‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

5/23/2023

#110. Isbading, kalddusj, sauna, hormetisk stress og bedre helse. Med forsker Susanna Søberg.

Susanne Søberg, en forsker og ekspert på kulde- og varmeterapi, snakker om fordelene med å eksponere seg for kulde og varme. Hun forklarer hvordan det kan forbedre den fysiske og mentale helsen, øke brunfettet, forbedre insulin-sensitiviteten og øke stress-toleransen. Hun anbefaler å starte med korte eksponeringer og bygge opp gradvis, for eksempel med kalde dusjer eller korte kalde bad. Hun understreker også viktigheten av å ikke gjøre dette alene og å konsultere en lege hvis du har noen helseproblemer.

Transkript

If you go into cold water, you go into heat, that is a very strong and potent way of changing your mood. Because the chemicals is going to be released in the brain, and in that way you set yourself at another set point. Dopamine is for motivation. So,

Hva er det som gjør at du blir mer kjøpt?

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Dagens episode blir på engelsk, og det er på grunn av at jeg intervjuet en veldig dyktig dame fra Danmark, og er ikke så god i dansk. Og så tenkte jeg at det var best å gjøre denne på engelsk.

Susanne Søberg er en ledende internasjonal forsker og ekspert i kold- og helterapi for å redusere stress og forbedre helse, sove og optimere performanse. Hun har en Ph.D. i metabolisme og koldt vann-sposjon fra Universitetet i København.

Hun er også founder og CEO av såberginstitutt.com, en bestselling-autor av boken «Winterswimming and Thermalist», som har blitt tilgjengelig i flere språk og har inspirert tusen av folk til å oppnå koldt og kjød-

Hun er også keynote-spaker på dette temaet og har blitt intervjuet over hele verden. I dag skal vi snakke om hvordan vi kan bruke kold og varm utsikt som en naturlig og effektiv måte til å forbedre vår fysiske og mentale helse, resiliens og lykke. Velkommen Susanne Søberg!

Takk for å ha meg. Jeg er veldig overrasket for å snakke med deg, og også for å snakke med din publikum i Norge. Så jeg er veldig overrasket for alle dine spørsmål, og jeg håper at jeg kan svare på de fleste av dem, iallfall. Ja, fordi jeg blir litt nerdy, og jeg vil vite alt til cellulær nivå. Men vi skal snakke om det. Men før det, du er dansk.

Og mitt dansk er ikke det beste, så vi bestemte oss for å gjøre det i engelsk, hvilket jeg tror er det beste for publikum også. Men jeg har vært sikker på å snakke med deg i lang tid. Jeg har vært med deg i lang tid, og kolde utslipp har blitt mer og mer populært i de siste årene, med mer og mer mennesker som tar en ukelig plunge i kolde vann.

For meg var dette veldig ut av spørsmålet noen år siden, men etter å ha lest opp på forskningen, lest på ditt bok, vintervann, og gått inn i forskningen, så hadde jeg å prøve det, og nå er jeg høyt. Det føles så godt. Jeg begynte i morgen med å gå ned til oceanen og ta plunge, og det er...

Det gjør min dag. Vi skal gå inn i forskningen bak dette, men før vi går videre, kan du forklare hva kold og kjød-

Ja, så kold og varm utsikt er noe slik som temperatur og fred for kroppen. Det er ikke noe som folk tenker så mye om, men utsikring av seg selv til noen slags varm. Det må ikke være ekstrem varm, men noen slags varm. Og også kold utsikt. Det kan være vind, det kan være vann, men hver kold utsikt til huden er faktisk fred for kroppen.

Så kold og varm utsikt er en slags hormonisk stress for kroppen som vil aktivere hormonisk prosess i cellene. Vi kan komme mer inn i det, men du kan se det som en slags utsikt for kroppen. Det er utrolig. Men hvordan kom du inn i dette området? Hva sparket din interesse i dette?

Ja, det er en god spørsmål. Da jeg begynte å forskjelle, var jeg ikke en vintervåner selv. Jeg brukte ofte å kalle meg en kold sissy. Det er ikke veldig populært, men det er bare en tross. Da jeg begynte å forskjelle, var jeg ikke en vintervåner selv.

Jeg har lært om hva brun fett er. Dette er en del av forskningsfølgen min. Metabolisme rundt hvordan man aktiverer brun fett, og i den måten øker kalorier i kroppen. Jeg har en Ph.D. i metabolisme, altså hvordan vi kan oppnå oss selv til noen slags behøvende aktivitet, og i den måten øke metabolismeet.

And the brown fat research was very interesting and very new. Nobody really knows about that we have this mysterious tissue in the body called the brown fat. We know about the white fat, but we don't know that much about the brown fat.

Så forskningen viser fra millennium, så det er veldig nytt, at hvis du aktiverer det helsebrune fettet i kroppen, kan du øke metabolismeen og bjørn kalorier. Og det mest potente målet til å gjøre det, er å utvikle deg til koldt. Og da jeg begynte dette forskningen i 2016, var det ikke så mange forskningsstudier i mennesker. Så jeg var...

I started out in a cell group at Rishospitalet and Copenhagen University, and I was asked by my supervisor, could you do some research in the brown fat in humans? So I started reading a lot, what is the brown fat? Oh, it's activated by code, and it's the most potent way to do that, because then you increase norepinephrine. Norepinephrine activates the brown fat cells, and in that way increases thermogenesis, so the main outcome

for brun fett er faktisk å holde oss varme fra innen. Og jeg var bare løsende og løsende og var sånn: "Ok, så du kan oppnå deg selv til koldt vind, og i den måten faktisk aktivere brun fett." Men en interessant behandlingsmessig ting å gå ut og si at folk bør oppnå seg selv til koldt vind,

was not that interesting to me working at a research group that is working with physical activity research. So I wanted to do some kind of applied research, right? And I was just immediately thinking, what about the winter swimmers in Denmark? Because we have a lot of winter swimmers here in Scandinavia, and you must have that in Norway as well. So I was thinking, what about cold water? But that was not...

ikke forsket noe om det når det kommer til brun fett. Så det var den første tenken om hvordan man aktiverer dette og hvordan man går inn i dette forsket. Og samtidig tenkte jeg å nei, jeg liker ikke

koldt, jeg liker ikke koldt vann så alt i meg fortalte meg ikke å gjøre dette men det var bare så interessant så jeg fulgte bare kjærligheten og det er det du gjør som forsker så ja, og så endelig ble jeg en vintervåner og i dag er jeg ikke en kold sissy

Jeg husker fra midtskolen at vi lærte at brun fett er noe du er født med, men det stiger når du er gammel. Og når du er gammel har du aldri noe. Men det du sier er at du kan øke brun fettet igjen.

Ja, så du er helt rett om det. Så vi vet at barn har brun fett. Vi har kjent brun fett-tissue i kroppen, som ble utviklet i 1551 av en siansist fra Tyskland, som studerte dyr og hibernerte dyr.

Så vi har kjent dette tisket i mange, mange år, men ikke til millenniumet var dette virkelig noe som forskerne puttet fond i og begynte å forskjelle på i en måte som å se på metabolisme. Så det er et ganske nytt forskningsskjema når det kommer til fitness. Så

Vi vet allerede i forhold til da vi har mye brun fett når vi er barn, fordi barn ikke har muligheten til å øke kjøddet deres i kroppen når de blir kolde fra å aktivere muskler. Så vi har to slags tisjer i kroppen som kan øke kjøddet vårt, som er brun fett, som er aktivert først.

og så har vi muskler. Men fordi vi alltid må regulere kroppen vår som vi bare går rundt i vår daglige liv, kan vi ikke ha musklerne skjønner hele tiden, fordi da vil vi ikke kunne holde et glass eller noe. Vi skjønner bare hele tiden. Men vi har brun fett, som er aktivert litt hele tiden, regulerer og forandrer kroppen vår. Så hvis du blir litt kold på skjelen,

The temperature receptors in the skin will send a signal to our temperature regulating center in the brain, in hypothalamus, and in that temperature center it will signal out norepinephrine to activate the brown fat just a little bit if it's just a little bit cold, and of course more if it's a lot colder, like cold exposure going into the water, then you will have like a firework of course of norepinephrine, and you will have an immediate increase of all your brown fat cells. And that's going to increase your heat immediately.

Because the main outcome from activating brown fat cells is heat in the body. But we found out that not only babies do have brown fat, it decreases with age, but adults also have brown fat. So we started researching, like, why do

at de som er vanskelige har denne typen av tiskler, når vi har muskler som vil skjivere. Så vi fant ut at dette kan ha stor effekt på vår metabolisme, og da vi blir eldre får vi mindre og mindre brun fett, uansett om vi aktiverer det, og så gråper vi det igjen.

Men hva er de største forholdene til å ha brun fett? Hvorfor vil vi ha det? Ja, så forskning fra rundt 2000 viser at hvis vi aktiverer brun fett, kan vi få... Og disse studiene er gjort i obeske subjekter og også subjekter med type 2 diabetes. De er utsatt til koldt vind og koldt kjølingvester.

and they saw that they could increase their insulin sensitivity, which is a good thing. You want your insulin sensitivity to be really good in the body, because when you do that, you will have a lower risk of developing type 2 diabetes and also other modern lifestyle diseases. It could also be some mental diseases, because that's also associated with inflammation. So by...

