‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

10/18/2022

#82. Meditasjon- Veien til deg selv. Med lege Audun Myskja.

Denne episoden av Leger om livet handler om meditasjon med lege Audun Myskja. Myskja er en ekspert på meditasjon og mestringsmedisin, og han snakker om hvordan meditasjon kan være et verktøy for å forbedre fokus, velvære og tilhørighet. Han forklarer også at meditasjon kan hjelpe med å håndtere stress, angst og depresjon, og at det kan være et nyttig verktøy for å forebygge demens.

Transkript

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.

Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.

og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.

Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.

Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!

Jeg ble vett om å si ei setning, og da kom jeg opp med setning av meditasjoner og slutter fred med seg selv. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, og jeg jobber som lege. Jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for alle.

Og i dag har jeg en veldig spennende gjest. For i dag har jeg med meg lege Audun Misha. Han er overlege og spesialist i allmenn medisin, med doktorgrad i bruken av musikk i eldreomsorgen. Han driver senter for livshjelp som han har bygget opp og driver sammen med sin kone Reidun og andre gode medarbeidere av.

De har bygget opp et utdanningsforløp i enhetsterapi og mestringsmedisin, samt meditasjonslærerutdanning og fokus på verdtid for helse og vekst. Han er en bestsellingsforfatter av en rekke bøker, blant annet «Kunsten å finne ro», «Ungdomskilden» og «De tibetanske riter». Og han har nå kommet ut med en ny bok som heter «Meditasjon – veien til deg selv». Og du fortalte meg akkurat nå, Esun, at du har skrevet –

Jeg tror det var 22 bøker, men du har faktisk skrevet 24 bøker. Er du 200 år, eller? Hvordan har du fått det etter? Nei, det aner jeg ikke. Kommer det bare til det? Ja, det er på en måte, jeg tenker at nå får det være nok, men så bare velte det frem noe nytt. Skriver du hver dag? Jeg skriver i bølger. Det er når ånden tar meg, hadde jeg nær sagt. Det er når...

når jeg har drivkraft og inspirasjon. Men i dag så skal vi snakke om meditasjon og den boka Meditasjon, som du har kalt Meditasjon veien til deg selv. Det er en ganske kraftfull titel, og jeg leste at den har du skrevet på i veldig mange år. Ja.

Jeg begynte å skrive om meditasjon, det var første jeg begynte å skrive om før jeg tenkte at jeg skulle bli forfatter. For da gikk jeg jo selv i et intenst meditasjonslærerutdanning. Det var parallelt med at jeg gikk medisinstudie og var ung lege. Tjue år gikk jeg faktisk, og da skrev jeg mye meditasjon.

Fordi at meditasjon handler mye om stillhet og det å gå utover språket. Men det å finne en grenselande mellom det vi kan fatte og begripe, og det som er djupere i oss. Det fascinerte meg, så jeg prøvde å skrive om det. Og jeg har jo skrevet i alle år på det her, frem til nå endelig ble jeg i bok. Jeg tenker også litt for det at plutselig så har neuroforskningen kommet så langt den kan faktisk også komme.

dokumentere veldig mye av det som jeg lærte som rent erfaringsbasert. Jeg har jo over 200 vitenskapelige referanser i boka, ikke for å gjøre dette noe avhandling, men rett og slett for å markere at dette ikke bare er noen teorier, det er ikke bare noen aninger heller, men det er noe som er forankret i vår fysiologi, i vår psykologi, og gir oss muligheten til å

og få en kontakt med den vi er. Det forstår jeg innenfor titelen, ja. Det er en veldig fin titel. Men jeg tenkte når du sa at du har så mye litteratur nå, du begynte jo å formidle om dette når det var kanskje veldig lite litteratur på det. Møtte du mye motstand?

Ja, klart det. Jeg husker på at i min ungdom var meditasjon enten så ble du psykotisk, eller du ble tatt av en sekt, eller du gikk bort fra hver samfunn som engasjerte deg bare inn, eller enten da ble du beskuende. Så det var en helt annen holdning til meditasjon den gangen enn nå. Hvorfor tror du at meditasjon plutselig har blitt noe som er

at ansett ikke bare hos enkeltmennesker, men hele samfunnet godtar at man mediterer. Jeg merker jo bare på ti år, jeg begynte å meditere for ti år siden, og jeg merker stor forskjell når jeg sier nå at nå skal jeg ta meg tid til å meditere, for eksempel, eller at jeg mediterer, så møter jeg en helt annen forståelse enn jeg gjorde for ti år siden. Da vil jeg egentlig ikke si det så høyt. Hva tror du har skjedd egentlig i denne tidsperiode?

Det er mange ting som har skjedd, det er en ting forskningen har nevnt, men jeg tror djupest sett at det har med å gjøre at i Norge så har det vært et rolig folk knyttet til naturen. Det var jo på den øya mine foreldre kjem fra Haramsøya, så var det jo på 70-tallet den eneste meditasjonstreken i Norges historie, kjenner du til den? Nei. Nei, det var en...

Karsen dro på kurs i transcendental meditasjon, han var fabrikker i den eneste fabrikken på Haramseja ute i Havgapet, og han kom tilbake, og som alle nyfrelste så skulle han frelse verden med dem ansatte skulle gjøre transcendental meditasjon når han begynte på jobben, og arbeideren gikk til streik.

De ville ikke det. Nei, de sa at vi er sundmøringer, vi er havet. Og det er noe med det. Jeg husker min farfar satt og glåma utover fjorden etter dagen med hardt arbeid. Og da spurte han, hva tenker du på farfar? Bare tomheten. Det var bare hav. Fiskerne hadde jobbet som sykehuslegge oppe i Lofoten på 80-tallet. Jeg var født uten media, uten annet enn havet. Havblikk. Jeg bare så havet.

inni øynene deres, sånn trengt. Så vi har vært et naturfolk med stor ro i oss. Og så det vokste opp. Det var aktive voksne, men jeg møtte ikke folk som var stresset i den forstand. Og så er det jo en tidobling, i alle fall av sansintrykk, bits av sansintrykk, et gjennomsnitt som menneskene må forholde seg til. I løpet av en dag, i løpet av et liv. Den digitale virkeligheten gjør at vi er på.

Hviledager, helligdager, borvers, alt det der markørene på at vi er av, det blir borte. 24-7-samfunnet. Det er en radikal endring. Og vi er jo skapt i det autonome nervesystemet for på og av. Og plutselig er det på som tar over. På en måte som har skjedd så umerkelig.

at vi ikke har registrert det, men en radikal endring. Og meditasjon er jo der, ikke for å bearbeide tankene eller gjøre det mer positivt, men rett og slett for å stille ned alle de vanlige tankene, for å stille ned autopilotene som går rundt og rundt i tankekjøret, den fleste kjenner i hodet. Og det er jo der meditasjonen virkelig starter. Så du tenker at nå siden ...

Veldig mange av oss kjenner på en overflod av informasjon. Mange av oss kjenner på stress i samfunnet.

som er i hverdagen. WHO har jo gått ut og sagt at stress er en verdensepidemi. Så tenker du at kanskje det er det som har gjort at vi nå også godtar å finne veier der man kan finne stillheten igjen?

Jeg tror det er åpenbart. Jeg ser jo også min forlegger Erling Kage skrev boka «Stillhet i støyens tid». Etter å ha sett at hans tre tenåringsdøttere hadde ingen forhold til stillhet. Det skulle være noe på hele tiden. Han gjorde furore, dro verden rundt og oversatte masse språk, og folk kom gråtende til han etter forlag. Tusen takk for at du har vist meg at det finnes stillhet. Det sier ganske mye om vår tid. Mannen som oppdaget stillhet. Det er

Det trengte ikke noen mann å fortelle oss om stillhet i det Norge er vokst opp i. Så kanskje man hadde meditasjon alltid med seg egentlig i førretiden? Sånn som du sier farfaren din så ut på havet. Kanskje det var en form for meditasjon for ham? Det er en form for meditasjon, mener jeg. For veldig mange. Og kan være det fortsatt. Det spennende med slik meditasjon har utviklet seg, og slik jeg har lært meditasjon i min utdanning, er at meditasjon kan også være...

rett og slett et nærmest universalt verktøy til å gå inn, bruke ditt eget sinn, din egen kropp, til å skape endringer i negativ stress, i ubalanser, emosjonelle ubalanser. Jeg har lært så mange spennende meditasjonsmetoder, og i boka tar jeg også opp ikke bare sittende meditasjon som jeg har lært, men gående meditasjon, løpende, dansende, liggende meditasjon,

Snart kommer det vel noe hoppende meditasjon. Men det er for meg en av det største etter de årene jeg selv var syk i ungdom, å få oppdaget meditasjon og oppdaget at det er min egen kropp, mitt eget sinn, hadde et så nærliggende verktøy. At de måtene jeg puster på, måtene jeg bruker tankene mine på, måtene

