150. HORMONER: Forskjellen på bioidentiske og syntetiske hormonpreparater

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar! Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Her sitter vi sammen med gynekolog Helena Enger, og hun har vært gjest hos oss tidligere når vi snakket om overgangsalder for både menn og kvinner. Etter den episoden fikk vi veldig mye tilbakemeldinger og spørsmål på hvorfor vi sverget til bioidentiske hormoner. Noen kritiserte oss ganske heftig og mente at vi drev med villedende informasjon og ikke hadde helt dekning for det vi sa. Dette hørte vi selvsagt på og tok kontakt igjen med Helena. Vi har hentet inn enda mer forskning på feltet. La oss komme i gang, Helena. Takk for at du har kommet tilbake til oss. Velkommen til oss i BioEkin Girls podcast. Musikk Veldig hyggelig å ha deg her. Tusen takk. Helena, kan vi ikke bare begynne med en gang med en liten begrepsavklaring. Hva er bioidentiske hormoner? Ja, jeg forstår jo at det er stor forvirring rundt omkring begrepet her. Og om vi tar det rent tekniske først, så er jo da bioidentiske hormoner, er hormoner som er helt like de hormonene som vi lager i våre eggstokker når det går om gynekologi da. Det betyr at det er østradiol, som er det østrogene som vi lager, og så er det progesteron, som man da får som mikronisert progesteron når man går på apoteket og vil handle det. Og så er det også testosteron som kan gjøres mikroidentisk. I tillegg så finnes D-hydroepiandrostenion, eller DHEA. Og så finnes Levaxin for eksempel, for de som har stoffskifteplager, det er også bioidentisk. Så det finnes litt forskjellig. Det finnes også forskjellige østrogener, østriol, Og østron for eksempel, men det er ikke det som vi bruker for overgangsaldersterapi. Men jeg kan kanskje fortelle veldig, veldig kort at P-piller for eksempel, om noen lurer på P-piller, om de er bioidentiske, det er de ikke, fordi i P-piller bruker man noe som heter etinyløstradiole, Det er syntetisk. Og så bruker man forskjellige gestagener, som er stoffer som blir syntetisk fremstilt for å ligne på progesteron. Så vi har vel omtrent ikke noen bioidentiske P-piller. Men vi har det når det går om overgangsaldersterapi. Finnes det andre hormonbehandlinger enn de du nevner nå med P-piller og overgangsalder som man skal vite om i forhold til om det er syntetisk eller bioidentisk? Ja, du kan si at det som vi bruker også for overgangsaldersterapi, det er jo hormoner som fungerer kjempebra på plager i overgangsalder. Men gestagene, det preparatet som passer på limorsliminnen, og som skal være så likt, eller man ønsker å lage så likt eget progesteron som mulig, det er da syntetisk fremstilt. Da kan man tenke litt på progesteron som vi lager i våre eggstokker. Det kan man tenke på som jordbær. Og så kan man tenke på etterligningene av jordbær som en fruktkurv. Der har dere progesteron versus gestagener som er syntetiske. Syntetiske gestagener finnes mye av. Det kan absolutt brukes, og det vi vet er at de er litt hissere på brystkjertelvevet, og det er derfor jeg er så veldig opptatt av at vi gir så frem til vi klarer bioidentiske hormoner til kvinner i overgangsalderen. Så disse bioidentiske hormonene, hva er de fremstilt av? Ja, det høres jo litt ut som noen står på kjøkkenet og lager det ut fra rotfrukter eller jams eller noe sånt, men det er jo ikke sånn. De bioidentiske hormonene blir også laget på apotek, unnskyld, av farmasøytiske firmer og Det er denne typen av bioidentiske hormoner som er anbefalt, for her vet vi noe om renheten. Vi vet at det inneholder akkurat de stoffene som står på bruksanvisningen, og vi vet styrken. Det man advarer mot er bioidentiske hormoner. Hormoner som blir blandet på apotek. Grunnen for det er at det er bare apoteket selv som kan etterprøve renheten av stoffene og hva for type stoffer som er oppi. Det er man ikke noe særlig interessert av å formidle internasjonalt heller. Så det anbefales internasjonalt alle disse store North American