Hei og velkommen til helstipspodden. Mitt navn er Nette Løno, og jeg har startet denne podcasten fordi jeg ønsker å gjøre god kunnskap om hva som gjør oss friskere liv lett tilgjengelig for alle. Episodens gjest er Bente Josefsen. Hun er utdannet i en avhengighetsmedisin med spesialisering på sukkeravhengighet, og er faktisk den eneste med denne bakgrunnen, som tilbør bistand til mennesker med sukkeravhengighet i Norge.
Og i tillegg til å være utdannet sukkeravhengighetsterapeut, er hun også utdannet innen arbeidsrett og rehabilitering, er friskvernskonsulent og kommunikolog. I 14 år har hun holdt kurs, foredrag og jobbet med coaching. Hun er kjent for sin fagkompetanse på sukkeravhengighet, god humør og evne til å inspirere. Bente er grunder og daglig leder av selskapet Frisk Uden Sukker AS.
Og så har vi gitt ut tre bøker. Bli frisk uten sukker. Sukker-detox på 14 dager. Og nå høyaktuell med sin treibog da. Spis dette. Smakfull hverdagsmat uten sukker og ultraprosesserte ingredienser. Dette er jo et høyaktuellt tema.
Hva er det som gjør at så mange har så suget i søtt? Hvordan endte det med at nordmenn handler flere ultraprosesserte produkter i dag? Og hvorfor skaper dette unaturlige kostholde stress, helseplager, overvekt og sykdom? På FOI fra oktober 2023 så sto det at størstedelen av den voksne befolkningen har overvekt eller fedme. Så ja, hvorfor har vi så lyst på søtt? Hva er det som gjør at det er så vanskelig å begrense ultraprosessert mat?
Og hvorfor er den ultraprosesserte maten så problematisk? Det lages mat som lurer oss til å spise mer enn det vi trenger, og det går på bekostning av den sunne og næringsrige maten. Men hjernen er såpass lur at den lar seg ikke lure. Vi har samfunnsstrukturelle problemer, 70 prosent, men den voksne befolkningen har livstidssykdommer og 20 prosent av barna.
Og han kan lett sitte med en følelse av at helsemyndighetene sitter passivt og ser på denne utviklingen som går feil vei. Hvordan havner vi her? Jeg gleder meg til å høre Bentes betraktninger på dette. Hvorfor er det så stor grad tilsatt sukker og andre tilsetningsstoffer i mat? Hvorfor er det så høy andel ultraprosessert mat i butikkene? Hvorfor har dette fått så stor plass med tanke på markedsføring, plassering, volym, kultur og holdning av disse produktene?
Og det som ofte går igjen er påstanden om at vi må jo få kose oss. Men går all denne kosen utover folkehelsa? Dette synes jeg er viktig at vi snakker mer om. Velkommen, Bente. Tusen takk, Anette. Det var da en veldig fin intro. Ja, altså jeg ble jo så nysgjerrig først og fremst kanskje på hva som har gjort at du har tatt denne utdannelsen.
Ja, nettopp. Det er jo egentlig en ganske lang historie, så jeg prøver å gjøre det litt kort. Men det er jo basert på en egen erfaring og oppdagelse. Selv om jeg hadde studert ernæring, så hadde jeg ikke lært noe om sukkeravhengighet. Det var et helt ukjent fagfelt for meg i veldig mange år.
Og det tok også litt tid å forstå at jeg selv slet med nettopp det. For når jeg ser tilbake til barndommen, så jeg var jo frisk, jeg var aktiv, det var ingen som var bekymret for meg og min helse. Men med den kunnskapen jeg har i dag, så skjønner jeg jo at det var noen episoder i barndommen som
hvor jeg skilte meg litt ut da, ikke sant? Hvor jeg spiste mye sukker når jeg først kom i kontakt med det. Det var ikke sånn, den der stokknappen var litt borte da. Men heldigvis vokste jeg opp på 70- og 80-tallet, og da hadde vi ikke den tilgangen til sukker som barn har i dag, og det er jeg veldig, veldig takknemlig for.
Så det var først da jeg passerte 20 år, flyttet hjemme fra at jeg begynte karriere som jo-jo-slanker, at jeg ble opp og ned 10 kilo hele tiden, og hver gang jeg hadde vært flink til å ha gått ned disse 10 kilene, så begynte jeg vel, tror jeg, å premiere meg selv og belønne meg selv litt, og da mistet jeg kontrollen over sukkentaket gang på gang da.
Og sånn gikk det i årene før mine helseproblemer virkelig dro seg til. Og til slutt kom jeg over dette med sukkeravhengighet, og det var den siste brikken som skulle til for at jeg skulle få kontroll på min livsstil, for jeg hadde et ønske å leve sunt. Jeg hadde studert næring, det var...
og helse er en viktig verdi for meg da og likevel så klarte jeg på en måte ikke å følge mine egne gode forsøkter så da jeg lærte om sukkeravhengighet så skjønte jeg at ok, her mangler jeg en viktig brikke og så var det ingen i Norge som tilbydde hjelp til mennesker med sukkeravhengighet så jeg måtte selge til Sverige for å få hjelp den gangen da
Da er vi tilbake til 2016, og på hvilken måte den kunnskapen endret hele mitt liv på, og min forståelse for meg selv, var så sjelsettende. I tillegg tenkte jeg at det er veldig rart at ingen i Norge sitter på denne kompetansen og gir ordentlig bistand. Man blir på en måte bare symptombehandlet, mistorslått i det offentlige helsevesenet.
Så tenkte jeg at dette må jeg bare gjøre noe med. Og da satt jeg meg på skolebenken og studerte avhengighetsmedisin med spesialisering på mat og sukkeravhengighet. Og etablerte etter hvert Selskapet Frisk uten sukker. Og vi er det eneste i Norge som er spesialiserte på det. Og så fint at du deler litt av din personlige historie også. For det er jo ofte...
våre egne utfordringer som gjør at vi søker inn kunnskap og skjønner at dette her jeg har lært nå, det trenger flere å få nytte av. Ja, virkelig. Og jeg tenker at det er en styrke også, for det med avhengighet er såpass spesielt at hvis man ikke har kjent på de irrasjonelle kreftene som er i oss, og hvordan man fortsatt gjør ting til tross for at det er åpenbare negative konsekvenser, men hvor ikke dette med viljestyrke å ta seg sammen fungerer,
Det å ha kjent på det, og ikke bare ha en teoretisk tilnærming til det, tror jeg er gull verdt i kontakt med de vi hjelper. Fordi dette er det med egen, rett og slett. Ja, det er jeg helt sikker på. Og
Det er jo litt fascinerende at svenskene er klare til å komme tidligere på banen enn oss på dette her. Ja, det kan du si. Svenskene er jo oftere tidligere ute enn oss på mye som er helserelatert. De går litt før oss, og det kan vi jo bli inspirert av. Men så tenker jeg at det handler om at noen må jo starte. Så mitt håp er jo at flere får denne kunnskapen også i Norge, at det vil være flere som kan jobbe med det her. Det ønsker jeg bare veldig velkommen til.
Og så er det den der følelsen da, litt som du sier, at en får beskjed om at du må jo bare levere, og hvor sånn enorme viljestyrke som kreves for da å stå imot. Jeg er så heldig at jeg ikke har så mye suget til sukker, men jeg har jo vært i kontakt med mange her på klinikken med det, og samtidig har mange fortalt at den der kampen av
krefter når en går på butikken, der fristelsene bare nesten er sånne alarmer, og de nesten sjokoladene bare, kjøp meg, kjøp meg, kjøp meg. Og så er det liksom gjennom hele butikken, og så kommer du til kassen, og så er du kanskje akkurat klart å stå imot, og bare skulle kjøpe det som stod på handelslista, og så ligger du bare der og frister likevel, og så plutselig har man bare tatt den med seg og lagt på båndet kjapt,
Og så bare hvor energikrevende det må være å bare ha det sånn så ofte. Ja, virkelig. Og det er som du sier, man sømmer jo over av fristelser overalt hvor man går. Og disse matbutikkene, tidligere snakket man jo om at det var problematisk at det var sukker foran kassa, og det er jo fortsatt et høyaktuelt problem.
Samtidig så ser jeg at andelen med sukkerholdte produkter har spredt om seg enda mer i dag. Jeg har selv jobbet i dagligvarerbransjen for en del år tilbake, og den gangen da var det kanskje litt med toalettpapir, det kunne være litt ulike produkter, mens
Ser man litt nøyere på det i dag, så er jo hvertfall 9 av 10 slike enderordner fullt av sukkerholde produkter eller snacks. Så summen av usunn mat og drikke som er i butikken vår er jo
Helt enormt. Så det er som du sier, vi har kanskje sagt nei til oss selv veldig mange ganger i løpet av en handelrunde, for man blir eksponert på det hvert hjørne i butikken, og så kommer man til kassa hvor man står der og betaler, og så tar man en rask beslutning, og så er det på en måte den reptilhjernen som slår nok av på alle gode forsett man egentlig hadde.
