#225. Tarmen som nøkkel til god helse – om tarmflora, mat, antibiotika og fekal transplantasjon. Med lege Frank Hilpüsch.

00:03

Lytting til bøker kan redusere stress, og BookBeat tilbyr et stort utvalg, inkludert anbefalingen "Caritas" av Kristin Maria Baldursdotter.

04:20

Mikrobiomet vårt er kritisk for helsen, og dysbiose kan påvirke flere sykdommer, inkludert autoimmune og nevrodegenerative tilstander.

30:29

Podkasten diskuterer viktigheten av tarmhelse, kosthold og muligheten for behandling gjennom fecal mikrobiota transplantasjon (FMT).

36:38

Mikrobiomer kan bli behandlet som menneskelig vev, noe som kan gjøre donering av morsmelk og behandlinger mer kompliserte og kostbare.

Transkript

Ukens annonsør er BookBeat. Visste du at å lytte til bøker kan hjelpe oss å roe oss ned til kvelden? Det kan gi oss mindre stress og mer ro uten skjermlys. Og her kommer BookBeat inn. BookBeat er en lydbok-app med over en million bøker som du har tilgang til rett i lomma. For meg er lydbok blitt en fin måte å få plass til lesingen i en travelhverdag. Jeg lytter til bøker mens jeg går en kveldstur, lager middag til guttene eller på vei til jobb.

Så hvis jeg skal tipse deg om en bok som jeg synes er helt nydelig, så vil det være Caritas av Kristin Maria Baldursdotter. Altså denne boka, den stor islandsfortellingen kunst, frihet og det å finne sin plass. Den anbefales varmt. Så hvis du vil teste BookBeat får du nå 45 dager gratis med koden LEGEROMLIVE45. Eller gå til bookbeat.no skråstrekk LEGEROMLIVE45. Du finner også link i episodeinfo. Musikk

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, spennende og god kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg tatt turen ut til Bjarkeøya. Bjarkeøya. Bjarkeøya, for å besøke min gode venn, lege, allmenn spesialist Frank Hilpers. Han er også forsker, og du har en lang merittliste.

Men du var en av de første i verden til å starte med FMT-behandling for personer med irritabel tarmsyndrom. Det stemmer. Hjertelig velkommen, Frank. Tusen takk for det. Det er flott. Spennende. Altså, nå har jeg flyttet opp og kjørt over Tad Ferga for å komme til deg. Og her sitter vi på legekontoret ditt. Og det er en sann glede å være her. Jeg og du, vi blir jo kjent i...

Må være 2021? Ja, for fem år siden, sikkert. Og du har jo hjulpet uendelig mange av mine pasienter, og diverse, med denne behandlingen FNT. Så nå har vi nevnt FNT. Først, hva er det for noe? Jeg skal forklare litt. FNT betyr jo fekal mikrobiotetransplantasjon, altså overføring av bakterier, fekal bakterier, fra en

frisk donor til en syk pasient. Det er det som en fesestransplantasjon. Det har jeg holdt på med i ganske mange år. Vi har hatt en podcast for fem år siden, fire-fem år siden om dette, hvor jeg på en måte har vært en

ung, uerfaren doktor i dette. Etter hvert så har jeg lært ganske mye. Du var min aller første gjest. Ja, se her. Det er de første som ikke er de verste. Men i alle fall siden har jeg holdt på med mye arbeid, og jeg synes det er interessant å kunne snakke litt om det i dag, fordi det tilbudet vil jo endre seg, kanskje over tid, i løpet av de neste årene, fordi det kommer nye regelverk som vil gjøre en sånn bakterieoverføring kanskje litt mer komplisert, vanskelig, kanskje

Ikke gjenførbar på den måten som jeg gjør det på. Fordi det rett og slett kommer mye strengere krav til både dokumentasjon, oppbevaring, kontrollsikring, laboratorier som gjør at kostnadene vil bli veldig, veldig høye. Det vil forsvinne som et lavterskeltilbud og bli et spesialtilbud på sykehusnivå.

Og da vil det eksplodere veldig, veldig mange pasienter. Fordi sykehusbehandling vil jo alltid skrive en evidensbasert behandling. Det betyr at kun offentlig godkjente behandlinger vil da også kunne gjennomføres. Mens jeg driver jo egentlig en eksperimentell behandling, fordi jeg tar pasienten med sine plager og prøver ut en behandling som da kan hjelpe mange. Ja, for det er jo det som er så fascinerende med deg. Jeg må bare forklare at du gir...

gode tarmakterier fra en frisk donor som er ofte har bodd her ute på Bjørkøya hele sitt liv, unge friske mennesker, så gir du den tarmfloraen de har til en syk pasient.

Men med mange ulike plager. Nettopp primært dårlige mager, altså irritabel tarm, som har både diaré og forstoppelse som varianter, blandingstyper, altså forskjellige former av dårlige mager, matufordragelighet.

Som tradisjonelt, hvis man ser tilbake i tid, så har dette vært en funksjonell sykdom. Det betyr vi visste ikke hva som er årsaken. Veldig mye ble lagt inn i psyken til folk, i livsomstendigheter, matvaner og så videre. I dag så er forskningen kommet mye, mye lenger, og vi

Jeg er veldig overbevist om at irritabel tarm er en forstørrelse av det vi kaller for den bakterielle, den mikrobielle tarmfloren, altså det som lever i vår kropp. Jeg skal forklare litt hva som er bakgrunnen. Hva er egentlig mikrobiomen? De bakteriene som er på oss, mikrobiomen, det er jo bakterier som virusparasitter, altså veldig mange mikrober.

Vi er kolonisert av en utrolig stor mengde av disse mikrobene. De har vi på huden våre, vi har dem i slimhinn, men de aller aller fleste av disse mikrobene lever i våre tyktarmen. Tyktarmen som går fra endetarmen til blindtarmen, altså en liten slange pålasser i en halv, en og en halv meter.

kolonisere bort imot 100 trillioner bakterier. Og 100 trillioner bakterier er et tall som vi egentlig ikke forstår. Det er 20, 21, 0 bak et tall. Ja, det er ganske mye. Et gram fases inneholder 100 billioner bakterier. Det forstår vi fremdeles ikke, det er for stort. Men 100 billioner kan man dele opp i 10 000 ganger 10 milliarder.

10 000 ganger menneskeheten har vi i en liten sauerperle. Det er altså en ufattelig stor mengde bakterier som koloniserer oss. Nesten alle lever i tyktarmen. I denne blandingen er det en veldig stor variasjon. 2-3 000 forskjellige typer bakterier. Problemet vårt, den moderne medisinen kjenner kanskje rundt omkring 150 med navn. Altså 150 av 3 000 kan vi dyrke, kultivere. Men

2850, altså 97%, vet vi ingenting om de svarte. Vi vet ikke hva de heter, vi vet ikke hva de gjør. De er så sensitive, så sammenfløkt, så sårbare, at vi klarer ikke å kultivere dem. Det er jo det som er det store problemet. Vi ser ut fra sånne dypte analyser, altså sånne, jeg kan ikke det, sånne dypte sekvensanalyser, så kan man se, wow, her er det et ufattelig stort materiale, av veldig mye forskjellig, men vi kan ikke si hva det er for noe. Nei, tenkte jeg. De 150 som vi kjenner med navn,

Det er det ingen i verden som kan fortelle oss hva deres primære oppgave er. Det er også viktig å forstå. Når vi har kjente bakterier, som jeg har sagt før, Lactobacillus, Bifidobacterium, Salmonella campylobacter, E. coli, Staphylococcus, det er ingen som vet hva som er den opprinnelige oppgaven til disse bakteriene.

