‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

10/22/2024

# 170. Hvordan pusten kan gi deg bedre søvn, mer energi og bedre helse. Med ØNH-lege Håvar Løseth.

I denne episoden av Leger om livet snakker Anette Dragland med øre-nese-hals-spesialist Håvard Løseth om viktigheten av nesepust. Løseth forklarer at nesen er et komplekst organ som renser, fukter og varmer opp luften vi puster inn, noe som er viktig for god helse og bedre søvn. Han diskuterer også hvordan skader på nesen under fødselen kan føre til pusteproblemer senere i livet, og hvordan nesepust kan forbedres gjennom trening, munnteiping og bruk av en ny bøyle som er under utvikling. Løseth peker på at nesepust har en positiv effekt på syreterskelen, og at det å puste med nesen kan gi bedre søvn og mer energi.

02:32

Nesen er kroppens mest komplekse organ, essensielt for pusting og luftfiltrering, som ofte overses i betydning.

09:32

Nesen vår påvirkes av fødsel og barndomsskader, og feiljustering kan senere føre til pusteproblemer.

20:01

Neseoperasjoner må utføres skånsomt for å bevare funksjonen og livskvaliteten, og unngå unødvendig vevsskade.

24:43

Munnpusting kan føre til tretthet og søvnproblemer, spesielt hos barn med ADHD og neseobstruksjon.

28:44

Nesa er viktig for helsa, da manglende pust kan føre til alvorlig tretthet og helseproblemer, spesielt hos barn.

Transkript

Nevnt i episoden

Søvnkurset

Anette Dragland annonserer om sitt søvnkurs, Sovekuren, som starter 23. oktober.

Sovekuren

Søvnkurset Anette Dragland tilbyr.

Lovisenberg sykehus

Håvard Løseth jobbet tidligere som avdelingssjef på dette sykehuset.

Ørenes hals

Håvard Løseth jobber nå på dette sykehuset.

Dyspne

Et medisinsk begrep for tung pusthet.

Karsten Vareholm

En norsk langdistanseløper som er nevnt som et eksempel på en idrettsutøver som må puste med munnen for å få nok luft under høy intensitet.

Gånd Thomas Huse

En person Anette Dragland har hatt en samtale med om skjeve neseskiller og oksygeninntak.

ADHD

Studier viser en kobling mellom ADHD og nesepustproblemer hos barn.

James Nestor

En forfatter som har forsket på nesepust og har hatt en erfaring der han bare pustet med munnen i ti dager.

Næringsteftet

En konkurranse på Vestlandet som Håvard Løseth og Oddvin Bjørge vant for å utvikle en bøyle for nesepust.

Alari

Navnet på bøylen for nesepust som Håvard Løseth og Oddvin Bjørge har utviklet.

Sverre Steinsvåg

En nestor innen allergibehandling i Norge som mener at flere bør få allergivaksinering.

Grethe Weitz

En forfatter av en bok om pusteteknikk som en pasient av Håvard Løseth har funnet nyttig.

Dagsrevyen

Et eksempel på en situasjon hvor man kan fokusere på å puste med nesen.

EILO

En forkortelse for en tilstand som kalles for paradoksal stemmebåndsbevegelighet.

Groredalen

En pasient fra denne dalen nevnes som et eksempel på noen som har hatt god effekt av å teipe munnen om natten.

Pakistan

Et land nevnt som eksempel på at personer som flytter til Norge fra andre regioner kan få flere problemer med nesebihuler.

Midtøsten

En region nevnt som eksempel på at personer som flytter til Norge fra andre regioner kan få flere problemer med nesebihuler.

Afrika

En region nevnt som eksempel på at personer som flytter til Norge fra andre regioner kan få flere problemer med nesebihuler.

Ghana

Et land nevnt som eksempel på at en pasient som flyttet til Norge fra Ghana hadde bedre pustefunksjon etter å ha vært på ferie i hjemlandet.

Bjørk

Et eksempel på en type pollen som allergivaksinering er tilgjengelig for.

Gress

Et eksempel på en type pollen som allergivaksinering er tilgjengelig for.

Husstøvmidd

Et eksempel på en type allergen som allergivaksinering er tilgjengelig for.

Setyrugen

Håvard Løseth sin Instagram-konto.

Dr. Annette Dragland

Anette Draglands podcast-serie.

Jakob Ingebrigtsen

En norsk langdistanseløper nevnt som et eksempel på en toppidrettsutøver.

Oddvin Bjørge

En kollega av Håvard Løseth som har vært involvert i utviklingen av en nesebøyle.

Olsund

En by på Vestlandet der Næringsteftet-konkurransen ble arrangert.

Deltakere

Host

Anette Dragland

Guest

Håvard Løseth

Lignende

Laster

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg har en kjempegod nyhet å fortelle. Søvnkurset mitt Sovekuren starter endelig opp igjen 23. oktober og vil gå over fire uker. Det har vært veldig stor pågang, så her gjelder det å være rask og melde seg på. Hvis du ønsker å finne mer, gå inn på sovekuren.no.

Og jeg finner at kurset er åpent igjen med å holde et gratis søvnwebinar 20. oktober for alle, og vil her dele mine beste tips og triks for å våkne utvilt. Her vil du også få muligheten til å stille meg spørsmål live. Jeg håper å se deg der. Trykk på link i ukens episodeinfo, eller gå inn på annettedraglund.no for å melde deg på. Så håper jeg at vi sees. Og med det så setter vi over til ukens episode.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap lett tilgjengelig for oss alle.

I dag har jeg med meg han Håvard Løset, han er ørenes halsspesialist, og han har vært hos meg tidligere. Da fikk jeg masse spørsmål i etterkant, Håvard, så det er bra du er tilbake. Men bare kort, du var tidligere avdelingssjef på Lovisenberg sykehus, men nå jobber du ved bokstaven Ørenes hals. Og så, du er veldig engasjert og nysgjerrig av natur, så du har virkelig gått i dybden på

Dette orka-havnet vi kaller nesen, da? Ja, det har det. Det har vært egentlig en reise fra å begynne med det små, med å på en måte gjøre det enkleste tingene med

Barn tidligere da jeg jobbet i Ålesund og Molde, så har jeg etter hvert gjort mer og mer kompliserte ting. Og skjønte etter hvert som jeg kan mer og mer at jeg egentlig har visst lite underveis. Men nå tror jeg jeg har skjønt litt mer i hvert fall enn jeg gjorde før. Men fortsatt tror jeg det er veldig mange ting som gjenstår å oppdage. Ja, men hvordan kan det være så...

det lille organet her være så viktig for oss? Altså, vi vet jo at vi får inn luft og oksygen, men hva er funksjonen til nesten? Kan du forklare litt?

Nesa er jo egentlig, det er mange som sier at det er kroppens mest komplekse organ. Det er veldig mange ting og funksjoner som skal skje i løpet av kort tid, som luft og befinnelse i nesa for eksempel. Nesa er jo som du er inne på veldig viktig for oss for å puste. Det er jo to veier til lungene, og det ene er nesen og det andre er munnen.