Og så er det jo også litt som du sier, for når vi vokste opp, så var jo godteri, altså det var veldig synlig gjort og tydelig gjort på hva som inneholdt sukker eller søtning. Det hørte til en dessert og godteri. Men utfordringen i dag er jo at det bare er lurt inn i den maten som vi i ugangspunktet tror er sunt.
Ja, det er helt litt, og det er et reelt problem. Det er jo slik i dag at selv om du går på butikken og tenker at «Nå var jeg utrolig flink, nå kjøpte jeg ikke noe godt, så var det avstått alle fristelser», tror du kanskje?
så kan du likevel ha fått ned veldig mye sukker igjen, for det er nærmest slik at i dag er hele 74 prosent av all innpakket mat tilsatt sukker. 74 prosent. Så da skal du ha ganske mye kunnskap og bevissthet for å klare å navigere utenom, og utfordringen også er jo at sukker kommer med veldig mange ulike navn, og produsentene...
har sine triks for å få dette til å se bedre ut enn det er. Det hender de bryter opp litt ulike sukkerarter og så videre, fordi det er jo slik at alle rytterne kjenner til det, men når man ser på innholdsforterningen på et produkt, så er det slik at det det er mest av, er det som står listet først.
Det er klart at hvis det står sukker først på et produkt, så vil de fleste forstå som leser dette, at oi, her er det mye sukker. Men hvis man da bryter det opp i litt ulike sukkerarter, så får man dyttet dette sukkeret litt lenger ned på innholdsforderingen. Men begynner man å summere det opp, så ser man at oi, her er det mye sukker, og egentlig skulle sukkeret stått først på innholdsforderingen. Så vi går bevisst inn for å lure oss av det. Og det gjør du ikke enkelt. Nei, og det...
Hvordan endte vi her? Hva er det som gjør at de tar seg rettighet til å lure forbrukeren? Hva er dine tanker rundt det?
Ja, det sies jo at det var de som satt med sin kapital i tobaksindustrien, at de i dag har flyttet det over i matindustrien. Man har jo gjort en veldig god kampanje i ukansk punkt mot røyk, og da må man jo gjøre noe annet for å tjene penger. Da tenker jeg, i hvilken grad skal vi da ha tillit til disse?
Det man ser, og her er det flere faktorer hvordan dette spiller sammen, men det vi ikke skal være naive på, er at det er profit disse er ute etter. Slik er det jo. Hvordan kan man skape mer profit for de som produserer maten? Jo, ved å erstatte naturlige råvarer som koster mer med billigere ingredienser, hvor sukker er en av dem.
Og ikke minst, hvis man i tillegg klarer å lage maten slik at den er mer fristende, at vi blir trygge til overspising, så tjener det også på økt volym av disse produktene. Når man toppler hele med reklame som forteller oss at vi må kunne kose oss, så har produsenten laget seg selv en perfekt kokteil av salgsargumenter og muligheter til å øke volym på sine produkter og fortjeneste.
Og så kan han jo forstå da at de som skal selge dette her, at de ønsker å selge mest mulig. Sånn er det jo. Økonomien rår. Men at de får lov til det. Altså bare med merking av et produkt skal jo være veiledende. Men i stor grad så kan han jo begynne å gå inn og se på produkter og butikkene, så er det villedende. For det står gjerne at det er
Så er en grønnsaksgrateng som et eksempel. Men når man går inn og ser på pakken, så er det nesten ikke grønnsakeri. Det er en hel haug med andre ting som ikke er så særlig til nytte for oss. Sånn at det går for langt, og det har pågått for lenge, og at ikke det med ultraprosessert mat i større grad blir tatt på alvor fra de som har ansvar for folkehelsen. Det synes jeg er planderverdig.
Ja, virkelig. Man kan jo undre på hva det her kommer av, men det jeg i hvert fall tenker som en del av dette her, er jo at utviklingen går utrolig fort. Og det blir litt som teknologien, ikke sant? For jeg har jo selv barn som er 11 og 13 år, og da de på en måte fikk sine første mobiltelefoner, så...
var det snakk om at vi måtte følge med på hva de var inne på og sjekke logger og så videre. Men så har det jo kommet nye apper og så videre som gjør at historikken forsvinner. Du kan ikke gå tilbake og se hva de har sett om for ett døgn siden. Og selv om vi har forsøkt å sette kjærlig tid og begrensinger på disse telefonene, så er det åpenbart at det ikke fungerer fullt ut, for det er veldig mye som går under den radaren, eller det filteret på et eller
Og samme tenker jeg litt med tanke på mat også. At man har nok hatt noen ambisjoner om å ha kontroll på hva som selges og serveres som mat.
Men utviklingen har gått så fort, og det er en veldig kreativ bransje her, så jeg tror man må egentlig skaffe et nytt regelverk som regulerer det her, at bevisbuden bør være på produsentene at tilsettelsestoffer er trygge, og ikke at man må kunne bevise at det ikke er trygge, for det er jo slik det fungerer i dag. Og vi vet jo at det er mer som tjener på forskning på mange måter,
Og det tar jo utsatte mange år å forske på ting, så man kan jo skade helsintet veldig mange før man kanskje blir bevisst på at noe er skadelig og hvor det blir forbudt. Jeg leste i en studie av forsker Kevin Hall der de lot en gruppe forsøkspersoner spise bare ultraprosessert mat eller lite prosessert mat i to uker.
Og de to dietene var tilpasset slik at innholdet av næringsstoff og kalorier skulle være så likt som mulig, og der deltakerne kunne spise så mye de ville. Og der viste studien at de som spiste ultraprosessert mat, fikk i seg 500 flere kalorier om dagen, sammenlignet med de andre. Og det uten at de følte seg mettere eller nøyt maten mer. Så det er jo noe også som...
trygge noe i hjernen som gjør at vi vil spise mer samtidig så tenker jeg at kanskje kroppen og hjernen er så smart at oppfatt at her kommer det ikke de gode næringsstoffene som den kroppen er avhengig av og derfor ikke øget oppmettet somone i påvente på kommer det ikke noe mer vi trenger god næring for at alle cellene i kroppen skal fungere bra
Det er fint. Jeg kan jo skjønne til begrepet bliss point, men kanskje ikke alle lytteamgjørsfolk skjønner til det. Det er jo det man kaller den perfekte i anbefalingstegn, kombinasjonen av sukker, salt og fett, som gjør at et produkt blir makstryggende for belønningssenteret og leder til overspising.
Og sjokoladen smash er et godt eksempel på det. De sier det til og med at du kan ikke bare ta en. Det vil de fleste som har smakt smash erfare. At man får lyst på veldig mye mer. Og noen tømmer jo hele posen og litt til når man først er i gang. Og så er det slik at det var litt der det begynte, så det kombinasjonen av sukker og salt og køtt som ikke finnes naturlig i råvarer. Det eneste stedet man finner den kombinasjonen er jo i morsmelk.
Og det skal man jo innta i en begrenset periode, og når vi vet hvor mye man vokser i den perioden, så sier det jo litt om den kombinasjonen. Men så er det jo slik at dette her er jo blitt utvidet og videreutviklet enda mer av produsentene,
så er det ikke bare en smakskombinasjon man ser på, man ser også på hvordan kan teksturen på mat bli mest lett for døylig, at man nesten ikke trenger å tygge en gang, at det bare sklir ned, at det kan være kombinasjon noen ganger til ting som kan være sprøtt, for da vet man at det også påvirker hvordan hjernen oppfatter det vi spiser. Så dette er en vitenskap på høyt nivå, rett og slett. Så jeg tenker at
Ja, det er ikke tilfeldig det som er puttet i maten for å få det her til å smake best mulig og lede til overspisning.
Ja, og det synes jeg er bare helt underlig at det på et vis er OK da. Men så så jeg jo på programmet til Else Kås Fyroset der hun prater med helseministeren vår og spurte hva med å bare dekke til og ha advarsel på i hvert fall det mest usunne tydelige. Men da svarte jo hun tydelig at nei, vi må ta hensyn til næringen. Ja.
Hadde jeg vært helseminister, så tenker jeg at jeg skulle ha sett et avtrykk etter meg på at jeg skal gjøre noen gode tiltak som virkelig er med som et godt bidrag til folkehelsa. Men så skjer jo ikke det da. Nei, dette er så interessant. Vi har jo vært i flere møter på Stortinget og diskutert med litt ulike.
Og det de sier, det er jo dette næringshensynet som kommer hele verden, og den sukkeravgiften som ble fjernet, man kan tenke at de bare vil innføre den igjen, men da er de jo redde for denne grensehandelen, det er jo det som er argumentet. Og det argumentet er jo så, for det er jo nettopp det som er interessant, er jo at når de da fjerner og reduserer til moms på sukker og brus og nikotin, så var jo det, men...
grunn til at vi vil ta vare på arbeidsplasser. Men når man ser på tallene i yttertid, så har man aldri handlet så mye i Sverige noen gang. Så det er en komplett farsott ut fra de tallene jeg har fått tag på.
