8/25/2021

Episode 374 - Soldatfluer og tunikater blir dyrefôr

Teknisk Sett podcasten diskuterer nye bærekraftige proteinkilder til landbruket. Administrerende direktør Hans-Petter Olsen i Denofa og Pronofa forklarer selskapets arbeid med sort soldatflue og tunikater. Sort soldatflue er en grådig organisme som omdanner organisk materiale til proteiner, fett, gjødsel og kitin. Pronofa har et klekkeri i Fredrikstad og produserer våt larvevekt som brukes i fôrforsøk med høns. Tunnikater er sekkedyr som filtrerer vann og har et høyt innhold av omega-3-fettsyrer og protein. Pronofa forsker på å bruke tunnikater som en bærekraftig proteinkilde. Selskapet er non-GMO og jobber for å nå industriell skala med produksjonen.

00:00

Podcasten diskuterer økende etterspørsel etter bærekraftige proteinkilder, inkludert sort soldatflue og tunnikater i landbruket.

07:55

Podkasten diskuterer hvordan larver av svart soldatflue kan revolusjonere proteinproduksjonen og bærekraftig landbruk.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her som sett vanlig med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Odd-Rikard, har du fått noen proteiner i dag? Nei, jeg er ikke noen frokostmenneske, men det kommer nok noen. Ja, i form av hva du tenker du er? Nei, det blir vel noe.

landbruksprodukter og noe fra havet og litt sånt. Mektonen er nede i beina her. Ja, kanskje det. Og det er jo det der. Fra landbruket. Men det er jo økende etterspørselighet til proteiner til landbruket. I Norge og i resten av verden. Og det er jo vi tenker kanskje ikke over det vi når vi går og kjøper oss egg og kjøtt. Men

Det skal jo komme fra et sted. Og for å snakke litt mer om dette, og et par veldig interessante proteinkilder som går inn i landbruket. Litt ny utvikling. Så har vi med oss administrerende direktør Hans-Petter Olsen i Denofa og Pronofa. Velkommen, Hans-Petter. Tusen takk. Du, vi må bare med en gang avsløre for lytterne at vi skal snakke om sort soldatfluet og melbiler. Og kanskje til og med tunikater. Ja.

Forklare. Det er ikke det jeg vil spise i dag, for å si det sånn. Nei, men som dere ser litt, det er en økende etterspørsel etter ny proteinkilder.

Og du sa jo innledning at jeg er jo dagleder både i Denofa og Pronofa. Denofa har jo vært den største leverandøren av vegetabilske proteinskilder til norsk kraftfôr, og er det jo fortsatt. Men det er klart at vi ser jo det at det er behov for flere nye proteinskilder. Og vi har da valgt å etablere et spin-off-selskap, for å kalle det det, i samarbeid med mange dyktige investorer, interessante investorer, et selskap som heter Pronofa. Og i det selskapet har vi da

Ser vi på mange ulike nye typer bærekraftige næringsmidler til både mat- og fôrindustrien. Men de to vi holder på med nå er Sort Soldatflø, en fantastisk konverteringsmaskin av organisk materiale til fôr.

flotte nye næringsmidler, spesielt proteiner og fettsyre, men også gjøssel til økologisk jordbruk, men også ketin. Det som er så flott med denne organismen er at alle fire fraksjonene er det et marked for, og absolutt alt blir brukt med et vanvittig lavt klimaavtrykk. Veldig lite areal, lite vann,

og en eksponensiell vekst. Det er noen skikkelig sultne småkryp. Jeg har sett bilder av sort soldatflue, og jeg har ikke lyst på den. Jeg vil heller ha noen gamle kua. Middag og kveld, og Rikard helstekst soldatflue.

Men det er jo ikke menneskefor da, det er vi snakker om. Nei, vi har også en stand med melbiler som er godkjent for menneskefor, men vi kommer nå, vi kjører hares på soldatflø, og vi snakker da om prosessert produkter, men kanskje også, som vi snakket om i sted, at kylling kan jo kanskje spise, eller de kan jo spise larven som larve. Ja, direkte, ja. Men utgangspunktet vårt nå er at vi jobber for å utvikle teknologien videre til å få en optimal prosessering

av den soldatfluen i ulike stadier, slik at vi får ut alle de fire fraksjonene som er nevnt i stad. Når, bare for å ta dette, så lytterne skjønner, sort soldatflu er jo ikke noe vi har naturlig i Norge. Dere har et klekkeri i Norge.

