‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

5/24/2025

100. Vi har en enorm evne til å hele - hvis vi tilrettelegger for det. Gjest: Annette Dragland

I episode 100 av Helsetipspodden, snakker Nette Lønno med Annette Dragland om helse, sykdom og tilheling. Dragland deler sin personlige historie om å bli alvorlig syk som medisinstudent og hvordan hun fant veien til helhetlig helse. De diskuterer viktigheten av å lytte til kroppen, finne årsakene til sykdom, og betydningen av relasjoner, søvn, kosthold og stressmestring.

00:00

I denne episoden feires 100. episode med lege Annette Dragland, som deler innsikter om helhetlig helse og sin bok "Hele deg."

06:18

Podcasten diskuterer viktigheten av å bruke forskning for å forbedre helsesystemet og finne årsakene bak folks helseproblemer.

13:28

Alt fra kosthold til tarmhelse påvirket livskvaliteten min, noe som førte til alvorlige helseproblemer.

17:40

En medisinstudent deler sin reise fra psykiske plager til oppdagelser om sammenhengen mellom tarmflora og mental helse.

24:48

Livet kan gjøre oss både svakere og sterkere, og det er viktig å finne mening i opplevelsene våre.

Transkript

Nevnt i episoden

Flexbeam

Annonsør for episoden, et rødlysterapiapparat fra Recharge Health, som brukes til smertelindring og vevsreparasjon.

Recharge Health

Norsk firma som produserer Flexbeam rødlysterapiapparatet.

Annette Dragland

Lege, podcaster og forfatter, gjest i episoden. Hun deler sin personlige historie og kunnskap om helhetlig helse.

Leger om livet

Norges største helsepodcast, laget av Annette Dragland.

Hele deg

Anettes bok om helhetlig helse og å finne tilbake til balanse.

Autoimmune sykdommer

Sykdommer Annette Dragland utviklet som medisinstudent, nevnt som eksempel på helseutfordringer.

Helicobacter pylori

Bakterie som forårsaket mageproblemer hos Annette Dragland, nevnt som et eksempel på hvordan ubalanse i kroppen kan oppstå.

Sosial angst

En av helseplagene Annette Dragland opplevde, nevnt for å illustrere helhetlige helseutfordringer.

Depresjon

Alvorlig depresjon Annette Dragland opplevde, nevnt som en konsekvens av helseutfordringer.

Placebo

Effekten av en behandling som ikke har noen farmakologisk virkning, men som likevel har positive effekter på grunn av pasientens forventninger. Diskutert i sammenheng med kraften av ord og forventninger.

Nocebo

Motsatt av placebo; negative forventninger kan forverre helsetilstanden.

Helsetipspodden

Podcasten hvor intervjuet finner sted.

Nette Lønno

Vert for Helsetipspodden.

Sortland

Anettes hjemby i Vesterålen, Nord-Norge. Nevnt i sammenheng med hennes barndom og oppvekst.

Boston

By i USA hvor Annette bodde i et år som 16-åring. Nevnt i sammenheng med endringer i kosthold og helse.

Ultraprosessert mat

Mat Annette konsumerte i USA, nevnt som en faktor i utvikling av helseproblemer.

Alopecia areata

En autoimmun sykdom Annette utviklet, nevnt som eksempel på helseproblemer.

PubMed

Søkemotor for forskning på helse og medisin, brukt av Annette i sin søken etter kunnskap om helse.

Mikrobiom

Tarmflora, nevnt i sammenheng med helhetlig helse og behandling.

Epigenetikk

Studiet av hvordan gener kan påvirkes av miljøfaktorer og livsstil. Diskutert i sammenheng med arv og miljø.

Metylering

En epigenetisk mekanisme som påvirker genuttrykk.

HPA-aksen

Hypotalamus-hypofyse-binyre-aksen, nevnt i sammenheng med stressrespons.

Traumer

Tidlige traumer nevnt som en mulig årsak til mageproblemer hos en av Anettes pasienter, og en faktor som kan påvirke helse på lang sikt.

Deltakere

Host

Nette Lønno

Guest

Annette Dragland

Sponsorer

Flexbeam

Poeng

Kroppen vår har en enorm evne til å hele hvis vi finner årsaken bak plagene.

Dette understreker viktigheten av å finne roten til helseproblemer, ikke bare behandle symptomene.

Vi kan sammenligne helsevesenet med folk som faller fra en klippe – hvorfor ikke sette opp et rekkverk i stedet for å vente på at de faller?

En metafor som illustrerer behovet for forebyggende helsearbeid i stedet for kun å behandle sykdom.

En av fem barn har nå en psykiatrisk diagnose.

En alarmerende statistikk som viser behovet for å fokusere på mental helse hos barn og unge.

Ordene vi bruker har enorm innvirkning på helsa vår, både mentalt og fysisk.

Dette understreker viktigheten av positiv språkbruk og omsorg i kommunikasjon med pasienter.

Vi er ikke våre opplevelser. Vi er ikke våre tanker. Vi er noe mer fast forankret inni oss.

Et viktig perspektiv for å håndtere traumer og utfordringer i livet.

Påstander

Det er fem viktigste faktorer som påvirker helsen vår: søvn, mat, bevegelse, stress og relasjoner.

Dette er en forenklet modell, men den fremhever viktige aspekter ved helhetlig helse.

Traumer i tidlig barndom kan påvirke helsen vår senere i livet, og til og med påvirke neste generasjon.

Dette er et kontroversielt tema, men det er mer og mer forskning som støtter denne påstanden.

Vi kan endre våre genetiske skjevner ved å påvirke hvordan genene våre blir lest.

Dette understreker kraften i epigenetikk og hvordan livsstil kan påvirke genuttrykk.

Placeboeffekten er ikke bare en psykologisk effekt, men også et resultat av å bli møtt med omsorg og forståelse.

Dette understreker viktigheten av relasjoner og god kommunikasjon i helsevesenet.

Lignende

Laster

Episodens annonsør er Flexbeam, et rødlysterapiapparat fra det norske firma Recharge Health. Flexbeam bruker rødt og nærenforrødt lys, og forskning på dette er virkelig spennende. Studier viser at denne typen lys kan bidra til å redusere betennelse, fremme vevsreparasjon og forbedre selvfunksjonen i kroppen.

Det jeg liker spesielt godt med Flexbeam er hvor enkel den er å bruke. Du kan plassere den akkurat der du trenger det, og bruke den hvor som helst og når som helst. Den er bærbar, målretta og designet for både bruk hjemme og på klinikk. Hjemme hos oss bruker hele familien Flexbeam, og jeg bruker den også på pasientene mine i klinikken. Selv har jeg blant annet brukt den på mine slitte håndballkner, og jeg får umiddelbar smertelindring.

Vil du teste deg selv? Med koden helstipspodden får du 650 kroner i rabatt på din egen flexbeam. Det er 60 dagers åpenskjøp, og link til recharge her finner du i episodeteksten, og jeg kan varmt anbefale å prøve. Hei og velkommen til helstipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og i dag feirer vi episode 100. For en reise det har vært, og for en glede det har vært å snakke med så mange kloke, kunnskapsrike og røyse mennesker.

Da jeg startet helsehjelpspodden var ønsket mitt klart å spre kunnskap og bidra til at flere kan leve friskere liv med mer kraft, balanse og glede. Og hver eneste tilbakemelding fra dere som lytter om innsikt, endring og inspirasjon betyr utrolig mye. Tusen takk. Og i dag skal det feires med en helt spesiell gjest.

Dette er en person som har stått over spennskolestomi helt siden jeg startet podcasten. Annette Dragland, legen bak Norges største helsepodcast, Leger om livet.

Og jeg har luttet til lege om livet siden starten og ble umiddelbart begeistret. Endelig en lege som tenkte helhetlig. Som var nysgjerrig, spørrende og luttende. Med en ypperlig evne til å gjøre komplisert kunnskap lett å forstå. Og som samtidig formidlet med varme og omsorg. Og jeg har heia på han etter sin starten. Den jobben hun gjør er uvurderlig. For meg og for så mange andre.

