Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her som sett vanlig med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Odd-Rikard, har du fått noen proteiner i dag? Nei, jeg er ikke noen frokostmenneske, men det kommer nok noen. Ja, i form av hva du tenker du er? Nei, det blir vel noe.
landbruksprodukter og noe fra havet og litt sånt. Mektonen er nede i beina her. Ja, kanskje det. Og det er jo det der. Fra landbruket. Men det er jo økende etterspørselighet til proteiner til landbruket. I Norge og i resten av verden. Og det er jo vi tenker kanskje ikke over det vi når vi går og kjøper oss egg og kjøtt. Men
Det skal jo komme fra et sted. Og for å snakke litt mer om dette, og et par veldig interessante proteinkilder som går inn i landbruket. Litt ny utvikling. Så har vi med oss administrerende direktør Hans-Petter Olsen i Denofa og Pronofa. Velkommen, Hans-Petter. Tusen takk. Du, vi må bare med en gang avsløre for lytterne at vi skal snakke om sort soldatfluet og melbiler. Og kanskje til og med tunikater. Ja.
Forklare. Det er ikke det jeg vil spise i dag, for å si det sånn. Nei, men som dere ser litt, det er en økende etterspørsel etter ny proteinkilder.
Og du sa jo innledning at jeg er jo dagleder både i Denofa og Pronofa. Denofa har jo vært den største leverandøren av vegetabilske proteinskilder til norsk kraftfôr, og er det jo fortsatt. Men det er klart at vi ser jo det at det er behov for flere nye proteinskilder. Og vi har da valgt å etablere et spin-off-selskap, for å kalle det det, i samarbeid med mange dyktige investorer, interessante investorer, et selskap som heter Pronofa. Og i det selskapet har vi da
Ser vi på mange ulike nye typer bærekraftige næringsmidler til både mat- og fôrindustrien. Men de to vi holder på med nå er Sort Soldatflø, en fantastisk konverteringsmaskin av organisk materiale til fôr.
flotte nye næringsmidler, spesielt proteiner og fettsyre, men også gjøssel til økologisk jordbruk, men også ketin. Det som er så flott med denne organismen er at alle fire fraksjonene er det et marked for, og absolutt alt blir brukt med et vanvittig lavt klimaavtrykk. Veldig lite areal, lite vann,
og en eksponensiell vekst. Det er noen skikkelig sultne småkryp. Jeg har sett bilder av sort soldatflue, og jeg har ikke lyst på den. Jeg vil heller ha noen gamle kua. Middag og kveld, og Rikard helstekst soldatflue.
Men det er jo ikke menneskefor da, det er vi snakker om. Nei, vi har også en stand med melbiler som er godkjent for menneskefor, men vi kommer nå, vi kjører hares på soldatflø, og vi snakker da om prosessert produkter, men kanskje også, som vi snakket om i sted, at kylling kan jo kanskje spise, eller de kan jo spise larven som larve. Ja, direkte, ja. Men utgangspunktet vårt nå er at vi jobber for å utvikle teknologien videre til å få en optimal prosessering
av den soldatfluen i ulike stadier, slik at vi får ut alle de fire fraksjonene som er nevnt i stad. Når, bare for å ta dette, så lytterne skjønner, sort soldatflu er jo ikke noe vi har naturlig i Norge. Dere har et klekkeri i Norge.
I Fredriksdal. Vi har holdt på faktisk i fire år gjennom at vi kjøpte opp en lokal produsent som vi har nå dratt inn i ProNofa, Dr. David Terani, som har holdt på med det her i mange år. En veldig dyktig genetiker. Han har holdt på i seks år med produksjon og fire år i en pilotfabrik.
Det er vår nye pilotfabrikk, og der har vi klekkeri, slik at vi veldig liker å holde vår egen stand med både av soldatfluer og av melbiler. På melbiler kjører vi ikke store volymer, men på soldatfluer kjører vi
mange forskjellige fôrforsøk med ulike typer substrater, eller fôr, til de insektene for å se hvilke egenskaper vi får til. Og vi er også i gang med fôrutvikling og fôrforsøk med våre kunder igjen, hvor man da tester ut det på høns. Og akkurat når vi sitter her nå, så har vi faktisk høns som driver og spiser våre produkter, både fra
insekter, fra insekter, men også fra tunnikatmele, som vi kan snakke om litt senere. Så dette er et slags mellomstad, for det er fôr som blir til fôr. Det er fôr som blir til fôr. Hva slags fôr er det du begynner med? Nei, altså, vi har prøvd mye forskjellig rart. Det som er litt spennende da, det er jo at vi har kjørt noen fôrforsøk med stillhavsøsters. Ja, og det er jo en
Det er jo en organisme som ikke vi har lyst på her, men som finnes i store mengder, slik at soldatene er noen grådige små organismer, så de likte det også. De kan ikke svømme. Nei, men så er det jo sånn at det er litt sånn som oss da, og hvertfall på fettsyreprofilen, så blir den hva kostholdet er, slik at der ser vi også at du får et bra innslag av omega-3-fettsyre.
i larven. En her av soldatflue, ja. En armé, noen annen. Men, Hans Petter, det er lett å få bilder i hovedet her, men det er jo noen stadier her, egg, larve, flue, du må jo forklare hvor når dette skjer for dere. Nei, vi vil ikke over to stammer, men la oss fokusere på stort soldatflue som vi er nærmest til å få på industriell skala.
Vi har et eget klekkeri, der dyrker vi våre egne egg. Det som er helt fantastisk er at ett gram egg i løpet av tre ukers tid kan bli over to kilo protein. Det er helt utrolig. Det er en helt eksponensiell vekst. Men det krever jo selvfølgelig også at man har tilgang på substrat, og der trenger vi også litt hjelp fra politikere i forhold til at
I praksis nå er regelverket for foring av insekter likt som annet husdyr, slik at biologien sier at vi kan gjøre andre ting, men vi har litt med regelverket, så du trenger tilgang på mye organisk substrat, så det er kanskje en av de flaskhalsene vi har. Men ja, vi starter med et eggklekkeri, slik at vi lar fluene våre mellom 3-4% av stammen få lov til å utvikle seg til fluer.
Etter eggstadiet så kommer jo da larvene, og da spiser de, og det er den grådige fasen hvor de sluker alt som er av organisk materiale. Og
De absolutt fleste, 95-97% av de larvene, blir slaktet i larvestadiet, hvor vi ekstraherer olje. Hvor lang tid tar det fra de klekker til de slaktes? Litt avhengig av foring og sånn, men la oss si en treukerstid, så kan man slakte dem. Det er litt forskjell fra en ku til en tøtt som blir slaktet av dette. Absolutt, og så trives de tett.
og på et veldig lite areal så den produserer faktisk ganske mye varme det er sånn du trenger ikke tilføre noe særlig i det helt tatt og det er veldig arealeffektivt og veldig lite til vann så det sjekker ut i veldig mange av de der bærekraftsmålene så jeg synes det er helt fantastisk men så la vi da noen få lov til å gå til puppestadiet og lov til å bli fluer og i fluestadiet som det er i kanskje 7-9 dager da
hverken spiser eller drikker de, da skal den bare formere seg. Har den seg alt fra larvestadiet? Alt fra larvestadiet. Og da resten etter puppen og de døde etter at de har formert seg, de døde insektene, det kan vi da videreføre til kitin som har et bruksområde i farmaceutisk industri. Og som jeg glemte å si, helt opp til 70% av den måte larvevekten kan bli et gjettstøl, et gjettstøl som kan brukes i økologisk jordbruk, så alle fraksjoner av den fluen kan benyttes.
Men det er klart for oss som skal gjøre det her i industriell skala, så er vi avhengig av å få til alle fire fraksjonene for at vi skal kunne gjøre det. Og vi må også gjøre det i en såpass stor skala slik at vi kan konkurrere
eller slasj tilføre verdi som gjør at vi kan gjøre den store investeringen vi har tenkt å gjøre. For vi har en pilotfabrikk nå i Fredrikstad. Vi er i ferd med å bygge nå et nytt forskning og utviklingssenter, en litt større pilotfabrikk, hvor vi kan kjøre fire parallelle forsøk samtidig.
Og så prosjekterer vi også et industrielt anlegg. Og neste piloten kommer også til å være et evigvarende forskning og utviklingssenter, for det er klart at det kommer til å være en rivende utvikling på dette hele tiden. Hvor stor tonn snakker vi om? Vår industrielle satsning sier at vi skal produsere fra 2024-2025 50 000 tonn med våt larvevekt.
Og ut fra det så får vi en 8-9000 tonn med proteinmel, og kanskje en 6-7000 tonn med fettsyre eller oljer. Så får vi jo vesentlig mer frast, altså man kaller gjødsla eller avføringa etter det. Så det blir faktisk den største fraksjonen vår. Også får vi litt kittin, altså 0,7% av vårt varmevekt.
Så det er klart at ja, isolert sett er det mye, 8-9000 tonn med proteinmel, men ambisjonen vår er jo mye mer. Og etterspørselen på verdensmarkedet er jo stort. Jeg leste en rapport nå fra Rababank, og da ser man at det globale produksjonsvolumet av insektsmel er på ca. 10.000 tonn. Denofa alene leverte i fjor 340.000 tonn med vegetabilisk proteinmel.
Det vil også lage 8000 tonn. Det vil lage nesten hele verdensproduksjoner. Det er ikke alene om det er sånn. Det er flere som satser på det. Men i Norge er det nok vi som har kommet lengst vanskelig på et sort soldatfly og som har de beste forutsetningene for å få det opp i den industrielle skalaen som er helt nødvendig i forhold til det. Først skal du levere det her til markedet så må du levere jevn kvalitet for å være forutsigbar
og det må være et visst volym slik at våre kunder og kunders kunder også kan bygge applikasjoner og produkter rundt næringsstoffene våre. Men skal dette produktet erstatte et eksisterende produkt, eller er det til vekst? Jeg tror det er til vekst. Jeg tror det er i tillegg til. De tradisjonelle
proteinkildene kommer til å være her i jordborskolen i fremtid. Vi må fortsatt jobbe med å utvikle det tradisjonelle jordbruket og jobbe med både bærekraftløsninger, for det er
For mye av noe blir ofte utfordrende, men det er klart at dette kommer til å ta tid før vi kommer til å få det opp i ekstremt store volymer. Men samtidig vokser verdens befolkning og etterspørsel til proteinet stiger. Nå er det veldig fristende, Rikard. Sort soldatfløe blir noe vi kommer til å tenke på mye fremover.
De var jo ikke pene. Nei, de var ikke pene. Men jeg tenkte avslutningsvis, vi må også snakke om tunikater, de store underskjøske kontomete. Det også er jo en organisme da som dere også kan jobbe med, og som har noen fantastiske egenskaper. Ja, vi har satt fire-fem teststrukturer i Oslofjorden, og vi har
En del mer, så jeg er faktisk nå i gang med å gjøre forutvikling og forforsløk sammen med kunder og kunderskunder på det også. Og tunnikater, det er sekkedyr som lever egentlig av å filtrere vannet. De fester seg på underskjøske strukturer. Ja, tevverk eksempelvis. Og våre strukturer som vi har lagt ut nå er basert på at tunnikatene setter seg på de tevene. Så er det klart så er det noen...
