‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

11/20/2023

181. AVHENGIGHET: det du ikke har kontroll over med hjerneforsker Marte Roa Syvertsen

Denne episoden av Biohacking Girls fokuserer på avhengighet med hjerneforsker Marte Roa Syvertsen. De diskuterer dopamin, belønningssystemet, hvordan hjernen fungerer, og hvordan vi kan trene hjernen til å motstå avhengighet. Marte forklarer hvordan avhengighet er en naturlig del av vår evolusjon, men kan bli et problem i dagens samfunn. Hun gir råd om å jobbe med eksekutive funksjoner for å motstå impulser og fremhever viktigheten av sunt kosthold, meditasjon og søvn.

00:21

I denne episoden diskuterer Biohacking Girls avhengighetens natur og dens innvirkning på både kropp og sinn.

22:24

Fysisk aktivitet kan gi både velvære gjennom endorfiner, men også skape ubalanse i følelseslivet og minner.

25:53

Diskusjonen handler om avhengighet fra sosiale medier og mobiltelefoner, og hvordan det påvirker fokus og interaksjoner.

30:31

Ved å skape sosiale bånd og øke selvdisiplin kan man motstå fristelser og endre uhensiktsmessige mønstre i hjernen.

37:42

Vi diskuterer hjernens helse, med fokus på kosthold, meditasjon, stress, søvn og nødvendige tilskudd for optimal funksjon.

Transkript

Nevnt i episoden

Evergood

En merkevare for kaffe nevnt i en annonse

Spar

En matvarebutikk som sponser podcasten

Biohacking Girls

Podcasten

Molika

En av deltakerne i podcasten

Alette

En av deltakerne i podcasten

Marte Roa Syversen

Hjerneforsker og gjest i podcasten

Drammen sykehus

Stedet der Marte Roa Syvertsen jobber

Ungdomseplepsi

Marte Roa Syvertsens doktorgradstema

Menneskehjernen

En bok skrevet av Marte Roa Syversen

Ungdomshjernen

En bok skrevet av Marte Roa Syversen

Dopamin

Et nevrotransmitter som er viktig for belønningssystemet

Francis Jensen

En ungdomsgjerneforsker nevnt av Marte Roa Syversen

Amygdala

En del av hjernen som er involvert i følelser og frykt

Hippocampus

En del av hjernen som er involvert i hukommelse

Parkinson

En sykdom som kan være forbundet med lavt dopaminnivå

Cannabis

Et stoff som kan påvirke dopaminsystemet

Multipel sklerose

En sykdom som kan være forbundet med lavt D-vitaminnivå

Omega 3

En type fettsyre som er viktig for hjernen

D-vitamin

Et vitamin som er viktig for hjernen

Las Vegas

Et sted som brukes som eksempel på blått lys som kan være avhengighetsskapende

Helpers High

En følelse av velvære som kan oppstå når man hjelper andre

Endorfiner

Et nevrotransmitter som kan gi en følelse av velvære og smertelindring

Makademia

En type nøtter nevnt som et eksempel på noe som kan være vanskelig å motstå

Fanny

En person som er nevnt i forbindelse med alkoholbruk

Default mode

En tilstand i hjernen som kan være preget av passivitet og mangel på innsats

Circadian rhythm

Den naturlige døgnrytmen

Hjernemat

Mat som er bra for hjernen

Stressreaksjon

En fysiologisk respons på stress

Meditasjon

En teknikk for å redusere stress

Kognitiv trening

En type trening som kan forbedre mentale ferdigheter

Eksekutive funksjoner

Mentale ferdigheter som inkluderer planlegging, beslutningstaking og selvkontroll

Deltakere

Host

Molika

Host

Alette

Guest

Marte Roa Syversen

Sponsorer

Spar

Lignende

Laster

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!

Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika.

Dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og smerter med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på biohacking?

på din helsemessige reise sammen med oss. Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår, og vi snakker til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Det er jo ofte sånn at man tenker at følelsene sitter i hjertet vårt, vi snakker om lengsler og kjærlighet og

Sorg, lidelse, tap, svik, alt dette. Men følelsene våre kommer ikke fra hjertet. De er oppe i hjernen vår. Det er de faktisk. Vi snakker også om mavefølelse, at følelse sitter i maven. Det har vi alle kjent på. Denne gutt-feelingen, du vet noe er feil eller noe er riktig, men det kommer rett og slett fra hjernen vår.

Etter den forrige episoden vi hadde på podcasten her med hjerneforsker Marte Roa Syversen, så har vi lært at alt sitter i hjernen, som du sier dette, og det er her hele kroppen vår blir styrt ifra. Så det er noe å ta inn over seg.

Avhengighet er blitt et stort problem, både for dem som selv sliter med avhengighet, men også for alle som er rundt denne personen. Det er ikke til å komme utenom at de aller fleste sliter med en eller annen form for avhengighet. Dette er noe som berører oss alle på en eller annen måte.

Ja, og så er det noen former for avhengighet som er mye verre enn andre, og går mer utover de som enten bor i nærheten, eller bor sammen med deg, eller venner. Og da tenker vi på type alkoholisme, og avhengighet av andre rusmidler, kanskje seksavhengighet og spillavhengighet, bare for å nevne noen. Og disse får også ofte store konsekvenser i livene våre. Og de er jo også veldig synlige, men det er også mange avhengigheter som går ubenmerket hen.

Ja, for man tenker ikke nødvendigvis det å være avhengig av et stoff. Det trenger ikke være det. Det kan også være objekter, det kan være ting, det kan til og med være mennesker eller rett og slett bare situasjoner. Dette gjør at hverdagslige elementer er noe du kanskje ikke forestiller deg at kan by på problemer.