Vi kjenner deres bivirkninger. Har vi en streptokokk-infeksjon, så har vi en halsbetennelse for eksempel, ikke sant? Av en streptokokk. Men det er jo ikke primæra oppgaven til en streptokokk å lage halsbetennelse. Den er jo en helt normal bakterie andre plasser i kroppen. Vi har det jo på huden, vi har det jo i tarmen. Ja, mange har det i munnen utenfor halsbetennelser. Så hva er oppgaven til en streptokokk? Det er ingen som vet. Og da tenker jeg i min verden, hvis jeg er kolonisert,

av en nær si 100 trillioner bakterier og 3000 forskjellige arter, så har de alle en betydning for meg. Det kaller vi for evolusjon. I evolusjon er det slik at de arterne som passer inn, de får lov å bli. Og de arterne som ikke passer inn, de vil forsvinne igjen over tid. Use it or lose it er et veldig enkelt begrep i evolusjonen.

Og det betyr at hvis jeg er kolonisert av 3000, så har de på en eller annen måte en viss funksjon for meg, men de må være i en riktig god balanse. Og jeg tror at den balansen kan forstøres i oss mennesker. I særlig det vestlige. Nettopp, for eksempel. Ja, det kan jo også være blant andre folkeslag. Det kan jo være livsstil, det kan være ernæring, det kan være miljøfaktorer, det kan være krigssituasjoner, det kan være stressfaktorer. I det moderne livet, evolusjon er jo noe som

Egentlig kjennetegnes av tid. Altså evolusjon er ting som utvikler seg over tid, tid, tid. Det er ingen raske utviklinger. Det er mange, mange millioner uttestinger med mange millioner feilinger, og av og til så treffer man litt blink, og så er dette noe som kan utvikle seg videre. Det er det som er evolusjon. Hvis vi ser på våres moderne tid, de siste 150 år, som er seks generasjoner,

så har vi hatt ufattelig mange veldig raske endringer innenfor veldig, veldig kort tid. Altså det er det som heter industrialderen. Innenfor veldig mange forskjellige områder? Veldig mange. Det er en eksplosjon, og det tror jeg er den største trusselen mot vår evolusjon, nemlig det at vi ikke kan tilpasse oss den raske tiden som vi har på en måte introdusert. Vi har utviklet ting alt for fort, som har påvirket systemet alt for fort. Klimakatastrofen bare som en digresjon, klimatrasj, altså det at temperaturen stiger,

er jo i seg selv ikke et problem. Problemet er jo det at temperaturen stiger for fort. Det er det som er problemet, for vi har hatt mange ganger perioder hvor temperaturen stiger, men det skjer over mange hundre tusen år, eller mange hundre millioner år. Men nå skjer det plutselig i løpet av en femtio år. Og da kan ikke naturen, mikrobiomet, kroppen, mennesket, omverden tilpasse seg endringen. Det går for fort. Og jeg tror at mange av disse faktorene kan påvirke våre mikrobiom.

Og det vil da ta skade. For eksempel en antibiotikakurs som vi har innført for tre generasjoner siden, altså penicillin, flemming,

Det er bare 75 år siden, tror jeg, at det ble utviklet. Det har berget ekstremt mange liv, men det har jo også påvirket veldig mye. Svært mange mennesker får jo en ødelagt fordøyelse etter en penselinkur. Svært mange unge mennesker kommer til meg, de har fått en aknebehandling, 16 år gammel, med ett års antibiotikabryk, og som har i etterkant en ødelagt mage. Fordi det påvirker vårt biom. Og derfor er i dag en irritabel tarm ikke lenger en ren funksjonell sykdom, men en

En reell dysbius, altså en forstyrrelse av det som lever i vårt hjem. Og så får man alle disse rådene. Hvordan skal du fikse

dette biomet, så får man kostråd, man skal spise ren mat, synd mat, skal faste, man skal meditere, så skal man spise ikke ultraprosessert, så skal man spise probiotika og bare masse yoghurt når man har fått ditten og datten. Men stort sett så fungerer det ikke så veldig bra. Problemet er jo hvis du har mistet, la oss si 200 gode, ingen vet hva gode bakterier er, men hvis du har mistet 200 typer bakterier i ditt biom,

Gjennom for eksempel en antibiotikakur, så har du et degenerert biome, altså et forringet biome hvor noen viktige elementer er borte. Så kan du spise så mange epler du vil, eller så mye yoghurt du vil, du får jo ikke disse 200 typer bakterier tilbake inn i din tyktarm. De er borte vekk. For det første vet vi ikke hvilken type bakterier du har mistet, fordi vi kjenner dem ikke. Hvordan skal man da kjøpe bakterier som er de riktige? Ja.

Og derfor gjør vi det omvendt, da putter vi inn en bakterieflora av en frisk donor som vi antar har et uforstørret biom. Med mange, med alle de som forskjellige, eller veldig mange ulike? Det er det som er min jobb da, å lete etter veldig, veldig friske familier i det området hvor jeg arbeider, i distriktsnorge, og lete frem etter familier med unge mennesker,

som har hatt en helt normal oppvekst, som spiser meget normal mat, som aldri har tatt en tablett i sitt liv, hvor jeg har tilgang til en journal og kan lese om en blank journal. Altså det står ingen sykdommer, ingen innleggelser på sykehuset, ingen fullefester her og der, og ingen antibiotikkakurer for eksempel.

På den måten så prøver jeg å finne rett og slett et til donorer til mennesker som er meget friske, som jeg selvfølgelig tester. En gang i morgen tar jeg alle disse bakterietestene for å se at de ikke har fått seg en omstreifende sykdom.

men som ellers er helt friske mennesker, som er ikke påvirket på en måte av det som ellers kan påvirke vårt biom. Og der håper vi at de har det mangfoldet som vi egentlig er på ledning etter, og det setter vi tilbake til pasientene.

Det er de som er en fesestransplantasjon. Det er det som er en fesestransplantasjon. Men det blir jo gjort på veldig ulike måter, ulike steder i verden og ulike steder i Norge. Ja, det er sant. Det meste forskning tradisjonelt har jo vært...

og bruker for eksempel en slange, en koloskopi, inn i tykk tarmen fordi man vil samtidig inspisere tarmen for å være sikker på at man ikke overser noe viktig, eller man setter det ovenifra med en slange inn i tolvfingertarmen, altså magesekt tolvfingertarmen. Men for det første vil jeg være helt konkret. Jeg bruker en annen teknikk. Jeg legger pasienten på en benk og setter inn et kluster i endetarmen,

Og benken er en shave stilling, altså nedover bakke, slik at vesken fordeles ved hjelp av tyngdekraften. Det betyr at vi anvender en teknikk som ikke er invasiv. Vi kan ikke skade pasienten, men den er 100% effektiv og dokumentert gjennom tusenvis av kontrastrøntgenbilder som vi akkurat sammen teknikk. Vi vet at teknikken fungerer, men vi kan ikke skade pasienten. Og vi plasserer bakteriene der hvor de skal være i tyngd tarmen, ikke tyngd tarmen.

Setter man væsken inn i for eksempel tolvfingertarmen, så vasker man jo hele tyntarmen med svært mange fremmede bakterier. I utgangspunktet så er jo den øverste fordøyelseskanalen, altså spiserød, magesekk, tolvfingertarm, tyntarm, er jo i aller størst grad egentlig steril. Det skal ikke være bakterier i den øvre tyntarmen, det er kjemi. Jeg kaller den øvre delen av vårt fordøyelsestrakt for en slags vaskemaskin. Her blir det meste av maten denaturert,

Alt det naturerte ekstraherte kommer etter hvert inn i tyktarmen, hvor det ligger 100 trillioner bakterier som koser seg med det som kommer som suppe. Og derfor putter jeg ikke inn bakterier inn i tolvfingertarmen. Jeg putter de inn der hvor de skal være hen i tyktarmen. Jeg bruker ikke kodeskop fordi det er etter min mening unødvendig når pasienten er utredet på forhånd med en adekvat undersøkelse. Man altså vet at pasienten ikke har tyktarmskreft for eksempel.

