‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

3/2/2024

49. Utbrenthet, helsefremming og hverdagsaktivitet. Gjest: Sonni Schumacher

Anette Løno, vert for Helstipspodden, intervjuer Sonni Schumacher, lege og spesialist i samfunnsmedisin, om utbrenthet, helsefremming og hverdagsaktivitet. Sonni deler sin personlige historie om å være kronisk syk og utbrent, og hvordan hun har funnet balanse i livet gjennom å jobbe med folkehelse. Sammen diskuterer de viktigheten av hverdagsaktivitet for den norske folkehelsen, og hvordan samfunnet kan legge til rette for at alle skal kunne bevege seg mer.

00:00

Deling av kunnskap om helhetlig helse på Helstipspodden for å fremme friskere liv gjennom viktigheten av fysisk aktivitet.

05:29

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes, og er viktig for bedre helse.

13:27

En langvarig stressbelastning endte i utbrenthet, før forståelsen av kroppens signaler om nødvendig timeout og restitusjon.

17:37

Fra følelsesmessig utfordring til karriereendring, og en ny forståelse av helse og livsstil gjennom samfunnsmedisinsk arbeid.

22:30

Balansen mellom jobb og helse er viktig, med fokus på å fjerne stigma rundt uføretrygd og eie sitt eget liv.

Mitt navn er Anette Løno, og

Transkript

Mitt navn er Anette Løno, og takk for at du lyttet til Helstipspodden. Mitt ønske med Helstipspodden er å dele kunnskap om helhetlig og naturlig helse, som kan bidra til at hver en av oss kan leve friskere liv. Jeg har lenge delt kunnskap på min Instagram-konto, og det er på Instagram jeg i stor grad har hatt gleden av å komme over mange kunnskapsrige mennesker som fremmer nyttig og god kunnskap på sine felt.

Og jeg tenkte at den kunnskapen må jo nå ut til enda flere. Og hvordan kunne jeg bidra til det? Og det var sånn drømmen om en podcast oppstod. Og når jeg endelig kom ut av den mest drevsomme småvannsverdelsen, så fikk jeg en slags drivkraft som gjorde at jeg bare måtte våge å gå i gang med helseipspodden. Og det var stor glede når de jeg ønsket som gjester i podcasten sa ja. Og nå over ett år senere lager jeg min 49. episode.

Jeg synes det er spennende å få bli kjent med menneskene bak Instagram-kontoene. Spørre dem om alt jeg lurer på, og som jeg tror du lurer på, og få dem til å dele av sin kunnskap. Jeg heier stort på de som jobber for helhetlig helse. De som du lett merker har noe ekstra med seg i et ønske om å ville hjelpe andre. Et slags inderlig ønske om å bidra til å styrke den norske folkehelsen, både på samfunnsnivå og individnivå.

Og denne personens gjest er en av disse. Sonny Skymarker er 50 år gammel kvinne med to voksne barn fra Hammerfest i Finnmark. Hun studerte medisin i Tromsø på 90-tallet med turneskjønnes i Hammerfest, fastlege fra 2001 til 2011 og har etter det jobbet som kommuneoverlege.

Sonny ble spesialist i samfunnsmedisin i 2022. Samfunnsmedisin handler om hvordan det samfunnet må ha påverket den helse vi får. Hun har også vært skribent for kommunehelsepanelet i Dagens Medisin i ett og et halvt år. Hun har jobbet med undervisning og formidling for medelever på gymnasiet, for legestudenter på legestudiet og en periode for sykepleierutdanningen i Hammerfest.

Vi formidler folkehelse til befolkningen i Hammerfest gjennom jobben, og under pandemien så hadde de ukentlige livesendinger fra kommunen i nesten to år. Sånn har vi delt turglede og bilder fra Hammerfest gjennom fotografering på Instagram de siste ti årene, og har hatt nesten 200 bilder på NRK-værmeldingen fra Hammerfest.

Siden oktober 2023 har hun kombinert fotoer med formidling om helsefremming og forebygging på Instagram som folkehelselegen. Når jeg først spurte Sonny om hun ville være gjest, så måtte hun tenke litt på det. Hun var ikke klar for det og følte at det var langt utenfor komfortzonen. Derfor er jeg spesielt klar for at hun nå er klar, og jeg skal gjøre mitt beste for at det oppleves å være innenfor komfortzonen den neste timen.

Sonny har viktig erfaring, både som lege og kronisk syk. Vi har stor interesse for folkehelse, både på samfunnsnivå og individnivå. Helse er et individuelt ansvar, men det er også et samfunnsansvar. Hver en av oss kan løfte egen helse, men som samfunn kan man løfte helsen til alle, og begge deler må jobbes med.

Vi har folkehelseloven som sier at alle kommunene skal drive med helsefremming, og det gjørs i liten grad systemisk. Et viktig bidrag å fremme helse på samfunnsnivå er å få opp hverdagsaktiviteten. Alle voksne og eldre anbefales å være moderat fysisk aktive i minst 2,5-5 timer i løpet av en uke. Det vil si omtrent 20-40 minutter hver dag.

Økes aktivitetsnivå til høy intensitet eller anstrengelse, kan tiden halveres. I en undersøkelse fra Folkehelsinstituttet og Norges idrettshøyskole fremlagt i 2023, viser de til at voksne sitter for mye stille og er for lite fysisk aktive. Hele 80 prosent av oss sitter stille åtte timer eller mer hver dag.

Og av de er det bare tre av ti som oppfyller de nye anbefalingene for fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet forebygger sykdom og plager, gir bedre funksjon, flerende friske leveår og forebygger for tidlig død. Fysisk aktivitet har gunstige effekt på blant annet

Utvikling, motorikk, læring, blodtrykk, kolesterol, skjelethelse, midjemål, blodsukker, livskvalitet, mental helse, hjert- og karsykdommer, type 2-diabetes, kreft, lungesykdommer, beinskjøret, aldring, pall og brudd.

Fysisk funksjon, balanse, stress, depresjon, angst, fordøyelsesplager, søvn, humør, energi, nervesystemet, hormonsystemet, immunsystemet, konsentrasjon, hukommelse, kognitiv ferdigheter, følelser, smerter med mer. Ja, liste er uendelig lang. Så du skjønner så er hverdagsaktivitet noe av det viktigste vi kan gjøre for helse vår.

Personer som er fysisk aktive har omtrent halvparten så stor risiko for å dø av hjert- og karsykdommer som sine stillesittende gjeldaldrene. Forskning viser til at fysisk inaktivitet er en viktig risikofaktor for å utvikle sykdommer som kreft, diabetes og hjert- og karsykdommer. Men det positive er at

Dersom du er bevisst på stillesittingen og er nok fysisk aktiv, vil de uheldige konsekvensene bli eliminert. Så, hvordan skal vi få nordmønnen til å bevege seg mer? Jo, dette med mer gleder jeg meg til å snakke med deg, med dagens gjest. Velkommen, Sonny! Tusen takk, og tusen takk for så fin introduksjon.

Jeg er så glad for at du ville være gjest i helsetipspodden. Og utenfor at jeg har blitt kjent med deg på Instagram, så oppfatter jeg deg som hardarbeidende, nysgjerrig og åpen, kunnskapssøkende og med et bankende hjerte for at nordmenn flest skal leve friskere liv. Ja, takk. Folkehelse er

Det er det jeg virkelig brenner for. Når jeg lærte hvor mye vi kan gjøre som samfunn, i tillegg til individ, for å få løfte helsa vår, så var det ingen vei tilbake. Det merker jeg litt. Hvis jeg skulle sagt at nå må du slutte å jobbe med dette, så hadde det vel ikke gått? Nei, det er en del av livet mitt, og det er også blitt en del av den jeg er. Ja.

Da ble jeg litt nysgjerrig på deg. Hva gjorde at du ville bli lege? Det var veldig tilfeldig. Jeg hadde lyst til å bli genforsker. Jeg er allergisk, og det er så mye forskning på dyr at det ble vanskelig. Da måtte jeg finne noe annet. Da tenkte jeg: "Prøv å søke lege-studielam i meg." Så gjorde jeg det, og så kom jeg inn.

Jeg var i tvil underveis om det var rett. Jeg visste ikke at det var noe som het samfunnsmedisin og folkehelse da.

Så jeg var i tvil, men etter hvert da jeg ble ferdig og begynte å jobbe, så fant jeg jo min identitet, og spesielt etter at jeg fant samfunnsmedisin. Så jeg er veldig takknemlig i dag for at jeg gjorde det. Ja, og det kommer jo til gode for alle oss andre også, så det er det som er så fint.

Du har delt litt, for nå nevnte jeg litt i innledningen at du har både erfaring som lege, men også kronisk syk selv. Det som jeg ofte ser er disse her

Menneskene som brenner så inderlig for å få ut kunnskap har ofte hatt sin egen historie som ligger som et brennstoff til å få til endring. Har du lyst til å fortelle litt om det?

Det var en veldig god beskrivelse. Jeg lærte en del teori på legestudiet, men erfaringen fra å være pasient og kronisk syk, det er en erfaring som du må erfare for å virkelig forstå det.

Jeg har jo vært syk hele livet. Jeg var født med et immunforsvar i ubalanse, tenker jeg. Jeg hadde mye eksem, allergi og astma. Jeg fikk også alt mulig virus og sånt som gikk da jeg var liten.

Nå har vi jo lært etter hvert at immunsystemet, hormonsystemet og nervesystemet henger i lag. Men det var ikke kjent kunnskap når jeg vokste opp. Jeg fikk etter hvert også diagnosen polysystisk ovarialsyndrom da jeg var 16 år. Jeg tenker at den hormonforstyrrelsen henger nok sammen med forstyrrelsen i immunsystemet også.

