Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Vit hva du påfører huden, for det kan absolutt forstyrre den naturlige hudbarrieren, som jo er det viktigste. En god hudbarriere er jo det viktigste. Så jeg tenker det er bedre å heller ta litt for lite enn litt for mye. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. I dag så har vi jo Anne-Bergitte Thomas Norddal på besøk.
Anne-Bergitte har tidligere jobbet som overlege ved hudavdelingen på Rikshospitalet og jobber nå ved hudklinikken i Oslo. Hun har spesialisert seg på hvordan vi på best mulig måte kan ta vare på huden vår og er opptatt av at pasientene som kommer til henne blir tatt på alvor.
Hun driver en populær Instagram-konto ved navn Skin Doctor Norddal, og elsker å prate om alt som har med huden å gjøre. Hjertelig velkommen til podcasten, Anne-Bergitte. Tusen takk. Det passer veldig bra at du elsker å prate om huden, for det gjør jo jeg også. Det blir en bra match. Ja, du er jo spesialist i hudsykdommer. Hva som gjorde at akkurat hudet var det som interesserte deg?
Det startet på studiet hvor jeg allerede interesserte meg for hudsykdommer. Men det var nok egentlig senere. Jeg startet på medisinsk avdeling etter Trunus. Og jeg tenkte jeg skulle bli trope-medisiner. Jeg elsket jo alt som hadde med tropesykdommer å gjøre. Larv og migran, larv under foten når du har vært i utlandet og sånt, blant annet. Ja.
Men etter hvert så merkte jeg Når pasientene kom inn med hjerteinfarkt Eller lungebetennelse eller det det var Så hadde de også mye røde prikker på huden Og der tenkte jeg Hva er dette? Jeg klarte ikke å slå meg til rom og bare la det passere
Jeg måtte komme til bunns til hva alle disse røde prikkene eller hva utslettet var, slik at jeg kunne vite hva det var for noe og hvordan man kunne behandle det. Så det var egentlig min lille wake-up-call at jeg tenkte at nå må jeg inn på hud. Ok, og hvor var det du begynte? Da begynte jeg i Haugesund, og før jeg begynte på hud, fordi utdanningsstillinger i hud vokste jo ikke på trær,
Så før jeg begynte på hud, så var det jo da medisin, og så var det jeg på reumatologisk avdeling. Og så kom jeg da etter hvert inn på hudavdelingen i Haugesund, hvor jeg var i noen måneder, og så tok jeg resten av hudutdannelsen min på Haukeland Universitetssykehus. Ja, der er de veldig gode på...
Brannskader også? Ja, det er plastikkirurgene som ser på brannskadene, men de alvorlige legemiddelreaksjonene hvor du kan miste deler av hudoverflaten og sånn, legges jo inn der. Så det var unikt å få ta utdannelsen sin på Haukeland. Ja, for jeg husker det i Tromsø, hvis vi hadde disse med de alvorligeste hudsykdommene, så sendte vi dem til dere. Ja.
Ja, i dag så skal vi jo snakke om huden. Og det er utrolig mange som har spurt om å ha en episode om huden. Fordi at huden er jo noe som påvirker oss alle. Jeg kjenner jo ikke en eneste person som ikke en eller annen gang har hatt et hudproblem. Om det er mykstikk som klør, eller psoriasis, eller kløenes hårbunn, eller...
Har hud under føtteren. Vi alle har jo et eller annet hudproblem en eller annen gang i livet. Og det er jo vanskelig å gå over alle de sånne hudproblemerne, så vi skal snøvre det litt inn. Men før vi skal snakke om det, så hadde jeg bare lyst til å si det at jeg har jo også jobbet på hudavdeling i Tromsø, og jeg er snart halvvis spesialist, og
Det jeg fant ut av fort etter å jobbe med de som sliter mest med huden sin, er at jeg blir så takknemlig for å ha en hud som fungerte noenlunde. Så jeg er veldig opptatt av at man skal være takknemlig for den huden man har, for om man har noen arr eller noen rynke, så...
Så vis det bare at du har levd et liv, og målet er ikke å få plettfri, finast hud her i verden, målet er å ha en hud som fungerer, og det er det vi skal snakke om i dag. Jeg tenkte vi kunne begynne med dette som heter skin positivity, det er jo veldig i vind for tida. Hva er det egentlig, Anne-Bergitte?
Nei, det er jo som du sier at det er et jag om perfekt plettfri hud, til eksempel. Også med mye annet, men særlig det med hud. Og vi eksponeres jo massivt gjennom media og sosiale medier om den ene kremen, eller det ene kosttilskuddet, eller ditt og datt, for å oppnå da en perfekt hud. Og man har sett mye sosiale medieprofiler, modeller, influensere med nydelig hud.