Men det som jeg synes er så fascinerende, er at du sier at disse bakteriene, det er så vanvittig mange bakterier i tyktarmen. Men vi ser jo stadig nye koblinger til hva de gjør. Hvis jeg skal være helt ærlig, så tror jeg at jeg har drevet med FMT-behandling, altså fesestransplantasjon. Jeg har initiert forskninger i 2012 i Nord-Norge,

Vi har drevet med noen gode forskningsprosjekt, publisert riktig gode artikler. For åtte år siden, i 2017, så har jeg sagt at her er det så mye spennende, vi er nødt til å lage et behandlingsprinsipp, et behandlingsmodell, hvor vi kan tilby behandlingen til folk, og jeg var sikker på at dette skulle være en offentlig behandling i en kort tid, fordi det er så åpenbart. Vi har sett egentlig potensialet i en fesestransplantasjon.

generelt så ser man bare risikoen i en festerstransplantasjon. Folk sier vi vet jo ikke hva vi gjør, vi vet ikke hva vi overfører. Vi kan overføre sykdommer, vi kan kanskje føre til skumle ting. Jeg tenker helt omvendt, jeg ser hva slags potensial har vi egentlig i disse bakteriene.

Vi har voksne pasienter, og så setter vi inn et biome av noen som er unge og friske og upåvirket. Og da tenker jeg heller på den positive effekten, for eksempel hvordan kan vi forebygge sykdom som utvikler seg med årene. Og jeg tror etter hvert at ekstremt mye av våres

har sitt opphav i mikrobiomet, i en forstyrrelse eller en ubalanse av det biomet. Jo mer man forsker på dette, jo mer man leser forskninger, desto mer ser man at alt av forskning fokuserer på at mikrobiomet er et mellomledd. Jeg tror at for eksempel en del av rheumatoisme eller lettgikt autoimmune sykdommer har sitt opphav i en ubalanse i mikrobiomet.

Min tanke er at mikrobiomet er i utgangspunktet ufattelig stort, ufattelig kompleks, ufattelig variert. Det genetiske innholdet i vårt mikrobiom, altså DNA, arvematerielle som vi har i vårt avføring, det tilsvarer arvematerielle vi har i hele vårt kropp. Det betyr at vi har i hver celle i vårt kropp med sine 10 trillioner celler, så har vi 48 kromosomer. Hvis vi pakker alle disse kromosomene inn

I en kompakt sak får vi kanskje la oss i en liten golfball med arvemateriell. Og så ekstraherer vi alt av arvemateriell fra avføringen vår, og da har vi også en liten golfball. Så det er like mye genetikk i vår avføring som gjør det fantastisk, som det er ellers i det vi synes er så unikt som mennesker. Ikke?

Ikke sant? Som oss. Og nå vet vi at en dysbiosi tar mener kobler opp mot ikke bare utenmunnelidelse, men også overvekt, mentale lidelse, depresjon, angst, lurer man på om det har en sammenheng, hjertekar, altså det er så mange ting. Men også nevrodegenerative sykdom, eldring, ikke sant? Slitage av nervesystemet, ja, slitage av nervesystemet er en

Er det en kjemisk sak som står i vår kropp som gjør at for eksempel nerveceller får kalkus eller går til grunne? Eller kan det hende at vi har en dysbios i vår tarm i utgangspunktet som trigger en endring i nervesystemet? Det har man sett for multiple sklerose, det har man sett for parkinsonsykdom.

Vi har ikke forsket i det hele tatt godt nok på det, men at en dysbiose, altså en mikrobiome, har en innvirkning i forhold til for eksempel utvikling av nevrodegenerative sykdommer, det er det helt åpenbart. Helt åpenbart. Og da vil man også tenke for eksempel nå, kan man bremse, kan man reversere for eksempel utviklingen av en demens? Demens er for oss, la oss si en alzheimers demens, det er en

undergang av nerveceller, en plaktanelse, vi får forkalkninger i hjernen som vi etter hvert kan se på røntgenbilder, og så blir folk etter hvert gradvis dement. Så spørsmålet er det, da en

Aldring i det systemet, eller har vi her en ubalanse, en helt annen plass for eksempel i mikrobiomet som er dysbiotisk over 30-40-50 år, som fyrer kroppen med kjemiske signaler som vi ikke engang kjenner, med signalstoffer, en informasjon som kroppen tolker på en feil måte og genererer en demens. Da har du samkobling mellom mikrobiomet og den store genetikken i mikrobiomet og oss mennesker som

Det er på en måte det utførende organet. Du kan si mange ganger at vi kan spørre oss om mikrobiomet egentlig er en mye viktigere andel av oss mennesker. At vi som levevesener kan være et uttrykk, altså en verdt, til et mikrobiom. Det er veldig spennende den tankegangen. Ja, ja. Altså da ser man for det litt sprøtt, men det er ikke så veldig dumt. At muligens er vi, altså det allermeste av livet, hvis man ser litt sånn evolusjonert,

Så livet har nå oppstått på den måten at noen proteiner, altså noen gønstige forbindelser av kylstoff, vannstoff, nitrogen, har fått et feste og har laget noen proteiner eller noen elementer.

Disse elementene har etter hvert koblet seg sammen og laget noen nukleotider, altså noen gener, arvemateriell. Og det arvemateriellet, der kommer livet kunne formere seg. Og så har man plutselig noe som er levedyktig, fordi det formerer seg videre. For å bli enda mer trygt eller overlevelsesdyktig, så ble det puttet inn i en celle.

Da har man hatt prokaryonte, altså encellede vesener som bare har hatt et arvemateriell i seg, som de da kunne dele videre. Etter hvert har man sett det enda tryggere hvis disse cellene pakkes inn i en egen cellekjerne. Da har vi altså en kjerne inn i en celle med arvematerielle. Og det er da en oikaryonte, altså en litt mer avansert bakterie. Da er vi kommet så langt. Alle disse bakteriene har jo eksistert i mange hundre millioner år, kanskje flere milliarder år.

med masse, masse evolusjonær uttesting av ting og tang, hvordan ting kan fungere. Etter hvert så har det funnet seg å vise at det er klokt å spre dette her i mer kompliserte former, sånn at det blir flere celler i det vesenet. I dag er vi mennesker jo, vi har det, man sier ti trillioner celler. Nesten alle våre celler har jo en cellekjerne med arvemateriell, og alle våre celler, det er litt interessant, de har også et kraftverk, det er noe som heter mitoskjondria,

Det er interessant at disse mitoskjondriene har også en egen cellekjerne med et eget arvemateriell, og er antageligvis rudimentere, altså parasitære bakterier som har invadert en verdt, ikke sant? Ja. Altså egentlig har vi et mikrobiom i vår kropp med 100 trillioner celler som koloniserer oss, som lever med oss, som har en ufattelig stor genetisk mengde, som kommuniserer med sin verdt som er oss, som til og med har i hver celle rudimentere

mitoskjondriale eller bakterielle rester. Ganske fascinerende. Ja, bakterielle gener, rett og slett. Ja, nettopp. Alt dette er bygd opp på samme genmateriale. Og derfor er det jo kanskje sånn at hele ideen av en evolusjon er jo ikke... Det var en som heter Richard Dawkins som har skrevet at det egoistiske gene, det betyr at evolusjon betyr at gene skal...

