‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

207. Smørjesus om det gode liv, keto, nedtur, tracking og håp

Biohacking Girls, Molika og Alette, ønsker velkommen til deres podcast om optimal helse. De deler erfaringer og kunnskap om biohacking for å inspirere lyttere til å forbedre helsen sin gjennom konkrete hacks, overvåking av trender og samtaler med eksperter. De diskuterer også sine egne erfaringer med ekstrem helsepraksis og viktigheten av balanse.

00:01

Biohacking Girls er en helsefokusert podcast som inspirerer til biohacking og optimert helse gjennom erfaringer, kunnskap og gjesteekspertise.

10:30

Personen opplevde en alvorlig sammenbrudd etter å ha presset seg for hardt med ekstreme biohacking-praksiser, som førte til depresjon og isolasjon.

27:29

Oppdagelsene og teoriene til forskere som Albert St. Georgi, Hans Selje, Broda Barnes og Ray Pete i forbindelse med metabolsk helse.

37:30

Vær varsom med ekstrem diett og trening da det kan påvirke metabolismen din negativt på sikt.

41:06

Kroppens respons på lavt blodsukker og stresshormoner for å opprettholde energinivå og overlevelse gjennom ulike mekanismer og fysiologiske reaksjoner.

Transkript

Lignende

Laster

Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika. Og dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! I dag deres har vi en så utrolig fin, lun, klok og reflekterende gjest. Han heter Smør Jesus, og han deler så mye viktig kunnskap med oss, så jeg tror at i dag kommer du til å bli inspirert. Ja, han heter jo ikke Smørre Jesus, Monika, han heter Trym. Og vi kalte ham vel Trym også. Men ja, han deler en veldig spennende historie, og en som jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i, dette her med å gå all in i noe. Og vi tror alltid at hvis vi gjør noe litt er bra, så er det i hvert fall mye enda bedre. Og her får vi kanskje, ja, skape plassert litt, og kjenne på hvordan det kan gå hvis man overdriver. Ja, Trum alias Smørjesus, han har jo virkelig gått all in. Han var på en heavy keto-reise i mange år og utforsket seg selv og utfordret seg selv og gjorde alle de tingene som veldig mange, både biohackere og helseinfluenser gjør i dag. Masse fasting, masse kulde eksponering, veldig lite karbohydrater og så gikk han på en smell. Det gjorde han, og dette snakker vi om i dag. Han har da etter smell valgt seg en ny vei, som vi også snakker mye om. Ray Pete blant annet. Vi forklarer hva hans filosofi går ut på. Vi snakker mye om metabolisme, og vi går i dybden på forskjellige ting du kan gjøre for å sjekke hvordan det står til med deg når det gjelder stresset ditt også. Så kjære lyttere, ta frem penne og papir når Trum Vespi Syversen er gjest hos oss i dag. Han er en ivrig livsstilsveileder med en enorm lidenskap for helse og hva det vil si å leve et godt liv. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Musikk Hei Trym, så hyggelig å møte deg, og velkommen til podcasten vår. Dette har vi gledet oss til. Takk for det, takk for det. Det er stas å være her. Så bra. Hvordan har du ditt dag? Jeg har det veldig bra. Jeg tok, som jeg nevnte til dere, en frippel espresso, som jeg kjenner veldig tydelig nå. Så det her blir spennende hvilken vei den på en måte går da. Drikker du mye kaffe? Ja. Ja, det vil jeg. En normal mengde, kanskje. To-tre kopper om dagen. Ja, du tåler koffein, men frippel, kan du forklare oss hva det er, og hvordan virker en frippel? Bestiller du det på kafé, liksom? Ja, ja, ja. På kafé så har du jo sånn, du får en dobbelt espresso for 38 kroner eller noe, og så har du ekstra espressoshots på bare 6 kroner. Så da kan det jo være en liten luring, og så kan du bestille... Så det hender at jeg gjør det. Da må jeg passe på å fylle på med drivstoff, slik at ikke blodsukkeret mitt faller helt i bånd. Så går det bra. Men du, da gleder vi oss til denne innspillingen. Det kommer jo til å bli veldig, veldig gøy. Men du går jo under navnet Smørjesus. Kan du fortelle oss hvor det navnet kommer fra? Ja, det kan jeg. I 2015 kanskje. Jeg er så dårlig på årstall, men... Da startet jeg min helsereise ved å prøve The Bulletproof Diet, som er et ketogent kosthold. Det er jo der den kjente smørkaffen kommer fra, og den gjorde veldig mye med meg. Akkurat på den tidspunkten, grunnen til at jeg testet det, var fordi jeg egentlig var i en ganske deprimert tilstand. Veldig brainfog, veldig sliten, veldig deppa, egentlig. Så var det en kompis som tipset meg om det, og så valgte jeg å bare kjøre på, og den gjorde veldig mye med kroppen min. Den på en måte vekket meg litt i livet, og ga meg veldig mye energi, og startet et lite momentum på en måte, hvor jeg, eller for det første så satte det en idé i hodet mitt om at tingene vi utsetter kroppen for, om det er det vi spiser, eller hva enn, altså alle de signalene fra miljøet vårt som vi utsetter kroppen vår for, vil påvirke vår mentale tilstand, vår opplevelse av virkeligheten, på en måte. Så det var en sånn idé der som ble sådd da, hvor jeg tenkte, ok, hva mer er det jeg kan da utforske i forhold til hvordan kan jeg styre miljøet mitt for å optimalisere den opplevelsen jeg har av virkeligheten da. Og det satte meg på en sti, på en måte, og testet ut veldig mye forskjellige type ting. Så jeg hadde satt i gang et momentum da, hvor jeg begynte å trene mer, og jeg begynte å lese mer. Det var en stor nysgjerrighet som våknet opp i meg rundt hvordan dette her faktisk fungerte i kroppen min. Hva var årsaken? Hva var det som var mekanismene bak det? Det at jeg kunne spise disse tingene og føle meg på denne måten, på en måte. Så jeg begynte å kjøpe bøker og lese veldig mye. En slags sånn sult etter å lære, som jeg ikke hadde hatt siden jeg var ung, kanskje. Som jeg følte kanskje skolen drepte litt for meg, men som ble vekket igjen rundt den tiden der. Som da førte meg til at jeg begynte å studere ernæring. Jeg innså at dette her er jo en... ville jo kunne være en veldig viktig ting å bidra med, hvis jeg kunne forstå meg på disse tingene, siden vi er jo så mye folk som lider av sykdommer og på en måte skipet mentale tilstander. Så ja, jeg begynte å studere, startet da en blogg, hvor jeg ønsket å på en måte formulere denne kunnskapen min da, Både for å gi til andre, men også for å i stor grad for å konkretisere og lære de konseptene selv da. I en tanke om at man kanskje ikke forstår noe godt nok før man virkelig klarer å kunne formulere det på en enkel, lett forståelig måte. Så ble bloggen min et lite verktøy for å på en måte sementere kunnskapen inni meg. Og da var det jo spørsmålet hva er det jeg skal kalle meg selv? Jeg hadde jo begynt å putte da mye smør i kaffen min, ikke sant? Jeg spiste alt fra 100-200 gram smør om dagen. Det er jo det, et ketogent kosthold så spiser du så å si ikke noen karbohydrater, og så er hovedsakelig energiintaket ditt kommer jo fra fett da. Så var det en kompis av meg som er litt sånn komikerfyr, som begynte bare å kalle meg for «smørjesus». Når jeg kom inn døra, liksom. Med håret og det at jeg spiste smør hele tiden, og preacha så mye om... Snakket så sykt mye om smør. Så det var et navn som satt seg. Så når jeg skulle starte blogg, så var det veldig tydelig at jeg hadde lyst til å hete det, da. Så liker jeg å ikke ta meg selv så alvorlig, på en måte, og ha