Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!
Velkommen til Biohacking Girls! Podden for deg som ønsker en reell helseboost. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitnesstrender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers, og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helseverk.
Nå skal vi spørre en som vi mener kan dette. Vi som spiser et ketogent kosthold har derfor kolesterolverdier som fastlegen ikke er særlig begeistret for. Erik Hegseberg er lege og doktor med som indre medisiner, men har også en master i businessadministrasjon. Han har jobbet på sykehus innen medisin og som privatpraktiserende lege. Sammen med sin kone Sofie Hegseberg har han drevet en egen klinikk siden 2010.
Fokus er å hjelpe pasienter med individuelt tilpasset kosthold. Erik Hegseberg er også leder i helsepartiet, som har valgspråket Et friskere Norge. Velkommen til Biohacking Girls! Velkommen til deg, Dr. Erik Hegseberg! Velkommen! Tusen takk! Så hyggelig at du er her. Kanskje vi må nesten starte med helsepartiet? Et friskere Norge, vi sier bare ja takk. Hvor kan du forklare litt om sloganen?
Jo, men det er jo slik at skal vi... I Norge i dag er det egentlig alt for mange som er syke. Og det er alt for mange som er unødvendig syke. Jeg liker å spistformulere det ved å si at man lider av myndighetspåført sykdom. Fordi man har rett og slett fått feil råd. Og vi har rundt 360 000 som er uføretryggere. Og vi har et høyt antall sykdommer.
som er syke og melte og syke og går på arbeidsavklaring. Og ingen av de gjør dette av egen fri vilje. De gjør det fordi de er syke. Og vi møter veldig mange som hadde hatt veldig lyst til å være friskere og være i arbeid. Og å tro at noen
er uføretrygdet eller syke fordi de har lyst til å være det, det greier ikke jeg helt å begripe. Så jeg tror at man underkjenner at vi faktisk har et samfunn som produserer sykdom. Og hvis det også er slik som man blir fortalt, nemlig at 75 prosent av Norges nasjonalformue, det er ikke olje, det er vår fremtidige arbeidsinntekt, da er det jo helt avgjørende at denne befolkningen er frisk.
Hvis befolkningen i større og større grad blir syke, så er det umulig å se for seg at vi har en fremtidig formue i arbeidsinntekt. Så vi må ha et friskere Norge. Det er det vi går for. Og det hele samfunnet vårt henger sammen med helse. I disse tider skjønner vi at COVID-19, det setter jo ikke bare at man blir syk av det, men det setter jo hele samfunnet ut av spill.
Vi forholder oss nå plutselig til sykdom på en helt annen måte enn vi har gjort noen gang før. Og kanskje vi må begynne å tenke annerledes om sykdom og beredskap enn det vi har tenkt. Og at vi må lære hver og en hvordan man best kan ta vare på egen helse. Og det er jo det dere holder på med. Ja, vi mener at vi holder på med det, men har du en god oppskrift eller noen gode hekster, kan du inspirere lytterne våre på hva man kan ta fatt på?
Det enkleste du kan gjøre er å redusere på inntak av karbohydrater. Det ser vi at vi har blitt anbefalt å spise alt for mye karbohydrater gjennom de siste 50 år. Vi kan med fordel redusere inntak av karbohydrater og spise mer fett.
Noen kan greie seg med en begrenset reduksjon, men har du fått betydelig overvekt FEDME eller diabetes type 2, så bør du kanskje stramme skikkelig inn på karbohydratene. Det er også slik at veldig mange som har
som er slanke kan ha nytte av å spise et ordentlig lavkarbokosthold, mer ketogent kosthold, ut fra helsemessige grunner, selv om de er slanke. Så det ser vi jo at det er mange som har nytte av det.
Og hvis jeg skal ta en liten ekstra runde her, så er det jo i disse covid-19-tider noe du selv kan gjøre, er jo definitivt å ta tilskudd av både vitamin D og vitamin C og litt multivitamin. Det bør det alle gjøre. Jeg bare tenker det du sier med lav karbo, for det er jo litt vanskelig å være, la oss snakke litt helseparti også da, når man går inn i en butikk og der bongene over med mye dårlig mat.