Men når lufta går via nesen, så blir lufta renset mye bedre, og den blir fukta, slik at lungene blir mye mer fornøyd med den lufta som kommer fra nesen enn fra munnen. Munnen er jo egentlig beregnet for å, du kan jo puste med den, men den er jo også viktig for å spise og snakke og sånne ting. Og slimhinder, hvis vi ser i mikroskopet på

detaljerne på slimene i nesen kontra munnen, så er det forskjeller, betydelige forskjeller i struktur da. Slik at de cellene som er i nesen, de er mye mer designet for å drive med pust enn de cellene som er i munnhullet, som er mye mer

Det er beregnet på mekanisk slitage, så det er litt røffere celler som er i munnen i forhold til i nesen. I nesa er det veldig fint følende celler, og mange for eksempel, bare sånn praktisk ting, for eksempel det å tørke seg mye inni nesen med papir for eksempel,

Det er ikke så lurt, fordi at slimhinder er så sårbar i nesen i forhold til munnen for eksempel. Det kan du gjøre veldig mye, og det tåler det godt. Men i nesa, hvis vi driver og stapper masse papir inn i hertiden, så kan du, hvis du går litt langt inn, treffe slimhinder som egentlig skal være uten mekanisk stimuli. Nesa er det eneste hullrommet på kroppen der huden går ut.

litt innover i åpninga, som bokstavene U på en måte, før den møtes i minnet. Og det er jo litt fordi at den fremmerste delen av nesa skal tåle litt mer mekanisk påvirkning på en måte, enn lengre inne.

Så anbefalingen, jeg har hatt pasienter som har klart å for eksempel pille hull i skilleveggen eller ødelegge en operasjon med å tørke seg med mye papir inn i nesa etter operasjonen slik at slimhinnene blir ødelagt og blodforsyninger til skilleveggen blir ødelagte. Så det er liksom, poenget mitt var bare at det tåler på en måte, munnen den tåler litt sånn mekanisk påvikning mens nesa den er

pustefunksjonen er veldig sårbar og skjør på en måte

Så det var en liten digresjon i forhold til det du spurte om da. Men det jeg synes er fascinerende er at bare de siste par årene så snakkes det om nesen overalt. At det er så mye viktigere enn vi har trodd. Og det som du sier, det er to forskjellige funksjoner. Det ser anatomisk ulikt ut, den slimmen som er i nesen da, fra munnen. Og hva skjer, hva er

forskjellen da når du puster med munnen enn når du puster med nesen? Hvis vi kan fortelle litt om lufta da, når den går innover i nesen, så møter jo lufta den er jo litt avhengig av hvor vi er i temperatur og ulike fuktighet. Så for eksempel hvis du befinner deg i et kaldt sted, så puster du kanskje inn minus 10 graders luft da.

Når den kommer inn i nesa, så skal den varme sope i løpet av veldig kort tid, så blir lufta varmet opp via nesen kanskje på ett sekund til kroppstemperatur før den går ned til lungene. Hvis lufta går inn i munnen for eksempel, i starten der, så skal det mye mer til før lufta blir varmet opp godt nok. Den blir egentlig ikke varmet opp godt nok. Og så hovner slimina i munnen opp for å prøve å

få til den oppvarmingen, så kan det bli litt mer blokkering av å få luften nedover i luftveiene når den kommer inn fra munnen, for den møter litt mer motstand, fordi den hovner opp og prøver liksom å få til kroppstemperatur og veksle ut luft med den varme, få en varm i luften som det puster inn, men likevel så blir luften på en måte ikke god nok, varm nok og ikke ren nok når den når lungene.

Mens når den går inn gjennom nesa, så blir lufta kommende inn og møter disse nesemuslingene våre, som har en enorm overflate, som kan, på en måte, du kan tenke, altså en liten millimeter kan bli veldig mange kvadratmillimeter, fordi at det har så stor evne til å ekspandere, og masse små overflateforandringer i daler og

dype daler og høye fjell på en måte, som gjør at overflata blir mye større per kvadratmillimeter på en måte. Og da kommer lufta i kontakt med varme mye mer effektivt enn via munnen. Og derfor kan nesen klare, også fordi det har bihulene som er utvidelser i nesa, det er hulrom som tømmer seg på en måte, eller har åpningene sine inn mot nesa,

Og bihulene er med på å øke overflateområdet, og gjør at lufta kan veldig effektivt bli varmet opp i nese og bihulene før det går ned til lungene. Og en annen ting er at, jeg snakket litt om det, at det møtte motstand og hevelser i munnen, lufta når den kommer inn der, fordi det gir litt sånn irritasjon når du puster med munnen. I nesa vil lufta gå mye mer i en mye mer jevn strøm hvis du har en rimelig normal nese.

Da vil luftmolekylene som kommer inn gjennom nesa, vite akkurat hvor den skal i lungene. Så er det mye trangere i nesen enn i munnen, og det gjør at lufta får mye høyere fart. Så lufta kan styres på en måte, kan tenke seg litt som en trakt ned mot lungene. Det gjør at det er mye mindre anstrengende å puste med nesen enn det å puste med munnen. Så det er mye mindre

komfortabelt å puste med munnen. Og vi snakker ofte i medisiner om noe som heter dyspne, eller tung pusthet, som vi alle kan kjenne på når vi er ute og løper, og har tatt det litt rolig, og så kommer det en bakke, og så begynner vi å puste litt mer anstrengt og åpne munnen vår. Det er den dyspneen, da. Og det er ofte når munnpusten

begynner da. Men det er klart at skal du gjøre en ordentlig pustarbeid, så må du etter hvert åpne munnen hvis du skal få nok luft. Nesa vil, den har jo en begrensning i hvor mange liter luft på en måte den kan ta inn, sammenlignet med munnen. Munnen får inn

enda mer luft. Som for eksempel Karsten Vareholm når han springer i OL, så er han helt avhengig av å åpne munnen litt for å få nok luft over en såpass kort distanse. Fordi mengden luft og surstoff betyr mye for å prestere. Ja, nettopp. Men jeg bare hørte en samtale med deg, Gånd Thomas Huse, og der snakket du om det der med at det er jo en del som har

skjeve næsevegg. Og det er en del som sliter med at man ikke klarer rett og slett å få inn nok oksygen bare ved å sitte stille eller gå en tur. At man føler at det er for trangt. For det første, hvorfor er det sånn at man fra naturens side, hvorfor har ikke alle perfekte næser? Hva er det som har skjedd? Og for det andre, kan man gjøre noe med det? Mhm.

Det å

En vanlig ting på en ørenese- og halsavdeling å tilse nyfødte babyer rett etter fødsel, som kan ha fått seg en liten trøkk når de blir født gjennom fødselskanalen. Nesa er veldig sårbar når den går gjennom fødselskanalen, for den stikker litt ut fra ansiktet. Brysken som nesa er laget av i fremre deler er ganske myk i forhold til bein.

Brusken er så tynn, at vi vet jo det når vi har holdt nyfødt i armene, at både nesebrusken og ørebrusken er veldig tynne på babyer. Du kan jo nesten lage papirfly av brusken der, du kan bøye den i alle retninger. Når du da får en liten trykk mot nesa når du går gjennom fødselskanalen, gjennom bekkenet til mamma, så kan du få en liten skade av den tynne brusken.

Og i starten av livet, da betyr den bruskskaden veldig lite. Fordi at i starten så betyr beinet veldig mye for hvordan nesa oppfører seg. For beinet er på en måte storebroren og vindene på en måte er brusken i starten av livet.

