‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

10/8/2024

#168. Naturlig friskere, stresstoleranse, hormese og godt stress. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

Legen Ragnhild Skari Iuell snakker med Anette Dragland om helhetlig helse, stressmestring og periodisk livsstil. Ragnhild er lege, yoga- og mindfulnessinstruktør og har skrevet boka "Naturlig friskere." De diskuterer hvordan traumer og stress fra barndommen kan påvirke voksenlivet, og hvordan man kan øke stresstoleransen ved å utforske "godt stress" gjennom varmeyoga, sauna, kald dusj, rødlysterapi og periodisk faste. De mener at naturen er viktig for å roe ned nervesystemet og at aktiv hvile kan være viktigere enn passiv hvile. Ragnhild deler tips om å gå saktere og isbade for å finne balanse i høst.

01:52

Lege som deler innsikt om helhetlig helse og betydningen av livshistorier for forståelse og behandling av sykdom.

23:02

Stressnivået påvirker søvn og helse, men små justeringer kan forbedre velvære og motstandsdyktighet.

31:43

Trening av aktiv hvile og sansing i naturen er essensielt for å roe nervesystemet og oppnå mental balanse.

40:37

Stress kan være nyttig for kroppen, og svette fra aktiviteter som varmeyoga hjelper med avgiftning og helse.

46:08

Podcasten diskuterer fordelene med sauna, rødlysterapi og fastemetoder for helse og velvære, samt viktigheten av variasjon i livsstilen.

Transkript

Nämnd i episoden

Ragnhild Skari Iuell

Lege, yoga- og mindfulnessinstruktør, forfatter av boka "Naturlig friskere."

Naturlig friskere

Boka til Ragnhild Skari Iuell om helhetlig helse og stressmestring.

Balløy klinikken

Ragnhild Skari Iuell jobber som lege her.

Loisenberg sykehus

Ragnhild Skari Iuell jobber som lege her.

Modumbad

Ragnhild Skari Iuell jobber som lege her.

Anna-Louise Kirkegjengen

Lege som jobber med krenkelser og helhetlig helse.

Mindfulness

En teknikk for å være mer tilstede i øyeblikket.

Yoga

En fysisk og mental praksis.

Meditasjon

En teknikk for å roe ned sinnet og konsentrere seg.

Natur

Viktig for å roe ned nervesystemet og øke velvære.

Lys

Viktig for velvære.

Stress

Negativt for både fysisk og mental helse, men kan også være en positiv stimulans.

Periodisk livsstil

En livsstil som etterligner forfedrenes livsstil med perioder med sult, kulde, varme og utfordringer.

Aktiv hvile

En type hvile som innebærer å være aktiv, for eksempel å gå tur eller gjøre yoga.

Kronisk stress

En tilstand med for mye stress over lang tid, som kan føre til sykdom.

Kald dusj

En måte å øke stresstoleransen og avgifte kroppen.

Sauna

En måte å øke stresstoleransen og avgifte kroppen.

Rødlysterapi

En type terapi som bruker rødt lys for å stimulere celler og forbedre helsen.

Faste

En måte å øke stresstoleransen og forbedre helsen.

Kortere spisevindu

En type faste der man spiser i et kortere tidsrom hver dag.

Varmeyoga

En type yoga som utføres i et varmt studio.

Isbading

En måte å øke stresstoleransen og forbedre helsen.

Morten Finkenhagen

En mann som har gitt gode råd om meditasjon.

Hormese

En prosess der moderate stressorer stimulerer kroppen til å bli sterkere.

Marit Kolby

En fasteekspert.

Inge Lindset

En fasteekspert.

Kjersti Wien

En venninne og kollega som har gitt gode råd om isbading.

Mindfulnesslegen

Ragnhild Skari Iuels Instagram-profil.

Deltagare

Host

Anette Dragland

Guest

Ragnhild Skari Iuell

Lignende

Laddar

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god, spennende kunnskap lett tilgjengelig for alle.

Med meg i dag har jeg lege Ragnhild Skarijul. Hun er i tillegg til å være lege, yoga-instruktør og mindfulness-ekspert, og har fordypet seg i helhetlig helse. Hormoner, stressmestring, mat, søvn og periodisk livsstil blant annet.

Hun jobber som lege ved Balløy klinikken, Loisenberg sykehus og Modumbad. Hun har akkurat kommet ut med boka Naturlig friskere. Hjertelig velkommen, Ragnhild. Tusen hjertelig takk. Så hyggelig å få lov til å komme til deg, Anette. Ja, det er så hyggelig at vi fikk til dette. Og gratulerer med en ny bok. Tusen takk. Det har vært et veldig spennende år, så det er nesten så jeg ikke kan tro det nå at boka på en måte er ferdig.

Ja, det er helt utrolig. Og jeg har lest i boka, og den er så fin. Jeg føler at den gjennomspiller deg, for den er så vakker og klok. Nei, den er veldig fin, så jeg tror den boka kommer til å hjelpe veldig mange mennesker. Å, tusen takk. Det er veldig, veldig hyggelig å høre. Jeg er jo kjempespent på å få tilbakemeldinger, og håper jo at den skal bli veldig nyttig for de som kjøper den da. Ja, det kommer den til å være. Men du skriver...

i boka at spørsmålene om hva er det som har medvirket til at du lid er blitt viktigere for deg enn hva er diagnosen? Og det synes jeg var så fint skrevet, men hva mener du med det?

Jeg har jo jobbet som lege i mange år nå, det er vel blitt 20 år, og i løpet av de årene så har jeg på en måte sett og møtt veldig mange mennesker med spennende historier som henger så mye sammen med hvorfor de har blitt syke. Og på studiet så har vi jo lært mye om diagnose, vi har lært om diagnosekriterier og på en måte sette folk i bås, mens jeg tenker at

Det jeg selv har erfart er jo at historien til menneskene er så viktig, og også så spennende for å få en forståelse av hva det er som har gjort at man har fått de symptomene og plagene. Så jeg ser jo, sånn som jeg er vant til å jobbe, at det med kommunikasjon og dialog er så viktig. Og jeg tenker at for at jeg skal få en forståelse av hvorfor du som pasient har blitt syk,

så er det så viktig å få den livslinja for å se hvordan har du vokst opp, hva har skjedd med deg, hvordan har du på en måte levd livet ditt, hvordan har du sovet, hvordan har du spist, hvordan er det med bevegelser, relasjoner. Det er så veldig mange ting som påvirker livene våre og som i veldig stor grad kan bidra til at vi blir syke

men som også gir muligheter for tilfriskning. Så jeg tenker at veldig mye av det

Når vi snakker sammen så er det så spennende, for da gir det også veldig mange klus, tenker jeg ofte, med at her er det noe, der er det noe, der er det noe, som jeg tenker at vi sammen kan jobbe med for å hjelpe og bli friskere. Jeg blir så glad når du sier dette, for det er ofte en ting som gjør at man får det bedre. Man må ofte se på flere faktorer. Ja.

