer.

Hamsterhjulet

Et begrep som refererer til en evig sirkel av arbeid og stress.

Hvile

En viktig del av å regulere nervesystemet og forebygge utbrenthet.

Pauserom

Et rom på arbeidsplassen som er ment for hvile og avkobling.

Deltakere

Host

Annette Lønno

Guest

Ina

Guest

Margrethe

Sponsorer

Flexbeam for recharge health

Flexlim

Lignende

1/4/2025

Helsetipspodden

86. Norgespremiere live podcast: Nervesystemet, toleransevindu og motstandskraft. Gjest: Ragnhild Skari Iuell

Gjest: Lege, mindfulnesslærer og forfatter Ragnhild Skari Iuell Søndag 17. november var det duket for Norgespremiere på Helsetipspoddens aller første live podcast. Vi inviterte til en formiddag med fokus på kunnskap, helhetlig helse, fellesskap og egeomsorg. Du skal nå få lytte til opptak av denne episoden. Ragnhild ble invitert til å snakke om nervesystemet, toleransevindu og motstandskraft. Du får blant annet lære om: En dypere innsikt i nervesystemet, hvordan det fungerer og hvorfor det er så viktig for helsen vår En forklaring på teorien bak toleransevindu, hva som gjør toleransevinduet bredere og smalere, og hvordan du kan bruke dette til nytte for å håndere stress bedre Hvordan du kan øke din motstandskraft mot stress, helseplager og sykdom Ragnhilds balansemodell og hvordan du med enkle verktøy kan styrke nervesystemet og helsen din For en fantastisk dag det ble! Det er så utrolig fint å samles i et fellesskap sammen med andre som også er opptatt av helse, velvære og livskvalitet. Hjertelig takk til hver eneste som ville tilbringe søndagen sammen med oss, samarbeidspartnere og deg som lytter til Helsetipspodden. Vil du bidra til at enda flere kan oppdage Helsetipspodden? Del episoden med din nære og på sosiale medier. Jeg blir også glad for om du legger igjen en god vurdering av Helsetipspodden i din podcastapp. * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Ragnhild finner du her: instagram.com/mindfulnesslegen Balderklinikken Boken: Naturlig Friskere Annette finner du her: instagram.com/annette_loeno instagram.com/helsetipspodden Nervusklinikken Reklame/rabatt: Rabatt på Flexbeam fra Recharge Health med koden 'helsetipspodden' Rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus' Påmelding Vagus Magi Dagsretreat Oslo

Se mer

3/30/2024

Helsetipspodden

53. Indre kraft, intuisjon, egne verdier, grenser og ta gode valg for deg. Gjest: Cathrine Lund

Gjest: Cathrine Lund - homeopat, healer og instruktør i babymassasje Har du kjent på at det kan være vanskelig å komme i kontakt med deg selv, egne verdier, egne grenser og ta gode valg for deg som er viktig for at du skal ha et godt liv? Denne episoden handler om hvordan du kan få det til bedre. Hva er egentlig den indre kraften? Den kan også kalles intuisjon, magefølelse, gåsehud-opplevelse eller et øyeblikk av å skjønne at noe er riktig for deg. Håper at denne episoden kan inspirere deg til å bli mer kjent med og lytte til din egen kraft. Cathrine finner du her: www.cathrinelund.com www.instagram.com/cathrine.lund Annette finner du her: www.nervusklinikken.no www.instagram.com/annette_loeno www.instagram.com/helsetipspodden * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinsk råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Det settes stor pris på en god vurdering på din podcastapp og at du deler episoden med dine nære og kjære. Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden 'Nervus' i helsekostbutikken Superstate - Kr.625,- i rabatt med koden 'helsetipspodden' ved kjøp av Flexbeam: En smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi.

Se mer

6/23/2024

Helsetipspodden

62. Å LEVE HELT OG EKTE. Egenomsorg, aksept, verdi og essensen av hvem vi er bak personlighet, arv og miljø. Kroniske smerter, nervesystemet, vagus og avlæring. Gjest: Mathilde Myklebust

