Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Det er faktisk veldig interessant. I Finland er det et område som heter Karelia, og i dette området lever finnene på den ene siden av grensen mye mer urbanisert, mens russerne på den andre siden av Karelia-området lever veldig landelig.
Og her har de kunnet studere forskjellene på forekomsten av allergisk sykdom i forhold til at de bor jo egentlig på nesten samme sted geografisk i verden, men har denne forskjellen i forhold til hvor mye kontakt de har med gårdstyr og jord og planter. Og det er jo en enorm forskjell i forhold til at det er mange flere med allergisk sykdom på den finske siden, fremfor den russiske siden. Musikk
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette, og i dag er temaet hud en av mine favoritttemaer. Med meg som gjest er jeg så heldig å ha hudlege Eva Maria Rebinder, som jobber ved Rikshospitalet ved hudavdelingen.
Hun har tatt doktorgrad innenfor atopiske sykdommer og risikofaktorer for atopisk dermatitt, altså det vi også kaller ekse. Hun har publisert sine funn i store, anerkjente tidsskrifter som The Lancet og høstet mange lovor innad i forskningsmiljøet.
Hun er også daglig leder for den internasjonalt anerkjente studien Preventa Dahl i Oslo. Hun mottok i år Kronprins Håkoms forskningspris for sin forskning innen utvikling og forebygging av atopisk eksem. Ikke nok med det, Eva er en utrolig flott person.
med stor omsorg for sine pasienter. Og jeg gleder meg veldig mye til å få intervjue H.E.V.A. Hjertelig velkommen! Tusen takk, Anette. Veldig koselig å møte deg her på Riksen. Her sitter vi altså på Riksespitalet i et undervisningsrom. Ja, i et grupperom med veldig mye rare greier. Her er det alt mulig som dere kan forestille dere. Her er det doktorat,
Man kan øve seg på underliv og alt mulig. Underliv, for det har vi jo i hud. Ja, absolutt. Vi blir jo også eksperter på underliv. Ja, det er det. Men Eva, tenk at du mottok kronprins Håkoms forskningspris. Ja, det var veldig stort. Når man er forsker, så er det jo ikke sånn at du ...
Det er ikke så ofte du får så mye takk og klapp på skulderen, for du holder på litt for deg selv på en måte. Det er jo innen de miljøet. Så når man får en sånn pris, så får man en veldig ekstra boost til å fortsette å jobbe videre. For du jobber jo ganske mye ekstra timer som du ikke får betalt for. Så det gir jo motivasjon da.
Ble du overrasket når du hørte at du skulle få den? Ja, jeg ble jo litt overrasket. Jeg visste jo på en måte at jeg har gjort en kjempeinsats innenfor forskningen på allergiske sykdommer, men det er jo klart at det er mange som kjemper om en sånn pris, så det ble jo litt satt ut. Ja, det er
Helt utrolig. Jeg er alltid så imponert over deg, Eva. Du forteller så utrolig mye. Vi får starte fra begynnelsen. Hvorfor ble du så interessert i akkurat hud?
Hvis vi skal starte helt fra begynnelsen, så må jeg nesten fortelle om at jeg har atopisk eksem. Da jeg var liten, så var jeg veldig plaget. Jeg gikk til en veldig kjent professor, som også har doktorgrad i atopisk eksem, professor Georg Reika. Ja.
Og han var jo en veldig flink hudlege, som jeg da ble fulgt opp av. Og så hjalp han meg da også til å få det bedre. Så jeg husker jo at det gjorde at jeg tenkte da allerede, da jeg var seks år gammel, at jeg hadde lyst til å bli lege. For jeg tenkte at jeg må gjøre noe for å hjelpe andre. Men ikke nødvendigvis hudlege egentlig, det var mer sånn generelt jeg tenkte, ja, jeg skal bli lege. Og så på studiet,
Jeg studerte i Varsava, da var vi hudsykdommer på et sykehus som bare driver med hudsykdommer. Så det var veldig mye å se, altså super spennende rett og slett. Og vi hadde veldig inngående undervisning om hudsykdommer.
Så jeg tenkte at dette her er jo veldig spennende, pluss at man da ser pasienter i alle aldre. Det er veldig variert, det er litt kirurgi, det er en veldig sånn morsomt og spennende fag da. Så tenkte jeg, ja kanskje det, men så likte jeg også indre medisin, så jeg begynte litt med det først. Men så lå liksom hud og lurte i bakhodet da hele tiden, og da...
tenkte jeg at jeg må teste det ut. Så fikk jeg sjansen i Trondheim,
Til å begynne å studere der, og da forlot jeg mann og barn, hadde jeg fått si. Oi! Neida, jeg forlot dem ikke helt, men jeg begynte å ukependle da, til Trondheim i syv måneder. Da var datteren min ett og et halvt år, så det var jo ganske tøft da. Ja, for det er kjempevanskelig å komme inn på hud. Det er veldig, veldig vanskelig, så jeg fikk ikke jobb i Oslo, så da måtte jeg jo starte der da. Men det var fantastisk, så jeg
Hadde en kjempefin tid der, og så kom heldigvis mannen min og datteren min opp etter hvert. Så da ble vi samlet igjen. Ja, så bra. Og jeg tenker at det er veldig fint for pasientene at du har erfaring selv, du vet hvordan det er. Og eksem påvirker så utrolig mange av oss, i mer eller mindre grad. Hvor mange er det som har atopisk eksem i Norge?
Det er litt forskjellige tall i forhold til barn og voksne, men blant barn er det ca. 20%. Fra den Preventa Dahl-studien som jeg er en del av, så er det 24% av vi i våre tall. 1 av 4? Ja. 1 av 5 og 1 av 4 er selvfølgelig forskjellige grader av alvorlighet. Ja.