Har du alltid vært så interessert i helhetlig helse? Jeg har vært interessert i helhetlig helse i ...

veldig mange år, men jeg må jo si at min egen interesse for helhetlig helse startet nok særlig når jeg merket at min egen helse ikke var helt på topp. Sånn at da fikk jeg på en måte en ekstra forsterkning av det. Men allerede fra studiet så var jeg veldig heldig å hadde Anne-Louise Kirkehengen som jobbet veldig mye med krenkelser og så helheten som en sånn læremester.

Men jeg ble nok ekstra interessert når jeg merket at min egen helse skranta da jeg jobbet som sykehuslege. Og jeg har jo selv erfart, og skriver jo en del om det i boken også, om de tiltakene som jeg selv bruker og har brukt for at jeg nå kan sitte her som 57 år gammel kvinne, for å si det sånn da, og ha en god helse. Ja, du har jo hatt pasienter i, jeg

Hvor mange år er det nå? Jeg var jo ferdig utdannet når jeg var i jeg begynte å studere i 92 så det er mange år hvertfall med pasienter. Og jeg har jo fortsatt pasienter på kontoret mitt og jobber jo veldig mye med mange som har sammensatte helseplager. Ofte vanskelig å finne en diagnose. Og ofte med en historie som

innebærer en del utfordringer på mange forskjellige måter. Livet rett og slett, som det er for mange av oss, ikke sant? Ja, for du nevnte jo Anna-Louise Kirkegjengen, og hun har jo vært opptatt av dette med trauma og krenkelser, og hvordan det påvirker oss. Kunne vi bare snakke litt om det før vi skal tilbake til, jeg har så mange spørsmål til deg, men når du nevner det, har

Tror meg barndommen noe å si for helsa de voksne alder

Ja, i veldig stor grad. Det er gjort etter hvert mye forskning på det, og analyser i kirkegjengene har stått i bresjen mye for det i Norge. Det viser seg at traumer i oppveksten bidrar til betennelsesreaksjoner, inflammasjon i kroppen, og lettere gjør at du blir syk voksen. Så krenker det barn,

blir lettere syke voksne. Nei.

Så det er det ganske mye forskning på. Det er jo litt av det samme med det at det å stå i stress over lang tid er veldig ugunstig for både den fysiske og den mentale helsa, men samtidig viktig å formidle at det alltid er håp. Så jeg tenker at mye handler om å se anerkjenne situasjonen som den er, ta tak i det man kan ta tak i, og

og så jobbe med det. Så det synes jeg som lege er viktig, det med at det er alltid muligheter til å lindre, og kanskje også at svarene finnes litt andre steder, og noen ganger faktisk kan være enklere enn det man skulle tro, da. Ja. Mhm.

Ja, for nervesystemet får rett og slett en for høy, altså det er for mye stress i kroppen som man tar med seg inn i voksen alder. Ja.

Og det er jo noe med det at nervesystemet og hjernen er jo nevroplastisk, ikke sant? Så sånn sett, så selv om hjernen endrer seg på en kanskje ikke gunstig måte når du vokste opp, så er det fortsatt muligheter til at hjernen din, ikke sant, kan endre seg på en gunstig måte. Og det er jo så viktig å formidle det, at jeg tenker at det alltid er håp da. Og det betyr ikke at alle som kommer til meg blir friske,

så god er jeg ikke, men veldig sjelden er det sånn at det ikke er noe vi kan gjøre. Ofte er det viktig å gi kunnskap og tips og råd, slik at de som kommer, pasientene, skjønner hvor viktig det er, og også kan ta tak i det selv. Jeg tror det der med å bruke den kraften som vi har i oss til å hele oss selv via forskjellige verktøy,

er undervurdert. Når jeg studerte så skrev jeg om placeboeffekten

Så allerede den gang var jeg interessert i det. Og det er utrolig viktig å møte mennesker som tror på deg, heier på deg, og ikke minst kan hjelpe deg til å ta i bruk, tror jeg, de helene kreftene som du har i deg selv. Det der var så godt sagt. Det er så viktig. Og det er så viktig det der å bli møtt. For vi kan aldri måle

hele vår helse alltid vil si å være frisk eller syk i blodprøver eller kartlegging. Det er så mange ting som vi enda ikke vet om hvordan kroppen vår fungerer. Men det vi vet er at nervisystemet vårt har en så viktig rolle for å klare å bli frisk. Så det at du på en måte får frem dette med at, og du skriver jo om det i boka, at

Det kan ligge ting der bak som man må jobbe med, og så kan man få det bedre. Det er ikke sånn at man er dømt til å få dårlig helse fordi man har hatt en veldig vanskelig barndom. Det kan også reverseres dette, eller man kan få det mye, mye bedre. Ja, det er kjempeviktig. Og det å få mulighet til å snakke om det, tenker jeg er viktig, men også å ha verktøy.

for å mestre dagliglivet som det er nå. Så noen ganger så tenker jeg at det er kjempeviktig å gå i terapi og jobbe med ting som har skjedd for å få ordnet opp i det. Men kanskje gjerne kombinert med at du får en del verktøy for å være i det livet du har. Sånn at du får takk litt i begge deler. Det tror jeg også er veldig nyttig.

Sånn at du ikke blir gående bare i å grave i det som har vært, som jo selvfølgelig også kan være viktig for å ordne litt opp. Men også at du har noen verktøy som drar deg til her og nå, og jobber på en måte med nærvær og nervesystemet, sånn at det også blir flink til å være i mer av en type aktiv hvile. Ja, og dette skal vi snakke om. Men du er veldig opptatt av periodisk livsstil, og det tror jeg er veldig viktig.

Det er veldig få som vet hva er. Hva er egentlig periodisk livsstil? Jeg tenker at periodisk livsstil er å leve ganske naturlig på en måte som ligner mer som forfedrene våre gjorde. Hvor du har perioder hvor du er utsatt for sult.

Perioder hvor temperaturen svinger mellom å være kald og varm. Perioder med mer utfordringer. Perioder med mindre utfordringer. Og så har jo jeg jobbet i veldig, veldig mange år nå med stress og stressmestring. Sånn at jeg har vært kjempeopptatt av å trene nervesystemet til å finne en type aktiv hvile. Men så har jeg de senere årene erfart selv å

og lese meg veldig opp og hatt mange gode kolleger rundt meg som har lært meg veldig mye av viktigheten av faktisk å stresse opp. Så det jeg tenker er at periodisk livsstil er det motsatte av å være i en sånn midtfase med kronisk stress hvor du tydelig viser nervesystemet ditt at dette er stress mens dette er ro. Så du lærer på en måte

hjernen din til å ta i bruk de godene som er både med det å ro ned og det å stresse opp. Og så blir det en balanse som vil svinge seg mellom disse to, men at en periodisk livsstil handler om å ikke gjøre alt likt hele tiden. Ja, for det vil rett og slett gjøre at vi blir...

stressterskene våre kommer litt lavere, så det skal mindre til for at nervessystemet vårt blir stresset. Ja. Ikke sant? Så det er veldig spennende og litt rart, fordi noen ganger så må jeg klipe meg litt i armen av det, fordi at jeg har selv vært så veldig på det med aktiv hvile hele tiden, samtidig så har

er det veldig viktig med utfordringer, og det er viktig for oss med utfordringer, både mentale utfordringer og fysiske utfordringer, for å spille på lag med evolusjonen, genene våre, altså systemet sånn der. Men også, tenker jeg, for å spille på lag med oss selv psykisk, at det er utrolig viktig med det med å ta utfordringer, da.