Det er jo mye carbs som ligger der rett foran betalingsdisken når du har lav blodsukker. Så det er ikke lett å være forbruker, det er ikke lett å være kunde, det er ikke lett å være sunn og ansvarlig. Men det er helt riktig. Men går du inn i en butikk så må du vite hva du skal kjøpe. Du må vite at du skal gå forbi brøddisken som møter deg først i butikken fordi at du skal kjenne den gode lukten og putte opp i brødmaten.
Og du må være bevisst på at du passerer de siste 20 meterne før du kommer til kassen, hvor det er reoler med stort sett godterier, og hvor det står «Det er lov å kose seg». Det kan du hoppe over.
Og du må ha et litt bevisst forhold til at det er kjøttdisken og grønnsaksdisken og mat som du kan se hva er for noen ting som du skal spise.
Nettopp. Viktig å lese på og kanskje ikke være kjempesult når du går inn i handlet. Jeg har lært at når du går inn i butikken, så hold deg til ytterveggene, der hvor ferskdisken er, grønnsaksdisken, og så gå hele veien rundt. Ikke gå i de aisene som er i midten av butikken. Da er mye gjort. Det er helt riktig. Da er det bare rapsolje likevel. Skal du inn i de, så må du vite akkurat hvor du skal hen. Ja.
Nemlig. Men det er jo synd at man ikke kunne lagt opp... Jeg håper du gjør en god jobb med dette, Erik, også for å forandre... Butikken. Ja, butikken. Interiøret, rett og slett, i butikken. La oss si det slik at vi har en plan. Å, herlig. Kommer tilbake igjen til det. Følg med. Vi skal følge med. Men vi er jo da veldig opptatt av dette kolesterolet, i og med at vi spiser ketogent kosthold. Og vi tar mye prøver, og...
verdiene er ikke i tråd med det fastlegen mener og anbefaler. Så for at lytterne skal skjønne dette med kolesterol, for det er jo komplekst, det er vanskelig, og jeg vet at du kan dette, så hvis du kunne forklare oss
Kolesterol? Så hadde vi blitt veldig glad for det. Ja, jeg forklarer jo selvfølgelig min måte å forstå kolesterol på. Men nå er vi jo enige om at kolesterol er et molekyl i kroppen, eller som kroppen lager selv, og som kroppen trenger. Det inngår i utrolig mange prosesser i kroppen. Det inngår som en del av cellemembranen i alle celler i kroppen.
altså i cellveggen. Det inngår også i hormoner som testosteron og progesteron og østrogen. Og ikke minst, det er D-vitamin blir laget fra kolesterolmolekylet ved at det blir omdannet først i huden, så i leveren og så i nyrene for at det skal bli et aktivt D-vitamin. Så ja, kolesterol trenger vi. Men det som har vært problemet med kolesterol, det er mer innpakningen av kolesterol. De kolesterol-
blir pakket sammen og transportert i blodet sammen med annen type fett i bestemte type partikler. Og de partiklene som regnes for å være de såkalt farlige partiklene, det er dette som er LDL-partikler, low density lipoprotein-partikler, og så har vi partikler som er
Gunstige, og det er high density lipoprotein partikler, hvor man tenker at kolesterol blir transportert tilbake igjen fra vev i kroppen og til leveren. Men så er ikke det fullt så enkelt. Det såkalt dårlige kolesterolet, eller L-kolesterolet, det er ikke egentlig så veldig dårlig. Det er sammensatt av dels store og luftige partikler som er gunstige,
og dels små tette partikler, som er de partiklene som er de skumle. Og det er jo ikke noe problem hvis man har mye av de store og luftige partiklene. De er ikke forbundet med jatekassykdom.
Men triglyceridene da, de spiller vel også? Ja, triglyceridene. De måler ofte ikke fastleggende. Men vi er veldig opptatt av triglyceridene som er fettstoffer. Det er egentlig tri glycerider. Det betyr egentlig at det er tre fettsyre som er bunnet sammen til et glycerolmolekyl. Og disse blir også transportert i disse LDL og HDL-partiklene.