Gjest: Mathilde Myklebust - Jobber som spesial fysioterapeut på Smertepoliklinikken Drammen sykehus. Videreutdannelse innen ortopedisk manuell terapi og en magister i idrettsmedisin fra Karolinska Instituttet i Stockholm. I denne episoden snakker vi blant annet om: - Hva skjer når vi ikke lever i kontakt med våre verdier? - Kroniske smerter og smertemestring - Å ikke bli trodd, hørt eller sett - Tvil, skam, fordømmelse og korsfestelse - Tilstedeværelse, selvomsorg og kjærlighet - Hjernen, nervesystemet, immunsystemet og vagus - Innprogrammering og avlæring - Å komme utenfor og forventninger - Våge å bli trygg til å være seg selv - Materialistisk tidsalder - Lytte innover - Hva trenger jeg for å ha det godt med meg? - Autonom fryktrespons og avinnstallering av fryksrespons - Kronisk lavgradig innflammasjon - Stillhet, refleksjon og fordøye - Parasympatisk og sympatisk nervesystem - Kronisk stressrespons - Kjenne på egen verdi og våge å ta plass til seg selv - Hvile, ro, trygghet og restitusjon - Trossystem - Pusten er essensiell til hvordan vi har det - En daglig praksis - Bevissthet, tanker og følelser - Naturens kraft på nervesystemet og vagus - Essensen av hva vi egentlig er - Re-etablere balanse i nervesystemet og tillate oss til å lytte til kroppen - Tålmodighet, smertemestring og skape deg et godt liv Mathilde finner du her: www.instagram.com/aktivsmertemestring www.smertemestring.no Smertemestring facebook Smertestressmestring youtube Annette finner du her. Her er også linker til påmelding til VAGUS MAGI: annette_loeno | Instagram | Linktree * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: - 1200 kr i rabatt i juni, juli og august på Flexbeam med koden 'helsetipspodden'. En smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. - 10% avslag i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'. Takk for at DU lytter! Jeg blir veldig glad når du legger igjen en god vurdering i din podcastapp og deler episoden på sosiale medier

Se mer

9/2/2023

Helsetipspodden

25. BALANSE, OVERSKUDD OG TILSTEDEVÆRELSE. Gjest: Samtalelegen Tonje Oord

Gjest: Tonje Oord - lege i spesialisering i psykiatri og grûnder av Samtalegen I denne episoden får du høre om: - Ytre og indre faktorer og basale behov - Symptomer ved dårlig balanse - Stressrespons, nervesystemet og ressursbruk - Varsellamper og bevisstgjøring - 5 grunnelementer for bedre balanse, stresstoleranse og robusthet - Bærekraftig livsstil og leve i tråd med egne verdier - Registrere, akseptere og refokusere - Sanser og pusten - Fleksibel oppmerksomhet, regulering, stressmestring og selvledelse - Mental kapital og selvivaretakelse - Verdistyrte handlinger, bevisstgjøring og oppmerksomt nærvær - Fokus og flyt, sortering og pauser fra stimuli - Energityv og oppmerksomtstyv - Ut og inn av komfortsonen, endring, grensesetting og voksesmerter - Sortere, prioritere og parkere Tonje finner du her: www.instagram.com/samtalelegen www.samtalegen.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Annette holder workshop om vagus: Pulskuren Workshop: VAGUS. Kunnskap og verktøy som styrker kroppens evne til selvhelbredelse - Pulskuren.no * Denne episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med din fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Jeg setter stor pris på om du gir en vurdering av Helsetipspodden på din podcastapp. Det er også stas om du deler at du lytter!

Se mer

8/26/2023

Helsetipspodden

24. STRESS. Et robust nervesystem, økt livskvalitet og aktiv hvile. Gjester: Ina og Margrethe fra Funkmedlivet

Gjester: Funkmedlivet - Nevrologisk fysioterapeut, yogalærer og funksjonellmedisiner Ina Kvam Leraand - Lege og funksjonellmedisiner Margrethe Sunnset Verdens helseorganisasjon har stress som tredje største helseutfordring i verden. En nordisk helserapport fremlagt i 2023 viser til at 9 av 10 nordmenn har opplevd negativt stress, og at 44% har kjent på dette i lengre tid. I denne episoden får du høre om: - Nervesystemets funksjon knyttet opp mot stress - Hvordan stress oppstår og ulike stressorer - Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet - Hvilke helseplager stress kan gi - Livslengde og livskvalitet - Helhetlig og individuell tilnærming til stress - Forskjellen på positivt og negativt stress - Avspenningsrespons og aktiv hvile - Hvordan få et robust nervesystem - Verktøy for å håndtere stress Du finner Ina og Margrethe her: www.instagram.com/funkmedlivetwww.funkmedlivet.com Du finner Annette her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Tips: Annette skal holde workshop om vagusnerven pulskuren.no om vagus søndag 8. oktober 18:00. Åpent for medlemmer og ikke-medlemmer. Informasjon og påmelding finner du her: Pulskuren Workshop: VAGUS. Kunnskap og verktøy som styrker kroppens evne til selvhelbredelse. - Pulskuren.no * Episodens innhold er ikke ment til å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: - Pust av Anlo er Annettes egen smykkekolleksjon med ord og form som skal minne deg om å ta bedre vare på deg selv - 30 dagers gratis lytting på lydbokappen Storytel med over 500.000 lyd- og ebøker: https://www.filify.co/SHxO - Superstate.no er en helsekostbutikk av bra kvalitet. Få 10% avslag med koden NERVUS - 40 euro rabatt på kjøp av valgfri ouraring: Shop Oura Ring Gen3: Heritage Silver Takk for at DU lytter. Setter stor pris på om du legger igjen en vurdering av Helsetipspodden og deler når du lytter. På den måten kan enda flere få tilgang på kunnskapen i Helsetipspodden.

