#129. Hormoner, perimenopause, overgangsalder og gode råd. Med gynekolog Helena Enger.

Hjertelig velkommen til podkasten «Leger om livet». Mitt navn er Anette Dragland, og jeg er utdannet lege. Jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg en veldig spennende gjest med meg. Hun heter Helena Enger. Hun er lege og spesialist i gynekologi og obstetrikk. Hun har jobbet ved flere gynekologiske avdelinger, både Ålesund, Oslo Universitetssykehus Ulvål og Bærum sykehus, før hun i 2005 startet ved Volvat medisinske senter Majorstua. Helena er en av landets fremste eksperter på overgangsalder, og har skrevet boka «Hete tokter» og «Kalle fakta». Den har jeg nå lest, og har fått masse nyttig informasjon. Målet med boka er at du skal bli rustet til å ta gode valg for deg selv i overgangsalderen. Og som hun sier, «Vi må snakke om overgangsalderen. Alle opplever den, selv om den oppleves ulikt. Jo mer du vet, jo bedre vil du være til å håndtere situasjonen du kommer i.» Det er godt sagt. Hjertelig velkommen til podcasten, Helena. Tusen takk. Så hyggelig at du hadde tid til å komme ut hit til Fornebu. Jeg vet vi er traveldama, og du er veldig populær å gå til, for du er så behagelig og kunnskapsrik har jeg hørt. Tusen takk, det var veldig pent sagt. Du har skrevet boka Hete Tokter og Kalle Fakta. Hvorfor er du så opptatt av overgangsandelen? Hva er det som du synes er så spennende med det? Ja, overgangsalderen er jo da noe som halve befolkningen går igjennom. Alle kvinner skal før eller siden gå inn i overgangsalderen. Og da er det siden 2002 kommet så mye skremsler om overgangsalderen og behandling av den samme, at jeg tenker at kvinner har muligheter å få hjelp i en kanskje litt vanskelig del av livet sitt. Men vi blir skremt fra å ikke ta imot den hjelpen som finnes. Og det er der jeg tenkte at her må vi faktisk gjøre noe for å informere på en riktig måte, slik at kvinner da faktisk har et valg. Hvorfor er det så mye skremselspropaganda rundt overgangsalderen for kvinner? Det kom en studie i 2002, en kjempestor studie fra USA, som heter Women's Health Initiative. Vi har i ettertid lært veldig, veldig mye om bra ting fra den studien, men problemet var at den ble feiltolket i starten. Da gikk man ut og sa at hormonterapi i forbindelse med overgangsaldersplager er farlig. At det kunne lage brystkreft og slag og blodpropp. Det er jo skremmende informasjon. Det man faktisk kunne ha sett allerede i 2002, det var at om man så på de yngste kvinnene, så gjaldt ikke dette de yngste kvinnene. De hadde derimot veldig positiv effekt av hormonterapi gitt i forbindelse med overgangsalder. For denne yngste aldersgruppen, friske kvinner under 60 år, så har hormonterapi en helsefremmende effekt. Men det gikk liksom under i budskapet om alle de som fikk behandlingen alt for sent. Og det er det vi har strevd med nå i 20 år, og det er det vi prøver å og snu, og det var et håp da, når jeg skrev bok om å få lov å bringe denne nye kunnskapen til kvinner i håp om å hjelpe kvinner som ikke har det noe godt i overgangsalder. Og det er jeg veldig, veldig glad for, Helena. Fordi at det er alt for mange kvinner som lider unødvendig. Men før vi går dit, før vi skal snakke om dette, så har jeg veldig lyst til å høre med deg, hva Hva er egentlig overgangsalderen? For det er litt noe mystisk med det hele. Når begynner det? Hva er det? Hvorfor skjer det? I snitt kan man si at overgangsalderen kommer en plass rundt 52 eller 53 års alder. Det som da skjer er at eggstokkene strever med å lage nok østrogen. Litt forenklet kan man si at overgangsalderen er en østrogenmangeltilstand. Eggstokkene har da arbeidet og laget østrogen fra pubertet og frem til overgangsalder, og da har vi ligget høyt i østrogenverdier. Og så blir eggstokkene slitne rundt 2,50-3,50 års alder og strever med å lage nok østrogen. Og det er det som gjør at vi blir plaget i overgangsalderen. Det man kan tenke da, det er at Vi har jo blitt flinkere og flinkere på å behandle sykdommer og hjelpe folk til å få lange og forhåpentligvis gode liv. og det er spørsmålet om naturen har tenkt i utgangspunktet at vi skulle bli 85 år gamle, for det er ikke lenge siden da ble kvinner ikke så veldig mye eldre, kanskje enn 50. Og da tenkte nok naturen at da holder det å ha eggstokkfunksjon omtrent til man blir 50. Men i dag blir vi 85, og det betyr at vi skal leve kanskje i 30-35 år uten østrogen, og om jeg får lov å si min personlige mening, så mener jeg at det har kvinnekroppen ikke gått av. Østrogen beskytter oss mot masse sykdom og kreftformer faktisk. Ok, men det er jo veldig forskjellig hvor plaga man blir. Jeg hører om noen som bare, det var så vidt de merket det, og noen som sliter altså så voldsomt at de ikke får søv om