Men i hvert fall så måtte jeg jo bare, altså det blir jo en del av den du er sykdommen, så jeg tenkte kanskje ikke så mye over det, men jeg kjente jo når jeg begynte på legestudiet at da var kravene såpass høy at da begynte det for første gang å virkelig butte mot sykdom.

helsemessig. Og jeg hadde jo eksemen fra topp til tå. Og gikk på veldig sterk behandling med både prednisolon og immundempende behandling og var innlagt på sykehus. Og det var ingen leger som noen gang snakket til meg om sammenhenger, om helhetlig helse, om alt det stresset jeg sto i.

Det var bare medisiner og symptomdemping. Så min strategi da, det var å ta meg sammen. Det var det beste jeg hadde. Så det gjorde jeg. Alt jeg kunne. Og det har du sikkert vært god på også, typer jeg. Kjempegod. Ja, og det som er så...

Mange er så gode på å holde ut, og så er det jo mestringsstrategien en har når man ikke vet om noe annet. Ja, det er det som er. Jeg kunne meditere. Det var veldig eksotisk på 90-tallet for legestudenter å drive med meditasjon. I dag er det jo helt akseptert.

Så den brukte jeg, men det var mer som en nødvendighet for å klare å komme gjennom dagen. Jeg var på studiet hele dagen, og så mediterte jeg, og så leste jeg resten av dagen til jeg så noe.

Så det var egentlig ikke bevisst egenomsorg, det var bare en nødvendighet i alt dette med å ta meg sammen og gjennomføre. Sånn at når jeg kom ut i arbeidslivet, så er det jo ganske tøft for nyutdannet leger. I hvert fall den gangen så var det veldig lange vakter og

Jeg ble jo gift og fikk barn oppi dette, og var egentlig konstant sliten når jeg tenker tilbake. Jeg jobbet og begynte jo etter hvert som fastlege. Jeg trivdes med det, men jeg hadde aldri et overskudd. Som fastlege er det jo også en hjelperposisjon, hvor du skal sitte en til en,

Det er givende hvis du har livet ditt ellers. Det krever at livet ellers er ganske smut for å fungere greit som fastlege. Jeg tror det fortsatt er sånn. Da jeg fikk barn nummer to og begynte å jobbe igjen uten at søvn var på plass med alle de andre tingene, så sa det stopp. Jeg kan si akkurat hva det sa stopp. Ja, fortell hva skjedde.

Det var i 2006 i desember, og jeg tenkte at jeg skulle holde ut bare til jul. Jeg tok meg jo sammen da, alt jeg kunne, og det var ikke nok. Så tenkte jeg, hvis jeg bare får juleferie, så får jeg komme meg. Og så tre dager før jul, 18. desember, tre dager før ferie, så sa det bare stopp. Da klarte jeg ikke noe.

Jeg husker jeg bare satt på en stol og skrek. Og innså at jeg var nødt til å gjøre noe. Så jeg tenkte et par ukers sykemelding. Det gjør skjusen. Så får jeg bare bite det i meg. Det er jo skam. Eller i hvert fall var det det for meg. Men det ble jo ni måneder sykemelding. Ja.

Og en lang prosess hvor jeg bare sov, var aldri utvilt, hjerne tåka, muskelsmerte, hadde veldig behov for å skjerme meg, fikk et prolaps i ryggen på toppen.

Så igjen i ettertid så tenker jeg at kroppen sa jo ifra på alle mulige måter at det ikke bærer kraft i det du dyr på med. Men jeg skjønte det ikke da. Men får man jo ikke lært det at kroppen egentlig har sitt eget språk og prøver å gi beskjed? Så når du har så mye pågangsmot og har så mye går på, så er det jo som om kroppen til slutt bare tar på håndbrekk og sier ...

Glem det. Nå går det ikke mer. Skal du overleve, så må du ta deg en skikkelig lang og god timeout. Og så er jo av og til utfordringen da, så skal vi skjønne oss, så skal vi bli bedre, så skal vi være gode på restitusjonen også. Og det går nesten ikke når nervesystemet eller det autonome nervesystemet har fått så belastning over tid. For det jeg synes er så fascinerende med nervesystemet er jo at

det er mer innblikk i hva som har vært og hva som skjer nå og så har det egentlig ikke innblikk i hva som kommer så hvis det bare er en liten stressbelastning da så går alarmen igjen og så blir den utmattet av veldig lite og så blir vi forvirret i det så jeg er så glad for at nå kommer mye mer kunnskap og om det er noe med nervesystemet så gjør at vi forstår bedre hvorfor skjer disse tingene

Det henger sammen med immunsystemet. En del av utmattelsessymptomene er det immunsystemet som lager.

Jeg hadde et immunsystem som i utgangspunktet var i ubalanse med all den stressbelastningen. Da jeg mistet søvn og hadde en ganske hård jobb, så har jeg ikke problemer i dag å se hvorfor det ble for mye. Jeg hadde veldig dårlige mestringsstrategier. Meditasjon gjorde nok at jeg sto i det litt lengre, men utover det så

så var det ikke så mye jeg hadde. Så det jeg gjorde, vi har jo en plass som heter Villa Sana på Modumbad, kollega og sykepleiere. Det heter et kurs for å forebygge utbrenthet, men den som kommer dit er ganske utbrennt. Det var i hvert fall mye erfaring, og jeg var det selv også. Når jeg kom dit i denne perioden, så var det første gang at jeg ble sett.

av en lege. Jeg husker hun fikk en sånn samtale med psykiater. Og jeg følte at hun virkelig så meg. Det var et sånn øyeblikk i livet hvor jeg kan si at ting snudde. Jeg bare skrek. Det var helt utrolig. Jeg hadde nok ikke vært i kontakt med følelsene mine i stor grad. Hun fikk meg til å innse at jeg måtte søke hjelp.

Og det var ikke så mye, selv da i 2006, det var ikke det hjelpetilbudet og mulighetene som er i dag. Men i hvert fall så søkte jeg hjelp. Jeg gikk både i kognitiv terapi, jeg gikk i psykoterapi, begynte med yoga, fant ut av mindfulness, jeg gikk til psykomotorisk fysioterapi. Jeg var egentlig åpen for å prøve alt. Jeg var også på sånn stressmestrings-

kurs på Fittiar. De har en sånn klinikk der, en som heter Bjarte Stubbhaug, og lærte meg masse strategier, og da åpnet det seg jo en ny verden for meg, så det var vel egentlig starten på å begynne å tenke mer helhetlig rundt helse. Og det er så fint at du deler om dette, for jeg vet jo at mange kjenner seg ikke igjen i det, og

Den der fortvilesen når plutselig kroppen bare kobler ut og er med en hel haug med symptomer og sånn rådvillighet i hvor lang tid skal dette her ta? Skulle det ikke ta to uker? Skulle det ta ni måneder? Og på mange måter så tar det ikke bare ni måneder for det er noe vi må jobbe med resten av livet. Ja, og jeg tenkte jo at jeg skulle komme jeg prøvde jo å komme tilbake der jeg var

Det er jo også en dårlig strategi, fant jeg ut. For hvis jeg kommer tilbake der jeg var, så skjer sannsynligvis det samme en gang til. Ja, en skal fram i noe nytt. Det er så fint at du poengterer. For det er mange som vil tilbake der de var. Men det kan gå en liten stund kanskje. Men så skjer gjerne det samme igjen. Uten endringer så får vi ikke endring.

Nei, du må gjøre noe annerledes hvis du vil ha et annerledes resultat. Så jeg prøvde å komme tilbake som almenlege eller som fastlege, men jeg fikk jo ikke opp tempoet. Kroppen strittet mot hverken det tempoet som var nødvendig rent fysisk eller mentalt. Og det var veldig fortvilende og stressende, spesielt når det gikk mot ett år og jeg skulle over på arbeidsavklaringspeng og hele den prosessen der.

Og i det så kom det et vikariat. Det var da helt tilfeldig et vikariat i samfunnsmedisin som assisterende kommuneoverlege i Halmøfest. Og da fant jeg jo, det var jo det nye for meg, at

Da jeg begynte å jobbe med den første folkehelseoversikten vi laget i Hommefest, så skjønte jeg at man kan jobbe som lege med friskhet. Jeg hadde jo jobbet som fastlege med sykdom. Det er jo ingen som kommer og sier at jeg føler meg så bra, for å fortelle meg hvordan jeg kan føle meg enda bedre på alle mine legekontorer. I hvert fall ikke enda.

Jeg oppdaget at det går an å jobbe med samfunnsmedisin og friskhet, men da på samfunnsnivå i hovedsak.

Det var veldig befriende og meningsfullt. Jeg kjente bare at dette er for meg. Det er min vei. Så jeg sa opp den fastlegehjemmen, og så søkte jeg på stilling som kommuneoverlege når den kom. Og fikk den. Det er jo ofte man smelter i veggen bare en gang. Av og til må man flere ganger for å...

Styres i en annen retning. Ja, og for å lære også balanse i livet. For jeg jobber masse, og i dette så kom det også skilsmisser. Og det er altså et stort trauma. Jeg tror det er underkommunisert. Hvorfor var det det for meg? Når man har barn og det å gå gjennom skilsmisser, parallelt med at jeg fant denne jobben, så

Igjen så gikk jeg nok inn i det mønstret at jeg sprang fra følelsene mine, de vanskelige, og var veldig aktiv, både med trening og med jobb og sosialt. Alt var jo positivt der, så det var så godt å være i det.

Så da i 2013 så smalte det på nytt. Og da smalte det enda verre enn sist gang. Og da tenkte jeg bare, oi, altså jeg visste veien jeg måtte gå hadde vært gjennom det før, og jeg visste at jeg var enda dårligere. Og oppi det her så begynte håret å dette av. Så jeg husker jeg stod på jobb og tok handen gjennom håret, og så så jeg to flekker i hodet bunn.

