‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

3/30/2023

Søvn, tarmflora, fiber, søtsug og yoga. Med fagsjef i Sunkost Monica Mathisen.

Leger om livet-podkasten tar for seg søvn, tarmflora og fiber med fagsjef i Sunkost, Monika Mathisen. De diskuterer hvordan tarmfloraen påvirker søvn, viktigheten av fiber og fermentert mat, og tips for å bekjempe søtsug og få bedre søvn, inkludert dagslys, bevegelse, koffeinreduksjon, magnesium og urteter. Mathisen deler også sin egen helsereise, inkludert kalde dusjer og yoga.

03:09

Talen beskriver en reise fra interesse for helsekost til en karriere i bransjen, inkludert utdanning og jobber i ulike roller.

10:36

Vi tar ansvar for bærekraft ved å sette krav til leverandører og arbeide mot FNs bærekraftsmål, med fokus på helse og søvn.

26:17

I denne segmentet diskuteres viktigheten av kostfiber for tarmhelsen og hvordan enkle endringer kan forbedre velvære og søvn.

33:36

Dagslys om morgenen er essensielt for bedre søvn og reduserer stress ved å regulere kroppens hormoner.

40:34

Podcasten diskuterer tradisjonelle metoder for bedre søvn, inkludert urter, søvnrutiner og magnesiumtilskudd.

Transkript

Nevnt i episoden

Sunkost

En stor helsekostkjede i Norge som er sponsor for denne episoden, og har fokus på sunnhet, bærekraft og økologi.

Sundkost

En stor helsekostkjede i Norge som er sponsor for denne episoden, og har fokus på sunnhet, bærekraft og økologi.

Leger om livet

Podkasten som episoden er fra, vert av Annette Dragland.

Annette Dragland

Utdannet lege og vert for podkasten Leger om livet.

Monika Mathisen

Fagsjef i Sunkost, gjest på podkasten.

Marit Kolby

En gjest på podkasten Leger om livet, nevnt av Monika Mathisen som inspirasjon for spisevinduet.

Spisevinduet

Et konsept nevnt av Marit Kolby, hvor man begrenser tidsrommet for å spise mat.

Doktor Torkil

En gjest på podkasten Leger om livet, nevnt av Monika Mathisen som inspirasjon for kalde dusjer.

Doktor Gunnhild

En gjest på podkasten Leger om livet, nevnt av Monika Mathisen som inspirasjon for pust og avspenning.

Peo og Parvati

Et dansk ektepar som underviste hata-yoga, nevnt av Monika Mathisen som inspirasjon for yoga.

Hata-yoga

En form for yoga nevnt av Monika Mathisen, som hun startet med da hun var 17-18 år.

Shavasana

En avslappende yogaposisjon, nevnt av Monika Mathisen som en del av yogaen som appellerte til henne.

Kalde bad

En teknikk for å indusere restitusjon og redusere stress, nevnt av Monika Mathisen.

Kalde dusjer

En teknikk for å indusere restitusjon og redusere stress, nevnt av Monika Mathisen.

Koffein

Et stoff som kan påvirke søvnen, nevnt av Annette Dragland.

Energidrikker

Drikker som ofte inneholder koffein, nevnt av Annette Dragland.

Te

En drikke som kan inneholde koffein, nevnt av Annette Dragland.

Brus

En drikke som kan inneholde koffein, nevnt av Annette Dragland.

Kamillete

En urte-te som Monika Mathisen bruker for å få bedre søvn, basert på tradisjon fra hennes bestemor.

Magnesium

Et mineral som kan bidra til bedre søvn, nevnt av Annette Dragland.

E-vitamin

Et vitamin som kan ha effekt på søvn hos kvinner i overgangsalderen, nevnt av Annette Dragland.

Psyllium

Loppefrøskal, en fiberkilde som kan hjelpe med forstoppelse, nevnt av Annette Dragland.

Fermentert mat

Mat som har gjæret, som kimchi, surkål og kombucha, nevnt av Monika Mathisen.

Rå kakao

Kakao som er skånsomt behandlet og beholder næringsstoffer, nevnt av Monika Mathisen.

Havregryn

En kilde til fiber, nevnt av Monika Mathisen som en del av hennes kveldskos.

Banan

En kilde til fiber, nevnt av Monika Mathisen som en del av hennes kveldskos.

Peanøttsmør

En kilde til fett, nevnt av Monika Mathisen som en del av hennes kveldskos.

Plantedrikk

En type drikke som ikke er basert på kumelk, nevnt av Monika Mathisen.

Lecitin

Et fettstoff som kan bidra til kremet konsistens i smoothies, nevnt av Monika Mathisen.

Bringebær

En frukt som kan brukes som et sunt alternativ til potetgull, nevnt av Monika Mathisen.

Jordbær

En frukt som kan brukes som et sunt alternativ til potetgull, nevnt av Monika Mathisen.

Mørk sjokolade

En kilde til magnesium, nevnt av Monika Mathisen som en del av hennes kveldskos.

Grøt

En type mat som kan spises om kvelden for å dempe søtsug, nevnt av Monika Mathisen.

Frisk frukt

En del av et sunt kosthold, nevnt av Monika Mathisen som en del av hennes egen helsereise.

Yoga

En treningsform som kan bidra til avspenning, ro og bedre søvn, nevnt av Monika Mathisen.

Deltakere

Host

Annette Dragland

Guest

Monika Mathisen

Sponsorer

Sunkost

Sundkost

Lignende

Laster

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å dele spennende kunnskap med alle som ønsker denne kunnskapen.

I dag har vi en episode som er gjort i samarbeid med Sundkost. Med meg her i studio har jeg Monika Mathisen som er fagsjef i Sundkost.

Hjertelig velkommen, Monika. Tusen takk, Anette. Veldig hyggelig å være her. Jeg er så glad for å ha deg her i studio. Du har kommet ut hit til Fornebu. Nå har jeg snakket med deg noen ganger, og du har jo en litt artig historie. Vi har så mye snakk om at vi bare må begynne å spille inn, for andre folk vil jo høre denne kunnskapen som du deler. Monika, startet interessen din for helse allerede i barndommen?

Jeg vet ikke om interessen startet allerede da, men jeg kan i hvert fall si at hvordan jeg lever nå og hvordan jeg er oppvokst er veldig, veldig ulikt. Ja.

Da jeg var liten var det ikke så særlig fokus på helse. Jeg var født tidlig på 70-tallet, og foreldrene mine røkte, og de drakk brus med soker, og det var masse soker i kosten, og ikke så særlig fokus på å få i seg nok grønnsaker. Min mor røkte under svangerskapet. Da jeg ble født hadde jeg veldig lav kropp,

var helt på grensen til å være en kvøse barn. Og så hadde hun ikke noe melk, så da var det jo rett på flaske med mors melkserstatning, og da hadde jeg kolikk.

Og så ble jeg dette som man kaller for kronisk ørebarn, med ørebetennelse hele oppveksten. Så det er på en måte starten, og det husker jeg jo selvfølgelig ikke så mye av, men det er jo på en måte det jeg har blitt fortalt. Og så er jo det jeg husker mer av, er jo nettopp det her sånn hvordan man da

Kanskje satt i en bil hvor begge foreldre røkte, så får man en pølse og en softis og en cola fordi man skal være stille og rolig mens man kjører på en lang biltur. Hverdagskosten var jo en normal husmannskost med kneipbrød og gulost og brunost og kanskje nakkekoteletter og poteter til middag og sånt.

og ganske fargeløs mat, og sannsynligvis ganske lite næring og gode ting for kroppen også. Så begynte det gradvis å utvikle seg en interesse for helse allerede da jeg var i 17-18 års alder. Da var det et par veninner av meg som jobbet i helsekostbutikk, og det var jo litt rart på den tiden. Det var jo rare butikker. Hahaha!