natta, de blir deprimert, de føler at de har endret personlighet, det går sterkt utover livskvaliteten, så det er store sprik her. Hvorfor er det sånn? Det kan man lure på, for det er helt riktig at før har vi gått ut ifra at kvinner i en tredjedel var veldig plaget, en tredjedel var middelsplaget og en tredjedel ikke så veldig plaget. Men jeg tror det viktigste med dette her, det er jo kanskje å si at 90 prosent, eller nesten alle kvinner blir plaget i større eller mindre grad. Og da kan man jo tenke at om så mange er plaget, så hadde det vært lurt å hjelpe dem etter beste evne. Og så er det dette at det er en del symptomer vi merker, ja. Og det er, og nå må jeg bare ta frem jukselapp, for her er det alltid noe jeg glemmer. Så i all korthet, alle kvinner får ikke alt som jeg sier nå, men man kan få noen av disse plagene i overgangsalder. Det første man gjerne merker der er at menstruasjonen begynner å rota. Og så er det hetetokter, det vet de fleste om, men i tillegg så kommer da sømvansker, konsentrasjonsvansker, mindre energi, vektøkning, tørrighetsfølelse i skjeden, leddsmarter, mindre lyst, hjertebank, bekymring og lett angst og nedstemthet, for å nevne kanskje de viktigste. Det vi da ikke snakker om når vi snakker om dette her, det er hva som skjer på innesiden av kroppen, fordi Når vi ikke lenger lager nok østrogen, så skjer det ting inne i kroppen vår, og det merker vi ikke like godt på samme måte. Men vi pleier å si at når vi ikke lenger har den østrogenproduksjonen som vi har før overgangsalderen, så begynner kroppen å lage åreforkalkning, hjerte- og karsykdom og bjørnskjørhet over tid, naturligvis. I tillegg så ... Så lenge vi har østrogener, eller unnskyld, ikke østrogen, progesteron faktisk, den som kommer nå, men så lenge vi har hormonene som blir laget i våre eggstokker, som ikke lages lenger i overgangsalderen, så har vi også en beskyttelse mot tyktarmskreft og diabetes. Vi har beskyttelse mot LED-plager, og faktisk mot både demens og Alzheimer. I tillegg mot urinvesinfeksjon, dråpelekkasje, og vi sover bedre, og vi har bedre humør, så lenge vi har eller Det var kanskje litt for generelt sagt, men noen merker veldig godt når de får mindre bøstrogen i overgangsalderen, at søvnen og humøret kan bli dårligere. Og de som er plaget, de må jo da prøve å hjelpe, tenker jeg. Ja, jeg er helt enig med deg. Og jeg merker det jo. Jeg er jo ikke kommet til overgangsalderen enda, men jeg har lest masse opp om det her, for jeg har folk i familien som har slitt med overgangsalderen, og jeg synes det er et veldig spennende felt, og jeg vet at jeg en dag skal dit jeg går. Og Det jeg synes er litt fascinerende er at selv om jeg ikke er i overgangsalderen, så merker jeg gjennom syklusen min på østrogennivået mitt hvordan jeg har det. I starten av syklusen min, i første 14-3 uker, så merker jeg at når jeg har mer østrogen, så går ting lettere. Jeg søver bedre, jeg har mer energi, jeg føler meg mer tilfreds. Og så er det de siste syv dagene av syklusen, når estrogen er på sitt laveste, da merker jeg at det er en forskjell. Og da tenker jeg bare at når man går i overgangsalderen og virkelig sliter med estrogennivået på et mye lavere nivå, så det er klart det har en stor påvirkning på oss. Men så har det vært så lite snakk om det, og jeg har egentlig ikke... Jeg har egentlig ikke satt meg så mye inn i det før de siste årene, men jeg er veldig glad for at jeg synes det skjer et skifte nå, Helena. Jeg synes at det er flere og flere som snakker om dette, og det er liksom ikke noe skam lenger rundt det, for det er jo en naturlig prosess. Jeg håper at det er mange som tenker sånn som deg. Fordi mitt håp er at vi blir den generasjonen som snakker høyt og tydelig om overgangsalderen, og akkurat uten skam. Fordi dette er noe alle skal igjennom. Puberteten har vi på en måte taklet. Og da tenker jeg at dette her er ikke noe annerledes. Det er ikke bare kvinner som går inn i overgangsalderen. Menn har jo litt av det samme. De blir lavere i testosteron når de blir eldre også. Så jeg tenker at dette er noe som vi bare må prate om. og ikke være flau over at dette er en del av livet, og de som trenger hjelp må få hjelp, og de som klarer seg uten, de er forhåpentligvis etter hvert godt nok informert til å ta gode valg. Du snakket om at det skjer en endring med strogene, det er fall. Men du nevnte også progesteron. Kan du bare forklare kort hva er progesteron, og hva skjer med progesteron under overgangsalderen? Ja, om man tenker på hva naturen har tenkt, så har naturen tenkt at vi har sjansen en gang i måneden å bli gravide, og det er da ved eggløsningen. Da har vi sjansen til å bli gravide. Og progesteron er da det hormonet som ... sammen med østrogen dannes i våre