Ja, akkurat dette synes jeg er veldig interessant, fordi det har jo vært fokus i veldig lang tid på at vi skal roe ned, vi skal stresse ned, vi skal gjøre alt vi kan for å få roe i nervesystemet vårt. Men det at man kan øke stresstersken vårt, som gjør at det skal mer til før vi blir stresset, er jo

kjempeviktig kunnskap. Fordi at hvis vi ikke får høyne av den stressterskelen, og det er veldig lite som gjør oss stresset, så må vi nesten bli pakket inn i bobleplaster, for å kunne leve det livet vi ønsker å leve. Og det er jo... Man trenger ikke å være så redd for stresset, tenker jeg. Som kanskje mange...

går rundt og er. Og som jeg kan kjenne meg igjen selv, at jeg har vært veldig opptatt av det der med å stresse ned, men jeg har ikke hatt så mye fokus på dette med å høyne stressterskelen min. Så vi skal komme til dette med hvordan man kan høyne den stressterskelen. Men det er jo mange andre ting du snakker om i en periodisk livsstil. Du snakker om kosthold, du snakker om lys, og du snakker om søvn og alle disse faktorene.

Hvordan gjør du det selv? Jeg har jo jobbet mye med mindfulness i mange år, og selv bruker jeg aktivt meditasjon og yoga. Det er jeg veldig glad i, og det er mine go-to i forhold til aktiv hvile. Det har jeg trent på i mange år.

og det er liksom en veldig viktig del av hverdagen min. Samtidig så bruker jeg naturen i veldig stor grad. Og jeg elsker å være ute, og jeg er veldig glad i lys, som er kjempeviktige faktorer for meg og for mitt velvære. Og jeg har et veldig lyst hus med masse store vinduer, sånn at jeg kan se ut i hagen. Og jeg synes det har vært, ja,

Jeg har alltid merket effektene av det, men jeg synes det har vært veldig spennende nå jeg har lest meg så opp på effektene. Også av det med natur, hvor tydelig det påvirker stressresponsen og roen ned. Kortisol, bare med å se ut av vinduet, og det å bevege seg i naturen. Hvordan da kortisol, Kort?

Når du har mye stress eller er urolig, så får du ofte en aktivering av stressresponsen i nervesystemet ditt, hvor du får først en utskillelse av adrenalin, men hvis stressresponsen varer, så er det mange som går ganske oppregulert og har mye utskillelse av kortisol over tid. Det er spennende å se,

For eksempel lese studier som viser at bare ved å være i naturen, se på naturen, så får du en nedregulering av kortisolresponsen, og at nervesystemet ditt switcher seg over på en måte i det parasympatiske avdelingen. Det tror jeg er noe evolusjonært også. Jeg tenker at det må være fordi nervesystemet vårt er kjent med natur,

Jeg er vant til å være i naturen, og når vi er veldig fraværende i naturen, så tror jeg at det i seg selv også stresser nervesystemet. Sånn at det er et eller annet med det å leve mer sånn som nesten genene våre liker, tenker jeg på en måte, med naturen, så skjer det noe med en naturlig switch.

over i det parasympatiske nervesystemet. Det er interessant at bare det å være nær trær kan ha så stor effekt. Men for de som hører på, som bor i byen, hvordan kan man...

benytte seg av det naturen kan gi deg. Så det som er viktig, tenker jeg, i forhold til byplanlegging og sånne ting, er jo det med parker da. Grønne områder, være flinke til å bruke også våtområder med sjø og innsjøer og sånn. Naturstier, så kan man jo også

Være flink til å ta inn planter og grønne ting inn i leilighetene sine også, ikke sant? Å ha med seg det. Blomster kan man bruke. Så det er viktig, og det er jo spennende, for det er jo den studien som kanskje mange har hørt, men jeg synes det er veldig fint som lege det med at vi kan tenke oss sykehus er jo også rekreasjonsområder, og i tidligere tider så hadde man jo på en måte ofte parker og mye fint.

rundt sykehus. Og da er det jo den studien som viser at det var gjort en studie på de som hadde fjernet galleblæra. Og da viste jo studien at de som hadde rom hvor de kunne se ut på grøntområdene, de ble sammenlignet med pasienter som bare så inn i en bakgård. Og de som da kunne se ut på grøntområdene, de hadde færre dager med innleggelse.

De kunne klare seg med mye mindre smertelindring. De hadde mindre smerte generelt, og de hadde en mye raskere tilfriskning etterpå. Så det er noe ganske utrolig, og det eneste som var forskjell da, var at de hadde tilgang til å se ut på natur. Jeg tenker at naturen kan ha så vanvittig stor effekt. Bare det å se på, det har jeg også gjort studier på,

personer som sitter i fengsel i USA og der de fikk tilgang til, og det var ikke ekte natur engang, altså de så på skjerm, trær mens de var på tredjemøller og det var, de satt opp skjermer der de trente da, med natur, i stedet for musikk og sånne ting og de ble markant det ble mye mindre aggressivitet i fengselet, det ble mindre slåskamper, det ble

mer ro. Og han ene som jobbet i fengselet sa til meg at det var helt finulig for at nå var det sånn at når de fikk lov å trene den timen, så sa de hysj, vi trener, vi vil ha stillhet. Mot at før så var det masse bråk. Så dette påvirker oss alle. Naturen er en del av oss. Og så er det så lett når man er veldig stresset

og på en måte fjerne seg fra det som faktisk roen er. Man sitter mye hjemme, man sitter inne, man jobber, så glemmer man å ta seg de turene for at man tenker at man ikke har tid. Men hvor viktig det er, ikke bare for å senke kortisol, men også for å få økt fokus, økt kreativitet, alle disse tingene blir påvirket. Ja, ja, ja.

Så nei, det er fantastisk, og det er jo noe med at mange av oss vi trenger liksom å bli mynt litt på det da, ikke sant? Hvor utrolig viktig naturen er for oss, og hvor lett tilgjengelig det er, og det er gratis til og med også, ikke sant? Og også at det er veldig lite som skal til da. Så naturen har jeg brukt veldig mye selv. Hvordan gjør du det i din hverdag? Ja, og i min hverdag så jeg har hund. Ja, ja.

Så det er veldig bra. Milo og jeg, vi er mye på tur. Så da har jeg på en måte en veldig påminner med det. Han må jo ut og være på tur mange ganger daglig, så jeg går veldig mye marka. Jeg er kjempeglad i å gå på tur.