Men det er veldig mange. Og i forhold til voksne, så er det rundt ti prosent. Så det er også betydelige tall. Du har jo en atopisk hud hele livet, så du vil jo alltid ha en tilbøyelighet til å få eksem, selv om du kanskje blir veldig bra.
så vil du kanskje merke at i koronatiden, hvor alle har vasket hendene såpass mye, at de som hadde atopseksem som barn, har nok sikkert opplevd å få mer håndeksem. Så man er jo mer utsatt hele livet. Men da må vi nesten gå inn på hva er eksem? For man har jo så mange utslett huden, det er jo det største organet vårt, og
det er vel ikke et menneske på denne jorden som ikke har hatt et hudproblem en eller annen gang. Men hva er forskjellen på eksem og alle disse andre utsletter som kommer når du har en virusinfeksjon, eller ja,
Hvordan ser man forskjell? Det er jo ikke så lett å se forskjell alltid med hud. Det er jo noe man trenger litt erfaring med gjerne. Så det vet jo veldig mange leger som ikke er hudleger synes det er veldig vanskelig med utslett. Ja, det synes jeg også når jeg var fastlege. Jeg synes hud er kjempevanskelig. Jeg synes jo fremdeles også det er vanskelig. Så det er jo veldig erfaringsbasert. Men det som i hvert fall kjennetegner eksema er jo at huden blir rød. Og det kjenner jo til veldig mange andre utslett også.
Men også er det noe med at du får gjerne et ganske tørr hud. Altså eksemen er forbundet med litt tørr hud. Fordi du får et økt vanntap gjennom huden, så det blir tørker enda mer. Og så vil du se litt flassing også. Det er ganske vanlig. Det er ikke så veldig voldsom flassing som i psoriasis. Der har du mye mer
mye mer flassing. Det er litt sånn fin flassing. Og så er eksemet uskarpt avgrenset til normal hud. I psoriasis vil du ha en veldig skarp avgrensning, for eksempel. Så det er litt vanskelig å skille. Noen ganger vil det ligge og ulme litt i huden, og du ser først utbruddet etter hvert. Så det er litt sånn. Og så kan det bli veske, og det kan også være bittesmå blemmer i en akutt eksem. Det kan man også se. Det er sånn klassisk for det akutte eksemet.
Mens et kronisk eksem blir jo litt tørrere, og da blir huden ofte litt mer fortykket, og du ser på en måte linjene i huden litt mer tydelig. Og det er en betennelsestilstand i huden, eller en inflammasjon som vi kaller det. Så det er masse immunceller som er aktive og jobber på å lage denne betennelsen.
Når starter det? Når er det vanlig at eksem starter hos mennesker? Hvis vi snakker om atopisk eksem, for det er viktig å skille atopisk eksem fra veldig mange andre eksemvarianter. Jeg går litt nærmere inn på det. Hva er forskjellen på atopisk eksem og alle de andre eksemvarianterne? Atopisk eksem tilhører en gruppe atopiske sykdommer, eller allergiske sykdommer som det også kalles.
Det er jo disse sykdommene som er atopisk eksem, og så er det astma, allergisk renitt eller høysnue, som vi også kaller det. Og så har man også forstått mer matvareallergi inn i disse allergiske sykdommene. Det som er fellestrekk for disse allergiske eller atopiske sykdommene, det er at man har en tendens til å reagere på en måte ...
allergisk på ting som man ikke trenger å reagere på. Så du har en ofte økt produksjon av noe som kalles IgE-antistoffer, som gjør at immunsystemet er ekstra på alerten overfor ting som det ikke trenger å være på alerten overfor. Så immunforsvaret er på en måte litt mer trykket. Og dette startet ...
Ofte ganske tidlig? Ja, det starter gjerne veldig tidlig. Ofte vil du starte med atopisk ekseme, eller matvarerallergiene er ofte de som kommer tidlig, allerede i spebarnsalder.
Vi ser at atopisk eksem, der er det jo sånn at rundt 60 prosent vil allerede få sitt første eksemutslett før fylte ett år. Mens 90 prosent da innen fem års alder. Så tidlig i livet. Og det er jo helt tidlig i livet at hudbarrieren er som mest sensitiv og sjør. Så det er jo ofte derfor vi ser gjerne dette utslettet.
såpass tidlig dette eksemet. Ja, og nå er vi inne på det. Du sa at det finnes mange andre typer eksem. Vi kan gå inn på det senere, men det har jo økt
ganske betydelig de siste ti årene. De atopiske sykdommene som du var, og da skal jeg bare oppsummere, da var det allergien, høysnue og astma og eksem på huden. De går under en egen paraply på en måte. Ja, det er det. Og
Disse har økt. Så har man en av de, så har man ofte noen andre av de. Kan ikke man si det? Man kan absolutt si det. Også sånn at hvis foreldrene dine har en eller annen allergisk sykdom, eller atopisk sykdom, så øker det også risikoen for at barnet får det. For det er veldig sterk genetisk
Nettopp. Det er litt for å stille diagnosen av atopisk eksem, så et av kriteriene er om en i nær familie også har en av disse andre atopiske sykdommene. Så er det lettere å stille den diagnosen. Kjennestein er også veldig viktig. Det er kløe. Dette klør gjerne veldig.
Men hvorfor øker det da? Hvorfor øker det? Nei, altså det har jo faktisk vært tegn på økning ganske lenge. Allerede for 100 år siden så man allerede en økning i høysnue og
Dette så man hos de fine fruene, at det var de som hadde mer og mer høysnue. De som bodde mer i byer, var ikke så mye i kontakt med dyr, rensligheten var høyere.
blant disse. Og så etter hvert så har man da sett at de andre allergiske sykdommene har så fullt på med en voldsom økning i astma og atopisk eksem da, og også matvarerallergier. Men det har vært allerede da, jeg tenker sånn for 30-40 år siden så så man at det begynte virkelig å
å blomstre voldsomt dette her og har blitt en slags nesten pandemi det også eller epidemi i hvert fall Ja, når så mange har det så er det jo kjempevanlig rett og slett
Men så du sier at det har kanskje noe mer innslip å gjøre? Ja, man lurer jo litt på det, for det er jo det som, hvis man skal se på hva som har skjedd med verden de siste hundre årene, så vet vi jo at vi har begynt å bo mer og mer i byer, og vi har en...
en helt annen måte å vaske på, ikke sant? Og ikke være i kontakt med det naturlige miljøet da, på samme måte som man hadde tidligere. Så man vasker seg jo mye mer, man dusjer jo
ekstremt mye. Før mye? Ja. Så det kan nok ha noe med det å gjøre. Pluss så tenker jeg også en annen ting som vi også vet, det er jo at vi er mer utsatt for miljøegifter enn det. Og selvfølgelig også forurensning, ikke sant? Det er jo også noe som har endret seg. Og disse miljøegiftene i plast, blant annet. Dette er ting som vi ikke var så mye i kontakt med før. Ja.