bare eksisterer for å spre seg videre. Og hvis man tar det litt mer avansert, så kan man si at hvis gene da puttes inn i en celle, og det blir en encellede vesen, altså en bakterie for eksempel, så er det kanskje det som er hele kluen i evolusjonen, at mikrobiomet skal overleve. Og ikke vi mennesker, det betyr at hele evolusjonen, ja, men det er veldig interessant i tankegangen, for da har du en ny teori som man kunne kalle for at

la oss si, understanding of evolution on the basis of the outstanding significance of the microbiome. Det betyr at vi tenker om kanskje mikrobiomer kan ha en

Mo, kluen, se her. Når jura i de siste, jeg aner ikke, flere hundre millioner år, så har det vært fire ganger nesten fullstendige utryddelse av alt liv. Jeg sa at fire ganger var 95 prosent av alt liv gått tapt. Men biomet har overlevd i fem prosent av de som var tilpasset de vanskelige situasjonene. Så en idé i en sånn mikrobiom-tenking er jo det at

Kanskje må biomet vise en som fantastisk mangfold for å nettopp kunne klare en klimakatastrofe, slik at noen vesener, ikke oss mennesker, men kanskje noen andre vesener, kan bære videre dette biomet. Så de bare tester overalt forskjellige typer arter? Ja, men det er jo en helt annen ledes måte å tenke på. Ja, men det er veldig stort. Og du kan se, nå har vi noe som heter epigenetikk. Og epigenetikk, det betyr at hvordan miljøfaktorer påvirker miljø.

våres genuttrykk. Vi har masse gener. Hvorfor får vi et uttrykk av et visst gen i nåtiden på grunn av en miljøfaktor? Og da er det, hvis du nå åpner masse tidsskrifter, så finner du at mye er tankegangen at

miljøfaktor påvirker vårt biom som påvirker våre gener. Det betyr igjen at du har mikrobiomet som et mellomnett. Og da betyr det at det mest tilpassningsdykte biomet vil føre til at det kan tilpasse seg til en miljøfaktor eller en miljøendring. Og da vil jo biomet kreve en videreutvikling sånn at det for eksempel er verpenet overlevesdyktig i andre sammenhenger. Derfor tåler vi varme, kulde og så videre i forskjellige vesenformer.

Men Frank, du har jobbet med det i så mange år nå. Hva er det som skjer med pasientene når de får en frisk biomi? Det som jeg fortalte nå var jo digresjon. Det er veldig interessant. Det er veldig interessant, for de er rett og slett mye større enn vi tror.

Og det er det jeg egentlig vil fram til, at dette biomet er en stor sak, og derfor er det i dag mye leting etter hvordan vi kan finne mangfold i biomet. Det tror jeg faktisk er en av de jobbene jeg har prøvd ved å finne disse friske donorene, som jeg mener at jeg har funnet ganske mange av. For det er stor forskjell, for det er jo kritikere her ute, som sier at dette virker ikke, det er studier som viser at det ikke har så stor effekt, men det jeg synes er så vanvittig er at

måten man setter på, hvem som er donorer, altså det er så forskjellig fra studie til studie, så hvordan kan man si at det ikke fungerer hvis man for eksempel setter inn kapsel som de skal svelle mot... Ja, som kanskje for deg er i tunntarmen. Nettopp. Men du velger jo dine donorer

du er veldig nøye med hvem som får lov. De må være friske fra før, for det første. Mange studier som går med, og til og med fra Norge, så er det jo de vel donere utenfor hvem som er mest tilgjengelig. Ja, og som kanskje ikke har brukt antibiotika på seks måneder. Jo, nettopp. Men mine donere har ikke brukt antibiotika. I det hele tatt. Så donermaterialet er jo kjempeviktig her. Man må jo få en frisk donor for å kunne få en frisk tarm. Ja, og så tenker jeg først og fremst at vi må ha litt mer fokus på at

Biome er viktig, at det er et stort potensial i biome, og at man ikke bare bagatelliserer det eller negligerer det, og så må man da tenke seg at vi må være litt ydmyktete av noe som vi kan ekstremt lite av. Vi kan ekstremt lite om alt som heter biome. Vi kjenner alle disse bakteriene ikke.

så kan man la seg styre av en angst, og ja, hva kan skje? Kan jeg overføre en sykdom? Kan jeg gjøre det? Eller så kan man gjøre det omvendt, som veldig mye forskning i dag gjør i verden. Hvor mye potensial har vi i dette biomet? Det var det jeg egentlig ville fram til med mitt arbeid, å si at jeg tror at biologi

biombehandling er en meget trygg og enkel og ukomplisert teknikk når man har den riktige diagnosen, har en metode å anvende på hvor man ikke kan skade pasienten og hvor man har et veldig nøye og godt donorutvalg. Og det mener jeg har fått til. Jeg har holdt på nå i 7-8 år behandlet med langt over 3000 pasienter. Det er veldig mye. Jeg har opplevd den eneste alvorlige komplikasjon. Det er også ekstremt uvanlig. Jeg har jobbet

Vi bruker som et eksempel paracetamol som et veldig trygt medikament. Nyførte barn får paracet for det er jo så ufarlig. Ja, men jeg har jobbet nettopp nå to måneder på Østgrønland i en liten bygd med 2000 innbyggere. I løpet av to måneder, 2000 innbyggere, så har vi hatt ett dødsfall på grunn av en paracetamol-overdose og tolv intoksikasjoner med tre forminante leversvikt. Så det er en farlig medisin som vi

likevel anses som fullstendig trygt, fordi i det store så har det veldig lite bivirkninger. Jeg har behandlet over 3000 pasienter, som alle kan følge opp, og jeg har opplevd den eneste bivirkning, men har fremdeles en effekt på veldig mange forskjellige områder. Og da tror jeg bare vi har ikke kommet i det hele tatt i mål når det gjelder hvor dette biomet kanskje har en innvirkning på menneskets helse.

Det kan både være autoimmunsykdommer, det kan være allergier, det kan være atopiske sykdommer, det kan være psoriasis, det er forskning med tanke på kreft. Folk som ikke responderer lenger på kjemoterapi, for eksempel på en kreftbehandling, får i studier på forhånd en kreftbehandling.

FMT-behandling, festerstransplantasjon, man endrer biomet for å se om pasienten kan bli sensibel igjen for kreftbehandling. Det er en veldig spennende tankegang. Ja, det er det. Og det er jo en veldig viktig, solid forskning. Jeg ville ha sagt, når det gjelder alt som heter aldringssykdommer, altså neurodegenerative sykdommer, vil jeg ha sagt at det er et gedigent potensial. Og man burde ha forsket på det. Det betyr ikke at det må være riktig. Men når vi ikke ser potensialet, så får vi aldri finne det ut.

Og i dag er jo mikrobiomet et av de store tingene vi på en måte forsker på. Men hva er historien? Kan du fortelle liksom, du har jo pasienter med irritabel tarm. Har det god effekt på dem? Altså, de som kommer til meg er jo folk som har mye plager. Det er jo klart det koster noe penger, og så må de reise, og så må de, altså det er en overvinnelse å reise der, kanskje de når noe for en sånn behandling.

Men likevel så vil jeg påstå at på en klassisk, ren, irritabel tarm, så har jeg en effekt mellom 65 og 75 prosent. Alt etter om det er forstoppelsespreget eller diareepreget. De enkle variantene er jo folk som har fått en reisediare på en ferie i Syd-Øst-Asien, matforgiftning og aldri ble god i magen i etterkant. Men vi har jo også...

veldig mange koblinger opp mot andre sykdommer, fordi folk har en dårlig mage i lang tid, men det som plager meg mest er jo den utmattelsen som nå har tatt knekken på meg, som kommer i etterkant. Da har man jo en kombinasjon av en både dårlig mage, og så har man kanskje en ME-problematikk. Så prøver vi å se hvordan vi primært kan fikse magen, og så ser vi hvilken effekt det har på utmattelsen.

