Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Ida. Og jeg heter Anette. Og vi er begge leger og overgjennomsnittlig opptatt og glad i kropp og sinn. Ja, og vi ønsker å gjøre kunnskap om egen kropp lett tilgjengelig for alle.
Men, Anette, før vi skal inn på dagens tema, så er jeg veldig nysgjerrig på hvordan ukens utfordring har gått. Ja, den synes jeg har gått strålende bra. Ja, så bra da! Det var jo ikke, altså det var en veldig fin utfordring, men i tillegg til det så har jeg jo bare gjort den i to dager. Ja, det er sant, for nå spiller vi inn litt tidligere enn det vi pleier. Ja, for at nå er det onsdag, og vi er sett i din leilighet her i Oslo.
Og jeg har bestemt meg for å dra litt tidlig hjem til Nord-Norge i år, i jula. Fordi det er jo litt spesiell jul i år. Og mine foreldre jobber i en klinikk der de er i nær kontakt med pasienter. Så vi skal inn i en frivillig karantene på hytta før vi skal videre til Svartlanda. Ja, da er det bare å spille inn litt tidlig, og da blir det litt kort utfordring. Eller du fortsetter vel utfordringen uansett? Ja, ja, ja.
Men vi skal kanskje inn på litt hva utfordringen gikk ut på for de som ikke har hørt forrige ukes episode. Og du fikk da i oppgave av meg å puste i fem minutter hver dag i en uke.
med en teknikk som heter 3-4-5-teknikken. Og da vil jeg si at man har... Hæ? Har ikke du gjort det? Nei, jeg trodde at jeg skulle gjøre den der 4-7-8-teknikken. Og den er faktisk kjempedelig! Men jeg tror jeg fortsetter med 4-7-8. Ja, 4-7-8. Ja, men så bra. Den kommer i hvert fall ut på at du skal puste inn i fire sekunder, du skal ha en pause...
i 7 sekunder, og så skal du puste ut i 8 sekunder. Med sånn forslyd når du puster ut. Og da skal den roe ned kroppen sin. Ja, for den påvirker vagusnervene, og det merker jeg. Jeg har bare gjort det i to dager, men jeg merker at
at jeg blir roligere etter å ha gjort det. Så jeg synes det er veldig deilig. Så den anbefaler, men bare det å puste ned i magen, bare det å være fokusert på pusten i bare, om så bare ett sekund i løpet av dagen, tror jeg har effekt. Så få filtet i lungene helt nederst, det er bra. Ja, ja, men så var det deilig, så da er det kanskje noe du kommer til å fortsette med? Jeg kommer til å fortsette på hytta! Ja!
Men i dag så skal vi snakke om noe i hvert fall vi synes er veldig interessant. Det er jo absolutt relevant. For i dag skal vi snakke om dopamin. Og hva er dopamin?
Dopamin er et signalstoff, noe vi kaller neurotransmitter. Det vil si at det er et stoff kroppen vår lager for å sende beskjed fra en nervecelle til en annen, for eksempel. Sånn at man kan kommunisere.
Men dopamin, kanskje noen har hørt om dopaminrush, for at dopamin gir en god følelse, det gir en belønning til hjernen din. Om at, åh, dette var bra, dette må du fortsette med. Ja, det er veldig viktig for motivasjon og belønning, dette dopaminnivået. Nettopp, og det er en stor del av vår unike menneskelige evne til å tenke og planlegge.