I Fredriksdal. Vi har holdt på faktisk i fire år gjennom at vi kjøpte opp en lokal produsent som vi har nå dratt inn i ProNofa, Dr. David Terani, som har holdt på med det her i mange år. En veldig dyktig genetiker. Han har holdt på i seks år med produksjon og fire år i en pilotfabrik.

Det er vår nye pilotfabrikk, og der har vi klekkeri, slik at vi veldig liker å holde vår egen stand med både av soldatfluer og av melbiler. På melbiler kjører vi ikke store volymer, men på soldatfluer kjører vi

mange forskjellige fôrforsøk med ulike typer substrater, eller fôr, til de insektene for å se hvilke egenskaper vi får til. Og vi er også i gang med fôrutvikling og fôrforsøk med våre kunder igjen, hvor man da tester ut det på høns. Og akkurat når vi sitter her nå, så har vi faktisk høns som driver og spiser våre produkter, både fra

insekter, fra insekter, men også fra tunnikatmele, som vi kan snakke om litt senere. Så dette er et slags mellomstad, for det er fôr som blir til fôr. Det er fôr som blir til fôr. Hva slags fôr er det du begynner med? Nei, altså, vi har prøvd mye forskjellig rart. Det som er litt spennende da, det er jo at vi har kjørt noen fôrforsøk med stillhavsøsters. Ja, og det er jo en

Det er jo en organisme som ikke vi har lyst på her, men som finnes i store mengder, slik at soldatene er noen grådige små organismer, så de likte det også. De kan ikke svømme. Nei, men så er det jo sånn at det er litt sånn som oss da, og hvertfall på fettsyreprofilen, så blir den hva kostholdet er, slik at der ser vi også at du får et bra innslag av omega-3-fettsyre.

i larven. En her av soldatflue, ja. En armé, noen annen. Men, Hans Petter, det er lett å få bilder i hovedet her, men det er jo noen stadier her, egg, larve, flue, du må jo forklare hvor når dette skjer for dere. Nei, vi vil ikke over to stammer, men la oss fokusere på stort soldatflue som vi er nærmest til å få på industriell skala.

Vi har et eget klekkeri, der dyrker vi våre egne egg. Det som er helt fantastisk er at ett gram egg i løpet av tre ukers tid kan bli over to kilo protein. Det er helt utrolig. Det er en helt eksponensiell vekst. Men det krever jo selvfølgelig også at man har tilgang på substrat, og der trenger vi også litt hjelp fra politikere i forhold til at

I praksis nå er regelverket for foring av insekter likt som annet husdyr, slik at biologien sier at vi kan gjøre andre ting, men vi har litt med regelverket, så du trenger tilgang på mye organisk substrat, så det er kanskje en av de flaskhalsene vi har. Men ja, vi starter med et eggklekkeri, slik at vi lar fluene våre mellom 3-4% av stammen få lov til å utvikle seg til fluer.

Etter eggstadiet så kommer jo da larvene, og da spiser de, og det er den grådige fasen hvor de sluker alt som er av organisk materiale. Og

De absolutt fleste, 95-97% av de larvene, blir slaktet i larvestadiet, hvor vi ekstraherer olje. Hvor lang tid tar det fra de klekker til de slaktes? Litt avhengig av foring og sånn, men la oss si en treukerstid, så kan man slakte dem. Det er litt forskjell fra en ku til en tøtt som blir slaktet av dette. Absolutt, og så trives de tett.

og på et veldig lite areal så den produserer faktisk ganske mye varme det er sånn du trenger ikke tilføre noe særlig i det helt tatt og det er veldig arealeffektivt og veldig lite til vann så det sjekker ut i veldig mange av de der bærekraftsmålene så jeg synes det er helt fantastisk men så la vi da noen få lov til å gå til puppestadiet og lov til å bli fluer og i fluestadiet som det er i kanskje 7-9 dager da

hverken spiser eller drikker de, da skal den bare formere seg. Har den seg alt fra larvestadiet? Alt fra larvestadiet. Og da resten etter puppen og de døde etter at de har formert seg, de døde insektene, det kan vi da videreføre til kitin som har et bruksområde i farmaceutisk industri. Og som jeg glemte å si, helt opp til 70% av den måte larvevekten kan bli et gjettstøl, et gjettstøl som kan brukes i økologisk jordbruk, så alle fraksjoner av den fluen kan benyttes.

Men det er klart for oss som skal gjøre det her i industriell skala, så er vi avhengig av å få til alle fire fraksjonene for at vi skal kunne gjøre det. Og vi må også gjøre det i en såpass stor skala slik at vi kan konkurrere

eller slasj tilføre verdi som gjør at vi kan gjøre den store investeringen vi har tenkt å gjøre. For vi har en pilotfabrikk nå i Fredrikstad. Vi er i ferd med å bygge nå et nytt forskning og utviklingssenter, en litt større pilotfabrikk, hvor vi kan kjøre fire parallelle forsøk samtidig.

Og så prosjekterer vi også et industrielt anlegg. Og neste piloten kommer også til å være et evigvarende forskning og utviklingssenter, for det er klart at det kommer til å være en rivende utvikling på dette hele tiden. Hvor stor tonn snakker vi om? Vår industrielle satsning sier at vi skal produsere fra 2024-2025 50 000 tonn med våt larvevekt.

Og ut fra det så får vi en 8-9000 tonn med proteinmel, og kanskje en 6-7000 tonn med fettsyre eller oljer. Så får vi jo vesentlig mer frast, altså man kaller gjødsla eller avføringa etter det. Så det blir faktisk den største fraksjonen vår. Også får vi litt kittin, altså 0,7% av vårt varmevekt.

Så det er klart at ja, isolert sett er det mye, 8-9000 tonn med proteinmel, men ambisjonen vår er jo mye mer. Og etterspørselen på verdensmarkedet er jo stort. Jeg leste en rapport nå fra Rababank, og da ser man at det globale produksjonsvolumet av insektsmel er på ca. 10.000 tonn. Denofa alene leverte i fjor 340.000 tonn med vegetabilisk proteinmel.

Det vil også lage 8000 tonn. Det vil lage nesten hele verdensproduksjoner. Det er ikke alene om det er sånn. Det er flere som satser på det. Men i Norge er det nok vi som har kommet lengst vanskelig på et sort soldatfly og som har de beste forutsetningene for å få det opp i den industrielle skalaen som er helt nødvendig i forhold til det. Først skal du levere det her til markedet så må du levere jevn kvalitet for å være forutsigbar

og det må være et visst volym slik at våre kunder og kunders kunder også kan bygge applikasjoner og produkter rundt næringsstoffene våre. Men skal dette produktet erstatte et eksisterende produkt, eller er det til vekst? Jeg tror det er til vekst. Jeg tror det er i tillegg til. De tradisjonelle

proteinkildene kommer til å være her i jordborskolen i fremtid. Vi må fortsatt jobbe med å utvikle det tradisjonelle jordbruket og jobbe med både bærekraftløsninger, for det er

For mye av noe blir ofte utfordrende, men det er klart at dette kommer til å ta tid før vi kommer til å få det opp i ekstremt store volymer. Men samtidig vokser verdens befolkning og etterspørsel til proteinet stiger. Nå er det veldig fristende, Rikard. Sort soldatfløe blir noe vi kommer til å tenke på mye fremover.

De var jo ikke pene. Nei, de var ikke pene. Men jeg tenkte avslutningsvis, vi må også snakke om tunikater, de store underskjøske kontomete. Det også er jo en organisme da som dere også kan jobbe med, og som har noen fantastiske egenskaper. Ja, vi har satt fire-fem teststrukturer i Oslofjorden, og vi har

En del mer, så jeg er faktisk nå i gang med å gjøre forutvikling og forforsløk sammen med kunder og kunderskunder på det også. Og tunnikater, det er sekkedyr som lever egentlig av å filtrere vannet. De fester seg på underskjøske strukturer. Ja, tevverk eksempelvis. Og våre strukturer som vi har lagt ut nå er basert på at tunnikatene setter seg på de tevene. Så er det klart så er det noen...

Det er alltid noen små hemmeligheter hvordan du skal få det til, men det vi ser på nå er hvordan potensialet er. Og teoretisk så er det potensialet veldig godt. Det er proppfulle omega-3-fettsyrer, og det er samme proteininnhold, altså samme proteinmengde som sojaproteinkonsentrat. Men her er det jo snakk om at man setter det ut, og så henter man bare fra sjøen. Ja, man henter fra sjøen. Det er en konsistens som man eter, om jeg ikke har sagt. Ja, litt.

litt mer fast i fisken, men det er ca. 95% vann, så tørvektet er ca. 5%. Og det som er fint med denne organismen er at den blir jo tilført næring gratis fra havet. Og for eksempel avrenningsområder fra jordbruksesenter er jo ideelt. En algopplomstring er jo perfekt for de organismerne, for det er jo mat for de. Ja.

Det der høres ut som en win-win. Ja, det er jo det. Men det er jo klart at jeg merker jo når jeg presenterer budskapet at det er lett, man ser lett at det blir entusiasmos tilhørende, men det er jo fortsatt noen utfordringer. Det er askinhold, du må få ut litt salt, og det er en del ting som må gjøres. Dyr må gjennom noen sensoriske

prøver i forhold til liker de lukt liker de smaken på det så det er fortsatt en del ting som vi må se på men så far så er resultatene gode og i løpet av det neste halvåret så får vi masse svar på hvordan det her blir tatt opp i ulike fôr sammensetninger for ulike typer spesielt dyr Da er det sirkulære økonomi når du kan hente ut næringen som landbruket spiller ut i fjorden og bringer det tilbake til fôr til det Det er det vi håper å få til

Og det er jo klart vi føler at vi er godt rigget, for vi har jo et, det NOFA har jo tilgjengelig gjort et veldig stort industriumråde som vi kan utvikle oss på. Vi har fått med oss veldig mange dyktige og gode investorer sammen med

Denofa som er en veldig bra mix og noen av de investerende sitter jo i en veldig interessant verdikjede mot matbransjen og vi på Denofa, vi har jo verdikjeden inn mot grønn sektor og fôr, og nå har jeg brukt Arndalsuka til å bli litt kjent med blå sektor, slik at som også viser stor interesse for de prosjektene vi har så vi tror vi har noen veldig spennende og morsomme år foran oss, både med sorte soldatfluer og tunnikater og så ser vi også på en del andre

Du nevnte melbiler. Ja, melbiler. Det er menneskefor. Det er menneskefor. Og så har vi også en forskningsavdeling som ser litt på enselorganiseringer, som gjæresopp for eksempel, men det ligger nok litt lengre frem i tid. Men et spørsmål, jeg må stille, og Rikard har snakket mye om det før, men er det genmodifikasjon inne i bildet her? Nei.

Det er en non-GMO? Ja, non-GMO. Både i den ofa på Søya, men også i pronofa, så er vi non-GMO, men det vi må gjøre for å holde liv i de stammene, vi må kjøpe noen egg av noen andre innimellom, slik at vi får litt nytt blod inn i stammen vår som vi vil likeholde. Jeg ser jo på at Rikard kan tenke seg litt CRISPR-teknologi. Soldatfløy. Jeg var en gammel lyst for en soldat som hadde en non-GMO-soldatfløy på to kilo. Ja.

Jeg tror det at, det er klart at vi utelukker ikke at vi kommer til å gå tidlig inn i matkjeden, men poenget er at jeg tror nok det at kulturelt, og sånn som hvertfall vår generasjon, så tror jeg vi må prosessere det godt før man skal legge det som en levende larve oppå pizzaen. Jeg tror ikke det vil tiltale nordmenn på mange, mange år. Men jeg utelukker ikke at det går til å endre seg. Men de kan det jo. Ja.