Da kan jeg bare være så ærlig at det hjelper ikke alle, men det hjelper noen, kanskje 40-50 prosent, og det er bedre enn de aller fleste andre tiltak. Men bare det å tenke deg for noen liv mange av de har, og så kan noen bli bedre. De har prøvd alt mulig, ikke sant? Og hva jeg vil si, jeg har hatt, som sagt, jeg har hatt lange samtaler med over 3000 mennesker, og jeg har ikke truffet et eneste unormalt menneske. Altså alle sammen er riktige mennesker, og alle sammen har reelle forhold.

reelle, meget reelle problemer som vi egentlig har lite forståelse for i den moderne medisinen. Og jeg er jo en meget seriøs primærdoktor i distriktsnorge, altså jeg driver jo meget seriøs medisin, men jeg driver også med denne magetarnbehandlingen, hvor jeg møter virkelig mange skjebner,

Og fra alle skikter, altså det kan være, ja, kongen har ikke vært her, men det har vært nå nesten. Nesten kongen. Nesten kongen. Altså fra de store til de små, helt normale mennesker. I alle aldersskikter, ikke sant, fra ung voksen til den eldste i over 90 år alder. Oi. Mennesker med dårlige mager, kanskje forstoppelsespreget irritabel tarm i 60 år, bruker hele sitt voksne liv.

Du har

Du har et sånt utsang som jeg leste i tidsskriften, der du sier at teorien er at man skal ikke vannet. Nei, hva er det du sier om de plantene? Nei, jeg tror du må rett og slett plante på nytt. Du kan gjøsle så mye du vil. Når du har altså ødelagt for eksempel en eng,

så kan du jo stelle den så godt du vil med både vann og gjødsel. Den vil jo ikke vokse opp pene blomster, du må faktisk blante de pene blomstene. På nytt igjen. Ja, og det er det som jeg illustrerer det oftest med et sånt bilde av et akvarie. La oss si du har hundre forskjellige fisk i et akvarie, og det er veldig fint, alt ser godt ut sånn som det skal, og det er på 87 grader sånn som det skal i akvariet. Da vet man punkt 1, man skal ikke røre det.

Hvis man endrer noe, for eksempel fure for mye, eller endrer temperaturen bare en liten grad, så er det ti fisk som ikke tåler den påkjenningen. Det er la oss si en enkel antibiotikakur. Og de ti fiskene, de dør, de er borte vekk. Nå kan jo du skifte vannet og jukse med temperaturen så mye du vil, du får jo ikke de fiskene inn igjen i akvariet, de er borte vekk. De må man plante, og det er det jeg mener er en festestransplantasjon.

Hvor jeg på en måte overfører det jeg håper er fra en meget frisk, men alltid ung, upåvirket donor. Men jeg bare tenker på, når de har fått behandling, vil det ikke, i og med at vi vet at mangfoldet i tarmen vårt,

Det er mindre og mindre mangfold, akkurat som ute i naturen. Akkurat som det skjer med dyr rundt om i hele verden. Det er 14% nedgang i insektsbestanden hvert eneste år. Så hvis man da hadde vært så heldig å få den rike mangfolden i tarmen igjen, ville det ikke da vært

viktig å pleie disse? Flott, men problemet er jo ingen i verden vet hvordan man skal pleie det. Det er jo ingen som kan fortelle deg hvordan jeg skal fore de gode bakteriene. Punkt 1. Ingen i verden vet hvem som er de gode bakteriene.

Det er ingen vet. Ingen vet hva som er de gode bakteriene, så hvordan skal du holde liv i de gode bakteriene? Jeg tenker bare, da må man jo være litt sånn pragmatisk og nøkteren. Så mine kostråd er veldig enkelt. Jeg sier du skal spise ren mat, altså Marit Kolbo har mye rett, mye, mye rett, ren mat, noenlunde fra bunnen av og noenlunde lokalt.

Veldig enkelt. Det var tre kosthold, og det er hele dieten. Men det er så enkelt som det er, for det er det som vårt biome egentlig er vant til. Mitt biome er ikke vant til sydamerikansk mat. Derfor er det spennende å se på alle de stakkars flyktningene som for eksempel kommer til Europa, og må vende seg til punkt en klimatiske endringer, men det andre også til kostendringer. Ekstremt mange har en skikkelig dårlig mage.

Ja, vi vet jo at det er jo sett på mikrobiomet til emigranter fra Thailand til USA. Der mister de jo, å nå husker jeg ikke helt, jeg tror det var en fjerde del av mangfoldet. Ja, det er jo en endring. Det er jo helt åpenbart, og det må man jo forstå, for ting påvirker oss. Og derfor er det jo på en måte viktig å forstå og ha den respekten at livet blir påvirket av ting.

Det samme skjer med mikrobiomet, og det vil kunne føre til at det forringes. Mange ganger går det bra. Har man for eksempel en alvorlig infeksjon, må man ta en antibiotikaakku. Det er helt riktig. Det har berget mange liv. Men noen ganger kan det hende at det burde være klokt å sette en FMT-behandling i etterkant for å gjennomrette et friskt biom. Jeg skulle ønske at dette var tilgjengelig overalt. For når man ser at det er såpass trygt, og det endrer så mange liv, og det styrer

hjelper ikke bare selve tarmproblemene, men det kan endre mange ting. De kan bli kvitt eksema, migrene, altså de kan bli friske fra mange andre ting i tillegg, for at alt i kroppen henger sammen. Hvorfor er ikke dette et tilbud over hele landet?

Jeg tenker at hvis man skal ha det innenfor det offentlige helsevisenet, så skal det være på en måte vitenskapelig dokumentert. Det er ikke så enkelt, for det er jo en mye mer sammensatt sak. Hvordan man skal beskrive for eksempel en bedring, hvis man skal kjøre en vare-skala, selv om pasienten opplever en bedring, så kan det hende at det ikke passer med de kriteriene man setter. Så det store problemet er jo at alt er fokusert på

dobbelt blindt randomiserte studier som skal på en måte dokumentere at dette fungerer mot en kontrollgruppe. Det er jo en måte å forske på. Den andre er jo en erfaringsbasert forskning eller behandling, sånn som jeg har gjort. Det betyr at jeg behandler veldig mange, og så kan man si at det kan jo være det store karisma til en hillpush som gjør at de alle blir friske, men jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg skal fjerne en forstoppelse. Altså hvordan skal jeg forklare

prater vekk en forstoppelse hos et menneske som har ikke gått på toalettet alene uten hjelpemidler i 60 år. Da må man jo ha den respekten at det kanskje er noe annet som er der i tillegg. Hvis jeg da kan dokumentere at behandlingen er i utgangspunktet ufarlig når man følger noen grove grunnprinsipper,

Så tror jeg egentlig det burde ha vært mye mer tilgjengelig. Jeg var så naiv når jeg begynte med behandlingen at jeg i de første årene var sikker på at det skulle være offentlig innen noen få måneder. Det var så åpenbart for meg. Men det ble det ikke, og det ble det ikke før jeg går av med pensjon. Og nå er det sånn at det sannsynligvis blir... Det kan bli vanskelig om noen få år. Om to-tre år skal det innføres et direktiv, og det er jo riktig et EU, altså et europeisk enormt.