Ja, sånn som mel og sukker, det er jo noe mange avhenger av, men ikke tenker over, fordi det er en stor del av hverdagen vi spiser mel, vi spiser sukker, både skjult og åpent, og noen, alle spiser på en eller annen måte, og det samme er jo med kaffe, vi drikker jo kaffe ganske mye uten å tenke på at det kanskje skaper en avhengighet, og akkurat nå, Alette, så er jo du på en liten kaffedetox, fortell om det.

Det er jeg faktisk, for nå har jeg begynt å funne ut at jeg egentlig ikke trenger så mye koffein. Jeg tror det er den circadian biologyen min som begynner å kikke inn. Men jeg har da i hvert fall begynt med nedtrapping. Så nå drikker jeg to kopper om kaffe om dagen, og nå har jeg gått ned til en med vanlig kaffe og en med koffein, for jeg er bare på tredje dagen da. Men det er mange som også er avhengig av dette med Zoom og internett.

Det er vel det mest utbredte avhengigheten vi ser i dag. Du har kanskje kjent på hvor vanskelig det er å gå ut av huset, og så har du glemt mobilen. Jeg må bare si at hvis jeg oppdager det, så snur jeg.

Ja, men snur, og da er det enten en kontrollmekanisme, eller så er det rett og slett avhengighet. Og hva med dette med kjærlighetsforhold? Det å være avhengig av kjærlighet er en av de mest oversette avhengighetene. Pornografi er også mer tilgjengelig enn noen gang før, og forbruket er blitt mer eller mindre normalisert. Men dette kan man også lett bli avhengig av.

Selv om avhengighet ofte er knyttet til noe usundt, kan selv sunne ting som trening bli usundt når det blir en besettelse. Noen blir faktisk så avhengig av trening at det kan gå på bekostning av både jobb og familie.

Jeg kan innrømme at jeg har vært avhengig av kaffe. Det er jo det jeg nå jobber med å bli kvitt. Det er en av disse jeg virkelig har kjent på. For jeg har faktisk prøvd å slutte to ganger før uten å få det til. Da gikk jeg til Cold Turkey, så nå er vi på den nedtrapping. Har du noe sånn du tenker at du er litt avhengig av, Monika?

Ja og nei, jeg synes jo dette med sosiale medier, men nå har jeg satt det inn i tider da, så jeg prøver å skru på fire ganger i døgnet, men at jeg scroller litt på mobilen før jeg legger meg, det er på en måte en avhengighet, jeg kjenner at hjernen min vil det, selv om jeg bør helst lese en bok.

så setter jeg på de blodblokkene og tror at jeg er saved med det. Men vi er i alle fall i dag så heldige å ha med oss igjen Martha Roa Syversen, som kan stille disse spørsmålene. Hun er lege ved neurologisk avdeling på Drammen sykehus, og hun har doktorgrad om ungdomseplepsi og hjernens pannelapsfunksjon. Hun har skrevet bøkene «Menneskehjernen» og «Ungdomshjernen», og vi gleder oss virkelig til å «pick her brain» om hjernen.

Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Musikk

Velkommen, Marte. Så hyggelig å se deg igjen. Og tusen takk for at du tok deg tid til å være sammen med oss i podcasten en gang til. Takk skal du ha. I dag skal vi snakke om et tema som går på avhengighet. Kan du definere det som en ting, Marte? I fjor høst var jeg på en hel konferanse som handlet om avhengighet, gjerne helsekonferansen. Og da var det jo...

flere måter å definere det på. Men jeg har jo på meg den neurobiologiske hatten, så jeg går nok veldig fort inn i dopaminfrihjøring og belønningssystem i hjernen da, når jeg snakker om avhengighet. Ja, vi vil gjerne høre din tolkning av det fra ditt ståsted. Ja,

Veldig gjerne det. Jeg tenker på avhengighet som en del av en prosess som vi har bruk for for å overleve som art. Hvordan hjernen vår arbeider er jo evolusjonert fram i en verden som så ganske annerledes ut enn det den gjør nå. Evolusjon går veldig sakte, og menneskehjernen er skikkelig gammel.

Og den gang da, så var det jo knappet på ressurser. Det kostet mer energi å få tak i mat enn den maten du spiste kunne gjøre i hvert fall. Så da er det alle sånne aktiviteter som erne på fremme overlevelse gir også en god følelse. Da får du en belønning fra hjernen din. Og det er jo kjempelurt. Og så får du lyst til å gjøre mer av det samme, fordi det føltes så bra.

Det er jo sånne ting som sosial adferd, ikke minst. Fellesskap og flokken er utrolig viktige for oss mennesker. Men så handler det jo om reproduksjon og forelskelse, det å ta vare på barna sine, og ikke minst spising og energintak. Det er sånne ting som gir oss belønning fra det belønningssystemet.

Og så er det jo blitt sånn nå da i den verden vi lever i nå, at det kan komme inn faktorer som på en måte katerer det systemet der da. Går rett inn på belønningssystemet. Og da kan vi komme inn i en sånn lup at det gir motivasjon og endrer adferden vår til å søke mer av den samme tingen. Hvis noen kan fordre?

Vi har kanskje løpt litt fra denne utviklingen vår, men var det sånn at hvis vi tenker langt tilbake, at man ikke ble sånn rusavhengig på den tiden, at det er et litt nyere fenomen? Ja, fordi de tingene vi hadde tilgjengelige, hvis vi skal tilbake til huleborstadiet, så må vi nesten tenke i denne sammenhengen her, når det gjelder DNA og biologien vår.

-hadde vi ikke tilgang på de skadelige tingene vi ble avhengig av i dag. Det man ble avhengig av i Gosen-Gåseøyne og ble motivert til å gjøre mer av,- -det var jo overlevelsesting.

