‹ Tilbake till podcasts ‹ Helsetipspodden

9/23/2023

28. ME, utmattelse, stress, nervesystemet og pulsmåling. Gjest: Torkil Færø

Denne episoden av Helsetipspodden handler om ME og utmattelse, og diskuterer hvordan pulsmåling kan brukes for å forstå og håndtere disse tilstandene. Gjesteksperten, Torkil Færø, deler sine innsikter om ME, stress, nervesystemet og hvordan man kan styrke vagusnerven for bedre helse.

Transkript

Hei og velkommen til helsehivsbåden. Mitt navn er Nette Løno, og jeg har jobbet som nevrorefleksolog i 17 år og driver nervusklinikk i Stavanger. Der behandler jeg helseplager som for eksempel utmattelse, søvnplager, fordøyelsesplager, nedsatt immunforsvar, angst, depresjon, uro, hormonel ubalanse og kroppssmerter. Jeg er stadig på jakt etter kunnskap som gir økt forståelse for hvordan helseplager oppstår og hva vi selv kan gjøre for et mest mulig helserikt liv.

I denne episoden skal vi snakke om et tema og en pasientgruppe som virkelig trenger endring. Nemlig de som har ME. Og dette trenger vi å lære mer om. Hva er det som forårsaker at kroppen i så stor grad kollapser, går ned i null energi, og at en liten hverdagslig aktivitet kan medføre at de må hvile i mange dager etterpå? Og hva er det som gjør at kroppen strever i så høy grad med å øke opp energien til det normale? ME defineres av Verdens helseorganisasjonen som en neurologisk sykdom.

ME gir mange symptomer fra alle kroppens systemer. Hovedkjennetegnene er rask trettbarhet i muskulatur og sentral nærmest system etter minimal fysisk og mental anstrengelse, samt unormal lang restitusjonstid for gjenvinning av muskelstyrke og intellektuell kapasitet. På ME-foreningens sider står det følgende om ME. Oppstår akutt i ca. 80% av tilfellene. Utløsende årsaker vanligvis en infeksjon.

ME kan også utløses av vaksiner, miljøgifter og debutere etter operasjoner og fysiske skader, opptrer både epidemisk, enkeltilfeller og i små grupper, forekomme i alle etniske grupper og sosiale lag, ramme voksne og barn av begge sjøen. Studier fra utlandet tyder på at ME rammer 0,2-0,4 prosent av befolkningen. Det utgjør 10-20 000 tilfeller i Norge.

ME kjennetegnes spesielt ved anstrengelsesutløst symptomøkning og sykdomfølelse når kroppens fysiske og kognitive tåleevnes overskrides. Restitusjonstiden for gjenvinning av muskelstyrke, fysisk og kognitiv energi samt intellektuell kapasitet er unormalt lang. Tilstanden kan svinge i intensitet fra time til time, dag til dag eller uke til uke. Så de vanligste symptomene

Det kan være fysisk og kognitiv utmettelse, influensafølelse, sårhals, smerter, temperaturreguleringsforstørrelser, overfølsomhet for lys, lyd, lukt og berøring, samt blodtrykks- og hjerterytmeforstørrelser. Kognitive vansker omfatter nedsatt konsentrasjonsevne, arbeidsminne og simultankapasitet, samt regnevansker og ordletingsproblemer.

ME kan være svært invalidiserende, og alvorlighetsgraden varierer. I denne episoden har jeg invitert tilbake en tidligere gjest. Faktisk helsetipsfondens aller første gjest, Torkel Fære. Har du ikke lyttet til denne episoden enda, kan jeg anbefale å gjøre det først. For der snakker vi om hvordan du kan bruke pulsklokket til å måle stress, kaste stress til deg og kaste i ro, søvnkvalitet, puls, HRV med mer. Og da vil du også forstå litt mer om hvordan vi snakker i dag.

Torkel er lege, foredragsholder og nå forfatter av tre bøker. Jeg lurer på hva slags kunnskap og refleksjoner han har omkring en tilstand som emme. Tidligere i år kom hans andre bok Pulskuren ut, og den er lagt på bestsellerlisten i siden. Nå er han aktuell med en oppfølger, nemlig helsedagboken, som et verktøy til å få til endring og nye vaner.

I tillegg driver jeg nettstedet pulskuren.no som er et nettsamfunn for de som bruker pulsmålere for å finne ut hvordan de kan forbedre helse. Og der holdes det også workshops med ulike temaer. Jeg inkluderer meg selv som skal holde workshop om bagesnerven og hvordan man kan styrke kroppens evne til selvhelbredelse. Ja, Torkel er en driftig mann. Klog, nysgjerrig og åpen, reflektert, kunnskapssøkende, modig og tørr å si det mange tenker.

Og han har evne til å dele komplisert kunnskap på en lettfattelig måte. Og når jeg delte på min Instagram-konto at Torke skulle være gjest da vi skulle snakke om ME, fikk jeg inn rekordmange spørsmål. Og jeg håper vi kan svare på mange av de i løpet av denne episoden. At vi ikke har hele forståelsen for ME-gåten enda har jeg stor respekt for.

Jeg håper likevel at det vi snakker om i denne episoden kan gi kunnskap, refleksjoner og innspill som kan bidra med å hjelpe til de som er rammet av ME.

Da er det bare å ønske velkommen inn til en mann som jeg stadig blir inspirert av og som jeg har stor respekt for. For han bærer en vei for ny kunnskap, utfordrer etablerte sannheter, gir oss større innsikt i en større forståelse for helhetlig helse, og gir oss verktøy vi kan bruke for å kunne forbedre helse. Velkommen, Torkil! Takk for det. Det var jo litt av en introduksjon, da.

Ja, det er gode ord som du virkelig fortjener. Ja, takk for det. Tusen takk for det. Det var veldig hyggelig å være på podcasten din igjen også, for du har jo også vært sentral i utviklingen både av publiske høyre som bok, var en av de 200-

testpersonene som vi brukte, testpiloter og har jo flere av de utsagende veldig pulskulnarene dine. Så absolutt alltid en viktig bidragsgitter. Veldig hyggelig å være her og snakke med deg igjen. Takk for at du vil være gjest igjen. Og jeg har jo sagt tidligere første gang du var gjest, men fordi du ikke har hørt den episoden, så

Hørte jeg deg snakke om dette med pulsmåling i en podcastepisode, og umiddelbart ble jeg veldig nysgjerrig og interessert, og tenkte at dette må jeg få lov til å være med på. For plutselig det å kunne måle de tiltakene vi gjør,

for å se om det har effekt, og hvordan det er livet vi lever, om det faktisk er bærekraftig for oss. Og for meg som jobber med behandling som ikke er forskningsbasert, så var det jo også veldig fint å nå kunne måle resultat på behandlingenergier her på klinikken. Ja, for heart rate variability og pulsvariasjon er jo et mål på vagus, ikke sant? Nettopp det som du

jobbe med da også det som

det som jeg ser, ikke sant altså nå har jeg jobbet i fire år med å overvåke eget nervesystem og så hadde jeg jo de 200, ikke sant, i pulskuren og nå er det jo 2500 inne på pulskuren.no og jeg får jo så mange meldinger på Instagram så jeg får jo innsikt i så mange nervesystemer at det er jo nesten helt ekstremt og da ser jeg jo at et stort hovedproblem er jo mangel på vagus dominans, der kan du si

at det er nervesystemer som er gått i sympatisk lås på en måte, og hvor folk sliter veldig med å komme seg ut av det. Ja, det er jo fascinerende at vi lever liv i dag som plutselig gjør at vi har så problemer med å ta det med ro, og klare å slappe av. Og så er jo da spørsmålet, må vi slappe av, og hvorfor trenger vi det?

Vi må slappe av, og det er fordi kroppen ikke er laget for det tempo vi har. Det har aldri vært sånn. Når vi ikke sørger for nok hvile til at immunforsvaret får gjort jobben sin, og hjernen måtte få...

Vilt nok svikter selvtatt hele immunsystemet på mange måter. Det gir masse plagsomme symptomer, helseplager og sykdommer på sikt. Da snakker vi om nervesystemet. Det som fascinerer meg er at

Når man ser på det sånn som du har sagt mange ganger, i et evolutionsmessig perspektiv, så har vi jo ikke et nervesystem som egentlig er konstruert for å være så mye prestasjon som vårt moderne samfunn på en vis påtvinger oss.

Ja, vi har konstruert et samfunn som er på hele tiden, og som ikke minst at det er så mange som har interesse av at du er på, og oppmerksom på det de har som behov. Vi får jo meldinger fra alle kanaler, vi blir styrt på mange måter av andres interesse, og det er litt sånn at hvis ikke du tar styringen over livet ditt selv, så kommer andre til å gjøre det.

Og sånn er det for mange, at de lar dagen ta seg, i stedet for at de tar kontroll over dagen. Og det er jo litt av det den nye helsedagboka dreier seg om, at du dag for dag tar litt mer kontroll over livet ditt, får litt mer oversikt, styrer selv, for at det er mengder av folk som har interesse av din oppmerksomhet, og har en ødeliten slant å tjene på litt,

av den, sånn at og det er vi jo ikke laget for, ikke sant og jeg håper vi har forbindelse med arbeidet på neste bok, som er hvilekulen, som jeg akkurat har begynt på så har jeg jo senest i går snakket med et reiseselskap i Bolivia, og for å dra ut i Amazonas og også opp i fjellene der

for å oppsøke tradisjonelle samfunn, var for å observere hvordan de lever. Hvordan hviler de? Jeg har jo vært i Amazonas før, jeg har vært i andre sjelene før, men da var jeg 25 år og tenkte selvfølgelig ikke på den måten som jeg gjør nå. Så nå tenkte jeg å dra for å se hva er balansen mellom aktivitet og hvile. Og de som jeg snakket med i går sa jo for eksempel at den stammen i mannesk,

stammen som har best hjertehelse og har en veldig god helse

som bor i Amazonas, hun sa at det var ikke noe vits å besøke dem i regntiden, for da gjorde de ingenting. Du kan tenke deg at det er regntiden et halvt år, ikke nødvendigvis å dra og besøke dem, for da gjør de ingenting.

Og så kan jeg tenke at vi har jo, ja, og det er de forholdene vi er evolusjonsmessig laget for da. Og anstilling oss for å få tak i mat, men når du har fått tak i det, så dro jo ikke de og løp seg en tur eller gjorde noe annet. Altså, det er det de gjorde. Skal man lasje på mobilen med en hele høy med inntrykk, sant? Nei, nei. Og bli stresset av å se alle andre som er bedre enn deg, ikke sant, på sosiale medier og

Så det er masse mentale ting som stresser også. Nå har vi jo laget et samfunn hvor vi må jobbe åtte timer. Du ser barn i barnehagen, så må du hente til dem. Så regnestykket går ikke opp. Men det var litt av bakgrunnen. Nå skal vi snakke om

ME er en sykdom som er ekstremt interessant og som jeg alltid har interessert meg veldig for. Det første jeg møtte, husker jeg, er de ME-pasientene fra første halvår i TURNUS-tjeneste i år 2000. Så det er jo 23 år siden.

Og ME-pasienter møter du jo omtrent hver dag på legekontoret. Jeg vil si omtrent en hver dag. Ikke nødvendigvis at du møter dem på grunn av noe som er direkte relatert til ME. Men siden de kommer på kontoret og vi har hele journalen, så står det i historikken at denne pasienten har ME eller har hatt ME-pasienter.

Så selv om de da kommer fordi at de har fått et kutt eller fordi at de har blitt forkjørt, så får du jevnlig godt innblikk i hvem er ME-pasienter og spekter det der. Og du danner selvfølgelig en del teorier, kan man si, eller oppfatninger av hva som skjer. Og vet du hvor mange som har ME?

Det vet jeg ikke, men det må jo være veldig mange. Er det noe nytt for oss, tenker du? Ja, det har jo vært beskrevet asteni og lignende fatigelignende tilstander sikkert til alle tider etter at man begynte å se på det. Men nå er det jo mye, mye oftere. Bare i den tiden jeg har jobbet som lege nå, i en generasjon i 23 år,

eller 25 år har jeg jobbet da, med turnusjeneste, så har det jo eksplodert voldsomt. Det har blitt veldig vanlig, og det har blitt noe som mange kjenner til. De første 25 år siden, så måtte jo de ME-pasientene først forklare legene hva de hadde. Nå er det jo ingen som lurer på hva ME er. Det er jo et household name. Hva er ME da, for de som ikke vet det?

