Hallgeir deler sine favorittfond for høsten og utforsker kriteriene for fondsvurdering.
05:53
Podcasten diskuterer revisjon av fondsliste, viktigheten av valg, og anbefalinger for investering i indeksfond og fremvoksende markeder.
11:37
Diskusjonen fokuserer på investeringsstrategier for fond og viktigheten av diversifisering i porteføljen.
16:36
Forvaltere av globale fond sliter ofte med å slå indekser, men aktivt forvaltede fond som Alfred Berg Gambach Global kan gi merverdi.
25:20
Podcastsegmentet diskuterer undervurderte aksjer i farmasisektoren, anbefalte bransjefond og alternativer for investering i ulike regioner.
Transkript
Poeng
Hvor mye får du betalt av de forskjellige fondene for å anbefale dem? Absolutt null. Null komma null, null.
Hallgeir understreker at anbefalingene er et rent redaksjonelt og journalistisk produkt uten bindinger til fondsforvalterne.
Hvis du sparer i et globalt indeksfond, har du tross alt fordelt pengene dine over 1300 selskaper i 23 land som representerer 85 % av verdens børsverdier.
Et argument for at de fleste sparere egentlig ikke trenger mer enn ett aksjefond.
Det er ikke gitt at du skal ha Norge i fondsporteføljen din – du har både lønn, jobb, lån og eiendom i Norge.
Et kontroversielt poeng: Norsk økonomi er allerede godt representert i de fleste nordmenns økonomiske liv.
Aktiv forvaltning globalt har vist seg å være nesten nytteløst – det er som regel best å være i indeks.
Et tydelig standpunkt om global aktiv forvaltning, men med unntak for Norge og enkelte spesialfond.
Et norsk aksjefond som vokser seg veldig stort kan få voksesmerter og ikke klare like god avkastning som historisk når det skal finne vinnere på Oslo Børs.
Om betydningen av fonds størrelse i mindre markeder – et poeng som ikke gjelder for globale fond.
Du kan få den fremtidige Apple, Microsoft eller Novo Nordisk gjennom et SMB-fond.
OmFordelen med små og mellomstore selskaper – mange av dem er allerede store og markedsledere i sine segmenter.
Påstander
Dine Pengers fondsoversikt inneholder rundt 200 fond som oppdateres med terningkast hver måned.
Kan sjekkes på dinepenger.no.
Hallgeir har trukket ut rundt 25 favorittfond fra oversikten, og i denne revisjonen tok han ut fem fond og tok inn fire, slik at det ble 26 totalt.
Tallene oppgis i episoden.
I et globalt indeksfond er pengene fordelt på over 1300 selskaper i 23 land som representerer 85 % av verdens børsverdier.
Kvantifiserbar påstand om globale indeksfond.
Taiwan Semiconductor (TSMC) utgjør over 10 % av et indeksfond for fremvoksende markeder.
Om konsentrasjonsrisikoen i indeksfond for fremvoksende markeder.
Flerfaktorfond har prestert bedre enn indeksfond i fremvoksende markeder de siste fem årene.
Påstand om historisk avkastning som kan sjekkes.
Heimdal Utbytte har gitt 13,7 % avkastning hittil i år.
Tall oppgitt i episoden.
De store selskapene i globale indeksfond (som Magnificent Seven) har hver mellom 4 og 5 prosent andel i fondet, mens ingen selskap i SMB-indeksfondet har over 1 prosent andel.
Om konsentrasjon i henholdsvis globale indeksfond og SMB-fond.
Et ordinært globalt indeksfond har en USA-andel på over 70 %.
Kvantifiserbar påstand om markedsvekting.
Alfred Berg Gambak Global har slått indeksen de siste fem årene og reduserte USA-vektingen med rundt 20 prosent våren 2026.
Påstand om fonds historikk som kan sjekkes.
Vibran Norden er et aktivt Norden-fond startet i 1998 med samme forvalter siden 2010, og har høy pris.
Fondsdetaljer som kan sjekkes.
Nordea Nordic Small Cap er et SMB-fond der 8 av 10 toppaksjene er svenske, uten norske aksjer på topp 10.