Og jeg er også veldig glad i blomster og hage, og bruker også en god del tid ute i hagen på å drive og holde på med de blomstene mine, og farver og sånne ting som jeg også nyter veldig. Ja, men hvordan gjør du det i arbeidshverdagen da? Ja, i arbeidshverdagen så praktisk så legger jeg opp til, jeg pleier å sykle til jobben,

Jeg gjør det mye, og da sykler jeg en litt annen vei enn den letteste veien, så jeg sykler gjennom et område hvor det er trær og koselig å sykle på morgenen. Så da får jeg en sånn 20 minutter om morgenen med både lys, bevegelse og litt trær og sånne ting. Og det samme gjør jeg også på veien hjem. Da har jeg mye oppover, så da er det litt mer slitsomt også, men

Men så da får jeg det inn. Og jeg tenker at når det er vinter, så prøver jeg også å legge opp sånn at jeg har det inn som en del av min daglige rutine til og fra jobben. Og så er det jo det at jeg ofte går en ettermiddagstur med hunden, og en liten kveldstur også, ikke sant? Ja. Og det er ikke... Vi er jo flere i familien, så vi bytter litt på, men...

Jeg tenker at hvertfall for meg så er de daglige rutinerne mine veldig viktige for meg, og jeg tenker at de påvirker energinivået mitt, muligheten for å sove, altså veldig mange ting da. Det med at jeg har det inn som daglige rutiner. Det du sier at du sykler til jobben, det å få dagslys inn på morgenen før klokka 10-11,

det gjør jo at du får bedre søvn. Det gjør at denne kortisol... Vi har jo en sånn... Kortisol øker jo rundt den tiden du står opp, og så skal den naturlig falle gjennom dagen. Men for mange av oss så faller den ikke så...

Altså så dypt som den skal. Så man kan gå med litt for høy kortisol, så gjør det vanskeligere for melatonin. Og kom opp på kvelden, så gjør det vanskeligere å sovne. Alt henger sammen. Ja, det er det. Og det er så spennende. Da ser du at med ganske enkle verktøy, så kan du selv, bare du er bevisst på det, ha kunnskapen om det, sette i gang med veldig små, enkle vaner.

som kan bety utrolig mye, tenker jeg, for å ha en så god helse og god energi som ønskelig. Hvordan gjør man det? La oss si at jeg tror faktisk de aller fleste mennesker som lever nå, i hvert fall her i Norge, har litt for høy stressnivå. Fordi det er sånn samfunnet vårt ser tilrettelagt, og vi må aktivt.

oppsøk hvile. For at stress er så, det er rundt oss hele tiden. Og det er veldig lett å bli oppslukt i. Men

Du snakker om at det er viktig både å stresse ned, men også å stresse opp. Og i boka di har du en veldig fin modell der du har skrevet, det er så godt forklart. Men før man stresser opp, hvis man allerede har veldig mye stress i hverdagen, kan det bli for mye stress ved å stresse seg med varme eller kulle eller paste? Ja.

Ja, det kan det. Så det er jo alltid viktig, og jeg tenker også sånn, med alle ting, så er det ikke sånn at jeg tenker, bare gjør min modell, så blir alt bra. Men det som er viktig er jo å kjenne etter hvor man er selv, og hva som passer for seg. Men det å utforske, tenker jeg kan være litt spennende, være litt sånn sin egen helsedetektiv, og utforske litt hva skjer hvis jeg dusjer kaldt, eller hvis jeg tar bastu, eller faster.

Jeg tenker at mange av oss, vi er litt som Audun Mischa, sier ofte at man har kokeplata på en eller to, ikke sant? Og det tror jeg veldig mange har. Og da er det noe med nervesystemet, ikke sant? Det blir gående veldig sånn i midten. Men så jeg tenker vi har aktiv hvile hvor vi kan trene på å komme ned, og så kan du også utforske litt hvordan nervesystemet ditt håndterer, og skru kokeplata opp kanskje på tre, fire, fem, seks. Altså det blir tydelig at nå

er det på en måte et annet signal som kommer. Ja, at det ikke alltid er på 1 eller 2. Ja, at det ikke alltid er på 1 eller 2, men at du tydeligvis ser at nå er det på 0, og nå er det kanskje på 5 eller 6. Og så må du ikke gå helt opp til 10 med en gang. Du kan utforske litt områder imellom også. Det er det jeg tenker som er veldig viktig når du skal begynne å jobbe med livsendringer. Det er jo at du vurderer, kanskje har en liten bok, skriver ned litt ting, hvordan går det nå, sånn at du utforsker

litt nye områder, og det er jo veldig gøy med å utforske litt nye ting. Jeg har jo lest en del om stress, om disse forskjellige stressformene også, og det setter jo i gang i litt andre typer stressreaksjoner i kroppen, som er mer lysbetonte, som bidrar til overskudd, altså glede på litt andre måter enn det der kokeplata på 1-2, ved å utforske disse andre nye

triggerne da. Men man må på en måte prøve seg litt fram, og det er klart at hvis du har veldig alvorlig ME for eksempel, så er jo noe av rådene, det er jo å ta det rolig, og det tenker jeg fortsatt man skal gjøre, jobbe med de tiltakene med det. Men så kan det jo også være interessant å se hva skjer litt med nervesystemet mitt,

i forhold til litt det man kan definere som neuroplastisk lidelse, hvor du har den kokeplata på, og se litt hva skjer hvis jeg tydeligvis er nervesystemet mitt noe annet. Hvordan blir det for meg? Og så er det jo ikke sikkert at det går for deg med en gang, men at du kanskje likevel kan jobbe med å ha med deg litt den utforskningen, og så se litt på hvordan blir det for meg? Hvordan opplever jeg det? Ja.

Og både du og jeg, vi har jo klokker som hjelper deg. Så jeg har også mange av pasientene mine som bruker klokke, følger med på kroppspatteri sitt, følger med på pulsvariasjonsstatusen, og så kan vi sammen utforske og se litt hvordan blir det når jeg da utfordrer meg litt mer, ikke sant?

og veldig mange kan oppleve det både fysisk og mentalt positivt og stimulerende, og oppleve økt mestring på flere områder ved å trygge seg litt, rett og slett. Så de fleste av oss kanskje går med kokeplater på 1-2 konstant, nesten. Ja. Men det å klare å få den helt på null, og også teste å få den

ganske høyt, vil etter hvert gjøre at du vil tåle stress bedre. Rett og slett. Du blir mer fleksibel og motstandsdyktig. Både mentalt og fysisk. Med det så

er det også, for vi vet at når man går med lavgradig stress, så øker det inflammasjon i kroppen, det er risiko for mange lidelser. Så det å kunne klare å høyne den der terskelen, vil jo, jeg ser, er ganske essensielt for veldig mange, for å kunne få bedre helse. Men det jeg ser selv i perioder der jeg har mye stress,

så merker jeg at da kan jeg ikke gå, da kan jeg ikke ta kokoplater på tid. Nei. For det blir for mye stress. Men det betyr ikke at jeg skal unnlate helt, for det er jo veldig lett å gå inn i den komfortzonen, der man ikke har lyst til å teste det i det hele tatt. Men kanskje ikke, ja, sånn som min bror da, han ble jo veldig, veldig interessert i dette med kullebading, og elsket det, og det er jo veldig artig å teste. Det er artig å teste grensen, det er artig å teste hva kroppen gjør,

Hvor faktisk er laget for at vi kan tåle litt kullesmerte for eksempel i en periode. Og kjenne på den gode følelsen etterpå. Men sånn som min bror, han er jo sånn som går all in i alt. Så han begynte sånn lett med å bade her i fjorden. Og så kanskje i 30 sekunder, og så høyde han til ett minutt. Og så tok han og sa nei, han skulle...