Spise, være med andre og formere seg, for å si det litt enkelt. Jeg tenker middelbart på vikinger og rage og sinne og slåssmekanismer. Man kan jo sikkert få litt kick av det og bli avhengig av en adferdsstil. Det kan man helt sikkert. Og igjen, det handler om hva som gir denne dopaminfrigjøringen. Det er jo mye mer komplisert enn sånn så selvfølgelig, men det er jo et av stoffene som er involvert i denne prosessen.

Og det med aggresjon for eksempel, og den typen avferd, det har jo også hatt en beskyttende effekt da. Back in the days, når det var flokk mot flokk og så videre. Så det har vi med oss på godt og vondt, og kanskje mest på vondt nå til dags.

Er det noen kriterier som stilles for å kunne definere en person som avhengig? Ja, det finnes noen kriterier på det innen forskningen blant de fagfolkene som jobber med dette her. Og der har vi jo et helt svært forskningsfelt med utrolig dyktige mennesker i Norge også.

En av de tingene man kanskje tenker på først er jo det at det går utover annen adferd som er viktig for deg da. At du prioriterer bort ting som du egentlig trenger til fordel for den avhengigheten. Hva med forskjellene på fysisk og psykisk avhengighet? Hva ser du der? Og nå tenker jeg litt på hjernen da.

Ja, det hender jo at man trekker et skille mellom. Jeg tenker jo at alt kommer fra hjernen, for psykisk er jo på en måte også veldig biologisk. Det er bare at vi kanskje ikke har klart å bryte det helt ned enda.

Men man sier jo gjerne at det kan oppstå en sånn sug, at du kan forbinde avhengigheten eller den gode følelsen med en eller annen setting som du har vært i. For eksempel at du kan få et... Jeg får veldig lyst på kaffe når jeg sitter og sjekker e-post på morgenen. Det er nok en sånn psykologisk avhengighet. Så hvis jeg ikke har kaffekopp da, så føler jeg meg litt sånn desperat. Og andre ting med røyk på fest og den type ting. Og det handler jo om den der psykiske linken da.

Men så skjer det jo en fysisk endring også i hjernens nettverk og i kroppen ellers. Særlig hvis det er spørsmål om et stoff som du er avhengig av, da kan du være avhengig av alt mulig rart. Men man tenker jo ofte på ulike typer stoffer, og kaffe er jo en sånn ting blant annet.

så gjør jo det noe med deg, og kroppen ønsker jo hele tiden å opprettholde en likevekt. Så hvis du får for mye av noe, så vil kroppen nedjustere sin egen produksjon, slik at du kommer omtrent tilbake i balanse. Og hvis du da plutselig tar bort det stoffet som du har tilført jævnlig, for eksempel kaffe,

så vil du få en abstinensreaksjon, ikke sant? For da er du på minus-siden, for kroppen er skrudd med sin egen produksjon. Og da...

Da får man den fysiske reaksjonen som man kan få når man har tatt bort noe som har vært avhengig av. Du har jo skrevet boken Ungdomsjernen, og derfor lurer vi på om det er en aldersgruppe som er mer utsatt for dette med avhengighet enn andre. Ja, så bra at du spør om det, for svaret er jo selvfølgelig ja, og det tenker jeg er immer viktig å være klar over.

at når man er i tenårene, mens hjernen fremdeles er i modningsprosess, så er man rett og slett rent biologisk mer utsatt for å bli avhengig av noe.

Og årsaken til det, det er at det belønningssystemet som vi snakket om innledningsvis her, det er mer aktivt og mer påskrudd hos ungdom enn hos voksne. Hvorfor det, kan du jo lure på, sette det inn i sånn evolusjonssammenheng igjen sikkert, men sånn er det hvertfall at de får en høyere topp av noen følelse fra belønningssystemet.

når de har oppnådd noe, men også som følge av ulike typer avhengigheter og rusmiddel. Ja, så derfor er det veldig skadelig for unge å begynne å drikke og prøve rusmiddel og sånn, fordi de lettere blir avhengige enn vi som er voksne. Det er helt sant, og det er et annet aspekt ved det også. Den ene er den høyere topp,

med at man får en sterkere rusfølelse uansett hva det er man er avhengig av. Men en annen ting er den psykologiske avhengigheten også, for den setter seg også kjappere i unge hjerner. Årsaken til det er at ungdom rett og slett lærer fortere enn oss voksne. De danner nettverkene sine raskere og sterkere enn oss,

Det er jo også det som skjer når man får en psykisk avhengighet, at du forbinder den gode følelsen med en plass, et sted eller en setting. Er det da synapsene i hjernen som danner nye veier, eller hvordan virker dette i hjernen vår? Ja, det er helt riktig. Det er helt nøyaktig synapsene. Vi snakker om forbindelsene mellom to hjerneceller, at de tar tak i hverandre og danner en link,

Og så skjer det liksom gang på gang på gang i et slags nett, og det er jo store å ha en læring eller et minne i hjernen. Det er lett å se på en sommerferie for eksempel, når barn har spist alt for mye godteri og kanskje spist så mye is, og så kommer de tilbake til hverdagen og

skal stabilisere igjen og ha normalt kosthold igjen fordi man har blitt så vant til det er det noen gode råd å gi til ungdomsforeldre som står om for utprøvende ungdom? Ja, jeg kommer stadig tilbake til det rådet om den godkjørende

gode samtalene, og det er kanskje ikke så veldig revolusjonerende, for det er litt sånn innlysende også. Men da kan jeg jo støtte meg på en veldig dyktig ungdomsgjerneforsker som heter Francis Jensen, og som skrev bok om ungdomsgjernen før meg.

