Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Velkommen til vår podcast Leger om livet. Mitt navn er Ida. Og jeg heter Anette. Og vi er begge leger og overgjennomsnittlig glad i å snakke om kropp og helse. Ja, det kan man trygt si. Og vi ønsker å gi være forskningsbasert nyttig kunnskap lett tilgjengelig for alle. For vi tenker at kunnskap om egen kropp, det gjør det enklere til valg som er riktig for en selv. Nettopp. Så i denne podcasten
kommer vi til å ta for oss nye temaer hver uke, og snakke om utfordringer som vi alle kan kjenne oss igjen i. For hvordan kan vi leve et så godt liv som mulig til tross for de ulike utfordringene vi alle møter i livet? Og hva skal til for å bli friskere, få mer energi og ha det bra med seg selv? Ja, dette er jo spørsmålet vi selv har stilt oss, og vi har jo kommet frem til at god helse innebærer alle aspekter ved livet.
Noe som er en stor del av oss mennesker er jo dagens tema, men først, Anette, så må jeg høre hvordan ukens utfordring gikk, fordi du fikk jo da i oppdrag av meg å meditere 15 minutter hver dag i en uke. Så jeg vil bare høre litt. Har du hatt noe effekt, og hvordan har du fått tid til dette her med to barn? Det var vanskeligere å starte med enn jeg trodde. Jeg har jo meditert før, men ikke regelmessig etter jeg har fått barn.
Og i starten, altså første dagen, så satt jeg der og tenkte, ok, 15 minutter, dette skal jeg klare. Bare tenk på pusten. Men så kommer det inn masse tanker hele tiden, og jeg begynte med disse fordømmelige tankene, som, åh, Annette, kom igjen, skjerp deg, det her får du til. Men dag to ble bedre, så da tenkte jeg, ok,
Dag 1 gikk ikke så bra, det ble veldig mange tanker, jeg følte ikke at jeg klarte å fokusere på pusten mer enn et sekund. Men dag 2 tenkte jeg, ok, skal i hvert fall ikke dømme meg selv for at jeg ikke får det til. Så jeg satt der, og tankene kom tilbake.
Men jeg klarte å bare sitte med det, og så gikk jeg tilbake til pusten. Så ble det faktisk lettere, for hver dag gikk det. Ja, så bra. Sånn at du kanskje lagde deg en liten rutine. Ja, så får vi se om jeg ... Du får spørre meg om fire uker om jeg fortsetter med det. Da skal vi ta en liten innsjekk for å se hvordan det går. Men føler du at du har fått god effekt da? Føler du deg litt sånn ... Ja, jeg synes det. Ja.
Altså, det er veldig god effekt, bare det å ha 15 minutter for seg selv, og sitte helt i ro. Og jeg føler meg roligere, og...
Nei, dette er noe jeg kommer til å fortsette med. Ja, så hyggelig å høre. Da vil jeg si det var en god utfordring. Det synes jeg er viktig med selvskritt i dag. Ja, det er viktig det. Men nok om det, nå skal vi over til dagens tema som er våres ynglingstema. I dag skal vi snakke om tarmbakterier. Og tarmbakterier er jo...
noe vi har mye fokus på. Fordi at det viser at det har så stor effekt på kropp og sinn. Mhm.
Så kanskje vi først skal gå inn på hva er mikrobiom, for det er jo på en måte fellesbetegnelsen for alle bakterier og småkryp som lever på oss og i oss. Men så skal vi gå inn på tarmbakterier da, som er de som er i magen og tarmen din. Ja, men det kan ikke du starte med å fortelle meg litt om hva mikrobiom er? Ja, vi kan jo se på det først. Fellesbetegnelsen, mikrobiom.
Hvis man ser for seg en stor by i en travelukedag, der er fortiden oversvømmet av folk som skinner seg opp og ned gata for å komme til jobb eller avtaler. Og så tenker du på dette på et mikroskopisk nivå, så får du en idé om hvordan mikrobiomet ser ut i kroppen vår. Mikrobiomet består av milliarder av mikroorganismer, som vi også kaller mikrobioter eller mikrober.
