Velkommen til Biohacking Girls, podden for deg som ønsker en reell helsebust. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitnesstrender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise, der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers, og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helseverk.
For 12 år siden kunne jeg spise en hel pose med smågått uten å stoppe. Hvorfor gjorde du det? Det skulle du bare visst. I dag skal det handle om sukkeravhengighet. Velkommen til Biohacking Girls.
Velkommen til deg, Bente. Nå har vi hørt på podden din, vi har lest boken, og vi har stalket deg fordi du er så inspirerende. Vi digger alt du skriver og deler, og har så stor respekt for dette med sukker. Så vi ønsker deg velkommen, og så ønsker vi hvordan du havnet i denne situasjonen med sukker.
Takk for hyggelig introduksjon. Jeg tror veldig mange starter med en personlig erfaring. Mange har det som bakgrunn, at man erfarer noe selv som gjør en stor forskjell, og så får man inspirasjon til å hjelpe andre. Selv har jeg skjønt at jeg har en sukkeravhengighet, og den kunnskapen har gjort så stor forskjell for meg.
For at jeg kan skrive en lang CV med hva jeg har prøvd opp gjennom årene for å prøve å regulere mitt inntak, ikke bare av sukker, men også andre matvarer som folk, man kanskje tenker på som helt vanlig mat, når det er det vi kaller andre raske karbohydrater, så kan det komme fra brød, pasta, ris, alle disse stivelsesrike tingene da.
Så jeg slet med å reglere inntaket av dette, og jeg vet ikke hvor mange kurer og dieter jeg prøvde opp gjennom årene. Altså, det er jeg veldig god på da, det er jo en fordel. Jeg vet ikke mye om det, jeg prøvde bare å ha ikke det meste. Men det var jo ingenting som varte over tid. Så jeg var jo egentlig på sånn evig slankekur, at jeg enten var vekkende på vei opp, eller på vei ned. Det var sånn «the story of my life».
Så sluttet jeg egentlig helt med sukker i 2009, for da fikk jeg så problemer med blodsukker og alt for høy produksjon av insobin. Så jeg fikk det som veldig stupende blodsukker etter hvert måltid. Forferdelig ubehagelig. Og da ble jeg anbefalt å legge om til det man kaller et ketogent kosthold, altså et kosthold med veldig lite karbidater og noe mer født.
Da ble alt søtsuget borte, jeg klarte å regulere matmengden, alt gikk, og jeg hadde det fantastisk fint. Da tenkte jeg at dette kan jeg gjøre resten av livet. Jeg fikk alle helsefordelene, det var helt fantastisk. Ingen søtsug. Dette gjorde jeg i fire år uten å gjøre et eneste unntak. Det var bare det mest naturlige i verden etter hvert, og det opplevdes lett, og jeg hadde det bra.
Og så blir jeg mamma. Og det kanskje flere kan relatere seg til det at det skjer noe da. Nå skal det sies at vi har tatt ekstremt sportorienten av foreldrelivet. Vi ble foreldre to ganger på åtte måneder ved adopsjon. Så det er jo ikke så mange som har klart det kunststykket. Vi hentet først den fantastiske datteren Victoria.
Da vi var 16 måneder i Peru, høsten 2011. Og kun på dagen faktisk, 8 måneder senere, så var jeg på et sykehus i Norge og tok imot et nyfødt barn. Og mannen min var på jobbreise for sånn diskusjon. Så jeg var på dette sykehuset med en nyfått, da toåring, og et nyfødt barn. Det var helt fantastisk.
Og så er det lov å nevne for at det er litt krevende. Litt krevende, ja. Litt krevende. Hun minste hun sov nesten ingenting. Så det ble ekstremt områdent av våknetter. Altså, på det beste så sov jeg sammenlagt to timer om nettene. Mhm.
Da var min opplevelse at jeg plutselig, etter ca. ett år med masset med våken etter, at jeg satt plutselig og spiste sukker. Det hadde jo ikke jeg da gjort på fire år. Jeg var veldig forundret over hva som skjedde da. Da tenkte jeg at jeg hadde vært flink så lenge, så det går sikkert bra. Men da klarte jeg alldeles ikke å stoppe. Jeg var helt ustoppelig. Mengdene var plutselig også noe helt annet enn de årene før da jeg hadde spist sukker i paroder.
Jeg bestemte meg hver dag for at dette måtte jeg slutte med, men jeg klarte det ikke. Og jeg hadde utdannet seg inn blant annet i ernæring, jeg var utdannet friskværen konsulent, så for meg var det viktig å ha en god livsstil, det var jo en av kjerneverdiene mine. Jeg spiste egentlig ganske sunt fra morgenen til kvelden, men på kvelden satt jeg og spiste masse sukker og til og med utover natta.
Det var som å komme i levende mareritt og skjønte ikke hvorfor jeg klarte så mye annet i livet, men dette var jeg helt maktesløs på. Til slutt kom jeg over kunnskap om sukkeravhengighet, og da var det som om det var noen som tykket inn alle bokser i hodet på meg. Jeg skjønte meg igjen i det, og i det, og i det, så alt stemte på en prikk. Dette er jo beskrivelse av hvordan jeg har hatt det.
Og da fant jeg på en måte også en løsning her. Det var ikke så fint, men det fantes ikke noe hjelp for Norge, så jeg måtte da restes sverre for å få hjelp selv. Men kunne du forklare litt hvordan du følte det? Hvordan du følte deg både fysisk og mentalt? For det er jo utrolig interessant. Ja, altså det som er klassisk hvis man har en sukkeravhengighet, som veldig mange kjenner seg igjen i, er jo at alle snakker om søtsur, og det kan egentlig alle oppleve. Fordi man kanskje har litt dårlig kosttall, som består av
litt for stor andel karbohydrater, får et svindel blodsukker. Når blodsukkeret er på vei ned, så vil man gjerne ha et eller annet påfyll, og det er ikke kokt orsk. Det er gjerne noe søtt, eller noe med mye karbohydrater generelt. Så det kan jo mange gjenkjenne seg i. Men når man har den sukkeravhengen, så er det det vi kaller, jeg bruker hele ordet craving, for det er så vanvittig mye sterkere. Så man er rett og slett helt maktesløs, man bestemmer seg for å være, men man bryter de forskjellene hver eneste gang.