Menopause Society- og International Menopause Society, og alle disse store, de anbefaler bioidentiske hormoner, men det er da den typen av bioidentiske hormoner som blir laget av farmafirmaer, men som da holder de kravene. Dette er interessant, Helena, for jeg har jo da brukt, det kalles for compounded pharmacies, jeg har brukt både testosteron for mange år tilbake, og inntil nylig både progesteron og estragonkremer. Dette kan man ikke få tak i i Norge så lett. De som lytter til podcasten trenger ikke bekymre seg så mye for det. Men hvis du er ute og reiser, som jeg er, så har jeg fått av en anti-aging-lege. Det jeg ville dele med deg, etter at du satt meg på disse bioidentiske som du står inne for, som er laget på Parmasetisk, så har jeg dobblet søvnen min og hv-en, og at jeg kjenner at jeg har blitt et nytt menneske. Tror du kvalitetene forskjeller deg også? Ja, vi får bare si hurra for det. At det fungerer bedre med disse farmapreparatene som vi forskriver som gynekologer, Det er jo akkurat det som vi snakket om, at det går på renhet, at vi ikke riktig vet hvor mye av de forskjellige stoffene er det bare østradiol som er det som hjelper på hetetokter, eller har man blandet inn østron eller østradiol i tillegg, det hjelper ikke på hetetoktene, er det andre preparater som er blandet inn, så det er derfor det er så vanskelig å stå inne for etterpå. apoteksblandede bioidentiske hormoner, fordi dette blir jo også brukt i markedsføring, tildeles av både leger og sikkert andre, at de ønsker på en måte at man kjøper deres produkt, som de vet hva inneholder, men ingen andre. Og det er dette som er litt skummelt, så det anbefaler jeg ikke. Jeg anbefaler bioidentiske hormoner, massevis, for det er de beste preparatene med lavest brystkreftrisiko. Dette er det masse forskning på, og det er også det som er internasjonalt anbefalt av de store gynekologiske societies eller hva man skal kalle dem for. Men disse ferdigblandede, der ingen riktig vet hva som er innholdet, det anbefaler jeg ikke. Ok, veldig oppklarende. Så det er dette vi virkelig må klare opp når det gjelder bioidentiske hormoner, er disse compounded, sammensatte bioidentiskene som du nå har forklart at vi ikke vet hva som er i, og vanlige bioidentiske hormoner. Her er det veldig viktig å holde tungen rett i munnen. Ja, og om noen lurer litt på forskning og sånn, så kan jeg jo fortelle at det finnes en studie som heter E3N, og den Det er en forskning fra Frankrike, hvor de inviterte franske lærerinner i store mengder, mange. De fikk da østrogen gjennom huden, og så fikk de mikronisert progesteron, eller dette andre stoffet som også anses å være biodentisk, som heter dydrogesteron. Og der var det i denne store studien ikke økt brystkreftrisiko de første fem til åtte årene av behandlingen. Og etter det så er det på denne type behandling en veldig mye lavere brystkreftrisiko enn om man går på syntetiske gestagener. Og det er derfor vi er så opptatt av at man skal bruke bioidentiske hormoner, fordi det er det som er tryggest for for kvinnene, og dette finnes det masse forskning på. Et lite spørsmål bare, det kan godt hende at dette er et litt dumt spørsmål, men finnes det mange utvalg av ikke-biodentiske på markedet i Norge, på apotekene, og hva heter de i så fall? Jeg tenker litt på lytterne som har lyst til å gå og se på esken hva de bruker, hva heter det man ikke burde ha så mye av? Oi, her tror jeg at jeg skal passe meg litt, for de Det er faktisk vist at alle preparater som brukes i overgangsalderen gir lavere dødelighet og lavere syklighet. Og da er det jo dette at man får beskyttelse mot så veldig mye annen sykdom når man går på hormonterapi. At man er på en måte på riktig side fordi man får også beskyttelse mot kreftformer som er farligere enn brystkreft. Og det er hjerte- og karssykdommer vi faktisk dør av. Så alle hormonpreparater som finnes i Norge og som vi får kjøpt på apotek i Norge, De er på en måte gode, man kommer ut på riktig side, så det er bare