Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til vår podcast Leger om livet. Jeg heter Anette. Og jeg heter Ida. Og vi er begge leger, og vi ønsker å spre kunnskap som kan være til hjelp for andre.
Det ønsker vi. Og vi er jo alle forskjellige og på forskjellige steder i livet, så det som fungerer for meg, fungerer jo ikke nødvendigvis for deg da. Nei, nettopp. Men vi håper at du får noen tips eller råd som passer der akkurat der du er i ditt liv. Ja, det håper vi jo. Men Anette, hvordan har uken din vært? Ufint.
Uka mi har vært kjempefin. Det har vært hektisk. Det er jo mye som skjer med podcasten vår for tida. Det er sant. Så det er gøy. Veldig. Og i går var det jo en veldig hektisk dag. Og da tenkte jeg, hvor glad jeg er for at vi skal snakke om akkurat det vi skal snakke om i dag. For i går så satt jeg foran skjermen hele dagen og hadde masse å gjøre.
Og så kjente jeg at her var det mye stress. Etter en lang arbeidsdag og hadde ikke vært utenfor døra, så skulle guttene og Henrik ut på skjøyte, de skulle spørre bønnen din. Så tenkte jeg, ok, jeg blir med de ut så jeg får litt luft. Kanskje det hjelper.
Det var helt utrolig. Bare fem sekunder utenfor døra, så følte jeg at alle bekymringene mine bare smelta bort. Ja, men det hjelper ofte å bare komme seg litt ut og gjøre noe annet. Ja. Og litt frisk luft. Ja, og det var bare å være ute og puste i en frisk luft og se på noen trær, det ...
Det hjelper hver gang altså. Og man glemte, man trengte en påminning. Så da kom jeg tilbake hjemme etter en halvtime og følte at livet var fint igjen. Ja, ikke sant? Så det gjør jo virkelig en forskjell, føler hvertfall jeg på også. Men nå har jo kanskje lytterne skjønt hva vi skal snakke om i dagens episode, men før vi går ordentlig inn på tema, så må jeg jo høre hvordan ukens utfordring gikk.
Ukens utfordring, ja hva skal man si? Det gikk som det gikk. Det var vanskelig. Vi kanskje skal bare minne lytterne på hva ukens utfordring var. Fordi du skulle da øve deg på å ikke si ja med en gang, men heller komme tilbake med et svar når du hadde fått tenkt gjennom om du hadde tid til å prioritere og gjøre den oppgaven du ble spurt om da. Både på hjemmebane og arbeide og alt.
Så da lurer jeg på om du har klart å si at du skal komme tilbake, i stedet for å bare si ja med en gang. Ja. Ja, svarer jeg.
Det er først du sier ja. Jeg ble jo veldig inspirert av Olene Tennevek som sa det her at hvis du sier ja til noe så sier du å nei til noe annet. Det er greit å være bevisst på det. Men nå er dette mitt reaktive mønster kan man si at jeg sier ja mer en gang. Så jeg må tenke meg om hver gang jeg svarer.
Så jeg har absolutt et forbedringspotensial her. Denne utfordringen var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Så kan du heller spørre meg igjen om et halvt år. Ja, men det er fint man blir litt bevisst. Det er bra å øve seg. Ja, virkelig. Det tenker jeg også. Men vi...
Vi skal jo gå inn på et tema i dag som vi begge synes er veldig relevant. Og for hvordan man har det. Mhm.
Ja, for vi skal jo snakke om naturen. Ja! Og det har jo vært gjennomført tallrike studier over hele verden som utforsker helsemessig fordel ved å tilbringe tid ute i naturen og grønne områder, og særlig i skoger. Å tilbringe tid i skog og blant trær, det kan jo blant annet øke immunforsvaret vårt. Ja, ja.
Ja, det har jo vært studier utført i Japan som viser at
Hvis man puster inn disse fitonsidene, altså det er stoffer som blir skilt ut gjennom treoljen i trærne, så får man økt nivå av NK-celler. NK-celler er jo forkartet Natural Killer Cells, og disse NK-cellene er viktige for å bekjempe infeksjon og kreft, blant annet. Ja, og
Det trengs jo mer forskning på dette området, men vi synes jo det var litt artig når vi leste om at trær sånn som fure, bjørk og eik avgir forskjellige fitonsider.