Så det er et tegn at du bestemmer deg for noe, men du bryter det hver gang på gang på gang. Du er totalt ut av kontroll. I tillegg er det et annet klassisk tegn, det er at man ofte gjemmer og smyger. Hvorfor gjør man det da? Og dette er jo det også kanskje mennesker med for eksempel avhengighet til alkohol gjør. Så jeg husker på et eller annet tidspunkt at jeg, ja, men vent da!
Det er ikke det jeg driver med nå, som akkurat det en alkoholiker gjør, og sier at man har mange alkohol. Jeg gjemmer og smyger, er sånn perioder, ikke sant? Hiver innpå, skjerper seg i en fødselstegn, hiver innpå, har det mønstret. Så det var jo veldig sånn sammenlignbart da. Og nå, med den kunnskapen jeg vet i dag, så vet jeg jo at jo, det er faktisk det samme mønstret. Så det er jo et tegn. Men så er det også det fysiske grunnet, at det gir jo konsekvenser.
De er ulike fra person til person, for dere som har mye kunnskap om helse vet at vi har forskjellige forutsetninger. Noen er mer sårbare for å utvikle overvekt, men alle gjør jo ikke det heller. Men jeg gjorde det.
Noen utvikler diabetes 2, noen får betennelser, imprimasjoner, mye hodepine. På det psykiske, hvis man skal skille det, så snakker vi om mange har mye søvnvansker, blir deprimerte, mange får angst, nedstemte rett og slett.
Til slutt er det at livet handler mer om neste gang man kan spise noe enn å være til steder i livet. Det tenker jeg er nesten den verste konsekvensen av det hele. At hjernen hele tiden er på høy gyr, og bare fokuserer på når man kan få fylt på noe for å fjerne det ubehag man har. Fordi man har en illusion om at man koser seg med sukkeret. Men det er ikke det man gjør. Det er å fjerne et ubehag som man egentlig ikke skulle vært der.
Ja, og det, altså, å være i den der sympatiske staten hele tiden som du da, i nervesystemet ditt, at du hele tiden er i fight or flight, det er jo ikke sunt for noe, altså, uavhengig av sokker, så er det ikke den staten. Nei, ikke sant? Og det er
Det vi lurte på nå var om du kunne definere og forklare hva denne avhengigheten er for noe, generelt over alle. Fordi de er jo like, uansett hva det er, har jeg skjønt. Om det er sukker eller alkohol eller shopping, så...
Ja, sånn at vi gjenkjenner det rett og slett, ikke sant? De som lytter på kan kanskje gjenkjenne noen ting. Ja, det du kan si for å legge disse forutsetningene, for å henge med på samtalen, det er jo at vi snakker om at all avhengighet henger sammen.
Og da deler man dette inn i to ulike lærere. Altså man kan snakke om ulike utløp eller uttrykk for avhengighet. Og da deler man det i to, og det er det man kaller prosessrelatert, og det som kalles inntaksrelatert avhengighet. Inntakt er jo nettopp litt det vi har vært innom nå, sånn at sukker og andre raske gabalater, men så kan det være alkohol, det kan være piller, det kan være narkotika, koffein, nikotin.
Når det gjelder prosesser, da snakker det om at feil du ikke har kontroll på, at man gjør for mye av noe, sånn at det går på bekostning av livet, går på bekostning av helsen, det kan være overtredning, det kan være overjobbing, overshopping, det kan være sex, det kan være skjermer, internett, spill med og uten penger.
Så dette kalles da ulike utløp eller uttrykk for avhengighet. Og det vi vet er at sukker er gjerne det som starter hele problemet, for det kalles da «the gateway drug».
Utfordring med sukker er at det blir jo alle eksponert fra vi er barn. Det er ikke noe vi tar bevisst valg til om vi skal spise eller ikke spise. Man kan jo avstå fra narkotika, men sukker det får jo alle. Og hvis man da har en biologisk sårbarhet for å utvikle avhengighet, og man kommer i kontakt med sukker, så har man rett og slett en utfordring. Og det vi ser også er at over 90% av de som har et eller annet utløp eller uttrykk for avhengighet, har en kombinasjon av disse tingene.
Så det mange kan gjenkjenne seg i da, når de snakker om det med sukkergaming, at når vi snakker om dette, så sier de, ja, men jeg har, vet du hva, nå skjønte jeg, jeg har jo egentlig flere utløp på det. Jeg har jo ikke kontroll på shoppingen min. Stadig innom nettet skal jeg egentlig passe, mens jeg ender opp med å handle. Og jeg har egentlig ikke råd.
Får kanskje mye kaos i økonomien, har tusen og en kreditkort og ulike avtaler. Så de får store konsekvenser. Det kan være at noen har tenkt at de trener fordi det er sunt, og det er det jo, men ikke hvis det er en avhengighet til trening. Fordi da både blir det så store mengder at overtrening er ikke bra, for man skal jo også ha restitusjonen, men også fordi at når det blir til en avhengighet, så prioriterer man det foran andre ting i livet da.
Det vil si at man for eksempel trener i stedet for å være med på kompasjon til barna, eller må sykle ti mil før julemiddagen. Man er ikke med på fellesskapet. Man melder seg ut fordi man skal prioritere sitt behov.
