Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!
Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.
Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Å gi slipp på det man har og tillate seg å se ut over det som står rett foran nesen, kanskje søke eventyr?
Litt bort fra det stresse, moderne livet som er overleset med, med så mye inndrykk hele tiden. Kanskje vi kan søke en form for transformasjon? Intermittent living.
Dette er en livsstilstrategi som gjenskaper disse gamle jegersamler- leveforholdene, sånn som det var før. Man ser litt romantisk på det, i hvert fall gjør jeg det. Slik var det jo før i gamle dager. Man tenker at det var så veldig bra. Men der målet er å komme litt nærmere oss selv, når vi ser på det ut fra våre ståsted i dag. Vi vil leve mer naturlig. Det er vårt immunsystem og metabolisme-
Dette virkelig er tilpasset. I et kontrollert miljø selvfølgelig, det er flere aspekter som må føle seg mer fri, men fri fra hva? Fri fra forurensning og kanskje fri fra storbystresse.
Ja, leve litt som våre forfædre for å bedre både fysikken vår og hvordan man tenker å oppleve verden, hvordan man har det helsemessig. Vi vil også være intermittent med periodisk faste, periodisk kulleeksponering, kanskje periodisk varmeeksponering, varme- og naturlig hydrering.
og drikke litt sjeldnere for at kroppen selv skal kunne regulere. Det er mange ting man kan ta tak i med denne intermittent-stilen. Og dette med periodisk hypoxi, der man reduserer også geneksponering, slik at cellene aktiveres og trykker immunsystemet og hjernen. Ja, og dette å føle seg vel, dette kan vi faktisk måle.
og på å se på tester. Vi kan måle med biomarkører både på blodet vårt og i urinen. Så kan vi faktisk se om det vi prøver oss på virker. Men kan vi kanskje bare si, Alette, at dette vil vi ha mer av? Og at vi sniklever litt sånn, siden vi jobber så mye med circadian rhythm, med bevegelsene våre, det naturlige dagslyset, naturlig mat, naturlig livsrytme, rett og slett. Yes!
Vi har jo også forelest en del av dette temaet, fordi vi stadig liker å se oss tilbake. Vi liker å lære av våre forfedre. Vi ønsker jo veldig å få denne friheten fra EMF, fra masseproduksjoner, fra overeksponeringer av inntrykk. Vi vil tilbake til naturen. Vi har så lyst til å være oss selv.
Ja, og noen gjør drastiske tiltak for å leve et nomadeliv, og de er på les etter en ideell livsstil. Der man føler seg motivert og fornøyd, mens andre kan leve litt sånn intermittent ved å bare reise litt lengre turer, knytte mange livsaspekter sammen for å slippe å gjøre det samme som man gjør hele tiden, hele livet. Bare å endre litt begynnelsen.
på livssituasjonen sin. Jeg pleier å gjøre dette faktisk årlig. Da drar vi til Hawaii over en lengre periode og bor der. Da røsker vi opp i livets rutiner. Vi organiserer vikarer, vi er mer lekende, vi trener oppmerksomheten vår og booster nysgjerrigheten.
og møter folk der vi også må snakke et annet språk, snakke om. Man må på en måte orientere seg litt på nytt da. Alessia, du vet jo at min far flyttet til Oslo i veldig voksen alder nå i høst, og kan tro det var nok en sånn reise for han også, for han skal jo lære alt sin orientering på nytt. Og det forbudset litt av hvert, både for han og vi i familien hans. Ja, man har skikkelig godt av dette. La oss sette over til dagens gjest.
som lever og lærer litt som vi innleder med her. En slags moderne nomadetilværelse på intermittent vis. Ja, lege Ragnhild Skari i Gjell, hun er utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun har vært gjest her før. Hun er spesialisert innenfor funksjonell medisin i USA, mindfulness, yoga og søvnmedisin.
Så hun er kanskje det vi vil definere som en biohackerlege. Hun er opptatt av hormoner, stress, HV, faste og kosthold, samt hvordan psykisk og mentale aspekter påvirker helsebildet. Til daglig jobben på Baldaklinikken i Oslo. Og nå har hun akkurat kommet hjem fra en nomadetur med intermittent living i India. Velkommen til oss, Ragnhild Skari Jul.
Du er tilbake fra India og temaet i dag er intermittent living. Og du har vel kanskje knapt fått pakket ut kofferten din, har du det? Ja.
Nei, jeg har egentlig nesten akkurat bare landet seg hjemme. Det er fullt kaos med ymse indiske ting som jeg har vært i innkjøp av, og litt av hvert. Så jeg kjenner at jeg er litt sånn rarig, litt kjettlegg i hodet. Er du fargerik i hvert fall? Du har gule klær og kommer hjem med brune skinn. Har du hatt det fint?
Hatt det veldig fint, og det tenker jeg at det blir jo veldig inspirert når jeg er sånn på reise, og jeg er jo veldig glad i farver fra før, men det er jo nydelig å se alle de farvene som er i India, og smaker og lukter og ting er jo helt annerledes enn hjemme.
Så det gir jo mye inspirasjon rett og slett, så jeg kjenner på en måte at jeg har fått fylt meg veldig opp energetisk, og også litt sånn i hodet i forhold til inntrykk og ting som jeg tenker at jeg har lyst til å jobbe videre med når jeg kommer hjem nå da. Du har vært ganske lenge borte, hva har du egentlig gjort?
Ja, jeg har vært borte 14 dager, og siden jeg jobber som mindfulness-instruktør både på Lovismer på sykehuset og på Balleklinikken, så er det sånn at jeg må ha en uke i året for å på en måte walk my talk, opprettholde meditasjon og yoga-praksisen min.
Det er jo veldig heldig for meg, for det betyr at jeg en uke i året må prioritere et eller annet sted hvor jeg jobber med å utvikle meg selv og opprettholde min egen meditasjon og yoga-praksis. I år ble det India.
Så jeg har vært en uke på en ganske sånn heftig treningstur på en måte, både meditasjon flere ganger om dagen og også forskjellige varianter av yoga, som igjen på en måte innbyr til mye refleksjoner, jobbe innover, altså se seg selv. Så på en måte er det en ferie, men det er jo også en...
Det er en ganske heftig uke på mange måter. Det var den siste uka, mens den første uka var...
tilegnet opplevelser. Så da har jeg vært og sett utrolig spennende bygninger, blant annet Taj Mahal, som jeg i mange, mange år har hatt en stor drøm å få lov til å komme til. Så det kjenner jeg jo på veldig takknemlighet for at jeg kunne få til også den første delen av ferie som en mer sånn opplevelsesdel da.
Men du sier at du gjør dette her en gang i året, reiser på en sånn indre reise, vil jo jeg nesten kalle det. Er det første gangen inn til India, og hvordan vil du si at det er annerledes enn andre steder du kanskje har vært?
