Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.
God morgen, Sveinung. God morgen, Nas Jakob. Hvordan er det? Veldig bra. Alt er bra på iskia.
vet du hva, Iskia, det er som å reise til 1985. Det finnes wifi her, det gjør det, men om det er 1985 eller 1885, det er jeg ikke helt sikker på, men det er så deilig ute på en sånn øy utenfor Napoli på et sånn familiehotell.
Som du vet, men ikke lytterne vet, så besøker vi da, jeg og familien besøker Francesco, vår utvekslingsstudent fra Italia, som vi kom i prat med, som er med på vårt fotballprosjekt på Brandstadion. Så sto vi der over søpla her i våre, så sa han «but my family has a family hotel at Ischia, you should visit».
Og det gjorde vi, og der bor vi nå sammen med hans bestemor, gått opp i 70-årene, og hennes to søstre på hotellet, Tresorelle, de tre søstrene. Og de løper fra halv seks til halv etter på natta hver dag, og legger til rette for en fantastisk, men ikke helt i tiden opplevelse. Og for oss som er opptatt av bærekraft, det er litt sånn slow cooking, slow living-
dette litt annerledes. Hvordan er livet på din øy, Cecilie? Jo, i sympati med din vestkyst øytilværelse, så lever jeg ute østkyst tilværelsen litt lengre sør. Det er hett her nede, men det gjør jo fint på denne øya her også. Og visse ting her også kan jo...
Her er jo spor av gamle dager her, her også oppi alt som også er nytt. Kan du gi deg et nytt quizspørsmål? Jeg har jo avslørt det for deg allerede, men vi kan jo gi lytterne våre et quizspørsmål, apropos gamle dager. Hvilken kjent norsk forfatter...
Før han ble gift omtrent i Napoli, men reiste ut til denne lille øya Iske og skrev et særdeles kjent er det dikt? Hvertfall nå gjerne et episk dikt da. Oppsetning, type teater, veldig kjent.
Jeg har vel røpt nok her, da, Jacob? Ja, det er mine favorittquizzer, er jo der du også har glemt meg. Glemt at du har gitt meg fasiten. Så her føler jeg meg ganske konfident i å svare, Henrik Ibsen. Ja, men altså, tenk.
Henrik Ibsen reiser redd over til Napoli som 39-åring på midten av 1800-tallet, hvor den hadde verden kommet seg ned. Snakker vi båt rundt hele kysten her? Jeg burde jo vite hva slags type forbindelser som fantes. Men kommer seg da ut på den der øya med varme kilder og ditto pasta og pestor og salater og tomater. Og så sitter han der ute og skriver Per Gunther og sånt.
Man kan bli inspirert av mindre. Og i den moderne versjonen av det, da er det kanskje at vi sitter her...
alle disse årene etterpå spille en bare kvasseventyr. For du tenker vel på deg selv som en slags moderne Ibsen hvis jeg kjenner deg. Men det er jo derfor vi er her, og greia er at vi er her i litt sånn uventet æren, fordi at jeg satt og skulle klippe ferdig en episode som heter Hvor er sirkulærekonomin på vei? Heiter den omtrent det, tror jeg. Med vår gjest Katrine Barth.
Den er på vei i to... Den er på vei i en harddisk. På en litt overoppet PC. Ja, og vi... Ting går jo aldri galt i årtet. Det som er så fint, det er... Vi lever omtrent med fasit i hånd, vil man si. Men dine ganger er det altså gått litt galt. For jeg husker jo også under opptaket av dine samtaler med Katrine på like før sommeren, at det var litt
Det var en liten teknisk glitch på vei inn i denne samtalen som da handlet om hvor sirkulære økonomien er på vei. Så nå, fire minutter og 16 sekunder inn i denne episoden, så kan vi også begynne å introdusere det som episoden handler om.
Og vi er jo da tilbake i sirkulære økonomien, som vi har laget mange episoder om så langt. Og vi hadde lyst på en liten sånn der, ok, på vei inn i sommeren, hvor er sirkulære økonomien på vei hen? Og da inviterte vi altså Cathrine Barth, som mange av dittene sikkert enten kjenner eller kjenner til. For Cathrine har jo jobbet med sirkulære økonomi på ulike måter i mange år.
Hun begynte vel omtrent litt etter Ibsen. Det var på Kaper jeg så henne komme, men jeg tror det er det som er... Hun har holdt på med dette lenge. Det har hun, og hun er jo nå tilknyttet både Circularities, som hun har vært med å starte, og Nordic Circular Hotspot, og hun har tidligere vært med i mange andre, både startups og andre virksomheter. Hun har bakgrunnen som journalist fra NRK,
og jobbet i kvartfestivalen i Hine og Horedager. Men i mange år nå har jeg vært tilknyttet av ulike typer virksomheter som jobber med sirkulær økonomi. Og denne praten har vi mesteparten av, men på grunn av en liten teknisk glitch så forsvant jeg ca. første ti minutter av samtalen. Og deriblandt det som jeg nettopp nå har gjort, nemlig hvor vi introduserer
Cathrine. Og i tillegg, Svein Ong, så drev vi og rørte litt rundt i grøten, rundt sirkulære økonomien da, i disse første minutter som lytterne da aldri får røre, og jeg og du heller aldri får røre igjen. Men vi har forsøkt å...
Hvis vi skal prøve å ta et sånn meta-blikk på de første ti minutterne. Du nevnte introduksjonen av hendene, det synes jeg du gjorde nå på en utmerket måte. Så er det jo de første minuttene, og det å vandre inn i dette rare fenomenet sirkulær økonomi, som vi gjorde da. Har du lyst til å prøve å sette ord på noen av de tingene vi var inne om?