Så vet vi også at hvis man er aktiv i en av disse utløpene, så er sannsynligheten som en større forfall tilbake til det man kanskje har fått dårlig hjelp med. Som for eksempel hvis man har gått til Aarhus infarkovol, og man ikke lærer om hvordan avhengig av ting sammen, så står man i fare for å plukke opp noe annet, og da må man bare bytte et problem og utsatte det.
Er det vanlig at man har flere av disse utløpene, eller ser du at de som klarer å slutte med sukker får en annen utløp? Eller er det ikke noe mønster i det? Jo, det er mønster for at over 90% har en kombinasjon av flere ting. Når det kommer til å se frisk ut en sukker, som er mitt selskap, så er
Jeg kjenner jo etter hvert at jeg har jo flere ting. Det er jo ikke bare det ene. Men derfor har vi veldig fokus på nettopp i alle våre kursprogram å lære våre deltakere hvordan det her henger sammen nettopp som ikke skal gå i den der kalle fella. Og
gå fra det ene til det andre, og kunne få hjelp også med å rydde opp de andre tingene hvis det er noe mer der da. Og så henviser vi jo, hvis det er behov for det også, hvis noen vil si at dette er noe som har større problemer, for eksempel narkotika, da sender vi dem jo videre. Vi tar ikke det, men vi kan gi den der grunnen i kompetansen som de trenger for å se dette som en helhet.
Hvor mange er stokavhengige i Norge? Er dette landstekken et stort problem? Det er jo ikke nødvendigvis gjort noen undersøkelser på det eksplosivt i Norge, men det antydes jo fra forskere blant annet i USA at man kan antyde at ca. 25% av befolkningen lider av avhengighet. Så det er bra, for da er man ikke alene i alle fall hvis man går rundt og dømmer seg selv for å ha
Ja, et negativt atferd, og føle at du er ute av kontroll. Nemlig. Det er riktig. Så det er trøsten i det hele, at man er virkelig ikke alene. Og det mange sier også, at når du får denne kunnskapen, så blir du en trøst. For da skjønner man jo hvorfor man, det er ikke atferden din er noe å holde med, det er bare symptom på det hele, og det er en grunn til at du ikke klarer å ta kontrollen. Det er trøsten her, og det går an å gjøre det med deg. Men du snakker i boken din om
å bruke avhengighet veldig sånn loose, haha, sier du da. For du har disse tre kategoriene, så hvordan vet man at man er sukkeravhengig? Ja, nå var det egentlig flere ting jeg fikk svare på. Jeg vil gjerne høre om de tre kategoriene. Jeg skal ta de først.
Ja, så de tre kategoriene er kilde på de som har et sosialt bruk av noe, vær så sukker, alkohol og så videre, de som har det vi kaller et skadebruk, og de som da har utviklet en avhengighet. De som har et sosialt bruk, det er de som kan ta seg en bit sjokolade en gang i blant, eller ta seg en glass vin i et sosialt selskap, og som ikke skjønner hvorfor andre ikke kan reglere der. Så er det jo bare å spise alt med måte da, vi må jo kunne kose oss også, ja.
Men de er ikke opptatt av det utover det, og de får jo veldig sjelden problemer med livsstilen, for at de er så moderate på alt de gjør. De overdriver jo ingenting.
Så har vi de som kaller det et skadelig bruk, og det er nok der mange blir forvirret med tanke på avhengighet, og mange snakker om det. Ja, jeg sa avhengig av sukker, ja, men det er ikke sikkert du er det. La oss opp litt, for det er det ikke sikkert du er, og da er det en god nøt. De som har et skadelig bruk, det er jo de som har et overforbruk. Det kan være i faserliv eller perioder, det kan være livssituasjoner som gjør det. Siden du har en jobb hvor det reiser mye, så blir det mye kjappe, lettfinne løsninger.
Det kan jo gi livsstilsproblemer. Eller sånn som meg, blei mamma, hadde jeg ikke hatt avhengighet, så kunne jeg likevel ha hatt et skadedruk for at jeg var sliten og trengte å trøste meg litt og fylle på. Det kunne jo likevel gjerne vært det.
Men de som har kun et skadelig bruk, er at hvis de enten selv finner ut at de må gjøre en forandring, eller en lege påpeker at de må gjøre noe med helsa, så klarer de det ganske greit. Og de har fortsatt en fleksibilitet, at hvis de kommer i et selskap, så kan de smake på litt sukker, eller om det skal være alkohol, uten at det gjør at de faller helt av lasset. De kan bare fortsette denne livsstilen, det går bra liksom.
Men så har man de som da har en avhengighet til sukker eller annet ting, det handler veldig mye om genetikk og biologisk sårbarhet for å utvikle avhengighet. Og da er belønningssenteret aktivert, og det er en kronisk tilstand, det er ikke reversibelt. Så man kan på en måte ikke være tidligere sukkeravhengig, for har man avhengig så har man det, men man kan leve i det vi kaller tilfristning fra det, så man blir symptomfri og kan få et utrolig godt liv.
Vi som biohackere tror at vi kan påvirke genenes uttrykk. Selv om det er genetisk betinget, som da er ca. 25%, så tror vi at vi kan hackes til og klare å manøvrere det på en positiv måte. Det ligger mye optimisme i å være biohacker.