en liten sånn... Men har navnet noe med Jesus å gjøre? Da det ble etablert, så var det veldig lite med Jesus å gjøre. Da var det bare fordi jeg hadde Jesus-lukken, på en måte. Det stemmer. Men i senere tid, altså, jeg driver ikke og snakker mye om Jesus, men jeg kan si at jeg har, min interesse for Jesus har stått har blitt sterkere da. Som et symbol i hvert fall. Hvordan følte du deg når du gjorde den reisen fra 2015? Hva skjedde med kroppen din før det gikk alt? Nei, sant. Jeg vil si at jeg følte meg litt som en Duracell-kanin. Jeg følte seg som om jeg hadde en evig kilde til energi, som på en måte var nesten ustoppelig. Jeg kunne trene intense treningsøkter, jeg kunne sitte i isbad i ti minutter, jeg kunne utsette kroppen min for enorme mengder stress, og jeg kunne sitte og være fokusert og jobbe timesvis av gangen og på en måte... fungerer veldig bra da. Så det var en slags litt som en dur-og-selv-kanin. Jeg følte at jeg hele tiden var nødt til å yte da. Og det var jo litt av den negative siden kanskje etter hvert, at det å bare sitte på sofaen og se på TV ble liksom en bortkastet tid for meg da. Jeg skulle bruke hvert eneste sekund av dagen jeg hadde til å gjøre noe for å forbedre meg selv, forbedre min situasjon, jobbe på et prosjekt, Så jeg hadde jo til slutt tre jobber. Jeg hadde en nettsbutikk, og jeg solgte ketogene kosthold. Vi prøvde også da å utvikle et eget brand, som solgte MCT-olje og diverse. Og så hadde jeg da Smørjesus, som var på en måte en bloggvirksomhet, coaching, Instagram. Det er jo veldig mye jobb også. Og i tillegg så hadde jeg en skrivejobb da, på SIA, som på en måte kanskje... Tok inn mest penger. I tillegg så drev jeg med brasiliansk jiu-jitsu flere ganger i uka. Jeg drev med improtheater to-tre ganger i uka på kveldene. Isbadet, bastu fire ganger i uka. Og var veldig syklet da. I stedet for å drive med buss så syklet jeg rundt fra alle disse plassene. Så jeg var på hele tiden. Drev med veldig lange busser. forlengede faster, ikke sant? Kunne faste i 86 timer og dra på gymmen og ta to harde treningsøkter i løpet av den fasten, på en måte. Men ble du for ekstrem? Ja, ja, uten tvil. Så det som skjedde til slutt var jo at jeg crashet da. Det startet jo med symptomer som viser tegn til at min stresstoleranse gikk bare nedover og nedover da. Det ble vanskeligere for meg å befinne meg i sosiale sammenhenger. Jeg ble veldig fort sliten da, og kjente et sånt stress i kroppen. Det var veldig følelsesmessig all over the place, med kjæresten min og alt det der. Og så til slutt så bare stoppet jeg av det, egentlig. Jeg hadde en stresstoleranse på null. Jeg kunne ligge i senga og bare stirre i veggen i mange timer uten å klare å nesten flytte på meg. Fordi det er en vanskelig tilstand å beskrive. Du klarer ikke å ta valg, da. Så jeg crashet. Stresstoleransen min ble null. Jeg var utrolig deprimert. Kunne ligge og bare stirre på null. på veggen i timesvis, og handlingslammet, kaller jeg det. At jeg kunne ligge i senga og ha et glass med jus på nattbordet mitt, og føle meg tørst, ikke sant? Jeg kjente at jeg var tørst. Det er et minne jeg har som føler jeg representerer hele den tilstanden. Og så kunne det ta en time eller tre kvarter før jeg faktisk Tok det valget av å liksom hente den og sette meg opp og drikke drikkejuicen da. Og det å det å bare dra på butikken var liksom en enorm belastning for meg. Og jeg gråt veldig mye. Det var og det var jeg trodde fordi jeg drev på denne tiden med litt sånn terapi da og hadde en terapeut så jeg drev å Gravde veldig mye inn i min fortid og mine foreldre og traumer og bla bla bla. Trodde at det var en naturlig respons til den behandlingen, men det stoppet liksom aldri. Så jeg ville gråte minst en gang om dagen i mange måneder. Jeg kjente at det liksom bygget seg opp gjennom dagen. utifra stimuleringen jeg opplevde, og så ville det til slutt ikke klare å holde meg, og så ville jeg måtte gråte. En veldig sånn animalsk, fysiologisk gråting, noe som liksom exercises ut av deg, som virker, som jeg ser på i ettertid, som en måte kroppen min dealer med det enorme mengden stress, da. som den var under. Så det var det som til slutt på en måte skjedde da. Dette er så sterkt å høre, og jeg synes det er så viktig å snakke om, fordi vi er jo formidlere med biohackere, og vi bruker det begrepet med et ønske om at folk skal få bedre helse, men det du gjorde, vil jo ikke jeg si er biohacking, for du ble så ekstrem, Det er nesten som om du lider av ortoreksi, eller at du blir så besatt av det du holder på med, at det er ikke bare litt, men det er mye. Isbating fire ganger i uken, det er jo ikke sunt, ikke sant? Så det er så villig et menneske å få folk tilbake til den rette veien. Hva tenkte du selv om måten du hadde formidlet ting på når du da låg nede og skulle finne en ny mening i livet? Ikke sant? Nei, det var jo veldig mange ting som akkumulerte opp på hverandre. Det ene var jo selve stresset jeg hadde utsatt kroppen min for, og det andre var jo at jeg hadde blitt en slags figur som preachet mange av disse tingene jeg gjorde, og på en måte inspirerte folk til å gjøre de samme tingene. Så jeg hørte en podcast som snakket om en fyr som tidligere hadde vært carnivore, tidligere hadde vært keto, og at han hadde blitt veldig syk av det. Også på en måte funnet denne alternative stien da, som er den alternative veien jeg nå befinner meg på. Fortalte meg litt om, begynte å snakke litt om mekanismen, om hvorfor keto og sånt var problematisk da. Og det var da, jeg tror det også var en nøkkel sånn ting som fikk meg til å bare knuses i tusen biter, fordi... ideen av at jeg har gått rundt og preachet og inspirert og formidlet alle disse tingene og denne ekstreme på en måte livsstilen som jeg hadde, potensielt kunne være skadelig, og det var kanskje det som hadde gjort at jeg var i den tilstand jeg var i nå, men som også da, ja, kunne være skadelig for andre. Og jeg hadde jo bygd, ikke sant, hele identiteten min nesten rundt denne figuren som er Jesus. Så det var jo en total knus av meg selv også, som person, som jeg tror gjorde det fallet enda hardere, som gjorde at jeg var nødt til å på en måte finne meg selv helt på nytt igjen. Så ja, jeg synes jo, du spurte vel om hva jeg synes om det i ettertid, nei, jeg synes jo det var absolutt alt for ekstremt. Jeg kan jo si at jeg hadde en litt sånn, jeg føler jo at den ene leder ofte til den andre, at disse... Ideene, filosofiene ofte kommer sammen med hele den keto-greia. Det at å øke kroppens stresstoleranse gjør man ved å utsette kroppen sin for stress, men klarer å holde seg på en rolig måte i utrolig stressende miljøer. Det var på en måte den tankegangen jeg hadde. Hormesis er jo å stresse kroppen, men det er jo ikke å overdrive. Det er jo den balansen mellom nok stress til at du rett og slett går på en smell. Men hvor lang tid tok det fra du begynte med smør i kaffen til du kjente at «Oi, dette går gærent, og vi kan vel ikke...» bare skylde på at det gikk med en keto-diett, for du gjorde jo veldig mye av andre biohacks inni her også, som var ganske ekstreme. Absolutt. Så det er absolutt en akkumulering av veldig mange typer stress opp på hverandre, på en måte. Og en annen ting er at keto er jo ikke for alle, og keto er veldig bra i små