Det er alltid noen små hemmeligheter hvordan du skal få det til, men det vi ser på nå er hvordan potensialet er. Og teoretisk så er det potensialet veldig godt. Det er proppfulle omega-3-fettsyrer, og det er samme proteininnhold, altså samme proteinmengde som sojaproteinkonsentrat. Men her er det jo snakk om at man setter det ut, og så henter man bare fra sjøen. Ja, man henter fra sjøen. Det er en konsistens som man eter, om jeg ikke har sagt. Ja, litt.
litt mer fast i fisken, men det er ca. 95% vann, så tørvektet er ca. 5%. Og det som er fint med denne organismen er at den blir jo tilført næring gratis fra havet. Og for eksempel avrenningsområder fra jordbruksesenter er jo ideelt. En algopplomstring er jo perfekt for de organismerne, for det er jo mat for de. Ja.
Det der høres ut som en win-win. Ja, det er jo det. Men det er jo klart at jeg merker jo når jeg presenterer budskapet at det er lett, man ser lett at det blir entusiasmos tilhørende, men det er jo fortsatt noen utfordringer. Det er askinhold, du må få ut litt salt, og det er en del ting som må gjøres. Dyr må gjennom noen sensoriske
prøver i forhold til liker de lukt liker de smaken på det så det er fortsatt en del ting som vi må se på men så far så er resultatene gode og i løpet av det neste halvåret så får vi masse svar på hvordan det her blir tatt opp i ulike fôr sammensetninger for ulike typer spesielt dyr Da er det sirkulære økonomi når du kan hente ut næringen som landbruket spiller ut i fjorden og bringer det tilbake til fôr til det Det er det vi håper å få til
Og det er jo klart vi føler at vi er godt rigget, for vi har jo et, det NOFA har jo tilgjengelig gjort et veldig stort industriumråde som vi kan utvikle oss på. Vi har fått med oss veldig mange dyktige og gode investorer sammen med
Denofa som er en veldig bra mix og noen av de investerende sitter jo i en veldig interessant verdikjede mot matbransjen og vi på Denofa, vi har jo verdikjeden inn mot grønn sektor og fôr, og nå har jeg brukt Arndalsuka til å bli litt kjent med blå sektor, slik at som også viser stor interesse for de prosjektene vi har så vi tror vi har noen veldig spennende og morsomme år foran oss, både med sorte soldatfluer og tunnikater og så ser vi også på en del andre
Du nevnte melbiler. Ja, melbiler. Det er menneskefor. Det er menneskefor. Og så har vi også en forskningsavdeling som ser litt på enselorganiseringer, som gjæresopp for eksempel, men det ligger nok litt lengre frem i tid. Men et spørsmål, jeg må stille, og Rikard har snakket mye om det før, men er det genmodifikasjon inne i bildet her? Nei.
Det er en non-GMO? Ja, non-GMO. Både i den ofa på Søya, men også i pronofa, så er vi non-GMO, men det vi må gjøre for å holde liv i de stammene, vi må kjøpe noen egg av noen andre innimellom, slik at vi får litt nytt blod inn i stammen vår som vi vil likeholde. Jeg ser jo på at Rikard kan tenke seg litt CRISPR-teknologi. Soldatfløy. Jeg var en gammel lyst for en soldat som hadde en non-GMO-soldatfløy på to kilo. Ja.
Jeg tror det at, det er klart at vi utelukker ikke at vi kommer til å gå tidlig inn i matkjeden, men poenget er at jeg tror nok det at kulturelt, og sånn som hvertfall vår generasjon, så tror jeg vi må prosessere det godt før man skal legge det som en levende larve oppå pizzaen. Jeg tror ikke det vil tiltale nordmenn på mange, mange år. Men jeg utelukker ikke at det går til å endre seg. Men de kan det jo. Ja.
Administrerende direktør Hans Petter Olsen i den ofa og pronofa, takk skal du ha for at du orienterte oss om dette meget fryktinnyttende området, i hvert fall når jeg ser bildet. Og Rikard, det blir ikke helstekt larve på oss med en stund heller. Ikke med en stund, men det her var utrolig morsomt. Ja, vi får det jo indirekte da. Ja, vi gjør det. Takk til deg og Rikard, og mitt navn er Jan Moberg.
Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.
Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.