36. SIBO & MIKROBIOTA

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar! Velkommen til Biohacking Girls! Podden for deg som ønsker en reell helseboost. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitness-trender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers, og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helseverk. Dette er et tema som alltid går igjen på blokken vår når vi skal snakke om ideer til nye podcaster, og det er termhelse. Ja, og autoimmunsykdommer er jo også inn under den kategorien. Så vi har prøvd å gjøre et lite dypdykk inn i forskjellige termutfordringer mennesker kan ha. Og da er det jo alt fra forstoppelse, oppblåsthet, bakterier selvfølgelig, og så er det jo en del sykdommer under denne kategorien som går under autoimmunsykdommer. Og vi har jo hatt gjester på podcasten, vi hadde jo Sofie Hekseberg som snakket litt om dette temaet tidligere. Ja, det hadde vi. Og jeg har en følelse at ... Jeg tror ikke jeg kjenner noen av deg som ikke har tarmhelseproblemer, gjør du? Nei, og det er så rart at du sier for dette. Jeg tenker jo sånn at dere er ekoli og dere er omgangssyker. Det er det jeg vokste opp med. At man fikk det fra barnehagen eller skolen. Og da ble du dårlig i maven. Ja, og så var du ferdig med det. Nemlig. Men vi snakker jo om tarmproblemer, dårlig magefølelse som varer å rekke. Og folk blir ikke kvittet. Og så vet vi ikke helt hva det innebærer. Personlig har jeg jobbet i TV2 lenge, og reist på mange spennende oppdrag. Jeg har vært i India, Afrika og land hvor det er andre utfordringer for termene våre når det gjelder bakterier. Men så har jeg også tatt alle de hensyn som jeg trodde jeg kunne ta. Jeg hadde med meg lepp på seg og smørost og knekkebrød når jeg var i India, og så tenkte jeg at jeg skal i alle fall ikke bli syk, men jeg har blitt syk. Har du vært syk på reise? Ja, jeg har vært i India og også blitt mavesyk, og jeg var jo sikkert enda mer redd enn deg for å spise noe utenom det vanlige, så jeg spiste jo kun på den resorten jeg bodde på, og da ble jo jeg selvfølgelig syk. Hva skjedde da? Jeg lå bare i fosterstilling i tre dager, og så var det over. Kastet opp, og ja, alle veier. Men det som er så interessant, for jeg var på Madagaskar og hadde en liten, den var ikke så stor den bøkken jeg hadde da, det var på noen sånn TV-jobb, men jeg hadde smerter, og det var det å rakne å komme hjem, sånn, det fust ikke mye. Men helt åpenbart har jeg fått i meg noen bakterier som kroppen min ikke vil ha. Og vi vet jo ikke om det er parasitter som bare bor der og formerer seg og larver seg og legger egg og holder på. Så i dag skal vi faktisk gå litt inn i dette temaet fordi at de har personlig interesse, men ikke bare det, mange av dere lyttere. sende oss av meldinger, og vi har så lyst til å både høre på det dere sier, og prøve å lære mer, slik at vi alle sammen kan få mer opplysning rundt dette litt vanskelige temaet. Så parasitter, virus, bakterier og alt det som lever i magen vår, ja, er de i tunntarmen, er de i tyktarmen? Vi skal i alle fall komme litt til bunns i dette i dag. Og vi skal møte to ganske forskjellige, men spennende terapeuter. Veldig. Og de er jo ikke leger. De er ikke leger, men de har holdt på lenge innen sine felt. Vi har med oss Eva B. Andersson, og hun har jo jobbet som terapeut siden 86. Så hun har mye erfaring og møtt mange. Hun er både akupunktør og hun er fotsoneterapaut. Hun er utdannet fra Akademi og Akupunktur. Dette er en naturterapiskole, men de siste årene, det som vi gjerne vil inn i nå, er jo dette med at hun har jobbet masse med sånn microbiometesting. Dette er jo en av de testene som, ja, Ben Greenfield igjen, altså de store biohackerene som har holdt på mye lenger enn oss. de setter den høyt på sin wishlist. Ja, for det er vel den eneste testen som er på markedet nå som virkelig gjør en forskjell og som ser hva som skjer inni den tarmen vår. Ja. Så det har hun god erfaring med, så det skal bli kjempespennende å høre. Ja. Og så har vi også med oss Jarl Roar Simenstad. Han har en veldig lang bio og har også holdt på kjempe lenge. Han er bio-energetic health coach fra Tyskland. Han er tankefeltterapeut. Han er nevrorefleksolog. Han er masseur. Han er spesialist på Lockfoot. Dere skal kanskje høre hva det er for noe. Han har mørkefelts mikroskopieringsanalytiker. Ja, øreakopuntør, og han er blodprøveanalytiker, så han vet jo også hvordan han skal lese alle disse prøvene. Ja, så man kan vel kanskje kalle det for en slags blodanalyse da, og jeg har jo faktisk testet mørke felts mikroskopering. Nå var du flink. Og sett mitt eget blod, for nå har jeg fått øvst meg i noen måneder, sett mitt eget blod under dette mikroskopet hans, men det blir spennende å høre han forklare eksakt hva han ser. For her er det viruser, og det er mikroplasmer, og det er bakterier, og COVID-19. Han har egne program for COVID-pasienter også. Så skal vi bare hoppe i det? Vi hopper i det. Velkommen Jan og Eva, vi er så glade for å ha dere med på podcasten vår. Velkommen. Velkommen til Biohacking Girls. Tusen takk. Og takk for invitasjonen. Yes, veldig, veldig stort takk. For det som er med dere to, vi har altså hentet inn dere to som har ulike, men kanskje litt like innfallsvinkler, fordi at dere tenker For vi får veldig mange henvendelser fra folk som sliter. Fastlegen sier at alt er bra, og vi har også veldig lyst å gå litt i dybden på SIBO, og litt alternative måter å møte mennesker som har litt smerter og oppløshet og betennelser. Så først tenkte jeg at jeg kunne spørre, skal vi ikke spørre Jarl? Om ikke du kunne