mengder. Altså, noen uker her og der, du skal ikke leve ketogent hele tiden. Det er det jeg tenker at folk blir så ekstreme hvis man finner et biohack så gjør man det hele tiden. Det blir så mye av det. Og det å kunne faktisk begrense seg selv og kjenne at nå har jeg overdrevet, og hva er det som motiverer meg? Er det fordi jeg skal bli tunnere? Er det fordi jeg skal bli mer sterk og få mer muskler? Altså, hva er motivasjonen bak det? Man mister seg selv litt på veien hvis hele tiden man strever sånn med tankene. Ja, absolutt. Men, ja, jeg tok det jo uten tvil til de mest ekstreme ytterpunktene. Men sånn som jeg ser det i ettertid, det som jeg forstår keto og hormese, det er jo et stress på en måte. Du setter kroppen din i en tilstand hvor den er nødt til å aktivere stresshormoner for å gjøre om protein til sukker, for å gjøre om fettsyrer til ketoner. Og det jeg tror som skjedde med meg, var at jeg fikk en slags avhengighet til den responsen. til den kortisolrusen som jeg ser på det litt som. Man snakker om runners high, den ideen at du kan løpe en løpetur og så Da er du veldig sliten, og det er egentlig helt forferdelig. Du føler deg at du har lyst til å gi opp, og så kommer du over en kneik, og da føler du deg plutselig på toppen av verden, som at du kan løpe fem mil, at du har en slags utømmelig skilde til energi. Og det var litt den følelsen jeg tror jeg søkte, og derfor gikk det til de mer ekstreme tingene. tingene hele tiden fordi jeg nesten kanskje nummet meg selv til eller jeg trengte å aktivere meg selv mer for å få den samme liksom responsen da Så det er jo en ting jeg har lært, at stresshormoner kan få deg til å føle deg veldig bra, men de er ikke nyttige på lang sikt. Det er ikke en sustainable metode å skulle drives av stresshormoner. Og det er jo det jeg har på en måte en nøkkelbit av fysiologien som jeg... som jeg på en måte ikke så helt. Jeg tror det er så mange som kan kjenne seg igjen i det du snakker om, så det er så utrolig fint at du deler. Men hvis vi går litt på veien ut av denne hullet du var nede i, hva var de første tingene du gjorde? Gjorde du noen tester? Tok du noen sånne type ting? De første tingene jeg gjorde? Nei. Ja, du hørte denne podcasten, og du ble introdusert til Ray, sant? Ikke sant? Så den første perioden, kan si at det er litt sånn blurry for meg, faktisk. Men det var jo en lang periode hvor jeg bare egentlig ga opp alt, da. Jeg hadde bygd meg opp en veldig rigid rutine, og liksom et veldig rigid spisemønster, og en veldig sånn, veldig mange regler for meg selv, og Og det var absolutt en ortoreksi, og det var absolutt en slags form for OCD, altså en tvangstankegreie, hvor jeg liksom ville skuffe meg selv enormt hvis jeg ikke fikk inn den ene meditasjonsøkten i løpet av dagen. Det var visse kriterier for hva man måtte gjøre i løpet av en dag for å For at jeg liksom følte meg at nå gjorde jeg noe bra for meg selv da. Nå var jeg på riktig sti. Så første steget var jo liksom å bare gi opp alt, ok? Verden er totalt ukjent for meg. Jeg hadde egentlig en rekke liksom kyller å sette virkelighetsbildet mitt inni. Om hvordan virkeligheten henger sammen. Som jeg nå bare rev ned. Og... Hvor jeg bare la frem meg alt av trening og meditering og alle plikter jeg hadde overfor meg selv. Og så var det bare å cope med virkeligheten og kunne eventuelt lese meg opp på denne nye veien. Ray Pete som var min nye mentor innenfor helse og veiledning. Gå inn i det Trøm. Det er ikke sånn at når du fant Ray Pete at det bare blir en ny innpakning på samme problem? Altså en ny veileder, du har en ny mentor som skal veilede deg? Nei, jeg føler ting er veldig annerledes nå. For nå, for meg, og det er jo en av de tingene han er så, som jeg føler skiller han veldig også, er jo at han snakker om at du, din persepsjon er det som gjelder. Du er nødt til å liksom finne ut av ting, og Du er nødt til å finne ut hvordan ting fungerer i din virkelighet. Fordi vi har alle hver vår virkelighet, og vi er nødt til å liksom... Men så har jeg blitt mye mer nøye på å liksom lære meg faktiske mekanismene til ting da. De fysiologiske mekanismene. Jeg har blitt mye strengere på å liksom dykke inn i vitenskapen og liksom... finne sitatene og gjøre notater for å bygge mine argumenter da å bygge min egen forståelse, å bygge min egen på en måte tolkning, selv om han er jo en smart mann som har drevet med forskning siden 60-70-tallet, og skrevet masse bøker og diverse. Før vi går videre, så må du fortelle lytterne våre litt om Ray Peete, hans filosofi, hans vei, for det er ikke alle som kjenner til dette, så det har vi veldig lyst til å snakke litt om. Hvem var han? Han er jo død nå. Ja, han døde dessverre i fjor. Ray Peete er en... En forsker, en biolog som ble 86 år, døde i fjor. og har på en måte vidt livet sitt til forskning og mye. Han gjorde sin doktorgrad på 60-70-tallet, knyttet til seks hormoner og stoffskifte, og har på en måte fulgt en litt annen sti, en annen gren, en annen skjerm, school of thought når det kommer til biologi og medisin. Jeg vil si at på starten av 70-tallet, før vi hadde store sykehus, og før det egentlig var etablert en tydelig retning for hvor medisin skulle gå, så var det egentlig to stier. Det ene var det som har nå blitt den mer moderne medisinske filosofien, teorien, hva du skal kalle det, som har veldig sterkt fokus på gener og patogener. Du har liksom germ theory, som det kalles, at det er patogenene i miljøet vårt, bakteriene og virusene og ditten og datten, som er sykdomsorsaken, i tillegg til at genene våre, som vi har på en måte programmert inn i oss, at det er de som på en måte styrer skuta litt i forhold til om vi blir syke eller ikke. Og så var det den alternative, eller da var det jo ikke den alternative, da var det den andre grenen av forskning, som har fått mange navn. Metabolske teorien, den bioenergetiske teorien, som fokuserer mer på cellens evne til å produsere energi og biologisk materiale. at det er en avgjørende faktor for cellens helse. Cellens helse avgjøres av dens evne til å omdanne næringsstoffer til biologisk energi og biologisk materiale, som den kan bruke til å utføre sine funksjoner. En maskin trenger energi for å utføre handlinger, og så trenger den materialet, den trenger struktur for å fungere. svekkes strukturen til maskinen, så fungerer den ikke like bra. Så han har på en måte syntesert et bilde av biologi basert på over mange andre forskere som har mer fokus på bioenergetikk i cellen. Forskere som Otto Warburg, som vant Nobelsprisen for å oppdage en veldig viktig del av elektrontransportskjeden tilbake på 20-tallet. Kjempekjent cellebiolog. som gjorde veldig mye. Albert St. Georgi, som har oppdaget vitamin C, har også skrevet veldig mye innenfor cellobiologi og bioenergetikk. Han snakker mye om Hans Selje, som er en ungarsk forsker som så på stress og kartlet hele stressresponsen i kroppen. som ser veldig mange koblinger av mellom de fleste kroniske lidelser og stress. Også stoffskifteforskeren Broda Barnes, som oppdaget at det var veldig mange kroniske sykdommer som kunne bli behandlet med stoffskiftemedisin. At ting egentlig handlet om at kroppen var i en slags svekket metabolisk tilstand, hvor cellene ikke klarte å produsere energi på en effektiv måte, som fører til en degenerering