Om sammensetningen av fondet.
DNB Norden Indeks følger indeksen Vincis Bank MSCI Nordic Index Cap med maks 10 % i én aksje.
Om indeksfondets capping-regel.
Aktive norske fond som Heimdal Utbytte, SPAREBANK 1 Norge Verdi og Holberg Norge har gitt bedre avkastning enn Nordnet Norge Indeks over tid.
Påstand om relativ avkastning som kan sjekkes.
OBX-indeksen består av de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs, mens HOUX-indeksen består av rundt 60 selskaper.
Om indeksenes sammensetning; transkripsjonen har skrivefeil («HOD»).
Nordea Emerging Market Equities er et aktivt fond med over 40 prosent andel teknologi og hovedpart av aksjene i Sør-Korea, Taiwan og Kina, som har slått indeksen de siste fem årene.
Om fondets sammensetning og avkastning.
Heimdal Norden Utbytte het tidligere Heimdal Tinde og ble omgjort til et nordisk fond.
Historisk fakta om fondet.
Fondsoversikten hos Dine Penger krever abonnement for å lese om de enkelte fondene.
Om produktvilkårene til Dine Penger.
Laster
Hvilke fond skal du satse på i høst? Hallgeir forteller hvilke fond han vil satse på. Det er satsedag i dag, Hallgeir. Vi skal ta sats og se inn over høsten, som nå vel offisielt er i gang. Vi er i september, og det er vel første høstmånden, er det ikke det?
Ja, det er vel det. Og da hopper vi rett på satsefondene 2026. Det høres jo veldig kortsiktig ut, dette meg sier. Men det er jo, det er jo at dette er fond som du kan ha i 10-15-20 år for den slags skole. Men det er liksom god fornøyde å trukke ut av dine penger og sin fondsoversikt. Ja.
Ja, og apropos den fondsoversikten, det er jo en lang liste over 200 fond som vi oppdaterer med ternekast hver måned. Det er ikke så hensiktsmessig å oppdatere så veldig ofte enn det. Og i blant disse fondene så har du plukket ut enkelte fond som du da kaller dine favoritter.
Det stemmer det. Fordi det er jo veldig mange fond i oversikten som får både femmer og sekser, men så har trukket ut noen som jeg mener utmerker seg på en måte særskilt kanskje av disse. Og det er klart at det er
Når jeg plukker ut fra de favorittene, så tar jeg utgangspunkt, det er jo viktig, fra fondsøversikten hos dine penger. Så det kan være gode fond som burde kanskje vært blant de 25 jeg har plukket ut, som ikke er i fondsøversikten. Men
Det er jo kanskje mer ditt spesielle fond. De aller fleste populære fondene er med i dine pengers fondsøversikt. Populære i Norge? Ja, ikke sant. Den tar jo utgangspunkt i det som er mest solgt, eller plukket ut av norske banker og fondsforvalterer.
Så utvalget er gitt, kan du si, så jeg plukker 25 fra de som du sier, rundt 200. Jeg ser på rangeringen, og stort sett er det jo samsvar mellom mine favoritter, kan du si, og en høy, det vi kaller DP-indeks, eller dine pengers indeks, og terning, som to sier på en måte av samme sak.
indeksen skal ikke gå så nøyent på det, men den tar hensyn til både avkastning og måle den mot risikoen som fondene har tatt, og ikke minst også kostnaden som fondene har. Så det er bedre avkastning, målt mot en lav risiko, kanskje, og lavere kostnader, det fører jo til den sekser på tanningen. Men jeg ser også på rangeringer fra Morningstar som har litt forskjell i måten de måler fondene på. Men så er det ikke...