Ja, og det er helt, det deler jeg det hun sent mener, for det er jo ikke sant at, fordi om man har en genetisk sårbarhet for hva som helst sykdom, så betyr ikke det at du utvikler det. Det vet til eksempel genetikk, for eksempel kreft da, så kan det ligge i familien, men hvis jeg vet at jeg er sårbar for det, og jeg gjør noen andre valg enn de andre i min familie, så er det sikkert jeg utvikler det, så det er jo riktig. Men det vi snakker om er at hvis avhengighet er etablert i bevegelsesenteret,
Da er det per dagstatus ikke så vidt jeg kjenner til, og andre forskere, det er en reversibel prosess. Og grunnen til at man utvikler det, har mye med biologi og generøret. Men definitivt kan man jo påvirke det. Miljøet også. Hadde jeg vokst opp på en øde øy og kun spist naturlig mat, jeg hadde jo ikke utviklet den som oppdravinget. Det hadde jeg ikke gjort. Men fordi det er en kombinasjon av den genetikk og det miljøet lever i, og den eksponeringen jeg ble utsatt for,
så gir det andre forutsetninger. Så kan du si at det er bakgrunnen, men så har du også den rollen som har, som påvirker foreldre, og at når du går og handler, så kan man minimere, for man vet at sukker er såpass avhengighetskapende. Absolutt, og det er jo det jeg ønsker å få noe ut med også, fordi at
det å forstå at man kan påvirke dette både positivt og negativt. Og da vi var barn, for jeg tror vi er ikke så ulike aldri, så var det ikke så mye sopertillgjengelig heller. Da hadde nok vi mer enn for eksempel foreldregenasjonen vår, altså min mamma som er født i 1940, hun fortalte at hun fikk smakeappelsin én gang i året. Det var en halv appelsin. Det var det.
Og jeg tenkte, vi svømmer jo i sukker i dag i forhold. Så det er klart at hvis man blir massivt eksponert for noe man eventuelt har en sorgbarhet for å utvikle avhengighet til, så er sannsynligheten stor for at man gjør det i mye yngre alder. Og det er veldig alvorlig hvis man utvikler det som barn. Fordi da er jo hjernen i ombygging, denne former seg og vokser. Hvis man da hjernen har blitt avhengig av noe som barn, så er det utrolig negativt.
Jeg fikk lyst til å dele noe, for jeg vokste på 70-tallet da, og SO-en var åpen mellom 12 og 2 på søndagene. Det var da vi kunne kjøpe godteri i helgene. Men så hadde vi da en liten godtebutikk, og jeg fikk en krone til å kjøpe for salt, søtt og syrlig. Det var ikke mange små dropps oppi den posen der, men siden vi hadde tannlegger i familien, så var forbudet på sukker...
så stor, sier vi oss oss, at jeg fikk kokosnøtt på lørdag kvelden og kom. Men det gjorde til at jeg hadde behov for mer sukker, og da ble jeg sånn 15-16 og spiste mer enn det jeg trengte. Ja.
Så det er jo alltid bilder i alle retninger. Ja, ja, ja. Dette er så komplisert å sammensatte. Hva er fysiologi og hva er psykisk? Altså, det er sammensatt. Og jeg tenker at jo mer jeg lærer, jo mer ydmyk blir jeg jo. Og aldri har jeg jobbet med oss, så vil det alltid dukke opp noen som avviker fra et eller annet mønster. Så tenker jeg meg i all verden. Og så må man gå i duden på det da. Hva kan det handle om? Dette stemte jo ikke med fasiten, ikke sant? Så det er jo om den ydmykheten tenker jeg man alltid skal ha med seg.
Fikk du mye stokk av dette? Nei, ikke jeg heller. Men jeg var jo veldig glad i det jeg satt der, for å si det sånn. Absolutt, men det var ikke noe sånn... Nei.
Nei, vi fikk ikke mye. Jeg jobbet med Jesper Hjul da vi skrev en bok for mange år siden. Da sa han at han var veldig imot sånne godtelover. Fordi at med en gang man lager et forbud rundt ting, så blir det mer attraktivt. Gjerne vil Crave mer det vi ikke får lov til å ha. Hva tenker du i forhold til sukker?
Jeg tenker igjen at det finnes ikke ett svar på dette, for vi som individer er forskjellige. For jeg har hørt teorien om at hvis ting blir forbudt, så kan det bli ekstra interessant. Og ja, det kan skje. Men så hører man også om barn som sier at «i min oppvekst hadde jeg nesten ikke sukker, derfor har jeg aldri vært opptatt av det». Så jeg tror ikke det finnes ett svar på det. Men jeg tenker at hvis man skal prøve å ha noe sunn brems på, så handler det jo veldig mye om hvordan vi formidler det som foreldre.
Og det er jo mange som tror at fordi jeg er sånn hufrisk uten sukker, så finnes det ikke sukker i mitt hus, at barn har aldri rørt sukker. Ja, det tror jeg. Jo da, men de får faktisk lørdagsskottere. Men jeg prøver å bruke en sunn fornuft i totalen her, at når vi kjøper produkter, så ser jeg på innholdsklæringen, så prøver jeg å velge de som hadde innholdet mindre sukker. Og det merker ikke mine barn forskjell på.
De vet jo ikke at jeg har gjort et valg for dem på butikken allerede. Og når det gjelder lørdagsskotteri så har vi jo en mer begrenset mengde enn jeg ser enkelte andre familier velger.
Og jeg synes jo det har blitt en trend i samfunnet nå at mengden har økt litt sånn ubevisst hos mange, selv på Halloween, ikke sant? For så delte man ut én liten ting til hvert barn, fordi man vet at de skal innom 40 dører. Men nå er det mange som utlever store mengder, og det tenker jeg at vi som foreldre kan gjøre noe med. Et annet eksempel, min ene datter skulle på noe avslutning på skolen, og så fikk jo alle foreldrene samme beskjed på skolen. Du kan ta med én liten godteting hver.
Skal man diskutere om man ønsker det eller ikke? Men i hvert fall tenkte jeg, en liten godtting, det er sånn typ eventyrsjokolade for meg, er det en liten godtting? Så kom det en klassekammerat innom oss på morgenen som skulle ta følge med datteren vår til skolen, så viste hun frem det godtere hun hadde hjemmefra, og det var to ganske store poser. Jeg tror det var sånn typ 500 gram godtere. Da tenkte jeg, er det lite godtere?