Så i tillegg da å gjøre usunn mat og helseskadelig med nikotin og sukkerfritt og med noen sukker billigere til befolkningen. Og så i tillegg så har du ikke spart den eneste arbeidsplassen.
Nei, det er helt riktig. Og så tenker jeg også at den kostnaden det her gir oss som samfunn, har vi råd til dette, er jo mitt spørsmål. Hvilke hendelser skal vi egentlig ta? Så, nei, ja.
Så på med mer moms på det, og så redusere det som er råvarerbasert, Kast. Det er mitt store ønske. Ja, det er jo det man kaller sunn skatteveksling. At man kunne lagt på avgifter på sukkerholdeprodukter, og sånn sett sponset noe av den virkelig sunne maten. Så det hadde vært en skitterikt retning. Samtidig er det også noe jeg er litt opptatt av, det er å nyansere dette med prisletanettet.
Man kan tenke bare en tanke, men man kan tenke både og. For veldig mange
har en oppfattelse av at usunn mat er billig og at sunn mat er dyrt. Men det er ikke fullt så enkelt i hvert fall. Det er det jeg sier nå i den nye boken min, Spis dette også, for å synliggjøre det her. Når man ser på kiloprisen på en del av disse ferdige produktene,
så kan den være skyhøy. Og hvis du, mange tenker at den er for dyrt å kjøpe, for eksempel ferskebær i butikken, så kanskje det koster 60 kroner for en sånn kurve bær, og det er jo mye penger det. Men hvis du ser på da, typen produktrettet, så ser du på barn da, som skal liksom inneholde bær, og bæren er statt inn for ferskebær, så kan jo kiloprisen være faktisk oppi 3000 kroner.
Så selv om det ikke ser så dyrt ut, for det kanskje er en liten pose, så er det nesten bare luft i disse posene. Så kiloprisen er jo en annen ting. Og kvaliteten er jo helt annen.
Og samme er det hvis man ser på type frokostblandinger. Det er jo veldig mye sukkerhold i dårlige produkter der i hylla. Så ser man på for eksempel ren havregriden, så kan det ha en skyroppgiss på alt mellom 20 og 40 kroner, for det jeg har sett. Men så er frokostblandingene ofte oppe i sånn 300 kroner kilo.
Og det siste er jo at hvis man ser på alt det som handler om nødvendige ting, som godteri, snacks, brus, pastille, tygge, hvis man eliminerer det for handelskurven, så kunne man jo kjøpt ganske mye bra mat. Og det interessante er at det sies at i Norge i dag er utenfor ca. 50% av alt som handler om sin daglige butikk, er brus.
50%? Det er jo helt absurd. Det er produkter vi handler for mest av er brus, og antall enheter av produkter som er på topp er også brus. Hvem hadde trodd det i Norge? Tenk på at vi nordmenn er så fornuftige og
Ta vare på helse og ta så gode valg. Hvordan endte vi her? Hvis man legger det inn i matbudsjettet i stedet for, så har man kanskje råd til litt bedre råvarer. Hva for en del, tenker jeg. Definitivt. Da er det klart man må se på seg energidrikkende. Det har skjedd en skremmende utvikling. Jeg ble kanskje omklokkmerksom på dette i sommer, da jeg var i Lopfoten.
Så var jeg inne i en kiwi-buddyk, hvor de hadde ganske lang vegg med kjøler til halvlitere. Og plutselig la jeg merke til at ca. 80% av plassen var under skidriker. Når skjedde det at det hadde tatt så av? Og det er jo enda verdre enn rus igjen. Så at vi bruker penger på mye som ikke er bra for oss, det er jo åpenbart. Og hva er det som ...
gjør at vi blir så friste og blir så avhengige og ikke klarer å stå imot
Ja, da tror jeg kanskje jeg skal begynne litt med definisjonen på hva som er avhengig. Er det ok, Annette? Ja, takk. Veldig gjerne. For det er slik at veldig mange kan snakke om at det er så avhengig av, og kanskje gære, og andre som virkelig har det avhengig ikke kjenner det. Det er slik at man deler dette med inntak av sukker og mat, men også andre ting som kan være avhengig av skapte, som for eksempel alkohol, i tre ulike kategorier.
De som har det man kaller et sosialt bruk av noe, det er typisk de som kan spise en bit sjokolade. De som ikke gidder å spise sjokolade, de ikke synes det er godt, de kan stoppe halvveis sin dessert fordi den var vektig. Og disse får svart sjelden livsstilssykdommer. Og jeg tipper at de er blant de 30% av befolkningen som ikke har livsstilssykdommer.
Så har man kategori nummer to, det er de som har det man kaller et skadelig bruk.
Det vil si at de kan godt ha en livsstil som skaper livsstilsproblemer. Det kan være at de er akkurat sluttet hjemmefra, og nå skal jeg gjøre som jeg selv vil. Eller man har et travelt liv, at det er bensinstasjonene som er matstasjonene, at man gjør lettvinnedårlig valg ofte, som gjør at man kanskje får livsstilsitene. Disse kan også oppleve å ha søtsuget livsstil på noe sett. Absolutt, men det
kan da handle om for eksempel at man har svindel blodsukker fordi man har en dårlig livsstil.
Men disse kan allikevel kunsten i antallestein å ta seg sammen, det vil si hvis de selv blir oppmerksom på at det har pådrett seg problemer, eller en lege for eksempel sier at nå må du gjøre noe her, du har jo spist på diabetes type 2 for eksempel, så kan de det, de kan følge litt ulike programmer, lykkes med flere typer tilnærminger, men fortsatt kunne jonglere litt og seie ut en gang i blant når det er 7. mai, når det er jul, bursdag og så videre.
8-20-reglene kan fungere veldig fint for de. For de som fungerer, er alt med våte moderasjon kan fungere. Så har vi den siste kategorien som jeg selv er en del av, og det er de som har avhengighet til sukker og øvre raste karbohydrater.
Der er det helt andre mekanismer som slår inn. Her er det snakk om at det er en kombinasjon av gentikk, miljø og holdninger som leder til at man kan utvikle en avhengighet. Da er det slik at når vi kommer i kontakt med det som kan være avhengighetsskapende, så får vi en annen respons i vårt belønningssenter enn en som ikke har anlegg for avhengighet.
Og utfordringen med sukker, det er jo at det får vi jo servert gjerne når vi er helt små. I motsetning til for eksempel nikotin og alkohol og så videre, som gjerne blir introdusert senere i livet.
Jeg vet ikke om du har sett noen ganger, Annette, videoer av barn som kanskje blir delt i sosiale medier som smaker sukker for første gang, så ser du nesten at øynene lyser opp og de blir helt ekstase. Og så sitter de voksne rundt og lir og sier, det er litt sant, og de må tenke at dette er skikkelig gøy. Når jeg ser slike barn, så blir jeg beskymret. For jeg tenkte, oi, der kom jomfru-kikken. Her er det et barn som potensielt kan få et problem senere i livet. For det er jo en grunn til at alle barn får ikke den reaksjonen.
Men vi får jo, dette er erfarbeidsnatt med sukker når vi er så små, at vi har jo ikke det bevisste minnet, men det ligger jo likevel som et minne i hjernen. Og så er det slik at har man andre på utviklet avhengighet, og man blir stadig eksponert for det man har andre på utviklet avhengighet til, så er sannsynligheten mye stor for at man gjør det. Og det er jo
Med sukker og mat gjør man det. Man klarer å navigere utenom det når man lever i et sivilisert samfunn. Det ville vært typisk av disse barna. Barna som søker ekstra, leiter og snoker etter gjerne noe søtt eller øvrig sivilisert, som brød, pasta, ris osv.
Så er det slik at over tid utvikler dette seg. Når man eksponerer belønningssenteret for dette gang på gang, og det søker tilbake den oppløsende gang på gang, så skjer det en del ombygninger i belønningssenteret. Jeg vet ikke hvor i detaljen jeg skal gå her, men man får både det man kaller en opp- og nedregulering av reseptorene i hjernen, som gjør at dette har ingenting med vilje å gjøre. Det er rett og slett belønningssenteret som styrer sovet.
Ja, det er fint at du forklarer detaljert, for det er viktig å forstå disse mekanismene. Ja, da kan jeg ta dette med belønningssenter og hvordan det utvikles. For det er slik at når vi...
I en frisk, normal hjerne, hvis man kan kalle det det, så vil den også utskille nikkormonet dopamin i kontakt med sukker og øvre raske karbidakter eller ulterprosesserte produkter. Det vil jo gi et visst påslag som gjør at dette var litt sånn behagelig. Men mengden dopamin er jo noe helt annet enn i mitt belønningssenter.