som krever at våre mikrobiomer, altså bakterier som lever i våres kropp, som ikke er en del av våres kropp, skal håndteres som for eksempel blod eller annet menneskelig vev. Og da betyr det at det vil kreve at man har veldig spesielle donorbanker med ekstremt mange kompliserte screening, lagringskontrollprøver og så videre. Og det vil jo gjøre det normale, enkle skjermet,

ikke gjennomføre det lenger. Og du sa at det skjer jo også med morsmelkene. Ja, det var vel det som var sagt, at det skal likevel skje med morsmelk, som er også spennende for hvordan skal man da

sikre denne melken uten at det koster skjorter til hele fødeavdelingen. Ja, så det blir i praksis nesten utilgjengelig for små og sped barn som trenger donormorsmelk. Så det kommer til å bli sannsynligvis veldig mye vanskeligere å drive dette. Ja, i hvert fall vil det bli mye vanskeligere for det. Det er ikke mulig å gjøre det sånn som jeg har gjort det på en enkel lavterskel måte som er rimelig og gjennomførbar. Da blir det en sykehusprosedur,

og den vil alltid kunne fungere i kobling mot forskningsprosjekter. Altså et offentlig tilbud som jeg har gjort det, det vil jo da forsvinne. Det er jeg sikker på. Ja, det er

Men det er gjort en studie i Harstad nå, som den første studien dere gjorde i Harstad var jo veldig lovende. Ja, den andre er jo ikke publisert og ikke ferdig enda, så den kan man ikke prate om enda. Så det er da utfordringen. Men den første studien, Refit 1-studien, som vi gjorde da i 2014-15, publisert tror jeg i 2018,

Den hadde vi jo en signifikant effekt på tre og seks måneder. Etter tolv måneder så var den effekten så vidt ikke signifikant lenger, men det var jo det som var bakgrunnen hvorfor jeg sa at

Vi ser jo på irritabel tarm at det fungerer. Da brukte vi mest diaré og blandet type mot den kontrollgruppen. Kontrollgruppen er jo det pasienter som får sin egen avføring tilbake. Hva ser du av erfaring her? Hvor lenge er de friske? Er noen friske resten av livet? Jeg vil si at det er helt rett. Mange av mine pasienter ser jeg aldri med, men jeg får av og til mail etter år, eller jeg treffer dem tilfeldigvis hvor de er friske etter 4-5-6 år. Ja.

Samtidig som jeg vet at en del av mine pasienter som har fått behandling har opplevd en betydelig bedring som avtar over tid. Over 3, 6, 9, 10 måneder. Hvorfor kan jeg ikke forklare det? Det er mange faktorer som påvirker dette. Men de opplever gjerne at de har fått såpass mye bedre liv i disse 3, 6 måneder at de gjerne vil ha en ny behandling nettopp for å få tilbake den gnisten eller den normale fordøyelsen som de hadde. Og så har vi jo en del folk som har fått tilbakefall etter

For eksempel å ha blitt syk igjen, og måtte bruke en antibiotikkakur, og så blir magen kommet i ulage. Og en tredjedel rundt omkring har jo ikke effekt, i hvert fall på første behandling. Da sier vi at de må kanskje komme en gang til, og så prøver vi da eventuelt en ny donor for å se om et litt annerledes biom av en annen person kanskje har en bedre effekt. Men dette er jo ren synsing. Men at...

to tredjedeler blir bra, det er jo tall som er helt vanvittig. Det er veldig gode. Det samme har jo min kollega i Stort Bergen opplevd med sitt arbeid. Det samme erfaring har jo min kollega hatt i Oslo, egentlig. Men dette er ikke dobbeltblindet erfaring. Dette er på en måte mengdemessig erfaringsbasert. Men at folk har fått en normal fordøyelse, er jeg sikker på. At folk har fått normalisert sitt liv i stor grad, er jeg også sikker på.

Og så er det spennende at jeg har koblinger mot både røymatisme og lettgikt, altså.

mot autoimmunsykdommer, mot hudsykdommer, folk som vi har behandlet for en dårlig mage, som sier i etterkant at det er så merkelig, men min psoriasis har forsvunnet. Ja, det har jeg hørt flere om. Det er sånne ting, og da har jeg bare den respekten at, som jeg sa, det mikrobiomet er mye større enn vi tror, og jeg tror den genetiske informasjonen i det biomet kommuniserer på en helt annen måte med den verden, altså oss mennesker. Det har vi tilbake til evolusjonen.

Så kan man jo spørre seg om det er så klokt for eksempel som vi mennesker at vi denaturerer våre biome hele tiden, både med dårlig mat, men også gjennom våre septiktanker. Ja, det er interessant. Det er en interessant tankegang, fordi vi sprer ikke lenger biomet. Nei, det komposteres.

Så kanskje veien til å utrydde oss selv ved at vi fjerner våre spion. Ja, for det blir jo mindre og mindre mangfold for hver generasjon. Ja, selvfølgelig. Det blir jo mindre mangfold, og de blir ikke spredt lenger. Det er veldig interessant. Det er det som er steget til hvorfor vi som rase, altså som art, forsvinner. Har du selv noen erfaring med det? Har du prøvd det selv? Ja, det har jeg gjort selvfølgelig. For ti år siden ble jeg rammet av en

For meg en uforståelig utmattelse som jeg ikke kunne forklare, som endte opp med en slags autoimmunsykdom som jeg ble rammet av. Kom det plutselig? Kom gratis, ja. Jeg syklet Trondheim-Oslo i 2012 og var i toppform, og året etterpå så var jeg plutselig blitt en gammel mann og klarte ikke å sykle uten at jeg fikk vondt i kroppen min og

kommer jeg aldri fram. Selv om jeg har trent så mye i mitt liv før, så blir jeg bare dårligere av å trene. Så alle faktorene som gjelder ME, utmattelse, de føler jeg at jeg skårter perfekt på. Jeg var ikke depressiv. Det var jo alle mine kollegaer mente jo at jeg hadde kanskje en depresjon som jeg visste at jeg ikke hadde. Og så har jeg til slutt fått en sånn merkelig diagnose som heter kramp- og fasikulasjonssyndrom, altså en

En slags autoimmunsykdom hvor noen antistoffer dannes mot noen kaliumkanaler som jeg ikke skjønner som fører til at jeg får kramper og rykninger i muskulaturen og utmatelse og alle disse tingene. Det hørtes jo kjempeskymmelt ut. Jeg trodde det var veldig skummelt. Det var heldigvis en snillsak for det var ikke dødelig. Men jeg trodde jo at jeg skulle kanskje miste arbeidsevnen og livskvaliteten fullstendig. Det interessante var at jeg i den fasen 2015-2016 også var rammet

Tilfeldigvis ble det påvist hos meg at jeg var kolonisert med en multiresistent bakterie som heter ESBL, altså en multiresistent E. coli-bakterie, som jeg den gangen for 10-15 år siden ikke engang visste hva det var for noe. Det er relativt ukjent på begynnelsen av 2000-tallet. Og så tenkte jeg, ok, hvis jeg nå har en sånn multiresistent bakterie og driver samtidig med bakteriebehandling, så er det veldig klokt. Det må jo være ugunstig. Da tenkte jeg at jeg kunne bytte ut mine bakterier mot

en frisk donor og sette de inn til meg så kan jeg se om jeg kanskje kan fjerne altså dekolonisere mine bakterier mine multiresistente det gjorde jeg i mai 2016 den gang så var jeg pasient nummer to i verden som hadde gjort det

Ja.

og ser på multidrug-resistant mikrober, og fysisk transport, så er det masse studier. Det er nøyaktig det vi gjør. I stedet for å bruke antibiotika for å få krig mot bakterier, så fjerner vi, dekoloniserer vi. Vi setter inn friske bakterier. Som tar over, som feiter de sånne... Som fjerner nisjefordelen som på en måte den multiresistente hadde fått. Herregud! Det er altså en super spennende tanke som kunne ha vært en meget snill måte å fjerne multiresistente bakterier på.