Det er tusenvis av forskjellige arter av disse. Dette inkluderer ikke bare bakteriene vi skal snakke om i dag, men det inkluderer også sopp, parasitter og virus, blant annet. Hos en sunn person eksisterer disse små krypene i fredelig harmoni, med det største antallet i tynn- og tyktarmen. Men mikrobiomet er jo spredt.
på hele deg, på huden, og så inn i deg. Nesen, i svelget, på øynene, tarmen selvfølgelig, og i skjeden for de som har det. Så mikrobiomet er jo overalt.
Og vi er så glad for at nå begynner mikrobiomet å få den anerkjennelsen den fortjener. Fordi den spiller så mange nøkkelroller for å fremme den jævnlige, daglige driften av menneskekroppen. Det gjør den virkelig. Og vi synes jo at
Bakterier og tarmbakterier har fått et litt ufortjent dårlig rykte. For man hører jo som ofte om de bakteriene som gjør oss syke og er farlige og vi må holde oss unna. Men det er jo faktisk sånn at 99% av bakteriene på jorda ikke kan gjøre oss syke. Så det er jo et fåtal som er skumle og farlige. Ellers er det jo mange bakterier som er veldig nyttige og gunstige og viktige for oss mennesker, som blant annet tarmbakteriene våre da.
Og vi mennesker er jo faktisk mer bakterier enn celler. Så det er jo litt spennende. Og det er faktisk sånn at vi kan ha kun 10% like tarmbakterier. Så det er ganske stor forskjell på våre to bakterier for eksempel, Anette. Men vi mennesker har 99,9% like det nå. Ja, man har jo funnet ut at det påvirker deg i så utrolig stor grad hvordan du har det.
og hvordan var det fysisk. Og det er jo merkelig at jeg og du, selv om vi bor i samme område og spiser mye lik mat, kan være så forskjellig innvendig. Og det kommer vi til å gå tilbake til. Hvorfor er det sånn? Men vi bruker jo å se evolusjonsmessig på det meste. Og bakterier har jo levd på denne jorda i hvert fall 3,8 milliarder år.
Så de var jo her lenge før oss, og sannsynligvis kommer de til å danse på graven vår etter. Ja, det gjør de ikke. Så når vi har utviklet oss til å bli det vi er i dag, som er mennesker, så har vi jo utviklet oss med disse bakteriene. De har jo vært helt nødvendige for vår utvikling.
Og mikrobiomet som vi lever med, de er jo ikke bare helt avhengig av oss, men vi er helt avhengig av dem for å holde oss sunn og frisk og leve et langt og godt liv. Så når vi tenker evolusjonsmessig på det, så i hvert fall for meg så gir det mening hvorfor de er så viktige.
Absolutt. Det gjør det for meg også. Og de hjelper oss jo blant annet med fordøyelsen vår. Ja. Så hvis ikke vi hadde hatt tarmebakterier, så hadde vi hatt litt problemer med å bryte ned maten vår og gjøre maten vår til mindre byggesteiner, så vi kan bygge opp andre viktige stoffer vi trenger i kroppen da. For de hjelper oss da med å produsere blant annet vitaminer og hormoner.
Og dette trenger jo vi for at kroppen vår skal fungere optimalt. Ja, tenk det. At tarmbakterier kan hjelpe til å lage vitaminer og hormoner. Det hadde vi ikke trodd før i tiden. Det er jo ganske nytt det her, hva de gjør. Og et hormon som vi to er veldig opptatt av, er jo spesialisering.
serotonin. Det er jo lykkehormonet, blant annet da. Vi kaller det lykkehormonet fordi at serotonin er kjempeviktig for at vi skal være oppbestemt og ha det bra. Og nå har man jo funnet ut at tarmbakteriene spiller en rolle i dette. Mhm.