Da må man bare definere bedre. Ja, det må man. Så det er det jeg tenker det handler om, en bevissthet som ikke nødvendigvis... Fordi da vi vokste opp, det var ikke like mye godtere. Ja, noen blir mer opptatt av det, men absolutt ikke alle. Jeg tror ikke vi kan generalisere, men det er noe med hvordan vi formidler det pedagogisk. Opplevelse som forbudt, eller er det vi som bruker sunn fornuft for å oppnå det?
Men dette med kunstig søtning, vi har jo også veldig mye av det nå. Hva tenker du om det? Nei, jeg tror ikke det har løst et eneste problem for noen, skal være helt ærlig. Det er jo bare en måte å prøve å komme flere steder til at dette her inneholder ikke kalorier. Dermed kan du spise så mye du vil av dette, eller drikke så mye du vil av dette.
Det er klart brusprodusentene tjener gode penger på dette. Hvis folk var redde for sukker, så hadde de kanskje drukket vann i stedet for. Men ved å tilby disse lett variantene, så tenker folk at det er nesten vann. Det er ikke kalorier, og dermed er dette helt ok. Men jeg tror at i fremtiden vil vi få enda flere svar enn vi har i dag. Men det vi ser i vårt dagligarbeid, er at dette skaper utfordringer for mange.
Og jeg snakket med ei seneste dag, coachet ei, som fortalte at før hun kom til oss, så hadde hun drukket fem liter Pepsi Max hver dag, og tydelig med stått opp på natta for å drikke det. Så spurte jeg henne, men hvor mye drikker du sum av all veske i dag? Nei, kanskje halvannen?
så var det ok, så det var ikke 5 liter fordi det var så tørst. Det kan ikke handle om en tørste heller, det kan handle om hva det gjør med oss. Og har man i hvert fall utviklet den sukkeravhengen, så vet vi at dette påvirker blønningsenteret på samme måte som sukker. Så blir vi like avhengig av det. Ja, og veldig mange synes det er mye tøffere faktisk å kutte ut disse tingene enn sukkeret. Så det der kunne vært veldig spennende å forske videre på, hva gjør det egentlig? Og jeg
Jeg har også lest mye at jeg kan på hvilken insulin jeg kan, at det er kroppen min lurt. Da tror det seg ikke. Jeg holdt på å si hva er verst. Da var det gjort en undersøkelse over 25 år på Cola og Cola Light. Jeg vet ikke om du har fått med deg den i USA, hvor de følgte mange tusen mennesker.
og utfall og hvilke sykdommer de fikk. Altså de fikk begge, jeg husker ikke hvilken som var hjertekarsykdommer og kreft, men det var like ille. Så hvis man må velge, for man har jo et liv, et normalt liv, det er kohle på butikken, barna dine vil ha lørdeskatteri, hva velger du da? Velger du sukkerbrus eller velger du lett sukkerbrus?
Selv hvis det skjer... Nei, ikke til deg, men til folk. Nei, jeg tenker jo i utgangspunktet at det hjelper, for ingenting har kjøpt den lettbrusen, tror jeg. Så jeg tenker at det kjøper hele den med sukker, men begrens det. Selv kan jeg si hva vi praktiserer for vår familie, for vi har aldri lagt opp den forventningen hjemme hos oss at barna skal få brus hver lørdag. De spør ikke om det, for det har ikke blitt en vane. De har ikke i sitt hod en sånn «lørdag er litt brus».
Men de får det der lille lørdagskotteriet. Men det er ikke sånn at det er forbudt. Så hvis vi er på et arrangement, og andre barn drikker brus, så får de lov til å kjøpe seg en brus. Men da tar de like godt den med sukker. Det er greit å vite. Det er så mange som kan støtte på denne flasken som det var...
en flaske i lommen og på vesken helt ytterlig. Og dette stører barna, altså voksne mennesker. Ja, ja, ja. Så det kan man like enn å ikke sukke. Barna mine forteller jo det, at vennene de drikker sånn greier hele tiden. Og det interessante er at det er veldig mange som kommer til oss og vi forteller at den pepsmaksen, eller kolaiten eller hva den driver med, den er en del av totalen her som du faktisk bør ta bort.
Og det morsomme spørsmålet da, synes jo jeg, er jo, men hva skal jeg drikke da? Da var det, har du hørt om vann på samfunnet? Altså, det er glemt at det går å drikke vann. Ja, det er jo veldig interessant. Heldigvis så er vi trenere, så vi drikker vann og serverer vann, og vi er veldig opptatt av det, men det er likevel, samfunnet er sånn.
Men du, jeg lurer på, hva gjør man da i sånne situasjoner? Dessert står på bordet, du har disken på 7-Eleven, og du har et tilbud rundt deg hele tiden. Finnes det noen gode alternativer uten å bli sett på som helt crazy og rar? Du kommer på besøk, og det er middag, og det er en skikkelig fin kake. Hva gjør man?
Hvis du tenker på de som har en sukkeravhengighet, hvis jeg tar de først, så er det veldig viktig at man er tro mot seg selv. For det her blir som å være avhengig av alkohol. Det fungerer ikke å ta en øl for å være hyggelig mot noen som helst. Altså, det går ikke.
Så det kortvarige ubehaget du eventuelt opplever ved å si nei takk hvis du synes det er sosialt vanskelig, så er det veldig liten i forhold til det ubehag og problemet du kan få etterkant om du sier ja, for da kan du sitte og ha problemer i dag, siste uke, siste måned, hvis du vet ikke når du kommer tilbake igjen på sporet.
for da er det som belønningssenter aktivert så det vi anbefaler våre det ene er jo faktisk at man legger om til den type kostnader som vi anbefaler så er det to ting som skjer man får mye mindre søtsug og etter hvert ikke det helt tatt så det frister jo ikke og da er det jo veldig mye enklere å si nei takk og det andre er at man blir mett på en annen måte
Man blir stabilt mett, man får en gjenmettighetsfølelse. Så da kan det plutselig oppleves naturlig at man går inn på senderøven og kjøper en kaffe, men man må ikke putte noe munn. Men tar du med deg en egen kake? Hvis du er i selskap, du er jo på mitt eget jobb. Jeg tar ikke med meg egen kake, for at alle kaker vil ha trygget mitt belønningssenter, så kake spiser jeg ikke lenger. Hva tar du med deg? Det jeg kan gjøre, hvis jeg tenker at jeg skal spise noe i det selskapet, da for eksempel bære meg litt fløte. Ja.
Det elsker vi også. Og litt kanel på. Kan du ha vaniljedropper også? Ja, det er jo ikke noe sånn absolutt sannhet her, men når det gjelder både, det finnes jo vaniljedropper, det finnes vaniljepulver som ikke er noen sukker, så tenkte man at det bør være greit. Men sammen med kanel, som dere også er opptatt av, som kan være veldig positivt, er det interessant at avhengighet er ganske komplisert.
En som er avhengig av alkohol skal ikke drikke alkoholfri øl fordi det minner belønningssenteret om alkoholen. Selv om det er alkoholfrihet så skal de ikke det. En som har sukkeravhengighet har et mye mer komplisert bilde for at mat er så sammensatt og så stort på alle måter. Det er mye lettere å sette nulltolerans på alkohol for du vet om du drikker alkohol eller ikke. Men du vet at mat er så mye mer komplisert.
Så for noen med sukkeravhengighet, så er faktisk ikke kanel heller et godt valg. Fordi at selv om man tenker at det er så delt besøkt, så hvis det er veldig dilla på kanelvalget, så kan det vekke det minnet i belønningssenteret. Samme er det for eksempel med te med lakrisrot. Har du hatt lakris som din favoritt, så kan det vekke minnet i belønningssenteret. Vanilja, som du spurte om. Men vil det da føre til at du...
Spiser sukker igjen? Ja, det kan vekke cravings igjen. Så det er derfor dette her er skreddersøm. Det er ikke one-fits-nøye. Og for å nyansere det, så tenker jeg at
Det er ikke alle som er sukkeravhengige, men som vil begrense. Da er kanel gode alternativer. Bare som normaliserer det litt. Og vanilje og lakrits. Absolutt. Har man ikke sukkeravhengig, så er dette helt fantastisk. Har man sukkeravhengig, så er det litt mer komplisert. Derfor trenger man litt bistand for å navigere det. Men nøtter, ost, det er også sånn som kan trigge
Lustsenter, er det ikke det? Jeg har selv litt problemer med nøtter. Jeg spiser litt for mange. Ja, og stoppesant. Så er det andre matvarer også som kan sette i gang det samme? Ja, hvis man har en sukkeravhengig, så kan man bli trygget av litt av hvert. Og nøtter er jo et absolutt eksempel på det. Og en del også blir trygget av meieriprodukter generelt.
Det er ikke sånn at vi anbefaler ingen spisemæri, for vi lukker ikke bort mer enn nødvendig. Men for de som erfarer at de enten overspiser av det, eller liksom
opplever at de nesten blir sløve av det. Noen kan føle seg litt ruset etter å ha spist ost, eller drikke fløte, så anbefaler vi å ta det bort. Noen kan bli trygget av tomater, man kan for eksempel steke grønnsaker, paprika, løk og så videre, og hvis man varmebehandler det veldig hardt, det vet kanskje dere, så blir det mer sødmyne, det kan trygge noen.
Ok, så her må man være sin egen detektiv rett og slett? Man må være sin egen detektiv, altså man må få kunnskap. Så hvis du skulle ramse opp en liste over mat som faktisk stopper søtsuker, hvis du bare kjenner at du er på vei inn i gotterskålen, eller inn i skapet på kveldene,
Vi har jo alle det. Ja, ja, ja, absolutt. Hva er SOS-en din? Hvis man opplever at man står der og har veldig lyst på noe, og av ulike grunner ønsker å ikke spise sukker, så sier jeg til folk at de spiser alltid hele mat. Spis hele et ekstra måltid, hvis det kan hjelpe.
Men hvis du egentlig er mett, og du merker at du likevel har skikkelig cravings, så har vi et par hacks vi også. Ja, gud! Og det ene er kokosolje, som man kan for eksempel ha i kaffe eller te. MCT. MCT eller vanlig kokosolje. Kokosa for eksempel.
Så det er det ene som kan hjelpe, og det andre er L-glutamin. Man først og fremst blander den på helsekost. Man blander i kaldt vann og drikker, og det er veldig effektivt faktisk. Det bruker vi jo litt i tipsene våre på alkohol og...
Absolutt. Så det er jo sånne konkrete verktøy som i hvert fall er veldig god hjelp. Vi sier bruk det gjerne regelmessig to-tre måneder i starten, og når du merker at du begynner å få ro i hodet og ikke har kremings, så ha det i hvert fall, eller gutta min da, ha den gjerne tilgjengelig i tilfelle du plutselig får et innfall, for det kan gå i bølger. Og kokosfett MCT kan man jo gjerne ha som fast tilskudde. Vi har jo noen kunder da som...
som selvfølgelig sliter med sukker som vi snakker med da og hun ene har prøvd krom og det var en til som prøvde krom men de følte ikke det virket hva tenker du om krom? er det bare en myte eller en sånn hei? ja
Nei, dette er også litt interessant faktisk, fordi at det er veldig mange, inklusiv meg selv, har gjort mange tusen på krom opp ennå, Mårde. Ut av det skal jeg gjøre det. Ut av det jeg egentlig har gjort på et nevneverktid. Men har man krommangel, så kan det skape et søsøk, og da vil det selvfølgelig tilskudd av krom kunne hjelpe. Men det er ikke nok.