Da åpnet det seg en avgrunn under meg, for jeg visste hva det var. Vi hadde lært om det på studiet, at det er en hårsykdom som heter alopecia areata. Hvor immunsystemet igjen angriper hårsjekkene, sånn at håret detter ut. Jeg husker når vi lærte om det, så tenkte jeg at jeg håper aldri får det, fordi de sa det var forbundet med autoimmune sykdommer. Da dør jeg hvis jeg får den sykdommen, og der sto jeg og hadde fått den også.

Så det var ekstremt heftig. Men samtidig så hadde jeg alle redskapene. Og jeg skjønte det bedre denne gangen. Jeg bare visste at nå er det den reisen jeg skal ta. Og jeg klarte etter hvert å komme meg tilbake i 50 prosent jobb. Men jeg kjente også at jeg kom... I korte perioder kunne jeg klare 100, men da ble jeg syk igjen. Kroppen var veldig klar på at...

Jeg fikk ikke gire opp så mye mer. Så en sånn lang og litt tung historie. Kort sett er jeg oppå 50% jobb og 50% uføretrygt. Og bare jeg skal si det her, så kjenner jeg fortsatt at det gjør noe med meg å si 50% uføretrygt. For det er så mye stigma og skam knyttet til det. Så jeg måtte tenke før jeg gikk i podcasten, skal jeg si det?

Så tenkte jeg at selvfølgelig skal jeg si det. Hvis ikke jeg som har opplevd alt det jeg har og som snakker om bedre folkehelse skal være med å fjerne stigma på uføretrygg, hvem skal? Jeg har et plikt. Så tenker jeg at man må eie sitt eget liv. Jeg er så glad for at du deler på det at

er det i hvert fall en ting som er sikkert, så er det jo ikke at noen er uføretrygta uten grunn. Og jeg er så glad med å leve i et samfunn der vi har en ordning som kan hjelpe de som strever såpass mye med helse, at en kan klare seg, ja, vi kan diskutere om du skulle vært høyere og alt dette her, men det å...

fjerne stigma, være åpne, møte i omsorg, og allermest forståelse for at, ok, hvordan skal vi klare å hjelpe? Jeg er så glad for at du har klart å finne en løsning der du også jobber 50%. Så det er egentlig det der å finne en løsning

en eller annen form for balanse som gjør at du kan enda jobbe, men også ta hensyn til kroppen så ikke du ender opp med å være totalsyk. For det kan jo være konsekvensen igjen. Ja, og det er jo det jeg ser. Altså, når jeg fikk den uføretrygda, det var i februar etter året, det husker jeg også, det der jeg satt og fikk det brevet om at jeg hadde fått

Så en del av meg var sånn, åh, så deilig, for det er ikke lett å få uføretrykk i Norge. Det er en lang prosess, ekstremt lang, og det skal mye til. Og det er heller ikke, du sier, altså, folk gjør det ikke for penger, for å si det sånn. Nei. Så samtidig som jeg var så

kjente på skam over å ha fått det så var jeg så stolt over at jeg hadde kommet tilbake i 50% jobb og jo lengre tid det gikk, jo mer det takk nemlig er for den 50% jeg kan jobbe, for det at det er så helsefremvendende for meg

Har du en jobb du trives i, så er det å jobbe helsefremåndes. Det tror jeg alle kjenner på. Derfor føler jeg virkelig med dem som ikke klarer å jobbe i det hele tatt, og beundrer dem at de klarer å skape seg et godt liv. Jobb er en del av det som er helsefremåndes, men det er ikke for alle.

Men for meg så gir det i hvert fall masse mestring og mening i livet, den 50 prosenten. Det er ofte jeg kjører på jobb, så tenker jeg i bilen på jobb om morgenen, «Gud, hvor heldig jeg er som får lov å fære på jobb i dag!» Og jeg jobber jo mandag, onsdag og fredag, sånn at da har jeg en hviledag mellom hver jobbdag, og det liker kroppen min godt. Hvis jeg prøver å jobbe mange dager på rad, så sier den ifra. Ja. Ja.

Ja, og det sentrabilærekroppen gir tydelig beskjed at dette her er en det blir en for høy belastning og det å kunne tilrettelegge for å kunne være i jobb, men også hente deg inn for det er et regnestykke på mange måter som aldri går opp og når helse da

Litt som du sier, medfødt noe med immunsystemet som kroppen bruker enorme krefter på å jobbe med. Nesten som en energiventil som stadig bruker masse energi som gjør at han ikke har en 100% kapasitet. Ja.

Det er jo krevende, og så synes jeg det er fint litt å si at det kan være en sorg å få den uføretrygten, men samtidig en lettelse på at nå har jeg mulighet til å la være å presse meg langt over hva som egentlig er mulig, og en vett konsekvensen av å fortsette å presse seg risikerende å få utrygg.

Jeg kanskje ble sengeliggende igjen over mye lengre tid.

Så jeg er så glad å høre at du gleder deg for de dager du skal på jobb. Ja, og det er akkurat sånn som du sier at det å stå i det over tid. Jeg er jo nesten ikke syk med det. Jeg er jo så stødig i jobb. Og den følelsen der er også veldig god. I forhold til det å jobbe hundre og hele tiden være på grenser og ikke klare å få tilbakefall. Jeg tenker man sliter seg

det går ikke over tid det heller så det som er så godt å ha funnet den arbeidsavn som er for meg også står jeg stødig i det og kan være en som har lite fravær, det er også viktig at jeg kan regnes med de dagene jeg skal være på jobb, så er jeg på jobb og

En annen ting som jeg ikke nevnte, altså jeg har jo mitt eget hår nå, i det med at jeg mister håret, så tenker jeg at det sier også noe om hva en god stressbalanse gjør, og hvordan det kan påvirke genene. For det ligger jo i genene en disposisjon, en mulighet for å få denne hårssykdommen, og så slo den ut hos meg når jeg var på bunn i livet med maks stress.

Og så mistet jeg og fikk håret. Jeg måtte ta alt og gikk meg på rykk. Det skjedde vel over en sånn fire års periode hvor jeg mistet og fikk og mistet og fikk. Det er ganske heftig i seg selv. Men i den perioden så

Det var jo samme periode som jeg gikk over etter hvert 50% jobb og var i denne utprøvingen og ble ganske god på stressbalanse, hvis man kan si det sånn. I hvert fall så fikk jeg et system i livet mitt som gjorde at jeg klarte å være litt i forkant, at jeg ikke ble så utslitt. Og da har jo altså de genene pakket seg bort igjen. For det at de siste seks årene så har jeg hatt mitt eget hår.

Det er fantastisk.

Det er ganske fantastisk. For meg er det beviset på hvordan stress direkte påvirker genen, og hva som er genet som blir aktiv. Og at det også kan skrus av. Tidligere har det vært snakk om at får du en autoimmunsykdom, så er det en for resten av livet. Nå begynner vi plutselig å lære, og mange erfarer at med å få en bedre stressbalanse, så

Jeg kan den skrus av igjen. Det er så fantastisk. Jeg er så takknemlig for det. Den genen ligger der fortsatt, så det har jo en mulighet at det kommer tilbake. Det kommer an på hvordan man definerer at sykdommen er borte. Den gir i hvert fall ikke noe uttrykk, men den ligger der som en mulighet

Og så er det det livet jeg lever da som sannsynligvis påvirker om den kommer tilbake. Det gjelder jo ikke alle genetiske sykdommer, det må jeg si. Men det gjelder de her som er påvirkebare av stress. Og øktoimmune sykdommer er jo i stor grad påvirkebare av stress. Og nå blir jeg jo også nysgjerrig på hva er det som hjelper deg? Nå sa du jo litt hva i den der kuttefasen du gjorde, men hva

Hva hjelper deg til å få en bedre stressbalanse? Ja, det er jo pulsklokker. Den omdiskuterte pulsklokken som så mange leger er skeptiske til, og sikkert andre også, men for meg har den vært helt fantastisk. Jeg bruker den jo ikke til fysisk aktivitet. Jeg bruker den til å sikre meg søvn og hvile.

Den har vært helt fantastisk. Jeg kjøpte pulskråka lenge før pulskuren kom. Jeg var nysgjerrig på de kurvene. Jeg prøvde å forstå, og snakke med folk om det. Det var ingen som var interessert eller hadde store tanker rundt det. Så satt jeg på flyet til Gran Canaria for et år siden. Jeg satt på en podcast hvor Torkel Færø var gjest.

Og så bare forklarte han det til meg. Og det var også et sånt øyeblikk, da jeg satt på flyet og tenkte: Ja, der snudde alle pustespillbrikene falt på plass. Og jeg ble bare sånn: Fantastisk, akkurat dette er jeg lurt på, sånn er det. Og derifra så snudde egentlig livet. Jeg leste jo boka hans,

oppdaget etter hvert ting, podcast og det, og fikk integrert alt det her, og så fikk jeg jo monitorert det, ikke sant? Jeg fikk jo se hva funker for meg, og så får jeg se at når jeg gjør yoga nidra eller yin yoga, som er veldig sånn rolige yoga-former, så responderer jeg helt fantastisk på det, og har jo gjort det i fem år. Men da var det litt mer sånn, ja, ja, det er jo kjedelig, altså kjedelig å ligge her og bare puste. Fordi at

Du har jo bare din egen opplevelse av det, og er du litt sånn utålmodig i vesen som jeg er, så blir det veldig kjedelig. Men nå gir det jo mening. Min kropp liker det her, jeg ser det på klokka, og det er jo så lett å gjøre det. Så det er noen av tingene jeg gjør. Og så er jeg jo veldig på det her med mikropauser og puste og

Å være i bevegelse er kjempeviktig. Jeg mediterer. Jeg har en verktøykasse som jeg bare kan plukke det jeg er løst i der og da. Jeg har lært kulde på hals. Ja, og tenk at det skulle ha effekt. Det var for meg også helt

spot on, det var akkurat det jeg trengte så hvis jeg om kvelden ligger litt på sofaen og kjenner at jeg ikke faller helt i ro så henter jeg meg, jeg gjør det veldig enkelt jeg henter en vaskeklut jeg henter to isbitter, ruller vaskekluten og legger isbittene på hver sin side av halsen og går i blått jeg kjenner det, jeg begynner å gjeste tårer begynner å, altså jeg får sånn tårerflod og kjenner at jeg blir tung i kroppen sånn

Og så er det litt sånn, når det gjelder det, så finner jeg et bittelite studie, og så er jeg litt sånn, ja ja, jeg deler, så kan vi finne ut om det er flernes effekt av det. Og så plutselig er det sånn som du og mange av meg selv henter noe kaldt og tar på det, og kjenner på kroppen at det har effekt.