Fordi det er jo å finne ut at 90% av serotoninene, altså hormonene som gjør deg glad, blir produsert i tarmen. 90%! Ja, det er mye. Og tarmebakteriene våre, måten de hjelper oss med å produsere serotonin på, er jo at de tar maten vi spiser og bryter det ned til mindre stoffer. Og blant annet et viktig stoff som er en byggescen i tarmen,
Serotonin er jo da tryptofan som vi må tilføre via kosten. Hvis ikke vi tilfører dette, så får vi ikke produsert nok serotonin. Hvis ikke vi har tarmbakterier som hjelper oss med å bryte ned maten vi spiser, så vi kan bruke tryptofan til å bygge opp serotonin,
så blir det veldig vanskelig for oss. Ja. Og det er jo slik at tryptofan er jo da en essensiell aminosyre, som vil si at den er essensiell, og da må du få den tilført via kosten, for vi klarer ikke å produsere den selv, vi har den ikke selv. Og i tillegg så er det da at den er en aminosyre, som vil si at det er en byggesten i et protein. Og proteiner har jo mange viktige funksjoner i kroppene våre. Ja, nettopp.
Tryptofan er en byggeklass for serotonin, og serotonin er viktig for at vi har det bra. Det er en så spennende sammenheng. Ja, ok. Så de hjelper jo til med fordelelsen. De produserer hormoner, de produserer vitaminer som B12 og K-vitamin.
Ja, og tarmbakteriene er viktig for immunforsvaret vårt. Det er jo å vise at opp til 70% av immunforsvaret vårt sitter faktisk i tarmen. Ja, tenk det. Det er så nyttig å vite, særlig i disse dager. Da vil man jo ha en velfungerende tarm, for det vil jo si at da har du jo et mer velfungerende immunforsvar. Ja.
Jeg leste faktisk nettopp en artikkel i Nature om hvordan immunforsvaret og tarmbakteriene spiller en rolle i kreftbehandling. Fordi jeg funnet ut at det er jo enkelte krefttyper som er kjempe...
effektiv hos enkelte mennesker, men ikke så effektiv hos andre. Og så har de da funnet ut at det enkelte type bakterier som kan hjelpe til under denne kreftbehandlingen, sånn at den blir så effektiv som den skal være. Så dette forskes det jo ihjertelig på.
Det er kjempespennende. Ja, det er kjempespennende. Så det blir spennende å se hva de finner ut videre. Dette var jo bare en artikkel, men vi vet hvertfall at når 70% av immunforsvaret sitter i tarmen, så er det klart at tarmbakterien har mye å si her. Ja, og når vi er inne på immunforsvar og sykdommer, så har det jo vist seg at en ubalanse i tarmen, som også kalles en dysbiose, da,
Det kan føre og er linket til mange ulike typer sykdommer. Og blant annet så er det linket til sykdommer som astma, autoimmune sykdommer som MS og leddgikt, diabetes, fedme, hjertekarresykdommer. Og det er også blitt sett i sammenheng med mentale sykdommer som angst og depresjon. Ja.
Og der kommer vi jo inn på dette her som vi snakket om nettopp med serotonin og depresjon for eksempel, som vi har sett at ved en klinisk depresjon så har man ofte lave serotoninnivåer, som er dette lave nivået av lykkehormonet serotonin. Ja.
Da er det kanskje fint å også tenke på kosthold ved en slik problemstilling. Selv om det selvfølgelig er en multifaktoriell sykdom. Men i og med at den er multifaktoriell, så er det jo veldig viktig å tenke på alle faktorer som kan spille inn. Det synes jeg er veldig spennende at du sier, for det har jeg jobbet mye med mine pasienter med. Angst og depresjon er jo veldig mange som sliter med.
Og disse pasientene som kommer inn med det hos meg, har jeg jobbet veldig tett med å se på flere faktorer, og følge disse menneskene tett med tanke på tarmen. Fordi vi vet nå at tarmen kan ha mye å si for disse typer sykdommer. Så nå har vi jo gått inn på at tarmbakteriene kan jo, hvis man har en dysbjose, altså en
Ubalanse i tarmen fører til ubalanse hos mennesket, som i hvert fall er linket til veldig mange sykdommer. Men da må man jo nesten vite, hva er det som gir ubalanse? Ja, for det er jo flere faktorer som kan bidra til å føre til en dysbjose eller ubalanse i tarmen. Og en faktor som er ganske vanlig i vår tid er jo blant annet dette med antibiotikabruk. Mhm.