Aktiverer du brun fett, har du en større insulin-sensitivitet og bedre glukosbalanse. Dette er virkelig det store problemet vi har i dag i vår moderne livsstil, og vi vil finne ut nye måter å forhindre metaboliseringen, nye måter å hjelpe folk til å løse noen av de eksessive kaloriene vi bygger. Så hva du sier er at hvis vi forhinder brun fett,

kan vi få mindre insulinresistens. Så vi øker vår insulinresistens. Og derfor er det mindre sannsynlig å triggerere inflammation. Vi vet at insulinresistens triggerer inflammation. Vi vet også at insulinresistens er...

Yes.

Dette er så interessant, Susanna. Fjellet du arbeider på har eksplodert de siste to årene. Fem år siden, var det ingen som snakket om dette. Jeg minner at min mor gjorde koldeplunsjer 15 år siden.

Folk fortalte at det ikke var bra for hennes sjelv. Det var ikke sannsynlig. Men hun fortsatte å gjøre det. Nå er det helt omvendt. Nå snakker folk om det. Har vi ikke gjort dette i de siste årene? Eller har vi brukt dette før?

Oh, we have done cold exposure and winter swimming for hundreds of years. It's not something new, especially in Scandinavia, and also probably...

You can say certain people or certain age groups know about the benefits intuitively, but it's not been until maybe now that the science has caught up really with all the stories that people are telling. So anecdotally, we do know that this is good for you and it feels good. You feel less stressed and you get a better mood, but it's not something that scientifically have been

The lower inflammation is kind of like really hard to feel, but that is what my research area has shown, so if you can lower your inflammation, that is also going to help on lowering your risk of depression and

ansikt, så det er alt virkelig å jobbe sammen med minden og kroppen, så denne holistiske måten å tenke på hvordan koldet importerer kroppen, er noe som er ganske nytt, men vi har gjort koldt vann-spørsmål koldt vann-svømning-immersjoner for hundre år, men kanskje bare nå har det virkelig kålt opp med forskningen. Grunnen til det er veldig interessant, jeg tror, og

Jeg skrev ikke så mye om det i boken jeg bare nevnte. Jeg tror dette er den du har lest. Wintersteg. Ja, men jeg skrev en ny bok. Den er bare ute i Danmark. Den heter Thermalist. Det er min term for hvordan man...

It's an approach based on my philosophy on using cold and heat exposure. But in this book I go more deep into the history. What actually happens since we have used cold and heat exposure back in the

for hundre år, og Hippokrates og Plato sa at dette er godt for ditt kropp, og det vil gjøre ditt blod flere enn mulig, og de brukte disse slags termene, fordi de ikke hadde forskning til å oppfylle det, men alle gjorde det. hele samfunnet bygde disse spas, og

kolde plunter og også de varme stederne også. Og dette er noe som de gjorde i alle byene. Så de bygde byene nær, også harber og vann, så de kunne gjøre dette slags utdeling. Men da ble det forstått litt, fordi så kom også noen historiske disaster. For eksempel var det Titanic-

Disaster, hvor vi lærte at koldt vann er noe som kan være veldig dårlig. Hvis du undelivet faller i vannet og du ikke kan komme opp, så kan du bli hva som kalles hypothermisk. Så du blir for koldt i 30 minutter, og du er i risiko for å dø av hypothermia.

Så da lærte vi noe om det menneskelige kroppet, og det puttet litt av en dårlig skjerm over koldt vann- og vintervåning. Og da, rett etter det, kom første verdenskrig, og andre verdenskrig, og de menneskelige eksperimentene som ble gjennomført i Tyskland, som var unært, og det var...

totally a disaster, it was torture and it's not used in science it's not something that we reference or anything but it's just a part of history that they performed these kind of like experiments in the concentration camps where they exposed subjects to cold water to see how long they could stay in there before they die and also to see what happens afterwards, can they heat up by themselves or what happens

The thing is that because of that I was kind of put like a dark shadow over cold water exposure, how to use it. And yeah, so scientists after Second World War didn't really go that deep into...

Hvor sjelvmiddel er koldt vann-utstyr på grunn av det? Det var sikkert fordi det er vanskelig å få fonden på grunn av disse tingene. Så vi er oppe i 1970-1980-tiden før vi virkelig ser nye studier i human fysiologi som ser på hva som skjer når du utstyrer en menneske til koldt vann for bare en britt tid, en minutt, to minutter,

Hvordan øker noen transmitter og sånt. Så det nye forskningen, kaller jeg det, fordi det er ikke bare de siste 50 årene at vi har bygget opp nok evidens til at jeg kan skrive bøker og samle det hele opp og også kontribere med min egen forskning i metabolisme.

Jeg må si at du skriver så fint, Susanne. -Takk. -Boken "Winter Swimming" har så mange spesielle bilder. Jeg elsket å lese den. Det er så mange bilder fra hele verden om vinter-svømning. Jeg elsket den, så jeg rekommenderer den. Den er også i dansk. Vi nordmenn forstår dansk.

Men jeg vil gå videre, for du har forsket kold og kjødseksposjon. Men hva sier sannheten oss nå? Hvordan kan denne eksposisjonen forandre oss? Ikke bare brun tissjø, men hvordan kan den forandre vår fysiske helse, vår mentale helse? Jeg har mange venner som sier at

En av mine venner, Herman Eggenberg, som også er medisindekter, sier at han gjør det for hans emosjonelle velbevning. Han føler seg bedre når han tar kolde plunger. Jeg hører det hele tatt at folk sier at har vi forsket hva som faktisk skjer? Hvorfor er dette så potent?

Kan vi si potent? Ja, potent måte å forbedre ditt høytal, både fysisk og mentalt. Ja. Ja, og det er det virkelig. Jeg mener, det har vært...

Så mange historier hvor folk forteller hvor godt de føler seg. Og selvfølgelig er det ikke noe som folk sammen sammen og sammen tilgjør. Det er virkelig noe som folk oppfører. Så dette behandlingsmålet og denne måten å uttale hvor mye stress og forløp det ikke er i denne typen av fitness, er noe vi trenger mer forskning i. Det tror jeg at det kommer til.

Men vi kan allerede si nå at vi vet hva som skjer når du utvider deg til ekstrem kold og ekstrem kjød, fordi vi vet at det vil aktivere det som kalles det sympatiske nervøssystemet. Så når du immerer deg i koldt vann, har du også en aktivasjon av koldt.

What is called the parasympathetic nervous system. So the sympathetic nervous system is the activation of your fight and flight system. So the body goes into this mode where it's like ready to run or ready to fight a bear or whatever, because that's how we survived as human species, right? And we still have that part in us, but we don't really use it that much in our everyday life, not in the right dose at least.

And the dose is actually what is important here. So, and this is one of my kind of like philosophies, and you also get that impression when you read my books, because short-term exposure of extreme temperatures is what the science shows is healthy for you. Long-term exposure to stress, because stress...

Heat exposure and cold exposure is stress to the body. It's kind of like a dose of toxic to the body. You have to see it that way, and in that way also gain the respect around it, so you don't overuse it. So if you in your everyday life can see that you are very stressed,

Vi kan se i statistikk at, særlig etter pandemien, vi har en økende ansikt, en økende depresjon rundt om i verden. Dette er en pandemi. Stressen må vi redusere for å redusere inflammationen i kroppen. Men ved å oppnå oss selv til koldt og varmt, kan vi redusere stress og mod, fordi vi reduserer neurotransmitterene i hjertet,

Dopamin, norepinefrin og serotonin, særlig hvis du går inn i koldt vann. Hva er det med dopamin og serotonin? Hva gjør de? Ja, det er en god spørsmål. Du kan si at det er hjemmekemposjoner. Det er det som kontrollerer vår mood. Så disse moodhormoner og moodkemposjoner i hjemmet, vi kan...

Be better at understanding this and using this for our own advantage. So if we are in a bad mood, that is something that I really want to teach people, that you can actually control a bit how you feel. You don't have to think yourself into a good mood. You can do something physical, and by doing something physical, you can change your mood.

Så hvis du går inn i koldt vann, du går inn i varme, det er en veldig sterk og potent måte å forandre din mood. Fordi kjemikalene kommer til å bli lagt ut i hjertet, og på den måten setter du deg selv på et annet setpunkt. Dopamin er for motivasjon. Så

Hvis du går inn i koldt vann, så har du en stor forandring i dopamin. Bare i et par minutter har du en forandring på opp til 250%. Og også når du går for noradrenalin, som aktiverer brunfettet og gir deg den energi i kroppen, og gir deg driv, og gjør deg veldig på fyr for resten av dagen, så er det også forandring på opp til 350%. Så det er som om

Givet deg både driv og motivasjon. Serotonin er en annen neurotransmitter som er aktivert av din rest- og digestionssystem. Så når du submerger deg i koldt vann, har du den aktivasjonen. Og det gjør at din mood blir mer balansert. Så serotonin er en neurotransmitter som er veldig god for mental balans. Så nå snakker vi mye om

bring chemicals, but I think that it's an important regulator for you in your daily life. So if you want to, you can say, widen your window for your mood and for your stress level, you have to do something physical. And that is where cold and heat comes into the picture, because it's a very strong way to do it. It's very difficult to do it in a wrong way, and it's very difficult not to change your mood by doing this.