Ja, det kan du si. Det er jo en utmattelsestilstand. Jeg er ikke ekspert på de kriteriene bak ME, rett og slett. Men det er en utmattelsestilstand. ME beskriver en veldig slitenhet. Ved selve den minste aktiviteten blir de veldig slitne. De beskriver mye mer hjernetåk. Ja.

Og i ulike grader. Så vi ser jo selvfølgelig de som kommer på kontoret, men det er jo også mange som ligger hjemme i et mørkt rom med tovemaske og ørepropper og knapt nok er ute av rommet sitt. Så det er jo også store variasjoner i det bildet. I starten når det begynte å bli snakket om dette her, så var det jo

Jeg har ikke fått med meg primært voksne, men det som uroer meg litt nå er at det også er nær til barn og ungdom nå.

Ja, mange ungdommer i 12, 13, 14, 15, 16 år. Og så er det nok også det at en ting er kanskje hva som er ME-diagnosen med to streker under svaret, men det ender jo ofte opp, det som er min erfaring, er at hvis du har en tilstand hvor du er veldig sliten over lang tid, og du ikke finner noen fysisk forklaring på det, så

så setter man ME-diagnosen ganske lett. Sånn at det er det jeg ser da, i hvert fall. Og hvis jeg da hadde kommet til deg som pasient og sagt at jeg tror jeg har ME, hvor hadde du bunnt henne?

Da måtte jeg begynne å utrede for helt vanlige ting. Jeg ville utredet at hjernelagerne er bra nok, ikke bare at de er utenfor det som er unormalt. For eksempel, 15 i feritin er på grensen til hva som er unormalt, men du kan ha

av symptomer og slappesymptomer på verdier mye over det. Sånn at det er først når du har 50 og mer ferritin at du kan være sikker på at de symptomene du har ikke skyldes hjernemangelen.

Det dreier seg om å få disse spakene på jern, B12 og D-vitamin høyt nok til at du er sikker på at da er det ikke det. Selv om kriteriene på B12 kanskje sier at det er under 275

sykdomhjelm, et eller annet er manglet så kan du godt ha symptomer selv opp mot sannsynligvis 5-600 sånn at man må få D-vitamin også helst opp mot 100 D-vitamin så sjekke først det ikke sant, og når du har de opp på de verdiene så kan du se etter andre årsaker og selvfølgelig stoffskift også må man ha sjekket da

I det en almenlege har sjekket det, så kommer du ikke så mye lenger på almenlegekontoret. Så hvis symptomene fortsetter, så må du henvise til en neurolog, som er de som tar seg av ME-diagnoser, når de heller ikke finner noen annen årsak til det.

Men så virker det noe som innen helsevesenet at det ikke finnes noen løsninger å få. Der alle prøver er fine, og han får beskjed om egentlig bare å gå hjem og hvile og håpe det går over. Og hos noen kan det bli bedre over tid, men det er jo derfor jeg blir så nysgjerrig på nå når

Du har mange av disse inne på pulskuren.no. Hva ser du kjennetegnet målingen hos dem? Da ser jeg egentlig to ting på målingene. Det er litt fascinerende. De med ME har et sjelden normale måling slik som de andre har. Det er også noe av den store fordelen med de pulsmålerne.

At endelig så har vi noen mål på det som de faktisk sliter med, og det er jo et nervesystem ut av balanse.

og det ser ut som de enten har kjempestress, sånn at den minste, altså for de som kjenner til hvordan det ser ut på korona, så er det oransje over hele linja, omtrent dag og natt. Bare de går i dusjen, så er det like mye stress og like høy puls som vi andre har hvis vi tar en joggetur. Ja, og oransje betyr jo sant, det er bare for de som ikke kjenner til det, sant, oransje betyr jo ikke at kroppen er i stressmodus.

Og så er det ønskelig å komme ned i det blå, som betyr at man avslapper tilstand. Ja, tilstrekkelig. Så når du har en andel av blå og en andel av oransje, så ser du at du har tilgang på både parasympatisk og sympatisk aktivitet. Og det som ser ut på dem, er at de har utrolig liten tilgang på parasympatisk aktivitet.

Så det er jo en av fordelene at endelig så har vi et mål som gjør at vi kan se hva de snakker om. Fordi at det kan ofte være utrolig vanskelig med ME-pasienter, fordi at det som også, det kan det være at vi kommer tilbake til, men det er en del felles ting med ME-pasientene som andre pasientgrupper ikke har. Et eksempel på det er at

De kan komme på kontoret, de kommer som regel på slutten av dagen, de har på en måte samlet krefter og våknet og så videre, og kommer på slutten av dagen når jeg er sliten. Så jeg er jo som regel mye mer sliten enn dem, altså sånn objektivt sett når vi møtes da klokka tre som siste pasient.

Og da er det ofte en slags sittere energi i rommet. Jeg opplever mange av dem veldig energiske, veldig kraftig utstråling. Og så sier de, du skal bare sette meg i går, og du skal bare se meg i morgen, og dagen etter er jeg helt utsatt, jeg kan ikke røre meg. Og så sier jeg, vær så snill da, kan du ikke komme da?

Jeg trenger å se deg og ta målingene når du har det sånn, og ikke når du har det sånn, hvor det ikke er mulig. Og jeg ser jo slappe folk hele dagen, ikke sant? Jeg ser slitne folk hele dagen. Det er ikke mulig å se på deg og ta sliten.

Du ser mye mer energisk ut enn meg, og de andre 25 pasientene jeg har hatt før i dag. Men det gjør de ikke. Det er en del sånne, og det har gjentatt seg og gjentatt seg. Og da er det jo en sånn høy mobilisering av krefter og produksjon av hormoner som girer de opp for å gjerne holde ut en halvtime på legekontoret. Ja.

Og så kan du si at etter dette er jeg utsatt i to dager. Ja, men kan du ikke komme i morgen da? Vi må ta målinger, vi må se hvordan det er da. Nei, det skjer liksom ikke. Så det er også interessant. Nå har vi målinger tilgjengelige både fra når de er på kontoret og ikke på kontoret. Og vi ser jo også at mange av de tringende tipsene fra pulsskolen kan også være...

De er mer stresset enn de andre. For eksempel kulledusjer. Når de med ME vil ha full fart på det, og ta en kald dusj, så får de en annen type stressreaksjon enn det andre gjør. De blir kanskje mer stresset da hvor andre blir roligere av det. Det er tydelig at det er et nervesystem som krever en helt spesiell tilnærming.

Det krever ikke minst mye tålmodighet, og tålmodighet er også noe av det ofte ME-pasienter ikke har så mye av. Det ligger ofte en veldig frustrasjon, en veldig evne til frustrasjon, en veldig utålmodighet i bånden her da. Så det som er typisk også med ME-pasienter er at de er veldig slitne, og så føler de seg litt bra en dag, og da er de ute på joggetur. Da er de ute og handler og gjør alt de ikke har gjort, og så går de på en smell igjen for hundre dager ganske.

Sånn at den utålmodigheten, som også ligger i det, at endelig har de følt seg bra en dag, og da utnytter vi den maks, og så er de tilbake igjen på å være utsluttet. Så tålmodighet, svå skritt av gangen, aksept ikke minst, aksept for at nå er det sånn.

Jeg skulle ønske for alt i verden at ikke det var sånn, men jeg må først, for at det skal bli endring, må jeg først akseptere at jeg er i denne situasjonen. Virkelig akseptere det, og starte der da. Og det er også noe som er veldig vanskelig da. Jeg kjenner jo veldig godt til disse, hva skal man kalle det, innenfor ME, denne voldsomme temperaturen der altså.

Konfliktnivå, ikke sant? Sånn at det kjenner jeg godt til. Det er jo en sånn herlighet og pågangsmot og ønske om å bare bli friskere, så ligger det. Og det ser jeg i mitt arbeid på klinikken også. Ofte når jeg gir vagusbehandling, så sier jeg «hvis du nå får masse energi til behandling, ikke gjør noe».

Nyt den følelsen av et mer overskudd, for nå skal vi ikke bruke opp noen ting. Nå skal vi bygge opp en preservelager. Jeg blir ofte beskrivet med litt som en bensintank, at vi må fylle opp preservetanken før en hele tatt kan bunne å bruke noe ekstra.

Absolutt. Og så er det noen ganger de kommer tilbake og så er de vassne hele kjøkkenet. Det er en ny herlighet. Absolutt. Og når det gjentar seg, som en klinisk lege, så når det gjentar seg igjen og igjen og igjen, nettopp det du sier der, bare med ME-pasienter, hundre av dem, så ser du at dette er noe av problemet.

det er ikke tilfeldig det du akkurat beskrev nå, at de endelig følte et overskudd, smakk rett på vaskekjøkkenet. Sånn at...

Det gjelder å være veldig tålmodig. Hvis du føler litt overskudd, så ta vare på det. Vendt. Ofte så har de vært langt, langt nedi reservetanken. De går bare på dieseldampen på en måte. Ikke sant? Og det er akkurat som du sier, du må

Først fyller du opp reservetanken, det er enda langt igjen dit, og så må du begynne å fylle opp faktisk på tanken. Og først når du på en måte har nærmest full tank, da kan du begynne å ta av overskuddet. Sånn at, og det er kanskje en av hovedutfordringene da, som jeg ser det av.

Når jeg snakker nå, må jeg bare snakke ut fra det jeg ser og som jeg har observert fra hundrevis av ME-pasienter. Det er ikke sikkert det er noen fasit, og mange kan sikkert være uenige i det, men nå har du spurt meg, og da kommer jeg med mitt svar. Ja, og vi har jo ikke noen fasit noen av oss, og det er jo individuelt, men det er derfor jeg hadde lyst til å snakke om det, for det er at

Det å ha en åpenhet rundt og ha noen refleksjoner og bare lære mer for at folk unngår å få ME og også få disse tilbake igjen til livene sine.

Og ME-pasientene har jo også en påfallende lik inngangsport. Mye likere enn andre sykdommer vi behandler. Og det som er typisk er at de har vært litt sånn ADHD-aktige i temperamentet.

Høyt tempo, høy innsatsvilje, aktive på mange områder. Når de beskriver sånn som de har levd før de har fått smellen, så er det sånn at jeg hadde ikke hatt sjans. Jeg er en ganske aktiv person. Jeg hadde aldri klart å gjøre det de har gjort med det tempo. Og så har det kommet en episode, gjerne et virus, for eksempel kystesykevirus,

eller en annen sykdom som har satt dem ut den tid men de har likevel ville gjøre like mye som de gjorde før de ble syke selv om de ble kjempeslitne sånn at de har på en måte trukket det fysiologiske kreditkortet ganger hundre og så smelter det og da smelter det skikkelig og det som

Jeg hørte en podcast for ikke lenge siden som gjaldt hvor lenge kan du overkjøre nervesystemet på den måten før du liksom er satt ut over lang, lang, lang tid, og det var snakk om åtte uker. Sånn at hvis du kjører så heftig på reservetanken i åtte uker, så smeller det skikkelig. Og det kan nok ha noe å gjøre også med at det er

Det er litt av den rotasjonen på immunforsvaret. Immuncellene våre har en ganske høy rotasjonstid. Nå ser jeg ikke akkurat hvor lenge, men du snakker nok om to-tre måneder før de fleste av de aktive immuncellene er resirkulert. Sånn at på to-tre måneder har du skitt ut ditt nåværende immunsystem, kan man si. Man kan sikkert ikke si det i en sånn medisinsk, kanskje, men...

I praksis kan det se sånn ut for meg. Da tar det kjempe lang tid å komme seg tilbake. Som Audun Misha sier, du kan tøye strikken langt, og det er ikke så vanskelig å komme seg tilbake igjen, men hvis strikken ryker, da har du en lang, lang, lang jobb å gjøre. Da er det i herde arbeid over lang tid, med små skritt av gangen,

nettopp det ME-pasientene har vanskelig for å akseptere.

Så tror jeg nok for meg at med å vite det, så er min oppfatning av alle disse her, at de er jo veldig smarte. Det er super smarte, og det er nettopp det jeg ofte snakker om av og til, at de er de beste av oss. Problemet er ikke bare at

De havner på en måte i en seng i et mørkt rom. Men problemet er at dette er de med høyest potensial av oss. Og det ser vi jo som regel at når de får kommet seg,

Ja, for det er mange av dem som blir friske. Noe av det som er håpløst etter bildet er jo at det blir fortalt at dette kan du ikke bli friska. Og det stemmer ikke, altså. Jeg har hatt masse ME-pasienter som har blitt friske, og da vil jo en del ME-aktivister si at ja, men da var det ikke ME. Men det tror jeg ikke, altså. Sånn at de...