Hvor mye det er av triglycerider i blodet samlet sett har stor betydning, og vi er veldig opptatt av å måle nivået av triglycerider i fastende tilstand.
Jeg har nemlig mine siste tall fra min blodprøve, når det gjelder både alle disse kolesterole-tallene, så jeg lurte på om du kunne kommentere de. Det er jo ikke så ulike mine, faktisk. Nei, det er vi veldig like. Igjen, vi spiser jo da et ketogent kosthold, lav karbo. Vi har til og med vært på carnivore når disse prøvene er tatt.
Trygglyseridene mine er da på 0,62. Flott. I det glimrende. Og så har jeg S-kolesterol, totalkolesterol, på 13,1. Hvor da HDL er på 4,2 og LDL er på 8,0. Ja, dette er verdier som din fastlege blir skremt av. Ja.
og som legger ansikt i alvorlige folder og sier at her er dine siste dager kommet. Helt riktig. Saken er jo egentlig den at hvis vi går og ser på totalkolesterolverdien din på 13,1, så er det opplagt en høy verdi. Men er det noe slik at jo høyere kolesterolverdi, jo større risiko har du for å dø?
av hjertekarsykdom. Men det er ikke slik. Den siste undersøkelsen som jeg kjenner til er gjort i Norge, det er fra Nordtrøndelag, hvor man da i ca. 1995 målte totalkolesterolet til alle nordtrøndere som stilte seg til disposisjon. Og ti år etterpå så telte man opp levende og døde nordtrøndere. For kvinner så var det veldig entydig.
Da var det slik at jo høyere kolesterolverdien var, jo lavere var dødeligheten. Stikk i strid med det forskerne hadde forventet. Og det var det samme mønstret i forhold til hjertekasssykdom. Og det viste seg at det var høyere dødelighet blant de kvinner som hadde kolesterolverdier under fem, som var det ønskelige, sammenlignet med de som hadde over syv.
Nå tok de ikke med å skilte ut de som hadde så høy verdi som 13. Men mønstret var helt klart at jo høyere, jo bedre. Jeg har nemlig akkurat lest en bok av doktor Stephen Hussey, Understanding the Heart heter den. Og han snakker faktisk om at jo høyere kolesterol, samme som du sier, jo bedre immunforsvar har du.
Da kommer vi tilbake til disse delene som går på LDL-kolesterolet, som regnes for å være det skumle, hvor du har en så høy verdi som 8. Da begynner noen å bli alvorlig bekymret. Det jeg selvfølgelig gjerne skulle hatt, var en spesialprøve som vi tar, og ser på om du har de store og luftige partiklene, eller de små tette.
Men jeg kan vel si noen ting om sannsynligheten for hva du har ut fra triglyceridverdien og HDL-verdien. Vi driver jo nå og skriver bok om kolesterol og hjertekasssykdom. Og da har jeg vært gjennom veldig mange studier, og der er et veldig klart mønster hvor lave verdier av triglycerider og høye verdier av HDL-verdien
Da har man den gunstige typen av LDL-kolesterol, altså de store og luftige partiklene. Og du har lave verdier av triglycerider på 0,62. Jeg ønsker meg verdier i prinsippet under 1. Og så har du en verdi på HDL som er usannsynlig høy.
på 4,2. Den er veldig flott sett med mine øyne. Og du har en ratio her som er nede på forholdstallet mellom triglycerider og HDL her. Skal vi se, røffelig. Cirka 0,15. Og det er...
Jeg skal ha det under 0,74. Og jeg vet at den profilen du ville ha, er de store luftige partiklene. Ikke sant? Fordi på grunn av den rasjonen, så er antakeligvis de 8,0 de store fløffene. Det er de store fløffene. Det er helt riktig.
Høyst sannsynlig. Jeg har vært og tatt bilder av årer også, og jeg er helt uten plakk. Du er helt uten plakk på dine halspulsårer. Alldeles utmerket. Men hva er dette? Er det old school? Det er jo veldig interessant for oss å ha deg som talsmann, Erik, på vegne av kolesterolvurderingene som vi har vokst opp med.
