‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

4/8/2023

09. KVINNEHELSE. Om fertilitet, syklus, hormoner, genetikk og kosthold. Gjest: Emma Martine Ekren

Denne episoden av Helsetipspodden fokuserer på kvinnehelse, spesielt syklus og fertilitet. Gjestekspert Emma Martine Ekren, med mastergrad i biokjemi og molekylær medisin, deler sin kunnskap om hvordan hormonbalanse og livsstil påvirker fertiliteten. Ekren fokuserer på å optimalisere kroppen for å forbedre eggkvalitet og hormonbalanse, og understreker viktigheten av en variert kost, stressreduksjon, fysisk aktivitet og å være bevisst sin egen syklus.

Transkript

Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og jeg jobber for at forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om naturlig og helhetlig helse skal nå ut til flest mulig. Det som er fint er at vi kan ta ansvar for egen helse og livsverdi, og med bedre kunnskap kan vi ta bedre helsevalg for å kunne få bedre helse hele livet. Det gleder meg stort at kvinnehelse får så stor oppmerksomhet om dagen. Det er virkelig på tide.

Det forunder meg at det har vært så lite fokus på det før, og at forskning på mange medisiner har blitt gjort i størst grad på menn, og til og med medisiner som flest kvinner bruker, har nesten vært litt sjokkerende for meg å oppdage. Det er på høy tid å kreve mer kunnskap, og ha respekt for at kvinnekroppen har en syklus, og at vi lærer mer om det. Dagens tema er den kvinnelige syklus og fertilitet.

Når jeg utdannet meg ferdig som nevorefleksolog var tema for eksamen min infertilitet, og i den forbindelse fikk jeg virkelig sett meg inn i tema. Og jeg har vært så heldig å få jobbet mye med det de siste 16 årene. Det som er fint å erfare er at man kan påvirke kroppen til bedre hormonbalanse og økt fertilitet.

En annen som har mye erfaring og mye mer enn meg om dette er Emma Martine Ekrem. Hun har master i biokjemi og molekylær medisin fra NTNU og UC San Diego. Hun kaller seg nerd der hun ser hvordan disse prosessene påvirker fertilitet og helsen vår. Som hun selv sier, det er jo ingen hemmelighet at fertiliteten har sunket i befolkningen.

Hun opplevde selv blødningsforstørrelser og mistet eggløsningen periode. Og i rett til for å aldri få barn fordyper hun seg enda mer i bioskjermien bak dette for å hjelpe seg selv og veninner. Og nå bruker hun denne kunnskapen til å hjelpe andre. Velkommen!

Tusen takk for det, Anette. Veldig hyggelig å være her. Ja, tusen takk for at du har lyst til å være gjest. Og jeg er så glad for at du brenner sånn for dette temaet og søker kunnskap og oppdaterer deg på ny forskning og vil dele det med oss andre. Det er jo veldig, veldig spennende å fordype seg i. Og så er det jo...

Veldig givende å kunne hjelpe noen på dette feltet, for det er jo noe av det største man kan oppleve. Ja, og nå nevnte jeg i introduksjonen at du selv hadde noen blødningsforstørrelser og mistet eggløsning. Og det er jo gjerne ofte våre egne utfordringer som får en i en retning til å søke kunnskap.

Du kan kanskje fortelle litt om hvordan du jobber i dag? Vi kan begynne der. I dag har jeg kurs, men jeg har også mye en-til-en. Måten jeg jobber på er å grave veldig dypt i hva som skjer i de biokemiske prosessene i kroppen når det er problemer med fertilitet.

Enten det er at man ikke blir gravid eller at man har flere spontane aborter. Fordi at det alltid er en underliggende årsak, så selv om det kanskje ikke virker som at det er noe galt med eggkvaliteten eller man ikke har noen slags synlige problemer, så er det jo en grunn til at fertilitet eller befruktningen ikke skjer eller at man mister. Det er jo faktisk det.

Det er ikke det at man kan påvirke. Hvis man først er gravid, så er det lite man kan gjøre for å påvirke om man skal miste eller ikke. Men det er mye man kan gjøre på forhånd. Det er det som hjelper mer.

Jeg bruker mye funksjonelle tester, som går litt mer på biokemiske markører, litt sånn genetikk. Og når man sier genetikk, så blir folk kanskje litt sånn at man skal teste hele DNA og alt det der, og øyefarge og hårfarge, og hvordan skal babyen se ut, men det er liksom ikke det det handler om. Det handler om de her

prosessene som skal til for at du skal bli gravid, og de styres av gener. De gener transkriberes til enzymer også, og disse enzymene er katalysatorer i viktige reaksjoner som er nødt til å skje for at man skal bli gravid. De katalyserer blant annet

At man kan danne sunt DNA, så det har mye med eggkvaliteten å gjøre, hormonbalanser, alt sånn, henger sammen med disse enzymfunksjonene også. Og enzymene er helt avhengige av kofaktorer, altså ting som på en måte hjelper dem å fungere optimalt. Og de kofaktorene er veldig ofte vitaminer og mineraler og sånne ting, som vi da kan egentlig ganske enkelt hjelpe å...

hjertekroppen til å justere, sånn at vi kan komme tilbake til optimal fertilitet og helse, rett og slett.

Ja, og det er jo akkurat som du sier at det handler ikke kun om fertiliteten, men det å få avdekket hva som skaper en ubalanse og få gjenopprettet det til å kunne ha bedre helse er jo viktig. Og det er jo gjerne det med syklus,

avdekke kanskje hvis den er ustabil, at det er en ubalanse. Og da kan vi jo starte litt inn mot hva er syklussen? Hva som gjør at vi får menstruasjon første gang? Vil du fortelle litt om de grunnleggende tingene også? Ja, det kan jeg gjøre. Så syklussen vår da, det er jo

Vi kvinner tar jo en helt annen syklus enn menn, fordi vi har jo en hormonsyklus. Man sier jo at den er på 28 dager, men det varierer jo veldig. Den kan være 26, den kan være 34. Det viktige her er at det er

ganske likt for hver enkelt person. Hvis du har 26, at det er 26 hver gang, ikke at det er 26 en syklus, og så neste er det 34 dager.

Det er noe som jeg pleier å poengtere. Hvis man da har de her uregelmessighetene, da er det tegn på en hormonubalanse. Der kom jeg litt raskere enn vi egentlig hadde tenkt. Menstrasjonen kommer jo fordi vi støter ut livmorslimhinden. En ting som mange får beskjed om, til og med av legen sin, er at

Man har alltid eggløsning hvis man har menstruasjon. Men det stemmer ikke. Menstruasjon er ikke avhengig av eggløsning. Så det er en feil oppfatning der. Kan man også da ha eggløsning, men ikke menstruasjon? Altså, ja, du kan jo forstå litt det, men du vil jo få menstruasjon en eller annen gang, så om den er sen eller ikke, men det som er mest vanlig er jo at

Du ikke får eggløsning fordi at den vanligste forskjivningen i syklus er før eggløsning. Det er mye vanligere da i den folikulære fasen enn den luteale fasen da kan du si. Så det kan jo, men det

Jeg har ikke hørt om veldig mange tilfeller der det skjer. Jeg har hatt en del til behandling i forbindelse med dette. Noen har tenkt at de har eggløsning akkurat 14 dager før mens. Så har de gjerne en kortere eller lengre luttalfase. Så har de gjerne prøvd å bli gravid når de ikke har eggløsning.