Men etter hvert som ansiktet vårt utvikler seg, og bihulene utvikler seg, og vi på en måte, jeg bruker å tenke meg at bihulene blåses litt opp med nesen etter hvert som vi puster og blir eldre, som ballonger på en måte ut fra nesa. Etter hvert som ansiktet vårt utvikler seg, og bihulene utvikler seg, så vil nesa bli større og større.

Da vil de skadene som en fikk når en var veldig liten gi problemer hos noen. Fordi at før har beinet betytt mest for å holde nesa i posisjon, mens etter hvert vil den pilaren som nesa er, det at den stiltrene som den står på, som er brusken, betyr mer og mer. Og så når vi er yngre da,

yngre voksne, ungdommer og sånn, så er jo vi verdensmestre på alle måter. Også nesa, den klarer å kompensere veldig godt for skjevheter og sånn som vi har. Men når vi blir litt eldre og litt slappere i fisken, så vil på en måte det være noen som har klart seg greit før, som kan begynne å få problemer med å puste med nesa.

Så nesepusten, altså hvis du har en alvorlig skade, for eksempel under fødselen. Ja, men hvordan kan man se det? Det ser du på skilleveggen, at den er i utavposisjon. Men vil man se det utavfør, eller må man se inn i nasen? Nei, altså mange nese ser jo litt skjev ut med en gang du er født. Og det er greit nok, men du ser det inn i nesa. Ok. Så da ser du på en måte om skilleveggen står i riktig posisjon eller ikke. Ok.

Hvis den er luksert eller ut av posisjon på en måte i fremre del, så er det et tegn på at det er en alvorlig skade. Hva gjør man med det? Da kan man reponere det med en gang. Knekker den på plass? Ja, bare løfter det litt på plass. Uten operasjon bare? Ja, uten operasjon, men med litt sånn ofte litt sånn sukkervann og sånne ting har den brukt da. Tror du det er ganske vanlig? Altså for et

Jeg tror det er ganske vanlig å ha en trøkk, og jeg ser jo mange pasienter på kontoret som har problemer med skilleveggen som kommer når det er sånn 15-16 og oppover. Ja.

som ikke helt husker om de har blitt skadet eller nei. Hvis de ikke husker skaden, og ikke foreldre husker skaden, så kan det jo være fødselen, men det kan også være trøkket tidligere i barnehåret som ikke har blitt registrert. Det er vanskelig å si at alt skyldes fødselen, men det er det første som, hvis man tenker på alderen til og når skadene skjer, så er det første situasjonen der muligheten oppstår.

Og så kan det jo være utover i barnehåret når du er barnehage og er aktiv og sånn at du kan få trøkker som på en måte alvorlige for nesen enn man skulle tro. Jeg hadde for eksempel en pasient forrige uke som hadde

som jeg spurte pasienten om han hadde hatt noen skader da han var barn. Og så sa pasienten og mora nei. Og så plutselig kom mora på litt senere konsultasjoner at han hadde jo hatt et fall på slalom, der han hadde knust tennene og leppa og fått en skade forfra på ansiktet når han stod på slalom da han var fire år. Oi, nei.

Og da var fokuset på tennene, for det så litt mer brutalt ut. Og da hadde nesebeinet vært rett. Men da hadde sannsynligvis skjedd en skade av skilleveggen samtidig. Fordi den skaden som skilleveggen hadde, passet veldig godt med at det var et traumeforfra som hadde gitt den type energi som mer førte at skilleveggen hadde en knekk i det vi kaller for

Altså i det planet som går fra bunnen av nesen opp mot taket. Men vil de middelbart merke at de puster litt dårligere med nesen etterpå da? Sånn at det er sånn man kan på en måte catche det, hvis man da har en fireåring som, jeg tror nesten alle har en fireåring som har nesten knukket på tenneren. Nettopp. Så jeg bare tenker, fordi litt råd så tenker han jo sånn, oi, hvordan vet jeg om det har skjedd noe med nesen da?

Hvis de puster med nesen på natta og har lukket munnen, så er det ikke noe å være engstelig for, eller? Nei, det er helt ok. Og så er det, selvfølgelig hvis det kommer blod ut av nesen, så kan det være lurt å bare få sett inn, bare sånn at man ser om det er veldig tett på ene siden eller ikke. For hvis det er fremre, kanskje to-tre centimeter i nesen, er det aller viktigste for pusten vår. For det er det minste området

i nesen, og hvis du har en skade der, der er det trangest, og det er på en måte lettest å oppdage det da.

Det er lett å oppdage når du ser inn. Så hvis du går til legen din som lyser inn, og som ser at det ser rimelig normalt ut der inne, så er det ok. Men er det litt sånn at nå når du er på fest, eller går på gata, så ser du etter den perfekte nesen, eller blir du litt yrkeskada? Ja, jeg har blitt det, altså. Er det sånn at du tenker, oi, den der...

person burde ha forhånd til å gjøre denne salgslegget og sjekke skilleveggen sin? Ja, jeg gjør det av og til, altså. Jeg har ikke noen fordeler, men det er særlig sånn på, særlig når jeg ikke har, altså hvis jeg er i en situasjon der jeg ikke har noe spesielt å tenke på eller jeg gjør, for eksempel hvis jeg sitter på trikken eller bussen eller noe sånt, det er sånn typisk det, for da blir det kvalm hvis jeg begynner med mobilen. Ja.

Og da må jeg finne på noe annet. Og da er det jo å titte seg litt rundt og se litt på folk. Men hvordan skal en nese som er velfungerende se ut? Har det en spesiell look? Egentlig så skal den se veldig normal ut. Og passe inn i ansiktet. At du ikke legger merke til den. Egentlig sånn estetisk sett så er det jo sånn at

vi mennesker kommuniserer med å se på hverandre. Så at vi ser hverandre inn i øynene uten at vi legger merke til noe spesielt ellers, det er liksom en bra pekepunst, synes jeg. Ja. Men hvis det er sånn at det tar litt oppmerksomhet, så er det ofte et tegn på at det kan være noen som føler det er litt ubehagelig å ha den. Ja, og at de kan ha

problemer. Ja, og kan ha problemer. Fordi at hvis du har en nese som ikke ser helt normal ut, som enten er veldig stor, eller har en

er skjev eller asymmetrisk i tippen for eksempel, så er det som regel et pusteproblem i tillegg til at det er et estetisk problem, hvis man skal kalle det det. Og det å ikke få puste gjennom nesen, det er faktisk problematisk. Ja, altså det er jo veldig mange som jeg har operert som har vært

veldig overrasket over at etter operasjonen at det går an å puste sånn. Fordi det har vendt seg til på en måte. Det er jo sånn at vi vender oss til det over år på en måte da. Og litt sånn som jeg sa at skaden kan ofte skje når du er barn. Så du vet ikke om så mye annet.

Så mange kan... Man blir vant til det. Ja, du blir vant til det, og kroppen er jo fantastisk til å kompensere for alt mulig, og få det så gjennom alt mulig i livet, som er vanskelig på mange måter. Og så også med nesen, at hvis den har problemer, så kan kroppen kompensere veldig godt på mange måter i mange år. Mange kan da synes det er litt

litt slitsomt etter en stund. Og noen kan utvikle for eksempel søvnapne, eller noen kan få bihullbetennelser på grunn av skjevheten i nesen, og andre kan få

For eksempel tannkjøttproblemer fordi de puster mye med munnen. Så en del sånne ting som ikke nødvendigvis er livstruende, men som betyr en del for livskvaliteten. Det kan være fint å få gjort noe mer, så lenge det blir gjort på en trygg måte og på en god måte. For nesa er utrolig...