I hjernen har vi en såkalt reseptor, en mottak. Man kan forestille seg som små skåler som sitter oppe i hjernen. Når vi i en frisk hjerne produserer dopamin, er det ca. 50% av disse reseptorene som fylles opp. Resten står på en måte passive. Det skal være til disposisjon tilfelle du plutselig produserer mer dopamin og trenger flere reseptorer tilgjengelig.
Men for oss som har dette anlegget for avhengighet, så produserer vi mer dopamin. Det gir oss en annen effekt, spesielt i staten. Så når vi søker tilbake til gang på gang, og når vi spiser gang på gang og produserer veldig mye dopamin, så er det slik at på et eller annet tidspunkt har vi fylt opp alle våre reseptorer opp i hjernen med dopamin.
Og det er ikke bra for hjernen, da sier hjernen at stopp, det her går ikke, her må vi foreta oss noe. Og da gjør den første fysiologisk ombygging av belønningssenteret, så dette handler ikke om bilden din, det er fysiologi.
Så det den gjør først da, er at den får det man kaller en oppregulering, det vil si at den øker antall reseptorer, slik at den har flere resepter å fordele dopaminen på. Så en stund kan det se ut som at nå er ting fine, men vi fortsetter å spise likevel. Problemet er på en måte ikke løst. Og etter en stund,
så vil man da igjen ha fylt opp alle disse reseptorene, og da sier hjernen at nå har vi problem på gang igjen, nå må jeg foreta meg noe, og da gjør den andre fysiologisk ombygging av belønningssenteret, og det er det man kaller nedregleringen, det vil si at det er som om man legger lokk på reseptorene oppi hjernen, så selv om vi spiser myedopamin, så vil det ikke komme ned i reseptorene.
Så vi får ikke samme opplevelsen lenger. Og det som skjer da, er at man går rundt og føler seg litt smådeppet hele tiden. Man kommer inn i et mønster hvor man egentlig spiser,
noe med sukker eller annen stivelse som påvirker belønningssenteret man får lettelse for en bitteliten stund og så kommer den der skyld og skam følelsen og så drukker du opp en ny craving og så spiser man for å prøve å dempe den craving som egentlig ikke skulle vært det er bare et ubehag man har det gir ikke noen lykkefølelse lenger det er bare for å dempe et vanvittig ubehag man har men etter hvert så vil man ikke at det heller fungerer ordentlig for at man har denne nedreguleringen av belønningssenteret
Og det som da skjer, er at man risikerer å bytte utløp, som man kaller det. Først øker man volymen av det man spiser, men ikke det gir effekt. Så risikerer man å bytte det man kaller utløp, at man går over til noe annet som kan skape avhengighet, som for eksempel alkohol, spill, shopping og så videre. Så derfor er det utrolig viktig at man får god hjelp hvis man faktisk har en avhengighet. For
Det er ikke bare å ta bort det man er avhengig av. Man må faktisk forbygge at man ikke bytter problem. Takk for at du forklarer så grunnig. Hvor mange har dette her? Internasjonalt forskning
så anslås det at cirka 1 av 4 har et eller annet utløp for avhengighet. Og første gang jeg hørte det, tenkte jeg, nei, det kan da ikke stemme, det høres jo helt absurd ut. Og det gjør det jo. Så når man ser det litt i sammenhengen, så gir det kanskje likevel mening. Du var inne på det i starten av din introduksjon, at i dag har cirka 70% av den voksne befolkningen livsstilssykdommer, altså 7 av 10 voksne.
Hvordan har de hamnet der? Hvorfor tar ikke disse menneskene seg sammen? De 30 prosentene som er friske er mest sannsynlig de som har det jeg nevnte som et sosialt bruk. De overspiser ikke og overforbruker egentlig ingenting.
Og så er det kanskje ikke så rart å tenke at kanskje det kan være slik at det er 25% som har avhengighetsproblematikk, og differensen mellom de 25% og de 30% friske er de som har det vi kaller et skadelig bruk. Så da, når jeg ser det i den konteksten, tenker jeg jo, det gir egentlig mening. Og så liker jeg å egentlig se alt som gjelder helse litt sånn i evolusjonsmessig perspektiv. Ja.
Hva har vi gjort tidligere? Har denne mekanismen egentlig hatt kanskje en fordel når vi levde andre typer liv, mer i kontakt med naturen? Og det får meg til å tenke også at
Kanskje det var noen i menneskeflokken da, når vi kom over, en masse bær, eller at det var noen som skulle frotse for å ha mer energi til å tåle det lange løpet bedre, mens andre klarte seg på mindre. Ja, det er litt sånne tanker som også dukket opp hos meg for å
Det må jo være en grunn, tenker jeg ofte, at noen er sånn. Har det egentlig vært en fordel, men nå blir det en kjempeutfordring for om vi lever i et samfunn der vi bare kan gå på butikken og frotse. For det er tilgjengelig alltid. Vi må ikke ut og gå langt og lenge for å få tak i et stort dyr vi skal frotse i, eller masse bær, eller hva enn det er. For nå er det bare her.
butikker går 24 timer så åpen rundt omkring, så de får alltid tak i noe. Ja, det er et veldig godt poeng, Annette, for når man tenker litt sånn leveransjonsmessig, så var det jo slik at de spiste mye mer i sesong
Og det å spise store mengder, for eksempel bær, gjorde at det la noe på seg, slik at det hadde litt å gå på til vinteren. Og det er klart at honning var en annen ressurs til sukker. Så jeg som da har den avhengighetsjernen, ville mest sannsynlig vært en heltig flokken, for jeg hadde vært villig til å klatre trærne for å få tak i den bikuben. Men det hadde ikke skapt
problemer for meg. Fordi at tilgangen til Søtt hadde vært såpass begrenset og begrensete perioder. Ja, eller så naturlig. Så naturlig, ikke sant? Man må jo ha en viss eksponering skal man utvikle avhengighet, ikke sant? Så hadde jeg bodd på en øde øy eller levd noen tusen år tilbake i tid, så hadde dette bare egentlig vært en ressurs og ikke et problem for meg.
og så sier du noe om tilgjengelighet men det er også noe med holdningen i dagens samfunn med dem å skal kose oss og at
Tidligere, jeg kan huske det da røyk var inn, så tenkte man jo at man måtte røyke for å være sosial. Så fikk man jo gjort noe med den holdningen, og heldigvis for det. I dag høres det jo helt absurd ut. Vi tenker jo helt annerledes heldigvis om røyk i dag. Men er det ikke det vi tenker da om sukker? Hvis du stikker inn noen til en kopp kaffe, så blir det jo ofte satt for noe søtt også. Ja.
Det er sjeldent du får bare denne kaffen. Vi ser jo også sånn, jeg synes mine barn kan ikke eie mer i ulike idrettslag, spille ulike idretter. Jeg synes det er ganske ofte at de får servert noe både etter trening og kamper og så videre. Og det er jo da gjerne noe sett. Og det blir servert som en belønning. Nå har vi vært flinke. Bra kamp!
Ja. Så det er jo, og når det blir lagret som en vane og en sannhet med at
Nå fortjener du for at det var kjipt at vi tapet den kampen, så nå må vi trøste oss med noe. Eller nå skal du få premie for nå har du spilt så bra. Så har vi liksom den der lupen som bare går og går og går også. Og vi er jo så heldige at vi vokste opp uten tilgang på dette i så stor grad. Men hva skjer når vi de som vokser opp som... Altså vi fikk godteri på lørdagen, og det var begrenset det også, for godteri var...
Det var ikke snakk om hvor usynt det var, men du skulle ikke bruke så mye penger på sånt. Brus hodte sjeldent til, det var gjerne ikke hver borsdag engang. Så det ble, ja, det var en naturlig begrensning for de aller fleste også. Men nå vil det jo, og i hvert fall for de som har den strukturen i hjernen, det vil være større utfordring enn noensinne tidligere.
Ja, virkelig. Og så er det utfordringen også, er jo at man har så lite kunnskap om dette samfunnet, så blir det jo i liten grad også forstått. Så de som på en måte har forstått sammenhengen, og at de har et problem, og ønsker å gjøre noe med det, får ikke nødvendigvis støtte verken i helsevesenet, men også det sosiale liv, for
Hvis du tenker deg en som er avrustet fra alkohol og kommer i et selskap, og tar ikke nei til for eksempel vin og forklarer hvorfor, vil jeg som leger få veldig støtte og bare «Åh, så turlig bra jobba!» Og kanskje drev med spørsmål «Skal vi rydde bort det vi trenger å drikke når du er her?»