Se der, Michel tilstoler gjerne på sin egen oppfattelse. Da kan klokka være veldig fin for å vise at du kommer over en parasympatisk tilstand. Nå er kroppen i en restitusjon, og det er så fint.

Og litt som du sier, med verktøykasser, kanskje du også har hatt noen verktøy som du plutselig oppdager at «Oi, det gir meg faktisk stress, da jeg trodde jeg var i hvile. Det verktøyet trenger jeg ikke». Ja, puslespill. Det trodde jeg var avslappende. Det var det ikke.

Og samme med det å bade i havet. For meg blir det overstimulering. Jeg tror nok mitt nervesystem er litt sliten, kanskje etter 50 år med mye å gjøre, mye stress. Så det blir litt overveldende. Så det gjør jeg bare en gang i måneden. Nå gjør jeg det ikke i mørketiden her oppe, hvor det er skikkelig kaldt og mørkt.

Men jeg gjør det allikevel, for det er ikke farlig med stress, men jeg vet at det er ikke det jeg skal bruke hvis jeg skal gå i hvile etterpå. Men det gir meg jo mye mestring og glede og en slags mental renselse. Så jeg synes det er veldig fint. Det er fint at du nevner, for jeg ser helt tydelig

Mange kontakter meg på Instagram og på klinikken som har testet det med kuldebad som helt klart gir dem mer stress. Det å vite at hvis man har hatt et nervesystem og immunsystem som har fått kraftig belastning over mange år, så kan det stresse med kuldebad bli for heftig og så går alarmen.

Alarmen går så heftig at den er så sympatisk aktivert at kroppen ikke har en god nok evne til å få den over i parasympatisk tilstand og inn i hvile etterpå. Det jeg har sett er at en del tar gjerne kuldedusj, men har gjerne 5-7 grader i stedet for 16. Det kan ha veldig god effekt det også.

Jeg vet at det er så mange som har prøvd det med kuldebad, og så har de lest og hørt igjen og igjen at det er så bra, og så kjenner de at det ikke er bra for dem. Det å kjenne etter og tilpasse, og så er det ikke alle verktøy som er et godt effekt for alle.

Nei, og da er det så fint å ha den pulsklokka, for da får du vite hva som fungerer for deg. For alle tips og råd som det er forsket på, det er jo på gjennomsnittsmennesket, ofte en mann, for de er mer stabile enn oss, korporelt.

og da har du jo noen som det funker kjempebra for og noen som det ikke funker så bra for og så legner du et gjennomsnitt og så sier du at ja, det virker på gruppenivå men det er ikke sikkert det virker for deg som person og da kommer den der pulsklokka inn jeg synes den er så fin for selv om den ikke er 100% nøyaktig så er den nøyaktig nok det opplever jeg også og for meg også har den hjulpet meg enormt til å ta bedre valg

For jeg lar meg lett fyre og bli engasjert og synes det er så mye spennende og vanskelig å gire ned innimellom. Og når jeg ikke klarer å få det til, så blir jeg mer sliten og får mer migrene. Så denne

kanskje noe av det viktigste den har gjort for meg er å faktisk hjelpe meg til å prioritere søvn så jeg legger meg klokka ti som jeg føler helt imot, ja ringen jeg har en ordring som har målt at jeg har en døgnrytme som er late morning person som stemmer overens med at jeg alltid føler meg som et bedre menneske men skal jeg leve det livet og hvis jeg skal leve et bærekraftig liv så må jeg faktisk legge meg en tidssnakk

Det har jeg fått enorm hjelp til med klokka. Jeg er enig i at det er omdiskutert om målingen er nøyaktig, men jeg synes også det er et godt verktøy til å basere på at det er godt nok. Det gir noe informasjon som gjør at det er lettere å ta bedre valg når vi bruker den klokt.

Det er ikke en fasit på livet, det viser det autonome nervesystemet. Man må bruke det med forduft, og så må man stole på seg selv og kroppen sin først og fremst. Men så kan det, som jeg sa, du kan få vite hva som fungerer for deg. Jeg har også sett det med søvn. Hele livet har jeg vært uenig i at jeg har så stort søvnbehov. Jeg synes det har vært litt kjedelig. Men nå har jeg jo sett

på klokka at jeg har det jeg har et søvnbehov på rundt 9 timer det er ganske mye så jeg legger meg i 9-tida og så legger meg og leser bok og så sover jeg en eller annen gang før klokka 10 og nå når ungene er vokse så kan jeg gjøre det og det hjelper så mye på helsa mi

at jeg får den uavbrutte søvn der fra mellom 9 og 10, og ofte så vokter jeg jo da før vekkeklokka, fordi at jeg legger meg så tidlig. Jeg ser at jeg trenger det for å lade, jeg trenger det for å få nok dypsøvn, for å få nok remsøvn som man får på slutten av natta,

Og da er det også mye lettere å prioritere det. Og akseptere det, ikke minst. Og søvnforskning viser jo at de fleste trenger syv til ni timer. Det er ofte et tall som går mye igjen. Og det betyr jo når den forskningen som er basert på gjennomsnitt, så er det jo en del som skal ha ni timer. Og jeg tror de aller fleste vil bare velge at det trengs ikke bare syv, sant? Men nå får du bevist at

at det trenger din kropp for å ha det bra.

og da er det veldig lett å gi deg det og prioritere det og heller lage det til noe ok å legge seg tidlig da legger jeg bort telefonen og så ligger jeg og leser bok det blir veldig fint jeg liker det å så bra og så tillate det når du er så engasjert og gir så mye av deg selv og bruker mye energi på dagtid så er det jo naturlig at kroppen din da kanskje trenger mer restitusjonstid ja

Jeg synes det er veldig vanskelig å komme ned i blått igjen når man fyrer lett og kommer til et visst aktiveringsnivå. Det bruker jeg også klokka til.

Det er ikke sånn det henger seg opp, aktiveringa. Og da krever det mer for å bryte den. Men da har jeg den ene timers in-yoga. Det funker bestandig. For da ligger du bare i ro i stillingen og puster inn og ut. Og gjør du det i en time, så blir du ganske avslappet av det. Ja, det er virkelig et fint verktøy å ta i bruk.

Det er så fint å snakke med deg, og jeg er veldig takknemlig for at du vil dele av din personlige historie også, for det er der å kjenne igjen for de som har vært i samme situasjon, og inspirere til at det er der å ta gode valg bidrar til at vi kan

leve friskere liv og ta hensyn også gjør at vi kan få det selv til de med best livskvalitet som er friske eller nødvendigvis at vi kan leve gode liv med sykdom eller med begrensninger det er også så viktig og det er jo derfor når vi skulle snakke om helsefremming og folkehelse så kunne vi jo

Gått kjempebrett. For det er så mye godt og viktig å snakke om. Men så har vi jo spisset det litt inn da. Og det er jo det med bevegelse. Ja, jeg må si først av alt at jeg brenner for helsefremming. Det er jo det ordet jeg bruker. Og det er sånn som du sier, det løfter helsa til alle. Og du trenger ikke å være frisk for å få det løftet. Og det synes jeg er kjempefint.

Og så har du det med forebygging da, som er mer sånn

Det som tradisjonelt har vært brukt som begrep, det å hindre sykdom, det å ta bort risikofaktorene, slutte å røyke, slutte å sitte stille, også hindre sykdom. Mens jeg synes helsefremming er mye mer proaktivt, for da skal du løfte helsa. Og det kan du gjøre hos absolutt alle, selv om de ikke har de risikofaktorene, så kan du likevel løfte helsa di.

Og det er jo det jeg har skjønt, spesielt det siste året. Ja, og jeg sitter og klapper her nå, for det er et fantastisk ord. Ja, det er det, og jeg vil løfte frem helsefremming som begrep. Jeg ønsker vi skal bruke det mer, for livet handler ikke om å unngå sykdom,

For det er jo målet på forebygging. Livet handler om livskvalitet, velvære og det å oppleve god helse. Og det kan du gjøre enten du er frisk eller syk. Så der treffer vi også alle. Og samfunnsmedisinen i meg vil gjerne treffe alle. Ja, og det er jo mange faktorer som bidrar her. Og nå sa jeg jo i introen også at på et vis sjokkerende nok

Så beveger nordmenn seg for lite. For vi har jo sett på nordmenn som er aktive ute i merker oppe på fjellet. Det er jo friluftsnasjoner i Norge. Og så, hva har skjedd med oss? Ja, det som har skjedd med oss er nok at vi har laget samfunn for å sitte i ro, tenker jeg.

og samfunn hvor det krever mer aktive valg for å være i bevegelse. Der hvor det før var en selvfølge, så må du nå gå inn og ta et valg om det. Og det krever et visst overskudd. Og da viser det seg at det er jo dem som i utgangspunktet har best helsa,

som lettest tar gode helsevalg. Og det er veldig fint. Men så har vi en stor gruppe som ikke har det, og som kanskje har nok med økonomi, altså økonomiske plager, kanskje ungdomsslit, altså det kan være mange belastninger i livet som gjør at de ikke er der, at de har det overskuddet til å ta gode valg. Vi bruker å si at de kanskje har dårlige levekår, da. Dårlig sosialt nettverk, ja, dårlig økonomi og

Da er det ikke like lett å ta de valgene. Hvis vi bare fokuserer på at hvert enkelt menneske skal ta valg, så kommer vi aldri i mål. Vi må legge til rette samfunnet slik at det er lett for alle å ta de valgene. Det er også der vi henter ut mest god helse. Det er hvis vi får dem som er inaktive til å komme i aktivitet. Da henter vi ut mye mer helse enn å få dem som trener to ganger i uka til å trene tre ganger i uka.