Det var furehyller og tørkede roser, og det var veldig mye rart man fant i de butikkene. Sannsynligvis veldig lite regulert i forhold til hva man solgte der. Men i hvert fall var det veldig spennende. Og vi...

engasjerte oss veldig i dette her, og skulle liksom være litt vegetarianer, og vi gjorde mye forskjellige. Det var jo på en måte liksom starten da, på den reisen jeg har hatt de siste, ja, langt over 30 årene.

Så du startet, interessen startet egentlig før du ble 20, da du så at det er noe mer til helse enn kniprømme gul. Ja, virkelig. Men da hadde jeg jo ikke noe forståelse enda. Det skulle jo komme etter hvert. Ja, ok.

Hva gjorde du videre når du begynte å få denne gryenesinteressen? Det første var at jeg begynte etter hvert selv å jobbe i helskapsbutikk. Da jobbet jeg som ekstrahjelp og begynte å lære meg masse. Jeg husker en gang da jeg var helt ny og under opplæring, så kommer hun som skulle lære meg opp. Da hadde jeg betjent en kunde, og så sier hun «Monika, vet du egentlig forskjell på kalium og kalsium?»

For det gjorde jeg ikke. For det var jo masse boksere i hyllene med mange rare navn, og det var veldig mye å lære seg, og kjempespennende, synes jeg da. Så da var jo veien videre å bli veldig godt kjent med alt vi hadde i butikkene. Da solgte vi mye økologisk mat, og det var masse spennende å lære seg.

Men det var fortsatt veldig rart å jobbe i elskapsbutikk. Folk var jo ikke helt sånn «hva er det dere driver med?» «Det er veldig rare ting». «Økologisk mat, hva er det?» Det var jo ingen forståelse for det. Det var lenge før man snakket om bærekraft og bærekraftsmål. Det var jo bare idealister som brev og tenkte på jorda og at man ikke skulle utarme jordsmålene eller bruke for mye plantevernmidler. Ja.

Og så gikk jeg videre, så ble jeg butikksjef på en helskapsbutikk. Og så hadde jeg jo da virkelig illen våknet i meg, så da ville jeg utdanne meg. Og da gikk jeg videre til å utdanne meg som naturopat.

Det er ikke en offentlig godkjent studieretning, slik at da måtte jeg jobbe fulltid ved siden av studier, og så var det deltidsstudier andre hver helg i seks år.

Så det var mye hardt arbeid, og fikk noen barn på veien og holdt på. Så man må virkelig være litt sånn illeskjeld av å ha det sånn gøy de intuser for å orke å stå i det. Og så vet man jo også at i andre enden så er det jo ikke automatisk en jobb til deg. For det er ingen som ansetter en naturopat, ikke sant? På samme måte som en sykepleier eller en lege eller andre ting i helsevesenet.

Så da, når jeg da var ferdig å studere, så begynte jeg en privat praksis på en tverrfaglig klinikk som var både type naturmedisinere, akupunktører, homopater og leger. Og det var veldig spennende. Og da fikk jeg jo tilgang til folk som hadde behov for min kompetanse. Mhm.

Men så så jeg jo veldig raskt at det å jobbe alene som en terapeut på en klinikk med en og en klient, som kanskje var sånn motivert for å gjøre noe med seg selv, og i hvert fall kanskje ikke alle de tiltakene jeg da hadde lyst til å gjøre med kosten sin og andre livsstilsendringer. Da fikk jeg et tilbud om å komme inn på leverandørsiden i helsekostbransjen,

Da fant jeg ut at det ville jeg. For der har jeg muligheten til å bruke min idealisme og min kunnskap til å spre budskapet til langt flere personer, men på en litt annen måte. Via produktkunnskap. Så da begynte du å jobbe i synkost? Nei, det var en lang vei før jeg havnet i synkost. Så jeg jobbet...

hos mange forskjellige leverandører i ulike roller. Et eller annet sted på veien, etter kanskje 20 år i bransjen, så fant jeg ut at nå er jeg ferdig her. Så da hoppet jeg faktisk av, det var i 2014.

Så utdannet jeg meg til yogalærer, og så åpnet jeg et yogastudio. Så drev jeg det yogastudio i noen år, før jeg ble lokket inn i bransjen av en leverandør som hadde behov for litt hjelp i fagavdelingen.

Så kom jeg gradvis inn der igjen, og så ble jeg tilbudt den fagsjefstillingen i synkost. Det var drømmejobben, så da ble det ikke mer yoga-studio. Da ble det synkost. Hvorfor var det en drømmejobb i synkost? Det er noe med at man jobber i en stor helskastkjede som har masse spennende på gang.

Og sunnkost drives jo av en visjon som er å bidra til en sunnere verden. Og det kan jo høres ut som en ganske hårete visjon, og det er jo faktisk sånn at vi skjønner jo det at sunnkostkjeden i Norge kan ikke bidra til at alle mennesker i verden blir veldig sunne, må vi huske. Men poenget er at hver eneste lille ting vi gjør,

det gjør vi med en bevisst handling og en bevisst tanke bak for å bidra. Og det er jo sånn at man kan jo se på en dråpe som en dråpe i havet, men man kan også se på det som at en dråpe i havet skaper ringer i vann. Og vi tenker jo at det vi gjør hver eneste dag, det skal være bevisste handlinger i forhold til

Alt som har med sunnhet og livsstil og bærekraftsmål, økologi. Vi skal jobbe for en sunnere verden. Vi tror og mener at det vi gjør bidrar til at folk har sjansen til å få det å gjøre sin hverdag litt bedre.

å gi seg selv de verktøyene man trenger for å få en bedre livskvalitet. Det er det vi med stolthet står opp for hver eneste dag og går på jobb og gjennomfører hver eneste dag.

Oi, det var ikke lite. Nei, nei. Vi er jo Norges største helsekostskjede, og med det så følger du et ansvar. Vi vet jo at vi er en slags rollemodell i denne bransjen,

Det ansvaret tar vi veldig på alvor, og vi kan jo påvirke alle våre leverandører ved å sette krav til dem. Vi har også plukket opp noen av disse FNs bærekraftsmål som vi bevisst jobber imot. Vi vet jo at vi ikke er der på veldig mange av de tingene, men vi har en bevissthet rundt det, så vi jobber gradvis mot det.

Og det mener vi er viktig, og en del av dette som er denne voldsomme visjonen med å videre til en sundere verden. Ja, det er spennende å se greier du. Siden vi skulle ha denne episoden i samarbeid med Synkost, så har vi jo snakket mye om helse generelt, Monika, for du har et sånt genuint interesse for helse.

god helse. Og når jeg ser på det, så ser jeg jo en veldig frisk og vital kvinne som har funnet sin vei til hvordan du har det bra i hverdagen og har god helse.

Og så fant vi ut at vi begge to er veldig engasjerte i dette med søvn. Virkelig. Hvorfor synes du søvn er så spennende? Hva er det som er så spennende med søvn? Jo, søvn er jo helt avgjørende for hvordan man har det. Og det er vel få ting som gir så stor desperation i folk som når man ikke får sove. Og så ser man jo at trenden er at det er et økende problem-

Man har jo store tall på søvnproblematikk, og jeg er nok ganske sikker på at det finnes store mørketall også, hvor folk driver med selvmedisinering av ulike art. Dette med søvn, der er det jo faktisk en del ting man kan forsøke å gjøre på egenhånd, hvis man får litt informasjon og kunnskap.