Det er faktisk tredje gangen til India, men det er jo veldig annerledes å komme til en helt annen kultur, både med å se det som er av ekstrem fattigdom og nød kombinert med disse enorme palassene, ikke sant?
som er edelstener og så utrolig vakre, så sier det jo også noe om den ekstreme variasjonen som er i et så stort land som India. For å sammenligne med Hadeland, som jeg også har vært mange ganger på stille retrit på Brambu, så er det klart at omgivelsene blir helt annerledes.
Og det gir jo forskjellige inntrykk, men da jeg gikk der, så var jeg jo så heldig å kunne gå på pilgrimsleden litt. Så jeg tenker at ofte, uansett om du er det ene eller andre stedet, så er det jo noe å ta tak i på det stedet du er da, som gir en eller annen ekstra dimensjon kanskje til det å være borte, og til den indre reisen som du sier da.
Dette er kanskje det som definerer litt det temaet vi skal snakke om i dag, som handler om intermittent living. Hvordan ser du på det? Vi vet at det er noe du praktiserer. Jeg blir jo veldig begeistret og glad av det som tema. Det tenkte jeg først og fremst når vi skulle snakke sammen i dag, for det
Jeg har jo vært vant til å jobbe veldig mye med stress og stressmestring nå de siste 15 årene. Og på en måte så jobber vi jo da veldig sånn med system, og vi jobber med å roe ned, og det er på en måte en del i det som er i de gode vanene som er veldig regelmessige. Så for meg så synes jeg at intermittent living er litt fritt på en måte.
Men kan ikke du forklare for lytterne våre hva du legger i intermittent living? Kanskje ikke alle har hørt om det før? Nei, det skal jeg prøve å gjøre. Intermittent living har blitt inspirert av forsker Leo Prunbom, som er på en måte han som definerte det. Det jeg tenker om intermittent living er det med at vi tar i bruk...
de overlevelsesmekanismene som vi har i oss og bruker til å spille på lag med kroppen sånn at disse systemene aktiveres når vi på en måte utsetter oss for forskjellige trigger av kortvarighet som er på en måte den intimitte delen av det da.
Det betyr at vi kan utsette oss for kulle, det kan være varme, det kan være en periode med noe som er veldig annerledes i livet, den uka jeg har vært nå for eksempel.
Og også selvfølgelig faste, som det er veldig mye snakk om nå for tiden. Og at det å utsette seg for disse tingene, hvor vi gjerne går utenfor komfortzonen, at det faktisk kan gjøre at vi spiller på lag med vår egen overlevelsesmekanisme, som igjen gjør at det gir en del gunstige helseeffekter. Det synes jeg er veldig morsomt, rett og slett.
Og litt sånn fint å gjøre at det ikke alltid er så mye man trenger å gjøre for at det kan forbedre helsa. Og det trenger ikke være ekstreme tiltak? Nei, det er det. Det kan være små ting som vi gjør litt annerledes i dagliglivet vårt,
som faktisk kan ha veldig stor betydning, akkurat som det i ristersystemet har vært litt i grunnvalene på en måte, og så må det prøve å tilpasse seg så godt som mulig, og så kan det igjen virke gunstig inn på helsa på forskjellige måter, særlig i forhold til da
inflammasjon, som vi jo tenker er noe av hovedutfordringen for oss mennesker i det samfunnet og med den livsstilen som vi har nå. Men må det være ubehagelig? Er det litt av greia? Fordi vi er jo så behagelige og vanedyr nå om dagen. Er det det at vi må
Ja, ta i litt. Ja, jeg tror kanskje det. At det er noe med at den må komme seg litt ut av komfortzonen, rett og slett. For hvis vi går i den samme tralten hele tiden, så får vi på en måte ikke sjokka systemet vårt. Så det er akkurat som du må gjøre noe
Hvertfall som er annerledes sånn at kroppen reagerer og setter i gang andre mekanismer da, enn hvis vi går i det vanlige. Det er vel det noe av den forskningen som ligger bak det engelske begrepet intermittent living da.
Jeg synes jo ofte, jeg har bodd mye i utlandet og reist veldig mye, og føler at den gaven det å lære seg å orientere seg på nye steder, det er vel kanskje også et lite aspekt ved det. Men min far flyttet til Oslo i en alder av 76 år i høst. Ny leilighet, finne lege, finne frisør, treningssenter, og
Kan man ikke si at det kanskje er en liten touch of intermittent lifestyle det også? Jo, jeg tenker det. Så det er sånn som du sier det der med at vi gjør noe annerledes rett og slett, som er utenfor autopiloten vår, og da skjer det jo ting i hjernen rett og slett.
Det blir jo dannet nye nettverksynapser i hjernen, og veldig mange av oss blir mye mer nærværende til stede, sånn som du sier, fordi vi må lære oss nye ting. Det lukter annerledes, det ser annerledes ut, altså vi blir automatisk mer nærværende, rett og slett. Skru på sansene. Skru på sansene, ikke sant? Så lukte, smake, se noe annet, høre andre lyder,
Det betyr jo endelig mye, og gjør at vi mange av oss switcher over fra autopiloten, hvor vi ikke legger merke til så mye, og over til awareness, tilstedeværelse, nærvær, som åpner opp for faktisk å være tilstede i dagen, livet, akkurat her og nå. Men kan det bli for mye? Sånn som for eksempel intermittent fasting, som veldig mange driver med nå,
mistere effekten hvis man gjør det hver eneste dag. Og isbading, så blir man jo vant til det, og så driver man på det, og så kanskje det mistereffekten er det sånn, at man må være nytt hele tiden. At man blir resistent. Ja, at man rett og slett blir litt resistent. Jeg vet ikke helt sikkert, men hvis vi på en måte bare tenker litt sånn logisk rundt det vi snakker om nå, så er det jo at hvis vi gjør veldig mye av det samme veldig ofte,
så kan det nok være at noe av effekten går litt over, akkurat som kroppen på en måte tilpasser seg det litt. Så jeg tror at noe av det som ligger med i det begrepet, er at den ikke skal gjøre det alt for ofte, eller alt for lenge. Høres helt logisk ut for min del. Ja, at det er noe med den balansen.
Og det er jo det som er ofte vanskelig for oss, at hvis vi blir veldig ivrig, det kan jeg merke på meg, det blir veldig ivrig med noe, så får jeg lyst til å gjøre det masse, masse, masse. Og da blir det kanskje igjen over, at det vipper over, sånn at noe av den balansen vi etterstreber med for eksempel intermittent living, eller biohacking, det er at hvis vi gjør ting for mye, så mister det kanskje noe av effekten.