Ja, for det er veldig vanlig at man bare tror på det tallet 14, men det er jo også veldig, veldig forskjellig. Jeg for eksempel har eggløsning på dag 12, og det er mange som kan ha forskjellige vinduer der, og litt tilbake til det jeg akkurat nevnte med tanke på

forskjellen, eller lengden på folkelære og lutealfase, så kan det også skje at kroppen prøver å få eggløsning til den vanlige tiden, som er kanskje 12 eller 14 eller hva det er, men den klarer ikke det, fordi det er noe som foregår i kroppen, og prøver igjen et senere tidspunkt, og prøver kanskje igjen til slutt, så gir kroppen opp, og så får man mensen i stedet, så har man heller ikke hatt eggløsning. Eller man kan jo da ha fått den senere, men at man ikke har

tenkte over at man da har fått eggløsning på et senere tidspunkt, men kanskje trodde at man hadde fått det til vanlig tid, for man kan da få symptomer på eggløsning. Man kan da få eggløsningsslim og sånt, og så har du egentlig ikke eggløsning, for det faktisk ble ikke egget sluppet da, kan man si. Ja, og hvordan kan man finne ut av det da?

Det er faktisk litt vanskelig fordi det er egentlig ikke så lett å beregne eggløsning på forhånd. Fordi man kan ta eggløsningstester, man kan sjekke eggløsningsslim, men det kan fortsatt hende at det ikke skjer en eggløsning. Og dette med å måle kroppstemperatur, basaltemperatur også, der går også temperaturen opp etter eggløsning.

Da kan du med ganske stor sikkerhet si at du har hatt en løsning, men det er veldig vanskelig å si når den kommer for sikkert. Ja,

Og kan han da gå til en gynekolog og få en kontroll og se det der? Er det mulig? Gynekologen kan jo se det i mange tilfeller. Nå er jeg ikke gynekolog selv, så jeg kan ikke akkurat det tekniske, hvordan de gjør det, men de kan se ting. Ja.

Jeg gjorde en utregning på hvor mye menstruasjon har kvinner i løpet av et liv. Det er over fire år til sammen. Det er helt rått. Jeg har forstått at menstruasjonen kommer tidligere nå.

gjennomsnittlig enn det er gjort tidligere. Samtidig er det også en del som er før tidligere lenger enn gjennomsnittet. Sånn at det kan være mange år med menstruasjon. Det er veldig sant. Og det her med at man får menstruasjon tidligere, det er jo også en greie

man forsker på og tror at har sammenheng med det her at vi eksponeres for veldig mye flere sånne type syntetiske østrogener nå enn vi har gjort tidligere. Og finnes det noen indikasjon på at hvis jeg har brukt P-puller og får en jente at hennes syklus kan endre seg på bakgrunnen av det? Ja, man kan faktisk om man kan si det for sikkert, det er vanskelig å si, men det er

Studier gjort på syntetiske østrogener som ble gitt til kvinner i rundt 40-60 år, da ble det gitt syntetiske østrogener til gravide kvinner fordi man trodde at det ville forhindre spontane abort og komplikasjoner i svangerskapet.

Det forindret ikke disse tingene, men i ettertid har man sett at de herre østrogenbehandlede kvinnene, barna deres, de fikk store problemer med infertilitet og krefttyper. I tillegg fikk også barnebarna deres disse problemene, og da kan man jo tenke at

Tilbake til at disse her barna av de kvinner som fikk de pillene, de fikk jo ikke disse pillene selv, men de har da et forhøyet østrogennivå. Også når de selv får barn, så påvirker det barnet igjen, eller barnebarnet. Det blir litt komplisert kanskje. Så man kan jo bare tenke seg litt til at det er ikke sikkert at

Alle disse syntetiske hormonene er det beste for oss. Ja, og så er det jo det at det kan vi nesten ikke finne ut før det har gått to og tre generasjoner. Nei, det tar lang tid for disse studiene. Mange av de studiene som er gjort på denne syntetiske hormonen

østrogengreier som du gjorde der i 40-50 årene, de har jo resultatene kommet på nå i 2000-tallet. Og dette her er et østrogen, som ikke gis lenger, sant? Ja, det gis nesten ikke. Det gjør ikke det. Det er godt med lære, bare siden at konsekvensene for de som det ble prøvd ut på kan være så store. Men

Det er klart at det gjør meg litt urolig, for det er jo viktig at vi i større grad er førevar. Ja, det er det. Og at man enkelt bare føler litt på seg selv, er det her riktig for meg. Ikke nødvendig bare la seg ta noe, fordi at det skal... Sånn som man tar pepeler for å bedre hormon, ubalanse, sykehusproblemer og sånne ting.

Og kviser som det også gis for, så er det bare et plaster på såret. Det er bare en symptombehandling. Det bedrer ikke problemet. Det verste er at på sikt kan det komme tilbake og være et verre problem. Dette kommer av at du tilfører enda mer hormoner til en kropp som allerede er ubalansert.

Og så er det enda mer sammensatt enn det, fordi at disse P-pillene, i tillegg til at du tilfører hormonene her, så tømmer det også kroppen for essensielle næringsstoffer. Veldig mye viktige vitaminer og mineraler, som blant annet mange B-vitaminer, som folat for eksempel også, som er utrolig viktig for fertilitet. De blir brukt opp i veldig stor grad når man da bruker P-piller.

Det er også et problem når man kommer av P-pillen og tenker at man skal forsøke å bli gravid, og så har man da ikke, enten det er rett og slett hormonelle ubalanser, men også de viktige essensielle vitaminer og mineralene som da har blitt tømt, og så har man kanskje ikke en optimal diet. Det er jo veldig symptomatisk for samfunnet i dag at vi

får ikke i oss rett og slett nok av disse essensielle vitaminene og mineralene fra dieten. Og da er det et problem når man da prøver å bli gravid. Så det ser jeg veldig ofte faktisk. Ja, og det får oss jo videre mot hva mat er det som er nyttig for å ha en best mulig hormonbalanse. Ikke sant? Det tenker jeg at...

Det aller viktigste grunnprinsippet er jo dette her som du allerede har snakket litt om på podcasten, at man skal spise minst mulig ultraprosessert mat, råvarubasert, og tenke på varierte kilder, at man alltid har gode kilder for protein og fett og masse grønnsaker, slik at man prøver å dekke hele spektra av næringsstoffer, kan du si.

Det synes jeg er viktig å repetere, for nå har det blitt snakket om tidligere i podcasten, men med ulike innfallsvinkler. Så det å ta det med hvor viktig det er opp mot hormonbalanse og fertilitet, er på sin plass å repetere, synes jeg også.

For det er jo noe med å, hvis vi forstår, eller det går nok inn at det er bra for det og det og det og det, så vil det være enklere å ta de bedre valgene. Nettopp fordi at den vet at det påvirker så mye av helse vår.

Mange studier viser at dieten påvirker fertiliteten. Ultraprosessert kan påvirke negativt. At du spiser mer variert og frukt og grønt og får i deg et bredt spekter av næringsstoffer hjelper. På både særkvalitet og eggkvalitet. Men også hormonbalanse generelt.