fortelle oss litt hva egentlig er SIBO? Ja, hvis vi bare forholds til begrepet, så står jo SIBO for Small Intestinal Bacterial Overgrowth. Det er det som ligger i den forkortelsen eller begrepet. Så det står jo derfor at man har en overvekst av, det kan si bakterier du ikke skal i tarmen, eller utenfor bakterier du skal ha der, som da er for mye av. Det er i bunnen og grunnen det som ligger i det begrepet. Snakker vi om tyngd tarm? Ja, i og med at man sier small intestinal, så beskriver begrepet tyngd tarm. Men likevel er det en klaff mellom tyngd tarm og tyngd tarm. Har det noe sammenheng med tyngd tarm? Vi liker begrepet mikrobiome mye bedre. Jeg beskriver jo alt av mikrober vi har i kroppen, så SIBO-begrepet blir jo litt snevert på en måte. Jeg beskriver egentlig bare litt hva som er i tarmen av bakterier. Det er jo masse, masse mer enn bare bakterier. Tjukkdarm har bakterier, vi har bakterier fra munnhul, nederlig, tyntarm, tjukkdarm, vi har på hud, og så videre og så videre. Du kan bare fylle inn litt. Ja, jeg må. Ja, det er din lyd, ja. Vi synes at hele begrepet mikrobiom er kjempespennende, for det forteller noe om miljøet og det som er i og på oss, som ikke er oss. Vi har mange flere bakteriegener enn vi har egne gener, og hver eneste flat i kroppen er dekket med bakterier. SIBO betyr at du har for mange bakterier enn det man tror skal være naturlig i tyntormen. Men det er ikke det at vi nødvendigvis har feil bakterier, vi har bare gode bakterier på feil sted. Da er det viktig å se på hele miljøet i kroppen, ikke bare tyntarmen, ikke lokalisere tyntarmen som et kjempeproblem, men hele miljøet og hvorfor du har for mye et sted og kanskje igjen for lite et annet sted. Vi tenker miljø. Dette er litt nytt, ikke bare begrep, men en ny diagnos. Det er ikke en problemstilling, vil jeg si. Det er litt nytt for folk. Vel, i utgangspunktet ikke, men det har nok blitt en voldsom økning av det mye på grunn av livsstil og matvann og sånt som det moderne mennesket har. Så vi hadde jo, det var et annet begrepp som man brukte før i tiden, altså dysbiose. som egentlig bare beskriver kanskje den ubalanse i troben vi har i kroppen. Så er det noen som har funnet opp kruttet litt igjen, og så har man innført begrepet SIBO. Men det er helt å tyde at dette er en del av menneskeheten, så selvfølgelig opp igjen i tiden har jo alle typer mennesker kunnet ha mulighet for å ha SIBO eller ubalanser i tarmfløren. Men det er et veldig økende problem i sannheten, i samfunnet nå, og det er jo ikke noe til med at livsstil og matvaner er vel egentlig det som er den store skylden av det pluss, pluss, pluss en rekke andre ting da Når du sier matvarene, er det fordi at maten er dårligere? Er det fordi vi spiser fortere og mer stående og gående? Hvor skal man begynne med? Hvor er utfordringen? Ja, du kan jo få til å skje til møte. Mye vi tenker på her er prosessering av mat er en veldig viktig faktor. Jo mer vi prosesserer maten, så kutter vi opp fibrene, og jo mindre fibrene er, jo færre fiber overlever til å komme ned til tyktarmen. De absorberes eller fermenteres tidligere i tyntarmen. Så mat som, si for eksempel, jeg tar en nedevandler, Så tar jeg den ned i mandler, og så svelger jeg dem hele. Skikkelig dårlig det. Men for eksempel, da går det gjennom hele systemet og kommer ut i andre enden, og jeg har ikke gjort meg nytte av det. Ikke fått noen kalorier fra dem heller. Og ingen bakterier får gjort seg nytte av det. Så tar jeg samme mengde mandler, og så tygger jeg dem. og spiser det, så får en del av meg næring som tas opp i tyngdtarmen, men også mye fiber kommer videre ned til tyngdtarmen, og der fermenterer bakterier videre på de fiberne. Så tar jeg sammen neven mandler, og så kjører jeg food processoren, og så lager jeg mandelsmør. Kjempegodt! Kutter opp alle fiberne, Alt tas opp i tyntarmen tidlig opp. Det gir masse mat og næring til bakteriene som er langt opp i tyntarmen, men stakkars små luringene i tyktarmen får ingenting. Dette med hvor maten havner, hvor mye fiber vi har, er veldig viktig for hvor bakteriene også får lov til å utvikle seg. Og spesielt med det her med SIBO så er det at alle bakteriene får næring tidlig opp i tarmsystemet og det er mye mindre reddpriser som kommer lenger ned og du får ikke den bevegelsen i tarmen som det man naturlig skal ha. Så hva er en generell regel på matvarer? Man går og handler squash, man handler mandler som du sier uansett, hvis det er ren mat hvordan skal den tilberedes? Hvordan skal den optimaliseres for at både tykk og tunn skal få næringen sin da? Gjerne prosessere så lite som mulig. Nok til at vi bryter ned. Vi må jo tygge maten, kjære deg. Men jo mer vi hakker opp og maler og prosesserer og kutter ned fiberne, jo dårligere er det for tarmsystemet vårt. Tarmbakteriene våre elsker fiber. Vi to da, Alette og meg, vi spiser jo ren mat. Vi er veldig forkjempere for at... Gress, fôret kjøtt og grønnsaker og ingenting som er ferdig pakket inn i plast stort sett. Nei, det er lenge siden jeg har vært midt i en butikk. Det er veldig rart å gå forbi den glutenfrie hullene i dag. Forbi den veganske hullene bare for å titte litt. Og da må jeg alltid lese bakpå labels. Og de veganske produktene er jo nesten verstingene. For det er så enormt mye solsikker olje, rapsolje og masse eser for øyne. Så det må være veldig tøft å være veganer. Men hvis man da har et utgangspunkt i ren mat, litt sånn keto som vi har da, og holder seg unna sukker og sivelse og rapsolje, kan man fremdeles få si på? Ja, definitivt. Det er jo forskjellige muligheter for det. Spiser du noe som