Men hvis man sier det samme om sukker, så man forstår ikke den avhengighetsbiten i det her, og at det er samme tilnærming som gjelder, altså avhold. At vi vil aldri klare å deale med bare litt. Det er et uttrykk som heter det ene er for mye, og tusen er for lite, og det stemmer så til de grader. Så hvis jeg skulle forsøke å ta til en bit sjokolade, så mister jeg jo fullstendig kontrollen, så for meg er det ikke noe som heter det. Og
Hvis man da blir møtt med at man nå er så streng, kan det jo ikke være, og dette blir passert, så hjelper jo ikke det akkurat på, hvis man egentlig der og da står i en forhandling med seg selv også, om man skal, skal ikke, skal, skal ikke, for det gjør man jo ofte når man blir tristet. Og helsevesenet også, de av våre klienter som har
Kanskje fortalt av en lege at nå har jeg det så bra, jeg er fullt råd, den friske kutten så ikke endelig har skjønt hva problemet mitt er, så kan de bemøtte meg at jeg er så streng, det kan jo ikke være, det er ingen som kan klare å leve slik, men de skjønner jo ikke at det er da vi lever.
Jeg synes det er så rart i stedet for å si, å så fint at du har funnet noe, så hjelp deg, fortsett med det. Vi skal liksom vride om, nå har jeg vært litt opptatt av det med pulsklokker og vag og nervesystem også, og det er så mange folk som jeg kjenner som har fått beskjed av legen at, nei, den klokken gir deg stress, og den må du ta av. Og så tar de den av, og så spør jeg, ja, men var den til nytte for deg da? Ja, den var kjempe til nytte.
Så det der med å møte folk også, med at det er så fint at du har funnet noe som er bra for deg, og så må vi heie på det.
Ja, virker. Og så tenker jeg at de som er så interessante, for i det tilfellet du nevner her, så tenker jeg jo at kanskje denne legen selv har forsøkt det, og den personen har besøkt det, men da skal man jo, altså når man jobber med mennesker, så skal man ha kunnskap om at de er ulike, at jeg skal ikke overføre mine egne erfaringer og synspunkter over på andre, for det tenker å stemme på andre mennesker.
Og så er det jo det å kjenne at vi er jo nettopp ulike, at det er ikke sånn at det er one size fits all, sånn er det jo ikke. Og når man har kjent på hvor ødeleggende det er for et liv å være det vi kaller aktive i en sukkeravhengighet, hvor mye kapasitet det tar å dø inn rundt, forhandle med seg selv, skal, skal ikke, skal jeg spise, og nei, man spiser for mye. Og det skaper et vanvittig tankeskjøv, pluss selvfølgelig alle de...
symptomer man har fått både fysisk og psykisk og den befrielsen det er å komme ut av det her og når man legger om både livet og kostholdet som vi anbefaler så er gaven at man slutter å få lyst på ting det frister jo ikke lenger man blir jo endelig frigjort hjernekapasiteten til noe så mye mer hyggelig man blir kanskje mer glad man får mer overskudd blir kanskje kvitt masse helseproblemer hvordan kan det bli feil?
og nå blir jeg så nysgjerrig på hvordan er det dere jobber da? Nå deler jeg litt om det for nå er det garantert at det er ja, nå er det 1 og 4 du sa så det er garantert noen som lytter nå som kjenner seg igjen i dette og kanskje nysgjerrig på ja, hvordan jobber dere for å kunne hjelpe?
Det jeg kan si er at vi skiller oss på de som har sukkeravdringer til de som ikke har det. Det er det første som er viktig.
Men så er det slik at hvis noen skulle følge rådene våre, som om de hadde sukkeravhengighet og ikke har det, så får det ikke skjedd noe galt. Men tvertom kan det gå veldig galt. Hvis man prøver å pakke på råd som ikke er ment for mennesker med sukkeravhengighet, og de skal følge det, så vil man bare fortsette å gi dem en evig lang kamp med å prøve å håndtere livet, sånn at de ikke klarer det. Men det vi gjør for de som har en sukkeravhengighet, det er at vi har en tredjelsprogram,
Den ene delen er jo å hjelpe deg å legge om kostholdet, og der må man rett og slett ha litt kunnskap, og jeg har skrevet en egen bok om det også, at sukkeravhengig blir frisk uten sukker. Fordi har man for eksempel en avhenger til nikotin eller alkohol, så er det veldig tydelig, røker jeg, drikker jeg eller gjør jeg ikke det?
Men når det gjelder dette med sukker og mat, så er det så mye mer komplisert, for det handler ikke bare om å ta bort sjokoladen, det handler om å ta bort alt som potensielt kan trigge belønningssenteret.
Og da i tillegg til det typiske godteriet som kanskje de fleste vil forstå er problematisk, så gjelder det også øvre raske karbohydrater som brød, pasta, ris og så videre. Og også kunstige søteningsmidler som man finner for eksempel i disse lettbrusene. Så dette elimineres fra kostholdet. Og det er klart at denne overhånden er selvfølgelig stor, selvsagt.
både fysiologisk og mentalt. Trøsten er at etter noen dager så gir det seg, det går over. Og så er det slik at det er en ting at vi tar bort noe, men vi må jo også legge til ting, ikke sant? Det er jo viktig. Så det vi sier da er at til hvert måltid spis noen proteiner, altså det vi sier kjøtt, hul, fisk, eggskaller, for eksempel.
Spis grønnsaker, gjerne de som vokser over bakken, og så må du ha litt fett til hvert måte. Det er form av marismør, eller olivenolje, avokadoolje, tåler du mariprodukter, kan du bruke for eksempel seteren og så videre. Og koffer og kallestegger over bakken, for det vet jeg mange lurer på. Ja, grunnen til det er, nå snakker jeg om de som har en sukkeravhengighet, det
I de grensaker som vokser under bakken er det mer karbohydrater som kan trygge belønning til en med sukkeravhengighet. Vi er litt forskjellige. Jeg kan selv spise litt selerirot eller persillerot, men jeg sitter ikke og spiser poteter. Det har jeg drakk av. Mange lurer på det med frukt også.
For de aller fleste som har sukkeravhengighet, så vil frukt også trygge søtesug og klærings. Skal man spise frukt, så anbefaler vi det å spise det i små mengder, i så fall sammen med et måltid og ikke mellom måltidene. Men det tryggeste for de fleste er å holde seg til bær, spesielt bringebær som har mindre sukker. Så det er den ene biten av det her, at vi hjelper dem å finne ut hva slags kosthold de må ha. Det er noen fellesnemmere, og så er det noen ting som er på individplan.
Og så må du lære om mentale verktøy, for man må administrere livet litt sånn. Du nevnte at det var innpakt av en vagus av dette, ikke sant? Det å administrere stress, søvn, og ikke minst etter med sosiale settinger som vi har vært litt inne på. Hva sier man hvis man skal si nei takk til en dessert? Og den siste biten er et fellesskap med like sinne. Det anbefaler vi virkelig, og det er jo nettopp for at man blir jo
Kjeldent forstått i det store samfunnet, og da på en måte ha en gruppe å dele erfaring med, og så kan heie litt på, og så kan forstå deg, er utrolig verdifullt. Så viktig, for det at det å få dette til på egen hånd, tenker jeg, blir veldig krevende. Og litt som du sier, når jeg bruker alle ressurser, kanskje, eller mye ressurser på dette her, så har jeg ikke tilgang på et overskudd til å
og virkelig få det til på egenhånd. Og det er også fint at du nevner det med fellesskap, at man har noen som forstår en. For ellers vil andre si, det er jo bare å kutte ut, bare la være. Nei, men det er noe mer krefter i dette her enn akkurat det du kjenner på. Definitivt, ja.
avhenger styrelse primært i det som kalles reptilhjernen. Og reptilhjernen har jo ansvar for overlevelse. Så alle som noen gang har opplevd å være i akutt fare for liv og død, har jo erfart at da forsvinner den der frontallabben, alle de kognitive funksjonene. Man sitter jo ikke i en akutt fare og vurderer hva som er lurt og ikke lurt. Man reagerer jo kun på reflekset, ikke sant?
og det er slik det også fungerer ved avhengighet det er den delen som styrer sjove og i hvilken grad skal man da forvente at mennesker klarer å overskjøre det som en funksjon og fortelle hjernen sin at jeg er ikke livsfarig dette går bra det er ikke spesielt enkelt så har man en sukkeravhengighet så skal man ikke lære folk å håndtere cravings, man skal lære å unngå å få det Så når man kutter det ut da
det meste fra kosten det du sier når belendingssenteret ikke får den stimulien vil den lysten å suge etter det reduseres da? Ja, det er riktig det vi sier vi skal ikke redusere søtsug eller dempe det vi skal fjerne det
Og det gjør vi jo. Samtidig så skal det sies at har man faktisk en så krevende, så er det en kronisk sykdom som ikke blir borte, men man kan leve symptomfri fordi man lever i tilfølgning fra det her. Og det er en sykdom som går i bølge, så det vil si at man kan komme i lyssfaser eller situasjoner i livet som er det krevende, for eksempel.
hvor hjernen kan begynne å lure på hjernen, så ille var det vel kanskje ikke, kanskje jeg ikke har en sukkeravhengig, og så kan hjernen lure seg selv til å ta en første bit av noe, som kan få store konsekvenser, så det krever jo livslang oppmerksomhet. Det er ikke livslang kamp, men det er livslang oppmerksomhet, det er det. Så jeg er jo selv
som jeg selv har levd i tilfellet i veldig mange år nå, og føler meg veldig stabil i det, og har det veldig bra å gå absolutt ikke rundt med noe søtsug, det er svært, svært, svært sjelden jeg opplever det, så har jeg likevel den der bevisstheten hele veien på at jeg må være litt oppmerksom på meg selv, spesielt når det skjer noe som krever noe ekstra av meg. Jeg har blant annet vært gjennom et samlingsbrud, og da hadde jeg det med meg at nå må jeg være det. Nå må jeg være oppmerksom på meg selv. Mm. Mm.