Det er ikke alltid at det er et samsvar mellom disse en-til-to-rangeringene og min egen. Det kan skyldes for eksempel at indeksen som fondet måles mot i disse rangeringene ikke treffer like godt på det enkelte fondet, eller at de kan ha gjort et bytt av for eksempel forvalter eller strategien som ikke indeksen heller forvandler.
fange, men som jeg følger meg litt med på. Og så er det andre faktorer, for eksempel størrelsen på fondene. Det bør ikke være for stort, i hvert fall ikke hvis det opererer i et lite marked. For eksempel et norsk aksjefond som vokser seg veldig, veldig stort kan få litt voksesmerter og klarer ikke nødvendigvis en like god avkastning som de historiske har hatt hvis de
har tittats milliarder under forvaltning og skal prøve å finne vinnere på Oslo Børs. Det betyr ikke så mye for et globalt fond, for der har du jo en liten fiske, en omfiske, uansett. Og så ser jeg på forvalters erfaring, altså har forvalter sluttet, har det byttet, er selskapet kjøpt opp? Alt dette kan skapes støy og strukturelle utfordringer for fondet.
Og ikke minst strategien. Mandat endret. Skal han plutselig plukke ESG-aksje bare fordi at alle andre, i hvert fall var det sånn i en periode, ville ha sånne fond? Altså vi ser litt på langsiktigheten i fondene. Og så ser jeg også på tidsseriene. Nå måler vi gjerne fondsavkastning på tre eller fem eller ti år, men så ser jeg litt på, ok, men innenfor disse tidsseriene er opplevelsen
oppgangen er jevn eller er den mer basert på noen ganske få, men kanskje til og med heldige enkelperioder så vil jo en del av disse unjevnhetene fanges opp, risikoanalyser, men slett ikke alltid. Og så er det jo også viktig at jeg
Man har jo ofte minst fem års historikk, men man tar jo noen inntak, for eksempel for indexfond. Fordi da behøver den jo ikke noe langt til sørige for å se hvordan fondene ligger mot markedet, i og med at de tross alt skal bare prøve å ligge så tett opp mot markedet som overhodet mulig. De skal ikke slå markedet hver eneste dag. Og så kan de også gjøre inntak, for eksempel når de er lagt over fond, for eksempel hvis den forvalter og har prestert veldig bra i andre fond og bytter
byttebeite, sånn som for eksempel for Heimdal utbytte. Da tror jeg, da tenker jeg at da kan det være verdt å si at her kan vi få en veldig god avkastning også fremover, selv om fondets historikk ikke er veldig, veldig lang. Og hvor mye betalt får du av de forskjellige fondene for å anbefale fondet?
Absolutt null. Null kommer null, null. Så dette er et rent redaksjonelt produkt, et journalistisk produkt. Vi har ingen bindinger på noen som helst måte til noen av disse fondstilbyderne eller fondsforvalterne. Så det skal vi vite at vi tjener ikke noe på om noen anbefaler det ene fondet eller det andre. Det er oss helt irrelevant for den saks skyld. Men vi har en lang liste, og det er lurt å ta gode valg uansett.
Nå har vi kommet til at denne listen din, som er vel røffelig rundt 25 fond, skal revideres. Noen skal inn, noen skal ut. Hva gjør det? Jeg har tatt ut tre fond, og så... Unnskyld, jeg har tatt ut fem fond egentlig. Stokker om, rett og slett. Ja, og så tatt inn fire, sånn at vi var 26 når det er 25. Og...
Men du kan si at i utgangspunktet, bare for å gå et steg tilbake, så kan det jo for noen fastlyttere av penger å være litt sånn at, men ok, jeg trenger jo virkelig ikke 25 euro fond. Hvertfall ikke når noen av fondene er...
Det er DMP Global Index, KLP Aksje Global Index og Kron Global Index. Du trenger ikke å ta en tredjedel av pengene inn i hvert av de fondene. Nei, jeg gjør ikke det. Og man trenger ikke heller spre pengene sine over. Dette utvalget finnes alltid fra...