Hvis jeg kommer til deg og har en veldig ujevn syklus, hva ville du gått inn og sett på? Hva oppdager du i ditt arbeid, og hva råd pleier du å komme med? Det første jeg pleier å gjøre er å få et godt bilde av

din historie, hvordan du lever i det daglige, litt sånn dieten din. Men jeg anbefaler også å ta blodprøver hos fastlegen, sånn at jeg kan se. For det går jo an å ta noen blodprøver hos fastlegen som avdekker ganske mye. Og der er jeg ikke helt enig med de referansetallene som legene går etter. Så der ser jeg på litt andre tall, eller også

Jeg ser på en måte for optimal fertilitet, ikke for normalt, fordi referanseverdiene ser på hva som er normalt i befolkningen i dag, og det er ikke nødvendigvis optimalt. Nei, at det ligger lavest innen noen referanseområder,

kan jo by på utfordringer. Så jeg er enig i at det handler om å optimalisere og ikke akseptere bare at den er innenfor et referanseområde. Er det noen spesielle ting du ser på da når det gjelder syklus og fertilitet? Gjerne B12. Den er veldig ofte lav, og fastleggene har et veldig

lavt referansenivå vinduet, det slutter på 660 men hvis du ser på for eksempel Japan, så anbefaler de i deres B12 referanse at man skal ha over 600 så det er litt sånn å tenke over at hvorfor

har ikke vi de samme retningslinjene der men der er jeg mer enig med Japan for å si det sånn og det er i alle fall om å ikke ligge laveste og i alle fall hvis du tenker at det er opp mot 600 bedre enn 300 som ofte blir veldig akseptert

Er det andre blodprøver som man kunne se på der? Vitamin D, spiller det inn? Ja, det kan også spille inn, men det er ofte litt mer sammensatt, så det er på en måte ikke det første jeg ser på der. Men jeg ser gjerne på stoffskifteverdiene, og da vil jeg ha hele panelet. Og i tillegg så er det egentlig litt sånn leververdier kan vi se på.

litt sånn forskjellig, homocystein er viktig og sånne ting. Fordi at dette her handler om hvordan du kan utnytte DNA, ikke sant? Mye av det er kofaktor for å, eller ikke utnytte DNA, men utnytte de viktige, herregud nå ble det stille her,

De viktige næringsmidlene for å på en måte få dannesynt DNA. Og disse her markørene der, det kan du se på for at du ser hvordan kroppen din klarer å optimalisere det. Så for eksempel en homocysteinmarkør, den er veldig viktig for å se hvordan kroppen kan utnytte folat og B12 til å da metylere DNA, som er utrolig viktig for el-kvalitet.

Og jeg husker første gang jeg hørte at de eggene vi har, de har vi fra med foster. Sånn at når den er inne i mors mage, så har babyen sine egg. Så han har egentlig tre generasjoner da i en kraft. Det er helt rått å tenke på.

Ja, det er ganske sprøtt egentlig. Det er det. Men ja, så det er slik at de fleste eggene, de har du allerede. Men nyere forskning har også vist at du kan faktisk også danne egg fra stamceller i løpet av livet. Så det er jo ganske kult. Og derfor pleier jeg også å si sånn, det er veldig mange som kommer til meg og er veldig bekymret for de har fått beskjed om at de har dårlig eggkvalitet, de har fått beskjed om at de har få egg.

Men dette er ikke noe kroken på døra beskjed. Kanskje du har det i dag fordi kroppen din ikke er helt optimalisert. Det er noe som foregår, så da skjer ikke de prosessene som skal skje. Men det betyr ikke at det ikke kan optimaliseres. At det er mulig for endring til forbedring. Absolutt, det er mulig å bedre eggvaliteten.

Også er det det der at når man er på beskjed om at man har få egg, så betyr ikke nødvendigvis det at du har få eggreserver totalt, fordi det er faktisk sånn at når vi går inn i overgangsalderen, så har de fleste over tusen egg igjen. Så det er ikke egentlig problemet. Problemet er bare at

Eggene slutter å modnes fordi man kan sammenligne det litt med insulinsensitivitet. Det som skjer for eksempel. Insulinsensitivitet når man ikke reagerer på insulin så godt lenger. Det er jo en del av at man kan få diabetes 2-kontakt.

Og litt av det samme skjer med disse eggene som ikke vil modnes. Da slutter vi å reagere på det hormonet som skal sørge for at eggene modnes. Og da må det på en måte produseres mer av det for at noe skal skje. Og så til slutt bare skjer det mindre, og det er det som på en måte gradvis skjer i overgangen til overgangsalder også. Men det som er veldig bra er at man kan også...

å reversere litt denne desensitiviseringen, eller hva som blir det godt nok skor på det. At man kan påvirke kroppen til å respondere på det igjen. Det er et hormon som produseres for å modne eggene.

Ja, for eksempel follikelstimulating hormone er det som signaliserer at vi i kroppen skal modne egg for eggløsning. Så betyr det at man kan komme inn i overgangselderen tidlig, selv om man har mye egg igjen? Ja. Og der er det mulighet for endring?

Absolutt. Men for å si det sånn at hvis du har mye egg i eggløsningen, hvis du er for eksempel hos IVF-klinikker og de finner mye egg, så er ikke det nødvendigvis så veldig stor risiko der og da. Fordi da har du jo respondert på hormonet og mange egg blir modnet, men poenget er mer de her eggene som vi har i eggreservene våre som ikke har blitt påvirket av det hormonet, kan du si. Ja.

Ja, og det er jo det som jeg tenker er viktig med det å ha kunnskap om sin egen syklus. Mange som kommer til meg og jeg skriver ikke ned eller har ikke peiling hvor lang syklus de har, eller om de har en jevn syklus. Og jeg tenker jo helt klart at hvis en har en ujevn syklus, så er det jo snakk om en eller annen ubalanse i kroppen. Og

det viktigste først og fremst er jo gjerne å kartlegge kvaliteten

Hvordan er syklusen din? Den er fin. Har du jævlig? Ja, ja. Tar du hormon til skudd? Ja, jeg går på p-piller. Før du begynte på p-piller, var den helt ute å kjøre. Det er den informasjonen vi må forholde oss til. Før du slutter på p-piller, kan vi gå inn og se på hvordan syklusen din er i dag.

For mange har jo gjerne gått på P-piller eller hatt spiral i 20 år. Så de har ingen innsikt i hvor syklusen er i det hele tatt. Nei, det er veldig, veldig sant. Den syklusen da, i gåsetegn, som du har når du går på P-piller, det er ikke en ekte syklus. Så den er jo, som du sier, det er jo bare, at den er

regelmessig, det er jo kun fordi du tar de pillene og så tar du det på halvdelen. Så den er ikke representativ for disse symptomene som man kan ha på ubalanserte hormoner i syklusen, kan man si. Hva er typiske faktorer som spiller inn på at folk har en ujem syklus? Veldig, veldig mye er på grunn av østrogendominans.

Hva medfører at man har en østrogendominans? En østrogendominansproblematikk er litt sammensatt fordi de symptomer du får når du har østrogendominans kan komme av

De kan komme selv om du har lavt østrogen, fordi det handler egentlig mer om forholdet mellom østrogen og progesteron enn faktiske verdier av østrogenet. Så du kan ha østrogendominanssymptomer selv om du har veldig lavt østrogen, fordi da har du enda lavere progesteron, kan du si.

Så de symptomene er jo ofte veldig kraftige blødninger, lange blødninger, sånne ting. Hvis det er mye spotting, så er det gjerne tegn på lav progesteron. Ja, hvis de ikke vet hva spotting er, hva er det? Ja, spotting er når du har litt blod uten menstruasjon. Ja, så det er spotting.