Held kroppen min på alt. Dette er med på å forme livet mitt. Ikke at den skal være sånn overbevist på seg selv, men at du har hele tiden denne muligheten til å gå inn og skape små endringer. For onde og gode sirkler skapes hele tiden i oss. Hva mener du med det? Jeg mener det at hvis du blir skuffet, nedslått, så blir du bokstavlig talt nedslått. Holdninger endrer seg.

endrer seg sånn at den stemmen du begynner å snakke med den er kanskje ikke så oppladende for deg og den er kanskje ikke så oppladende for min hjerne og kropp heller så du begynner å syke deg selv ned bokstavelig talt det skapes så lett

Omvendt hvis du har følt at dagen i dag, den er vår verste dag, så går du der med brystkassa opp og fram, og du ser hei, og verden smiler til deg, så du får masse forsterkninger hele tiden. Og for meg,

Har det vært så utrolig lærerikt å få gå inn med denne gruppen som har virkelig degenerative sykdom hvor det går nedover i spiral, demens og parkinson. Kunne gå inn på sykehjemmet ved avansert parkinson og kunne se hvordan du også der kan bruke meditasjonsverktøy til å stoppe en degenerativ spiral. For eksempel parkinson. Jeg brukte

noen av de her treningsoppholdene de hadde til å utvikle noen av mine første meditasjons-CD-er med musikk. Og bare folk sa at, åh, nå ble det plutselig stille i hodet. Samme opplevde jeg ved overlege på Åspis og Visenberg. Skikkelig hardcore, med noen av Norges verste smertepasienter, med neuropati i 8-10 på skalaen fra 0-10, og morfiene kan du skru opp,

1000-2000, 1000-2000, 1000-2000, og det skvettet som vann på gossa. Hva gjør du? Og så plutselig kunne jeg nå inn med musikk og med instruksjoner som skapte stillhet. Da tar du ikke bort det fokus som ligger der og skaper smerten, men du blokkerer det her organet i hjernen, talamus, hjerneporten, den øvre hjerneporten, som alle sansintrykk må skrines gjennom.

Og smerte er jo så stert, og når det er en neuropatisk smerte så vil jo det trumpe alt. Men jeg fant jo at med enkel musikk, eller bare sang, eller meditasjon, kunne du dra inn i stillhet, du kunne stille ned, du kunne blokkere talamus. Så det er jo kjempeinteressant at vi har studier nå som viser at talamus er nesten som et sånt emoji-hjerte.

Og de her to buene på vaffelhjertet, de spises opp, de plates av etter hvert ved demens. Sånn at en av de tingene som skjer ved demens er at sansintrykk bare går rett inn. Så støyen i hjernen blir bare øyke og øyke. Men meditasjon har faktisk vist å kunne nydanne de her buene i vaffelhjertet.

Det er en veldig god studie som er grevd fram i den boka. Og det gir veldig løfterike perspektiver. At selv langt ute i aldring, så kan det stillende sinne faktisk hjelpe oss og beskytte oss. For vi vet jo at hjernens naturtilstand er støy. At nervesignalen i seg selv er jo støysendere. Men vi konverterer til mening ved å

bli engasjert i sansintrykk. Men meditasjon, da er vi ikke så avhengig av de ytre sansintrykkene for å stille ned stegene. Vi har fått et verktøy i oss selv. Og det har vært utrolig å kunne følge mennesker. Jeg snakker ikke om det her at en kur får sykdom. Derimot så sier jeg at de her pasientene har hatt med alvorlig sykdom, kreft eller hva det nå er som har lært seg å meditere, de har kunnet få en verdig avslutning på livet.

Fordi at de klarer å koble seg fra smerten. Klarer å koble seg fra angsten. Og det er jo en trengbar ferdighet. Det er jo det flotteste som har skjedd i vår tid. Før har vi trodd mye mer at sånn er det bare. Det var det jeg lærte når jeg vokste opp. Vi er hisse i vår familie. Vi har aldri fått til noen ting, eller sånn er det bare. Og helse og sykdom, det kan ikke gjøre noe med. Og nå er vi... Vi skal ikke gjøre det der og peke på at hvis du er syk i din egen skyld, det er jo fullstendig...

På vildspor så klart, men bare det at det alltid er noe vi kan gjøre. At hvert menneske kan få tilpasset verktøy, og det er noe jeg brenner veldig for. Når vi får verktøy, og vi selv kan gjøre noe for egen helse, så gir det oss ikke bare de verktøyene, men det gir oss også en enorm mestringsfølelse, og en følelse av at vi har kontroll på eget liv.

som jeg tror er kanskje noe av det viktigste vi som leger kan gjøre. For jeg tror vi er langt forbi det stadiet der, i hvert fall innenfor legestanden, at vi bør ikke sitte og gi råd og ha pekefingeren. Men det vi kan gjøre er å gi verktøy så hver og en pasient selv kan ta i bruk det som passer i sitt liv. For

Du har sikkert også sett det at, i hvert fall jeg i starten av min legeyrke, så var jeg veldig på at jeg skulle gi så mye råd. Jeg ga råd og råd og råd og råd, og tenkte at alle kom til å følge de. Men det er ikke før at jeg har sluttet å

å prakke på andre råd og heller komme med verktøy som er opp til de om de vil ta i bruk som har gjort at det er da jeg ser at mine pasienter får det bedre og jeg tenker at meditasjon er et sånt verktøy jeg startet jo selv å meditere i en vanskelig tid i mitt eget liv der jeg var helt jeg måtte finne noe og meditasjon kom etter hvert etter å ha prøvd alt mulig fra positiv psykologi til

prøvde mye rart, men meditasjon var det eneste som ga meg faktisk den følelsen at jeg har kontroll på eget liv, og så ga den meg stillhet. Men når vi snakker om meditasjon, så må vi jo også

Snakk om hva er det egentlig? For mange er det veldig søkt. De har hørt at man kan meditere, men så tenker de at hva gjør det med meg? Jeg kommer rett til å bli flat hele tiden. Jeg vil jo være den jeg er. Men meditasjon handler jo ikke om det. Hva er egentlig meditasjon, Øyden? Jeg ble vett om å si at en setning av meditasjon er å slutte fred med seg selv.

Hvis du ser teknisk på det, så er jo meditasjon en måte å utforske sinnet på, som ikke primært skikter på å få fram positive tanker, men som primært skikter på nullstilling. Det er noen ferdigheter jeg tar opp i boka som meditasjon vil gjøre.

livet. Det ene er å fokusere. Så må jeg ta opp eksempelet fra mitt eget liv, hvordan jeg berget meg gjennom medisinstudiet. Fordi at jeg hadde vært en... Jeg hadde koblet meg fra kroppen i 10-årene, og i en drømmetilstand fikk jeg toppkarakterer med en annen ting skal jeg holde på med.

Og da jeg begynte på medisinstudiet så deiste jeg ned på jorda. Akkurat som skytsenglene hadde sagt at ok, nå har vi jobbet nok for deg. Nå får du ta resten selv. Nå får jeg ta resten selv. Det var litt sånn. Og plutselig satt jeg der og ikke skjønte bære. Jeg leste og husket ingenting. Og alt ble bare en greut. Men da fikk jeg noen øvelser som jeg tar fram i boka. Som gjorde at jeg fikk samlet tankene og lærte å spisse.

nullstille. Og det å skape det fokuset er jo en av ferdighetene meditasjonen vil gi. For dem som har tanker som bare surrer rundt i alle retninger. Det er tradisjonelt fra meditasjons...

Første dokumenterte faser i det gamle India, så er jo det som jeg snakker om, å skape det her one-pointed awareness, at du virkelig kan samle alle de konflikterende retningene i sinnet. Prøver du å tenke positivt, så skaper du kanskje en negativ smådjevel som ligger der under en mur og kan vente på neste, for sånn er jo, vi er i polariteter. Og meditasjon sikter jo mot å gå djupere inn,

Og andre ferdigheten er motsatte, det er å slippe, bare å slippe taket. Det er på ene siden vi må anstrenge oss, vi må virkelig skjerpe oss, vi må stå på, på andre siden, slippe.

Men hva var det som gjorde at du fant meditasjon? Fortell den historien. Åh, nei, jeg hadde jo de her årene med sykdom i tenårene hvor jeg sluttet å spise og det fant jeg sittende hjelp å få. Og det var jo fantastisk for meg at når jeg overlevde å gå der og ikke få hjelp, det har skapt en livslang motivasjon for meg til å kanskje kunne være der og kunne gi noe som treffer mennesker. Og

Jeg bare lengte etter det måtte være noe jeg kan gjøre med ville dyrene som raser i kroppen og alle merkelige opplevelser som jeg spurte folk, men ingen ante noe om det. Og når jeg så overlevde og begynte å komme til meg selv, så utforska jeg jo alt og masse spennende ting, men når jeg traff meditasjonen,

Så, ja, egentlig så har jeg alltid vært der, for jeg hørte ordemeditasjon, så begynte jeg bare å skjelbe og riste. Det var akkurat som ordemeditasjon bare utløste en sånn reaksjon hos meg, som jeg visste at det lå noe der. Og så snart jeg fikk begynne å lære det ordentlig, så visste jeg at jeg var på rett plass. Det var akkurat som om jeg bare sugde i meg omtrent som morsmjølk. Det var helt...