kaller det miljøfond til fond som kun investerer i norske finans- og egenkapitalbevis, ikke sant? Men også store globale fond, både indeksaktivfond. Så den trenger ikke fordele seg på alle disse, men det er det kan være at noen ønsker å for eksempel plukke ut en til tre, fem ulike bransjer, fondregion, fond og så videre, og ikke gå så bredt som en del andre. Fordi
Altså vi har jo med seg mye om at den trenger jo
egentlig ikke kanskje mer enn ett aksjefond. Altså hvis du sparer i et globalt indeksfond, har du tross alt fordelt pengene dine over 12-13 hundre selskapet, 23 land representerer 85% av verdens børsverdier. Da er man i ukanspunktet godt nok dekket. Så skal du gjøre det veldig enkelt for deg selv, så kan du jo da velge et av de globale indeksfondene. Så
er det sånn at både jeg og en del andre nå kanskje foretrekker en enda litt bærespredning av penger, hvis den skal være veldig flink flinkesten, og inkludere de delene av både verden og sektorer som ikke et ordinært globalt indexfond faktisk dekker.
Om det er veldig nødvendig, det kan alltid diskuteres, men for å få en mest mulig og best mulig spredning, så mener jeg det er viktig å inkludere også fremvoksen markeder.
Altså i hovedsak nå i hvert fall. Asia, altså Taiwan, Kina, Sør-Korea er de desidert største her, men også små eller mellom store globale bedrifter. Sånn at ikke alt er plassert i de aller største bedriftene i verden, at man også får med de som kanskje på litt sikt blir noen av de største. Så for bare å ta mine fire utvalgte fond,
Så er det utvalgte av det utvalgte. Utvalgte av det utvalgte, ja. Som du ikke trenger å følge, men som er i hvert fall min kremdel av disse 25. Og ikke se nødvendigvis deg blind på i denne paketen akkurat enkeltfondene. For du kan altså velge andre fond innenfor samme
sektor eller region eller index som er like gode, men man skal jo velge et. Så
Jeg putter da 60% av disse fiktive pengene inn i et bredt globalt indeksfond. Da valgte du DNB Globalt Indeks, og jeg skal komme tilbake til det. Det finnes altså andre gode globale indeksfond som du kunne valgt i stedet for. Bredt globalt indeksfond, 60%, og så 15% i KLP-aksjefremvoksende markeder, fler faktorer.
Da har jeg altså 15% plassert i fremvoksen marked der, hovedsak altså Taiwan, Kina, Sør-Korea, men også noe i Latinamerika og Østeuropa. Dette er ikke et indexfond, og det er litt bevisst, delvis fordi at såkallte flerfaktorfondene har problemer,
prestert bedre enn indexfondet de siste fem årene, men mest fordi at konsentrasjonen i et indexfond i dette markedet er mye større enn det er for et vanlig indexfond. Svært mye, jeg tror det er over 10%, det er jo plassert nå i Tavans TSMC, som er databrikkeprodusenten.
som Nvidia blant annet bruker når de designer sine databrikker til salg rundt omkring, har en enorm verdi, ikke sant? Og har da også en voldsomt stor vekt i dette indexfondet.
Så det er veldig halvlederstyrt nå. For å få ned det, så tar jeg heller et flerfaktorfond. Flerfaktorfond kan minne om et inntektsfond. Det er ikke et aktivt fond, men det er regelstyrt. Det forvalter velge i utgangspunktet. Noen faktorer som de mener er viktige, det kan være at selskapene plukker ut det.
verdibas... Altså det har lav... Gjeld for eksempel. Det er ulike måter å trekke fram enkelselskapet og så plassere nærmest en maskin pengene i disse selskapene som regelen styrer da.
Jeg tror vi kan ta en egen podd akkurat på forskjell mellom flere faktorer og andre typer fond. Men 15% der, 10% i et SMB-fond, altså Small Companies, så det heter. Det er valgt ut KLP Aksjeglobal SE Index. Og 10%, kanskje litt interessant, i et norsk fond.
Ja, fordi jeg ser det med en av at norske forvaltere gjør det svært godt i forhold til inntekts og skaper mer kraftning som kan være verdt å ha med seg, og så er det noe med å eie en del av verdiskapingen som skjer i Norge. Det har jeg altså i Heimdal utbyttet, som er et veldig, veldig godt fond da.