Som litt av henne forstår så driver vi jo bare å bygge en bro inn i en samtale som vil starte litt brått her. Og en av tingene som jeg husker vi snakket om var litt linjen i sirkulær økonomi. Tilbake igjen til første gangen vi traks, Cathrine, det tror jeg var omtrent når vi skrev...
rett og slett da vi skulle gi ut boka ansvarlig og lønnsom, og du husker alt i år og jeg glemmer det. 2013. 2013. Og jeg tror egentlig det vi hadde begynt med var en liten samtale om hva som hadde skjedd i sirkulærekonomin siden omtrent den tiden, tror jeg, var da vi startet. Og så husker jeg at Katrine introduserte noe med sånne sju års
ikke syklusa, men at ting har endret til å gå i sånne syvårs chunks. Og vi snakket om det at det nå er syv år til 2030, som er jo et viktig år på bærekapsfeltet. Og omtrent der et sted, så tror jeg at denne samtalen tar fart. Men hvis vi skulle forsøke her da på skikkelig fritt etter hukommelsen, hva er det som mangler av pusslespill på vei inn i dette pusslespillet, så tror jeg det er omtrent det.
Jeg synes det var veldig fint å tenke på disse syvårssyklusene, og tenke på at nå er det altså syv år til du og jeg kommer tilbake til Norge fra henholdsvis Cecilia og Isk. Jeg er glad i å gi vekk fire returbilletter fra Catania til Bergen for deg som måtte ønske å ta imot deg, for jeg ser egentlig ingen grunn til å benytte meg av disse billetterne. Det synes jeg er mest imponerende, at du klarte å sette fire på den flyplassen der nede.
Bare slippe å dra hjem igjen. Jeg gjør det jeg kan. Skal ikke tulle med det. Nei. Unnskyld. Du? Jeg ønsker deg en bona giornata på Iskia. Hils, Massimo og de tre søstrene. Det skal jeg gjøre. Så får dere koste dere også. Takk. Og da setter vi over til samtalen vår om hvor sirkulære økonomien er på vei med Katrine Barth.
Det tenker jeg sirkulærekonomien har på ti år forandret aktørkartet radikalt.
Det har vært en intern battle i Norge, hvor avfallsbransjen insisterer på at vi er navet i sirkulærekonomien, og så må vi mobilisere andre aktører, si dette er et nytt økonomisk system. Vår avfall er egentlig jo bare hovedproduktet til en dysfunksjonell linjærekonomi. Det blir litt akademisk, men det kan vi jo få være i rommet sammen med dere, ikke sant? Sånn at, ja, det er jo ganske enkelt, fordi at jeg tenker vi behøver ikke å finne oppgjort det på nytt, og så oppdaget jeg det jeg ikke visste, det at vi hadde en
Fantastisk nabo i Øst. Vi er litt opptatt av oss selv i Norge, men midtveis siden siste oppdaget jeg noen systemkjennere, og det er finnene. Jeg er blitt så nyforelsket i Finland og i Norden. Jeg har jo sluttet og jobber ikke lenger i Circle Norway. Det er et annet prosjekt, og jeg har blitt et privatselskap, men det er ikke lenger en samarbeidsorganisasjon. Men vi har bygd en samarbeidsorganisasjon for Norden.
Og det er fordi at jeg lærte at finnene i 2016 lagde en syvårsplan for helt sirkulært Finland. De bare gjør det, de skriver det, de bruker det finske oljefondet som heter Sitra, nesten en halv milliard i året, og bare investerer i samfunnsinnovasjon, og den heter sirkulær økonomi. Så jeg tenker at vi er utrolig heldige som har utvidet feltet, det er utrolig heldige som kan snakke om dette temaet som var supertabel for ti år siden,
og det er mange som gjør mye og vi trenger hverandre. Og så elsker jeg å liksom løfte frem hvordan kan økonomien i sirkulær økonomi komme i senter og ikke avfalle i linjære økonomi. Og så tenker jeg igjen et nordisk marked hvor det er nesten 30 millioner mennesker og greier å lage samme type regler og samme type løsninger og større fellesskap så har vi kanskje sjans til å
Ikke sitte og bare hamre løs på mer politikk, men rett og slett få til at dette er noe vi samfunnet har lyst til å få til seg. Det var en litt lang svingete svar, men jeg liker det finene gjorde. Syvårssyklusør. Det skal være mulig å endre et system på syv år, tenker jeg.
Hvis vi hadde dratt til Finland nå, Katrine, og skulle vist frem hva de får til, og vi skulle peike konkret rundt oss, fra syvårsplan til handlinger og tiltaker, hva er det de har fått til? Hva er det de gjør som vi nordmenn og for den del andre i Norden og utenfor burde gløtte til å si at her er jo det neste skrittet vi burde ta? For det første er det veldig oppmerksomt å forsøke å kommunisere. Norsk-finsk er jo
Det er jo veldig spennende. Vi hadde dag tre på verdenskonferanse i Finland nå, så hadde vi nordisk stage, og da var det sesjoner dagen igjennom, og så kommer en fantastisk næringslivsleder. Jeg satt på første rad og så den der, og så sier han bare, han greier ikke å begynne å snakke engang, han sier, vet du hvor ukomfortabelt det er for meg å ha mennesker så tett på meg som her nå? Og så kommer han en fantastisk fabrikk,
hvor de allerede regenererer tekstiler, hvor de allerede lager helt nye patenter, de er veldig industrielle,
snakker ikke så mye, men gjør og gjør, og dette har vi bygd der, og de er i gang med industrielle symbioser i Nordfinland, og de har circularity i mining-industrien, de har brukt naturressursene i Finland som transformasjon, og det er jo gruver, vann og trær, sånn at det er en annen type sirkulær kompetanse de bygger. Og så kan jeg bruke som eksempel, for jeg var invitert før jeg skulle...