er dårlig, kan man si, for matgivning for eksempel, så er det en ganske god inngangsport. Så man må jo tenke litt på at man ikke spiser mat som har blitt dårlig, for eksempel. Og særlig veldig påpasselig når man er i utlandet. Nå har jeg vært hos deg, Jarl, og hatt flere behandlinger. I kjølvannet av covid som jeg hadde, så klarte jeg å bli ganske trøtt. Fatig og som har gjort en mørkefelsmikroskopering. Jeg har en fulltime jobb nå. Jeg har ikke tid til noe annet enn å bare tenke på helsen. Nå har du til og med sagt at den kinken som jeg kjøpte da jeg var i Spania, den må jeg fryse ned før jeg spiser den. Ja, det kan være en idé i det, jeg vet ikke hva de har gjort i Spania med HBC-kjøttet på forhånd, så det er jo et allroet kjøtt, eller mat da, som blir tilberedt på forskjellige måter, er jo et fint sted for mikrober å leve, så derfor er det veldig viktig at den prosessen, om det er HBC-salting eller røking eller hva det er for noe, at det blir gjort riktig for hvis det ikke blir gjort riktig så kan man gå på en bombe så jeg har hatt flere nå i høst som har fått en etterlengtet tur til Spania for eksempel og har dyttet inn på mye god mat og sånne ting og så kommer de med parasitter og litt sånn men det med nedfrysing det hjelper altså da dreper du disse parasittene og kan trykke spiden ja, vi viser dem veldig bra hack da Ja, absolutt. Jeg fryser om min nestappfunn, og nå holder jeg på å ta ut en skinkepakk om gangen. Det skal jo være gjort på forhånd av de som produserer, som er utgangspunktet. Men det kan være greit å være litt påpasselig. Særlig hvis man har noen problemer. Ja, man vet aldri. Det er mange som tar mye short-scout rundt i industrien. Vi skal komme tilbake til begge dere tos alternative behandlingsformer, men først og fremst vil jeg bare høre litt, hvordan oppdager man at man har SIBO? Ja. Stort sett er det flere måter å gjøre det på. Det finnes tester for det. Testene er dessverre ikke 100%. Det viser seg at en del av pustetestene har feil positiv testresultater på 30-40 opp mot 50%. Man kan gå ned og ta en biopsi, men det er ganske invasivt. Det er inngripende å dytte en slange ned gjennom nesa og ta ut en bit av tarmen. Det er ikke helt optimalt det heller. Så man kan også se på symptomer. Har du mye opplåsthet i magen? Er du veldig stinn? Raper du mye? Prumper du mye? Får du mye gassdanser? Er du forstoppet? Eller har du diaré? Alle sånne tegn kan vise til en dysbiosi i tarmen. Og både SIBO eller også en dysbiosi lenger ned i tarmsystemet. Kan dette behandles, eller er det noe vi må leve med? Alt kan behandles. Alt kan behandles. Vi er positive. SIBO er absolutt mulig å behandle. Er det forskjellige styrkegrader av SIBO? Kan man ha en mild SIBO og gå med det lenger, og så blir det bare stadig verre? Hvordan graderer dere dette? Ja, det er jo ikke noe til og med at det er forskjellig gradering av det, også må man jo ikke glemme at menneskekroppen er jo veldig selvjusterende, så det er jo mange som kan jo, hvis det er den lettere graden, at kroppen fikser seg selv. Mange kan ordne seg bare ved at de endrer eller bedre matvannet, så retter det seg opp igjen. Så selvfølgelig så er det jo variasjoner utover, både fra lett til kraftig. Så er det jo de som jeg ofte kan si er veldig disponert, selvfølgelig, mye lettere for å få det, og som kan slitte i lang tid. Men hva med sånne matallergier? Er det også noe man kan få si på hvis man går rundt med udiagnostisert matallergi? Ja, definitivt. Og så er det gjerne ofte, du kan si det, allergier og interlanser kommer jo som regel, altså det er ikke allergier Og intoleranser som skaper en SIBO, når du får en allergi eller en intoleranse, så har det allerede vært en SIBO eller en demokaffelektharm. Det er den veien det går. Litt sånn som vi ser på det, så er intoleranser i hovedsak et symptom. Det forteller at noe er i ubalanse. Det forteller at immunforsvaret er stresset og overreagerer på ting. Mest sannsynlig ligger det ting som er lekt tarn under. Det kan også være... at man bor i et sted med mye muggsopp og får mye mykotoksiner. Det kan være en soppinfeksjon i systemet, det kan være en parasittinfeksjon eller en bakteriell infeksjon, men det ligger alltid noe under. Jeg har jobbet med matintoleranser i 35 år og har hatt nok dessverre satt mange på mye strenge dietter, er blitt mer og mer opptatt av å finne ut hvorfor har du den reaksjonen? Hva er det som ligger under? Og hva kan man gjøre for å bedre deg? Dette er så interessant, for formålet med å biohekke, som vi holder på med, er jo da å prøve å gjøre noe med situasjonen før man har kommet så langt, etter man har fått utviklet sykdommer og diabetes, som kanskje tar 10-20 år før du får, kanskje til og med 30. I Asien går man jo også til legen mens man er frisk, fordi man har lyst til å optimalisere det som gjør at man faktisk har energi over skød i stedet for å komme når det er for sent. Så stort sett i Norge er det der man kommer litt for sent. Hva kan en fastlege gjøre, eller hvilken som helst allmennlege, for de som har denne følelsen med opplåsthet som dere snakket om? Jeg er redd for at det ofte ikke skjer så mye. Det fastlegen gjerne ser etter er om blodprøvene er normale. Har du blod i avføringen? De kan ta en endoskopi eller koloskopi eller gastroskopi og se om du har tarmtåter som er flate ut for å sette celiaki eller sånne ting. Når det da kommer til at de ikke har noen funn, så er det ferdig med det. Da har du kanskje fått høre at du har noen irritabel tarm eller dette må du leve med. Dessverre så stopper det veldig ofte der. Det finnes Det sagt så finnes