av cellen, som på en måte er egentlig det som skjer i de fleste kroniske sykdommer. Man kan på en måte se en slags dysfunksjon av mitokondri i de fleste kroniske sykdommer. Det er det hele denne teorien handler om, da. Man snakker om den metaboliske teorien. Metabolisme, som jeg snakker mye om, er denne prosessen av at celler da omdanner næringsstoffer til energi. Ja, det var et kjempegodt svar. Du kom jo da fra et keto-kosthold og en liten kollaps, kanskje en dypere krise i livet ditt. Da var det kanskje naturlig å tenke på at du står etter et nytt kosthold å lede deg på når du skal slutte med ketoen. Kan ikke du forklare hva han står for, Ray Pete, når det gjelder kosthold? Det er igjen noe som er veldig forfriskende med han, er at han har ikke noe kosthold som han anbefaler. Hvis du søker på Ray Pete kosthold på internett, så vil du finne masse ting og masse folk som har tatt hans ideer og samlet det til et type kosthold. Men han var veldig på at ting er alltid veldig Man har alltid nødt til å se individet i den konteksten den befinner seg i, i det miljøet den befinner seg i. Man har nødt til å se på det metaboliske utgangspunktet den personen har i nuet. Vi er på mange måter veldig like, vi har et likt biologisk system, men det uttrykker seg på veldig mange forskjellige måter utifra individet. Selvfølgelig hvor vi kommer fra, hvem foreldrene våre er, og hele historien vår og alt vi har blitt utsatt for, er jo blitt en del av deg. Så han er veldig mot ideen om at man skal ramme seg inn, fordi du er hele tiden i bevegelse. Du er ikke den samme i dag som du var i går, så du er hele tiden nødt til å tilpasse deg hvem du er nå, og det miljøet du befinner deg i. Og at livet er en slags kontinuerlig... eksperiment da. Så han er veldig, du kan kalle han veldig anti-autoritær, og han snakker veldig mye om det samfunnet vi er i i dag, at det er et veldig autoritært samfunn, at vi er trent til å se til autoriteter etter svar, fremfor å prøve å liksom finne ut av ting selv da, og prøve å stole på ens egen persepsjon av virkeligheten, og bruke den til å finne svar for hva som er bra for deg da. Så det er en sånn nøkkelting jeg føler gjør det litt annerledes. At det ikke blir bare at man følger en figur fordi man trenger noe å lene seg på, på en måte. Det følte jeg i hvert fall var veldig annerledes. Dette synes jeg høres kjempebra ut. Det er bra med sånne ledere som får deg til å tenke selv og ikke bare følge. Og dette med kostholdet, det visste jeg faktisk ikke. At det er konstruert og at han mener at du skal kjenne etter selv. Så hvordan lever du da nå i forhold til hva du spiser, Trøb? Det er jo en veldig fin ting da, som jeg føler denne retningen gir deg, er jo at det gir deg veldig empowerment til å på en måte følge din egen persepsjon og din egen intuisjon og alt det der, og utforske og spise mat og prøve å skjenne hvordan maten faktisk påvirker deg da. For det er veldig mange som funker bra på den maten, og som ikke funker bra på den maten. Og så mange som må spise stivelse, som ikke tåler så mye sukkerting. Og så mange som kroppen foretrekker mer sukkerholdige karbohydrater, fremfor stivelsesrike karbohydrater. Men ja, hvordan jeg spiser? Jeg har et stort fokus på næringstett mat, og så har jeg et stort fokus på at maten er enkel å fordøye. Det er på en måte... Kanskje to sånne prinsipper som jeg følger. Jeg spiser godt med protein, hovedsakelig fra animalske skilder. Det er ikke så langt ifra det jeg egentlig spiste, bare at jeg har byttet min energiskilde fra fett til karbohydrater. Jeg foretrekker å spise mer sukkerholdige karbohydrater. Enkle karbohydrater, kan du kalle det. Sukrose, fruktose, laktose. Så jeg får mye karbidrater fra frukt, drikker veldig mye fruktjus og den slags. Melk, jeg pleier som regel å drikke en lite melk om dagen. Da får man i seg veldig mye næringsstoffer. Og spiser jeg mye godt kokte, stivelsesrike rotgrønnsaker. Og så spiser jeg ikke så mye rågrønnsaker, jeg spiser ikke så mye... Nøtter og frø og korn og den slags. Men igjen, kanskje kjæresten min lager surdeisbrød, så spiser jeg en brødskive sammen med egg og bacon til frokost på en måte. Mat skal nytes på en måte. Det er også noe som er veldig erasiene i det, at mat skal smake godt på en måte. Det er også en av de... En av de tingene man kan følge for å bruke for å se om noe er godt for deg eller ikke. Og så er det selvfølgelig, du har jo matforskere som har sittet i et laboratorie og forsket på hvordan de skal få godteri til å ha den beste smaksopplevelsen og sånt, og det er ikke det. Jeg vet ikke at det skal smake godt på den måten, men så lage mat fra bunnen av og bruke ekte råvarer og den slags. Solen stråler er vår viktigste energikilde ved å øke vitamin D og serotonin-nivå. Og det er klart at dette å være utendørs på en strand eller i en skog eller i marka, det booster humøret og det gir oss en skikkelig fin glød. Men som med alt i livet er balansen nøkkel til god helse. Og dette gjelder også for solstrålene. Og i disse ukene sitter vi og skriver og jobber på stranden i Sørspania med utrolig mye herlig sol. Vi er ambassadører for Skinome's nye solkrem som innfører alle kriteriene vi stiller som biohackere, og vi er rett og slett særdeles opptatt av dette med hudhelse. Denne solkremen inneholder mineralfiltre, sink og prebiotika som gir en balansert beskyttelse mot UVA og UVB-stråler. Som Skinomes fantastiske hudpleiserie er også solkremen utformet for å beskytte hudens naturlige mikrobiom. Vi vil gjerne bruke produkter som viser seg igjen i en naturlig og frisk hud. Denne føles som en lett og behagelig dagkrem. Den er luktfri og delikat. Jeg kommer til å bruke denne i hele sommer. Hva med deg, Monika? Jo, samme her, særlig når det blir for mange timer utendørs. Du kan jo sjekke ut hjemmesiden skinome.com, det er altså skinome.com, og benytte deg av vår rabattkode på 20%. Koden er biohackinggirls20. Du spiser ren mat, det ligner på keto-kosttål, bortsett fra at nå fjuler du, altså nå brenner du glukose i stedet for ketoner. Og en annen ting da, Trum, hva med de andre tingene du drev med, med faste og kuldebad, gjør du noe av det i tillegg i dag? Nei, egentlig ikke. Nei, jeg har ikke gjort noe av det. Jeg har lagt det litt fra meg. Jeg er fortsatt i recovery fra mye stress, på en måte. Så jeg må fortsatt passe litt på, og jeg lever en nok stressende hverdag med småbarnsfamilieliv og mange litt sånn harkete søvn og den slags. Så jeg har som regel ikke overskuddet til å, jeg merker at jeg kan heller gjøre meg svakere enn sterkere. Så jeg har enda ikke på en måte, og så er jo dette da, da kan vi jo snakke litt om om den store liksom tingen som har endret seg i forhold til mitt synspunkt på stress da, og hele den hormese greia at Veldig gjerne, vi er jo litt spent på å høre hva du tenker, for det er jo veldig mye faste retreats og ekstremt mye kuldebating altså Jeg må si at vi har lettet med å backe litt off. Vi kjenner at vi ikke orker å gjøre så mye av alt. Det kan hende vi har en kuldeeksponering en gang i uken eller andre uke. Vi faste veldig lite. Vi prøver å normalisere det, for det er så mye der ute nå. Vi var også mye mer ekstreme for tre-fire år siden. Hva tenker du når du ser det på sosiale medier? Synes du at folk er helt ville