Disse trærne avgjør forskjellige plutonsider som kan virke på vårt immunforsvar. Alle disse trærne har vi i Norge. Plutonsider har antibakterielle og soppdrepende egenskaper som hjelper planter å bekjempe sykdom. Ja, og beskytte seg mot insekter. Når vi tenker evolusjonsmessig på det, så har vi vokst opp i blant trær og...
Så disse vitansidene har i hvert fall vist i flere studier fra Japan at det øker disse leukosyttene, NK-cellene. Så det er spennende, så jeg gleder meg til mer forskning, og håper at man forsker på dette her i Norge også. Absolutt, ja det er veldig interessant.
Og i tillegg så er det jo sånn at å tilbringe tid i skogen, det kan også øke energinivået, redusere stress og forbedre humøret vårt. Og dette følte jo kanskje du på i går, Annette. Absolutt! Jeg er et levende eksempel på at det stemmer. Ikke sant? Ja, ja, ja. Jeg også føler masse på det. Og så er det også slik at å tilbringe tid ute kan øke vår evne til å fokusere utover.
Og man har også sett dette hos barn med ADHD. Og der skal vi jo komme tilbake til en norsk studie utført på over 500 barn. Så det var interessant. Absolutt.
Og i tillegg så har man jo sett at det å se på trær kan forkorte sykdomsforløp etter kirurgi eller sykdom. Ja, for det har jo vært utført en studie på 23 pasienter som fikk utført en kolestestektomi, altså en galleblære operasjon.
Og dette er jo en liten studie, så den er jo ikke signifikant. Men de har reprodusert den i ettertid, så flere studier har vist det samme. Så vi tenkte bare at det var litt morsomt å ta den opp. For det det viste var at de pasientene som gjennomgikk denne operasjonen, hvis de hadde en fin utsikt med trær,
I motsetning til de pasientene som ikke hadde en fin utsikt, som så rett på en grå betongvegg. De pasientene som hadde fin utsikt, de hadde kortere sykdomsforløp. De kunne bli skrevet ut nesten en dag tidligere gjennomsnitt enn de som så på den betongveggen. Og i tillegg så viste det seg at de trengte mindre smertestillende. Ja, det her er veldig interessant. Ja, det er interessant. Ja, det er det.
De trenger selvfølgelig å forske på dette i større skala for å vite om det er signifikant, men vi kjenner det jo på kroppen selv. Jeg merker hvertfall det når jeg er på hytta i Nord-Norge, og vi ser ut over havet. Jeg blir jo roligere. Og kanskje det jeg føler til at du søv bedre, eller har det bedre med deg selv, mindre stress, ja, hva vet jeg, men det...
Alt i kroppen henger jo sammen. Det gjør det jo, og tilbringe tid utendørs, det forbedrer jo søvnen. Ja, det kan forbedre søvnen. Og vi vet jo at søvn er veldig viktig for immunforsvaret vårt. Ikke sant? Så der har vi det sammenhengende. Ja, vi liker å se på de her. Absolutt.
Og det har jo blitt mer fokus på det tilbringet tid utendørs de siste årene, og myndigheter rundt omkring i hele verden har også fått mer fokus på dette. Og japanerne var jo ganske tidlig ute, for i 1982 så ga jo det japanske departementet for landbruk, skogbruk og fiskeri et navn til det å være ute i naturen. Og jeg kan jo prøve meg på det japanske uttrykket her, eller det japanske navnet, som er
Og det betyr da skogbading. Og det har vært mange oppfordret folk til å besøke skog for å redusere stress og forbedre helsen sin. Ja, så de har vært tidlig ute og har oppfordret befolkningen i mange, mange år. Jeg likte veldig godt det ordet skogbading. Det er veldig fint. Jeg gjerne.
Jeg synes også det er veldig fint. Det klinger sånn bra. Det klinger bra. Kindrin joku. Ja. Og skogbading på norsk klinger også fint. Ja, ja, ja, det gjør det. Nei, men så bra. Ja, for at evolutionsmessig, vi liker jo å gå inn på dette temaet i hver episode. For vi er blitt sånn som vi har blitt gjennom millioner av år med utvikling. Mm.
Og selv om vi lever nå i leilighet og ser på en skjerm hver dag, så er jo genene våre fremdeles på savannen. De har ikke utviklet seg i like stor hastighet som alt rundt oss. Så det å være ute i naturen, det er jo helt evolusjonsmessig naturlig for oss. Før så levde vi og sov i naturen og var helt avhengig av naturen for å overleve.