eggstokker, og som sørger for at en eventuell graviditet har en god og fin menstruasjonsslimhinne, og nister seg inn i, slik at graviditeten blir godt mottatt av kroppen og kan vokse. Og om kroppen merker da etter eggløsningen at ups, det ble ikke noe graviditet denne måneden, da slipper kroppen menstruasjonsslimhinden. Og man kan tenke at det er progesterone som er ansvarlig for å lage slimhinden, og det er fallet i progesteron som gjør at vi blør ut menstruasjonsslimhinden og da får en menstruasjon. Når vi er i overgangsalderen, og kroppen ikke lager østrogen topp lenger, eller eggløsning, så får ikke kroppen beskjed om å lage progesteron heller. Så vi er ikke bare lav i østrogen når vi går inn i overgangsalderen, vi er også lav i progesteron. Ja, ok. Men hvorfor er det sånn, for du sa at overgangsalderen skjer rundt rett over 50 år, sånn i snitt. Men hvorfor har kvinneproblemene å bli gravid etter 42-43 år? Hva er grunnen til det, hvis overgangsalderen er så mye senere? Ja. Om man ser på naturfolk, så ser man at akkurat som du sier, ca. 10 år før vi går inn i overgangsalderen, så begynner kvinnekroppen å slite med å lage en graviditet. Og det som er forskjell mellom kvinner og menn, det er at kvinner, vi er født med alle eggene våre, Så et lite nyfødt barn har alle eggene som hun skal bruke resten av livet for å lage eggløsninger med, og som hun skal bli gravid med. Det er forskjell fra menn. Menn lager ny sed hele tiden. Men vi har disse eggene som når vi blir 42-43 år gamle, så har eggene våre blitt akkurat like gamle. Og da er kvaliteten på eggene dessverre ikke lenger like god som når vi er 24. Og det er det som gjør at vi sliter med å bli gravide, jeg ville sagt etter 40 års alder. Da er det risikosport, Det er ikke alle som klarer å bli gravide etter 40 års alder, så det kan være lurt som kvinne. Og tenk litt på hva man ønsker av livet. Om man er veldig opptatt av å få barn, så bør man ikke vente kjempelenge. Og om man tenker at jeg har et godt liv, og barn er ikke kjempeviktig for meg i mitt liv, da kan man ta det litt mer rolig. Ja. Men hva med dette med perimenopause, hva heter det på norsk igjen? Vi kaller det for perimenopause, så det er en direkte oversikt. Ja, perimenopausen. Når kommer vi som regel dit? Man pleier å si at menopausen, det er det medisinske ordet for den aller siste menstruasjonen, og den vet vi først at vi har hatt ett år etter at den skjedde, for det er en sånn, et tilbakeblikk på livet vårt eller menstruasjonen vår. Så når vi ser at nå har jeg ikke hatt menstruasjon på et år, så vet vi når vår menopause var. Perimenopause, det indeles i de to årene før den aller siste menstruasjonen, og de to årene etter den aller siste menstruasjonen. Og det vi vet er at i denne tiden, spesielt i toårene før den aller siste menstruasjonen, så kan man være plaget. Og det betyr at kvinner faktisk kan være plaget av overgangsalder til tross for at de har menstruasjoner. Når det er sagt, så må jeg si også at når det går om å få hjelp med plagene sine, så har vi jo litt forskjellige vi kan stille opp med. Det er ikke noen ting å hente på å starte med hormonterapi for eksempel, før man blir plaget. Det pleier å bli krøll og blødringsforsyelser og litt sånn. Men i det øyeblikket en kvinne er plaget, så har vi mulighet til å hjelpe med hormonterapi, for eksempel. Men kan jeg spørre deg da, for jeg har jo flere veninner nå som er på det stadiet da. De merker at menstruasjon er mer uregelmessig, går lengre tid mellom hver menstruasjon. For det første, er det et vanlig tegn? Det er et vanlig tegn, absolutt. Hvordan andre vanlige tegner det på at man er i perimenopausen? Ja, det var de som jeg listet opp i sted, som jeg leste inntil, for at jeg alltid glemmer noe. Så det er dette med litt mer bekymring, angst, hete tokter, menstruasjonsrot, ledd smerter, hjertebank, dårlig søvn, kanskje litt mer dårlig humør. Noen av disse er veldig generelle. Man kan få dårlig humør og dårlig søvn av andre ting enn lave østrogenverdi. Men man har sett at om man ser på kvinner og spør spesifisk, så er dette til og med overgangsaldersrelaterte problemstillinger, plager som kvinner kan få. Jeg synes det er... Jeg hører så mange kvinner som sier at de ikke visste at de var i overgangsalderen før kvinner. etterpå. Det tok lang tid for meg å skjønne at jeg var kommet dit, for alle de plagene føltes ut som det var andre årsaker, stress på jobb, eller barn i tenåringsalderen som ga mye uro. Vi mennesker har en tendens til å skylle på ytre faktorer for ting som skjer innad, føler jeg. Opplevde du det mye på klinikken? Veldig. Og det er derfor jeg tenker at jo mer vi snakker om overgangsalder, og jo flinkere kvinner blir å kjenne igjen tegn på overgangsalder, jo mer de