Så som sagt, det er ikke bare at vi får noen som blir syke og ut av drift, men at det er nettopp de som har høyest drivkraft som havner der. Så hvis vi klarer å stoppe det, og får utnyttet disse superkreftene som de ofte har, for det ser vi jo at når de blir friske, så har de og får kontroll på den vilhesten av energinivå de har,

så er du liksom fra ME til EM, altså da har de jo kjempe krøfter altså fra ME til EM det var godt sånn og så nevnte du det med virus, for der er det jo en ting å kysse syke og så ser jeg jo av andre ting som kan spille inn, så er det jo gjerne sant at han har sopp i huset, høyt radonivå spiser mat med mye tilsetningsstoffer

Hva andre ting ser du som kan være med å stresse systemet såpass mye?

Det er det hovedsakelige de tingene du nevnte der. Nå er det jo covid selvfølgelig, ikke sant? Og det er jo som du har vært inne på før, at det ser ut som viruset rett og slett angriper vagusnerven, ikke sant? Og gjør vagusnerven dårligere. Så da gjelder det, og det ser vi jo masse av, folk som får...

Long Covid. Og da gjelder det rett og slett å akseptere at nå er det sånn, jeg har blitt rammet av et virus, og nå er tilstanden på et punkt som jeg ikke ville ønsket å ha. Så må man bare starte på dette utgangspunktet. Som ikke er et dårlig utgangspunkt, over tid. Jeg ser jo at mange av de som

mange av de største bidragsyterne i samfunnet våre har jo startet aller lengst bak fra forferdelige forhold og måtte mestre det og gjennom å mestre så vanskelige ting så er de blitt utrolig dyktige da på mange måter så det å ha hatt ME er ikke nødvendigvis et dårlig utgangspunkt for hva du kommer til å gjøre resten av livet etter at du har blitt bra da

Og der er det et spørsmål som har kommet inn. Hva gjør jeg med ME som bare alltid er i stress? Og på disse målingene viser Orange 24 timer i døgnet. Er det noen tiltak der en kan gjøre for å styrke nervesystemet og få komme over i mer hvile igjen, så du ser at det fungerer for mange? Ja, jeg ser jo det at for eksempel...

anti-inflammatorisk kost. Hvis nervesystemet er sånn, så vil jeg i hvert fall ta et prøve på lab 1, som i hvert fall er det eneste jeg har hørt om. Det kan godt være det finnes andre laber også. For å teste, for har du en matintoleranse? Jeg vil si at i en sånn situasjon, så er sjansen så stor for at du har en matintoleranse, at den prøven bør man ta.

og se etter om man da på en måte har lektarm og matintoleranse for å starte der og det er en stor fordel og hvis du ikke har det så har du også lagt en årsak bort

Så det går også på å eliminere årsaker. Sånn at både positivt og negativt svar på den prøven er supernyttig. Da vet du at ikke det er det. Det er ikke noe som bruker krefter på å teste om du tåler melk, eller grabbe, eller gluten, eller hva det er. Ferdig med det. Og du kan begynne å konsentrere om andre ting.

Da gjelder det å ta et skritt av gangen, eller «you inch your way forwards», som de sier på engelsk, en centimeter av gangen. Da går det gjerne på pusteteknikker, altså de rådene som er i pulskulen. Det er ikke noe annet enn det, det er de samme rådene som er i pulskulen. Men du må kanskje ta færre, kortere skritt av gangen. Pustøvelser,

kjølige bad, kanskje kan du bare ta litt kjølige dusjer, tenke temperaturen litt inne, sånn at du er litt kjølig, og ikke minst se etter forskjell. Se etter en forbedring på stressnivå, for eksempel fra 70 til 60. Da vil de andre kanskje se etter en forbedring. Da vil de andre, en annen person, være stresset av å gjøre noe skikkelig stressende, legge seg på sofaen, og smakk så går det i blått.

Men hvis du er i denne situasjonen, så må du kanskje være fornøyd med at stressnivået går fra 70 til 60, i stedet for 70 til 20. Så du må starte, hva er det som får deg til stress? Det blir litt mindre da. Sånn at du har en 20-minuters pustøvelse, så gjør du det. Er det kanskje en meditasjon? Og så er det ikke sikkert at det hjelper deg. Kanskje det som hjelper deg er å høre på musikk, ikke sant?

Kanskje gjøre noe som du er interessert i, kanskje være sammen med noen. Noe av det som er problemet med ME er også det å trekke seg tilbake. Det å trekke seg tilbake og være ensom er jo et kjempestress. Kanskje bare det å ha mer kontakt med noen kan også være veldig viktig.

Og så er kanskje det slitsomt der og da, men det kan gå til at det er noe som forbedrer hormonene, oksytosin, serotonin og så videre, som kan hjelpe deg ut av det. En av de som jeg fant ut i fullskolen var jo at den personen hadde jo trodd at hun var mer stresset når hun var sammen med folk og roligere alene, og så viste seg at det var helt motsatt. Og dermed så begynte hun å bli mer sammen med folk. Sånn at...

Det kan også være noe som en gjør. Og generelt se etter det som fungerer. Se etter hva som er bra. Selv midt inne i noe som er veldig, veldig vanskelig. Hva er bra her?

Det er en treningssak, og hvis du ikke har tenkt på 20 år eller 25 år, hvor lenge, så kreves det trening og konsentrasjon og iherdig arbeid å gjøre det, og tenke at selv i denne situasjonen er det noe bra.

Det må du trene deg opp til, fordi at du har oppenbarligvis ufrivillig kanskje trent deg opp til noe annet i de første 25-30 årene hvor du har blitt

trigget av frustrasjon, av bitterhet, av negative tanker og så videre. Hvis det kommer veldig naturlig for deg, så har hjernen laget en slags highway. Nerves fire together, wire together. Så hjernen har laget en superhighway mot de tankene. De nye måtene å tenke på, det koster deg krefter. Å rydde den stien, å lage en ny sti i hjernen, koster deg krefter.

Men over tid er det langt mer slitsomt å ikke gjøre den jobben der. Til så kan jeg huske at jeg var innlagt, altså jeg fikk tarmslyng faktisk fordi at jeg tok push-ups. Så fikk jeg faktisk tarmslyng utrolig nok. Kyrkensane har aldri sett noe sånt før. Men da husker jeg nå på fem... Altså jeg ble hele tiden prioriteret bakers da.

på operasjonslista og på slutten, det var så vondt jeg var så dårlig, jeg var så dehydrert og kastet opp og så på klokka som hang på veggen der som gikk liksom minutt for minutt ikke sant men så tenkte jeg likevel at en dag rett før jeg skal dø så vil jeg kanskje til og med ønske meg tilbake til dette øyeblikket

Vi er så heldige at vi puster, kan tenke, kan oppleve og leve. Kanskje er vi døde om 40-50 år, vi kommer aldri til å ha en tanke i hodet etter det. Selv den verste stunden, du puster i hvert fall.

Sånn at det er alltid noe som du kan tenke at ja, men dette er hvertfall positivt, dette er en liten seier, og i helsedagboka så slutter du også hver dag med hva var dagens seier, hva var det du kunne tenke på i dag som du fikk til, og om du er ME-pasient, så kan du

legge den grensa kanskje helt ned til jeg så en vakker blomst ut av vinduet her. Så bare det å trene seg opp til det, tror jeg kan ha en god hjelp da. Ja, og det å trene seg opp på å finne noe positivt, som du sier, skape endring i struktur i hjernen, som gjør også kanskje at vi får tilgang på de hormonene som

aktivere rosystemet og igjen gi oss tilgang på serotonin som gir mer tilfredshet og glede og ro så selv om det har oss kanskje litt rart du skal ligge her og være teknemlig for et liv i et mørkt rom men det handler jo om å endre strukturen som gjør at kroppen får lov å fungere på en bedre måte for deg så det har en hensikt

Absolutt. Fordi når du er frustrert, bekymret, sint og forbanna, så trigger du kortisol. Du trigger hele systemet som øker kortisolnivået, øker stressnivået og gjør at immunforsvaret blir uregulert, dårlig regulert. I det du sier,

i det du føler velvære, ser noe du er takknemlig for, så roer det systemet seg i en eller annen grad. For det er sånn at immunforsvaret ligger i forkant. Immunforsvaret vårt er ofte kalt vår andre hjerne, og det sitter ikke passivt å vente på at det skjer noe. For det er utviklet gjennom millioner, altså hundrevis av millioner av immunforsvaret vårt er utviklet gjennom.

Og det har vært sånn at når en organisme for 100-100 år siden, våre forfædre,

er bekymret, sint, frustrert, så er det gjerne i forkant av en situasjon som innebærer økt risiko for en skade eller infeksjon. Og dermed har immunforsvaret mobilisert og står på en måte klar til at her skjer det noe.

Og i evolusjonen så har jo det skjedd noe. Det har vært en konflikt med nabostammen, eller det har stått en tiger eller et eller annet rundt hjørnet. Det har kanskje vært en knallhard tid hvor de har trengt å mobilisere alle ressurser. Men så har det rodt seg igjen.

Og når du har det systemet stående på kontinuerlig, dag ut og dag inn, så blir det helt ødelagt. Da fungerer ikke det systemet lenger.

Vi stammer fra individer som er kjempegode på å stresse. Jeg lese senest i dag på en eller annen avis at på et tidspunkt i menneskehistorien så var det 1280 mennesker, dette kan de se fra DNA, var 1280 mennesker for ca. 900 000 år siden som overlevde. Så alle vi som lever i dag er etterkommer av de 1280. Nå har det gått til DNA som setter seg tilbake.

Så før det så var det liksom en million mennesker, eller jeg husker ikke hva det var, 100.000, og så kom det en så knallhard tid, og det kom i forbindelse med at polene snudde seg, og at det ble tørt og kaldt i en periode på 100.000 år. Og de 1280 beste folka våre overlevde og brakte genåret videre. Og de må jo ha hatt en tempøvne til å mobilisere, ikke sant?

Men for mange i våre dager så har det systemet gått i lås. Hvis det først har gått i lås, så må du være enda mye flinkere på å rone enn andre. Sånn at den som du beskrev, som endelig fikk slappet av og så gikk rett på husvasken, de må være enda større grad enn andre må de være tålmodige og slappe av og trenne seg på det.

Det handler jo om å lære på et vis oppdra det arvesystemet igjen til at det er ro, det er trygt, dette går fint. Hvis vi bare med en gang øker på med noe, så vil det igjen arvesystemet høyaktivere, så bare wow, fare, fare, nå må vi mobilisere krefter igjen. Og erfaring har ikke peiling hvor tid du har tenkt å hvile igjen, så her er det bare å fyre opp.

Nettopp, det er akkurat det som er. Og det som da er den helt fantastiske fordelen, og grunnen til at det er ME-pasientene som i aller størst grad takker meg, og som i aller størst grad skriver at livet mitt er helt forandret, takket være pulskuren. For at endelig så har de et objektivt mål de kan styre etter,

For ofte viser det seg at ME-pasienter er de som har vanskeligst for å tolke signalet fra egen kropp av en eller annen grunn. Slik at når du da får et objektivt instrument som kan fortelle deg noe om dette her, så er det et fantastisk verktøy for ME-pasienter.

Ja, og det kom til et spørsmål om du har erfaring med mentale teknikker og forbedring av HRV, og det var jo en av de tingene du nettopp snakket om. Og så synes jeg jo, hvis jeg skal nevne et sånn konkret verktøy, så har jo Herman Egenberg laget noen lydfiler som går på takknemlighet.

Som jeg selv har brukt mye. Som en utrolig fin måte å få tak på disse følelsene. For mange kan det kanskje være vanskelig å bare ligge og leite etter noe som er fint. Men jeg synes ikke noe er fint. Men det å ha en lydfil som er satt inn i struktur som gjør at den får hjelp til å trene opp dette her kan være kjempefint. Ja.

Og som jeg sa til deg, så er det at det ser ut som at nervessystemet ikke er normalt, og at mange har knalloransje kurver. Men så har du også en andel som har knallblå kurver. Ja. Blått blått over hele linja.

Har du også vært borte i det? Ja, og det er jo sant, de har samme symptomer i høye grad, og er helt utslett i det også. Ikke sant? Og det er jo interessant at vi har sett det samme, ikke sant? At du har, de er liksom ikke i midten, de er enten knallaktivert, eller helt uaktivert, så helt blått ut. Og uten at jeg kan komme med noe god fortaring på det, men jeg får også se at det er begge deler. Og

Da vet jeg ikke helt hvorfor. Det kan være veldig interessant. Det er en svær ME-gruppe. På pulskolen.no er det mulig at de diskuterer noe seg mellom på det. Jeg er jo ikke inne i mange av gruppene. Det er over 40 grupper der av ulike slag. En svær utmattelsesgruppe også. Men

Det er jo også klart at hvis du har fått beskjed om å være helt stille og ligge i uker og måneder, så blir jo også nervesystemet helt ute. Da har du ikke tilgang på sympatisk aktivering da.