Så det påvirker jo oss, ikke bare med motivering, men det påvirker jo også læringen, oppmerksomhet og humøret vårt. Og så påvirker det kroppslige funksjoner, sånn som bevegelse, nyrefunksjon, blodkarfunksjon, søvn. Det er viktig for mange funksjoner, men det som vi kommer til å gå inn på i dag, er det at det gjør at vi ønsker
bli motivert for å gjøre nye ting. Ja, nettopp. Og dette lille dopaminmolekylet gir oss denne berusede følelsen, for eksempel når vi er forelsket, har sex, spiser, trener, hører på musikk, konsentrerer oss eller gjør noe som vi synes er spennende. Og når vi opplever denne naturlige rusen her,
så er det jo rett og slett en dopaminnivåøkning i hjernen vår. Ja, ikke sant? Og det er litt gøy å tenke på. Ja, og det er jo, altså, hvordan dopamin blir frigjort er at, jeg kan si det kort, at dopaminfrigjøring er like den faktiske belønningen,
minus forventet belønning. Så et eksempel er, hvis du i dag går ned gata her, og du tenker det er bare en vanlig dag, du skal til kontoret, men så plutselig så ser du at det er et bakkeri på hjørnet, et nytt bakkeri som selger den beste minst
muffinsen du noen ganger har smakt, ikke sant? Da får du skikkelig mye dopaminfrigjøring. Fordi at dette er noe du ikke forventet. Hadde du forventet det, hadde du ikke fått like mye dopaminfrigjøring. Så etter 14 dager når du har spist den der muffinsen hver dag, så får du ikke den dopaminfrigjøringen, for da forventer du at debakkeriet er der. Så det er, dopamin blir skilt ut når du ikke forventer det. Ja.
Ja, det er spennende å tenke på. Ja, og det er veldig greit å kunne dette, for da vet man hvorfor man får den gode følelsen når, ja, la oss si at du møter på et bakeri med en kjempegod muffins. Ja, ikke sant? De overraskelsene gir deg mye mer belønning da, enn det du vet at du skal få. Nettopp. Og hvorfor er dette relevant for oss nå? Jo, fordi at vi har aldri hørt om sosiale medier.
Det finnes jo også positive sier ved skjerm og sosiale medier. Man har lettere for å komme i kontakt med folk og så videre. Men de litt mindre positive aspektene ved sosiale medier er at de trigger dopaminet ditt hele dagen. Hvis du er på mobilen, så blir det trigger hele tiden. Fordi at du vet aldri hva du skal forvente når du går inn på mobilen.
en av disse appene. Har du fått en notification, har du ikke? Ja, har du fått en like? Har du fått en melding? Du blir hele tiden, og det er ikke bare sosiale medier, det er jo mobil og skjerm. Rett før du skal se den tiende episoden av Breaking Bad, så får du dopaminutskillelse, for du vet ikke hva episoden kommer til å handle om. Så det handler egentlig om alt av skjermbruk.
Og bare man er klar over at det er dopaminet som er en del av det at du får lyst til å gjøre det, så er det kanskje litt lettere å si, ok, nå har jeg sett på syv episoder Breaking Bad på rad, det er dopaminet som lurer meg her, nå må jeg komme ut. Ja, ikke sant? Ja.
Ja, og det er jo ikke bare skjermer og mobiler som får oss til å skille ut dopamin. For når vi er forelsket, så øker jo dopaminnivået kraftig. Og da får vi denne gode, litt sånn brusede følelsen av forelskelse, hvis man kan si det sånn. Og hvis vi...
mye da på min minst så får vi også lyst på mer så derfor så har man jo veldig lyst til å være mye sammen med denne kjæresten sin da eller denne nye personen ja og fra et evolusjonsmessig perspektiv så er jo dette her en veldig viktig funksjon fordi hvis du var veldig forelsket og en person bodde på
i et helt annet samfunn da, så fikk man den motivasjonen til å gå over fjellet i et døgn for å møte denne personen, så man kunne spre genene sine mer da. Så det er jo litt interessant å tenke på. Ja, så da fikk du skikkelig dopaminrøsj av å kunne komme til din elskede. Ja, tenk bare om belønning, det er jo så deilig.
Ja, og så er det jo sånn at når forelskelsen går over, så er det jo oksytosin som skilles ut, som er dette hormonet som gjør at du føler deg veldig bunnet til en person. Og dette frier seg jo blant annet ved fysisk kontakt.
Ja, så oksytosin tar over for dopamin etter en stund. Noen sier at forelskelse var i seks måneder, noen sier i to år. Det er jo veldig individuelt, men etter hvert så tar oksytosin over og gjør at dere ønsker å være sammen. Og det er jo litt interessant for at
De fleste ønsker jo heller å være i et parforhold over lang tid enn å bli forelsket igjen og igjen. For den forelskelsen er jo også litt stress for deg. Men når man får oksytosinutskillelsen, så føler man denne trygge, gode følelsen. Så det var jo bare kort hvordan det fungerer, men det er veldig greit å vite forskjellen på oksytosin og dopamin. Dopamin gjør deg motivert.