Så det var ikke en teknisk tilnærming eller vårt synet formier eller noe, det var bare en sånn baby som suggde inn i seg noe. Næring. Næring, ja. Til noe dypt, noe at det gikk an å finne bare i øyeblikket, i ens egen verden. Det var, var og er og vil bli for meg et mirakel, ikke noe annet. Så det var på medisinstudiet du begynte? Ja.

Eller var det før? Jeg begynte så vidt før, men da hadde jeg ikke noe retning. Men gjennom hele medisinstudiet begynte jeg med meditasjonsutdanning og fortsatte med det. Ja, egentlig fra 70-tallet og frem til 98. Så begynte vi med meditasjonskurs på 80-tallet. Hva synes kollegaene dine om det?

Du vet at det viktigste er jo at når man går sammen og jobber og gjør en årlig innsats og ikke gjør noen veldige sprell på jobben så er det jo bare den ene og den andre. Jeg synes jeg har blitt møtt med respekt. Ja, så bra. Men angrepene på meg har kommet fra folk som aldri har sett en pasient.

De som er helsevesende, de kan mumle litt, og klart det kommer noen håndlige kommentarer gjennom årene, men hva venter en når den stikker seg ut, så utfordrer den immunsystemet, så det må den regne med. Men det er mye saklige angreppene som kommer fra folk som ikke aner hva det handler om.

Har meditasjonen hjulpet deg med det også? Åja. Hvordan da? Nei, jeg fikk jo tilbud om uførepensjon på min 20-årsdag, hvis jeg overlevde. Og igjen da jeg begynte som lege, så ble jeg også bedt av kommunoverlegen i Oslo om å søke uførepensjon, eller at jeg kanskje kunne bygge opp en forskerstilling, for det var alt for følsomt å jobbe med mennesker. Så i utgangspunktet, og mine foreldre mente det samme, så

I utgangspunktet er jeg ikke rustet til å jobbe med mennesker. Det er meditasjonen som har gjort det mulig for meg. Det er første gangen jeg har sagt det i klartekst, men det er meditasjonen som har berget min karriere som nå har vært fra 70-tallet til i dag og fortsette. Nå setter jeg jo i gang og er litt sånn ung og lovende. Ja, du er fremdeles ung og lovende. Men jeg har aldri vært rustet til det. Jeg er fortsatt ikke rustet sånn sett.

Men meditasjonen gjør det mulig for meg. Hva mener du med at du ikke er rustet? Nei, at jeg tar inn alt mulig fra mennesker. Vi snakker om å skrive mye bøker. Mye av det jeg skriver bøker om er rett og slett en prosessuering. Folk sier at det er berørende med historien, men det er virkelig historier som sitter i kroppen min. For jeg har aldri hatt noen klinisk distanse til arbeid eller til mennesker. Jeg har ikke noe sånn...

Jeg kan bygge opp et sterkere filter via meditasjon, ja. Men i utgangspunktet så går de tingene som berører meg rett inn uten filter. Men meditasjonen gjør at jeg kan håndtere det. Og bygge opp en styrke innaifra. Og det er unna alle å få lov til. For det er så mange som er sensitive. Og sliter med å håndtere impulskalse. Ja.

Og det er en gave jeg ønsker å gi til flest mulig. Ikke som en pekefinger, ikke som at nå skal du være flink, men rett og slett som en gave som tilpasser til den enkelte, og lytter seg inn til hva hver enkelt trenger.

For vi har litt forskjellige filter, det har jeg jo merket. Jeg er jo også en som tar til meg det som, hvis pasienten min har det vondt, så kan jeg få fysisk vondt. Sånn har det alltid vært. Og det å ha et filter, det synes jeg har vært veldig vanskelig å

Men jeg kan også se at det har hjulpet meg veldig. Jeg har jo gått av og på meditasjon i ti år. Men de periodene jeg har meditert fast over lange perioder og år, så føler jeg meg mer robust til å håndtere det. Men mange som hører på nå, de tenker jo sånn, de har kanskje ikke meditert. Og da høres dette så...

Jeg har søkt hvor de kommer fra. Skal jeg bare sitte på en stol? Jeg har sagt noen ganger i podcasten min historie hvordan jeg begynte. Jeg leste i bok om meditasjon, og så sto det liksom. Nå skal du sitte på en stol, og så skal du puste med magen. Så skal du sitte der i 30 minutter. Og så la jeg frem av boka på golvet på barndomshjemmet mitt. Jeg hadde dratt hjem i en vinterferie, 15 år på medisinstudiet, og skjønte at jeg måtte finne et verktøy som var bra for meg, for at jeg hadde det ikke bra.

Og jeg satt boka fra meg på golvet, og så prøvde jeg å sitte rakrygget, og så bare kjente på pusten. Og det som skjedde da var jo at jeg begynte å puste veldig fort. Og så begynte pulsen å gå veldig fort. Og så følte jeg på en sånn enorm...

følelse av at dette klarer jeg ikke å mestre en gang jeg klarer ikke en gang å mestre og lytte til pusten min og gikk ut av det rommet etter fem minutter og ble bare så trist for at det sto jo i denne boka at meditasjon skulle hjelpe meg mens jeg bare satt igjen der og følte at det hjelper meg ingenting jeg bare følte meg enda mer trist

Men i ettertid så har jeg jo sett, for at jeg måtte gå tilbake og tilbake og tilbake, var at jeg hadde så mye oppbygde følelser i meg, og jeg hadde aldri kjent på de. Jeg hadde aldri satt det i mitt eget selskap og bare kjent hvordan jeg hadde det inni meg. Og det var så tungt og så vanskelig for meg. Så jeg tenker at det er viktig å formidle, og at kanskje man kan føle det når man starter med meditasjonen.

For vi har så mye følelse i oss. Jeg har hele tiden trodd at vi er tenkende til vesen som føler, men jeg har skjønt at vi er mer følende til vesen som tenker. Hva tenker du om dette, Udin?

Nei, jeg skriver jo om det her når vi ser på den tredje ferdigheten å løfte. At nå har du satt deg ned for å meditere, og da skal roen komme, og da skal du komme til loven landet, bortsett fra at det ikke er det som skjer. Både begynne å kakle, og diverse følelser bare sprute opp. Og det var det viktigste i min meditasjonsutdanning.

å gå inn i det, og rett og slett bli kjent med meg selv, hva er det som finnes i

i alle de her lagene av det som en kaller underbevissthet, og at det får komme opp og fram. Det er jo det viktigste med meditasjon, at det var en metode til ikke å undertrykke. For vi har jo lært opp, føler jeg, i vår kultur, enten så undertrykker vi våre følelser, eller den kommer rett ut i rasende Facebook-innlegg, eller hva den nå gjør. Men det finnes andre veier, og det er noe av det viktigste med meditasjonsverktøyet, at du kan faktisk lære å bruke det.

Via regulering av pusten, via at du lærer å holde energien i følelsen og kjenne, ja, hva er det jeg føler nå? Det er noe vi prøver å gjøre nå også i det her skoleprosjektet med skolebarn. For skolebarn har du på samme måte enten så er de snille og forsiktige og skyver sinnet vekk hvis det kommer, eller så er det de utdagerne hvor sinnet er like å slå. Og det å trene opp barn til å kjenne, ok, sint, det er helt fint, det er helt...

men kjenn på det. Hva vil du gjøre med det? Vil du vogge? Vil du holde i det? Har du lyst til å slå på en pute? Vil du bare puste? Altså, at du lærer deg å håndtere ditt emosjonelle liv. At det er lovfølelse på også vonde følelser. Jo, jo, ikke sant? Jeg vil ikke være noen slags positiv. Altså, det...

Jeg vil være et helt menneske. Jeg vil ikke være noe sånn opphøyet og at du ikke er kommet lenger, jeg vil ikke lage noen tvangstrøye på meg selv eller andre. Tvert imot så er det sånn at det er menneskene jeg er glad i, som jeg er glad i dem, nettopp for den veien som de er. Ikke at hvis de skulle bli snille, eller hvis sinnet var borte, så ville jeg være glad i dem. Vi må se at alt dette er en del av oss.

av helheten av den vi er, den måten vi bruker det på. Og følelser er jo en enorm energikilde. Igjen, en del av drivkraften til hver 24 bøkeren er vel rett og slett sinn eller harme. Rundtinget jeg har sett så tidlig i min karriere, mennesker blir behandlet på nedverdigende måter. Og det er en slags harme som kommer opp, men i stedet for bare å

og trykker den i, eller snakker masse om det, så har jeg prøvd å forme det i skrift, eller prøvd å gjort det til noe konstruktivt. Hva kan jeg gjøre for å gjøre det bedre? Og da forvandler du følelsen, den samme følelsen, men du bruker energien. Akkurat som før i Norge, når folk ble sint, så gikk de ut og hogget ved. De konverterte energien i sinnet. Mye bedre enn å skrive sint til Facebook-innlegg. Ja, ja.