Og det svarer ikke mer til enn at en helt vanlig person som har vært sterk, og som for eksempel på grunn av en ulykke eller en nakkeskade eller et eller annet, blir immobilisert sånn i fire-fem uker. De blir jo helt kraftløse. De mister jo kilovis av muskler. Så det er ikke rart at hvis en skal ut av senga i et møttrom og har vært der, at da skal det ganske...

Da må du trene deg opp igjen litt og litt av gangen. Veldig tålmodig. Og det er mulig. Det kan også være mentale teknikker, sånn som lightning process. Hvis jeg skulle anslått av de som har blitt friske, hvor stor andel av dem som har vært gjennom lightning process, det er en rimelig høy andel. Så det er i hvert fall noe jeg vil ha prøvd.

Det vet jeg veldig godt. Jeg kjenner jo livet i landet godt. At det er kontroversielt, men hvis jeg eller min datter eller sønn skulle hatt ME, det er ikke i tvil om at lightning process ville vært noe de skulle ha prøvd. Og det går jo på mentale teknikker, hvordan du tenker, hvordan du...

Hvordan du kontrollerer tankene, i stedet for at de kontrollerer deg. Nå har ikke jeg vært på noen Lighting Process-kurs, så jeg kjenner ikke så godt til det, men jeg vet i hvert fall at det har noe med tankestyring og aktivitetsstyring å gjøre, og har møtt masse pasienter som er blitt bra av det. Men om det da kan ha sammenheng med om du er i det

eller det blå moduset, det er spørsmålet jeg stiller meg litt. Så det skal være interessant, jeg traff jo livet senest for et par-tre dager siden, det skal være interessant å få overvist livet om at det kunne vært nyttig i forbindelse med hvem blir bra av lighting process og ikke liksom. Kan det ha noe med dette å gjøre? Kan det...

Disse endringene som både du og jeg har sett på hvordan disse nervesystemene har to helt ulike måter å vise seg på, de er samme symptomer. Ja, så tenker jeg at lightning process har vært litt omdiskutert, og noen vet at jeg har blitt dårligere av det, men

der tenker jeg hva situasjonen og tilstand er en i bare det å reise for noen kan jo gjerne gjøre at den er utslitt og går rett inn i behandling og så er det jo noe som må fylles opp det holder gjerne ikke bare meg i uke med teknikker og så går en hjem og så fortsetter han ikke det så her er det jo

mange ting som spiller inn, men at hjernen er plastisk, og med å strukturere tankene, så kan han bunne å få nye mønstre som er til nytte for både vår fysiske og psykiske helse. Og så har jeg jo lest ganske mye forskning om vagusnerver når det er parasympatiske nervesystemer, og i en studie så kom det frem det med at

Når en kommer i en tilstand der en har en høy aktivering av parasympatisk tilstand over tid, så betyr det ikke at en har en vagusnerve som fungerer kjempegodt.

For den er i konstant lave blå, altså i en veldig lav tilstand av hvile. Men det er jo et avvik fra normal fordi at vi skal jo veksle. Sånn at de får ikke tak på det å få komme opp i energi og i aktivitet. Og det er rett og slett en høy aktivering av det parasympatiske nervesystemet som ikke betyr god helse.

Ikke sant? Absolutt. Og da skjønner du at jeg blir forvirret, sant? Mine målinger er jo kjempebra, men det jeg ser da på de lave blå kurvene, der har de ofte veldig unormalt høy hvilepuls og lav HRV. Så det er jo andre tall som vi også spiller inn i totalen her. Ja.

Ja, absolutt. Og det er også mye med forventning også. Jeg var på et superinteressant foredrag forrige uke som gjelder kronisk smerte, hvor det er veldig tydelig at den sitter i hovedet. Sånn at du kan ha startet med å få vondt et sted,

men etter hvert så blir det kronisk for eksempel, det er noen tegn på at den sitter i hodet det er smertesenter i hjernen som har låst seg inn på at dette er vondt og det er ikke stedet for eksempel kneet i seg selv som er vondt det er senter i hjernen som fortsetter å tolke det sånn til etter at den akute smerten og plagen er borte

Og da kan man også med visse teknikker klare å kutte det faktisk sånn at du på veldig kort tid kan trene deg selv til å ikke kjenne den smerten lenger som for eksempel kan være med fibromyalgi og andre slike smertetilstander. Så da kan man tenke seg, kan det være noe sånt i ME også? Kan de for eksempel da

har startet i denne knalloransje, og så har de ligget lenge, og så har de ligget sånn at de faktisk har kommet helt til dette blå konstante moduset, og så er symptomene der fortsatt,

mye på grunn av frykten for dem for det viser seg på de smertene da er det frykten det er hjernens frykt for symptomene som vedlikeholder det sånn at det det går på i den behandlingen er å fjerne den frykten og da forsvinner de smertene ikke sant det er jo et veldig konkret eksempel der, da hadde du en studie på korsbåndsopererte pasienter der noen hadde smerter i normal tid utenfor

ut ifra hva det tar for å helas etterpå da. Men så var det den gruppa da som hadde langvarig smerter lenge, lenge etterpå. Og da testet de med muskeltesting, MR, ultralyd. De fant ingen strukturell årsak til smertene. Og det var da de begynte å tenke på «ok, hva er dette her da?».

Og så har de funnet ut at smertene er generert fra hjernen for å beskytte det området som har fått skade og har hatt skade. Og så er det noe som skjer hos noen som gjør at det fortsetter å beskyttes selv når kneet er helt hele.

Og da i dette eksempelet så hadde de fysioterapeuter inne med trening der kroppen med hjernen trengte å erfare at den belastningen du har er trygt, og så forsvann smertene. Og så var de vekket til evig tid etterpå. Nettopp, nettopp, nettopp det der. Så det er akkurat det som du beskriver som han var så god på. Og dette er jo da en av verdens ledende. Han heter altså Howard Schrubiger.

Jeg husker ikke hvilket universitet han er professor på, men den burde du kanskje lenke til. Han har massevis av foredrag på YouTube. Hvis man er interessert i det vi snakker om nå, så er han autoriteten på dette her. Og han sier jo at dette, altså hvorfor er det sånn? Jo, det er fordi at hjernen, det er fordi at du er et menneske. Og det er fordi at hjernen

prøver å beskytte deg. Hjernen har erfart at det har vært vondt, og så prøver den å beskytte deg mot at det samme skal skje igjen. Det er bare det at denne tingen som har vært nyttig for folk helt opp til de 1208 som vi snakket om, ikke er nyttig i dag. Og kan det

ha også noe med ME å gjøre. Kan det for eksempel i lightning process, kan det at en del av greiene går på å fjerne den frykten, og så plutselig så kan det gjøre alt, ikke sant? Men er det da de ME-pasientene som har blå kurver, eller oransje kurver, det hadde jeg vært veldig interessert i å vite om, for jeg kan godt tenke meg at de som da hadde blå kurver, og hvis vi da skal...

koble det opp mot dette med smertetilfellene, hvor den akute situasjonen er over, men frykten for det er igjen

Og så når man blir kvitt frykten for det, så kan man plutselig gjøre alt. Og er det noe av grunnen til at andre ikke gjør det, er at de er i dette kontinuerlige stressmoduset, og de er ikke i den posisjonen, den akutte problemstillingen er det et måte fortsatt. Og det er derfor ikke det blir bedre av dem. Ja, og så er det jo sant, før har det jo gjerne blitt fortalt mange at nei, vi finner ingenting på blodprøver, vi finner ingenting fysisk, så da sitter det bare i hovedet.

Ofte vil man tenke at det betyr at man innbilder seg i dette. Men egentlig har man hatt rett til å ha det sittet i hovedet. Men det er hjernen som genererer smerter eller holder ned energien i kanskje et misslykka forsøk på å prøve å beskytte oss for noe som ikke nødvendigvis er en fare lenger.

Ja, absolutt. Og hjernen betyr jo at man kan jo ikke si det sitter bare i hodet. Hjernen er jo universets forløpig mest avansert instrument, så man kan jo absolutt ikke... Man kunne jo sagt at det sitter bare i kneet, det kunne man kanskje sagt. Men bare i hodet, det blir jo ikke helt riktig. For hodet er såpass avansert, og med så mange...

Irrganger. Hvorfor er Haaland Haaland i fotball? Det sitter jo i hodet. Han har det i beina, men kanskje mer enn at det sitter i beina, så sitter det i hodet. Samme på Ronaldo, samme på Karsten Vareholm. Det å holde ut selv om melkesyret springer på.

Ikke sant? Det sitter både i beina, men det sitter i hodet også. Og melkesyre, ikke sant? Når vi snakker om ME, så er jo også melkesyre en ting. Fordi det viser seg at de som har ME, de får melkesyre av mindre belastninger. Og nå er det vi veldig fort ser på målerne,

på Garmin-klokkene er jo at melkesyre for eksempel en treningsøkt som gir deg melkesyre er mye mer belastende enn en treningsøkt uten sånn at jeg prøver jo alltid for eksempel å løpe i zone 2 det vil si at jeg løper uten å få melkesyre av den økta

Sånn at det er også noe som er viktig for ME-pasienter at en anstrengelse som de gjør kan gi melkesyre og det kan også være en del av problemstillingen. Ja, og det er jo det der å

ikke presse seg for mye for det er de jo så gode på da er det jo fint å bruke klokken blant annet for å ha kontrollen på hvor mye under den nivåen sånn at den ikke får melkesyre ja

Absolutt. Følg med på det. Det kan klokka vise i en ganske stor grad. Hva tenker du da? Du nevnte skjøstesyker. Ut fra det jeg har lest meg opp på, er det tall på at ca. 80% av oss har hatt skjøstesyker før han er 20. Hva er det som gjør at skjøstesyker kan slå ut så heftig på noen måter?

og andre ikke, har du tenkt på det? Ja, det har jeg tanker om, og det vil jeg tro har noe med en slags sårbarhet, slik at de som får kyssesykken, og da bare legger seg til, helt til de, jeg håper jeg er friske nok, så vil det nok i større grad passere. De som får kyssesykken, eller altså borrelia er jo også en annen ting, som angriper nervesystemet,

og som likevel så fort de på en måte har blitt feberfri skal opp i samme tempo som det var de har hvertfall i hvertfall de da det er en stor grad sliter etter tid det kan sikkert være andre også men hovedsakelig de som jeg møter som sliter lang tid de har da hatt en personlighet og en måte å gjøre ting på som gjør at ja

Som sagt, sysselsyken som sikkert kan dra ut i seg selv i 6-7 uker, så har feberne kommet under 7,5, så er de tilbake på jobb, og de har mindre krefter, men da henter de bare enda mer krefter fra kjelleren, og så videre. Mens de som bare legger seg til, og bare er glad til, og leser Donald, og scroller på Netflix, og heller vil være...

Jeg synes det bare er fint at de fikk litt tid på senga. De kommer seg fortere og unngår langtidsplagene. Jeg har også sett dette her. Jeg har spurt noen ganger om jeg var skjønnssyk. Da synes jeg at jeg var skikkelig dårlig. Jeg måtte bare ligge i to uker. Så bra! Fordi det hadde vært så dårlig at jeg ble påtvunget til å ta det med ro og bare ligge og hvile der.

så ser jeg at det er større sjans for at en ikke blir dårlig i ytterkant. Og så har det kanskje vært dårlig på forhånd også, fordi de har sovet lite, de har overblattet seg, slik at de har hatt dårligere munnforsvar før, og så har det blitt enda dårligere etterpå.

Så det er en ganske stor gruppe. Ja, og så synes jeg det var veldig interessant, for sånn så inne på den forskningsgruppen i fjor, august, så var det en del som hadde korona. Og da holdt vi på å dele resultater på målingen på klokkene,

Og der noen med ganske god helse og ugangspunktet hadde veldig dårlige målinger. Hun skulle egne helt frem til november. Det er noen måneder etter august, og da begynte hun å si at nå kan hun begynne å trene skikkelig, slik hun har gjort før.

at hvor lang tid den restitusjonsfasen kan ta som kanskje vi ikke har skjønt for man har jo gjerne tenkt at så lenge symptomen er over og jeg føler meg ok igjen så er jeg jo frisk igjen ja

Overraskende lang tid, altså. Klokkene er supergode på å gi objektive tall. Er du klar for å gå tilbake på jobb eller ikke? Og mange sier også, spesielt i fatig- og ME-gruppen,- -at det de er glad for, er at de har et instrument- -som gir dem en tillatelse til å hvile.