Ja, eller gammelt brunt fra forrige menstruasjon, og forkant av neste menstruasjon. Ja, det er gjerne brunt, det er ikke så veldig ofte klart når det er spottingene. Ja, og det får meg også til å lure på hva er forskjellen mellom progesteron og estrogen? Hva hensikt har de?

Kan du forklare litt på det? Du er sikkert selvsagt kan, men for meg som lytter er det kjekt å ha litt kunnskap om det. Ja, ikke sant? Østrogen er jo det mange kaller for de kvinnelige hormonene. Det er det som gjør at vi får former og sånne ting. Jeg husker faktisk når jeg var 15 år eller noe sånt,

Da var det en skikkelig greie om at man begynte på peper, og fikk større pupper. Det er jo østrogeneffekten. Det er det som gir deg de formene. Det er veldig viktig for fertilitet og for at eggløsning skal skje.

Og så synker østrogennivåene litt etter eggløsningen har skjedd, og da skal progesteron øke. Progesterone er jo nettopp det hormonet som gjør at vi kan feste et befruktet egg inne i livmoren. At det kan sitte der og vokse. Så hvis vi har også for lav progesteron, så kan det også være et problem at man da ikke kan feste seg.

Når man nærmer seg overgangsalder og har plager rundt det, så har jeg inntrykk av at en del enten tilfører progesteron eller østrogen for å få mindre plager. Har du noen innfallsvinkel på det? Eller hva kan jeg da spørre? Er det noen annen måte å gjøre det på for å ikke ha så mye overgangsplager? Ja, det er jo egentlig det.

nå skal jeg ikke si at man aldri skal ta P-piller og aldri skal ta disse hormongreiene men det er jo litt sånn hva man ønsker selv P-piller nå er jo en kjempe kvinnefrigjøring greie så

samtidig så er vi jo en tid nå jeg tenker at det er viktig at det som er forsket på og den kunnskapen som er tilgjengelig at vi får den og med det da kan ta et bevisst valg om vi ønsker å ha et hormontilskudd eller ikke og hvis den bare gjør det uten å reflektere eller ta det på bakgrunn av å veie for eller imot så kan vi jo enda opp med å ta et valg som kanskje ikke er det beste for oss da

Det er akkurat det jeg er helt enig med deg. For det er nettopp det som er kjernen i det. Det handler ikke nødvendigvis om du skal eller ikke skal, men det handler om at du vet hva du gjør. At du har informasjon der, og så kan du ta et informert valg. Tilbake til spørsmålet ditt, med tanke på å ta syntetiske østrogen eller progestroner.

tilskudd, så må jeg si at det er ikke noe jeg ville anbefalt. Det er det ikke jeg ville anbefalt, og balansere det naturlig. Og når jeg sier naturlig, så betyr ikke det, det er noen som kanskje reagerer litt på det ordet av og til, at det er liksom bare urter og greier å styre, det er det ikke nødvendigvis. Selvfølgelig kan urter hjelpe på mye, men

Naturlig handler kanskje egentlig bare mer om å balansere kroppen din med det den trenger. Fordi man har jo mangler på essensielle næringsstoffer. Man har jo aldri mangler på syntetisk produserte legemidler. Det kan jo være litt kontroversielle ting å si, men...

Når jeg sier naturlig, så mener jeg egentlig bare å gi kroppen tilbake disse essensielle tingene som den mangler for å kunne gjøre disse prosessene selv. Det er jo noe som mangler hvis man ikke kan produsere nok østrogen selv, hvis man ikke kan produsere nok progesteron selv, og selv om det er en naturlig del av overgangsalderen, så kan man jo likevel hjelpe kroppen til å gjøre det mindre

Plagsomt da, litt og slett. Ja, og så føler jeg det er nesten sånn tosidighet i det. Enten må du bare tåle å ha de plagene og ikke gjøre noe for de som har plager, eller så blir det en hormonbehandling av det. Og så tenker jeg at det finnes en hele haug imellom der på å

få en bedre hormonbalanse, det med å ha for høyt stress, ikke sove nok, ikke spise næringsrikt nok mat, de tingene spiller jo inn også, og jeg leste nylig et studie om at de akkurat egentlig har oppdaget at for eksempel vagusnerven, som jeg prater mye om, at den har nervefibre nær til kvinnens kjønnsorganer. De har ikke funnet til mennene, har jeg forstått, som jeg tenker vil være naturlig at de også har, men at

Til og med det med lavgradig inflammasjon, forhøyet stress,

vil også kunne skape symptomer knyttet opp mot hormonprosessene. Det jeg erfarer i behandling er jo det der med å jobbe med redusering av stress, og så plutselig forsvinner hetetokter og kvalme og uvelhet og lav penergi.

Sånn at de tingene der også, som du sier, sånn naturlig, det som kroppen trenger for å kunne fungere best mulig, som er helt essensielt, og tilrettelegge for bedre forhold rundt det, vil også kunne bidra til at de symptomerne og helseplagene kan forsvinne. Absolutt, absolutt. Og du treffer jo noe veldig viktig, som du sier, det er med stressnivåer også. Det er veldig mange som reagerer på denne her

At man får beskjed om slutt å stresse og bli gravid, og det er jo ikke det som er poenget, det er ikke det som er greia. Det handler egentlig bare mer om en total belastning på kroppen din, og hva, for eksempel veldig forlenget stress, det tømmer jo også vitamin- og mineralagrene våre.

Og det er veldig sammensatt. Og stress er jo ikke bare det psykiske, det kan jo være infeksjoner, ikke sant? Sånne ting som stresser kroppen på et cellulært nivå. Absolutt. Så det er veldig sammensatt. Ja da, og at kroppen forbruker mer blant annet vitamin D og B12 for høye stress over tid.

vil jo kunne påvirke det, sånn at det er flere innfallsvinkler, og ja, det der stress ned og bli gravid, så enkelt er det jo ikke, men det å finne en stressbalans, og vi skal jo ikke bare være redde for at vi er aktive, og dette her prater jo jeg mye om nesten hver podcastepisode, men det handler om å finne en balanse. Absolutt, det er det som er nøkkelen, og så er den balansen forskjellig fra person til person,

Hvis du har veldig stor belastning i jobben din eller et eller annet annet, så er det kanskje en løsning en periode å faktisk ikke trene så hardt. Ikke fordi at trening ikke er bra for fertiliteten, men det er det store bildet og hva som påvirker kroppen din som er viktig å se på.

at hvis du får ha veldig forhøyet kortisol mye da så er det en bra ting for mange aspekter ved helsa di og i tillegg fertiliteten da så det er liksom bare den totalbelastningen

Ja, og da blir jo det med muligens en infertilitet et symptom på en underliggende årsak. Ja. Eller en grunnliggende årsak på det å kunne leve et liv som...

ha mer balanse og ikke belaste de ulike kroppssystemene og blant annet hormonsystemet da. Absolutt, for hverken hormonubalanse eller infertilitet liksom i seg selv er jo egentlig årsaken i grunn. Det er et eller annet annet. Det er ikke sånn at hormoner ut av balanse

Og så er det ingenting annet som skjer. Det skjer på grunn av et eller annet som foregår i kroppen. Og da er det gjerne sånn at fertiliteten er noe av det som går først. Fordi i en stressende situasjon så

Vil ikke kroppen prioritere at vi skal reprodusere oss, da vil kroppen prioritere at vi skal overleve, ikke sant? I Fight Flight har vi ikke særlig tilgang på reproduksjon, rett og slett. Nei.