Der du får skinte meldingen tilbake, og så bare blir det noe. Ja, og så er det bare bøtteballetten, og endelig masse støy. Jeg har aldri sett noe godt komme ut av det, så vidt jeg vet. Men VV og Hogst, det er en bra norsk aktivitet. Og i meditasjon så får du enda et valg. Du kan rett og slett løse opp, eller du kan forvandle, du kan lære deg å forstå følelseslivet ditt på en helt ny måte.

Hva betyr det? Det betyr at du kan se at alt er en del av alle følelsene, en del av nyansene av den du er. Og begynner du å forstå dine egen følelsenyanser, så kan du begynne å forstå det hos andre også.

Og hvis det er en ting som jeg ser mennesker som er helbredende, er jo det å føle seg sett mot, lyttet til, forstått. Det er jo noe de aldri glemmer hvis de har vært hos legen, og virkelig føler at legen forstod meg, legen møtte meg, legen tok imot meg. Mange tilfeller viktigere enn det å bli helbredet.

Jeg husker jeg var med en alvorlig syk kvinne rundt til flere behandlere, vanlige alternativer. Så det var også en som ikke hadde noe særlig spesielt å gjøre på helbredelsesiden, eller noe som virkelig kurerte, men en som virkelig lyttet og tok imot. Og det møtet ble stående som det store gyllene. Øyeblikket. Så det er jo noe av det du oppnår med å bli kjent med dine egne følelser. Til skeptikere da, som tenker...

Det der høres litt for... Jeg har ikke tenkt å bli en buddhistisk munk som brenner røkelse. Jeg trenger dette i livet mitt. Det fine med meditasjon er at det er romme buddhistiske munker som brenner røkelse, og det er romme skeptikere. Jeg har mange nå på kursene, og også for eksempel de her stressmestringskursene som kollega Hanneberg har holdt nå siden 2019.

Og vi har da hatt flere hundre kolleger på kurs når vi skal på vår uke av Nidaros-kongressen til neste år, skal på primærmedisinske uke nå senere i måneden. Og det er helt fantastisk, synes jeg. For da kan vi lære bort meditasjon som et kvardagslig verktøy midt inne på legekontoret. Hvordan sitter du der med pasientene, hvordan lager du mikropauser,

At meditasjon kan utformes som et universalverk. Nå kjenner vi kjøtt på knokene med det jeg sa innledningsvis. At du ikke bare kjører en kverne pasient etter pasient. Du kan lage en liten markør, du kan bare lage en...

En mikro-meditasjon, for meditasjon er ikke avhengig av tid. Det er ikke sånn at du sitter en halvtime, da har du meditert. Nei, det er nettopp som Olav og Høge skriver, at tid skal åpne seg. Det er det som skjer. Det opplevde jeg med en kamikaze-periode i allmenn praksis, med svær allmenn praksis og asylmottak og helsestasjoner, sykehjem og legevakter, jeg vet ikke hva, tre små barn hjemme. Da var det jo de øyeblikkene som berget meg.

gå inn i det tidløse og det er fattig og det er jo skeptikere de fleste leger har jo en synd skeptiker i seg vi har lært opp til det ligger i forskernaturen og alt det der så meditasjonen må være det for alle hvis

Hvis det bare blir for de frelste, og skeptikeren blir utlatt, da har vi tapt. Meditasjonen må kunne være det slik at alle kan bruke det. Det er min visjon. Den kan ikke være noe mindre. Men da må meditasjonen kunne tilpasses. Det kan ikke være jeg som sitter og sier, sånn er meditasjonen, og sånn skal du meditere. Tvert imot, jeg må lytte, lytte, lytte. Og prøve å finne ut, hvor er det menneske? Og hva kan det menneske bruke? Ja.

Du har nevnt at meditasjon styrker del av hjernen, som er veldig bra for vår emosjonsregulering, men hva annet er det som viser at meditasjon kan gjøre?

Det er en stor litteratur jeg tok fra nå med demens, for det er jo klart veldig spennende når vi ser på utfordringene med vår alderende befolkning, og jeg tenker først og fremst av forebygging da, at den kan komme tidlig til. For nå er det mange folk, ja det var bare i går så ble jeg bedt om å holde kurs for folk i lokalområdet her, for mange ser de kommer til å leve lengre og de er redde for demens, er det noe vi kan gjøre for å forebygge dem?

Og der kan meditasjon settes inn, i forebyggende medisin. Og det er jo, i tillegg til all forskning på hjernen, så er det jo mye rundt de her store sykdommene, stress snakker vi om, og hele det er metabolsyndrom, aksen, høyt blodtrykk og det hele, og også depresjon, angst. Mhm.

Jeg har jo en kar nå som skal møte meg etter at vi har snakket, som har vært ut av arbeidslivet for invalidiserende angst, og har gått inn i en djup meditasjonsprosess, og er nå på vei tilbake til arbeidslivet, og i praksis stort sett angstfri, fra å ha vært helt.

krøpla for det meditasjonen roer da både det autonome nervesystemet muskulatur og vev sånn at du bryter noen av de onde sirklene og bygger opp gode sirkler som vi snakket om og framfor alt stille sinne sånn at alle angsttankene som galopperer og går det og blir noe av driveren

Når sinnet blir nullstilt, hjernen blir nullstilt, så sendes det ikke signaler ned. Neuroforskning snakker jo om toppbådem og bådem opp, altså det som går fra toppen og ned, fra hjernen og ned til kroppen, og det som går fra kroppen og ned til hjernen.

og når du klarer å bryte den syklusen i angst det er et klassisk eksempel på det du blir redd, du strammer i muskulaturen, det er noe med nervesystemet går på høyger opp til hjernen alarmsignaler og hjernens tankespin å, det blir verre og verre, det går ikke, det går ikke og sendes sammen etter kroppen ond sirkel og når du klarer å stoppe det som skjer oppe i hjernen så er det mye lettere da blir det en håndterbar oppgave å gjøre noe med kroppen

Så jeg var på kurs her og fikk lære rytmiske bevegelser og ta opp treningsøvelser som igjen kunne hjelpe til å roe kroppen. Du har jo lært 10 000 mennesker å meditere, laste deg et sted. Stem det. Det kan ikke være mange i Norges land som har lært det borte flere. Å meditere. Hva er det du ser går igjen som hindrer på veien?

Hva ser du går igjen? Mange synes det er vanskelig med meditasjon. Det vanskelige, det som gjør at folk stopper med å meditere, er ikke per i dag, særlig at de ikke får det til i seg selv, men det er livet som tar dem. Det er rett og slett at de får et sykt barn, en syk mor. Det er noe som skjer i det yttre livet. Det blir for mye. Det tipper over. Det lekker.

Og det er jo der jeg jobber mye nå med at meditasjon kan bli mer fleksibel, jobbe med å sette i gang, finne hvordan kan den bli fysisk aktive på en riktig måte, rytmiske bevegelser, slik at ikke den mister rytmen. Fordi jeg ser langtidsoppfølgingen min av pasienter som har hatt fra 80-tallet og til og på 90-tallet til i dag,

er jo at det er ikke det store folk som gjør den store forskjellen, men det som de gjør hver dag. De har gode vaner. Det er derfor jeg er så opptatt av de tibetanske riterne, for det har skjedd i min populasjon, at dem som gjør dem hver dag, det lille kvarteret der, det gjør mye over lang tid. Ikke etter et par uker, men når du ser over år. Så det er det jeg føler er det viktigste med meditasjonsarbeidet, å legge inn

Hva gjør du når livet tar det? Når det plutselig blir for mye? For folk har stort sett en sånn ivater med livene sine. Kanskje de har familie, kanskje de har barn, sånn som du, og jobb og ting går i balanse. Men så er dette det som skjer. Det skjer jo ting hele tiden. En mor som brekker lårhalsen, alt det der kommer inn. Og hva gjør vi da? For det er da folk ofte mister. Ja.

Når man trenger kanskje allermest, da... Når man trenger allermest, da blir det det. Du er helt rett. Det er det jeg ser, skjønner. At folk går så fortrøstningsfullt i gang, og de får det til. Det var mye mer et problem før, men nå har vi så allsidig verktøy, at vi får tilpasset det, sånn at jeg opplever at folk som har vært på kurs, de får det stort sett til. Fordi vi jobber såpass mye med metoder for å nullstille tankekjøret, og får du til det, så får du til det meste. Ja.

Det må vi komme tilbake til, for det har jeg veldig lyst til å høre mer om. Men på vei hit snakket jeg med en venninne av meg som også mediterer. Hun begynte å meditere for mange år siden da hun bodde i Australia, og ble med i en silent retreat der hun var stille i ti dager. Det gjorde veldig mye for henne når hun lærte seg å meditere.