Det er kjempesvendende å vite litt mer om hvor dette her fungerer. En fun fact, Anette, vet du hvorfor man får dette kjente fenomenet ølbriller? Det er et morsomt fenomen. Ja, det er et veldig morsomt fenomen. Når vi drikker alkohol, så øker dopaminnivået i hjernen vår. Det vil si at vi blir litt lurt til å tro at vi er forelsket. Hva er øl eller alkohol?
gjør at du får mer dopaminutskillelse. Ja, det er spennende. Ja, ja, ja, ølbriller, det... Det kjenner kanskje mange til. Ja, så dopamin...
Fra et evolutionsmessig standpunkt, gjorde at du orket å gå over vidder og fjell før å spre genene dine. Det gjorde at du orket å hente mat og vann, finne en make og reprodusere seg, bygge et trygt hjem. Så alt dette er jo for at vi mennesker, altså menneskearten, skulle overleve. Så da fikk vi belønning i form av frigjøring av dopamin.
når vi gjorde det sånn. Aktiviteten. Ja, aktiviteten.
Ja, når du snakker om mat og nettet, så er det jo sånn at vi går jo ikke akkurat og plukker maten vår i naturen lenger, eller de fleste av oss gjør i hvert fall ikke det, men vi plukker jo fra både matbutikken og fra kjøleskapet vårt. Og det jeg kjenner på er jo at når jeg skal gå i kjøleskapet og plukke meg en sjokolade, så får jeg en sånn god følelse rett før. Og da er det jo dette sukkeret i sjokoladen som gjør at jeg får økt dopaminnivåer.
Ja, og det kan jeg være veldig enig i. Ja, og bare for å kort fortelle om dopaminereskildelse med mat, så vil man få dopaminerøsj når du spiser ny type mat. Og dette tror jeg man evolutionsmessig er fordi at da skal man spise så variert som mulig, ikke sant? Så vi skal motivere det til å spise smak på det og det og det. Men når du sier med sukker, så
så foregår det litt annerledes. For når du har spist en type matløse i kanskje tre dager på rad, da får man ikke det dopaminrøsje som man fikk første dagen. Men det er jo litt annerledes med sukker.
Ja, for det er jo nemlig sånn at sukker er jo det som man får dopaminrøsj på uansett om man spiser det hver eneste dag. Så hvis du spiser en frokostblanding med masse sukker i, så vil du hver dag få dette dopaminrøsjet. Tenk det. Så sukker er en av de få som presenterer seg annerledes for oss. Vi får dopaminutskillelse, dopaminrøsje, hver gang vi spiser sukker. Ja, tenk. Så det er ganske sterkt.
Og bare det å være klar over det, er jo veldig greit å vite. Ja, så det er ikke så rart at sukker er avhengighetsskapende? Nei, når vi vet det her. Så det er ikke rart at du har lyst på den sjokoladen, du får jo nærmest opp på innreset. Ja, og det er jo mange funksjoner her selvfølgelig med sukker, men det er jo en av funksjonene. Så sukker er jo en sterk stimuli for dopaminutskillelse. Men noe jeg er veldig opptatt av er jo dette med alkohol.
mobiltelefon, sosiale medier og skjerm jeg var inne på det litt tidligere
Man får dopaminrøsj av å være på skjerm. For man kan ikke forutse hva som kommer til å skje når du logger deg inn på mobilen eller skal se neste episode av en serie du liker. Så da får du små dripp hele tiden av dopamin. Og det med mobiltelefon, det er spennende. For statistikken rundt mobiltelefon hadde jeg vel lyst til å ta opp her. For jeg blir i hvert fall veldig overrasket.