Men hvis man tenker på hjernen da, og stresset, og dette med vaner, for vi er jo veldig vanetyr, som du også har lett det, at vi repeterer ofte det som er behagelig og trygt for oss,
Og det å leve inntil midten av dette vil jo trygge denne vanen og sette oss utenfor oss selv. Og det kan også påvirke oss stressmessig. Hva tenker du om det? Er det positiv stress? Ja, jeg tenker at det er veldig viktig spørsmål du stiller. Fordi det er så lett å tenke at stress bare er negativt, ikke sant? Eller handler om overbelastning da. Mens det er jo noe med at sånn som nervesystemet vårt er utviklet, så er jo det laget for å hjelpe oss.
Så det er jo noe med at hvis vi blir gående i en sånn kronisk stressrespons over lang tid, er det ikke gunstig. Men hvis vi av og til på en måte sjokker systemet vårt litt, så viser det seg at det er akkurat som vi da blir vaksinert, eller vi trener oss på noe, og så vil vi etter hvert bli mer motstandsdyktige. Sånn at hvis du for eksempel da bader i kaldt vann, isbading, så viser jo forskning at
Det kan være gunstig å gjøre at vi blir mindre syke. Så det er et eller annet med det å bevege seg utenfor komfortzonen ofte, i større eller mindre grad. Kan tenke noe faren din flyttet hit, så er det vel også noe med det som er ubehag i forhold til at det er nytt.
også. Men det har vært morsomt også, jeg har lest en del om Walt Disney og hvordan han jobbet når han holdt på med å lage disse filmene. Så var det blant annet det der med at noe av det han sa er at magien skjer utenfor komfortzonen. Så det er jo litt interessant med å tørre å utforske noe annet enn behag. Og jeg er skikkelig pysete. Jeg har jeg er litt sånn redd for vann.
Men jeg har vært og seilt over Atlanter når jeg var 18 år likevel. Men jeg er litt sånn redd for å få hodet under vann og sånn, og det jeg merker for eksempel da, når jeg har utforsket nå siste året det med isbading, så hylt og skreik jeg noe fryktelig når jeg gjorde det første gangen, men så etter hvert så har jeg jobbet liksom ned med å puste og sånne ting, og roe ned, og da merker jeg at jeg blir utrolig
rolig fornøyd etterpå. Når jeg får det til, når jeg har gått utenfor komfortzonen min, gjort ting som jeg synes er vanskelig og utfordrende, og så bare yes, liksom, så er det veldig gøy når du bare gjør det da. Men hvordan jobber du for å komme dit? Klarer du å forklare det? Til en som også er veldig glad i komfortzonen sin. Hva sier du til deg selv når du da gjør det? Ja, ehm,
Det som jeg sier til meg selv er vel litt at jeg skal utforske hvordan jeg forholder meg til å gå utenfor komfortzonen. Så jeg begynte jo med å utforske det fordi jeg har en veninne som har gjort det veldig mye.
Og så tenkte jeg, oi nei, det der er ikke noe for meg, det tror jeg ikke. Men så ble det på en måte litt sånn spennende, og da har jeg vært skrevet mye om det, så tenkte jeg at jeg får prøve litt, og så begynte jeg litt,
Sånn ettergrann med det. Og så har jeg etter hvert jobbet med pusten. At jeg jobber med å telle og puste når jeg gjør det. Og så merker jeg jo at det er veldig kaldt, selvfølgelig. Men når du kommer opp, så er det jo overraskende varmt etterpå. Du kjenner jo at det skjer noe hele kroppen. Og jeg tenker at det er en sånn erfaring av å leve, rett og slett. Som i hvert fall jeg merker når jeg gjør det. Og så er jo jeg...
Som person litt sånn at hvis jeg har lyst til å gjøre noe og bestemme meg for det, så gjør jeg det da. Og det er jo det som tenker er bra for meg, men som noen ganger kan være at andre kan slite litt med, at hvis du skal lage en ny vane, så er det ofte litt vanskelig da. Ja, det er det. En ting er når du har fått den vanen, men det er det der å starte den, for jeg bruker i hvert fall veldig mye sånn hjernekapasitet på å gå og tenke på hvordan skal dette, hvordan skal jeg starte det? Ja, ja.
Men jeg er veldig avhengig av noen som drar meg. Jeg har blant annet en kollega som er veldig god på det. Og det er veldig bra å ha en som pepper på siden, synes jeg. Det er lettere å finne...
Og det er jo det som i forhold til forskningsbaserte strategier for endring, så viser jo det å ha en å alliere seg med, ofte er viktig, ikke sant? Gjerne kanskje avtale dagen før, eller sånn, sånn at man har en fast tid og får forberedt seg litt, og også gjøre utfordringen så liten som mulig da.
Når du begynner, sånn at du ikke skal tenke at nå skal jeg sitte i vannet for eksempel i fem minutter, men at du kan tenke at nå skal jeg gå ned til knærne i dag, og så være fornøyd med det, sånn at du setter deg utfordringer og mål som du kan nå, så det ikke blir så store at du bare ikke orker å
å tenke på å komme i gang i det helt tatt da men det er jo derfor dette aspektet med intermittent living er så spennende synes vi fordi at man gjør ting i perioder og det er ikke for alltid det er en periodisk livsstilsendring da, så hvis vi går inn i de punktene, dette å føle seg fri kan du ikke si litt om det Ragnhild?
Jeg tror at det er for mange mennesker veldig viktig. For mange er det sånn at vi har laget oss et liv som er så fast og så fylt av rutiner at det er nesten umulig å komme seg ut av det. Så det er en ting, akkurat det der med frihet, som jeg kan kjenne på også. Det er sånn du sier at du må ikke...
Ha en fast rutine at jeg gjør akkurat det og det, men du kan i perioder prioritere forskjellige ting. Og det gir jo en frihetsfølelse. Jeg tenker det er det samme med fast også da. At du kan ha en periode hvor du kan slippe noe, og så kan du fokusere på helt noe annet.
Ja, for den frihetsfølelsen i forhold til faste. For meg er det jo da deilig å kunne spise en skikkelig god middag sent på kvelden, ta mitt dessert, og så vet jeg at ja, jeg kan bare fikse dette med faste til 12 dager etterpå. Det gir en frihet til å leve et
ganske tilpasset til normalt bit. Ja, jeg er helt enig. Og veldig mye av det som jeg har vært vant til å jobbe de siste 15 årene på Balde klinikken, så har jo jeg jobbet veldig mye å hjelpe pasienter til å lage faste rutiner, og det er jo veldig utfordrende, og det er klart at det kan være veldig strevsomt, mens jeg tenker at en del av dette da, derfor jeg har blitt veldig positiv til det, er noe litt annet, og det er litt sånn
lettere, det er kanskje litt mer gledesfylt, altså du kan utforske litt, og det er ikke så farlig på en måte at du ikke har de rutinene, så jeg tror for veldig mange mennesker så kan det gjøre noe med livsgleden rett og slett, og ha det med inn, så tror jeg mange blir veldig fornøyd etterpå
når man bare gjør det. Men hva med dette å leve som forbedrene våre? Det er vi veldig inspirerte av om dagen, med circadian rhythm og solen og alt. Hvordan kan vi trekke inn dette og ikke glemme det? Det er spennende, for når jeg var i India nå, så fulgte vi veldig rytmen til sol og mørke.