og at de ikke har helt følt med timen? Nei. Nei, altså jeg ser jo hvor de kommer fra, og jeg har jo vært der selv, så jeg kan jo ikke på en måte, jeg dømmer jo ikke på den måten, men jeg er litt mer sånn, jeg prøver å være litt sånn, folkens, vær varsomme, fordi Jeg har gått ned den stien der, og... På en... Igjen, selvfølgelig. På en ekstrem måte, men det jeg liksom stiller spørsmål til er jo langtidsvirkningen, ikke sant? For det her var jo en veldig sånn... Korttidsvirkningen er tydelig. Det kan du se i studiene også, ikke sant? Vi har noen miserte kontrollstudier på keto. Ja, de som spiste ketogenkosthold, de gikk ned mer i vekt, ikke sant? Ja, ditten og natten. Og da er det sånn, ok, du kan se på de... Du kan se på... Å gå ned i vekt vil jo på en måte være gunstig, eller vil det alltid være gunstig? Det er der jeg er litt sånn, du er nødt til å se det i et større bilde, og se en større kontekst, og se hvordan det påvirker dette metabolismen din. Og det er jo det jeg da ser, og har sett med disse tingene, med fasting, med lavkarboketo, med... eksessiv trening eller kalorikutting og sånne ting, at det kan gi gode positive utslag på visse markører, og det kan få deg til å gå ned i vekt. Men det kan også samtidig senke metabolismen din, og få deg til å produsere mindre stoffskiftehormoner, som på sikt ... vil kunne føre til at du går opp i vekt igjen, eller blir utmattet, eller utvikler andre problemer som kan være hva som helst. Hele denne teorien går på at sykdom er et resultat av en svekket energiproduksjon i cellen, men den utarter seg på utrolig mange forskjellige måter, fordi vi er forskjellige organismer, med forskjellige historier og forskjellige utgangspunkt og ditten og datten. Men den underliggende årsaken er den samme, at det er en svekket funksjon på grunn av en svekket energiproduksjon. Så ja, jeg ville... oppmøter folk til å sette på det, tenkt med kritiske forhold til hvordan dette her fungerer på lang sikt, satt seg mer inn i mekanismene av hva kroppen egentlig gjør når man sulter den for drivstoff, eller setter foten på gassen mer enn det man har drivstoff til å møte den på da. Så da, jeg kan snakke litt om en viktig greie i dette her, er jo hva er stress, og hvordan er det det utspiller seg i kroppen, og hva er langtidsvirkningene av det, hvis dere vil. Veldig gjerne. Ja, kan vi ikke gå inn på stress nå, Trøm, og så få høre dine tanker og din kunnskap rundt Det som skjer, og det gjelder også det positive stresset, hva skjer med kroppen vår på cellenivå da? Så hva er stress på en måte? Det er jo, jeg ser på stress som en tilstand kroppen er nødt til å gå inn i når den ikke har ressursene til å møte det stimuliet den får da, ikke sant? Så energi er jo en en viktig brikke. Og hva igjen? Ja, slik som jeg ser det i hvert fall. Så cellene dine trenger da energi for å utføre alle sine funksjoner, ikke sant? Når du blir stimulert av noe, så vil dette, ikke sant, du vil uansett være nødt til å tilpasse seg, tilpasse deg den stimuleringen, og det vil kreve energi. Desto mer utfordrende det stimuliet er, desto mer energi vil kroppen trenge for å tilpasse seg det, ikke sant? Så hvis du kommer til et punkt at, la oss si at du kanskje ikke spist da, på 3-4 timer, og så møtes du av et, og man kan jo merke det når man ikke har spist på, ikke sant, flere timer, at man kan lettere bli irritert, man kan lettere, ting kan bli mer utfordrende, ikke sant? Og det er fordi du har da lettere å få kroppen å på en måte aktivere stressresponsen, fordi da har du ikke nok drivstoff tilgjengelig til å takle det stimuliet. Så vi kan snakke litt om drivstoff her også da. Hva er det jeg mener med drivstoff? Cellene dine bruker jo glukose hovedsakelig. Her vet jeg at mange vil si at man kan bruke fett også, og ja, mange celler kan bruke fett som en energikilde, men Det har gått opp for meg at den mest optimale måten å produsere energi på er gjennom det som kalles oksidativ fosforilering, som er gjennom glukose, altså det som er med glukose som hoveddrivstoffskilde, hvor glukose går gjennom glukolyse, krebssyklusen, elektrontransportskjeden, og så får du ATP og karbondioksid, og vann er det vel, som på en måte endeprodukter. Du ser også at hjernen kan ikke bruke vanlige fettsyrer som en energikilde. Den kan bruke ketoner. Men da må du putte kroppen i et enormt stress. Det er en av grunnene til at vi må ha glukose. De røde blodcellene også, de kan ikke bruke fettsyrer. Så når du da går tom for glukose, og hjernen er det mest energiaktive organet i kroppen vår. Det tar ca. 25% av all energi som produseres i kroppen. Hvis du hadde gått tom for glukose, så ville jo hjernen sluttet å funke, og så ville du dødd, ikke sant? Så derfor er det veldig mange... mekanismer til stede for å holde blodsukkeret oppe, rett og slett. Så når du da får en mangel på glukose fra maten du har spist, så vil du komme til et punkt hvor kroppen senser at nå har vi en lav tilgjengelig mengde av glukose. Nå er vi nødt til å begynne å bryte ned lagrene våre, først og fremst. Så da er det jo glukagon som er et Det første hormonet som skilles ut, som begynner å bryte ned glukogen, som er lagret glukose, samtidig som det forteller en rekke celler i kroppen vår om at nå kan dere bruke fett som en drivstoffskilde. Nå kan dere bruke vår backup-system, fordi vi er nødt til å konservere den mengden glukose vi har til de vevene som trenger det mest. Hovedsakelig hjernen, da. Så den begynner å gjøre det, hvis du da enda ikke fyller på drivstoff, glukose, så vil til slutt kroppen aktivere adrenalin, som på en måte skviser ut det siste leveren har igjen av glykogen, i tillegg til at det øker enda mer tilgjengeligheten av fettsyrer i blodet. Og når du da til slutt ikke har noe mer glykogen i leveren din, Lagret? Veldig fin forklaring på hva som skjer i kroppen vår, men hva skjer med oss fysisk da? Det stresset, hvordan føler man oss? Jeg er litt inne på å forstå hva skjer med oss mennesker når vi går gjennom disse reisene. Ja, ikke sant? Nei, glukagon vil vel også føre til en økt sult, men jeg tror det kan gå ganske lenge igjen. Det kommer an på evnen til å lagre glukogen, som faktisk kan bli svekket hvis man får en lav metabolisme, som kan føre til veldig hyppige blodsukkerfall og sånne ting. Men når du kommer på banen, så vil du nok begynne å kjenne litt på en slags blodsukkerfall, eller den slags. Adrenalin vil jo få hjerterytmen til å banke, og vil kjenne det ganske tydelig. Det vil jo være forskjell på om du faster, og bare ikke spiser over lengre tid. Du vil jo bli sulten disse stegene, stresshormonene vil jo aktivere sult, i hvert fall på en måte den litt mer langsomme, bare ikke spist på noen timer, og så vil du bli sulten. Hvis du kommer ut i mer kortisol- dit vi skulle, så er det ofte veldig vanlig at man kjenner på sterkt søtsug. Så det er jo en verden man kan gå inn i etter hvert, hvor jeg har noen interessante tanker. Ja, i forhold til den følelsen du har, og du begynte med å si at det er forskjell på faste, for jeg vil bare tro at stress er på en måte litt skjult, en sånn død. irriterende sykdom som ligger i oss, og så plutselig slår det nok ut på deg. Og det er jo hele poenget å kunne ta de faresignalene før det faktisk er blitt alvorlig. Ja, ikke sant. Jeg skjønner. Hva