for de av oss som ønsker å risikominimere, og det er jo det jeg som lege ønsker for mine pasienter. Det er her vi kommer inn på bioidentiske hormoner. Og det er bare å få kjøpt på apoteket, så det er ikke vanskelig å få tak på. Det er mikronisert progesteron eller dydrogesteron er på det som kalles for registreringsfritak, men det er ikke noe problem for en lege å skrive ut. Man må bare vite om det. Du bruker jo dette aktivt, disse bioidentiske, men er det sånn at de fleste leger egentlig skriver ut bioidentiske hormoner, eller er vi fortsatt på de syntetiske? Vet du noe om det? Det er nok fortsatt sånn at mange ... for de gamle hormonpreparatene mot overgangsaldersplager. Og det er jo på en måte ikke så rart kanskje, fordi jeg må jo si at jeg er mer enn middels opptatt av overgangsalder og overgangsalder. hvordan det skal behandles. Så det er klart at akkurat som kvinner i Norge trenger oppdatering, trenger å lære om overgangsalder og hva man kan gjøre og hvilke preparater som er de beste, så er det nok kanskje sånn at noen leger også kunne hatt godt av en liten update eller fresh app, touch-up. Helt klart, og det er vel kanskje et prisspørsmål her, at det er bare litt dyre, og det er ikke så store prisforskjeller heller, er det det? Ja, det er dessverre prisforskjeller, og bioidentiske hormoner er dessverre dyrere enn de andre preparatene. Tildels, det er noen av de litt eldre preparatene som også er ganske kostbare, men det er jo et problem, så vi får bare ønske oss at dette kommer på blå resept etter hvert. Og så tilbake til formen disse hormonene har. Noen kommer i pilleform, plaster, kremer. Hva virker best hvis du skal velge på øverste hullet? Her er det jo litt smak og behag. Jeg skriver veldig mye østrogen. I det som kalles for transdermal form, og det betyr at man får østrogene gjennom huden. Og grunnen for at jeg er opptatt av det, det er at om man gir østrogen gjennom huden, så har man ikke noe blodpropprisiko. Det påvirker heller ikke blodtrykket negativt, og i tillegg så kan man, når man gir det gjennom huden, gi en dose som er 50 ganger lavere enn om man gir en tablett. Fordi om man gir en tablett så må den gjennom hele tarmsystemet og den brytes ned i leveren så av de hormoner som man da faktisk svelger så er det en veldig liten andel som ankommer på en måte og virker sånn som det skal virke. Så jeg ville anbefalt østrogen gitt gjennom huden, og da kan man velge, det finnes plaster, det finnes gelé, og det finnes spray. Og det er det samme bioidentiske preparatet i alle disse tre, det heter Østradiol. Og så er det når det går om beskyttelse av livmorslimhinden som det blir litt mer utfordrende. For alle kvinner som har en livmor trenger, når de får østrogen, så trenger de også et såkalt gestagen som passer på livmorslimhinden. Og det gestagene som vi lager i vår kropp, som er bioidentisk, det heter progesteron. Og da har man klart å lage i farmafilmer noe som kalles for mikronisert progesteron, helt likt det vi lager i våre eggstokker. Og så finnes det et stoff til, og det heter dydrogesteron. Det kalles for retroprogesteron. Det anses også å være bioidentisk. Det er samme molekyl, den er bare litt vridd. Så om jeg får lov å velge, så er det disse to preparatene som man trenger for de vanlige overgangsaldersplagene. Så kan man diskutere om man føler at man ikke kommer helt i mål, så kan man diskutere om man kanskje trenger litt testosterontillegg, det er også bioidentisk, eller om man trenger noe som er litt mer kjøtt. eller et DHEA-tillegg, det er også bioidentisk. Litt tilbake til begrepet om bioidentiske hormoner. Betyr det at disse hormonene vi tar da gjennom en krem, eller en pille, eller en sprøyte kanskje, er identiske våre egne hormoner? Det er akkurat det det betyr. Det eneste som kan rote til begrepen er litt her. Det er når mennesker tror at bioidentiske hormoner er det som på en måte lages på apotek. De anbefaler Ikke jeg og ingen andre gynekologer som er opptatt av dette her