Vi må gjøre det som samfunn som treffer alle. Det må vi sikre oss, og det gjør vi ikke i dag. Vi vet hva som fungerer. Ja, og hva fungerer? Jeg bruker å kalle det for en infrastruktur for hverdagsaktivitet. Det synes jeg er et begrep som beskriver det veldig godt.

Vi lager infrastruktur for biler. Det er en selvfølge at veiene henger sammen, og at vi har skilt på veiene, og at vi har lys på veiene. Det er ingen som stiller spørsmålstegn ved om det er lurt. Men det må vi også gjøre for bevegelse. Vi må lage en infrastruktur for bevegelse. Vi må lage gang- og sykkelveier. Vi må lage turstier nært der folk bor.

Vi må merke dem, vi må lysette dem, vi må lage noe som er universelt utformet, som alle kan bruke. Vi må lage treffpunkt på denne infrastrukturen, sånn at folk får møtes. Det kan være benker, gapahuker, turhytter.

Så vi må tenke litt sånn som vi gjør ellers i samfunnet når vi lager infrastruktur, bare at nå må vi gjøre det for hverdagsaktivitet. Og så får vi jo koblet på det sosiale med møteplasser, så får vi det her med relasjoner og

og det at man møter andre. Vi sier jo hei på fjellet. Vi trenger ikke å gå så langt utenfor der vi bor før vi begynner å hilse. Hvis jeg går der i gata, så hilser jeg ikke. Hvis jeg går den turstien som er rett opp før å treffe noen, så hilser man. Ja, det der er et merkelig fenomen på mange måter. At vi er fristil til å bli...

Her har vi tegnet reglene med at vi kan være litt mer frigjorte med å faktisk si hei og spørre hvor dere er på veiene når dere er på fjellet. Ganske fascinerende. Så det gjør noe med oss, og det er jo forsker på det her også. Jeg fant et forskningsrapport som traff meg midt i hjertet. Det var Norges biovitenskapelige universitet som hadde forsket på vegne av helsedirektoratet i 2018. Da sjekket de i alle kommunene i landet om

hvor god man var på infrastruktur for hverdagsaktivitet. De hadde spesielt fokus på turstien nær der folk bor. For det er effektivt. Folk vil gå i naturen. Vi er litt dyre også, tenker jeg. Vi kommer fra en plass hvor vi liker å gå i naturen. Deres konklusjon er at Norges mest brukte idrettsanlegg i hermetegn ikke når opp i kampen om midler og prioriteringer.

Det mest brukte idrettsanlegget er Turstien. Det har ikke et profesjonelt ... Fotballhallen har ofte stort engasjement rundt å bli bygd. Det er ikke det samme for Turstien. Det har ikke et stort apparat rundt seg, og det blir ikke prioritert inn i budsjettene i kommunen. For det koster penger det å ...

Men det er jo det som funker. Og det er jo noe med å gjøre det som vi vet funker og som treffer alle. Og det som er med turstida er at det treffer alle i befolkningen, uavhengig av kjønn, uavhengig av alder, uavhengig av samfunnslag. Og sånn er det ikke med andre ting som vi prioriterer. Vi vet for eksempel at friluftsliv treffer folk med høy inntekt og høy utdanning. Samme med fotballhallen.

Tursdager og svømmehaller treffer bredt, og det utjevner helsen, slik at flere får god helse. Da må vi sikre oss det først, og så bygger vi på med alle andre ting som også vi skal ha.

Det er så fint du sier, for den hverdagsaktiviteten handler om å få med alle, og at det er på en vis lavterskelt tilbud som alle har mulighet til ut fra sin form og kapasitet, men også ut fra økonomi. Det er fantastisk midrett og haller, og dette er selvfølgelig viktig også.

Men det er jo satt i et system med at du skal ha råd, du skal ha utstyr. Det å få være ute i naturen, da kan du komme som du er og bevege deg ut fra din kapasitet. Og også veldig fint at det du nevner med treffpunkter og ting,

For det at sosiale relasjoner og å være sammen med andre er også viktig for helse. Ja, det er det som er. Det handler ikke bare om bevegelse. Jeg bruker ordet bevegelse, for jeg liker ikke ordet trene. Det er fint for folk som trener, men vi skal legge lister så lavt som mulig. Og når hvert skritt vi tar teller, så må vi snakke om å

Da er det det det handler om. Og helsedirektoratet har jo også laget et sånt kunnskapsgrunnlag, og de sier at ca. 80% av oss bruker turstien.

Hvis vi bygger en fotballhall, så treffer det omtrent 5% av befolkningen.

svømmehall omkring 40% og flerbrukshallen er også høyt oppe. Så når jeg sa dette internt i Åres kommune så ble det litt sånn at jeg ikke likte fotball, og det stemmer ikke, jeg elsker fotball. Ungene mine har tjent fotball og fotballhallen er kjempefint, men vi skal vite hva vi gjør. Og vi skal sikre oss at vi først gjør det som treffer alle, og så kan vi bygge på som sagt etterpå. Vi ser at

at det er ikke den satsningen, det er ikke Unik for Hammefest. Det var jo det de fant i denne undersøkelsen, at det gjelder jo over hele landet. Vi har masse å gå på

De frivillige gjør jo mye, DNT og sånn, men vi kan ikke lene oss på det. For hvis vi skal ha en sånn ordentlig infrastruktur hvor vi ser på, ja her bor vi, hvordan kan vi legge det til rette best mulig? Hvordan kan vi sikre at alle boområder har en turstig innenfor 200-300 meter? Det vet vi fungerer. Hvis vi gjør det, hvis vi lager en turstig. Og hvordan kan vi knytte sammen sånn at vi har et helt nett her? For det at

Hvis vi får til det, så er det jo... En ting er jo at vi kan gå som personer, mens skolene kan bruke det.

lære alle ungene å lære alle ungene seg å bruke naturen og bruke kroppen barnehagene kan bruke det forskjellige grupper frisklivssentraler kan bruke det så det kan jo brukes på mange nivåer i tillegg og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke er der i dag at alle kommunene jobber for det her i mitt hodet så er det bare helt logisk at vi er nødt til å gjøre det når vi vet at

70% av de voksne klarer ikke å være i moderat aktivitet 150 minutter i uka, eller 20 minutter om dagen. 70% gjør ikke det, og 50% av 15-åringene. Så tenker jeg, hvorfor

Hvorfor gjør vi ikke det da, når vi vet alt det er? Så det er en veldig lang vei å gå fra folkehelseloven som sier at vi skal jobbe helsefremmende, det å formidle denne kunnskapen, og så til at du får det inn i planer og budsjett i kommunene. Det er en veldig lang vei.

Ja, og det er ikke så glad for at du løfter dette ufrem i lyset, for her er det jo mange ting som skal på plass for å få det til, og det kreves handlingskraft fra politikerne, for det står faktisk i en lov, og så nå ser man at det går i en retning som absolutt ikke bærer kraftig for det norske folkehelset.

Og så ble jeg nysgjerrig da. Hva gjør du nå oppe i Hammerfest? Hvordan kan vi få til endring? Hva tenker du der? Det som kommuneoverleger skal gjøre, det er å være med og lage folkehelseoversikt. Vi skal vite hva helsa har befolkningen. Finnmark er jo verst i landet på folkehelse. Hammerfest er verst i Finnmark, så det er fint.

Jeg bruker å si at vi har et stort potensial for bedre folkehelse. Kunnskapen må frem, og der kommer samfunnsmedisinene inn. Vi må, stort sett alle andre leger, drive og behandle. Det er jeg veldig takknemlig for, og det trengs.

så er det en gruppe, en spesialitet som skal jobbe med friskhet, og det er samfunnsmedisinere. Og det er lovpålagt, alle kommuner skal ha samfunnsmedisiner til denne jobben. Men da må man jo ønske det også, ikke sant? Ønske å ha det fokuset, og noen kommuner er i gang med det, men det er fortsatt en lang vei å gå mange plasser.

Men nå har vi laget den folkehelseoversikten, og et av hovedsatsene er hverdagsaktivitet. Da har vi også foreslått å lage en infrastruktur og sette i gang med det. Vi lager infrastruktur for næringsliv, og jeg tenker at det er veldig mye som måles i økonomi, men den viktigste kapitalen vi har i samfunnet er befolkning som har god helse.

For det at en befolkning som har god helse kan bidra i mye større grad. Vi snakker om sykefravær, vi snakker om uføretrygg, vi snakker om sluttresultatet av dårlig helse.

Og så glemmer vi å tenke at vi kan gjøre ting for å løfte den, sånn at vi får en befolkning som står stød der i jobb. Og da trenger vi ikke peke på det individet klarte ikke. Vi skal løfte helsa til alle, og det er helt nødvendig. Jeg tenker helsevesenet vil ikke klare å ta unna alle livsstilssykdommer på sikt. Det gjør de vel nesten ikke nå heller? Nei.