lage en koblet hydrogen, jeg kunne ikke mye om hydrogen, og sirkulær økonomi, og så måtte jeg lage en slags arrangert ekteskap-fortelling, altså ha dette noe med hverandre å gjøre, fordi jeg føler det norske samtalen er veldig ingenjørorientert, det er vanskelig for oss å komme inn i siloer, liksom hydrogen gjør skitt, og batteri gjør skitt, og vind gjør skitt, og vann gjør skitt, og liksom hvordan kan vi få dette vanvittig nødvendig tversektorelle samarbeidet, og
Og det er kanskje det jeg har lyst til å si litt om Finland, som har greid å knekke silene og sektoren, og den sektormakten som gjør at vi holder igjen og sitter fast i det gamle. Så der kom da hydrogenfortellingen fra Finland. Hydrogenklingen har mer enn 70 medlemmer. De har flyttet inn i en gammel cellulosefabrikk. De er allerede i gang. Og jeg skulle lure på hvorfor de ikke har kommet i gang. Nei, og de lager matproteiner, og de lager spillprodukter. Så tenkte jeg, men dette er jo sirkulærekonomiens nøkkelvesen.
Men de begynte å snakke om mat og mennesker, og da var det litt befriende også å høre, ikke bare dette teknisk ingeniørspråket som jeg av og til føler at vi må holde på med her. Så kanskje driver vi veldig mye mer av det samme vi tror, men vi snakker ut sammen på forskjellige måter. Det er kanskje sånn, og det er vel den ene, det formelle at halve Norden er med i EU og vi er det ikke, det er veldig lurt. Det andre er at hvis vi skal ta ansvar for vår egen...
Vårt eget strøk her i Norge, så må vi ta innover oss at når vi ikke får til klimareduksjoner, Prio skriver i rapporten at vi er så sektor- og silorganisert, mens jeg jobber i sektorovergripene, så tenker jeg, kan vi ikke leke litt mer sektorovergripende og tverre faglig? Vi er jo med på mange sånne prosjekter her i Norge, og jeg vet ikke om de er ingeniørorientert, men vi jobber litt med sjømat-
i det siste par året har kjørt kurs i sirkulære økonomi, og vi opplever at de er veldig neppe å se på slammet, og se på fiskehodene, og se på deler av hvordan man kan produsere fôr på andre måter, og hvordan man kan samarbeide, og opplever også at
den såkalt avfallsindustrien, også ser det at de må jobbe på en annen måte enn å bare ta imot ensilasjen og destruere den, men også se på muligheter for å binde sammen aktører og kanskje ta en litt annen rolle i dette her. Har du noen andre eksempler fra Norge hvor man faktisk har klart til å
klart å gjøre en litt sånn finsk vri? Eller har vi litt sånn skylappe på, jeg og Lars Jakob, eller vært litt sånn borte i noen prosjekter? Og er det egentlig bare ingeniøraktig? Jeg må prøve å få tak i litt hva du mener her. Jeg tenker det å få fra ting, alt er teknisk mulig i Norge.
Det er helt utrolig hvilken ingeniørkunst som har formet den velferdsstaten vi er i nå. Og hvis vi tar bare brøkdelen av den, og jammer den inn i sirkulariteten, alt er mulig. Kanskje ble biokemikerne støvsuget litt tidligere enn i nabolandet vårt. Men hvis vi tenker at vår urettferdig fordel er jo alt det vanvittige offshore- og havnæringen har greid å få til,
Så hvis vi begynner å skru det litt om, så kan vi få til hva som helst.
lærer masse ingeniørene. Men det de kanskje ikke kan så godt, det er hva som skal skje for at det skal gå i markedet. Hva skal gjøre at dette blir et masseprodukt og ikke et nisjeprodukt? Jeg måtte snu meg litt her, for når du lager sjømatnæring, så tenker jeg, ja, men det er så gøy da. Ser du denne, dette er en aluminiumsflaske, og det er ikke en sportstrik, og det er ikke Gatorade eller Red Bull, men dette her er da en passion fruit and lime fra en sånn sjømat-innovasjonsgreie på Island. Ja.
Og det er et kaffeindrikk med kollagen fra vitaminum, sætemul og aminosyrum. Her er en naturlig kollagenprotein. Hva tror du denne boksen selges for i det amerikanske markedet? 100% fiskeksport.
Dette her er et fantastisk spillprodukt fra fiskemæringen på Island, som sitter da og hva heter det? De spør at denne type restrostroff fra fisk kommer til å passere verdien av verdien av selve fiskekjøtt i løpet av fire år. Er det ikke gøy? Det er jo
Det er veldig spennende, og hvis vi går tilbake til sånn Island, så var vel de også ganske tidlig ute med å jobbe på den måten du også har jobbet på, det å knytte sammen aktører på tvers.