And there is research backing up that it can change your mood. It can change your anxiety level. And also studies really confirm this. So just giving you an example, there is a study from...

fra Ukraina i januar 2023, så dette år, som viser at fra hjemmeskanser, de hadde deres subjekter som gikk inn i kolde vann. De mesurerte hjemmeskjeren og aktivasjonen av hjemmeskjeren før de gikk inn i kolde vann, og så etter det også, og gav dem en spørsmål og spør dem hvordan de føler. Føler du deg ansiktlig, eller føler du deg i en dårlig mood? Og

What they see is that the anxiety level was very much decreased afterwards, and they felt in a better mood. So these psychological traits are really important for explaining how people feel when they go into cold water and take a swim. This is powerful stuff, Sissana, because we know that

vårt emosjonelle velbevaring er på en slags utkastning over hele verden. Mange mennesker opplever ansikt, stress og depresjon. Og du sier her at koldt pluntsing faktisk kan gjøre oss mer bedre. Og det er stort. Jeg spør meg da, er dette løsende? Hvor lenge må du gjøre det for å få effektene til å være langt løsende?

Ja, så ja, det er en av mine...

research areas, what I wanted to do in my research is actually to find out what is like the minimum dose that we can get away with. And just to get back to the fact that I was a cold sissy, it was very much to my heart to figure out, well, if we want to do this, can we just do a little bit? So everybody can jump on this wagon, or is it something that we have to do extremely a lot? So my studies show that you can actually get away with doing just a little bit. And if you look at

forskningen på hvordan kroppen tilfører seg til koldt og også til varme, det viser at

En liten dosis stress, og dette kan være utdeling også, men også koldt utsikt og varm utsikt. Hvis du utsikrer kroppen til en liten dosis av det, så vil det gjøre cellene større, fordi det øker hva som kalles varm stressproteiner i cellene, og det vil bygge cellene større. Det reparerer proteinerne i cellene, så de vil leve lenger. Og hvis de lever lenger, så lever du lenger. Så...

Sånn at du kan reparere dem. Så du kan bygge dette opp i tre steder. Og dette er ikke min teori eller forskning eller noe. Dette er fra Hans Sili, som var en berømt forsker, som publiserte sitt arbeid i Nature magazine i 1936.

hvor han utviklet stress, det hormoniske stresssyndromet. Så han virkelig vokste at hvis du utvider kroppen til noen slags stress, eller cellene, så vil cellene ha en akut reaksjon i begynnelsen, og hvis det overleves, så går det inn i en prosess hvor det vil bygge seg større, fordi det ...

Bøyene forbereder seg for neste gang. Neste gang du går inn i koldt vann. Neste gang du går inn i varme. Du må være større, ikke sant? Så bøyene forbereder seg for å gjøre deg overleve. Så det er en overlevingsskjel. Men hvis du fortsetter å oppnå deg selv til mye stress, og det kan også være akutt, ved å gå inn i koldt eller varme, men det kan også være i ditt daglige liv, så utvikler du det du vet i dag som kronisk stress.

Så i fase 3, hvis du utvider deg for lenge, blir cellene utvidede, og de vil dø snabb. Du vil ikke dø snabb. Det er derfor denne måten å leve i i dag, hvor vi har dette

If you expose yourself all day long to stress, it becomes chronically, and if you do that, then you exhaust the body and it will age faster. So this kind of like cold and heat exposure, exercise, but also fasting, these are all building what is called the hormetic stress, building the cells stronger, and then you get stronger. So it's a way of like longevity, it's a way of an anti-stress cure, you can say, by going into cold and heat. Okay.

Men hva om folk som er allerede høyt stresset? Skal det redusere stressnivået deres, selv om de er så stresset, og de får mer stress i livet deres? Vet du noe om det? Ja, vel...

You know as a doctor, if you had a patient coming in and they were super stressed, and they asked you, should I just start out by doing a lot of exercise and going to the gym, even if they may be even sick, if they're sick, you would always recommend that

having an increased activation of your sympathetic nervous system, then you won't benefit from activating that even further. So I would say if you are at a level where you are super stressed,

and having maybe even high blood pressure, then I would not recommend that you start out with cold exposure, for example. I would recommend that you in some way get your blood pressure regulated by medicine, but it should be regulated before you start this kind of exposure. But you should definitely check that out. But if you have

If you don't have heart diseases, you don't have unregulated high blood pressure, and you don't have what is called angina pectoris, I don't know what that's called. Yeah, it's in Norway. Yeah, okay. So...

Hvis du ikke har det, så bør du begynne langt. Begynn alltid langt. Du kan begynne med å sikre kroppen i halvdelen, og hvis det er for mye, så gå opp igjen. For din nervøssystem er veldig presset i dette tatt, hvis du er veldig stresset. Så ikke overgå det, og ikke, ikke, forstå andre mennesker. Ikke bruke andre mennesker som en kompass, jeg sier alltid.

Det er en måte å gjøre noe sammen med andre mennesker. Det er veldig normalt og veldig vanlig å gjøre dette i grupper, men det er en individuell reise som du gjør sammen med dine venner, men aldri en konkurranse. Så du bør alltid føle hvordan min nervøssystem fungerer nå og selv om i dag, for det er også veldig spesiellt.

Teksting av Nicolai Winther

by activating your metabolism, by activating also these brain chemicals that we just talked about. So...

You're talking about hermetic stress, which gives us stress in our daily life, but also can make us more resilient to stress. That's what you're saying. And you've also talked about cold punch and heat exposure can increase our serotonin, our dopamine, our norepinephrine, which makes us feel better. So it has an impact on our moods.

Men hva med vår fysiske kropp? Hva skjer der? Er det noen forskninger som viser at det forandrer vår fysiske kropp, ikke bare brunfett, men andre deler av kroppen vår? Ja, så...

Men det er sammenlignet, det er det jeg må si. For du kan ikke ta en organ ut av ekvasjonen. Fordi hele kroppen er aktivert når du går inn i koldt, når du går inn i varme. Også aktiverer du faktisk brun fett når du går inn i sauna. Så dette er virkelig vår temperaturregulering organ i kroppen. Veldig tøyende tilknyttet til aktivasjonen av våre hjemmekanismer. Så andre ting enn mental helse.

Jeg tror vi også bør snakke om min forskningsstudie som viser at man kan gå inn i koldt og også i varme. Så en kontrastterapi som jeg kaller det når man på samme dag bruker, eller på ulike dager, men man gjør koldt- og varme-sposjon, og så aktiverer man brun fett. Min studie har visst at man har en større insulin-sensitivitet

My winter swimmers also had a faster glucose metabolism. I tested this in the laboratory where I had my group of winter swimmers who had been winter swimming for a couple of seasons, and I think it was two or three. It was like...

Some of them had two seasons on their back, and some had three. And that was compared to a control group, which were matched on fitness level, age, BMI, and also diet, actually. And they were the same age. So it was like...

I to grupper der jeg mesurerte det samme. De hadde denne glukos-saken der jeg mesurerte insulin og glukos-leveler i blodet. For å se hvor fort kroppen rør seg av sukkeret i blodstreamet. Og også hvor mye insulin de produserer. Basert på den samme antaken av glukos.

Takk for at du så på.

Just by looking at healthy young group of men average age of 24 years old, and we could see that there was a difference already. So I think that's very impactful, because it shows that you have lowered the inflammation in the body. A marker for inflammation is also IL-6 and IL-10, which we also measured, and we could see that was also lower in the winter swimmers and young.

That is really a good thing, and backing up, you can say, all the findings from the study. So, the activation of the brown fat must be the key for this, because we did see that they had an increased, what's called increased thermogenesis, non-shivering thermogenesis, so that means that they had increased...

heat production in the body compared to the control group. So they were just warmer. So that's the thing when I say that I am not a cold sissy anymore. This explains it. So if you are a cold person, you always freeze. You also run around and feel very cold. You should become a cold dipper, a cold swimmer if you like, because that will make you physically warmer. And we measured that in my study. We did see the winter swimmers have a higher what's called heat loss because they

blodkirken i skjelen er størst, og det er derfor du også løser kjøret fra kroppen, og for å støtte kroppstemperaturen og holde deg varm nok, så kommer brun fett til å aktivere og støtte kjøret, og det vil bruke kalorier i kroppen. Så i denne måten er kroppen på å holde temperatur, og det er godt for metabolisen.