Hun gjentar hele tiden det i boken sin, at hun bare snakket og snakket og snakket med sine ungdommer, to gutter, om konsekvenser, om kunnskap, akkurat de tingene vi snakker om nå. For selv om biologien er litt mot dem på noen måter, så er den også litt med dem, nettopp fordi de kan lære seg fort.

så kan de ta til seg fagkunnskap og forstå veldig, veldig mye. Og så gjelder det å få anvendt dem på en god måte når det brenner i teltet. Det var et veldig godt råd.

Men jeg lurer også på dette med, er vi født disponible for denne avhengigheten? Er det arvelig? For det hører vi jo hele tiden, å ja, det er arvelig å være avhengig av det ene og det andre. Men stemmer det? Hva skjer i hjernen? Ja, det stemmer nok det til en viss grad. Men som med det meste annet som gjelder hjernen og nervesystemet, så er det veldig komplisert med mange faktorer. Men det er nok utvilsomt sånn at

At man kan ha med seg en sårbarhet og en risiko at det kanskje skal mindre til før man blir hekta på noe. At vi har ulike sårbarheter for akkurat det. Mens hos andre så skal det kanskje mer til før man handler i en sånn situasjon.

Det tenker jeg har vært veldig fint hvis vi helsevesenet kunne fått kartlagt, for vi skriver ut en del vanedamme medikamenter. Tenk om vi kunne visst på forhånd hvem som ville komme til å bli hekta og hvem ikke. Der har vi mange svin på skogen vi legger. Det er fint at du opplyser om, for det er helt klart et problem. Og tannlegger også. Når man skriver ut smertestillende, så må man

enten ansvarlig gjøre oss selv og si at jeg er svak for dette og sette grenser. Men hvis vi går til det som skjer igjen med belønningssenteret, hvordan kan dette knyttes til avhengighet? Det er jo en veldig viktig bidragsytende faktor til at man blir avhengig. Fordi avhengighet er det samme systemet som gjør oss motiverte til å gjøre ting. Det får deg til å gjøre visse ting på nytt.

og på nytt og på nytt, fordi det gir en belønning som blant annet dopamin spiller en viktig rolle i. Noen ganger er det enkelte ting som påvirker dette systemet mye sterkere enn andre ting. Det

Vi var jo inne om det som er viktig for overlevelse, og man kan jo definitivt snakke om avhengighet av seksualitet for eksempel, og selvsagt også avhengighet av mat og spising. Det går jo rett inn i disse gamle greiene. Men det som er nytt er jo alle rusmidler og stoffer som er spesialkonstruert for å trykke på akkurat den knappen der. Så da går du virkelig snarere veien.

Da er det lite som kan utkonkurrere den kjempetoppen der når du går rett inn i blandingssystemet og slår det på med en bryter nærmest, som du kan gjøre med en del av disse stoffene.

Nå råkker vi kanskje på litt ukjent terreng, men det er jo interessant å se hva som skjer i hjernen hvis man kan studere hjernen under sånne typer påvirkninger. Har du vært med på det? Jeg har ikke vært med på det, dessverre, for det har vært veldig spennende. Men det finnes veldig gode og solide fagmiljøer innen avhengighetsforskning i Norge, som det er absolutt verdt å lytte til. Men midt i hvert så...

Tenker jeg at vi har veldig mye kul teknologi nå som vi kan bruke og som vi ikke hadde før, og som har blitt veldig viktig innen hjerneforskningen. Og der er jo MR-maskiner for eksempel, hvor man kan se

hvor det lyser opp i hjernen under visse omstendigheter, det er jo ganske spennende. Det tenker jeg kanskje har blitt brukt i denne sammenhengen også. Man kan sjekke hva som aktiverer ulike nettverk i hjernen. Vi må jo snakke litt om dette dopaminet, som er nesten roten til alt, alt som har med avhengighet å gjøre. Er vi alle dopamin?

av dette dopaminsuget? Ja, dopamin er roten til alt godt, kanskje. Ja, vi er det, altså. Fordi vi er sånn fra naturens side. Og som jeg sa i sted, så vil

vil jeg nok få litt kjeft hvis jeg hadde sagt at det bare var dopamin, for det er veldig sammensatt og komplisert og det er andre stoffer og andre nettverk også med inne i ligningen her, men det er helt relevant å snakke om det og nevne dopamin som stoff, det er det og det er vi alle utstyrt med

Er det sånn at noen har for mye og noen har for lite? Ja, det er forskjeller på det også. Noen ganger gir det seg utslag som sykdomsuttrykk. Det viser også hvor mange ulike aspekter dukamin er blandet inn i. For det er også med i kontrollen av bevegelser. En av de viktigste årsakene ved hverken sånn sykdom er blant annet for lite.

dopamin, eller får dårlig respons på dopamin. Det er med på å styre bevegelsen også. Men så kan du motsatt si at hvis du behandler med dopamin, og tilfører dopamin, sånn som vi gjør med parkinson, da kan man havne over i den andre enden av spektra, og da kan det påvirke syken blant annet på den måten at man kan og psykoser da, i verste fall. Så der er det for mye igjen.

Da kan du igjen gå inn i rusmiddelfeltet og se på for eksempel cannabis, som er med på å påvirke dopaminsystemet. Så kan man telle opp og se at det er en økt risiko for psykoser i den gruppa. Nå ble det sikkert mange sinner på meg igjen, men dette er tall som vi har av visse systemer.

ser på svære grupper med folk og teller opp, og så ser du hvor mange som har brukt rusmidler, og hvor lenge og hvor tidlig, så er det mer på økere risikoen, til og med for siste for en ny. Dette er tall man forholder seg til, så det er helt klart. Men det å få til et naturlig dopaminnivå, har du noen tanker rundt det? Ja, det har jeg mange tanker rundt. Og man må ikke bruke rusmidler, for man kan for eksempel treffe andre og være sosialt.