vet om overgangsalder, jo lettere er det å kjenne igjen tilstanden, og jo lettere blir det å ta et godt valg på hva jeg ønsker. Er dette noe jeg fikser? Hvor ille synes jeg at det er? Er dette noe jeg trenger hjelp med? Og her har det jo vært... Så lenge det har vært sånn at man ikke har villet snakke om overgangsalderen, og det har vært litt sånn skambelagt, så har det jo vært vanskelig å tilegne seg denne informasjonen. Og det er derfor jeg er så veldig, veldig glad for at jeg føler at etter hvert så begynner ting å skje, og kvinner blir flinkere å snakke om dette her, og de deler mer med hverandre. Så jeg håper at vi har kommet til et punkt nå hvor kvinner får hjelp, i hvert fall de som føler at de trenger det. Jeg har en venninne, og det skal ikke jeg nevne anekdoter, men jeg føler at hun var et godt bilde på det. Hun kom i tidlig overgangsalder, og hun sa at de siste årene før hun fikk sin siste menstruasjon, så merker hun at hun ble ekstremt sint de siste syv dagene før menstruasjonen. Sånn som hun aldri hadde før. Hun ble så irritert og sint på mannen sin, og hun sa at det var skilsmisse nesten hver syklus. Er det vanlig at man merker så sterke humørsvingninger i overgangsalderen? Det er noen som blir veldig plaget, og akkurat det som du sier nå, at de siste uken kanskje for menstruasjonen kommer, da kan det være to ting. Nummer en så begynner vi å bli lave i østrogen igjen, og nummer to så blir vi veldig høye i progesteron. Og det finnes noen ting som heter PMS, og PMS er knyttet opp mot... fra eggløsning, altså de siste 14 dagene før menstruasjonen kommer, og da er det mange kvinner som sier, det er noen som sier jeg blir så lei meg og så trist at det er vanskelig å være meg de siste 14 dagene, og så er det noen som sier akkurat det som du fortalte, at jeg blir så sint at jeg Ikke bare er det vanskelig å være meg, men det er vanskelig å være de som er glad i meg også, fordi det blir så mye krangling og bråk og sånn. Så det kan være forskjellige ting som virker inn. Det kan både være PMS og kanskje dette at man begynner å bli lav i estrogen. Men lav i estrogen er vi kanskje mest den aller siste uken før mensen kommer og under menstruasjon. Ja, nettopp. Så det er ganske Mange som opplever overgangsalderen som plagsom. Og det er mye, mye mer vanlig enn vi tror. Heldigvis så finnes det grep vi kan ta. Og før vi kommer til hormonbehandling, for det ønsker jeg også å snakke om, Det har jo skjedd en del nytt der også. Så vil jeg gjerne spørre, hvordan livsstilstiltak, er det noe vi kan gjøre som individuelle mennesker som kan hjelpe oss i denne tida? Som kan bidra til at vi blir mindre stresset for eksempel i den perioden, eller søv bedre? Er det noen naturlige ting vi kan gjøre, eller trening eller slike ting? Absolutt. Det er ikke ting vi kan gjøre for å få høyere østrogenverdi av oss selv. Det klarer ikke kroppen. Men jeg ville sagt at overgangsalderen og perimenopause, det er en perfekt tid for å prøve å legge til rette for jeg ville sagt god mentalhygiene altså om vi tar litt tid å pleie oss selv at man får trent at man er nære seg sunt at man får nok søvn det er sånne ting som som er veldig lurt rent generelt. Prøver å legge til rette for et godt liv. Da kommer jo også dette her med alkohol og røyk. Det er ikke noe særlig godt for kroppen vår, og det er jo kjedelig når vi som leger sier at det er lurt å styre unna, eller i hvert fall redusere kanskje på så mye man synes at man klager. Påvirker det østrogene? Ikke absolutt østrogene. Det vil si, de har vel studier på at røykere kommer opp til to år tidligere i overgangsalderen enn kvinner som ikke røyker. Og det har nok mye med det å gjøre at røyk gjør at vi blir mindre sultne, og at røykende kvinner kanskje til dels kan ha lavere vekt. tror man, kanskje. Så det går vel generelt om å legge til rette for at kroppen skal leve så sunt som mulig. Få nok søvn, trene, spis ordentlig, ikke røyk, ikke drikk for mye. Men ingen av disse tingene klarer som sagt å lage mer østrogen. Men hva med fettceller da? Du nevnte dette med vekt, at man ikke skal bli for tynn. Vi vet jo at fettceller produserer østrogen. Har det noe forskjell om man skal ha litt flere eller litt større fettceller i overgangsalderen? Man trodde at kvinner som var kraftigere hadde mindre overgangsaldersplager, men det har studier ikke kunnet vise. Så det er en sånn gammel lærdom. som man tenkte at sånn var det kanskje, men man har ikke kunnet vise det med studier. Jeg har jo lest en del om at mindfulness og meditasjon for eksempel, eller andre stressmestringsteknikker fungerer, og jeg synes det er veldig fascinerende å se på Jeg har lest en del opp om de blå zonene i verden, der kvinner og menn lever veldig lenge. Det viser at de