Men man vet ikke sikkert om hva som spiller en større rolle. Det gjør man ikke. Men man vet i hvert fall at dette med mikrobene, som vi helst skal ha mye kontakt med, de har vi fått mindre og mindre kontakt med. Ja, bakterier og virus. Ja, og så har man jo sett at, er det ikke sånn at gjort,
Men flere søsken har jo mindre risiko for å få disse atopiske sykdommene. Ja, så det kalles jo den hygiene-hypotesen. Det var jo noe som man fant også da, det var Strahan som en forsker fra England, som oppdaget da at hvis du hadde store søskenflokker, så var det mindre allergisk sykdom i disse her, og spesielt da i forhold til høysnue da.
Så det er den hygiene-hypotesen. Men nå har den endret seg litt i at man kaller den diversitets-hypotesen. Hvor man da tenker at det har ikke bare med hygiene å gjøre. Det har også med mikrobene, bakteriene og alt vi helst skal ha litt mer kontakt med i starten av livet, for at immunforsvaret kan bli trent på en riktig måte.
Så dette med å for eksempel vokse opp på en gård, er med på å beskytte deg, fremfor hvis du vokser opp i en leilighet og myter asfalt. Og dette er faktisk veldig interessant. I Finland er det et område som heter Karelia,
Og i dette området så lever jo da finnene på den ene siden av grensen mye mer urbanisert, mens russerne på den andre siden av dette Karelia-området lever jo veldig ruralt, altså landelig.
Her har de kunnet studere forskjellene på forekomsten av allergisk sykdom i forhold til at de bor på nesten samme sted geografisk i verden, men har denne forskjellen i forhold til hvor mye kontakt de har med gårdstyr og jord og planter. Det er en enorm forskjell i forhold til at det er mange flere med allergisk sykdom på den finske siden, fremfor den russiske siden.
Åh, dette er så viktig informasjon å komme ut med. Og jeg tenker bare, hvordan er det nå? Vi er så renslig, vi er så opptatt av å sprite hendene til barna våre og vaske dem, og
Jeg synes det er litt skremmende, faktisk. Akkurat det der. Man begynte jo på en måte å skjønne litt etter hvert nå, i de siste ti årene, at man skal kanskje ikke være så renslig med barna. Hvis de nettopp, det er nettopp derfor de putter figrene så mye i munnen, tenker jeg. Det er biologisk at de skal...
inne med ting i munnen for at tarmsystemet skal eksponeres for alle disse forskjellige allergiene og mikroben og alt for å trene immunforsvaret sånn at man ikke blir så overfølsom.
Men da må du jo ha noe på fingrene som de kan faktisk bli eksponert for. Men hvis man hele tiden skal vaske de hendene, og de får aldri lov å nærmest røre noen ting uten at man spriter og vasker hendene, så er jo det litt krise da, tenker jeg. Ja, det er det.
Og jeg leste en studie som jeg synes var så interessant. Det var vel i Finland nå, du har sikkert hørt om den, der de så på tre forskjellige typer barnehager. Har du hørt om den studien? Hvordan var det? Jeg husker ikke helt, men jeg har hørt om den. Du kan være enig i å ta det, du. Ja, og de fant ut at de barna som var mest i jorda og hadde områder med gress og planter rundt barnehagen, hadde
mye mer diversitet i tarmeflorene sin enn de barna som hadde plast og asfalt utenfor barnehagen. Så mye har det å si, og
Med mine barn, når de har leket i sandkassen, så har jeg blitt glad når de har spist litt. Jeg tenker at det bare er bra for dem å få i seg litt skitt. Det må jo være en grunn til at barn alltid skal stappe ting i munnen. Det er en måte å trene, det er mitt forsvar å være på. Jeg ble veldig spennende med barnehagesyn, og de har faktisk også laget en slags blanding av noen sånne
jordblanding som inneholder masse forskjellige mikrober som de skal teste ut dette her som en pilotprosjekt å ha i sandkasser til disse asfaltbarnehagene for å få en måte sånn at de barna kan bli eksponert for en mer diversitet altså mer mangfold mer større mikrobiologisk mangfold Ja, å jeg blir så glad
Så det er jo hvertfall kanskje en mulighet, men det beste er jo selvfølgelig hvis man kan få det mer naturlig da. At man kan ha besøksgårder eller et eller annet hvor de får litt mer eksponering for det naturlige. Ja, for det er kjempeviktig. Og det ser vi. Så hva tenker du nå om at vi er så renslige? Hvordan kan vi få barna våre mer eksponert selv om de må sprite hendene i barnehagen og på skolen?
Nei, det er jo viktig å bare ta dem med ut, sånn at de kan leke i jorda og ikke være så redd for at de blir skittne, og bare la de holde på, rett og slett. Vi har jo masse natur i Norge, så det er jo ikke noe problem egentlig. Men det er jo bare å ta litt tid da, og komme seg litt mer lenge bort enn fra lekeplassen, hvor det kanskje bare ikke er noe særlig...
Det er jo en stor diversitet i en lekeplass midt i byen, men at man kanskje må komme seg litt av gårdet til skogen. For der er det jo virkelig mangfold. Og det er jo sånn at skogen har en utrolig fint mangfold, og det er jo akkurat sånn det skal være i tarmen våre. Vi skal ha ukress, men mest av de store, frodige bakteriene som beskytter oss. Det jeg synes er så bra er at det har blitt mye mer fokus på det de siste årene.
Så vi kommer nok til å se en endring, og jeg synes også det er veldig spennende, for det er jo en del barn som kommer ut i verden via casesnittene. Og det er jo fantastisk at vi har muligheten til casesnitt, for tenk hvor mange både barn og mødre som har det strøket med, hvis ikke. Men man har jo sett at deres tarmflore er litt likere da operasjonssalen sin utgikk,
mikrobiota og hudfloren til mor og sånn. Så de har jo begynt å forske på om man kan gi litt vaginalflora inn i munnen deres rett etter de er født.
eller kommet ut med krisersnitt. Har du noe mer forskning til det? Jeg har jo vært veldig opptatt av dette her. Jeg har jo faktisk en del av, i doktorgraden min, så har jeg jo sett på dette med fostervann, og kikket på forskjellen mellom de som blir tatt med krisersnitt, for å se om det er noe for jorda i selve fostervannet da.