vet folk som lytter på podcastene våre, og de vi inspirerer til å ta plass på biohackingen sin, når vet man at nok er nok? Nå vet man om man kanskje befinner seg i en tilstand av mild kronisk stress, for eksempel, eller er preget at fysiologien på en eller annen måte er preget av stress. Du har jo vært der, så du vet jo litt hva det dreier seg om, sånn at vi vet andre hva vi kan se opp for. Ikke sant? Det er jo en stor verden, på en måte. For jeg mener det er så mye av våre symptomer som kan ... bunne ned i en stress situasjon da og jeg vil jo da, nå hopper vi litt borti fra dette med når kroppen vår aktiverer stresshormoner og diverse når leveren er tom for glykogen så må kroppen gå til mer ekstreme verk for å produsere og få opp blodsukkeret da og det er da kortisol som er kanskje det adrenalin og kortisol som er kanskje de mest kjente stresshormonene det finnes veldig mange forskjellige stresshormoner Men det er disse hormonene som har sin store oppgave er å holde blodsukkeret oppe, rett og slett i en tilstand hvor kroppen ikke har nok glukosedrivstoff. Så det kortisol gjør, er at det rett og slett forvandler protein, eller aminosyrer fra protein, om til glukose gjennom en prosess som heter glukoneogenese. Og det er det da. leveren som hovedsakelig gjør. I første omgang vil den bryte ned muskler hovedsakelig, muskelproteiner, ned til aminosyrer, som den bruker da til å omdanne til glukose for å holde blodsukkeret oppe. Enten hvis du bare ikke har spist på en stund, men dette her kan også skje hvis kroppen oppfatter en, det kjente eksempelet er hvis kroppen oppfatter en stor trussel. Du møter en bjørn ute i skogen, og på en måte hjernen din forteller kroppen «her er en stor trussel», Nå må vi sysselsette all energien vi har, derfor kommer stresshormonene ut og kanaliserer energi til hjernen vår, til øynene våre, til musklene våre, for å overleve. Men det samme vil på en måte skje hvis du bare får et fall i blodsukker. Hvis du faster så lenge at kroppen din er helt tom for Glykogen vil kroppen begynne å bryte ned sitt eget protein for å holde blodsukkeret oppe. Kortisol har mange andre virkninger i tillegg. Det vil også fortelle visse celler at dere ikke kan bruke glukose som et drivstoff lenger. Derfor ser man faktisk kortisol som en veldig viktig medspiller i insulinresistens. Det er veldig tydelig etablert i forskningen at kortisol produserer en slags fysiologisk effekt insulinresistens. Og det er en veldig smart mekanisme som kroppen igangsetter for å konservere glukosen, slik at visse vev ikke skal bruke glukose, fordi nå er det mangel på glukose. Hvis hjernen vår får for lite glukose, så vil vi dø, ikke sant? Så på sikt da, da kan vi komme litt inn på For en av oss, denne responsen er ikke noe problem i seg selv, når den på en måte er mer sånn sporadisk. Du drar på trening på gymmen, stresser kroppen din litt, går hjem, får deg et stort måltid, gir kroppen tilbake det den har tatt ut fra lagret sitt, fra banken sin, på en måte. Sover en god natt søvn, slapper av litt dagen etterpå, Det er litt sånn jeg ser på stress, at du tar et lån fra banken din, i kroppen din, men hvis du på en måte bare tar ut og glemmer å legge på, så vil du på en måte komme etter hvert mer inn i en slags kronisk form for stress. Det som vil skje da, er at kroppen din vil begynne å skru ned metabolismen. Og det er fordi en stresstilstand hvor du har høye mengder stresshormoner i kroppen, som på en måte representerer en tilstand hvor du har lite ressurser, så vil det ikke være gunstig for kroppen å sende den signalet om at den skal forbrenne masse ressurser. Og det er på en måte det stoffskiftehormonene gjør. Det aktive stoffskiftehormonet T3 sier til cellen, nå har vi masse energi tilgjengelig, nå kan dere kjøre på, produsere energi, og produsere nytt organisk materiale, nå kan dere bare gønne på. Men stresshormonene sender signal om at vi er i en tilstand hvor ressurser ikke er like tilgjengelig. Og igjen, sporadisk så vil det ikke være noe problem, fordi kroppen vil enkelt kunne falle tilbake til den gode stoffskiftetilstanden, hvis du på en måte bare fyller på. Men hvis dette er et signal som kroppen får over en lengre tid, eller at du bare klarer å fylle på litt, og så kommer det et nytt stress, og så må du ta ut mer fra banken din, og så blir det vanskeligere for kroppen å fylle opp banken sin, så vil kroppen innse at vi er nødt til å skru ned hyppigheten av vår forbrenning. Vi er nødt til å skru ned stoffskifte, metabolismen. Fordi signalet vi har fått er at ressurser ikke lenger er like tilgjengelige i stor grad. Og hva ble konsekvensene da? Det er jo da en svekket metabolisme, eller et lavt stoffskifte. Og der er man på et spekter, ikke sant? Det er ikke snakk om at man har lavt stoffskifte, eller ikke sånn som jeg ser det i hvert fall, at man kan befinne seg på et spekter der da. Det er grunnen til at for eksempel kalorirestriksjon, du kutter mengden, siden kroppen din er vant med å forbrenne 2000 kalorier daglig. Du sier, nå skal jeg gå ned i vekt, jeg kjører ned til 1700 kalorier. Kroppen er vant til å bruke 2000 kalorier, men når du sender signal om at nå er det bare 1700 kalorier vi har tilgjengelig, så vil kroppen i starten, så vil den brenne fett og utnytte seg av den energikilden på den måten. Men til slutt vil da metabolismen reduseres til det punktet at det nå er vant til å bare forbrenne 1700 kalorier om dagen. Og det er derfor de fleste som da gå på et sånt kosthold, vil møte et plateau hvor nå kan ikke jeg spise bare 1700, altså enten så slutter jeg å gå ned i vekt, eller så til og med kanskje jeg går opp i vekt. Så blir det en sånn om-sirkel hvor man hele tiden kutter kalorier, og så får man lavere stoffskifte, og så blir det vanskeligere å gå ned i vekt, og så kutter man enda mer. Og til slutt så sitter man der og klarer ikke å gå ned i vekt lenger, og begynner man å spise de kaloriene man tidligere spiste, så vil man gå veldig fort opp i vekt igjen, da. Og det er fordi kroppen da har kommet inn i den tilstanden, og da er det ikke bare å, da er det mer som skal til enn å bare tilføre mer drivstoff for å få den metabolismen opp igjen, da. Og det er litt det samme som på en måte skjer med lavkarbo, hvor du da sulter kroppen for det viktigste drivstoffet, i forhold til metabolismen din i hvert fall, som på en måte avgjør i hvilken grad metabolismen din kan kjøre på. Veldig bra. Dette er fint at du forklarer for oss, for jeg tror veldig mange sliter med akkurat forståelsen av hvordan de skal spise, så ender du opp med 1500 kalorier, 1400 kalorier, 1300 kalorier, du har kommet til et plateau, du legger på deg, og så er på en måte julet i gang, og her må man bryte det. Hvordan bryter man det da? Hvordan vekker man kroppen? Hvordan vekker man insulin og leptin for å komme tilbake i en balanse? Det er jo ... Et stort spørsmål. Det ene jeg vil si er jo at man må starte å tilføre kroppen det den trenger for å ha et høyt stoffskifte, ha et velfungerende metabolisme. Og det er der jeg mener at karbohydrater er viktig. Det er grunnen til at jeg har blitt mer overpå og spiser mer karbohydrater. Fordi jeg ser, og det har hjulpet meg også veldig mye, med å på en måte øke mitt stoffskifte. Men da ser jeg ikke heller bare begynne å pøse