Og da la vi oss, ja, så 9.30 og sto opp igjen halv sju sju.
når sola sto opp. Og det er jo interessant, for jeg gjør jo ikke det hjemme. Så hvorfor gjorde jeg det der? Ja, det var jo fordi at da hadde jeg ikke så veldig mye annet å gjøre om kvelden, rett og slett. Det var ikke TV, det var veldig dårlig mobildekning, kunne lese, men etter hvert så ble det så mørkt at det var ikke så lett å lese heller. Så på en eller annen måte så passet det veldig bra å gjøre det, mens det er kanskje noe med at hjemme så har vi så mange ting da. Og dippter og datter og
og sånn som gjør at jeg merker at det er vanskeligere å leve naturlig, rett og slett. Helt klart. Men den siste tiden nå har jeg vært veldig flink til å bruke blue light blocking glasses på kvelden.
og gjerne to og en halv time før jeg går og legger meg. Men Gud, det er jo så kjedelig. Fordi da er det ingenting å gjøre, for jeg klarer nesten ikke å se. Så det er egentlig bare å gå og legge seg. Man blir så trett. Så jeg skjønner den der. Og så er vi en del på Hawaii også, og der er det akkurat det samme. Det blir så mørkt, og det er ikke gatelys engang. Det er klinmørkt. Ingenting å gjøre. Så da blir det til at man følger sjorden, og det kjennes jo så godt. Ja, så det er et eller annet med det at
samfunnet her er såpass lite, hva skal vi si, sånn det egentlig skulle være naturlig da, at
Det forstyrrer hele den sirkadiane rytmen og det som egentlig er vanlig for oss. Så det er jo en kunst hvordan den skal få til å, sånn som du sier, leve mer i takt med genene og egentlig biologien og fysiologien vår i det samfunnet som vi har. Det er kjempevanskelig. Ja.
Det er jo akkurat det det er, og derfor gir også dette oss en frihet når man kan bruke det verktøyet da i en periode, siden man skal bare ha sterillis på hjemme eller prøve å leve etter soloppgang og solnedgang. Så kan man kanskje ta et
et lite hektar en ukes tid og så kjenne på hvordan og da det bringes på et annet moment som handler om testing og forståelse av resultatene som biohackere alltid er opptatt av så er det målbart? Kan man måle at intermittent living er positivt for oss?
Ja, jeg prøvde å lese meg litt opp på det, så jeg hadde et svar å komme med. Det er jo en del man kan gjøre som er gjort i forskning. For det første kan man se en del på aktiviteter i hjernen, og man kan måle aktiviteter av en del forskjellige inflammasjonsmarkører i kroppen, forskjellige interleukiner, men
Men det er vanskelig å gjøre i Norge. Så hvis for eksempel en av dere kom til meg, at vi skulle sammen prøve at jeg kanskje kunne henvise og prøve å ta noen blodprøver, så er det vanskelig.
Men det som er litt interessant, da jeg kjøpte meg en sånn Garmin-klokke her før jul, så jeg tenker at det er jo noen målinstrumenter som vi har. Dere har jo oraring og sånn også. Det har ikke jeg enda, det har jeg lyst til å utforske litt mer. Og så er det jo blodsukkermålinger, som dere kan mer om enn meg, tror jeg, som vi kan bruke for å se litt på hvordan forskjellige aktiviteter påvirker oss.
Så vi har noen muligheter, og jeg tenker jo at jo mer vi selv via målinstrumentene, men også som jeg har jobbet med veldig mange år, lærer oss å kjenne etter hvordan vi har det, og også tolker våre egne signaler, så vil jo det kunne være gode hjelpere på veien til å se hvordan det påvirker oss. For det er jo ikke sikkert at ...
Kalle bad eller varm bastu eller det tilsammen er like gunstig for alle. For sånn er vi jo ikke, for vi er jo forskjellige. Så det er jo noe med å utforske seg selv litt, grensene sine, og kanskje kunne ha noe hjelp av noen målinger som kan være klokker eller bånd eller sånn, eller for eksempel blodsukkermålinger. Og så kan vi jo også måle noe som heter mikroCRP-målinger,
som jeg kan måle i blodprøver, som også sier noe om inflammasjon, men det er ikke en så tydelig markør som varierer så mye, så det kan være vanskelig å vurdere ut fra den markøren.
hva som eventuelt virker eller ikke. Det har vært en del studier rundt grounding da, når man er mer i kontakt med bare føtter og enten strandene eller gresset, hvor inflammasjoner har blitt dempet da. Så det er jo klart målbart. Og HIV er jo et supert verktøy. Det man bare sier, og så ser på en gramme klokken og måler HIV'en. Og kanskje du skal bli med oss, for annerledes av meg, vi har et lite vårhekk. Vi skal ut i...
den store farlige marken når vi står i telt til våren. Det er jo nesten ikke mittelivning for deg, for du elsker det jo, Monika. Ja, jeg elsker det jo, men likevel å ligge litt ukomfortabelt på litt sunnere madrasser, det er jo ikke sånn jeg gjør det ofte, fordi man får litt vondt i ryggen når man står i telt. Ja, det kunne jeg gjerne tenke meg, så det er jo
noe med det å utforske litt, sånn som du sier. Og jeg synes jo det er kjempespennende nå, jeg som har jobbet så mye med stress og stressmestring og nervesystem de siste 15 årene, så har det jo vært veldig spennende nå at man kanskje kan måle enda mer effekt
av det som mange av pasientene på kursene forteller. Så hvis vi i tillegg til det kunne hatt HRV-målinger, og jeg var nesten i gang med en doktorgrad for cirka ti år siden, hvor vi skulle prøve med når vi gjorde kurs å ha litt forskjellige andre markører
For eksempel HRV, men da var ikke det så utviklet som det er nå, teknologien. Så da måtte man gå inn og bruke mer andre avanserte målmetoder som var vanskeligere å få til. Mens nå åpner det seg opp flere muligheter i forhold til å sikkert kunne måle for eksempel HRV for å etter et åtteukers mindfulnessbasert kurs. Det kunne jo vært veldig spennende.