Det jeg fant, det var for så vidt, som var at fostervannet er sterilt frem til fødsel. Sterilt og sterilt, men så godt som det går. Så den første eksponeringen vi får for mikrober er under fødsel. Og nettopp derfor, som du sier, hvis du da blir født med keisersnitt, så blir den første eksponeringen din med mikrobene, blir operasjonssalen og blir huden til mor sterilt.
og blir miljøet på sykehuset. Dersom du fødes vaginalt, så blir den første eksponeringen din vaginalfloran og tarmfloran. Faktisk mye mer tannflora enn det man trodde før, som også er veldig viktig da, som man ser at det er en sammensetning av de to. Ja. Og det man tenker da, det er at det da
Det er jo et kjempeviktig samspill mellom mikrobiota og immunforsvaret. Når man får denne første eksponeringen med en helt annen type flora enn det som kanskje er det som du skulle fått, så vil da immunforsvaret få en helt annen opplæring enn det den ville fått med den normale eksponeringen.
Så de studiene som man har sett, som man har gjort på dette her med, det er veldig små forløpig, men det er jo flere nå. Faktisk i Sverige er det en litt større studie pågående
som ser på dette med å gi barnet sånn siding, altså vaginal siding, med vaginal og tarmflora. Så man skal ha begge deler. Man tar en vattpinn. Ja, og rett og slett smører det i nese- og munnområdet på barnet, sånn at de får denne riktige eksponeringen. Men det er klart at dette er noe som fremdeles ...
Det er et forskningsstadie, for man må huske på at det er en del farlige bakterier som finnes i vaginalflora og tarmflora. Så det er ikke noe man skal begynne med på egen hånd enda. Men det blir veldig spennende å se etter hvert hva disse studiene viser. De ser spesielt på utfall og allergisk sykdom, om det kan være med på ...
å redusere det. Det jeg fant i mitt prosjekt, eller doktorgratprosjekt, det var at hvis man ble født med elektivt keisersnitt, altså planlagt keisersnitt, hvor du da ikke har hatt noe rier, ikke sant? Vannet har ikke gått enda, så barn har ikke blitt eksponert i det hele tatt for noe. For det er klart at hvis du har et akutt keisersnitt, så vil du i starten av
av den fødselen kunne få litt eksponering for vaginalfloraen i hvert fall. Men kanskje ikke så mye tarmfloraen. Men da så jeg at det var litt økt forekomst av atopisk eksem hos de alle helt tidlig i livet, med de som var født med elektrik keisersnitt. Men det var veldig små tal, så det er jo fortsatt på en måte litt usikkert. Og dette med keisersnitt og allergisk sykdom, der er det ganske sprikende funn da.
Man har sett både økt forekomst og ikke økt med keisersnitt. Men med astma ser man litt mer klart at det er økt forekomst av astma ved keisersnitt.
Og så er det jo dette med morsmelk. Studerer man det i Preventa Dahl-studien? Ja, vi har absolutt data på det også. Vi har ikke sett så mye på det enda. Men det er jo klart at det er ikke noe tvil om at morsmelk er viktig. Det som man kanskje før var veldig opptatt av, det var at man skulle amme, fullamme, frem til seks måneder.
Der begynner den trenden å kanskje endre seg litt. Nå har vi en studie på dette også, om man kan forebygge allergisk sykdom med å introdusere matvarer, alergenene, de som ofte gir hyppisallergi, tidlig for å se om man kan forebygge matvarerallergi. Det har man jo sett i andre studier, og at hvis man gir pianøtt for eksempel tidlig,
så er det med på å forebygge pionutallergi. Så det å amme er jo viktig, men at man ikke skal vente for lenge med å introdusere normal kost, uten at det skal overta selvfølgelig
Det er jo viktig da. Og det synes jeg er veldig fascinerende. Så nå skal ikke vi si at man skal gi en penøttet barn. Det må være helt knust i fine, fine biter, og ingen skal prøve dette uten å... Ja, og vi kan heller ikke begynne å anbefale at vi skal gi det enda. Nei, nei. Men jeg tror det viktigste budskapet her, det er at man trenger ikke være så redd for å gi ting. Nei. At hvis barnet viser interesse for å smake, så er det bare å la det smake på alt mulig egentlig. Ja.
Og det tenker jeg, jeg elsker å snakke evolusjonsmessig hvorfor det er sånn som det er. Og jeg tenker at før i tiden satt man ikke rundt bålet og så sa man, åja, nå er barnet mitt snart seks måneder, nå kan vi begynne å la det smake på det. De fikk
å smake til og der. I hvert fall for meg så er det helt logisk. Men det kommer jo veldig an på barnet også. En av mine barn, han var jo bare, han ville spise alt fra han var to måneder og var kjempeinteressert av noen andre. Han ville nesten ikke smake på noe før han var åtte måneder. Så det er jo selvfølgelig store variasjoner her, men
blir så spennende så følg med på det er veldig mye som skjer her jeg husker godt da jeg var gravid med min eldste i 2009 og da var det super strengt med at man skulle fulle av med til 6 måneder og min mann er jo hyper allergisk for alt mulig rart så jeg var jo så opptatt av at hun ikke skulle få i seg noe som helst annet enn morsmelk frem til 6 måneder og jeg husker jeg strevde for hun begynte å bli så sulten
og jeg klarte å holde til fem og en halv måned da men så, det bare måtte jeg gi opp men så på de tre årene så begynte det liksom å bli litt sånn ja, det er kanskje ikke så farlig jeg ble gravid med nummer to tre år etter da i 2013, nei 2012 så da var det plutselig ikke så farlig med at man kunne gått i litt grann litt tidligere
Så det var en periode hvor man var så veldig opptatt av det, som egentlig ikke var dokumentert vitenskapelig. Som er litt interessant faktisk, at man kommer med veldig strenge anbefalinger uten å ha veldig god dokumentasjon for det. Og nå har vi heller ikke god nok dokumentasjon til å si at man skal gi den og den matvaren da og da. Det vet vi ikke enda. Men det vi har god nok dokumentasjon, det er at du kan i hvert fall ikke forebygge allergisk sykdom med å unngå matvarer.
Men det er kjempebra at det kommer ut, for det tenker jeg at man kan forebygge. Men når vi er inne på allergier og sånn, det er jo en god del av disse med eksema som også får allergier. Men ikke bare allergier, det er mye intoleranse som utgår. Hva er forskjellen på en allergi og en intoleranse? Ja.