Det som er viktigst å si, det må gjøres nå. Vi vet at etter hvert kommer 80% av Norges befolkning til å bo i byen.

Byen har jo en annen struktur. Hvis dette faktisk skal skje, må det lages en struktur som gjør at vi har grønne zoner, turstier i nærheten, det må være lett tilgjengelig, som ikke bare er størstedelen av i en asfaltstruktur. Ja.

Og så vet jeg at i Stavanger nå brukes det ekstreme penger på sykkelveier, men så mye sykkelveiene er langs bilveiene som ikke er i naturen heller. Og da får du jo hverdagsaktivitet selvfølgelig, som er kjempebra, men...

Ja, det å få være i kontakt med naturen i bevegelse synes jeg også er så viktig. Når vi vokste opp, så var vi ute og klatret i trær, var i bevegelse og gikk fra aktivitet til den ene. Vi ble ikke kjørt. Jeg spilte håndball, men vi måtte sykle til trening. Vi skulle ikke bli kjørt hit og dit. Nå er det en endring der.

Folk er mindre i bevegelse. Vi trenger ikke gå til bilen en gang, for vi tar heisen ned, setter oss i bilen, åpner opp garasjen, kjører til neste garasje, inn på jobb, tar heisen opp til etasjen den gjerne jobber i. Så det er enormt mye av den hverdagsaktiviteten der vi har strukturert samfunnet nå til å måtte ha blitt fratatt av den naturlige bevegelsen vi har fått i større grad tidligere da.

Jeg bruker å si at trappa må jo være smykke i et bygg. Når du kommer inn så må det være lett å velge å ta trappa. Og i bygg fra 80-tallet så er jo trappen gjemt i nødutgangen ofte. Og så står heisen og glittrer. Men nå vet vi bedre. Så det som bygges nå er det viktig. Så det er ikke bare infrastruktur for hverdagsaktivitet utendørs, det er jo også indørs i planleggingen.

Og nå bygger vi jo et nytt sykehus i Hammerfest som faktisk er sånn samarbeid mellom universitetet og sykehuset og kommunen. Vi bygger sammen et bygg. Det er veldig spennende. Og da ble jeg så glad når jeg kom inn der, så så jeg at det første du ser er en fantastisk trapp. Sånn at det inviterer til, ta nå bare å gå opp de her etasjene. Og så var det jo heis også selvfølgelig, men det er noe med hvor vi har fokuset. Og jeg tror det

Altså helsevesenet og det å reparere helsa, det får så mye fokus. Man glemmer at helsa skapes der hvor man lever og bor. Og det er ikke på et fastlegekontor eller på et sykehus. Det er ute i samfunnet. Og det er der vi har sjans til å påvirke den i størst grad. For helsevesenet reparerer jo bare når det har gått galt. Men det er jo ute i samfunnet det store potensialet ligger.

Og jeg tror at hvis man tar dette innover seg, og også fra nasjonalt hold virkelig ønsker å satse på folkehelse, så vil det gi store resultat. Vi vet at for eksempel kostnaden ved fysisk inaktivitet var på 400 milliarder per år. Og så vet vi at for hver krone vi investerer i folkehelse, så får vi 14 igjen. Så det er klart at, derfor sier jeg det er et enormt potensial, men det er en kunnskap som må ut, og

Fastleger kan jobbe litt forebyggende, men det er ikke der vi kan løse det. Løsninger må ligge ute i samfunnet, og så må de bruke sine samfunnsmedisinere som kan noe om hvordan man bygger friskhet aktivt inn i kommunene. Og der er det også en vei å gå. Ja, og derfor er det så viktig som du sier med metallene, at det må være så konkretisert og regnskapet på det, for at...

Det er jo ikke tvil på mange måter at økonomien rår. Den står etter mitt inntrykk ofte øverst, men når han gir de tallene og viser at her er det et så enormt stort potensiale som gjør at det regnestykket kan snus opp ned, og man kan til og med gå i pluss på det, i stedet for den enorme utgiften, så er det ingen unnskyldning for å la være å ta dette på alvor.

Ja, og vi har jo en helseminister, hvis vi skal gå på øverste nivå, som jeg opplever er veldig sånn sykehus- og fastlegeminister, og i liten grad en folkehelseminister, dessverre. De har riktig nok levert til folkehelsemelding, men når

Når helseministeren står alene og leverer den, og uten en klar mottager ute i kommunene, så faller det sammen. Det skulle jo vært fra hele regjeringen for folkehelsa, skaper du i samfunnet. Og så skulle det vært adressert inn til kommuneledelsen og samfunnsmedisinerne.

Så jeg savner det helt fra øverste nivå. Vi hadde en dag for en høybråten en gang. Vi husker han sikkert begge to. Han sa at jeg først og fremst er en folkehelseminister. Kanskje vi skulle hatt en egen minister for det da? Men det får vi kanskje ikke til, men kanskje det må være veldig tydelig gjort i den ministerposten at dette er også din viktige jobb. Ja, ja.

Det er det som er, man må eie det i større grad. Og jeg har sagt flere ganger, eller jeg har sagt tidligere i podcasten, hadde jeg vært helseminister, skulle jeg sørget for at de i hvert fall fire år jeg var på, at det skulle stå igjen et avtrykk på meg, at jeg hadde bidratt noe til folket. Sånn som du sier med Dagfinn Høybråten, alle vi som har levd i den tiden der han kom inn med røykeloven...

Huskene tydelig. Her er det et avtrykk som står til evig tid, som helt tydelig har bidratt til bedre helse for barn.

For de fleste? Ja, det er akkurat det. Og jeg savner det fokuset fra sentraltålene. Vi er derifra, så det er ikke så lett å få til i kommunene heller. Vi ser jo til nasjonale myndigheter ofte. Så starte på toppen. Det er lettere å jobbe ovenifra og neden, nedenifra og opp.

Ja, det får meg til å tenke, går det an å få jobb nede fra, og opp på et vis da, for å nå frem, og der er det litt som du sier, der er jo de tallene, og så kanskje litt med den fine setningen du sa nå, at hvis den når frem da til høyere hold, kan pirke litt i å røre og skape en eller annen sånn, jeg har lyst til å ha et avtrykk, dette skal jeg bidra til.

Ja, det er jo veldig meningsfullt. Ja, nettopp. Og vi kan føle seg så mye penger vi vil inn i helsevesenet, men det løser jo ingenting. Altså jo, det løser jo at folk får behandling, men det løser ikke folkehelseutfordringen i samfunnet. Nei, og vi må ha begge deler. Vi må kunne tenke flere tanker samtidig.

Og klart, ja, en kan si at det er opp til hver enkelt, men det ser man jo at vi ikke får til noe. Jeg ser bare for meg at det skal være en sånn busskampanje, eller i busskurene, er du sikker på at du skal ta bussen i dag? Kanskje du skal gå et stopp, eller et eller annet sånn, bare for å, ja, kanskje jeg skal gå og bevege meg litt lenger? Ja,

Nå kommer det jo en del tiltak, nå skjønner jeg ikke til resten av landet, men her er det jo sånn at du kan leie bybuss, og det er lagt opp for mer sykling og vær mer i bevegelse. Så det er helt tydelig at Stavanger holder på med noe som skal bidra, men det er litt som du sier, de som allerede beveger seg, beveger seg kanskje mer, men hvordan skal vi få opp de som...

må det ha blitt på en vis så komfortabel i inaktivitet. Hvordan skal vi få de med oss også? Ja, og de som har så dårlige levekår at det er vanskelig å ha overskudd til å tenke på dette en gang. Hvordan når vi dem? Og det er jo der vi må tenke nær helhetlig infrastruktur. For da blir det en selvfølge. Da trenger du ikke å tenke så mye.

Da kan du bare gjøre det. Og for det at det stimulerer i seg selv at det er lagt så godt til rette.

og det funker, det vet vi og det forsker på det sånn at vi trenger ikke å lure med det hva skal vi gjøre nå må vi gjøre det ja, tydelig budskap og så er det litt fint det du sa eller veldig fint det du sa tidligere at et skritt er bedre enn ingen så bare det å bunne der som enkelt individ, men også politisk at vi må bunne vi må ta tak i det og ta det på alvor

Så jeg er så glad for at du er lidenskapelig opptatt av dette her. For det at jeg har tenkt, jeg har for å være ærlig sånn drømt om at nå må det jo komme noen til å ta ansvar litt høyere oppe. Og så synes jeg at det mangler på mange måter. Og da tenker jeg at da må vi kanskje litt mer nedover i systemene bare

gro noe som spirer oppover og treffe disse her som har sitt i posisjon til å ta større grep da og det er nesten som å stå med en sånn ropart og håpe noen har regnsatt Ja, for å si det sånn, de kronikkene vi skrev for kommunehelsepanelet i Dagens Medisin, det er jo min kollega her som også er kommuneoverlege

Det var jo bare om dette. Det var jo bare det vi skrev om. I dagens medisin treffer vi jo helsepersonell, og kanskje treffer man også folk oppe i systemet. Så når vi fikk muligheten, så var det det vi skrev om. De ga oss jo tilbakemelding om at det var veldig bra, for det var ikke så mye fokus på det. Det drukne i de evige behandlingene.