Er det noe som er bedre for folk å forstå nå, bedre og mindre misvisende, som man kan måle? Nei, du må gjerne måle kolesterol, men det er jo hvordan du forstår det. Jeg måler jo også kolesterolverdier, og jeg måler triglyceridverdier, slik at jeg får fastende verdier. Og er jeg i tvil, så...
Legger vi inn en måling av disse partikkelstørrelsene, får vi at det går an å gjøre en enkel liten undersøkelse i forhold til å få frem om man har de store luftige partiklene eller de små tette partiklene. Så det er en test man kan ta? Ja, det er en test man kan ta. Den er tilgjengelig hos labben. Kjempebra.
Men tilbake til skolemedisin nå kontra 50-tallet. Ansel Keys, når han lanserte denne teorien om hjertesykedomene våre, det var vel da ting begynte å gå helt gærent med kolesterolet. Men er det vært noen endring i skolemedisin siden den gangen, eller er vi fortsatt støkt på 50-tallet? Det er nok en viss utvikling, men det har kjørt seg fast.
Og det er slik at man kan forstå at i det du fikk en epidemi av hjertekarlssykdom, så kommer det et behov for å prøve å finne ut av hva skyldes dette, og hva kan vi gjøre med dette problemet.
Dels fant man ut at tobaksrøyking var en skummel affære. Det skadet blodårene, og det bidra også til høyere kolesterolverdier, men det gir også skummlere kolesterol. Og så trodde man at mettet fett var den store synderen, fordi at mettet fett øker kolesterolnivået.
Og fordi man da hadde funnet at det var en slags sammenheng mellom kolesterolnivået og forekomst av hjertekallsykdom, så ble jo teorien at mettet fett var farlig. Men, og det her kommer det man hopper litt over. Det man spiste mye av,
Hvis det var mettet fett, så burde det jo være noe vi har spist mye mer av før. Da burde jo hjertekarsykdommer ikke være noe som kom plutselig i løpet av 1900-tallet og fikk et voldsomt oppsving etter 2. verdenskrig. Så hva er det som skjer? Etter min vurdering, så henger dette sammen med transfett. Det er den industrielle prosessen for å lage det smørre man ikke hadde, altså margarin.
Og fra ca. 1910 så begynner man å lage
margarin ved hjelp av en industriell prosess hvor man lager et fettstoff som blir transfettsyrer. Transfettsyrene oppfører seg litt på samme måte som mettet fett i den forstanden at de er harde i romtemperatur, men de oppfører seg biokemisk, ikke på samme måte som mettede fettsyrer. Kroppen håndterer de ikke på samme måte. Kroppen opplever de som fremre.
Og det viste seg jo da at det var en klar sammenheng mellom høyt inntak av transfettsyrer og kolesterolverdier, hvilket da gjorde at margarinindustrien i løpet av 1990-tallet plukket vekk, eller endret margarinene, slik at margarinene i stedet for transfettsyrer fikk da fettsyrer som var kjøtt,
fullhydrogeniserte eller fullmettede, fordi det vil si at en transfettsyre er delvis mettet med hydrogen. Så da tok de og kjørte prosessen litt mer fullstendig og laget da mettere fettsyrer. Slik at margarinene per dags i dag, de består ikke av transfettsyre lenger.
Men transfettsyre var fortsatt tilgjengelige i matvarene våre, faktisk helt frem til 2014. Vi kunne ha matvarer helt frem til 2014 som kunne inneholde 100% av fettet som transfett. Mens Danmark i 2004, ensidig, gikk inn på et regelverk med å forby mer enn 2% av fettet som transfett.
Men det som Danmark gjorde, det påvirket i realiteten hele verden. Slik at i dag har vi mye mindre transfett, industrielt transfett, i matvanene, meget begrenset. Men jeg tror at grunnen til at man da har hengt igjen på at det er en sammenheng mellom kolesterol og hjertekapssykdom, skyldes nettopp det at man
Man putter mettet fett og transfett i samme båt. Og det går ikke an å gjøre. Og det er studier, det kommer flere og flere samle analyser internasjonalt, hvor man har sett på hvilken sammenheng det er mellom inntak av mettet fett og utviklingen av hjertekarsykdom.