For det er jo slik at antibiotika, det bruker man for å ta knekken på og drepe en skummel, farlig bakterieinfeksjon som man ikke ønsker å ha.
Men, ja. Ja, så det er jo livsnedvendig av og til. Absolutt, det er det. Så det kan jo redde livet. Det er supert. Når det trengs, så trengs det. Men det vil også ta knekken på de gode tarmbakteriene våre, for det dreper alle typer bakterier, og ikke bare de skumle bakteriene som vi ønsker å kvitte oss med. Ja, nettopp.
Så da kan dette føre til en ubalanse i tarmen din ved at du da tar knekken på de ønskelige bakteriene vi også har inni oss. Men det finnes jo måter man kan bygge opp tarmflorene vår på igjen selvfølgelig.
Alt håper jeg ikke ut til hvis man har tatt en antibiotikakur, men det kan absolutt gi en ubalanse i tarmfloraen. Ja, nettopp. Alt håper jeg overhovedet ikke ut til. Jeg personlig har jo strevet masse med magen etter en antibiotikakur. Når jeg var 20 fikk jeg en ganske kraftig antibiotikakur og
Det var skikkelig, skikkelig dårlig da. Jeg hadde to uker med veldig løs avføring, og så hadde jeg to uker hvor jeg var forstoppet i et strekk. Det var helt skivende sånn. Og etter det så slet jeg i mange år med magen min. Jeg husker det. Det var utrolig plaget.
Etter hvert fikk jeg diagnosen irritabel tarmsyndrom, som opp til 15 prosent av den norske befolkningen har hatt. Jeg ble veldig opptatt av disse tarmbakteriene, for da skjønte jeg at jeg hadde fått en ubalanse i tarmen etter denne antibiotika-kuren.
Og så forstod jeg da at hva jeg spiste påvirket jo mine tarmbakterier, og mine tarmbakterier påvirket jo hvordan jeg hadde det igjen. Så jeg ble utrolig opptatt av å spise riktig, så tarmbakteriene mine kunne ha det bra, så jeg kunne ha det bra. Så man kan jo bynke opp igjen tarmbakteriene dine og det mangfoldet man ønsker å ha i tarmen sin ved å spise riktig.
Og det har jo du klart. Ja, virkelig. Og jeg må si at jeg hadde masse problemer så lenge, men har nesten helt blitt kvitt symptomene mine. Ja, for du hadde jo problemer i mange år før du visste hva du skulle gjøre. Nettopp. Det hadde jeg.
Når jeg etter hvert leste meg opp og fant ut litt mer om hvordan alt hang sammen, og skjønte hvilket tiltak jeg skulle gjøre, og selvfølgelig alle er forskjellige og alle kjenner sin egen kropp og man må prøve seg litt frem, så fant jeg jo frem til hva som ble riktig for meg og hvordan jeg kunne styrke det.
gode tarmbakterier. For det er sånn at vi har gode og dårlige tarmbakterier, og du ønsker jo å ha mye av de gode tarmbakteriene, men du ønsker også å ha et stort mangfold. Ja, for vi ønsker jo å ha hele mangfoldet, akkurat som i regnskogen skal man jo ha alle disse trærne og busken, men det er jo noen, sånn som ugress vil man ikke ha så mye av. Så det er jo det som er viktig å styrke disse gode, sånn at de blir flere av enn disse...
litt mindre heldige bakterier som man nå trenger til en viss grad. Og Ida, når du først har kommet inn på det, så får jeg jo så lyst til å vite hva det er du har gjort for å bli bra. Ja, jeg blant annet så begynte jeg med å kutte sukker og gluten helt for en periode. Mhm.