Ja, og det er jo så fort gjort når det gjelder andre typer sykdom og helseplager også, er jo nettopp den at mange så lett tenker, ja, men nå er jeg ikke så bra, så da kan jeg ikke begynne å spise det igjen. Nei, det var jo derfor!
Vi skulle kutte det ut, og det gjelder jo så mye i livet at vi gjerne innfører gode vaner som vi kjenner, åh, nå har jeg det så mye bedre. Og så plutselig så har vi liksom, nei, da begynte jeg å legge meg for sent igjen, eller jeg glemte å puste, jeg glemte å trene, jeg glemte hvor destruktive vi mennesker av og til kan være noen ganger. Det er helt fascinerende.
Og inkludert meg selv også, så jobber vi med dette og snakker om dette daglig. Hvor vanskelig det er, eller hvor lett det er å bare komme ut av de gode rutinene. Det er latterlig fort gjort. Jeg kan selv bli ganske frustrert på meg selv på enkelte områder, hvor jeg liksom...
Ja, nå sitter dette som rutine, og så skjer det noe som gjør at man bryter den rutinen, og så bæm, så er man kanskje litt helt av det gode prosjektet. Så det er klart at vi hjelper våre å bygge nye nervebaner, og det er ikke en kvikkfiks. Noen mener det tar 66 dager, noen mener det tar 100 dager, men jeg tror at det ikke heller stemmer. Jeg tror man også får virkelig etablert nye baner, så tar det lenger tid. Ja.
Ja, og det er jo en ting hvis vi bare hadde vært for oss selv og etablert nye vaner, men så er det jo alt som skjer rundt oss som bare gjør det enda mer komplisert. For litt som du sier, så har han hatt middag og så har han egentlig mett, og så kommer det særen, og så kommer det kake til kaffe igjen.
Og så er det jo litt som du sier for en mer normalt fungerende hjerne knyttet opp mot dette med avhengighet da. Så ok, så røyker jeg ut på, men jeg henter meg bare inn igjen. Men her er det jo snakk om et tilfelle at det bare kom et godstog og bare var jeg, ikke sant?
Absolutt, virkelig. Det er sterke krefter som er i sving. Derfor er det aldri noen som føler at det er bare å. Det er virkelig ikke bare å, men det fine er at det er mulig med rett hjelp. Man må våge å gi det en sjans og begynne å gå for å erfare hva dette tilsier. Det er veldig vanskelig å forstå når man sitter midt i det.
og strever med en sukkeravhengighet at livet kan bli bedre uten sukker for det er jo hele naturen til en avhengighet at den vil ikke den erkjenner jo ikke det på like linje som en som for eksempel avrusser stral og forhold det er jo
Man skal være så langt nede ofte, dessverre, før man søker hjelp. Man må virkelig ha nådd et bunnpunkt. Andre rundt tenker kanskje at man har nådd et bunnpunkt for lenge siden. Ikke sant at man burde ha gjort det? Men man må finne sitt egen bunnpunkt. Det vi i Friskutten Sukker forsøker er å heve det bunnpunktet at folk ikke må så dypt ned i det og bli så syke og få det så fælt med egne liv før de søker hjelp.
Og så er det noe med akkurat det du sa nå, for hvis de aldri har opplevd hvor godt det er å være uten, så er det jo så vanskelig også. Jeg vil tro at kanskje de fleste som kommer til dere kanskje aldri har klart det på egen hånd å være uten, og har heller aldri fått kjent hvor godt det kan føles. Så det er helt nytt. Ja.
Det er helt nytt, og det å forstå at man kan... Fordi når man sitter og dealer med seg selv om man skal søke hjelp eller ikke, så sitter man jo med cravingsen midt i den. Og da er det jo helt umulig å forestille seg at det går an å ikke ha denne cravingsen. Så de fleste vil få panikk i tanken, bare, men tenk å sitte med denne cravingsen og ikke få lov til jeter. Det er jo det som er tanken.
Så de forstår på en måte ikke hva det er å si og bekvitte denne kløvingsen, og få den roen i hodet, og få tilbake livet. Og kunne glede seg over alt annet i livet enn det å sitte og spise. For det overtar så mye etter hvert, at det går jo også på bekostning av andre deler av livet. Ja, og så vil jo hjernen ofte lede sin retning mot det som man har gjort mest. Så det er derfor det der med...
endre strukturer, altså neuroplastisitet, at man må danne nye mønster, repetere det for å lettere klare å stå i det og ikke ryke igjen. Ja, definitivt, absolutt. Så det er som det der, den støtten er jo helt uverdelig, rett og slett. Derfor har vi litt ulike medlemskap for de som kjenner at de trenger hjelp. Og jeg tenker at all forandring er jo rett og slett sammen med andre.
Hvis jeg er litt nysgjerrig på dette her nå, og tenker at jeg er litt redd for å gå inn i dette her, for at jeg ikke er helt klar, for det er jo også ofte en prosess, så er jo et godt sted å starte å lese boka også.
definitivt, for den siste boken min som heter Spis dette, er jo egentlig for alle uavhengig om man har en sukkeravhengig eller ikke og der bør noen få oppskrifter som ikke er spesielt egnet til om man har en sukkeravhengig men de har vi da merket og skrevet en liten sånn bevålning på dette er til nytte for oss alle den siste boken, ja så veldig, så kjekt og så tenker jeg litt jeg har jo småbarn
Og jeg har ikke sett den iherdige gleden i godteri hos de som du beskriver, men hvis en har et barn der du bare, akkurat det du sa tidligere, dette gjelder jo mitt barn, har du noen tips til hva en skal gjøre da?
Ja, definitivt være litt oppmerksom på, oppmerksom og følge litt med om at det er barn som ofte også spiser smug, ikke sant? Er det, altså klart så veldig avhengig av alder da, men hvis du typisk ofte finner på en måte sånn godtripp av papirer sånn gjemt under dyner og sånne ting, sånn at det med å gjemme og smuge er et sånn, jeg skal ikke si at det betyr noe annet enn å være oppmerksom på, hvis jeg kan nevne for å nyansere for eksempel.
flere kan jo gjøre det, det er ikke det men det er litt typisk da, for de gjør det oftere og i større mengder, ikke sant og det er klart at det som er viktig er jo på en måte ikke ta de på fersk, men skamme de det er superviktig, ikke sant at man heller kan kanskje sette ord på snakke litt om er det slik at du ofte har lyst på noe sånt hva skjer med deg når du spiser, føler du deg ikke sånn glad prøver å ha naturlig inngang til det da
Kunne snakke om det. Og så tenker jeg at det å prøve å ha en litt sånn fornuftig brems, det vil si prøve å ikke ha godteri i hus utenom lørdagene, for at disse barna finner det godteriet og spiser det hver dag i uka, for å si det sånn. Ha begrenset mengde på lørdager.
Og så har det sett seg litt inn i hva som er sukker, for det er veldig mange kjøper blant annet mellombarne. Jeg tenker at det er små mellommåltider, men det er mer sukker i de enn det er i godteri. Så det er på en måte å prøve å ha en litt fornuftig brems på. Mine barn får ikke brus av meg, for eksempel, annet enn til jul, bursdager, sette mai og så videre. De har ikke brus fordi det er en lørdag.
Vi har ikke det. Så prøv å få den mest mulige næringsmøte mat, begrense tilgangen til sukker, mens at ikke skammer de, det er supervittig. Og du snakket om at det er gener som spiller inn. Er dette her ofte noe som kan være arvelig? For når det gjelder gener, så er det jo også noe som blir skrudd over på, og kan være komplekst, men...
ser han ofte at det er mange i en familie som har det
Ja, det er helt riktig. Det er nemlig slik at all avhengighet også henger sammen. Jeg vil si litt om det for å kunne gi et godt svar på det. Vi har nemlig bare ett belønningssenter som kan utvikle avhengighet. Så er det slik at man deler avhengighet inn i to ulike kategorier. Man har den ene som kalles inntaksrelatert avhengighet. Det er alt vi kan innpasse om sukker og mat. Nikotin, piller, narkotika, koffein og så videre.
Så har man det som kalles prosessrelatert avhengighet. Det er ting vi gjør som vi ikke har kontrollen på, som får negative konsekvenser. Det kan være overjobbing, shopping, spill med uten penger, trening og så videre. Det kalles for ulike utløp for avhengighet. Forskning viser at ca. 90% av de som har avhengighet har gjerne en kombinasjon av disse. Det kalles Addiction Interaction Disorder Disorder.