For det viser kraften av dopaminet for hvordan vi oppfører oss rundt sosiale medier og mobil. For hver gang du får en melding på telefonen din, får du dopaminutskillelse. Så det er ikke rart du har hele tiden lyst til å sjekke mobilen. Og de har jo gjort en studie i USA, der man så at studenter som gikk på universitetene eller høyskolene, fikk rundt 100 meldinger om dagen.
Men de sjekket de faktisk 60 ganger til, så de sjekket mobilen rundt 160 ganger om dagen. Ja, det er mye. Og vet du hva det vil si?
Det vil si at man sjekker mobilen hvert sjette minutt i den våkne tiden sin. Og det er helt utrolig faktisk. Det er ofte. Det er ofte. Men jeg tar meg selv i det. Hvis jeg har mobilen på kjøkkenbenken, så bare trykker jeg på den for å se om det har skjedd noe der. Man gjør det hele tiden. Og du får dopaminutskyldes hver gang. Rett før du trykker det, det er det som gjør at du...
Du trykker for du får det røsje. Ja, ikke sant? Og så går du for eksempel inn på en av disse appene da, som Instagram eller Facebook, og så drar du ned for å sjekke om det skjedde noe nytt på feeden for eksempel. Og da vet du aldri, kommer det noe oppdatering eller kommer det ikke, ikke sant? Og da er det det der uforventede som gjør at du får et dopaminrøsj. Nettopp. Og det er jo det som gjør at man hele tiden vil være rundt mobilen sin, for det gir deg en god følelse. Mm.
Så det er greit å vite om denne funksjonen. Og en annen funksjon som er i sosiale medier er at
Alt går på algoritme, og man har sett det at hvis man har noe man kaller bottomless feed, det vil si at når du scroller, scroller, scroller, så kommer du aldri til slutten, som er naturlig hvis du leser en bok, så kommer du til et nytt kapittel, og da er det naturlig kanskje å ta seg en pause. Men det har man fjernet fra sosiale medier, så du bare scroller, scroller, scroller, og det er uendelig masse å sjekke. Så man får ikke den naturlige pausen som man ellers ville fått i andre settinger.
Og når man er klar over det, så kanskje man tenker, ok, nå har jeg scrollet i ti minutter, ja, nå skal jeg ta meg lunsjpause, eller nå skal jeg se opp fra mobilen. Så de har jo gjort undersøkelser som har vist at 79% av millennials, som det heter, det er de som er født mellom 1981 og 1996, de sov med telefonen sin ved senga. Og over halvparten av disse sjekket den minst en gang per natt for å se om det hadde skjedd noe. Ja.
Halvparten. Det er utrolig, og det er ganske så heldig, vil jeg si. Ja, og det som var litt morsomt i den der undersøkelsen var at de som sa at de hadde et sunt forhold til mobilen sin, viste seg å sjekke mobilen oftere på natta. Ja, fordi man er jo ikke klar over den gang. Nei, man tenker ikke på at det kan være usunt. Nei.
Ja, og Wharton Universitet i USA har jo kommet ut og sagt at 46 prosent av mennesker foretrekker et brukket ben fremfor en ødelagt telefon. Og det sier jo litt. Herre min, hvorfor tror du det er sånn? At man heller vil, altså nesten halvparten heller vil ha et brukket ben enn en ødelagt telefon. Ja, det som kom frem var jo at
mobiltelefonen er ryggraden i mange menneskers sosiale liv. Så de føler at dette er måten de kommer i kontakt med andre mennesker på. Ja, der handler det igjen om hvor viktig sosial kontakt er for oss mennesker, og for mange så er det
En av de få måtene de kontakter med folk på er gjennom mobilen sin. Så vi vil heller ha fysisk smerte enn sosial smerte. Og det å bli utstøtt, eller ignorert, eller utlatt, for det er så viktig for oss, den sosiale kontakten vi har. For vi mennesker, vi er flaktyr, vi trenger hverandre, vi...
vi har behov for å være laget av andre mennesker. Ja, og hvis du føler deg utstøtt eller ikke med i gruppen, og gruppen nå om dagen er jo ofte det som skjer på telefonen, så er det ikke rart at du helst vil unngå det. Ja, det har jo kommet et nytt begrep som heter nomophobia, og det er forkortelse for no mobile phone phobia, som vil si ingen mobiltelefon forbi da. Og dette her er jo da frykt.
for å være uten telefonen og frykt for å føle seg frakoblet den digitale verden. No-mofobia
Jeg tror det er mange, i hvert fall jeg, som kan kjenne meg igjen i. Så nå har vi jo forstått kraften av dopaminrøsj. Det får oss jo til å gjøre av og til irrasjonelle ting. Så bare det å være litt oppsett, eller litt klar over hvordan det funker, det gjør jo, det tror jeg kan hjelpe. For hvorfor vel vi ha en egen episode om akkurat dopamin?