Og i og med at det er så mange som sliter med dette, så blir det jo naturlig et interessant tema. Ja, ja, ja. Og det er jo et økende problem, som du sier. Det som jeg synes er så leit med det er at jeg vet at alle kan få god søvn hvis ikke man har en eller annen lidelse som gjør at man ikke får god søvn. Jeg pleier å si til mine pasienter at hjernen din er skapt for å søve.

Så vi må bare finne de grepene hvert enn som gjør at akkurat du kan søve godt. Og det er så fint når jeg ser de igjen for god søvn. Søvn er et tema som jeg kan ikke snakke nok om det, fordi at

Det er et tema som det kommer masse ny forskning på nå, og vi vet mer og mer hva som kan gjøre at vi får den gode søvnen. For det meste er det jo det naturen har gitt oss, og det synes jeg er kjempespennende. Hva synes du er mest spennende nå, nesten udenfor søvn og forskning? Det som kanskje ikke er det første man tenker på, det er jo dette med magen sin og tarmflorene.

For da er det jo litt sånn at når du sliter med søvn, så vil du være veldig langt frem og tenke at kanskje har det noe med mikrobiomet mitt å gjøre. Men der er det jo litt forskning, og det har jo du satt deg litt mer inn i, Anette. Kan du si noe om det? Det er morsomt at du synes det er spennende, for det synes jeg også er skikkelig spennende. Det at tarmfloraen, mikrobiomet vårt,

har en virkning på søvnene. Det var jo uhørt bare for fem år siden, og nå ser vi at det er flere og flere studier som støtter dette med at sannsynligvis har tarmflorene en del å si når det kommer til søvn. Når man ser på pasienter som har irritabel tarmsyndrom eller inflammasjonssykdommer i tarmen, sånn som kronos og ulcerøs kolit, så ser man at denne pasientgruppen har dårligere søvn.

Så man ser en kobling her, men det er jo også gjort en del studier, blant annet fra Caltech, som er et universitet i Kalifornien, Kalifornien Institute of Technology. De forsker på hvordan tarmfloren spesifikt, hva den spesifikke sammenhengen med søvn er. Og det de fant ut var at

Vi har tarmfloren vår som kommuniserer med cellene i tarmen, som igjen kan produsere søvnfremkallende stoffer. Dette synes jeg er skikkelig spennende. Vi er jo helt i starten på denne forskningen, men vi begynner å se linker, vi begynner å se kopplinger. Det er også en studie fra Sverige, der de så at etter bare to netter med dårlig søvn, så påvirket det tarmfloren negativt.

Så det er noe her som er veldig interessant, og som jeg har veldig stor vekt på når jeg har pasienter med dårlig søvn, eller kursdeltagere med dårlig søvn. Fordi at tarmfloraen,

Jeg tror det har en stor påvirkning på søvnene. En enda større påvirkning enn det som er vist nå. Og jeg ser at når man får magen i orden, så er det lettere å få den gode søvnene av. Vi vet jo alle hvordan det er å slite med en dårlig mage en dag. De som har mye problemer, det er klart at det påvirker søvnene på et eller annet vis. Ja, det er jo veldig interessant da.

Men hva tenker du da at man kan gjøre selv? Man kan jo kanskje ikke vite om dette gjelder en selv, men man kan kanskje tenke at det er noe man kan teste og gjøre noe med. Ja, og da er det igjen så mange enkle grep man kan ta. Blant annet dette med å

gå over til å spise en mer råvarebasert kosthold. Som å spise ren, hel mat, få i seg nok fiber i tarmfloren vår. Vi har jo trillioner av bakterier, arker, virus, parasitter i tarmen vår. De lever i forholdsvis fredelig harmoni sammen. Hvis de har miljøet som skal telle for at de skal leve godt,

Men når det begynner å bli en ubalanse her, at du har mer av de dårlige bakteriene og lite av de gode, så kan det bli veldig mye urolighet i tarmen, hvis man sier det helt enkelt. Det man har skjedd er at fiber, fiber er jo i all mat fra planter, og man ser at fiberen den styrer.

elsker tarmbakteriene våre. Det er veldig mye av denne fiberen, vi kan jo ikke fordøye denne fiberen, men det er tarmbakteriene som fordøyer den og bruker den til sine funksjoner. Det man ser da er at hvis man spiser noen fiber, så kan man øke bestanden av de gode tarmbakteriene, og så kanskje senker man den bestanden av dårlige tarmbakteriene.

Og dette er spennende. Blant annet har jeg gjort en studie der man så at spiste man 30 forskjellige ulike plantefiber i uka, så kunne det øke tarmfloraen, eller øke mangfoldet, for vi ønsker et bredt mangfold av bakterier.

Så det å få i seg 30 planter høres kanskje litt voldsomt ut av pasientene mine pleier å si sånn, herregud, 30 stykker, hvordan skal jeg få i meg 30 forskjellige typer frukt? Men det handler om å se på alle planter man spiser, ikke sant? Bare i et brød. Hvis du kjøper et brød eller lager brød selv, så kan det jo være havre, det kan være spelt, det kan være masse ulike korn i det. Det er plutselig åtte forskjellige fibervarianter. Og så kan du jo

få i deg frukt og grønt og bær og så må vi ikke glemme krydder Monika, fordi at krydder, det føles så lite men de bidrar med veldig mange ulike typer fiber som du ellers kanskje ikke hadde fått i deg

Ja, det er jo veldig interessant, og det er jo en litt enkel måte å tilføre en av de 30, eller to, eller tre, eller fire av de 30 bare allerede i en middag. Men krydder, da tenker du litt økologisk krydder? Ja, altså jeg er jo opptatt av, jeg spiser ikke alt økologisk, for jeg er opptatt av å få i meg mat som er fra Norge, jeg er opptatt av det, men der jeg

Der jeg kan ha muligheten til å spise økologisk, fordi vi vet at plantevernmidler kan ha en negativ effekt på oss. Så akkurat med krydder synes jeg det er litt lettere å få i meg det økologisk. For det er så mye bra kryddemerker som har økologiske krydder. Det er så enkelt å bruke krydder i hverdagen når man er blitt vant til det, sånn som jeg når jeg lager amulett.

så ser omeletten min ut nesten grønn ut, fordi jeg har så mye krydder i den. Men for meg er det kjempegodt, og så er det så lett å få de med seks ulike fiber på et måltid.

Så det er en sånn enkel måte som jeg deler med mine pasienter og lyttere for å få i seg mer fiber. Hva slags krydder har du i omeletten da? Jeg har alltid salt og pepper selvfølgelig, og så har jeg basilikum. Så bruker jeg rosmarin. Jeg elsker å ha en fersk basilikumplante på kjøkkenet, det har jeg som regel alltid. Men så bruker jeg også timian.

Jeg bruker bare alt som står i skapet mitt, som er hardt tilgjengelig av og til. Koriann, det har jeg brukt. Jeg tester ut nye ting hele tiden. Paprikakrydder har jeg prøvd. Det er så mange ting du kan forsøke. Men bare det å vite at ...

Det lille der kan gi deg så mange forskjellige fibertyper, gjør at man blir motivert for å prøve det. For ellers gidder man jo ikke. Før jeg visste at fiber var så viktig, så hadde jeg ikke det fokuset som jeg har nå. Ja, så tenkte jeg litt på det her som du nevnte med å ha et miljø i tarmen hvor disse bakteriene trives.