At før det så har de sett på det å hvile som latskap. Og de er glad for at jeg har et instrument som kan fortelle meg at nå er du overbelastet, du kan hvile. Så det kan også være noe at de har en personlighet som har vært sånn at det å hvile og ligge på sofaen det er latskap, det skal vi ikke ha noe av. Vi skal være i drift så lenge øya åpner.

Men har du så den fordelen å være et menneske som ikke liker å ta det litt mer med ro? Ja, det er helt åpenbart. Jeg har jo da undersøkt en prosent av befolkningen. Jeg har hatt over 100 000 konsultasjoner. Jeg følger spesielt nøye med på

På dem som lever lenge og friske, dem som holder seg friske oppi 90-årene og så videre. Når det er noe som karakteriserer dem, så er det at de har en tilgang på ro. De har en mulighet for å koble av og gjøre ingenting.

Også har du begge endene aspekter. De som ikke gjør noen ting, de er jo også syke. De som gjør alt hele tiden er syke, men de som klarer å balansere, at de er aktive, de holder på med agarbeid eller hobbyer, men du merker ved hele deres vesen at de har også tilgang på ro. Så det er viktig da.

Har du ikke hatt det på 40 år, eller 50 år, som da mange er i denne situasjonen, så må du trene som om du skal begynne å lære deg å gå for første gang etter å ha vært lam, på en måte. Du må bare akseptere at man starter så langt bak på den veien til å finne ro, at vi må ta et lite skritt av gangen, og det er lang, lang vei frem med det.

men det er mye mer slitsomt å ikke gjøre det også er det så fint at du sier det må trenes opp det betyr jo litt som du sa også at du skal bare leve med dette her det går an til å gjøre noe med det

Og så er det ikke at man må jobbe hardt for å få det til, men man må jobbe rolig og sakte. Ja, det kan være mer anstrengelse for en high achiever å roe seg ned enn for en som ikke gjør så mye å være veldig aktiv.

Sånn at det å ikke gjøre noen ting, det er for mange veldig anstrengende da, men en tøningssak. Og så har vi nok vært bedre på det før, fordi at nå med en gang dette øyeblikket ro, så tar vi opp mobilen og bare foregjerner en hel haug med hjernestøy. Når vi ikke hadde det tilgjengelig før,

så var det ikke så mye å gjøre. Da begynte han kanskje med noe hobby, eller plukket av noe gress, eller rett og slett gjorde noe som skapte mer ro. Så det er jo der utfordringen er for oss i dag, at

Det er noe kontinuerlig hjernestøy tilgjengelig som jeg tror er mer destruktivt enn vi egentlig fatter nå, altså. Ja, jeg er helt enig. Og jeg synes det er vanskelig selv. Tenk at nå må jeg roe meg ned. Jeg trenger mer ro, og puff, så har jeg mobilen oppe, og så har jeg scrollet både på Facebook og Instagram og VG, og ja. Ja, sånn er vi alle sammen, ikke sant? Sånn at...

Og det har jo også igjen med evolusjonen å gjøre, altså hormonene, dopamin, forventningen om noe spennende. Og er det noe spennende her på nettet? Er det noen likes, ikke sant? Det som trigger dopamin mer enn noe annet, det er ordet kanskje. Den som har kapt dette best er Robert Sapolsky, som har skrevet en bok som heter Behave.

Han sier at du først har en forventning, og hvis du så legger til kanskje, så blir det så mye dopaminutskilse. For eksempel, og det ser vi på all sport, hadde vi visst at Norge alltid vant kampen, eller Manchester United alltid vant, vi hadde jo ikke giddet å sette på det, men det er det at kanskje vi tapper dem, kanskje vi vinner dem, og det er vi så hektet på.

Og i hverdagen så holder vi da på med det også. Og så har jo da alle teknologiselskapene i Silicon Valley skjønt det. Sånn at alle har laget systemer som gjør at er det en kommentar på Instagram, er det et nytt interessant artikkel på VG, og dermed har vi fanget denne dopamin-styrkelen da hele tiden. Som man da ikke var før da, ikke sant? Ja.

Dopamin er jo mest lag for å gå ut og jakte. Vi jakter på sånne små dopaminkikk, der vi egentlig er lag for å jakte på dyr, ikke sant? Dra ut for å hente noe, dra ut for å gjøre noe. Så det er liksom du kan si at appene og medierne

Media rundt oss har kidnappet den dopamin-effekten. De har blitt dopamin-nøysene, som også er en god bok på. Men vi kan egentlig ha flere spørsmål. Du sier noe viktig der, at egentlig skal vi ut og gjekte, vi skal gjøre noe. Jeg tror det som gjør at det skapes ekstra stress i kroppen, er nettopp fordi vi sitter jo rolig.

Vi går ikke ut og beveger oss og bruker kroppen fysisk. Så en måte å få ro og nedstresse på er å bruke bevegelse, sånn at vi får utløp fra de hormonene også.

Ja, og hvis man er overbelastet, så sørger man for at den bevegelsen er uten melkesyre. Ja. Minst mulig. Hvis man da har en totalbelastning eller som er stor. For eksempel, jeg som har så mye å gjøre, jeg har fortsatt på opplista etter 7-38 uker. Det er så gøy! Jeg har jo så mye henvendelse at det er helt sinnssykt. Jeg er veldig nøye. Jeg trener ikke sånn at jeg får melkesyre lenger.

For det sliter for mye. Og

Så lenge jeg klarer å holde meg under melkesyretrening, så får jeg allermest ut av det. Jeg hadde ikke blitt så mye sprekere på en måte av å bevege meg inn i den zonen med melkesyre. Det hadde kostet meg mer i restitusjon enn det hadde gitt i krefter. Sånn at en som har det travelt bør holde seg under melkesyregrensa. I hvert fall hvis det er for å holde seg friske som mulig og ikke for å vinne et løp eller et eller annet.

Vi kan gjerne ta flere spørsmål. Har du flere på lista? Det har jeg. Noen tanker om hva ADHD-medisiner kan gjøre med nervesystemet? Ja, de gir jo opp veldig pulsen. Sånn at

Da må man nesten bare se om det funker eller ikke. Hvis det funker til at man får konsentrert seg bedre på jobb eller skole, så er jo det bra. Men samtidig vil du ha en belastning, ser jeg. Jeg har jo to barn på ungdommer på skolen.

Jeg ser jo at det er mer stress, at det er en høyere puls, og at de dagene de glemmer det, så er det jo et helt annet bilde som de viser meg da, på stressnivå. Så målingene viser økt stress, men følelsen av stress og uro i kroppen, den går ned? Ja, eller de kan ha konsentrert seg bedre. Ja.

Vi ser jo mer og mer ting som tyder på at ADHD også er koblet til å skape en slags sårbarhet for ME. Det er jo ikke rart, ikke sant? Det er jo et høyt tempo ofte. Hvis man da sover litt og ikke har så mye fokus på det, så ...

Så det har vært super nyttig. Jeg har fått mange spørsmål om om ungdommen kan bruke det eller om barna kan bruke det. For våre barn har det vært kjempeviktig. Det å kunne klare å se selv at dette jeg gjorde nå hadde den virkningen, nå er det stor belastning, kanskje jeg skal droppe den eller den aktiviteten, og begynne å tilpasse har vært kjempeviktig.

Ja, jeg har jo veldig små barn, og jeg har små barn selv, og det har vært veldig interessant å se hvordan smålingene, for jeg har ikke fått noe studie som viser noe særlig opp på HV knyttet opp mot små barn.

Nei, og jeg ser jo masse, nei det vet jeg ikke heller, men ungdommer får jo til og med masse kurver av sånn type 11-12-åringer, altså folk som er født på barna, og ser jo at mange av dem har jo et stressnivå på skolen som ikke er forenlig med læring eller drivsel overhodet, ikke sant?

Og så vet vi jo ikke helt hva det betyr, men hvis man kan se at de har det helt rolig en helg eller under visse forhold, og så kjempe stress, så betyr det jo noe. Jeg tror det er mange stressede barn på skolen, og skolen kunne ha spesielt god nytte av type mindfulness-trening, pustøvelser, den type ting for å trene seg opp i og ro seg ned av.

Ja, det er jeg helt enig i. Det drømmer jeg om. Og det er jo noen etter hvert som har innført det med god gevinst, men jeg tenker at det er viktig at det blir satt i system. Ja, men jeg får også se at ADHD-medisin virker inn på...

på dette systemet med pulsen. Så det er en som spør: Plutselig høy puls og dårlig lading på nett, men greit på dagen selv med balanse. Hvordan får det bedre?

Plutselig høy puls på natta ser det ut som har en del med generell stressnivå å gjøre, og en slags dårlig regulert kortisolutskillelse. At man plutselig ligger litt rett under overflaten, med litt av intensitet, og på et visst tidspunkt på natta er blodsukkeret blitt lavt,

Kanskje har du blitt høyt, og så våkner du, og så er du full av stress. Så det vil jeg tenke er det som skjer når du våkner sånn, og det opplever jeg selv også, at i stressende perioder kan jeg ha en tendens til å våkne klokka 4-5 til en på natta.

og da blir det høy puls og stress og det som jeg gjør da er at jeg tenker at ok kanskje jeg gjør et forsøk på å sovne igjen, puster rolig heller og hvis jeg da har telt på en måte til 200 eller merker at jeg får det ikke til, jeg teller til 15 og så begynner jeg å tenke på et eller annet, det nytter ikke så begynner jeg bare å lese på mobilen på svart skjerm jeg leser en bok

Da tenker jeg at jeg skal lese litt.

Det har vært rettende for meg. Jeg har jo små barn, og når de har vært våkne, så har jeg jo sendt irritasjon på, «Åh, du må sove, jeg trenger søvn, jeg skal på jobb i morgen, dette går ikke». Så gitt jeg for klokka og kunne se at hvis jeg bare ligger i hvile, ligger i ro, ligger og puster rolig, gjerne skenner kroppen, slipper av i musklene, så er det utrolig hvor...

gevinst jeg har selv i våkentilstand at jeg har aktiv hvile har en stor nytte for restitusjonen

Absolutt, og Garmin-klokka klarer jo ofte ikke å si at du ikke sover. Garmin vil jo ofte tolke det, altså orda er jo bedre på det, ikke sant? Orda vil nok ha sett at du er våken, men Garmin-klokka vil gjerne i de tilfellene ha beskrevet det som at du sover. Sånn at det også da, ikke sant? Ikke la det bli en ond sirkel, for hvis du våkner da, ikke sant? Og blir frustrert og sint og irritert over at du skulle ha sovet,

så vil du også opprettholde frykten for det neste natt, eller andre netter. Du vil ha en frykt for å tenke om det skjer, så irriterende det vil bli, og da er det en leitidens at det øker sjansen for det at det skal skje. Så hvis du da våkner, så tenker du at ok, jeg våkna, jeg ble stresset, ok, jeg tar noen pustøvelser, så personer som prøver å lese halvdelen,

halvinteressante fagbøker på natta, så det har ikke blitt så... Men nå leser jeg en som er veldig interessant, så det er et problem. Den heter Countdown, og handler om hvordan ulike ting påvirker fertilitet, altså både sedkvalitet hos menn og fertilitet hos kvinner, og alt som påvirker det, og det er jo superinteressant. Så Countdown, jeg tror ikke det var en av skjermene som var...

Den er superinteressant. Jeg jobber jo mye med det med fertilitet, og der har jeg i alle fall helt tydelig erfaring med at det med dårlig stressbalanse reduserer fertiliteten. Absolutt, absolutt. Og det ble det ikke smakt noe særlig om, synes jeg, men...

Faktisk det å jobbe med stimulering av vagus og redusere stress, hva gevinst det kan gi, det trengs å snakkes mer om. Ja, ja. For det hele, igjen, noe som man kanskje ikke skulle tro påvirker så mye, men kroppen vår er så genial at hvis du er stresset, så betyr det fra urgammelt av at dette er ikke tidspunktet å lage barn. Det er

Nå er det så mye belastninger at den tendensen demper vi. Vi skal ikke legge det oppå nå, for da er det sannsynlig en tørkekatastrofe eller en kjempekonflikt. Nå demper vi fertiliteten hos deg. Sedkvaliteten med epiløsmenn har gått ned meningsløst mye. Det er halvert på 30-40 år.