Men så sa hun at nå har hun sluttet med det til for hun har fått en ny jobb og det er mye som skjer og hun har kommet ut av det igjen. Og så sa jeg, er det ikke rart at vi slutter når vi trenger det mest? Og jeg pleier å si det til en av broren mine, jeg har tre kjempeflotte brødre, og jeg sier det til en av broren mine at

Det å meditere er som en superpower. Når jeg mediterer, så har jeg det så mye bedre. Men så skjer det noe, og så faller jeg ut av det. Og så tenker jeg, er meditasjon egentlig så viktig? Har det gitt meg så mye? Jeg må glemme av effekten man får av meditasjon. Og så kommer jeg tilbake igjen, og så tenker jeg, herregud.

Hvorfor slutter man? Du er jo sikkert en sånn person som har klart å meditere i mange, mange år, men for de fleste faller man jo ut. Hva er verktøyet du gir for å klare å get back on that horse? For det første så må en da gjøre det overkommelig. For hvis folk vil tilbake, og de ikke da får det til, så blir det en sånn ond sirkel i tankene, og så ikke engang de får det til, og alt det der. Ja.

For vi har jo en sånn flink greie i vår tid vi skal få til, så forbasker vi. Og hvis meditasjon også blir en greie vi skal få til, da har vi tapt. Ja, og ikke mestret. Denne følelsen ikke mestret, for det er noe som har...

har undret meg de siste årene. I min ungdomsforskning er folk et syndig menneske, og så forsvant jo synsbegrepet for vår kultur, og mange pustet lett ut. Men så kom det jo en bakvei som gjør det ikke bra nok. Ja. Og nesten enda verre for før var det jo Jesus som skulle være med å bære lasten, men nå er det bare meg selv som må bære det. Nå kan du ikke be om tilgivelse. Nei, du skal bare virkelig få det til. Så jeg tror at

At det er veldig viktig da å gi seg selv veldig mye rope, veldig mye slapp når den begynner igjen. At den gjør noe veldig enkelt som den ikke kan feile på. Kanskje en lagen blomstervandingsmeditasjon, at den vanner en blomst litt hver morgen. Ja, ja, ja. Starte med noe sånt, eller kikke ut vinduet og styr pip. Samme det, men bare at den gjør noe. For det jeg ser i...

I min forskning om hva jeg kan kalle det, på eldre, friske eldre som jeg gjorde parallelt med de syke eldre på sykehjem, at alle disse som virkelig holder seg veldig godt med årene, de har små ritualer. Så jeg tror, gjør, lag et lite rituale. Derfor har tibetanske riter vært så takknemlige å lære bort til folk, for de er bygd opp i en måte som gjør at folk klarer å gjennomføre det.

og at den gjør det sånn, og gjør det cirka godt nok. Og gjør tre repetisjoner godt nok, og hvis du ikke orker å gjøre det, så gjør det inni det. For det

For det har vist at hvis du forestiller deg, hvis du lager bilder av at du gjør det, så får du ikke like god virkning som du gjør det. Men du får bedre virkning enn om du glemmer hele som er det. Ja, jeg leste jo boka ditt i Tupetanskerita, der skriver de at bare man visualiserer at man har noen armløft, eller at man blir sterkere. Ja, faktisk. Det har gjort noe...

Det er det råeste forskningen jeg har vært ut for, tror jeg. Det er å vise at til og med hvis du jobber med imaginære vekter, så var det en fransk studie som viste at du fikk mer vekst i muskelfiber hvis du forestilte at du løftet tunge vekter enn hvis du forestilte at du løftet lette vekter. Ja, er ikke det helt vanvittig? Fordi du setter i gang neurologiske kretsløp. Kjørsak til beste er å gjøre det

og gjør det skikkelig men poenget er at når folk glir av og jo lenger folk glir av og jo flere ganger de glir av desto lettere er det å glir av for alltid og derfor er det så viktig å

at en har en lav terskel når den skal tilbake igjen. Og jeg ser fra de ytekursene, dem som har droppet ut, er dem som ville for mye for tidlig. For eksempel en som sa at det var så bra å gjøre det to ganger om dagen, men personen gjorde det allikevel.

Og så fikk jeg beskjed om å slutte med ritaen. Fordi at det blir overfiring og for mye, og så fikk skade, og så ble redd og sluttet. Nei, gjør litt. Meditasjon kan være så lite. Bare at du samler deg litt. For eksempel anvendt praktikere, samler seg ti sekunder mellom hver pasient. Det tar et par minutter om dagen, men du vinner.

så mye andre på det. Ja, for det er mange som sier at man ikke har tid, ikke sant? Og du lever jo et veldig hektisk liv, Audun, der du har veldig mange prosjekter på gang. Jeg har jo et hektisk liv, sånn som de fleste småbarnsforeldre. Og for meg så har det vært så essensielt å få til de der mikro-meditasjonene, som jeg kaller det. De dagene der

minste jeg vekk meg klokka 6 og jeg har ikke sjans til å få en ledig stund fram til kvelden når du sovner med den eldste så har jeg funnet ut at hvordan skal jeg klare å få inn meditasjon i en sånn hverdag så det jeg gjør sånn som i morges så vekker Anton min yngste meg tidlig

Og da bare setter jeg meg opp i senga, med beina ned i kryss, helt på kanten av senga, og så bare puster jeg meg i magen, og så har jeg noen mantra, som jeg bare sier, selv om han er bak skuldra mi og er kjempeglad for å våkne, så får jeg bare noen få sekunder der jeg bare sentrerer meg

Og det gjør at det er så mye enklere for meg neste dag når jeg har ti minutter ledig eller 20 minutter til å faktisk bruke den tiden. Så jeg er helt...

Jeg kjenner meg igjen i det du sier, at bare man gjør litt. Og så prøver jeg å, sånn som hvis jeg står i kassa på Rimi, og må vente på den framfører, nå har vi jo ikke Rimi lenger, men Kiwi da. Så bare prøve å kjenne etter hvordan føttene mine står planta på kjøkkenet,

bakken. I bare noen få sekunder. Og det har hjulpet meg i hvert fall til å klare å få til en rutine som det har gjort at jeg har meditert over flere år nå selv i det mest hektiske tida av livet mitt. For jeg kaller ikke meditasjon de 20 minutterne eller 50 minutter man sitter på bakken og

å sitte for deg selv, jeg kaller det meditasjon, de små mikropausene. Ja, og sånn sett føler jeg at dybden i meditasjonen, ikke når vi gjør, men når vi er, at meditasjon kan hjelpe oss inn i en mer drivverdig del av oss selv i hverdagen. Hvis meditasjon bare blir når vi er flinke til å gjennomføre en eller to ganger om dagen, og så lever vi livene våre. Ellers, som før, så lurer jeg på hva er vitsen.

For det skal jo være noe som virkelig tar tak i livene våre og gjør oss mer i stand til å leve det beste i oss selv. Ja, for det er jo det som er essensen. Mange av oss ønsker å få det bedre, fordi vi er tatt av stressstormen som er rundt oss. Og meditasjon er jo et verktøy for å få det bedre. Men da må vi gå inn på, hvordan underviser du

til å meditere hvordan går du inn for den som hører på nå som det er nesten første gang de har hørt om meditasjon hvordan underviser du om meditasjon hvordan kan man implementere det i hverdagen jeg starter rett og slett med en bevisst

av muskler i kroppen, den bærende og ikke bærende. For i stress så begynner vi å aktivere de ikke bærende musklerne sånn som ringmuskler rundt øynene og munnen, uten at vi er klare over det. Ja, ja. Og

Og kjevemuskler, vi vet verstingen rundt stress, hvis vi ser på EMG-forskning, elektromyografi, er jo rundt munn og kjeve og bak i nakken her. Det slår skuldrene til og med. Det slår mellom gulvet. Er det sant? Ja, faktisk. Hæ?

Jeg trodde ikke det, men det EMG-funnet er veldig tydelig. Du får en enorm spenning der, så bare det. Understress, og kronisk lavgrad. Ikke bare en veldig stressende stund på jobben. Kronisk lavgrad i stress, at vi har kjeven koblet. Så jeg starter med en liten, nå får ikke podcast-show det her, men det er... Du gapet opp og gjør det selv veldig slapp. Tunga og slapp.

Det lærer folk opp til. Så slappe helt av i kjernen. Også aktivere den bærende muskulaturen, blant annet psoasmuskelen, som er jo den kraftigste bærende muskelen.

i nedre delen av kroppen og innerste magemuskelen og den her innerste ryggmuskelen, den multifidus. Folk lærer det sånn at den kan holde seg opprest uten at man bruker masse spenninger, for da bruker den musklene som er laget for å holde det oppe. Og så begynner vi med pusten. Først lærer jeg folk å puste inn i hjernen, og det er veldig snedig, for da får folk kjenne, åh, nå ble det stille inn i hjernen min for lenge.