Hva tenker du om dette med fermentert mat og melkesyregjæret mat? Det har vist seg at det er kjempegunstig for tarmen vår. Det er så morsomt, for fermentering er noe vi har drevet på med i tusenvis av år. Det har fått sin comeback, og det synes jeg er litt morsomt. Det skjer mye spennende når du fermenterer maten.

Og da tilføy du, ikke sant, fiber er jo prebiotika, men når du spiser fermentert mat, så får du også probiotika, du får tilført bakterier gjennom kosten til tarmen din, som viser å være veldig bra for oss, altså alt fra kimchi, surkål, kombucha, altså det er

Det er jo så godt også. Ja, veldig godt. Og det som er litt morsomt er jo det her at hvis man snakker om surkål og surdeig, så høres de kanskje ikke så spennende ut, men med en gang man sier kimchi og kombucha, så blir det litt mer eksotisk. Men det er jo egentlig fundamentert litt på det samme, og bare at kimchi og kombucha er jo fra det asiatiske kjøkkenet, og så har du surkål og surdeig.

Det kommer jo fra mer det nordiske, norske og vesteuropeiske kjøkkenet. Men det går jo på det samme med å ha melkesyrebakterier som skaper melkesyre, og som da gir denne både bakteriene, men også bidrar med dette suret til å skape en omgivelse som disse bakteriene trives og vokser godt i. Ja, det er så spennende. Man tenker ikke over at surdei, altså surdeisprøve fermentert,

Men det skjer et eller annet magisk med det Min samboer er så heldig Som har en samboers elsker å bake Og han lager verdens beste brød Og har laget det med surdeisk kultur Og det er så fantastisk Men det er så mye man kan tilføye Sånn som for eksempel Kakao er noe jeg bruker mye Og da bruker jeg råkakao Fordi det har bevart næringsstoffene Og Man tenker ikke over at det er en fiberkilde Men det er det

Bruker du kakao? Ja, jeg bruker masse kakao. Jeg elsker sjokoladesmak. Da er det jo veldig fint å kunne bruke for eksempel det som vi kaller for råkakao. Ja.

Og det er jo mange som har forstått at det er noe bra å bruke, men så er det vel også mange som ikke helt vet hva det egentlig er. Hva betyr det, rå kakao? Ja, hva er forskjellen på det å bake kakao? Forskjellen er at kakaobønnene er veldig skånsomt behandlet.

Kakaopulveret er utfunnet gjennom å bruke veldig lav temperatur i produksjonsprosessen. Når man bruker lav temperatur, så bevarer man også næringsstoffene i kakaoen. Jeg bruker også råkakao, men hvordan bruker du råkakao?

Når man snakker om at det er rått, så er det jo for noen som er opptatt av at ting skal være rått, så må man forholde seg til dette med temperatur. Og man kan veldig fint bruke råkakao til å lage en varm kakao. Det gjør jeg masse. Ja, og det blir jo superdeilig smak, og man får jo i seg mange gode næringsstoffer likevel, og ikke minst så er råkakao mer rikt på fiber. Mhm.

Ikke sant? Som vi er inne på her. Men det inneholder jo også magnesium. Og det er en fun fact der, er jo at det er kanskje derfor det er så mange kvinner som craver sjokolade før menstruasjon. Fordi vi trenger mer magnesium. Ikke før menstruasjon med tanke på progesteron. Og

Det er jo masse magnesium i kakao enn som er i sjokolade. Ja, det er nettopp det. Det er så morsomt. Men det jeg synes kakao er veldig fint å bruke, det er jo for eksempel i smoothies. Hvis man lager seg en sjokoladesmoothie, da blir det på en måte som å lage seg en sjokolademilkshake hvis man crever noe. Hvordan gjør du det? En variant som jeg liker å bruke, og det kan jeg kanskje også si at jeg ofte gjør på å ha som en kveldskos,

Det er å lage en smoothie hvor man bruker banan, havregryn og litt peanøttsmør. Jeg er veldig glad i å bruke plantedrikk av havre, sånn havredrikk. Så tar man noen spiseskjer med råkakao, og hvis du vil ha oppi litt mer godt fett, så kan du bruke litt lecetin.

Og da blir det en veldig kremet og deilig konsistens også. Å, herregud, det der må jeg prøve. Jeg blir skikkelig sulten. Du kan bare ha det i blenderen. Hvis du vil ha den noen kliskall, så kan du slenge opp noen isbiter, eller bare ha den litt mer vanlig kjøleskapstemperert, uten å putte mer is oppi. Å, herregud, dette er nødt til å prøve. Ja, det kan jeg love deg. Det er veldig, veldig godt.

Men ellers er det jo det her med at kakao, så tenker man jo på bønner, kakaobønner, men faktisk så er jo kakao en frukt.

Er det det? Ja, altså kakaobønnene er frøene til kakaofrukten. Er det sant? Jeg har aldri tenkt på det. Så da utvinner man kakao ved å ta ut bønnene, og riste de, og så videreprosessere de. Så det er en liten fun fact der. Det er bra, Monika, vi liker fun facts. Å, herregud, ja, ok, så...

Nå falt vi litt utskudd, sier vi. Vi snakker om tarmflora. Men vi kan spise utrolig mye god, deilig mat, som er næringsrikt og som er bra for tarmen. Man trenger ikke å leve som en skete for å ha en god tarmflora. Det er det jeg er så opptatt av å formidle til mine lytter. At man kan

Spiser utrolig mye god mat, men det å ha i seg nok plantefibra, det har så mye å si. Og det er så bra for oss, for vi får i oss masse annen næring også når vi spiser fra planterike. Så det er veldig små, enkle heks da.

Ja, og hvis man synes likevel at det kan være litt vanskelig, så finnes det jo noen råd som gjør det litt enklere å tilføre mer fiber. Og en av de tingene er jo blant annet psyllium.

som det heter, og det er jo loppefrøskal. Det høres jo litt rart ut, det har jo ikke noe med lopper å gjøre. Men det er jo en plante, det er jo noen frø, og skalene fra de frøene er jo veldig fiberrike. Det er jo nesten rent fiber. Og der er det vel også noen forskning som du har nevnt for meg. Ja, for det jeg ser er at det kan ha effekt på de som sliter mye med forstoppelse.

Så det er jo faktisk gjort noen studier på det, de er jo fremdeles små, det er for lite studier på det, men det har vært noen studier nå som viser at psykologisk husk kan gjøre at man får mindre plager med forstoppelser, så det er bare...

Nå vet jeg om det er kun syljumhusk som vil hjelpe der. Fiber generelt vil jo hjelpe, men det er greit å vite om. Sånn som jeg bruker en spiseskje syljumhusk i bananlappene der dager. Det er bare så enkelt, for det er sunt for oss, og det er en annen fiberkilde som jeg ikke bruker ellers. Mhm.

Ja, og det som er med akkurat denne fiberkilden, det er jo det at den smaker ingenting. Og så er det sånn, måten den fungerer på er når du putter den i en veske, i vann for eksempel, så vil den begynne å svelle.

Samtidig begynner den å lage det vi kaller planteslim. Det høres litt ekkelt ut, men det vil man se at vannet den ligger i blir slimete. Den svellingen og dette planteslimet er det samme som skjer når du legger linfrø i vann. Mange andre frøskier også skjer det samme med. Det slimet er med på å smøre tarmene våre.

Når fibrene svelger i tarmen, så mykjøres tarminholdet, pluss tarmvolumet øker på innsiden.