Nei, da skal vi jo løpe fra den løven og pumper ut stresshormoner og gjør oss klare til at vi kan holde ut og løpe og komme oss unna eller slåss eller hva det er vi trenger. Og så må vagus aktiveres for at vi skal komme over i en modus der vi rett og slett kan reprodusere. Så det er jo veldig interessant. Så det der å

stressa seg inn til et samleie for eksempel det er ikke det er viktig å ha noe som skaper glede rundt det ja, det er noe med det også at det skal ikke bare være det der ja, nå må vi liksom samtidig så er det noen som blir gravide på det ja, selvfølgelig det er jo ikke sånn greia men det handler også litt om føle seg bra i situasjonen også da ja

Ja, og når det gjelder det med overgangsalder, så vet jeg også at det er noen som er bekymret for, vil jeg være mindre kvinnelig da, vil jeg være veldig sliten når den er over, hva skjer med kvinnekroppen når vi ikke har østrogene, har du noen innfallsvinkler der på erfaring?

Da er jo ikke dette det jeg jobber mest med. Det er jo fertiliteten og disse pre-overgangsalder, eventuelt å utvide det vinduet som jeg jobber mest med. Men jeg vil egentlig bare si det samme som på en måte tidligere, at det gjelder egentlig bare å balansere disse essensielle næringsstoffene og optimalisere kroppen, så er det liksom...

Det er svaret på så mange ting, ikke sant? Ja, det er det. Og så skal jeg få en annen gjest som skal snakke hovedsakelig om overgangsalder, så du skal få slippe å snakke så mye. Så, når en da for eksempel er i tenårene og får kviser og har veldig sterke mennssmerter, hva typiske råd pleier du da å gi utenom å bunne på p-piller i stedet for?

Jeg tenker det som er veldig viktig er å finne årsaken til dette. Det er gjerne en ubalanse. En ting som går igjen veldig ofte når man får kriser, det er at

Hvis du ikke får det ut av kroppen på andre måter, så kommer det ut gjennom huden. Da har du kanskje forstoppet, selv om du ikke merker det så godt. For man kan ha forstoppelse selv om man går på do, men hvis man ikke går på do hver eneste dag, gjerne 1-3 ganger om dagen, ikke sant?

så er man egentlig forstoppet, selv om man kanskje ikke tenker det. Det er mange som tenker at dette varierer mellom person til person, og det gjør det, men det betyr ikke at det er sånn det skal være. Det optimale er å gå på to hver eneste dag og få ting ut, og det er det viktigste stedet å starte. Sørg for at du får kvittet deg med overskuddshormoner. Når du da kommer i 10-årene,

så skjer det veldig mye med hormonene dine, og om du da på en måte ikke helt klarer å hjelpe kroppen til å balansere det av seg selv, så vil du få disse her problemene. Så det er veldig viktig da, ikke sant? Også spiser du mye fiber, spiser du veldig balansert mat og disse her tingene, men det handler også om denne her

estrogen og testosteron balansen og der kan man jo også ta noen tilskudd og sånne ting for å bedre det hvilke tilskudd er det folk pleier å ha utbytt av da? det kan være for eksempel e-vitamin, naturlig e-vitamin fra for eksempel wheat germ oil eller vetekim, jeg tror det er på norsk det kan være veldig nyttig

for å balansere estrogen. Og huden eller invertus? Nei, du tar det gjerne. Ja, du kan også bruke det på ansiktet. Nå har jeg ikke noen hudpleier, så jeg skal ikke si det helt at du skal bruke det, men jeg pleier å si at man skal ta det invertus. Slett i kapselpål. Det kan hjelpe mye. Det spørs på en måte litt hvor stort problemet er. Fordi det er jo også disse her dim og...

Herregud, nå glemmer jeg hvordan du uttaler det. Kalsium D-glukarat. Som er veldig associert med østrogendominantproblematikk. Men det er ikke nødvendigvis sånn at jeg ville gitt det til en tenåring. I hvert fall ikke dem. Da måtte jeg ha sett noen testresultater.

Det er viktig å balansere. Fordi det fungerer på... Leveren har flere faser av utrensning, og det fungerer bare på den ene. Så hvis man pusher på den ene utrensningsbiten, kan du si da, så kan du potensielt lage en blokk et annet sted. Så det er veldig viktig å se på helheten. Så det er derfor det er vanskelig å alltid gi råd. Sånn passer alle. Så det er jo litt sånn...

Mange ting kan fungere for alle, men ikke alt på en måte. Det er selvsagt individuelle å leve forskjellig, og mye som påvirker. Grunnen til at folk kan vite at det finnes andre alternativer enn kun å ta P-piller,

fordi vi vet at det er ofte en løsning og så er det jo samtidig med menstruasjonssmerter kan en behandle det?

Og der vet jeg jo at en del med å spise sunnere, mer overbasert kost, forsvinner menstruasjonssmertene. Da vi tenker at det må jeg ha, for det har jeg alltid hatt, og det har alltid mor hatt, og det har alltid mor hatt. Nei, faktisk noe så enkelt som å endre kosten kan ha en kjempegevinst.

Det er så viktig å vite også. Sånn at vi vet at det er flere ting en kan gjøre, og selvfølgelig spise sunt vil jo gi fordeler for alt, egentlig. Og så henger det litt sammen med mikrobiom, ikke sant? Det er jo litt derfor jeg sier at man skal gå på do, få ting ut og spise variert og sunt, sånn at du får også en variasjon i mikrobiomet i tarmen, fordi det er sånn at det er noen

bakterier som lager mer av dette her dårlige østrogen for oss, eller hva skal jeg si, det resirkulerer østrogen tilbake inn i kroppen, og da får vi jo det er også med på å bidra til den her østrogendominansen, så derfor også er jo tarmmikrobiomet utrolig viktig.

Ja, og tidligere så har det jo ikke blitt sett så voldsomt sånn tydelig på at våre tarmbakterier kan påvirke hormonene, for det er jo to ulike system, og heldigvis vet vi så i stor grad at vi har en kropp som jobber sammen. Så det utelukk å skille de ulike kroppsystemene er jo ikke fornuftig lenger, men det at med mikrobiomet påvirker

så tydelig som du sier at det da igjen kan medføre til en østrogendominans og igjen det at de ulike tarmbakteriene kommuniserer via vagus så igjen kan påvirke andre hormoner som vi har jo jeg synes det at jo mer jeg lærer om alt hvordan ting henger sammen det kan være ganske overveldende samtidig så betyr det jo at det er så mye vi kan gjøre selv ja

Absolutt, og alle de neurotransmitterne som lages mer i tarmen enn andre steder i kroppen. Det er veldig viktig å se på det. Og ikke bare utnyttelsen av næringsstoffene i tillegg. Det er også avhengig av tarmbakteriene sånn at vi faktisk kan metabolisere dem. Aktivere dem kan man kanskje kalle det, så man kan faktisk bruke dem.

Ja, og det er jo sant bare det å prioritere for nok søvn. Og ja, det med mat er vi jo inne på. Det med fysisk aktivitet. Inaktivitet vil jo kunne påvirke hormonbalansen også. Absolutt. Og det å sitte for mye ro med en skjerm, eller å sitte og game, ikke være i bevegelse. Ja, det er jo sant.

Det er jo også noe jeg tenker kan være nyttig å nevne, at vi er avhengig av at kroppens ulike funksjoner skal fungere best mulig, så er vi til og med avhengig av å være i bevegelse, og helst daglig bevegelse. Jeg leste et studie på det med fertilitet fra USA, der de fikk beskjed om å bevege seg en halvtime til dagen, ingen andre tiltak, men der ble det økt både hos kvinner og menn ganske betraktelig.