Men etter hvert så har man fått litt nok. Og da tilkom det en slags motbevegelse på sosiale medier med hashtag skin positivity, som skulle være en motstemme til dette perfekte. Det startet vel sånn ca. i 2015 med noen som viste frem aknehud, og at det var helt greit, var glad i deg selv, sånn som du er, uansett kvise eller ikke.
Og så har dette vært spredt seg til en myriade av forskjellige hudlidelser. Om du har psoriasis, om du har eksem, om du har cellulitter. Og etter hvert også bare helt normal hud. Og normal hud er som du sier, en kvise av og til. Det er litt arr her og der. Det er helt normalt. Så dette her har jo bredt seg og blitt veldig populært. Og det synes jeg er utrolig.
utrolig bra og utrolig viktig at det er noen som har tatt tak i dette og sprer dette her på sosiale medier. Ja, det er så bra. For det får en til å skjønne at alle har cellulita. Absolutt. Alle har en rynke. Alle har...
Alle har våre hudting som er kjempefint. Og jeg pleier å si det til pasientene mine. Åh, hvor heldig du er som har det arret. Det viser at det er kun du i verden som har akkurat det arret der. Men tror du at vi har blitt mer opptatt av det de siste årene til tross for denne motbevegelsen som skinnpositivitet er? Tror du at de unge som vokser opp i dag...
er mer opptatt av huden sin enn tidligere generasjoner? Det opplever jeg absolutt. Og det tror jeg også er det med sosiale medier, at unge personer eksponeres jo massivt på TikTok, som nå blir bare større og større, Instagram, Snapchat, eksponeres massivt for alt som har med hudpleie, såkalte skin hacks, ditt og datt.
Og jeg har jo pasienter som kommer på jakt etter det perfekte serumet for å gjøre huden plettfri eller vakker. Eller de har vært på Hens og Maurits og kjøpt inn utallige forskjellige serum med aktive ingredienser som du kan få tak i ganske billig nå på ulike utsalgsteder. Og blander det sammen i en mix og ender da opp med faktisk en ganske ødelagt hudbarriere og til dels ødelagt hud som er litt ut av balanse.
Og det jeg også ser er jo at alt dette jage på plettfri hud kan jo også... Det tar mye tid for mange personer, ikke alle, men det er en tidstid hvor folk kan bli veldig opphengt i det. Så det kan gå utover selvfølelse og selvtillit. Ja, og det er mange flere som...
med denne hudskammen som du sa enn jeg tidligere trodde og når jeg fortalte en god veninne av meg at du skulle være gjest hos meg så sa hun å herre min så fortalte hun meg da at hun hadde en hudskam hele livet som hun aldri hadde sagt til meg eller noen andre
Og det gjør at hun ikke tør å gå ut døra selv om hun bare skal hente posten i postkassa uten at hun har sminket seg og gjort huden så fin som mulig. Hun klarer ikke å vise hvordan hennes ekte hud er til noen. Og jeg ble helt overrasket for det hadde jeg aldri tenkt over at hun gjorde. Hvordan kan man bli kvitt denne hudskammen?
Nei, det er nok en selvbevissthet, og så er det jo det med sminke. Det er jo veldig mange av oss som sminker oss nesten hver dag, og da tar vi jo på oss et slags ytre, og da viser verden hvordan vi egentlig ser ut. Det kan være en bøyg,
Noen kan jo si sånn, oi, du så litt syk ut i dag hvis man ikke hadde tatt på seg rurs, for eksempel. Det er jo ikke det som er bedre med å skulle ikke gå uten sminke. Fordi jeg er så vant til å se deg med. Ja, så det er jo en liten bøgg hvor man bare må tenke på at
den som bryr seg mest om jeg er lue i kinnene eller har en kvise her eller der eller mørker ingen røyne det er meg selv dette her må jeg jobbe med og da vil jeg ha startet med forsiktig eksponeringsterapi bare prøve å gå ut til den postkassen uten sminke etter hvert prøve å gå på butikken etter hvert møte veninne og så skjønner du at det ikke er så veldig farlig
Men jeg har jo også menn som nå er takknemlige for munnbind, for eksempel. På grunn av at det er også voksne menn som kommer på kontoret og har kanskje hatt seboreisk eksem, sånn rødt flasneksem i ansiktet, eller rosasia, som er kviselignende utslett i ansiktet. Hatt dette for mange år, og endelig er det nesten som en frihet. Nå kunne de gå med munnbind på T-banen eller i offentlig rom og holde seg hjemme.
Så jeg opplever jo også en viss slags hudskam der også. Men det har man jo ikke snakket så veldig mye om. Nei, så bra at du tar opp dette. For det er nok mange menn som kjenner seg igjen i, og de kan ikke snakke om det på den måten som vi gjør. For vi kan le litt av det, vet du, avhengig av sminke. Men det er nok ganske mange menn som føler og kjenner på det med hudskammen også. Ja, nettopp. Og det er ikke så...