Allergi er noe som kommer av, det kalles jo gjerne straksallergi. Dette er noe som du får en mer rask reaksjon på, og det er antistoffer, altså IgE, som er den mediatoren for disse allergiene. Dette kan testes enten ved å teste noe som kalles priktest, hvor du påfører allergiene på huden, og du vil se at det blir en kvaddel hvis man er allergisk.
for da frigjøres histamin, så det er jo en allergi. Ellers kan du ta blodprøver også, hvor du måler spesifikke IgE-antistoffer i blodet,
Og hvis de er økt for det allergiene, altså la oss si Q-melkprotein, så kan du da bekrefte en allergi. Det som er viktig å huske på, det er at du aldri kan skrine for allergier. Fordi du kan ha økte verdier, og du kan også ha falsk positiv priktest, uten at du nødvendigvis er allergisk. Så det er ofte misforstått at når pasienter kommer til oss, så kan de si at «Åh, jeg må finne ut om jeg er allergisk mot noe».
og forventer at vi skal bare ta et arsenal av prøver for å teste hva de skulle være allergiske mot. Men det kan de ikke gjøre, fordi du kan ha forhøyede antistoffverdier uten at du er allergisk. Det kalles at du bare er sensibilisert, altså du har bare en litt forhøyet verdi, kanskje fordi du har vært mer i kontakt med dette her, eller noe.
Ja, forskjellige grunner til det, men det betyr ikke nødvendigvis at du er allergisk. At du tåler det helt fint å ikke reagere. Du tåler det helt fint, du bare har en litt økt verdi. Så det er så utrolig viktig at man må sette det i sammenheng med en allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon kommer vanligvis ganske raskt, som jeg sa, det er straks. Så du kommer på en måte innen et par timer, maks, gjerne før.
Og da vil det jo være mange forskjellige symptomer på en allergisk reaksjon. Men det kan jo være fra huden, eller fra sliminner, ikke sant? At du blir rød rundt munnen, eller rød i huden, eller begynner å hoste. Noen får jo veldig alvorlig. Magetarm, ikke sant? Vondt i magen. Men det kommer jo veldig raskt da. Ja.
Så da er det viktig å finne ut av det når man tar sykehistorie, at man klarer å se en sammenheng med reaksjonen. Og hvis ikke du finner det, så er det egentlig ikke noe vits i å teste for allergi. Så ofte må pasienten gå hjem og skrive dagbok for å finne ut om det er noen klare sammenhenger.
Og har man ikke det, så er det på en måte ikke noe å lete etter heller. For da vil du ikke kunne få bekreftet det. Mens intoleranse er jo ofte litt mer sånn ullent, og det kan man jo faktisk, da er det jo glutenintoleranse og laktosintoleranse som er
Det vanligste vi har, og den kan man jo teste for og skrine for. Så hvis du får en positiv test der, så kan man jo si at da er det det. De vil jo ofte kunne være litt vanskeligere ut fra sykehistorien, for det kommer ikke noe som er så med en gang reaksjonen, litt mer ullent. Hos barn kan glutenintoleranse være bare at de ikke vokser og legger på seg. Så det er jo ...
Mange forskjellige måter. Man kan også ha hudplager fra glutenintoleranse. Laktoseintoleranse er ofte litt mer sånn at du kjenner at du får løs mage etter å innta. Der kan symptomerne komme flere dager etterpå. Så det er mye vanskeligere å vite. Også disse intoleransene.
Det jeg tenker som jeg synes er så spennende, og jeg håper det er masse forskning på det nå, er om hvis man får et rikere mikrobiom, at man ...
kan bekvitte noen av de at man tåler mer mat. Men det vet jeg ikke om det er noe forskning på. Nei, du hadde jo snakket med en som hadde litt sånn i forhold til tarmtrøbbel, men i forhold til intoleranser så vet jeg faktisk ikke. Men det kan jo hende at du får flere bakterier som kanskje kan håndtere laktosen da, eller? Ja, det er så komplekst, det er så utrolig komplekst. Men det jeg i hvert fall kan si er at
Det tenker jeg vi kan få lov til å si er at hvis du har en veldig alvorlig eksem, for eksempel, så er det ikke noe galt i å prøve tre uker uten en av disse matvarer som du har merket at du reagerer litt på. Prøv tre uker uten. Er tre uker nok? Ja.
Jeg er litt opptatt av at jeg er enig i det, men jeg synes det er viktig at man gjør det i samråd med lege. Ja, enig. Og med dagboksene som du sa, for det er så utrolig komplekst. Ja, for du husker ikke heller, ikke sant? Og så er det noe med at hvis du har et mye atopisk eksem, eller barnet ditt har det, så er det nummer en å finne ut om man får riktig behandling. Fordi de aller fleste med atopisk eksem har jo ikke allergi.
De aller fleste har jo kun atopisk eksem, og det er ikke drevet av en allergi. Men de som er mest alvorlige, der øker risikoen betydelig for at man kanskje har en matvarerallergi i tillegg. Men det som er så utrolig viktig, det er at vi ser at gang på gang, at det er veldig mange barn og voksne som er underbehandlet. Ja.
Og det er jo mange grunner til det, fordi de ikke har fått god nok informasjon om hvordan de skal behandle seg. Kanskje fordi de er redde for kortisonkremer, som man ikke skal være redd for, rett og slett. For det er jo det som hjelper huden til å dempe den med telsen. Uten kortisonkremer får du ikke dempet huden.
betennelsen. Og da får du bare sår, og det blir mer bakterier, og det blir mer kløe. Så man må bruke dette for å roe det ned. Det blir en dårlig syklus, rett og slett. Og du kan få det ned ganske fort. Ja.
Du bruker ikke de sterkeste på barn, ikke sant? Du bruker milde kortisonkremer. Man har jo så mye erfaring med det nå i 40-50 år, så man vet jo veldig godt hvordan man skal bruke disse kremene uten at det får bivirkninger. Så det er veldig viktig å finne ut om behandlingen er riktig, det er nummer én.
Hvis man etter dette står igjen med et eksem som er vanskelig å behandle, altså et behandlingsresistent eksem, så må man begynne å tenke «Er det kanskje noe allergi som kan være med på?» Eller «Er det andre trigger som er med på å både drive dette videre?»