Tenker rundt denne blå lagunen, det er vel egentlig restspillvann fra andre typer, altså henter opp varme og bruker det på ulike måter, og der er det selskaper som tar ut type enzymer og sånn og sånn og bruker det i noe så prosaiskt som sminke. Det er flere sånne andre aktører som driver på ulike måter her, og vi har også vært i kontakt eller fått gjennom disse oppgavene,
Folk i sjømatindustrien setter på bruken av hele fisken. Sånn som du sier, hvordan kan man ta ut disse ulike proteinene og kalle det, jeg vet ikke om det er enzymer, det er ting jeg ikke har peiling på. Og hvordan kan vi da lage produkter som du sier, alt fra tøffler av fiskeskinn og
for det finnes jo også til å tenke på hvilken type medisiner for eksempel kan vi lage, gitt at vi ser på dette som en ressurs. Så tidligere så ble jo torsken, det er jo stort sett torsk hos dem, torsken man brukte vel i
filene, de stykkene av fisken som er lett å selge men hvordan da jobbe kreativt jobbe sånn som du gjør også da med sånne designprosesser og tenke hvilke andre typer ressurser ligger innbakt da i fiskeressursene og hvordan kan man lage industri og produkter som folk vil ha rundt det
Ja, og hvem sitt ansvar er det? Altså når har et avfall blitt industrielt avfall, og det vi vet da forsvinner, hvem eier det? Er det en samfunnsode? Jeg mener jo at hvordan kan samfunnet eie mer av materialereisen, så flere av grunnene kunne kommet på og plukket inn, eller skal det være i de gamle industrine? Så jeg synes jo veldig mange av de prosjektene dere jobber med er superspennende, for dere jobber jo med de store, men er det Orkla og Jara og Hydro som skal løse dette, eller skal vi
få opp et sånt hav av nybedrifter som dukker opp innimellom, og som kan være den nye kollagenfabrikken, eller den nye medisinfabrikken, altså dette økosystemet som jeg tror jeg drømmer om, og tror Norge har alle forutsetninger for, fordi vi altså du skal ikke langt nord og ut, altså dette har vi jo drevet med bestandig, det er det andre som er nytt, ikke sant? Det at vi bruker og kaster og
og ikke ta vare på å ikke syre om å ikke...
Så jeg synes det er en fantastisk mulighet for oppstartere. Hvis vi skal tenke av tider nå, la oss tenke sjuårsetapper. Hva kan vi starte med nå som gjør at de 78 månedene igjen til 2030, at vi gjør en ting i måneden i disse sju årene, så har vi sjans til å ha skapt noe.
av verdi i sirkulær økonomien. Og det var en klok vennin av meg i går som sa, men se nå, nå er det et verst i kirkenes. 30 er sagt opp.
hva liksom alle de som nå skal ut av gamle jobber, hvordan kan vi bare rett og slett gjemme inn ny kunnskap, og dette er jo bare en voldermall til dere, hvordan kan vi liksom massebygge kunnskap som gjør at folk er tempotrent og bare kommer i gang, få oss ut av det lineære tankesettet, men skape handlingsrom for sirkulære løsninger, og komme i gang med det. Det er kanskje en sånn, jeg kjenner en sånn håp jeg har at det må la seg gjøre da.
Check it out!
konkret og nært og som du sa, parafrasere Katrin, du sa noen retninger av at disse tingene har vi jo alltid gjort. Hvis en går tilbake i en hundre år, så var det jo veldig mange sirkulære praksiser som ikke trengte å gå hundre år, det kan ikke være femtere. En reparerte ting mye mer, en var mye mer oppspå, ikke sløse med ressurser. Det er en del ting ved sirkulære økonomi som er så veldig sånn, mange av dem har et bedre uttrykk, sånn sunn fornuft da.
La oss kaste vekk ting, la oss bruke ting lengst mulig, la oss sørge for å bruke hele fisken for å dra opp igjen til Island. Det er så mange ting ved sirkulær økonomi som er så godt og konkret. Og så er det en paradoks for meg, og her er vi jo på en vis mer skyldige, for så mye av ordskiftet om sirkulær økonomi er så abstrakt og high level. Og jeg tror det er for mange som ikke er en del av
Greia kan kanskje være litt av fremmed hjørne. Enda er det kanskje noe sånt som regenerativ business som vi ikke snakker om i dag. Det er jo i alle fall god gammeldags. Det er sånn naturen funker. Men likevel blir det kledd opp i en språkdrakt som jeg tror for mange kan være fremmed hjørne.
Og det er en sånn, jeg vet ikke hvor dette er på vei som spørsmål, eller om det bare er en refleksjon, men det er et eller annet ved at når en skal trekke frem noen gode sirkulær case, så synes jeg veldig ofte at det er så veldig sånn down to earth, konkrete, praktiske, deilige ting. Og så skulle jeg ønske, jeg tror det er en sånn kommunikasjonsutfordring i å liksom
få enda mer fart på sirkulære økonomien i at liksom på den ene siden er jeg enig at det er systemendringer det vil kreve endringer i lovgivning og regulering og alt mulig som skal endres samtidig så hvor skjer da sirkulære forbedringer jo det skjer i at noen bestemmer seg for å sette opp en reparasjonssjatt for jeans eller de bestemmer seg for å leie ut en bil i stedet for å selge den altså det begynner i den veldig konkrete endringen
Skjønner du hvor jeg er? Ja, jeg er helt enig. Må det være så abstrakt? Kan du ikke gjøre det litt mer konkret? Kan du ikke konkretisere det? Også
Og så tenker jeg, og av og til så føler jeg at vi kan leie folk gjennom den der tokeskyen, alt det abstrakte, plutselig komme ut på den andre enden, og så er det jo så klokkeklart og krystallklart. Og jeg husker jo min egen kunnskapsreise i dette også. Det er ikke sånn at det bare var der en dag, men bare er det mulig, i det hele tatt er det mulig å tenke at vi står fast i feil system. Bare det å...
Alt jeg har levd da og trodd på, liksom jeg har vært, tenk deg at du er butikksjef i en sportsbutikk da, du har vært liksom superselger i 30 år, og plutselig bare sånn, nei, det er ikke sikkert at best på å selge er det som er det neste gang, altså hvordan er kunderelasjonene våre, og det er en helt annen prosessmodell når du skal rigge skjappa di for å drifte leie, sånn, før...