Det er vanlig at man går med sminke for å dekke over det. Hva sier du til disse mennene? De jeg ser med det man kan kalle hudskam er nok menn som også har ofte, de som først kommer til meg da, de har jo ofte en hudtilstand. Og har kanskje opplevet skam med dette her i mange, mange år, eller ikke visst at de har funnet hjelp for det. Så når de kommer, så ser jeg vet du hva, supert at
at du oppsøkte lege for det her skjønner jeg kan være vanskelig å ta opp for det ser jeg også hos pasienter det med hud er veldig intimt veldig sårbart veldig personlig så da er det jo det å bare få tatt pasienten på alvor og si ok, jeg ser du har masse utslett eller masse kviser og det ser ikke noe godt ut å gå med rødhet i ansiktet veldig mye hudskam, rødhet i ansiktet som også kan være ledsagende disse lidelsene eller andre ting
Og da sier jeg, vet du hva, det kan ta litt tid før vi finner ut at dette er, men dette her, dette skal jeg gjøre alt mitt beste for å kunne hjelpe deg. Og da tror jeg også det å bli møtt at andre har det samme. Det er ikke bare jeg som går rundt og er rød i ansikt, eller kviser, eller rødmer, eller hva det er. Det tror jeg på en måte kan gjøre at man føler seg mindre alene, og det at det er en løsning på en måte ut av det. Da kan man slappe litt mer av. Ja, jeg tror det er kjempeviktig å bare få sagt
Egentlig all skam i livet. Hvis du sier det høyt, det eneste skam ikke tåler, det er dagens lys. Da forsvinner det. Ja, helt enig. Det å få sagt det høyt til noen som tar det på alvor, det kan ha alt å si. Og det er bare en digresjon, men det følte jeg veldig ofte med mine hudpasienter, at ...
Veldig mange av de hadde aldri sagt sine hudplager til noen før de kom til en lege som da hadde henvist videre til meg. Og de var så lettet over å bare stå en hull på den bylden. Og
Jeg tror det er en grad av tilheling bare der. Bare å få sagt det høyt. Dette sliter jeg meg, og dette skammer jeg meg over. Det er jo veldig mange som vi møter som har gentale hudlidelse, altså underlivssykdommer som påvirker huden, og
Der er det også veldig mange som kommer veldig sent. De er oppe i 40-50 årene før de tør å ta kontakt med oss. Og ofte kan man gjøre så mye hvis de kommer tidlig. Man kan også gjøre masse når de kommer sent, men da er det mye større jobb. Så ta kontakt før enn senere. For vi har sett at det er ingenting som er vanskelig
er verre, eller vi tenker, å herre min, for det er mange som tenker, å herregud, jeg kan ikke vise dette til legen en gang. Men det er ingenting vi blir overrasket over, og alle har sine ting. Og også, man har jo forskjellig sårbarhet her i livet. Noen kan ha kroppen dekket av psoriasis, bryr seg ikke døyten. Andre kan ha en flekk på albuen, og dette ...
påvirke syken så stert. Så det er også veldig viktig at vi er ulikt rustet ut med sårbarhet og hva vi takler og bryr oss om. Og det tenker jeg også at som hudlegger, særlig, sikkert alle legger, men hudlegger, at heller ikke et problem er for lite. Det er ikke skamfullt å ta opp et problem som man kan tenke at det er noe som burde vært bagatellisert.
Fordi det er ikke bagateller. Da, hvis det er noe du bekymrer deg over, ta det opp med legen, og så kan man heller si, du, det der går fint, det er ikke noe å gjøre med, eller du, det kan vi prøve det og det på, så får vi ordentlig på det. Det tror jeg også er viktig. Ja, veldig godt sagt.
Det er i hvert fall ingenting å skamme seg over hvis du har et hudproblem. Det er ikke din feil, og ofte kan man gjøre mye for å gjøre det bedre. Anne-Bergitte, du er jo veldig god på dette med hvordan vi på best mulig måte kan ta vare på huden vår.
Og du var innom det, at man blir så eksponert for så mange forskjellige kremmer og såpe og skrubber og serumer, at veldig mange går årlig inn og bruker de veldig mye rart, og så blir det en kokteil av aktive ingredienser. Før vi går inn på det, hva er en aktiv ingrediens?