det veldig mange flinke leger der ute, det er ikke det jeg mener, men normalt sett så slipper de tak i deg hvis ikke de prøvd en tid har giv funn. Og tilbake til det du snakker om blodprøver, og jeg vet også at flere av de private sykehusene kan jo komme inn og få en MR, og du kan få en avføringsprøve, og ofte er det like positivt, og alt er greit. Derfor vil jeg gå litt inn på, vi er jo veldig opptatt av blodet, for det er en veldig viktig markør når man skal finne ut om du har virusbakterier. Kan ikke du, Jarl, fortelle litt, hva er mørkefelts mikroskopering? Oi, nå er det blitt... Fly! Dette har jeg lært meg nå, disse månedene. Hva er det? Ja, hvis vi går på basicen, så er det i utgangspunktet egentlig et lysmikroskop, hvor man rett og slett bare setter på en ekstra liten device som kalles en kondensator, som bryter lyset på en spesiell måte. I den tilfellet er det mørke felt som gjør at veldig lite lys slipper inn og gjennom oppi objektet. Noe som gjør at kun det som lever i blodet blir synlig når du får det opp av en skjerm. Det gjør at tingene blir veldig tydelige. Det er en veldig gammel teknikk. Man vet om personer som begynte med kjente forskere som for eksempel en som heter Deschamps, som startet med det allerede på 1800-tallet for eksempel. Så hadde vi en spesielt en som var veldig grunnleggende på det her som heter Enderlein under første verdenskrig. som forsker på skyttegravssykdommer, hvor han på en måte avslørte viktige aspekter ved den bakterielle kulturen i blodet eller i kroppen. Så er det den metoden som har blitt tatt veldig mye bruk, spesielt i Tyskland, blant tyske terapeuter og tyske leger. Så det er en ganske god analyse-metode, for du ser kanskje mye tilstanden I blodet ser du for eksempel hvordan immunforsvaret fungerer. En vanlig blodprøve vil jo som regel fortelle deg hvor mye hvite blodceller du har, for eksempel, mens en mørkfeltmikroskop forteller mer om kvaliteten, for eksempel, på de hvite blodcellene. noe som kan være veldig viktig. Du kan ha mer enn nok av hvite blodceller, men hvis for eksempel de hvite blodcellene er bittesmå, så er ikke det en bra ting. Eller hvis du ser på selve hvite blodcellene at de er helt døde, det skjer ingenting i dem, så hjelper det ikke det hele tatt. Sånne ting er veldig viktig å se. Man kan se mye forskjellige organbelastninger, lever, nyre, bukspittkjertel, hormonsystem. Sånne ting som er viktig for å se hvordan de fungerer, eller om de er veldig belastet. Veldig mye tegn inn mot fordøyelsen. blant annet at du kan se indikasjoner på SIBO. Så veldig mange av de tingene man ser der er veldig gode indikasjoner. Så hvis man for eksempel har en SIBO, så kan man enten velge å sette i gang og behandle på det på et generelt vis, eller hvis man da for eksempel har lyst til å vite mer om den SIBOen, hvilke bakterier for eksempel er det som er i ublankset, så kan man gå videre og ta andre tester for eksempel. Men La oss gå tilbake til mørkefeltet mikroskopering. Eva, hva tenker du at du kan opplyse om oss og utfylle det som Jarl sier? Du har jo denne microbiotesten som er veldig populær blant biohackere, og den har du her i Norge, og vi gleder oss litt til å teste. Dere jobber jo litt sammen, men selvsendig, hvordan kan du utfylle, forstå litt av det bildet som dukker opp hos Jarl? Hvis man ser at det kan være lektarm eller ubalanse dysbiose, kan man sende inn en avføringsprøve som type mikrobiomtest. Den gir et veldig utførende rapport på hva som ligger under av forskjellige bakterier. Den forteller masse om balansen mellom bakteriene våre. Hva vi har mye av, hva vi har for lite av, om vi for eksempel har mye metangassproducerende bakterier eller hydrogensulfidgassproducerende bakterier. Jeg nevner dem spesielt fordi de er veldig aktivt inne i SIBO-problematikken. Ja, jeg vet, men kan du forklare sånn som jeg skjønner litt hva det betyr egentlig? Ja, det må du gjøre. Veldig gøy. Ja, takk. Det er visse bakterier som fermenterer visse matvarer, altså fordøyer visse matvarer, og produserer gasser. I SIBO ligger disse bakteriene ganske langt opp i tynntarmen, og ikke så mye ned i tyktarmen som de burde gjøre. Men igjen, der er testene litt vanskelig å være helt sikre på, fordi det måler hva som går ut i blodet, og så puster vi ut via blodet, om vi har høyere nivå av gassene. Det kan også skje hvis det ligger i tyktarmen. Men også når det er sagt, så er det ikke bare dårlig å ha gass. Det er ikke det som hører at vi ikke skal ha noen gasser, det er ikke noe bra, men det finnes noe som heter gassotransmitter. Det vil si at kroppen bruker metangasser, og den bruker karbondioxid, og den bruker hydrogensulfidgasser til et signalstoff, og noen av tingene det gjør er at det påvirker cellemembranene. kommer seg gjennom cellemembranene og stimulerer mitokondrene våre som faktisk produserer energi for oss. Så gassproduksjon er ikke bare at det er pinlig å gå rundt og prunke litt, men det er faktisk det at det stimulerer energien vår. Og Disse bakteriene er, som de sier på svensk, det skal være precis lagom. Det skal ikke være for mye, og det skal ikke være for lite. Det kan du få et veldig godt bilde av med en sånn test, om du har for mye eller for lite. Og utifra det kan du komme et opplegg. Og ofte kan mye og lite gi ganske lignende symptomer. Det er derfor det er viktig å teste. Det var egentlig det lagom jeg var ute etter, for hva er for mye og hva er for lite? Og så er det ikke noe. Da skjønte jeg hva du mente. Men er det sånn at man trenger begge deler, både nørkefelt, mikroskopering og microbiome? Er det best å satse på