Så vi prøver jo. Og så tenker jeg at hvis man får til noen gode eksempelkommuner rundt omkring, så vil det jo gro. Som får det til. Ja, og der ser jeg jo helt for meg...

at det er stor mulighet for at din kommune blir en foregangskommune på dette her. Ja, det hadde vært en drøm altså. Vi skal, ja, vi står akkurat nå i starten og tenker å få dreget i gang det her i kommunen, så jeg håper at

at det blir tatt godt imot. Jeg ser at det er større interesse for folkehelse blant politikere enn det har vært før. Så det skjer ting, for det er jo en modningsprosess. Folkehelseloven kom i 2011, så det er bare 12 år siden. Og det er ikke så lenge i lov sammenheng før en lov kommer til den er godt etablert. Så jeg tror jo at nå er tida moden.

viktig jobb du gjør det er helt klart og så er det litt som du sier at tiden nå blir moden for dette her, og så

Så gleder jeg meg veldig til å se hva du finner på videre. For det gnister noe lidenskap i øynene dine når du snakker om dette. Jeg skulle ønske at alle kunne sett det. For her er det ikke jeg som kommer til å gi seg med det første på dette her. Nei, det er altså helt sikkert. Det er jo veldig meningsfullt. Det gir jo veldig mening å få opp.

lov å være med og bidra. Sånn var det litt i pandemien også, folk sa er det ikke slitsomt, men jeg hadde jo en jobb, mange mistet jobben, så det å få lov å være med og bidra til noe som er større enn deg selv, det er veldig meningsfullt. Ja, det er det. Og så...

Hva gjør vi nå da for det at da har vi noen sånne tips med, hvordan skal vi bevege oss mer da? Hvordan skal vi få tag i den hverdagsaktiviteten som enkelt individ? Jeg tenkte jo når jeg var syk at det er jo ikke vits å gå hvis jeg bare klarer å gå en halv kilometer. Det har jo ingen mening, men nå vet jeg jo at det har det.

Det er bare å sette den ene foten foran den andre. Starte om så inne i huset. Så ser du om du kommer i gang igjen og får tall på deg skoene. Så tenker du at du bare trenger å gå rundt i gata her. For ofte når man kommer seg i gang, så går man litt mer. Det er ikke mer enn 20 minutter rolig gang i hverdag. Har du nådd målet? -Er det. -Som helsedirektorat har sagt.

Det er jo kanskje en kilometer det. Så jeg har det som løyper på en kilometer som jeg går når jeg ikke orker å gå. Ja. Men da tenker jeg at da har jeg en sånn liten nødutgang. Av og til så orker jeg ikke å gå. Og det er en ærlig sak. Men jeg prøver å få de her 150 minutterne i uka. Med min grad av utmattelse. Og da kan jeg ikke bestandig gå så fort. Men jeg kan gå. Og hvis du enda går og så prøver du å være litt i stedet der du er og ikke tenker så mye...

prestasjon. At du tar inn det du ser, det du hører, det du føler, kjenner, fotene ned mot bakken og lyset inn på øynene, så får du en nærværseffekt i tillegg som er veldig god. Jeg tror at når du opplever det noen gang, så vil det i seg selv stimulere til at du går flere ganger. Veldig godt tips. Det er

For det er det det handler om, å bare komme seg litt i bevegelse, og bunne da, hvis det er helt vanskelig, bunne og krøll på tærne, og vipp litt på dem, bare å si beskjed til kroppen at nå kommer det noe her som er godt for deg. Og også det du nevner med nærvær, og det å være til stede, og der er jo du så god for en av de tingene som du gjør, er jo, sant,

Ta med deg et kamera, eller nå har de fleste kamera på mobilen, for å øve seg på hver sted. Skikk til noe du kanskje kan ta bilder av, som gleder deg, og til og med kan glede noen andre. For det er mange måter å finne inspirasjon og motivasjon på for å komme seg ut. Ja, det er helt sant.

Jeg har bare mobilen og tar bare bilder med den. Den er bestandig. Det er også motiverende. Når du er mer til stede, ser du naturen på en annen måte. Da hender det ofte med mange at man får lyst til å ta bilder. Du får en god følelse som du har lyst til å formidle.

Du ser jo ofte det som blir lagt ut på sosiale medier, er jo veldig ofte fra folk som går tur. Og det er neppe tilfeldig. Jeg tror det gjør noe skikkelig godt med oss

Man tenker jo, er det god å ta bilder heller? Man kan jo leke seg litt. Det er jo så gode kameraer i dag med sånn autoinnstilling, så bildene blir noe god nok. Ja, det gjør det. Og så et tips der for å ikke bli lokket inn i mobilens verden da hvis man bruker den. Ta den på flymodus, så er det bare kameraer som skal brukes. Nettopp. Og står det da ti meldinger på Instagram, så er det fort gjort å bli forledet inn der i stedet for å være til stede.

Så det kan være et godt tips å bruke. Ja, et godt tips i livet, tenker jeg. Ja, det er det. Og for min del så har det vært, jeg har...

begynte å sykle, og det satt lenge til og fra jobb, satt lenge i meg, for jeg i ugangspunktet var ikke så glad i å sykle, og så hadde jeg litt frykt på å tenke om jeg får migrene, og så kommer jeg ikke hjem, så mye sånn. Så da har jeg tilpasset litt til mitt liv med at jeg har en elsykkel, så er formen god, så har jeg lite hjelp, og er formen litt dårligere noen ganger, og jeg er trøtt etter en våkenatt med barn, så får jeg dra hjelpen. Øh,

Det er så nydelig å sykle til og fra jobb. Da får jeg dagslys og får bevegt meg. Jeg sykler gjennom delvis en park, så jeg får være litt i naturen. Så litt sånne små ting å tilrettelegge for daglig bevegelse også kan være så viktig.

Så det der å prøve seg litt frem i, hvordan kan jeg få beveget meg litt mer? Og det er akkurat en ting du tenkte, for nå jobber jeg i et gammelt bygg, og der er trappeoppgangen veldig grå og trist, og det er ikke innbydende. Så det fikk meg til å tenke på, for de nye byggene som bygges i dag, så er det nesten trappende smykke i bygget, som gir en sånn god følelse. Så det...

Det fikk meg til å glede meg over. Kanskje de skulle fått inn en kunstner og malt trappene og gjort den litt spennende. Ja, det er mye man kan gjøre. Det har sikkert skjedd i videoer hvor man merker å lede folk til å velge trappe foran rolletrapp. Jeg pleier å avslutte med om du har tre helsetips?

Som en oppsummering på det vi har snakket om i dag. Ja, det har jeg. Jeg tenker tips nummer én er bare vær i bevegelse. Rett og slett hver dag, på en eller annen måte. Finn hva som passer inn i ditt liv der du er. For det er forskjellig fra hvilken livsfase man er i. Men vær i bevegelse.

Og så er det det som jeg synes er kjempeviktig, og det er å ta godt vare på de nære relasjonene. For det at de har så mye å si for livskvaliteten. Du kan bevege deg alt du vil, men har du ingen gode relasjoner, så har du ikke god helse likevel. Så det er nummer to. Og nummer tre, da løfter jeg det til samfunnsnivå. Bruk stemmeretten din. Jeg tenker at sett deg inn i hva som er partiet som vil noe for folkehelsa.

og stemme på dem. Vi må ha noen parti som vil gjøre noe på samfunnsnivå for folkehelsa. Helt enig. Bra. Tre tips på slutten der. Skikkelig.

Vi trenger et løft, og så kan vi bunne og heie litt. Og tenker jeg, hvis det er noen du vet sitter litt mye, inviterer de med til å bevege seg litt, eller bare sitte ut i naturen, bare det er en god start. Eller løfte en arm på en måte som du ikke pleier å løfte den på, bare gi tilgang til å få kjenne på at det faktisk er en bevegelse som gjør meg godt.

Enn du tar på musikk og danser litt hjemme, eller rister litt løs, får gang på sirkulasjonen, så synes du at det virker overveldende å måtte gå 20 minutter. Begynn med et halvt minutt. Begynn i det små, for å bare få kjenne litt at kanskje dette var litt godt for meg, til å friste til litt mer. Så et skritt er bedre enn ingenting. En fot foran den andre, da kommer du langt.

Tusen hjertelig takk for at du ville være gjest. Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er en ære at det var her du valgte å si ja til å være med. Det har vært en kjempefin prat, og jeg håper at

Det oppleves som å ha vært litt innenfor bykomfortzonen. Ja, det ble veldig fort komfortabelt å snakke med deg. Og jeg er veldig ydmyk over at jeg fikk lov å... At du ville ha meg inn. Jeg fikk jo sjokk når du spurte. Men det har vært en skikkelig fin opplevelse. Å, det var godt å høre. Tusen takk, og så takker jeg deg som har lyttet. Velkommen tilbake igjen til helsetipskåden.

Mitt navn er Anette Løno, og takk for at du lyttet til Helstipspodden. Mitt ønske med Helstipspodden er å dele kunnskap om helhetlig og naturlig helse, som kan bidra til at hver en av oss kan leve friskere liv. Jeg har lenge delt kunnskap på min Instagram-konto, og det er på Instagram jeg i stor grad har hatt gleden av å komme over mange kunnskapsrige mennesker som fremmer nyttig og god kunnskap på sine felt.

25.800 s

00:00:00

Og jeg tenkte at den kunnskapen må jo nå ut til enda flere. Og hvordan kunne jeg bidra til det? Og det var sånn drømmen om en podcast oppstod. Og når jeg endelig kom ut av den mest drevsomme småvannsverdelsen, så fikk jeg en slags drivkraft som gjorde at jeg bare måtte våge å gå i gang med helseipspodden. Og det var stor glede når de jeg ønsket som gjester i podcasten sa ja. Og nå over ett år senere lager jeg min 49. episode.

29.220 s

00:00:26

Jeg synes det er spennende å få bli kjent med menneskene bak Instagram-kontoene. Spørre dem om alt jeg lurer på, og som jeg tror du lurer på, og få dem til å dele av sin kunnskap. Jeg heier stort på de som jobber for helhetlig helse. De som du lett merker har noe ekstra med seg i et ønske om å ville hjelpe andre. Et slags inderlig ønske om å bidra til å styrke den norske folkehelsen, både på samfunnsnivå og individnivå.