Men så skal vi kanskje gå gjennom hele lista. Hvorfor ikke? Hvorfor ikke, Alge? Men vi kan også si at denne fondsoversikten, den er jo tilgjengelig på dinepenger.no, eller vg.no, skråstrykk dinepenger, som det heter. Du må ha et abonnement for resten.
Du må ha abonnement for å komme inn for å lese mer om de forskjellige fondene. Det er veldig god. Har du ikke abonnement på dine penger, så burde du skaffe deg det nå, egentlig. Gjør det, så får du lese hele lista. La oss begynne på... Nå er jeg helt oppetekt. Jeg kjenner ikke penger direkte på å anbefale dine pengerabonnement.
men jeg kjenner et, jeg får ikke lønn hvis dine penger ikke har inntekter. Det var en kronglete måte å si det på. Men la oss ta for oss hele lista, og begynne på toppen. Vi begynner vel med de store fondene, de som dekker det meste. Vi begynner bredt.
Globalindeksfond, du har fem stykk. Det er tre som er uten fremvoksenmarked, og to som inkluderer fremvoksenmarked. Jeg var jo inne på dette, du bør velge fremvoksenmarked. Du kan også velge en ferdig sydd pakke der indeksfondet har med fremvoksenmarked i porteføljen sin. Men de tre første som ikke har det, KLP-aksjeglobalindeks, NB-globalindeks, Kronindeks global, rett
Rett og slett billige fond, de er stort sett clean like sammen med hvem du velger egentlig. Velg den som er billigst for deg på din fondsplattform. Det er klart at Kron for eksempel, da må du være kunde hos Kron. Men det kan godt være, i hvert fall hvis du er medlem i akademikerne, at du kan
skal bli der, for de er noe billigere enn de andre. Men stort sett, i alle fall forskjellen mellom KLP og DNB er jo helt negligerbar nesten. Så holdt jeg på å si velg det som måtte passe best, og det som da er litt billigst på akkurat din fondsplattform. Hvis du har litt mer fremvoksen marked opp,
kan du velge mellom for eksempel Storebanindeks alle markeder eller KLP aksjeverdenindeks da inkluderer du 10-15% jeg vil nok helst ha 15% så det får jeg skredd og syr deg litt og velge et separat fremvaksende markeder fond hvis du har et indeksfond med fremvaksende markeder så er det nærmere heller 10% så ha det i bakhåpet
Og så kan man også velge, som jeg var inne på, et indeksfond for små og mellomstore bedrifter, SMB. Da kan du få den fremtidige Apple, Microsoft eller Novo Nordisk. Og det er jo, når jeg sier at det er små og mellomstore bedrifter, så tenker man kanskje på
og holdt på å si rørelagene på hjørnet, men her er det ganske store og til en viss grad også markedsleder i sine segment. Du har for eksempel sånn som Dropbox, det er jo en av de store aksjeposterne i aksjeglobal SE.
og det er jo et selskap som er ganske betydelig. Flere av de selskapene som er på topp 10 har en verdi som er mye høyere enn for eksempel Telenor, så det er ganske store selskapene, men i amerikansk målestak blir de litt mindre. En annen grei ting med det, kanskje, for deg som ønsker mindre eksponering i USA, mindre teknologikonsentrasjon også, så gir dette en større spredning
Sånn sett. Og ikke minst når det gjelder enkelselskap, i et stort globalt indeksfond så har jo, vi har snakket mye om Magnificent Seven, men de store selskapene har jo hver for seg kanskje mellom 4 eller 5 prosent andel i fondet. Her derimot så er det ingen selskap som har over 1 prosent andel i fondet. Det kan være greit å ha med seg. Mhm.