Og på noen få generasjoner har vi jo gått fra å være i en fysisk krevende tilværelse i grønne omgivelser, til å være litt mer stillesittende foran en skjerm. Ja, det har vi absolutt. Å ta på natur i hverdagen gir jo ingen fullverdeforklaring på økningen av stress og psykiske lidelser, men forskningen tyder jo på at det er en sammenheng. Mhm.
Og det er jo faktisk sånn at 97% av unge i Norge mellom 9 og 16 år, de eier en mobiltelefon, og bruker så mye som 40-45 timer i uka foran en kjerm. Og det er jo mer enn en arbeidsuke. Så dette her er jo mange timer.
Så her da kan man jo lure på, bruker de like mye tid utendørs? Men i en ny studie i hvert fall fra USA, så rapporterte rundt 70 prosent av amerikanske mødre at de lekte ute hver dag som barn. Men kun 31 prosent av barna deres gjør det. Og dette er jo en ganske drastisk reduksjon på bare en generasjon da.
Oi, det er skremmende. Og det minner meg på at jeg leste en artikkel fra Harvard School of Public Health, som viste at amerikanske voksne bruker mindre tid utendørs enn i kjøretegene, altså bilene deres. Mindre enn 5% av dagen.
Det er ganske skremmende. Ja, og vi vet jo ikke hvordan det er i Norge. Vi er jo litt... Jeg vil jo påstå at vi i Norge er glad i å være ute. Men om vi er...
Mer ute enn amerikanere? Ja, vi velger å si ja. Ja, det får vi håpe. Men det er helt uoffisielle detaljer fra meg og deg. Ja, virkelig. Men vi er jo mindre ute. Vi nordmenn også. Det vet vi i hvert fall med sikkerhet. Og det har jo gjort en stor norsk studie. Ja, det har det. Og i denne norske studien så følte de over 500...
barnehagebarn fra 28 barnehager i de to norske kommunene Lunner og Gran. Og da skulle de se på hvor viktig utetid var for barn. Og disse barna var da barn i barnehage- og skolealder.
Og de fulgte disse barna da, som var fra ett til seks år, i fire år. Og de så da at jo mer utetid barnehagebarna hadde, jo bedre klarte de å konsentrere seg når de begynte på skolen. Og barna med flere timers utelekk i barnehagen var mer konsentrerte, mindre hyperaktive, flinkere til å dele og være en god venn enn de som ikke hadde dette.
Det som også var veldig interessant å se var at barn som ved fire års alder kun hadde tre timer uterløk, de hadde tre ganger så høy skår for hyperaktivitet og uoppmerksomhet ved fem- og seksårsalder enn barn som hadde vært ute sju timer per dag som fireåringer.
Det de fant ut da de fulgte barna over fire år, var at jo mer uttid de hadde, jo bedre barna hadde på skolen. De hadde lettere for å konsentrere seg, de var roligere. Man så at den tiden de hadde vært ute i barnehagen, jo mer tid de hadde vært ute,
Den effekten holdt seg i flere år fremover. Og dette er jo noe helt nytt internasjonalt. Så denne studien har fått mye internasjonal oppmerksomhet. Så jeg er så glad for at de forsker på dette. For dette med ADHD og barn, ja, det er noe jeg har tenkt mye på. Og jeg ser at det er mange barn som sliter. De synes det er vanskelig å sitte i ro på skolen. Ja.
Og evolusjonsmessig så skal man jo ikke sitte så lenge av gangen. Så det er jo ikke rart at mange barn sliter med å sitte i ro og konsentrere seg. Og heldigvis har det jo blitt mer fokus på det at det skal være utetid for skolebarn og dette. Men når vi vet at det å være ute kan beskytte, sier jeg i anførselstegn, barna mot å få store plager,
Hvertfall noen barn, så tenker jeg at dette er noe vi må jobbe videre med. Absolutt. Og de har jo også sett at de med ADHD også har en god effekt av å tilbringe mye tid utendørs, at dette kan redusere ADHD-symptomene deres. Så det er også noe å tenke på, for dette kan jo gjøre en stor forskjell for de barna. Ja.
veldig fin forskning. Absolutt. All ære til de som har forsket på dette, altså. Og når vi er inne på store forskjeller, da, så har vi jo hatt en stor forskjell i samfunnet det siste året med pandemien. Ja. Og hva sier forskningen om...