Det er en veldig god kilde til det. Det sier noe om hvor viktig tilhørighet er for oss. Hjelpe andre og bidra og være viktig i andre menneskers liv, det frigjør også dopamin. Det kalles for Helpers High. Det har blitt et begrepp.

og det er ganske fint da veldig mye bedre å få dopamin på den måten men når vi snakker om det å gjøre for andre og litt det å gjøre for seg selv fordi vi jobber jo i treningsbransjen og vi ser jo veldig mange som trener så mye at de på en måte blir avhengige av det at det da går på det er også en sånn ting som bare kan gå fra det gode til at det blir for mye da har vi flere sånne ting

Ja, det er jo egentlig alt som gjør at du tar fokuset vekk fra andre ting som du burde hatt i livet ditt. For eksempel samarbeid med familie, som jeg tenker kanskje kan være en faktor når det er for mye trening.

at nå kommer det en slags ubalanse på det. Så det som egentlig var bra for deg, for det er jo fysisk aktivitet utvilsomt, har overhånden blitt litt for mye. Og det er selvfølgelig også knyttet til belønning og oppnåelse av mål og den gode følelsen. Og så kan du legge til at ved trening så har vi jo enda flere stoffer i spill, for eksempel endorfinene, som også gir en sånn oppløftende effekt. Og de ligner jo litt på...

morfin, ikke sant? Det går på noe av det samme systemet. Så det gir en ufølelse, og så har den en smertelindrende effekt også, faktisk. Ja, det kan vi kjenne igjen, for det endorfimpåslaget etter du har hatt en god treningsøkst, det gir en sånn glede, et overskudd, og

følelse av verdi. Jeg føler meg i verdifulling. Jeg har fått gjort en sånn type innsats. Og det samme med type kaldebad, eller hvis du utsetter deg for noe som er litt sånn hormetisk stressende, så kan man også kjenne at man får et lite kick etterpå. Skal vi gå inn på det limbiske system? Ja, det vil jeg gjerne snakke litt om. Kunne du ikke fortelle litt om den følelsen av velvære? Ja, det limbiske system, det er så deilig at det er sånn en vanskelig navn, for da høres man så smart ut når man prater om det. Men

Og jeg vet faktisk ikke helt hvor det navnet kommer fra, eller akkurat hva det betyr, men det er jo en gammel del av hjernen vår. Den ligger veldig sentralt, og vi kaller det ofte for følehjernen. Og alle typer følelser knyttes opp mot det systemet. Så en ting er de gode følelsene og tilknytning og sånne ting, men du har jo også frykt og aggresjon.

knyttet til den bitte lille derten amygdala som ligger i det limbiske systemet, alarmsentralen. Tenk at en så liten struktur kan gjøre så enormt svære effekter. Og så er dette knyttet opp mot hippocampus igjen, også innenfor det limbiske systemet. Og det er et annet artig navn som det var slenge rundt seg med. Og det vet jeg hva det betyr. Det betyr sjøhest.

Det har noe med minner å gjøre. Det sier noe også om at sterke følelser og emosjoner, da er det en større sjanse for at vi husker det også, fordi det ligger i direkte fysisk tilknytning til den relestasjonen for hukommelsen vår.

Alt dette har vi samlet i det limbiske systemet. Da er vi jo også inne på når frykt eller uro også styrer litt tvangsrelaterte handlinger som også er i grenseland til avhengighet. Er det ikke det?

Jo, fordi når alarmen går, så er det jo gjerne fare på fære, i hvert fall tror hjernen det. Og da er det veldig raskt at vi tyr til handling, gjerne automatisk, før vi rekker å få tenkt oss om. Og så plutselig har vi gjort noe som egentlig ikke var så lurt i den store sammenhengen. Men det handler jo om at noen ganger kan det kanskje være livreddende, eller ha vært det i hvert fall, å handle kjapt med en sånn fryktimpuls.

mens hvis du teller til ti eller har mulighet til det så rekker de fornuftige nettverkene og de resonerende nettverkene gjerne å koble seg på og så fortelle deg at ikke gjør det der for da kan det og det skje det er mye langsommere prosesser men også sånn som vi lever jo stressende liv vi har mye å gjøre, vi er avhengig av å tjene penger vi er avhengig av jobbet vi er avhengig av å få dagene til å gå rundt

Er det avhengighet, eller er det bare noe man sier? Er dette vaner? Eller kan man også kalle det for en typ avhengighet? Ja, og da er vi litt inne på definisjoner igjen, og hva man skal kalle, hvilke ord man skal bruke om ulike ting. For det var en professor jeg hørte på den der avhengighetskonferansen i fjor høst, som sa blant annet at...

Vi er jo avhengig av luft, altså det er ting vi må ha for å leve, avhengig av vann i hverdagen vår. Så det spørs jo litt hvordan man olegger seg og hva man mener og legger i det. Men vi har vel kanskje med oss at det med avhengighet er knyttet til noe som ikke er så bra for deg. Så det er disse kriteriene med at det går ut over andre ting som er viktige, og at du ikke egentlig er klar til å slutte med det, selv om du skulle ønske at du fikk det til.

Og så tenker jeg igjen litt på dette her belønningssystemet igjen, at det er den lupen at det får deg til å gjøre mer av det som ga deg dopamin i utgangspunktet.