Ikke bitt beskjed om å endre noe annet.

som gir en tydelig informasjon på at vi kanskje sitter for mye i ro heller. Nei, det er veldig sant, og det er veldig viktig det du sier, og også det med blodomløpene til livmor og til reproduksjonsorganer generelt, at det er så viktig. Fordi det er jo nettopp i blodet vi transporterer disse viktige næringsstoffene, og transporterer vekk mye av det vi har possibelt kvitt oss med. Så derfor er jo bevegelse helt essensielt.

Ikke minst for oksygenering av vev. For når man får en tilstand av hypoxia, der man ikke har nok oksygen i vev, så er det veldig stressende for organene våre. Og det er jo ikke positivt for produksjonsorganer heller. Skal jeg si det sånn som eggstokkene, eggcellene, krever utrolig mye.

mye energi. De trenger jo, når man skal lage et foster, så er det jo en celledeling hele tiden, som krever masse energi. Så eggceller er jo blant de cellene i kroppen som har mest mitokondier. Mitokondrien er jo den organellen i cellene som lager energi og sørger for at vi på en måte kan gjøre alle prosessen i kroppen. Energi er jo helt essensielt.

Og derfor krever de også mye oksygen, for de bruker det i den prosessen. Og da er det veldig viktig å få oksygenert blodet ned til eggstokker og eggcellene, så de kan faktisk få det de trenger til å gjøre den prosessen. Og det øker med å bevege seg mer? Ja.

Er det noen andre ting for deg som jobber med dette daglig som også ikke får mye spørsmål? Er det noe annet du tenker at de som lytter på nå er viktig å vite? Ja, jeg tenker egentlig bare sånn kort oppsummert så er det ikke... Hva skal jeg si? Det handler egentlig mer bare om å vite at du kan gjøre noe. Akkurat hva du gjør blir jo litt opp til deg, men...

Det er ikke sånn at infertilitet er statisk, det kan du endre. Kroppen kan hele seg. Selvfølgelig kan jeg ikke love 100% at noen blir gravide, men jeg kan love 100% at man vil bedre helsa si. Det går an å love 100%.

Ja, og hvis en lytter nå og tenker at dette her strever jeg jo med, og jeg synes det er vanskelig å klare å få gjort noe med det på egen hånd, hvor kan han få kontakt med deg hen?

Jo, jeg har jo profilen min på Instagram for eksempel, der går det an å følge meg, Emma Martine Ekren. Og så har jeg nettsiden emmamartine.no, der går det også an å finne litt informasjon. Har du noen kurs? Ja, jeg har det. Det beste er egentlig å melde seg på nyhetsbrev, så får man informasjon om det på e-post egentlig. Det er det beste kanalen. Det eller Instagram kanskje.

Ja, også tenker jeg det er viktig å poengtere at har du en ujevn syklus, så er jo det et symptom på at det er noe som er i balanse, og med ulike tiltak er det mulighet til å få det i system. Absolutt, absolutt, det er det. Kroppen vil jo tilbake til syklusen,

ekvi herregud vi kaller det på fagspråket ekvilibrium ja, det betyr balanse ja, at vi på en måte ja, tilbake til balanse, man sier jo det alle kjemiske reaksjoner og sånt skal være balansert, men hvis man har en

begrenset reaktant, ikke sant? Så man har lite av på den ene siden, så vil du jo ikke få det du skal ha på den andre siden heller. Og det er kanskje litt sånn komplisert bildet på det, men det betyr egentlig bare at kroppens reaksjoner, ikke sant? De går frem og tilbake ut fra hva du trenger mest av, og hvis det er noe som begrenser, som du har lite av, så kan det begrense på mange andre nivåer, da, kan du si. Ja, fint forklart. Og så...

Og det er jo nettopp det at hvis kroppen må bruke veldig mye energi på noe så vil det kunne gi bekostning på noe annet. Og så tenker jeg også at kroppen vil tilbake men hvis kroppen aldri har vært helt i balanse så går det an til å gå fremover i noe enda bedre. Ja, det kan du også si. Så det...

Jeg pleier å oppsummere med om du har tre helsetips mot temaer som du ønsker å dele. Vi har snakket mye allerede, men er det noen tre "pinpoint" av tips når det gjelder syklus som du kunne tenkt deg å avslutte med?

Hvis man skal bli gravid og holde på på en måte alene, eller ikke søke hjelp foreløpig, så er det beste verktøyet å rett og slett finne ut av syklusen sin, vite hva som foregår akkurat når du har eggløsning, når du har menstruasjon, om den er regelmessig og ikke, hvor lang folikulærfasen din er, altså fasen fra menstruasjon til eggløsning, og hvor lang lutealfasen er, som er fra eggløsning til menstruasjon.

Når du kartlegger disse tingene og har god informasjon på det, så er det også noe man kan lese ut av den informasjonen. Det er litt om man har noen hormonelle ubalanser.

Så det er et kjempeviktig verktøy, både for å vite akkurat når eggløsningen er, for å vite når man skal ha sex, men også bare for å bli kjent litt med kroppen sin og skjønne hva som foregår. For en ting som jeg glemte å si i stad, er jo at mensen skal være mellom tre til fem dager, og veldig mange har lenger enn det, og det er et tegn på estrogendominans, så bare bli kjent med sånne ting.

Det finnes fine apper der en enkelt kan følge med for å få en oversikt. Så ofte kan man krysse på de ulike symptomene. Det er enkelt å ha en oversikt på syklus og symptomer. Absolutt. Jeg har også tilbytt et minikurs der man kan tracke. Så forklarer jeg hva de forskjellige symptomene betyr.

Så det er et verktøy som kan hjelpe, men selvfølgelig kan man gjøre det helt fint selv også. Men det er et veldig viktig punkt. Og så vil jeg egentlig understreke deg med å gå på do, for det er veldig mange som

har, spesielt kvinner som har en liten forstoppelse, som kan påvirke hormonbalansen veldig. Så et poeng er å få ut de her uønska østrogenene, både de som kroppen lager selv, men også de som du får i deg av syntetiske østrogener, om du går på pepeler eller om det du bare får i deg fra

Kjemikalier, miljø rundt deg, plastikk inneholder østrogenhemmer, hermere.

Ja, det er jo nesten et tema vi må gå her til en egen episode om. Nå får jeg mange spørsmål, men vi må grense oss litt i dag også. Ja, vi får gjøre det. Og så kan siste poenget være det her med bevegelsen. Det er veldig mange ting jeg kunne sagt, men bevegelsen også. Det er veldig grunnleggende ting, å få denne blodsirkulasjonen i gang.

Mange forskjellige måter man kan gjøre det. Det handler jo ikke bare om å gå, det handler jo om å gå eller trene. Det kan jo også være massasjer og teknikker og sånne ting med å få blodløp i gang da.

Ja, og der får jeg et behov for leggende. Jeg jobber med fleksologi, og der behandler vi å påvirke kroppens ulike systemer via nervestimuli. Og det er en måte der vi går inn og øker blodsirkulasjonen til underlivet. Sånn at det finnes ulike måter å gjøre det på. Og så tenker jeg litt der oppå bevegelser, og de der kvinnelige bevegelsene, og gjerne det der med å rotere bekken og danse litt.