Du kan liksom ikke gjøre hva du vil med den straffen. Du blir litt straffet hvis du gjør for mye, sant? Så du må ape litt etter naturen når du gjør operasjonen og prøver å være veldig skånsom når du gjør operasjonen og bare gjør det som er nødvendig og prøver å

hjelpe nesen godt, men samtidig utnytte de delene som er velfungerende og normale. Så mange som for eksempel, altså vi ser en stor forskjell på, bare et eksempel kan være en person som har en skjev nese og kanskje en hump på nesa. Ja.

Og så i den utviklingen av nestkirurgien så har det skjedd en dreining fra å gå fra å fjerne den humpen ved å tidligere så tok han av taket på nesa for å ta bort humpen. Og så hvis du da humpen var stor så ble plutselig veldig mye av nesa borte.

Da kunne det se rett og fint ut, men funksjonen blir veldig redusert fordi at de viktige arkadene, altså buene i taket av nesa, der skilleveggen og den brusken som ligger ved siden av den, som heter på fint øvre lateralbrusk, den ligger foran nesebeinet mot tippen og ligger som taket på et hus ute siden av. Hvis du tar av en hump, så fjerner du mye av skilleveggen og den brusken som ligger som taket på et hus.

Og de fusjonerer jo sammen i midtlinja der, de tre bruskene, og tar da veldig mye av det, så mister du veldig mye av både den riktige vinkel der lufta skal gå inn i nesa, men også celler som har med følelsen av luftstrøm å gjøre. Sånn at det, derfor har jeg merket en stor forskjell på når jeg begynte å operere nesen, det er litt annerledes med å gjøre noe som heter preserverende neseoperasjon, som betyr at du tar vare på

veldig mye av nesa når du gjør operasjonen. Så hvis du tar av en hump samtidig som du retter opp en skjev nese, i stedet for å ta av taket, så tar jeg da av kjelleren på en måte i huset. Og så faller på en måte nesa ned. Og da beholder du på en måte mye mer av de naturlige fusjoneringene på en måte langs neseryggen. Hvorfor er det så viktig at strømmen går sånn som den skal gjennom nesen?

altså Nessa er jo konstruert det er jo fysikk da og det er Nessa er jo konstruert

både med statiske strukturer, som rammer på en måte, altså vegga og tak i et hus, men i tillegg så har den dynamiske organen inni seg, som for eksempel disse nesemuslingene som skal rense lufta og varme opp lufta og så videre. Og det virker sammen. Og for at lufta skal gå riktig på en måte, både sånn at nesemuslingene får gjort jobben sin, og at lufta går riktig ned til lungene, fordi den

luften som når den går inn i nesa så blir den styrt mot lungene og i tillegg styrt mot bihulene og hvis vi tuller på en måte med de viktigste delene der det er trangest i nesen som er tak i nesen så kan vi endre på en måte litt mer på luftstrømmene enn det som er gunstig og da hvis vi da kan bevare de

på en måte forbindelsene mellom brusken der det er aller viktigst, og heller på en måte manipulerer på de andre delene av nesen der

Det på en måte ikke er så farlig på en måte. Sorry, nå ble jeg litt engasjert. Jeg elsker at du er engasjert over. Men hvis vi kan manipulere på det stedet, så blir det så utrolig mye bedre resultater. For da er det mye, mye mer safe på alle måter. Men hva er det som skjer med helsa vår hvis vi bærer

puste med munn, for man kan jo leve et liv med å bære puste med munn. Absolutt. Det går fint da. Det er jo mange ting som, altså, i det store av det hele så vil jo du kunne

har det ganske greit, men det blir vanskelig. Det blir mer strevsomt å puste. Det koster mer krefter på en måte å puste. For nesa er jo designet for å puste, og det er mindre anstrengende. For eksempel hvis du trener da, eller puster om natta, hvis du må bruke tilleggsmuskulatur for

for å puste. Som du gjør når du puster med munnen, så må du bruke muskulaturet i brystkassa for eksempel, for å hjelpe mye mer til med å få nok surstoff.

så vil det på en måte koste mer krefter å puste. Det blir mer slitsomt. Så hvis du har søvn opp ned for eksempel om natta og begynner å puste med munnen, så er du mer sliten når du våkner opp om morgenen, enn hvis du har pustet rolig og fint med nesehøy gjennom natta. Ja, og det må jo ha påvirkning på søvnarkitekturen. Absolutt. Og det er jo litt sånn, jeg husker du spurte meg tidligere en gang om det med ADHD og nesepust også for barn, og det er jo

flere studier som viser at det er en lenke mellom ADHD og for eksempel neseobstruksjon. Og det kan være neseobstruksjon på flere måter. At det er tett? Ja, at det er tett i nesa. Det kan være enten for eksempel med forstørret falske mandler som er sånne

eller polypa som jeg kaller det, hos barn som sitter på en måte øverst i halsen bak nesa, hvis de er store, ofte kan det sammenhenge med å ha litt store mandler bak i halsen. De sliter jo med søvn, og de sliter også med nesetetthet. Det er studier som viser at hvis du får fjernet falske mandler, eller eventuelt mandlerne,

så vil det redusere antall med ADHD. Nei, er det sant? Det er sant. Det er også studier som viser at de med allergi, de blir også neserammet. Det kalles for kronisk rinitt, altså med allergi. Det øker jo litt i verden. Siste 50 år har det økt ganske mye.

Det er studier som viser det gjort av barneleger, jeg husker ikke hvilket land det var. Det var ikke så få pasienter heller som hadde fått behandling, som hadde ADHD og kronisk renitt med allergisk renitt. Hvis du behandler den allergiske renitten, så reduserte du antall med ADHD. Jeg tenker hvor vanvittig viktig dette er å ha kunnskap om.

Så det er veldig viktig å ha fokus på også når det gjelder barn. Det å få behandlet de tilstandene på en best mulig måte, og da blir det hele tiden en avveining om man skal gjøre en medikamentell behandling eller om man skal gjøre mer enn en kirurgisk behandling. Og det er jo litt avhengig av diagnoserne som ligger til grunn for det. Men jeg tenker jo at det er...

i forhold til ADHD og neseobstruksjon og sånn som det var det som vi snakket om, så er jo det viktig på en måte, særlig det med søvn da, søvnkvaliteten. Jeg tror søvn på en måte er veldig, at den blir redusert med neseobstruksjon, det tror jeg er den viktigste faktoren i forhold til det der, for det er så mye viktigst å se når vi sover. Ja, veit. Og jeg bare tenker, jeg er i hvert fall veldig glad for at du deler denne kunnskapen, fordi at

Vi skal ikke tenke at så lenge de puster på natta disse barna, så er det greit. Hvis man merker at de snorker eller ikke får puste med nesen, så bør de bli utredet for å se om det er noe der man skal gjøre noe med. Jeg tror jeg nevnte det til deg sist, da vi snakket, han James Nestor som

nesen sin i ti dager. Og bare puste med munnen i ti dager. Han har aldri vært så sliten. Han fikk et blodtrykk som gikk til himmels. Han fikk masse markører på at ting stod ikke bra til med helsa hans på slutten. Det var nesten så de måtte avslutte det før. Så det å ikke få puste med nesen er så utrolig viktig. Og det er litt sånn at det er en funksjon som vi tar litt for gitt. Fordi det er

Vi skal egentlig ikke tenke over at vi bruker nesa.

Så vi tar det litt for gitt frem til vi er, men når vi er tett for kjølet for eksempel, så merker vi ofte hvor ubehagelig det er. Så det er et kjempeviktig øverside med snorking og barn, at voksne, vi snorker jo litt av og til, hvis vi har tatt et glass vin ekstra kanskje, så blir vi litt slappere i halsen, og så vibrerer det litt baki der. Mens barn, de skal ikke snorke.

Så hvis barn snorker, det er en såpass enkel ting, så synes jeg at det bør bli undersøkt. Veldig bra at du sier det så tydelig. Kan vi snakke litt om trening, men først, kan du fortelle litt om nitrogenoksid? Hva er det som skjer der? Hvorfor er det viktig for oss? Nitrogenoksid er jo, vi vet jo ikke helt 100% hvor viktig det er for oss, og hvilke effekter det har, og så videre, men

Nitrogen-oksidet er en gass som frigjøres fra bihulene og i nesen, og som er med på å facilitere at oksygenet hjelper til å slippe lettere over i blodet vårt, i lungene. Og så utvides blodårene litt av nitrogen-oksida.

Sånn at farten på en måte som blodet har gjennom lungene, når den skal veksle ut med surstoffet i lungene, går litt saktere på en måte. Sånn at surstoffet lettere tas opp av blodet.

Men kommer det nitrogenoksiden mer i lufta som blir dratt ned, eller kommer det mer i blodbanene? Det tør jeg ikke å si. Det er jo noen som hevder det, at det virker også på andre organ og sånn. Jeg har ikke funnet sånn ekstremt mange vitenskapelige artikler som jeg stoler på med det. Men det jeg bare tenker er at det er ingenting i kroppen vår som ikke har en funksjon. Så jeg tenker at

Det blir i hvert fall ikke i så stor grad produksjon av nitrogenoksid når du puster med munnen, som når du puster med nesen. Og det blir produsert. Så det har jo en funksjon, og en nyttig funksjon, for at kroppen bruker ikke unødvendig energi på å gjøre noe den ikke absolutt må. Og det er liksom sånn med blindtarmen. Vi har sagt at det er null problem å fjerne blindtarmen, og nå ser det ut som at kanskje blindtarmen har en funksjon

Det ser ut som den slipper ut gode bakterier hvis vi har mistet alle bakteriene etter en salmonella-infeksjon. Det er som regel en funksjon der som vi ikke har funnet ut av, og det synes jeg er så utrolig spennende med kroppen vår. Det er så lite vi vet enda. Men jeg tenker at det der med nitrogenoksid er også en ting som sannsynligvis har

en viktig funksjon for oss. Ja da, og vi vet jo det som er litt artig, jeg har jo hatt litt veldig spennende møter med folk på idrettshøyskolen nå i vår, og snakket litt med deg ut fra deres perspektiv, og diskutert litt disse tingene her da. Og det er klart at de har jo også gjort noe studier på

personer som har pustet med nesen og blokkert munnen og sånn for eksempel. Og de har laget noen artige podcaster som jeg anbefaler å høre på også. Men uansett, har en sett at nesen klarer egentlig til tross for at den inntar langt mindre volymluft, så klarer den på en måte å skaffe veldig mye oksygen, frigjøre nok oksygen til

blodet likevel. At oksygenmettningen på en måte ikke blir veldig redusert til tross for at du begrenser antall liter luft veldig. Det er veldig interessant at nitrogenoksider på en måte kan ha en rolle der selvfølgelig. Det er jo litt nærligere enn å tenke det, men det kan jo også være andre mekanismer som

som vi ikke vet om som også spiller her med. Herregud, hvor spennende det er. Men ok, så jeg synes det er artig å høre at

idrettsverdenen nå også har begynt å få øynene opp for det, for det har jo vært noen idrettsprofiler som har sagt sånn næsepust, det er bare en sånn trendgreier og det er bare tull men jeg har lest om flere og flere som synes det er interessant og jeg vet om et par som er ikke innenfor toppidrett men som driver med er på ganske høyt nivå for det, som ser at de har fått

utrolig mye bedre resultater etter at de begynte å trene med næspust mens de trener. Ikke det at de utøvde konkurransene med utelukkende næspust, men at de har på en måte trent opp det organet. Har du noe å si til det? Ja, det er veldig artig at du sier det, for det er nettopp det jeg tror, altså, som med alt annet, så er det ikke sånn at bare én ting er bra.

Men jeg tror elementer fra forskjellige ting kan være bra å utnytte. Som for eksempel å fokusere på nesepust under trening, tror jeg kan være veldig bra for å optimalisere den funksjonen nesa har for å puste. Så for eksempel det å, om ikke du nødvendigvis bruker det når Jakob Ingebrigtsen løper 5000 i trening,

i OL at han på en måte bare det var veldig artig å se på han var så flink det var så artig at han hentet hjem den der men poenget er bare at hvis du kan, altså jeg sier ikke du skal springe bare med nesepust i slike konkurranser, men hvis du kan

ha trent nesen din til å fungere best mulig, slik at den sammen med munnen da, i disse konkurransene her, kan gi deg det beste enderesultatet. Og det som er litt artig, det er at vi har jo sjekket også litt i forhold til det med å, altså den, jeg nevnte det på idrettshøyskolen, og der var jeg faktisk sendt så for en masterstudent som skrev en oppgave nå i vår om nesepust, og hos

hos mer motionister da, som brukte jogging og løping til trening da. Og han skrev en oppgave om vi evner på en måte å tilpasse oss å bruke nesen til å puste mer under løping da. Og det, selv om ikke det var så mange deltaker i studien, så ga det pekepinner på at vi klarer å vende oss til å puste mer med nesen, at nesen kan trenes opp da.

Og vi har også sett på, jeg har en veldig god kollega i Ålesund som heter Oddvin Bjørge, som i mange år har også vært veldig interessert i nesepust.

Og han hadde en veldig god idé om å lage en sånn bøyle for å kunne puste bedre med nesen. Fordi han savnet litt gode nok alternativ. For mange av de tingene som fantes var vanskelig å bruke i nesen og feste på nesen og så videre.

Så han lagde en prototype på en sånn bøyle, og lurte på om jeg hadde lyst til å være med på det prosjektet. Så vi tenkte at det var jo superspennende. Så vi endte opp med å vinne en sånn konkurranse som heter Næringsteftet på Vestlandet i Olsund, og fikk halvannen million for å utvikle produktet videre.

Hvorfor skal man ha en næsebøyle? Altså under trening eller når man søver? Det kan jo egentlig være begge deler. Vi har jo egentlig fokusert mest på under trening da. Men vi tenker jo at det kan være folk som kan bruke den under søven også. Men poenget mitt var bare at han Odvin da, når han drev å jobbe med den bøylen som han grunnet da,

Så fant han ut at når han brukte den bøylen, og hadde brukt den en god stund,

og han tok den ut, så fortsatte han å puste veldig mye bedre med nesen, selv om bøyla ikke var det. Og det tror vi har litt sammenheng med at hjerna blir mye mer bevisst på de signalene de får. Når vi bruker nesa mer, så blir det området i hjerna som har med nesepusten å gjøre mer utviklet og nyansert, slik at de er mer oppmerksom på å puste med nesa. Så

Og samme med pasienter som jeg har hatt for, jeg hadde blant annet en i går faktisk, en litt eldre, hyggelig herremann fra Groredalen på besøk, og han hadde fått beskjed fra kona om at han snorka sånn, og han syntes det var så trist å ikke sove på rommet med hoen der. Så han ville gjøre alt han kunne for å være inne i varmen der. Og da hadde han lest litt om å teipe munnen,

Og han hadde begynt å teipe munnen om natta, og han hadde merket at han pustet utrolig mye bedre med nesa også på dagtid etter han begynte med det.