Det burde vi kanskje gå inn på. Vi tror det er lettere å ta de valgene man ønsker å ta og som er riktig for en selv når man vet hvordan kroppen virker. Og når man vet hvor kraftfull dette lille dopaminmolekylet er, så skjønner man litt av hvorfor man vel og heller spiser sjokoladekul med marshmallow på til frokost i stedet for den næringsrike havregrynsgrøten som man hadde tenkt seg.
Eller hvorfor man sitter og scroller på mobilen mens man egentlig sitter på gulvet og skal bygge Lego med barnet sitt. Eller hvorfor man ser den syvende episoden på Netflix i stedet for å gå seg en tur som man egentlig hadde planlagt den kvelden. Og ikke minst så forstår man hvorfor sønnen eller datteren sier heller vil spille dataspill eller se på TV enn noe annet i denne verden. For disse spillene fyrer av de sterkeste områdene av hjernen deres.
belønningssenteret og da vet man hvorfor alt annet blir verdiløst for dem for det er få andre ting som fyrer belønningssenteren av så mye som gamingen gjør
Og da er det klart at de heller vil sitte inne og spille TV-spill enn å gå ut og leke boksen går. De får ikke den samme belønningen av det meste annet de gjør. Så når vi vet dette, både for oss selv og for barna våre, så kanskje vi klarer å komme ut av dopaminens finulige klør. Og heller klarer å ta valg som er riktig for hver og en.
Og det betyr ikke at man aldri kommer til å sjekke mobilen for meldinger, eller spise en kake til kveld, eller se den syvende episoden av ynglingsserien sin. Men det betyr at man forstår hvorfor man gjør det. Og det å være seg bevisst, det gjør at man kanskje er på god vei i riktig retning. For da vet man hvertfall hvorfor man gjør sånn som man gjør. Så hvordan råd er det som hjelper mot akkurat dette? Det skal vi gå inn på nå.
Ja, så vi har jo råd mot nomofobia som de som forsker på dette har anbefalt. Og da er jo det første at man kan prøve å bruke tre til fire timer om dagen der du legger fra deg telefonen der du er utilgjengelig. Og tre til fire timer er sannsynligvis for lenge for de fleste i starten. Men i hvert fall da å si et tidspunkt, la oss si mellom fem og syv,
skal du ikke ha nok av tid på mobilen, legg den i en skuff, og bare ha fokusert tid med barna, eller mann, eller kone, eller samboer, eller venner. At du er bare til stede i det du gjør, så tror jeg bare det lille der vil ha god effekt.
Ja, og man kan jo begynne med en time da, hvis det er mye å ta to. Og så er det jo dette med mindfulness, å være mer i den virkelige verden enn den digitale verden. Og dette er jo litt også det med å legge bort mobilen, fordi da blir man mer til stede der man er, for da har man ikke hele tiden en digitalisering.
distraksjon som trekker på deg. Og man kan jo også øve seg på mindfulness eller meditasjon. Bare sitte stille og være til stede i øyeblikket. Ja, og det synes jeg var så deilig når du ga meg den utfordringen om at jeg skulle meditere hver dag 15 minutter i syv dager. Bare den effekten av å sitte i øyeblikket
ro med seg selv og bare tenke på egen kropp, synes jeg var utrolig deilig. Ja, ikke sant? Det er veldig...