Maget er litt mer typisk. De magetene som har kontakt med litt sin egen femininitet. Ja, absolutt. Bare slå seg litt løs og tulle litt med det, så er det faktisk en bra måte å få økt blodsirkulasjon på. Det er det. Og så begynte jeg jo helt i starten med å snakke om at vi har jo en...

stigende infertilitetsproblematikk i samfunnet det er jo på et vis oppåvedtatt

og det er derfor jeg ønsker at vi skal prate om disse tingene, nettopp fordi at vi kan faktisk også ta noen ansvar og gjøre noen endringer som gjør at vi kan snu den utviklingen. Absolutt. Det er jo ikke sånn at man har skyld i noe som helst, som mange er litt opptatt av når det kommer til hemminfartilitet, men det handler bare om det vi har egentlig litt rød tråd av det vi har snakket om, at

Når du vet, så kan du gjøre noe med det, men det du ikke vet, det får du ikke gjort noe med på en måte. Og det er derfor jeg synes det er så viktig at vi prater om det, for det er et viktig poeng det der med, vi gjør jo så godt vi kan ut fra den kunnskapen vi har til hver en tid.

og det å tenke at åh nå har jeg tatt feil valg og det er årsagen det er en ting og det skal, og det har ikke noe med skyld å gjøre men det har noe med at vi da får kunnskap til å kunne ta noen valg som kan bidra til bedring Absolutt, det er helt som jeg skulle sagt det selv Så godt, og da håper jeg at du som lytter på har

fått noen innfallsvinkler og kanskje noen kunnskap som bidrar til at du kan faktisk ta noen bedre valg. Og så takk jeg deg for at du valgte å dele av din kunnskap.

Tusen takk for at jeg fikk være med her, og alle som har lyst til å høre på. Det setter veldig pris på å få fortelle om disse tingene, for jeg synes det er såpass viktig. Takk for det. Takk for at du jobber med noe så viktig som kvinnehelse. Ha det bra! Ha det!

Denne episoden er sponset av Nervusklinikken, blant Norges ledende klinikker innen stimulering av vagus og nervesystemet. Rettet mot å øke kroppens forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom. Nervusklinikken

Nevnt i episoden

Helsetipspodden

Podcastens navn. Programmet fokuserer på helsetips og naturlig helse.

Emma Martine Ekren

Gjesten i podcasten. Hun er biokjemiker og molekylærmedisiner med ekspertise på fertilitet.

Infertilitet

Et tema som er mye diskutert i podcasten. Ekren forklarer at infertilitet ofte er et symptom på en underliggende årsak.

NTNU

Ekren har mastergrad fra NTNU. NTNU er et norsk universitet.

UC San Diego

Ekren har mastergrad fra UC San Diego. UC San Diego er et amerikansk universitet.

Nervusklinikken

Sponsor for podcasten. De tilbyr behandling for å stimulere vagus og nervesystemet.

Vagusnerven

En viktig nerve som er diskutert i podcasten. Den påvirker hormoner og stressregulering.

Østrogendominans

En hormonell ubalanse som er diskutert i podcasten. Den kan føre til uregelmessig syklus og menstruasjonssmerter.

P-piller

En form for hormonell prevensjon som diskuteres i podcasten. Ekren påpeker at P-piller kan ha negative effekter på fertiliteten.

Follikelstimulating hormone (FSH)

Et hormon som er viktig for eggmodning. Ekren forklarer at kroppens reaksjon på FSH kan påvirkes av stress og livsstil.

IVF-klinikker

En type klinikk som tilbyr assistert befruktning. Ekren refererer til dem i forbindelse med eggmodning og eggreserver.

Overgangsalder

En naturlig fase i kvinners liv. Ekren forklarer at overgangsalder ikke nødvendigvis er forbundet med tap av eggreserver, men at det kan være en periode med hormonelle justeringer.

Stress

Et tema som er mye diskutert i podcasten. Ekren forklarer at stress kan påvirke både hormonbalanse og fertiliteten negativt.

Hypoxia

En tilstand der vevet ikke får nok oksygen. Ekren forklarer at hypoxia kan være stressende for kroppen og påvirke fertiliteten.

Mitokondrier

Organeller i cellene som produserer energi. Ekren forklarer at eggceller har mange mitokondrier, som krever mye energi og oksygen.

Wheat germ oil

En kilde til naturlig vitamin E, som kan hjelpe med å balansere østrogen.

Invertus

En hudpleieprodukt som inneholder vitamin E. Ekren anbefaler det for å balansere østrogen.

Kalsium D-glukarat

Et supplement som kan være nyttig for å balansere østrogen. Ekren advarer mot å bruke det uten å ha fått testet hormonnivåene.

Mikrobiomet

De trillioner bakterier som lever i tarmen. Ekren forklarer at mikrobiomet kan påvirke hormonbalansen og fertiliteten.

Vagus

En viktig nerve som forbinder hjernen med tarmen. Ekren forklarer at vagusnerven kan påvirke hormonbalansen og stressregulering.

Østrogen

Et kvinnelig hormon. Ekren forklarer hvordan østrogennivåene varierer gjennom syklusen og hvordan de påvirker fertiliteten.

Progesteron

Et kvinnelig hormon. Ekren forklarer hvordan progesteronnivåene varierer gjennom syklusen og hvordan de påvirker fertiliteten.

Testosteron

Et mannlig hormon. Ekren forklarer at testosteronnivåene også kan påvirke hormonbalansen hos kvinner.

Folat

Et viktig vitamin for fertilitet. Ekren forklarer at stress og P-piller kan tømme kroppens folatlagre.

B12

Et viktig vitamin for fertilitet. Ekren forklarer at stress og P-piller kan tømme kroppens B12-lagre.

Vitamin D

Et viktig vitamin for fertiliteten. Ekren forklarer at vitamin D-nivåene kan påvirkes av stress og livsstil.

Homocystein

En biomarkør som kan gi informasjon om kroppens evne til å utnytte folat og B12.

Deltakere

Host

Nette Lønno

Guest

Emma Martine Ekren

Sponsorer

Nervusklinikken

Lignende

4/23/2024

Wolfgang Wee Uncut

Guri Majak | Kvinnekroppen, Sexlyst, Fertilitet, Hormoner, Eggløsning, Mensen, P-piller, Puberteten

Wolfgang Wee Uncut #493: Guri Majak er overlege og forsker ved gynekologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS). 0:00 Kjønn og biologi 1:30 Kjønnsinkongruens 10:55 Kvinners emosjonelle...

Se mer

6/15/2024

Helsetipspodden

61. FERTILITET. Fruktbarheten synker, 1 av 6 sliter med å få barn og 50% av årsaken ligger hos mannen. Helhetlig tilnærming til den mannlige fertilitet. Gjest: Anette Heggemsnes

Gjest: Anette Heggemsnes. Fertilitet- og svangerskapsterapeut ved Frøyaklinikken og aktuell med boken Permen med Spermen. Anette har satt seg et mål om å bedre fertiliteten til befolkningen, og det gjør hun blant annet med å dele kunnskap. Den globale fruktbarhetsraten går ned, flere velger å få færre barn og 1 av 6 sliter med med å få barn i Norge. Visste du at 50% av årsaken til barnløshet ligger hos mannen? I denne episoden snakker vi blant annet om hva som kan være årsaken til redusert sædkvalitet og hva man kan gjøre for å øke den. Visste du at mannens sperm kan ha betydning for barnets helse? Dette er en episode som kan være av interesse både for de som ønsker å få barn og alle andre. God lytt! * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Anette finner du her: Frøyaklinikken (froyaklinikken.no) www.instagram.com/fertilitet_til_folket Liker du Helsetipspodden? Da hadde det vært kjekt om du abonnerer, deler episodene og legger igjen god vurdering i din podcastapp. Reklame: - 1200 kr i rabatt i juni, juli og august med koden 'helsetipspodden' på Flexbeam. En smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. - 10% avslag med koden Nervus hos Superstate.no. Helsekostbutikk på nett. Mitt favorittprodukt er BiOptimizers Magnesium Breakthrough. Takk for at DU lytter!