Så er det nemlig slik at ditt spørsmål om genetikk her, for det vi ser er at dette ofte går i familier.
Så når vi snakker med våre klienter, de vi har klient igjen med, og spør om det finnes noen andre i deres familie som de kjenner til har slitt med avhengighet, så kommer det som regel frem. Men det trenger jo ikke da å være at det er sokel og mat som er det mest åpenbare. Det kan være andre ting. Jo, jeg hadde en pappa som hadde avhengighet til alkohol, eller jeg hadde en onkel med piller, eller...
et eller annet som spiller, det kan være andre ting. Vi har våre preferanser, det er «juggle of choice», som det heter. Det kan være litt forskjellig fra person til person, men det går ofte i familier. Det du nevnte med å slå av og på genet, det er såkalt epigenetikk. Ut for det generelle sukker og mat, at vi blir eksponert for det. Så har man det anlegget, så er sannsynligheten stor for at man utvikler avhengighet.
for det at vi har kombinasjonen genetikk, miljø og holdninger i samfunnet. Vi blir nærmest dyttet dette på oss. Dette synes jeg er veldig viktig at vi snakker mer om, rett og slett. Så jeg er så glad for at du vil prioritere tid til å være med som gjest i helsetipspodden og dele dette. Og at du har en egen podcast.
sukker på den. Stemmer. Ja, og at du bruker tid på å lage bøker som er tilgjengelige, lett tilgjengelige, og med et godt språk som gjør at den
Og hjelp også ikke minst. Sånn at de som lytter nå kan, ok her er det noe jeg ønsker å jobbe med, så start gjerne da med å søke mer kunnskap. Og så kan det nok tenke jeg være det å få på en måte en hånd å holde i en prosess.
kan nok også være nyttig for mange for det å starte på dette helt selv kan være krevende
Absolutt. Ja, har man en sukkeravhengighet, så vil jo det aller fleste på et eller annet tidspunkt innsette at de trenger hjelp med det. Har man ikke en sukkeravhengighet, det man kaller da bare et skadebruk, eller for det saks er det et sosialt bruk, men den skal leve enda bedre, så kan man jo hente inspirasjon fra bøker og så videre, men fortsatt sjonglere litt på hvordan man lever, ikke sant? Ja, jeg ser nesten formen at dette er litt sånn i tri kategorier, for man har det ekstreme, og så er jo kanskje
Største parten av den gruppa er den i midten med at en får i seg for mye som går ut over helse. Det er vanskelig for dem også, så det handler ikke om å ikke ta det på alvor heller, for det er også kjempeviktig.
Definitivt, og det er klart at det er jo sånn som med de ultraprosesserte produktene, det er jo veldig mange som er forvirret på hvordan vet man at det er et ultraprosessert produkt, og hva skal jeg gjøre i stedet for å ta så stor plass av andelen kosthold i dag, det sier seg at mellom 50 og 60 prosent av all mat som handles i dag er ultraprosessert.
Og det er klart at siden du skal kjøpe en leve på Stianete, så finnes det da produkter som er bare prosessert, og de er helt fine. Og så har man utreprosessert dem, og da krever du kunnskap. Du tenker at du ikke egentlig tenker ut at det er gode valgene, men at folk er forvirret, de skjønner ikke forskjellen, og det skjønner jeg godt. Og vi er på et sted nå der jeg tenker det er viktig at vi faktisk søger kunnskap for å kunne ta bedre valg.
fordi at det er ikke lett tilgjengelig for oss på mange måter. Og jeg tenker litt at det kan være vi kommer til et litt sånn skille etter hvert nå når det gjelder helse, der de som nå har evne, lyst og mulighet til å søke god kunnskap og ta bedre valg kontra de som bare går og handler og tenker at alt er trygt i butikken,
vil fremover i større grad gi et skille på de som lever et friskere liv med mer livsglede kontra de som ikke tar noen bevisste valg, da er det mye større risiko for helseplager og sykdom.
Definitivt. Jeg kan jo kanskje bare si kort om hvordan man kan gjenkjenne et ultraprofessert produkt for de som ikke vet det. Kanskje være til hjelp. Hvis du ser for deg en råvare, et egg eller et kjøttstykke, det har en ingrediens. Det er ikke noe mer på den lista. Da vet du at dette er en råvare.
Men så har man det som kalles et prosessert produkt, der er det fortsatt helt ok. Det handler kanskje om matkvalitet, sikkerhet og så videre. At vi hjemme steker eller koker dette egget, det er uproblematisk. Eller at vi fryser maten, tørker og så videre.
Men så er utfordringen i det noe blir ultraprosessert, for det produsentene gjør er ofte at de stjerner veldig mye av råvaren, og da kan vi ta leverposteien som et ganske illustrerende eksempel på det. I ukasspunktet bør kjøtt og lever være det mest av i en leverpostei, slik var det tidligere.
Men ofte i dag så står kanskje vann som først yngre det en spår en leve på steg. Og da kan man lure på hvordan dette egentlig kan bli en leve på steg. Og klart at vann er jo billigere enn lever og kjøtt, åpenbart.
De har dratt ned på andre delen råvarer, og hva må de da gjøre? Jo, da må de tilsette veldig mye tilsetningsstoffer som gjør at produkten smaker bra, at det får en tekstur og en konsistens som på en måte er salgbare. Og gjerne veldig lang holdbarhet, sånn at det blir lite svinn. Så det beste måten man kan se at noe er ultraprocessert, det er rett og slett
Snur på produktet, se på innholdsfortegnelsen, se litt på lengden. Er den veldig lang? Det er liksom første røde flagget. Men det kan det av og til være hvis det er et produkt med krydder, at det bare er naturlig ingredienser. Det hender jo, ikke sant? Men i hvert fall lengden kan si noe. Og så ser du på med hva inneholder det. Er det veldig mange ting her som jeg ikke aner hva er? Da er sannsynligheten meg stor for at dette er ultraprosessert.
Og så tenker mange at det her høres litt komplisert ut, og det kommer til å ta så lang tid, så jeg skal begynne å sjekke det her. Men de fleste av oss, vi handler egentlig ikke så veldig mange ulike ting når alt kommer til alt. Vi har på oss et reportoir.
så si at du pleier å kjøpe legeposteier til din familie så trenger du egentlig bare sjekke dette en eneste gang så vet du jo hva som er det beste produktet da trenger du ikke sjekke det neste gang da kan du ta for deg et nytt produkt du lurer på om er ultraprosessert eller ikke så ta det litt over glangen sjekk ut etter et produkt så er det her overkommelig da har du på en måte registret i hodet ditt etter hvert
Ja, og så finnes det ulike byttelister tilgjengelig som flere deler på Instagram også, sånn at man ikke alltid må gjøre hele jobben selv. Men det er helt sant som du sier, og det som har vært litt fascinerende er jo at noen ganger er jo forpakningen så stor for de at innholdslisten og ingredienslisten er så lang at produkterne bytter lite, men de må lage pakken så stor for å få med hele innholdet. Og det sier jo ganske mye.
definitivt, så det er det å spise ting som kokteile av kjemikaler, det er kanskje ikke helt det vi har skapt for å spise. Nei, og hvis det står for eksempel grønnsaksburger da, ikke stol på at det er mest grønnsaker i den, for med blir det særlig lurt, så ta og snu det og skikk litt etter, og hvis det da står 2% grønnsaker, så burde du absolutt ikke få lov å kalles for en grønnsaksburger, det er en ting, men
Men da vet du egentlig allerede at her er det et produkt som jeg blir lurt av, og da bør jeg kanskje finne et bedre alternativ.
Det er mange eksempler på det. Brokkolisuppe som har 2% brokkoli. Hvorfor heter det brokkolisuppe? Det er en dash av brokkoli. Det er villighet denne. Det burde vært. Det er nødvendig å få strengere regulering på dette. Hvis det skal kalles for brokkolisuppe, så burde det være over 50% brokkoli. Eller i hvert fall øverst på liste.
Ja, definitivt. Det med de plantebaserte alternativene, at det er veldig kritisk det. På noen foredrag viser jeg noen innholdsfortegnelser, og spør folk hva dette er, og bare aner ikke, tror kanskje det er godteri og så videre. Dette er plantebasert burger, såkalt naturlig, men så er det bare kjemifaner.
Men du, så god idé! Det å faktisk vise innholdet og la folk gjette hva tror du dette her er. Så bare det at du ikke skjønner det av å lese innholdets ingrediensliste også har jo ganske tydelig. Så det var gøy. Ja, det var en ganske fin gjørelse. Er det noe du tenker at vi bør ha med som vi ikke har snakket om?