Første gang på årevis, sier folk. Og så åpne pusterommet. For da har du forutsetninger for å meditere. Ok, jeg må bare stoppe der. Så først så anbefaler du at man prøver å slappe av i kjeven. Slappe av i muskulaturen. Men hvis du sitter, så lar du enkelte muskulaturen... For eksempel, du merker at du...

såsmuskelen går jo også oppover korsryggen, så du bare aktiverer den såsmuskelen, og den er muskelen som ligger helt inntil ryggraden, omtrent som du er en indisk slangetemmer som spilles og slangen går opp av kurva. Så du sitter rak i ryggen? Uten å bruke unødvendige muskelspenninger. Fordi at

Kjeven, du snakker med kjeven, og så lenge kjeven er anspent, så vil det fyre tanker, forstyrrende tanker. Bra, ok, ok. Og så hva videre? Så sa du det at du begynner med å puste til hjernen. Ja, puste rett og slett gjennom nesen, inn til midt i hjernen. Du visualiserer dette. Fyller alle deler av hjernen, og så tømmer du på utpust. Lang utpust. For det er vagusnerven, ro-nerven i kroppen. Og så...

Kan du gå videre nedover og åpne pusterommet øverst i lungene der vi alle puster, men stresspusten går jo opp og fremme, og vi har spenninger i skulderbuen, så nå skal du få vie ut i alle retninger bakover, slik at hele skuldrene dine vies ut og blir store og mjuke, så du lager et stort rom på innpusten, så tømmer du på utpusten alt det som

Sitt fast av spenninger og følelser, stress, hva som en måtte være. Og så går det djupere ned i lungene. Og etter å ha vært helt ned i bunnen av lungene, det er det anatomiske dørommet der vi ikke puster. Ut fra studier så er det nesten ingen som puster der når vi ikke er opps på pusten. Men der ligger jo de fleste luftblærene, så hvis du nå åpner det...

Du kjenner at du viger ut et stort pusterom. Det trenger ikke å puste hardt, men bare puste djupt og vidt, stort og åpent, i alle retninger framover, flanken på siden bakover. Så nå er hele hjernen og lungene med, og så drar du med mellomgulvet, diafragma, kroppens store muskel mellom ryst og buk, og du viger utover og nedover omtrent som en magnet som går utover i alle retninger.

Og man etter går tilbake, eller som en strikk som du langsomt drar ut, og som du langsomt slipper inn kontrollert, eller bare lar det gå inn, slik at du slipper taket og får lenge på utpust. Og så kan du også vige ut videre, sånn at du får med korsrygg, nyreloge, flanker og mage, helt ned i bekkenet.

Og nå har du laget nærmest en kjegleform hvor grunnen flater ned i bekkene og spissen opp i midten av hodet. Og du kan bare la innpusten gå fra topp til bunn i kjegla og utpusten tømme seg ut. Og neste trin i meditasjonen er at du kan danne deg et fokus her i bekkene som er lysende kule. Og du kan også lage et fokus opp i senter av hodet for det er jo våre poler.

intellekt og instinkt. Og du kan også her dra pusten, innpusten uten ned og fra opp, som jeg har gjort det nå, og utpusten opp. Neste trinn er at du switcher, at du drar innpusten opp og tømmer nedover med utpusten. Og slik kan du forbinde det her fokuset, lysende kule eller hvordan du vil forestille deg, ned i bekkene med fokuset oppi senter av hodet.

Det er en del av den meditasjonsmetoden jeg har lært som går på å forbinde ulike bevissthetsområder slik at vi ikke er spaltet, men at vi kan bli hele. At det ikke er en spaltning mellom det som skjer i tankene og det som skjer i instinktene, men her har du en direkte vei til å harmonisere det som skjer i din mentale del og din instinktive del. Den øvelsen jeg selv jobbet med gjennom mange år.

og som hjelper meg å mestre krevende hverdager som lege og familiefar. Så det er en representativ innledning til et meditasjonskurs. Så det er ikke sånn at du må sitte i de tibetanske fjellene som en munk, for å kunne gjøre dette? Det er vanlige folk som kommer inn, og de fleste er jo...

Jeg vil si alle kjenner seg igjen i beskrivelsen av det moderne livet på samfunnet, hvor det blir mer og mer. I intervjuene mine med ansatte i eldreomsorgene, ganske tankevekkende i så måte for slutten av 90-tallet, så var det jo sånn at ja, det er mye å gjøre, men vi klarer det, og det kommer til å bli bedre for når internettet kommer, og det kommer til å ta seg av alle den der tunge, mye av det arbeidet vi har gjort til nå.

Og da får vi mer tid til pasientene, så det blir veldig bra. Og det kommer til å bli mye bedre. Og vi kommer til å få det mye bedre. Den framskrigsoptimismen, tror du jeg finner den min intervjuer nå de siste par årene? Nei. Finns ikke. Jeg sier jo, den kommer til å bli bedre. Haha, du er morsom. Og jeg kan ikke gjøre noe personlig, det kan ikke du heller, med at flammen av sansintrykk øker og øker.

Datamengden øker og øker. Men vi kan og må gjøre noe med vårt forhold til det. Og vi må utvikle ferdigheter til å kunne håndtere det, rett og slett. Og det er der jeg tror meditasjonen er nå, eller jeg vet meditasjonen er nå, den største gaven vi har fått. For det har i seg alle de her elementene som skal til for at vi kan mestre det. Og da er det...

Da er det slik at vi kan bruke den moderne, digitale virkeligheten på en god måte uten å bli slukt av den. Og jeg ser at forskjellene er så store. I eldreomsorgen er det små nyanser i hvordan man legger opp dagen. Om folk klarer å holde på seg selv. Om været skaper ikke skapning. At en selv har følelsen at den har tak på seg selv og kan styre dagen sin.

Der er sykefraværet halvparten av landets gjennomsnitt. Og det er hvor folk føler at vi bare er utsatt for det som skjer, jeg kan ikke gjøre noe med det. Så er sykefraværet det dobbelte. Og klarer vi å konvertere, jeg har hatt flere prosjekter, hvor jeg har klart å konvertere med små midler, mikromeditasjoner, små pustøvelser, avspillingsmeditasjoner, fem minutter, så har du sykefravær halvparten.

Et tilfelle ned fra 20-5 prosent. Det er ikke bare jeg som har funnet det. Det er en annen sykehjemsbestyrer som har satt inn slike stressreducerende tiltak. Sjukkfraver ned fra 26-7 prosent. Jeg har truffet på noe ganske nylig. Så utslagene er så store på å få til de der små tiltakene. Og alle føler at kravene øker. Jeg vet ikke om du hører andre ting.

jo, jeg er helt enig og dermed så vi må prøve å gjøre noe med det men jeg har et beslutningsmakt til å kunne stoppe den strømmen men jeg har beslutningsmakt til å selv kunne gjøre noe med mine valg og sette andre i en slik posisjon at de ikke vil bli slukt av det det var en klok kar som sa en gang at mennesker ble ikke skapt for sabbaten men sabbaten for mennesker det tror jeg er viktig å huske i vår tid

At systemene er der for vår skyld. Og hvis ikke vi får mennesker til å fungere, hvis ikke læreren og sykepleieren orker å gå på jobb, hva da? Det er mitt perspektiv. Det er en stor ting av dem som kommer på kurs her som er lærere og sykepleiere som føler stresset i ferd med å sluke dem. Har du noen råd til vi som er i omsorgsyrka som har lyst til å hjelpe andre

Men som kan synes at det er overveldende. Å hjelpe andre. Det er så mange som trenger hjelp. Jo, det er det. Og jeg tror igjen det viktigste er at visjon må ikke kritiseres. Den er trangent å hjelpe. Den står der. Den er et fyrtårn som står der og lyser. For mange sier at nå må du ikke ha for mye for store drømmer eller slik, men

Hold på den visjonen, men når du går ut i praksis, du tar de små skriftsvei til det lille du får til godt nok. For det er ofte folk stiller så store krav til seg selv, og folk er redde for å bli tatt, nå gjorde du ikke bra, bra nok, og avvik skjemaer og alt det der. Jeg har et mantra som jeg har gjort meg veldig mye med, Leonard Cowen synger jo,

Den kommer ofte til meg når jeg føler at det blir for mye, det blir overveldende. I did my best, it wasn't much.