på meg Godteri og den slags, det er i form av rene matskilder og diverse. Og så er det jo bare tilføre de næringsstoffene som kroppen trenger. Og jeg ville da, hvis du er i den tilstanden at du har, så ville jeg på en måte unngått ting som fasting for eksempel. Jeg ville unngått ting som krever mye av kroppen, ikke sant? Hvis du har skikkelig svekket metabolisme, så vil det kanskje unngått trening en stund, spesielt kondisjonstrening og sånne ting som er veldig belastende. Spist oftere, kanskje heller små måltider oftere enn å spise en sånn 16-8 greie hvor man spiser masse på et kort tid. et kort spisevindu. Rett og slett, la kroppen få hvile litt, og komme seg litt igjen, og vi tror veldig på det, å spise litt flere måltider, og kanskje starte med en frokost litt tidligere, ikke ha den der voldsomme som du snakker om, vente til klokken ett med å spise, at det er ting som veldig hjelper på å få i gang dette stoffskiftet igjen. Ja, ja, ja. Når du sovet, så er det jo veldig lenge siden kroppen din har fått i seg Og du vekkes jo av en kortisolrespons, ikke sant? Det er på en måte det som vekker deg opp, fordi du egentlig da, blant annet i hvert fall, har gått tom for sukker i kroppen. Og det er også veldig knyttet hvis man sliter med å våkne opp midt på natta også, for eksempel. Det er veldig ofte et tegn på at man har en mangel på glukogen, som gjør at man setter i gang en stressrespons midt på natta. Tre-fire tiden er en veldig vanlig tid. Så ja, å spise frokost, og kanskje spise da hyppere måltider, starte, finne sin liksom baseline, hvor mye kalorier er det jeg spiser i som cirka, uten å på en måte gå opp i vekt, hvis man ønsker å ikke gå opp i vekt da. Og så sakte øke, rett og slett. Det er litt det målet her også er, og det er veldig sånn, annerledes fra mange perspektiver, både innenfor alternativ helse og moderne medisinsk versjonen. I forhold til å gå ned i vekt, så handler det mye om å kutte kalorier og den slags, men det perspektivet her er mer sånn at du ønsker å øke mengden kalorier, rett og slett, men i en grad at du da ikke... Jeg gikk jo ganske mye opp i vekt faktisk, når jeg begynte å liksom bli introdusert til dette her, spiste jeg mye iskrem og mye sånn fetende mat. Så det er visse sånne ting som jeg har lært da, som jeg nå kan fortelle folk om å være varsomme på for å liksom unngå det. Men det er også en veldig vanlig del faktisk, for mange har jeg lest i hvert fall, på forum og sånt, at man har en periode, hvis man er i en tilstand av veldig svekket metabolisme, så er det veldig vanlig å gå litt opp i vekt faktisk, men det er en del av en helbredelsesreise. Og det er som regel denne reisen, hvis man ønsker å øke metabolismen sin, så er det ofte en ... Hvis man er i helseverden, så er man ofte vant med å få litt raske løsninger, fire ukers kurs, ikke sant? Gå ned 15 kilo på fire uker. Som jeg igjen tror ofte blir litt kortvarige. Kanskje det har med at de aktiverer stressresponsen som fører til en hyppig fettforbrenning, men som på sikt kan være skadende for metabolismen. Og så tror jeg det at mange da også opplever akkurat det. De går på en kur, de har kanskje klart den, går de opp i vekt igjen, og så blir det bare en ny failure-følelse, og bare fører til enda mer stress, og de løper til neste diet. Og det blir bare et sånn, ja, man må finne en livsstil som man faktisk kan leve med resten av livet. Så det er kjempeviktig. Ikke sant? Og det er det jeg føler i hvert fall, Rega og meg, og som på en måte denne, det jeg ønsker å gi andre også, er Ikke fortelle noen heller hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det. Gi dem verktøy som de kan bruke og som har funket for mange, men at det blir en må må til syden og sist på en måte finne, gjøre det selv da. og gå sin egen vei. Jeg vil bare si at uansett hvilken tilnærming du har til livet ditt når det gjelder velværet ditt og optimalisering, så tror vi veldig på en 80-20-regel her. Altså 80% av tiden så gjør du en god innsats, Og så har du et liv, du har sosiale settinger, så de 20 prosentene du slekker litt, når du spiser kanskje en kake, eller tar deg et glass vin. Det må være en balanse her mellom når du alltid er på jobb, og det tror jeg også kan være en stressreduksjon. Hva tenker du om det? Jeg er veldig glad i den regelen der. Også bare å gjøre seg informert, og ta informerte valg, og forstå hvordan de tingene man gjør, hvordan det påvirker deg, men også skjønne at Det å være for streng, det vil kunne ha en negativ virkning. Så ja, jeg er helt med. Hvor lang tid går det, hvis du tenker på de verstingene innenfor dietverdenen, hvor lang tid går det før man blir virkelig dårlig? Er det noen generelle regler på det? Nei, og du har jo sånne folk som Sean Baker, som har vært carnivore i ti år, og som virker å... å ha det helt fint. Nei, men der er vi jo tilbake til det som vi begynte med, ved at vi er så forskjellige, og at vi dermed også må kunne selv velge vår egen vei, som du hele tiden snakker om, og det er utrolig viktig. Vi kan ikke følge andre og andres kosthold eller andres liv. Vi må rett og slett lære å kjenne etter selv. Men det skal sies at det er en rekke med alternative helseinfluensere som begynner å trekke seg mer mot. Du har sånne som Paul Saladino, som kjører mer carbs, og kjører 200 gram enkle carbs om dagen. Strong Sisters, som var carnivores i veldig lang tid, som også nå har men som mistet, ikke sant, mistet mensen sin og hadde masse hormonelle problemer, og så begynte de å innføre karbohydrater igjen, og så nå har de det tippt opp. Og Joseph Mercola tror jeg også begynner å mer i disse retningene. Så det ser ut til å være et skifte, i hvert fall blant mange av de store som jeg fulgte selv når jeg var keto-karnivore. Ja, jeg føler nesten at både vulkanere og carnivores kanskje vi snart møtes på midten, og så har vi egentlig funnet løsningen at det er det som skal til, være litt variert. Ja, ikke sant? Men også, ja, variert, men med et samtidig metodisk Altså, de tingene jeg spiser, det er jo veldig sånn... Jeg er ikke helt fan av det alltid-moderasjon-argumentet, for det er ikke helt det heller, på en måte. Noen type mat vil kunne fremme metabolismen din, og noen type mat vil kunne svekke metabolismen din, ikke sant? Sånn som... Nei, du sier ikke en litt vegetabilsk olje i moderasjon på en måte? Nei, det gjør det ikke. Nei, men disse tingene er ikke mattrym. Det kan vi vel bli enige om. Vi kan ikke kalle det mat. Eller vegetabilsk olje. Men kunne du oppsatte deg litt på Saladino? Hva skjedde med han egentlig? Han begynte jo litt med honning og noen bær. Han har jo vært en veldig fremsnakk av karnivåret, men kan du fortelle litt hva som skjedde? Jeg er ikke fullt veldig nøye med på hans historie, men... Men jeg vet at han har intervjuet veldig mange av de store navnene fra Ray Pete-communityet, og snakker i veldig det samme språket som det. Men sånn som jeg forstod det, så er han jo veldig på å ta blodprøver, og følge med på blodprøver. Så jeg tror han rett og slett så på blodprøvene sine at det å spise carnivore hadde en negativ virkning på... sexhormonene hans, testosteron og kanskje også stoffskiftehormonene hans, jeg husker ikke. Men det var i hvert fall visse markører som gjorde at han innså, eller som han, når han begynte å implementere mer karbohydrater, så så han forbedringer av de, og så implementerte han mer og mer, og så falt han ned i kaninhullet og Jeg har ikke kommet ut siden. Hva er du mest bekymret for i dag når du ser at det er så mange helseinfluensere? Og vi er jo også helseinfluensere, så jeg tar oss med i samme boks. Ja, da kan vi si at det er kanskje et av de store problemene, at folk på en måte vil outsource helsa si. Ja. til andre, om det er leger eller om det er helseinfluencers på en måte. Det ser jeg på som et nøkkelproblem, og det kommer tilbake til den autoritære kultur, eller samfunnet som vi på en måte har blitt oppfostret i da, fra vi satt på skolebenken og ble fortalt om å holde skjeft og lytte på læreren, ikke sant? Altså det er... Vi blir oppfostret til å bare gjøre... Høre på ekspertene, gjør det ekspertene sier, og holde skjeften din på en måte. Ikke tro at du kan forske eller lese forskning, eller på en måte ha en alternativ mening til det ekspertene forteller deg. Ja, det er litt den... Der ser jeg at det er et stort problem, mener jeg. Dette er veldig interessant. Hvis nå både vi og alle som lytter til deg nå har lyst til å ta dette til next level og virkelig gå inn i metabolismen og ta bedre og klokere valg, lære å lytte til seg selv, hvor er veien videre nå? Det finnes visse metoder du kan bruke for å se på den metaboliske tilstanden og tracke den for å se om de tingene du gjør har en positiv virkning på metabolismen din. Og dette er verktøy som faktisk leger brukte før i tiden for å avgjøre stoffskiftefunksjon i kroppen, frem til da visse blodprøver kom, som gjorde det på en måte litt mer enklere å diagnostisere. Men disse blodprøvene er ikke gode for å avgjøre stoffskiftefunksjon, og det er veldig mange ting som kan påvirke dem som gjør at Man kanskje ikke får avdekket den virkelige stoffskiftefunksjonen. Men disse hjemmeprøvene du kan gjøre er å sjekke kroppstemperaturen din, hvile kroppstemperaturen din helst. Når cellene dine produserer energi, så frigjør de varme. Et veldig vanlig tegn på en redusert metabolisme er kjøkkenet. kalle hender og føtter og nese, eller bare å føle seg generelt kald. Men da kan man også sjekke rett og slett kroppstemperaturen, enten ved å bare ta et termometer og stikke det under tunga, eller under armen, enten etter du har hvilt i en god periode, eller med en gang du står opp, for å virkelig få med deg hvile stoffskiftet ditt, for det er jo hvis du begynner å, ikke sant, gå til jobb og alle disse andre tingene som aktiverer kroppen din, så kan det på en måte påvirke kroppstemperaturen din også. Så kroppstemperatur er en veldig nyttig ting å følge med på. Hvilepuls er også faktisk en ting man kan følge med på. Så hvis man har en sånn smart klokke, som jeg ikke har her, men som jeg later sånn, så er jo det gult, for da kan man jo se gjennomsnittlig hvilepuls og den slags. Hvis den er lav, så kan det være tegn på en redusert metabolisme. Vi sier at hvilepulsen burde ligge et sted mellom 75 og 85, optimalt, faktisk. Det her er også en av de tingene som er veldig sånn Du må vri om litt av de tingene du har lært. Vi har jo fått høre at man skal ha så lav hvilepuls som mulig, fordi det er det fotballutøvere og andre atleter og den slags har. Men det kan faktisk være et tegn på en lav metabolisme. Og det gir mening i denne stresskonteksten, i forhold til det disse atletene faktisk gjør med kroppen sin, at det ... Men det er et helt annet kaninhull å falle ned i. Så det er noe man kan gjøre. Man kan følge med på kolesterolet sitt faktisk. Har man høyt kolesterol, så kan det faktisk være et tegn på lavt stoffskifte. Det var også en av de måtene de diagnostiserte stoffskifte på før i tiden, var å følge med på kolesterolet. Og det er en veldig tydelig... Sammenheng da, at folk som fikk stoffskiftemedisin, man så at det balanserte kolesterolet veldig, veldig ofte. Så ja, det er sånne enkle ting som man kan følge med på. Også generelt bare symptomer da. Og det er et hav av forskjellige symptomer, det kan være. Men veldig ofte overvekt er jo veldig vanlig. Slapphet, fatig, den slags sønnproblemer, Ja, jeg kunne sikkert ramse opp masse flere, men det er det jeg kommer på i fortet nå. Det er superflott. Driver du å coache folk nå, i dag? Ja, så smått. Jeg jobber med å etablere meg selv på nytt. Så jeg har startet en innholdsportal, hvor jeg prøver å informere om alle disse tingene. Det er et veldig stort bilde, og prøver å knytte alle disse forskjellige sykdommene til denne unifying, nå vet jeg ikke, jeg klarer ikke å finne det norske ordet for det. Unifying theory. Ja. At alt handler om en svekket mitokondriel dysfunksjon. Også tilbyr jeg veiledning hvis man synes det er litt overveldende og skulle på en måte sette seg inn i all den informasjonen. Men mitt ønske er jo da at folk på en måte informerer seg selv om disse tingene og tar informerte valg basert på det, enn at jeg bare forteller dem hva de skal gjøre og gir dem en... en ukesmeny og sier gjør det her og så fikser alt seg på en måte det ja prøver å styrke folks ønske om å ta helsa si på alvor ved å informere seg selv og forstå sin kropp jeg tror det er veldig fint deg å kunne få lene seg på en fagperson som du er da fordi det er så mye å sette seg inn i og noen trenger ofte en til å holde i trådene for å klar å mobilisere og ta kreftene frem til å jobbe med sitt føl. Så det er veldig fint at du har en coaching-mulighet her. Ja, og jeg har også vel nå den er veldig nyvendt innholdsportalen min, og jeg har et tilbud De 51. som er med, de får da også gratis veiledning av meg på e-posta. Så da kan man sende meg så mange e-poster som man vil, og så kan jeg gi mine perspektiv på ting. Og hvor finner man denne portalen? Hvis du går bare på bloggen min, smorjesus.no, eller Instagram-profilen min, smorjesus, så er det en link der. Tusen hjertelig takk. Det var et kjempegodt tilbud til de 51. som vil ta imot dette. Det var utrolig hyggelig å ha deg her på podcasten, Trøm. Takk. Takk for muligheten. Det var veldig hyggelig. Tusen, tusen takk. Så hyggelig det har vært. Da får du ha en strålendag videre, så snakkes vi snart igjen. Wow, ja, jeg håper dere som lyttet til denne podcasten i dag fikk mye nytt å tenke på. Vi vet at noen av disse strekningene når Trum forklarer kan være ganske tunge og krevende. Så det kan godt hende at du måtte notere litt, og det kan godt hende at du vil høre igjen, og det kan godt hende at du har spørsmål til han selv. Ja. Ja, det håper jeg dere har, og antakeligvis sitter mange av dere med kanskje noen spørsmål, og da er det veldig fint å gå inn på Instagram-kontoen til Smørjesus og spørre han der. Han svarer, og så har han også, som han snakket om i podcasten, denne nye portalen sin, hvor de 51. kan få gratis veiledning på e-post fra han som løp til den portalen. Det ville jeg gjort! Ja, og så er det dessuten veldig bra og nyttig lesestoff der, så vi kan bare fylle på med kunnskap, særlig hvis det går litt fort når vi snakker, så kan dere bare godt sette seg ned og reflektere og ta notater. Man lærer jo ofte litt bedre når man får skrevet med, ikke du også, Annalette? Altid bedre når man får skrevet med. Ok, vi ønsker dere en nydelig uke, og... Hack it, track it! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.