i et økende problem. Vi mener jo i dag 2050, altså om 25 år, så vil jo antall dødsfall av multiresistente bakterier overstige både hjertekar og kreft. Altså det er den store trusselen i fremtiden, og vi har ingen antibiotika lenger for å ta knekken, de er jo multiresistente. Altså må vi jo begynne å lære å spille på lag. Og det gjør vi ved å bruke gode bakterier, ingen vet hva gode bakterier er, av en god donor. Så jeg gjorde det i 2016,

Da hadde du, hvor mange år hadde du vært syk da? Da hadde jeg vært syk i to år. To og et halvt år, hvor jeg har følt meg virkelig, men disse ESBL, de har jeg antagelig fått relativt tidlig på forhånd, gjennom en reise til Peru, hvor jeg jobbet litt her. Så det var nok to tilfeller, altså jeg hadde en ESBL-kolonisering, og så hadde jeg denne utmattelsen. Det syke var bare etter denne FMT-behandlingen, så merket jeg plutselig at min

Så utmerkelsesykdom forsvant. Plutselig så kjente jeg at musklerne ikke var vondt lenger, jeg kunne sykle igjen, jeg kunne løpe som jeg ville. Altså det var en meget, meget spesiell opplevelse for meg, fordi jeg kjente på kroppen, sånn som en del av mine ME-pasienter gjør, at noe faller ifra meg. Det var meget merkelig. Og så var jeg jo, siden har jeg vært negativ for ESBL,

Og det er jo ganske cool. Så du ble kvitt det spillet? Ja, det eneste som bivirkning jeg fikk, det var det at den donoren jeg brukte, som var veldig flott, må jeg si en veldig god venn av meg, han hadde altså verdens styggeste fjert, og den fikk jeg også. Så det var jo en skremmende overraskelse, jeg måtte jo bare ta en til FMT-behandling, og da brukte jeg en av mine sønner som også har vært donor. Ja.

Ja, og han er jo den samme fjerten som meg, så da fikk jeg den tilbake. Det var litt litt morsomt. Men det interessante er i alle fall at jeg har blitt

Kvitt ESBL, og jeg mener fremdeles at det har vært et stort potensial i å forske, for eksempel i dekolonisering av bare for multiresistente bakterier. Det er jo stadig et problem. De kommer inn på sykehuset, lar seg sykehjemspatienter, og så må de isoleres, så kan de kontaminere. Vi vet at en ESBL-pasient kontaminerer en av syv pleiere i løpet av et år på et sykehjem.

Altså hvis man kunne ha dekontaminert, dekolonisert et sykehjem, eller en by, så hadde man kanskje spart ganske mye penger. Hvis man da har en teknikk som jeg anvender, og bruker en donor som jeg anvender, så koster det ingen penger, og det er ingen risiko som er forbundet med det. Det har jeg vist gjennom over 3000 behandlinger. Det ville ha vært genialt. Det er et enormt potensial i det. Det andre man kan se, man kunne jo sett fremover, for eksempel hvordan man kan forebygge sykdom,

Nå er jeg snart 60 år gammel. Hvorfor kan man ikke gjennomføre det som gjøres nå i Finland? En populasjonstudie hvor jeg vil ha forslått hvorfor man ikke behandler en gruppe med 2000-5050-åringer som alle får en FMT-behandling med en 20-25 år gammel frisk donor.

som har et antallt uforstyrret biome, altså en meget frisk person med en meget blank journal. Og så ser man hvilken sykdom eller ikke sykdom av disse 50-åringene er utviklet i løpet av 5, 10, 15 og 20 år. Altså en longitudinell eller prospektiv studie. Det gjør man nå i Finland, men bare over ett år tror jeg, eller to år, og det er kanskje litt for kort. Jeg tror at man kanskje kan forebygge sykdom ved å sette inn et friskt biome, fordi vi regenererer startpakken.

Og det er også viktig, alt det jeg ser er jo selvfølgelig motivert av en indre gnist, for jeg synes jeg brenner veldig for dette. Og det kan helt i orden for meg være feil, men hvis vi velger å ikke følge tanken, og prøver ut og tester, så får vi aldri vite det. Og hvis vi hele tiden fokuserer på den trusselen, «Oh, det kan være farlig, det kan være farlig»,

så står vi jo i stampe hvis vi ikke ser potensialet. Vi tenker jo ikke det om alle de 10 000 forskjellige medisiner vi gir pasientene våre. Ja, eller all den maten vi spiser. Alt som heter ultraprosessert mat er 20, 30, 40 år gammel. To generasjoner. Vi gir små barn to år gammel godteri. Det billige smågodt står i barnehøyde. Det er kanskje ikke så klok politikk. Nå har man akkurat innført en sånn aldersgrense når det gjelder energitrykk.

Det er noe som ikke heter noe trøya. Det er noe som ikke er noe trøya. Det er noe som ikke er noe trøya.

Jeg tenker i alle fall, jeg prøver å se potensial i dette her, og så er jeg ikke så veldig redd for den trusselen, for jeg mener fremdeles at dette er normale bakterier som vi alle har på oss, som vi alle sprer videre på helt normalt måte. Når vi håndhilser, så overfører vi mange milliarder bakterier fra meg til deg. Du blir ikke syk av det. Og vi vet jo at man overfører munnbakterier. Alt dette er jo innenfor det normale. Vi snakker altså ikke om en trussel.

Men vi snakker om noe som man kanskje kan bruke fremtidig for å forhindre sykdom eller for å behandle sykdom. Sånn vil jeg ha tenkt det. Det er så interessant å snakke med deg, Frank. Dette er et tema som jeg håper blir mer og mer fokus på. Fordi det du gjør, det endrer jo veldig mange sine liv. Så det er en veldig viktig jobb. Så vi får håp.

At det blir lettere og ikke vanskeligere i fremtiden å drive med det, og kunne hjelpe pasienter, og at det kommer mer forskning på det. Er det noe siste du ønsker å dele før vi takker for oss i dag? Nei, jeg tror du må skynde deg, ellers så er det ikke den siste fergen. Vi snakket så lenge. Det har vært en stor glede å være på besøk hos deg, Frank. Det var fint å se deg igjen. Er det noen steder mine litterat kan nå deg, eller lese om dette, eller...

Nei, altså jeg har bevisst prøvd å holde min sti veldig, veldig rent. Jeg prøver å gjøre et godt arbeid, jeg driver ingen reklame, men jeg arbeider i Harstad og man kan finne meg, og jeg responderer på alle henvendelser, fordi jeg prøver at folk kan bli fikset. Det er det som er mitt mål. Ja.

Tusen takk for den viktige jobben du gjør. Flott, takk. Og med kan dere nå på doktoranatidragelen på Instagram. Jeg rekker ikke å lese alt, så hvis det er noe veldig viktig, send det to ganger hvis det ikke er forsvart. Og hvis du tenker denne episoden måtte nyttes, så del den sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Ha det godt!

Lignende

9/24/2023

Wolfgang Wee Uncut

Jan Raa | Jord, Helse, Tarmfloraen, Overvekt, Kreft, Landbruk, Immunforsvaret, Betaglukaner

Wolfgang Wee Uncut #416: Jan Raa er entreprenør, æresprofessor, professor i mikrobiologi, har doktorgrad i organisk kjemi. 0:00 Oppvekst 7:00 Vaksiner og planter 9:58 Betaglukaner 14:07...

Se mer

6/21/2022

Leger om livet

#73. Sommer, tarmbakterier, irritabel tarm og fremtidens medisin? Med lege Frank Hilpüsch.