Han inngikk et veddemål med en kompis om at han kunne stå under en elv som hadde isvann som smelta. Så det er jo iskaldt vann i 30 minutter. Og han klarte det jo, men han har fremdeles litt nedsatt følelse i det stort også. Ikke sant? Så han skal ikke gå for langt heller. For det er så lett å bli så engasjert. Jeg merket det også her.

jeg gleder meg nesten til vinteren. Jeg kan begynne med isbaning, for jeg synes det gir meg en så delig følelse, som jeg nesten ikke får andre steder. Men det å i hvert fall prøve å, eller sånn som du sier da, å tenke over, får jeg ned kokeplaten på null også? For det er ikke bra å bare gå med kokeplaten hvis du har den på to, sånn kronisk, og da bare prøve å ha den på fem. Så vil du ikke heller kunne nedregulere det, hvis du ikke klarer å

Hvordan får vi kokoplate på null? Ikke sant? Så det er viktig med begge de to. Og det er jo også noe med en sånn sweet spot, eller hva vi skal si. Det er samme med trening også. Så vet vi at trening virker veldig gunstig opp til et visst punkt. Men hvis du trener for mye, så bryter du jo ned muskelen og blir mer sliten. Og det er litt det samme for eksempel med isbading eller faste og sånn også. Og så avhenger det veldig av utgangspunktet. Hvordan...

er totalbelastningen min akkurat nå da? Og jeg merker akkurat samme som du sier altså, at hvis jeg har veldig mye, så merker jeg for det første at jeg blir mye mer sensitiv for kuller rett og slett, når jeg skal isbade om vinteren. Og da ser jeg jo tydelig at da er det viktig for meg at jeg justerer litt og bader kortere rett og slett. Så for hvis ikke, så er det noen ganger da, hvis jeg merker at jeg har gått litt over grensene, så er det akkurat som jeg nesten ikke blir varm etterpå.

At det blir gående og på en måte fryser og fryser og varmen kommer liksom ikke tilbake ordentlig. Så det er det samme med trening også. Hvis du trener for mye, så vil du jo merke i mange dager etterpå at du blir mer sliten. Så det er en sånn type tilpassning til hvor du er. Men det trenger ikke å være at du tar det helt vekk, men at du kanskje da justerer litt ned med hvor mye du gjør og hvor lenge da.

Ja, og klare regler også ned på null. Og det er kjempeviktig. Så hvordan gjør man det da? For det tror jeg man aktivt må gå inn for å gjøre. Sånn som Elisa Pellen, forsker ved UCSF, University of San Francisco, hun sier at de fleste er typ på kokeplate 1-2, hun kaller det «orange mind».

og det å gå inn i denne helt hvile stadiet der nervesystemet er rolig, trenger man å aktivt oppsøke, for det kommer ikke naturlig. Man tenker det kanskje er naturlig når du ligger og scroller på Netflix eller på mobil, men det vet vi jo av forskning at det er ikke å sette kokeplata på null. Så hva er det som gjør at vi kan gå helt ned på null?

Det som vi var litt inne på i stad med de tre tingene jeg har skrevet om i boka, det er jo natur som vi har vært litt inne om. Og så har jeg skrevet også om rolig bevegelse. For det er noen som ikke kan gå rett over og sette seg og meditere. For det er for mye uro eller fart både i kroppen eller i hodet. Så rolig bevegelse kan jo være en måte

hvor nervesystemet på en måte kommer i en type balanse og nærmer seg i hvert fall null. Og hvis du kan kombinere natur og bevegelse sammen, så det snakket jeg en del om på den konferansen vi var på i London i sommer, så er det veldig gode effekter av den kombinasjonen i forhold til

i forhold til det med aktiv hvile. Så det er kanskje en annen form for aktiv hvile enn det du tenker umiddelbart, sånn som du sier, for det er lett å tenke på hvile som det med å scrolle eller bare ligge på sofaen. Men faktisk at aktiv hvile, det kan være en liten aktivitet også. Sånn at du både aktivt må bestemme deg for at nå skal jeg trene på hvile, men også at aktiv hvile kan være en

veldig rolig aktivitet. Så det vil si å gå sakte for eksempel? Ja, gå veldig rolig i naturen og passe på å koble ut kanskje den podcasten du har lyst til å høre på, sånn at du ikke bruker musikk eller sånn, men jobber veldig mye med sansene dine. Så både det med å legge merke til det at du går, at

Kontakten med jorda, det å åpne opp og se på det grønne som er kanskje der du beveger deg. Kjenne sola som kommer i små glimt på kroppen din. Vinden som kanskje rusker litt i håret. Altså være i det sanselige da, som er veldig tilbake til å være akkurat her og nå. Sånn at hjernen sansene dine er i øyeblikket.

Det er noe som kan bidra til at du kommer nedover mot null, og så er det sånn at det er ikke bare sånn, så skjer det. Det er en trening det også, sånn at den ikke mister mot, eller tenker, ja, men det der får jeg aldri til, men det er en måte å trene på det som alle andre ting, da. Og du vil kunne få det til, og du vil kunne bli bedre. Ja, og jeg tenker at ...