heller, fordi det er vanskelig å si noe om renhetsgraden, og ingen andre enn apoteket selv kan vite helt sikkert hvilke hormoner som er oppi. Så man må passe seg litt når det er folk som vil selge noe ut fra begrepet bioidentisk, som de lager selv. Da vil jeg ha vært litt forsiktig, men det som er viktig, registrert i Norge og anbefalt. Det er veldig bra preparater. Bare et raskt spørsmål om den som heter utrogest og utrogestan, for vi vet at mange av lytterne våre bruker det. Hva er forskjellen på de to? Det er ingen forskjell på de to. Det er mikronisert progesteron begge delene, og jeg har fått forklart det sånn at det var en familie som hadde et farmafirma, og at de røk uklar, og at at noen i familien selger det som utrogest, og noen selger det som utrogestan. Det er en liten prisforskjell, det kan være greit å vite, ellers er det akkurat samme preparat. Så et spørsmål til kvinner som har operert kanskje et del av livmor og livmortappen. Er det noen som ikke skal på denne behandlingen? Ja, det å operere bort livmorhalsen, fordi at man har fått selve forandringer, det gjør ingenting. Det spiller ikke noen rolle. Om man trenger hormonterapi i overgangsalderen, så kan man fint bruke det. Det som man advarer mot, det er jo da hormonterapi til kvinner som for eksempel har hatt brystkreft. Det er ikke lov. Det anbefales ikke. Man ønsker på en måte å få østrogennivåene så lave som mulig etter brystkreft, og da ønsker man ikke at kvinner skal ta østrogen utenifra, når man har jobbet så hardt på måte for å blokke østrogen for å hindre videre vekst. Her er det egentlig absolutt enighet om at har du hatt brystkreft, så skal du ikke gå på hormonterapi. Om man har kreft i limmorhulen, så er man også litt avhengig av hvor langt det har kommet og hva for typ, er man også forsiktig og sier at det skal man ikke bruke. Og så finnes det noen litt sjelde sykdomsformer hvor man også skal være forsiktig, men det er noen ting som man da må diskutere der og da, tenker jeg. Ja, så hvis man er noenlunde frisk, finnes det da noen nedsider ved å begynne med hormonbehandling? Ja, nå spør du en riktig person da. Jeg er jo opptatt av overgangsalder og hormonterapi. Jeg er opptatt av at det er mange kvinner som ikke har det noe godt når de kommer inn i overgangsalderen. Så etter min mening så er jo da overgangsalderen en vedvarende østrogenmangelsituasjon. Og om man tenker seg at vi har hatt østrogen hele livet, og så plutselig så går vi da fra, jeg holdt på å si, 100 til 0, men det er faktisk akkurat det som skjer. Vi går fra å ha hatt masse østrogen, så blir det litt mindre, da begynner vi å få etetokter, og så roter menstruasjonen, og så er vi i løpet av Kanskje et år nede i null i østrogen. Og etter min mening så er ikke kvinnekroppen laget for å ha null i østrogen. Det var ikke meningen at vi skulle bli 85 år. På 1850-tallet så ble vi cirka 50 år gamle, og så lenge omtrent funker våre eggstokker også. Så det vi ser da er at når vi ikke lenger har østrogen, så begynner kroppen å... bygge ned innvendig. Vi begynner å få åreforkalkning, vi begynner å kalke ut skjelettet vårt, vi får tiltak i en hjert- og kariesykdom, vi får vondt i leddene våre, Vi har ikke østrogene som beskytter oss mot andre typer kreftformer, så vi får mer av annen type kreft i tillegg. Så det er veldig mange gode grunner for å gå på hormonterapi i overgangsalderen, så fremt man er frisk. Når du går på denne hormonterapien, vil den kanskje gi deg en lengre syklus? Vil du ha menstruasjon lenger? Det er det ene jeg lurer på, og så også økologisk. Hvor lenge skal man gå på denne? Skal man trappe ned når man blir 70, 80 eller er det for hele livet? Her går det nok mer og mer i retning av at det er kvinnen selv som velger utifra livskvaliteten. Ja, så i retningslinjen i dag, også i Norske Unn Forening sine retningslinjer, så står det at så frem man går på de sikreste preparatene, i så høy dose som nødvendig, men så lav dose som mulig, så er det kvinnens velbefinnende som skal være utslagsgivende, så frem man ikke blir syk, og gynekologen eller legen da må si at nå må vi slutte, fordi nå har du fått en sykdom som ikke passer med hormonterapi. Det er sjeldent. Så professor Genosani, som er en italiensk guru på feltet, han skrev en artikkel om dette høsten, jeg tror for ett år siden. Og han var veldig tydelig på dette her, at pasienten skal ta et velinformert valg. Det betyr at legen skal informere om fordeler og ulemper. Og nå nevnte jeg denne studien i Stad, der de hadde forsket i Frankrike på utvikling. på alle disse franske lærerinnene, at det på østrogen, for så vidt ikke gjennom huden, men mikronisert progesteron eller dydrogesteron, ikke var en økt brystkreftrisiko de første fem til åtte årene av behandlingen. Der har de da også tall på at om man fortsetter med denne type behandling, så har man en lav ansettelse for å være brystkreftrisikohandling. Etter det spurte du om man kan forlenge menstruasjonen med hormonterapi. Det er ikke det gynekologer er mest opptatt av, for vi er opptatt av virkningen som østrogenen og progesteron har på kroppen. Men vi kan til og med lage menstruasjoner på kvinner som har sluttet å menstruere for lenge siden, for om du gir østrogen, og så gir det vi kaller for da syklisk progesteron eller gestagen, så får du en avbruddsblødning på den livmorslimien som du har bygget opp med østrogen. Det er bare at blødningen i seg selv fyller ikke noen funksjon, Det er derfor vi pleier å si at det første året etter at menstruasjonen har forsvunnet, der er det fortsatt litt eget østrogen igjen av kroppen. Derfor gir vi gestagen eller progesterom på en sånn måte at vi lager blødninger på kvinner ofte det første året etter at mensen er borte, eller når man begynner å rote med blødninger og sånn. Men om det har gått ... Om man har vært blødningsfri i lenger enn et år, så trenger man ikke lage menstruasjoner på kvinner lenger. Da kan man gi progesteron på kontinuerlig, kalles det for at man gir litt progesteron hver eneste dag alltid, og det er for å unngå blødninger, for blødningen i seg selv som sagt ikke har noen funksjon. Ok, så vi liker jo målet å vite, og det betyr at, sånn som du sa på den forrige podcast-episoden da du var gjest, så sa du at man regner overgangsalderen å være fra siste menstruasjon og et år etterpå. Så hvis du har fremdeles en litt rotete menstruasjon, du begynner med dette, når regner man da at overgangsalderen treffer inn, hvis du da forlenger menstruasjonen litt grann? Ja, det er denne fasen som er vanskeligst for oss gynekologer, fordi den egne syklusen, den egne menstruasjonen, den er sterkere enn det vi gir i tabletter, kan man si. Så her kan det bli litt blødningskrøll og sånn. Men om vi snakker om perimenopause, så ser man at de to årene før man har sin siste menstruasjon, og også de to årene etter man hadde sin siste menstruasjon, eller det man tror kanskje er den siste menstruasjonen, de årene er da litt usikre. Fordi vi ser jo av og til at man ikke har menstruasjon på et halvt år, og så får man en blødning. Og da sier man at man er i overgangsalderen et år etter den siste blødningen, så da forlenger man på en måte denne tiden. Man trodde kanskje at man var i overgangsalderen allerede, eller i klimakteriet som det heter, et år etter siste menstruasjon da. Og så får man en overraskelse for der kommer ny blødning, ok, da får 20 på det et år til. Det betyr rett og slett bare at kroppen lager nok østrogen og nok progesteron til å lage en menstruasjonsblødning. Men det kan ta tid da, det kan ta et halvt år før man på en måte har bygget opp den sliminen godt nok, eller nok til å få en blødning. Bra! Da lurer vi på. Nå er det sikkert veldig mange som synes dette er kjempeinteressant og har kanskje lyst til å gå i gang med en sånn type bioidentisk hormonbehandling. Hvis jeg da skal begynne med det for eksempel og kommer til deg, hvordan finner vi ut da hvor mye jeg skal ta de forskjellige hormonene? Er det et prøving og