Når man da får økt tarmvolum, når det ikke bare er tørt og hardt det som ligger inne i tarmene, så vil det presse mot tarmveggen, og da stimulerer det den peristaltikken, altså den tarmbevegelsen som fører avføringen videre og ut forhåpentligvis på et eller annet tidspunkt. Da har du både smørende og mykegjørende og en stimulerende effekt, helt uten virkestoffer. Det bare skjer av seg selv.

Og i tillegg så har du jo da disse fiberne som jobber sånn som du nå har forklart så godt i forhold til mikrobiomer, altså tarmbakteriene. Det er så morsomt hvordan maten vi spiser interagerer med kroppen og tarmen vår, og hvor lite som skal til for at vi får det så mye bedre. Det handler bare om å ha litt kunnskap om det. Takk for at du delte.

Det er veldig gøy å få lov til å bidra med alt jeg har på innsiden. Men det her som vi snakker om nå, med å øke fiberinntak, det er kanskje en ny tanke for mange å tenke at nå skal jeg tenke på tarmfloramin, og nå skal jeg spise mer fiberfrørdelen fordi jeg sover dårlig. Men det er jo likevel en ting som er godt for deg sammen med hvordan du har det.

Og det er jo også noe som er relativt enkelt for folk å gjøre selv, og tilføre mer fiber i kosten, hvertfall med de tipsene og rådene som vi nevner her nå. Det finnes jo mange flere. Men i forhold til søvn, så er det jo sikkert en del andre ting du mener er viktig å gjøre. Har du noen råd? Ja, så bra du sier det, Monika. Fordi tarmen har nok en stor del av seg for søvnene.

Men det er jo utrolig mye annet som har mye å si for søvnene også. Så jeg har jo vært litt skapelig opptatt av søvnene i ...

godt over ti år. Og jeg synes det er så artig, for jeg føler at søvn har fått sin renesanse. Nå er jo flere og flere blitt opptatt av det. Og med det, så er jo flere og flere blitt opptatt av hva de kan gjøre for å få bedre søvn. Og jeg tenker at hvis du går rundt og har god søvn, så tenker du gjør noen endringer. Jeg er ikke så veldig fan av den der, at vi hele tiden skal opp, eller maks,

vokse alt vi gjør i hverdagen. Hvis du har god søvn, så er det godt nok massevis. Men for de som sliter med søvnplager, som er dessverre alt for mange og særlig, ser man at eldre, unge kvinner og ungdom sliter voldsomt.

Vet du at ungdom nå i Norge søv i snitt 6,5 timer i ukedagene? Oi! 6,5 timer, de skal ha 9 timer. De går med 2,5 timers søvnunderskudd. Og det er jo mye der med skjerm og alt det her, men da er det greit å vite hvorfor det er så mange som sliter. Og det er nok for at vi har gått litt bort fra hvordan...

Vi skal leve. For det første så er det sollys på morgenen, eller dagslys på morgenen, ble vi eksponert for naturlig før i tida. Da gikk vi ut av lavhålen våres, eller hula våres, og fikk dagslys. Men nå kan vi gå i dagesvis og bare være inne, kjøpe maten vår på OTA, og så trenger man jo gå ut en gang for å handle mat.

Og da blir man ikke eksponert for dagslyset. Og dagslyset, særlig det lyset før klokka 11, har vist seg å være veldig viktig for å nullstille 24-timersklokka. Vi har en klokke inni oss som, jeg sier det enkelt da, men denne klokka må nullstilles hver dag. For noen er den kanskje 25 timer, for andre er det 25,5 timer, og da vil den bli forsøvet ytterligere hver eneste dag, så det blir vanskeligere og vanskeligere for deg å sovne til den tiden du ønsker. Men når du er ute i dagslys for 11,

Helst 20 minutter, selv om det er en tung dag, så vil du nullstille denne klokka, og som gjør at det blir lettere for deg å søve. Det er også viktig med tanke på at vi har noe som heter kortisol, som heter stresshormon, og du skal helst ha toppen av stresshormonet like etter at du står opp.

Men for mange som går med kroniske stressplager, som veldig mange av oss har, så kan det hende at vi ikke får den toppen når vi skal. Men blir du eksponert for lyset, dagslys ute, det kan ikke være gjennom vinduet, så vil du sannsynliggjøre i større grad at denne toppen kommer når den skal, like etter du våkner.

Så det er også en stor effekt. Kortisol, altså denne toppen, den skal gå ned og ned gjennom dagen, og så roer det seg helt til kvelden. Da skal jo ikke du være stresset. Og det gjør også at disse gode hormoner som melatonin og et signalsopp som heter adenosin, kan gjøre sin jobb for å gjøre at du får god sønn. Så dagslys, Monika, er så viktig!

Det er så enkelt også, men man må vite om det. Jeg har venner som går ut og først tar med seg kaffekoppen, så bare står de og ser opp mot himmelen. Fordi det har så stor effekt. Det er egentlig en enkel ting å gjøre som gir så voldsomt stor effekt. Når man kjenner at ...

«Dette er jo noe jeg faktisk kan få til i hverdagen min, og dette er noe som gjør at jeg sover på kvelden». Da vil man kanskje også prioritere å ta lunsjen sin ute, eller gjøre noe hvis det er vanskelig å være ute bare fordi man er på jobb eller andre ting. Ja, og det er jo mange som har fått det rådet for at de skal gå mer. Så bare ta og gå av busstoppet før de skal egentlig gå av, for da får de bevegt seg. Ja.

Men det rådet gir ikke jeg mine pasienter. Jeg gir dem det rådet for at de skal få mye dagslys på morgenen. Fordi det har så stor effekt på søvn. Er det en ting jeg kan gi, så er det dagslys. Og da er det også viktig å vite at dette lyset, for grunnen til at det skal være før klokka 11, er at man har mye av dette blåe lyset man har forskjellig i bølgelengden, og der er det mye av det blå lyset. Men det er viktig å vite at i skjermen din,

PC, TV, mobil, så er det mye av dette blåledelyset. Disse lysbølgene som gjør deg våken. Og som gjør det vanskelig for deg å søve. Og veldig mange sitter jo med mobilen i senga. Åh, jeg får helt sånn... Åh...

Bare tanken på at når han sitter i senga sin med mobilen, for jeg får så lyst til å si det til alle ungdommer i hele verden, at dette må du kutte ut. For det gjør det mye vanskeligere for deg å søve, og det hindrer melatoninutskillelse. Melatonin er jo viktig for å få sovne.

Så det er et sånt råd som jeg gir. Jeg er også opptatt av å tenke på bevegelse, fordi at hvis du får beveget deg, så produserer du noe som heter adenosin. Jo mer du beveger deg, jo mer adenosin. Adenosin er noe som hoper seg opp i hjernen din fra du våkner, og

og som gjør at du får en bedre og dypere søvn. Men hvis du beveger deg i løpet av dagen, det trenger ikke være et marathon, bare det å gå seg tur, så får du sannsynligvis mer adenosine som gjør det lettere for deg å sove med.

Det er veldig små triks som ingen tenker at en gåtur på 20 minutter på formiddagen kan ha noe å si for søvn, men det kan det ha. Ja, det høres jo veldig viktig ut, sånn som du forklarer det nå. Og når jeg sier adenosin, så tenker jeg umiddelbart på koffein. Fordi at koffein og adenosin kjemper om plassen i hjernen din.