Og masse også med miljøgifter og med hormoner

hormonhermene, miljøgifter som vi omgir oss med også, ser jo tydelig har effekter. Kjempe interessant bok, men det er jo ikke det vi skal snakke om nå. Ja, den må jeg få tak i. Og så er det et spørsmål om, altså, etter traumer og stress, at når kroppen endelig går ned i blått i hvile, da kommer det smerter hver gang. Hvorfor? Da plutselig så tillater man seg noe å kjenne etter, da. Hmm.

Kanskje man har mobilisert så mye at smertene viser seg. Det ser også ut som om smerter skaper et blått modus. Det er mange som skriver til meg at de blir overrasket at de fikk så vondt, og da gikk jeg over i blått.

Det kan se ut som enten om det er endorfiner, eller om det er noe som gjør at når du har vondt, at det rett og slett kjører deg litt over i vagus. Det kan også være en urgavlig mekanisme for at nå er det vondt, nå må noe repareres. Det er et tegn på at noe må repareres. Vi kjører kroppen over i vagusmodus for å tilrettelegge for det. Det kan det godt være at det er noen mekanismer for. Ja, og det er jo ulike dag. Og så...

For jeg har jo hatt migrene, og der ser jeg at som regel når jeg har migrene, så er det også sånn at jeg ligger i hvile og slapper av. Og det gjør jeg jo ikke. Jeg føler jo at nervsystemet mitt står og hyler av både smerte og uro og hele høy med symptomer. Og så ser jeg andre sine målinger med migrene, der de har skyhøyt stress.

Ja, så det kan variere. Men det er i hvert fall ikke så sjelden at det du beskriver med grenanfall som de skulle tro er

er forferdelig så viser det at det er blått og jeg har jo som for nysgjerrig skyld så har jeg prøvd noen ganger noen sånn spikermatte det høres jo litt kvalitet med spikermatte men det ser jo ikke så skummel ut og det har faktisk for meg gitt ganske sånn intense parasympatisk aktivering

Den har jeg kjøpt, nå har ikke jeg undersøkt det godt nok, så jeg kan si noe med to streker under svaret, men de kanskje tre-fire ganger jeg prøvde, så har jeg vært litt overrasket over at det har gått til parasympatiske aktiveringer, og dermed kan man lure litt på, ok, er smerter også en sånn kontraintuitive ting på nervesystemet, ikke sant?

Fra før har vi erfart at kullet kan føre nervessystemet over i parasympatisk, at faste kan gjøre det, men kan til og med også sverte gjøre det. Og hva slags mekanisme kan ligge bak det. For eksempel selvskading, kan det være noe som roer ned? Kan det være noen av...

av drivkreftene bak å skade seg at den smerten som kommer på samme måte som faste og kuller roer deg ned på et eller annet måte ikke sant og det er jo det som er så interessant nå som jeg begynner med å si at målingen og kan måle, ikke sant

så er det nesten som å komme ut på et nytt kontinent. Det er nesten som om du er i Kolumbus, og plutselig har du funnet et nytt kontinent. Og du bare går rundt omkring og ser rare ting og nye ting, og prøver å få litt oversikt over det, og hva som finnes der. Og vi er jo helt i nybegynnefasen, og jeg håper å si at Vesterparten har ikke engang kommet frem til kontinenter. Så det er litt...

Tenk når denne boken kommer ut til hele verden, og vi kan begynne å samle data.

Vi jobber med saken faktisk, og i dag har vi også allerede fått oversatt

Det er akkurat derfor jeg hentet meg på trykkeriet, en sånn dummy-versjon av The Pulse Crew Health Diary. I morgen får vi The Pulse Crew. Vi har oversatt begge bøkene allerede. Ikke for publikasjon, men for at det agentbyrået Northern Stories som jobber for å få den oversatt, kan ha noe å vise til ferdig oversatt. I stedet for at de må gjette seg til hva som står der på norsk da.

Sånn at vi har absolutt fokus på engelsk, både på pulskul.com og å komme oss i gang med engelske versjoner av pulskul.no. For vi trenger for så vidt ikke boka for å komme i gang med det. Vi kan allerede lage en sted og lage videokurser og så videre på dette her. For det fine med pulskul.no er at du vil få svar.

Hvis du lurer på noe om dette her, om det er med ME eller hva som helst, og du legger ut kurve og spørsmål på pulskorn.no, så får du svar. At folk hjelper folk. Så det som er målet er ikke at jeg ønsker helst å gjøre meg helt overflødig. Ikke sant? At folk hjelper folk. Det er bedre at tusen folk hjelper tusen andre, eller all helst en million andre, enn at en...

hjelper et eller annet visst antall. Og det å sitte på legekontoret igjen er i hvert fall ikke noe særlig effektivt bruk av tid. Nei, og derfor er det så fint at du er med på podcaster og når ut her og der og sprer ut. Og så den der herde innsatsen du gjør nå vil jo bare generere ut over landet vårt, men mange land, tenker jeg.

Og så er det mange som spør om jeg må måle på målet, burde jeg ikke kjenne godt nok ytter, er det stress å måle, det kommer veldig mange sånn, ikke kritiske, men litt spørsmål som kommer fra en uro, at skal det være noen ting jeg skal gjøre nå?

Har du noe svar? Grunnen til at vi ikke klarer å kjenne etter er at vi aldri har hatt behov for den type sans. Det har aldri vært en situasjon i evolusjonens tid da,

Det ville vært veldig kostbart å utvikle en sånn sans, og da har jeg aldri hatt bruk for den før nå. Sånn at de klokkene og pulsmålerne erstatter den sansen som vi kunne hatt. Og vi følger allerede med på hundre tusen ting. Vi følger med på bilen, vi følger med på kontonår, vi følger med på...

telefonen på en rekke ting som er ganske uviktige og da er dette det er en ny ting å følge med på men det er kanskje den viktigste tingen du kan følge med på din egen helse på en måte det kan være viktigere enn det og det viser seg å være en bekymring som jeg bare har hørt fra de som ikke har brukt klokka hadde jeg hørt den bekymringen fra folk som hadde brukt klokka

at pulskuren.no og mailboksen min var full av folk som kunne fortelle meg at «Nei, dette ble bare stress. Nå har du fått oppnått å kjøpe en klokke, liksom, og så er jeg bare blitt stresset av det. Takk skal du ha. Det har jeg ikke hørt noen ting av.» Så det er bare de som ikke har brukt det. Når du sier det, så vet jeg at det er noen som ikke har brukt det, for å si det sånn. Det er ingen som har brukt det som ville ha sagt det. Så...

Og hvis de som er eneste å lytte på nå har ME for eksempel og skal kjøpe seg i klokka fordi at han eller hun ikke har det fra før av.

Hva slags modell ville du anbefalt da? For det er spørsmålet for mye. Ja, og da vil jeg tenke at hvis man har ME, så står såpass mye av helse og livskvalitet på spill, at da vil jeg bruke en av de klokkene som viser HRV-utvikling over tid. Fordi at da vil du kunne klare å se endringene. Sånn at, og da tror jeg du starter på rundt 4000 kroner kanskje,

på det da, nå finnes det jo massevis av Garmin klokker og massevis av alternativer så det går også litt på hva synes du ser fint ut og så videre, hvis du trener så vil jeg helt klart gå til den Fenix Epix skikte da er det oppe mot 7-8000 kroner kanskje litt flaks hvis du følger meg på prissak.no og sånt nå

Eller på Finn. Mange selger jo sin gamle klokke til halvpris når neste modell kommer ut. Så på Finn er det jo helt sikkert mulig å gjøre med god funn. Så jeg vil i hvert fall gått ut etter en klokke som viser hår over tid. Så det finnes jo mange av dem. Og så er det jo...

Som du har sagt mange ganger før, at det er å gå for en garmen klokke fordi at de har veldig fine målinger og så viser hva tilstand i nervesystemet vi er i. For det at de måler stress og noe setter body battery som forteller egentlig hvor mye kapasitet vi har å gå på.

Ja, det er egentlig bare Garmin som er alternativet, og jeg er ikke sponset av Garmin, men det er bare sånn det er. Det er Garmin som har kjøpt opp de first bit-algoritmene, som gjør at vi klarer å se at ja, det var pizzaen som gjorde at jeg ble stresset i går, liksom. Eller der hvor jeg begynte å lese, da kom jeg i blått modus, ikke sant? For de andre instrumentene klarer ikke å fange opp dette her.

rett og slett. Sånn at det er egentlig kun Garmin som er aktuelt å bruke. Jeg pleier å sammenligne med at mange av de andre instrumentene gir deg heart rate variability,

over natta, og det er litt som å få saldoen på kontoen, men du vet ikke hva som gikk inn eller ut, eller hvor mye den enkelte tingene kostet deg. Som du skulle ha gått inn i butikken og gjort lørdagshandelen, du får bare summen på kassa, og inne i butikken så har du ikke sett prisen på noen ting, du har bare kjøpt det du hadde lyst på. Og da nytter det ikke å finne ut av noe. Nei, ikke enig. Og det er jo

Og da vil det jo bare bli stress, hvis du bare så at du var i stressmodus. Så det som er fordelen med Garmin er at du da kan begynne å nøste opp i det. Og hvis du har ME, så er det, jeg tenker at ME er jo på mange måter et slags havarit,

Du kan tenke at når et menneske, og som regel har det i utgangspunktet vært superfungerende mennesker, på alle måter, går helt i kjelleren bokstavlig talt og blir liggende på et mørkt rom, så er det totalhavari. På samme måte som hvis man ser på flyhavarikommisjonen, så ser man at det er mange, mange faktorer. Det er sjelden én ting.

I dette kaosbildet som man da får som regel av nervesystemet sitt om en ME-pasient, så er det litt som en flyhavarikommisjon, at det er mange små ting som er tilrettelagt for det, og så er det ofte én utløsende ting i kunnene.

Det er en ting som gjorde at det faktisk skjedde, men den ene tingen avheng av mange ting i forkant av det. Og man må begynne å nøste opp i en rekke ulike faktorer, og så må man ta en ting av gangen. Og som jeg har sagt før, aksept og tålmodighet i prosessen er helt grunnleggende. Du kommer deg ikke fram uten å starte med det.

Ja, det er viktige ord det. For jeg tror for mange skal det være vanskelig, men en må ta på alvor den situasjonen den er i, og ta noen gode valg, skritt for skritt, for å bli bedre. Og så tenker jeg, kanskje oppsummer, så kanskje noe av det viktigste du sier her, det er mulighet for å bli bedre.

Absolutt, det er det. Det er jo nesten tragisk at mange får høre at "jeg har ME" som betyr at hviden ikke kan bli bedre. Ikke minst er det jo det mange ME-menn som mener at det har ingenting mentalt å gjøre.

ikke noe å hente på mental innsats og det ville jo vært helt utrolig for det finnes jo ingen sykdommer hvor ikke det mentale er en stor del av det og da er du helt nede på forkjølelse altså bare på hvor fort du blir frisk av en forkjølelse

handler mye om det mentale. Kreft, hjertesykdom, alt som har mye med mentalt å gjøre. Sånn at det er jo et miljø som ønsker å forklare ME kun med noe fysisk. Og det...

Det kan jeg nesten ikke skjønne. For det første blir det avhengig av at noen andre finner ut den gåten. Og i mellomtiden må det være best å jobbe med det du faktisk kan gjøre noe med. Og det er jo det mentale. Og hvis ME som eneste sykdom i verden skulle vise seg å være til og med benbrudd, tilheldes bedre av...

hvis det tilstander sårtilheling altså parer som krangler har en treigere sårtilheling og hvis de gikk og forsket på beinbrud så hadde de sikkert funnet at det ble dårligere tilheling av det også

Sånn at det har jeg ikke så stor forståelse for. Jeg har så stor forståelse for at det kan godt hende at jeg etter hvert finner at det er den og den rent fysiske årsaken, men det ville vært helt utrolig hvis det skulle vises at det ikke er mye å hente på både mental innstilling og...

Og livsstilsendringer som hjelper til. Ja, for hvordan vi tenker og hvordan vi føler spiller i stor grad inn på det fysiske også. Bare at hvis vi bekymrer oss mye, så kan en få fordøyelsesplager...

og kan begynne å reagere på mattyper, og igjen det å spise mat som gir næring til de gode tarmbakteriene, gjør at vi kan få lavere skår i forhold til depresjon og angst. Sånn at det er en sånn runddans med et fascinerende stort maskineri som jobber fint stilt i sammen. Absolutt, absolutt. Hyper avansert, og ja.

Vi begynner å finne mer og mer ut av det. Ja, å jobbe med mentale prosesser. Det vil være enklere når fysikken vår er redusert. Det vil påvirke igjen. Jeg vil reklamere boka mi, "Kamerakuren". Den er nesten skreddeskydd for ME.