Jeg finner det veldig fascinerende at den ene ting, kolde og kjødseksposjon, kan ha så stor ettergang på hele kroppen, at bare noen minutter av å bli utsatt for koldeplansjene, en uke, kan forbedre vår høyhet så mye. Etter å forstå ettergang, Susanne,

Tror du at alle bør gjøre det? Tror du at alle bør prøve dette for deres mentale og fysiske helse? Jeg tror at hvis du er helsig, og du ikke har hårdeproblemer, så som jeg sa før, uregulert høy blodpressur, hvis du ikke har hårdeproblemer, eller du ikke har angina pectoris,

Jeg tror at dette burde være noe alle kunne gjøre. Jeg sier ikke at dette er for alle. Ikke alle mennesker vil like ideen, for vi er også i en tid hvor vi ikke har snakket om helheten av koldt og varmt for dekader. Så det er veldig vanskelig for mange mennesker å akseptere at å gå inn i koldt og varmt kunne være noe som er helhet.

for you because it's so stressful. Getting uncomfortable is not something people really want. But I think that with time, just like exercise in the 60s was something new thing. And now everybody is jogging and I remember seeing these movie clips of people jogging in California and it was looking so fun. And we were like, oh there's this new trend. People are jogging in

jogging around and is so healthy. And I think that this could actually be a new thing now, but it's going to be something that's going to be more and more accepted, and I think it's going to be mainstream eventually. So I think if you are healthy, and if you are uncertain, then go to your own doctor, because they know your medical history, and ask them, is this healthy for me? And I just think from a doctor's point of view,

at hvis jeg kan gi dette til mine pasienter, og det kan ha så stor ettergang på dem, så kan dette være starten av det. Det jeg snakker mye om i denne podcasten, er hvordan vi ikke bare kan behandle illesomheter, men også forvente dem. Og dette vil sikkert være en veldig viktig preventiv metod for pasienter.

Det du sier er ikke for noen men for meg og deg, du sa også at du var en kold sissy og jeg var sikkert ikke den typiske vintervåneren.

Men jeg tror at alle bør gi det en trygge hvis deres sjøløshet sier at det er ok. Fordi man blir nødt til det. Og det er så interessant hvor snart man forstår. Ja, det er faktisk studier som viser at... Det er et forskningsstudium hvor de har testet hvor snart kroppen forstår koldt vann. Og det er annerledes for kjøret, men la oss bare ta koldt vann. Så de testet...

hvordan snabbt det er at det blir dyrt å dyrte når de går inn i vannet. Så allerede på tredje gang kunne de se at hyperventilasjonen var gammel, og at hjertet og også

The breathing rate went down. So already by the first time, by the second time and third time, you would physically and mentally also feel a difference when you go into the cold water. So if you go the first time and you... This will definitely shock you out of your body and mind if you do this the first time. But don't give up. You should give it a chance by second and third time and see the difference, see the changes and

and feel how does this actually change from the first to the third time. And that is what they found, and you would definitely feel that. So giving it a chance, it's just like if you start running, for example. It's going to hurt the first time, right? It's going to hurt the second time and third time probably as well. But you will feel that you get stronger and you get stronger.

Og du gjør det for hver gang. Så stressprosessen for hormon startes imens første gang, og du forbedrer deg så snabbt. Og du vil sikkert føle deg mer sikker som du går. Og det er også fordi du føler mindre koldt smerte, og også koldt smerte når du går til sauna. Og det vil øke mooden din mer og mer, fordi smerten føles av.

Men ditt forskning viser at du forsket både koldt og varmt.

Kan du fortelle oss hvor mange minutter vi måtte bli utsatt i en uke for å få de nødvendige? Ja, så tilbake til minimumdosen. Ja, jeg tror alle vil vite dette. Ja, exakt. Så jeg forstår det. Og hva vi fant var at vintervåndere...

only went to swim 11 minutes in total per week, so submerged into the water, and 57 minutes in the sauna. But this is divided on 2-3 days, so not in one row, not 11 minutes in the water at the same time. It is divided on 2-3 days, and every day

of these days you do two dips and three sauna sessions where you end on the cold. That is what I recommend. Because that's going to increase your metabolism because you force yourself to heat yourself up. And that is the challenge. That's both a mental challenge, but it's also a challenge for your body. Because if you are cold when you end on this contrast therapy of going into the cold, the heat, the cold, the heat, and then you end on the cold in the water,

You will have... You will force your body to heat itself up by activation of the brown fat. So that's gonna last for hours. You'll be cold for an hour, two hours. But as you adapt to this process, you will heat up before you get home. I can tell, because I...

Ja.

would not fit if it was actually healthy, because it doesn't fit with the theory going all the way back to Hans Cillian, the hormonal stress process. And the extreme is not going to build our cells in the body stronger, it's going to exhaust them. So what we found is just a few minutes in the cold water and also a few minutes in the heat, and it should be enough for you.

Så det du sier er at du ikke må være som å lage en marathon hver dag. Du må ikke gå for 30 minutter hver dag. Det du sier er at et par minutter hver dag tre ganger i uken vil ha en stor effekt. Ja, og hvis du gjør mindre, så vil du også ha bedrifter. Det er ikke sånn at du må gjøre det, men alt er godt. Jeg vet ikke, etter 11 minutter, etter...

20 minutter eller noe i saunaen, det er definitivt noe som viser at hvis du gjør dette, så kan du øve deg for det, og du kan bygge det opp. Det kan ta en eller to sesoner til å bygge det opp, men det er også bra å ha et øye, hvor du vet at det er bra om du bare står i denne rangen, og ikke overgår det. Det er lettere å overgå det, enn det er å undergå det. Så noe til det, jeg tror det

11 minutter og 57 minutter, så burde du være bra. Men hva om vi ikke har saunas tilgjengelig? Men de fleste mennesker i Norge har koldt vann tilgjengelig her. Så hvis du bare gjør koldt puncher eller koldt kjører, hvor mange minutter i uken trenger du? Er det fortsatt 11 minutter?

Ja, jeg vil holde på med det. Det er min suggerering. Men studiet min er i kontrastterapi. Så om jeg må være veldig nørdig rundt det, så må vi gjøre en annen studie og se hvordan vi kan separe koldet fra varme. Men min studie var en konseptstudie hvor vi bare hadde å begynne å

You can say testing the hypothesis around activation of the brown fat, increasing that, increase the thermogenesis, increasing the mitochondria in the cells, which will probably also happen in your muscles when you do cold and heat exposure. But what we found here is the minimum dose probably, but you can...

definitivt si at hvis du bare separerer disse to protokollene, sier at du ikke har sauna, så får du også benyttelser av det. Jeg kan si at det er exakt det samme som om du adderte sauna. Jeg tror at du tar en stor komponent ut av denne ekvisjonen, selvfølgelig. Så hvis du kan gjøre kjødekonsumtion en annen måte, jeg mener hottops, hvis du har en bathtub hjemme, så kan du også gjøre en punch i hottopen.

Men hva om, fordi når jeg går og tar kolde plunkser, jeg bor nærmere i øynene, så når jeg kommer tilbake etter 10 minutter, jeg tar en hot kjør. Du rekommenderer at jeg ikke bør gjøre det, at jeg bør vete meg opp før jeg tar kjør. Ja, jeg rekommenderer det, og det er nå kalt, det er nevnt Soberg-prinsippet,

by Andrew Hooperman som er professor på Stanford University vi hadde en snak jeg tror det er omkring 1,5 år siden nå hvor han spør meg hvordan vi burde gjøre dette slik aktivitet og endring på koldet vil aktivere metabolismeet ditt mer og det er ikke dårlig du kan skjive, hva som ikke er

is also a healthy thing, because you are activating your muscles in that period of time. But what I say is that keep yourself active afterwards. Don't go home and sit down on the couch with a blanket, because then your body temperature, your core temperature, is going to drop dramatically.

for mye. Ikke for mye, men bare nok for deg å sitte der og skjivle og det kan ikke være komfortabelt for deg. Men fortsett å bevare deg fordi det er også utsøk. Og på den måten øker du kjøret ditt eget kjøret i kroppen din. Så på den måten regulerer du din egen temperatur ved å ta en kjøretid, som du bare nevnte.

vil faktisk gjøre det annerledes. Så hvis du tar en kjærlig kjærlighet, så vil det ikke gjøre deg så varm, fordi senteret i hjertet ditt, som regulerer temperatur, vil få signalen fra hendene, «Å, nå blir du kjærlig!» Og så vil signalene i hjertet ditt være, «Å, vi vil bare åpne opp blodvesslene og la vannblodet fra hjertet ditt ut til ditt veldig kolde.

and that's going to drop in temperature and run back to your vital organs, and that will send a signal then to the brain, oh wow, now it's getting really cold. So you have what's called an after drop. You have that anyways, but it would just be even more profound if you do a hot shower right after. So I recommend to wait a bit. I mean, an hour after two hours, just wait with the hot shower, and it's more healthy for you as well.

Det er veldig interessant. Ok, så jeg vil begynne å gjøre det da. Jeg er litt bømd over det, Susanne, men jeg hører på den ledende forskeren på dette. Det er et utfordring. Ja, det er det, men hvis du kan gjøre det, så kan jeg gjøre det.

Du har fortalt meg at du også har vært en kold sissy. Jeg har noen flere spørsmål. Min venn Torkel Fære, han forsker HRV, heart rate variability.

Han fortalte meg at når han kjøper i koldtid, så stiger hans hjerteskadeverdialitet for mange timer etter å være i koldtid. Så det triggerer parasympatisk modus. Jeg forstår ikke hvordan koldtid kan både stige din sympatiske modus og din parasympatiske modus. Vet vi hvordan dette fungerer?

Ja, det er en veldig god spørsmål. Det er sant at det virkelig øker heart rate-variabiliteten. Det er en god ting. Det er sjeldent for deg.

Det er fordi når du submerger deg i koldt vann, det er ikke det samme som i sauna, for dette er ved å submerge deg i vann, men det kan også være varmt vann. Men ved koldt vann vil du ha en mer potent aktivasjon og en mer immediat aktivasjon av din autonomiske nervussystem. Så når du submerger deg i koldt vann, vil du aktivere det sympatiske nervussystemet, det er din fight and flight system,

But because of the diving response when you submerge into the water, the body is like...

and the biggest nerve activation also, especially if you get water to the face, right? So that's going to activate your parasympathetic nervous system. So the diving reflex will be activated, and that's going to lower your heart rate, on the other hand. So this, by submerging into water, will actually lower your heart rate, and it will lower your blood pressure, and if you are...

adaptet til koldt vann, kan du sikkert oppføre når jeg sier at din hjerteskade og din følelse av stress i kroppen når du kan sitte i koldt vann til koldt skjøk respons har forsvunnet,

then you feel even more calm than before you went into the water. So you can almost feel completely still. And it's very fascinating that you can sit there. It should be very stressful. But you can see that this person in the water is very calm and very still, because they have built up adaptation enough to stay in the water beyond the cold shock, which lasts for maybe the first minute, for some one and a half minute, but

Hvis du kan holde deg så langt, og du kan bytte opp til det, og du kan bryte deg selv gjennom koldt skjøk, så kan du også aktivere det parasympathetiske nervussystemet, og ha ditt blod.

Løsning av høytet, og du vil føle deg så kjent, faktisk. Og hvis du ser på min Instagram, så kan du se at jeg er i iskoldt vann, og det er is rundt meg, men jeg er helt kjent. Og jeg tenker fortsatt at når jeg ser mine egne bilder, så er jeg som om dette er ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske gans

I was very cold. And just like many other people, I was thinking that...

kold og varm temperaturgrupper, for det er ikke noe jeg bør bli inn i. Jeg bør bare være temperaturneutral hele tiden. Men dette er faktisk hva som nærmer vår stress-tresshold. Så, ved å gå inn i kold og varm, det vil øke vår stress-tresshold, så vi kan ta mer stress i livet vårt.

Så det har virkelig hatt en stor oppgang på mitt liv, men også for mange andre. Men ja, bare tilbake til høyt grad-variabilitet, så tror jeg det gjør en mening at aktivasjonen av både sider av autonomiske nervøssystemet skjer når du submerses i koldt vann, og det er derfor du kan bli så stille etterpå.

Jeg føler også den effekten. Det er meditering for meg, å være i koldt vann. Men du sier at det har effekt på deg. Hvordan har koldt vann-immersjon hatt effekt på din velferd? På min velferd? Så det jeg alltid sier er at hvis du føler...

You will feel better no matter what, I think. You will always feel de-stressed afterwards, and you will always feel an increase in mood when you have been into cold water and you have been to the sauna. Either way or together, I feel definitely that it works for me.

Men det er veldig bra i gode tider, men jeg sier også at det er bedre i dårlige tider. Så, jo mer depresert, jo mer ansiktlig, jo mer stresset til en certain level at du føler, og da bruker du koldt, så vil du føle stressreliefen etterpå. Så, hvis du er en person som er depresert, for eksempel, så vil du sikkert føle en mer profond effekt.

på det mentale siden, når du bruker koldt og varmt utsikt. Så jeg tror det også beror på hva du gjør. Hvorfor gjør du dette? Du kunne gjøre det

Dette tilfellet, som jeg kaller "Thermalist-tilfellet", kan du bruke for ulike grunner. For mentalt og fysisk helse. Som også for å få tilbake seg i konkurranser og sport, for eksempel. Så du kan bruke dette for mange ulike grunner. Så at folk kan ha ulike effekter, utenfor deres "hvorfor".

Men siden de fleste av oss føler seg stresset, i alle fall noen ganger i dager i uken, at du sier at vi bygger resiliens, og at vi kan manasjere stresset bedre hvis vi gjør dette, så tror jeg at det vil være en stor motivasjon for mange av mine lyttere, fordi stress er noe som...

We just have to live with. It's a part of our society. Yeah, exactly. It's all over the world. I know that Denmark is in the new report of the most happy countries in the world. I think that Denmark came in second place and Finland on the top, number one. And I think that even though that we are such happy countries, we're still stressed. This is affecting all of us. And some countries are more affected...

and others, and I do think that this could actually be a new way of approaching it. It's not invasive, right? It's not a pill that you're taking, but it's definitely working on your mental health, on your physical health. So why not try? I mean, it's not like there is any side effects if you do it with precautions, and if you take your precautions and you do it in a safe and beneficial way. So by

mikrodosing it as I call it so yeah Does it help your self esteem? I have a lot of listeners that are asking me how they can improve their self esteem. Have you seen any research on that or seen it in you've interviewed a lot of people doing this Yeah, I have and I have observed many people doing my whole career in this and I have found that

Det er veldig interessant hvordan folk blir så sikre på å gå inn i kolde vater. Det er definitivt en sikkerhetsbøster, fordi når du gjør dette, har du en stor forandring i disse nye transmitterne, som gir deg driv og energi, og alt dette sammen vil gjøre deg føle at du overkommer noe stort.

You survived the cold The feeling of survival That you jumped in and then you go up again And you feel, wow I just got a completely big rush out of this And I survived at the same time So I can do something really hard You just told yourself You can do really hard things And then you can apply that to other things in your life And you will learn that hard things Is something that you can overcome And this is a really hard thing to do

Så du vokser din tro, og jeg tror det er en veldig viktig komponent, særlig også for unge mennesker, at å bruke dette som en måte til å trene din nervøssystem og din tro, å vokse deg selv, at du kan overkomme noe superhardt, det er også en måte til å bruke koldt og kjøtt. Det gjør meg glad, Sissama. Jeg er overrasket for at folk skal prøve dette ut.

Jeg har noen flere spørsmål før vi skal hente opp i dag. Min kollega, som er kardiolog i Tromsø, skrev meg en melding da hun hørte at du skulle være på podcasten. Og jeg var begynner å spørre om jeg kan bare lese hennes spørsmål til deg. Ok.

My mother, who is 72 years old, is an enthusiastic year-round ice swimmer in Hammerfest, which is really far up in the north of Norway. And I myself enjoy sea bathing in the summer in Tromsø. I find that I can endure more in life than most people, but I can't quite get started with winter bathing, even though I want to. I can't stand to be cold before and after. And the cold water is too painful. I don't like to be a wimp.

Is it a genetic trait for how well one tolerates the pain of being in cold water, or is it just a psychological tolerance? Both my mother and my 11-year-old daughter seems not to be in so much pain as me when we're trying to swim in the cold. Yeah, so I can't...

Jeg kan fortelle deg at hvis det ikke er en genetisk komponent til dette, så er det det. Men jeg tror at den mest profonde komponenten til dette er at hvis du ikke liker koldt og du forhåper det, så støtter du deg til å føle det mer dårlig. Så du nærmer ditt trethold for dårlig, bare generelt.

Så hvis du ikke exposerer deg til noe som er uforståelig for deg, det kan også være utdannelse, men hvis du støtter deg bort fra noe som er uforståelig, og føler seg litt dårlig, så har du en mindre trussel for dårlighet.

å bygge det opp. Så i livet ditt, og jeg var en kold sissy, og jeg sier det fordi jeg tror jeg er et godt eksempel for mange mennesker. Jeg tror at jeg ser ut som så mange andre mennesker når det kommer til å være bekymret for å være ukomfortabel og føle mye smerte når man bruker koldt eller kjøtt. Og da styrer du deg av det, og det vil gjøre det mer smertelig. Så

To open that window and to increase that pain threshold for yourself, you have to expose yourself to it. Just like the hormetic stress that I talked about also when you mentioned also running a marathon. You don't start by that, because that's too painful. You will start by running two kilometers or five kilometers, and then you will feel the pain afterwards, but you will overcome it, and then you can run even further the next time. And that's the same with the cold, and also when using the sauna, the heat. You build up this...

pushing your pain threshold towards feeling more comfortable when you are in something very uncomfortable. So you can increase your pain threshold in that way. So I think that to the doctor who wrote you,

You should start out maybe with cold showers. It's a good way to get started with this because it is I think even more painful actually than submerging into cold water. But if they're not ready for that then they can also just turn the handle to cold after your hot shower and just stand there for a couple of seconds and just getting familiar with the cold and

The anxiety around the thought of it is maybe even pushing it to an even more painful situation that you are scared of. But exposing yourself to it the first two or three times is going to break that anxiety around it. And then it starts feeling less painful. So you have to break it, but you have to have the guts to do it. So it's also building your bravery.

Jeg synes det er interessant at du sier at det kan være mer dårlig å gjøre kolde kjøkkener. Jeg føler det. Jeg føler at det er mye mer dårlig å ta det til koldt i kjøkkenet enn å gå inn i koldt vann her nede. Ja.

Hvorfor er det så?

Jeg liker å bare stå og stå i koldt vann. Det er en bedre følelse for meg, også fordi du aktiverer ...

Men hvor koldt må det være? I boken skrev du at vi føler det som smertelig under 15 grader.

Ja.

For eksempel er det studier som viser at hvis du bruker vann som er underståelig til topper som er 22 grader og selv om 27 grader, og du bruker det på en daglig basis for en uke, så vil du også se benyttelser på metabolisme-siden. Så det er ikke som om det må være 0 grader for å ha noen benyttelser, men det er som om

You can use it as an exercise, just like training in your training center to build your muscle cells stronger. You will have to increase the weight

Så du kan redusere temperatur. Det er en måte å se det. Men du kan også endre måten du gjør det. Så du kan gå opp i temperatur, og du kan gå ned. Så endring av temperatur er et utslipp for din thermogeniske respons i kroppen, og dine celler bygger seg større. Så dette er denne thermalistiske måten jeg vil komme ut til i verden, at dette er en fitness-måte å bruke temperatur.

Så det må ikke være to grader Celsius for oss å få de nødvendige? Nei. Men med ditt forskning, hva var temperaturen i vannet da?

Så i Danmark, så var min forskning i åpne vannsvømming, eller åpne vannsvømming, jeg må si. For i Danmark kaller vi det vannsvømming, men det må ikke være som å svømme. Det kan også bare være å vømme. Så å vømme deg inn i koldt vann og bare begynne å begynne å brekke denne termobarrieren. Det er en viktig ting, men vannet her begynner alltid å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begynne å begyn

De brukte... Sjøen vil selvfølgelig forandre temperatur i vannet. Jeg tror fra oktober, der vår søsong begynner, vintervannsjøen, var temperatur rundt 12 grader Celsius. Og så skreves det. I januar blir det rundt 2 grader Celsius. Og så i april kommer det til 12 grader. Så det er rundt det. Så det er koldt, men det varier. Og jeg tror det er...

Det betyr helt enkelt hva jeg sier om å forandre temperatur, og det vil hjelpe metabolisen. Det er godt å vite. Ok, Susanna, jeg kan snakke med deg i tider. Jeg elsker dette temaet. Jeg synes det er veldig fascinerende at denne ene ting kan ha så stor ettergang på kjøkkenet.

på vårt velbevaring og vår fysiske helse. Men kan du gi oss, hvis jeg skal gi dette som en metode for mine pasienter å gjøre dem mer følelse, i en måte eller annen måte, hvordan vil du rekommende

starting out, and how many days a week, because people they want to know exactly how to do it. Yeah, I understand that. That's actually this request that you come with is the reason why I have made the Soberg Institute, which is my online school where I teach people the end users or

i leiment-lengden forteller jeg folk sannheden, men også hvordan man gjør det, fordi det er ikke noe som jeg kan forklare alt i en intervju, men å vise folk hvordan man gjør det, også hvorfor, så hvordan man bryr seg, hvor lenge man skal stå i vannet, men også hvordan man bruker saunaen i kombinasjon med dette. Jeg tror det er veldig viktig at folk får både de bedriftene, men også sikkerhetsadvise, så de får av med

for en god start. Så det er det jeg lærer på thesuperinstitute.com. Og jeg tror at du også kan gå med de 11 minutter per uke og de 57 minutter i saunaen, men det jeg synes er viktig er også hvordan du gjør det. Så det er det jeg lærer på skolen min.

And it doesn't take that much time. So I think it's really good that people are coming and taking this course, because it really shows that people are interested, but it also shows that people want to learn how to do this the right way, and not just jump into it and just do whatever. So, and...

Teksting av Nicolai Winther

Winter swimmers who already do this, have done it for many, many years, have taken the course and told me that it has been a game changer for them because they changed the way they did it. So I think that I'm happy that my knowledge can be used out there.

Jeg elsker at du har laget denne kursen, Susanna. Det er greit. Den gir denne metoden ut til folk. Så sjekk den ut hvis du vil lære mer fra Susanna. Jeg må bare si at du nevnte sikkerhet, og du er...

You write about this as well, that you should bring somebody if it's in cold water. So I just think we should mention that at the end of the... Yeah, I think it's important that you don't do this alone. It's always a safety thing. Don't do this alone. Have your swim buddy with you. It's also a way to hold yourself accountable. And holding yourself accountable is something that you also would train by doing this. Getting your friends along, they will definitely...

tell you to come along, and if you do it alone, it's much easier just to not go, and it's also a safety thing, because if you go alone, there is a risk that if something happens, you slip on the jetty, or you faint or something, then there is someone there to call for help or help you. So it's just a safety thing, just don't go alone.

Ja, det er bra med forhånd.

Hvis du skulle forløpe denne planeten i dag, og du hadde bare tre råd eller ting, eller noe du ville si til hele verden før du forløper, hva ville de tre tingene være? Åh, det er en god spørsmål. Ja, så hvis jeg skulle gi noen råd til folk, det ville være å...

Jeg vil også spørre om hvordan vi lever i dag, for det er en økning i depresjon og ansikt i verden. Vi har veldig mye brukt den vestlige måten av å bruke medisiner i mange år, og vi produserer mer og mer medisiner, og vi blir ikke bedre. Så en anbefaling for meg skulle være å forstå hvordan vi lever våre liv. Må vi ta alle disse problemer?

Kan vi gjøre mer for å forvandle å bli syk? Kan vi gjøre det i vårt samfunn mer? Kan vi forbedre den veien vi lever i? Kan vi forbedre andre veier av å leve enn bare den vestlige livet vi har? Så jeg tror vi må forbedre paradigmen rundt helse og også rundt

Takk for at du så på.

to get better in your life, because you are responsible for yourself. So if we can take more responsibility for ourselves, and do more self-care, then we can also maybe prevent some of the diseases that we see that are increasing right now. So, yeah, using nature more. I love that you're saying that. I love that you bring this up. That's, yeah, that's powerful, and that's what I want to...

teach in this podcast that we have so much we can do for ourselves that makes us feel better, live better, be healthier, and most of it comes from nature. Yeah, exactly. And I think that if we go into nature and accept more of our... If we accept that we can do more, and we seek new ways of doing this, then we could probably do...

Det har endret seg mye, og jeg tror også at på et sosioekonomisk nivå kan dette være veldig interessant, å ta denne slags preventiv medisiner mer inn i livet, men også å få systemene til å akseptere det, og ta det mer inn i klinikker, og ta det inn i, ja, og bruke det som anbefaling for folk når de for eksempel går til doktoratet.

Ja.

Jeg kan bli leger om livet ten år.

Ja, god idé. Leger du om livet 10?

Og du lærte mye om varmen også, fordi vi ikke snakket mye om det. Men det er 50% av kurset. Det er interessant, fordi saunas har blitt mer og mer populære her. Saunas er all over landet nå, og jeg elsker det. Jeg elsker saunas med kolde immersjon. Det gir et veldig godt følelse etterhvert. Ja, exakt.

Takk for at du har tatt tid. Susanne, jeg vet at du er supert begynt, og ditt forskning er nevnt over hele verden nå. Alle vil ha deg på. Men takk for at du har tatt tid. Hvor kan mine lærere finne deg? Soberginstitutt.com? Er det noen andre steder de kan finne deg?

Yes, so I am also on social media, so if you want to get my advice and also see some of the way I suggest winter swimming or dipping and using saunas, I give health advice, science-based health advice on my Instagram channel. It's Susanna Soberg and also I'm on TikTok, Twitter,

Du kan også signere opp for min newsletter, som er en veldig komprehensiv utgave og tips som er alle forskjellige. Der kan jeg selvfølgelig gi mer informasjon enn jeg kan gjøre på sosiale medier, men du kan gå og se det ut, og du er veldig velkommen. Jeg vil poste det i episodeinfo, i shownoten.

Så det er greit. Takk for å ha med deg i dag, Susanna. Og god lykke med alt du gjør. Jeg er så glad at du gjør dette, og at du bringer dette ut til folk. Det gjør en stor forskjell for så mange folk. Takk for å ha med meg. Ha en god dag. Ha en god dag. Bye bye.

Håper du synes denne praten var inspirerende. Det synes i alle fall jeg. Jeg synes dette er et tema som er så fascinerende. Det at vi kan eksponere oss for kulde og varme, at det kan gjøre oss mer robust, gi oss en bedre fysisk og mental helse, synes jeg er, ja, det gjør meg veldig, veldig glad for at det er et verktøy som alle kan ta i bruk, og i hvert fall alle og alle fleste, og

Jeg blir så glad for at jeg ser at det er flere verktøy nå som vi kan ta i bruk for vår egen helse, som både forebygger og kanskje kan være hjelp til å gjøre oss friskere hvis vi har sykdommer.

Tusen takk for at du hørte på. Hvis du synes denne praten var til nytte, og du tenker at noen andre har nytte av den, så send den til oss. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Hvis du vil nå meg, så kan du nå meg på Dr. Anette Dragland på Instagram og Facebook. Jeg har også nyhetsbrev, så du kan gå inn på anettedragland.no.

meld deg på nyhetsbrev. Og med det så vil jeg bare si takk for i dag, takk til deg som abonnerer, og jeg ønsker deg en kjempefin dag. Jeg håper du prøver dette ut, for det er fantastisk. Også er det veldig, veldig godt. Ok, ha en kjempefin dag. Ha det godt.

Nämnd i episoden

Susanne Søberg

En forsker og ekspert på kulde- og varmeterapi, intervjuobjekt i episoden.

Leger om livet

Podkasten der intervjuet finner sted.

Soberg Institute

Susanne Søbergs online skole for å lære om kulde- og varmeterapi.

Winterswimming and Thermalist

Susannes bøker om vinterbading og temperaturterapi.

Thermalist

Susannes nyeste bok om temperaturterapi.

Brun fett

Et fettvev som blir aktivert av kulde og bidrar til å øke metabolismen.

Dopamin

En nevrotransmitter som er forbundet med motivasjon og belønning.

Norepinefrin

En nevrotransmitter som øker termogenesen og gir energi.

Serotonin

En nevrotransmitter som er forbundet med humør og velvære.

Sauna

Et rom med høy temperatur som kan brukes til å øke kroppstemperaturen og aktivere brunfettet.

Koldt vann

En form for temperaturterapi som kan ha positive effekter på både fysisk og mental helse.

Kald dusj

En enkel måte å introdusere kuldeeksponering på.

Kontrastterapi

En teknikk som involverer å veksle mellom kulde og varme for å stimulere kroppen.

Heart rate variability (HRV)

Et mål på variasjonen i hjerterytmen, som kan brukes til å vurdere stressnivået.

Sympatiske nervessystemet

Delen av det autonome nervessystemet som er ansvarlig for fight-or-flight-responsen.

Parasympatiske nervessystemet

Delen av det autonome nervessystemet som er ansvarlig for hvile og fordøyelse.

Diving reflex

En fysiologisk respons som aktiveres når man dykker ned i vann, som fører til lavere hjerterytme og blodtrykk.

Insulin-sensitivitet

Evnen til å bruke insulin effektivt for å regulere blodsukkernivået.

Glukosemetabolisme

Prosessen der kroppen bryter ned glukose til energi.

Inflammation

En betennelsesreaksjon i kroppen som kan være forbundet med ulike helseproblemer.

Thermogenesis

Prosessen der kroppen produserer varme.

Mitochondria

Cellulære organeller som er ansvarlige for å produsere energi.

Hormetic stress

En liten dose stress som kan gjøre cellene sterkere og mer resistente.

Self-esteem

Selvtillit og selvfølelse.

Hammerfest

En by i Nord-Norge som er kjent for vinterbading.

Tromsø

En by i Nord-Norge som er kjent for vinterbading.

Angina pectoris

En type brystsmerter som er forbundet med hjerteproblemer.

Stanford University

Et universitet i USA der Andrew Hooperman er professor.

Deltagare

Guest

Susanne Søberg

Host

Anette Dragland

Lignende

1/3/2023

Leger om livet

#90. Hvordan pulsen din kan vise vei mot bedre helse. Med lege Torkil Færø.

«Hvorfor trenger vi pulsmålere? Fordi kroppen snakker lavt og vi hører dårlig.» I dagens episode er lege Torkil Færø gjest. Vi snakker om HRV; pulsvariasjon, stressystemet, fysiologien og hvordan vi kan bruke HRV som verktøy til en bedre helse. Det er få ting jeg snakker om som er mer spennende enn dette, for som Torkil sier: «For meg som bruker langt mer kompliserte laboratoriesvar og undersøkelser til daglig, er det nesten rørende at disse helt basale funksjonene kan være nøkkelen til å få målt tilstanden i vårt nervesystem og vår fysiologi.»Boken Pulskuren finner du her: https://www.norli.no/pulskurenAnnetteFor påmelding Sovekuren: https://www.annettedragland.no/sovekuren Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/ Få bonusepisoder og støtt podcasten på: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619eller https://www.annettedragland.no/logg-inn-medlemsportalen. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/8/2024

Leger om livet

#168. Naturlig friskere, stresstoleranse, hormese og godt stress. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

Ragnhild Skari Iuell er lege, yoga- og mindfulnessinstruktør og har nylig kommet ut med boken Naturlig friskere.I episoden snakker vi blant annet om hvordan vi kan høyne stresstoleransen vår, hva hormese er og hvorfor det er viktig, forskjellen på godt og ugunstig stress og hvordan vi kan ta i bruk godt stress for bedre helse.For mer fra Ragnhild: https://www.instagram.com/mindfulnesslegen/Boken Naturlig friskere Tusen takk til alle dere som abonnerer på Apple podcast og Spotify Leger om livet pluss!Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/3/2024

Helsetipspodden

44. RESILIENS. Motstandsdyktighet, hormetisk stress og styrk den friske delen av deg. Gjest: Ragnhild Skari Iuell

Gjest: Lege Ragnhild Skari Iuell, med tilleggsutdannelse innen funksjonell medisin, ernæring, søvnmedisin, mindfulness og yoga. I denne episoden snakker vi om resiliens- som er et begrep som beskriver individets evne til å takle vanskelige situasjoner uten å utvikle helseplager, psykisk lidelse og sykdom. I episoden får du blant annet høre om: - Helhetlig tilnærming til helse - Hvordan du kan øke motstandskraft og bli mer robust sånn at du takler og tåler stress uten å bli syk - Hvordan du kan styrke den friske delen av deg selv - Hormese - som betyr å utsette deg for et naturlig stress som kan styrke din motstandskraft - Hvordan du kan få et robust og fleksibelt nervesystem med å utsette deg for kulde, faste, fysisk aktivitet, tørste og varme - Verktøy som bidrar til å senke stress, skape ro og få deg over i en tilstand som aktiverer restituasjon, reparasjon og gjenoppretter viktige prosesser etter en stressbelastning - Individuell tilpasning ut fra egen helsetilstand Vi avslutter episoden med at Ragnhild tar oss med på en liten meditasjon. God lytt! Du finner Ragnhild her: www.instagram.com/mindfulnesslegen Ragnhild Skari Iuell - Balderklinikken - Naturlig friskere Du finner Annette her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Takk for at DU lytter. Vil du bidra til at enda flere oppdager Helsetipspodden og kan få nytte av kunnskapen som deles? Da er det til stor nytte at du abonnerer, legger igjen en god vurdering og deler når du lytter. På forhånd hjertelig takk.

Se mer

1/30/2023

Helsetipspodden

01. PULSMÅLING. Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lenger. Gjest: lege Torkil Færø

Aller første gjest i Helsetipspodden er lege, forfatter, fotograf og eventyrer Torkil Færø. Han er aktuell med boka Pulskuren som handler om hvordan du kan stresse riktig, sove bedre, yte mer og leve lengre. Ved hjelp av pulsmåler kan du nå få oversikt på hva som øker og tapper kroppsbatteriet ditt, når kroppen din er i stress og hvile og hvilke av dine vaner som øker og reduserer helsen din. Torkil snakker om hvordan stress påvirker helsen vår og hvordan pulsmålere kan brukes som fartsmåler for fysiologien. Et revolusjonerende verktøy for både enkeltindividet og folkehelsen. Vi har en fin samtale om Torkils bakgrunn, hvordan han endte med å skrive bok, om forskningsgruppa jeg har vært med i, forklaring på stress og HRV, hvilke pulsmålere som er gode, hva som er nødvendig for å ha god helse og Torkil deler sine beste helsetips med deg. Følg Helsetipspodden på instagram og kom gjerne med ønske om tema eller gjest der www.instagram.com/helsetipspodden Her kan du følge Torkil: www.instagram.com/drtorkil Annette deler kunnskap og helsetips: www.instagram.com/annette_loeno Det hadde vært stor stas om du delte denne episoden sånn at enda flere kan oppdage Helsetipspodden. Husk å trykke på abonner sånn at du får beskjed om når det legges ut nye episoder. Annonsør: www.superstate.no Helsekostprodukter av god kvalitet. Du får 10% rabatt med koden NERVUS Du kan få 30 dagers gratis lytting av lydbok i appen Storytel ved å gå inn her: https://www.filify.co/SHxO Uten bindingstid. Husk å melde deg av i tide om du ikke ønsker å betale. Over 500.000 lyd- og ebøker. Innen helse kan jeg anbefale bøkene til Audun Myskja. * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med din fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Se mer

7/20/2024

Helsetipspodden

66. SEKS VANER SOM GIR ET FRISKERE LIV. Styrk nerve- og immunsystemet ditt og bekjemp komfortkrise, kronisk stress og lavgradig inflammasjon. Gjest: Ragnhild Skari Iuell

Gjest: Lege og mindfulnessintruktør Ragnhild Skari Iuell NYHET! Ragnhild debuterer som forfatter og er høyaktuell med boka 'Naturlig friskere'. Den er ute på forhåndssalg både på Ark og Norli fra 20.07.24: - Norli Bokhandel Ragnhild har ut fra sin kunnskap og erfaring som lege utviklet Balansemodellen som består av 6 effektive pilarer som gir deg et friskere liv. 3 pilarer som stresser kroppen din ned: Bevegelse, nærvær og natur. 3 pilarer som stresser kroppen din opp: Faste, kulde og varm. Denne balansemodellen utfordrer to store samfunnsutfordringer: kronisk stress + komfortkrise Mange av oss er for dårlige til å hvile samtidig som vi er for komfortable. En pågående "sluring" i nervesystemet gjør oss utsatt for en lang rekke helseplager og sykdom. Poenget er ikke å være i balanse hele tiden, men at kroppen og sinnet ditt tilpasser seg, slik at du kan meste livet når det svinger. Nervesystemet ditt trenger tydelige signaler for å vite hva det betyr å være av og på. I denne episoden deler Ragnhild kunnskap om balansemodellen, nervesystemet og hva du kan gjøre for å leve et friskere liv. Stikkord for episoden: balansemodellen, stress ned, stress opp, komfortkrise, kronisk stressrespons, nervesystemet, sympatisk, parasympatisk, stress, nevroplastisitet, hvile, komfort, aktiv hvile, natur, bevegelse, nærvær, stresse opp, varme, faste, kulde, balanse, ubalanse, lavgradig inflammasjon, slumring i nervesystemet, hormetisk, triggere, immun dysfunksjon, prestasjon, restitusjon, pulsmåling, pulskuren, Torkil Færø, Marit Kolby, garmin, nk-celler, urbane strøk, naturmangel, jording, sansereseptorer, hjernen, døgnrytme, natursti, bevegelse, trygghet, utrygghet, sanser, oppmerksomhetstrening, mindfulness, yoga, meditasjon, tibetanske riter, teknisk overload, mikrostress, nærværspraksis, varmeyoga, utrensning, hjerte- og kardsykdommer, demens, alsheimer, parkinson sykdom, svette, avgiftning, detox, avspenning, avslapping, behag, infrarød varme, depresjon, angst, livskvalitet, glede, mestring, lykke, reparasjon, avfallsstoffer, gener, isbading, brunt fett, glukose, blodsukker, pust, autofagi, mitokondrier, energi, samarbeid, Inge Lindseth, Susann Stave og folkehelse. Ragnhild finner du her: www.instagram.com/mindfulnesslegen www.mindfulnesslegen.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 1200 kr i rabatt på Flexbeam i juli og august med koden 'helsetipspodden'. - 10% avslag i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'

Se mer

6/5/2023

Biohacking Girls

143. STRESS: kortisol, vagus, HRV og tarmhelse med Dr. Annette Dragland

Stress, relasjoner, tarmhelse og gode biohacks i dagens episode. Vi har storfint besøk i studio i dag når Lege og Podcaster Annette Dragland gjester oss. Annette leder en av norges mest populære Podcaster "Leger om Livet" der hun inspirerer med mange spennende gjester og setter fokus på helse. Annette er Early Bird, har gode ritualer som er bra for helsen, skriver bok og er utdannet lege med spesialisering på hud. Annette som mange fastleger ble utslitt i jobben sin og klarte ikke å finne den gode balansen mellom å hjelpe pasienter og gi dem tid, og ikke slite seg ut. Vi snakker om hvorfor vi blir stresset og syke, hvordan naturen påvirker immunsystemet vårt og mangfoldet i mikrobiomet vårt. Hva er stress, hva er lavgradsinflammasjon, hvordan virker nervesystemet og hvordan påvirker stresset HRV og vagusnerven. 10% av verdens befolkning lider av mentale lidelser eller rusavhengighet, dette er knyttet til måten vi lever på, det gjelder også i stor grad barna. Fedme er et stort problem og man kan knytte visse bakteriestammer til fedme. Man må se på mange faktorer samtidig for å skape gode endringer, det hjelper ikke å ta en pille eller tro på quick fixes. Annette deler hva som påvirker egne stressmålinger som alkohol eller når hun ikke får trent men det første som slår ut er søvnen, og det er også noe Annette fokuserer mye på hos sine pasienter. Vi går inn i hormonbalansen mellom kortisol og melatonin, og hva som skal til for å ikke fyre stresshormonet for mye opp fra morgen og i løpet av dagen. Vi må slutte å fokusere på at vi skal ha det så bra hele tiden, vi må slutte å undertrykke følelser. Det skaper bare stress. Hva med fiber og tarmhelse? Annette deler hvordan hun får i seg mange typer frukt og grønt i løpet av uken, og at dette ikke er så vanskelig å få til. Vi tar også en tur innom ultra prosessert mat og hva dette gjør med tarmhelsen vår. Og hva med over konsumet av sukker, fruktose og kunstig søtning? Hvordan kan vi beskytte og oppfordre barna våre til bedre valg? Det starter med oss som foreldre. Vi lurer også på dette med medisiner og antibiotika og hvordan det påvirker tarmen. Annette deler sin historie med antibiotika og hvordan hun bygget opp tarmen igjen. Vi avslutter med noen hverdagshacks for å styrke tarmflora. Linker: Hjemmeside: https://www.annettedragland.no/ Podcast: Leger om livet Insta: https://www.instagram.com/dr.annettedragland/ FB: https://www.facebook.com/legeromlivet/

Se mer

8/28/2023

Biohacking Girls

161. HORMETISK STRESS: med Torkil Færø

I dag handler det om STRESS som gjør oss friskere, yngre og som kan forlenge livet. Aldring er et trendy tema om dagen, man ønsker å leve lengre og ha mer energi - øke LiIfespan og Healthspan - på naturlig måte! I denne episoden går vi igjennom 4 supre hormese strategier som vil styrke hele deg.Dr. Torkil Færø er vår gjest, han er lege, forfatter av suksessboken PULSKUREN, fotograf, globetrotter og biohacker og vi skal gå igjennom hvilke hormetiske strategier som kan gi oss helsefordeler. Hormese er en frivillig belastende aktivitet som bidrar til å gjøre deg sterkere og mer robust, den er både mental og fysisk. Vi snakker blant annet om:Faste og kalorirestriksjon i forhold til insulin resistens/stamceller/mitokondrier osvSauna - livsforlengelse/fatburn/øke brunt fett/styrke hjerteKuldeterapi - humør/helse/HRV/stress/brunt fett/antidepressivt/fokusTrening - muskelmasse/sykdom/longevity/kondisjon/styrke/sarkopeniHva er best hormetisk stress for å øke HRV?Torkil Færø kommer på årets Biohacking Weekend 2023, og skal holde to spennende foredrag. Link til påmelding og programmet finner du her:https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2023#pricesØnsker du å bli endel av Torkils nettverk kan du melde deg inn her, der finner du et testtilbud på 30 kr for 3 uker, der finner du også oss - vi har en egen Biohacking grupper der som du kan joine.www.pulskuren.noBøker: "Brain Energy" - Chris Palmer, "Pulskuren" av Torkil Færø, "Fast Like a Girl" Dr. Mindy Pelz, "Understanding the Heart" Stephen HussseySjekk kuldekulp fra Nivashop: www.nivashop.no

Se mer

1/30/2025

Helsetipspodden

90. HELSETIPSPODDEN FYLLER 2 ÅR. Reprise av episode 1: Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lengre med Torkil Færø

I dag feirer vi Helsetipspodden 2-årsjubileum! 🎉 Helsetipspodden er podcasten for deg som ønsker forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse, og konkrete tips til hvordan du kan leve et friskere liv med mer balanse og glede. Da jeg startet Helsetipspodden var målet mitt å skape en arena hvor kunnskapsrike fagfolk kunne dele sin innsikt og sine beste helsetips med deg som lytter. Og veien hit har vært både spennende og lærerik. Jeg bestemte meg for å starte forsiktig, med én episode i måneden – og hadde en liten trygghetsplan i bakhånd: Hvis det ikke fungerte, kunne jeg bare slette episodene og late som om ingenting hadde skjedd. Men heldigvis ble det aldri nødvendig! Til min store glede sa alle jeg inviterte som gjester ja, og dermed var podcasten i gang. Nå, to år senere, har jeg gitt ut 89 episoder – og responsen har vært overveldende. Det har vært en sann glede at Helstipspodden har vært blant de mest populære podcastene innen helse fra start. Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også på et større samfunnsnivå. Den aller første episoden fikk en pangstart med lege Torkil Færø, som da var aktuell med sin bok Pulskuren. To år senere er kunnskapen i boken like relevant, og episoden er fortsatt en av de mest populære i Helsetipspodden. Derfor har jeg i anledning jubileet finpusset på episoden og oppgradert lydkvaliteten, slik at den blir enda bedre å lytte til. Her skal du få en reprise på den aller første episoden – en spennende samtale med Torkil Færø om hvordan du kan bruke pulsmåling for å stresse riktig, sove bedre, yte mer og leve lengre. God lytting! Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også de rundt oss og kanskje til og med på et større samfunnsnivå.

Se mer

Laddar