Koffein setter seg på et sted som tar plassen til adenosin. Adenosin er søvnfrenkalades. Koffein tar plassen til adenosin og gjør at du føler deg mer våken. Men det veldig mange ikke vet er at koffein kan påvirke søvner, men mange vet ikke at koffein er såpass lenge i kroppen din. Så jeg prøver å si til alle mine kursdeltakere og pasienter at

Kutte koffein etter klokka 12 hvis du sliter med søvn. Fordi at når du inntar mye koffein, så tar det plassen til admosin og den halveringstiden på koffeinet opp til 6 timer. Så den vil si at hvis du drikker kaffe klokka 6 på kvelden, så kan du halvparten av koffeinet i kroppen klokka 10 når du skal klare å sovne, kanskje være i din typeste søvn.

Ja, og det er jo virkelig noe å tenke på. Og da er det jo koffein i mange typer drikker. Det er jo ikke bare kaffe det er koffein i. Nei? Hvor er det koffein? Nei, ja. Det er jo veldig mange som bruker en del energidrikker for tiden. Og særlig de unge som du nevner også. Kanskje ikke de er helt klare over dette du sier nå. Og så er det jo også koffein i, eller en form for koffein i te. Ja.

Så da er det jo noe med å velge kanskje noen andre typer drikker. Og så har du jo forskjellige typer brus, som også har et innhold av koffein, som mange bruker som tørstedrikk gjennom dagen. Og det er jo...

Det er jo noe med det å velge seg noen andre tørstedrikker og kosedrikker. Ja, og det er ikke sant. Med en gang man vet at det er noen tetyper som har koffein i seg, så er det veldig lett å velge de tetyperne hvis du drikker mye te på kvelden særlig. Og velg de uten koffein. For det er jo masse gode te uten koffein. Virkelig, det finnes et hav å velge i. Så hvordan synes du te er god å drikke på kvelden?

Ja, altså rent tradisjonelt så finnes det jo noen urteter som man kanskje kan velge framfor andre. Og jeg, for min del, hva jeg har med meg i bagasjen da, på det litt mer tradisjonelle og hvor det kommer fra min bestemor, det er det jo

Hvis jeg skal dra historien enda litt lenger tilbake, så er det jo sånn at min bestemor kom fra gamle Tjekoslovakia. Da vi var på reise der en gang, da jeg var ganske liten, så fikk vi jo en omvisning i hennes hjemtrakter.

Da kommer vi til en gravplass, hvor det er på en gravsten bilder av en kone med scout. Det er fattige folk og bønder, utelangt på landsbygda. Så får jeg beskjed om at «Dette er din oldemor». «Her ligger hun». «Din oldemor var denne landsbyens urtekone». «Nei!»

Så det var henne de søkte råd hos når de trengte noe for magen, eller for sår som ikke ville gro, eller for søvn, eller for andre ting. Så man da ikke hadde noen lege å gå til, ute på landsbygda der i gamle Sjøkoslovakia. Og grunnen til at jeg drar frem det her, det er jo nettopp det tilbake til min bestemor da, og

her i Norge, som jeg var oppvokst med henne i barndommen, og da hadde hun alltid en pakke med kamillete på kjøkkenbenken sin. Og det brukte hun for å få sove.

Så det er jo litt denne tradisjonen, hvor man har brukt i folkemedisin, og brukt forskjellige midler. Og så er det kanskje ikke noen store studier og mye forskning på dette, men det er mer enn hva man har valgt å bruke, fordi man har opplevd en eller annen form for effekt. Det er en morsom tradisjon. Ja, virkelig. Så jeg tenker jo at å velge noen gode,

ja, urter eller blomsterter, ikke sant, som ikke har sort te i seg da, på kveldstid. Og da synes jo jeg da, i lyset av min bestemors råd, å bruke kamillete er en bra ting. Ja, og det er litt morsomt at du sier for at jeg råder alltid mine pasienter om å ha en søvnrutine. Ja.

Og da er jeg opptatt av at søvnrutiner starter allerede på morgenen med at du blir eksponert for lys. Men det å ha en rutine på kvelden vil ha effekt på søvnet.

Akkurat på samme måte som du har en søvnrutine på barna dine. Du kanskje gir dem et bad, de får kveldsmat mens du leser bok for dem, og så søver de. Men for oss er det å forberede hjernen på at nå skal det komme søvn. Det er en viktig del av å få god søvn hvis man sliter med søvna. Da anbefaler jeg ofte at man tar seg et bad,

og kanskje mens man sitter og leser i bok, føler man skal legge seg, at man tar en kopp te, for det er bare noe med å forberede seg til søvnene, og så bli rolig, og ofte forbinde folk til noe, at man er rolig. Og så når vi er inne på det, så vil jeg også si, vi snakket om magnesen og så vidt, men

Jeg ser at en del personer nå får effekt av magnesiumtilskudd. Nå er jeg ikke i forkjempe for alle mulige slags tilskudd, men det kommer mye forskning som viser at magnesium kan ha effekt på søvn. Hvis du sliter med søvn, så er det et ... Man kan i hvert fall prøve det ut. Da er jeg opptatt av at man bruker disse ...

magnesiumtilskuddene som faktisk er biotillengelige, som har effekter. Og da har det vist seg at magnesiumbisklysinat og magnesiumsitrat kan ha effekt på søvnene. Så det er bare sånne små ting som kan gi bedre søvn. Det trenger ofte ikke være veldig, veldig store endringer som kan ha stor effekt. Ja, og der har det vel også noe ny forskning i forhold til dette med E-vitamin.

Og tilskudd av det som er litt nytt og noe man kanskje ikke har tenkt på i det hele tatt. Ja, det er gjort noen små studier, det må sies. Men på kvinner i overgangsalderen så har de vist at E-vitamin kan ha effekt. Men dette er så tidlig stadig at jeg tør ikke å si noe mer, men det er greit å vite. Ja, det er spennende å følge med på det som kommer. Men på kvelden da, Monika, hva er det du...

Veldig mange gode tips, og jeg har fått masse utenom podcasten. Så jeg tenkte jeg ville dele det litt med mine litterære. Hva gjør du på kveldene for å dive søtsug?

Søtsug er kanskje ikke noe som holder folk våken, men det som skjer er at man sitter der og kjenner at blodsukkeret dropper litt, man begynner å bli litt trøtt og får litt lyst til å kose seg. Så begynner skytteltrafikken til kjøkkenet og godteskuffen som mange har der. Da skjer det igjen at du putter i deg masse som gir et høyt blodsukker, og så er man i gang å kjøre kroppen litt opp.

i stedet for. Det er det jeg er så opptatt av, at man ikke skal spise like før man legger seg. Ja, men likevel, når man sitter der og kanskje skal varve ned etter en lang dag, så kommer dette suget likevel. Ulike behov og ulike faser i syklusen, og det kan jo være mange årsaker. Ja.

Og da har jeg i hvert fall funnet meg noen små ting som fungerer for meg. Fordi man får jo et litt sånn knaskebehov. Og da er det jo noe nytt som jeg nå har kommet over, som vi har da i synkast. Og det er jo noen frisetverkede bringebær og jordbær. Oi! Og de er så gode, synes jeg. Og de er knasende, og de er sånn...

Veldig syrlig og friske, men så får du den smaken av bringebær og jordbær. Det gir en veldig god erstatning hvis du har lyst på noe potetgull eller noen knaser som man får lyst til å knaske i seg. Det er veldig gode alternativer, synes jeg. Så tar jeg gjerne litt mørk sjokolade, så får jeg dekket dette sjokoladebehovet.