28.280 s

00:00:56

Og denne personens gjest er en av disse. Sonny Skymarker er 50 år gammel kvinne med to voksne barn fra Hammerfest i Finnmark. Hun studerte medisin i Tromsø på 90-tallet med turneskjønnes i Hammerfest, fastlege fra 2001 til 2011 og har etter det jobbet som kommuneoverlege.

20.000 s

00:01:25

Sonny ble spesialist i samfunnsmedisin i 2022. Samfunnsmedisin handler om hvordan det samfunnet må ha påverket den helse vi får. Hun har også vært skribent for kommunehelsepanelet i Dagens Medisin i ett og et halvt år. Hun har jobbet med undervisning og formidling for medelever på gymnasiet, for legestudenter på legestudiet og en periode for sykepleierutdanningen i Hammerfest.

24.620 s

00:01:46

Vi formidler folkehelse til befolkningen i Hammerfest gjennom jobben, og under pandemien så hadde de ukentlige livesendinger fra kommunen i nesten to år. Sånn har vi delt turglede og bilder fra Hammerfest gjennom fotografering på Instagram de siste ti årene, og har hatt nesten 200 bilder på NRK-værmeldingen fra Hammerfest.

21.540 s

00:02:11

Siden oktober 2023 har hun kombinert fotoer med formidling om helsefremming og forebygging på Instagram som folkehelselegen. Når jeg først spurte Sonny om hun ville være gjest, så måtte hun tenke litt på det. Hun var ikke klar for det og følte at det var langt utenfor komfortzonen. Derfor er jeg spesielt klar for at hun nå er klar, og jeg skal gjøre mitt beste for at det oppleves å være innenfor komfortzonen den neste timen.

30.540 s

00:02:33

Sonny har viktig erfaring, både som lege og kronisk syk. Vi har stor interesse for folkehelse, både på samfunnsnivå og individnivå. Helse er et individuelt ansvar, men det er også et samfunnsansvar. Hver en av oss kan løfte egen helse, men som samfunn kan man løfte helsen til alle, og begge deler må jobbes med.

23.720 s

00:03:05

Vi har folkehelseloven som sier at alle kommunene skal drive med helsefremming, og det gjørs i liten grad systemisk. Et viktig bidrag å fremme helse på samfunnsnivå er å få opp hverdagsaktiviteten. Alle voksne og eldre anbefales å være moderat fysisk aktive i minst 2,5-5 timer i løpet av en uke. Det vil si omtrent 20-40 minutter hver dag.

27.280 s

00:03:30

Økes aktivitetsnivå til høy intensitet eller anstrengelse, kan tiden halveres. I en undersøkelse fra Folkehelsinstituttet og Norges idrettshøyskole fremlagt i 2023, viser de til at voksne sitter for mye stille og er for lite fysisk aktive. Hele 80 prosent av oss sitter stille åtte timer eller mer hver dag.

27.320 s

00:03:58

Og av de er det bare tre av ti som oppfyller de nye anbefalingene for fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet forebygger sykdom og plager, gir bedre funksjon, flerende friske leveår og forebygger for tidlig død. Fysisk aktivitet har gunstige effekt på blant annet

19.280 s

00:04:26

Utvikling, motorikk, læring, blodtrykk, kolesterol, skjelethelse, midjemål, blodsukker, livskvalitet, mental helse, hjert- og karsykdommer, type 2-diabetes, kreft, lungesykdommer, beinskjøret, aldring, pall og brudd.

16.320 s

00:04:46

Fysisk funksjon, balanse, stress, depresjon, angst, fordøyelsesplager, søvn, humør, energi, nervesystemet, hormonsystemet, immunsystemet, konsentrasjon, hukommelse, kognitiv ferdigheter, følelser, smerter med mer. Ja, liste er uendelig lang. Så du skjønner så er hverdagsaktivitet noe av det viktigste vi kan gjøre for helse vår.

25.840 s

00:05:02

Personer som er fysisk aktive har omtrent halvparten så stor risiko for å dø av hjert- og karsykdommer som sine stillesittende gjeldaldrene. Forskning viser til at fysisk inaktivitet er en viktig risikofaktor for å utvikle sykdommer som kreft, diabetes og hjert- og karsykdommer. Men det positive er at

22.420 s

00:05:29

Dersom du er bevisst på stillesittingen og er nok fysisk aktiv, vil de uheldige konsekvensene bli eliminert. Så, hvordan skal vi få nordmønnen til å bevege seg mer? Jo, dette med mer gleder jeg meg til å snakke med deg, med dagens gjest. Velkommen, Sonny! Tusen takk, og tusen takk for så fin introduksjon.

25.700 s

00:05:52

Jeg er så glad for at du ville være gjest i helsetipspodden. Og utenfor at jeg har blitt kjent med deg på Instagram, så oppfatter jeg deg som hardarbeidende, nysgjerrig og åpen, kunnskapssøkende og med et bankende hjerte for at nordmenn flest skal leve friskere liv. Ja, takk. Folkehelse er

28.540 s

00:06:18

Det er det jeg virkelig brenner for. Når jeg lærte hvor mye vi kan gjøre som samfunn, i tillegg til individ, for å få løfte helsa vår, så var det ingen vei tilbake. Det merker jeg litt. Hvis jeg skulle sagt at nå må du slutte å jobbe med dette, så hadde det vel ikke gått? Nei, det er en del av livet mitt, og det er også blitt en del av den jeg er. Ja.

28.000 s

00:06:47

Da ble jeg litt nysgjerrig på deg. Hva gjorde at du ville bli lege? Det var veldig tilfeldig. Jeg hadde lyst til å bli genforsker. Jeg er allergisk, og det er så mye forskning på dyr at det ble vanskelig. Da måtte jeg finne noe annet. Da tenkte jeg: "Prøv å søke lege-studielam i meg." Så gjorde jeg det, og så kom jeg inn.

29.160 s

00:07:16

Jeg var i tvil underveis om det var rett. Jeg visste ikke at det var noe som het samfunnsmedisin og folkehelse da.

10.760 s

00:07:45

Nevnt i episoden

Helsetipspodden

Navnet på podcasten Anette Løno er vert for

Anette Løno

Vert for podcasten Helsetipspodden

Instagram

En plattform hvor Anette Løno deler kunnskap om helse

Sonni Schumacher

Gjest i podcasten, lege og spesialist i samfunnsmedisin

Hammerfest

Sonni Schumacher kommer fra Hammerfest og jobber der

Finnmark

Sonni Schumacher kommer fra Finnmark

Tromsø

Sonni Schumacher studerte medisin i Tromsø

Folkehelse

Et viktig tema for både Sonni og Anette, som handler om å forbedre helsen til befolkningen

Dagens Medisin

Et medisinsk magasin Sonni har skrevet for

Kommunehelsepanelet

En organisasjon Sonni har skrevet for

Villa Sana

En plass på Modumbad hvor Sonni tok et kurs for å forebygge utbrenthet

Modumbad

En plass hvor Sonni tok et kurs for å forebygge utbrenthet

Polysystisk ovarialsyndrom

En hormonforstyrrelse Sonni ble diagnostisert med

Meditasjon

En metode Sonni brukte for å håndtere stress under legestudiet

Yoga

En aktivitet Sonni bruker for å håndtere stress

Mindfulness

En teknikk Sonni bruker for å håndtere stress

Psykomotorisk fysioterapi

En type terapi Sonni bruker for å håndtere stress

Fittiar

En klinikk hvor Sonni tok et stressmestringskurs

Bjarte Stubbhaug

En person som ledet et stressmestringskurs Sonni tok

Alopecia areata

En hårsykdom Sonni fikk

Pulsklokke

En enhet Sonni bruker for å monitorere søvn og hvile

Torkel Færø

En person som Sonni hørte en podcast med, som hjalp henne å forstå pulsklokken

Yoga nidra

En rolig yogatype Sonni bruker

Yin yoga

En rolig yogatype Sonni bruker

Gran Canaria

En plass Sonni var på fly til

Kulde på hals

En teknikk Sonni bruker for å roe seg ned

Nervesystemet

Sonni og Anette diskuterer nervesystemet i forbindelse med utbrenthet og stress

Immunsystemet

Sonni og Anette diskuterer immunsystemet i forbindelse med utbrenthet og stress

Helsedirektoratet

En norsk etat som jobber med folkehelse

Folkehelseloven

En norsk lov som sier at kommuner skal drive med helsefremming

Norges biovitenskapelige universitet

Et universitet som har forsket på infrastruktur for hverdagsaktivitet

DNT

En organisasjon som jobber med friluftsliv

Stavanger

En by i Norge som satser på sykkelveier

Sykkelveier

Sonni og Anette diskuterer sykkelveier som et tiltak for å øke hverdagsaktivitet

Håndball

Sonni spilte håndball i sin ungdom

Elsykkel

Sonni bruker en elsykkel for å sykle til og fra jobb

Helseministeren

Anette er kritisk til helseministerens fokus på sykehus og fastleger, og mener han bør være mer opptatt av folkehelse

Dagfinn Høybråten

En tidligere helseminister som var mer opptatt av folkehelse

Røykeloven

En lov innført av Dagfinn Høybråten som har bidratt til bedre folkehelse

Bybuss

En type buss Anette nevner i forbindelse med tiltak for å øke hverdagsaktivitet

Busskampanje

Anette foreslår en busskampanje for å oppmuntre folk til å bevege seg mer

Deltakere

Host

Anette Løno

Guest

Sonni Schumacher

Lignende

Laster