You can't win them all. Og hvis man kan gå på jobb med den holdningen at, ok, jeg gjør de små skrittene, og det her fikk ikke jeg til, og der måtte jeg bare ligge, og det her ble halvgjort. Jeg tror vi er pokka nødt til å få til det, for det perfekte har kommet inn med det digitale. Ingen så det komme med Photoshop-

med autotune, med alle bildene av det perfekte. Så at vi må tåle den der feilvaren, at vi må tåle det å gjøre feil. For nå har vi fått livredde for å gjøre feil i helsevesenet. Det er feilene som har skapt alle de store legerne vi har møtt. Den mest berømte neurokirurgen vi hadde, han tok sjanser som ikke andre hadde.

andre våget å ta, så gikk det galt noen ganger. Gikk han på fylla i 14 dager, så kom han bare tilbake på jobb. Jeg tror det er faktisk noe av det viktigste nå i dag, at vi må gi oss det, vi må ikke vakte på oss selv og hverandre, for vi kommer til å gjøre feil. Så lenge en stikker hodet ut, så lenge en prøver å gjøre noe med et menneske, så vil de gjøre feil. Og det er det vi roper til den digitale systemen, hallo.

Det er mennesker det handler om. Og vi må ikke være opptatt av å ta folk. Jeg har sett folk, jeg hadde en pasient som er sykemeldte. Hun hadde hatt en beboer, en storvokst og tung beboer på en psykiatrisk institusjon som gikk løs på hun, og hun...

Hun ramla med han over seg, og så ble hun anmeldt, for han fikk en kneskade. Hun hadde ikke ivaretatt beboeren godt nok. Nei. Selv om han slo ned hun. Nei. Og hun orket ikke mer. Det er regelverket på avveie, forstår du? Ja, ja, ja.

Og vi må forstå at vi er mennesker som søker å gjøre vårt beste. Vi må gi det til hverandre. Jeg ser det med institusjonene hvor sykfraver er lavt, da stoler folk på hverandre. Grunnstoffet, tillit.

som ligger der mellom mennesker, at vi tror vel om hverandre, at vi tror vel om våre intensjoner, så kan vi være som vi synes om å dverge det. En som er sinne, og en som er blyg, og en som er godmodig. Vi er litt forskjellige. Men at vi får inn den toleransen, og at vi kan gjøre det lille vi får til. For da blir vi drivverdige. Jeg gjør mange ting, og you can't win them all.

Det er bare de siste dagene jeg har gjort noe som har vært helt fantastisk, og noen som har vært helt sånn, ja, oi, der kunne jeg gjort den bedre. Men jeg tenker det var Vestetåsen-match, det gjelder hver nå. Og hva spiller en rolle om 50 år? Det er så godt det du sier, Audun. Jeg tror at veldig mange kjenner seg igjen i det, og vi mennesker ønsker jo å,

Mest av alt bare å bli sett og hørt og elsket. Og så har det skjedd et eller annet så vi føler oss disconnected, vi føler oss ikke koblet sammen. Og jeg vet ikke hvorfor det er blitt sånn, men jeg får hundrevis av mailer med litenkjøkken.

i ukene av mennesker som bare ønsker å bli sett og hørt. Kanskje før hadde man disse samfunnene der vi hadde vår rolle og vi ble sett og hørt, men nå er alle vi står som individer, ikke sant? Det er mye tyngre å være et individ enn en del av et fellesskap. Tror du meditasjon kan hjelpe oss med det også? Det er det meditasjonen har vist meg. Nivåen meditasjonen har vist meg gjør ensomhet umulig.

En synlig gjør det fellesskapet som ligger der i alt liv, og samhørigheten som ligger der mellom naturen og oss mennesker. Og på kursene våre har vi sett at meditasjon er en vei fra ensomhet til fellesskap. Mennesker kan finne noe under forskjellene. Det kobler oss sammen, rett og slett. Og det er det vi så svårt trenger å føle oss koblet. Jeg opplever det, at meditasjon gjør at vi blir...

Kavla inn. Jeg stod der som individ i ungdomsårene og følte meg fullstendig alene i verden, og nå har meditasjonen vist meg det her dype, grunnleggende fellesskapet. Og det er noe jeg virkelig unner alle mennesker å få oppleve. Vi vet jo også at ensomhet er knyttet av noe mer og mer forskning til alle de store sykdommene. Ikke som eneste årsaksfaktor, så klart, men som en medvirkende årsak.

Så det er også noe som gjør at jeg er veldig stolt av å vinne boka, den siste delen av boka som går på ut i verden meditasjons- og samfunnsoppdrag. For jeg tror at meditasjon kan gjøre en større forskjell i så måte enn vi har det. Så dette er jo egentlig veldig spennende, fordi vi snakker om at mange når man spør blir det bedre, så tenker mange nei, det blir ikke bedre. Vi har mistet litt håpet. Men jeg kjenner på et skifte der,

Jeg kjenner at det skjer en endring i ganske stor fart. Jeg vet ikke om du følte det, men før var det mer snakk om at vi skulle finne genene, og når vi hadde kartlagt genene, så hadde ...

Vi funnet svaret til all sykdom, og da kunne vi kurere alle mennesker på denne jorda. Og så har vi gått litt borti fra det, for vi har skjønt at det ikke er sånn det fungerer. Og nå prøver vi å se helheten, og se flere faktorer som fører til hvor vi er her i dag, og hvorfor så veldig mange av oss har sykdommer og lidelser. Ikke bare fysisk, men også mentale lidelser. Alt henger jo sammen med alt. Og

Jeg har veldig tro på at det skjer et skift der ute. Jeg føler at det kommer til å bli bedre. Det er det jeg veldig tror, og det er det jeg føler. Helt ærlig så ser jeg under alle overskriftene og den beskrivelsen av verden, så ser jeg at det skjer en fundamental bevissthetsendring i vanlige mennesker. Det har skjedd det folk som kommer på kurs de senere årene. De er mye lett.

Det er rett tilgjengelig for å gå dypere i seg selv og få en dypere forståelse av hverandre. Og det er den bevegelsen der som må bli tydelig og synlig i årene som kommer. Og jeg håper jo at denne podcasten kan bidra til en slik synliggjøring, for jeg tror at så mange mennesker trenger håp. Før, når det ble bedt om foredrag, så var det jo mye sånn faglig bidrag. Men nå er det veldig mye det å inspirere, løfte, gi håp. Det er snakk om. Ja.

Og jeg tror at alt vi trenger ligger der. Og vi er i alle fall i en epoke hvor hvert enkelt menneskes valg har aldri hatt så stor betydning som nå, føler jeg. Og hvis mange mennesker kan meditere sammen, så skjer det noe. Det har skjedd det igjen og igjen.

Så derfor ser jeg formelen, at dette er noe som kan spre seg. Jeg ser jo bare sånn de tibetanske ryttene nå har spredt seg over hele landet. Det er små ting, men det er små ting som teller. Gode ting til menneskets liv som gjør at den blir god.

mer livsstugelige det er jo snakk om robust det er det med ristrasjonen har gitt meg og jeg er veldig glad for å høre at du også har opplevd det samme at en kan stå der som et robust menneske rustet av møteverden mangt skal vi møte, mangt skal vi mestre dagen i dag kan bli vår beste dag og at de

Du har jo jobbet med dette kjempelenge, og du har skrevet 24 bøker som er helt utrolig. Jeg driver og skriver min første, og jeg ser hvor mye arbeid det er i det. Men du har jo jobbet veldig hardt for å dele kunnskap om dette. Hvordan føles det når du ser at det blir anerkjent til kanskje feil ord, men at du ser at det du kommer med faktisk

vise og stemme også i forskningsverdenen for du er jo lege hvordan kjennes det for deg? nei, altså helt ærlig, når det har skjedd med forskningsresultatene så har jeg et par ganger begynt å grine et par ganger har jeg hoppet og danset og spredt og tjoet for det at jeg har blitt så glad for jeg har blitt så lykkelig for det at det er verdener som kommer sammen for meg har det hele tiden vært

innlysende at den der spaltningen ikke er sann, at enten så må du være materialistisk, eller så må du være religiøs, åndelig, eller

Alt det her med å komme sammen, det er ulike dimensjoner av virkelighet som må komme sammen. Og i vinteren når Mosertime kunne vise at bevisstheten, at sånn gitteskjellene, de går i denne smultningformen med spiral, det er det gamle, som de åndelige tradisjonene har sagt i tusener av år.

Da var det da jeg gikk i dagvis, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre om det. Men da vet jeg at vi er mye nærmere verktøy. For jeg har aldri trodd på for eksempel 30 års forskning for å finne demenspillen. Vi har funnet de to demenspillene som adresserer de to viktigste læringssystemene, uten at det har gjort så stor forskjell. Men det her er funn som kan gjøre en forskjell vi kan sette sammen.

viten som kan gi hjelp til dem som trenger det mest. Og derfor så synes jeg det er en fantastisk tid å leve i. Så jeg føler en enorm takknemlighet for at jeg har fått være i livet og være med på denne reisen, og at jeg fortsatt får være med og bidra til alt det spennende som skjer i samfunnet akkurat nå. Ja, for det gjør du jo i veldig stor grad, Øyden. Jeg er veldig takknemlig for at du finnes her.

Vi skal runde av fordi at du skal jo på et møte og jeg skal ikke oppholde deg for lenge men jeg har et spørsmål jeg pleier å stille mine gjester som et siste spørsmål hvis du måtte forlate verden i dag og alt du hadde sagt og gjort ble viska ut utenom tre råd eller sitat eller ting som har vært viktig for deg hva hadde de tre tingene vært?