Og det kom til nå en rekke analyser som viser at det ikke er sammenheng mellom inntekt av mettet fett og hjertekarsykdom. Og det har også vært en veldig interessant analyse som viste at det var
Hva er forskjellen på de som viser at det er en sammenheng, og de som ikke viser at det er en sammenheng? Forskjellen ligger i om de har ryddet ut transfett eller ikke. Det vil si at de som blander transfett og mettet fett, og ikke skiller det ut, da risikerer du å tro at mettet fett kan forårsake hjertekasssykdom. Men det er det ingen grunn til å tro.
Jeg tenkte kanskje vi kunne touche inn om vegetabilt skåljur også, da vi først var inne i denne... Det er vår kampsak om dagen, så... Ja, og vi har sjokkert veldig mange lytter allerede som har sluttet med det ene og det andre. Fordi er det bare å flytte problemet og flytte transfett bort og ta inn seed soil i produkter? Er det liksom same same new wrapping, eller hvordan vil du vurdere dette?
Ja, det er enda litt mer komplisert, for de selger seg jo til og med som at det å spise mer fler umettet fettsyrer, det skal være veldig gunstig for hjertehelsen, blir det sagt. Ja, det leser vi jo på helsen, så det er klart at det vil vi stole på. Nei, det må du ikke stole på. Det skal du stille spørsmål ved. Det var litt ironi da. Ja, men det er gøy. Men
Hva helsepropagandadirektoratet forteller deg, det skal du ikke alltid legge like mye vekt på. Det som er saken, det er at det er en forskjell på om vi snakker om omega-6-fett eller omega-3-fett. Begge er flerumettet. Men det vi i dag spiser mye av,
er jo da type solsikkeolje, sojaolje og så videre, og produkter som inneholder den slags. Og de har et høyt innhold av omega-6-fett. Omega-6-fett reduserer kolesterolnivået, og ergo så skulle man jo tro at det var jo sårevel. Men så vel er det jo ikke. Fordi at det har man jo da...
Det er flere studier hvor man har sett på dette. Det er til og med gamle studier hvor forskerne var så skuffet at de gravde ned dataene, som har blitt reanalysert og kommet opp til dagen i de siste årene. En av studiene er en studie fra Australia hvor de hadde gitt menn som hadde gjennomgått hjerteinfarkt
en olje som skulle redusere kolesterolverdien. Så den inneholdt mye omega 6-fett. Og disse mennene spiste denne oljen, og kolesterolnivået ble redusert. Men sammenlignet med kontrollgruppen, så hadde de 73% høyere dødelighet av hjertekallsykdom. Og dødeligheten var generelt mye høyere.
Og forskerne ble jo selvfølgelig så skuffet over at dette virket jo ikke. At det var jo ikke noe morsomt å publisere dette. Hele hypotesen var jo feil. Og et tilsvarende forsøk ble gjort. Vi snakker i en periode rundt 1970. Tilsvarende forsøk ble gjort i Minnesota i USA. Blant annet med Ansel Keys som dere nevnte her.
Han visste også at hvis man byttet ut mettet fett med flerumettet fett, så ville man jo redusere kolesterolverdien. Det skulle jo selvfølgelig gjøre at man da reduserte risikoen for hjertekarsykdom. Så det forsøkte de da i forskjellige nursing homes og psykiatriske institusjoner i Minnesota, hvor de hadde veldig god kontroll over hva folk spiste.
Men de fant ikke at dette ga noe resultat. Og reanalysen viser også at det ikke bare ikke var noe resultat, de fant også at de som hadde fått størst reduksjon av kolesterolverdiene hadde høyest dødelighet. Så det var stikkestrid med det som var det oppløste å vete at det var.
Så hvordan man i Norge kan få lov til å kalle noe som helst hjertegodt, er for meg uforklarlig når det i stort sett inneholder omega-6-fett for å redusere kolesterol.
Ja, da viser det jo også på det innpakningen på Olivero for eksempel, som da flasjer olivenolje, som har da kun 17% av det reelle olivenoljen. Så, men, ok, denne runddansen da, man er redd for kolesterolet, man går til legen, man får medisiner for å senke LDL og totalkolesterol, og så er man i gang og er biverkningene kommet. Ja, igjen, har du noen gode råd?