har en del mindre overgangsplager enn vi andre i Vesten. Jeg lurer på hvorfor, og er det for at de har mindre stress? Hva tror du her? Jeg så også på dette med blå zoner og ble veldig fascinert. Akkurat overgangsaldersplager er nok litt knyttet opp mot... hvor vi lever i verden og hva man legger vekt på. De sier at asiatiske kvinner føler mer kanskje leddsmerter og smerter i kroppen, og vestlige kvinner opplever jeg i hvert fall kanskje mer plagt av hete tokter. Så det er litt forskjellig. Ja, ok. Det er interessant da, hvordan det spiller inn. Men vet du om noen studier som viser at for eksempel noe kan hjelpe på hete tokter på natta? For det er jo en veldig vanlig problemstilling. Det finnes jo urinnvånerne i USA. De brukte noe som heter Black Cohorsh. Det er et naturpreparat som heter Simifuga racemosa. Der har de gjort studier i Kina, som viser at det er et preparat som faktisk hjelper på hetetokter. Det har vært mye snakket om fytoøstrogener, Og fytoestrogener er det også noen kvinner som føler hjelper. Hva er det for noe? Det er type soya, da. Soya-preparater. Om man skal spise soya for å bli kvitsen i hetetokter, så må man spise enorme mengder. Men at man har sett at fytoestrogener kan ha en positiv effekt på opplevelsen av hetetokter, det er vist i studier. Og så tenker jeg bare på... Dette med hormoner, hvordan de spiller inn på hverandre, og sånn som kortisol, hvordan det kan påvirke andre hormoner. Vi kvinner i den vestlige verden, veldig mange av oss går rundt med kanskje lett forhøyet kortisolnivåer i kroppen. Tror du det har en effekt på estrogenet vårt? Det vi ser er at hos kvinner som går på hormonterapi, så er det gjerne sånn at i stresssituasjoner, altså om man har litt for mye rundt seg, så kan det virke som at man trenger mer østrogen. Så jeg tenker at vår stressende livsstil helt sikkert har noen ting å si. Og det er derfor dette med å prøve å å tenke litt etter og roe på en måte det man klarer å roe, sove bedre, spise ordentlig trene jeg tenker at det er lurt for alle ja, jeg har stor tro på det, jeg har jo hatt søvnkurs, og da hadde jeg mange på det kurset som var i overgangsalderen, og For det første så anbefaler jeg jo de å gå til gynekolog og få undersøkt det og kanskje få behandling. Men det jeg også anbefaler de er dette med stressmestring, for det har så mye å si for hvordan de søv. Kanskje i større grad enn hos mange andre grupper. Og det å få ned kortisolet, vi har jo naturlig forhøyet kortisol på morgenen, som gjør oss klare for dagen, så skal vi synke gjennom dagen og gå ned på det laveste når vi skal søvne. Det som skjer hos mange er at det går litt ned, og så går det opp igjen for at du har masse stress, og så skal du styre med levering av barn på idretten, og så skal du gjøre litt ekstra e-mailjobbing på kvelden, og så skal du se noe på Netflix, og så kommer du på at du hadde glemt å ta oppvasken. De får ikke ro av kroppen, får ikke ro av seg til kvelden. Og det er jo et fenomen som er veldig nytt, for vi hadde ikke muligheten til å styre på hele kvelden. Så det å bare ha litt fokus på det der, det har jeg så trua på. Og hvordan alle hormonene våre ser så finjustert. Jeg synes det er kjempespennende selv. Og jeg var jo en stor stressklump nesten hele livet mitt. Jeg har vært veldig stresset og vært veldig opptatt av å få til ting og gjøre ting. Men etter at jeg selv begynte å ha fokus på stressmestring og pusten min, så... ser jeg hvor vanvittig effekt det har på meg selv. Jeg kan ikke få sagt det noe, jeg har sagt det mange ganger i denne podcasten, men det å finne noen grep som gjør at akkurat du får lavere stresshormoner, det har så mye å si for livet. Og jeg tror det vil ha mye å si også for kvinner i overgangsalderen. Jeg tenker at det høres veldig riktig ut. Og det er som du sier at stressmestring, det gjør noen ting med hvordan vi oppfatter overgangsalderen. Det klarer som sagt ikke å lage mer østrogen, men hvordan vi synes at vi har det med våre plager, det tenker jeg akkurat som du, at det er lurt på en måte å gå en runde med seg selv og så prøve kanskje å og dempe litt på alle de forventningene og alt vi skal fikse og gjøre, og bare ordne fort raskt før man skal sove, fort seg sove før det er morgen igjen. Så jeg synes det høres veldig fornuftig ut. Men jeg lurer på, hvorfor er det sånn at man svetter på noe? Hva er det fysiologiske som skjer der? Det synes jeg er litt interessant. Ja, om jeg bare kunne svart fornuftig på det, så hadde det vært fint. Det er vanskelig å si, men det man har sett da, det er at at neurokinin som er et stoff som dannes opp i vår hjerne det er nok til dels det er med på å lage disse her svettetoktene for man har funnet medikamenter og nå husker ikke om det var for å bremse