Og da må man ha en klare praktikk-historien, ha litt noe man kan basere det på. Men av og til tar vi prøver på de vanligste allergiene hos barna hvis de har et veldig behandlingsresistent atopisk eksem. Så det er ikke sånn at det ikke gjøres, men dette gjøres av gjerne barneleger som har greie på det. Fordi det å...
Det å gjøre allergiutredning er ganske vanskelig. Man skal ikke gjøre det, med mindre man vet hvordan man skal tolke resultatene. Så det tror jeg er litt viktig at dette kommer til riktig instans. Ja, og at det blir fulgt opp med
Men det har skjedd en del som får det mye bedre av å kutte ut en av disse allergiene, selv om de har slått ut. Men man kan ikke begynne å kutte ut ti forskjellige matvarer, for da finner man ikke ut hvis det er en ting som kanskje trykker det litt. Jeg
Jeg ser bare i hvert fall hos min sønn som har atopisk ekse. Så var jeg veldig skeptisk til å kutte noe som helst. For det er viktig at man får i forskjellige typer matvarer. Det er ikke bare å kutte ut. Men i samråd med barnlege prøvde vi å kutte melk, selv om man ikke slo ut på det. Og gutten ble jo fri for ekse. Så for han var det riktig.
Men det er sånn som du sier, at man må gjøre det i samråd med en lege. Ja, det er kjempeviktig. Du har sikkert også opplevd pasienter som kommer der mor har
gjort alt så godt hun kan, og barnet spiser tre forskjellige matvarer, for alt annet er kuttet ut, og det er i hvert fall ikke bra for tarmbakteriene å kutte ut så mye forskjellig mat. Nei, det er jo ikke bra for utviklingen av barnet heller, og man ser jo at barn som lever på sånne eliminasjonsdiakter kan ikke vokse nok. De blir kortere, og de får mangelsykdommer,
Så det er, som du sier, veldig viktig at dette gjøres i kontrollerte former under samarbeid med lege, og at man ikke begynner å eksperimentere på egenhånd, fordi det kan få ganske alvorlige konsekvenser. Ja, bra. Når du snakker om Proventa-Dahl-studien, kan ikke du bare kjapt fortelle, for dette er...
Så spennende, og jeg er så stolt av at vi har denne studien på ganske i Norge. Hva er det for noe? Preventadal står for Preventing Atopic Dermatitis and Allergies in Children. Det er en studie som ble startet opp, den ble påtenkt for lenge siden, og så fikk man midler og kunne starte med å inkludere kvinner i 2014 som var gravide da.
Og så inkluderte vi barna deres, som da ble født etter hvert. Og vi har ca. 2400 mor-barnpar med i denne studien, fordelt på tre studisenter, Oslo, Østfold og Stockholm. Så det er jo et samarbeid mellom Norge og Sverige, som også er veldig gøy. Og det er en studie som har sett på både at man kan forebygge allergisk sykdom,
Også er det en studie som observerer, vi tar masse prøver av barna og av mødrene har vi også tatt, og masse spørreskjemer som de må lide seg gjennom, men som vi får masse nytteinformasjon av, for å sette rett og slett finne ut av enda mer i forhold til risikofaktorer for atopisk ekseme, astma og allergier ellers.
Og så se om det er på en måte sammenheng med mikrobiota. Vi har jo samlet mikrobiota. Avføringsprøver. Ja, vi har avføringsprøver. Det er så spennende! Det er så utrolig gøy at det gjøres. Ja, så det er en veldig stor og kompleks studie. Nå er jeg ferdig som stipendiater, men vi var jo... Nå er det vel sånn 18 stipendiater som er med. Stipendiater, hva er det? Det er de som driver med doktorgrad da. Ja.
Så tar doktorgraden inn for det. Og du tok doktorgraden inn for? Ja, atopisk eksem. Så så jeg på det om...
mest i forhold til dette med å finne prediktive, eller risikofaktorer for atopisk ekstrem tidlig i livet. Og det var jo veldig spennende sted du publiserte i The Lancet. Ja, det var jo ikke en del av doktorgraden min, jeg var andre forfatter på den artikkelen, så det var Håvard Skjerven som var første forfatter, og så er det jo Karin Lødrup Karlsen som er prosjektleder for Preventa Dahl, som var siste forfatter på den. Ja.
Men det er jo den forebyggingsdelen av Preventadal, hvor vi så på om man kunne forebygge atopisk seks med oljebad. Da startet disse spebarna oljebad fra to uker frem til ni måneder.
Så fant vi at det ikke gikk å forebygge. Vi hadde jo veldig håp på at det kunne gå, fordi det var noen mindre studier som hadde blitt publisert tidligere, hvor man så at fuktighetskrem kunne forebygge. Men verken vår studie, som er en stor studie, den største på ...
på forebygging med fuktbehandling. Og en annen engelsk studie, som heter BEEP-studien, de så på smøre med fuktighetskrem, de klarte heller ikke å finne at man kunne forebygge atopisk eksem med fuktighetskrem. Men jeg tenker at dette er kjempeviktige resultater å få ut, fordi det viser at...
Barn kan slippe å smørre seg selv om de har foreldre med atopiske eksem for eksempel.
For det er ikke sikkert at de får det uansett, og det er ingen grunn til å smørre dem før de eventuelt har behov for det. Så det var veldig viktig å huske på det. Det var veldig viktig, fordi man begynte allerede med de bittesmå studiene, og det er nettopp derfor det er så viktig å gjøre store, randomiserte, kontrollerte studier. Og man kan ikke gi klare råd før man har gjort det. For det var jo en del som begynte å si at du har atopisk hend, da burde du begynne å smøre barnet ditt med fuktighetskrem,
basert på disse små studiene. Men det viste seg nå at det ikke stemte. Så da slipper jeg hvert for foreldrene å ha dårlig snarvittighet for at de... Ja, at ikke de smør. At det er dem med skyld. Men det er veldig viktig å presisere at hvis man allerede har fått atopisk eksem, altså hvis du allerede har begynt å få litt eksem, så er det jo ikke noe tvil om at fuktighetskrem er grunnbehandlingen for atopisk eksem. Så da må man inn med det. Og hvorfor er det det?