Selv vestre fabrikker, for jeg kunne jo fortelle om det for et par-tre-fire år siden før vi fikk en næringsminister derfra, også at det er ikke gjort over natta å bare selge flest mulig benk i verden over til å gi livstidsgarantin på utendørsmøbler. Du skal jo kunne extreme conditions og ha en annen type. Så jeg tror det er veldig små grep, samtidig litt store ord. Og så kommer språket i veien for oss.
og jeg er livredd for tida vi har foran oss nå på sirkulærvaskinga det er ikke sånn at du bruker girbort og arbeid hvor skal vi ta den
Det vi trenger er å redesignere systemet. Det er ikke å bruke mer penger på avfallsinhenting. Det er egentlig recycling economy. Det er at vi løser et avfallsproblem, men hvor kan vi investere like mye i en avfallsfri økonomi? I et avfallsfri bransje, i et avfallsfri behovsbilde. Å sitere Frans Timmermans og våge å si...
Vi skal lage mer verdier med mindre naturressurser. Vi skal bruke mindre naturressurser og slutte med naturressursuttak. Det synes jeg er ganske konkrete ord. Det har jeg ikke hørt så mange av våre egne næringslivsledere eller nøkkelpolitikere på feltet
Og da blir det ikke så grogge lenger, men det blir jo selvfølgelig kontroversielt, for dette var jo det man gjorde før. Vi gjorde det før, men det var også før, i mitt hodet, det var før industrialiseringen.
Og jeg vet ikke om den som satt opp de første samlebåndene tenkte på at dette var et systemskifte. Men det som skjedde var jo at man i stedet for å produsere én speaker om dagen, kunne produsere tusen. Så det har jo skjedd på et systemnivå, så skjedde det jo en endring med en kompensasjon
for ingeniøren eller arbeidslederen på en fabrikk, så skjedde det bare noe veldig konkret å håndtere. Jeg tenker litt på det Lars Jacobs sa her. Vi skulle nesten hatt en sånn begrepshierarki, og det finnes jo kanskje også fra det systemskiftet. Man kan snakke om, nei, vi skal ha lykkevekst i stedet for økonomisk vekst, for eksempel, og vi skal tenke i helt nye baner og se produktet som en prosess og ikke som...
ikke sånn og slik. Så kanskje noen skal få lov til å operere på et sånn type konseptuelt overordnet nivå, så kan vi gå nedover i stigen helt ned til det konkrete, ned til sammenlignende
samlebåndet, og ned til den stakkaren på hadene, jeg sier stakkaren, som da vil ha en livstidsgaranti på en sko i Alfa, ikke sant? Og da må man jo industrialisere reparasjonen, og det vil være ulike typer reparasjoner, det er ulike leverandører av materialer, så her har man typisk sånn Gore-Tex leverandør, som er veldig opptatt av membranen, hvis de skal ha garanti på det, så skal den være tett.
Og hvis man da skal ta den tilbake, denne skoen da, for å gjøre det helt konkret, og ha service på å reparere den, så skal man ikke ha studert mye bedriftsøkonomi og satt opp mange Excel-ark før man skjønner at dagene koster jo mye, mye, mye mer. At en person skal litt sånn vilkårlig finne problemet med en gitt
et gitt produkt, løse dette her unike problemet, hente inn det eller reparere det. Det går nesten fortere å sette det gjennom en god gammeldags etter hvert verdikjede eller et samlebånd, hvor man da kan produsere og produsere og produsere og produsere. Så på ett sted så trenger vi kanskje det her system fra
og systemendringen, og så er det det helt andre enden av stigen. Så trenger vi også noe veldig konkret, hands-on. Hva gjør man hvis man skal selge klær og produsere klær som varer og reparere det? Hva gjør man i mobilindustrien? Hva skal vi gjøre med mobilitet?
hva skal vi gjøre med sko i dette tilfellet hvordan skal vi behandle fisken jeg vet liksom ikke om de som skal behandle fisken og skjønne den problemstillingen eller hydrogen som du var inne på i sted, hvor mye av denne systemen
er de nødt til å forstå? Jeg er litt usikker selv, hvis vi skal få kraften mot 2030, hvor er det vi burde legge trøkket? Burde vi legge det på et sånt, nei, vi trenger et alternativt økonomisk paradigme som er sirkulært, og hvor kapitalismen ikke lenger, altså for meg, jeg mister det så fort der, men jeg aksepterer og respekterer at noen kan ha den diskusjonen, men hvordan kan vi få mer kunnskap og hands-on
bevegelse hos alle de som skal endre alle de hevdevis av prosessene og også designe av produktene og tjenestene vi omgir oss med. Dette er gøy du forteller, og akkurat her er jeg litt sånn rolig som en kuf fordi jeg har vært så heldig å jobbe i to-tre bransjer som har liksom bare blitt...
write-out av disrupsjon over natta, og sett hvor utrolig smertefullt det har vært, gammel journalist. Det er ingen som har gått i demonstrasjonstog, og at min generasjon med journalister måtte bare pelmes på gata, fordi vi kastet en 150 år gammel forretningsmodell ut av døra den dagen VG publiserte en gratis artikkel. Av og til så skjer det ting, og så vet du ikke hva som kommer på andre siden. Jeg tenker at hvis vi
Og vi vet aldri hva som skal komme forbi det vi ikke ser nå. Det er en slags menneskelig skrekk og gru, men samtidig også noen får til dette. Derfor har vi Sockenberger og sånne ting, ikke sant? Som ser forbi det bestående. Og så tenker jeg at den her kompleksiteten du sier, og kapitalisme og sånn, vi bruker ord vi kjenner, vi bruker ikke ord vi enda ikke kjenner.
Men jeg var kjempeheldig for å være fotarbeider i digitalskiftet i TV-industrien fra FN til DAB. Det var jo ikke min hjertesak, men det å få jobbe fra SD-TV til HD-TV. Det er bare 20 år siden alle hadde en svær klump i huset sitt.