Det dreier seg om det som er lettere sagt enn gjort, det å gjøre det. Det å omsette mentale mestringsstrategier om i praksis. Og det som er fordelen med ME, og jeg har hatt mange ME-pasienter, vi hadde jo masse under COVID, masse Zoom-workshoper, og mange med ME-lignende problemstillinger. Og du kan jo fotografere fra der du er,

Ofte kan det til og med være en fordel at du ikke har krefter til å komme deg så langt du kanskje må holde deg inn på rommet ditt, for da må du se til hva er her? Hvordan faller lyset inne på rommet mitt? Hvordan faller det oppe på puta? Hvordan faller lyset inn mot den og den gjenstanden? Kan jeg flytte den til et annet sted? Er det et bedre lys der?

Sånn at det å fotografere, som mange har brukt som selvmedisinering, på så mange workshopper som jeg har vært på og holdt, jeg har holdt over 60 fotokurser rundt i løgden, så er det jo utrolig mange som har sagt at fotografi er som terapi for meg.

Så det vil jeg tenke på kan være en veldig bra teknikk. Nå er faktisk boka utsolgt, men det kommer en ny versjon, eller ikke en ny versjon, men et nytt opplag i løpet av et par uker, tror jeg.

Ja, og som du sier, en trenger ikke krefter til å nå ut så langt, og så har jo de fleste, sant, en må ikke ha et profesjonellt dyrt kamera heller, en kan bruke mobilkamera, og det har jo de fleste lett tilgjengelig. De fleste er lett tilgjengelig, ikke sant? Så det er et lite, og når du fotograferer, så er en del...

litt sånn innebygd i det du fotograferer noe du har lyst til å fotografere noe du er oppmerksom på og noe du synes ser bra ut og som du er interessert i så du får en naturlig drivkraft mot noe du vil ha for at ofte det som kan fylle oppmerksomheten din er frykten for og motstanden mot det du ikke vil ha problemet er at du får bare mer av det som du tenker på uansett så

Så det å ha alt fokusert på de symptomerne og de plagene du ikke vil ha, er nesten som en slags magnet mot deg. Du må snu deg fra de symptomene du ikke vil ha,

mot noe du vil ha og det gjør du når du fotograferer innebygd du drar jo ikke ut og fotograferer her var det kjedelig, her var det ikke noe fint da går du bort derfra til noe du vil ha og den innstillingen den måten å se og gjøre ting på smitter over til alt annet du gjør derfor er jo undertitlet til kameraakturen slik du takler øyeblikket takler du alt

Og det å fotografere er å være til sted i øyeblikket. Du klarer ikke å gå inn og fotografere og tenke på eller bekymre deg for noe som kommer til å skje. Og du klarer heller ikke å gå inn og fotografere og være bitter og frustrert over noe som har skjedd. Du er der og da. Og bare i det så er det helse.

Ja, og det å være til stede i øyeblikket regulerer jo nervesystemet. Vi har jo ofte snakket om at vi mennesker er det mest intellektuelle vesenet på denne jord. Men jeg tenker at det også kanskje litt av forbannelsen vår er at vi har så stor evne til å både tenke bakover og fremover. Og med alt vi blir påvirket av, så har vi mistet mye evnen til å være her og nå. Og da er jo det som står i kamerakuren til stor nytte for mange.

Så det er fint at du deler det også. Er det noe du tenker som du ønsker å dele, som er viktig å få med seg når vi snakker om dette temaet? Eller har vi vært borte i det meste? Vi har vært borte i det meste, egentlig. Ja.

Og så er det jo, vi sitter jo ikke med noe fasit heller, og jeg tenker at det er enda mye vi ikke vet, men en fin måte å lære på er jo nettopp å kunne se på disse målingene, for da får han et innblikk i hva er det egentlig som skjer i en kropp når han har en ME-tilstand. Så pleier jeg jo å spørre om du har tre helsetips da, på slutten? Ja, det har jeg jo delt.

Det er jo det å sove godt, passe på det, sove så godt du kan. Trenne på det, hva som skulle legge til rette for det. Og så er det å bevege seg passe utifra situasjonen. Og så er det å spise, nå har vi snakket mye om å hvile da, men hvis vi skal ta et annet tips, så er det også å spise anti-inflammatorisk mat da.

spise unge og ulta prosessert mat, mest mulig naturlig råvarebasert mat. Da kommer man langt. Hvis man starter å få de tingene på en god balanse, da har det gjort mye for cellene dine. Å legge til rette for at kroppen skal få gode evne til å reparere og resituere. Ja. Ja.

Så det er liksom basisen da? Ja, det er det for alle uansett tilstand. Tusen takk Torkel for at du ville være gjest igjen og dele dine refleksjoner og kunnskap. Takk for at jeg fikk komme. Og så gleder jeg meg til å få lov å bli i din neste bok. Den har jeg bestilt, så jeg gleder meg til den kommer i posten.

Og så blir det spennende å følge med videre på hva prosjekter du holder på med, og du nevnte jo så vidt at du jobber med hvilekuren, og den gleder jeg meg skikkelig til. Det blir spennende å skrive. Så bare et par ord kanskje om den helsedagboka, for den er jo da...

Det er jo en strukturert helsedagbok. Det er faktisk Norges eneste helsedagbok. Det er utrolig nok at ikke det er fint. Hvor det er innføring av vaner delt opp i fireukersperiode. I hver fireukersperiode så prøver du ut den nye vanen og ser hvordan den virker på målingene dine.

Og så er det liksom fem minutter på morgenen, så sjekker du på en måte inn, du åpner dagen med å se hvilke resultater du fikk i løpet av natta, ikke sant? Og så kanskje endrer du på planene for hva du gjør den dagen utifra det, eller skriver litt om det, skriver de tre linjer du skriver om morgenen.

Planlegge dagen, tankene dine, hva du må ta lyst til. Så sjekker du igjen på kvelden før du legger deg. Så skriver du litt om hvordan stressnivået har vært, hvordan symptomet har vært, hvordan du har følt deg. Det skriver du også inn.

Og så kan du føre dette inn i grafer, slik at du over tid kan se, at den perioden følte jeg meg bra, eller bedre, ok, hva gjorde jeg da? For det klarer du ikke å huske. Og det er jo sagt at den dårligste blyant er bedre enn beste ukovelse, for du klarer ikke å huske hva du gjorde. Sånn at det er en måte å klare å ta kontroll over dagene på deg. Så...

Så den tror jeg kan være viktig for mange, og kanskje særlig med pasienter faktisk.

det er så fint at du med å skape en struktur på det for det som er sånn gjengående hos mange det er så mange gode tips og det er så overveldende, jeg vet ikke hvor jeg skal starte, og så i det så har han bare gjerne ikke gjort noen ting eller gjort alt ja og kanskje bare de fem minutter da med tid til refleksjon på morgen og kveld, bare det å skrive ned tankene dine

og ta den lide graden av kontrollen hver dag, de små, små skrittene, bare det er det helse i. Takk for det viktige arbeidet du gjør, og du har jo sagt mange ganger at det er litt rart at det var du som skulle gjøre dette her, men det er jo nettopp det som ligger i deg av en uskjærlighet på å ønske å ville lære mer.

for det er mye om helse vi ikke helt forstår enda, men vi vil i alle fall ikke lære det hvis vi ikke er nysgjerrige. Så det er jeg veldig glad for, og det vet jeg at de slutter også, og så kan det godt være at du får en ny invitasjon på et senere tidspunkt hver gang du er her. Det er alltid en stor glede å snakke med deg, Torkel.

Takk til samme. Takk for at du var gjest, og så vil jeg takke deg som har lyttet på, og håpe at du har fått noen innspill som bidrar til at du får fremgang og bedre helse. Alt vel herfra. Ha det bra!

Hei igjen, jeg vil bare tipse om at jeg i løpet av høsten skal holde foredrag og workshop om vagusnerven. Kunnskapen om vagus blir omtalt som en revolusjon innen helhetlig forståelse av helse. Jeg deler kunnskap, forskning og verktøy som øger ditt forsvar mot stress, informasjon og sykdom, og som styrker den fysiske, psykiske og emosjonelle helse. Informasjon finner du i episodeteksten.

Nämnd i episoden

Helsetipspodden

Podkasten hvor episoden finner sted

En neurologisk sykdom med utmattelse og andre symptomer

Verdens helseorganisasjonen

Organisasjonen som definerer ME som en neurologisk sykdom

ME-foreningen

Organisasjon som gir informasjon om ME

Kyssesykevirus

Et virus som kan utløse ME

Borrelia

En bakterie som kan angripe nervesystemet og potensielt utløse ME

Pulskuren

Torkils Færø sin bok og nettside om pulsmåling

Pulskuren.no

Nettsamfunn for pulsmåling, drevet av Torkil Færø

Helsedagboken

Torkils Færø sin nye bok som et verktøy for endring og vaner

Hvilekulen

Torkils Færø sin neste bok om hvile

Amazonas

Regnskogsregion i Sør-Amerika, besøkt av Torkil Færø for å studere hvilevaner

Garmin

Merke på pulsklokker som brukes for å måle HRV

HRV

Heart Rate Variability, et mål på vagusnervens aktivitet

Vagusnerven

En nerve som spiller en viktig rolle i nervesystemet

ADHD

En nevrologisk lidelse med hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker

Long Covid

Langvarige symptomer etter COVID-19 infeksjon

Lab 1

En lab som tester for matintoleranse

Lightning Process

En mental teknikk som kan hjelpe med ME

Herman Egenberg

Person som har laget lydfiler om takknemlighet

Howard Schrubiger

Professor som er autoritet på kronisk smerte

Robert Sapolsky

Forfatter av boken "Behave" om dopamin og forventning

Countdown

En bok om fertilitet

Kamerakuren

Torkils Færø sin bok om fotografi som selvmedisinering

Northern Stories

Et agentbyrå som hjelper med å oversette bøker

The Pulse Crew Health Diary

Torkils Færø sin helsedagbok

The Pulse Crew

Torkils Færø sin helsedagbok

Facebook

Et sosialt nettverk som kan bidra til stress

Instagram

Et sosialt nettverk som kan bidra til stress

En norsk avis som kan bidra til stress

Finn.no

En nettside for kjøp og salg av brukte varer

Fenix Epix

En Garmin-klokke med HRV-måling

Deltagare

Host

Nette Løno

Guest

Torkil Færø

Lignende

1/3/2023

Leger om livet

#90. Hvordan pulsen din kan vise vei mot bedre helse. Med lege Torkil Færø.

«Hvorfor trenger vi pulsmålere? Fordi kroppen snakker lavt og vi hører dårlig.» I dagens episode er lege Torkil Færø gjest. Vi snakker om HRV; pulsvariasjon, stressystemet, fysiologien og hvordan vi kan bruke HRV som verktøy til en bedre helse. Det er få ting jeg snakker om som er mer spennende enn dette, for som Torkil sier: «For meg som bruker langt mer kompliserte laboratoriesvar og undersøkelser til daglig, er det nesten rørende at disse helt basale funksjonene kan være nøkkelen til å få målt tilstanden i vårt nervesystem og vår fysiologi.»Boken Pulskuren finner du her: https://www.norli.no/pulskurenAnnetteFor påmelding Sovekuren: https://www.annettedragland.no/sovekuren Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/ Få bonusepisoder og støtt podcasten på: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619eller https://www.annettedragland.no/logg-inn-medlemsportalen. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/7/2024

Helsetipspodden

84. HVILEKUREN. Banebrytende kunnskap om hvordan vi kan hvile smartere, stresse mindre og samtidig prestere bedre. Gjest: Torkil Færø