COVID-19 og naturen. Ja, det er faktisk forsker på det også. Og i Tokyo, nå er vi tilbake til Japan, så har de sett på sammenhengen mellom det å ha kontakt med naturen, og hvor god en persons psykisk helse har vært under pandemien. Og der har de fulgt 3000 voksne fra Tokyo,
som besvarte en online spørundersøkelse. Det er jo sånn forskning har gjøres nå for tida. Da fokuserte de på fem områder. Graden av depresjon, tilfredshet med livet, altså hvor fornøyd de var med livet, subjektiv lykkefølelse, om de følte de var lykkelige eller ikke, selvtillit og ensomhet.
Og jeg synes hvertfall det var mange interessante funn i denne studien, fordi de så på da, ikke bare de som var ute i naturen og gikk ut, men det er jo naturlig mange som er i karantene og ikke kan gå ut, så de så på absolutt alle, både de som var ute.
Inni karantene og de som hadde muligheten til å gå ut i en park. Og de så at begge disse gruppene, de som var ute i naturen og de som bare kunne se ut av vinduet og se på trær, hadde god effekt på dem med psykisk helse. Fordi det de fant ut var at grønne inntrykk gjorde dagen lysere.
Så det er jo en studie, men resultatene antyder at det å være omgitt av natur fungerer som en buffer for å redusere de negative effektene med å være i en så stressende situasjon som pandemien er for oss. Så universitetet i Tokyo som gjorde denne undersøkelsen,
anbefalte etter denne undersøkelsen at man bør komme seg ut, fordi at de så at de som til og med bare hadde grønne områder gjennom et vindu, økte nivåene av tilfredssitt med livet, lykkefølelsen og selvtilliten, samtidig som det senket nivåene av depresjon og ensomhet.
Ja, jeg har jo virkelig følt på dette selv, så det er jo så behagelig å bare komme seg ut en tur. Og jeg bor jo i byen, men det finnes jo mye grønne lunger i norske byer, så jeg tenker, og jeg prøver i hvert fall alltid å gå til nærmeste grønne lunge da, og få sett litt trær og se. Så deilig! Ja, vet du, vi...
Vi trenger å få sett på noen grønne trær. Nå er de jo ikke så grønne, nå er de mer hvit. Og så trenger man jo ikke alltid å komme seg ut på skogstur. Det er jo ikke det. Man kan jo gjøre det litt enklere enn det. Ja, og vi er jo forskjellige. For noen er det jo ikke sånn at de har behov for å gå ut i marka som andre har. Hva preferansene våre er for å være ute i naturen er jo veldig forskjellige.
Men når man vet at man har god effekt bare av å gå ute blant trær i en park, eller se på noen trær utenfor vinduet, så er det jo så lite som skal til. Absolutt. Og så kan man kanskje få til en tur i marka i helgen, hvor man har litt bedre tid, og kanskje vanskelig å få til en hektisk hverdag. Tenk,
Tenker jeg i hvert fall. Ja, eller man kan jo bare gå ut i lunsjen. Ja, ja. Alle har jo et tre, eller ikke alle, men de fleste har vel et tre innenfor 100 meters avstand. Ja, så det er sånn lunsjen, gå ut, gå bort i treet, stå der litt, og så gå hjem. Yes. Men hva skjer i dag hvis man mister trærne i nabolaget?
Ja, det er et godt spørsmål. Og det har jeg svaret på. Ja, hør da. For de har funnet ut av dette på et litt uheldig vis. Fordi at man har noe som heter smaragdaskeborderen. Det var et litt vanskelig ord å si, men de forkortet det til EAB. Og denne
Det er en bilde, er det ikke? Ja, og denne bilden da, er jo veldig glad i asketrær. Men dessverre for asketræer så dør det når det blir invadert av denne bilden. Så når den som har ragd askebordet går til angrep på trærne, så dør de i løpet av tre år. Og man har sett på dette i USA, når bilden ankommer i nabolaget, så tar den alle disse antrærne i hele nabolaget. Og
En studie har sett på dødsfall relatert til hjerte- og lungesykdom i områder som er berørt av denne bilden. Og de fant at bilden associert med over 20 000 dødsfall de siste 20 årene på grunn av lungesykdom og hjertesykdom. Og denne studien ble utført.
i American Journal of Preventive Medicine. Så man vet jo ikke helt hvorfor at de ser flere dødsfall i de områdene der denne bilden går til angrep. Men det de tror
Tror er at for det første så trenger man jo trær for å ta opp karbonaldioksid og skille ut O2. Og trær det fungerer jo som en luftrenser. Også er det jo det psykologiske aspektet ved det at man ser jo at man blir roligere rundt trær og kanskje det også har en sammenheng. Mm.