Og jeg husker de rare samtalen vi hadde rundt den store TV-en, 32-tommer og sånt. Jeg anet ikke at vi skulle se TV hvor vi ville, og det var liksom det også real-time og alt det der, var helt surrealistisk og fiction og sånn. Og det løpte veldig, veldig, veldig få år. Og jeg satt i satellittdelen av en kabelkjøver, altså det tok syv år, det var en satellittingeniør, det var han som sa, syv år tar du å gjøre systemskifte. Jeg synes det var helt latterlig at vi skulle drive oss hele HD-ready skjermer, når vi ikke hadde HD-ready innhold på enda fem år.
Og plutselig så kommer det noen fra innholdsindustrien, det er alle disse bitte, bitte, bitte, bitte, bitte små tingene som skjer, og en dag så faller hver minste brikk på plass, og plutselig da er kanskje et system klargjort.
Og det er denne systemtanken, så nå har vi vært syv år med motstand, motstand, motstand, og brøyte vei og politikk og nasjonalplan og sånn. Men jeg fikk en utrolig spennende rapport inn fra en McKinsey-type her, og det er en rapport som kommer nå i sommer, som har kartlagt kompetansen til 2000 veldig kastrikulære start-ups. Så i stedet for å snakke om hvor vanskelig det er å bli sirkulær, så begynner man å se på de som allerede er klargjort lønnsomt.
løsningene finnes, du forteller om alfaskoen, det er jo bare lava i finansmodellen for å investere sånn at jeg kan ha en livstidsalfasko og så er det seks kompetanser som jeg synes er kjempespennende og da tenker jeg, en hver som ligger på en strand og lytter nå, så håper jeg noen tenker, oi, ja men satan, det er jo meg!
den utenverden venter på meg jeg skal jo også gjøre noe i dette her og da kommer rett og slett den her det er masse skog og det står ikke byggingenjør der for å si det sånn, byggingenjør er veldig, veldig viktige men det er jo de som ofte har hatt miljø- og klimastillinger i offentlig sektor i mange år og hva gjør alle vi som ikke er byggingenjører hvis vi har lyst til å jobbe med natursak
Men her kommer det, vet du, det er business innovation skills, så det er handover til dere, og der er det jo rett og slett, og det er business process management og strategi og vanlige kvalitetssystemer, så kommer operational business skills, så det å kunne drive en shoppe, det er super relevant. Og hva heter investering og alt dette som dere gjør? Men så kommer det
Andre som jeg tror blir viktig, det er social skills. Så du kunne kundeservice, storytelling, visualisering, lage narrativer, skape endringsfortellinger, transformasjoner. Hva gjorde Columbus som vi kan lære av i morgen? Og så kommer den fjerde, og der er du inne på noe, det er system skills. Og jeg tror når vi får systemfolka på banen, om det er IT-folka, om det er statsvitterne, om det er...
kunstnerne, men det er også supply chain management det er ekosystembygging det er informasjonssystemer og jeg har dødsrua på IT-folk av verdikjeder tenk alle de rare innkjøpssjefene som ikke vant festen før de folkene har det så gøy å fortelle masse verdikjeder og så kommer digital skills og til siste er tech og det er kanskje det som gir meg trua en av de som jeg har lyttet til Jyrki Katainen, tidligere president i Finland sto med litt sånn tung finsk aksang for syv år siden
Han fortalte om den finske strategien, og så sier han at to ting kommer til å forandre det neste århundret, slik vi kjenner det. Det ene var «So circular economy», og det andre var «AI». Det er kanskje det jeg tar meg inn i i denne sommer-23-samtalen. Han sa, og så sier han «And they both belong deeply together». Når vi begynner med den gode «AI»
trener liksom, og legger AI på sirkularitet og AI, og akkurat hvor denne aluminiumen skal befinne seg de neste 200 årene omtrent altså hva kan vi, så veldig mye av det vi hacker og tuller med nå, det føles som å sitte og lage kvaser uten søkeskjema liksom, søkefelt så løsningen er det, det vet vi Jeg synes det er veldig artig det du sa her, Cathrine, fordi et par ting, et par refleksjoner da
jeg synes du sa 2000 sirkulære start-ups var det det du sa og den ene siden er at det er jo at
ting blir jo til ved å bli til for å snakke i sirkel altså med andre ord hvordan er det vi skal få økonomien til å bli sirkulær jo blant annet ved at veldig mange prøver av deg veldig mange som prøver så vil også veldig mange feile og når veldig mange prøver og en del av deg lykkes og en del av deg feiler så lærer vi jo noe av det det er jo sånn innovasjon skjer og noe av sirkulær økonomien sitt
Problem er jo at en ikke helt visste hvordan det skulle se ut. Og så sakte man sikkert så ser en det fordi at flere og flere prøver av deg så feiler noen og så lykkes noen. Og da kan sånne folk som vår gode venn Florian Lideke-Freund nede i Berlin sitte og skrive store, tunge forskningsartikler der de oppsummerer ja, vi har gått gjennom...
det var ikke tusenvis, det er i alle fall hundrevis av forretningsmodell, så prøver vi å kategorisere det, så ser vi hvordan det fungerer, hvordan en value from waste forretningsmodell annerledes enn en reparasjon eller refurbishing forretningsmodell i sirkulære kroner. Så, igjen, ting blir til ved å bli til, og vi lærer av at de blir til. Men så tror jeg det er en ting til i det som du sa her, som er utrolig viktig, og det går litt tilbake til mitt hjertesukk slash brandfakkel tidligere, det er at
det er jo også en kjempe stor historiefortellingsjobb som skal til for å på den ene siden drømme opp hvordan dette her skal se ut, men også fortelle de gode historiene om hvordan få det til. Og det er vel der da på en måte min lille brannfaker går på at liksom sånn, åh, her er jo så veldig mange
liksom bare konkrete, enkle ting som er fett, men som er underkommunisert og som er sirkulær økonomi, men som ofte i samtalen om sirkulær økonomi forsvinner i disse store, abstrakte ordene som mange folk er glad i å stå på TED-talks eller på konferanser som vi selv rekrutterer og snakker om, ikke sant? Og som kan stå i veien for disse gode sirkulære historiene som vi trenger
ikke titalsal, hundretalsal, men tusentalsal, fordi, akkurat som du sier, det skal erstatte forretningsmodellene innenfor så mange bransjer på så mange like måter. Det er jo bare noen måneder siden Ellen Hambro, jeg må til at man sier hun var faktisk litt villig blikket på regjeringens stormøte i sirkulær økonomi, og liksom fra hjertet sitt omtrent villig blikket, og bare aldri i 30 år som miljøbyråkrat sett
Den enorme mengder av regler som kommer til seilene der som et godstog eller kanskje en tsunami.
Jeg liker jo ikke varslet katastrofer, og det lærte jeg også en av professorer som sa at det var i endring er burning platform eller burning vision. Hvorfor velger så mange å sitte på burning platform når det er håndverket for å drive transformasjon med en levende visjon? Jeg føler det er helt på den narrativ fortellingen. Hvilke fortellinger trenger vi? Ikke fordi havet stiger og
Kanada brenner. Vi trenger hvordan vi vil ha det. Hvordan skal vi gjøre ting? Vi trenger kanskje andre. Og den endringen kommer til å gå bra. Men uten de konkretiseringene for det som kan komme til å skje nå, det er den der pisk. Ja, 30 prosent materialgjenvinning og nå endrer alle klær av origana. Det er liksom at vi forbinder det
det vi skal gjøre bare med masse skyld og skam, og ikke greier å mobilisere. La oss si vi kan ta på Columbus-brillene av hver og en av oss. Her om dagen så gjorde jeg en gigatabbe, for jeg skulle prøve å ta en quick fix, og så vaske dundina mi og tørketrommet.
det har åpenbart vært et høl så du kan se for deg hvilket snøvitt kaos som har vært hjemme og så så jeg der med helt så fantastiske duene og så kan du enten finne et sted så duene kan levere videre eller må det inn i støvsugeren så må du borte og så har disse naturressursene som duene faktisk er finnes et sted hvor jeg og da har jeg gått på hjem jeg drømmer om å lage en startup med gjenvunnet duene og så har jeg drømmer om jeg har lyst til og hver gang jeg møter meg selv liksom, oi ja
«Finns det et sted for brukte dunduner?» «Finns det et sted den skal gå og ikke bli til brent forbrenningsvarme?» Nei, det gjør ikke det. Så mye rart vi kan gjøre å øke skapekraften vår og få på plass de bedriftene som enda ikke finnes og gi kidsa morsomme yrker å gå ut i og...
Dere må få artige studenter inn i kullene deres. Det er morsom den der dansen mellom det hyperabstrakte og med mye nyord til det veldig, veldig konkrete. Du står der med den dyden.
Du har hevn, ikke sant? Så det finnes noen mellomting her, ikke sant? Forbrenning. Vi står jo nå på et digert prosjekt jeg har vært her sjoke opp og sett på denne avfallsbransjen, og så står vi nederst i den linjære verdikjeden og vasser i engangskopper.
veldig praktiske sånn engangskopper med plastbeleng som brukes på en stor event. Som lytter av den podcasten vet, så har vi et stort forskningsprosjekt på Brandstadion sammen med sportsklubben Brand og Birbedrift i Bergen.
hvor vi teller og veier og forsøker å få folk til å sortere. Og så vet vi i bakhodet her, dette her er jo ikke den ideelle sirkulære løsningen. Den ideelle sirkulære løsningen hadde jo vært en gjenbruksløsning, en påfyllsløsning. Og så vet vi samtidig at sånn,
eller for å ta en liten anekdote på det, jeg skulle gå på pedkurs for 20 år siden, begynte i akademien, så var det en eldre og klok økonomiprofessor som sa at å gå til pedagoger og lære om undervisning, det er som å gå til folk som ikke har noen ressurs.
Det er ikke noe ressursknapphet, jeg husker ikke akkurat ordlydene det han sa, men selvfølgelig kan du ha et perfekt opplegg med veiledning og oppfølging og kutte ut eksamen og heller ha eksamenstyper som fremmer læring og det er liksom ikke måte på hva man egentlig kan finne på der, hvis man ikke har ressursknapphet.
Og så ser jeg på andre siden, og så titter jeg rundt meg på en fotballstadion i fotball-Norge, i fotballverden, og så tenker jeg, ok, i en sånn, alt på å si, pedagogisk ideell verden, så hadde vi hatt investeringer her uten problem, så hadde vi satt opp pantesystemer, hadde stått folk og vasket disse kopp,
og man kunne gjenbruke ting og kunne gjort så mange grep, fundamentale grep i måten man hadde servert mat og drikke på et idrettsarrangement så lurer jeg på liksom
hvor store er de reelle investeringene for å ta den der dundyna for å finne et alternativ til 67 000 engangskopper per event på en bitte, bitte liten stadion i Norge som tar 16 000 det er jo stort i norsk målestokk, men i verden millioner av tilskuere som bruker millioner av engangsemballasje på sånne eventer som dette her, på konserter og på kino og på idrettsarrangementer og
Finns det noen reelle gode muligheter til å løse dette, eller er det egentlig bare sånne drømmeverdener, hvor vi kan leve akkurat som før, vi kan forbruke, vi kan drikke brus og kaffe og øl, så det tyter ut av øra på oss, men vi skal kunne gjøre det på en ideell, sirkulær måte, som også er økonomisk forsvarlig, og som da også, når man legger sammen alt dette, at man kommer opp på pluss.
siden. Nei, det er ikke et spørsmål, det er en refleksjon. Dette er veldig bra rant, elskeren, fordi vi kan ta den daglig, fordi det er dette det handler om. Lineære økonomien er alt for fordømt lønnsom for alt for mange, sånn at man har låst seg for hvorfor er disse 70 000 koppene, og så
som er liksom gammeljournalisten i meg, for hun må ralliere en gang iblant, følg penger. Det er liksom journalistisk verktøy. Du har integritet, du eier sikkert noen, så da jobber du ikke for hverken fortum eller
Eller orkla. Det er et nydelig, nøytralt fag. Det kan jo fortsatt diskuteres, men poenget er uansett, følg penger, og jeg har en drøm om å se tidssidersreportasjen. Nydelig tegnet, fullt i fine graverne i Dagens Egenslag i magasinet, som bare valser etter og leter etter denne pop-up-økonomen, som leter etter hva er avgiften, hva er inntekten, hva er transaksjonen, hva er det som gjør at vi er låst fast, og så sier man da, men så lurer vi på...
hvor dyrt det er å bli sirkulær, men vi må jo se, man må jo gjennomføre da, hvor enorme store penger som faktisk går, og det er ikke bare pappkopper, det er jo fotballer, det er jo tetrøyer, jeg stod på End of Life, der tekstilet dreier for å dø i fjor sommer på samlebåndet, og liksom, hvorfor får vi lov å løpe Oslo Marathon med en skjorte som er nødt til, altså når du har løpt den i 2017, du bruker den jo ikke i 2018 eller 2019, ikke sant? Altså, disse syke, syke, syke strømmene,
Det må jo bli sånn som standardtv. En dag så slukker vi dette bakkenettet, og så skulle vi på noe annet. Fordi at denne hadde vi hatt et hav av tid. Det har vi ikke. Så kunne vi alle gått gjennom den her kjennelsen oppdaget av det du gjør, men
Hva hvis vi bare sier at engangskopper, plastposer, altså det vi ikke vil ha, det blir forbudt fra 1. januar 2029. Da har vi akkurat tolv måneder på oss å ri i land på en superbølge siste året, hvor vi i stedet for å betale oss ut, jeg kom til Rwanda i fjor, det er kanskje et sted å lære seg om knapphet da. To ganger fikk være der, og et samfunn som virkelig måtte transformere gjennomsnittsalderen i 19 år.
Hvordan gjør et natursamfunn, hvor det ikke er svart og hvit økonomi, men formell og uformell sektor? Hvordan kan vi samarbeide og gjøre noe sammen sammen? Knapphet på ressurs er jo helt reelt, og vi har jo vært herja av velstand, så den koppen betyr ikke noe når vi brenner den, ikke sant?
Men hva betyr det? Og det tror jeg vi kommer til å se mye mer fremover, at det er ikke klima- og miljøsaken, men det er geopolitikk og forsyningssikkerhet som kommer til å være sterke argumenter for sirkularitet, og den gir oss kanskje nordveggen. Altså vi forstår, og dere er også flinke å fortelle om det, den tilgangen til ressurs er ikke uendelig, og så er det kanskje det å jamme stille avfallsom ressurs og naturressurs, og at begge deler må få en verdi da.
Og det er dette som ikke finnes i balanseregnskap, og det er der dere studenter må forske og lage doktorgrader og pøse på, for de økonomiske modellene finnes ikke. Siste ranten er jo bare nå, nylig så kom direktoratet sin anbefaling til hvordan Norge skal nå klimamålet, 85 punkter. Jeg har blitt ringt opp og ringt opp, og bare, hva er det som skjer, Katrine? Det står jo ikke noe om sirkulær økonomi. Jeg vet ikke hva deres tanker om det er, men bare sånn, skal vi nå klimamålet ved å følge statens kostholdsråd?
Vi mister jo litt tillit til de som skal være våre ekspertmyndigheter. Emder, jeg elsker de også selvfølgelig, men det er et eller annet sted vi må bare gå i takt for å få til det vi trenger å få til.
Jeg håper dere løser det som er fantastisk med brannprosjektet deres, og det er at alle steder er egentlig et lukket system. Hvordan greier dere å få så høy regenerativitet? Dere kan ta gressmatta, dere kan ta fotballskå, dere kan ta element for element, dere kan sammen lage en materialstrømsanalyse for idrettsstadioner, hva går inn og hva går ut.
hva går, hva er sløyfene? Det er sikkert jeg der jobber med, men det er superviktig sånne lukka systemkaser, og da tror jeg du får noen kule fortellinger, Lars Jakob, også gjør den ikke det. Nå her tror jeg på mange måter, Katrine, at du knytter sammen litt det som min brandfakker i stad peiket på, nemlig at
Jo, systemendringene må til, men så akkurat som du illustrerer så fint med flere av eksemplene her nå, da i systemendringene henger sammen med det konkrete, enten det er
granulater på kunstgresset, eller grasser på fotballbaner, eller fotballskoer på beina til utøverene, eller den der drakten som ikke er bare en drakt i sesongen, for nå har de jo både bortedrakt og tredjedrakt, og kanskje til og med en sånn retrodrakt som er gitt ut som en biljø fra den gangen den vant i 1980, ikke sant? Og den der greia der, og sammenhengen da mellom disse to tingene.
Og det er jo et godt tegn når tiden går fort. Det betyr at en har mye å snakke om, og kanskje må vi rett og slett plukke opp igjen denne praten. Denne ballen, faktisk. Vi har fått dekket en del av dette store lærhetet her fra å følge pengene til pappkoppen til fisken i Island og
mye, mye mer. Cathrine, tusen takk for at du var med oss på hverklass-eventyr, og lykke til videre i de neste sju årene, de neste ti årene, og mye mer enn det med å fortsette å pushe den norske sirkulæren. Riktig god sommer begge to, og takk for tiden. Tusen takk.
... ... ... ... ... ... ...
Teksting av Nicolai Winther