feiling? Tar vi tester? Hvordan går vi frem for å få riktig behandling? Ja, det er da litt avhengig av hvor langt man har kommet på en måte i sin perimenopause. Om det kommer en kvinne til meg og sier jeg er 54 og nå har jeg ikke hatt menstruasjon på to år, Da vet vi på en måte hva som er på gang. Da vet vi at du har ikke hatt menstruasjon på to år, og du har alderen inne for å være i overgangsalderen. Så da vil jeg tro at de aller fleste gynekologer eller almenleger gir hormonterapi. Og kvinner får det jo da fordi at de har plager Og så snakker man om hvilke plager som anses å være østrogenspesifiske, og hva man kan få vente av effekt av hormonterapi. Har du en livmor, så trenger du da både østrogen og gestagen, progesteron, didrogesteron, eller for så vidt, ja, det er de jeg anbefaler. Og så anbefaler Norsk Gyndforening sine retningslinjer at man tar pasienten tilbake til en kontroll etter fire måneder, og det er da for å se ligger vi riktig i dose, funker preparatet, har du fått hjelp med dine plager, tålte du gestagene eller hva? mikronisert progesteron, dyrogesteron, funker det at dette har fungert for deg? Har du fortsatt plager, og hva for plager har du i så fall da? Er du fortsatt ikke helt i mål? Må vi begynne å tenke på noe annet? Testosteron, DHEA. Det er ikke sånn at alle skal ha alt. Det er ikke sånn at hormoner hjelper på absolutt alt herifra til evigheten, men om det er østrogenmangelrelaterte plager, så vil hormonterapi hjelpe. Om man har eventuelt testosteronmangelrelaterte plager, så vil testosteron hjelpe. Men vi går på en måte litt i veien der sjelden at jeg gir en pasient fire forskjellige preparater parallelt, for da vet jeg ikke ettertid hva som funket og hva som ikke funket. Så man går igjennom litt hvilke plager av pasienten, hva tror vi hormonterapien kan hjelpe for, at man også avdekker en del forhåpninger om at livet blir bedre og mannen blir penere av at man går på hormonterapi. Det er ikke absolutt sånn, det må være østrogenmangel relatert til plag. Så litt tilbake til det du snakket om med at vi levde til vi var 50, og nå lever vi veldig mye lenger. Dette her synes jeg er jo et kjempe-biohack. Vi bør jo da bare ta østrogen omtrent til vi dør. Er det noe risiko forbundet med det? Dette diskuteres jo, gynekologer krangler om dette her, det er noen som er for, noen som er mot, men det som er helt klart er at grunnen for at man tidligere sa at hormonterapi kunne man bruke i 3-5 år, det var at det var en økning i brystkreftrisiko på de gamle preparatene. I mellomtiden har man lært hva som er snillere, hva som fungerer bedre, hva som har lavere brystkreftrisiko. Og så har man også skjønt at man får beskyttelse mot så mye annet sykdom og så mye annet kreft, at hormonterapi er en god ting. Så jeg tenker at allerede denne artikken fra professor Ganna Sani, som sier at det skal være et velinformert valg, men det er kvinnens valg, Det gjør jo faktisk at man allerede har gitt kvinnen styremulighet over egen kropp og eget humør. Jeg tenker at det er litt den retningen vi går til tross for at ingen vil si det. Men det kan absolutt være at det blir sånn etter hvert, ja. Nei, strålende. Dette var veldig interessant. Og da vet man at man kan komme tilbake etter fire måneder hvis man har begynt. Ta nye målinger, kjenne etter selv og velge selv om du har lyst til å gå på dette resten av livet. Tusen takk for at du kom til oss, Helena Enger. Du er helt topp. Tusen takk for at jeg fikk lov å komme. Vil du lære mer og vite mer, så kan du sjekke ut boken til Helena Enger som heter Hete Tokter og andre kalle fakta. Hun holder til på Volvart. Og vi skal legge link til den forrige episoden. Og ja, tusen takk for at du lyttet. Happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forbygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Uttast til buddhospar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigretter fra fersk og ferdig. Alt i tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.