En aktiv ingrediens er jo en som vil påvirke huden på en aktiv måte. Et eksempel på det er jo A-vitaminsyre, som er jo den best kjente aktive ingrediensen.
som du påfører huden og som påvirker cellekommunikasjonen, så den endrer strukturer eller ting i huden. Når du sier det, så skjønner man at hvis du smørter med veldig mange forskjellige ting, så vil det påvirke din hudflora. Vi har jo snakket mange ganger i podcasten om tarmflora,
Men man har jo også en hudflora. Og det som er med hudflora, det er jo kjempespennende for det første. Det er
Alt for lite forskning på det. Det kommer mer og mer nå. Det er i vinden. Men det er veldig vanskelig å forske på hudflora, fordi at hudfloraen vår er så forskjellig hvor enn på kroppen du sjekker. Under armen der det er fuktig og varmt, der er det en helt annen diversitet av bakterier eller ulike bakteriesammensetning enn det er på kniet ditt, som er helt tørt som en ørken. Så hele kroppen vår er jo
dekket av bakterier og vi er også forskjellige, jeg og du kan ha forskjellige bakteriesammensetninger på huden vår og så ser man også at barn har andre bakteriesammensetning enn eldre og derfor man ser at jo eldre man blir, oftere jo tørre hud får du fordi at du skiller ut mindre lipida, altså fettestoffer og dette gjør også noe med bakteriesammensetninger så det er
Det er ganske komplekst, men det er kjempespennende, så det kommer masse ny forskning på det. Ja, dette er veldig spennende og veldig i vinden, som du sier. Og det med gutt-skin-axis, hvordan også tarmbakteriene eller mikrobiota i et tarm kan påvirke.
Også immunforsvaret og utvikling av hudtilstander, veldig spennende. Her har vi mye å glede oss til. Jeg gleder meg til det kommer flere store forskningsrapporter om dette, for da kan jeg og du sette oss ned og prate om det. Det blir så bra. Men i foreløpet vet vi for lite, vi vet ikke hvordan kosthold påvirker koldt.
tarmbakteriene som igjen påvirker hudfloraen vår. Men det vi vet er at det er aldri galt å spise sunt, spise masse fiber og fermentert mat. Alt som gir en økning av de gode tarmbakteriene dine vil jo påvirke immunforsvaret ditt godt, som igjen kan hjelpe hudproblemer. Det er
Det kan vi si. Det kan vi si, og faktisk som er inne på tarm, så kan vi også si at de som har søliaki til eksempel, der ser man jo også, der finnes det jo en tilstand som er knyttet opp mot de som har søliaki. Alle har det ikke, men noen få har det, hvor du får da en tilstand med sånn intenst kløende små blemmer. Og det ser du jo også etter en strikt glutenfri diet, at det da forsvinner. Det er jo veldig spennende. Det er kjempeinteressant.
Har du sett at pasientene dine har fått det bedre med huden når de har endret kostholdet sitt? Det jeg ofte ser er jo det med vektnedgang, kan jeg jo se. Hvis man fokuserer mer på sunt kosthold og mer aktiv livsstil, så kan til eksempel psoriasis bli bedre. Men det som er viktig er jo at dette her gjelder jo ikke alle, ikke sant? Det er veldig vanskelig å skjære alt over en kam. Men det med kosthold ...
og et sunt og næringsrikt kosthold, det er jo uten tvil at jeg ser at det har positiv effekt på huden. Ja.
Så da kan man i hvert fall prøve seg fram. Det er jo aldri en one size fits all her. Nei, nei. Men det er absolutt verdt å forsøke. Når vi er inne på det, det var jo noen studier som viste at kanskje melkeprodukter kunne bedre akneproblemene. Ja, hvis du unngår melkeprodukter, ja. Det er jo også det at man har sett at melkeprodukter, der er det jo flere studier og forskning,
og man ser at melkeprodukter, og da er det ikke bare helmelken, det er særlig den lettmelken også som man drikker, som melken er jo til kalvene egentlig, og den inneholder jo da veksthormoner og litt anaboler, steroider eller androgener. Og da tenker man seg at dette her, også når du som menneske drikker melk, så får du også de samme vekstfaktorene og androgenene i deg, som igjen vil påvirke talgkjertlene, så du igjen kan få kviser.
Det samme er også sagt med matvarer med høy glykemisk indeks, mat med lite fiber, sukker, at det også stimulerer insulin, som igjen påvirker til veksthormoner, som igjen også påvirker talgkjertlene, slik at du kan få mer kviser. Men det som er viktig for meg å si, er at det ikke er massiv forskning på dette, og dette gjelder jo noen, men man kan heller ikke skjære alle ved en kam.
For mange av de jeg ser har jo såpass alvorlig akne, og det er veldig tydelig at det er også arv som ligger bak. Flere familien har svært, altså en dyp systik akne, hvor du får store kuler i huden som gir stor ardonse.