I sesongens siste episode snakker vi om tarmbakterier, irritabel tarm og en FMT behandling. Dette er en av de første episodene fra sesong 1 som fortjener å løftes frem, for dette er så spennende!Om du savner episoder i sommer så meld deg gjerne på nyhetsbrev på annettedragland.no, så vil du få oppdateringer, tips og triks til neste sesong starter i august. :) Om du ellers skulle ha noen tilbakemeldinger, kan du nå meg på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet.Ha en kjempe fin sommer! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/15/2023

Leger om livet

#115. Hvordan skape gode relasjoner? Med lege Herman Egenberg. (Re-release)

I sommer kjører jeg rerelease på topp 5 episoder fra de første sesongene og i dag snakker vi om relasjoner!Jeg leste en gang at kvaliteten på livet vårt avhenger av kvaliteten på våre relasjoner. Og det har festet seg litt ved meg. Men kommunikasjon og relasjoner kan til tider være vanskelig og det er derfor veldig spennende å lære hvordan vi kan kommunisere bedre med de vi er glad i, og hvordan en kan skape enda bedre relasjoner i livet!Og nettopp dette skal dagens episode handle om! I dag er jeg så heldig å ha lege Herman Egenberg tilbake som gjest. Herman er en spennende kar med mange prosjekter, og et av hans store lidenskaper er motiverende intervju.Så i dagens episode går vi blant annet inn på;Hvordan kan man få enda bedre relasjoner i livet?Hvordan kan man kommunisere bedre med de man er glad i?Hvordan kan man bruke motiverende intervju for å hjelpe andre å få klarhet rundt egen situasjon?Hvordan kan man hjelpe andre?Hvordan kan man motivere andre?Og litt om hvordan det går med intensivavdelingen hos Herman.Og litt om Herman og Annettes tanker om livet.Ha en nydelig sommer!AnnetteFølg meg på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/18/2021

Leger om livet

#26. Hvordan skape gode relasjoner? Med lege Herman Egenberg.

Jeg leste en gang at kvaliteten på livet vårt avhenger av kvaliteten på våre relasjoner. Og det har festet seg litt ved meg. Men kommunikasjon og relasjoner kan til tider være vanskelig og det er derfor veldig spennende å lære hvordan vi kan kommunisere bedre med de vi er glad i, og hvordan en kan skape enda bedre relasjoner i livet!Og nettopp dette skal dagens episode handle om! I dag er jeg så heldig å ha lege Herman Egenberg tilbake som gjest. Herman er en spennende kar med mange prosjekter, og et av hans store lidenskaper er motiverende intervju.Så i dagens episode går vi blant annet inn på;Hvordan kan man få enda bedre relasjoner i livet?Hvordan kan man kommunisere bedre med de man er glad i?Hvordan kan man bruke motiverende intervju for å hjelpe andre å få klarhet rundt egen situasjon?Hvordan kan man hjelpe andre?Hvordan kan man motivere andre?Og litt om hvordan det går med intensivavdelingen hos Herman.Og litt om Herman og Annettes tanker om livet.Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetHa en kjempe fin uke!Disclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/6/2025

Snakk med Silje

SmS #46 Jan Raa om metanhemmere, tarmhelse, politisert forskning, immunforsvar og vaksinering

I denne episoden snakker jeg med Dr. Jan Raa om metanhemmere til kyr, menneskers tarmhelse og hvordan den kan påvirke helsen vår, inkludert den psykiske helsen, hvor skadelig kua er for klima,...

Se mer

5/27/2025

Leger om livet

#202. Kreft, kosthold, insulin, stress, søvn og fremtidens kreftbehandling. Med lege Fedon Lindberg.

I denne episoden har jeg med meg lege, kostholdsekspert og forfatter Fedon Lindberg. Han er aktuell med boken Kampen mot kreft, og i episoden deler han forskningsbaserte strategier for hvordan vi kan styrke kroppen og svekke kreften – med livsstilsendringer som supplement til medisinsk behandling. Vi skal snakke om hva du faktisk kan gjøre selv – enten du ønsker å forebygge kreft, støtte kroppen gjennom behandling eller redusere risiko for tilbakefall. Og hva sier forskningen egentlig om sammenhengen mellom kosthold, insulinmiljø, faste, stress, søvn og kreft?Mer fra Fedon Lindberg:https://fedon.no/Boken Kampen mot kreftAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/18/2025

Helsetipspodden

116. Tarmhelse: økosystem, bakterier, immunforsvar, kosthold, natur og livsstilssykdommer I Jan Raa

Tarmen er kroppens største organ – og hele 70 % av immunforsvaret vårt befinner seg i tarmvevet.Tarmen er dermed en sentral del av kroppens forsvarssystem – men hva skjer når dette økosystemet kommer ut av balanse?I denne episoden har jeg gleden av å snakke med Jan Raa, professor og bioteknolog, kjent for banebrytende forskning på immunforsvar, mikrobiom og naturbaserte helseløsninger.Han er en av Norges mest anerkjente forskere innen bioteknologi, mikrobiologi og immunologi – og en visjonær stemme i debatten om helse og livsstil.Vi snakker om:Hva som ødelegger – og hva som bygger opp – tarmens økosystemHvordan vestlig livsstil, ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer forårsaker ubalanse (dysbiose)Hvorfor tap av bakterier er koblet til sykdommer som IBS, fedme, diabetes, depresjon og ParkinsonsVitenskapsfornektelse – hvorfor akutt toksisitet ikke er relevant nok, men langtidseffektene erAt kostholdsrådene våre ikke tar hensyn til at maten vi spiser også er mat for tarmens mikroberHvorfor stoffer som ikke finnes naturlig i maten vi har spist gjennom evolusjonen, heller ikke hører hjemme derHvordan omega-6-fettsyrer fra planteoljer fremmer inflammasjon, mens omega-3 er anti-inflammatoriskSammenhengen mellom tarmflora, nedstemthet, angst og depresjon Koblingen mellom fusobakterier og tykktarmskreftHvorfor vi må se livsstilssykdommer som et resultat av ubalanse i hele kroppens økosystem – ikke som enkeltstående feilHva vi selv kan gjøre: vende tilbake til naturlig mat, økologiske råvarer og nærkontakt med naturenJan Raa deler innsikt fra sin livslange forskning på mikrobiomet – og hvordan vi kan støtte kroppens naturlige forsvarssystemer gjennom kosthold, livsstil og forbindelsen mellom jord og tarm.Han forteller også om utviklingen av EderaGen, et konsept basert på jordstoffenes betydning for et sunt mikrobiom.Dette er en dyp, klok og inspirerende samtale om natur, vitenskap og helse – og om hvordan veien til bedre helse faktisk starter i tarmen. Jan finner du her:Blogg: Jan Raa InstagramAnnette finner du her: NervusklinikkenInstagramReklame:10 % rabatt på rødlysterapiapparatet FlexBeam med koden 'helsetipspodden'10% rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'Vagus & Mindfulness Dagsretreat 25. oktober i OsloDigital workshop 19. november på Pulskuren.no* Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell

Se mer

1/5/2021

Leger om livet

#8. Fremtidens medisin? Med lege og forsker Frank Hilpüsch.

Jeg har tatt turen til Harstad hvor den dyktig legen og forskeren Frank Hilpüsch befinner seg. Dr. Hilpüsch har et glødende engasjement for sine pasienter, og var en av de første i verden til å starte opp med FMT behandling for pasienter med diagnosen irritabel tarm. Sammen med Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad sykehus, har han og hans kollegaer kommet med banebrytende forskning innenfor dette feltet. De forsker nå på om også andre sykdommer og lidelser kan ha effekt av fekal transplantasjon, og det har vært mye oppmerksomhet rundt deres arbeid de siste år. Jeg har gledet meg lenge til å få mulighet til å intervjue denne engasjerte og svært dyktige legen, og man kan ikke la være å bli smittet av hans entusiasme. I episoden vil vi gå inn på hva tarmbakterier og dysbiose er, hva behandlingen fekal transplantasjon er og reflektere rundt dette temaet.Følg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster