‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

7/31/2025

299. Nei er det nye ja: lær å lede deg selv med tydelige grenser

I denne episoden av Biohacking Girls podcast diskuterer Alette og Monika med psykolog og forfatter Liv Selland kunsten å si nei og sette grenser. De utforsker hvordan å si nei bidrar til selvrespekt og følelsesmessig regulering, og hvordan å si nei til ting kan være et ja til seg selv. De diskuterer også utfordringene knyttet til å sette grenser, og hvordan å si nei kan påvirke både fysisk og mental helse. Liv Selland deler innsikt fra sin egen erfaring og sin bok "Skap ditt overskuddsliv".

00:24

Biohacking Girls diskuterer viktigheten av å sette grenser for bedre helse og selvledelse med psykolog Liv Sveland.

06:48

Psykologen deler erfaringer med stress og sykdom, og reflekterer over hvorfor mange føler seg presset til å leve et "normalt" liv.

12:34

Boken tilbyr praktiske øvelser for personlig utvikling og endring over seks måneder, med fokus på viktige livstemaer.

23:59

Å sette sunne grenser for seg selv er viktig for å unngå å bli utmattet av å alltid tilfredsstille andres behov.

30:57

Å avklare egne verdier er essensielt for å sette grenser og håndtere livets intensiteter.

Transkript

Nevnt i episoden

Liv Selland

Psykolog, forfatter og gründer av boken "Skap ditt overskuddsliv" og podcasten "Overskuddsliv". Hun deler sine erfaringer og kunnskap om grensesetting.

Skap ditt overskuddsliv

Liv Sellands bok om å sette grenser og skape et mer balansert liv. Den inneholder øvelser og verktøy for å sette grenser.

Graves sykdom

En autoimmun sykdom som Liv Selland fikk som følge av stress og manglende grensesetting.

Mindfulness

En teknikk for å øke bevissthet og regulere følelser, nevnt som noe Liv Selland praktiserte.

Oslo Skin Lab

Sponsor av podcasten. Selger kollagentilskudd.

The Solution

Kollagentilskudd fra Oslo Skin Lab, nevnt som et produkt som hjelper med hudens elastisitet.

TripleTex

Sponsor av podcasten. Et fleksibelt regnskapsprogram.

Deltakere

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Liv Selland

Sponsorer

Oslo Skin Lab

TripleTex

Poeng

Kroppen vår responderer på det som er ekte og det som kanskje er feil.

Viktig poeng om kroppens reaksjon på stress og ubalanse.

Et vanlig liv i dag er for mange altfor intenst og krevende.

Kommentar om høye krav i dagens samfunn.

Å si nei til noen andre er å si ja til deg selv.

Et viktig prinsipp for å sette grenser.

Sinne er en helt naturlig følelse, og det å slippe det til kan være gunstig for helsen.

Viktig å akseptere sinne som en følelse.

Påstander

Å ikke sette grenser kan føre til Graves sykdom.

En påstand basert på Liv Svelands personlige erfaring.

Kvinner sier oftere ja når de mener nei enn menn.

En påstand om samfunnsforventninger og kjønnsroller.

Å være people pleaser går på bekostning av egen helse.

En påstand om konsekvensene av å alltid tilfredsstille andres behov.

Lignende

Laster

Vast Tiena! Vast Vast Tiena! Nice and fresh! Føles som en medietann! Så jo, som kids I see it! Vast Tiena! Vast Vast Tiena! Vast Tiena!

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipp.

for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Ja, da er vi her igjen i studio, vi to, Biohacking Girls, og vi hekker jo helse og energi, og dette med klaret opp i toppen jo også, for det er jo små justeringer som kan være det store utslaget for å gi resultater, uansett om du er på ferie eller om du er tilbake i arbeidslivet ditt.

I dag skal vi fordype oss i noe som veldig mange av oss kan kjenne seg igjen i, nemlig det å kunne si nei. Dette er noe som vi må ta litt tak i. Vi må tørre å snakke litt mer om det. For det med tydelige ja og tydelige nei, det er veldig viktig for selvrespekt og følelsesmessig regulering for oss. Men du er ganske god til det, Alette.

Nei, folk sier det, men jeg føler ikke det selv. Jeg gleder meg til å snakke mer om det i dag. Ja, for det er jo den balansen mellom å si nei, for jeg opplever at du sier nei til det meste, som du ikke har lyst til å gjøre. Men det er ikke sikkert du gjør det med hjertet på plass, og da kan det kanskje være sånn at det er litt...

feil i forhold til hvem du er. Vi må jo lære litt teknikk. Og det er det jeg gleder meg så veldig til å snakke med Liv Sveland i dag. Hun har vi vært på podcasten hos også. Hun er psykolog, og hun er grunder, og hun er forfatter av en ny bok som heter Skap ditt overskuddsliv. Hun har jo også podcasten Overskuddsliv, der vi har vært gjester. Og jeg gleder meg til å snakke med henne, fordi vi har jo

Hele tiden står vi daglig oppe i situasjoner som vi må ta stilling til. Vi må ta avgjørelser, og beslutningene trenger vi å ta ganske fort. Vi vet også at Liv hadde utfordringer i sitt eget liv i forhold til å sette grenser og si nei. Det ledde til at hun ble syk, hun fikk Graves disease. Kroppen vår er litt sånn at den responderer på det som er ekte og det som kanskje er feil.

Ja, kroppene våre de er sårbare og de trenger

Når vi presser oss for mye og ikke lytter, da vil vi bli syke. Over tid, det er ikke noe som skjer i morgen, men dette er ting som kan gå ut over helsen vår. I dag handler det om å sette grenser. Vi skal snakke om relasjoner og livskraft. Vi må tørre å stå i sannheten vår, den vi tror på, men det er også veldig vanskelig. Hva tror vi egentlig på?

Og vi ønsker alle et liv hvor vi kan bygge oss opp. Vi vil ikke brytes ned og bli syke. Så dette gleder vi oss til å snakke om i dag. Og så en annen ting jeg la merke til at Liv stiller dette spørsmålet i boken. Hvorfor klarer ikke jeg å leve et vanlig liv? Og dette er interessant, for hva er egentlig et vanlig liv? Og når ble liksom sannheten i å leve vanlig noe som andre skulle bestemme?

Så vi håper i alle fall at du vil lede deg litt tilbake, eller kanskje du vil gå deg en tur med oss på øret og bli litt inspirert av livsstilene. Kanskje det er noe hun sier til oss i dag som kan hjelpe deg å sette modige grenser, som gir mer overskudd, kanskje litt mer ro i sjelen og en følelse av frihet.

Vi vil ta energien tilbake, vi vil leve et godt liv, og i dag vil vi prate om hvordan dette henger sammen med biohacking og selvledelse. Denne kunsten vi har med å kunne lede oss selv, som kanskje er det viktigste vi egentlig driver med.

Ja, velkommen til ugens podd. Denne er absolutt også for deg. Hjertelig velkommen, Liv Seeland. Det er så koselig å se deg her igjen. Takk for det, og tusen takk for at jeg fikk komme til dere. Veldig kjekt. Ja, du kan ikke begynne litt med bakgrunnen der, for vi er litt nysgjerrig på hva som ledet deg til å bli psykologistudent. Hvor kom den typen av kjærlighet fra?

Ja, jeg har alltid vært interessert i mennesker, og alltid vært glad i å hjelpe andre, og nysgjerrig på andre. Og så var det ikke sånn, dette med psykologi var ikke noe som var helt klart for meg fra begynnelsen, men det var veldig klart for meg at jeg ville jobbe med mennesker da.

Og så var det, ja, jeg hadde ikke psykologi på videregående, det var litt spennende, men det var egentlig litt sånn sykepleier jeg tenkte på da.

Men så var jeg ikke på ungdomsskolen og på videregående, så var jeg ikke så veldig mønster. Jeg levde i litt liv og syntes det var kjekk å være ute med venner og gjøre lekser. Så jeg hadde ikke de beste karakterene. Så da sette jeg opp sykepleier på førsteplass, og så sette jeg opp psykologi på andre da, når jeg skulle videre inn og studere. For psykologi, det var sånn på den tiden som alle kom inn på det.

De tok nesten opp tusen elever på grunnfag, og vi satt i kinosaler. Så kom jeg ikke inn på sykepleier da. Jeg hadde ikke god nok karakterer til det. Så ble det psykologi. Og det var jo knallskjekt, synes jeg. Endelig fant jeg noe som jeg virkelig interesserte meg for. Og da var det heller ikke vanskelig å lese, og pygge, og fordybe meg i faget.

Så da var jeg så heldig at jeg fikk til å komme videre på det, og så ble jeg psykolog, og det har jeg jo aldri angret på, for det er jo også min store interesse, hvordan hjernen fungerer, og hvordan vi mennesker fungerer, og både i oss selv, men sammen med andre, og jeg blir liksom aldri lei av de temene, det er alltid noe nytt å lære av.

Men Liv, du ble jo syk, og du skriver så fint, hvorfor tåler jeg ikke å leve et vanlig liv? Hva legger du i det? Det har jeg tenkt ganske mye. Når jeg var ferdig, så var det ut i arbeidslivet for meg som psykolog, så var det inni psykiatrien. Det var ganske syke pasienter, og

Når du kommer ut fra psykologistudiet, så har du møtt litt pasienter og hatt litt timer på skolen, men det er jo ikke det samme i det hele tatt. Så kommer du inn i psykiatrien og skal ansvare for mange veldig syke. Jeg har nok litt empatiske trekk og litt sensitiv person og ønsker å være til hjelp og

Så jeg strekk meg jo langt, hadde veldig lite grenser også. Og samtidig med dette så ble jeg mamma etter hvert, så ballet det på seg. Og så selv om jeg da praktiserte mindfulness, for det er noe som jeg har gjort siden studiet, som nok var med å beskytte meg en del,

så ble jeg da ganske syk. Jeg ble syk av stress, jeg fikk angst, jeg fikk søvnproblemer, kveld med svimmel. Jeg bare kjente at hele meg var liksom, ja, jeg var ikke på plass. Men allikevel så gjorde jeg det som kanskje jeg tror mange av oss føler at vi må gjøre da, at vi setter på oss en maske, vi tar oss sammen. Jeg har alltid vært veldig

veldig god til å, ja, hva skal jeg si, sterk på en måte, og det er jo mange andre også som gjerne blir utbrent og syk av stress, de er ganske gode på å presse seg ganske langt, og har liksom mye krefter inni det, og det, ja, det gjorde at jeg ble syk, og etter hvert

Så når jeg ikke stoppet, så tenkte jeg at det var det som gjorde at jeg til slutt fikk denne autoimmune sykdommen, Graves, som gjorde at jeg da ble kjempedårlig. Og da gikk jeg til legen og husker at jeg sa at nå har jeg møtt veggen skikkelig. Og det hadde jeg jo på et vis også. Det var jo en mix av alt, men da målte jeg blodverdier, for da hadde jeg jo gått ned ti kilo i vekt, og sov nesten ingenting, og

Så da hadde jeg jo også denne sykdommen som har liksom kommet inn om senere og en del ganger da. Den kommer liksom i perioder. Så det var jo midt oppi alt dette at jeg tenkte nå må jeg gjøre noen endringer. Det går ikke an å leve sånn som dette.

Og da var jo dette med grenser og grensesetting, det som jeg så var dette her er min liksom største akilleshel, eller dette er noe jeg trenger å jobbe med. For jeg levde livet litt sånn som det skulle være. Ikke sånn som jeg kjente jeg ville, eller som var rett for meg, eller ja, det som...

kroppen min ga beskjed om. Og da fikk jo du høyt, altså høyt stoffskifte, ikke sant? Og du ble fysisk utmattet og syk fordi at sjelen din ikke hang helt med. Og dette ser vi jo også, vi får jo bare forskjellige utfall på når man ikke klarer. Men det bakende det som Malette nevnte med et vanlig liv, hva er et vanlig liv da, og hva

Hva er det vi må si nei til? Hva er det vi må si ja til? Hvor kommer de kravene fra? Er det inni oss selv? Eller er det samfunnet rundt? Eller oppveksten vår? Hva tenker du? Ja, sant. Et vanlig liv for mange i dag, sånn som det også var for meg, det er jo å presentere

prestere godt på jobb det er sant med å gå på en jobb som er fra åtte til fire og så har en gjerne unger i tillegg som en skal følge opp og så skal en være en god mamma og så skal de gjerne se litt greit ut hjemme og så skal vi ha venner og et sosialt nettverk vi skal ha tid til det og så skal vi

være barn av våre foreldre igjen og besøke de og så skal vi, ja det er liksom så mye vi skal gjøre at et helt vanlig liv i dag på mange måter det liksom, det går ikke ihop for mange det er rett og slett for mye det er for mye det er for mye som skal inn på 24 timer og

Det er for intenst høye krav, mye av det som er innenfor de 24 timene. Mange av oss sitter igjen og ikke har hverken tid eller krefter til å gjøre de tingene som gir oss påfyll, for det at et helt vanlig liv krever alt av oss.

Og det var jo det det gjorde for meg også, et vanlig liv som var å være psykolog med mye ansvar på jobb, og så komme hjem og ha mye ansvar hjemme, og så unger som var våkne om nettene, og ja, alt det selvfølgelig med å leve et vanlig liv da.

Det blir liksom for mye, og det gjør det for mange av oss, egentlig i den måten vi lever på.

Men nå har du skrevet en praktisk bok. Det er en bok som kan leses, og så er det så veldig kult at man kan samtidig jobbe i denne boken, for du har seks temaer, og etter hvert av disse temaene så har du en sånn type workbook-

Vi liker det veldig godt, for jeg liker så godt å kunne skrive og notere, og det gjør Monika også. Og her har du da seks måneder hvor vi skal gå igjennom og bli litt bedre og bevisste på seks forskjellige temaer, med hvile, verdier, mindfulness.

Selvmedfølelse, personlige grenser og dette med ekte kontakt. Men samtidig så sier du noe om at det å lese en bok fra perm til perm uten å legge den fra seg, ikke gir samme nytten som å jobbe med temaer. Forklar hvorfor du har lavet boken sånn som du har gjort.

Grunnen til at jeg har lagt boken slik at den skal følge deg over tid, det er jo fordi at når vi skal jobbe med endring, og endring av oss selv, eller endring av hjernen, så er det helt nødvendig dette med både repetisjon,

men også tid. Hvis vi ønsker å gjøre noen endringer, så er det mange som kommer til meg og blir utbrent, inkludert meg selv, som er litt flinke, som går all in, og så skal vi gjøre en stor omveltning, og så skal vi fikse alt. Det dabber fort av. Vi blir lei av de endringene vi holder på med,

Og så glemmer vi det gjerne. Men hvis vi får dette her litt og litt over tid...

Så holder vi hjerna ut, og så er det også det som gjør at hjernen begynner å endre seg. Dette med neuroplasticitet, for det er jo det det handler om, vaneendringer og å endre litt måten vi er på. Det handler jo om denne neuroplasticiteten til hjernen, at hjernen endrer seg og former seg etter kosmobrugeren, og kosmobrugeren igjen og igjen over tid.

Så det er derfor så var jeg ganske sikker på at denne boken måtte være på en eller annen måte noe som kunne følge deg over tid, enten i form av en planlegger eller journal. Så nå ble det da en sånn journal hvor en kan ta seg litt tid før en legger seg om kvelden for eksempel og noterer ned boken.

Hvordan har det vært i dag? Hva var det som ga meg påfull? Hva var det som ga meg stress? Og rangere stressnivå for dagen og dagens form og dagens seiere, for det er også veldig viktig å se hva det var vi faktisk fikk til.

Og så å jobbe med måneds tema. Disse temaene som du nevnte. Så det er for å gi muligheten da. Det går an å lese det som en vanlig bok, men gi muligheten til å jobbe med disse dags logsidene. Som en ønske å jobbe med alle temaene, eller noen av temaene mer i dypten da.

Det er jo veldig logisk, for det du øver mye på, blir du jo ganske god på. Men jeg tullet litt i innledningen med å si at Alette er kanskje den ene jeg kjenner som sier nei mer enn andre. Men hun føler ikke alltid at hun kanskje eier det nei-et like mye, at hun stresser litt med det. Så dette å si nei-liv, kan ikke du fortelle litt hva det innebærer? Du vet at du sier nei til noen andre, så sier du ja til deg selv. Men hvordan kan man få det til å funke i praksis, og eie det nei litt mer?

Ja, sant. Og der er vi jo veldig forskjellige, for det er at noen sier jo nei ganske lett, mens andre synes det er vanskeligere å si nei. Og det handler liksom om mye forskjellige ting. Det kan handle om personligheten vår, men det kan også handle om oppveksten, og om vi liksom, ja, fikk vi lov til å bestemme meg selv, eller si nei, hvordan ble det tatt imot, og ble vi sett for den vi var, og ja,

Så vi er veldig forskjellige der. Og for noen er det utrolig vanskelig å si nei. Og det kan være for eksempel at den har en veldig samvittighet for andre, en har kanskje lært at den må ta vare på andre for at de skal ha det greit, lært å være veldig ansvarlig for andres følelser. Og da kan det være...

Veldig vanskelig å si nei hvis en er redd for å såre andre. Men det kan også være at man er redd for å bli misslikt, for eksempel. Hvis noen av oss har en historie med at man har blitt udestengt fra en venn i gjeng, eller har en historie med at man har opplevd

skam eller ensomhet så kan disse tingene også være med å føre til at det er litt vanskeligere å si nei noen har blitt veldig rost på når de er vokst opp på at du er så medjørlig, du sier alltid ja at det har blitt forsterket men

Hvis det er vanskelig å si nei, så kan det gjerne være nyttig å begynne å undersøke litt. Hva er det som gjør at det er vanskelig for meg? Hva følelser er det som dukker opp når jeg sier at du får en forespørsel på jobben? Kan du ta denne jobben også? Men så føler du at du har nok fra før, men så det at du ikke...

Kjenner at du ikke klarer å si nei. Undersøk litt. Hva er det egentlig som skjer? Hvis jeg skulle sagt nei, hva følelser er det det vekker i meg? Noen ganger så skjer det helt automatisk det at vi sier ja. At det kan være en slags stressrespons for noen. At de blir litt stresset når de blir spurt.

Og så sier de liksom ja med en gang. Så for noen kan det hjelpe bare å få en liten tenkepause for å undersøke. Er det dette jeg egentlig vil? Og hvis det er vanskelig å si nei, hva er det egentlig som rører seg unna? Kan det være noen av mine gamle mønster? For oftest er det jo gjerne det. At det er ikke så farlig som jeg kanskje tror å si nei. Men...

Så kan det jo være også med visse typer personer, det spørs hva personer vi har rundt oss, men noen ganger med visse typer personer, så er det jo faktisk ganske branskelig å si nei. Hvis det er personer som gjerne er veldig bestemte, eller manipulerende, eller ikke tåler å bli sagt nei til, så kan det jo gi en del ubehag å si nei også. Så i sånne settinger, så

så krever det gjerne litt mer, ja, hva skal jeg si, at vi stålsetter oss litt mer og jobber med egne følelser for å klare å stå i disse situasjonene. Ja, det er jo mange varianter. Er det sånn at det er vanskeligere for kvinner å sette disse grensene enn menn? Jeg har en sånn veldig følelse av at

Kvinner på en helt annen måte enn menn sier ja når de mener nei. Ja, sant. Det tenker jeg at det er faktisk. Og det kan jo handle om litt sånn samfunnsforventninger til kvinner. Det forventes mer at vi skal være snille, milde, medgjørlige, empatiske. Og så har vi kanskje også medfødt mennesker

med oss mer omsorgsgener i forhold til å ta vare på andre. Så absolutt, men det gjelder også menn dette her. Det er jo også en god del menn som jeg snakker med som også har disse samme opplevelsene med at det er vanskelig å si nei.

Men så kan det jo kanskje være noen ganger at menneskene blir litt mer respektert. At det er litt mer sånn, ok, det var en mann som sa nei, og da respekterer vi det, men en kvinne har ikke helt lov. Hun burde være snillere. Så det kan være det med møte på også, som faktisk gjør at det kan være litt vanskeligere som damer.

Men litt tilbake til det du snakket om, for vi er jo redde for å såre folk, samtidig så vil vi stå opp for oss selv, vi ønsker å være tydelige, vi har ikke lyst til å være en people pleaser, og det kan jo godt få lov til å definere etterpå hva jeg er for noe, men...

Når er det greit å lyve litt da? Hvis du blir invitert på en middag eller på en annen reise, og så kommer du med en hvit løgn på at du ikke kan, for du er ikke klar til å si det. Nå kan man bare helle noe som ligner på champagne i et glass, hvis du ikke drikker, fordi du ikke klarer å stå i det du eier selv, at du ikke drikker alkohol for eksempel. Nå er det greit å lyve.

Ja, det tenker jeg jo er det er jo akkurat det må jo også være opp til hver enkelt og i forhold til hva type løgn er det snakk om, er det liksom en kvidløgn, og noen ganger så er det jo også sånn eller faktisk ganske opp til når man skal begynne å sette grenser så

så må vi liksom begynne litt forsiktig, og det kan være vanskelig å bare hoppe rett i og sette seg nei tydelig til kanskje den mest ja, den personen som gir oss mest pushback i livet vårt så

kanskje for noen at det da kan være en måte å begynne å sette litt mer grenser på. At det kan være en inngangsport. For å bli trygg på å sette grenser, så kan det også være nyttig å trekke det helt ned og prøve med mikrokrenser først. Og så kanskje, nei, det...

Det passer ikke helt for det. Jeg er så sliten etter denne jobbuka. Men så er du kanskje ikke sliten. Du har egentlig bare lyst til å kose deg med den filmen på lørdagskveld. Så hvis det er en fin inngangsport, så tenker jeg jo absolutt at det kan være bra.

For vi ønsker jo ikke å såre andre, så jeg vil jo absolutt si at en liten sånn hvit løgn er bedre enn å si bare «jeg har ikke lyst til å komme til deg». Så er det jo bedre da å si at jeg er sliten for å mille ned det litt. Det hjelper jo begge parter, for det er jo ikke noe hyggelig å bli avvist heller.

Nei, sant. Absolutt, ja. Hvis det handler om at du ikke liker den personen, så tenker jeg at det er jo fint å bage det litt inn, ja. Men jeg likte det du sa, at mikroøvelser og faktisk fremheve det du trenger selv, i stedet for å si at jeg har ikke lyst, så kan man kanskje si at jeg trenger bare å lese en bok i kveld. Og det tror jeg kanskje man blir møtt med mer medfølelse av. Ja.

Men hva med de som sier nei hele tiden da? For min mann har vært veldig sånn, nei, nei. Og så fant han seg litt om, så ville han kanskje ja, men vi snakker litt og tuller litt med at det kan være litt sånn defensive speech, at du bare kommer med nei først, for det er alt som er nytt, kan skremme så mye. Men nå har du fått velt litt med det, så kanskje det var litt gøy likevel. Ja, sant. Ja, ja, ja. Men han er kanskje litt beskyttet mot overbelastning da, når han har den stilen.

Ja, det er godt at vi ikke går inn i det så... Ja, mange ganger er det jo vanskelig å vite hva vi vil akkurat i øyeblikket. Så vi kanskje trenger litt betenkningstid, både om det er kanskje hans respons å si nei først, og så må han tenke seg om å gå tilbake, mens andre kan gjerne si ja, og så tenker de seg om, for det er jo viktig å vite at det er jo lov at...

vi kan si ja til noe, men hvis det kjennes etterpå at det ikke kjennes helt greit ut, så gå tilbake og si at det har jeg ikke så lyst til å være med på, jeg liker velkjent deg. Det er også med hver lov å være

å være litt sårbare på den måten. Men det har vært veldig lærings for meg, for nå, han sier ikke sånn nei rett opp i ansiktet mitt nå lenger, men det var jo, det er jo en slags avvisning, ikke sant? Og nå er det mer sånn, det kan jeg tenke på. Og så har vi liksom lært å finne en sånn god balanse, men kan ikke du forklare oss hva du legger i en people pleaser, altså en som hele tiden skal tilfredsstille andres behov, hva betyr det?

Jeg tenker jo at jeg selv har vært veldig mye people pleaser. Det er jo kanskje litt sånn negativt late ord, men de fleste skjønner på en måte hva du sier når du bruker det ordet, så derfor bruker jeg jo også det ordet i boka. Men det er jo gjerne en som er litt sånn, hvis du tenker på hvor mye vi tar hensyn til oss selv versus hvor mye vi tar hensyn til andre,

når vi er people pleasers, så er vi på en måte all for langt over i det å ta vare på andre. At vi tar all for mye vare på andre, og all for lite vare på oss selv. Og det kan jo komme av mange ting. Som regel så kommer vi med det. Det kommer litt sånn,

Jeg kommer fra oppveksten, eller det å ha vært i vennigjengen når vi vokste opp, eller ting som har skjedd senere også. Men det å være opptatt av å gjøre andre til laks, det å være opptatt av at andre skal like en, det å være opptatt av at andre har det bra, føler seg bra, blir sett. Så det å...

Det å være vennlig er jo positivt, og det gir gode relasjoner, og det gjør at folk liker deg. Men hvis det blir for mye av det, så blir vi jo slitne selv. Da går det på bekostning av oss selv.

Så både meg selv og mange av de som har opplevd utbrunnhet eller blitt syk av stress, har i hvert fall grader av dette med seg. Det er ikke det at vi skal være slemme andre, men vi skal ikke dra det så langt at vi betaler dyrt selv for det. Det er viktig å tenke på andre, men tenke kanskje på

enda litt mer på seg selv. Og det kanskje ikke helt lover seg, men jeg tenker at alle har først og fremst aller mest ansvar for seg selv.

Og det er viktig for de rundt deg, for hvis du tar ansvar for å ta vare på deg selv, så er det faktisk noe av det beste du kan gjøre for menneskene rundt deg. Du blir en bedre kjæreste, du blir en bedre venn, du blir en bedre mamma, kollega, hvis du tar vare på deg selv. Hvis vi er utslitte og ikke har det bra, hvor hyggelig blir vi da å være rundt?

Ja, det kan vi vel alle skrive under på, for vi har vel alle kjent litt på det innimellom. Men hva skjer egentlig med oss, både fysisk og mentalt, når vi over lang tid ikke setter disse sunne grensene for oss selv? Det som skjer er jo gjerne det at vi begynner å leve livet mer sånn som andre rundt oss vil, eller litt sånn tilfeldig. Og

Så det kan føre oss et stykke vekk fra våre egne ønsker og behov og verdier. Og det kan skabe mye indre uro og mye indre stress. Bare det at vi ikke får bruke tiden vår og kreftene våre som vi vil. Og så kan det jo også føre til en del sinne, irritasjon og bitterhet.

Det er hvis vi ikke klarer å sette grenser over for folkene som er rundt oss. Så det som ofte skjer, det er at vi kan begynne å bli litt bittere på de som...

på en måte legge på oss disse greiene, eller foreslå disse greiene, eller alt det som vi ikke klarer å si nei til. Sånn at det kan skabe en ganske dårlig relasjon med dem, i hvert fall fra vår side. At vi liker ikke lenger dem fordi de spør om så mye, eller at de blir bitter på dem fordi de har gitt dem så mye.

eller at den får angst når den er rundt den i tilfellet den skal spørre meg om noe som jeg ikke vil. Sånn at det kan lage mye vonde følelser i relasjoner, og i verste fall så kan det jo føre til sånn som utbrenthet. I utbrenthet så er jo en av kjernetegnene dette med kynisme og frakoblighet, at du kan få litt avsky,

avsky fra det som du blir utbrent fra. Så i verste fall kan du begynne å kjenne avsky til disse som vil legge på deg alle disse greiene, så du ikke klarer å si nei til. Hva er det som svarte på spørsmålet ditt? Jeg lovde meg å snakke meg litt vekk. Nei, veldig. Det er veldig interessant. Alle disse mekanismene, og jeg tror folk trenger å vite...

hvorfor og hva som skjer for å kunne gjøre noe med det. Ja, ja, sant. Så det var et flott svar. Og jeg synes jo også i boken så snakker du om det som kunne tydeliggjøre verdiene dine og behovene dine, og jo mer du kommer i kontakt med det, jo lettere er det kanskje å si nei uten å måtte forklare alt det, ikke sant?

Hvordan finner man gode verdier da, Liv? Ja, det viktigste er jo at man finner sine verdier.

og det liksom det er jo mange som når de tenker på verdier gjerne synes at det kan være litt sånn diffust begrep det med ja hva er egentlig en verdi og verdi er jo egentlig bare det som er viktig for deg det som er meningsfullt for deg og det som du ønsker skal være en del av ditt liv så

I boken er det en verditest du kan ta, hvor jeg lister opp, og det er ingen grenser for hva som kan være en verdi, men at jeg lister opp gjerne de vanligste, hvor en kan rangere. Men det går sikkert an å finne andre steder også, lister med typiske verdier, for eksempel.

Familie er jo en verdi som veldig mange setter høyt. Karriere kan være en verdi. Helse kan være en verdi. Reise. Naturvern. Det finnes veldig mange forskjellige verdier. Så det å sette seg ned og tenke litt gjennom hva er viktig for meg i mitt liv? Hva ønsker jeg å oppnå? Hva ønsker jeg å bruke tiden min på? Og

Når vi har reflektert litt rundt dette, så kan det også være med å gi oss en veiledning inn i å sette grensene våre. For det vi snakket om i begynnelsen, et helt vanlig liv i dag, kan være ganske intenst og fullt med mye forskjellig, som kan være mye for mange av oss.

For de fleste av oss med menneskelig kapasitetsmengde, så er det nødvendig å prioritere. Og da å se litt på hva er verdiene mine, og hva er ikke verdiene mine. Og så gjerne begynne å si litt mer nei til det. De tingene som egentlig havner litt ned på liste, men som du har følt at du har mått for eksempel for dette.

Det har bare vært sånn. For eksempel å gjøre alt perfekt på jobb, eller alltid ha det kjæne på sjekkene, eller sånne ting som ikke egentlig er blant det viktigste. Kanskje det går an å begynne å si litt mer nei til det.

Ja, for jeg tror jo hvis du går tilbake til hva er hensikten her, hva er meningen med at dette livet har, og hva betyr frihet for deg for eksempel, og hva innebærer frihet til å leve det livet, det drammelivet ditt, så må du jo se på hvordan dagene dine er, hvilken type takknemlighet du utøver, eller hvilken disiplin du har i hverdagen din til å gjennomføre ting. Men også så er vi jo medmennesker, så det er jo mange ganger man må si ja, jeg kan jo ikke la være å

Selv om jeg ikke har lyst til å spise alltid det som familien spiser, så må jeg jo melde på, for jeg har små barn hjemme, jeg er nødt til å være en rollemodell, ikke sant? Så noen ganger er det viktig å faktisk si ja, da har du lyst til å si nei. Og da kommer de verdiene sikkert godt med, for du trenger ikke gjøre det samme hele tiden, hele dagen, alltid. Absolutt, og det å leve meningsfullt, det er handlig, og det er ikke det samme som å leve behagelig alltid.

Det er jo ikke det, så noen ganger så må vi jo velge ting som vi egentlig ikke har så lyst til, og som egentlig er ganske krevende, for det gir oss ro i sjelen på sikt, for da kjenner vi at vi lever rett da.

Det er veldig viktig at du poenterer dette her, for det er jo ikke meningen at vi skal leve et liv uten konflikter, uten noe motstand, for dette gjør oss jo også sterkere, så det er jo den balansen, så det var veldig fint å få oppklart. Men ser du noen mønstre hos folk som sliter med dette med å sette grenser? Ser du noen kjennetegn på hva som skjer med dem? Ja.

Ja, det er mye gjerne dårlig samvittighet. Det at en er samvittighetsfull person, at en er omsorgsfull, eller at en kanskje har ...

vært vant med å ha tatt en del ansvar for andre eller fått en del ansvar for andre som man ikke skulle ha for eksempel rett og slett vennlige, greie, kjekke personer sånne som de fleste liker veldig godt

som er ja-mennesker liksom og det er jo fint å kunne være ja-menneske men da må en også innimellom kunne være neimenneske også i boken har du sånn nydelig bilde på dette gjæret rundt huset kan du ikke forklare dette? ja og det er jo Henry Cloud i denne boken Balansekunst som beskriver først dette gjæret men det er veldig fint

Det er jo et fint bilde på grenser mellom oss mennesker. Og det er hvis du ser for deg selv at du er et hus med en tomt rundt. Og så er det gjærer rundt tomten din. Og alt det som er innenfor deg, det er deg, og det er ditt og det er dine ting. Det er det som du har ansvar for, og det som du har bestemmelsesrett over, det er ditt.

Og så på andre siden av gjeret så finner du gjerne naboen eller noen i familien din. Og der er liksom de hus og de tomt og hage. Og det som de har

ansvar for, men også bestemmelsesrett over. Så innenfor dette med grenser så handler det jo ikke bare om det å si nei, men det handler også om faktisk å ta ansvar for det som er sitt. At vi må se at jeg skal ikke, jeg trenger ikke å springe og ta ansvar for alle andre sin hage hele veien.

Jeg kan faktisk velge å si nei hvis de spør om jeg vil være med å male huset deres. Jeg trenger heller ikke å springe og klippe hekken deres uten at jeg ikke blir spurt om det, for det er jo det mange av oss også gjør. Men at hovedansvaret er for min hage og mitt hus. Og her kan jeg også bestemme. For det

Og det er jo det som gjerne også blir når grensene blir på en måte forsvake, så er det ikke bare det at vi ikke sier nei, men det er kanskje også at vi går for mye over i andre sett. Vi går for mye over å bestemme og styre for eksempel, eller hjelpe. Eller at vi tar for lite ansvar for vår egen hake og vårt eget hus.

Så det er utrolig viktig å ta de ansvaret, og her kommer vi rett inn i det som handler om selvfølelse. For at vi skal kunne ha en god selvfølelse, så må vi være villige til å våge å stå i og ta ansvar for vårt eget hus og vårt eget nage.

Og der kommer du av til litt ukress også, ikke sant? Ja, ja, ja, hele veien. Jeg har en veldig biohacking-tanke i dette, at vi må stelle, vi må sove, vi må gi næring til, og ja. Det er akkurat det. Ja, ja, ja, sant. Men med en gang, med

Men en gang vi liksom ikke gjør den innsatsen med å ta vare på vår egen hage, eller kanskje begynner å overlate det ansvaret til andre og sånn, så går det ikke bare ut over vår selvfølelse og

vår egen styrke, men det går også veldig fort ut over relasjoner. Så sunne relasjoner handler veldig mye om at vi skal ta ansvar for det som er vårt. Og så skal vi være her for andre, og vi kan gå på besøk i andre sager hvis de på en måte inviterer oss inn og spør om hjelp, og at det er viktig. Men vi skal aldri på en måte, ja, vi skal aldri

overlata ansvaret for alt til noen andre, eller ta over. Så sunne grenser og sunne relasjoner handler veldig mye om at vi tar vare på vår egen hage, og at vi kan støtte andre, men at vi ser at det er deres ansvar. Det kan jo være en skildret utbrenthet hvis vi tar alt for mye ansvar for andre. Selv om hagen begynner å forfalle,

så er det ikke sikkert at vi skal ta det ansvaret allikevel. Men nå snakker jeg jo om voksne mennesker som er friske. Det er noe annet med barn, da må vi jo inn og ta litt mer ansvar. Eller hvis vi syker og faktisk ikke er stand til å ta vare på oss selv, så må vi jo det. Men når vi er friske, så gir jo det den beste selvfølelsen og absolutt indre ro, som er kjempeforebyggende for stress. Det å vide at du

Jeg tar vare på meg. Vi får ofte spørsmålet, hvorfor tar dere egentlig kollagen til skudd? Svaret er enkelt, fordi kollagennivåene var å begynne å synke allerede i slutten av 20-årene. Det skjer naturlig, og det går enda raskere med stress, dårlig kosthold eller lite søvn.

Resultatet? Jo, slappere hud, fine linjer og mindre spenst. Men heldigvis finnes det en enkel løsning. The Solution fra Oslo Skin Lab er hydrolysert kollagentilskudd som jobber med huden innenfra. Og som dokumentert reduserer rygger og gir bedre elastitet. Dette er biohacking. Nå er det sommer. Bar hud og naturlig glow er det som gjelder. Gi huden din det lille ekstra. Føl deg vel i egen kropp hele sommeren.

Vi har brukt dette kollagenet i to år. Vi digger det, og ja, vi merker forskjell. Vil du også teste The Solution fra Oslo Skin Lab? Du kan oppleve gløden selv. Bruk rabattkoden BIO60 for 60% rabatt på første kjøp. Hvor mye av disse beslutningene er hormonelle, tror du? Hvor mye er hormonstyrt i forhold til både glede, oxytocin, dopamin, serotonin, alt det som skjer på et hormonelt nivå i kroppene våre?

Tenker du på beslutningene i forhold til når vi tar ansvar for oss selv? Ja, og si nei, og bevare det huset og den hagen. Jeg tenker jo at her er vi jo også ganske forskjellige for noen. Hvis du tenker spesielt på hormonelle svingninger i forhold til syklus og sånn,

så er det jo det der er vi jo veldig forskjellige noen blir mer påvirket enn andre og da kanskje vanskeligere det kan være litt vanskeligere å ta ansvar for seg selv i noen perioder men også hvis du føler deg stresset over noe du må delta på eller noe annet det er jo også en kortisol respons at det er mye som hjelper deg til å enten beskytte deg eller faktisk bare brenne deg enda mer ut

Ja, absolutt. Hvis vi for eksempel har vært under mye stress lenge, så er det jo sånn at kroppen vår er høyere på kortisol. Da frigjøres jo mer kortisol. Og da vil det også for mange gjerne bli vanskeligere å sette grenser. Fordi at vi ikke...

kjenne oss like stødig i oss selv det er når vi er høye på kortisol så kan vi liksom føle mer på frykt, vi kan kjenne oss mer utrygge og da kan det gjerne være vanskeligere å sette grenser, sånn at det kan bli negative spiral hvis vi er en bedre plass og har et mer sånn ja, hvis vi har

et mer sunt kortisolnivå for eksempel, eller gode nivåer av serotonin og disse gledeshormonene, så vil det jo være lettere å gjøre de tingene som er bra for oss også. Det er det som er litt paradoksalt også, at når vi kanskje trenger det aller mest, så er det vanskeligst å gjøre de tingene som er bra for oss. Mens når vi egentlig har det ganske greit fra før,

På grunn av den biokemin i kroppen. Så er det lettere å ta de gode avgjørelsene. Det er lettere å komme seg ut på den turen. Det er lettere å sette den grensen, kanskje.

Hvis du går for lenge med dette, og du blir utbrent, så er det jo et tegn på at binyrene dine har fått en skikkelig rollercoaster. De er for slitne. Absolutt. Og det er ikke alltid man klarer seg å se det før det er for sent, eller før man har blitt skikkelig utmattet. Nei, det er helt sant. Det er veldig vanlig det med ferdsblindhet, når vi begynner å...

I den stressspiralen er det veldig fort gjort å bli litt blinde på det, og at det bare baller på seg at vi kanskje ikke ser det helt før. Noen ganger er det faktisk andre som ser det før oss, at «hei, nå er du litt mer ukonsentrert», eller «hei, nå er du litt mer sånn og sånn», eller «litt mer skjeftete». Sånn kan vi jo få hjelp av andre også, men...

Og det er gjerne også det at når vi har mer stresshormoner, så vil denne kontakten innover mot magefølelsen, som er rent fysisk med vagusnerven som har kontakt med magefølelsen, den svekkes, sånn at vi ikke vil kjenne så godt hvordan vi har det heller. Vi går på autopilot, durer videre, kjenner ikke så godt hit, så plutselig har det gått alt for langt.

men for de som går skikkelig på veggen da det har det som regel vært når de ser tilbake så kan de se at det har vært ganske mye tegn underveis det er ikke noe som kommer overnatt da men allikevel så er det mye som liksom kan normaliseres underveis eller at vi kan bli litt blinde på det og det har nok mye med disse hormonene å gjøre

Men Liv, du snakker også i boken, eller skriver så fint i boken, om dette med sinne og til og med raseri. For det tenker jo jeg at det kan jo ikke vi som lever nå, vi må jo virkelig ta oss sammen og sånne ting, men du skriver at det kan være virkelig hjelp for oss med å sette grenser for klar liv.

Jeg er veldig glad i sinne. Det er jo en veldig god følelse å ha og få lov til å lære å få slippet til i kroppen sin. Og mange av oss kjenner ikke så godt til sinne i oss selv. Det er liksom ikke en følelse vi er så vant til å kjenne på. Vi er gjerne vant til å tenke at

sinne i det, noe som helst ikke skal være her det er en litt sånn feil følelse på et vis, men egentlig så er det jo en helt naturlige følelse vi er jo dyr som alle andre dyr, og vi blir sinte når noe er urett eller når vi trenger å gi beskjed om noe, eller trenger litt kraft bak noe så

Det som er at mange gjerne når de duser litt ned disse her følelsene sine, for eksempel at folk gjør litt urett mot oss der og litt der, og en litt større greie der, og så går vi liksom og trykker det ned, så kan det legges liksom sånn,

det sinne som trykkes ned i kroppen som ikke egentlig får komme til utløp. Og det kan ligge å lage en del, det kan ligge å ulme i oss og skape en del sånn indre uro og stress. Men så er det sånn at for at sinne skal få lov å komme opp og ut, så trenger vi ikke nødvendigvis å

skrikker til de rundt oss eller skjefter på den som gjorde oss urett den gangen kroppen vet bare at den får lov å avreagere av sinnet den får liksom avslutte den stressresponsen som sinnet er da

om det blir gjort alene eller overfor den som har gjort urett. Så det å trene seg litt, hvis du er en person som vet at sinne er en følelse jeg nesten aldri kjenner på, og det er lenge siden jeg har frest fra meg, da kan det gjerne være nyttig å trene seg litt på og la den få lov å få utspilt. Og

Da kan det skje ganske mye interessant med tanke på helsen. Mange forteller at symptomer forsvinner, at de kjenner angst forsvinner, smerte kan reduseres, at de kjenner seg roligere og tryggere inni seg når de begynner å få en praksis med å ventilere litt på dette sinnet.

Ikke at jeg skal skrige til folk, men jeg kan gjøre det helt på egen hånd, trygt og fint hjemme når det ikke er barn til stede. Det ser vi jo i yoga og i pustøvelser også, at det setter seg jo veldig mye fight or flight på forskjellige steder i kroppen, der smertene går, der du har stivhet, det kan være sinnefrustrasjon, men det er i alle fall fight or flight til nervsystemet vårt, og det å ha et nervsystem i balanse,

Det tenker jeg også har veldig mye å si for den grensesetningen som vi snakker om i dag, at man tør å si nei. Men Liv, har du noen setninger eller formuleringer som vi kan øve på for å bli flinkere til dette? For å sette grenser for oss selv? Ja, det står jo masse om det i boken. Du har jo formulert en del sånne type å si nei-formuleringer.

For eksempel til en forespørsel som du ikke ønsker, hvordan skal jeg gjøre det? Ja, jeg pleier å si det at når man skal sette nei, så er det nyttig å tenke at man skal være tydelig, sånn at den andre forstår oss, men ikke gå i den fell med overforklaring. For det er det også

en del av oss som kan gjøre at vi tenker at nå skal jeg ikke si nei, men jeg må formidle den grensen for den andre, så da pakker jeg den inn i denne lange unnskyldningen slik at de ikke skal bli så sure på meg, eller at de ikke skal bli så sure for det nei jeg. Og så er det jo slik at det er

et nei og et nei uansett hvordan du pakker det inn. Og det som gjerne oppnår det er at de kanskje blir litt forvirret. Mener du nei? Eller mener nei? Eller er dette egentlig åpning for diskusjon her? Eller

Så det å holde grensen litt kort, men vennlig. Og hvis en må legge på en liten hvid løgn, så ja, ja. Hvis det er det beste for den andre, i det tilfellet som du gjerne nevnte, at hvis det er det at den personen liker greit og slett ikke, så har ikke lyst til å treffe, så går det kanskje om å si noe som er litt formidlende. Men ellers, liksom tydelig,

og høflig at vi kan være vennlige og høflige og si nei og det er veldig fint og du listet opp eksempler på at du kan bare levere og ta telefonen fordi du trenger å gjøre noe annet ikke sant og det lover seg fra hvis noen behandler deg dårlig

Det er også en ting som kan være ganske viktig med tanke på det med sinne. At sinne er ikke alltid å skrike, men hvis noen har behandlet deg dårlig, det å gi beskjed om det, at dette synes ikke jeg var helt greit, eller jeg er uenig i dette, det kan også gjøre at sinne får ventilert. At du får det ut for det du har et behov for å beskytte deg. Så i stedet for å alltid svelle den for å være høflige,

så det å si at nei, du, dette dette kjennes faktisk ikke helt greit ut for meg, i de situasjoner du føler at du kan det, så kan det ventilere litt, hvis det er situasjoner du ikke føler du kan det, for eksempel på jobb eller, ja, så kan du gå hjem og så kan du se for deg den personen og så kan du skyggebokse litt og frese litt, og så ja, få ut sinne litt på den måten

Kan vi ikke snakke litt om relasjoner og dette med venner eller bekjente som man har lyst å omdefinere? For det har meg og Nette brukt litt tid på å snakke om gjennom det siste året. Når er det greit? Er det noen gode råd du har der på hvordan man kan si ærlig og kjærlig fra hvis man har lyst til å endre et vennskap til noe annet?

Ja, hva tenker du på hvis du har lyst til å endre et nært vennskap til litt mer perifert? Eller at du trenger mer avstand? Eller hva tenker du er dette? Ja, helt enig. Det er at du har folk i livet ditt som du kanskje har hatt med deg hele livet og vært veldig gode venner, og så endrer man seg jo, og så merker du at dette vennskapet plutselig ikke gir så mye mer. Kanskje det rett og slett blir negativt. Hvordan kan man da...

feide det litt mer ut og det er jo en problemstilling som nok veldig mange kjenner seg igjen i for det er jo livet liksom det er jo ikke alle vi er meint å ha med på hele reisen at folk kan komme innom og så er de veldig rett i en periode i livet men så vokser vi og så endrer vi oss og så blir det andre som blir rett i andre perioder

For hos noen er det vel sånn at det gjerne ebber ut naturlig hvis en tar mindre kontakt. Mens i andre tilfeller kan det kanskje være hvis den andre fortsetter å ta veldig mye kontakt, og tenker at den andre fortsetter å ta mye kontakt, men at du kjenner selv at dette blir litt feil. Nemlig, den situasjonen der hvor den andre ikke skjønner

at her skal vi skli fra hverandre, men fortsetter. Hvordan kan man da... Ja, sant. Og akkurat det, for det er jo, du vil jo gjøre det på en vennlig måte, uten å såre den andre, men allikevel så må du være tro mot deg selv, og kan ikke bruke masse kapasitet og energi på noen som du kjenner ikke er rett for deg lenger. Så kanskje i begynnelsen det med å

ikke ta telefonen like ofte, eller tenke, ok, her så må jeg prøve å skabe mer avstand, og hvis det er vanskelig å få til, så må man kanskje si noe som, for eksempel at det er

Nå er det litt travelt for meg. Jeg tar heller kontakt med deg når det passer, for eksempel. Det er jo noe som kan fungere. Noen vil jo ikke helt ta den heller, så de fortsetter å være veldig intense. Så trenger de kanskje den beskjeden en gang til. At nå har jeg ikke helt tid nå. Jeg tar heller kontakt når det passer.

Ja, det er jo en sånn snill måte å gjøre det på. For det kan jo være veldig sårende, spesielt når det bare er at den har vokst fra hverandre. Det skjer at den andre har vært ufin eller noe sånt. Men at den har vokst fra hverandre, så er jo det en litt sånn... Det er jo ingen sånn veldig fin måte å gjøre det på, uansett.

og folk er forskjellige alt ditt det som hvordan du kjenner den vennen og hva som vil være best for den men i hvert fall det med at jeg tar heller kontakt jeg og så er det ikke sikkert at det skjer ja nei, den er veldig men det er vanskelig det er vanskelig og jeg tenker jo at veldig mange kjenner seg igjen

Men det er også veldig feil hvis en skal gå og fortsette å bruke mye tid på disse personene som liksom ikke er en god match lenger. For man har ikke så mye tid og så gode tid og så mange år, så ...

Nei, og jeg tenker jo det at når vi har lest boken din, jobbet oss gjennom disse forskjellige seks temene, så vil vi antakeligvis kanskje se svaret på en helt annen måte enn før vi begynte. For det handler jo mye om å gå i seg selv først da. Hva ville jeg tenkt hvis man var motsatt? Det er jo mange sånne ting man da

bli litt mer bevisst på så Liv, denne boken her den er bra Tusen takk for det Jeg har opplevd at en veninne har trukket seg ut av mitt liv og det var egentlig helt greit, jeg synes jeg hadde ikke det eneste jeg savnet var en forklaring for en setning det var bare over natten og

Da har jeg levd helt fint med å ha aldri trengt å dømme noen. Jeg tenker at det er litt sånn livet er. Men jeg tror kanskje det er fint å si ifra, hvis man ønsker en endring. For det skaper en trygghet, og det gjør du ofte med en kjæreste, hvis du gjør det slutt. At man kan ha en liten forklaring om den er moderert. For jeg tror også, sånn som vi tenker som biohackere,

så er det jo, vi har en intensjon med det vi holder på med også da grensesetting også ønsker vi å bruke teknologi for vi kan jo måle disse tingene i hårben vår og i stressrespons så det er jo ikke noe som står alene det er helsen vår totalt sett som betyr noe så sunne, fornuftige valg og gode refleksjoner åpen, ærlig og kjærlig

Jeg tror vi skal skape mer rom for å få lov til å være mer hel som menneske. Ja, helt sant.

Jeg tenker også på dette med når vi skal sette disse grensene for venner, så er det det du beskriver, jeg kjenner meg jo igjen fra mitt liv, derfor tenker jeg at så mange kan kjenne seg igjen i det. Når man begynner å jobbe litt mer med verdiene sine, og magefølelsen, og det å leve mer i tråd med hva man egentlig ønsker og vil, og hva som er viktig for en,

så blir de tingene litt lettere å sette de grensene. For da kan vi sjekke inn med kompasset vårt. Hva er det verdiene mine, hvis jeg skal se på verdiene mine nå, det er kanskje familie, det er helse, det er natur, de og de tingene.

Og så ser du da på det vennskapet og tenker, kanskje det tapper meg, kanskje det gir meg frustrasjon, kanskje det gjør at jeg liksom blir litt enda mer irritert av mamma de dagene. Så ser du kanskje så tydelig da at dette er ikke i tråd med mine verdier, og da er det litt lettere, selv om det ikke er lett, så blir det i hvert fall tydeligere da. Og da kanskje litt lettere å gå og stå i.

Jeg tror det. Helt riktig. At det å bli mer kjent med deg selv, så vil vi absolutt ha lettere for å sette disse grensene som vi da hele tiden snakker om. Så dette her har vært kjempebra liv. Så bra at du har skrevet denne fantastiske boken. Jeg håper mange leser den, og

Det å bli litt mer kjent med seg selv og klare å sette grenser er kjempeviktig, og det er som vi virkelig heier på biohacking på det mentale planet. Så tusen takk Liv for at du tok deg tid til å være med i podden. Tusen takk for at jeg fikk gjeste.

Og Liv, hvor finner vi deg? Hvor kan du finne deg? Du har jo podcasten din, men kan ikke du bare liste opp litt hvor vi får tak i deg, og hvor du kan kjøpe boken? Ja, det er på nettsiden min, psykologliv.no. Der finner du meg, og der finner du også boken. Og ellers er jeg jo i bokhandlere også. Psykologliv på Instagram, og overskuddslivpodcast.

Og jeg vil bare si at det er så ydmykende når man har skrevet en bok og fått masse støtte og mange lyttere som har kjøpt boken. Og det er så viktig å støtte hverandre som heier sånn på din bok og virkelig verdt lesingen til alle dere som lytter på. Tusen takk for det. Ja, det var fint at vi fikk en liten prat rundt dette. Vi har snakket mye om biohacking og egentlig for det her er vi jo inne på noe som

Vi trenger å minne oss på stadig med intensjonene våre og verdiene våre og hvem vi er som individer. For det er det vi kan måle, og det er kanskje et av de største heksene siden HV har vært så veldig i vinden de siste årene. At vi nå kan kjenne litt etter når du lever i takt og i tone med deg selv, eller om du er ute og synk. Så det var en fin prat med livet i dag, synes jeg, i forhold til å sette grenser. Ja, veldig. Og

Jeg vil jo si det at når man har holdt på med biohacking lenge og ryddet og ryddet og ryddet med alt på utsiden, så er det jo det indre som er utrolig viktig. Og her kommer grensesettingen inn som helt essensiell, både for det mentale, helsen, cellerespekten vår, og ikke minst det der at det senker stresset. Og du nevnte nemlig at jeg var

veldig flink til å si nei men jeg har alltid veldig høyt stress når jeg sier nei, så det er ikke noe som er veldig lett for meg, jeg sliter jo med det veldig, og så ligner jeg jo litt på Jan Fredrik der i forhold til at jeg ofte sier nei først, men kanskje når jeg har tenkt meg om, så blir det et ja

Så jeg drev og tenkte fælt på det gjennom samtalen, at det er forbundet med mye stress å si nei for meg i forløp. Jeg hacker og hacker og hacker dette her selv. Ja, og jeg vet at du har ligget våken flere netter når du har måttet si nei til ting, selv om du... Men det er kanskje litt der du sier at det kommer fort ut at nei, men jeg likte også det livssam å være tydelig, og at vi ikke står i en forklaringsposisjon alltid. Vi trenger ikke å forklare. Det kan være kort.

Og det er så kanskje la telefonen forlåtte ligge, bare si fra til de andre hva du trenger og hvilke behov, sånn at du ikke går utover grensene dine. Og så tenker jeg jo også på det hun skriver i boken om å sette tider på tilgjengelighet, at du er litt sånn tydelig på når jeg er on og off.

når du har de rammene rundt deg og det gjæret rundt huset ditt, så er jo ting litt enklere. Så vi er ikke egoistiske selv om vi sier nei, men vi er kanskje litt mer selvledende på en positiv måte. Vi leder selv bedre på stien. Ja, jeg mener jo det at vi kan alltid si nei, men det er måten man sier det nei på som er viktig. Og det er jo det vi har snakket om i dag.

Kanskje vi skal utfordre lytterne til å øve seg på en ting å si nei til, både med kjærlighet og ærlighet, for å si et litt større ja til deg selv. Kanskje du skal øve deg på en ting, og så

som livs og kjennelig setter på hva det gjør med deg. Uansett, tusen takk for at du var med oss denne uken og lyttet, og vi skal legge link til bok og podcast og alt med liv under her. Ha en nydelig uke, og si litt nei med stolthet. Happy biohacking!

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da. Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.

Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram.