SmS #105 Kjersti Rinde Omsted om hvorfor så mange er syke i dag
Silje samtaler med Kjersti Rinde Omsted om økologisk og regenerativt landbruk på Oppaker Gård, jordhelse, sprøytemidler, ME, stress og nervesystemet, hormoner, metanhemmere, matsikkerhet og beredskap i Norge, og helhetlig helse.
04:18
Taleren deler sin reise mot helse gjennom mat og økologisk jordbruk, med fokus på betydningen av husdyr og jordens vitalitet.
09:00
Jorda og helse er nært knyttet sammen, der mangfold og økosystemer påvirker både næringsinnhold og helsen vår.
21:42
Fettlever hos pasienter øker, delvis grunnet dårlig kosthold og stress, noe som påvirker helsen vår helhetlig.
34:46
Norge må fokusere mer på selvforsyning og bærekraftig landbruk for å øke matsikkerheten og redusere sårbarheten.
39:45
Vi må bygge mat- og beredskapskompetanse fra bunnen av, siden industrien i Norge er svak og folk ønsker å lære.
Transkript
Nevnt i episoden
Kjersti Rinde Omsted
Gjest, gårdbruker på Oppaker Gård, terapeut, tidligere ME-syk, engasjert i økologisk landbruk.
Oppaker Gård
Kjerstis økologiske gård med kalvinger, storfe og grønnsaksproduksjon.
Silje
Podkastvert, psykologspesialist, driver Snakk med Silje.
ME
Kjersti ble syk av ME, startpunkt for helsereisen og interessen for mat og jord.
Glomma
Norges lengste vassdrag, nevnt i sammenheng med avrenning og jordtap.
Glyfosat
Sprøytemiddel som blokkerer aminosyresyntese; finnes overalt, inkl. morkaker og brystmelk.
PFAS
Evighetskjemikaler i sprøytemidler som ikke brytes ned i kroppen.
Metanhemmere
Kontroversielt tilskudd til drøvtyggere; Kjersti mener det er feil svar på feil spørsmål.
Holistic Management
Metode der dyr brukes systematisk for å bygge jordvitalitet og binde karbon.
Bondelaget
Nevnt for tydelig holdning i klimaavtale-debatten.
Mening, mat og mot
Folkebevegelse om beredskap og matsikkerhet som Kjersti reiser rundt med.
The Biggest Little Farm
Film anbefalt av Kjersti om regenerativt gårdsbruk i balanse med naturen.
Guro Haugberg
Tidligere podkastgjest om hormoner; samme utdanning som Kjersti.
Katrine Berge
Tidligere podkastgjest om hormoner.
Tone Ollestad
Tidligere gjest om kvinnehelse, mikroplast og PFAS.
Eirin Vinje
Nevnt for å se barn med fettlever.
Torkel Færø
Nevnt om pulsklokker, HRV og regulert nervesystem.
Audun Mysrsa (ukjent stavemåte)
Lege Kjersti har studert mestringsmedisin hos.
Geir Flatabø
Tidligere gjest om tarmhelse og psykisk helse.
Marit Goldby
Nevnt for arbeid om kosthold, fettskrekk og ultraprosessert mat.
Donald
Donald-tegneserien brukt som bilde på inngrodde nervesystemmønstre (onkel Skrue).
Mestringsmedisin
Fagområde Kjersti studerte som forklarte hennes helhetlige helsearbeid.
Frøberedskap
Norsk frøberedskap ca. 1 prosent; sårbarhet i matsikkerhet.
Deltakere
host
Silje
guest
Kjersti Rinde Omsted
Poeng
I en håndfull vital matjord finnes det flere levende organismer enn det finnes mennesker på hele jorda.
Et slående bilde på hvor mye liv som finnes i sunn matjord, brukt for å illustrere kompleksiteten i jordøkosystemet.
Metanhemmere er feil svar på feil spørsmål.
Kontroversiell karakterisering av metanhemmer-debatten som et symptom på at samfunnet dykker ned i små detaljer uten å se helheten.
Vi sprøyter gift på plantene våre slik at insektene og dyrene ikke vil ha det – og så spiser vi det selv.
Absurditetsargument mot konvensjonell matproduksjon med sprøytemidler.
Selv om man spiser all verdens god mat og gjør mye riktig, evner ikke kroppen å ta opp næringsstoffene hvis nervesystemet er kronisk stressaktivert.
Nøkkelinnsikt om betydningen av parasympatisk modus for næringsopptak.
Det er ingen som tjener noe på at du lapper sokkene dine – da er det ikke noen som får solgt noe nytt.
Samfunnskritisk observasjon om at selvberging utfordrer konsumbasert økonomi.
Hvis du ikke finner to like trær i skogen, er det heller ikke meningen at vi skal finne to like mennesker.
Om mangfold og aksept for individualitet, med applikasjon på stress blant unge generasjoner.
Du har ikke hodepine på grunn av mangel på paracetamol.
Klassisk eksempel på symptombehandling kontra å finne rotårsaken, brukt for å kritisere asymptomatisk medisinering.
Jo mer avhengig vi er av eksterne innsatsfaktorer for å produsere maten vår, desto dårligere beredskap og robusthet får vi.
Sentral påstand i argumentet for norsk selvforsyningsgrad og beredskap.
Løsningen fantes ikke der ute – den fantes her inne.
Om oppdagelsen av at helbredelse fra ME startet med å lytte innover til egne behov.
Det er et slikt mangfold i landbruket, at vi ikke skal drive å skylde på hverandre – vi må henge bjella på riktig ku.
Om ansvarstakelse og helhetstenkning i klima- og miljødebatten.
Påstander
Det har kommet fem kalver på gården i løpet av de siste døgnene.
Aktuell status på gården ved intervjutidspunkt.
Gården drives økologisk og er i ferd med å gå over mot regenerativt landbruk.
Om driftsformen til gjesten på Oppaker gård.
Det kom dyr tilbake på gården i 2009, og det hadde ikke vært dyr der siden 1972.
Historikk for husdyrhold på gården, koblet til kanaliseringspolitikken.
Kanaliseringspolitikken var politisk bestemt styring av hvor ulike produksjoner skulle ligge i Norge for å utnytte ressursene best mulig.
Beskrivelse av landbrukspolitikkens historiske innretning.
En håndfull vital matjord inneholder flere levende organismer enn det finnes mennesker på jorda.
Vanlig brukt påstand i regenerativt landbruk; kan sjekkes mot mikrobiologisk litteratur.
Næringsinnholdet i grønnsaker skal ifølge enkeltstudier ha sunket med opp til 90 prosent over de siste omtrent 70 år.
Henvisning til studier om mineralinnhold i matvarer; nøyaktigheten kan kontrolleres.
Glyfosat stopper syntesen av essensielle aminosyrer som er nødvendige for å danne serotonin og melatonin.
Henviser til shikimisyreveien i planter; påstanden om overføring til menneskekroppen er omdiskutert og kan sjekkes.
Glyfosat finnes nå overalt, fra morkaker til brystmelk.
Påstand om spredning av glyfosat i menneskekroppen; kan sjekkes mot studier.
Halveringstiden for glyfosat ble opprinnelig regnet til cirka seks måneder, mens det nå snakkes om 20 år.
Angitt usikkerhet i uttalelsen; kan kontrolleres mot forskning på glyfosats nedbrytning.
Det sprøytes opptil 30 ganger i sesongen i epleproduksjon.
Gjesten viser til en artikkel hun har lest; antall sprøyteinger i epleproduksjon kan sjekkes.
En fastlege rapporterer om flere og flere pasienter med fettlever som ikke skyldes alkohol.
Anonym henvisning; ikkje-alkoholrelatert fettlever er økende ifølge medisinsk litteratur.
Veldig mange sprøytemidler er PFAS-stoffer, såkalte evighetskjemikaler, som kroppen nesten ikke får ut igjen.
Påstand om PFAS i sprøytemidler; kan delvis sjekkes mot kjemisk dokumentasjon.
Østrogenhermere fester seg og binder seg sterkere til reseptorene i kroppen enn naturlig østrogen gjør.
Kan sjekkes mot endokrinologisk forskning om hormonhermere.
Danske produsenter har meldt om sykere dyr og påvirket melkeproduksjon ved bruk av metanhemmere.
Henvisning til innspill fra danske bønder; kan sjekkes mot kilder.
Metanhemmere kan redusere utslippene med omtrent 10 prosent, ifølge det gjesten har hørt i tidligere episoder med Thor Goli og Maria Nilsson.
Angitt med usikkerhet; effektgrad kan sjekkes mot forskning.
Norge har en norsk frøberedskap på cirka 1 prosent for grønnsaker.
Påstand om norsk frøberedskap; kan sjekkes mot offisielle kilder.
Mye av importerte frø er F1-frø, som ikke kan brukes til videre frøproduksjon neste år.
Om hybridfrø som ikke gir stabilt avkom; kan sjekkes mot landbruksfaglig litteratur.
Gjesten har reist rundt med folkebevegelsen «Mat, mening og mot» i omtrent halvannet år.
Om gjestens aktivitet knyttet til beredskap og matsikkerhet.
De har vært i kontakt med omtrent 1500 ulike lag og foreninger gjennom arrangementene.
Estimert antall deltakende organisasjoner; angitt som omtrentlig.
Norge bruker lite antibiotika i kjøttproduksjon sammenlignet med mange andre land.
Kan sjekkes mot statistikk om antibiotikabruk i landbruket.
I skjæringspunktet mellom krigen og gården går en av flyktningerutene fra krigen tvers gjennom gården.
Historisk opplysning om fluktæren over gården til gjesten.
Jenter som har en hormonell ubalanse og er stressaktiverte, produserer mindre progesteron fordi kroppen prioriterer kortisol og adrenalin.
Beskrivelse av «progesteron-stjeling» fra binyrene; omstridt hypotese i medisinsk faglitteratur.
Gjesten fikk matintoleranser for gluten, eggehvite, kasein og melkeprotein i forbindelse med ME-sykdommen.
Egen sykdomshistorikk til gjesten.
Etter cirka et halvt år med kostholdsomlegging begynte symptomene å roe seg ned hos gjesten.
Egen erfaring med helbredelsesprosess; subjektiv opplevelse.
Gjesten har studert mestringsmedisin hos en lege som heter Audun Myskja.
Utdanningsbakgrunn til gjesten.
Gjesten har samme utdanning fra Danmark i naturlig hormonterapi som Katrine Berge.
Om fellestrekk mellom gjesten og tidligere podkastgjest.
Gjesten er utdannet bioingeniør og har tidligere jobbet med blodprøver.
Yrkesbakgrunn til gjesten.
I Asia er skogsbading, kalt shinrin-yoku (kirinjoko i transkriptet), utviklet som praksis med mange studier bak seg.
Om japansk skogsbading; kan sjekkes mot forskningslitteratur.
Mange kvinner i tidlig overgangsalder blir feildiagnostisert med depresjon når rotårsaken er hormonubalanse.
Påstand om feildiagnostisering; kan delvis sjekkes mot medisinsk litteratur.
Fett har historisk vært livsviktig for mennesker i nord, både som mat og råstoff for såpe og hudpleieprodukter.
Historisk påstand om fettets bruk.
I det konvensjonelle slaktesystemet får produsenter trekk hvis dyrene har for mye fett.
Om prissystemet i konvensjonell kjøttproduksjon; kan sjekkes mot mattilsynet/bransjestandarder.
Det finnes en film som heter The Biggest Little Farm.
Referanse til en dokumentarfilm om regenerativt landbruk.
Marit Goldby skriver om fettskrekk som snart kommer i bokform.
Om kommende bok fra en annen fagperson.
Podkasten kan støttes økonomisk via PayPal, Bitcoin eller Vipps til nummer 806513.
Praktisk informasjon om støttekanaler for podkasten.
Laster
Vi ser jo at det er flere og flere som har startet et liv i storbyverden, og så får de barn, som mange par gjør, og så kjenner de at vi må et annet sted. Dette her er ikke det vi ønsker, hverken for oss selv eller for barna.
og som da flytter ut av storbyen og veldig ofte enten til en enebolig med stor tomt, så man har mulighet til å kunne ha et helt annet liv, eller at du kjøper et småbruk. Og det tenker jeg er mer sånn, hva er det egentlig som er viktig for oss her i livet? For hvis du ser på alt det som blir presentert gjennom sosiale medier, og særlig det som kommer gjennom alt av reels og sånne type shorts og alt mulig rart,
Hele tiden er det et eller annet som prøver å selge. Og tenker, i hvilken grad er det det utgjør en forskjell for livet mitt, om jeg faktisk har det noe bedre eller ikke? Jeg kjenner jo bare det sånn som jeg kommer inn til større steder, hvor det er lyd, lys, det er masse mennesker, det er hele tiden mye påvirkning. Så kjenner jeg veldig tydelig nå hva det gjør med hele nervessystemet mitt, i motsetning til hvis jeg sier jeg tar med meg hunden og reiser en tur i skogen.
hvor mye mer ro og nervesystem mitt opplever å ha da, kontra at jeg har masse stimuli hele tiden.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen, Kjersti Rinde Omsted. Du driver jo oppaker gård, eller du driver jo egentlig med veldig mye forskjellig og engasjerer deg mye i landbruk og stress i hverdagen og kosthold og mange ulike temaer som jeg vil veldig gjerne snakke med deg om i dag.
Hva driver du med for tiden? Hvordan går det på oppbakker gård? Nå driver vi stort sett med å ta imot nye verdensborgere. Nå er det kalvinger. Så nå, bare i løpet av de siste døgnene, så har det kommet fem kalver. Ja.
Så det er å jobbe veldig tett på livet. Og det er en måte å jobbe tett på livet på. En annen måte er å jobbe tett med alt som vokser og gror. Og også det, altså jeg jobber jo som terapeut ved siden også, så jeg jobber jo veldig tett med mennesker. Så det er tett på livet på veldig, veldig mange områder. Ja, fordi du drifter jo økologisk, gjør du det? Det gjør vi. Hvorfor gjør dere det? Ja, det er et stort spørsmål egentlig, hvorfor gjør vi det? Ja.
Det er egentlig en ganske lang historie, som består av flere sider. For det var en kombinasjon av at vi så at det begynte å bli mindre vitalt økosystem, med mindre insekter, færre planter, færre småfugler, i kombinasjon med at vi så hva som begynte å skje med jorda. Altså jorda bare nesten sagt forsvant. Det var ikke noe som holdt jorda sammen lenger, så vi hadde en vital jord.
Og i samme moment med dette så ble jeg liggende med ME. Og da i forkant av det så fikk jeg masse matintoleranser og forstod det at en av de sidene som jeg er nødt til å begynne å jobbe med, det var å begynne å dykke inn i maten og hvordan påvirker maten oss. Og det var egentlig starten både på min helsereise for å bli frisk fra ME,
men også på å få en jord og et økosystem inn i det økologiske og over i det regenerative. Det var starten på det hele. Det var langt tilbake. Vi begynte så vidt i 2009.
Da fikk vi tilbake de første dyrene på gården. Det hadde ikke vært dyre der siden 1972, når kanaliseringspolitikken kom for fullt. Det er sikkert mange som ikke vet hva kanaliseringspolitikk er. Det snakkes mye om det internt i landbruket, men det snakkes veldig lite om det ellers. Det handler mye om at det er politisk bestemt hvor man skal ha de ulike produksjonene rundt i Norge.
for å utnytte ressursene best mulig. Og i solhjelmeområdet hvor vi bor, så var det jo primært mye korn, poteter og andre typer grønnsaker, fordi det er store flater der, og det er effektivt og enkelt å dyrke. Og derfor skulle man også ha, kalle det de store planteproduksjonene der, mens husdyrene skulle primært da være i mer, altså kalle det ugunstige områder å dyrke, som ikke det var så lettvint. Og mer opp i
litt høyere opp i landet egentlig, og litt mer karre områder. Men vi så jo på en måte hvilken pris som naturen måtte betale av den ensidige produksjonen. For på gården hos oss var det hovedsakelig kornproduksjon og potetproduksjon, og begge de vekstene er jo ganske krevende næringsmessig.
Og det var jo riktig på den tiden det er sånn, så har jo da de generasjonene som har drevet før oss, har gjort det som de har ment er riktig, og det de har trodd på. Og så var det jo da, når vi fikk overtatt, så er vi så heldige å ha svigeforeldre som støtter prosessene med at vi får drive med det vi tror er riktig. Og da ble det å begynne steg for steg, og begynne å legge om til økologisk, og starten da med å få inn en husdyr, som i dag er egentlig motoren i hele systemet.
Ja, fordi hvis man skal drive økologisk, så må man ha husdyr. Du må ikke, men sånn som vi så mulighetene hos oss med det ressursgrunnlaget som vi har, både med store utmarksressurser i forhold til beite, og også det med å kunne få inn husdyra i systemet for å bygge opp igjen jorda og jordvitaliteten, så så vi at det var en stor fordel.
Ja, for jorda var på en måte ødelagt, fordi man ikke hadde dyr og naturlige ting som gjorde at jorda ble næringsrik. Eller hvordan funker dette her? Ja, hvordan funker det? Det er det jo fortsatt. Jeg tror vi vet bare bittelittegrann om jorda og matjordelaget. Hvis du sammenligner det med et isfjell, det vi vet om matjordelaget i dag, det tror jeg kan sammenligne med toppen av isfjellet.
Det er jo kanskje et av de mest vitale systemene som vi har på denne jorda, er egentlig matjordelaget, når det er skikkelig fullt av liv. Og hvis du tar en håndfull med jord,
Så sier det at den håndfull med jord, hvis det er et ordentlig vitalt matjord med det systemet som skal være der, så er det mer levende organismer i den håndfullen med jord enn det er med levende mennesker på hele jorda. Og det sier litt om hvor mye prosesser det er som faktisk skjer i jorda da.
Og det er jo noe vi har dykket mer og mer inn i, for vi ser at det er der alt starter, som vi pleier å si at alt starter i jorda. Og før vi begynte den prosessen, så var vi egentlig primært opptatt av det som vokste opp på jorda, og se at det var det som var hovedfokuset.
Nå har egentlig fokuset vårt skiftet til at vi skal nære jorda og alle de mikroprosessene som skjer der, fordi da vet vi at det som vokser opp på jorda, det blir kommet helt av seg selv. Og det som i stor grad skjer med dagens måte å drive matproduksjon på, med kunstgjørsel, med sprøytemidler, med store monokulturer, man dyrker stort sett det samme år etter år, mye jordbearbeiding, så vil det over tid utarme jorda.
Og det var jo det vi så resultat av. Og i tillegg da med å ha mye jord som da er tett på Norges lengste vastdrag som er Glomma, som er ganske flommutsatt mange steder, så vil det i tillegg også da bidra til å vaske ut jorda når det da er flommer i tillegg, når du ikke har permanent plantedekke blant annet, hvor du har et rotsystem som på en måte holder på jorda.
Ja, for det bare vaskes det bort hvis det ikke er røtter som stikker langt ned i jorda da. Både langt ned, men også langt utover. Så det som er egentlig litt sånn kunsten da, hvis du går ut i skogen da, og tar med deg en spa og begynner å grave i jorda der sånn, så vil du se at der har du et rotsystem med planterøtter som både vokser utover, du har planter som vokser nedover, du har noen som er helt i toppskikte, du har noen som vokser langt nedover, du har noen som er veldig sånne fine, tynne hårrøtter, så har du noen som er sånne tjukke,
pålerøtte, litt sånn som løvetann. Så du har et enormt mangfold. Og det er jo naturens svar på å skape det mangfoldet nedi jorda også. Fordi at alle planter de utsonderer jo ulike stoffer.
som igjen da spiller i et eget liksom symfoni med alt som lever nede i jorda. Og det er jo om å gjøre å ha mest mulig mangfold i denne symfonien, for da får du også en helt annen robusthet. Ja, så det er jo et veldig sånn komplekst økosystem egentlig, som vi mennesker tukler veldig med ved å sprøyte med ulike giftstoffer egentlig, eller ja, hva kan du kalle det, hva man vil.
som også gjør noe med næringen i jorda til plantene. Men det kan vel også påvirke næringen i olje,
de grønnsakene og plantene, urter og alt som vi også får i oss da. Hvis man ikke har dette økosystemet eller har dette komplekse virvaret av bakterier og planterøtt
og alt mulig som den jorda består av. Det er egentlig veldig store likhetstrekk mellom alt det som skjer i den symbiosen i magetarmsystemet vårt med alt det som skjer i jorda. De fleste av oss i dag går rundt med en dysbios i tarmen,
Og akkurat det samme skjer i jorda. Du får på en måte en dysbiose i jorda også, som følger av at du får endret på pH, du får endret på bakteriesammensetning, du får endret på sopplivet, du endrer på mikroorganismer, og alt dette påvirker jo igjen da, blant annet sånn som mineralstoffskifte som da skjer i jorda da, hvor bakteriene er en viktig del av det å tilgjengeliggjøre da mineraler for plantene, sånn at plantene skal få det de trenger for å vokse. Ja.
Og så har vi nesten ikke sopp igjen i jorda i dag heller, der vi dyrker mat. Og soppen er jo en veldig viktig del av det, å faktisk få næring inn i plantene våre. Og det er jo takket være at vi bruker masse kunstgjørsel, så virker det en trønn som å tømme salt i jorda. Og det er ingen av oss som fungerer særlig godt heller, hvis vi bare spiser masse salt.
Det er jo hovedsakelig basert på nitrogen, kalium og fosfor, som er i tillegg til noen sporstoffer. Men det er jo så mye mer som man trenger av mineraler og mikromineraler, altså sporstoffer, for at det all på en måte skal gå i den naturlige prosessen. Så det er et enormt komplekst system. Ja.
Og jeg tror altså år for år nå så tror jeg vi kommer til å få vite bare mer og mer om hvor viktig alle disse prosessene er da. For at vi tar vare på jorda som gjør at vi kan få sunne gode planter, som gjør at vi får sunne gode dyr, og ikke minst også sunne gode grønnsaker og alt det som vi dyrker i den jorda som igjen også påvirker oss da.
Fordi det som man ser på studier i dag, det er jo at næringsinnholdet i sånn som grønnsaker, det har jo sunket noe enormt.
i løpet av, hvis du går omtrent til 70 år tilbake og frem til i dag, så ser man på enkeltstudier at næringsinnholdet har gått tapt med opp til 90 prosent på enkelte studier. Så vi blir syke av å kanskje få i oss for lite vitaminer og mineraler fra plantene
Hvis du tenker at du spiser masse grønnsaker, så må du egentlig spise mye mer for å få i deg de samme vitaminene og mineralene som du gjorde i gamle dager. Egentlig ja, så må du spise mer. Om det er det som konkret gjør oss syke, det er vel en annen diskusjon. De giftstoffene som vi planter,
får i seg også, får jo vi i oss ved å spise dem, så kan det være veldig mye det at vi ikke bare får i oss mindre vitaminer og mineraler, men vi får også i oss mye kunstige greier som kanskje ikke er så bra for tarmen vår. Ok.
Ikke bare for tarmen, men det påvirker på veldig mange områder, fordi at det er sånn som de kjemisyntetiske sprøytemidlene som brukes i det konvensjonelle landbruket. Det konvensjonelle, det er jo det som, altså det betyr jo det mest vanlige. I dag så er jo det mest vanlige at man driver matproduksjon med kjemisyntetiske sprøytemidler og kunstgjørsel. Det har jo blitt det konvensjonelle i dag. Før så var jo det konvensjonelle det vi i dag kaller økologisk.
For det var jo før man fikk alle disse midlene. Men i alle disse sprøytemidlene, så er jo de, for at de skal tas raskt og godt opp, så er jo de veldig vannoppløselige. Og en ting er jo at de skal tas raskt opp i planten, men så er det jo også mye av dette som vil da naturlig treffe jorda, komme da inn i vannkretsløpet vårt, og på en måte, da har vi det egentlig rundt oss overalt. Fordi at du får jo da avrenning fra jorda ut i vastdraget,
Og så får du dette spredt rundt overalt, så får du de fordampningene, så får du det ned i regnvannet, så får vi det da inn i drikkevannet vårt, og da får du egentlig spredt dette til alle mulige...
Det er et ganske lystig samtale. Så hjelp ikke bare å snu psykologisk. Du må i hvert fall ha en sånn der vannremse... Jeg har sett det, det er reklame for det. Når du egentlig kjøper noe sånn, må man være vittig dyrt. Det er noe med måten som vi driver samfunnet på i dag, og egentlig systemet som alt drives etter,
hvor vi på en måte må se på helheten i mye større grad enn å bare se på enkelkomponenter, fordi at det alt påvirker hverandre. Og det med sprøytemidler også, en ting er at det påvirker mikrobiomet vårt, det vet vi jo, men en annen ting er jo også at det påvirker nervessystemet vårt, det påvirker hormonsystemet vårt, og et sprøytemiddel som det brukes ganske mye av i dag, brukes mye mer i utlandet enn det det gjør i Norge, det er blant annet noe som heter glyfosat,
Da stopper det blant annet en syntese av essensielle aminosyrer som vi er avhengige av for å få dannet serotonin og melatonin i kroppen vår, som da stopper opp i plantene.
Og jeg tenker litt med din bakgrunn også da, hvor viktig serotonin og melatonin er for at vi skal fungere godt i samfunnet da, og godt i hverdagen, og ha et godt liv, og føle at vi liksom er oppe og nikker. Ja, for det er jo det, hvis du har en ubalanse i serotonin, så blir man jo deprimert, og
Og har man for lite melatonin, så får man jo ikke sove. Så det er jo litt sånn, ja, disse psykiske helseproblemene vi har, kan jo teoretisk sett også være litt påvirket av måten vi spiser på, hva vi får i oss av det ene og det andre. Ja, og i kombinasjon med at det også blir en stressfaktor for oss, for det er klart alt det som vi får tilført i kroppen vår, som skaper en form for skjult stress,
Det trigger jo nervesystemet vårt igjen, ikke sant? Og hvis den da hele tiden er da sympaticusaktivert, så vet vi jo hvor mange som sliter med kronisk utmattelse i dag og andre typer lidelser som følger av at vi har et dårlig regulert autonomt nervesystem. Og i tillegg så er det veldig mange av disse sprøytemidlene som er såkalt PFAS-stoffer, sånne evighetskjemikaler, som vi nesten sagt ikke får ut igjen av systemene våre.
Og veldig mange også som er hormonhermere, som ligner østrogen-lignende virkning på oss. Og det som man ser på disse østrogenhermerne også, de fester seg jo og binder seg sterkere til reseptorene i kroppen vår, enn det det naturlige østrogenet gjør. Ja, og det kan påvirke ganske mye. Jeg har jo tidligere hatt en samtale med Guru Haugberg og Katrine Berge,
De snakket jo om det med hormoner. De snakket ikke så mye om hva som forstyrrer hormonene våre, men hvor viktig de er for vår helse generelt. Jeg har tidligere også snakket med Tone Ollestad, som er veldig opptatt av kvinnehelse, og hvordan mikroplast og PFAS og det ene med det andre
Det er jo kjempeskremmende, egentlig. Hva det gjør med barn og ungdom i utvikling som går gjennom en pubertet. Hvordan det påvirker hele systemet og identitetsutvikling, kjønnsutvikling. Det er så mange ting som jeg tenker at når vi mennesker tukler så mye med naturen,
har så mye rart inn i det ene og det andre, at det er
er det rart vi lever i et samfunn som virker også da ikke være i mater. Det er jo dysbiose i hele verden, føler jeg, av alt. Ja, nei, Katrine og jeg har jo også, vi har jo samme utdanning fra Danmark i naturlig hormonterapi. Så det er klart det blir, det er jo en del som, vi jobber jo litt i samme skjæringspunktet, men
Jeg kanskje ser mye på hvor kommer alt dette her ifra, og det handler jo kanskje mye om den bakgrunnen som jeg har også ifra det med matproduksjon, som gjør at jeg er ekstra interessert i det.
Og det med glyfosat som jeg nevnte i sted, det finner man jo nå overalt. Fra morkaker til brystmelk, altså overalt så finner du sporstoffer av dette her. Og man sa vel i utgangspunktet at man regna med en halveringstid på cirka seks måneder.
Nå snakker man om 20 år, og det brukes jo bare i større og større mengder, fordi mye av den maten som kommer fra utlandet, som er såkalt GMO-produksjon, den er jo da dyrket frem sånn at den tåler å bli sprøyta med glyfosat uten at det plantet dør. Hvis du har tatt planta som du har i studiet her og sprøyta det med glyfosat,
så vil jo den bare bli helt brun og dø. Mens da mye av de plantene som da er manipulert og dyrkes som GMO, de tåler glyfosat. Så da kan du bruke store mengder glyfosat uten at det er planta dør. Ja, fordi planta er genmodifisert, sånn at den tåler den gifta da, på mange måter. Men det er jo helt absurd, jeg har tenkt litt på det, at
Vi sprøyter gift på plantene våre, slik at insektene og dyrene ikke vil ha det. Og så spiser vi det selv.
Det er veldig interessant. Det er som jeg sier til barna, at hvis jeg har et eller annet som, om det er en grønnsake eller eple, eller et eller annet sånt som begynner å bli i muggen, så tenker jeg at det er helt supert, for da ser du at det funker naturen som den skal gjøre, i stedet for å ha sånne knallgrønne epler som du får importert til Norge, som kan ligge månedsvis uten antydning til at de blir stygge. Jeg leste en artikkel for litt siden om det med epleproduksjon,
Det sprøytes opp til 30 ganger i sesong. Når vi får i oss alt dette, er det en kjempebelastning for kroppen vår. En ting er selve fordøyelsessystemet, men den stakkars leveren vår som skal bryte alle disse giftstoffene, den er overarbeidet.
Jeg snakket med en dame som er fastlege, og hun sa at hun har flere og flere pasienter nå som har fettlever. Det handler ikke om den gamle fettleveren som man fikk av alkohol, men det handler rett og slett om alt maten vi får i oss. Alt av giftstoffer, ultraprosessert mat, hele systemet som er fullstendig ubalans i forhold til vår biologi og naturens biologi.
Ja, for det snakket jeg også med Vinje om, Eirin Vinje, fordi hun ser jo det også, at barn får fettlever. Det var jo noe som
bare gamle alkoholikere fikk i gamle dager, og det er jo ganske alvorlig når du ser at vi blir syke av mest sannsynlig kostholdet, for hva annet, det kan jo være mye som for så vidt påvirker det, det kan jo være legemidler og det kan være det ene med det andre, men
Mye stress påvirker oss også, fordi kroppen vår er helt avhengig av å være i parasympatisk modus for å restituere og bygge seg opp igjen. Parasympatisk er den delen av nervesystemet som roer ned kroppen, og så har du sympatikusaktivering, som er det som gjør at vi er i en alarmberedskap, eller i hvert fall er alert og påkoblet og
som man kaller det, det gir energi, i stedet for at du roer ned kroppen, er det ikke sånn det er? Jo, og jeg regner med at hvis vi hadde målt nervesystemet vårt nå, så er jeg helt sikker på at begge oss to er sympatikus aktivert nå, men også på en god måte, fordi vi har påkoblet det vi sitter og snakker om, mens naturlig etterpå, når vi er ferdige, når vi sier at nå kan jeg hvile når vi har gjort det vi skal,
Så har man et godt regulert nervesystem, så vil man da naturlig komme over i parasympatikus, som er da ro, hvil og fordøye. Og det tror jeg også er ganske vesentlig med tanke på hvor mange som sliter med helsa si i dag. Selv om man kan spise all verdens av god mat, og gjøre veldig, veldig mye bra tiltak, ta tilskudd for den saks skyld, men hvis man da har et uregulert nervesystem, som hele tiden er stressaktivert,
så evner jo ikke kroppen å ta opp de gode næringsstoffene. Så da får man jo ikke nyttegjort seg det i det hele tatt. Nei. Og det er mye av det som jeg jobber med i dag også, for jeg har jo måttet trene opp det for min egen del også, for jeg hadde jo et nervessystem som var helt i ubalanse etter den situasjonen med ME, hvor jeg var veldig stressaktivert hele tiden, og
Jeg snakket en del med Torkel Færu om det, som virkelig dykket inn i det med pulsklokker og målinger og HRV og alt som er. Torkel sa at enten er det helt nede og klarer ikke å aktivere seg, eller så har du flesteparten som det gjelder, som er veldig høyt oppe og overaktivert og klarer ikke å lande.
Og det var en veldig god beskrivelse for min del også, for jeg kunne gå og legge meg, jeg var så trøtt som bare det, men klarte ikke å sove. Jeg lå en halv meter over madrassen, og kroppen klarte ikke å lande og hvile. Og da klarte jeg en sånn tilstand, så vil jo det også påvirke hele systemet mitt med fordøyelseskanal og alt som er, for da har du hverken noe god peristaltikk eller fordøyelse eller blodgjennomstrømning i de indre organene i det hele tatt, for det er jo ikke det kroppen prioriterer.
Så det er kombinasjonen av veldig mye i dag som påvirker helsa vår, i tillegg til alt det rare som vi gjør med maten vår. Ja, for du fikk jo en del matvareintoleranser, sa du, at du hadde litt sånn, hva man kaller litt sånn irritert tarm, er det kanskje det man sier? Ja, jeg hadde veldig mye rart egentlig av ulike diagnoser. Jeg opplevde jo på en måte litt sånn kasteball i helsevesenet.
Og så opplevde jeg egentlig at alle var opptatt av å se på sin lille isolerte del, men ingen var interessert i å se hvordan er det dette henger sammen? Hva er rotårsakene her sånn? Så det var jo det jeg tenkte at ok, her sitter jeg med en masse puslespilbriker, jeg må finne ut hvordan disse henger sammen. Hva er det som påvirker? Og det har jo på en måte vært
min vei i å komme dit jeg er i dag. Både i form av å kunne veilede og hjelpe andre ut av samme situasjon, men også det jeg gjør i forhold til kurs og foredrag og all type virksomhet. Så vi også tar med inn i alt det daglige som vi gjør på gården også, for alt henger jo sammen. Men hvordan er det nå da? Har du disse intoleransene og sånt?
Nei, så du har klart å på en måte spise de av deg ved å spise økologisk næringsrikt mat? Ja, jeg har gjort mye. Jeg har jobbet alltid fra å jobbe, altså jeg spiste jo ikke dårlig mat før det heller, men jeg spiste et helt vanlig norsk kostnad.
Og så fikk jeg veldig mye matintoleranse for gluten, for egghvite og kassin, også melkeprotein. Veldig typisk sånne ting som går igjen. Men i tillegg til det, for å ta ned hele belastningen på systemet mitt, så hadde jeg da en lang tid helt uten sukker, helt uten koffein, helt uten gjer. Veldig mye som jeg kjente var en belastning for hele systemet mitt. Og etter ...
cirka et halvt års tid, så begynte ting å falle på plass igjen, men så bare fortsatte jeg å spise det samme, og da kjente jeg at nå begynner nervesystemet, for det påvirker jo, ikke sant? Dette blir jo en skjult stressfaktor,
som trigger systemet hele tiden, så begynte alt å roe seg ned. Og så har jeg jobbet med annen type stresspåvirkning, jeg har jobbet med relasjoner, jeg har jobbet med kommunikasjon, jeg har jobbet med mentale krefter. Jeg har egentlig tatt helheten i forhold til
Det jeg nå vet kalles mestringsmedisin, som jeg også har studert. Det visste jeg jo ikke den gangen at det var noe som het det. Men når jeg begynte å lese om det, for det er jo noe som jeg har studert hos en lege som heter Audun Myrsa, og da har folk britt det enda mer på plass. Men det er jo akkurat dette jeg har gjort. Ja, så det er det. Både det psykiske stresset fikk du jobbet med, og det fysiske med tanke på den maten som...
ikke var så hensiktsmessig for deg i hvert fall akkurat da, og så er det jo vanskelig å vite noen ganger hva før til hva, så det var jo i hvert fall den kombinasjonen som ikke var så hensiktsmessig for deg som du fikk jobbet med på flere nivåer da, egentlig. Mer sånn helhetlig tankegang, sånn helhetlig helse. Ja, og det er jo det jeg jobber med i dag også. Det er jo den helhetlige tilnærmingen til mennesker og det å
Ja, altså rett og slett jobbe med en fullstendig kartlegging av menneskene på alle områder i livet. Ikke bare det som gjelder jobb, eller det som gjelder privat, eller det man ser på som fysisk helse, men at man tar for seg hele mennesket og alle belastningene som er der. Se på hvordan historien din ser ut, for alt påvirker oss jo. Og det er noe med å se hvordan alle disse sammenhengene påvirker oss da.
Ja, og ikke bare det, men hvis vi skal tenke enda større på det, ikke bare menneske, men bare samfunnet vi lever i. Fordi det at folk også blir syke i dag, tror jeg også handler om samfunnet. Hvordan forholder vi oss til verden og vårt lokalsamfunn?
Har vi det bra relasjonelt? Hvordan blir vi påvirket av mediebildet, kriger i verden? Alt dette her gir også stress. Men hva tenker du om
Det med metanhemmere for eksempel. Dere driver jo økologisk, og det er jo ikke veldig økologisk med disse metanhemmerne. Men du har jo uttalt deg litt om det tidligere,
Det er jo noe med samfunnsdebatten også som kanskje kan være litt utfordrende. Vil du si litt om dine erfaringer knyttet til både det, hva du mener om metanhemmere, men også hvordan det har vært for deg å fortelle om dette i offentligheten? Ja, metanhemmere er jo egentlig en liten del av, hvis du på en måte ser samfunnsutviklingen i et større bilde da, så er jo egentlig det med metanhemmere-debatten et symptom på hvordan egentlig hele samfunnsutviklingen vår er. Og
Jeg tenker at det her er feil svar på feil spørsmål. Vi har en evne i dag til å dypdykke ned i et bitte, bitte, bitte lite område av en helhet, som gjør at vi blir kjempegode på den lille biten, men vi ser ikke hvordan alt henger sammen.
Og det er også det metanhemmere er et ganske godt eksempel på. For jeg synes det er veldig interessant når vi ser hva som har skjedd utviklingsmessig. Lenge før vi kom til denne jorda, så fungerte alt i et fantastisk fint samspill. Og det var ingen som snakket om at det var klimakriser, eller at det var for mye kuraping, at drøvtyggene var en utfordring.
noe som plutselig har blitt i dag. Så tenker jeg, hvordan har vi kommet dit da? Og i det daglige i dag, altså jeg opplever det at de fleste de lever så langt unna den verden som vi lever i med hvordan maten faktisk blir til at de har ikke noe forhold til det. Så det er mye enklere å legge skylda på kua for at vi har nesten sagt sagret den greien vi sitter på i motsetning til å faktisk ta reelle grep
som gjelder samfunnsutviklingen vår. Og en ting er jo det man kan snakke om klima, men jeg tenker, hvorfor snakker vi ikke om miljø? For miljø er noe som dekker noe som er langt, langt større, og jeg vet også i forhold til alt det som man snakker om med CO2 i dag, hvorfor skiller vi ikke på CO2 som kommer ifra fossile kilder, og CO2 som da kommer ifra de naturlige kretsløpene våre, som er i et naturlig kretsløp hele tiden,
Jeg synes også det er veldig interessant hvorfor vi ikke ser på den positive effekten som dyra har inn i et system, hvor de brukes på en best mulig måte, sånn som for eksempel man jobber med innenfor det som kalles holistic management, hvor man bruker dyr veldig systematisk for å bygge opp jordvitalitet og jordliv, som gjør at du kan binde karbon i mye, mye, mye større grad.
i jorda. Og det er jo når du får bunnet karbon i jorda, som du får bunnet det på en måte mest stabilt også. Og det synes jeg er veldig interessant i den debatten som har vært i forhold til metanhemmere, så er det kun metanhemmere som man diskuterer, og nesten sagt for eller imot, i motsetning til å begynne å diskutere en helhet.
Og det tenker jeg at så skal vi på en måte komme noen vei i en positiv retning i forhold til samfunnsutviklingen vår, så er vi nødt til å på en måte henge bjella på riktig ku. Vi kan ikke bare drive å skylle på hverandre fordi at ingen gidder å ta ansvar. Det er veldig mye mer behagelig å si at ja, men kuene gir litt metanhemmere for det er det ingen som ser noen store konsekvenser av det.
Men vi vet heller ikke hva er langtidskonsekvensen av å gi det, og hva er konsekvensen for de som skal drive og håndtere disse kjemiske stoffene. Det vet man heller ikke. Det er veldig små marginer som man balanserer på i forhold til at dette går bra, eller at det blir en gift reaksjon ut av det.
I stedet for å se, ok, hvis vi bruker dyrene sånn og sånn, har dyrehåll på norske ressurser, har kanskje færre dyr, det vet jeg ikke om vi skal ha færre dyr, men i hvert fall kunne bruke i større grad, sånn som utmarkspeiter, bruke grase der man ellers ikke kan dyrke andre ting utenfor.
hva er viktigheten med tanke på å ha egen norsk produksjon som vi kan påvirke i motsetning til at vi skal si at nei, vi har en klimaavtale så vi må få ned det norske klimaavtrykket så vi skal importere fra Sør-Amerika. Da har vi ingen styring i det hele tatt på hva slags kjøtt vi får importert. Vi har ingen styring på hvordan disse dyrene har levd. Vi har ingen styring på eller påvirkning på hva de er fora med. Altså her er det på en måte så mye som
som vi da gir fra oss da, og samtidig hvis man ser det at, nei, nå stenger vi grenser våre i Sør-Amerika, så nå får du ikke kjøpt noe, så tar det også veldig lang tid, og da eventuelt skulle bygge opp en ny norsk produksjon, for da forsvinner produksjonsmiljøet, kompetansen forsvinner, altså da gjør vi oss enda mer sårbare.
Ja, og hvis man kan tenke på dette klimaregnskapet da, så er det jo ikke mer klimavennlig å skulle importere kjøtt fra andre siden av jorda. Det gir jo heller ingen mening. Hvorfor har vi ikke mer fokus på kortreist i Norge og selvforsyning? Altså,
Og ja, det der antibiotikadrite de bruker i veldig mange andre land. I Norge så bruker vi ikke så mye antibiotika når det kommer til produksjon av kjøtt. Dyra her har det faktisk ikke så verst sammenlignet med hvordan jeg tror en del dyr har det i en del land i utlandet, hvor de
ha masse produksjon av kjøtt, og dyra kanskje ikke har det så bra. Altså velferden til de, vi burde jo tenke på det også, tenke på velferden til de stakkars kyrene som får disse metanhemmerne. Det er jo mye som tyder på at dyra kanskje ikke har det så bra heller.
Det har kommet en del innspill fra danske produsenter som har vist til en del av både sykere dyr og også påvirket melkeproduksjon og tenker at det finnes ganske mange andre alternativer som vi kan gjøre da.
Og bare det med å optimalisere grovfor har mye å si med tanke på hva slags metanutslipp man får. Bruke beitene mer. Det har jo også vist seg at jo mer grovfor de dyra får, jo mindre effekt har også bruken av metanhemmere. Og vi har jo ikke noen gode studier på hva som faktisk er den reelle effekten.
av det på norske forhold heller. Nei, altså Thor Goli og Maria Nilsson har jo vært her og snakket litt om det, og det virket som at det reduserte det kanskje med 10 prosent eller noe sånt, de utslippene også, så det er jo faktisk kanskje ikke i sum så veldig mye å si heller da, og da er det i hvert fall meningsløst å skulle
egentlig gamle på at dette kommer til å gå bra i tiden fremover. Hadde det vært et legemiddel så hadde det jo ikke blitt godkjent mest sannsynlig, fordi vi har ikke langtidsstudier på det. Nei, og så tenker jeg at det finnes en rekke andre gode alternativer som vi kan gjøre for, og som bondelaget har vært så tydelige på, at om vi har en klimaavtale som vi må følge opp overfor staten,
Så tenker jeg, det er greit nok at man ønsker å bidra, men det finnes så mange andre alternativer som man kan gjøre også ved å ta i bruk andre dyrkingsmetoder, sånn som man jobber mye innenfor det regenerative miljøet, hvor man virkelig optimaliserer for å kunne skape mye mer jordvitalitet for å binde mer karbon, da.
Så tenker jeg, hvorfor ser man ikke på det som en helhetlig del? Jeg synes det er veldig interessant, og det håper jeg snart bondelaget også tar med seg inn, fordi at sånn som man ser verden utvikle seg nå, så blir det mer og mer sårbart. Vi får dårligere og dårligere beredskap og mindre robusthet,
jo mer avhengig vi er av eksterne innsatsfaktorer for å produsere maten vår. Og med eksterne innsatsfaktorer så tenker jeg kunstgjørsel, som man har sett opp til flere ganger nå, kan bli vanskeligere og vanskeligere å få tak i.
Jeg tenker også sprøytemidler som man er avhengig av, mye teknologi som vi er veldig avhengig av produseres særlig i Asia, mye som kommer da fra Taiwan. Det er veldig små endringer som skal til globalt, for at vi ikke faktisk får tak i det vi trenger for å produsere maten vår. Det bør også opp som en del av diskusjonen, og det med frøberedskap også, sånn som med grønnsaker.
så har vi kanskje en norsk frøberedskap på cirka 1 prosent. Det er lite. Og veldig mye av det som vi importerer av frø, det er såkalt F1, som man da ikke kan ta frø av neste år igjen, for dette er sånne som er krysset frem. Og det gjør at du da hele tiden er avhengig av å kjøpe frø hvert eneste år.
Så skal vi ha en robusthet i dette landet her, og en beredskap, så tenker jeg da må vi i hvert fall sørge for at vi kan klare å produsere mat uansett hva som skjer rundt oss. Og det gjør vi ikke i dag.
Det er jo litt skremmende da, at vi er faktisk også avhengig av ting fra utlandet for i det hele tatt å produsere noe som helst her i landet. Men jeg tenker jo også at vi produserer jo alt for lite, vi importerer jo alt for mye også, så det er jo kjempekrise hvis det faktisk er sånn at vi ikke kan produsere det lille vi allerede produserer en gang, fordi vi trenger
gjødsel eller frø eller et eller annet. Maskindeler, for den saks skyld. Vi har jo nesten ikke noe industri igjen i Norge i det hele tatt som produserer den type. Nå
Siste halvandet år omtrent har jeg reist masse rundt med noe som heter mening, mat og mot, folkebevegelse, som rett og slett tar opp temaet med beredskap og matsikkerhet og all den viktige kompetansen som også vi er avhengig av for å kunne klare oss best mulig grad i dette landet her.
Jeg vet ikke hvor mange tusen som har vært med på disse arrangementene, men jeg tror vi har vært borte i omtrent 1500 ulike lag og foreninger som har engasjert seg i masse store virksomheter som ser at vi er nødt til å ta grep. Vi ser at vi får masse henvendelser fra mennesker som ønsker å lære seg å produsere mat.
Ja, jeg har jo veldig lyst til å lære meg sånn ordentlig, jeg har sett en del sånne filmer når det kommer til å sylte og fermentere egentlig og lage sånne type brus eller vannkefir og kombucha som gir gode bakterier for tarmen og som smaker godt og
og sånne ting, men jeg synes jo det er veldig vanskelig. Du må jo ha litt erfaring og skjønne, ok, når er det du kanskje kan bli skadelig av fordi det kommer noe opp, eller noen bakterier du ikke vil ha, eller sånne ting. Så det er jo...
Det er jo en sånn kunnskap som vi har mistet. Jeg skulle ønske jeg kunne gå på husmorskolen og lære meg helt sånn grunnleggende ting som bestemødrene våre kunne. Eller kanskje før der igjen, det begynner å bli en stund siden. At man kunne salte og tørke og fermentere og...
og alle disse tingene som gjør at man faktisk også kan ta vare på maten uten kjøleskap, og som også er egentlig bra for kroppen vår. Ja, vi driver faktisk og jobber med et årskurs nå,
for å rett og slett kunne få den kunnskapen der ut til folken. Og det er ikke fordi at vi kjenner at vi på død og liv må gjøre det, men det er veldig mange som har henvendt seg til oss og sett at vi skulle så gjerne ha lært det, vi skulle så gjerne ha lært å dyrke egne grønnsaker, være med å dyrke poteter, følge hele vekstsesongen. Og når vekstsesongen er ferdig da, kunne ta opp grønnsaker, fermentere, sylte, safte,
være med på slakting, lære seg å skjære ned et lamm, kunne lage eget pinnekjøtt, kunne speke, og gjøre alle disse prosessene som man gjorde før i tida.
Så det er en del av det som vi også jobber med nå, fordi jeg ser at skal vi virkelig få fart på beredskapen i dette landet og få ned denne sårbarheten vår, så jeg tror vi må rett og slett bygge fra grasrota og bygge et parallelt system, fordi jeg ser at det skjer ikke noe fra øvre politiske hold med å virkelig ta grep i dette her sånn.
Nei, fordi vi kunne jo, sånn som vi har jo værnepliktige, altså en del som må inn i militær et år, og der lærer man seg jo veldig mye viktige ting. Men man kunne jo hatt et alternativ, at man også et år kunne gått på en sånn type husmorskole, eller man trenger ikke å kalle det husmor da, man kan kalle det noe annet. Men det var jo det man klassisk gjorde før, at da kunne de som ønsket å være militær et år, de kunne det, sånn...
hva er det man kaller det, sesjon, værnepliktig, et eller annet. Førstegangstjeneste. Førstegangstjeneste kan man det, ja. Og så kunne man velge å være med der, eller man kunne være med på en førstegangstjeneste innenfor det vi beskriver nå, en slags husmorskole. Så ville jo det vært kunnskap som ville vært viktig
Vi lærer jo ikke alt det i heimkunnskapen, som egentlig er et fag på skolen som skulle ha lært oss å gjøre sånne ting som det der. Helt sånn basic. Det er jo mange nå som sikkert ikke klarer å sy en gang, ikke sant? Og ikke klarer å stoppe et hull hvis du har fått en hull i sokken, eller sy på en knapp omtrent, ikke sant? Det er jo på det nivået hos mange da, så jeg tenker at
Det hadde vært så bra det for alle 18-åringer å ha lært seg de tingene der.
Ja, og det er jo egentlig et veldig godt symptombilde på hele samfunnet vårt. For det er ikke noen som tjener noe på at du lapper sokkene dine, for da er det ikke noen som får solgt noe nye. Mens hvis man på en måte hadde vært i større grad selvberget, så hadde man også hatt en helt annen robusthet med tanke på også de som skal inn i førstegangstjeneste. Fordi at sånn som på gården hos oss, der går jo en av flyktningerutene fra krigen går tvers av regndommen der.
Da var det helt avhengig at man måtte komme til steder hvor man kunne få påfyll til reisen videre. Det er ikke veldig mange gårder. For det første er det mye færre gårder i dag hvor det er aktiv drift, men det er også mye færre steder hvor du faktisk kan komme til en gård og få påfyll av forsyninger. Så man har annet enn disse store bætsene med...
si korn som ligger på en kornsilo, men det er ikke så veldig godt hvis du får en pose med bygg som du ikke har gjort noen ting med, så skal du, vær så god, nå har du videre til turen din til Sverige, så er det ikke så veldig godt å gå og knaske på tørr bygg. Men det å ha et samfunn som i mye større grad evner
og ta vare på råvarer, har kunnskapen om å plukke og sanke hvordan mat kan tas vare på i sesong, så har du også en helt annen robusthet. Og det med totalforsvar og totalberedskapsmeldinger og alt som er også, så tenker jeg en del ting av det å heve beredskapen er jo akkurat det som du sier med å få opp den kunnskapen igjen med å ta vare på maten vår og de ressursene som vi faktisk har rundt oss.
Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed.
Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Jeg var jo jeg på opphakker går en lang helg, var det vel? Var på sånn retreat, kaller man det. Og da lærte jeg, det var sånn breath works, hvor man skulle lære seg å puste, rett og slett. Og detox fra mobilen. Og det var så mye god mat jeg fikk servert der, for det var jo da...
økologisk og fullt av urter, og jeg følte liksom jeg ble friskere av maten jeg fikk. Og det var så deilig å være der og koble helt av, og det var jo et helt døgn hvor vi ikke skulle snakke, bare være til stede, gjøre alt saktere, for det er et så høyt tempo der ute, og vi glemmer å puste. Vi puster liksom ikke ned i magen, vi får ikke roa ned det nervesystemet, fordi vi hele tiden...
Jeg er litt stresset, og her oppe, å puste kanskje bare i brystet, i stedet for å ta de dype dragene ned i magen, som er så sunt og bra for oss innimellom. Ja, og vi trenger det også. En veldig godt eksempel er hvis du ser på barneteve, sånn det ser ut i dag, og barneteve sånn det var 30-35 år tilbake.
Det er enorm forskjell på tempo. Og det er egentlig veldig tydelig blikk på hvordan alt går så mye fortere. Vi får masse mer som vi skal ta inn hele tiden, mye mer inntrykk som skal fordøyes. Vi har aldri de her gode pausene. Vi er jo natur som mennesker. Hvis vi ser på hvordan naturen fungerer når vi kommer til høsten,
Hva skjer ute i naturen da? Jo, trærne slipper bladene, den trekker alt og sevier ned i røttene, og alt på en måte går i hvile. Så kommer man til vinteren, hvor alt ligger helt stille under snøen, og det er hviletiden. Det er også den tiden for oss mennesker og dyr til å regenerere. Det er faktisk gjennoppbygget.
For å på en måte da er klar til en ny vår. Når sola kommer, dagene blir lystre, de blir lengre. Litt sånn som vi kan kjenne på nå at nå går det på en måte mot en helt annen tid igjen.
Og vi kjenner at nå kommer energien tilbake. Akkurat som sevja stiger i trærne, så kommer energien tilbake, og livskraften begynner å forme seg. Før vi kommer til sommeren, hvor vi virkelig kan være høytpresterende og få ting til å skje. Og det er jo naturens syklus, som også er den helt naturlige syklusen for oss.
Men hvor vi på en måte har dratt inn i et samfunn i dag, hvor vi skal være like høyt utende og høyt presterende hver eneste dag, hver eneste uke i året. Om det er seinhøstes, mørke dager med lite lys, for klart vi reagerer jo veldig på dagslys også.
eller om vi er midtsommers og kjenner at det virkelig sitter i alt som er. Vi er jo ikke langt for det, og jeg tror også det er mye av utfordringen til at vi sliter så mye på så mange områder som vi gjør i dag også. Jeg ser det særlig på en masse unge jenter i dag som har et
veldig uregulert, både nervesystem og et hormonsystem som er helt ut av balanse. Vi får mer og mer lavgradige inflammasjoner som de sliter med, mer endometriose, mer polycystisk ovariesyndrom. Det er veldig mye tegn på at vi ikke er der vi skal være.
Men det er klart for at kroppen vår skal klare å få balansert og få roet det ned, sånn at den kan få jobbe med å skape disse balansene, så trenger vi også ro. Vi trenger å logge av mobilen, vi trenger å kjenne at vi virkelig kan koble oss av. Det er ikke så mange som har den muligheten i dag. Det er veldig skremmende også det du sa om de seriene for barn.
Fordi det er så kjappe skifter der, og det er gjort bevisst for at barna skal bli avhengig av det. De sitter jo der helt hypnotiserte og blir helt krakilske om du tar dem vekk fra skjermen. Og det er jo et tegn på avhengighet som ikke er sunt. Og det er jo, de trigger jo da egentlig fryktsenter i hjernen, som gjør at du blir helt alert, altså helt sånn...
du sitter og er litt sånn alarmberedskap nesten, ikke sant? Og hva gjør det med et nervesystem i utvikling?
Hva gjør det med barnets oppmerksomhet senere? Vi skal ikke utelukke at en del barn har oppmerksomhetsproblemer på grunn av at man har sett for mye på sånne ting som det der. Alt henger jo sammen. Det kan være masse annet som også påvirker at ungdom i dag sliter, men vi kan ikke utelukke at ...
det har noe å si for utviklingen av hele systemet. Og ungdom og jenter som går på P-piller, altså de...
Jeg tror at alle jenter med en gang de blir seksuelt aktive, skal jo da begynne på P-piller. Og hva gjør det med systemet? Ja, hva gjør det? For det er jo, hvis man da har i forkant av det da, en hormonell ubalanse, som veldig mange dessverre har, fordi at hvis systemet ditt er stressaktivert da,
så påvirker det at kroppen prioriterer å produsere stresshormoner, altså kortisol og adrenalin som hovedsakelig produseres i binyrene dine.
Og når det er det kroppen prioriterer, så prioriterer ikke den å produsere blant annet progesteron, som er et av de viktigste hormonene våre for å balansere. Hvis du tenker at du har en god gammeldags vekt, på den ene vektskåla har du østrogenene, og på den andre har du progesterone.
så får vi i dag gjennom alt av det som vi inntar av mat og drikke, Gore-Tex klær, også sånne syntetiske klær som vi har på huden, ting vi smører på oss, sminke, vann fra sånne plastflasker, det er rundt oss overalt, vaskemidler, så får vi i oss... Pappkaffekopper med beleg
Og hvis man drikker det hver dag, så drikker man jo PFAS eller hva det er. Ja, det er egentlig sånn som jeg nesten ikke har lyst til å tenke på, men hvis du kombinerer alt det du får i deg, veldig mye hormonhermere, som i hovedsak er østrogenhermere, og du har et stresset nervesystem som gjør at du ikke får produsert nok av progesteron, så vil det bli en veldig ubalanse.
Og østradiolet, som er det mest aktive østrogenet vårt, det er noe som er med å aktivere immunsystemet vårt, og også aktivere sånn at vi har en celledeling. Og vi har jo egentlig bare en økning av autoimmune sykdommer, mye lavgradige betennelser,
Mens progesterone skal jo på en måte være bremsen i hele det systemet, og dempe immunforsvaret, og dempe celledelingen. Men det er klart at hvis du konstant går med alt for lite progesteron over mange, mange, mange år, og så får du da en eller annen syntetisk prevensjon, som vil undertrykke kroppens egenproduksjon av progesteron enda mer, så er det egentlig, det blir bare verre og verre i forhold til en sånn negativ spiral. Og
Det skal ganske mye til for at kroppen klarer å få rettet opp i dette her og her. Jeg trenger å få rettet opp i dette her og her, fordi jeg har gått på P-piller i alt for mange år, og jeg har vært veldig åpen om hvordan det har påvirket meg, og hvor deilig det har vært å slutte på P-piller i godt voksen alder. Dere kan se den episoden hvor vi snakket om hormoner litt tilbake igjen her, med Guro og Katrine.
Så jeg tenker jo at dette her er jo urovekkende, egentlig, at vi mennesker lever så lite i tråd med naturen, og så mye påvirkning av, som du sier, sosiale medier. Ja, du sa ikke det, men du snakket om disse seriene, men det er jo det samme det går i på sosiale medier, ikke sant? Det går så fort.
Men ikke bare det, men det stresset fra alt som skjer i hele verden. Det er jo ikke naturlig for oss å få med oss hva som skjer i hele verden. Vi får med oss, altså historisk sett har vi fått med oss det som skjer i vårt lokalsamfunn. Og der skjer det nok, ofte. Det er konflikter og det er ting som skjer. Men der har du litt mer kontroll også og...
Du har jo ingen kontroll om hva som skjer i resten av verden med kriger og verdensledere som er helt krakilske. Man blir jo stresset av det uten at man får gjort noe med det. Man blir emosjonelt påvirket av det uten at man får gjort så veldig mye med det.
Så det er bare, ja, kanskje vi skal gå tilbake til å bare bo på en gård og dyrke grønnsakene sine selv, og være sammen med de flotte folka vi har i vårt nærmiljø. Det er veldig interessant akkurat det du sier der, for vi ser jo at det er flere og flere som har startet et liv i storbyverdenen,
Og så får de barn, som mange par gjør, og så kjenner de at vi må et annet sted. Dette her er ikke det vi ønsker, hverken for oss selv eller for barna.
og som da flytter ut av storbyen og veldig ofte enten til en enebolig med stor tomt som man har mulighet til å kunne ha et helt annet liv, eller at du kjøper et småbruk. Og det tenker jeg er mer sånn, hva er det egentlig som er viktig for oss her i livet? For hvis du ser på alt det som blir presentert gjennom sosiale medier, og særlig det som kommer gjennom alt av reels og sånne type shorts og alt mulig rart,
Så hele tiden er det et eller annet som prøver å selge. Og tenker, i hvilken grad er det det utgjør en forskjell for livet mitt, om jeg faktisk har det noe bedre eller ikke? Men jeg tror også det er vanskelig for oss å komme i kontakt med det som virkelig betyr noe for oss, når vi hele tiden blir så ytre stimulert. Og jeg måtte jo gjøre en skikkelig sånn dypdykk selv også, fordi at når jeg ble så syk, så tenkte jeg at løsningen må jo finnes et eller annet sted der ute.
Men så skjønte jeg at løsningen fantes her inne. For det var der jeg virkelig kom i kontakt med det som var mitt behov for at jeg skulle bli frisk. Det ser jeg i dag også når jeg jobber med mennesker som har litt tilsvarende lidelser. Det er å lære seg å lytte til seg selv igjen og sine egne behov. Men det er søren ikke lett når du har så mye stimuli og påvirkning utenifra. Jeg kjenner jo bare det sånn som jeg kommer inn
til større steder hvor det er lyd, lys, det er masse mennesker, det er hele tiden mye påvirkning, så kjenner jeg veldig tydelig nå hva det gjør med hele nervessystemet mitt i motsetning til hvis jeg sier jeg tar med meg hunden og reiser en tur i skogen.
hvor mye mer ro nervesystemet mitt opplever å ha da, kontra at jeg har masse stimuli hele tiden. Det er litt sånn, jeg tror du må oppleve det for å virkelig kjenne på effekten av det. Ja, det tror jeg veldig mange sikkert kan kjenne seg igjen i, eller forstå at det er liksom, endringen starter jo,
inni deg. Jeg ser en veldig interessant digresjon, for vi har hatt med oss en del mennesker som har vært i ulike situasjoner, om det har vært arbeidsavklarings, eller om de har vært sykemeldt og skal ut i praksis for å bare få teste seg litt, eller har vært helt utbrent og begynnet å bygge stein på stein igjen. Og så er det mange av de som har hatt med ut, enten sammen med dyra, eller å ut og grave i jorda.
Og når man ser hva det gjør med mennesker, det er helt fascinerende, det kan man snakke om over noen timer, så ser man på det mennesket at det har en helt annen ro. En som jeg hadde med meg, som satt ut for det var akkurat tidlig på sommeren, så drev han seg og plantet ut sånne små grønnsaksplanter. Og da var det noe som jeg tenkte, det kan du gjøre for hånd. Og han satt og gravde sånne små hull, puttet ned i en plante,
og neste, og det var helt sånn, vi kan snakke om meditasjon altså, men det viser også at meditasjon det kan være så mye, for han var da så tilstede i det han holdt på med, at det var så hele han, så i den der gode roen, at man kjente at verden bare fløyt. Og det var det eneste som skjedde for han der og da, og da kunne han endelig kjenne på den der gode hvilen.
Det er jo noe som kalles joring, rett og slett. Og det handler jo kanskje litt om det. Men det er jo noe med nervesystemet vårt også. Du har jo gjort studier på dette her, som er kjempeinteressante. Det var en periode jeg var ganske sliten i. Jeg var sykemeldt litt sånn utbrenthetssymptomer. Og da var jeg sånn, og jeg bor jo midt i byen, ikke sant? Og da var noe av det jeg gjorde faktisk, var å gå en tur hver dag og klemme trær.
Å bare komme seg litt ut og litt i nærheten av noen trær. Det var ikke alltid jeg orket å gå på en lang tur ute i marka, men bare i nærheten av noen trær. Og så klemte jeg litt på de, og bare pustet veldig rolig når jeg ga den klemen. Det var sikkert folk som gikk forbi som lurte på hva jeg hadde drevet på meg. Men det funket. Eller jeg følte det hjalp. Jeg følte at det ble roligere i kroppen.
I Asien har man virkelig utviklet det med skogsbading, eller kirinjoko som man kaller det der. Det har en tydelig effekt, og det har gjort mye studier på det. Når man kommer ut i naturen og ifra jorda, og også plantene og trærne som er så tett koblet med jorda, så er det veldig mye negativ i jorder.
Det er jo noe kroppene våre trenger, som på en måte blir nesten sagt som en antioxidant. I et moderne liv i dag med masse elektromagnetisk stråling blant annet, som påvirker og stresser systemet vårt noe ekstremt, så har du veldig mye positive ioner.
Og det gjør også at særlig nedre del av kroppen vår er veldig viktig at vi får jorda. Så det er bare det å gå bare beint er kjempeviktig for at vi får disse negative ladningene og får på en måte ladet ut alt det av de positive ladningene som vi får i oss i øvre del, særlig da gjennom da ...
Det er det som skjer med den strålingen som vi er utsatt for hele tiden. Så rent elektrisk blir vi påvirket. Hele nervesystemet vårt er jo elektriske signaler. Ja, cellene våre er jo elektriske. Så for at vi skal få næring inn i cellene og få avfallsstoffer ut av cellene, så er vi avhengig av at vi har en riktig spenning over cellemembranen.
Og for de fleste i dag er jo den cellespenningen alt for lav, som gjør at den utvekslingen fungerer ikke optimalt. Og naturen, og da særlig det med jordringa, er med å bidra til at vi kan få en bedre og mer riktig cellespenning over cellemembranene våre.
Men hvis jeg går barbeint på asfalt, hjelper det? Eller bør man kanskje gå på gresset? Du bør helst ordentlig ut i naturen, for å si det sånn. Det bør du. Jeg blir ikke bare gått litt barbeint. Nei, det er noe med å komme seg ut i naturen, der det faktisk er hvor du har tilknyttelse til ordentlig jord, rett og slett.
Ja, nei, det er veldig interessant det her. Det tror jeg ikke er så veldig mange som tenker over. At det rent sånn fysiologisk, eller ja, at kroppene våre, vi er natur, og hvis du bor i en blokk og går med sko og
nesten ikke ser et tre, at det kan påvirke nervesystemet ganske mye. Det gir oss også en enklere tilgang til den parasympatiske delen av nervesystemet vårt når vi er i natur. Natur og dyr gir oss en naturlig ro.
Og sånn som mennesker imellom også, altså nervesystem, det smitter. Hvis jeg hadde vært veldig stresset, så smitter dette nervesystemet ditt, og vice versa. Mens hvis jeg da kan ha god ro, så gir det også en veldig god effekt på de rundt meg. Og det er jo også litt sånn som jeg har kjent på i forhold til, som jeg sa at jeg hadde jobbet med det relasjonelle også, å kjenne veldig på hvordan mennesker påvirker meg.
Det er jo noen som sier at noen har god energi og noen har dårlig energi. Det er kanskje det man egentlig sikter litt til. At noen har en ro, og det kan man merke og kjenne. Og noen har en uro, og den kan man også merke litt. Ja.
Så ja, skal man være en god terapeut, så må man kanskje finne roen selv. Practice what you preach. Ja, men det tror jeg faktisk er viktig, at man gjør det. For det er klart at skulle jeg jobbe med mat og hormoner og regulering av nervesystem, alt det som jeg holder på med, så tenker jeg at hvis ikke jeg skulle praktisere det selv,
så tror jeg heller ikke det hadde hatt noen verdi i det hele tatt. Men jeg ser jo også veldig tydelig den, altså virkelig det dypdykke som jeg har måttet gjøre da, fordi at jeg har kjent det så tydelig på egen kropp, så gjør det også at jeg får en helt annen innsikt i hva andre mennesker må gå gjennom, enn hvis jeg bare hadde studert dette som et fag. For da hadde jeg ikke hatt den samme dypte innsikten i det hele tatt.
Så det gir litt flere dimensjoner av innsikt, å kunne sitte der når jeg jobber med mennesker, og ha en helt annen forståelse for hva det er du må gå gjennom for å komme dit du vil. Ja, det tenker jeg er veldig positivt, så lenge man ikke ...
hele tiden projeseer sine egne ting over på den andre ved at, ja, men det var sånn for meg, så nå er det sikkert også sånn for deg. Jeg tror ikke det er sånn, men jeg bare tenker at det er ikke alltid bare den erfaringen i seg selv er nok, da, ikke sant? Fordi vi er veldig forskjellige også, men det er veldig viktig det du sier der med tanke på altså bare...
Det med den spesialiseringen jeg har tatt, at jeg har måttet gå veldig mange timer i terapi selv for å jobbe mine egne emosjonelle sår før jeg skal hjelpe andre med sine. Det tenker jeg også er veldig viktig, og det er jo ikke alle terapeuter som har vært igjennom en sånn type prosess. Veldig mange har det, og det tenker jeg er veldig styrket, sånn at man kan klare å romme det folk kommer med uten å bli så trigget
av sitt eget også da. Fordi vi er jo bare mennesker, og vi har jo våre trigger, og blir jo påvirket av ting vi har opplevd selv, og det er så fort gjort, og ha noen blindsoner der da, som gjør at man
ikke klarer å møte folk på den måten de trenger, fordi du har med deg så mye eget. Ja, og det har vært en veldig viktig del for min del også, og en viktig grunn til at jeg har dykket så ned i det ved å studere det også, for å få, kall det enda mer kjøtt på beinet, for å forstå det. Ja.
Når jeg jobber med mennesker i dag, så er det nesten som å jobbe i en detektivarbeid for å virkelig gå inn i symptombilder, se på prøvesvar og finne ut hva som egentlig er rotårsakene til at du er der i dag. Det er en ganske kompleks måte å jobbe på.
men utrolig givende og så spennende. Renate Haug også er jo biopat, og de jobber jo litt på den samme måten, hvor de prøver å se helheten, og prøver å forstå hvorfor har dette mennesket
disse symptomene, og ikke bare skulle gjøre noe med symptomene, men gå til kjernen av det. Hva er det som ligger bak alt dette her? Et veldig godt eksempel som kom med var at du har ikke hodepine på grunn av mangel på parasetamol.
Men du gir en parasett, og da gjør det noe med symptomet, men det kunne kanskje vært lurt å finne ut av hvorfor det har vondt i hodet. Ja, for det gjør jo ingenting med årsaken. Og sånn som, jeg har jo tidligere jobbet, for jeg er utdannet bioingeniør også, så jeg har jobbet mye med blodprøver tidligere, og da har man et referanseområde som man forholder seg til, men selv om du er innenfor referanseområdet, så er det jo ikke sikkert at det er optimalt for din del.
Og det er jo det å begynne å se hva som er optimalt for din kropp. Når er det nivået riktig som gjør at symptomene dine forsvinner? Og hva er det som faktisk gjør at du har de ubalansene som er der i utgangspunktet? Og hvordan kan man begynne å nøste for å løse opp i dette her? Vi har både egen erfaring, men også med mange andre. Når man ser at dette var optimalt for meg, klart.
ikke sikkert det funker for deg. Vi er begge innenfor samme referanseområde, men vi har to ulike kropper. Og det er noe med å se hvordan ting fungerer for oss. Det fungerer godt for meg med mine nivåer, og så fungerer det godt for deg når du har funnet dine riktige nivåer. Og det synes jeg er veldig fint, sånn som man jobber i tradisjonell kinesisk medisin, hvor man ser på det, og hvert individ er en egen liten case.
i motsetning til at man tenker at du har stoffskifteproblemer, da putter vi deg inn i den boksen, og så får du den og den type behandlinger.
I motstøndet er det kanskje noe helt annet som skal til, for at du faktisk får løst det som er utfordringen din. Og er det kanskje noe som er underliggende til at du har utviklet disse stoffskiftene? For eksempel mye stress. Akkurat som vi snakket om i stedet med alle disse komplekse prosessene i jorda, så er vi også veldig komplekse vesener. Og det å forstå hvordan ting påvirker,
Det er utrolig spennende. Når man begynner å se hvordan, blant annet så driver vi også å dykke masse inn i hvordan jodd for eksempel påvirker kroppene våre på så mange ulike måter da.
Vi ser bare toppen av isfjellet i forhold til å se hvordan vi kan utvikle et helsetilbud som tar vare på hver enkelt, og heller kunne tenke forebyggende i motsetning til at vi hele tiden skal gå inn og behandle sykdommer. Men hva kan vi gjøre med å ta prøver når du kjenner deg skikkelig frisk? Det var egentlig litt sånn morsomt, for det hadde jeg gjort. Jeg hadde tatt masse blodprøver når jeg jobbet på sykehuset, når jeg kjente at jeg følte meg skikkelig bra.
Jeg visste jo ikke hvorfor jeg gjorde det da, men jeg bare kjente at det skulle jeg gjøre. Så hadde jeg jo de nivåene når jeg plutselig ble skikkelig dårlig. Så jeg bare sånn, åja, her er det jo helt annet enn det jeg hadde den gangen. Jeg kjente at ting fungerte veldig godt. Så det er heller mer optimalisering enn å gå inn og dempe symptomer.
Ja, og også forebygge da. Og tenke at ja, ja, nei, man har kanskje ikke noen store helseplager nå, men
Kanskje hvis man fortsetter i det sporet man gjør, så vil man få det lenger ned i veien. Hvis man i hvert fall har noen begynnende problemer, jeg er litt der da, at jeg tenker at ok, vi må prøve å ta tak i ting før jeg blir syk da. Og sørge for at man forebygger å bli, vi har jo ikke lyst til å bli gammel og grå og ikke leve livet når man er pensjonist for eksempel. Det er jo lurt å legge grunnlaget nå for at
at man har en god helse senere. Men det er jo litt sånn som innen psykisk helse også, så er det jo litt sånn at det er jo mange av de samme emosjonelle sårene, kan jo gi ulike symptomer. Så man kan oppleve ganske lignende situasjoner, men den ene kan få angst, og den andre kan få depresjon av det samme. Men så er det jo også sånn at det er veldig mange forskjellige ting som
at du får en depresjon og en angstlidelse. Så jeg har jo emosjonsfokusert terapi som det jeg har spesialisert meg innen. Og det er jo det man kaller en transdiagnostisk
hvor man prøver å se på årsakene til at akkurat du har de symptomerne du har. Og vi har ikke fokus på diagnose, ikke sant? For folk som har en angstlidelse kan jo ha så mye forskjellige årsaker til denne angstlidelsen, ikke sant? Så det å gi, ja, du har den diagnosen, da skal du behandle alle som har den diagnosen likt. Nei,
Nei, det gir ikke mening derfor folk er så forskjellige og så kompliserte at det er jo mye detektivarbeid jeg også driver med. Hva gjorde at du fikk en så sterk reaksjon i akkurat den situasjonen?
Hva har vært skiggerne? Hva handlet det om for deg? Og hvilke emosjonelle sår var det som ble trigget i den situasjonen? Og så kan man gå tilbake og se på rotårsaken. Hvorfor reagerer nervesystemet ditt på den måten? Og for mange så kan jo dette være så gamle spor, og det kan være så langt tilbake at man husker ikke en gang hva det er for noe. Så det er på en måte vanskelig å få tak i hva handler dette om mentalt sett? Men kroppen vår husker jo. Ja.
og det er det som gjør at vi kan klare å hjelpe mennesker å danne nye spor jeg synes det er en veldig fin bilde i forhold til hva slags mønstre som nervesystemet vårt velger har du lest Donald? ja hvor onkel Skrue går i den der tankegropa si han går ring på ring, runde på runde og den sporet blir dypere og dypere og dypere
Og det synes jeg er et fint bilde på hvor inngrodde mønstre mange av disse mønstrene som vi har i nervesystemet er. Men det er også på en måte å lære mennesker å komme seg opp av den gropa og begynne å danne helt nye mønstre.
og så kan man på en måte bli så mye mer fungere på så mange bedre områder da ved å bare lære nervessystemet vårt at hvis det skjer så er det det som er reaksjonsmønstret mitt nå altså vi er jo neuroplastiske så det er det som er så fascinerende hvordan vi på en måte hele tiden kan tilegne oss nye mønstre og det er jeg helt sikker på at det er mye av det som du også driver med men jeg ser hvor begrensende det også kan være for mange da
hvis man da ikke kommer seg ut av denne her gropa og disse mønstrene, og måtte få hjelp til det. Så mange som har vært, apropos diagnoser, blir feildiagnostisert fordi man er så opptatt av å putte diagnoser på mennesker da.
mange i tidlig pluss minus overgangsalder hvor det begynner å bli tull med hormonene som blir diagnostisert med en eller annen depresjonslidelse
Som egentlig ikke handler om depresjon i det hele tatt, men hvor rotårsaken er at det er rett og slett hormonubalanser som du enkelt kan rette opp i. Du trenger ikke noen store medisiner på deg i det hele tatt, men ved å få balansert ut at dette er sånn, så er du totalt velfungerende igjen og kjenner at alt fungerer som det skal. Det er også veldig viktig det du sier der, for Geir Flatabø, jeg hadde en livepodcast med han, og
Han forteller jo også om at tarmhelsen vår har mye å si for den psykiske helsen, og Jan Rå var også innom det. Infeksjoner i kroppen, det er mange ting som kan gi psykiske symptomer som handler om egentlig en ubalanse, mer fysiologisk-biologisk, som man kan gå glipp av også hvis man ikke ser på
helhetlig helsa vår så det er også veldig interessant da hvor kompliserte vi mennesker er og hvor kroppen vår den består jo av så mye ting og det kan være så mange steder man må se for å finne ut av hvorfor man ikke har det bra da
Ja, og det er liksom egentlig akkurat det du sier der da, er egentlig en veldig fin parallell til alt det vi har måttet lære oss i forhold til det med maten da. Fordi at det
Tidligere var det sånn at det har kommet det og den type insekter. Da bruker du det sprøytemidlet. Mens nå, hvis du tar et mer helhetlig biologisk perspektiv, så er det å forstå hva som gjør at det insekter trives her nå. Hva slags forutsetninger er det vi faktisk har skapt som gjør at det insekter kommer?
Og da er det sånn, ja, ok, da kan vi på en måte ta helt andre grep da, som gjør at vi enten, altså samplanting med andre vekster da, som gjør at det insekter ikke vil trives, så blir det sånn, ja, da har biologien løst det.
Og det synes jeg er litt fint, det er en film som heter The Biggest Little Farm, har du sett den? Nei. Den burde du se. Den er veldig fin, for det er egentlig et veldig fint bilde på den prosessen som vi har gjort også. Så plutselig blir det kjempeubalanse når du gjør en ting, så kommer det kanskje masse insekter, og så skjer det det ene år, og neste år, så oi, da kommer det masse fugler, og det er jo naturen som prøver å opprette balanse hele tiden. Ja.
Men det er jo også at vi hele tiden kan lære veldig mye om biologien. Hva er det egentlig som skjer? Og det er veldig mye paralleller til det som skjer utenfor oss selv i naturen, når vi driver og jobber med biologien, til det som skjer inni oss, når vi driver og jobber med biologien der. Og jeg vet jo sånn som, kanskje har du hatt besøk av Marit Goldby,
Ja. Hun jobber jo veldig mye med det som skjer inni oss, og hvordan alt påvirker der. Fra alt konsistensmiddel til ultraprosessert mat. Da jobber vi på en måte mye imot naturen inni oss.
Mens når man produserer mat, og man bruker kunstgjørsel, spretemidler, så jobber vi jo imot naturen utenfor oss. Men når vi jobber imot naturen utenfor oss, så jobber vi også imot naturen inni oss. Og det er veldig, veldig mange interessante synergier her også. Apropos hvordan matproduksjon foregår, og hva som støtter, og litt hvordan vi har bygget det opp da.
Så synes jeg det er en veldig interessant tilnærming som nå kommer snart i bokform, som Marit også skriver om fettskrekkene.
For det er jo også noe som har virkelig fått rot til å vokse innenfor landbruket, og vi driver jo med kjøttdyr selv, og har en besetning med grasforer og storfe. Og hvis vi leverer de dyra inn i det konvensjonelle systemet med slakting, så får vi trekk hvis vi har for mye fett på det. Mens fettet har jo vært livsviktig for oss.
For at vi skal klare oss her oppe i nord, alt ifra det som vi har spist, men vi har jo brukt det til å lage masse greier også, ikke sant? Alt ifra såpe til hudpleieprodukter, altså vi bruker det jo til, det er på en måte råstoff for så mye, og vi tar jo alt dette her tilbake for å rett og slett kunne nyttiggjøre oss det.
Og så ser vi også nå at med dette fettskreken som vi har, så får vi jo ikke nok grunnlag for å produsere hormoner heller, fordi vi er så redde for dette fettet, som egentlig har vært helt naturlig for oss i alle år. Frem til det kom noen studier som mente at dette her var... Du blir feit av fett. Ja, og det var i forhold til hjertekar, og det hadde en del negative konsekvenser for oss på mange hold da.
mens vi har bare valgt å være veldig tro mot det her, og nå kommer det jo flere og flere studier igjen som går en helt annen retning. Så det er litt interessant å følge forskningsutviklingen også, og hvordan det har påvirket hva vi til syvende og sist sitter igjen med på tallerkenen vår.
som påvirker helsa vår. Jeg har jo skjønt det, at det å spise mer fett, det kan jo gjøre at du får mindre menstruasjonsplager og alt mulig sånt, fordi det påvirker hormonene positivt å spise mettet fett. For det er det de sier at det ikke har vært bra, ikke sant? Det er mettet fettet. Og så er det jo en del som
påstår også at det der plantefettet, de frøoljene og sånt, at de kanskje ikke er så bra for oss, fordi de er såpass prosesserte som de er, kanskje? Ja, både prosesseringsgrad, men også mengden med omega-6 også, så det er jo flere ting som påvirker, og
Det sies jo at du skal spise det som lever i din egen energi, altså i den energien som du lever naturlig i selv. Når vi importerer så ekstreme mengder med mat som vi gjør også, så tenker jeg at det er jo ikke noe som er naturlig for oss historisk. Biologien vår har jo ikke endret seg så forbasket mye, selv om livsstilen vår har endret seg noe ekstremt.
Så tenker du at det er noe med at vi kanskje kan finne mer tilbake til det som er naturlig for oss, også sånn kroppen av våre vet hvordan det skal håndtere? Ja, jeg tror du er inne på noe der. Så nå har vi snakket om veldig mye spennende her. Men jeg lurer på om vi kanskje burde begynne å runde av nå. Vi har snakket i en og en halv time snart.
Men er det noe mer som du brenner inne med? Noe som, ja, hvis vi tenker litt tilbake på samtalen vår, som vi ikke har vært inne om, som du har lyst til å si noe om? Eller...
Ja, nå spør du godt. Vi har vært innom ganske mye. Jeg tenker det å lære seg å lytte innover, fordi kroppen vår vet hva den også har behov for. Den vet hva som er godt for en. Altså det som fungerer godt for deg, er ikke sikkert det fungerer godt for meg.
Man begynner å lytte mer til seg selv. For det tror jeg vi glemmer litt. Jeg tror veldig mange ikke lærer seg det fra de er barn, å kjenne etter, fordi kroppen vår sier ifra hvis vi lytter, både om hva vi trenger og hva vi ikke trenger gjerne.
når det kommer til alt mulig egentlig. For alle følelsene våre er jo der av en grunn. Det er jo derfor vi gir viktige signaler om hva vi trenger. Så det å finne litt tilbake til kroppen,
Jeg tror det er fint å bade tilbake til kroppen i forhold til hva man kjenner gjør seg godt i forhold til mat, hva vi har behov for i forhold til restitusjon. Noen har kanskje stort behov for å ut og løpe, mens andre har behov for å bare gå i skogen og sitte på en stubbe og gjøre egentlig ingenting. Og det tenker jeg også er greit, for jeg tror også vi trenger mer mangfolde i livet vårt og mer aktivitet.
for hva som er greit. For det er ingen som er like, og det er ingen som er ment å være like. Og det tror jeg kanskje er noe som vi trenger å få inn en større aksept for. For da tror jeg også vi får, særlig blant yngre og oppvoksende generasjoner, mindre stressbelastning. Fordi at det er ikke...
Du og jeg er ikke kommet hit for å være like. Og hvis du går ut i skogen, så vil du ikke finne to like trær. Og det er heller ikke meningen at vi skal finne to like mennesker. Nei, det som er ekte mangfold er jo å la folk være seg selv. Det er jo ikke bare det mangfold når det kommer til at man har ulike kulturer og bakgrunn, men også bare...
i en familie og et lokalsamfunn at den personligheten jeg har er slik, og sånn er jeg. Ja, du har kommet med de evnene og ferdighetene som du er født med, og bringer dette til torg, så tenker jeg. Og jo flere som kan komme opp med sine evner og ferdigheter og la de få blomstre, jo rikere samfunn får vi. Og jeg tror også da blir det mye mer spennende å være menneske.
og en toleranse for at vi er ulike og så lenge vi behandler hverandre med respekt og er gode med hverandre og har en kjærlighet i bånd så kan man akseptere alle for den de er litt sånn det er mummelov, det er like jeg ja du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill og for øvrig, kan du gjøre som du vil tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje takk for en god samtale
#87. Pust, uro, trening, stresstoleranse og søvn. Med lege Trude Salte.
I ukens episode er jeg så heldig å få snakke med den engasjerte (og engasjerende) legen Trude Salte! Trude har satt seg godt inn i hvilke livsstilstiltak som har best effekt på helsen og forteller om hvordan blant annet trening, søvn, pust og stressmestring spiller inn på helsen vår. Hun forteller om grunnelementene i god helse og hvordan vi lett kan ta de i bruk. Jeg gleder meg til å høre hva du tenker om denne episoden, den gav i alle fall meg en skikkelig boost!Ønsker deg en fin uke! Alt godt,Annette Tusen takk til ukens samarbeidspartner Stjerneaksjonen.no. I jula henger kreftforeningen opp tusenvis av stjerner på norske sykehus og sykehjem. Velg selv hvilket sykehus du vil gi stjerne til. Stjerneaksjonen.no Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.