Så snokkingen ble veldig mye bedre enn den. Så det er ikke alle nødvendigvis det kan fungere for, men hos en del så kan det hjelpe faktisk. Så lenge du har en velfungerende nese, så kan det hjelpe å teipe munnen, slik at du tvinger på en måte lufta inn gjennom nesen.

Det som jeg tror når du teiper munnen, det er jo at muskulaturen, i tillegg til at hjerner som med den bølgen jeg snakket om, kan få stimuli og bli mer oppmerksom på pustemunnesen, så kan du når du teiper munnen også trene opp muskulatur ved siden av nese, som har med å spile ut nesebordet. Det går en muskel fra nesevingen opp til øyehullet for eksempel, sånn.

vi bruker for å utvide nesborsåpningene våre. Og den blir litt sterkere, og den blir litt slappere etter hvert som vi blir eldre, og da kan munnterping kanskje hjelpe en til å få litt bedre funksjon ved å teipe munnen, at den kan trene opp den muskelen. Pus...

Gjør du det? Teiper du på natta? Jeg teiper på natta ganske ofte. Ikke hver dag, men jeg gjør det ganske ofte. Jeg hadde en periode i vinter der jeg gjorde mye, fordi da fikk jeg beskjed om at jeg snorka. Og det synes ikke jeg var noe særlig. Det skal ikke du ha på deg. Nei, det skal ikke jeg ha på meg. Så da teiper jeg, og da fikk jeg beskjed om at det ble faktisk borte. Så da fortsatte jeg å bruke teip en god stund. Men jeg har fått så mange spørsmål om det hele du har nevnt det her.

Hvordan teip bruker du? For det er ganske vanskelig å finne en bra teip. Det som er viktig å teipe...

hva skal jeg si, at du har en viss elasticitet i teipen. Sånn at når du beveger, altså når du ligger der om natta og det skjer litt sånn små bevegelser på leppet ditt og sånn, at på en måte der er det litt sånn fleksig, pittelitt fleksig i teipen, sånn at det er du, ikke sånn at du gaper opp, men sånn at det ikke får samme klausfølelsen på en måte, hvis det er helt sånn kjempestramt. Og så kan du også ha et lite hull i teipen, som gjør at det kommer inn pittelitt luft, sant?

For teipen er viktig av to grunner. Det ene er at du tvinger lufta til å gå inn gjennom nesaet,

Men det andre er jo også at det er et hjelpemiddel til å holde kjeven, underkjeven litt lenger frem. For mange av de som puster litt dårlig med nesa, der går underkjeven litt bak overkjeven, sånn at du har på en måte pittelitt overbytt. Hvis du har vært tett i nesa for eksempel når du var barn, så har mange fått en litt underutviklet underkjeve da.

Og det gjør at det blir litt trangere i nesen, fordi overkjeven er jo en del av nesen, det er jo bunnen i nesen, og da vokser på en måte kjeven litt oppover, fordi tunga ligger litt feil når du åpner munnen og du puster. Og så blir du enda trangere i nesen, og så får du en litt kortere underkjeve da.

Så det er en teip som er litt elastisk, og så kanskje et lite hullig. Du tar og bare lager det selv da? Ja, du kan lage det. Så finnes det også teiper som har det på forhånd, som vi vil ikke drive noe reklame her, men det finnes jo også sånne ferdige teiper som sitter bra med hullig. Og ikke teiper munnen til barn? Nei, altså det vil ikke jeg anbefale. Det er litt for brutalt, men

Heller få de til å få en timestørrende salgslege. Ja, det er mye bedre. For da får du sjekke opp om det er noe som skal gjøres noe med. Men altså, skal ikke du grunde dette også? En teip som fungerer for alle? Det finnes allerede en del gode alternativer, synes jeg. Men jeg skal jo ikke utelukke at det kan skje. Nå er jo det bøyla eget, liksom. Ja, men den bøyla...

Så den gjør at man får pustet bedre under trening, kanskje også når du søv. Kan man kjøpe den på apoteket, eller hvordan er det? Altså, nå er jo vi et... Jeg kan jo bare fortelle litt om det. Den heter Alari, hvis jeg får å si det. Hva det betyr? Alar kommer fra vinge, eller vingeformer. Så...

Alari, det henspiller litt på det og så at nesen sin altså nesevingen heter Alar på fagspråket Åja, det er jo fint Så det er litt fint da og så er jo det sånn at nå, det har jo vært en prosess etter vi fikk den prisen, så jeg har jobbet sammen med veldig flinke produktdesignere oppe i Trondheim på noe sett inventa oss

og utviklet den bøylen. Så nå er fokuset litt mer industrialisering av noe, så vi håper jo at den kan komme ut kanskje rundt nytt år. Ok, kult. Og da blir det utgangspunktet, det vi har tenkt, det er jo i utgangspunktet kanskje sportsbutikker. Ok, så man bare legger på innsida av? Ja, det er en bøyle som

Du setter inn i nesa som er designet på en måte for å være veldig komfortabel, men samtidig sitte godt fast. Og så støtter den

både det vi kaller for indre og ytre neseventil. Sånn at når vi for eksempel når vi trener hardt så kollapser litt nesevingen innover. For det blir undertrykk når det går veldig mye luft inn gjennom nesa. Og da vil det på et eller annet punkt så vil nesa klappe litt sammen når vi begynner å åpne munnen. Mens den bøyla den unngår på en måte at det klapper sammen. Og det gjør at du kan klare liksom å holde

Nesa lengre i bruk da.

Men vi kan ikke ha den, det er ikke, det er grenser for på en måte hvor mye luft du kan gi til nesa og bihulene. Så den kan ikke bare være sånn kjempestor og sånn, den må på en måte ape etter naturen best mulig da. Ja, ja, ja. Så det er liksom, det er det som er kluet med den bøyler, at den er veldig sånn designet på en måte etter og ikke på en måte tar for mye da. Men like fullt så er jo den

Den er jo veldig effektiv. Vi har målt på en måte hvor mye luft vi klarer å få inn gjennom nesa per minutt med bøyla og uten bøyla. Dette er en nerding på høyt nivå. Men uansett, det blir veldig spennende. Så du får inn mer luft rett og slett? Du kan faktisk klare å få inn

Altså hvis du trener med å puste inn med munnen, så kan du få en kanskje 200 og litt over 200 liter luft per minutt. Så hvis du trener bare med nesepust, så kanskje du klarer 100-110 liter per minutt hvis du er ganske trent. Med den bøyla, alene og lukket munnen, så har vi fått til litt over 200. Sånn at det er en enorm forskjell på påstand

på å ha den og ikke da. Men hvorfor bør man bare som det er klart sånn hvorfor bør man prøve å puste med nesten når man trener også? Nei, altså det er

Det kommer litt an på hva du skal trene. Hvis du trener med mer aero-beting, skal løpe langt, sykle langt, gå på ski langt, så handler det om at kroppen trenger energi når du skal gjøre et arbeid. Det kan du enten få via surstoff eller melkesyre. Hvis du kan bruke nesen som er mer effektiv,

med å skaffe deg oksygen og samtidig til en mindre kost, fordi hvis du bruker munnen, så koster det litt krefter å bruke munnen også. Så tanken vår er at du kan, hvis du bruker nesa litt mer til å puste med, men ikke nødvendigvis utelukke munnen,

så kan du på en måte kunne yte det samme med lavere puls. Oi, det er jo kjempeviktig for toppidrettsøvere. Og i tillegg at du kan, og da kanskje du kan i trening, at du kan manipulere og bruke den litt og eksperimentere litt under trening og sånn, sånn at du kan for eksempel teipe og bruke den under trening og så videre. Men her er det jo veldig mye sånn,

og nybrottsarbeider, så vi må jo på en måte få kartlagt dette her seriøst og ordentlig. Men det er litt for spennende til å ikke komme i gang med det. Ja, men det er kjempespennende, og det er veldig, veldig interessant dette med

hvordan trening faktisk kan øke prestasjoner, også for motionister. Jeg tenker på, når jeg er ute på løpetør, så prøver jeg så godt det lar seg gjøre å puste med nesten, for jeg tenker, vi vet at det er så mye miljøgifter i lufta nå. Hvis man springer opp med en høytrafikert asfaltert vei, så har jeg ikke lyst til å ha det der dratt rett ned i lunga. Så du får jo rense lufta på en helt annen måte når du puster gjennom nesten. Åja.

Og så er det faktisk 7-10-12% av befolkningen som driver med toppidrett eller høyt treningsnivå av unger som kan ha litt problemer med struper for eksempel når de puster. Det er nok sett til EILO at stemmebåndene når du

Når du trener veldig på høyt nivå, så kan stemmebåndet i stedet for å gå fra hverandre når du puster inn, så går det mot hverandre. Og det betyr at det blir trangere for lufta å komme inn til lungene, sant? Og da får du en veldig sånn panikk-kvelingsfølelse, og det er veldig ubehagelig. Det heter paradoksal stemmebåndsbevegelighet. Ja.

Og jeg tror, uten at jeg har noe studie på det, men det er veldig usikkert hva er det som skjer når det oppstår for deg som har det. Men jeg tror at veldig mye av problemet er at jeg ikke puster bra nok med nesen.

Fordi at hvis du puster med nesen så slipper du nettopp det jeg snakket om helt inisialt at det slimene hovner opp og blir irritert av den munnpustingen. Det slipper du og lufta går mye mer riktig når den kommer inn i nesa og fordeles ned mot lungene på en helt annen måte.

og finere, mer sånn laminære luftstrømsmåter. Og det gjør at stemmebåndene blir mindre irritert, og signaler og disse muskulaturene og alle disse tingene her som henger sammen i nervebanen og så videre, at den funksjonen opprettholdes mye lettere når du puster inn med den. Så jeg håper å få med noen av sykehusene som driver med det her på en studie på EILO-pasienter og den bøyla vår, som er en sånn enkel måte på en måte å trives

tvinge folk til nesepust på da. Så det har jo vært veldig, det har vært en veldig spennende studie da.

Alt sånn her som kan gjøre at man kan finne på en ganske naturlig måte å få det mye bedre på, for det er ikke invasivt, det er ikke operasjoner, det er ikke medisiner, man bare støtter deg selv. Det er det, og jeg tenker at det er, en ting er hvis du har et medisinsproblem, så trenger du å få behandling med medisiner.

Og samme hvis du har en veldig skjev neseskillevegg, så kan det hende at den bøyla kan gi deg litt problemer også, fordi det blir litt vanskelig for nesa å fungere. Men hvis du har, det er aller fleste har jo ikke det, det er aller fleste har litt skjev neseskillevegg, litt svak brusk i nesetippen, litt allergi uten at det er voldsomme problemer. Ja.

Og da kan en sånn enkel ting kanskje hjelpe veldig mange da, og være veldig bra for folkhelsa da. Men hvordan er det sånn, med og uten bøyle, hvordan kan vi trene opp nesen som organ?

Det er jo den mest effektive måten å trene opp nesen på hvis du er voksen for eksempel og har et pusteproblem med at du ikke klarer å bruke nesen, det er jo å lukke munnen. For dette tvinger du på en måte kroppen til å bruke nesen når du puster. Og da er jo det, men det er jo flere som har fortalt til meg at jeg synes det er veldig ubehagelig å teipe

munnen, og det forstår jeg da, for det kan være mange grunner til det, som kan være veldig forståelige. Men det er bare det å ha fokus på å lukke munnen, og være bevisst på å puste med nesa, i for eksempel i de små, enkelte situasjoner, for eksempel hvis du sitter og ser på Dagsrevyen, for eksempel, eller jeg vet ikke hva folk ser på om dagen. Hahaha!

Du sitter og leser forskningsartikler. Nei, men i hvert fall hvis du sitter og gjør et eller annet som du er i en situasjon du har kontroll på, så du kan fokusere på noe annet på en måte, så prøv liksom å tenke på nesepust. Og så kan du liksom ta det litt gradvis. Jeg hadde en pasient som

Jeg hadde på kontoret noen som jeg ble kjempeforsinket på til neste pasient, for han var veldig interessert i nesepust selv, og hadde vært toppidrettsutøver tidligere, psykologist, som var veldig opptatt av nesepust, og som hadde selv funnet veldig lite om det, og støtte om det, da han begynte å fokusere på nesepust, kanskje 20 år siden.

Han sleit veldig med å få ut potensialet sitt som psykedist, for han sleit veldig mye med pusten.

Og så fikk han veldig mye støtte og hjelp fra en bok som Grethe Weitz har vært med å skrive. Jeg husker ikke akkurat hva den heter i forta. Men det er en bok som var veldig tidlig ute på å fokusere på pusteteknikk og hvordan det kunne hjelpe. Så det hadde han funnet mye hjelp i. Og så hadde han etter hvert klart å få litt mer kontroll over pusten sin på en måte, og hvordan han skulle puste når han trener. Men det tok han veldig mange år å knekke koden.

Og jeg hadde jo han på undersøkelse, og han hadde jo en grunn for det da. Altså han skal jo operere for veldig skjev neseskillevegg. Men han har klart på en måte å kompensere og få det bedre ved å trene opp nesa og øke muskulaturen ved siden av nesa og så videre, sånn at han har fått i gang nesa litt. Men det er veldig tungt for han å gjøre det da, kontra noen som ikke har så store problemer. Så jeg tenker liksom, du kan gjøre veldig mye med å

trene opp og være fokusert, men det er veldig slitsomt å ta veldig lang tid. Så jeg tenker i...

Hvis han kan få litt hjelp, litt enklere, for eksempel sånn som han med en operasjon, så er det verdt det å gå gjennom en sånn operasjon. Men for de som ikke trenger noen operasjon, så kan man på en måte gradvis, hvis man klarer å puste i to-tre minutter, så klarer man å øke det. Ja.

Og så ville jeg prøvd da etter hvert som man fikk litt sånn kontroll på bevissthet rundt det, for hjernen blir jo mer og mer, hjernen vår er jo veldig nyansert og plastisk, den tilpasser seg det vi driver med eller har ønske om.

Sånn at når vi begynner å fokusere på nesepust, så blir vi bedre og bedre på det. Det er helt fantastisk. Så vi blir bedre og bedre på det. Og så når vi da for eksempel har ventet oss til å puste litt bedre med nesen, så kan vi kanskje da klare å teipe munnen litt. Ja.

Og i enkelte situasjoner når vi er våkne og så videre, så kan det bli bedre og bedre på det. Så utvikler vi mer støttemuskulatur, hjernen vår utvikler seg, så blir det enklere etter hvert å få snøbanen til å rulle. Det er det det handler om. Det ser jeg så artig at man faktisk kan trene det opp. Når man ser på nesen, så tenker man hva skal man trene opp der? Men det viser at det er mulig å gjøre. Absolutt. Nesen er jo bestående av

Veldig mange av det er samme ting som resten av kroppen. Så det er jo muskulatur og nervefibre og alle sånne ting. Det er jo celledeling i alle organene våre. Og neste generasjon celler i hvert enkelt av disse forskjellige vevstypene våre kan jo bli bedre gjennom evolusjon.

Før jeg lar deg gå, så snakket vi på telefon om syreterskel, og du var litt oppsatt av det for tida. Kan vi bare gå kjapt innom det?

Syreterskel er jo når kroppen gjør et arbeid når vi trener, så er det sånn at vi kan få energi enten via aerobeprosesser ved at vi får oksygen inn som sammen med glukose gir oss energi,

Eller hvis vi ikke har nok oksygen for å skaffe den energien, det arbeidet vi har lyst til å gjøre, så kan vi produsere melkesyre. Og det er på en måte laktatet melkesyre. Og syreterske er på en måte...

det er nivåer da kroppen ikke klarer å kvitte seg med den melkesyre vi har produsert. Sånn at melkesyre hoper seg opp i muskulaturen vår. Og da stivner du helt til? Da stivner du helt til, ja. Og det er jo en sammenheng mellom, selv om ikke den er helt entydig, så er det en sammenheng mellom pulsen vår og syreterskelen. Sånn at hvis en for eksempel har en makspuls når en trener,

På 190 for eksempel, så kan syreterskelen kanskje hos en godt trent en ligge på 175-180. Mens hvis en ikke trener så mye, så kan den være litt lavere enn det.

Og vi håper jo at den bøyla da, hvis jeg skal komme tilbake til den, eller for så vidt, kirurgi der du får hjelp til nesepust, eller medisiner mot kronisk allergi for eksempel. Eller opptrening av. Eller opptrening av nesa kan gjøre at syreterskelen din på en måte endres litt, at du får på en måte, at når du bruker nesa, at du klarer å gjennomføre mer med

lavere puls. Sånn at det betyr at du kan nedlegge mer arbeid uten å nå syreterskenene. Ja, for du får inn mer oksygen. Rett og slett. Så du trenger ikke så mye laktat på en måte. Men dette er jo marginer, sant? Og det må gjøres mye studier på det der greiene der. Ja, det blir superspennende. Herregud, vi går inn i en spennende fremtid, venter jeg. Også tenkte jeg på dette med bihula. Det er jo veldig mange som sliter med bihulaene sine. Ja.

Er det bare noe sånn kjapt du anbefaler å gjøre for de som, og er dette et økende problem? For jeg synes jo at det er så mange som sliter med det nå. Altså det er jo, det har vært en økning i allergi de siste 50 årene cirka, og også da i bioproblemer. Og det har nok en sammenheng med allergi, men det kan også være andre faktorer som for eksempel det at vi

flyttet til andre land for eksempel, at genene våre plutselig blir omgitt av annen luft enn det egentlig er designet for. Det at folk flytter fra en region til et annet, det er sånn geografiske endringer på en måte da, som vi blir utsatt for, og allergi, begge de to tingene tror jeg er veldig viktige for at bihulleproblematikken har økt litt. Vi ser veldig mange som for eksempel flytter hit fra

Pakistan, Midtøsten eller Afrika har litt mer problemer med nesebihul enn de har hatt før i livet når de har bodd deres steder. Jeg har for eksempel hatt pasienter som har vært satt opp til operasjon fordi de har hatt veldig omfattende bihuleforandringer med kronisk bihulbetennelse.

Og så hadde jeg dratt på ferie til hjemlandet. Jeg husker jeg hadde en fra Ghana som var helt pottetett.

Og så dro på ferie til hjemlandet og var hjemme der i seks uker eller noe sånt på ferie. Kom tilbake igjen til operasjonen etter sommeren. Og så tikk jeg ned og så, hva er det som har skjedd nå? Har du noen problemer? Nei, hun følte seg fin. Så tok jeg et nytt sånn scanning av byhjulene, og så var det helt åpne og fine. Så bare det å på en måte få den sin vante luft og så hadde gjort underverket for henne.

Så det er veldig mange ting som spiller inn på hvordan disse bihulene har det. Men det å få ordentlig behandling for allergi tror jeg også er viktig. For eksempel nå i det siste så har det kommet mer og mer allergivaksinasjon eller hyposensibilsering.

Og han, en som heter Sverre Steinsvåg, som er nestår i Norge på allergibehandling, han har jo gått ut og sagt at vi burde være mye flinkere til å allergivaksinere mange fler. Så det å...

komme i gang med allergivaksinasjon for eksempel, hvis du er veldig plaget med pollenallergi for eksempel. Vi har jo behandlingsmuligheter overfor både bjørk og gress og husstøvmid. Det kan være veldig lurt da. Ja, det tenker jeg også. Jeg bare tenker sånn, jeg synes bare det er så vanvittig at

en million nordmenn er allergisk mot pollen. At vi går mot at vi er allergisk mot naturen vår. Ja, det er ganske sprøtt. Så det er jo sikkert mange faktorer til det, men det er jo nærliggende å tenke seg at endringene i

At vi flytter sammen klima, at vi flytter og sentraliserer alt og industrialiseringer. Måten vi lever på, måten vi puster på. Alt har jo mange årsaker. Men jeg er veldig glad for at du deler den kunnskapen du sitter på å hove, for det er veldig nyttig kunnskap å kunne. Hvor kan mine litter nå da?

Nei, jeg jobber jo ved bokstavene i Øresals, så det går jo an å kontakte det. Så hvis en vil ha tid med meg for å vurdere noe som vi gjør det offentlige, så kan en sende en henvisning fra fastlegen dit. Eller så kan en, hvis det er litt mer spørsmål og sånne ting, så har en Instagram-konto som heter appen er Setyrugen, og der kan en gå inn. Og der har jeg også...

Det ligger litt mer oppdatert informasjon om telefonnummer og hvor jeg jobber og så videre. Så da kan en finne det en trenger der. Supert! Også til litt sånn, hvis dere tenker at denne episoden var til nytte til noen dere kjenner, så send den til dem. Det er sånn vi får den kunnskapen videre. Og med når dere på Dr. Annette Dragland rundt omkring. Og ja...

Tusen takk til alle dere som abonnerer, så gjør det mulig for meg å ha denne podcasten gratis ute for alle. Med det så sier vi tusen takk for i dag. Tusen takk til deg, Håvard, for at du ble med. Tusen takk for at jeg fikk deg overkomme. Ha en fin dag. Ha det!