Ja, jeg tror det. Herlig! Jo, men for det første så må man vite, har man egentlig nytte av kolesterolsenkende medisin? Hvis man har så fine verdier som vi hørte her i sted, som jeg vil kalle fine verdier, så har man egentlig ingen nytte av kolesterolsenkende medisin, fordi man har jo ikke noen høyere risiko. Og det er ikke dokumentert at man har noen nytte av å senke kolesterolsenkende
kolesterolverdiene hvis triglyceridene er lave og HDL høyt. Deremot har man den motsatte sammensetningen, altså høye triglycerider, lavt HDL-kolesterol. Det er stort sett en profil man har hvis man spiser veldig mye karbohydrater. For det er slik at triglyceridene blir laget i leveren på grunn av overskudd av karbohydrater.
For å si det litt enkelt. Da har man nytte av kolesterolssenkende medisin. Men det man selvfølgelig burde gjøre, var jo å legge om kostholdet. Da er det jo ikke sikkert at man har nytte av kolesterolssenkende medisin. Men jeg har pasienter hvor jeg anbefaler kolesterolssenkende medisin, når jeg ser profilen her, hakkerneskjernen.
Samtidig har jeg også hatt pasienter som ikke har tatt kolesterolsenkende medisiner, men de har tatt på alvor det de skulle gjøre på kostholdssiden. Og jeg har vært strålende fornøyd når de kom tilbake igjen. Så ja, jeg vet at kosthold virker.
Fantastisk å høre. Og dette med forebyggende tiltak også, som går på livsstilsendring, det er jo det som er deres kampsake i klinikken din da. Vi er jo bioheikere. Er det noen spesielle, litt sånn rare bioheiks du tenker er bra å vite i forhold til kolesterol? Du har snakket om lavkarbo, men er det noen andre ting som man kan gjøre?
Trening er jo selvfølgelig en del av vår hverdag som vi tenker til det, å bevege kroppen sin. Ja, men altså det er jo klart at, ja, så har jo jeg en liten hang-up på når man spiser. Fordi at det er en veldig mote med dette faste greiene. Og det er for så vidt vel og bra, men vi er forskjellige.
Jeg er veldig opptatt av at vi er ulike. Jeg har pasienter med betydelig overvekt, fedd med diabetes type 2, som har høye insulinverdier i fastende tilstand om morgenen. Det betyr at det er bare en grunn til å ha høye insulinverdier i blodet, og det er at kroppen din lager sukker.
Altså at det er mye sukker i blodet, er det som får insulinet til å stige. Og grunnen til at det er mye insulin i blodet, er rett og slett fordi at leveren din driver og lager mye sukker.
Hvis du har en lever som driver og har gått løpsk og lager sukker og er insulinresistent og ikke lar seg stoppe av at insulin stiger og skal gi tilbakemeldingen til leveren om at nå kjære lever, kan du stoppe å lage sukker. Når det ikke funker, så må man bruke reserveløsningen. Og reserveløsningen, det er faktisk å spise. Og da anbefaler jeg
og at man spiser frokost, da er det viktigere å stoppe å spise tidlig på kvelden, enn å drive og faste langt ut på dagen, og så drive og spise til sent på kveld. Det går hakkerneskært. Da er det ikke bare hva vi, med hensyn til karbohydratene, så er det ikke bare et spørsmål om hvilke karbohydrater vi spiser, men det er også
et spørsmål om å ha kontroll over de karbohydratene kroppen lager. For skal du komme i ketose, og skal kroppen få lov til å utnytte fett som er lagret, så må vi ha ned insulinnivået. Og hvis insulinnivået ligger høyt fordi leveren driver og blokkerer ved å lage mye sukker,
så er det rett og slett slik at da får du ikke tilgang til fettlagrene. Så du må rett og slett spise litt for å nullstille systemet, slik at du kan hente ut fra fettlagrene. Så hvis du har insulinresistens, så handler det egentlig bare om å gjøre en omvendt faste, altså du spiser på morgenen og slutter tidligere, og så får du likevel en pause i matopptaket. Hvordan måler man insulinresistens? Hvordan kan folk vite om de har det?