begge, eller kan dere snakke litt sammen og tenke at du faktisk ikke trenger å ta den microbiometesten for det er nok på mikroskopet her? Ja da, man trenger ikke nødvendigvis begge deler, men det er jo litt sånn at hver enkel, noen vil jo gå veldig dypt, så veldig mange av de jeg har på mikskopiering, og jeg finner de som jeg ser tegn på, så klarer du jo stort sett å få fikset opp i det. Så det går greit ut nå. Nå er ikke disse to testene så veldig dyre. Jeg synes at de to timer også er ideale. Det var et par tusen kroner og fikk veldig mye informasjon. Jeg har fått mer informasjon om mitt eget blod enn jeg har gjort for alle blodprøver. Jeg ringte deg litt. Jeg har vært her to ganger. Det samme gjelder den microbiom-testen. Det er mye penger for folk, men med tanke på hvor mye supplementer man bruker for å dempe, som man bare kaller en spade en spade her. Men likevel, det er jo veldig lett å gå seg litt i vil. Altså, man stoler på fastlegen, og så er det så mye testing og så mange alternative behandlingsformer Hvordan vet vi at ting virker? Hvordan kan vi kjenne at hvis vi skal gå inn og bruke 2000 kroner på dette, at det er verdt pengene? At det ikke er humbygg og historier som viser at dere har fått suksess med parasitter, virus, bakterier og SIBO? Har dere noen pasienthistorier dere kunne dele? Bare for å høre hva som... Ja, den var ikke helt forberedt. Ja, vi kan jo selvfølgelig ikke si navn da. Eller bruke din egen historie. Dere har jo begge to egen historier. Litt kort fortalt, se om det er noe som har interesse for oss. Ja, min historie er jo egentlig veldig omfattende og voldsom da. For jeg hadde jo veldig alvorlig ME for noen år siden. Det er et godt eksempel på hvor tidlig helseplager kan starte. Jeg begynte å få tarmproblemet da jeg var 15, eller irritabel tarm. Og den store smellen kom ikke før jeg var 30. Så det tok en tid, og før der så hadde jeg levd et rimelig heftig, aktivt, stresset liv, hvor jeg overhovedet ikke brukte kjønnsyn til meg selv. Men bare de ambisjonene jeg hadde. Så menneskegruppen er jo sterk og solid og kjemper tilbake, men til slutt så er det nok. Og da gikk jeg i dvalet i seks år. I seks år. Men var det mørkefjellsmikroskopering som hjalp deg? Nei, jeg var ikke borte i det på det tidspunktet. Så det var noe jeg begynte med på et senere tidspunkt. Jeg begynte som terapeut selv. Så jeg var innom en del andre... Men jeg var innom gode terapeuter, sånn som for eksempel naturterapeuter, biopater, heilpraktikere, noe som alle, for eksempel Eva, har som bakgrunn. Dette er jo terapeutgrupper som har en veldig solid utdannelse, og en veldig bred utdannelse. så har man oborlig helseflager så er det for min erfaring at hvis man ikke får hjelp hos leiene og man vil søke hos alternative så er sånne ofte en god sted å starte for de har ofte et såpass bred kunnskap og dyp kunnskap og kan veldig mye og også på hvert fall til behandling, testmetoder og så videre og er også veldig mange av dem også veldig flinke til hvis de selv finner at ok, her er Det problemet du har, det kan ikke jeg fikse. Men veldig mange av de har såpass mye kunnskap at de vet hvor du bør gå videre, eller hvilke andre du bør oppsøke. Så det er noe som begge vi også er veldig tatt av ydmyk av, at vi må erkjenne der vi har våre egne grenser, men at vi også da har god kunnskap om andre terapier og terapeuter, hvem som er flinke, hvilke terapier som er bra, slik at vi kan sende klientene videre og få hjelp andre steder. Eva, hvis du har tatt en microbiomtest på en dag, hva gjør du da? Jeg kan ta et eksempel siden du spør om egne erfaringer. Jeg fikk tilbake min første test, og det viste seg at jeg hadde 98,5% med en type familiebakterie som heter Firmicutis. Og firme kutesene, firm and cute, jobben deres er å servere kalorier. Det vil si at jeg kan gå forbi kjøleskapet uten å legge på meg en halv kilo. Det var helt klart det bildet, pluss at jeg hadde veldig lite bakterier som klarer å bryte ned stoffene uten å stabere så mye kalorier. Så jeg måtte legge om en del, få i meg mye mer fiber, øke aktivitetsnivå, trene, faktisk være aktiv hver dag. Neste test var det mye mer balansert. og da har det ramt til 15 kilo av oss samtidig. Vi har hørt om denne bakterien, så det er jo helt utrolig. Vet du hvor mange som går rundt med dette? Ja, vi skal ha en viss mengde, for i familien Femikøtes er det fantastiske bakterier som er med og produserer stoffer som vi trenger for å dempe betennelser, også anti-inflammatoriske, de lager vitaminer, de lager masse signalstoffer for oss. Men vi skal ha en balanse mellom dem, og det er der den lagomheten kommer inn. At vi skal kanskje ha 60% og ikke 98,5%, da fungerer det bedre. Og det er mange som er på kurs med oss også, som har denne Keto, som ikke klarer å kunne de vekt, og da skjønner vi det ikke, for matematikken ligger rett foran det, de skal ha 70% med Keto, det er litt enkelt. Ja, Jeg er klar for å si det nå. Ja, hør det. Jeg tenkte i stedet og spurte, går det an å få sibold, eller går det an å få sånne problemer, selv om du lever kjempebra på uprosessert mat, hel mat, rent vann, trening og alt sånt? Ja, noe av problemet er jo også bevegeligheten i tarmsystemet vårt. Veldig mange med keto går inn i low carb, high fat, og så får man faktisk lite fiber. Bakteriene våre og tarmbevegelsen trenger masse fiber for å klare å bevege seg. For å klare å dytte tarminnholdet fra tyngdtarmen og nedover i tyngdtarmen, er vi avhengig av å ha en del fiber som gir en fore bakterie som øker mobiliteten. Hvis du kombinerer det med passelig mye stress, det er jo noen som