Her er det ikke så enkelt at du bare kan skippe melken eller sukker. Her er det nok mer en sykdom. Men har du litt lett til moderat akne og vil forsøke et melkefritt kosthold i noen uker, så tenker jeg det er helt greit å se om det har effekt. Hvis ikke, så hadde jeg bare en som er veldig mye her i livet. Det er vel moderatisme, det beste. Ha en gyllen middelvei. Veldig bra!
Så det er bare å prøve. Prøv seg fram. Jeg har hatt flere pasienter som har blitt kjempebra ved å kutte melk, og jeg har hatt mange flere som ikke har hatt noe effekt. Så det er veldig individuelt det her. Så hvis du sliter med akneproblemer, og føler at det ikke er ardannende akne, så kan man prøve det. Har du akneproblemer som gir arr,
så er det mye bedre å behandle det med en gang, for det er vanskelig å behandle arrene. Absolutt. Og er du usikker, vil jeg også igjen gått en gang for mye, eller hørt med legen en gang for mye enn en gang for lite, for det er jo sånn som du sier det med arredanse. Det er jo mange som har forsøkt alt mulig av krempapotek eller kosthold, og så kom man ikke til mål, og så har du holdt på så lenge. Og så, vet du hva, nå må jeg komme meg til hudlegget.
Når de kommer til meg, så er de både aktiv akne og ardannelse. Da får vi forsinket prosessen, for da kunne vi jo hindret all den ardannelsen hvis vi hadde startet tidlig. Så oppsøk lege raskt hvis du lurer på noe. Noen ar her og der, det er det kun du som bryr deg om. Det er ikke så mange andre som bryr seg om det. Absolutt. Men ja ...
skal man gjøre da, Birgitte, for å få en frisk og sunn hud, eller hva skal man egentlig ikke gjøre? Nå tenker jeg på dusjing, såpa, kremme og alt. Hva ville du anbefalt her?
For å få en god hudhelse, så tenker jeg det aller viktigste er å ha en god hudbarriere. Og det var jo det du nå var inne på. Unngå overdreven dusjing i varmt vann, for eksempel. Unngå uttørrende såper. Bruk fuktighetskremer som er tilpasset din hudtype. Har du fed hud, så må du gå for en mer tynt flyttende. Hvis du har tørr hud, så trenger du en fetere eller rikere krem.
Og så er det jo ikke minst solbeskyttelse. Det ser jo vi som hudlegger, at det som påvirker mye av huden er jo solen. Og så tenker jeg også nok søvn, tror jeg er viktig. Det er veldig mye som skjer når vi sover, av reparasjonsprosesser og produksjon av diverse viktige strukturer i huden. Unngå røyking, det ble ikke gjort. Unngå store mengder alkohol.
Det tenker jeg heller ikke er så sunt. Unngå overdrevent stress. Lettere sagt enn gjort, men vi gjør så godt vi kan. Og så tror jeg også det å spise sunt, som vi også har snakket litt om. Spis variert. Få i deg fiber, få i deg grønnsaker med gode vitaminer, få i deg frukt med antioxidanter.
Så tenker jeg også at motion er viktig for en hudhelse. Og det tenker jeg også med sirkulasjonen for næringsstoffer rundt omkring kropp og hud. Ja, det er virkelig noe. Jeg har masse ting du kan si for en god hudhelse, men jeg tror nok at dette her kanskje er det viktigste.
For nå sa du mange ting, og veldig mye bra her. Så jeg tenkte vi må bare gå litt kjapt gjennom de. Det første du sa med å dusje, ikke sant? Og varmt vann. Hvorfor skal man ikke dusje? Er det noe? Altså, vi kan jo dusje, og det er greit å dusje når du har...
Svettet for eksempel, trent. Tar du en rask dusj i lunkent vann. Men blir det for varmt vann, så virker det uttørrende på huden. Ja, og det er det mange som ikke vet. Det er mange som blir overrasket når de kommer til deg. Så sier de «Vann, hvordan kan det tørre ut huden?»
Og det gjør det. For det fjerner jo lipidlag og varmt vann. Og særlig når du bruker såpe, så fjerner du mange av disse gode bakteriene og fettlaget. Alt som skal være der. Så det jeg pleier å si til mine pasienter er at
Dusj, det forstår jeg. Vi må alle dusje. Men bruk bare såpe der det lukter. Huden din, eller kne, hasen din, eller albuen din trenger ikke såpe. Hvis ikke du har vært borte i noe skitt. Der har du en så fin og god hudbarriere som du ikke trenger å tulle med. Og det var et veldig godt eksempel med koronaepidemien som vi...
har stått i nå. Det var så mange som fikk ødelagt hudbarrieren på hendene sine under intens vannvask. Og
Både barn i barnehagealder og voksne slet med eksem, sårhet, sprekker. Så da fikk vi en ganske god repetusjon på hvordan man skal utføre riktig håndhygiene. For det er jo klart at er du skitten på hendene eller skal hindre smittespredning, så er det jo greit med god håndhygiene og regelmessig vask og spriting, men gjør det riktig. Lunkent vann og snille såper. Ja, og snille såper. Og der...