Og da er vi tilbake til balansen. Mangler du magnesium, mangler du hva en som kroppen ikke er i balanse på, så da er det greit å ta noen blodprøver kanskje også. Og sjekke om du har mangler hvis du går rundt og kjenner på noe som er vanskelig for deg. Det er fint. Men hvis man tenker at man tar krom, og så skal man samtidig spise andre ting som kan trykke belønningssenter, for eksempel brød da. Det gjelder at hvilken krommen har noe effekt på cravingen.
Altså min beste hack på når jeg har lyst på noe på kvelden, vet du hva det er? Det er å sette på en skikkelig digg wind down spilleste og gå tur. Ja, gjøre noe annet. Men det hjelper med musikken i tillegg, eller en podcast da, men akkurat musikk, for det trigger en opplevelse i meg. Har du prøvd det, eller? Ja, jeg bruker det veldig mye, både lydbøker, podcaster, dere for eksempel da.
Like måte. Det kan være en fin avledning, absolutt, men også for meg er det litt sånn meditasjoner, det kunne gå bare inn i min egen boble. Men det er absolutt en del av trikset her, er jo å avlede seg med noe annet, men samtidig er det også mange som på en måte
Man kan gi mange råd, men samtidig et råd isolert sett trenger ikke å hjelpe, for man må se det som en helhet. For hvis man fortsetter å spise noe som trigger belønningssenteret, så er man ikke stand til å gjøre noe annet, for da er den cravingen så utrolig stor at det er reptiljernen som slår seg på, og den husker ikke på at du skal gjøre noe annet. Så man må gjøre ting i kombinasjon her. Men ...
Når klokken blir fire, og man begynner å bli ganske sliten, har du noen hacks for hvordan du skal takle den, komme hjem, barne og komme fra skolen, den perioden hvor man har det tøffest mentalt? Før middagen står på bordet. Ja, før middagen står på bordet, og ikke ta noe i munnen. Har du noen hacks for å klare seg gjennom den? Eller det vet jeg ikke hva. Ja, jeg har topp tre-liste der, altså. Ok.
Det ene er jo at hvis man spiser et kosthål, så stabiliserer blodsukkeret, så blir du mer jantmettet. Der opplever du ikke nettopp at blodsukkeret stuper fordi klokka er fire. Så det er jo lurt å gjøre i grunnen. Det andre er at jeg snakker mye om dette med sånn viljestyrkebatteri. Kan det alle bli tappet litt for? Kan det energi, fordi vi møter på så utrolig mye ting vi skal oppleve?
forholde oss til å bare åpne en mailboks aktiverer jo hjernen masse fordi at det var viktig, var ikke viktig hva skal jeg svare på nå, hva er reklame bare der står vi og tar mange valg så hver gang vi står i sånne situasjoner på dag så tappes jo dette vi kaller viljestyrkebatteriet så det å bare legge noen mikropauser i løpet av dagen det kan være å puste to måneder da
er nok dette du når du kommer hjem for eksempel til dette det er bare å ta det med hverdag og du skal handle, du skal lage videoer du skal hjelpe med lekser, aktiviteter jeg vet jo dette her så hvis du ikke er så sliten at det er billig styrkebatterier på et bånd da så har du bedre forutsetninger
Og det tredje tipset er hvis du opplever deg skikkelig trøtt, så rett og slett ta en liten saltshot. Ta en halv tesje salt i et glass vann, så kan det være at du faktisk kvikner til litt. Dette er jo litt sånn med vårt bærek, tror jeg. I dag likte jeg godt. Vi får ikke lektere litt, da. Har du glukosemål, eller har du brukt det?
Nei, jeg har ikke det. Jeg har jo brutt med vanlige tradisjonelle blodsukkermåler tidligere. Men det er gøy å lære, for mitt blodsukker ligger på 5,5. Og jeg gjør ingenting spesielt annet enn at jeg både intuitivt lytter og spiser, så jeg får ikke så mye sånn. Og du har ganske likt du også, kan du si det? Ja, mitt er helt stabilt så lenge jeg spiser.
Fus-maten? Ja, ikke sant? Har du et par mantraer? Vi er jo litt spirituelle kjeler også, så vi synes det er gøy å ha noe å tenke på. Er det noen spesielle mantraer eller noen gode? Noe du kan si til deg selv? Ja, det er to som jeg er spesielt glad i, hvis man ønsker livsstilsendring. Det mange blir overmannet av er at
Åh, skal jeg gjøre det resten av livet? Hvordan skal jeg klare det? Og ønsker man å kutte ut for eksempel sukker, så skal jeg aldri mer kunne kose meg. Så hvertfall de aller fleste har veldig nytte av å tenke at ok, men jeg er villig til bare for i dag. Jeg trenger ikke tenke på hva jeg gjør i morgen, eller neste uke, eller neste år, men bare i dag. Og hvis til og med det blir for mye, så kan man bryte det ned til et kvarter, eller bare dette måltidet, eller bare denne bursdagen, men neste år kan jeg ta et annet valg.
For det er nemlig det at vi bygger nervebaner for hver dag. Vi gjør ting annerledes. Dette kan man se hvis man skal lære seg andre nye ferdigheter. Man er jo ikke verdensmester dag en. Og jeg husker jo første gang jeg skulle øvelse bil.
Jeg hadde jo ikke mye kapasitet i den trafikken, jeg hadde jo mer enn nok. Vi hadde jo klutsj. Jeg vet ikke om alle har hørt om klutsj lenger. Min gamle nye bil, den har klutsj. Med tidligere sjokk. De aller fleste har nok med å styre en bil i starten. Man tenker jo ikke at man senere skal kunne kjøre i Oslo og drikke kaffe og snakke på telefon selvfølgelig med...
rutiner. Det er jo helt urealistisk, for det vil man ikke klare å forholde seg til, for man klarer ikke å ta en så mye kognitivt i starten. Det samme gjelder at hvis du er villig til å ta en dag av gangen, så får du en annen opplevelse etter hvert. Det holder at du bestemmer deg i dag. Og det andre som jeg er, hvis du forestiller deg at du, nå er det jo korona, så nå er det litt begrenset, men hvis du kan forestille deg et normalt liv igjen, det kommer snart.