Annette er modig. Hun har utfordret etablerte sannheter basert på ny forskning og banet vei for de nye legene i Hermetegn. De legene som nå våger å gå ut fra den gamle legemodellen og legekontoret og som har funnet sin drivkraft og lidenskap i å formidle kunnskap om helhetlig helse og hva vi selv kan gjøre for å leve gode liv.

Historien tar nettet sterk. Som medisinstudent ble hun selv skikkelig syk. Noe som ble starten på en reise for å forstå hva som gjør oss syke, og hva vi faktisk selv kan gjøre for å bli friske igjen. I dag har hun samlet denne kunnskapen og erfaringen i en nydelig bok med titelen «Hele deg». «Hele» kommer fra det nordørende ordet «heila», som betyr «gjør heil».

Og det er nettopp det denne boken handler om, å finne tilbake til helhetenlig helse. Og dette er en bok alle burde lese. En bok som presenterer en ny måte å forstå helse på, og en ny måte å forstå hele deg. Jeg har gledet meg stort til denne samtalen, og ser frem til å høre om Anettes historie, hvorfor hun startet podcast, og hvordan denne boken ble til. Hjertelig velkommen til helstipspodden, Anette!

Tusen takk kjære deg Veldig hyggelig å få være med Å endelig, jeg har ventet på denne dagen Ja, også fin intro, tusen tusen takk Ja, og ta til deg hvert eneste ord for det mener jeg Skikkelig, det kommer fra hjertet Og jeg har jo lyttet til podcasten fra første start Når du startet med din svigerinne Og etter hvert ble det deg

Og jeg ble så sinnssykt begeistret for å, litt som jeg sa i starten her, ha en lege som bare ikke var bastant eller arrogant. For jeg har møtt en del av de.

Og skjønte at dette her må jeg bare heie noe helt sinnssykt på. Så skjønner jeg at dette må jeg bare fortsette med. Fordi at dette er så viktig, og det vil hjelpe så enormt mange.

Og det har du jo virkelig gjort, Annette. Du har kjent meg meldinger, og det har vært så fint med den støtten fra deg, så tusen takk for at du har tatt deg tid til å sende over så god energi så ofte. Det har betytt kjempe mye for meg. Og jeg heier så utrolig på deg, Annette. Jeg synes det er så kult at du har startet podcast.

Ja, og du vet at når jeg gikk i permisjon første gangen, så hørte jeg mye på podkast, og da var det ikke så mye podkaster i helse, så det var mest fra utlandske på engelsk.

Og så kom du på banen, og da var det nesten sånn tanke på at, ja, men nå finnes jo den som jeg har savnet. Kanskje ikke jeg skal starte opp podcast selv, for det trengs ikke. Men så var det litt sånn, ja, ja, men jeg har en annen måte å tilnærme meg helse på som ikke lege, så kanskje det kan by på noe annet da. Og det som har vært spesielt,

For meg å oppleve, nettopp som jeg sa før, jeg har møtt leger som ikke har stilt så mye spørsmål. Når jeg selv ble syk, så var det ingen som spurte, hvordan har du det? Hvordan lever du? Hvordan spiser du? Hvordan sover du? Og så plutselig hørte jeg deg, som var bare en sånn uskjerrig på alt, og bare ville lære mer og dele. Det var en sånn oppenbaring at, ja, det finnes sånne leger også. Ja.

Og heldigvis er det jo så mye forskning som støtter dette nå. Jeg har av og til tenkt sånn, det hadde vært interessant å se hvordan podcastene var blitt tatt imot for ti år siden, mot for fire år siden jeg startet. Fordi det har skjedd så mye bare de siste fem årene, så sånn sett er jeg utrolig takknemlig for at forskningen har kommet såpass langt nå at

Det vi intuitivt vet, det vi vet er bra for oss, som vi egentlig ikke trenger forskning for å forstå, men vi har trengt det for å få det inn i helsevesenet, og det kommer nå, og det er jeg så utrolig glad for, fordi det gjør at flere får muligheten til å få denne kunnskapen. Så jeg er veldig, veldig glad for at vi nå er mange, ikke sant? Du også.

gjør dette og driver med dette. Vi er mange nå som prøver å endre på hvordan vi ser på helsen vår, og hvordan vi driver med behandling. Og med tiden så håper jeg at det blir store endringer i helsevesenet, for at akkurat nå så fungerer ikke det sånn som det skal. Jeg skriver i boka mi at

Vi kan sammenligne det litt med, og dette er et kjent eksempel da, med at man står på en klippe, så ser man at person etter person går ut på klippa og faller ned. Og så detter de ned på bakken, blir fraktet med videre til sykehuset av ambulansen, som står klar der nede, for de er klare over at det kommer masse folk hele tiden som detter ned fra den klippa. Men så

er det jo en veldig ulogisk måte å drive det på. For hvorfor ikke bare sette opp rekkverk, eller sette opp skilt som forteller at hvis du går ut her, så kan det hende du faller ut for klippet. Slik at vi slipper å ha så mange som faller ut for klippet og må til helsevesenet for å få det bedre. Og man får jo ofte god hjelp i helsevesenet. Det er ikke personene bak helse som jobber i helsevesenet sin feil, men det er hvordan hele systemet er rigget som vi er nødt til å ta og gjøre en endring med.

Ja, for det å vente på at folk blir syke, det går ikke. Nei, akkurat nå så kneler vi jo under den børn som er. Vi har aldri vært syker, og vi har aldri tatt mer medisiner. Bare de siste ti årene så bruker vi 31% mer medikament enn for ti år siden. Vi har aldri...

Vi har aldri hatt så mange syke barn som står på medikamentet. En av fem barn har nå en psykiatrisk diagnose. Hvor er vi på vei hen da? Jeg forstår ikke at dette ikke ropes utom overalt, at det er på alle fremsider, at folk ikke går i gaten. Jeg forstår ikke at denne kunnskapen har blitt...

informasjonen kommer lengre da det er de som oppsøker den som får den, men det fører jo også til at det blir et sånt sosialt skille mellom de menneskene som får kunnskap om hvordan de kan få bedre helse og de som ikke får tilgang til den som ikke naturlig oppsøker en podcast som min eller din så vi er nødt til å få med hele Norge på det men mest av alt media og helsevesenet på det

Og jeg ser jo at det skjer en endring, og du har sikkert også merket det, Annette, at det skjedde store endringer bare de siste fem årene. Ja, det har det. Og så er jeg litt sånn, så du sier at det er stadig yngre som blir syke, så er det endring på vei, men samtidig så leser han jo avisen om at nå skal det gis slankesprøyter til barn.

så er det hun sånn, men hæ? Men er det, hvordan endte vi på at det skulle være løsningen? Å ikke gå inn og tenke hele et, liksom på kosthold, søvn, stress. Hvordan endte vi så galt? Det undrer jeg meg over.

For en gang vi gir en person et medikament, og medikamentet har sin virkning og sitt tid og sted, jeg er ikke imot medikamentet. Det har hjulpet både meg selv og veldig mange rundt meg. Men

Hvis vi gir medikamentet uten å stille oss spørsmålet hva er årsaken bak de plagene? Hva er årsaken for at et barn har utviklet alvorlig overvekt for eksempel? Hva er årsaken bak? For det er alltid en årsak.

Og den årsaken er som regel ikke at de er bare mer sultne enn andre barn. Det kan være sjøvnmangel, det kan være trauma, det kan være typen av mat de spiser, det kan være stress. Det er mange årsaker bak som, og den årsaken må vi finne. For da kan vi kanskje gi en eller annen behandling, en symptomlindring, men også klare å finne en

behandling som kan enten kurere eller bedre plagaen så det er den tankegangen jeg selv har stilt meg siden jeg selv var syk og som jeg alltid har prøvd å funne hos mine pasienter og det ser jeg at kroppen vår har en enorm evne til å hele hvis vi finner årsaken bak jeg tenkte det

Og det er jo enda noe som blir en overraskelse for mange at, å, kan jeg gjøre noe selv? Og det er jo derfor denne her kunnskapen som du deler i boken er så viktig å få ut, for å kunne forstå at, ok, det er kanskje det som er medvirkende til at jeg ikke har det så bra, men med endring.

så kan han få det mye bedre. Ja, ja, ja. Og jeg har eksempler fra legekontoret. Altså, folk har blitt, pasientene mine har blitt bra for helt utrolige ting som selv jeg ikke tenkte at man kunne bli frisk fra.