De skriver ikke noen konklusjon, men de diskuterer litt rundt dette temaet, så det er interessant. Absolutt, det er det. Dette kan jo kanskje ha noe med stresshormonene våre å gjøre også, fordi man har jo sett at det å tilbringe tid utendørs i naturen, det kan redusere stressnivået vårt.
Det ble publisert en studie i Frontiers in Psychology i 2019, og der så de at ved å bruke bare 20 minutter av dagen på å gå eller sitte et sted du føler at du er i kontakt med naturen, det reduserte kroppens stresshormoner. Ja, tenk, man kunne måle at stresshormonene sank.
Ja, det kunne de jo, for da tok de da spyttprøver før og etter disse turene, og målte da kortisolnivået, som er dette stresshormonet. Og de så at da etter 20 minutter så ble det redusert, men hvis du brukte enda mer tid, sånn opp til 30 minutter, så ga det enda bedre effekt. Ja. Så det er jo litt interessant å vite. Tenk det. Mhm.
Men avslutningsvis så skriver jo forfatterne at studien har behov for mer forskning på området for å få mer robust grunnlag for å forskrive naturopplevelser som behandling. Men det er jo interessant at vi er inne på tanken hvertfall. Ja, det er kjempe morsomt.
Så plutselig så kommer helsepersonell til å skrive ut naturopplevelser, som vi sier. Ja, og i mellomtiden så kan vi jo bare gjøre det uten å få det forskrevet.
Ja, så da runder vi av, og vi er i hvert fall mer opptatt av å være i naturen etter å ha lest så mye forskning på det, så da håper jeg at kanskje andre også tenker at de har lyst til å ta seg en tur ut. Og som min farfar sier på 95 år, han sa en gang til meg, og dette har jeg tenkt mye over, han sa, hvis...
Du ikke er i kontakt med naturen, så er du heller ikke i kontakt med deg selv. Og det synes jeg var så fint, for jeg tror det er noe i det. Og vi og planeten, vi henger sammen, vi lever i en symbiose med naturen. Så derfor er det så viktig at vi tar vare på naturen, så naturen kan ta vare på oss. Det er helt sant. Og da tenker jeg vi kan avslutte med et buddhistisk ordtak, og det går som følger.
Du bør sitte i naturen i 20 minutter om dagen, med mindre det er veldig travel. Da burde du sitte i en time. Og da har vi kommet til ukens utfordring. Ja, jeg er spømt. I dag er det din tur, Ida. Og i dag så skal jeg være grei, som jeg som regel er. Hahaha.
Så det jeg tenkte, apropos det vi nettopp snakket om at det å være ute i naturen i opp til 30 minutter kunne redusere stresshormonene, så tenkte jeg at det var nettopp det du skulle gjøre. Være ute i naturen i 30 minutter hver dag i 7 dager. Oi, oi, oi, det var en deilig utfordring. Ja.
Å, det gleder jeg meg til. Men det er fint da, for det handler jo litt om bevisstgjøring dette her også, og faktisk komme seg ut hver dag. Så da skal jeg glede meg til den uken som kommer. Bra, kjempebra! Ja, og da kan vi jo bare si takk for oss. Absolutt!
Og hvis dere har noen spørsmål eller ønsker å gi oss noen tilbakemeldinger, så er det bare å sende oss en mail på legeromlivet.gmail.com, og dere finner oss også på Instagram og Facebook. Ja, og så ville vi bare si kort at vi setter så utrolig stor pris på alle som hører på oss. Vi tenkte før jul når vi kom ut med denne podcasten at det var
Hjelper vi bare noen få, så er vi veldig takknemlige. Og vi ser at det er jo veldig mange som hører på oss. Så tusen takk til deg som lytter på. Vi setter veldig stor pris på tilbakemeldinger eller temaer dere ønsker å høre om videre fremover. Ja, vi setter så stor pris på alle som lytter til oss. Og synes det er kjempestas. Så vil vi bare avslutte med å si håper dere får en herlig uke videre. Ha det!
Teksting av Nicolai Winther