Ja, det er jo kjempebra, og det er jo faktisk litt motiverende. Det er jo som alle ting man har lyst til å optimalisere på i livet sitt, når man ser resultater på innsatsen. Blir man mer motivert til å gjøre mer av det. Ja. Helt klart. Og jeg synes jo også at det er veldig spennende, for de som leger, så har jeg jobbet i mange år mye med sykdom. Så
Så de fleste som kommer til meg er jo syke, men med denne måten å leve på, utforske intermittent living, jobbe med biohacking, vil jo kunne gjøre at vi vil kunne klare oss å holde oss mer og mer friske. Sånn at vi kunne jobbe med forebygging, ikke sant? I stedet for at vi bruker så utrolig mange penger i helsevesenet på sykdom, og lidelse for hver enkelt det gjelder, selvfølgelig. Ja, vi kan nesten
kanskje begynne å skrive ut dette som en ny vaksine mot de skadene som blir skapt i det moderne samfunnet, at vi ser litt bakover og prøver å heller forebygge. Ja, en naturlig vaksine. Ja, rett og slett, ikke sant? Og den har jo ikke bivirkninger på noen måte. Hver enkelt må finne litt sin vaksine. Vi må finne hvor mye vi skal sette, eller hvor mye vi skal gjøre, hvordan vi skal jobbe med det, hvor ofte vi har lyst til å utforske. Så det er på en måte så åpent og fritt
tenker jeg mye rundt dette, som jeg tror kan passe for veldig mange. Det er ganske morsomt. Jeg fikk i går en mail fra en av pasientene mine som er sykemeldt,
Nydelig, veldig ressurssterk dame som har strukket seg veldig langt da. Og så skrev hun, nå har jeg begynt med kald dusj på morgenen, jeg har begynt med 30 minutters meditasjon, og har også tenkt å utforske litt varianter av faste. Og det var hun veldig glad for, uten at det trenger å være så strikt eller strengt,
Men at hun hadde nå tenkt seg litt om og sett litt på hva som hun hadde lyst til å utforske litt. Så det blir spennende nå å se litt når det har gått en måned. Sånn at du som lege, du ser faktisk at pasientene dine er villige til å gjøre dette her. Det er bare at de mangler kunnskap, er det sånn? For man tenker alltid at folk er late. Men jeg tror ikke det. Jeg tror bare at det er kunnskap å gå på. Og motivasjon. Ja, motivasjon. Og en lege som ser dem. En lege som ser dem, selvfølgelig. Men ser du at dine...
pasienter vil. Absolutt, og det jeg tenker som jeg synes er mest fascinerende, det er jo det at hvis jeg på en måte kan være flink
til å formidle kunnskap så er det akkurat som da får jo også pasientene flere mulige valg og så kan vi sammen se litt ok, sånn er livet ditt ja, men det er vanskelig nå å gjøre det men kanskje dette kan du gjøre så kan vi tilsammen på en måte få en sånn en liten plan da hvor det blir motivert vi snakker sammen litt med jevne mellomrom og så utforske på en måte og se hvordan det blir da
Hvis man da i tillegg også kan få markører som ser at dette virker, så må det jo være veldig motiverende. Ja, ikke sant? I tillegg hvis vi da har, sånn som vi har gjort nå, mye siste månedene i tillegg, kan utforske med klokka, og pasienten kan se det, vi kan snakke om det, så får du jo en mer tydelig markør på om dette går i riktig retning eller ikke. Du, hva er den HV-endelen i India?
Den var veldig bra. Det jeg var litt overrasket over, det var når jeg kom ned, selv om jeg da ikke så første døgnet, så hadde jeg veldig bra HRV. Den hadde gått opp litt, og da tenker jeg kanskje det var fordi jeg var inspirert, jeg så nye ting,
Altså, jeg bare følte at jeg var så utrolig nærværende i alt det spennende som var. Så det synes jeg var litt overraskende at den faktisk bedra seg. For det var jo en veldig lang reise. Det er jo 17 timer fly og kanskje sov to timer eller sånn. Men likevel så var den veldig bra. Og så sov vi jo da heller, tror jeg, 15 timer neste natt, liksom. For da dro vi rett ut på Sightsing når vi kom etter å ha reist, da. Så den...
Men så var det akkurat så gikk en, når ting roa seg litt ned, så gikk en litt ned igjen faktisk for meg i starten når jeg var på den ukeretriten. Men der var det veldig rolig, og jeg er egentlig ganske aktiv og likrør en del.
Men så begynte vi å løpe ti minutter om morgenen, og da beder han seg igjen. Og jeg kan jo ikke overtolke alle disse tingene. Da så det ut som at kanskje for meg, tenker jeg at det er viktig for meg at jeg også har noe litt sånn fysisk aktivitet. Og selv om yoga er jo det, men det er ganske rolig da.
Så skal jeg ikke overtolke heller, men jeg følger med og prøver å se litt på det. Jeg ser at min hd har vært ganske så lav den siste tiden, og det er fordi vi har så høye stramregninger, og det går faktisk på jobben min, og det er et helt sånn rent stresselement. Mange lærere som underviser på Core Balance, så jeg har ikke helt kontroll på når ovlene går opp og når de går ned. Da jeg kom opp i dag, så etter rommene er på 30 grader, og jeg bare...
den har skrudd opp ovnene her, og det gjør at jeg har sånn stress. Ja, og da er det ukontrollert, det er det du ikke har noe kontroll på, det er jo klassisk. Så det er jo veldig interessant da, ikke sant, sånn som du sier, at akkurat det ukontrollerte stresset, det kan jo for mange liksom bli liggende som en sånn der i nervesystemet, og selvfølgelig i stor grad påvirke HRV negativt da. Men kan denne intermittent living, kan den hjelpe på sånn type stress?
Ja, det er jo spennende. Jeg tror jo det. Jeg tenker jo det at i perioder så vil jo alle oss komme inn i faser hvor vi lever med sånn type ukontrollert stress. Det kan være foreldre som er syke, barn som er syke, det kan være økonomiske ting på jobben, pareforhold, ting som man ikke nødvendigvis får gjort noe med.
Hvis vi selv da kanskje skal være litt ekstra nøye på å gjøre noen sånne ting, så vil det med stor sannsynlighet kunne være nyttig for å balansere nervesystemet vårt. Her vil det sikkert komme mer forskning over tid og mye som blir spennende å se på, men det tror jeg.
Da må jeg fortelle en liten historie med min tante som besøker Oslo akkurat nå. Hun sover på terassen sin en natt i uken. På vinteren. Og hun tar på seg ullsakker og ullsøy og dobbeltdyne og
en ekstra ullplaut under på madrassen, så den ligger på tassen sin. Og særlig hvis det snøer ute og en ser månen. Og det synes jeg var litt sånn kult. Jeg tenkte på det og fortalte, jeg har visst om det lenge, men vi snakket om dette i går kveld da, før vi skulle møte deg, så tenkte jeg at dette var en skikkelig kul greie å teste ut. Skikkelig kul greie. Veldig spennende. Så det er noe med det å være litt oppfinnet som jeg tenker at det med biohacking og intermittent living er litt som å være barn, ja.