fint å øve seg på dette her, og man trenger ikke ta et kvarter engang, du kan ta fem minutter og du kan til og med være mindful eller til stede i øyeblikket bare mens du lager mat, bare i stedet for å la alle tankene fly, men mer prøve å fokusere på, ok, nå kutter jeg faktisk denne grønnsaken her eller nå er jeg bevisst på hva jeg faktisk gjør ja, absolutt
Så det å være mer i den virkelige verden som du sa, det synes jeg var fint sagt. Også er det jo det med å skru av varslinger på sosiale medier. Det kan man forsøke. Du trenger kanskje ikke gjøre det på alle appene, men ta for deg en som du føler du er veldig avhengig av. Skru av varslinger så du bare går inn når du selv ønsker. Det tror jeg er kjempeeffektivt. Det har jeg i hvert fall gjort selv de siste årene.
Og da går jeg bare inn når jeg selv vil. Da er det ikke noen som påminner meg hele tiden om at jeg må gå inn på den appen. Nei, ikke sant. Ja, og så er det jo dette med å prøve å få mer ansikt-til-ansikt-interaksjoner. Ikke bare å være sosial via nett. Det er litt vanskeligere nå med pandemien. Men å gå en tur utendørs og faktisk se hverandre, det er også viktig. Absolutt.
Ja, så det er jo bare noen små råd for nomofobia. Men dopaminrøst er jo i andre deler av livet vårt også. Så da er jo bare det første rådet å være klar over hva man gjør. Tenk deg om før du gjør det. Hvis du vet at for deg så får du voldsomt dopaminrøst av å spise den sjokoladen på kvelden,
Om du så bare tenker deg om rett før du gjør det, bare kjenner på kroppen, hvordan har jeg det inni meg før du gjør det? Om du så spiser den sjokoladen, men at du er klar over funksjonen, så har du på en måte tatt litt makt. Ja.
Ja, absolutt. Og hvis det bare er så litt som ett sekund du klarer å føle litt på kroppen før du spiser sjokoladen, så er det helt supert. Ja. Da blir man mer bevisst. Jeg fikk faktisk en veldig fin tilbakemelding fra en venninne av meg, som har hørt på podcastene våre. Og hun sa, men Annette, jeg føler at jeg ikke...
Jeg er ikke strekt til på noen områder. Jeg klarer ikke å gjøre det perfekt på hvilken stress, eller sjøvn, eller kosthold. Jeg har det så travelt. Sånn er det for de fleste. Ja, og da tenkte jeg, da sa jeg til henne, du må ikke være så streng med deg selv. For klarer du bare litt, bare en ting i løpet av dagen som er bra for deg, så har du gjort noe som er bra. Så la seg bare
bruke ett sekund på å si ok, her står det køen og kjenn på føttene at de er i bakken og kjenn på kroppen hvordan man har det så har man gjort en ting som er bra for seg selv man skal ikke man klarer ikke å være perfekt på alle områder
Og jeg har ikke møtt ett menneske som har klart det. Nei, ingen er perfekt, og det er det som gjør mennesker så interessante og morsomme. Ja, nettopp. Så jeg bruker å si til pasientene mine, klarer du bare å være god på ett område, la oss si at du klarte å søve mellom syv og ni timer den natta. Bra! Bra for deg! For vi er jo alle ulike og på forskjellige steder i livet, men...
Det er ikke så mye som skal telle for å få det bedre dermed. Så det var bare en liten digresjon. Det har jeg bare kommet på når vi snakker om dette. Men ja, også er det et annet råd for å komme ut av dopaminrøsjet sin makt, er jo det å
gjør det vanskeligere for deg selv. Hvis du vet at akkurat sjokoladen er det som gir deg mest rush, ta og gjem den sjokoladen, så du må bruke litt tid på å finne den. For at mange mennesker, det har vist seg at da gidder man kanskje ikke å hente den hvis man må ned i kjelleren inne i et skap og låse den opp. Eller må faktisk gå til butikken og kjøpe den. Ja, nettopp. Så det å gjøre det vanskeligere for seg selv, det kan hjelpe deg. Ja.
Ja, hvis du føler på et tomrom når du legger bort mobilen, så kan man jo prøve å gjøre en annen aktivitet, som for eksempel man kan tegne eller spille sjakk.