Åh, det var et godt spørsmål. Jeg har noen tips til slutt, det skal vi ta til slutt. Ja, vi kan gjerne gå til det også. Vi har vært innom mye nå, og jeg tror for mange så kan det være en del nytt også. Og så også, hvis en ikke har det som er en sukkeravhengighet, så
er jo dette også viktig, fordi at mest sannsynlig har du noen rundt deg da. Så det å kunne få mer forståelse for hvordan andre har det, er også viktig. Definitivt, jeg tenker at hvis du, ja, det kan være tips om denne podcasten til andre da, som eventuelt tenker at de kan ha nytte av den, det er jo superviktig, for det er jo
Det kan jo være en prosess fra man får kunnskap til man våger å gjøre noe mer til, men det er det å så de frøene. Det kan være utrolig viktig, og noen høster de ganske fort, og noen trenger lengre tid, men det viktigste er jo å få kunnskap, for uten kunnskap får man jo ikke gjort noen ting. Nei, og det er derfor jeg har denne podcasten, for det er så viktig å få ut kunnskap, slik at vi kan ta bedre valg, så vi kan leve og ha det bedre, rett og slett.
og det er selv så gikk jeg for rundt og følte at jeg ikke mestret liv og følte meg alt annet enn høye hatten alle de årene jeg selv strevde og ikke klarte å følge mine egne gode forsøkter selvfølgelig at jeg hadde så klart at jeg ikke kjente til jeg visste ikke at det var det som var min utfordring så det å få den kunnskapen utgjør jo hele forskjellen for min del og jeg er så glad for at du bare ikke glad for at du har hatt dette selvfølgelig men så glad at med dette
Har bare spist deg inn på at dette er snevart, men det er jo ikke det med tanke på hvor mange som har det. Men bare har søkt kunnskap og nå tar det inn til landet og deler det.
Absolutt. Ja, det er så viktig. Jeg gleder meg til at dette blir en person som også kommer ut i helsevesenet og blir en naturlig del av behandlingen. For slik det er i dag, så blir jo folk symptombehandlet. Det er kanskje lett å tenke at alle mine sukkeravhengigheter ender opp med å bli overvektige, men det er faktisk ikke tilfelle. Det handler både om litt genetikk, hva
Noen legger dette på seg enn andre, men også det man kaller for kompenserende strategier som mange utvikler. Så en del er overvekt, en del er normalvektig, og en del har undervekt faktisk. Og av kompenserende strategier kan det være at man i en øyeblikk overspiser for så å overdrene, eller overspiser for så å kaste opp, eller overspiser for så å sulte seg, ta ulike kurer, dieter og så videre.
Det var jo der jeg var helt ro, for å si det sånn, litt ronisk. Jeg hadde svart belt i kuder og detter, og var jo evig jo jo slanker. Så alle får rett og slett ikke overvekt, men av de som får overvekt, så er det jo det som tilbyser helsevesenet i dag, hvis de på en måte ikke klarer å følge en livsstilsbehandling, og det vil de ikke klare, om du har en sukkeravhengighet og ikke får rett livsstil.
så vil de ofte til det slanke operasjoner, og nå har disse slanke medisiner kommet for fullt. Ingen av de her gir noen vareløsning. Det er jo bare om rent symptombehandling. Så mitt ønske er at før disse tiltakene foreslås i fremtiden, at man først har gjort en liten kartlegging, kan det være at dette mennesket har en sukkeravhengighet, at det er grunnen til at de har fått de problemer de har fått. Ja.
Ja, eller spise på følelser, for det er mange ting, men at vi da på et vis skal gjøre det så enkelt, og det vet jeg godt ikke er, men da å ha en operasjon som er kjempekrevende, eller å få disse såkalte slankespreutene, så har vi faktisk ikke hjulpet skikkelig, ikke?
Nei, og så er det slik at de som blir slankeoperert, så spriker disse tallene litt. Men jeg har lest alt fra mellom 10 og 30 prosent av de som går inn med slankeoperasjon, utvikler avhengighet til alkohol i etterkant. Og hvis de er slik at de egentlig har hatt det sukkeravhengig, og ikke klarer å fylle magen lenger med de mengder som skal til for å debakere på det, så vil jo belønningssenteret leke det nye veier, og da er alkohol lett tilgjengelig.
Så det er jo helt skrekkelig, da har man jo ikke løst et eneste problem. Og til og med så vet man jo at veldig mange av de som blir slankoperert, de sliter jo med næringsopptak i etterkant. Og i tillegg, for det jeg har hørt, så er det slik at de skal følges opp i fem år for å se hvordan de går med det. Men veldig mange av de som legger på seg en del gjør faktisk det etter slankoperasjoner, så det skjer ofte etter fem år, så de på en måte fanges ikke da opp av statistikken. Så vi har jo fått ganske mange til oss i frisk uten sukker som har vært gjennom slankoperasjoner,
som da erfarer at de begynner å legge på seg igjen, eller kjenner syk på alkohol, eller andre ting, så søker vi vår hjelp. Men også andre mennesker som for eksempel er avruset fra alkohol, som kommer til oss fordi at de har startet alkohol med sukker. Så det her er jo veldig, veldig komplisert. Og når det gjelder
Dette med de slanke medisinerne, så tror jeg ikke vi sitter med fullstendig oversikt enda over alle bivirkningene, men det kommer jo stadig artikler nå. Jeg har snakket med flere som har testet disse medisinerne,
Og ikke for å komme skremselspropaganda, men det er i hvert fall, inntil flere har nevnt for meg, og som jeg stemmer med det jeg leser, er jo at en del får faktisk selvmordstanker. Og noen tar jo faktisk selvmord, det er jo helt spettelig, så det er liksom hvilken pris har disse medisinerne, og dessuten så vet vi at i svært sjeldne tilfeller så gir jo disse varieffekter kun effekt mens de tas. Og de er jo utrolig dyre også. Så jeg tenker livstiltranning først.
Jeg er enig. Det er der med disse hermetegn- enkle løsningene, der vi faktisk ikke jobber med det som er årsagen-
Vi må slutte med det. Et hjertesukker fra Stavanger. Jeg betviler ikke at mange av de som har blitt slankoperert og testet med denne har prøvd mye. Det har de mest som trenger. De fleste har prøvd veldig mye og utvist en enorm viljestrikkelse for å teste alt det de har blitt anbefalt. Utfordringen er at hvis de har en sukkeravhengig, så har de blitt satt på feil tiltak.
Det er som å reparere bil med feil verktøy. Det går bare ikke. Det er en missing link som vi adresserer. Ja, og der er vi jo enige. Så pleier jeg å spørre om du har tre helsetips på slutten som en oppsummering på det vi har pratet om.
Ja, gjerne det. Det jeg anbefaler som generelle råd, det er, apropos hvor mye brus som selges og drikkes etter landet her, byen må fjerne flytende sukker.
også om det er kunstensøtingsmidler. Så ikke drikk brus, rett og slett. Har du ikke sukkeravhengighet, så kan du kanskje gjøre det på julaften, da. Men ikke ha det som tørstedrikk, rett og slett. Og det samme gjelder da jus. Spis heller frukt enn å drikke denne jusen. Så fjerneflytende sukker er smart. Og så anbefaler jeg å...
gå over til mest mulig rene råvarer og prøve å kutte ut mest mulig av den ultra prosesserte maten. Det vil være bra for alt, rett og slett. Og det siste er å spise deg da mett på disse råvarene. Fordi hvis du for eksempel tenker at du har behov for å gå ned i vekt og spise lite, så vil du nest sannsynligvis gå på veldig mange smeller, for det er ingen som er designet for å gå rundt av sultene. Det er også et
helt unødvendig. Så hvis vi har mer fokus på kvaliteten på maten og spiser oss mett, så vil det gjøre vedunder både for helsen din og mest sannsynlig vekten hvis du har behov for det, i stedet for å tenke lite og magelig og så videre. Da går det bare rundt et evig loop med småspising og sukkersmøller. Bra tips! Vann som tørstedrikk nummer en. Ja. Spis forhverd basert kost og spis deg mett på god næringsfri mat.
Ja, gå og spise veldig. Hvis alle hadde gjort dette, så er jeg helt sikker på at det hadde bedre det norske folkehelset med så tre enkle tips. Ja, definitivt. Det kan gjøre en stor forskjell i noens liv å gjøre de såkalt enkle grepene tross alt. Ja. Du, tusen hjertelig takk for at du ville være gjest. Dette har vært kjempespennende og interessant.
Og så, hvis det er noen som vil lære mer om dette, hvor får de tak i deg, Henne? Da kan du gå inn på friskutensokker.no, det er hjemmesiden vår. Så er det samme på både Facebook og Instagram, friskutensokker.no. Og så er jeg på LinkedIn, for de som eventuelt er der på 5. josefsen. Så bra!
Så håper jeg nå at du sa lytte. Jeg har gått i gang med noen tenker og refleksjoner litt på dette her, og blir inspirert til å ta noen bevisste valg når du er å handle. Velge mer råvarebasert kost som gjør at kroppen din får den næringen den trenger. Både for vår fysiske, mentale og emosjonelle helse. Takk for at du har lyttet. Ha det!
Ha det!