sliter litt med, så går den tarmen enda saktere. Nå får man en opphotning. Så selv om du spiser mat som i utgangspunktet er kjempebra, kjempesunn, kjemperiktig, hvis du ikke får nok fiber og ikke får de riktige bakteriene, så er du likevel utsatt for å få disse problemene. Dette er jo viktig for å styre på aset. I en basstid er det da at det er masse bakterier. Ja, alle som jeg har utdannet er keto-utdannelsen fra Dr. Erik Berg, og vi har jo faktisk mer vegetables, altså vi har jo 5% i tillegg til vann. Og krusiterer også, så vi har... Det er veldig bra. Det er veldig mange som misbruker den titelen med keto og ketokursing, for det er alle som tror at keto er keto, men det er det altså ikke. Så vi er helt enige at den fiberen må inn, men mindre å stå i med elimineringsdieter og sånn. Men hva var det du hadde noe... Ja, for hun er egentlig, i forbindelse med mikrobiomtesten, så var det jo noen bakterier der man kunne oppdage som er veldig viktige for å fordøye nettet fett, som man kan få på lite av. Ja, de har type bakteroider som vi også trenger for å fordøye fett, og hvis du har veldig mye av, for eksempel femikutis, så sliter vi nedbrytningen der. Og hvis du får mye Mye mettet fett og lite umettet fett, så plutselig så kanskje vi går i underskudd av en bakterie som heter Akemansia, eller Akemansia musinifila, for å være litt spesifikk, som stimulerer slinhinnene våre, så vi stadig har flotte, sterke, fine slinhinner. Og det er også en bakterie som er med og bidrar til vektnedgang. Så hvis du spiser mye mettet fett og får for lite umettet fett, så kan det også bidra til at de bakteriene som stimulerer vektnedgang blir borte. Så dette er jo en parallell reise. Man må rydde opp i parasitter og for mye overvekst av bakterier. Samtidig som man har probiotika og balanse hele veien. Det skal være så lovgående for bare det. Ja, ikke sant? Og probiotika, som da er bakteriene. Rebiotika, som da er maten til bakteriene. Og Jaggu har ikke funnet ut at du trenger postbiotika. Det har jeg hørt at vi også trenger. Fortell oss om postbiotika. Postbiotika er endeprodukten som bakteriene produserer. Har vi et godt mikrobion, så gjør bakterien dette for oss. De produserer korthedede fettsyre, vitaminer, signalstoffer og lagom med gasser som vi trenger å bruke. Men hvis tarmfloraen er helt ødelagt, og du kanskje har gått på antibiotika eller du har hatt en langvarig diarie, så er tarmen så irritert at du klarer ikke å få de probiotiske bakteriene til å flytte inn og til å lage et godt miljø, så kan man i en overgangsperiode tilføre postbiotika, altså endeprodukter til bakteriene, som kan gi en betennelsesdempende effekt og roe ned tarmsystemet. Så tar du det da etter at du har spist? Du tar det gjerne i forbindelse med måltider. Som tilskudd. Ja, som tilskudd, ikke sant? I en overgangsfase for å komme i balanse igjen. Ja, Jeg er jo faktisk interessert i hvordan dere jobber med klientene deres. Hvis jeg kommer da, og så er jeg skikkelig oppblåst i en periode, og så er jeg mye gass i andre perioder, hvordan vil du lagt opp for meg etter at jeg har tatt denne prøven, og du ser at jeg mangler sånn og sånn? Gir du meg tilskudd eller gir du meg en matplan? Hvordan følger dere opp pasientene? For min del går vi litt gjennom dem med kost og sånne ting. Endrer litt på det. Prøver å fjerne de tingene som kanskje ikke er bra. Og så fokuserer vi på det den personen bør spise. Prøver ikke å gjøre ting for komplisert. Mange kan dette litt alasse hvis det blir for mye forbud og påbud og masse sånne ting. Men at du i hvert fall i begynnelsen tar tak i de viktigste tingene. For det her er jo for veldig mange som blir gjerne opptatt av å legge om en livsstil. og det kan ta litt tid sånn at man ikke er for voldsom i starten men som etter hvert når en klient kan si blir vant til nye ting så klarer de å legge til nye ting for hver gang de kommer tilbake til en konsultasjon da Så man blir på en måte utdannet underveis. Så den typen pasienter som gjør det er de som har best effekt av et opplegg. Men i tillegg til det er det jo at man setter opp eventuelt plan i 40 tilskudd, og litt avhengig av hva man håper å si til dem på for eksempel mørkefeltmikroskopiering. Så baserer man tilskuddene basert på det. Det er greit å nevne også, for det er veldig mange blodprøver som man tar hos fastlegen, er egentlig et fantastisk verktøy. Jeg synes det er viktig å nevne det. Det er bare at øynene som ser, og verdiene som man er opptatt av, er ofte litt for mye. Jeg har blant annet utdannet meg på et institutt i Kalifornien hvor man baserer seg på optimale verdier og forholdene mellom de forskjellige verdiene. Det heter Metabolic Healing Institute. De har en egen nettside som man kan gå inn og sjekke. Veldig viktig tilskudd til mørkveldpengskoperingen, så de som kommer til meg som har tatt gode prøver, det er gull verdt. Det gjør at analysen min blir mye mer detaljert, og jeg kan gi mye mer spesifikke råd da. Det var jo faktisk akkurat det som skjedde hos meg hos Jarl da, for jeg kom jo med blodpanelet mitt fra fastlegen da. Ja, så fortsett. Jeg er veldig interessert. Jeg tenkte at du skulle si noe utfølgende. Og da viser jeg de prøvene til deg, og så kan du sammenligne med mørkefeltse mikroskoperingen, men... Men kan du si litt om hva baseres vanlige, tradisjonelle blodprøver seg på når du ser på den range som da kan være på DMS-amin mellom 75 og 150? Hvordan kan man stole på det? Jeg har nemlig hørt det at det kommer an på hvilket laboratorie du bruker til og med, hvilket har et gjennomsnitt bare av befolkningen, og så sier legen «Ja, det er fint, for du ligger innen den range, men det er jo ikke optimalt». Nei, det er sant. Hvis man tar utgangspunkt i de optimale verdiene, så er det på en måte en litt mer international standard. Men når det gjelder de verdiene som brukes i legesystemet, så varierer det fra laboratoriet til laboratoriet. Sykehuslaboratoriene som for eksempel spesialistlegen bruker, kan variere fra de første verdiene for eksempel. Så der har jeg sett en del tilfeller, for eksempel hvor vanlige blodprøver har vært greie, og så har de tatt blodprøver på et sykehuslaboratoriet, og så har de fått tilbake hvor de ser at verdiene er oftest nedere, og da har de hatt utslag, kan man si, for da er de innenfor en annen parameter, for eksempel. Men også fra land til land. Jeg har vært så heldig å få studere blodprøver fra pasienter i USA, Nederland, Filippinene, hvor variasjonene på leveverdier for eksempel kan ha vært veldig sprikende. Og det er jo litt spesielt da. mennesker er mennesker kan du ikke gi litt utfyllende på det med leverprøver for eksempel leverprøvene ser fine ut men det er jo fire markører eller hvor mange markører er det og hvordan det faktisk kan se litt verre ut enn det de gjør på de vanlige leverprøvene Ja, du har tre eller fire standardverdier på leveverdiene. Det er ASAT, ALAT, GGT og ALP. Albumin er en nyttig leveverdi. De har en viss parameter å gå ut fra. Hvis du ser på alle de fire verdiene du snakker om nå, så kan du da få et bedre bilde? I sammenligning med mørkebjølsmikskopering så ser jeg jo selvfølgelig veldig gode indikasjoner på levebelastning. Men de verdiene gir jo mer spesifikk beskjed om hvilken del av leveren som sliter. Fordi disse verdiene representerer kanskje de forskjellige, for eksempel enzymer, som er viktig for at leverenskapet skal fungere normalt, og gjøre de prosessene. Så det gjør at hvis du for eksempel, du kan gjerne ha, la oss si jeg ser på mørkfeltmikroskopet, at du har en levebelastning, og så går jeg inn og ser på leveverdiene, så er kanskje tre av dem bra, men så er en av dem for eksempel lav eller høy. Og da har du en veldig klar markør, Og da kan du gå inn der og si at du trenger faktisk mer B6, for eksempel. Da skal man gi det, og så begynner leveren å fungere igjen som den skal. Og da har vi et spørsmål til Eva for å utfølge det du snakker om med leveren. Hvordan spiller leveren inn i for eksempel diagnostisering eller å finne ut om du har SIBO eller nei? levefunksjon og lever-gallefunksjon jeg tar med det den også er også veldig viktig for det at det har med nedbrytningen av mat å gjøre gjør at du faktisk utnytter næringsstoffene selv og ikke forer bakterier lenger ned også en ting som man ser med dette med mikrobiom i forhold til lever jeg måtte bare ta et par ord om det vi har mange bakterier som gjør mange jobber som vi ikke trenger å gjøre selv Vi har egentlig relativt få gener selv, omtrent på nivå med en meitmark, som er våre gener. Men vi bruker bakterienes gener til en lang rekke funksjoner. Og noen av bakteriene vi har hjelper oss å lage enzymer som avgifter, sånn at avgiftningen skjer både i lever, men også lenger nedover av stoffet fra bakteriene våre. En lever som ikke fungerer veldig godt, eller en gallebleire som ikke fungerer godt, eller en fortetning eller en blokkering i gallen og utskilsen av enzymet fra galle- og bukspøtshjertet, vil igjen gjøre det at vi er mer utsatt for SIBO og betennelserlinger oppi tarmsystemet. Til lytterne der hjemme som nå sitter og hører på, og det er kanskje noen som bor langt vekk i stedet og kanskje ikke har råd eller lyst til å ta tester. Kan dere gi et skikkelig godt råd hver til hva de kan ta fart på hvis de går rundt og har denne følelsen av at noe ikke stemmer? et godt råd ja, hvis du tenker ja, hvis du har gitt på litt sånn biohacking tips og sånne ting noe som jeg faktisk vil si som er veldig nyttig å ha tilgjengelig hele tiden, som er en veldig god start er bitterstoffer ja fortell hva bitterstoffer er for det er en svensk da med Maria Trebøn ja Ja, det er en av de som har laget veldig gode, tilskuddende bitterstoffer. Det er substanser som vi har i en del matvarer. Enkelt forklart kan du si rucola, for eksempel. En godt kjent bladgrønnsak som er ganske bitter. De stoffene har den egenskapen at det stimulerer og balanserer fordørelsen i den øvre delen av fordørelsen, fra munnhulet ned til magesekken. men også gallblære, gallfunksjon og delvis også lever. Og det som er det veldig fine med biterslåten er jo ikke bare at det stimulerer fordøyelsen, setter i gang enzymproduksjon, men også det er veldig balanserende på for eksempel magesyre og sånne ting. Så det er noe som er veldig gulvært å ha tilgjengelig. Og da kan man enten spise det i form av bittermat med naturukola, endiver du kan spise urter generelt sett er jo stort sett bittere i sesong så løvetann for eksempel løvetannblad mange sier det er som ugress, men det er helt fantastisk Vi skal dele et bilde av bitterstoffer på storyen vår på Instagram. Jeg fikk jo smake dine i går, og det var jo også veldig godt. Det var ikke noe jeg kunne ta med deg. Og hvis du spiser såpass mye kjøtt og proteiner, så er det bra for å opprettholde den balansen på syrebaser, som du nettopp nevnte, Jarl. Har du et bærohekt til oss, Eva, som... Som du tror alle kan teste ut, eller gjøre hjemme, eller finne ut av? Er det noe du synes er ekstraordinært? Ja, både ja og nei. Det er jo ikke sånn at one size fits all, for sånn er det ikke. Men er det ting vi alle kan være bevisste på, så er det litt generelle ting. For det første, tygg maten godt. Bra, godt