Det var en setning jeg sa som jeg leste av Bernadette Subiru, hun fattige jenta som grov frem kilden i Lourdes på 1800-tallet. Hun døde som fem- og tredjevåring, hun sa at jeg ville ikke leve et øyeblikk på jorda uten at det er i kjærlighet. Det er et sitat som slo meg veldig. De to andre punktene er stillhet og mer stillhet. Stillhet og mer stillhet, og det er det de fleste ikke gjør.

Føler de får. Inkludert meg selv. Veldig ofte. Så det var tre gode måter. Strålende. Tusen takk, Annette. Tusen takk for at du tok deg tid til å gjeste podcasten min. Og boka di, Meditasjon, veien til deg selv, er jo ute nå, for salg. Jeg ombefaler den varmt, og...

Jeg anbefaler også andre bøker du har, Audun. Du skriver veldig godt og rett til hjertet. Og hvis man vil ha tak i det, er det et sted de når? Ja, det er gå inn på hjemmesiden vår, livshjelp.no Livshjelp.no Tusen takk til deg, Audun.

Takk til dere som lyttet. Hvis dere synes at denne episoden var til nytte, så send den til noen du tenker vil ha nytte av episoden. Og med det så takker vi for oss i dag. Ha det godt!

Nämnd i episoden

Nextory

En strømmetjeneste for lydbøker og e-bøker, nevnt som sponsor for podcasten. Anbefalt av Anette Dragland for sin tilgjengelighet og mål om å gjøre bøker tilgjengelig for alle.

Morgon og kveld

En bok av Jon Fosse, anbefalt av Anette Dragland, som hun lytter til via Nextory.

Alkemisten

En bok av Paulo Coelho, anbefalt av Anette Dragland som hun leser om og om igjen.

Meditasjon

Et tema for episoden. Beskrevet som et verktøy for å gå inn i seg selv og skape endringer.

Kunsten å finne ro

En bok av Audun Myskja, nevnt som en av hans bestselgende bøker.

Ungdomskilden

En bok av Audun Myskja, nevnt som en av hans bestselgende bøker.

De tibetanske riter

En bok av Audun Myskja, nevnt som en av hans bestselgende bøker.

Meditasjon – veien til deg selv

Tittelen på Audun Myskjas nyeste bok om meditasjon.

Livshjelp

Et senter for livshjelp drevet av Audun Myskja og hans kone.

Enhetsterapi

Et utdanningsforløp innenfor mestringsmedisin, drevet av Audun Myskja og hans kone.

Mestringsmedisin

Et fagfelt der Audun Myskja har utdanning og erfaring. Handlar om å lære mennesker å håndtere stress og psykiske utfordringer.

Meditasjonslærerutdanning

En utdanning som Audun Myskja har gjennomgått og tilbyr andre.

WHO

Verdens helseorganisasjon, nevnt for å understreke at stress er en alvorlig utfordring globalt.

Stillhet i støyens tid

En bok av Erling Kage, nevnt som en refleksjon av stillhetens betydning i en støyende verden.

Transcendental meditasjon

En type meditasjon, nevnt som et eksempel på en meditasjonsform fra 70-tallet.

Haramsøya

En øy i Norge, nevnt som et eksempel på et sted der stillhet og natur var viktig i 70-tallet.

Lofoten

Et sted i Norge, nevnt for å illustrere Audun Myskjas erfaring med natur og stillhet.

Åspis og Visenberg

Steder der Audun Myskja har jobbet med smertepasienter og brukt meditasjon for å hjelpe dem.

Talamus

En del av hjernen, nevnt som et område som påvirkes av meditasjon og demens.

Nidaros-kongressen

En medisinsk kongress, nevnt som et eksempel på et sted der meditasjon kan integreres i legeutdanning.

Olav og Høge

Forfattere, nevnt i sammenheng med meditasjon og tid.

Tibetanske riter

En serie meditasjonsøvelser, nevnt som en måte å integrere meditasjon i hverdagen.

Leonard Cohen

En musiker, nevnt i sammenheng med Audun Myskjas mantra.

Bernadette Subiru

En jente som levde på 1800-tallet, nevnt i sammenheng med sitatet "Jeg ville ikke leve et øyeblikk på jorda uten at det er i kjærlighet."

Livshjelp.no

Hjemmesiden til Audun Myskjas senter for livshjelp.

Leger om livet

Podcasten som denne episoden er fra.

Audun Myskja

Gjest i episoden, ekspert på meditasjon og mestringsmedisin.

Anette Dragland

Vert for podcasten, lege.

Deltagare

Host

Anette Dragland

Guest

Audun Myskja

Sponsorer

Nextory

Lignende

11/12/2024

Leger om livet

#173. Hvordan bygge seg opp igjen- kosthold, helhetlig helse og å våge å være seg selv. Med lege Kristin Evensen

I dagens episode gjester Dr. Kristin Evensen, lege og forsker ved Dansk Børneastma Center i København. På Instagram-kontoen sin, @dr.kristinevensen, deler hun engasjert om kosthold og forebyggende helse – to temaer som ligger henne nært. Vi dykker ned i hennes store engasjement for forebyggende helse og hvordan dette har blitt formet av hennes egen helsesreise.I episoden dykker vi inn i alt fra mat og ernæring til hvordan vi kan bygge oss opp etter sykdom, hva som kan bidra til å holde oss friske, og viktigheten av å tørre å dele sine meninger og stå for det man brenner for. Jeg tror denne episoden vil vekke engasjement – og det er bra! Vi må tørre å snakke om disse tema på en god måte- del gjerne dine tanker etter å ha hørt den!For mer fra Kristin Evensen: https://www.instagram.com/dr.kristinevensen/Tusen takk til deg som abonnerer- som gjør det mulig for meg å dele denne kunnskapen!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/19/2024

Leger om livet

#174. Trenger jeg virkelig alle disse medikamentene? Livsstilstiltak, mindfulness og veien til bedre helse. Med lege Morten Finckenhagen.

Denne episoden er til deg som står på medikamenter, har noen du er glad i som gjør det og til helsepersonell som ønsker mer kunnskap om hvordan man kan trappe ned medikamenter hos pasienter.En studie utført i Norge viste at 1 av 5 pasienter som legges inn på akuttmottak har legemiddelrelaterte problemer som årsak til innleggelsen. Vi må snakke om medikamenter! I ukens episode går vi inn på:Hva som fungerer like godt eller bedre enn enkelte medikamenterHvilke medisiner du sannsynligvis ikke trenger å stå på i årevisLivsstilsendringer som alternativ til medisinerHvordan kutte ut medikamenter (i samråd med legen din)45.40:MindfulnessLivsstilstiltakSinnet vårt og hvordan vi kan få det bedre med oss selv For mer om medikamenter:FelleskatalogenInteraksjoner.noRelis.noMindfulnesstips:Apper: Medito, Mestre app, Headspace, Insight timerReal happiness av Sharon SalzbergStillhetens råskap av Anders Meland Orkanens øye av Ivar VehlerØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/24/2024

Snakk med Silje

Gjest: Lege, yogi og mindfulnessinstruktør Ragnhild Iuell Ragnhild jobber på Balderklinikken, Lovisenberg psykatriske poliklinikk og Modum Bad. Hun har blant annet 8 ukers kurs i mindfulness og er sterkt engasjert i helhetlig helse. Episoden handler om hvordan du kan bruke metoder innen mindfulness for å styrke helsen din. Mindfulness handler om å være tilstede i øyeblikket og trene opp evnen til å være fullt oppmerksom på det man foretar seg. Mindfulness kan bidra til å øke livskvalitet, regulere stress, dempe smerter og være god mot deg selv. Stikkord for episoden er nærvær, stress, bevissthet, nervesystemet, sykdom, inflammasjon, 20ende århundrets epidemi, livsmestring, tilstedeværelse, gode valg og viktige verktøy. Underveis tar Ragnhild oss med en liten mindfulnessøvelse. Følg Ragnhild her: Lege Ragnhild Skari Iuell (@mindfulnesslegen) | Instagram Følg Helsetipspodden her: www.instagram.com/helsetipspodden Følg Annette her: Annette Løno I Vagus og bærekraftig helse (@annette_loeno) | Instagram Annonsør: Superstate.no selger helsekostprodukter av god kvalitet på nett. Du får 10% avslag med koden NERVUS. Mine favoritter er Cymbiotika Magnesium L-Threonate, Cymbiotika Glutathione, BiOptimizers Magnesium Breakthrough og Bulletproof Innerfuel Prebiotika. * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med din fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Liker du Helsetipspodden? Trykk abonner og gjerne legg igjen en vurdering på din podcastapp. På den måten kan Helsetipspodden nå ut til enda flere. Det er også stas om du deler at du lytter med dine venner og følgere på sosiale medier.

Se mer

Laddar