Og da får man jo i seg litt magnesium, som vi har snakket om her tidligere i dag også, og det er jo veldig fint i forkant av søvnen. Ellers så er det jo det her med å lage en smoothie, som jeg nevnte tidligere, eller lage det som en grøt, en kveldsgrøt,

Da bruker jeg havregryn, banan, sjokoladepulver, kakaopulver og peanøttsmør for eksempel. Det å spise en liten, ikke så stor porsjon, bare litt, så gir det noe godt. Blant annet til å dempe søtsuget, men også gir det noe du kan ta med deg inni natten. Skikkelig gode tips, så anbefaler jeg å gjøre det før sykdom.

før klokka åtte. Sånn at du får ro i din mage. Men jeg får ofte søtsugger rett etter middag. Det er genialt å prøve noe sånt. Det der må jeg prøve ut. En annen ting som jeg har lagt merke til, og det her er jo ikke noe studier eller forskning, det er bare noe jeg har merket med meg selv, og det er at noen ganger når jeg får litt søtsug, og hvis jeg virkelig kjenner etter, så er jeg egentlig tørst.

Og jeg vet ikke om det er noe sammenheng på det, men i hvert fall så kan jeg kjenne at er jeg egentlig fysen på den sjokoladen, eller trenger jeg egentlig et glass vann? Og det kan jo være litt med det at du tørst

og den responsen og det å merke at man har tørst ikke er så veldig regulert alltid. At man ikke alltid kjenner at man er tørst, selv om kroppen trenger væske. Så da er min go-to-løsning å starte med å drikke et glass vann. Ok! Det var interessant, det har ikke jeg tenkt på før. Nei, jeg vet ikke. Det er bare helt egenerfart. Ingen dokumentasjon bak det, altså. Det er morsomt. Det må jeg prøve.

Ok, nå har vi kommet inn på veldig mye, og vi må runde av, for vi kan snakke i evigheten, merker jeg. Men Monika, du har jo vært på din egen helsereise fra å vokste opp i et hjem med husmannskost og brødsknip og gulost og softis, til å bli veldig bevisst på hva du tilfører kroppen. Ikke bare av mat, men...

Hva som gjør at du får en god helse og har det bra i hverdagen. Og så hadde jeg litt lyst til å dele dette med mine lytter. Har du noen ting du har lyst til å si om...

Hva gjør du for egen helse? Det jeg kjenner er bra for meg, er å spise så ren mat som mulig. Jeg forsøker å spise mye plantebasert og variert. Man tenker at tallerken skal se ut som en regnbue. Og ha masse forskjellige farger på tallerken. Det er jeg opptatt av.

Det er jo ikke sånn at det alltid fungerer sånn, det er jo ikke alle dager som blir sånn, så man finner enklere løsninger, men jevnt over, så spise så rent som mulig, og så fargerikt som mulig. Og så har jeg jo blitt litt inspirert av å høre på podcasten din, Annette. Så yngelig. Du vet kanskje ikke du, men du har jo blitt min nye turvenninne. Å, så koselig. Så hører på podcastet, hører på stemmen din når jeg går på tur, og du har jo mange spennende gjester.

Og en av de gjestene som har inspirert meg veldig, det er jo Marit Kolby. Og hun snakker jo om dette med spisevindu. Og det har jeg forsøkt å ta til meg, og jeg etterlever det ikke 100%, men ganske så bra. Og det synes jeg kjennes veldig bra ut for min kropp, og det har jo også litt med alder at jeg nå har passert for.

50, det er overgangsalder, det er nye ting som skjer. Blant annet føler jeg det nærmeste er sånn at jeg bare tenker på en sjokolade, samme hvor ren og fin og god den er. Så er det akkurat som den bare kiloene legger seg på kroppen. Det er en litt ny opplevelse, og det hjelper ikke de justeringene jeg kunne gjøre for kanskje ti år siden. De hjelper ikke like godt

lenger. Så jeg kjenner at kroppen min trenger ikke kanskje så mye mat, og i hvert fall ikke så ofte som det det var før. Så dette med spisvinduet, det forsøker jeg å leve etter. Og så...

Er det jo en annen hack da, som er jo veldig i tiden nå, og da er det jo en annen gjest hos deg, det er jo han, doktor Torkil. Ja, jeg tror han er en kjærgjest for veldig mange av mine lytter. Ja, og jeg hører jo flere og flere som snakker om det, og har hørt på han, og blitt veldig inspirert, både med dette med å se på puls og klokker og alt det her, men en av de tingene som jeg har bedt meg veldig for,

når han var hos deg og snakket, det var dette her med kalde bad, og det å ta en kald dusj, og hva det gjør med deg. Fordi jeg er en varmeelskende person, og alle som kjenner meg vet at jeg bader ikke mindre enn 24 grader i vannet, og helst opp mot 28 i luften. Men når han forklarte dette her med hva varme gjør med deg i forhold til stress,

og hvordan for eksempel et kaldt bad eller en kald dusj på morgenen kan bidra til å ta deg inn i den restitusjonsfasen i lang tid gjennom formiddagen. Og da tenkte jeg at dette trenger jeg her.

Så nå har jeg tvunget meg selv til å dusje i kaldt vann i hver eneste dag i to måneder. Oi, er det sant? Ja, helt utrolig. Jeg er imponert. Hvor lenge dusjer du da? Nei, jeg tar ikke helt tiden, men jeg har jo bare laget meg en sånn sang som ...

Jeg synger vanligvis ikke i dusjen, men jeg gjør det akkurat når jeg dusjer kalddusj. For da har jeg sånn der, ok, når jeg er gjennom den, da får det være nok. Å, det er så morsomt, for jeg har det samme viset her, og en sang. Du vet den der, Anne? En og to og tre, og den der fra Kolemomeby. Og så bare synger jeg den til 60. Ja, ja, ja.

Da klarer jeg å slutte å hyperventilere. Men hvordan synes du det? Har det hatt noe effekt på deg? Det som jeg kjenner er at man føler seg utrolig fresh etterpå. Man blir våken. Man våkner, og det gir en velvære følelse i kroppen etterpå. Den er jo gull verdt.

Og når man da også vet at det setter i gang dette med restitusjon, så er det ikke tvil i min sjel. Dette skal jeg fortsette med. Så deilig! Og kanskje skal jeg til og med briste meg til å bade i sjøen før det er 24 grader. Jeg har planlagt at jeg skal ned med en gang isen har smeltet her på Fornebu og bade. Det skal jeg klare. Men det er så smertefullt i de første badene.

Men det er deilig. Ok, du har kommet med masse gode tips. Hva annet? Du nevnte at du dreier med yoga. Ja, vet du hva? Det er jo den siste tingen jeg kanskje kan nevne på denne biten som dreier seg om hva jeg gjør for egen helse. Og yoga er for meg...

Det er både trening, selv om når man gjør yoga så kaller man det egentlig ikke å trene, man praktiserer. Men det er også min store mulighet for adspredelse i forhold til hod- og tankevirksomhet. Jeg startet med yoga allerede da jeg var 17-18 år. Det er jo over 30 år siden. Oi!

Det var en tid da det var et yogastudio i Oslo. Der var det to danske ektepar som het Peo og Parvati.

De underviste en yogaform, og det var hata-yoga. Jeg vet ikke om det fantes noe mer i Norge i det hele tatt, men det var sånn at det var veldig lite. Det var lenge før det var et yogastudio på hvert hjørne i hvert storby. Da endte jeg opp der, og det var starten på en lang reise innenfor yoga.

Jeg hadde drevet med dans da jeg var helt ung, og for meg var det ikke så rart å komme inn i det miljøet hvor vi drev med rare bevegelser og tøydemy, så det var kjent for meg. Men det var jo veldig rart å komme inn der, det var litt sånne oransje stoffmatter på gulvene, og det var veldig sånn new age-preg over hele tiden.