Se mer

9/18/2023

Biohacking Girls

166. RESILIENS: psykisk immunforsvar med Psykt deg Maria

Resiliens - ditt mentale, psykiske immunforsvar, din motstandskraft. Vi jobber mye med helsen, med mat og trening, men hva skjer med balansen når vi dykker inn i det mentale? Blir vi sterkere og friskere? Mental og fysisk styrke henger sammen. Raw Mind er når man tenker forebygging fremfor behandling av mental lidelser. I dag er Maria Abrahamsen - alias Psykt deg gjest på Podcasten. Vi snakker om et mindre prosessert liv.Maria Abrahamsen er psykolog, forfatter, foredragsholder og podcaster.Hva er helhetlig helse, hvordan henger helsen sammen med nervesystemet, hvordan påvirker helsetrender oss og hvordan skal vi klare å være selektive og finne det som passer for oss. Hvordan kan hormetiske strategier hjelpe oss å få det bedre og hvordan kan vår egen innstilling til det vi gjør være en faktor for å få ting til. Psyken har også blitt litt trendy, Maria sier det er viktig med åpenhet, vi må være bevisste i kommunikasjon både som foreldre og som influencere.Marias bok, Bootcamp for psyken har et 8 ukers program der man kan hacke biologien:Boken fokuserer på 8 tema i 8 uker, der man kan jobbe med å finne balanse på noen områder eller gå all inn på alle:Forberedelse - Tanker/følelser - Sjelsliv - Bevegelse - Ernæring - Søvn/ro - Tilhørighet - VekstDet kan være lett å forbli i en tilstand der det er behagelig.Det er et psykoligisk immunsystem, og vi kan trene på å tåle bedre mentale påkjenninger. Hvordan kan man registerer for eksempel på nervesystemet at innsatsen gjør oss sterkere. Hvordan kan vi finne ut av hva slags mentalt forsvar vi har?Vi lever i en tid hvor vi hele tiden blir distrahert fra følelsene vår, vi har skjermen tilgjengelig og vi distraherer oss.Hvordan bygger vi resiliens gjennom trening? Hør om hvordan pusten leder oss inn i det parasympatiske nervesystemet,Relasjoner påvirker livet, traumer spiller inn.Hvordan setter grenser? Hvordan hjelpe barna med grenser? Hvordan bygger resiliens hos barna? Hva skjer når de blir skjermet for ubehag?Kvinnehelse og HPV virus:Maria deler sin historie med HPV virus og celleforandring. Både under svangerskap og etter svangerskapet. Hun opererte bort en liten tapp på livmorhalsen. Det var utfordrende og hun deler hacks og tanker. Hva skjedde med HRV målingene til Maria gjennom dette? Maria støtter screeningprogrammet i Norge .Hva er eustress og disstressd? Det positive og det negative stresset. Det er individuelt hva man blir trigget av.Marias biohacks:-trening og kosthold har stor betydning for mental helse, ren mat, få opp pulsen, er som en antidepressiva.Maria deler hvor vanskelig det er som psykolog dette å snakke om mat og kosthold.-best mulig søvn er viktig, Maria bruker lys. Morgensol. Unngå tv om kvelden- kosttilskudd Maria tar: Magnesium, Spermidine, Omega 3Du finner Maria her:https://www.instagram.com/psyktdeg/Du finner boken hennes her:https://www.ark.no/produkt/boker/barneboker/psykt-deg-9788293428800?gclid=EAIaIQobChMInezj2ISvgQMVfQUGAB1UnwlWEAAYASAAEgKdqPD_BwEPrimedine og Omega 3 finner du her:http://biohackinggirls.no/. -- Rabattkode for 15% rabatt: Biohackinggirls15Om du vil høre episoden vår om HPV virus klikk her:https://spotify.link/iqM8eyTMaDbVi setter umåtelig stor pris på din tilbakemelding under her, en god stjerne og feedback tas imot med en varm takk. Monica&Alette

Se mer

9/7/2024

Helsetipspodden

72. UT AV UTBRENTHET. Stressmestring, mønstre, forståelse, autentisk liv, styrke og egensomsorg. Gjest: Maren Kvalvaag-Toven

Gjest: Familieterapeut og coach Maren Kvalvaag-Toven Har du kjent på at livet byr på for mye? Med en økende følelsesmessig press og slitasje? En følelse av å ikke strekke til? Der du blir utslitt av livet du lever? Dagens episode skal handle om utbrenthet. Som jeg syns er et viktig tema å snakke om. Fordi det rammer stadig flere. I en artikkel fra 2024 på psykologisk.no står det at et nytt verktøy som måler risikoen for utbrenthet, har blitt testet i Norge. Her kommer det frem at 13 prosent av norske arbeidstakere er i faresonen. Tall fra 2023 viser til at nesten 8 av 10 unge arbeidstakere sier de har opplevd å bli utbrent eller vært nære ved å oppleve utbrenthet. Når man først blir utbrent kan det for mange ta lang tid for å komme seg igjen. Viktige spørsmål er hva er årsaken til utbrenthet, hva kan man gjøre for å unngå å bli utbrent, hva skal man gjøre om man først har blitt utbrent og hvordan kan man unngå å bli utbrent igjen? Dette er et tema som jeg brenner sterkt for. For vi må få ut kunnskap som kan bidra til at flere kan leve mer bærekraftige liv. Selv om utbrenthet ikke er betegnet som en sykdom, er det ikke tvil om at de som blir utbrent føler seg syke med sterkt redusert livskvalitet. Episodens gjest har selv vært utbrent og hennes erfaringer ga henne en livskraft i å ville hjelpe andre i samme situasjon. Etter hun ble frisk ble hun online-grunder og startet Det lille pusterommet der hun coacher utbrente kvinner til å skape den versjonen av seg selv som de er ment å være. Nå er hun også nybakt forfatter med boken 'Ut av utbrenthet'. Denne boken gir deg verktøy til å:- forstå deg selv og dine mønstre- oppdage dine styrker og gaver - skape deg en givende hverdag med mer energi og glede- unngå å møte veggen igjen Takk for at du lytter. Maren finner du her: www.instagram.com/marenkvalvaagtovenwww.detlillepusterommet.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.helsetipspodden.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Vil du hjelpe meg til å at enda flere oppdager Helsetipspodden? Da kan du abbonere på Helsetipspodden, legge igjen en god omtale i din podcastapp og dele når du lytter til episoden på sosiale medier. Har du et helserelatert produkt eller et firma du ønsker å annonsere for i Helsetipspodden? Send mail til [email protected]

Se mer

1/25/2025

Helsetipspodden

89. Hvordan traumer påvirker nervesystemet vårt. Dype spor, bryte fastlåste mønstre, regulering og trygghet. Gjest: Pernille Wabakken

Gjest: Pernille Wabakken - traumebehandler, massasjeterapeut, yogainstruktør og pusteveileder. I denne episoden utforsker vi hvordan traumer – både store og små – kan prege kroppen og sinnet, og hvordan disse opplevelsene setter spor i nervesystemet vårt. Pernille Wabakken er sertifisert somatic experiencing-praktiker og medgrunnlegger av Kraftklinikken i Stavanger. Pernille deler sin innsikt i hvordan vi kan hjelpe nervesystemet tilbake i balanse ved hjelp av metoder som somatic experiencing, kroppsbehandling og nevroplastisitet. Vi snakker om hvordan traumer kan bearbeides for å skape helbredelse og bedre helse. Bli med på en spennende og lærerik samtale om traumer og nervesystemet. Stikkord for episoden: Traumer, overlevelsesrespons, mobilisering, nervesystemet, overlevelse, triggere, glimmere, følelser, atferdsmønster, eksponeringsterapi, stress, regulering, trygghet, mobbing, drukning, omsorg, tenknikker, stresstester, moro-refleksen, sanseapparat, bilder, kommunikasjon, miljø, hjertemeditasjon, natur, barnedelene og lek. Du finner Pernille her: Du finner Annette her: * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell Takk for at DU lytter til Helsetipspodden! Jeg blir takknemlig om du gir en god omtale i din podcastapp og deler episoden. Ønsker du å automatisk få de nyeste episodene av Helsetipspodden? Trykk abonner. Reklame/rabatt: Rabattkode 'helsetipspodden' på rødlysterapiapparatet Rabattkode 'Nervus' i helsekostbutikken

Se mer

Laster