Og så har et eneste globalt aktivt fond, for alle disse andre er indeksfond stort sett, altså flerfaktorfond er jo en slags skapeindeksfond, kan du kanskje kalle det det,
Men det er i hvert fall ikke et aktivt, for det er regjeringstyrt. Når det gjelder aktiv fond, der forvalter selv tar analyser, går ut hver dag og skal kjøpe og selge fond og tror de skal slå markedet, så har det for global forvaltning viser seg å være nesten nytteløst. Det er som regel best å være i index. Men hvis du først skal ha et aktivt globalt fond, så bør du i hvert fall ha et sånn skjermt
skille seg litt fra den strategien som et indeksfond velger. Og da har jeg jo et nytt fond, nemlig Alfred Berg Gambach Global, som har vært veldig
Veldig bra fond, klart slått indeksen også de siste fem årene. De har rundt 100 aksjer som de følger med. Indeksfondet har jo opp til 1300. Tok ned USA-vektingen kraftig våren 2026, og hadde det rundt 20% mindre i USA, så tror jeg de hadde tatt litt opp igjen også. Men hvis du er interessert i å kanskje ha litt mindre USA-konsentrasjonsavn.
Så i hvert fall nå da, så passer også det fondet bra for deg. Og så skal vi hjem til de norske fondene, for der har du jo valgt et fond i din drømmeportefølje, din drømmefireren din, blant annet Heimdal Utbytte. Og hvis man ser litt på hvordan Heimdal Utbytte har gjort det hittil i år da, så er jo ikke det all verdens fond.
Nei, de blir litt slått av, det er litt teknisk, men indeksen kan ikke kjøpe så mye som indeksen i anfasset stein kan, av spesielt olje og gass og shipping. Det er jo en del selskaper her som har gjort det svært godt som følge av...
denne blokaden i Hormundsstrøyde, men de aktive fondene kan ikke kjøpe seg like mye opp i Equinor for eksempel, for de gjerne er da kappa så dette med maks 10% i et selskap. Jeg må arrestere, men det har gjort det du må ha gitt til å gi 13,7% avkastning, så det er jo bra, men det er bare at et annet fond du skal snakke om litt senere har gjort det veldig mye bedre. Det får være en slags cliffhanger til du kommer ned dit.
Ja, og det er jo viktig å... Nå tror jeg du lurer litt på hvilken fond jeg snakker opp, så det blir spennende å avgjøre, men jeg kan si at det er det siste fondet du skal innom, det har gjort det best. Ja, han tok det. Og bare for å si det, det er ikke gitt at du skal ha Norge i fondsportføljen din, tross alt, altså du har både lønn
jobb, lån, du har eiendom i Norge, så hvorfor skal den være enda mer avhengig av norsk økonomi gjennom et fond? Et av de argumentene jeg trakk frem tidligere her var jo at du finner veldig gode aktive fond her.
Her skal det faktisk helst ikke, mener jeg, eie et indexfond, det skal være eie et godt aktivt fond. Og disse fondene jeg trekker frem har gitt solid merkegrafting i flere år. I tillegg så kan det jo være kanskje motiverende, mer motiverende eieselskap som du kjenner, kanskje til med noen av dere jobber i, eller som kunder, eller leverandører, Telenor, DNB, Okla, vi kjenner jo mer til disse enn en del av de globale selskapene.
Så bare for å trekke frem da fire gode fond Heimdal utbytte som jeg var inne på Sparbank er Norgeverdi Holberg Norge De kan minne litt om hverandre Legge nok mer vekt på stabil inntjening lav gjeld der man kan kalle et utbyttefond Sparbank er Norgeverdi kunne nok
fint har kalt seg et utbyttefond, akkurat som Heidal utbytte. Men... Så de ligner litt, men de har skapt veldig god verdi over lang tid. Også det siste fondet, DNB-SMB. Det er ikke... De minner ikke særlig mye om de tre andre, men det er mer hvis du skal...
friske opp porteføljen din litt sånn, altså det er høyere risiko, har gjort fantastisk over tid, og det er et sjef av deg som synes det er litt sånn kjedelig med det. Men de vante traverne som Telenor, DNB, Equinor og sånn vi har, så heller satser på mindre selskapet. Selv om altså mindre og mindre, de eier både Elopark, DNO, de er ikke akkurat bittesmå selskaper på børsen, men mye lavere de enn
enn tungvektene. Og felles for alle er at de har gjort det dårligere enn Nordnet Norge Index. Og indexfond i Norge er jo noe du ikke starter vane om å anbefale. Nei, jeg gjør ikke det. Fordi jeg mener du har funnet mer avkastning i de aktive fondene.