Med at du kan leke litt og utforske litt, og det er ikke så farlig på en måte, men kan faktisk virkelig på en måte riste litt opp i systemet ditt, som blir gående litt for mye på autopilot.
Ja, for når man har gjort litt research på intermittent living, så er det jo da alt fra det ekstreme til folk som drar på jordomseiling i mange år, folk som kanskje bare flytter selv alt de har, eller noen som tar kortere perioder. Så det er liksom noe for alle. Det er ikke alle som klarer å ta den store reisen og slippe røttene sine, men det er noe for enhver smak. Men hva tenker du er en sånn, hvis man skulle tenke en sånn hverdagsstrategi? Man snakket om selvfølgelig faste, og er det noe man...
Kan man liksom puste tennene med venstre hånd, eller gjøre litt sånne enkle ting, som er litt mer håndgriplige for folk? Ja.
Absolutt, og jeg tenker jo det at mye av det det går på, hvis jeg ser litt i sammenheng med sånn som jeg har vært vant til å jobbe i med mye mindfulness, så handler jo oppmerksomt nærvær mye om å gå ut av autopiloten. Og jeg tenker at dette er noe av det samme. Med det så egentlig alle ting du kan gjøre i løpet av en dag hvor du gjør noe litt annerledes da,
kan jo være en eller annen type intermittent living. Så det er noe med at når du gjør det, og som du sier, for eksempel, som et veldig godt eksempel med tanten din, det er gratis, du kan legge deg på verandaen, du kan pusse tennene med venstre hånd, du kan om morgenen ta en kald dusj, for eksempel,
Fast det er jo en annen ting med å hoppe over et måltid og justere, så er det mange små ting av sånn type biohacks som du kan gjøre gjennom en dag, som vil gjøre deg mer nærværende, til stede, kanskje nysgjerrig, du bruker sansene dine mye mer aktivt enn når vi gjør det samme hver eneste dag da.
Kanskje bare sånn som å hilse på noen på trikken som du aldri har sett før. Ja. Nå så lurer jeg på en annen ting, for jeg har lest så innmari med det er sånn veldig inn og har sånn hvit januar, og da snakker vi alkohol, ikke drikke. Er det intermittent living? Hvis du drikker hver dag, og kutter ut, går det inn under deg? Jeg har liksom tenkt litt på det.
Ja, jeg vet ikke helt, men jeg tenker jo at uansett er det jo spennende å utforske det. Helt sikkert. For det er jo noe med hvordan man helst skal definere det på det, men jeg tenker jo at det i hvert fall er jo interessant igjen da med å ha perioder hvor du gjør noe annerledes. Det kan være det samme i forhold til med mat også, ikke sant? Hvis du bare er veldig glad i å spise sukker, så hvis man da
Har en periode uten da, er det også sånn ut av komfortzonen, men da vil man kanskje oppleve at det føles bra. Ja, ikke sant? Du gjør noe annet, rett og slett.
Og det som også er noen ganger, så vil du kanskje føle at det er bra etterpå, men ofte føler vi ikke at det er så kanskje bra akkurat der og da. For da synes vi det er, vi har kanskje lyst på det glasset med vin, eller vi har lyst på sukker, og da er det jo igjen det der med å jobbe med mestring da, når du får det til, ikke sant? Og holder igjen på lystene dine, rett og slett da. Har du noen gode heks på det? Hvis man plutselig bare får lyst på sjokolade, eller har
holdes å sprekke på det man vet man ikke burde. Ja, det er jo noe
noe med i forhold til oppmerksomt nærvær, så går det an å legge merke til og prøve å være klar over akkurat den perioden før du tar den sjokoladen. Det er jo sånn type mindful eating for eksempel. Prøve å legge merke til det, og så legge merke til hva skjer i kroppen min nå. Nå har jeg kjempelyst på den sjokoladen. Så du flytter oppmerksomheten fra å spise den sjokoladen til hva skjer i meg når jeg får kjempelyst på sjokoladen.
kjenner jeg det i brystet, kjenner jeg det i magen hva skjer, hvilke følelser er knyttet opp med det, hvilke tanker er det for da lurer du på en måte kroppen litt
til å være i øyeblikket, i stedet for til å gå videre til det å spise den sjokoladen. Så det kan jo hvertfall sjekkes litt ut. Eller om du har laget deg en strategi allerede, hvor du bestemmer at når det skjer, så går jeg for eksempel og lager meg en kopp te, jeg spiser en gullerot, jeg avleder med å gå ut. Så avledning kan også være nyttig da.
Ja, veldig fint. Men du Ragnhild, kunne du ikke snakke litt om din rolle som lege? Fordi vi sa innledningsvis også at du er jo en biohacker-lege i vår verden. Fordi at du møter dine, jeg synes det er vanskelig å si pasienter, men det er jo det dere bruker, klienter. Med
Det er ikke bare medisiner. Da må jeg bare si at medisiner er superviktig i perioder. Vi trenger medisiner. Vi trenger både for hormonbalanse og for sykdommer. Så å bruke de riktig er veldig viktig, mens det er det andre aspektet da. Hvordan ser en time hos deg ut, og hvor mange minutter bruker du på en klient? På Balleklinikken bruker jeg 90 minutter på alle mine nye pasienter. Det høres kanskje veldig lenge ut, men
Men jeg kan love deg at den tiden den trenger vi for å bli kjent. Og jeg er jo veldig opptatt av kommunikasjon, og jeg tenker at det at klientene eller pasientene får god tid til å fortelle om livet sitt,
hvem de er, historien sin. Vi bruker ofte ganske god tid på livslinje med hva som har skjedd nå. Jeg tenker at det er utrolig viktig for hvor de er i dag. Med historien, hva er det i livet ditt som har gjort at du har det sånn som du har det i dag? Så det bruker vi mye tid på. Og veldig mange som kommer til meg har veldig sammensatte plager ofte. Og føler kanskje at fastlegen ...
ikke har hatt tid til det, ikke sant? Og at de har prøvd veldig mye forskjellig, men ikke klart å komme seg videre. Og de er veldig støkkmange, så de vet ikke helt hva de skal gjøre. Men jeg tenker at veldig sjelden er det sånn at det er ikke noe vi kan gjøre. Og jeg tenker at det er utrolig viktig da
Også etter den første innledende samtalen, at jeg prøver å få tak i hva det er de egentlig har lyst til at jeg skal hjelpe med. Og at vi da tar en del prøver og utredninger. For jeg tenker at basis, liksom vitaminer, mineraler, hormoner er kjempeviktige.