For det var en som sa til meg at han mediterte ikke når han hadde det bra, kun når han hadde det vanskelig. Og da sa jeg til han at jeg tror nesten det viktigste er å gjøre det også i fredstid. Fordi da har du lært nervessystemet ditt til hvor rolig du kan bli. Og da er det mye lettere

lett deg for kroppen og kjenne igjen deg og komme tilbake dit når det er veldig tunge tider. Det tror jeg er et veldig bra tips, sånn som du sier. Etter hvert, hvis du har lyst til å utforske meditasjon, så er det noe med å gjerne utforske meditasjon når du har det bra, som du sier, og trener på det da. Hvis man da også har med seg en uro eller fart i kroppen, og synes det er vanskelig å sette seg og meditere,

så kan det å gjøre yoga først være veldig godt tips, eller å trene eller på en måte gjøre noe aktivt først, og så for eksempel at du mediterer etterpå. For da er det akkurat som du får brukt opp kanskje litt av uroen eller det som er i kroppen og hodet, og så at du setter deg og mediterer etterpå. Jeg har en fast rutine hvor jeg mediterer ti minutter hver dag.

og nå har det vært sommerferie og da pleier jeg å gjøre det om morgenen men det er ikke alltid at det rekker det nå som, hva skal vi si det vanlige livet setter i gang og gjør det på morgenen så da kan det være at jeg gjør det når jeg kommer hjem ti minutter eller at jeg gjør det på kvelden men det tenker jeg er noe jeg unner meg det så det er ikke sånn at jeg må gjøre det men jeg merker at jeg har veldig, veldig godt av det

Og jeg tenker at det er noe som, det er på en måte liksom, jeg unner meg selv rett og slett litt som litt selvomsorg, de ti minuttene da, i løpet av dagen med meditasjon. Gjør du det alene, eller gjør du det med en app, eller hvordan mediterer du? Jeg er litt avhengig av hvordan hodet mitt er. Så noen ganger så synes jeg det er deilig å slippe å ta ansvaret for meditasjonen selv,

Da bruker jeg ofte en app. Jeg liker ganske godt en kalm som har ti minutter ny hver dag, for det er noe litt deilig at noen bare kan guide meg. Mens andre ganger føler jeg at hodet mitt er luttfullt, og jeg har ikke lyst til å ha noen andre inn i hodet eller som bestemmer noe. Da synes jeg det kan være veldig deilig å for eksempel sette meg ut og vise

guide meg selv, også bruke naturen tenke på en måte at jeg når jeg setter meg ut så er det akkurat som jeg kan tenke at jeg flyter litt i ett med naturen, lydene, det som er ute at jeg hekter meg på naturen da som også kan være veldig fint

Ja, og jeg tenker intervjuet av Morten Finkenhagen, så utrolig fin mann. Så hvis man vil høre litt mer om hvordan man kan meditere eller komme i gang, så kan man høre denne episoden. For han hadde mange gode råd der. Og det å...

Ja, ha det som rutin, er det det som er vanskelig? Ja, det er det som er utfordrende. Ok, så skru helt av kokeplaten, men du skriver om hormese eller hormetisk stress i boka. Kan du bare forklare begrepet? Ja, så hormese det kommer jo av det greske ordet hormedin, som handler om å stimulere eller på en måte liksom aktivere.

Det å stimulere kroppen med moderate stressorer kan være gunstig, mens hvis den på en måte stimulerer for mye, så er det ikke gunstig. Når du stimulerer kroppen med forskjellige stressorer, så settes det i gang en rekke biologiske og fysiologiske ting i kroppen din, som evolusjonsmessig har bidratt til at

at vi har overlevd. Så du aktiverer en del av dine egne systemer på en måte da, via hormese som er gunstig, og forskning tyder jo på at via en transkribering, eller via en faktor da, så aktiverer vi mer enn 200 forskjellige gener som er beskyttende, som hjelper oss, og det er jo fantastisk at du ved faktisk

å stresse opp, så skjer det veldig mange positive ting i kroppen din i forhold til hvile, i forhold til det med å rydde opp og restituere og gjenbruke ting. Og det synes jeg er veldig fascinerende, for hvorfor har vi dette systemet? Jo, det er jo selvfølgelig fordi at det har hjulpet oss evolusjonsmessig til å overleve og til å ha det bra. Og det er et system som vi

mennesker i dag på grunn av komfortkrisen kanskje har glemt å bruke og så er det helt gratis og det går an å utforske for alle og det er masse ting som skjer i kroppen og veldig mye forskning har begynt å komme og masse kommer sikkert til å komme også og så tenker jeg også noe med det er den kunnskapen og den erfaringen vi også kan gjøre oss ved å utforske det for å merke hvordan det påvirker hver enkelt av oss også

Ja, så det rydder rett og slett opp i cellene våre. Ja. Det gjør at cellene blir mer motstandsdyktige og dermed at vi også blir mer motstandsdyktige. Ja, ikke sant? Men hva er disse forskjellige stressordene som kan være positivt for oss? For mange så vil det virke helt fjernt å si at stress kan være bra. Ja. Så de tre faktorene som jeg har skrevet om i boken og som jeg selv har brukt mye, kan

Kan starte med varme. Jeg synes det har vært veldig morsomt med varmeyoga. Og det har jeg holdt på med i ganske mange år, og det gjør jeg ikke hver eneste dag. Jeg har ikke tid hvis jeg skal gjøre alle tingene, men en eller to ganger i uka, så pleier jeg å gå på varmeyoga. Og det som skjer da, det er jo at du er i et varmt studio, og jeg svetter sånn at klærne blir helt klissvåte.

Så du blir jo veldig, veldig varm, og du får en skikkelig gjennomstremming av blod, både i hjertekarsystemet ditt, men også i hjernen når du gjør det. Sånn at du får også da rensa veldig ut avgift av kroppen på en gunstig måte. Og så vet vi også at da er det veldig viktig etterpå å dusje og skylle av

det du har avgiftet, som du har svettet ut. Så det tenkte ikke jeg så fælt på før, men det har jeg synes har vært spennende nå når jeg har lest mye de siste årene, om det der med at det faktisk er veldig viktig også etter at du har tatt sauna eller noe, at du kanskje avslutter da med kulle da, og dusjer av kaldt. Så det pleier jeg når jeg har vært på

På varmeyoga pleier jeg å gå rett og avslutte med en kald dusj etterpå, både for å få skille vekk og ut det som har blitt avgiftet, men også for å få en avkjølende effekt på kroppen etterpå.

Ja, for det er, det synes jeg også er kjempespennende, så jeg satt meg mye inne i det siste. Vi lever jo i en verden som har mer og mer oppåpning av miljøgifter. Ja.

Og det er veldig få måter man kan skille ut disse miljøene. Noen av dem blir skilt ut gjennom avføring av urin, men veldig masse av det blir skilt ut gjennom morsmelk, for eksempel, hvis du har amma. Og så vet man også at det kan skilles ut gjennom svette nå. Og da tenker jeg at det er jo en fantastisk måte å kunne få ut. For det skal egentlig en del til før man klarer å svette.

For vi lever i så komfortabelt liv at det å svette er ikke så... Vi gjør jo det vi kan for å slippe å svette. Så vi smørrer oss med deodoranter med aluminium, som er en av de grunnstoffene som vi vet ikke har noen funksjon i kroppen. Men det gjør at det hindrer at svetten kommer ut, faktisk. Så det er jo...

Det er en del ting her, Ragnhild, som vi kunne snakket masse om, men vi vet hvertfall det at det å svette kan være veldig bra for oss. Ja, og jeg leste en studie om bifosfanater faktisk i forhold til svette når du svetter så mye som du gjør i varmeyoga. Så det viste at det skilles ut. Så derfor er det jo kjempeviktig å dusje etterpå. For ellers vil jeg tenke at det tas opp igjen. Så da må du på en måte være flink og på en måte få skilt det ordentlig av da.