Men hvis du likevel da vil ha et indexfond, så kan noen et Norge-indeks være et godt alternativ. De har vært marginalt bedre enn de andres fond. Altså lav pris og
De måler seg da mot OBX-indeksen, som er 25 mest omsatt, en mer konsentrert fond, og ikke HOD-indeksen, som er ca. 60 selskapet. Så hvis du vil ha et breiere fond, altså et fond som måler seg mot HOD-indeksen, så bør du da heller velge KLP-Aksjen Norge-indeks.
La oss se litt ut mot Norden, for det er også en egen kategori hvor det er godt med fond og velgemellom, og du har jo også plukket ut noen her. Så hvis du vil heller ikke ha Norden framfor Norge, da får du mer bredde både i form av sektor og selskapet som Norge mangler. Altså vi har ikke merkevær sånn som Danmark og Sverige har.
Her finner du fond som eier Klaas Olsson, Skandek og så videre. Du finner også sektorer som ikke har særlig av i Norge, sånn som for eksempel farmasi, så her får du novo nordisk danske.
Så her har jeg plukket opp ett indexfond, ett SMB-fond og to litt ulike, men veldig gode aktive fond fra mindre forvaltere. De to sinstemte, det er Vibran Norden. Det er det beste aktive Norden-fondet. Gjort det fantastisk godt. Ganske lite. Startet helt tilbake i 1998. Har en forvaltere som har stått ved roret helt fra 2010. Dessverre høy pris, men gjort det veldig bra. Og så har du
Jeg tar altså en liten sjans. Jeg inkluderer Heimdal Norden Utbytte. Ganske fersk fond. De var tidligere. Hette vel tidligere Heimdal Tinde, men ble omskapt til et nordisk fond. Og har vært et rakett fond rett og slett det siste året. Jeg satser på at den fremgangen fortsetter. Dette blir en liten spekulasjon fra min side. Når det gjelder indexfond, DNB Norden Index sier
De følger indeksen Vings Bank Mart Net Index Cap, som har maks 10% i en aksje. Så det er verdt å notere seg det. Noe som for så vidt var ganske bra i forbindelse med Nordisk Gjekte Himmels,
for da skulle de egentlig talt alle pengene der nesten. Men når det gikk til DAS, så gikk det veldig bra. Så de har en capping, og så har de jo small cap-fonder, Nordea Nordic Small Cap, som er et veldig godt
SMB-fond, det er vel rundt 8 av 10 svenske, dessverre ingen norsk aksje her på topp 10, men 8 av 10 er også svenske. Så du kan velge blant disse da. Når Norden fond og et rakettfond, var det rakettfond sattes på dager? Er det Kongsberg-gruppen som lager raketter, eller er det andre ting du snakker på? Nå ser det ut som et spørsmålstein. Så vi skal la den ligge? Jo, det var jo Heimdalen Norden utbytte i all rakettfond, ja. Stemmer.
Ja, så de satser på andre ting enn bare raketten også. La oss gå enda litt mer spesifikt inn da. Du også har jo med bransjefond. Det har jeg for deg som gjerne vil spisse på tilfellet inn enda mer da. Eller du kan også bruke dette litt altså, unnskyld, nei, hvis du av en eller annen grunn vil ha enda mer teknologi for eksempel da, som en del faktisk vil ha. Husk at du har 30% hvis du setter pengene i globalt innektsfond. Hvis du har
ha enda mer da, så setter du kanskje 20% i et rent teknologifond, da øker du jo miksen din da, til 44% hvis du bare eier et globalt indexfond 80% og 20% i et rent teknologifond. Men det kan være at du tenker annerledes, kanskje du vil gå litt mer defensiv, tenker at bank og finans, der vil du klare seg bedre når inflasjonen kanskje stiger i verden, det er ikke dumt tenkt.
Eller, rett og slett, mener du, sånn som jeg, at farmasisektoren og aksjene er litt underprisene nå, og litt undervurderte, og alle skal heller kjøpe i aksje, ja da, kan du, ja, krydre på tilfellene dine med et sånt bransjefond?