For jeg hadde jo en søndag i barnehagen under den verste perioden, og han fikk jo da skikkelig eksem på henne. Eksem?
Og da gikk jeg inn i barnehagen og holdt et lite foredrag for de om hud og god håndhygiene og hvordan man kan gjøre det på best mulig måte. Og for det første så er veldig mange av de såpene vi bruker, de er ikke tilpasset vår hud på godt nok vis. De kan være for sur eller for alkalisk. Vår hud er jo rundt, er det 4,7 til 5,5 i pH? Ja, sannsynlig. Ja, og
Man bruker såper som har den pH-en. Og for det andre så er det mange såper som er
De inneholder veldig mye som man ikke trenger. Et godt tips for de som sliter med håndeksem, er å bruke de håndoljevaskene som man kan kjøpe på apotek. For det inneholder olje, så du ikke blir så tørr etter å vaske deg. Absolutt. Det hadde alt å si for min sønn og veldig mange barn i den barnehagen, for hun kjøpte inn masse håndolje til dem. Så de heller ikke vasket seg med det, og det var stor effekt på...
for da tar man ikke av dette fettlaget, men man får bort bakteriene, for det er jo kjempeviktig. Det er jo viktig, absolutt. Men å gjerne bruke en fuktighetskrem også, rett etter at du har vasket hendene, så du også får forskjellig fuktigheten og fett i huden. Og der når du sier fuktighetskremer, for mange fuktighetskremer er jo kjempebra, men det er vel ikke alle som er det? Det er ikke alle som er det, og det er nok igjen det du sier, huden har jo en naturlig sur pH,
Og det finnes jo fuktighetskremer som kanskje har veldig høy PO, som gjør at huden mister litt av sin naturlige beskyttelsesyrekappe. Så det er jo igjen å finne en fuktighetskrem som du merker at huden din liker, er vel enklest å si. Men også er de veldig parfymerte, kan være ganske hardt for huden. Mhm.
Det finnes jo forskjellige typer tilsetningsstoffer til fuktighetskremer i forhold til hvordan de skal binde fuktighet og lukte og se ut og alt mulig. Ja, og det trenger man ikke. Bare en liten tips jeg bruker å fortelle mine pasienter er at de kremer som er i krokkebeholdere
som du smør på huden din, de har ofte, ikke alltid, men de har ofte mer konserveringsmidler, fordi at når du tar handen din nær i en krukke, så kommer det masse bakterier nær i den kremmen. Så de må ha mer konserveringsmidler for å unngå at det blir for mye bakterier som får vokse i denne krukka. Så hvis man heller kjøper krem,
disse kremene på pumpeflasker, så kan det være mindre konserveringsmidler. Og vi trenger ikke alle disse konserveringsmidlene som er i mange av disse parfymergjerte, kjempepopulære, veldig dyre kremer som man kjøper på fine ... Og det har vi som hudlegger også sett, hvor parabenene ble veldig utskilt.
Da startet man med andre konserveringsmidler, for eksempel noe som heter MI, som egentlig er et veldig vanskelig navn, med til isotiazidinon. Da så vi plutselig at det ble mye kontaktallergier, som vi sier at du fikk kraftig hissige allergiske utsletter på bruk av disse kremene, som plutselig ble nesten som en epidemi i en periode. Så ...
Det er mye rart man kan reagere på med fuktighetskremer og forskjellige kremer og sopper. Du sa det veldig godt, prøv å finne den kremen som passer din hud. For det er jo sånn at av og til må man bruke fuktighetskrem, absolutt. Men bruk de som er gode. Ofte på apotekene har de gode på pumpeflaske, hvis man spør. Absolutt, ja.
Så ja, og så synes jeg det er litt interessant det der med dusjering. Fordi at jeg fant ut nå for noen dager siden, jeg driver og undersøkte litt
Og dusjing kommer veldig an på samfunnsnormen. Så i USA for eksempel, så dusjer to tredjedeler daglig. Mens i Australia, så dusjer hele 80% daglig. Og så ser man til Kina, så er det faktisk såpass mange som halvparten som bare dusjer to ganger i uka.
Så dette er jo samfunnsnormen, hva som er vanlig. Og jeg husker, jeg flyttet til USA da jeg var 16 år, og jeg husker jeg vokste opp med tre brødre, det var alltid masse styr, så mamma var ikke opptatt av at vi skulle dusje hver eneste dag.