neurokinin eller for å For å hemme det, eller for å sette det i gang. Men det kommer preparater nå mot tetetokter som har med neurokinin å gjøre, uten at jeg kan forklare akkurat hva det er som skjer i hjernen. Så det er på trappene på en måte. Det er preparater som er på vei inn på markedet nå, og det er tredjefasestudier og Så forhåpentligvis er det et ikke-hormonpreparat som kan hjelpe på hetetokter for de som trenger hjelp og ikke får lov å bruke hormoner. Jeg synes det er merkelig hvordan kroppen gjør det der. Man plutselig får akutte hetetokter gjennom dagen og på natta. Hvorfor det skjer rent fysiologisk, jeg forstår det ikke helt. Man kan jo se det på folk, at de plutselig blir kjempevarm og svett. Utrolig plagsomt. Men derfor skal vi gå over på dette med behandling. For det er jo noen tiltak vi kan gjøre. Og for det første så må jeg spørre deg, er det farlig med hormonterapi? Nei, det er ikke det. Jeg fortemmer å si det nå med en gang. Hormonterapi hos friske kvinner innen ti år fra egen overgangsvalgder, eller før 60 år, pleier man å si, er helsefremmende faktisk. Det vet vi fra masse, masse studier. Så det er her vi er hjernevasket med dårlig og misforstått informasjon fra 2002. Nå er det på tide, tenker jeg, at kvinner får riktig informasjon slik at de slipper å være redde for å få hjelp mot plagene sine. Men hvordan hormonterapi er det man gir da? Ja, altså overgangsalderen er jo da en østrogenmangeltilstand. Så hormonterapi, da gir man østrogener for å bøte på, for å hjelpe på denne østrogenmangeltilstanden. Og så må vi gi progesteron, eller... Gestagener kalles overbegrepet. Det er da det hormonet som passer på livmorslimhinden hos alle kvinner som har en livmor. Og det er jo de færreste av oss som har fått fjernet sin livmor. Så de aller fleste kvinner trenger da østrogen og et gestagen. Og gestagenformen som er snillest mot kvinnekroppen, det er da det som kalles for Bioidentiske hormoner er progesteron eller dydrogesteronpreparatene, de ikke syntetiske hormonpreparatene. Hva er forskjellen på syntetiske og ikke syntetiske? Du kalte det bioidentiske. Hva er forskjellen på de? Bioidentiske hormoner er hormoner som er helt like de hormonene som vi lager i våre eggstokker. Progesteron og østrogen er hormoner som vi lager i eggstokkene våre. Så nevnte jeg også nå dydrogesteron, det kalles for et retroprogesteron, og anses også å være helt bioidentisk eller bodyidentisk. Lages de på forskjellig vis? Hvorfor skulle man gi syntetiske når man kan gi bioidentiske? Hva er grunnen til det? De syntetiske er de vi har hatt tidligere, på en måte, for at man ikke har klart å lage bioidentisk systein. eller dydrogesteron, så de syntetiske preparatene, det var de vi hadde for lenge siden. Det var de man klarte å lage, og nå har man da lært å lage bioidentiske hormoner. Så de fleste kvinner står på bioidentiske i dag? Nei, jeg ville sagt kanskje den andre veien. Så de som er informert og vet at de bør be om bioidentiske hormoner, de får det. Vi har mulighet til å skrive det. Er det vanskelig å få tak i på en norsk apotek? Nei, det er ikke det. Det er bare at man må komme til en doktor som vet at dette er lurt. Men hvorfor er det bedre med de bioidentiske? Ser man at de får bedre effekt? Ja. Bedre effekt på hetetoktene er nok det samme, men det vi ser er at de syntetiske gestagene, altså progesteronlignende stoffene, er litt tissigere på brystvevet vårt. Så de bioidentiske hormonene, som er like det vi lager i vår egen kropp, er snillere mot brystkjertelvevet. Ja, nettopp, for det vet jeg at en del klager på, at de får vondt i brysten av hormonterapien. Og det kanskje man slipper unna da, hvis man tar bioidentiske. Det går nok mye på dose, og hver kvinne er unik på en måte, så man må finne ut hva som er riktig for akkurat den enkelte kvinnen. Så det er finjusterte doser her, det forskjellige? Det er finjusterte doser, og da har vi mulighet om vi deler opp hormonterapien i østrogentterapi og da progesteron eller ditrogesteron, så har vi mulighet på en måte å lage en dose som blir riktig forhåpentligvis for akkurat den kvaliteten. spesielt enkelte kvinner. Kan vi da ta bare to minutter til alle disse, for jeg har veldig mange leger som lytter til. Hvis de er litt usikre på hvordan de skal gjøre dette, hvordan ville du anbefalt legerne og veileder sine pasienter hvordan de skal skrive ut de bioidentiske hormonene? Jeg kan fortelle hva jeg gjør selv. Jeg pleier å skrive ut et rent østrogenpreparat, for da har jeg mulighet til å velge bioidentiske progesteron-lignende preparater, som da er dydrogesteron eller mikronisert progesteron. Og det... Jeg vet ikke om jeg får lov å si navnene på de forskjellige, det er kanskje lurt å la være. Men det er ikke så