Sånn tenker jeg på annet da. Og da er det fint å trekke fram sosiale medier, mobiltelefoner og skjerm, både barn og voksne, og voksne like mye og kanskje mer. Fordi vi ser jo da, når vi leser litt forskning på dette, hvor statistikken er, hvor hyppig man tar opp mobiltelefonen hver gang man står og venter i en kø, eller sitter i bilkø, eller du har sånn pauserom, så er du inne og sjekker ting hele tiden.

Og så til slutt skjønner du ikke helt hvor mange ganger du har vært inne med den telefonen. Men hvis du hadde hatt en sånn telleknapp, så kan du kanskje bli overrasket. Dette går vel under den avhengigheten som stjeler fokus fra det positive? Ja, det vil jeg si i høyeste grad. Det er ikke så uvanlig at du ser folk som ser på mobiltelefonen i stedet for å se på beden sin, for eksempel.

Det er litt leit når babyen prøver å søke blikkontakt og vil ha kontakt med den voksne, så blir du avtenkt når du tar frem skjermen. Og de som har laget disse appene og sånn, de kan jo selvfølgelig neurobiologi, sånn at de har jo...

De går rett inn i denne syklusen med en gang helt bevisst overbevist om at man for det første så går du på det sosiale, ikke sant? Og jeg hører til, noen har tenkt på meg, noen har sett det jeg har vist. Behov for å bli sett og hørt av andre. Plutselig kan du jo kringkaste dine opplevelser til flere tusen mennesker. Så veldig, veldig store plattformer.

Også disse røde bjellene og hjertene som hele tiden flinger og gir deg litt mer og litt mer og litt mer. Blå lys som også aktivt brukes i skjermer og også sånn hvis du er i Las Vegas og spiller så er det ingen vinduer, det er kun blått lys for det gjør deg litt mer avhengig.

Hva gjør det med hjernen vår? Går det på det samme? Ja, det er, så vidt jeg har hørt, aktiverende at det er med på å slå deg på og motvirke at du slapper deg, at du blir mer påskrudd av akkurat de bølgelengdene der med lys, har jeg hørt søvnforskere si.

Så det å ta frem og stille på denne skjermen rett før du skal legge deg, det er jo veldig umulig hvis du tenker deg en sånn raskt i hvert fall. Ja, fordi du stimulerer aktivitet i det du skal legge deg og hvile. Men vi tenker også litt på hvordan man kan trene hjernen til å stå imot dette presset av sånne typer ting som er avhengighetsskapende. Og dette bruker mobilen vår. Hvordan kan man...

Det avlærer seg. Har du noen gode råd der? Ja, og det er jo en annen ting som er så fantastisk og unikt med den menneskelige hjernen, at vi har faktisk evnen til å få til det der, i motsetning til en del andre dyr og arter som er mer slaver av impulsene sine da.

så har vi en ganske stor frontallapp eller pannelapp i hjernen vår, og en av oppgavene deres er jo nettopp det å motstå sånne umiddelbare fristelser til fordel for et eller annet større og mer langsiktig mål. Så hvis man klarer å få slått på den, så kan man klare å jobbe mot disse mer dypere instinktene i hjernen. Og da er jo det første man må gjøre kanskje å tro at det går an.

Og så når man ønsker det også, og så setter fokuset og lommelykta og bevisstheten på det, sånn at det ikke bare foregår automatisk at du sitter og tar fra godt til skole på autopilot, ikke sant? Så nå med det som utgangspunkt,

Og kanskje enda mer, hvis man får knyttet det til noe sosialt, eller en tilhørighet til andre, en mer positiv adferd knyttet til det, så tror jeg man er ganske godt på vei til å avlære, altså lage nye veier, nye stier inni hjernesynet.

Det har vært avhengig å si, er jo nettopp det at det var de folka jeg treff, de enkeltmenneskene jeg møtte på veien, som snudde dette her for meg. I går kveld var jeg ute og rustlet en kveldstur med en veninne og kom hjem rundt ni. Da var jeg litt småsulten, for det var litt lenge siden middag, og så har jeg en stor, deilig skål med makademi og nøtter som ligger der.

og så går jeg inn på kjøkkenet og har bare intuitivt lyst til å begynne å spise de nøttene der. Men så visste jeg at vi skulle snakke med hjermeforskeren i dag, så tenkte jeg at jeg bare brukte litt ekstra tid på å kjenne etter hvor den der cravingen kom fra, og hvor den kunne avstå det, så jeg tok ingen nøtter. Jeg klarte liksom å gå vekk fra det, jeg tok en kopp til, og så gikk jeg ut fra kjøkkenet og opp i et annet rom.

Men det var mer det jeg ville definere som selvdisciplin og selvsnakk som gjorde at det ikke hadde vært farlig å spise i nattene, men poenget var bare at jeg ville se om jeg kunne motstå fristelsen.

Er det da min frontallapp kommunisering der direkte med meg selv på den måten? Eller hva skjer teknisk? Det er akkurat det som skjer. Akkurat det du sa nå. For da er det pannlappen som tar kontroll, og så fikk du satt bevisstheten på det, og tenkt, ja, akkurat nå er det det som skjer. Da skal jeg la være å handle på den impulsen. Og så gjorde du en annen veldig smart ting. Du fjernet deg fysisk.

fra den fristelsen sånn at innsatsen for å få tak i denne fristelsen ble økt og da driver hjernen din hele tiden med sånne regnestykker at nå kommer det til å koste meg mer innsats enn det jeg får tilbake i belønning

Hvis jeg måtte satt meg i bilen og kjørt helt til Oslo for å kjøpe godteri, så hadde jeg jo ikke gjort det, for da blir det alt for mye kostnad. Men hvis skolen står rett foran meg, så kan jeg nevne talen. Jeg har tenkt litt på den moderne livsstilen som jeg lever under i dag, hvor mange har både kjøkken og stue i samme rom. Og jeg synes i alle fall det var en kjempegod idé å ha hjemme, fordi da kunne man gjøre litt lekser og lage mat og snakke samtidig, så kunne alle ha det sosialt hyggelig.

Men nå når jeg tenker på det, så synes jeg egentlig at det er en uting for det er så lett å gå små smekse hele tiden. At jeg skulle ønske nå at jeg hadde mer enn kjøkken, så jeg kunne lukke og gå inn i et annet rom for å

Tror du det også kan ha en årsak, at man alltid er så tilgjengelig hjemme der du bor, at folk spiser mer, og det kan lede til overspising og noen avhengighet? Ja, altså den der fysiske nærheten og tilgjengeligheten, det har jo noe å si for hvilke valg vi tar og handlinger vi gjør, så

rådet da må jo i så fall være og det er jo også litt sånn selvfølgelig men hva du har i det kjøkkenet da altså at man passer på at det som er tilgjengelig i skapet din hver tid er ting som er ok gulløtter og grove knekkeprød og sånn

For det er jo også dette her med at man har så så mye viljestyrke i løpet av en dag, sånn at man må ta bort så mange som mulig av sånne valg, for man er veldig sterk på begynnelsen, og så når det da kommer til kvelden så begynner det å bli brukt opp stemmer det sånn hjernemessig? Vi kan

kanskje gjøre, for dette er jo snakk om pannelappsfunksjoner igjen. Pannelappen er en av de mest energikrevende delene i hele kroppen faktisk. Det krever masse energi. Når vi er slitne, så blir det gjerne litt nedprioritert. Jeg synes selv at jeg merket det veldig godt når jeg hadde vært på mattevakt for eksempel, og kommet hjem

Ut på morgenkvisten kunne jeg nok nesten spist hele godteriskappen hvis jeg hadde fått mulighet. Da er det ikke noe bremsfunksjon på i det hele tatt. Må vi avstå totalt fra det vi er avhengig av? Eller kan vi ha et moderat forbruk, tenker du? Det kommer nok an på hva det gjelder, og i hvilken grad det har tatt overhånd. Jeg har gitt opp å avstå fra kaffe i hvert fall. Det...

Det må jeg bare ha. Og så tenker jeg at hvis det hadde vært røyk, så burde jeg kanskje gått litt hardere tilverks med å bli kvittet. Så igjen handler det litt om hva...

avhengigheten består av det. Men hvis jeg hadde fortsatt å bruke det kaffebildet, blitt så opptatt av kaffe at jeg ikke fikk gjort noe på jobben, så var det kanskje på tide å ta litt tak da. Ja, så da må vi tilbake til de kriteriene for avhengighet igjen, at det hele tiden går tilbake til det, at det skader de rundt deg og deg selv. Alkoholismen og sånt, det er vel da sånn at man må ha totalt avhold fra, for det går vel ikke an å ha bare litt

Ja, det sier vel de som har vært rammet av det, at hvis man først åpner den døra igjen, så blir det vanskelig å stenge demningen eller utporsjonere. Så det vil jeg jo tro stemmer for de som har vært i det landskapet der. Og så er det jo veldig mange som har et vanlig, eller mer normalisert forhold til alkohol og

kanskje ta et glass rødvin med en god middag. Så det er jo veldig mange måter og former for forbruk. Og så er det, som vi sa i sted, noen av oss som er sårbare, mer sårbare enn andre, for å dikke over. Kan jeg lese denne?

Fanny trykker til sommer et glass til, og hun jobber spesifikt med å trene kognitivt på hvordan man kan drikke alkohol i mer kontrollerte mengder, og styre den prosessen hvis du ikke har vært veldig syk med alkoholisme. I forrige episode snakket vi mye om de eksekutive funksjonene.

Er dette noe man kan mobilisere på tvers av impulsene våre, og hvordan gjør man det i så fall? Ja, det er det. Det er jo trenbart som med alt annet av hjernes funksjoner. Det er jo veldig fantastisk at man kan endre på hjernes mønstre og forbindelser, også i voksen alder og hele livet.

Så jo mer du gjør av noe, jo bedre blir du også når det gjelder dette her. Så det gjelder å arbeide med det, og ikke velge minste motstandsvei. Her er det kanskje tvert imot å snakke om den største motstandsveien,

Det er jo det disse eksekutive funksjonene gjør. De får oss til å gå største motstandsvei når det er det som er bedre for deg på lang sikt. Det er jo ikke mer så utrolig interessant, for vi jobber jo mye med forebygging av helse i stedet for å reparere de skadene som har oppstått. Det er 3% som tenker forebygging, og 97% er basert på at man skal medisinere eller reparere.

Så vi synes jo de 3% det er jo litt vanskelig å ha litt mer krevende. Det krever mer innsats og planlegging og bygge vaner og eliminere bevisstgjøring. Og det er

Vi kan kanskje si at de 97 prosentene har et større avhengighet til at det er vanskeligere for dem å mobilisere det som skal til for å kutte ut ting. Default mode hos oss er jo å være litt passiv mottager og gi hjernen og også de eksekutive funksjonene minst mulig fri. Så vi må på en måte gå løs på den oppåbakken. Det er det som er best for oss på lang sikt, men det er veldig vanskelig fordi at

og igjen default, det er jo instinktene våre. Du, helt på slutten her, det er veldig mange refleksjoner, og så vil vi bare nå høre med deg, Martha, om noen biohacks for å kunne dempe, suge og dempe de lystene som dukker opp når de kanskje ikke burde.

Er det noe som heter hjernemat? Og i så fall, hva tenker du? Ja, det var et bra spørsmål. Det gjelder vel egentlig for hjernen som for helse generelt. At man må være forsiktig med mye sukker og fett og tenke frukt og grønnsaker. Det er bra for hjernen.

for nervesystemet og hjernen også da så bare sunt og variert gjelder det her også, men dette tror jeg dere kan mer om enn meg med fett på hjernen det er jo også viktig at hjernen får fettsyrene sine omega 3 og hva med meditasjon kan det også hjelpe?

Ja, det er jo helt fantastisk, og det er nesten en egen episode det også. Fordi det er noe med å slå av stressreaksjonen, stressrespons har vi jo ikke snakket om nå i det hele tatt i denne sammenhengen, men meditasjon er jo en motvekt mot det, og den type tilnærming til helse, det tror jeg vi har alt for lite av. Der er det mye å hente.

Ja, for hvis du er stresset, så er du også svakere i beslutningene dine, ikke sant? Det påvirker en helt hevmet inn, helt konkret fysisk i kroppen. Ja, stress er viktig. Dette med supplementer, vi liker jo godt å ta noen få, men kvalitetskosttilskudd, og selvfølgelig må vi bare si omega 3 igjen, men er det noe spesielt du tenker hjernen trenger?

Ja, vi fra sykehuset, og i hvert fall fra neurologisk avdeling, vi kommer nok veldig fort til å trekke fram D-vitamin. Og særlig i vintermåneden når det er lite lys, det er vel egentlig normalt å ha for lite D-vitamin på vinteren.

Jeg vil nesten si at alle trenger tilskudd av det. Og der har vi jo sett sammenhenger med sykdommer som for eksempel multipel sklerose og D-vitamin. Det har noe å si for hjernehelsen, det er nok ganske sikkert.

Så ta litt praen, da. Så får du både det og gode fettsyrer. Veldig bra. Men hva med denne døgnklokken vår, den circadian rhythm, som vi også nå lever helt på tvers av. Hva tror du om det i forhold til hjernehelsen? Har den noe å si? At vi prøver å synke litt bedre? Ja, det er ekstremt masse å si. Søvn er helt sentralt når det gjelder hjernehelsen, og også de eksekutive funksjonenes funksjoner.

Fordi hvis man tuller med døgnrytmen, og særlig får for lite søvn, så er jo det igjen en av de første tingene. Det går utover natt tilbake til dette med nattevakt og sånn. Så det er skikkelig viktig med god søvn. Og nå har vi fått så mange verktøy rundt oss, lyspærer for eksempel, som gjør at vi kan tulle med den døgnrytmen, og det gjør vi jo i stor grad. Hva tenker du når du har vært på nattevakt på hverdagen?

Det går jo nesten som å sove på dagen. Hva gjør du da? Setter du på natten? Tar du på maske på øynene dine? Får du det til? Klarer du å hente deg inn igjen? Jeg tror ikke man egentlig får hentet seg ordentlig inn igjen. I hvert fall ikke for det har gått noen døgn. Det å slå av på det der er veldig belastende for nervesystemet. Så det er jo egentlig usynt å jobbe nattskift. Men...

Jeg for min er jo ofte så utslitt etter en nattevakt at jeg sovner jo, fordi det er så utrolig på minussiden at bare en seng og et mørkt rom, og så er det...

Så hvis man har vært i helheten og måtte jobbe nattevakt, eller har ødelagt litt for sin egen døgnrytme, hvordan reparerer man best mulig? Da er nok rådet fra søvnforskerne mest mulig rutine. At man har faste rammer og klokkeslett rundt når man sover og er våken.

Men det er nok sikkert lurt å hvile litt med en gang etterpå, og ikke gå rett løs på en vanlig dag. Men så må man jo så fort som mulig komme inn i sin vanlige rutin igjen, tenker jeg, og få lagt seg til noen normal tid neste kveld. Kjempebra! Ja, dette har vært veldig, veldig oppklarende. Tusen takk for at du deler så mye av kunnskapen din. Bare gleder jeg meg.

Det er veldig hyggelig å ha deg med på podcasten. Hva skal du gjøre nå fremover? Har du noe spesielt på gang? Skriver du flere bøker, eller hva gjør du? Hovedfokus akkurat nå er å jobbe opp et større internasjonalt prosjekt om stress og hjernehelse. Det er veldig spennende. Vi har et team med både økonom og psykolog og neurolog og psykolog.

veldig bredt team fra mange ulike land som skal gå sammen om å løse dette. Det høres ut som et spennende mysterie å dykke inn i. Vi får komme tilbake til deg, Marte. Tusen, tusen takk skal du ha. Nok en gang en informativ episode med Marte. Tenk at hun klarer å gjøre hjernen så interessant. Og jeg må si, Monika, veldig, veldig flink du var i går med de der nøstene. Der var du rå. Ja.

Ja, men det er jo bare å øve, og det er ikke alltid det går så bra. Jeg må si at svakheten min kommer litt ofte, men så er det bare å prøve igjen. Ikke gi opp, for det er noe med at man tråkker feil, og man går på feil skjær, og man skjeier ut, og så må man prøve bare å tenke at man gjør sitt beste. Det gjør ingenting, det går helt fint. Ja.

Ja, det er utrolig viktig å tenke på, for det er så mange av oss som blir helt slått ut av en bitteliten feil, men vi må hele tiden se forover. Det som er gjort, er gjort, og så må man gå videre. Det kommer en ny dag, et neste måltid, da kan vi gjøre en ny valg. Det er kjempeviktig å si. Tusen takk for at du lyttet, og vi ønsker deg en strålende uke, og happy biohacking!

Altid tilbud på noe godt.

Hilsen oss i spar.