Se mer

2/24/2024

Helsetipspodden

47. SYKLUS. Hvordan logging og tilrettelegging av syklusens fire faser kan bidra til å styrke helsen, prestere bedre, hvile bedre og forebygge utbrenthet. Gjest: Mathilde Pilskog

Gjest: Mathilde Okkenhaug Pilskog, kvinnehelsefysioterapeut og medeier i den tverrfaglige kvinneklinikken Asker Kvinnehelse og forfatter av Syklusboka. Vi trenger mer kunnskap og oppmerksomhet mot kvinnens syklus. Å bli kjent med egen syklus kan være en del av nøkkelen til bedre helse og en bedre hverdag. I denne episoden får blant annet høre om: - Syklusens fire faser - "årstidene" - Hvordan kvinner biologisk helt forskjellige fra menn, med ulike kjønnshormoner som også fungerer på forskjellig vis. - Hvorfor det er viktig å spore symptomer gjennom syklusen - Kunnskap og redskaper til å bli bedre kjent med egen kropp, logge syklus og få et bedre liv - Fysiske og psykiske symptomer gjennom syklusen - Skam, åpenhet og kunnskap - Hvilke helsefordeler man kan få ved å ta hensyn til syklus Del gjerne episoden med andre kvinner, og også mennene sånn at vi alle får større innsikt og forståelse for kvinners syklus. Mathilde finner du her: www.instagram.com/kvinnehelse_fysio www.hormony.no www.mathildepilskog.com Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Det settes stor pris på om du abonnerer, deler når du lytter og legger igjen en god vurdering på din podcastapp. På den måten kan kunnskapen i Helsetipspodden nå ut til enda flere. Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden Nervus i den norske helsekostbutikken Superstate - 10% avslag med koden Annette10 hos Happyhikers som selger produkter som gir økt turglede

Se mer

1/27/2024

Helsetipspodden

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Gjest: Lege og forsker Marianne Natvik I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva overgangsalderen er - Hvilke symptomer og helseplager som kan oppstå rundt overgangsalderen - Forskning på kvinnehelse og overgangsalderen - Hormonendringer - Hormonbehandling - Åpenhet og kunnskap - Hvordan kvinner kan ta bedre vare på seg selv Marianne finner du her: www.instagram.com/drmariannenatvik www.egenmestring.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med kode Nervus i helsekostbutikken Superstate - 10% rabatt med kode Annette10 hos Happyhikers som selger produkter for økt turglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler at du lytter.

Se mer

10/11/2022

Leger om livet

#81. Hormonsyklusen, syklusendringer, Covid-19, vaksinen, hormonbalanse og trening. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

Dagens episode er om kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som menstrur. I dag går vi inn på hormonsyklusen vår. Hvordan fungerer egentlig hormonene til kvinner? Hvordan påvirker syklusen oss? Hva skjer egentlig under menstruasjon? Hvorfor har så mange fått uregelmessige blødninger etter både gjennomgått Covid infeksjon og etter Covid vaksinen? Hvordan skal vi trene i syklusen? Og hva er Guris beste tips for å få hormonene mer i balanse? Det og mer snakker vi om i dagens episode!Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

Se mer

7/1/2023

Helsetipspodden

19. STOFFSKIFTE. Helhetlig tilnærming til stoffskifteproblematikk og hvordan få bedre hormonbalanse. Gjest: Marita Ross

Gjest: Marita Ross Marita eier og driver Stoffskifteklubben. I tillegg har hun podcasten Stoffskiftepodden. Hun jobber også som kostholdsveileder og er ferdig utdannet ernæringsterapeut i 2024. 244.000 nordmenn har en variant av stoffskiftesykdom. Stoffskifte handler om å benytte seg av næringssstoffene i mat og drikke, og kvitte seg med avfallsstoffene. Stoffskifte er kroppens energibalanse (forbrenning og metabolisme) og er livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i alle kroppens celler. Marita fikk diagnosen lavt stoffskifte når hun var 21 år. I dag er hun 34 år og har reversert hashimotos og har et energinivå hun bare kunne drømme om for 10 år siden. I denne episoden får du blant annet lære om: hva stoffskifte er hva skjoldkjertelen gjør hva som kan gi stoffskiftesykdom symptomer knyttet opp mot høyt og lavt stoffskifte hva man kan gjøre for å styrke skjoldkjertelens funksjon hvordan man kan få bedre hormonbalanse. Denne episoden er både for de som har stoffskiftesykdom og alle andre. Med forståelse for hvor viktig stoffskifte er for vår totale helse kan vi ta valg som gir oss bedre helse. Marita finner du her: www.instagram.com/maritaross.no www.stoffskifteklubben.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Liker du podcasten hadde det vært stor stas om du ville legge igjen en positiv anmeldelse på din podcastapp. Det bidrar til at enda flere kan oppdage Helsetipspodden. Gjerne kom med ønske om tema og gjest her: www.instagram.com/helsetipspodden Gjerne del når du lytter til Helsetipspodden! * Helsetipspoddens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med din fastlege eller annet kvalifisert personell.

Se mer

4/24/2022

Biohacking Girls

62. HORMONER: Dutch og bioidentiske HT med Dr Nina Willumsen

Vi har ønsket oss en norsk hormonekspert på podcasten lenge. I dag har vi endelig med oss en som kan sine saker. Vi har besøk av funksjonell medisiner Dr Nina Willumsen. Hormoner er ett komplekst tema, og veldig interessant. Når man først begynner å grave er det bare mer og mer man vil vite. I dag beveger vi oss tilbake til begynnelsen og spør Nina hva hormoner er og hvordan de virker. Hva slags hormoner har vi og hvorfor har vi så mye hormonproblemer idag? Hvordan er hormonpåvrikningen på oss i miljøet - fra maten og luften og alt vi omgir oss rundt? Dr Nina forklarer og snakker lidenskapelig om dette temaet som hun har jobbet med i mange år. Hun er spesialist på kvinnehelse ogg har lang fartstid med doktorgrad i klinisk biokjemi og har bl.a studert under hormonspesialist og antiaging lege Dr. Hertog og ved Cleveland Clinic på funksjonell medisin. Ved siden av full jobb på klinikken holder hun seg også oppdatert på alt av ny forskning. Vi snakker om hormonbehandling og hva forskjellen er på bioidentiske hormoner og syntetiske hormoner. Når bør vi starte hormonbehandling og hvor lenge kan vi bruke hormoner? Vi snakker også om hva vi kan gjøre i hverdagen for å bedre vår hormonhelse. Dr Nina deler hva hun ser som den største utfordringen for helsen vår nå. Vil du vite mer om Dr Nina Willumsen kan du gå til Nimonklinikkens hjemmeside og sjekke ut mange fine behandlinger der, og ikke minst om du ønsker å gjøre og få analysert din Dutch test så har Ninas team kunnskap på dette: www.nimo.no For dere som er interessert i å sjekke klinikken i Marbella, her er link: www.longlifeclinic.com

Se mer

Laster