Nei, altså som jeg nevnte bare med atopisk hud det som kjennetegner en atopisk hud det er at du får lettere tørr hud
på grunn av at du taper vann lettere gjennom huden. Det er ulike årsaker til det. Det kan også være fordi du har noe feil i noen proteiner, hudbarriereproteiner. Men generelt har du en hud som produserer litt mindre fettstoffer, den blir veldig tørre. Når du får en tørr hud, er det lettere at ting slipper inn via huden. Alt av irritanter, allergener,
som man blir utsatt for, kommer lettere inn via den hudbarrieren som er et defekt. Derfor vil fuktighetskremene være med på å bygge opp hudbarrieren, slik at den blir sterkere. Du taper da mindre vann gjennom huden, slik at du da ikke får ytterligere tørr hud. Og du får også mindre eksponering inn via huden fra alt av eksterne irritanter og allergener, som ikke er med på å trigge denne betennelsen som vi ser i eksem da.
Så det er lavere risiko for at de får andre allergier hvis de er velbehandlet?
Ja, det er jo en egen greie. Nå snakker jeg kun om atopisk ekseme, men man har også sett på at hvis man har barn som har allerede fått atopisk ekseme, altså spebarn, hvis man er aktiv i behandlingen av dette eksemet, og de er mest mulig fri for ekseme, og sånn at de har et mest mulig intakt hudbarriere, da reduseres risikoen for allergier mer.
Men det er veldig lite dokumentasjon på det forløpig. Så vi kan ikke si 100% enda. Vi kan si at det er en trend på det. At det kanskje kan være med på å bidra til å redusere en allergi. Men det vi vet er at fuktighetskrem, hvis du bruker det etter retningslinjer hos de som har atopiske eksem, så reduserer det behovet for kortisonkrem.
Og du får selvfølgelig mye mindre plager av eksem. Så det er veldig viktig å ha det. Vi har jo snakket om dette med søvn. Jeg elsker å snakke om søvn. Både voksne og barns plager med eksem klør og klør og klør. Hvis man er underbehandlet, så ofte ligger de og klør på natta. Men de våkner ikke ordentlig, men de ligger og klør. Og
Jeg tenker da, det vet jeg ikke om det er noe studie på, for det har jeg ikke funnet, men at de ikke kommer i den dypeste søvnen som de skal komme i, fordi de har så ubehag i huden. Så det er kjempeviktig for dem med søvn, og alt har jo en sammenheng her, at de da kan få lov å søve godt når de blir behandlet på en bra måte. Det man ser er at det kan gå lang tid mellom hvert opplys hvis de får en god behandling fra starten.
Så jeg er bare opptatt av at vi sier dette, fordi det er så mange som er redde for å smørre barna sine. Og jeg forstår den frykten der, men det betyr ikke at de skal bli smort dag ut og dag inn i årevis. For enkelt så hjelper det i en periode, og så blir huden kjempefin. Ja.
Ja, og det er jo veldig viktig det du sier, at livskvaliteten blir veldig påvirket av et sånt atopisk eksem som klør. Og det er jo ikke bare for barnet, det er jo hele familien blir jo påvirket av dette her. Så det er utrolig viktig å få god informasjon om riktig behandling, fordi man kan få det så mye bedre hvis man behandler eksemet og den tørre huden med nok kremer og
og at man prøver å forebygge den onde klø-klore-sirkelen. Man ser jo at de med atopisk eksem har en så betydelig redusert livskvalitet på linje med andre veldig alvorlige kroniske sykdommer. Så selv om den ikke er dødelig, så påvirker den livet noe helt enormt fordi det gjelder. Det går jo selvfølgelig utover skolegang og jobb og arbeid,
Det er jo også sosialt det å ha mye eksem på hender og ansikt. Det er jo også å gå utover syken fordi du ikke vil vise deg. Det er jo mange aspekter ved det. Klart det. Så hvis man har eksem...
Finn en god lege som hjelper deg å få den rette behandlingen. Hvis du ikke har ekseme, Eva, hvordan skal vi på best mulig måte ta vare på huden vår? Det er det som er litt morsomt å spørre en hudlege om noe som ikke er noe sykdom. Vi er jo litt opptatt av hudsykdommer. Nei, jeg tenker...
generelt sett, så er jo en huden, når den er frisk, så trenger man jo ikke gjøre så veldig mye med den, egentlig. Jeg tror at det vi snakket om litt innledningsvis, det at med all den vaskingen vi holder på med, det tror jeg ikke er så heldig for huden, fordi huden produserer jo naturlige fettstoffer selv. Ja.
Og når vi vasker med såper og masse vann som tørker ut huden, så vil jo de fettstoffene ikke ha sjans til å produsere seg igjen før man blir tørr og ødelegger huden. Så jeg tror å redusere dusjing og vasking er en fordel. At man tar det ned til et minimum. Ja, og der er det jo...
variasjoner på hva som er lite eller mye dusjing i Australia, så dusjer 80% av befolkningen tror jeg, nå husker jeg ikke de tallene, jeg tror de dusjer daglig, 80% dusjer daglig i Australia, jeg klipper dette bort hvis det ikke stemmer,
Og mens i Kina så halvparten dusjer bare to dager i uka. Ikke sant? Så det er store variasjoner. Og huden vår er jo så fantastisk fordi at den trenger ikke å bli pleiet og skrubba og såpa inn. Fordi den klarer seg veldig godt selv. Så jeg pleier å anbefale alle mine pasienter og de rundt meg at
Bare vask deg, bare dusje med såpe der det lukter. Og underlivet ditt er selvrensende, der skal du ikke ha såpe. Det er veldig irriterende for slimhinnene. Vi har jo veldig mange pasienter som kommer med veldig store plager fra underlivet. Og det første rådet vi gir er jo nettopp å kutte ut alt av såper.
Ikke bruk intimsåpe Ikke noe som du trenger det ikke Det er bare vann som gjelder Jeg skjønner ikke disse intimsåpene At de har blitt så populære Og at det skal lukte så innmari Parfume fra underlivet Hva er det for noe? Det er jo det mest irriterende som kan være På huden Så der er du inne på noe Alt av parfumerte produkter Få det bort
Du trenger ikke det. Det skal være enklest mulig. Min smuleingrediensliste, altså korte smuleingrediensliste. Så enklest mulig, tenker jeg. Og så er det sånn at hvis du har tendenser til tørr hud, da må du kanskje ha litt ekstra fukt. Ja.