Veldig snårt, men det appellerte til meg. Det var noe med den hvilen i avspenningen i shavasene på slutten. Det var noe med det å lære seg meditasjon, å finne en indre ro. Jeg forstod ikke helt omfanget av det da jeg var så ung. Da bare gjorde jeg det, for det var litt spennende, og jeg likte det.

Det falt naturlig for meg å drive med. Da jeg ble gravid med mitt første barn, da var jeg 22, da gikk jeg på gravidyoga. Det var noe som jeg bare måtte gjøre. Det føltes naturlig da. Det var ikke mange som drev med det. Det kan jeg bare si.

Så har jeg hatt lange pauser. Det har jeg. Gjennom livet, når livet har vært for mye og det har vært ting. Men jeg har alltid hatt noen øvelser som jeg kanskje har lagt meg ned på gulvet og rullet litt rundt og tøyd litt her og der og bare brukt øvelsene fordi det har vært godt for kroppen. Og så senere i livet da, når ...

Når jeg har møtt på ulike typer motgang, og livet har vært tøft å stå i, da har jeg funnet tilbake til yogaen. Og der må jeg bare si at man kan løpe og man kan trene på veldig mange måter, og det er veldig mye som gir en avspredelse og en pause for folk.

Men det som er det helt spesielle akkurat med yoga, det er jo dette at du kobler bevegelse og pust sammen. Og i det du gjør disse øvelsene som kanskje er litt utfordrende for deg, så klarer du ikke lenger å tenke.

Fordi det du skal stå i en eller annen øvelse og holde balansen, så kan du ikke tenke på problemene dine, eller prøve å finne løsninger, eller tenke på om du skal ha kjøttkaker eller fisk til middag. Du bare er i deg selv. Og på den måten så hjelper yogaen meg til å vende blikket innover, og til å koble tankene.

Og du hadde jo også besøk av doktor Gunnhild her en gang, som snakket mye om pust. Og det er akkurat det som jeg merker at jeg møter da jeg gjør yoga, og det er det her å finne tilbake til pusten. Og når man ligger i avspønnet etterpå, i shavasana, så kan man plutselig oppleve en veldig automatisk pust, hvor kroppen bare trekker et sånn dypt, dypt, dypt pust selv.

Du føler at du fyller lungene helt i bunnen.

Det jeg ikke visste, som hun forklarte, er at dette har et navn, og det kalles det fysiologiske fyste. Det kobler dette parasympatiske nervesystemet på, hvor du kobler deg av fight and flight og går inn i hvile. For meg har det vært med meg hele veien i alle årene, men noe jeg bruker mer og mer og mer i min hverdag.

Å, så fint. Tusen takk for at du deler, Monika. Det er noe jeg veldig har lyst til å begynne med i yoga. Det er den ene tingen som jeg snakket mye om, og som jeg enda ikke har kommet en ordentlig gang med. Jeg har vært på yogakurs i fjor i åtte uker, men jeg har ikke klart å følge det opp. Så det er det neste jeg har lyst til å implementere i livet, for jeg tror at det hadde vært veldig godt for meg.

Ja, jeg tenker jo at det er godt for alle, men det er jo ikke alle som frister seg av det eller føler at det er noe. Men det mange tenker er jo at «Å nei, Gud, jeg er så stiv, så jeg kan ikke drive med yoga. Det er ikke noe for meg». Men det er faktisk motsatt man skal tenke. For desto stivere du er, desto heldigere er du som finner yoga. Fordi poenget er at du konkurrerer ikke med noen, og det er ingen fasit på hvordan en øvelse skal se ut.

Du bare skal få det litt bedre for hver gang med deg selv. Så din stivhet og størrelhet sitter i ditt vev, og det er bare det du skal forholde deg til. Så du skal puste deg myk. Åh, det er så fint.

Jeg skal komme i gang med det der. Ja, det kan jeg anbefale på det varmeste. Er det så mye forskning, så vis hvor bra det er. For alt mulig. Takk for at du deler, Monika. Har du noe siste du ønsker å dele før vi legger på for dagen? Ja, det er jo sånn, Anette, at du og jeg er veldig opptatt av kunnskap, begge to. Det er jo noe som du brenner for, og som jeg står i hver eneste dag i min jobb i Sundkost.

Og en av de tingene som vi er utrolig opptatt av, det er jo dette med å styrke kunnskapen hos de ansatte i butikk. Fordi kundene som kommer til oss, de har utrolig mange ulike spørsmål. De trenger råd og veiledning på alt mellom himmel og jord.

Derfor er det et stort krav til oss som jobber i helsekostbransjen og i synkostbutikkene, til at vi må vite mye om mye.

Og det å heve kunnskapen hos de som allerede kan mye, og det å sikre at alle nye som blir ansatt hos oss, at de kommer opp på et greit nivå ganske raskt, det setter vi som veldig viktig og veldig høyt. Og derfor har vi gjort en stor kunnskapssatsning, en slags opplæringsstrategi hvis du vil, og det går på at vi hver eneste uke

så har vi opplæring med butikkansatte online. Så hver torsdag har vi det vi kaller ukeskurs med ulike temaer, og det kan være leverandører som kommer og snakker om produkt, det kan være fagtematikk som vi tar opp, og alt gjør vi for å heve kunnskapen i Sundkost-

Det er fantastisk. Jeg er bare kjempeglad for at kunnskap er et av hovedfokusområdene deres. Det med kunnskap, jeg pleier å si at kunnskap er den beste medisin, men det å ha kunnskap om egen helse og hvordan kroppen

fungerer, det kan ha så mye å si for hvordan du har det ellers i livet. Ja, virkelig. Og det er jo sikkert mange som synes det er litt sånn, kanskje ikke har vært i en helskostbutikk før, og så går de forbi, og så lurer de litt på, skal jeg gå inn her, og hvor skal jeg begynne å titte, og er det skummelt, og tenk om de spør meg om noe. Men jeg tenker sånn at hvis du blir litt nysgjerrig nå, og alt det vi har snakket om her, så gå gjerne innom og ta en titt,

og begynne med te, eller sjokolade. Kanskje har du også lyst til å ta en liten prat med alle de flotte og kunnskapsfrike ansatte som er i butikkene. Tusen takk for at du ble med, Monika. Jeg er helt enig i det å bare ta en titt innom Sundkast. Det gjør at støtt og stadig, og jeg har jo takket nei til alle som arbeider nesten siden jeg startet podcasten, men akkurat Sundkast følte jeg at

Der handler jeg mye, og dere har mye gode produkter. Så for meg synes jeg at dette var noe jeg gledelig takket ja til. Så takk for at du ble med i dag, Monika. Ja, selv takk, Annette. Vi er veldig glad for samarbeidet med deg, og jeg er så glad for at du ville ha med meg her i dag og snakke med meg. Jeg synes du var rå til første gang i podcast, og det var så hyggelig. Da sier vi takk for at du var med.

takk for i dag. Er det noe sted mine litteraker kan nå Sundkost? Ja, så det er jo selvfølgelig bare å komme innom i butikkene, og så har vi jo nettsiden sundkost.no, hvor man finner masse informasjon, og der er det også informasjon om hvor man kan kontakte oss hvis man vil snakke med meg, eller kundeservice, eller har noen spørsmål som går ut over det dere finner der. Perfekt!

Og med det så tenker jeg at vi sier takk for i dag. Takk til Monika, takk til deg som lyttet. Og vi ønsker dere en kjempefin dag. Ha det godt. Ha det.