Og det er ikke sånn at man kan bli frisk fra alle lidelser og sykdommer. Det er ikke det jeg sier. Men jeg har veldig stor tro på at vi kan få det bedre til tross for for eksempel en kronisk lidelse. At man kan få en bedre cellehelse. Vi er bygget opp av 37 billioner celler. Og hvis vi får disse cellene til å fungere bedre, få det bedre, så vil vi automatisk få det bedre og bli friskere. Så det handler om å

og finne ut hva som er grunnen til at disse cellene ikke har det bra, og som har gjort at du har utviklet den og den sykdommen. Og når vi finner den årsaken, og det er ofte multifaktorielt at det er flere årsaker bak, det kan i mitt tilfelle, jeg ble veldig, veldig syk gjennom medisinstudiet, i mitt tilfelle så var det mange årsaker, det var både en tarmflora, mange antibiotika-kurrer som hadde slått ut en tarmflora,

Men det var også stress som hadde gått med i store deler av livet mitt. Det var grønnsettinger som måtte på plass. Det var søvnplager som jeg måtte se på. Så det var flere faktorer. Jeg måtte se på helsa mi fra flere vinkler for å få det bedre. Vil du fortelle litt om hvordan du hadde det tilbake til den tiden? Ja, når jeg var...

16 år, så reiste jeg til USA. Var så lykkelig over at jeg skulle reise til USA. Jeg har jo vokst opp i et vakkert øyelandskap i Nord-Norge, Sortland, Vesterålen, og

Jeg er veldig glad i hjembyen min, men jeg var så eventyrlysten jeg ville ut og søke. Så jeg skulle reise til Boston et år, og jeg gledet meg så utrolig. Fordit hadde et kjempefint år, men kostholdet var jo helt annerledes. Jeg spiste nesten ut til lokalens ultraposessert mat. Jeg kastet meg ut til

kan ikke huske at vi noen gang laget hjemmelaget mat hjemme i det huset hos hver familien min alt var kjøpt alt var ultraprosessert og på skolen var det også ultraprosessert mat og de hadde jo grønnsaker der men jeg forsynte meg jo aldri av det for jeg var 16 år, jeg spiste det alle andre rundt meg spiste

Så når jeg kom hjem, så hadde jeg en fordyrelse som var skikkelig ulage, og jeg fikk ondt i magen av absolutt alt. Til slutt så, og dette ser jeg igjen, går igjen hos mine pasienter, jeg ble redd for maten. For jeg følte uansett hva jeg spiste, så jeg følte at jeg fikk ondt i magen. Så jeg raste jo ned i vekt.

Og det eneste jeg torte å spise på slutten var lov med syltetøy eller appelsinjus. Jeg drakk store mengder appelsinjus, for jeg følte at det ga meg mer energi. Og så ble jeg veldig redd for all annen mat, for det var så vondt. Det var så vondt å gå rundt med denne her magen som ikke spiller på lag. Og da gikk jeg jo andre året på videregående når jeg kom tilbake.

Så jeg ble henvist til gastrolog etter hvert, for at jeg brast jo ned i vekt. Og de tok en prøve som viste at jeg hadde en bakteri som veldig mange av oss har i magesekken, men den kan skape trøbbel også nå. Den heter helicobacter pylori. Så da fikk jeg en trippelkur med to forskjellige antibiotikakurer over 14 dager. Og utover den kuren så ble jeg bare dårligere og dårligere. Men jeg hadde så troen på at det skulle hjelpe meg. Jeg skulle inn på medisinstudiet, jeg hadde ikke tid til å være syk.

Og så når jeg hadde endt den kuren, så var jeg jo blitt betydelig dårligere.

Jeg hadde enda mer vondt i magen. Og nå vet vi jo årsaksmekanismen. Sannsynligvis hadde jeg fått en ganske dårlig tarmflora. En tarmflora i ubalanse i løpet av det året i USA. Vi vet at hvis man ser på thailandske immigranter som flyttet til USA, så mistet de i snitt 30% av mangfoldet sitt på ett år. Og jeg som spiste utelukkende sulteprosessert mat, mistet sikkert enda mer. Hmm.

Så hadde jeg allerede sannsynligvis en tannflora i ubalanse, så tok jeg 14 dager med to bredspekter av antibiotikakurer som også gjenslo det ut. Og det førte til at immunforsvaret mitt ble også i ubalanse. Vi vet at 70% av immunforsvaret er i og rundt tarmen.

Så etter hvert så i løpet av bare noen få uker så begynte jeg å få en urinveisinfeksjon som ikke ga seg, som gjorde at jeg trengte bredspektroantibiotika for å ta knekken på den. Jeg utviklet også veldig ofte lungebetennelser. Hadde jeg sår hvis jeg raspa meg opp på huden så ble det infisert. Trengte antibiotika. Så immunforsvaret mitt klarte ikke å

og takle bare små infeksjoner. Jeg klarte å komme inn på medisinstudiet til tross for de samme plagene, men i løpet av medisinstudiet utviklet jeg flere andre plager. Det startet med en av mine lidelseseter, alopecia areata, der jeg mistet flere deler av håret mitt. Jeg fortalte ikke noen om det.

Og så, for jeg var så redd for hva som ville skje, jeg var så redd for å bli sett på som en hypokonder, for jeg hadde en ganske dårlig erfaring med at en av de legerne jeg kom til fortalte meg at mine mageplager bare eksisterte i mitt eget hode. Så etter det var jeg veldig opptatt av at ingen skulle tro at jeg var en hypokonder. Så det førte jo til at jeg

Ikke tort å fortelle noen om mine plager. Så utover medisinstudiet så var jeg heldig overviset om at jeg kom til å finne løsninger på mine plager. Det hadde ikke kommet til å finnes en behandling eller medisin for mine plager, men utover medisinstudiet så utviklet jeg jo flere og flere lidelser. Jeg fikk migrene, jeg fikk leddsmert, jeg fikk flere andre utenmunde lidelser, jeg fikk store søvnplager, og etter hvert utviklet jeg først alvorlig sosial angst, og så ble jeg alvorlig deprimert.

Dette skjedde gradvis gjennom de fem årene, men det siste året, mitt femte år på medisinstudiet, det siste året der, da var jeg veldig, veldig langt nede.

Så her var jeg femteårsmedisinstudent, da hadde jeg bare ett år gjennom medisinstudiet, og skjønte at det finnes ikke noen magiske piller eller behandling for mine plager. Jeg har jo lidelser som strekker seg i alle ulike retninger. Jeg har gynekologiske lidelser, psykiatriske, jeg er innenfor røymatologi, psykiatrida, røymatologi, hud, tarm. Altså jeg hadde lidelser som strekker seg så vidt,

Og jeg tenkte sånn, jeg kommer til å ende opp med å være en person som ikke kan hjelpe mine pasienter, for jeg selv har en så dårlig helse. Så det femte året så mistet jeg helt trua på at livet kom til å bli bra. Og da ble jeg jo veldig alvorlig deprimert, og så ingen vei ut annet enn å ende dette livet. Og fra den tanken begynte å komme,

Til at det ble alt oppslukende. Det var ganske kort. Det var veldig kort vei for meg. Fra det at kanskje jeg bare skal ende dette livet. Til at jeg skal ende dette livet. Jeg må bare finne tid til å gjøre det. Når og hvor og hvordan. Det var de tankene som gikk igjen og igjen. Så jeg vet hvordan det er når jeg har pasienter inne som har det så mørkt. For jeg har vært der selv.

Og heldigvis har jeg gode relasjoner i livet mitt. Hadde jo ikke fortalt noen om hvordan jeg hadde det. Men min pappa forstod at jeg skulle sleit når jeg kom hjem femte året på vinterferie. Og heldigvis tok han det opp på meg. Heldigvis snakket han med meg om det. For det er kjempevanskelig å ta den samtalen. Vi har alle rundt oss, nesten alle i hvert fall, har noen rundt oss som sliter med mental helse.

og han torte å ta den praten på en sånn måte som gjorde at jeg ikke følte meg angrepet han sa bare rett og slett vi satt oss ut av stua og så sa han Annette, jeg ser at du ikke har det bra mm

Når han klarte å si det på en sånn god måte, uten at han prøvde å fikse det, han prøvde ikke å si at han ikke hadde det bra, han bare ville fortelle at han så meg. Når han sa det, var det akkurat som hele muren rundt meg forsvant, og jeg klarte å være sårbar. Jeg hadde blitt helt hard, jeg følte at hele kroppen min hadde blitt helt stiv det siste året. Jeg følte at alt jeg gjorde var helt hard inni meg da.

Og da klarte jeg å bli myk. Jeg klarte å gråte. Så bare tårene rent, og så fortalte han de tankene jeg gikk rundt med. At jeg ikke klarte å leve lenger. Og når jeg sa de ordene, så skjønte jeg at det er et eller annet her som ikke stemmer. Jeg er 25 år. Jeg er snart ferdig på studiet. Dette kan ikke være rett.

Og jeg fikk en sånn, jeg vet ikke hva som gjorde det, men jeg føler at jeg har vært utrolig heldig at jeg fikk den samtalen og muligheten til å kjenne på litt sånn kamplyst, for jeg kjente at jeg ble sint. Jeg følte på sånn enorm urettferdighet, og en sånn

Jeg fikk lyst til å kjempe mot at det må finnes en løsning. Så den kvelden begynte jeg å, det heldigvis hadde en gastroenterolog som gikk på studiet mitt, fortalt meg om tarmbakterier, for det lærer man ikke om på med sin studie dessverre. Fortalt meg om det når jeg hadde oppsøkt det etter en forelesning.

Jeg kan ikke dele om dette enda, for det er for lite forskning, men vi har noe som heter tarmflora og mikrobiom. Les deg opp om det, det er kjempespennende. Og da sa hun også samtidig, du vet ikke hva du spiser. Du har ikke peiling på hva det er du spiser, hva vi spiser. Den appelsinjuicen du drikker, den er fra andre siden av kloden, og den har blitt sprayet i jæl. Så det du tar og inntar, er ikke vanlig appelsinjuice.

Den brødskiva du spiser, det er et eller annet med dette brødet som ikke var sånn som før. Så hun hadde plantet et frø hos meg som ga mening. Hun hadde jo fortalt at magetarmlidelse var i stor økning. Så hun hadde plantet et frø hos meg som gjorde at jeg klarte det. Det var det første jeg skrev inn i søkefeltet på Google. Mikrobiom og mental helse.

Og så så jeg bare masse koblinger, så vi gikk inn på PubMed som et søkemotor for å finne forskning. Herregud her er det så mye. Og tarmfloren påvirker ikke bare min mentale helse, den påvirker absolutt alt. Den påvirker mine autoimmunelidelse, den påvirker leddene mine, den påvirker absolutt alt.

Når jeg kom inn i det, så kom jeg over en lege, og så fortalte han om noe nytt, og så fortalte han gjennom søvn og ho gjennom bevegelse. Så kom jeg bare inn i et sånt univers, og dette var min livlinje. Jeg ble helt oppslukt, jeg klarte ikke å tenke på noe annet. Så jeg leste og leste og leste det neste året, og kjente at jeg gradvis fikk det bedre, samtidig som jeg klarte å åpne meg for noen få rundt meg.

Og etter hvert så begynte jeg å forske på mine pasienter, for jeg ble jo ferdig utdannet. Og så at de tiltakene jeg gjorde for min egen helse, fungerte også for de andre. Og så begynte jeg å dele ut artikler til de andre legerne på kontoret, og alle pasientene mine, og så...

Har du innført det andre, og du er jo sånn som meg, at du elsker å lese bøker, du elsker å finne ut av den nyeste forskningen, og det har jo gitt meg en sånn enorm glede i livet, at jeg har fått denne kunnskapen og kan bruke den til noe godt, samtidig som jeg selv har blitt bra. Så det er jo trua på at jeg tror at det vi opplever i livet kan bli

enten gjør oss svakere, slik som det gjorde hos meg, at jeg fikk det veldig, veldig vanskelig, og klarte ikke å se noe av lyset i tunnelen. Men det kan også gjøre oss sterkere. Og jeg klarte på et eller annet vis å snu det om til at jeg ble en styrke hos meg. Og det tok mange, mange år. Men akkurat nå, der jeg er i dag, så er jeg veldig takknemlig for det jeg har opplevd. Og jeg tror...

Jeg er blitt veldig opptatt av da ordene jeg sier til mine pasienter, sånn at de også kan snu noe veldig, veldig mørkt til å bli noe som kan gi dem noe positivt også. Ikke alt har en mening, men man kan finne en mening med alt. Og det har jeg blitt veldig opptatt av da, i ettertid. Takk for at du deler dette, og jeg...

Å, kjenner jeg at det er vondt å høre hva du har opplevd, og samtidig så fint å høre at faren vågde å sette seg ned med deg og bare si det. For de har sikkert sett det lenge også, men hvordan kan de tilnærme seg det? Det skulle jeg også ønske at vi fikk øvd på fra med barn av å

våge å spørre. Se hvordan du har det, eller hvordan har du det? Bare vær der for hverandre, og oppleve at den blir sett i omsorg og kjærlighet, uten fordømmelse. Samtidig også det med hvor viktig det er å ha håp. Og når noen sier at som man ser opp til å ha et yrke som selv ønsker å utdanne seg til med å si at her er det ikke noe å gjøre,

og dette her er nok psykisk det er også som mottaker da for de fleste så er det jo at en hører at her er det ingen løsning og du sier at det er min skyld og mest sannsynlig så innbiller jeg meg dette lagene er jo helt reelle dessverre tror jeg mange har opplevd det samme som meg

Derfor har jeg skrevet eget kapittel i boka om hvordan ordene vi bruker, hvordan betydning det har. For det har faktisk ikke bare betydning på hvordan vi mentalt klarer å prosessere og få en lidelse, for eksempel. Men det har også stor betydning for vår fysiske helse, for cellene våre. Altså, ordene vi bruker,

Både i eget hodet, tankene våre, men også ordene vi bruker til hverandre, har enormt stor innvirkning på helsa vår. Dette er jo forskning av placebo. Placebo kommer fra latin og betyr «jeg skal behage». Nocebo er latinsk for «jeg skal skade». Placebo-effekten er en behandling som ikke har noe virkning, men som

gir en positiv virkning, for at personen som får den, tror på at den gir en positiv virkning. Nosebo er det motsatte, det kan skade deg hvis du tror det er skadelig. Placebo og nosebo inngår faktisk i veldig mye av det vi gjør i løpet av dagen, og særlig i helsevesenet. Hvis jeg sier til deg som pasient, vet du,

Jeg er kjent på knedet ditt, og jeg merker at jeg tror du har en meniskskade, og meniskskader de er jo som oftest kronisk, så du kommer sannsynligvis til å ha ondt i knedet ditt resten av livet. Du må bare lære deg å leve med det, bare husk på å være forsiktig med det. Så planta er en forventning i ditt sinn, som faktisk kan føre til at du får plager med knedet ditt resten av livet. Det er ganske utrolig. Og det viser jo hvor mye makt det er i ordene vi sier. Så når jeg hadde en

En spesialist på magetarmlidelse som jeg hadde gledet meg så til å møte han. Jeg reiste helt opp til Tromsø, fløy opp dit for å møte han. Han skulle hjelpe meg med mine magplager. Og når han ikke engang orket røyse og hilse på meg når jeg kommer inn på kontoret hans. Han bare ser over brillekanten, så jeg setter ned. Og så sier han, jeg har lest journalen din. Du skal få en diagnos av meg som er et irritabelt tarm.

Og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Du må sannsynligvis leve med det, og det er ofte psykisk betinget. Når man sier sånne ord, så skader man. Og nå vet jeg effekten av det, så nå kan jeg avverge den effekten. Hvis noen prøver å si sånne negative ting til meg, så vet jeg at kraften av mine egne ord er mye sterkere enn kraften av andre sine ord. Og det er kjempeviktig at vi alle er bevisst på kraften av ordene. For ellers kan vi...

bli påvirket av det i negativ retning. Men så er det jo også sånn at vi kan bli påvirket i positiv retning. Så når jeg har pasienter inne hos meg, og de har en lidelse, eller nettopp har fått en lidelse, så er jeg jo veldig opptatt av at de alltid skal få vite sannheten om deres helsetilstand. Men jeg er også opptatt av at jeg formidler beskjedene med ord av håp. Fordi jeg vet nettopp det med at ordene kan ha så stor betydning for deres helse.

Så hvis de kommer og har fått, la oss si en utenmyndig lidelse, så har du fått denne lidelsen, akkurat nå har du denne lidelsen. Vi vet ikke hvordan det kommer til å gå i fremtiden. Det er ingenting som er skrevet i stein. Og husk, det meste i kroppen din er friskt. De fleste cellene i kroppen din, 99% av deg, er friskt. Så husk på at kroppen din er sterk, den er robust.

Fordi da planter jeg også en forventning hos dem der de skjønner hvor utrolig den kroppen de har faktisk er. Og det handler ikke om at man skal prøve å tenke seg frisk. Det tror jeg ikke noe på. Men det handler om å bruke ordene som en ressurs, ikke en hindring på veien. Og det har så mye å si. Og du nevnte det med kne. Jeg har en kneproblematikk selv, så jeg har blitt møtt akkurat på den måten at

Dette kommer til å skape trøbbel, du må ikke jogge. Jeg hadde også en skrue som sto feil i kneet, som de mente ikke var årsak til smertene.

som jeg da gikk med i ni måneder før de tok han ut, og fra første steg etter den operasjonen, etter det tatt ut skruet, så var den smerten vekket. Og da ble jeg møtt med at jeg fra kirurgen, jeg tror enda ikke den var årsagen, det er noen tilfeldighet at du ble bra etter operasjonen. Og den følelsen av å ikke bli sett og ikke bli møtt,

Det har skapt så mye uro hos meg. Og så mye frykt og fortvilelse.

Og så opererte jeg vekk en siste på underlivet i fjor høst. Og da ble jeg møtt på en helt annen måte. Og jeg var livredd når jeg skulle inn i operasjonen og jeg grein. Og de kom og tok på meg og sa at dette går fint. Alle er der for deg. Og når jeg våkna opp fra narkose så var de der. Og det som var så fint å oppleve da, at når jeg fikk den gode opplevelsen av en operasjon.

for det nesten så det forduftet litt av den vonde opplevelsen som jeg hadde for 12 år siden for endelig møtte jeg noen som møtte meg med omsorg og forståelse

Åh, det der er så viktig. Jeg kan jo bli skikkelig rørt av det. Vi vet jo det fra forskning også. Så derfor håper jeg at det blir mer fokus på dette i helsevesenet. Det er jo gjort studier på akkurat sånn. Du går gjennom en operasjon som du er redd for. Det skaper jo masse stress i kroppen din. Uansett hvor mye du puster deg gjennom det, så er det...

Kjempe mye stress. Underbevist vet du at du skal under en operasjon, og du er redd. Dette er akkurat som det er forsket på. Blant annet er det forsket i USA, der de har tatt en gruppe mennesker og delt dem i to. Anestesilegen skulle komme inn rett før en operasjon, og bare si sånn, ja, du skal opereres i morgen, det kommer til å gå bra, har du noen spørsmål? Veldig likgildig, kaldt.

Og så andre grupper skulle få sammen med hans i lege, men han skulle gå inn og sette seg på sengekanten. Sånn som skjedde hos deg, kjente noen tok på deg. Tok de på armen og sa, vet du, i morgen skal du opereres. Det kommer til å gå bra. Vi er for deg. Hvis du får smerter, så skal vi gjøre det og det. Sånn at de hadde en

positiv assosiasjon til hva som kan skje også etterpå, for man vet jo aldri hva som skjer etter en operasjon. Og det viser seg at den gruppa som blir møtt på en omsorgsfull måte, en empatisk måte, blir skrevet ut hele to og en halv dag før den gruppa som ikke blir det. Samme operasjon, samme lege, men møtt på forskjellig vis.

Det er kraften i omsorg og empati. Ja, og det er så rørende og fint. Og samtidig vet vi at vi på mange måter i dag har med et helsevesen med fantastiske mennesker som står på hver dag, men får trømmer som gjør at de ikke får tid til å vise omsorg. Og det er et kjempeproblem.

For at de aller aller aller fleste som jobber i helsevesenet ønsker bare det beste for de rundt seg. De studerer det de studerer som er et omsorgsyrke fordi de ønsker å ha til hjelp.

Og så får de 15 minutter til å se en pasient, eller sykepleierne som får to minutter til å springe inn med et kanteter og ut igjen, som ikke har tid til å tisse på jobb en gang, som ikke kan spise, og som går hjem fra jobb hver dag med følelsen at de ikke fikk gjort nok. Det er jo ikke et helsevesen som er rigget for tilheling. Det er et helsevesen som er rigget for at både de som blir behandlet og behandleren ikke får det bra.

Hvordan skal vi da hele? Hvordan skal vi sette menneskene i et modus der tilheling kan skje? Det er så enormt viktig at vi ser på dette. Jeg synes det er så rart på et vis at vi har mistet tak på det. For intuitivt, instinktivt, så gjør det jo mening når vi snakker om det. Likevel så har vi den effektiviseringen og...

Hva har økonomiseringen gjort at vi plutselig har sidesatt eller fjernet en så viktig del av helsevesenet? Kanskje den viktigste? Ja. Det er fordi vi er satte inn i et økonomisk system som alltid går i minus. Som man får aldri gjort nok for.

Så jeg håper jo, forskningen på placebo og naseba har jo også tatt seg opp heldigvis. Det er flere folk som snakker om det. Vi forstår mer hvordan relasjon og kjærlighet og omsorg påvirker oss. Vi vil aldri forstå helt ut hvordan det påvirker oss. Men vi vet i hvert fall at det har en påvirkning. Så jeg har troen på at det vil endre seg med tida. Og nå vet vi jo at det er veldig mange behandlere som går ut, sånn som du, ikke sant? Du jobber...

utenfor helsevesenet privat for å kunne gi den behandlingen du ønsker. Det er mange, mange i helsevesenet som gjør det samme, og jeg synes jo det er synd at det ikke blir integrert i helsevesenet, men det finnes hvertfall behandlere der ute du kan nå og nå, som jobber på den måten. Ja, og så tenker jeg bare det jeg husker første gang jeg leste studiet på at

med å få en sukkerpille, der noen sier at dette senker blodtrykket ditt, så går det an at faktisk en del i den studien fikk lavere blodtrykk, uten at det var blodtrykkssenkende medisiner. Og da var det sånn, hæ, men hvorfor

bruker ikke med dette her til en verdi og nytte. For det er jo det som er for meg som går inn i noen alternativbehandling, så blir det ofte fnyst av at hvis det da hjelper, så er det i tilfelle bestefall placebo.

Og så er det sånn, ja, jeg vet at behandlingen gir hjelpe, og pasienten opplever det samme, så det er en sånn arrogans i det. Samtidig blir jeg sånn, ja, men placebo er jo også fantastisk. Hvorfor utnytter vi ikke den kraften i det? Ikke at vi skal lure folk, men nettopp som du sier, måten vi bruker ordene våre, så det er en stor del av det som gir tilgang på kroppens egen evne til å helbrede selv. Mm.

Ja, og det er jo gjort studier på det der de faktisk forteller pasienten i forkant, nå får du en placebo-tablett, den har ingen virkning. Det eneste de får i tillegg til den placebo-effekten er at de får komme til en behandler som gir de tabletten og som spør hvordan du har det.

Og de blir så mye bedre, og de har kløtt seg i hodet. Hva er grunnen? Det er ikke bare placeboeffekten, det er det å bli møtt og sett.

Og det er jo mange fra den ene studien jeg leste, de har jo spurt, kan jeg bare fortsette å få den placebo-tabletten, for jeg er jo frisk nå. Jeg bare har lyst til å fortsette med det. Og det er jo det som er at det er mye kraft i ordene vi bruker også, men det er også veldig mange behandlinger som er kjempegode, som ikke er blitt forsket på, og derfor sier vi, å, men da er det sikkert placebo. Men det er

Det er jo ikke sikkert. Det er veldig mye god behandling der ute som har en virkning som vi ikke vet enda. Det koster masse, masse å forske på, og som derfor ikke blir forsket på. Jeg husker det så godt. Jeg bare leste i tidsskriften for noen år siden, så stod det at forskningen viser faktisk at tranebær hjelper mot urinvisinfeksjon. Alle visste det. Vi har blitt fortalt det i alle år. Ja.

Vi har ikke kunnet sagt det, fordi det har ikke vært forskning på det. Det er et gammelt kjerringråd som bare har alltid fungert, derfor har vi bare delt det videre. Men nå hadde vi endelig fått forskningen på det, og da kan vi si det. For meg er det litt omvendt, for jeg er opptatt av at man skal

Det finnes behandlere der ute som ikke driver god praksis. Som prøver å lure, eller som prøver å vinne på et eller annet. Vi skal være opps på dem. Kjempeviktig. Men det finnes også masse dyktige behandlere der ute som gjør ting som er veldig gode i det de gjør. Og som det kanskje ikke har vært forsket nok på, men det gjør i hvert fall ikke noe skade. Og da tenker jeg at vi skal ha

Vær nysgjerrig på det da. Hva er det som gjør at disse metodene fungerer så godt hos pasienter? Det skulle jeg ønske at det var mer nysgjerrighet på. Ja, og at det ble forsket på. For det er jo med en tid nå at det er nødvendig. Så det har vært min fortvilelse gjennom de årene jeg jobbet som terapeut, det er at det

Kan dere ikke bare gi penger til forskning så kan vi kunne bevise at det har effekt. Så det er litt sånn å stå og stange litt i hovedet på akkurat det der. Rett og slett. Men det som i hvert fall er helt sikkert er jo at vi må ikke alltid gå til en lege eller en behandler for å få tilgang til kroppens egen evne til å helbrede.

For vi har en sammensetning i kroppen vår som gjør at kroppen holder på å fikse hele veien den. Å reparere og beskytte oss mot sykdom, ordne opp, regulere, restituere, balansere. Altså når man begynner å dypdykke i det, så er det jo sånn, det er helt utenfor

utrolig og umulig nesten å forstå alt som pågår inni kroppen vår etter hver en tid. Ja, det er så fascinerende. Altså, det der er så... Men da trenger vi også tilrettelegg for det, ikke sant? Så min kropp, den ble gradvis sykere og sykere, for at den hadde ikke forutsetningen for å hele. Og det er mange faktorer som må ses på i en sammenheng for å finne ut hvordan disse cellene skal

Hvordan skal denne kroppen få rom og tid og evne til å hele? Og da er vi nødt til å se på helheten. Og ser vi på helheten, og ser på hva er de faktorene som faktisk påvirker oss mest. Vi vet at det er særlig fem faktorer. Det er søvnet vår, det er maten vi spiser og tarmflorene, det er hvordan vi beveger oss, det er balansen mellom ro og stress. Vi trenger også stress. Godt stress.

Men kronisk stress, det kan vi snakke om. Det har jeg ikke funnet noen positive effekter av kronisk stress. Og så er det det siste, den femte relasjonen vår. Tar vi en liten sjekk innom de fem. Bare en liten runde med oss selv i løpet av uka. Hvordan står det til med maten jeg spiser? Hvordan har jeg sovet denne uka? Har jeg fått beveget meg og vært ute i sola og naturen?

Trenger ikke være så mye. Hvordan er balansen mellom ro og stress? Og hvordan har jeg det med de rundt meg? De fem, bare se kjapt igjen. Det kan ta to minutter. Jeg gjør dette hver eneste uke. To minutter å sjekke inn om hvilken denne uka har vært kjempe mye stress.

veldig mye sånn kan jeg ikke ha det jeg pleier å tenke sånn, sånn som jeg har det nå kan jeg ha det sånn i et år til hvis jeg ikke kunne ha det sånn i et år til så er det ikke bærekraftig så da vet jeg, ok denne uka var det veldig mye stress da må jeg finne en måte å håndtere det bedre på neste uke om jeg må ta bort noen ting eller tilføye noe godt sånn at jeg blir mer robust i det

Så sjekker jeg innom, har jeg fått snakket med min mor? Har jeg fått tatt en telefonsamtale med venninna, eller tatt en kaffe? Sett innom relasjonen. Og denne sirkelen, jeg pleier å tegne den sirkelen til pasientene mine, for den er så illustrativ, den er så enkel å se, den er så lett å se, for sånn,

Når vi fyller ut den sirkelen, så skjønner vi med en gang hvor skoen trykker oss den enkelte. Så jeg deler opp i fem kakestykker, så det skal være mat, stress, relasjoner, søvn, bevegelse på de fem. Og så skal de fylle inn fra 1 til 10. Hvor mye føler du deg fylt opp? La oss si at du er kjempegod på stress. Ah, stress er på 9. Trenger ikke se på det.

Ok, malt sex. Ok, ja, men det er greit, vi kan kanskje se på det siden. Men så står det da to på stress. Det er veldig mye stress. Det er veldig liten balans mellom ro og stress i mitt liv. Ok, da må vi se på den da. Hva er det vi kan gjøre for å gjøre dette litt bedre for deg? Og når vi begynner å se på en faktor, en faktor om gangen, for man må ikke endre for mye følelsen,

for kort, over for kort tid, da klarer man gradvis å finne den stien som hver og en skal gå. For jeg skal ikke gå samme vei eller sti som du, Anette. Vi har vår egen sti vi skal følge. Men jeg pleier å beskrive det litt sånn, for når jeg prøvde å bli frisk, så famlet jeg i mørket i mange, mange år. Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne. Og

Det føltes som om jeg gikk på en overgudstid der det var mørkt rundt meg. Jeg visste ikke hvor jeg skulle videre. Når jeg fikk kunnskapen, så følte jeg at jeg gikk på en landevei der det var lyst rundt meg. Jeg kunne se at denne veien skal du gå for bedre helse. Det er med den kunnskapen at vi kan få bedre helse. Men da må vi også få tilgang på den kunnskapen. I dette møtet med at jeg har noen symptomer ...

Så demper man signalet fra kroppen, for symptomer ser på jeg, det er beskjed fra kroppen det. Så prøver vi beskjed om at her er det noe du har gjort for mye eller for lite, eller mangler. Og så demper vi gjerne det symptomet med en parasett for å holde igjennom dagen, og så fortsetter vi det sammen.

for å ha det bedre så demper vi signalene fra kroppen men det å gå inn og legge til rette og gi kroppen det de trenger for å få lov å fungere for oss for at vi skal ha det bra det er jo det viktigste ja

Ja, det er akkurat det. Så det er jo veldig artig når man begynner å få kunnskap om kroppen sin. Hvordan er det mine celler fungerer? Hvordan fungerer mitokondrene i cellene? Energifabrikkerne i cellene mine? Hvordan fungerer de egentlig? Det er veldig enkelt å få en forståelse for det. Det pleier å være komplisert. Jeg føler at

Det er blitt lettere og lettere å forstå det. Jeg skriver veldig enkelt om det i boka. Men når vi begynner å si, sånn fungerer mitokondrien i mine celler, sånn fungerer cellene mine. Hvis cellene mine får det bra, så får jeg det bedre. Hva kan man gjøre? Og så få en forståelse av

Hvordan genene dine påvirker dette? Hvordan immunforsvaret ditt påvirker det? Det er egentlig veldig overraskende enkelt, men man må bare få tilgang til det. Og når du får den forståelsen av hvordan akkurat din kropp fungerer, og får en forståelse for hvor det er skoentrykk hos meg, så er det gang på gang at jeg ser det.

Den utrolige effekten jeg kan se hos mine pasienter, og hos de rundt meg, og meg selv når jeg var syk. Hva vi kan gjøre for å sette kroppen i tilhelingsmodus. Det jeg synes er så artig er at når du først har fått den kunnskapen om hvordan du fungerer, så har du den livet ut. Det gjør at du tar naturlig andre valg. For du ser ting med et helt nytt blikk.

Så for meg, når jeg fikk denne kunnskapen i løpet av de femte, sjette årene, og jeg har jo lest 30 bøker i året siden, men de årene her jeg har fått denne kunnskapen, så har det jo vært så...

Det er så befriendes. Fordi jeg kan stole på min egen magefølelse. Jeg kan vite hva som er riktig for akkurat meg. For det er ingen andre som vet hva som er riktig for deg. Jeg kan gi deg råd, jeg kan gi deg kunnskap, men det er du som vet hva som er best hos deg. Og ofte så er det den magefølelse du har. Du har en intuisjon. Du har en enorm evne til å klare å forstå hvor akkurat det du skal starte.

Og det er så artig å se som min pasient, for når de har fått kunnskapen, så følger de den magefølelsen mye bedre. Ja, og det jeg også synes er så fint, og når han kjenner den der, og dette trenger jeg, så veldig ofte så automatisk tar han vekk det som ikke var så bra for oss. For hjernen vår har jo ikke så godt etter det der nei, nei, nei, og det er veldig destruktivt, men når vi kan ha en optimistisk vinkling mot at dette jeg har lyst til å gjøre som er godt for meg,

Så kutter den ut. Spiser jeg mat som er renere, så har jeg ikke samme lyst på noe junk food. Hvis jeg legger meg tidligere og prioriterer søvn, så automatisk våkner jeg opp og har det bedre neste dag, og også tar bedre valg. Så den der...

Og veien å åpne seg, som du så fint beskrever, fra at det er en tette jungel å streve seg gjennom, og jeg vet ikke om det kommer en slangehoppende eller en elv som kommer, men at landskapet åpner seg, og man får mye klarsyn på «Åh, dette trenger jeg for å ha det godt».

Jeg har et eksempel. Jeg kom bare på en pasient jeg hadde for en stund siden. Hun kom til meg og vi skulle se på henne. Hun hadde slitt med magen sin kjempe mange år. Hun hadde prøvd virkelig alt. Vi gikk gjennom hele bildet. Hun spiste kjempesunt. Hun bevegte seg. Hun var veldig opptatt av helse. Hun følte at hun hadde gjort alt for å få en bedre mage. Og så...

Tegna vi opp den helsesirkelen som jeg pleier å tegne opp med pasientene mine. Og så så jeg at det er jo ganske bra. Hva er grunnen til at du har så store mageplager? Og så gikk jeg inn på dette med relasjoner, for det var der hun hadde satt minst på. Så sa jeg, hvordan har du det med relasjonene rundt deg? Og så sa hun, var det bra med de rundt sammen?

Men hun hadde et litt problematisk forhold til noen i familien. Så snakket vi litt om det, og så kjente jeg intuitivt at her er det noe. Og så sa jeg, hvordan har opplevelsen i barndommen vært? Hvordan er din opplevelse av barndommen? Og da brøst hun i gråt, og fortalte meg at hun hadde opplevd flere traumatiske hendelser.

Og de hadde jo sett på, for hun hadde ikke sett på at det kunne være en årsak til sine plager. Så jeg sendte jo til en kjempeflink trummeterapeut, og hun ringte meg to uker etterpå. Og så sa hun, Anette, det er så rart. Men etter at det var hos henne første gang, første gang, så er magen min blitt 90% bedre. Det er nesten ikke til å forstå. Og der ser du viktigheten av å finne årsaker bak.

For hvis hun har uforløst trauma i kroppen, så påvirker det nervessystemet hennes, det påvirker immunforsvaret, det påvirker tarmflorene hennes, det påvirker alt i kroppen hennes. Så det var en av hennes årsaker som kunne vært helt ulike hos en annen. Og jeg synes jo det er mye artigere å jobbe sånn nå. Å finne årsaken bak.

Det er mye artigere enn å legge på en behandling som bare dekker over symptomet. Jeg er så enig og fint at du deler akkurat det eksempelet for det. Det kommer jo mer og mer forskning nå som viser til tydeligheten at traumer i tidlig år kan påvirke oss senere i livet. Gjøre oss mer utsatt for autoimmunesykdommer, hjertekarlidelse og sånt.

Og så kan noen gjerne oppfatte det, å betyr det at sin egen traumer og barndommen, at jeg da kommer til å bli syk i voksen alder. Men der igjen kommer det der håpet inn i nei, men vi kan jobbe med det, og der kan en prate om det, og få sagt ord på det, og så har vi jo en fantastisk mekanisme at faktisk når vi snakker høyt og sier noe med ordene våre, så kan traumer

forvandler seg fra noe som sitter kroppslikt til at det heller lager seg som et minne og en erfaring vi tar med oss videre i livet. Og med det kan da de mageplagene forsvinne. Vi er ikke våre opplevelser. Vi er ikke våre tanker. Vi er noe mer fast forankret inni oss. Og det vil du

Klar å kjenne. Hvis du tenker. Hvis man lukker øynene. Og kjenner etter. Hvordan hadde jeg det som barn? Og da klarer du å se.

akkurat deg selv som barn, du klarer å kjenne at selv om jeg hadde ulike tanker på den tiden, så hva er det samme som jeg er nå? Det er noe som er fast forankret i oss. Og det kan ikke opplevelsen eller tankene dine endre. Du er noe mer håndfast enn alle de tingene. Og det å komme i kontakt med det, er hele landet seg selv. Og det å finne en måte å komme i kontakt med det som er trygt og

Hvordan skal jeg forklare det? Forankret i deg, det tror jeg er kjempeviktig for å komme til der man heler seg selv. Jeg er også veldig glad for at vi har kommet til et sted der vi har veldig flinke behandlere som ser på for eksempel å si en trume, sånn at du kan bearbeide for å

Vonde hendelser lagres i kroppen din. Det lagres i et nervesystem. Men man kan forløse det. Sånn at det ikke påvirker deg. Så ikke påvirker HPA-aksen. Altså den delen av nervesystemet ditt som styrer kronisk stress. Og når du klarer å forløse det,

så vil det igjen påvirke genene til, la oss si hvis du får et barn. Har du gått med uforløste trauma, så kan det påvirke ikke bare dine egne gener, hvordan de blir lest, men også barna dine sine gener, hvordan de blir lest, hvordan nervesystemet til barna dine fungerer. Så du kan på en måte endre veldig mye i både ditt liv og de som kommer etter deg. Og det synes jeg er veldig, veldig interessant, dette med genene og epigenetikk, hvordan vi leser genene våre.

Ja, for det er jo et sånn nytt felt som er nytt for de fleste av oss. Og at det nå snakker om at det går an til å skru av og på gener, så du sier at det er transgenerasjonelle traumer som vi kan nederve

traumeavtrykk videre til neste generasjon. Men akkurat dette her synes jeg er helt utrolig spennende. Men hva er genene våre, Annette? Jeg må bare svare på det, for det er så interessant. Hvis du da har vokst opp med en mamma som har hatt alvorlig angst, og bestemor de hadde også alvorlig angst, og så kjenner du at du har utviklet det, så

Trenger ikke dette ha noe med opplevelsen din å gjøre? Det kan være opplevelser bak generasjonen.

å finne en måte å få løse det på, finne en måte du kan endre hvordan genene dine blir lest, sånn at dette ikke trenger å gå videre i generasjoner. Men da må man vite om det. Og genene våre, det er jo blåkopien våre, de er i hver cellekjerne, i hver celle, så har du gener. Og genene dine,

styrer jo alt. Det styrer hvordan hårfarge du har, enfargen din, hvordan du, ja, teller meg om du er tilbøyelig for å like koriander. Genene påvirker masse. Men genene våre blir til enhver tid lest. Og vi har noe som heter epigenetikk, som er ganske nyttfelt, som viser at du kan styre, du kan påvirke hvordan genene som blir lest,

og hvordan genene forblir stille. Her kommer vi inn på noe som heter metylering. Det er en metylgruppe. Det er flere ulike mekanismer, men en enkel en er det er metylgruppen som fester seg rundt disse genene, som påvirker om de blir leste eller ikke. Alt dette kan du påvirke ved valgene man tar, livsstilen vi tar, tankene vi har, og hvordan vi ...

Hva vi blir eksponert for i hverdagen. Så vi kan endre våre genetiske skjevne. Og det er det jeg synes er så utrolig håpefullt. For selv om alle rundt deg for eksempel har diabetes, eller alle rundt deg sliter med depresjon og angst, så kan du endre det. Du trenger ikke være det neste leddet i denne videreføringen. Jeg tenkte det. Og det er jo...

For jeg er også skrudd sånn sammen, så det kan være at jeg også tenker, wow, her gjør det håp. Men for noen vil det jo være sånn, så vil kanskje et mottak være at, oi, dette er overveldende. Er det mitt ansvar å bryte generasjonsmønster? Dette synes jeg har å skreve ned ut. Hvor skal den starte henne da?

Det jeg ønsker å dele, er at her er det ikke noe press. Du må føle at det kommer fra deg, ikke fra noen andre. At du ønsker å få det bedre. Hvis du har det bra, så trenger man å gjøre noen endringer. Da lever du akkurat sånn som du ønsker. Men hvis du har plager, utfordringer eller sykdommer, og du skulle ønske du hadde det bedre, så ønsker du å få det bedre.

Så se på, bare se på, hvor kan jeg få kunnskapen til å få det bedre? Er det noe jeg kan se på hos akkurat meg som vil kunne endre den historien som er laget rundt min egen helse? For veldig ofte kan man endre den historien, og veldig ofte kan man få det bedre. Så her er det ingen press, men se på kunnskapen.

Se på magefølelsen din da. Hvor er det den tar deg? Tar den deg til den boka eller til den podcasten? Så er det ofte det du trenger. Så se på det, og så tror jeg de aller fleste ønsker å få denne kunnskapen er enda at den dag i dag ikke møtte en pasient som ikke synes det er interessant å lære om egen kropp. Altså, jeg tror de fleste ønsker å få kunnskap om hvordan de fungerer. Ja, altså er det underlig å lide med faktisk lære og kan?

Og det å få den kunnskapen din og ha ord til å forklare det. Nå hadde jeg minstemann som trynet i går og fikk skrupsår på nese og munn. Og jeg bare ser noen og fikser kroppen. Det lager nye hud, selv om du får nye hud. Litt det der å forklare med et sånt...

lett språk med at vi har en kropp som har evnet å fikse opp i ting kroppen trenger også å spise grannsaker for å kunne få lov å fungere for at vi skal være glade at vi skal få lov å orke å gå ut og leke eller gå på jobb og gjøre jobben vår og bruke det der inspirerende språket i det og at vi for det har vært min sånn

Jeg var jo selv syk rundt 25, da min lege sa at dette må du leve med. Og jeg bare tenkte at det er helt uaktuelt, for sånn kan jeg ikke ha det resten av livet. Og det der å vite at vi kan gjøre noe selv, og litt som du også sa, det er ikke alltid vi blir friske. Men mange av de som jeg kjenner som lever veldig gode liv med mening og ekthet, det er gjerne de som er syke.

Mens jeg kjenner andre som er til synlig at de er helt friske, men lever i et liv der de ikke har så mye mål og mening, og blir styrt av yttre ting. Sånn at vi alle kan få det bedre. Ha mer verdi og kraft og glede i livet, sammen med andre og for oss selv. Ja, det er veldig fint, Anette. Og så er det jo sånn,

Det er jo så artig å lære om disse mekanismerne. Så lære om egen kropp. For den kunnskapen har du med deg for alltid. Så tusen takk for at du deler denne kunnskapen og dette. Og for den jobben du gjør. Herregud, hvordan gikk det? Ja, jeg liker sånn etter. Og den boka som du har skrevet nå, håper jeg nå går ut til alle. Og jeg ønsker at den skal være en del av...

alle, av medisinstudiet men alle som jobber med noe som helst rettet mot helse fordi at da kan det jo også formidles videre for det som jeg blir litt sånn, det er en fantastisk bok men hvordan skal vi sørge for at alle har denne kunnskapen?

Jeg tror det skjer av seg selv nå, for vi er flere og flere som deler, og vi er flere og flere som søker kunnskapen, og vi er flere og flere som ser at vi er nødt til å endre retning på denne helsetrenden som har gått i feil retning. Så det her skjer naturlig. Jeg bare håper det skjer så fort som overhodet mulig, sånn at alle har mulighet til det. Alle har mulighet til det. Det var det som var min tanke også. Hvordan kan det skje fort, og ikke at dette her er

om ti år, for det jeg kjenner at vi er allerede for sent ute, så det er så viktig. Men det er derfor også jeg er veldig sånn på å heie på deg og dere andre som deler denne kunnskapen sånn at det kan nå ut det flest mulig for oss som er voksne allerede i dag, men også at de som vokser opp i dag kan få bedre forhold og

å ha det bedre i fordi at samfunnet vårt endrer seg så enormt mye bare på korte tid så de som vokser opp i dag vokser opp i helt andre forhold enn det vi gjorde når vi var barn så det må gjøres noe og det må gjøres raskt og det har jeg så trua på at kommer til å skje for det har skjedd en endring bare de siste fem årene hvordan har du det i dag, Anette?

Jeg har det veldig bra. Jeg har brukt fire år på å skrive denne boka. Og det var akkurat som når jeg var ferdig, og den kom i trykket en natt, skuldrene mine senket seg. Og det har vært så utrolig fint å få alle disse meldingene fra folk som leser boka, som føler at den treffer dem. Så...

Så jeg har en ro i dag, og det er veldig deilig. Så nå skal jeg videre ut og spise lunsj med min minste som har hatt litt vondt i magen. Så det er en veldig fin dag. Åh, så godt. Og så pleier jeg jo å avslutte med å spørre om du har noen helsetips, så disse lytter kan ta med seg videre i dagen, som noen sånne små godbiter.

Du sa at du skulle spørre meg om det rett før vi spilte inn, og det er veldig fint, for det er veldig fint å få tenkt litt over det. Og jeg tror, hvis jeg skulle gi tre råd, så er det første, finn flokken din. Alle har en flokk, og den er ikke nødvendigvis hele familien din. Du er veldig heldig hvis du har en stor familieflokk rundt deg, men det kan være...

Det kan være mennesker som du aldri trodde du kom til å bli så koblet til, men som viser å ha en stor betydning for ditt liv og din helse. Så finn de, og vi alle har de. Hvis man ikke har de, oppsøk de miljøene der du kjenner at du finner glede. Så vil du nok finne de. Nummer to er følg magefølelsen din.

Følg intusjonen din. Det er ingen andre som vet hva som er bra for deg. Det er kun du. Og magefølelsen din vil følge deg i den retningen. Og hvis du blir litt skeptisk til dette, og ikke tenker at det skal så mye si, se på når du har gjort noe som har vært imot magefølelsen din. Har det noen gang vært riktig? Hvertfall ikke i mitt eget liv. Hver gang jeg har gått imot min egen magefølelse,

så viser det seg at det ikke stemmer. Så se på det og tren den der intusjonen din opp, for den viser vei til helt utrolig ting. Nummer tre tror jeg vil være det å se på balansen du har mellom ro og stress. For stress er en av de største faktorene som gjør at mange ikke klarer å få cellene inn i tilhelingsmodus.

Så finn ut hva som gjør at du kjenner på ro. Man skal ha stress. Jeg har masse stress i hverdagen. Jeg elsker å formidle. Jeg elsker jobben min. Det skaper også stress. Men jeg har også fokus på dette med ro. Hva er det som gjør at jeg føler en indre ro?

Og ofte er den helt ulik fra den naboen din, synes jeg, gir deg ro. Men finn den måten som gir deg mindre ro, for det vil også gjøre at du lettere kommer i kontakt med magefølelsen din. Så det tror jeg vil være de tre tingene. Nå var tusen takk, Annette. Det var tre gode tips helt på slutten her. Og så takker jeg deg for at du ville være gjest i helsetipspodden, og ønsker deg masse lykke til med

ditt videre arbeid og er spent på hva som skjer videre og ja, jeg gleder meg til å følge reisen din videre og jeg, som du vet, heier alltid fra sidelinjen Tusen takk, jeg hører skikkelig på deg og Anette Tusen takk, og så takk jeg deg som også har lyttet gå nå ut i dagen og kanskje hvis det er resonans for deg kjenn litt etter den magefølelsen som Anette snakker om

når du opplever skott når du gjør noe som er trygt og ekte og sant for deg og øv opp og kjenne etter når magen og magefølelsen gir deg signaler på at dette er ikke så bra for deg og så ønsker jeg deg en fin dag Ha det godt! Ha det!