Ja, det finnes jo selvfølgelig finere måter å gjøre det på, hvor du kan måle insulin og blodsukker og regne ut dette. Men den enkleste måten å måle insulinresistens på, sånn som vi gjør det, det er å måle C-peptid. Og det kan man få gjort hos alle leger, det er standardmåling. Måle C-peptid som et uttrykk for insulinproduksjon. C-peptid er...
kommer fra insulinproduksjonen. Det vil si at når kroppen lager forstadiet til insulin, proinsulin, i bukspyttkjertelen, så for at det skal bli et aktivt insulin, så må det brekkes av en liten bit, og så sendes ut et aktivt insulin, men det sendes da også ut i blodet
som er den biten som er bruket av. Slik at når vi måler C-peptid, så kan vi da vurdere hvor mye kroppen har produsert av insulin. Kjempebra, men da lurer vi på oss som biohackere. Hva spiser du? Hva er på din tallerken? Ja, på min tallerken. Min frokosttallerken, den er
Den inneholder som regel litt squash, skåret i små terninger og stekt i en kombinasjon av olivenolje og smør. Rikelig er det selvfølgelig. Når spiser du frokost? Jeg spiser frokost normalt sett halv åtte eller før.
Så det er mitt tidspunkt. Jeg føler meg mest vel ved å spise tidlig. Så
Selv om jeg har ikke noen insulinresistens, jeg har lavt insulinnivå, så jeg kunne gått lenger på dagen, men jeg trives med det på den måten. Jeg synes det er en god start på dagen. Og så har jeg jo da gjerne litt bacon eller noe kjøtt eller noen gode pølser som er kuttet i terninger og stekt sammen med dette, og et egg til slutt oppi dette. Det er min frokost. Namn?
copy, det hørtes veldig godt ut det hørtes veldig godt ut kanskje vi skal teste det, for nå har vi gjort faste ganske lenge så en godt ferdig eller en periodefast godt ferdig spennende å bare endre på strukturen litt i grann selv om jeg har litt forskjellig fra dag til dag egentlig, om jeg spiser frokost eller ikke men jeg vil jo si det slik at det er jo når jeg sier at jeg anbefaler det å spise frokost så er det særlig til de som har insulinresistens har man ikke det
En god del slanke personer tåler alldeles utmerket godt å ha ett måltid om dagen, eller to måltider om dagen hvor man starter senere. Vi er forskjellige. Det litte kjernepunktet er egentlig at vi må ta hensyn til at vi er forskjellige.
Du, hvis det er slutt. Hvis folk er interessert i helsepartiet, hva er din anbefaling da? Det er selvfølgelig å stemme helsepartiet. Det er min første anbefaling. Men hvis du søker helsepartiet.no, så vil du finne ut litt mer om helsepartiet.
Og helsepartiet er unike i den forstand at vi er de eneste partiene som sier at helse er det som er til grunnliggende og aller viktigst. Og et samfunn uten helse, altså uten god helse, det er et dårlig fungerende samfunn. Så det ligger til grunn for i grunn av alt mulig annet. Og så har helsepartiet, et parti som er helt klare på
At vi må ha mye mer individuelle kostholdsråd. One size does not fit all. Og det som serveres av kostholdsråd for den norske befolkningen har stort sett ført til at vi har blitt syke. Og vi må tenke mye mer individuelt.
Tusen takk! Kjempespennende, jeg gleder meg til boken da! Dette har vært så utrolig oppklarende, og jeg tror lytterne våre at kjempelærerikt har dette vært. Lykke til med både boken din og Helsepartiet. Monika har allerede meldt seg inn i Helsepartiet. Vi får fortsette å kjempe for et friskere Norge.
Absolutt. Det må vi gjøre. Og så til dere der hjemme, nå håper jeg dere ble inspirert, fikk oppklart litt forskjellige myter, og vi vil legge alle linker og ting i show notes, så dere kan sjekke ut helsepartiet, og doktor Erik Hekseberg og klinikken og alt dette. Så lykke til der hjemme. Happy, bye og happy.
Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90.
Du får også 40% rabatt på et stort utvalg ferdigretter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.