At du har lyst til å komme deg til Spania, for du savner varmt klima, ikke sant? Så setter du deg på en buss, og hvis du kommer til Danmark, så tenker du at det er jo fortsatt ikke varmt, og du hopper av der, så er det veldig dumt. Ikke sant? For det vil forandre seg gradvis. Du blir varmere og varmere i været, og til slutt så kommer du dit du skal. Og sånn er det med denne opplevelsen her også, at ja, man kan bli overmant i starten, og
kan til og med skjønne på litt sorg, faktisk, fordi at man skal gi slipp på noe. Bare tillit til at det fortsetter en gang igjen, så vil utsikten på denne bussturen endre seg hele veien, og så plutselig kanskje du kommer til et ny destinasjon der du har eskort hele veien, og får fortalt til Inge og meg at det kunne bli så bra. Så bra. Ja. Helt nydelig, men du har jo kurs, du har bok,
Ja, fortell litt om det. Ja, jeg ga jo ut en bok på Gyllendal forlag i januar som heter Sukkeravhenger blir frisk uten sukker. Den anbefales det virkelig. Ja, sikkert. Den ble i hvert fall en bestselgersånd med en gang, så det er jo hyggelig å være ærvist. En av vårens beste solgte bøker fortsatt. Gratulerer. Det er jo distas. Og det er jo alltid hyggelig å få god respons, men jeg tenker at det handler utrolig mye om at dette er budskap som mange trenger. Ja.
Rett og slett. Og det er første norske boken om sukkeravhengighet. Men boken er jo også relevant for de som ikke har sukkeravhengighet, men som vil bli inspirert til å gjøre noe med sukkerforbruket sitt. Og det er jo også da 40 sukker- og glutenfrie oppskrifter. Jeg har testet noen av de, helt fantastisk. Ja, og min, den du sendte, den skal jeg, den kokos. Åh, kokosgrøten, åh.
Å, gleder meg virkelig. Jeg har bare ikke hatt tid i denne uken. Men du, Bønte, tusen millioner takk. Dette har vært kjempegøy, men vi må få høre hva som ligger på din tallerken.
I løpet av en dag. Nei, i løpet av et måltid. Det er jo heldigvis litt forskjellig da. Men det kan si, i store trekk så har jeg alltid en proteinskilde, det vil si kjøtt, eller fugl, eller fisk, eller skalder. Og helst mest mulig rene produkter. Og så har jeg alltid noen grønnsaker til. Helst de som vokser over bakken.
Og så har jeg alltid en fettkilde til, og det kan være olivnåle, det kan være at jeg laver meg kryddesmør, men da av ordentlig smør, meirismør. Det kan være en pesto, for eksempel, men det er alltid også en fettkilde til. Så jeg setter alltid samme måltid av de tre komponentene,
Og da er jeg jo oppmett å ha et stabilt blodsukker og null søtsyrekrevings. Copy-paste, sier jeg bare. Det sier jeg jo. Herlig, men de kan finne deg på Instagram. De som lytter vil kanskje ta kontakt med deg. Der er du på Frisk uten sukker. Og hjemmesiden din, hva heter den? Det er også friskutensukker.no. Du kan da ta et medlemskap hvis noen ønsker mer inspirasjon. Og så er vi på Facebook på Frisk uten sukker.
Bra. Så det er ganske enkelt, det går igjen. Tusen takk. Tusen millioner takk, det har vært kjempeinteressant. Veldig, tusen takk for at du kom til oss. Og takk for at jeg ble invitert, og jeg må bare si at dette stedet som dere driver er helt fantastisk, så når dere åpner den her, må dere komme og besøke dere. Da skal vi jobbe litt sammen og finne på noe gøy. Tusen takk, Bente!
Dette var utrolig lærerikt. Ja, dette tror jeg mange vil ha glede av å høre på. Så mye spennende. Jeg tenkte den der elkgluta-minen, den har jeg enda ikke testet på sukkerkveping. Har du gjort det? Jeg har aldri testet det, nei. Så det står på min to-do-løste. Og nå har du mange gode tips.
og det å definere litt hvor problemet ligger ikke å dømme seg selv kjenner litt og være litt detektiv på seg selv det liker jo vi du stilte jo spørsmål om dette med ost og nøtter det er ikke nødvendigvis det er sukker i seg selv men det er rett og slett overspising for man blir så ivrig eller man er utsultet det er jo det
Så det var stort i Kalifornien, sukkerkurs og masse sånn, sjokkerdikken, sjokkerdikken, alle bladene. Så tilbake til det epicenter som jeg bare elsker å snakke om i Los Angeles hele tiden. Det var stort, og det er jo et større problem der, men det virker som når man skyter fart på den skala med både lettbruser og, ja. Det gjør vi. Ja. Så det må vi gjøre noe med. I alle fall har vi begynt nå, men vi kan spre informasjon fra Bente her da.
Ok, takk til alle dere som lyttet til oss. Jeg håper dere ble like inspirert som oss. Og hvis du kjenner at du sliter med noen problemer rundt sukker, eller kanskje det er lettbrus eller andre ting, så kan du ta kontakt med Bente på Reskuten Sukker. Vi vil legge linker og show notes under her. Og vi blir sykt glade for en Ternikast 5.
på hånd og femmer og en liten kommentar på podcasten at du bidrar til å spre biohacking girls og helsebudskapet vårt Happy biohacking!