Så jeg gikk fra å dusje kanskje to dager i uka til å fære til USA, og der var jo normen, i hvert fall i det huset jeg bodde i, at man skulle dusje hver dag. Det var uhøflig å ikke gjøre det. Så jeg begynte jo å dusje hver dag, og man skulle få shampoo i håret og balsam, man måtte dusje håret hver eneste morgen før man skulle på skolen. Det var sånn det var. Ja.
Og da ble jo min hud og mitt hår helt vant til det. Så når jeg kom tilbake til Norge, så var det veldig vanskelig å få ned antall dusjinger i løpet av uka. Ja, du var blitt litt avhengig du også. Ja, rett og slett. Så det har jeg prøvd sakte, men sikkert har jeg ikke dusjet håret med shampoo hver dag. Det er
Det er ingen grunn til at vi skal gjøre det. Det er bare samfunnet og industrien som har tilrettelagt for det. Absolutt. Har du noe du vil si der? Nei, men jeg er helt enig. Det er jo fint med naturlig fettlag på kroppen, og jeg tenker det er greit å dusje...
når man har trent eller er svett, og bortsett fra det, to til tre ganger i uken er vel egentlig strengt tatt nok. Jeg dusjer nok litt for ofte selv, vil jeg tro. Og det blir jo til det. Men kanskje man kan prøve å se om man kan klare seg en dag til uten å dusje. Det er jo mange som synes det er deilig når det har vært sommerferie, eller man kjenner at man dusjer mye mindre, bader litt av og til, og
Og så ja, det er litt mindre stress på akkurat det der. Ja, det er helt herlig. Mine gutter på, jeg har jo to gutter på seks og to, de har jo vært nede i havet og badet. De har nesten ikke dusjet i sommer. Men du nevnte jo også stress. Hvorfor tror du det er ikke så bra for huden?
Dette her påvirker nok kroppen på veldig mange måter, og ikke bare hud, tror jeg. Men det jeg tenker er jo det med stresshormone kortisol. Stresshormone kortisol som får da ...
Også i en fight or flight modus, høyere blodsukker, høyere blodtrykk, økt talgproduksjon. Man ser jo de som har seboreisk eksem, til eksempel, eller de som har rosasia, kan jo oppleve skikkelig flare-ups i forbindelse med stress.
Så jeg tror også hvis du er i en mer balanse, og noe stress er jo sund stress, det får vi oss skjerpet. Men hvis du er under konstant stress, så tror jeg at det også påvirker hudhelsen. Det er...
Jeg er helt enig med deg, og vi har hatt mange episoder om stress, fordi at stress påvirker hele kroppen. Det påvirker alle organene du har, og huden er jo det største organet vi har. Så det er veldig fint å bare nevne det. Og så var det jo trening, det er
Tror jeg også er fint for hele kroppen. Det tror jeg også, og det er vel også noe dere tar opp mye i podcasten her. Men bare det å få hele blodsirkulasjonen i gang, frigjøring av endorfiner, det gjør oss glad, og det gjør også huden godt. Og så handler det jo også om å...
For jeg har ikke helt troen på det her med å finne balansen. Fordi vi mennesker, vi lever i et samfunn der vi er nødt til noe må man gi, og noe må man få. Så om du stresser i en periode, eller ikke har fått tjent i en periode, eller søv litt dårligere fordi du er småbarns mor og far, så tål kroppen det. Det handler om at det ikke skal bli over for lang tid. Så det er veldig mange som...
stresset overhåndt i stressa. Og det blir jo bare en sånn veldig... Om sirkel. Om sirkel. Så gi deg selv litt grace, hva heter det på norsk...
Litt slakk, men det er jo ikke akkurat helt norsk. Det er ikke så farlig. Det er jo veldig mye det, og det er jeg helt enig i. Det er ikke så farlig om du stresser litt en periode. Det er ikke så farlig om du sover litt dårlig en periode. Men hvis det er kontinuerlig, så kjenner du til sist at kroppen sier stopp, det klarer jeg ikke. Da merker du det. Huden, alt. Du får kviser, du får rødming, du får...
flaskeksem, du kjenner at huden har det ikke bra, og lite søvn også gjør at huden blir lite elastisk, mørker ingen øynene. Det er veldig interessant det her. Det er en sammenheng med alt. Så ja, hva var det du sa?
Alt med moderatisme. Nei, ja, alt med moderatisme, at du er på en måte moderat i det du gjør. Og det er jo sånn du skal spise sunt, tenker jeg også, veldig fint med fiber, grønnsaker, vitaminer. Men om det av og til skjer litt ut, altså det går nok helt fint. Det gjør kanskje at du er litt lykkeligere der og da, smyrer litt likhormoner, men det er vel det lange løpet, og så lenge du er relativt moderat med det du gjør, så tenker jeg at det går fint. Ja, ja.