Så da må man bare finne en fuktighetskrem man liker. Det trenger ikke å ha fem forskjellige, liksom. Det holder med en. Og kjøp en ordentlig på apoteket uten parfyme. Uten parfyme. Gå til apoteket, for der finner du produkter som er testet, og som vi som hudelige kan stå innenfor, hvertfall. Og som da ofte er uten parfyme. Man må sjekke det, for det er noen som er på en parfyme der også. Ja, det er det. Men velg uten parfyme, og hvertfall til barna. Ja, det er det.
Og så tenker jeg med sånn håndsåper. I hvert fall mine gutter, der bruker vi bare håndoljevasker. Ja, det kan man gjøre. Og de er ikke så uttørrende. Og det kan man også bruke for så vidt. Når du skal dusje, så er det bedre å bruke oljevasker.
Fremfor såpe Altså dusjolje Hvis man absolutt skal bruke noen ting Vannet holder fint også Ja, jeg er enig med deg Jeg husker at det var en av de første tingene Jeg lærte når jeg begynte på hud Så er det jo en kjempedyktig hudleggelse Til Katja Brømnes som sa til meg Annette
Alle pasientene du får igjen, si til dem at de skal kutte såpa og alle disse parfymerte produktene. Jeg hadde ikke tenkt over det, men det er så mye rart i disse skommende såpene. Hva er det som gjør at de skommer? Det er fordi de har puttet inn masse greier sånn at det skal være...
flott for oss å ha det på huden, men det er helt unaturlig. Og du kan jo tenke deg hvis du da setter i gang og skal ha daglig bading av babyen din med noen sånne skommende greier og holde på med såper. Den stakkars huden som egentlig i utgangspunktet er ganske kjør får jo kjørt seg så hardt. Det er jo ikke rart de får eksem. Så jeg også tenker at det er spesielt viktig for spebarn som faktisk er
blir jo ikke så veldig skittende. Selvfølgelig må man vaske mot tiss og bæsj, ikke sant? Og på en måte matreste, eller hvis de har mye unn i valkene, så er det greit å få bort det, så ikke det ligger og irriterer. Men ellers så trenger jo ikke de å bades hver dag. Det er jo helt unødvendig. Mm.
Det er å redusere det til et minimum, tenker jeg. Og det er jo det som mange tenker, at jeg bare bader i vann, men vannet er også utørrende. Det som skjer, er at vannet trekkes inn i de keratinosyttene, som er hudcellene, så de svulmer opp. Og så når du går bort fra vannet, så vil de bare fordampe oss enda mer, og så blir det bare veldig mye tørrere. Så vannet i seg selv tørker huden ut.
Så hvis man skal ha noe effekt av vannet på en måte, hvis du bader, så er det viktig å smøre seg med en fuktighetskrem rett etterpå. Nå snakker jeg om de som har atopisk eksem, som må smøre seg. Så hvis de er i kontakt med vann, så må de smøre seg med en gang etter at de har vært i kontakt med vann. For å holde inne det vannet, hvis ikke så bare fordamper det og legger igjen huden enda tørrere. Men hvis man skal bade da, en sånn oljebad, hva kan du si om det?
Nei, det er egentlig ikke godt nok dokumentert at det fungerer så veldig godt. Så vi bruker det mye fra hudavdelingen, at hvis man først skal bade, at man kan ha litt olje i vannet, fordi da legger det seg som en film og beskytter huden på et vis. Men om det har noe forskjell eller ikke, vet jeg faktisk ikke helt, fordi det er ikke gjort så store studier på det.
Så jeg har ikke så mye å si om det. Jeg tenker at det er jo ikke skade å ha litt olje i vannet, men det betyr ikke at det på en måte er... Fasiten. Fasiten, nei. Og i hvert fall ikke brukt de der oljene parfymer i. Nei, ikke det. Også sier man med tanke på at det finnes så mange oljer, og sånn matvaruoljer og sånn, det er nok heller ikke så heldig å bruke på...
altså få det på huden, fordi da trenger det inn via huden, og da kan det heller kanskje fremme en allergi, fremfor toleranse. For man tenker seg i hvert fall helt hypotetisk at de første eksponeringene for allergiene skal komme via magetarm og ikke via huden. Ja, nettopp. Det er også så spennende. Men det er ikke sånn
100% det heller. Så bra, så egentlig er det enkelt. Ja, det er egentlig ganske enkelt. Dusje så sjelden som mulig, uten at du skal gå rundt og lukte. Neida, det skal du slippe. Men det går an å vaske seg med klut, ikke sant? På de områdene hvor man setter litt. Ja, men av og til så bare må man dusje. Ja jo, absolutt. Og jeg dusjer jo jeg også, men jeg prøver å
og minimere det for at jeg vet at huden min trenger ikke så mye varmt vann, særlig det varme vannet. Ja, det varme vannet er jo ganske heftig, og hvis du har også en sterk stråle i tillegg, det blir jo en skikkelig sterk varm stråle. Ja, ja, ja. Kanskje det er bra med de der kullebata som er så populære nå? Jeg vet ikke, det høres veldig vanskelig ut, ja. Uff, uff. Neimen, så bra, Eva!
Dette er så spennende. Vi kunne snakket i evig tid, men nå har timen gått, og vi må runde av. Har du et siste råd til alle lytterne våre som har hud? Ja, ikke bli solbrent. Ikke bli solbrent. Ja, og da er det jo... Nå går vi ikke inn i den tiden nå, men det er jo...
Det er alltid nyttig å si. Ja, det er kjempeviktig. Og da tenker jeg også at når man smør huden sin, også tenk der på de solkremmene, at de er uten parfyme og
Bare tenk litt over det. Så bra, så det er ditt siste tips? Ja, det er jo sikkert mange tips man kunne kommet med, men vi kan avslutte med det. Tusen hjertelig takk for at du ble med, Eva. Det er så artig å snakke med deg, og jeg heier på alle dine prosjekter. Jeg vet at du kommer til å finne ut masse spennende fremover også.
I like måte, Anette. Utrolig hyggelig å prate med deg også. Hei på deg også. Takk. Da sier vi takk for oss. Ha en kjempefin dag, og hvis dere vil spørre Eva eller meg om noen spørsmål, bare skriv det under på Instagram eller Facebook under episoden. Ellers bare trykk abonner hvis du liker denne podcasten. Ha det godt!