Så det er jo den medisinskfaglige delen av det, at vi gjør veldig grunnig utredning. Ofte kan jeg sitte og se gjennom tidligere prøver, ting som er tatt før, det kan være at det er noe som er glippet, noen har kanskje søliaki som ikke er oppdaget, noen har lavt stoffskifte. Altså det er ting da, ha veldig alvorlig D-vitamin, B-tål, jernmangel. Og så må vi på en måte jobbe ofte med det først, for å bygge det på plass som en sånn type plattform. Og så kan man jo begynne å utforske da,
maten, fører kostdagbok, fører søvndagbok, fører stressdagbok, kanskje migrenedagbok, sånn at vi kartlegger ganske mye, og så går vi inn etter hvert og begynner å jobbe med de områdene hvor vi sammen ser at det er størt potensial. Men vi er ikke alltid vi jobber der, for noen ganger har vi ikke overskudd og orker å gå inn i det området, så må vi begynne å jobbe med litt andre ting som ikke er så store for å bygge opp energien.
og gjør at det forhåpentligvis trekker i riktig retning. Og så kan vi ta tak i større områder etter hvert, hvis det blir sånn at det er for lite energi til å jobbe med kanskje noe av det som viser seg være aller viktigst. For eksempel arbeidsmiljø på jobben eller sånne ting. Så det medisinsk-faglige er en bit, og så er det den funksjonelle biten som du snakker om nå. Og hva er ...
Hva er rollen? Det er jo ikke mange leger som tenker sånn. Hva er rollen? Er begge deler like viktig og forsvarlig? Ja, jeg tenker jo det er kjempeviktig. Og jeg tenker at mye av det som vi snakket litt om i sted også, det er jo å formidle kunnskap, rett og slett. Og jeg synes jo det er utrolig morsomt og spennende å lære nye ting.
Og alt det jeg har lært siste året nå, tenker jeg er så masse spennende som har skjedd. Med både den boka til Marit Kolby, boka til Inge Lindstedt på jobben min, boka til Torkel som jeg kjenner godt. Altså det skjer så mye hele tiden. Sånn at hvis jeg som leger kan være inspirert, holde meg oppdatert faglig, så tenker jeg at det igjen betyr uendelig mye for pasientene som kommer til meg da. At jeg har en oppdatert informasjon,
som jeg prøver å dele, og så at vi til sammen finner ut på individuell basis hva som passer for hver enkelt.
At vi på en måte går inn og hacker systemet, rett og slett. Og jeg skal ikke ha samme hacken som en annen eller en tredje, liksom. Så er det noe med å hacke inn til hver enkel på den måten som går an. Og jeg opplever at mange pasienter blir så glad og fornøyd at noen har tid til å høre på dem, og blir veldig glad og inspirert selv til å gjøre forandringer med livet sitt på en måte.
mange forskjellige områder som gjør at mange kan få det bedre. Jeg tror absolutt på det der med at de føler seg sett. For det er jo det du ikke gjør når du går til fastlegen din, og han har akkurat litt under ti minutter, for han skal skrive litt på maskinen også, og han har absolutt ikke tid til å holde seg oppdatert på forskning. Så tror jeg det er så viktig. Som du sier, de blir inspirert, de får lyst,
dette er gøy, og ja, det er superbra, Ragnhild. Men så kommer man også med et symptom, eller et problem, en sykdom, eller en lidelse, så blir man kvitt dette, hva ser du, og hva hjelper? Ja, ikke alltid,
Så jeg tenker at noen ganger kan det være symptom man kan bli kvitt, andre ganger så kan det være at ved å på en måte legge grunnmuren litt bedre, så er det akkurat som det kan gjøre at man klarer å håndtere og mestre ting litt annerledes. Sånn at det er jo mange ting i livet vi ikke får tatt vekk,
Og jeg kan jo ikke ta vekk sykdommer heller, men min helt klare erfaring er at mange, når de skjønner mer, de kan mer, de blir bedre til å biohack seg selv, så er det mange som kan leve mye bedre og håndtere utfordringene de har kroppslige og mentale på en annen måte, som gjør at livskvaliteten blir bedre.
Men det er jo litt provoserende, for det er mange leger i dag som sier at en som kommer med en øyesykdom eller magesmerter, vi får jo veldig mye henvendelser. Og nei, legemen sa at det har ingenting med mat å gjøre. Det er bare tull. De tror ikke på kaldusj. Nei, dette er bare oppskritt. Altså, dette er det ikke forskning på. Så folk blir jo veldig forvirret, ikke sant? Ja, og det kan jeg skjønne. Og det som er litt fint nå, er at nå har vi jo fått et målinstrument. Ja.
via klokkene og det, som er ganske spennende. Og derfor så tenker jeg at vi som fagpersoner, hvis vi er litt gode nå, som jeg ser hvertfall for min del er veldig spennende, og jeg setter meg inn i det og jobber stadig med det, så ser jeg at jeg, og veldig mange pasienter har klokker, så kan vi bruke det da som et utgangspunkt også for å se at faktisk så spiller jo mat, mat er medisin.
søvn er vel ingen uenige at det ikke har noe å si og så er det dette med cold exposures hot exposure, altså hvordan dette spiller inn, det kan man bruke klokka en del til å utforske sammen med en eller annen fagperson da
Snart kan du sende en pasient ut i skogen på en liten intermittent living helg, og komme tilbake, så kan du faktisk måle at dette gjorde deg godt. Du fikk mindre stress, du fikk dempet symptomene dine. Ja, det gikk ikke sant. Kvall! Det høres veldig bra ut. Tenker du at du har lyst til å gjøre en litt mer ekstrem variant av intermittent living? Reise et år, eller gjøre noe helt crazy?
Nei, ikke noe egentlig. Jeg har veldig lyst til å utforske litt mer med å ta faste imiterende diet, for jeg har også noen helseutfordringer som jeg har tenkt å kunne utforske litt mer med det og se om det kunne hjelpe.
Men jeg tenker også at Sokrates kunnskap om seg selv er veldig viktig, og jeg tenker at for meg, som for alle andre, så er det noe med at jo mer jeg lærer om meg og vet om meg, og jeg kan se hva som fungerer eller ikke, så vil det kanskje gjøre at jeg kommer litt her og litt der og utforsker litt forskjellige ting. Så jeg har ikke noen store ønsker nå om noen veldig ekstrem ting, da.
Nei, så du har lyst til å gå litt inn i den intermitterende faste delen da, for å se om det har helseffekter for din egen del. Og det synes jeg også er veldig fint at man kan både som biohacker og leger være åpne, for ingen av oss alle tror kanskje at vi er perfekte, så det er ikke feil å snu meg.