tips. Det er punkt nummer én. Drik rikelig med rent vann. Hvor mye? Veldig forskjellig, men man sier kanskje rundt 5% av kroppsvekten i væske hver dag. Da man begynner å regne, så regner man om overvekt eller undertørst. Pass på, vi må ikke gresse hele tiden. Vi kan la tarmen få hvile innemellom, så en form for intermittent fasting er at man har en periode i døgnet på 12-16 timer som man ikke spiser. Det reduserer risikoen også for SIBO, fordi du får tømt en selvrensende system i tarmen. Du får tømt tyntarminnholder, også med bakterier, ned i tyktarmen før du fore bakteriene på nytt igjen. Og så passe på at man fore seg nok med omega-3. Vi er ikke så flinke på det, men umettet fett og gode essensielle fettsyre som omega-3 er viktig for de aller fleste av oss. Nydelig, jeg har lyst til å spørre Jarl helt til slutt om denne her leiren. Du tipset meg på at jeg har lett til å kunne kjøpe en leire. Kan du ta det fra starten? Hva er det? Hva er en slags fransk leire? Ja, det er jo en leire som man kaller en gro-grønn leire som er fra Frankrike. Det er en som er i Argelets som det er feil å si at det produserer, for naturen har jo produsert det på lenge siden. Ja, Men de er utenholdt på sida. Så leire, eller ting som er i jordsmålet, inneholder jo veldig mye substanser som kan være veldig gunstige for menneskeproppen. Det er alltid fra bakterier til mineraler, et cetera, et cetera. Og rekke andre stoffer. Man kan jo snakke seg grønn om det. Men litt påheng med grønnleire. Vi har brukt den veldig mye... som en slags bindere. Når jeg jobbet i Drammen sammen med en tidligere lege der, vi jobbet veldig mye med lektarm, så kjørte vi veldig ofte utregnsningskurer, hvor vi måtte behandle for eksempel overvekst av bakterier eller sopp, og sånne ting fører gjerne ofte til at man får mye avfallstoffer i kroppen, som kan være tungt for for eksempel lever og nyrer å kvitte seg med så da har vi ofte brukt en sånn type produkt etter man har innomgått en kur for å binde disse avstandsstoffene og få det ut av kroppen på en god måte Men i tillegg så inneholder jo da leiret også veldig mye nyttige mineraler. Det er jo naturlige mineraler, så det er noe som er lett for kroppen å ta opp. Den er spesielt veldig rik på silisium, som er et mineral som er veldig nyttig for å bygge opp en sliminner. Så vi ser veldig ofte mange klienter når de går på en kur med leire, at de får mindre smerter og opplåsthet og sånt i tennesystemet. Fordi det er med på å bygge opp den slimme og dempe betennelse i tillegg. Hvordan bruker man leiren da? Skal man ta den på ansiktet? Det kan du eventuelt gjøre etterpå. Det man gjør er at man tar en tre-tsjer, ikke gikkmetall, har det et glass med vann, og så skal det stå over natta. Og da vil leiret synke ned på bunn, sånn at du har en klart vann på toppen, og det vannet som er på toppen, det drikker du på tomme ager. Da kan du da eventuelt bare fylle opp en glas og så kan du ta en glass igjen på kvelden for eksempel. Men den leiren som ligger oppi der, den har jo også næring så vi kan putte den sammen til da? Ja, den er veldig fin på å spille to ting. Den er til hud. Hvis du vil ha en ansiktsmaske med leire så kan du bruke til det. Ellers er jo planter veldig glad i. Så hvis du har mye planter eller har en hage så kan du gjerne da putte det i jorda. Så får planten også næring på denne måten. Hvor får man kjøpt denne leiren? I Norge nå er det et film som heter Natur og helse. Det er natur-helse.no de selger kun 3 kilos poser noe som støller rundt 500 kroner men det har du i lang tid så den kan du ha med deg i mange år men dere to, dette har vært så spennende og så utrolig gøy og tusen tusen takk for at dere tok dere tid men nå er jeg sikker på at det er så mange lytter her ute som lurer på hvordan kommer vi i kontakt med dere? Feel free, bare feel free to ask. Hvor er dere? Du kan finne meg på amedicin.no, som er Alternativmedicin Rua, som da ligger på Rua. Ellers har jeg egen nettside, helhetsterapeuten.com. Og så er jeg her hvor Eva jobber, og Helhetshelse, som er helhetshelse.no. Nydelig. Og du da, Eva, du er jo her da? Jeg er her på helhetshelse.no på Majorstånd. De vanlige testene jeg tar krever at folk kommer inn når vi snakker om matintoleranser og sånt. Men mikrobiomtester kan sendes inn. Der er vi ikke avhengig av å være fysisk til stede. Så det kan sendes inn når man kan gå inn i resultatet på Zoom eller telefon. Eva at helhetshelse.no [email protected]. Så det betyr at for folk som bor litt lenger utenfor Oslo, så kan man faktisk få testet seg med en Zoom call etterpå? Nettopp. Vi har en del av dem som folk som ikke kan eller har muligheten til å komme inn, selv om vi alltid synes det er veldig hyggelig å møtes ansikt til ansikt, så henger vi litt med i tiden da. Ja, det er bra. Vi lurer på, vi tester jo veldig mye du og meg, og det vanskeligste med å teste er jo ikke testen i seg selv, men det er faktisk å tolke disse resultatene etterpå. Ja. Kan man også sende inn resultater på forskjellige blodprøver og analyser, så dere kunne eventuelt vurdere for mennesker som har lyst på en veiledning? Absolutt. Det står litt under pås på nettsiden min også, hvor de også har muligheter der for sånne løsninger. Kjempefint. Dette var så interessant. Vi gleder oss til å høre enda mer fra dere, og jeg står glad for at dere kom på podcasten vår. Tusen takk. Tusen takk for at dere fikk være med. Ha det. Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dietter eller andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon vi deler kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.