vanskelig. Jeg har skrevet i boken om noen har lyst til å lese der. Og østrogen, der må jeg kanskje si også at jeg pleier personlig å gi østrogen gjennom huden. Det som heter transdermal på legespråk. Det kan man gi som spray, eller som plaster, eller som gelé. Og om man gir østrogen gjennom huden, så kan man nummer én gi en dose som er omtrent 50 ganger lavere enn den dosen som man gir i tablettform. Og nummer to, så vil østrogen gitt gjennom huden ikke lage blodpropprisiko. Og i tillegg så påvirker østrogen gitt gjennom huden heller ikke blodtrykket. Det gjør det i østrogen i tablettform gir blodpropp risiko og må gis i en større dose. og påvirker blodtrykket. Ok, dette var veldig interessant. Så østrogen finnes både i syntetisk og bioidentisk diol, eller er det kun progesterone? Det er progesterone som finnes i syntetisk form, og det østrogenet som man bruker i overgangsvallene heter østradior, og det er det østrogenet som vi lager i våre egne eggstokker, også det som farmaindustrien klarer å fremstille. Så det er bioidentisk. Men hvordan velger du om de skal få det i spray eller gel eller plaster? Jeg spør pasientene hva de ønsker. Ok, det er samme dose? Ja, dosene kan gis parallelt. Det er litt forskjellig i hvor hyppig man må ta. Spray og gelé må gis daglig, plaster kan gis to ganger i uken. Ok, ok. Men for å vite litt mer så kan man lese om dette i boka di. Ja, det kan man også. Det har jeg prøvd å beskrive, og jeg har jo skrevet et bok for kvinner, for at kvinner skal kunne informere seg, men jeg håpet jo at leger, allmennleger kanskje, og til dels gynekologer som synes at de kanskje ikke driver nok med dette her, Jeg har skrevet sånn at alle forhåpentligvis skjønner hva jeg mener. Ja, supert. Men er det sånn at hvis man får behandling for overgangsalderen med hormonterapi, så bør man alltid ta estrogen og pedagogisk drompreparat? Det finnes jo forskjellige preparater, så det jeg pleier å gjøre, det er på en måte utifra... Det mener jeg er riktig, og utifra de studiene som vi har, og der er det akkurat dette her at det kan være lurt å styre unna for pasientenes skyld de syntetiske gestagenene, og da må man dele opp, da må man gi østrogen i ren form for å kunne velge bioidentisk progesteron eller diastere, retroprogesteron. Og de er i tablettform? Det er i tablettform, det er riktig. Men det er på en måte en god tablett, og dette har jo også noe å si for brystkreftrisiko, og det er det man har funnet ut, at de bioidentiske hormonene, eller gestagenene, har en lavere brystkreftrisiko. Vi ønsker jo for pasienter det beste, så derfor tenker jeg at det er på en måte det vi må prøve å skrive ut. Begynner man på en lav dose å trappe opp Det er helt riktig. Veldig spennende. Det er greit å vite. Mange kvinner har jo levd med disse plagene veldig lenge. Når er det for sent å begynne med hormonbehandling? Det man pleier å si, det er at om det har gått lenger enn ti år siden siste menstruasjonen, så er det for sent. Og grunnen for det, det er at da regner man med at kroppen ikke har hatt østrogenbeskyttelse i ti år, og da ser man at da begynner det Da har vi fått åreforkalkning, begynnet åreforkalkning. Og om man da starter hormonterapi hos en kvinne som har fått begynnet åreforkalkning allerede, så er man redd for at det kan løsrive seg et åreforkalkningsplakk. Og det er derfor man er forsiktig med dette her. Å begynne for sent, så det advares det mot. De studiene er da gjort på andre østrogener enn det vi bruker i Norge. Jeg ville sagt kanskje dårligere østrogener, det var ikke så pent sagt, men ikke bioidentiske østrogener, og det er gjort på østrogener i tablettform. Men likevel er det per i dag det som gjelder, og det jeg ser på nyere forskning, det er at man lurer på, hvis man begynner med veldig lave doser, at det nok kommer til kanskje å komme nye anbefalinger etter hvert, men vi er ikke riktig der enda, og derfor så gjelder fortsatt da at om det er lenger tid siden enn ti år fra siste menstruasjon, så bør man ikke starte opp med hormonterapi. Ok, veldig god informasjon. Det er så spennende å snakke om dette, Helena. Du er så god til å forklare. Det jeg lurer på er, hvis man da begynner, og man har slitt i mange år, hvor lang tid vil det ta før man begynner å merke når man får hormonbehandling at, ah, nå slipper disse symptomet litt. Det er litt avhengig av hva man har for plager, men jeg ville sagt hetetokter pleier å gi seg veldig, veldig raskt bare i løpet av noen dager eller noen få uker. Det forteller pasientene ofte om. Og så er det... Når pasientene kommer til kontroll, for der er det utifra Norske Ungeforening sin retningslinjer, sånn at vi bør ta pasientene tilbake til en kontroll etter tre-fire måneder, så ser man på pasientene på