Det handler også om at man trenger å stabilisere tarmbakteriene sine igjen. Etter hvert vil man jo tåle å introdusere for eksempel sukker igjen, men jeg kuttet det helt for en periode, så prøvde jeg å spise så rent som mulig, så jeg visste hva jeg fikk i meg. Så lagde jeg mat fra bunnen av, droppet prosesserte produkter,
Jeg fikk i meg mye fiber i form av grønnsaker, nøtter og frø. For da styrker du de bakteriene som du ønsker at skal vokse frem, som er gunstige for deg. Og så er det jo sånn at etter hvert fikk jeg et bedre mangfold og miljø i tarmen min, som gjorde at jeg kunne introdusere mange matvarer som jeg hadde kuttet. Ja.
Så det har hjulpet meg veldig, veldig mye. Så det du gjorde var at du tok bort en god del matvare, og så introduserte man litt etter litt matvare.
Så det er ikke sånn at man trenger å leve sånn resten av livet. Man skal ikke bare leve på frø og nøtte resten av livet. Man får en sterk tarmflora som tåler det meste da, og da tåler du at du spiser en sjokolade i ny og ned. Men man må bygge den opp gradvis. Og det er så spennende, for det er
Din historie, Ida, den er jo motiverende å kunne fortelle, for eksempel, din historie til mine pasienter. For da vet de, ok, det er noen andre der ute som har like store problemer som jeg har i dag, men jeg kan faktisk bli friskere. Og vi har jo lest uttallige studier på hva som faktisk har vist seg fungerer.
Og nå har vi snakket om det at antibiotika kan skade tarmen, men bare kort før vi forteller hva som kan styrke det, så er det jo sånn at det er noen andre faktorer som kan spille inn på tarmen din i negativ retning. Og det er jo det du sa nå, det maten du spiser påvirker tarmen din enten i positiv eller negativ retning. Og så er det jo dette med miljøet vi lever i. Man bør jo ikke leve i et forsterilt miljø.
Noe annet som også kan påvirke tarmebakteriene våre er jo stress.
Og man ser jo det at mikrobiomet forandrer seg hos pasienter med høyt stress. Og da er det jo så bra at vi har en episode om stress. Det er sant. Hvordan man skal håndtere stress. Ok, så maten vi spiser kan påvirke deg i negativ retning, men heldigvis også i positiv retning. Antibiotika kan skade tarmfloraen, stress og det å leve i et førbakteriefritt samfunn. Ok.
Men heldigvis er det mye som hjelper. Og Ida, kan ikke du fortelle hva er det som hjelper tarmbakteriene å direkte deg? Da er det jo det første dette med mat. Og da har det jo vist seg at
i form av grønnsøker, nøtter og frø, det er godt for de tarmebakteriene vi ønsker å fore. Og noe annet som også er veldig bra for tarmebakteriene våre, er jo da å redusere raffinerte karbohydrater og sukker. Og
Og så er det jo å spise ren mat, og ta og lage så mye som mulig fra bunnen hvis man har tid til det. Eller i hvert fall lese bakpå og se hva ferdeproduktene inneholder, så du faktisk vet hva alle innholdsstoffene er. Ja, for ofte så kan det jo være...
Selv om det er det vi kaller ferdigprodukter, så kan det være helt fint å spise. Sånn som jeg, jeg er mor til to og har en travelhverdag, ofte så spiser jeg jo for eksempel fiskekake som er laget i butikken, men det er vel de fiskekake som jeg ser har høyt fiskeinnhold og som er uten mye unødvendig da.
Så det er jo sånne små tips og triks for å få hverdagen til å gå rundt. Ja, ja, ja. Ja, så er det jo dette med fysisk aktivitet og bevegelse. Det har jo vist seg at det er veldig fint for tarmen. Ikke det er rart at det å bevege seg kan endre bakteriesammensetningen i tarmen? Ja, fordi det har de jo faktisk sett at det kan. Ja.
I tillegg er det det å roe ned i hverdagen, og da er det en studie som har vist at 15-20 minutter spasertur om dagen, det hjelper med både å minimere stress, at du får roet ned, og det får enkelte bakteriestammer som du ønsker å ha til å vokse frem. Så da kan du slå sammen de to i ett. Så det er veldig supert. Det var et godt tips, og det minner meg på, jeg har jo en kollega som har sagt at
Bare gå ti minutter rett frem, for da når du må gå tilbake, så har du gått 20 minutter. Ja, nettopp. Ti minutter frem og tilbake. Det er et godt tips, det faktisk. Ja, ok. Så da, mat, det å finne litt ro, ikke stresse for mye, og litt aktivitet, hjelp av tarmbakteriene. Har du et siste...
råd før vi takker for oss i dag? Ja, det er jo dette med søvn. Fordi å få 7-9 timer søvn er jo godt for både oss og tarmbakteriene våre. Og det har vist seg at tarmbakteriene har også en søvnerytme.
Så vi må både sove for oss og for de. Ja, det er sånne små endringer som kan gi store effekter, og det synes jeg er så motiverende. For at jeg klarer ikke å henge med hvis jeg skal bli perfekt på alle områder, men bare endre litt, og at det kan ha så stor effekt, det gjør meg glad. Absolutt. Det er ikke alltid så mye som skal til. Musikk
Ja, og da har vi kommet til ukens utfordring i dag. Er du spent? Ja, nå er jeg veldig spent. Ja. For denne gangen så har vi jo snakket om tarmbakteriene og hvor stor rolle kosthold har å si.
Så derfor tenkte jeg å gi deg en utfordring som gikk litt rundt dette da. Ja. Og helsedirektoratet anbefaler jo fem frukt og grønt om dagen. Det har du kanskje fått med deg? Ja, det har jeg fått med meg. Faktisk. Ja, men det som er ganske utrolig er at 78% av menn og 75% av kvinner
får ikke i seg anbefalt mengde frukt og grønt i løpet av dagen. Ja, det er mange. Det vil si at bare 22% av menn og 25% av kvinner får i seg nok frukt og grønt. Så jeg tenkte, nå skal vi se om du klarer det Ida. Hver dag i en uke. Ja. Og det er jo sånn at i fem om dagen det innebærer jo både grønnsaker, frukt og bær, men helst
flere grønnsaker enn frukt og bær. Så jeg tenker tre grønnsaker i hvert fall. Og en porsjon av disse fem om dagen tilsvarer 100 gram. Så det kan for eksempel være en liten bolle med salat, en guldrot, eller en middelstor frukt. Men det som er litt interessant er jo at poteter ikke er inkludert i fem om dagen. Jaha, så helsedirektoratet mener at poteter ikke skal tas med? Nei, det er ikke med på fem om dagen, men de sier jo det at
Potetene inneholder jo mer kostfiber, vitaminer og mineraler enn vanlig ris og pasta.
Så det er ikke sånn at man ikke skal spise poteter. Men det er ikke inkludert i disse fem om dagen. Bare så du vet. Ja, da vet jeg det. Ja, men det skal jeg ta med meg denne uken her. Så jeg håper at du klarer å spise alle regnbunnsfarge. Ja. Det er jo det man anbefaler. Så jeg er veldig spent på hva det er du kommer til å lage. Og det de også anbefaler er at det skal være en av de fem til hvert eneste måltid.
Så ikke et måltid uten enten grønnsak, frukt eller bær.
Ok, jeg tar den utfordringen jeg altså. Så da skal jeg bli oppvinnsom på kjøkkenet. Ja, spennende. Så jeg gleder meg til å se på Instagram hva det er du spiser. Ikke legg ut alle fem måltider. Nei, jeg skal ikke spamme helt. Det er greit. Ok, greit. Det var ett måltid om dagen da. Supert. Jeg har trua på deg.
Da er det bare å avslutte og si takk for oss. Vi håper dere får en nydelig dag videre, og dere kan følge oss på både Instagram og Facebook. Og dere kan sende oss mail hvis dere har noen spørsmål eller tilbakemeldinger. Vi blir veldig glad for å høre fra dere. E-mailadressen vår er legeromlivet at gmail.com Veldig enkelt. Ja, og det er bare å sende anonymt hvis man ønsker det, eller med navn. Det får du bestemt selv. Ja.
Supert! Da håper vi at både du og tarmbakteriene dine får en nydelig dag. Ja, det håper vi, og så høres vi forhåpentligvis neste tirsdag. Ha det!