Så her er det både teknologi og telekom, altså DNB-teknologi, DNB-telekom. Gamle travere. Gamle travere. Ganske store fond etter hvert, men de har jo hele verdens teknologisektor å investere i, så det er ikke noe hinder for dem. Når det er Climate and Environment Equity Fund, hvis du vil gå mer mot miljøsektoren,
Du har EIKA-egengapitalbevis, som er smalt, ikke sant? Kun norske finansaksjer og primært egenkapitalbevis i norske sparebanker. Du har DNB Healthcare, som vi er inne på. Farmasi låg litt bakpå de siste fem årene, men jeg synes det har en veldig spennende tid fra før, og jeg har også et stort AI-potensial, og leverer ganske godt i denne sektoren, DNB, så ja.
Det kan du jo trekke fram. Og så var det Røkkela igjen, da. Ja, da er det rett og slett det andre. Nå har vi snakket om bransjefond, og så til slutt er det regionfondene. Hvis du ønsker kanskje...
andre typer regioner enn bare USA, for husk at igjen da, i et ordinært globalt indexfond, der kan det være mye teknologi, det kan være høy konsentrasjon av enkelselskapet, og det har en svært høy USA-andel. Nå er det en over 70%, og så kan man alltid diskutere hvor viktig det er, fordi at klart, altså selv om Microsoft, Nvidia og andre er børsnoterte i USA, så er det mesteparten av salget utenfor USA. Så
så har det bakover, men du minsker jo USA-avhengigheten ved å inkludere noen av disse fondene og trukke frem og det. Først, KLP Aksje Europa-indeks, hvis du vil ha europeiske selskapet,
ingen av, i hvert fall de aktive europeiske fondene med DP-indeksegneraten av dette indeksfondet, selv om det kan jo være at du kan finne IT for andre utenfor DNBs fondsøverstikk, som kanskje har gjort det bedre også som aktivt fond. Men
men mye mindre konsentrert på tilfellet, blant annet når du ser på topp fem selskapene. Bransjemessig, mer finans, mer farmasi, mer industri sammenlignet med globale fond. Synes det er alt for lite teknologi dessverre, så vær litt forsiktig med det, med mindre du mener at vi er inne i en AI-boble.
Så er det sparebank 1 utbytte. Det er kategorisert som et Europa-fond, men det er nok mer Norge og Norden i dette fondet enn andre land.
Men uavhengig av om du måler mot norsk, europeisk eller nordisk inntekt, så har de klart det veldig godt de siste fem årene, og har fått et stort oppsving, spesielt de siste årene, på grunn av denne Norge-vektinga. Helt SR-bank utbytte før, både A og B, tror jeg det var. Det var en som betalte ut utbytte, en som ikke betalte ut utbytte, tror jeg det var, i sin tid. Jeg tror det er forvaltet av samme team som Sparbank Norge-verdi, som vi var inne på her tidligere, og også deres globale fond.
Så til slutt, KLP, aksjefremvoksen og markeder, fler faktor som vi har vært inne på tidligere.
De har slått sitt søsterindeksfond i samme fremvokste markedag de siste årene. Mest i USA, 80 prosent, med en nødvekt som vi er venner på i Taiwan. Hvis du skal ha et aktivt fond i denne regionen, fremvokste markedag, så har jeg tatt inn Nordea sitt Emerging Market Equities. Aktivt fond har gjort det veldig godt i forhold til indeks de siste fem årene.
Også her er det en ganske høy andel i teknologi, over 40 prosent, og har også de hovedpartene av aksjene i sør-Korea, Taiwan og Kina, som fortsatt har vært veldig bra de siste årene.
Bra. Det minner om at alt dette her finner du også på dinepenger.no. Der har du hele fondsforsikten vår, hvor du kan huka for Halge sine favoritter. Vi er ved vei senere. Vi er tilbake igjen neste uke på tirsdag allerede med spørsmål og svar. Den får du kun på podden din. Og så er vi tilbake igjen på alle mulige plattformer neste torsdag. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.