Eller kanskje legge kabal. Det er jo mye man kan drive med. Bare for å finne en annen aktivitet som ikke er denne skjermstimulien. Ja, nettopp. Og så er det jo dette med trening, og det er jo viktig av to grunner. Den ene er at trening er et naturlig antidepressivt middel, og det avlaster stress og hjelper deg å tenke klarere.
Og nummer to så er det jo sånn at trening det hjelper deg å frigjøre kroppens egne gode stoffer som kalles for endorfiner som utløser da hjernens naturlige og sunne belønningssystemer og fremmer følelse av velvære. Så det er jo noe man kan tenke på.
Det kjenner jeg jo. Men en gang etter at jeg har trenet, så føler jeg en god følelse. Og det handler ikke nødvendigvis bare om at du får god samvittighet, som jeg tenkte at det var før. Men det er fordi at du frigjør de stoffene i hjernen, som er så deilig å kjenne på. Ja, virkelig. Ja, og et lite tips jeg selv bare har funnet opp, men jeg synes det har fungert veldig godt i mitt liv, er at jeg har jo en gutt på seks år, han er Olav,
Og jeg og han Ola, vi har gått inn i et samarbeid vi, rundt mobil. For at jeg måtte jobbe med å være mindre på skjerm, og han måtte jobbe med å ikke springe fra bordet med en gang han satt seg ned for å spise. Så vi inngikk et samarbeid der at jeg skulle gi han ti kroner hver gang
Jeg var på mobilen framfor han, og han skulle gi meg ti kroner tilbake hvis han sprang fra bordet før han var ferdig å spise. Blir det mye pengeutveksling mellom dere, eller hvordan går det? Ja, den der ti kroningen, det går frem og tilbake. Nei, da blir penger mye bedre. Fordi at det har bare gjort meg bevisst. Bare det å være bevisst på at jeg ikke skal være på skjerm framfor barna mine. For man får slitt time du ansett, føler jeg.
Så når de kommer hjem fra skolen eller barnehagen, så legger jeg bort telefonen. Så det gjør at jeg er i hvert fall bevisst på det. Ja, så lurt. Og han og Ola var jo litt bevisst på at han har ikke lyst til å gi fra seg 10-kroningen sin, så han sitter i ro litt oftere da på bordet. Ja, men det er for en dyr...
Gild det der er vinn-vinn, vil jeg si. Ja, hvertfall fungert for oss, men ikke at vi er alle forskjellige. Så det som fungerer for deg, for å gjøre deg mer bevisst, prøv det. Ja. Bare prøv noe som fungerer for deg. Ja, og da tenker jeg vi kan bare avslutte med å si at det er noen som sier at tilstanden til hvor vi har vår oppmerksomhet bestemmer tilstanden til våre liv. Og det er jo noe å tenke på. Ja.
Ok Ida, og nå har vi kommet til ukens utfordring. Og jeg har tenkt på hva jeg skulle utfordre deg på. Og det var jo noen som sa fire timer uten mobil midt på dagen var bra, men jeg skal ikke være så streng. Det jeg tenkte Ida er at...
I stedet for å våkne og slå på mobilen og sjekke nyhetene og sosiale medier, skal du sjekke innom deg selv. Frem til klokka ti. Så du skal ikke sjekke sosiale medier eller nyheter eller noe på mobilen utenom du kan få brukt mobilen til alarm. Ja, det er supert. Og så skal du la den ligge i fri og ro til klokka ti. Mhm.
Ok, da blir det flymodus frem til klokken ti da, og ikke noe sjekking før det. Det blir en utfordring. Ja, men jeg tror det blir litt artig å se effekten av det. Ja, dette her blir en spennende utfordring.
Gleder meg. Ja, og da har vi bare til gode å si tusen takk for oss i dag, og takk for at du hørte på oss. Ja, og så finner dere oss på Instagram og Facebook, og hvis dere liker podcasten vår, så kan dere abonnere på den, så får dere med dere hver gang det kommer ut en ny episode, som er tirsdager. Da håper vi at du får en kjempefin dag. Ja, ha en herlig dag videre. Ha det bra. Ha det. Ha det.