Administrerende direktør Hans Petter Olsen i den ofa og pronofa, takk skal du ha for at du orienterte oss om dette meget fryktinnyttende området, i hvert fall når jeg ser bildet. Og Rikard, det blir ikke helstekt larve på oss med en stund heller. Ikke med en stund, men det her var utrolig morsomt. Ja, vi får det jo indirekte da. Ja, vi gjør det. Takk til deg og Rikard, og mitt navn er Jan Moberg.

Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.

Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.

Nevnt i episoden

Sort soldatflue

En grådig organisme som omdanner organisk materiale til proteiner, fett, gjødsel og kitin. Pronofa forsker på å bruke den som en bærekraftig proteinkilde.

Pronofa

Et spin-off-selskap etablert av Denofa som forsker på bærekraftige proteinkilder.

Denofa

Et selskap som leverer vegetabilske proteinskilder til norsk kraftfôr.

Tunikater

Sekkedyr som filtrerer vann og har et høyt innhold av omega-3-fettsyrer og protein. Pronofa forsker på å bruke dem som en bærekraftig proteinkilde.

Fredrikstad

Byen hvor Pronofa har et klekkeri og en pilotfabrikk.

Rababank

En bank som har publisert en rapport om det globale produksjonsvolumet av insektsmel.

Stillhavsøsters

En organisme som brukes i fôrforsøk med sort soldatflue.

Omega-3-fettsyrer

En type fettsyre som finnes i tunnikater og sort soldatflue.

Sojaproteinkonsentrat

Et vanlig proteinprodukt som sammenlignes med tunnikater.

CRISPR-teknologi

En teknologi som kan brukes til å modifisere gener. Rikard nevner muligheten for å bruke den på sort soldatflue.

Et norsk teknologi- og næringslivsmagasin som produserer Teknisk Sett podcasten.

DIGI.no

En norsk teknologi- og næringslivsnettsted som produserer Teknisk Sett podcasten.

NITO

En norsk forening for ingeniører og teknologer.

Tekna

En norsk forening for ingeniører og teknologer.

Arndalsuka

Et årlig arrangement i Arendal som fokuserer på politikk, samfunn og næringsliv.

NOFA

Et norsk selskap som har et stort industriområde som Pronofa kan utvikle seg på.

Melbiler

En type insekt som Pronofa forsker på for bruk i menneskefor.

Gjæresopp

En type sopp som Pronofa forsker på for potensiell bruk i matproduksjon.

Non-GMO

En betegnelse for organismer som ikke er genetisk modifiserte. Pronofa bruker ikke GMO i sine produkter.

Oslofjorden

Fjorden hvor Pronofa har satt ut teststrukturer for å dyrke tunnikater.

Tevverk

En type materiale som brukes i teststrukturer for å dyrke tunnikater.

Ketin

Et stoff som utvinnes fra insekter og har bruksområder i farmaceutisk industri.

Substrat

Et materiale som brukes som mat for sort soldatflue.

Larvestadiet

Et stadium i sort soldatflues livssyklus hvor larvene spiser og vokser.

Puppestadiet

Et stadium i sort soldatflues livssyklus hvor larvene utvikler seg til fluer.

Fluestadiet

Et stadium i sort soldatflues livssyklus hvor fluene formerer seg.

Gjødsel

Et produkt som produseres av sort soldatflue og kan brukes i økologisk jordbruk.

Proteinmel

Et produkt som produseres av sort soldatflue og brukes i fôr.

Fettsyre

Et produkt som produseres av sort soldatflue og brukes i fôr.

Insektsmel

Et produkt som produseres av insekter og brukes i fôr.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Hans-Petter Olsen

Sponsorer

DIGI.no

NITO

Tekna

Lignende

2/26/2024

Wolfgang Wee Uncut

Birger Svihus | Oppdrettslaks | Kvalitet, Produksjon, Sykdommer, Villaks | Mat & Ernæring EP17

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor ved NMBU. Ingenting er viktigere for vår helse enn hva slags mat og mengden vi spiser. I denne...

Se mer

2/22/2021

Wolfgang Wee Uncut

Anders Lerberg Kopstad | Regenerativt Landbruk, Jord, Karbon, Beitedyr, Skog, Matangst, Biologi

Wolfgang Wee Uncut #104: Anders Lerberg Kopstad er bonde og landbruksrådgiver, og arbeider med utvikling av regenerativt landbruk. Se hele episoden her: https://youtu.be/OOEMB1q4hjc #biologi...

Se mer

9/5/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP5 | Belgfrukter | Proteiner, Soyabønner, Erter, Import | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Se mer

11/28/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP12 | Husdyr, Bærekraft og Klimaaspektet | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 0:00...

Se mer

11/12/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP11 | Animalsk Mat: Dyrevelferd | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Se mer

2/27/2020

Teknisk sett

Episode 256 - Bioteknologi til bærekraftig mat

Verden får stadig flere munner å mette. Det legger et enormt press på jorda og de begrensede ressursene vi tross alt har. Noe må skje, og fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket, Sigrid Bratlie, peker i dagens podkast på noen av svarene. Hun er tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, har doktorgrad i molekylærbiologi og er selverklært vitenskapsentusiast. Som om ikke det var nok er hun også spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. Bratlie peker på to viktige trender som er viktige for alle som ikke orker tanken på bare å spise planter. Den ene handler om planter, men om å tilpasse dem slik at de i det minste smaker kjøtt. Den andre om å dyrke kjøtt i laboratorium. Får vi til det i stor skala, og billig nok, kan vi redusere arealene som i dag går med til dyreavl voldsomt. Men det er ikke nok. Vi må bruke bioteknologi for å få planter og dyr til å tåle de klimaendringene som nå skjer i et så høyt tempo at ikke en gang evolusjonen henger med. Kanskje kan vi også forbedre både næringsinnhold og utbytte i samme slengen. Og så må vi sørge for at sykdommer ikke ødelegger avlinger uten et voldsomt forbruk av sprøytemidler. Det kan være mulig å gjøre poteter motstandsdyktige mot tørråte, som til tross for intensiv og kostbar sprøyting, ødelegger for 60 millioner kroner årlig her i landet. Bioteknologi, brukt riktig, kan tilby mange løsninger på fremtidens behov til glede for mennesker og naturen rundt oss.

Se mer

10/17/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP107: En sirkulær matkjede med Alexander Solstad Ringheim fra Invertapro

Kunne du tenke deg å spise larver til middag? Eller i det minste en laks som har spist seg god og mett på larvebasert fiskefor? Alexander Solstad Ringheim er gründeren bak Invertapro, som i snart ti år har arbeidet for å gjøre matavfall fra bergensregionen om til larvebaserte produkter som går inn i matkjeden, enten som mat, for eller gjødsel. Vi snakker om Alexanders gründerreise fra landsbygda i Tanzania til en lagerhall på Voss, hvor millioner av larver blir til nye matprodukter. Vi snakker om produkter, prosesser, teknologier og forretningsmodeller, ikke minst for gjødselproduktene som Invertapro allerede har kommet langt i å virkeliggjøre. Vi går fra en skuff på badet til Alexander, til skalautfordringene i å levere fiskefor til de store oppdretterne. Vi dykker ned i barrierer på kunde- og reguleringssiden, utfordringer og muligheter i kapitalmarkedene, veien videre for forretningsmodellen til Invertapro, og folks mulighet til å gå inn som folkeinvestor i Invertapro. Vi mimrer om besøket til Invertapros lokaler på Voss og smaken av larvevafler utenfor produksjonslokalene deres, snakker om varme og klamme telt, Vi spør oss om hva som er i vannet på vakre Voss, og om ekstremsportånden som ligger i dypet av Vossevangen også vil bre om seg i sirkulære allianser og industrielle symbioser i bioøkonomien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/29/2016

Teknisk sett

Episode 50 - Økologisk mat

Bølgen av økologisk mat er kommet over oss, men Odd Richard Valmot er svært skeptisk. – Vi kan ikke holde på sånn. Det blir så forbaska mange av oss her i verden, og vi må fø på 12 milliarder mennesker. Det går ikke i hop, sier Odd Richard. Han tviler også på at helseeffekten med økologisk mat er særlig stor. Veier videre går tvert i mot gjennom genmodifisert mat, i følge Odd Richard i ukens podcast.

Se mer

Laster