Jeg har aldri tort å ha gjort det der, for jeg er redd for at jeg blir dehydret og besvirret. Jeg har tenkt akkurat det samme, og jeg har litt lavt blodtrykk og er ganske slank fra før. Så jeg tenkte at det er ikke noe for meg, men jeg elsker det. Det er helt fantastisk. Jeg synes det er utrolig det der, og du blir jo helt klissefått. Og jeg føler meg så rolig og bra etterpå. Så du må bli med. Ja, jeg blir med. Og sjekke det.

Sånn at det er overraskende at kroppen tåler på en måte varmen så godt at min kropp gjør det. Og jeg tror at veldig mange blir overrasket, samme som når du tester ut kullet også, at du faktisk mestrer det. Men det er å utforske og prøve og se. Spennende. Og andre måter man kan svette på? Andre måter er jo sauna. Og det kan jo være fint å kombinere med å bade sammen.

ute. Og det, så sauna er jo mye brukt, ikke sant? Finne elsker jo sauna, og det er jo gjort mye forskning på det. Og også sauna er jo veldig sosialt. Så sannsynligvis så er en del av disse stressordene som vi snakker litt om, det er jo også ting man kan gjøre sammen med andre. Så jeg tenker også at du får inn mye av det relasjonelle, det sosiale, også med det. Ikke sant? Sånn at...

i forhold til glede, trivsel, følelse av tilhørighet og ikke være ensom, så er jo også sauna og badeklubber fantastisk på andre måter også. Og det gir vanvittig stress. Jeg ser på klokka, så er det som å løpe et maraton. Veldig. Jeg kan også se at det er veldig stress. Det er klart at det å sole seg og være ute i varmen vil jo også øke stressen.

På en måte stresset da. Og så er det jo rødlysterapi, er det jo også kommet noe på. NASA har jo gjort veldig mye forskning på rødlysterapi i forhold til astronauter som skulle ut i verdensrommet, i forhold til mange forskjellige ting, med tilfristning, tilleling av sår, altså mye. Så det er jo mye spennende også med rødlysterapi. Hva fant du?

Så det de har funnet er jo at det å bruke rødlysterapi øker jo tilleling for eksempel av sår, demper tendensen til betennelsesreaksjoner, og har veldig mange av de samme effektene som de andre hormetiske triggerne. Så det er jo veldig spennende.

Ok. Det er mange sånne. Det er så masse artig som foregår. Ja, mye spennende. Men du skriver også dette om fasting. Det kan også være en stress, men det kan være godt stress for oss. Ja. Og jeg har jo vært så heldig, og jeg har lært masse av Marit Kolby og Inge Lindset, som jeg tenker er mye mer fasteksperter enn meg de senere årene. Og jeg har jo også gjort mine egne erfaringer med det. Jeg

Og litt sånn som du sier i forhold til varmeyoga, sånn hadde jeg veldig med faste. Det hadde jeg hørt om, det hadde jeg hørt om, det hadde jeg hørt om, og så kom jeg liksom aldri i gang med å gjøre det selv. For jeg tenkte at, nei, det tenker jeg blir for vanskelig, eller jeg får det ikke til. Men så har jeg jo fått testet ut kortere spisevinduer, hvor jeg spiser en kortere periode av dagen, og jeg ser at det fungerer faktisk veldig bra for meg.

Og i dag når vi spiller inn så har jeg ikke spist frokost, fordi jeg hopper ofte over frokost og spiser på en måte en stor brunch. Jeg spiser ikke mindre i løpet av dagen, men jeg spiser i et kortere tidsperiode. Og mange vil nok kunne oppleve at tendensen til for eksempel irritabel tarm da,

Matereaksjoner blir annerledes, og toleransen øker ved å ha et kortere spisevindu. Men igjen, det er ikke sånn at alle må gjøre det, men det går an å utforske og prøve seg litt fram. Det med å spise en kortere periode på dagen. Og så er det selvfølgelig viktig hva du spiser også. Men etter hvert så har jeg tenkt å sett litt mer at kanskje er det enda viktigere med å spise et kortere tidsrom enn

hva du spiser. Men selvfølgelig, ja takk til begge deler. Jeg har også vært med på flere femdagers fastimiterende retriter, og er jo med å holde foredrag der, sammen med veldig dyktige folk. Og det er jo også veldig spennende å gjøre sine egne erfaringer med hva som skjer da,

Og jeg merker jo at ting skjer med kroppen min, jeg merker at ting skjer med leddene mine, men jeg synes også det er kjempespennende å se hva som skjer med lading og ting på pulsklokka. Fordi med en gang, og nå har jeg fastet mange ganger i fem dager, med en gang jeg begynner å faste, så ser jeg at jeg får mye bedre lading av kroppsbatteriet mitt. Ladingen holder seg kjempebra gjennom dagen, og søvnen

bedres veldig tydelig, og det virker som jeg trenger mindre søvn

og pulsvariasjonsstatusen min bare skyter til vers. Så det er fascinerende, den går opp kanskje ti enheter i løpet av de fem dagene, og så går den jo litt ned igjen etter hvert, men jeg tenker også at det er noe med den variasjonen, den periodiske livsstilen, som vi kanskje trenger. Du stresser opp, og så etter hvert på en eller annen måte så skjer det litt opp og ned med systemet, men at kanskje målet er ikke at det skal være helt jevnt hele tiden,

Men da tenker jeg at da gir jeg på en måte kroppen et sånt insentiv eller et tydelig signal at dette er stress på en måte. Og så setter kroppen i gang med mange ting, med reparasjon, ved likehold. Det skjer jo ting også med mitokondrene våre som er spennende i forhold til energi og sånn også.

Og så går jeg tilbake til mer vanlige enn etterpå, men at jeg ofte holder meg til det kortere spisevinduet. Og så kan man tenke at man trenger ikke å gjøre alt hver dag. Kanskje kan du ha et kortere spisevindu fem dager i uka. To dager i uka gjør du ikke det, for eksempel i helgen. Sånn at man kan variere også litt, at du har noen vaner som er ganske faste hver dag. Og så har du noen vaner du har fem dager i uka. Noen du kan gjøre i perioder, sånn at ikke alt må være helt...

helt fast hele tiden og det tenker jeg også er det naturlige at man ikke blir for rigid på sånne ting for at jeg merker det selv jeg er fast som regel hver dag men i helgen når jeg spiser frokost med guttene så faster jeg ikke for det gir meg så mye å kunne sitte og spise en god lørdag eller søndags frokost med guttene mine og

kullebading jeg bruker på sommeren så har jeg sett at det bare faller bort naturlig i min hverdag så det tar jeg opp igjen som regel i oktober, november og holde på med det til sånn april, mai så jeg har utforsket det på forskjellige årstider og det faller meg naturlig og jeg tenker at