en måte at de har det bedre. Det er det kvinner refererer også. De sier at jeg ble meg selv igjen. Jeg ble mindre stiv i kroppen. Jeg fikk mindre vondt i leddene. Jeg svetter ikke om natten. Jeg sover bedre om natten. Det er lettere å være sammen med meg, eller jeg er mindre sliten, oppgitt, frustrert. Det er veldig mange som merker effekten. Jeg ville sagt at av mine pasienter, så er det de absolutt aller fleste som sier at dette var godt for kroppen min, dette var godt for meg, jeg ønsker å fortsette på behandlingen. Det er de færreste som sier at dette var bortkastet, dette gidder jeg ikke. Det er ikke veldig ofte. Er det noen bivirkninger av det? Det er jo dette her med brystkrefterisiko, og det er jo den bivirkningen som har vært så feilaktig. Det har vært så veldig mye skremsel akkurat rundt brystkrefterisikoen. Fordi til og med om man så på denne studien «Women's Health Initiative» fra 2002-2009, så ser man at det var ikke økt dødelighet av brystkreft hos kvinner som fikk disse preparatene, som jeg ville sagt ikke var de beste preparatene, og ikke i riktige doser og gitt til kvinner på feil tidspunkt i livet som ikke hadde overgangsaltersplager. Men ikke engang hos disse kvinner som fikk disse dosene og disse preparatene, så var det økt dødelighet av brystkreft. Det var heller ikke noe økt samlet kreftrisiko. Deremot så man at det var mindre diabetes, mindre hjert- og karsykdom, mindre død av hjert- og karsykdom. Det var veldig mange positive ting. Så det vi vet i dag er at kvinner som går på hormonterapi, egentlig uavhengig av hvilken type hormonterapi, de har lavere dødelighet og lavere sykelighet enn kvinner som ikke går på hormonterapi. Ja, ja. Og om man spør norske kvinner i dag, så er det ikke den følelsen de har fått av den informasjonen som er gitt kring hormonterapi tidligere. Man har fått inntrykk av at dette er noe farlig som man bør styre unna. Men jeg vil jo sakte at om man velger de beste preparatene i riktig dose til riktig pasient på riktig tidspunkt i livet, så er hormonterapi helsefremmende for friske kvinner. Det er dessverre sånn at kvinner med brystkreft får ikke lov å gå på hormonterapi. Viktig informasjon altså. Tenk hvor mange kvinner dette gjelder. Jeg vet ikke hvor mange kvinner som lever i Norge som er over 50, men det er bra mange. Og det er kjempeviktig informasjon. Så hvis du hører på dette, og du tenker at denne episoden hadde vært til nytte for noen, så send den til de. Og send den også gjerne til fastlegen din. Fordi jo flere av oss i helsevesenet som vet det, jo flere kan vi hjelpe. Før vi takker for oss i dag, Helena, er det noe du ønsker å fortelle mer om dette temaet som du synes er viktig? Ja, det kan du si. Jeg kan jo snakke lenge om overgangsalder, og jeg kan snakke lenge om hormonterapi, men jeg har bare et sterkt ønske om at At kvinner får hjelp, at de som er plaget får hjelp, at de vet hvor de finner informasjonen. Og så pleier jeg å si til mine pasienter at om du nå har begynt på hormonterapi og føler at dette var bra for deg, så spred det glade budskap, fortell det for alle du er glad i. Akkurat som du sa, at om det hjelper deg, så er det mulig at det hjelper noen av de du er glad i også. Så jeg tenker at vi har et formidlingsbehov av Og jeg tenker at om vi får kvinner med på laget, og kvinner snakker og forteller om gode erfaringer, så kanskje vi får dreisen på dette her etter hvert. Kunnskap er den beste medisin. Har man kunnskapen, så får man gjort det som er til bedst for oss. Så tusen hjertelig takk for at du ble med, Lena. Jeg bruker å spørre et siste spørsmål til mine gjester. Og det er hvis du måtte forlate denne platinetten i dag, Men så fikk du lov til å fortelle en ting eller tre ting til alle mennesker på denne jord. Noe råd eller sitat eller noe du har lyst til å gi. Hva ville det vært? Med tanke på at jeg er som gynkolog i dag, så måtte jo det vært jenter, damer, kvinner, søstre. Hormonterapi er ikke farlig. Ikke ha en vond overgangsalder fordi dere er redde for hormonterapi. Dette er helsefremmende, og jeg synes det fortjener kvinner. De som trenger det. De som er plaget. Så det måtte vel være, i så fall ikke være bekymret for dette her. Dette fikser vi. Tusen takk, Helena. Og tusen takk for den viktige jobben og kunnskapsformidlingen du gjør. Det er så viktig at vi har deg her i Norges land. Tusen hjertelig takk for at jeg fikk lov å komme. Og hvis du synes dette var spennende, send den videre. Vi trenger å få ut denne kunnskapen. Og hvis dere har noen spørsmål, så kan dere skrive under på Instagram eller Facebook der jeg poster om episoden. Og ja, takk til alle dere som abonnerer og gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag. Ha det godt! Teksting av Nicolai Winther