Så dette synes jeg var veldig mange gode ord. Jeg er veldig glad for at du tar dette opp. Det er en del spørsmål vi får om vitaminer og tilskudd, kollagentilskudd. Hva er det som har vist faktisk hjelp på huden vår? Er det noen av dem?
Kollagentilskuddet er jo veldig populært, og der må jeg jo si som lege at det har jeg nok ikke veldig troen på som en anti-age-effekt på huden, med tanke på at kollagen er jo et protein som brytes ned til aminosyrer, og som igjen vil finne veien som byggestener, også hud og hår, men også til reparasjon av hudskjerm,
muskel, eller lever, eller hormoner, så at de selektivt klarer å gå rett ut i huden, det har jeg litt problem med å se. Men det jeg tror det er, er at rutiner også gir en ganske sånn, du har kontroll på det du gjør, rutiner det også gir en slags velvære følelse, og kan være med på at man føler seg også mer vel. Ja.
Men så er det jo da at kosttilskudd, som det jeg tror på, er jo da tran, omega 3 for eksempel. Der tenker jeg da får du deg D-vitamin. Jeg tenker B-vitamintilskudd. Det er bra for hud og hår. Bortsett fra det, så er det ikke noe spesielt kosttilskudd som jeg tenker på. Nei.
Sjekke hos legen din om du har noen vitaminmangler. Ja, som sink for eksempel. Der kan man jo også se at sink er viktig for huden og sårtilheling. Man kan jo se at det er sjeldent av sinkmangel i Norge, men det ser vi jo av og til på hudavdeling, og da får du jo sår i huden. Men hvorfor får man sinkmangel egentlig? Nei, sånn som i Norge er det jo veldig sjeldent, men i utviklingsland kan man jo se det mer på grunn av ernæringsvikt.
Mens sånn som i Norge, og sånn som jeg har sett det, så er det jo pasienter som har hatt problemer med magetarmkanalen, som for eksempel kronsykdom eller andre tarmlidelser. Ja, så det er sjelden. Men B-vitamin, zink, alt det er bra for huden vår, men de fleste har nok gjennom kosten.
Det er mange som ønsker å hindre at man får for mye rynke for tidlig. Og der var det naboen henne som hørte at du skulle komme hit, og da hadde hun masse spørsmål. Hun brukte veldig mange forskjellige typer kremmer, og dette er et univers jeg ikke har vært så veldig mye i, men...
Vil ikke dette påvirke hudbarrieren din i ansiktet? Du kjenner at hvis du har en hud som er i balanse, at den ikke er rød og irritert. Det er jo det som også kan skje. Bruker du for mye av disse AHA-syrene, BHA-syrene, salicylsyrer eller fruktsyrer,
hva er det for noe? det er også ingredienser som vil eksfoliere huden
Så man kan bruke noe av det, men bruker du det for mye, så blir huden veldig rød og irritert, og da er det viktig å ta en pause. Dette er egentlig veldig viktig at du spør om, for det er jo det jeg ser mange unge pasienter som kommer inn og har bare blandet alle ingrediensene, som de da har hørt om på TikTok eller Instagram eller disse forskjellige Zoom-kanalene. Og da er det jo akkurat igjen, vil jeg jo si det med moderasjon, vit hva du påfører huden, for det kan
absolutt forstyrrer den naturlige hudbarrieren. Som jo er det viktigste. En god hudbarriere er jo det viktigste. Så jeg tenker det er bedre å heller ta litt for lite enn litt for mye. Hvis du skal velge. Ja, så bra. Og heller spør noen som har peiling mange dyktige hudleger i dette landet så ikke du smør på en kokteyl og
får plager for det jeg også ser, jeg vet ikke om det er forskningsbasert og om du også har erfaring med det, men mange av pasientene som kommer inn med alvorlig rosasia og perioral dermatitt når jeg spør dem så bruker de veldig mye forskjellige typer kremmer og så har dette utlyst etter 10-15 år det er ikke sikkert det har noe med det å gjøre, men
da blir jeg litt ekstra var på hva man skal smøre på huden, for det kan skifte hudbarrieren din, så vær nøye med hva du smører huden din med. Har du et siste tips til hvordan man best som mulig kan ta vare på huden sin? Jeg tror det er å være glad i den huden man har fått. Det tror jeg er viktig, og gi den litt omsorg, passe litt på den. Ja.
Ja, bruke solbeskyttelse, bruke fuktighetskrem hvis du føler du er tørr, og ellers beskytte mot solen. Kjempebra! Tusen hjertelig takk for at du vil være med i podcasten. Hvor kan litt av den nå deg?
Jeg jobber på hudklinikken hos Jon Langeland på Jungstorget, så der kan man bestille time. Ellers har jeg en Instagram-konto, at skinndoktor Nordahl. Jeg legger det ved i show notes på podcasten. Tusen takk for at du ble med. Takk for meg. Ha det.