Gjest: Torkil Færø - lege, forfatter, fotograf, globetrotter og podcaster For de som er opptatt av helse, er det nesten umulig å ikke ha hørt om Torkil de siste to årene. Som en pioner innen helhetlig helse har han fått stor oppmerksomhet for boken Pulskuren, en bestselger som nå er oversatt til flere språk. Torkil har satt søkelys på det autonome nervesystemet, et felt som stadig viser seg å være avgjørende for vår forståelse av helse. Med sin nysgjerrighet, evne til å tilegne seg ny kunnskap, og talent for å formidle komplekse temaer på en enkel og inspirerende måte, har han bidratt til å endre hvordan vi ser på stress, hvile og balanse i hverdagen. Nå er Torkil aktuell med sin nye bok, Hvilekuren, og jeg er stolt over at Helsetipspodden er den aller første podcasten hvor han deler sin innsikt om dette viktige temaet. I denne episoden deler Torkil banebrytende kunnskap om hvile, stressregulering og helhetlig helse. Hvordan kan du ta kontroll over stresset, finne ro og bygge en hverdag med mer energi og overskudd? Vi ser nærmere på hvordan bevisst hvile kan transformere både helsen din og prestasjonsevnen. Her er noe av det vi snakker om: Stress og nervesystemet: Hvordan dagens tempo påvirker hvilepulsen vår, og hva du kan gjøre for å regulere stressbalansen. Kartlegg energityver: Overraskende ting i hverdagen som stjeler energi, og hvordan du kan unngå dem. Pulsmålere som verktøy: Hvordan teknologi som Garmin kan hjelpe deg med å forstå hva som gir stress og hva som gir hvile, samt støtte deg i å balansere belastning og restitusjon. Hvile som en treningssak: Hvordan du kan senke turtallet i hverdagen, og hvorfor dette er avgjørende for både prestasjon og velvære. De mest effektive metodene for å senke stress: Pusteøvelser, kuldeterapi og små, daglige mikropauser. Kvinner og stress: Hvordan hormonbalanse påvirkes av stress, og hvorfor menstruasjonssyklusen gir viktige signaler for hvilebehovet. Temperaturens rolle i hvile: Hvorfor kulde er en av de mest effektive måtene å redusere stress på, og hvordan varme kan gjøre det motsatte. Helsenormalisering vs. helseoptimalisering: Hvordan du kan skape balanse mellom fysisk kapasitet og mentale krav. Sammenhengen mellom fysisk helse og hvile: Hvorfor det å bygge fysisk kapasitet gjennom trening er nøkkelen til raskere restitusjon. Stressets innvirkning på fertilitet: Hvordan langvarig stress påvirker hormoner, fruktbarhet og helse generelt. Sola som helseressurs: Hvorfor vi tilbringer for lite tid utendørs, og hvordan sollys kan ha kraftfulle effekter på både kropp og sinn. Vagusnerven og nervesystemet: Hvordan kroppens eget ledningsnett kan hjelpe deg til bedre hvile og lavere stressnivå. Distraksjoner i hverdagen: Hvordan vi fyller alle ledige øyeblikk med skjermtid og distraksjoner, og hvorfor dette stjeler mer enn bare tid. Kobling mellom kunstig intelligens, fysiologiske målinger og vår egen intelligens Dette er episoden for deg som vil lære å håndtere stress, finne ro og skape en bærekraftig hverdag. Ikke gå glipp av denne spennende samtalen! Torkil finner du her: www.instagram.com/drtorkil www.pulskuren.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Vil du hjelpe denne viktige kunnskapen med å nå ut til enda flere? Det kan du gjøre ved å abonnere på Helsetipspodden – slik går du aldri glipp av en ny episode! Gi gjerne en god vurdering (helst fem stjerner) og del episoden med vennene dine, familien din og på sosiale medier. Sammen kan vi spre inspirasjon og kunnskap for bedre helse. Takk for at du lytter og støtter! Reklame/rabatt: Rabattkode 'helsetipspodden' på Rødlysterapiapparatet Flexbeam. 10% avslag i helsekostbutikken Superstate Velkommen til Vagus Magi dagsretreat søndag 19. januar på Holmen Fjord Hotell utenfor Oslo.

Se mer

1/30/2024

Leger om livet

#137. Traumer, stressresponser, fysiske avtrykk og førstehjelp for nervesystemet. Med psykologspesialist Barbro Andersen.

Takk til ukens sponsor Svanemerket. For mer sjekk ut svanemerket.no for mer informasjon og for å finne produkter. Registrerer deg på svanemerket.no/handlenett, så får du et svanemerket handlenett.Kroppen vår, hormonene våre, immunforsvaret og nervesystemet vårt påvirkes av både gode og vonde livserfaringer. Og det kommer stadig nye studier som utvider kunnskapen vår om disse sammenhengene.I dag tar jeg en god prat med psykologspesialist Barbro Andersen. Barbro er leder for Somatic Experiencing Instituttet i Norge og har jobbet i over 30 år som psykolog både i privatpraksis, psykisk helsevern, Statens Senter for Epilepsi og smerteklinikk på Drammen sykehus. Barbro startet opp sammen med kollegaer Somatic Experiencing utdannelsen i Norge og innførte SE-utdannelsen i Norge i 2009. Introkurset er godkjent hos blant annet psykologer, psykiatere, jordmorforbundet og allmennleger. Utdannelsen og metoden får stadig mer oppmerksomhet her til lands og internasjonalt.I dagens episode snakker vi om blant annet:TraumerOverveldelse av nervesystemetLangvarige stressresponserSomatic experienceDe ulike stressresponseneToleransevinduFysiske avtrykk som setter seg i kroppen vårBottom up forståelse og metodeFørstehjelp for nervesystemet Hvordan vi kan prosessere hendelser på en god måteMer fra Barbro Andersen:www.barbroandersen.nowww.se-instituttet.comØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFor mer fra meg:InstagramFacebookDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/4/2024

Helsetipspodden

57. Kronisk utmattelse, skuffelse, sorg, ensomhet, skam, takknemlighet, håp, glede og livets lysglimt. Gjest: Silje Fatnes

Gjest: Silje Fatnes. Kostholdsveileder og yoga- og meditasjonslærer. Forfatter av boka 'Livets Lysglimt - en følelsesguide for deg som lever med usynlig og kronisk sykdom'. I denne episoden deler Silje sin erfaring med å leve med kronisk utmattelsessyndrom. Hun forteller om de tungene tankene og følelsene som ingen snakker høyt om; skuffelse, håpløshet, sorg, ensomhet og skam. Og så deler hun om hvordan vi kan snu det til de lyse følelsene og åpne opp for lysglimtene i livet. Hvordan kjenne på takknemlighet håp, glede og kjærlighet. Dette er kunnskap og innsikt som kan være til god nytte for de som lever med kronisk sykdom og utmattelse, for de som jobber med behandling av dette og for de som kjenner noen i denne situasjonen. Stikkord for episoden: Usynlig sykdom, kroniske smerter, utmattelse, tunge tanker, følelser, begrensninger, verdi, mestring, sorg, meditasjon, skam, flink nok, håpløshet, følelser, håp, tilstedeværelse, meditasjon, pust, krav, yoga, regulering, nervesystemet, anstrengelsesintoleranse, toleransegrense, toleransevindu, åpenhet, sårbarhet, kommunikasjon, våge, takknemlighet, bitterhet, ærlighet, hensyn, yoga nidra, yin yoga, guidet meditasjon, aksept, forskning, sorg, skuffelse, skam, glede, håp, kjærlighet, tilstedeværelse, oppmerksomt nærvær, glede, verdier, påfyll, fellesskap, ensomhet og lysglimt. Silje finner du her: www.instagram.com/silje.fatnes Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Jeg setter utrolig stor pris på om du vil bidra til at enda flere kan oppdage Helsetipspodden. Det kan du gjøre ved å legge igjen en god vurdering i din podcastapp og dele episoden med dine nære. Takk for at DU lytter.

Se mer

8/20/2023

Wolfgang Wee Uncut

Torkil Færø | Pulsvariasjon, Kulde, Helsevesenet, Skolen, Nesepust, Kreft, Alkohol, Pulskuren

Wolfgang Wee Uncut #402: Torkil Færø er allmenn- og legevaktslege, dokumentarfilmskaper, forfatter, fotograf og globetrotter. 0:00 Skoleproblemet 0:33 «Lærevansker» 8:33 Feminisering...

Se mer

8/26/2023

Helsetipspodden

24. STRESS. Et robust nervesystem, økt livskvalitet og aktiv hvile. Gjester: Ina og Margrethe fra Funkmedlivet

Gjester: Funkmedlivet - Nevrologisk fysioterapeut, yogalærer og funksjonellmedisiner Ina Kvam Leraand - Lege og funksjonellmedisiner Margrethe Sunnset Verdens helseorganisasjon har stress som tredje største helseutfordring i verden. En nordisk helserapport fremlagt i 2023 viser til at 9 av 10 nordmenn har opplevd negativt stress, og at 44% har kjent på dette i lengre tid. I denne episoden får du høre om: - Nervesystemets funksjon knyttet opp mot stress - Hvordan stress oppstår og ulike stressorer - Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet - Hvilke helseplager stress kan gi - Livslengde og livskvalitet - Helhetlig og individuell tilnærming til stress - Forskjellen på positivt og negativt stress - Avspenningsrespons og aktiv hvile - Hvordan få et robust nervesystem - Verktøy for å håndtere stress Du finner Ina og Margrethe her: www.instagram.com/funkmedlivetwww.funkmedlivet.com Du finner Annette her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Tips: Annette skal holde workshop om vagusnerven pulskuren.no om vagus søndag 8. oktober 18:00. Åpent for medlemmer og ikke-medlemmer. Informasjon og påmelding finner du her: Pulskuren Workshop: VAGUS. Kunnskap og verktøy som styrker kroppens evne til selvhelbredelse. - Pulskuren.no * Episodens innhold er ikke ment til å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: - Pust av Anlo er Annettes egen smykkekolleksjon med ord og form som skal minne deg om å ta bedre vare på deg selv - 30 dagers gratis lytting på lydbokappen Storytel med over 500.000 lyd- og ebøker: https://www.filify.co/SHxO - Superstate.no er en helsekostbutikk av bra kvalitet. Få 10% avslag med koden NERVUS - 40 euro rabatt på kjøp av valgfri ouraring: Shop Oura Ring Gen3: Heritage Silver Takk for at DU lytter. Setter stor pris på om du legger igjen en vurdering av Helsetipspodden og deler når du lytter. På den måten kan enda flere få tilgang på kunnskapen i Helsetipspodden.

Se mer

9/7/2024

Helsetipspodden

72. UT AV UTBRENTHET. Stressmestring, mønstre, forståelse, autentisk liv, styrke og egensomsorg. Gjest: Maren Kvalvaag-Toven

Gjest: Familieterapeut og coach Maren Kvalvaag-Toven Har du kjent på at livet byr på for mye? Med en økende følelsesmessig press og slitasje? En følelse av å ikke strekke til? Der du blir utslitt av livet du lever? Dagens episode skal handle om utbrenthet. Som jeg syns er et viktig tema å snakke om. Fordi det rammer stadig flere. I en artikkel fra 2024 på psykologisk.no står det at et nytt verktøy som måler risikoen for utbrenthet, har blitt testet i Norge. Her kommer det frem at 13 prosent av norske arbeidstakere er i faresonen. Tall fra 2023 viser til at nesten 8 av 10 unge arbeidstakere sier de har opplevd å bli utbrent eller vært nære ved å oppleve utbrenthet. Når man først blir utbrent kan det for mange ta lang tid for å komme seg igjen. Viktige spørsmål er hva er årsaken til utbrenthet, hva kan man gjøre for å unngå å bli utbrent, hva skal man gjøre om man først har blitt utbrent og hvordan kan man unngå å bli utbrent igjen? Dette er et tema som jeg brenner sterkt for. For vi må få ut kunnskap som kan bidra til at flere kan leve mer bærekraftige liv. Selv om utbrenthet ikke er betegnet som en sykdom, er det ikke tvil om at de som blir utbrent føler seg syke med sterkt redusert livskvalitet. Episodens gjest har selv vært utbrent og hennes erfaringer ga henne en livskraft i å ville hjelpe andre i samme situasjon. Etter hun ble frisk ble hun online-grunder og startet Det lille pusterommet der hun coacher utbrente kvinner til å skape den versjonen av seg selv som de er ment å være. Nå er hun også nybakt forfatter med boken 'Ut av utbrenthet'. Denne boken gir deg verktøy til å:- forstå deg selv og dine mønstre- oppdage dine styrker og gaver - skape deg en givende hverdag med mer energi og glede- unngå å møte veggen igjen Takk for at du lytter. Maren finner du her: www.instagram.com/marenkvalvaagtovenwww.detlillepusterommet.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.helsetipspodden.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Vil du hjelpe meg til å at enda flere oppdager Helsetipspodden? Da kan du abbonere på Helsetipspodden, legge igjen en god omtale i din podcastapp og dele når du lytter til episoden på sosiale medier. Har du et helserelatert produkt eller et firma du ønsker å annonsere for i Helsetipspodden? Send mail til [email protected]

Se mer

2/9/2025

Snakk med Silje

SmS #41 Torkil Færø om stressbalanse, solas helende kraft og posttraumatisk vekst

Torkil Færø er lege, forfatter, fotograf og foredragsholder. Som legestudent var han den første som dro ut for norske Leger Uten Grenser da han i 1996 jobbet i krigsherjede Angola. Gjennom...

Se mer

Laddar