Men jeg har hatt IBS-plager og fått ordnet det selvfølgelig da. Så vi har jo alle våre ting som vi må jobbe med. Ja, ikke sant? Så det er noe med det. Og jeg tenker at hvis man er litt utforskende selv, så vil jo ofte noe av de erfaringene som vi selv gjør oss da, kunne være nyttige også. Sånn at de metodene og de tilnærmingene som jeg lærer bort,
Har jeg prøvd selv at det er noe med det? Nå har ikke jeg prøvd alle medisiner for stoffskift eller rødblodtrykk og sånne ting, så jeg kan ikke si at det er alt jeg har prøvd. Men mye av de livstilstingene da. Når en har utforsket det selv, så vet du jo litt om hva som er utfordringer og bra og dårlig og vanskelig og sånn med det. Så tenker jeg at det kan være veldig viktig
veldig nyttig å dele med det og ha med seg det når man skal hjelpe andre til det samme da. Ja, så klart. Det er jo alltid mye lettere å formidle når man har erfart selv, og det er jo det Monika og jeg også driver med. Vi tester og formidler det vi har opplevd, og vi sier ikke at andre opplever det samme, men vi prøver å dele det
våre erfaringer. For å si det sånn, man kan ikke undervise en megafarmaklasse uten å mestre de øvelsene selv, så den planken der må vi bare fikse. Det er ikke bare å stå og undervise og tro at kundene våre skal gjøre det samme hvis du ikke kroppslig kan det selv. Nei, det er noe med det, og det tenker jeg er veldig spennende med mye av det dere gjør da.
Og jeg tenker også det med en annen ting som jeg har veldig lyst til å utforske mer, det er det med blodsukkermåling for eksempel, som jeg ikke har noe peiling på, bare tittet litt på, som jeg også tror for veldig mange kan være veldig viktig, som jeg vet at dere har utforsket en god del. Ja, det vil jeg bare anbefale deg også å teste og lære om, den tar du veldig fort. Men dere, helt til slutt nå så må vi da få lov til å annonsere at
Du skal forelese på Biohacking Weekend 2023. Juhu! Dette blir stort, og vi har jo mange internasjonale gjester. Vi har jo ikke fått lansert alle navnene enda. De kommer druppene litt her og der. Men...
Hva tenker du om det? Jeg tenker at det gleder jeg meg veldig til, og dessverre hadde jeg ikke mulighet til å være med på den forrige, for da hadde jeg allerede en avtale som jeg laget for lenge siden. Så jeg gleder meg veldig til det. Jeg gleder meg til å få lov å formidle ting, for det synes jeg er morsomt.
Og så gleder jeg meg veldig til å gå rundt, til å være med, til å lære nye ting. Fordi det er jeg veldig glad i. Jeg synes det er kjempeinspirerende å få lov til å utvikle meg og lære nye ting. Så jeg ser veldig frem til det. Ja, det er helt fantastisk. Vi er bare så utrolig glad i å ha deg med på lag, for du er veldig fantastisk inspirerende å snakke med. Så det tror jeg mange der hjemme. Og vi har jo en tidligere episode med deg også, Agne.
Så dere som er hjemme og hører denne episoden, og har lyst til å lære litt om turid, om stoffskifteplager, så har vi en veldig fin episode her.
For du jobber fremdeles med stoffskiftesymptomer, ikke sant? Ja, jeg jobber fortsatt med mange pasienter med lav stoffskifte som en del av det, men det er klart de er jo også mennesker med mange andre ting enn bare stoffskifte. Men den forrige episoden snakket vi jo en god del om det og forklarte litt om hva det er, og også muligheter i forhold til behandling. For det er jo også en sånn type sykdom hvor mange får beskjed om at
ok, blodprøvene dine er fine, alt er greit, du har det dårlig, men vi kan ikke gjøre noe med det. Men ofte kan man faktisk gjøre noe for å hjelpe dem også.
Veldig bra, og hvis lytterne våre har lyst til å ha kontakt med deg, hva gjør de? Du har jo en veldig fin Instagram-konto, må man si. Tusen takk, ja. Hvis lytterne har lyst til å ha kontakt med meg, så jobber jo jeg på Baldeklinikken, tar imot pasienter der. Jeg har Instagram-profilen min med kontakter på, så der er det også mulig både å følge meg, og jeg prøver så godt jeg kan å svare alle som henvender seg.
Og den heter Mindfulness-legen, og den er kjempefin. Og så kjører du litt kurs også, for du jobber jo med stressmestring. Ja, så jeg har jo kurs på sykehuset, og det er jo i regi av det offentlige, og da må man henvises via pasienten. Nei, vi har ikke pasienten, men vi har legen sin. Ja.
Men jeg har også noen kurs hvor jeg holder på med mindfulness og puss. Så hvis man følger med på Instagram-profilen min, så legger jeg kursene overst. Jeg skal blant annet ha en retrit i Hemsedal nå i mars også. Så da går det an å gå inn og lese litt om det. Og er det spørsmål og sånn, så er det bare å ta kontakt. Hva gjør du mens du retriter? På...
en retrit, så pleier vi å ha det på et fint sted hvor det er god mat, det er fine omgivelser, og så jobber vi jo da med vanligvis en kombinasjon av meditasjon, yoga, mindfulness, hvor det er rom for refleksjon, trykke seg litt tilbake, og hvor en får litt plass da, til å kanskje reflektere over
over livet sitt, seg selv, som er vanskelig å få til i en hektisk hverdag. Så retrit er jo på en måte en liten tilbaketrekning, og så jobber vi med kroppen, sinnet, som igjen kan være med på å forsterke litt, og kanskje få fram litt mer av det som ligger litt på lur under der da.
Så spennende, og så hemser det av deg litt. Hjem til dine traktorer. Høres veldig bra ut. Men du, tusen hjertelig takk for at du ville komme og dele dine erfaringer og tanker rundt intermittent living. Det var interessant, Agnel. Ja, tusen takk. Så gøy. Tusen hjertelig takk for at jeg fikk lov å komme og fortelle.
Så da takk til dere som stadig lytter på podcasten vår. Vi er altså så takknemlige for det. Dere er med å dra lasset, for vi vil jo da så gjerne inspirere folk til å ta fatt på sin egen helse. Og det gjelder ikke bare den fysiske helsen, det gjelder den mentale helsen. Og så gjelder det den leken og den utforskningen og litt sånn, det er litt barnlig og litt barnløs.
barnslig, litt gæren å bli med på en reise hvor man bare får det bedre med seg selv. Helt klart. Og hvis du kjenner noen som du tror kan ha glede av denne episoden, så vær så snill. Del den med andre også. Så da får vi alle sammen tre si Happy Biohacking! Tre blondiner i studio. Ja, ja, ja. Musikk
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Uggast tilbud og spar. Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Alt i tilbud på noe godt.
Hilsen oss i spar.