Man ikke trenger å gjøre alt samtidig heller, og man trenger heller ikke å tenke at man må gjøre alt hver dag, eller veldig fast. Det å utforske hva som er bra for deg. Og du vil merke det på kroppen også, om

om det passer deg eller ikke passer deg, tenker jeg. Tenker jeg også. Er det jo veldig viktig å gjøre ting som man synes er litt gøy og morsomt også. Så det er jo noe med etter hvert å prøve å liksom følge litt, kjenne litt etter hva er det jeg kunne tenke meg å utforske. Og også kan det være litt gøy å utforske det du kanskje absolutt tenker at du ikke tror du klarer. Ja, sånn som kullebade. Ja, hvis du prøver det litt, og så ser du, ikke sant, og så

så er det noe med at det gir jo en utrolig mestringsfølelse når du gjør ting uansett som du tenker at du aldri skulle få til. Så jeg husker jo veldig godt når jeg skulle prøve å bade første gangen, så fikk jeg det ikke til rett og slett. Jeg turte ikke å gjøre det, og jeg ble altså så misfornøyd, men så bestemte meg for at nå skal jeg endre litt på betingelsene for hvordan jeg skal gjøre det, og så la jeg veldig godt til rette, tenkte veldig på hvordan jeg skulle gjøre det, og

at jeg skulle gjøre det sammen med noen og der og sånn og sånn og da når jeg gjorde det og la liksom terskaen litt ned og fikk det til så bare det er så morsomt, jeg ble så fornøyd og det var så gøy og jeg kjente jo på en måte veldig effekten av alle hormonene og også gleden ved å gjøre det sammen med noen gode veninner da som var da og det har jeg også noen pasienter som beskriver veldig tydelig

Det der med at den følelsen av det mestringen, at de bruker det inn i dagliglivet sitt på jobben når det oppstår stressende situasjoner. Så kan de tenke, ok, da er det litt det samme som når jeg er i vannet. Da tar jeg tak i pusten min, jeg bruker pusten. Jeg har fått til det med den isbaddingen, da kan jeg bruke det. Jeg får det til i den situasjonen jeg er i nå også. Så det er noe med at det øker evnen motstandsdyktigheten din.

Også det mentale på en veldig positiv måte for mange. Ja, det er helt finulig hvor stor effekt det har på selvfølelsen. Ja, rett og slett. Jeg merker det. Når jeg har en periode i livet som er vanskelig, så er det få ting som kan gjøre at jeg føler meg så mye sterkere enn kullbading eller trening. Ta en intervalløkt. Ja.

hvor mye sterkere mentalt jeg kjenner meg etterpå. Det kjennes det ut som at de store problemer man har blir mindre, rett og slett. Så

Selv om man har perioder som er veldig stressende, så har jeg også veldig tro på at man skal prøve å utforske det. Forsiktig. Selv om man føler at man har nok stress i livet. Forskningen viser jo at det gjør oss mer motsannsiktig, det gjør oss sterkere. Vi vet at det skiller ut masse forskjellige signalstoffer og hormoner og ting.

Det er veldig spennende, og det jeg håper da, det er at jeg ikke skal være sånn at dette må alle gjøre, eller dette passer for alle, men at jeg håper å inspirere med boka mi, med å dele mine egne erfaringer, og også ved å komme med ganske mange forskjellige tips. En hel bråte med tips, som egentlig Herman Engenberg skriver, hvor han skriver om motivasjon og sånn i boka. Jeg er jo så heldig at jeg har fått

fått med så utrolig mange flinke og dyktige fagpersoner i boka, som jeg tar som en veldig stor ære at de ville skrive i min bok. Så det synes jeg er utrolig hyggelig, men det er noe med at jeg håper at det skal være noe for enhver smak. Og at ønsket mitt er å inspirere, komme med forslag, også ta hensyn selvfølgelig til der du er. Jeg skriver jo en del om det også.

Men at jeg håper at det skal være en del tips og enkle verktøy som kan hjelpe veldig mange til å få et friskere liv, rett og slett. Og det er det jeg tenker er så fint med boka di, for den gir håp om at man kan få det så mye bedre. For at det er veldig lett å miste håpet hvis man ser at helsa har blitt verre og verre med årene, og man føler at man ikke klarer å snu det. Så

i den boka di og den kunnskapen du deler er en veldig fin vei mot å kunne snu en kanskje negativ trend da også for de som ønsker å forebygge

Der er jo jeg og du, vi elsker forebygging. Og det er jo så mye artig i forebygging, og det å kunne kjenne seg sterkere og alt det der. Jeg synes det er så artig. Jeg har ikke lest en sånn bok som du har skrevet, så den er kjempefin og anbefaler det varmt. Men Ragnhild, før jeg lar deg gå, er det noe mer du ønsker å dele med litterne som du tenker,

En fin start på dette halvåret, og mange kommer tilbake fra ferie, og ønsker å komme i gang.

Hvis jeg tar ett tips for å roe ned en maktig vil, og ett tips for å på en måte stresse opp, da, så tenker jeg at det å gå saktere, gjøre ting saktere nå som høsten starter, det er en fin måte å trene på å roe ned kroppen. Så når du egentlig ikke har tid, at du da faktisk går saktere, for eksempel, så

Så tenker jeg ofte når jeg prøver å løpe ned til laboratoriet i full fart og ha et dårlig tid på jobben, ok, dette er et signal liksom, nå skal jeg gå saktere. Og det tar kanskje ett minutt lengre tid, men det hjelper meg veldig til å roe ned i løpet av dagen. Så det er det ene tipset. Det andre er at nå er jo sommeren litt på hell, og vi går over i høst, så det å fortsette å bade,

En gang i uka nå gjennom høsten, før du vet ordet av det, så er du blitt en isbader. Ja. Ikke sant? Så det er en fin overgang, og det har jeg lært av min gode venninne og kollega Kjersti Wien. Det der med å bare holde på gjennom høsten, og plutselig så er det over i vinteren, og du er blitt isbader. Ah, fantastisk. Det var et kjempegodt tips. Ja.

Hvor kan mine lytter nå deg? Så lytterne dine kan nå meg på mindfulnesslegen på Instagram. Jeg tar imot meldinger der. Og så jobber jeg jo til daglig på Balde klinikken.

Hvor jeg tar imot pasienter. Ja, og boka Naturlig friskere er i bokforhandlerene nå. Det er den. Og man kan også finne det på nettet. Jeg legger det ved i episodeinfo. Ja, tusen takk for at jeg fikk lov å komme og snakke med deg, Anette. Tusen takk for at du tar deg tid til å komme. Det er alltid så fint å se deg, Ragnhild. Og til dere littere, hvis dere følte at denne episoden var til nytte, så del denne sånn vi får ut den gode kunnskapen.

Dere kan nå meg på Dr. Anette Dragland på sosiale medier og på YouTube. Tusen takk til alle dere som abonnerer. Det gjør det mulig for meg å drive denne podcasten gratis. Så tusen takk. Og med det så sier vi takk for i dag. Ha en kjempefin dag. Ha det godt!