‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

9/15/2024

Marit Kolby | Kostrådene, Brød, Ultraprosessert Mat, Miljøgifter, Dagligvareskandalen, Fettskrekk

Wolfgang Wee snakker med ernæringsbiolog Marit Kolby om brødbaking, helse og kosthold. Kolby argumenterer for at vi bør spise mindre brød og mer variert mat, særlig med fokus på råvarer. Hun kritiserer lettbrus og ultraprosessert mat, og mener at helsemyndighetene bør gi tydeligere råd om disse. Videre diskuterer de miljøgifter i fisk, og Kolby anbefaler villfanget mager fisk. Kolby mener at vi bør ta tilbake måltidskulturen og spise mer mat fra bunnen av.

04:58

Baking er enklere enn forventet, og det gir glede å eksperimentere med ingredienser og konsistens uten strenge oppskrifter.

09:09

Sosioøkonomiske faktorer påvirker matvalg, der de med ressurser prioriterer sunn, hjemmelaget mat over ferdigmat.

11:52

Brødskaping styrker livskvalitet og helse, og enkelt hjemmebakst gir bedre ernæring enn industrielt brød.

21:02

I denne delen av podcasten diskuteres hvordan hvitt brød påvirker kostholdet vårt og jernopptaket, og sammenlignes med franske spisevaner.

27:05

Norge bør erstatte brødmatpakken med mer næringsrike, varme måltider i skoler og barnehager for bedre helse.

Transkript

Nævnt i episoden

Wolfgang Wee Uncut

Podcast-serien hvor episoden er fra

Marit Kolby

Ernæringsbiolog, forfatter, høyskolelektor og gjest i episoden

Oslo Nye Høyskole

Høyskolen hvor Kolby er lektor

Wolfgang Wee

Programleder for podcasten

Kvarøy Laks

Lakseoppdrettsbedrift som drives på en ansvarlig måte

Industribakt brød

Brød som er bakt i industrien, ofte med kortere hevetid og tilsetningsstoffer

Eltefritt brød

Brød som ikke krever elting, ofte med lang hevetid

Surdeisbrød

Brød som heves med surdeig, ofte med lang hevetid og bedre ernæringsmessig kvalitet

Hjemmebakt brød

Brød som er bakt hjemme, ofte med bedre kvalitet og næringsinnhold enn industribakt brød

Lettbrus

Sodasorter uten sukker, men ofte med tilsetningsstoffer og skadelige effekter

Pepsi Max

Lettbrusmerke som Kolby kritiserer

Pellegrino

Sprudlevannmerke som Kolby ønsker som sponsor

Ultraprosessert mat

Mat som er sterkt bearbeidet og inneholder tilsetningsstoffer, ofte med negativ effekt på helse

Industrimat

Mat som er produsert i industrien, ofte med dårlig kvalitet og næringsinnhold

Råvarer

Ubearbeidet mat, som frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk

Helmelk

Melk med fullfettinnhold, som Kolby mener er bedre for helse

Fett

Kolby mener at frykten for fett er ubegrunnet

Kjøtt

Kolby mener at kjøtt er en viktig del av et sunt kosthold

Belgvekster

Kolby mener at helsemyndighetene overdriver viktigheten av belgvekster

Aflatoxiner

Giftige stoffer som kan finnes i nøtter og frø

Rosenrot

Norsk plante som brukes som adaptogen

Ginseng

Adaptogen plante

Jaffa

Proteinpulvermerke

Popcorn

Matvare som Kolby mener er et godt valg, spesielt poppet i smør

Smør

Matvare som Kolby mener er bedre for helse enn margarin

Superkraft og Superfett

Produkt som er laget av storfefett

Superkraft

Sponsor for podcasten

Georg A. Nilsen

Laksebutikk i Bukseveien

Merete Eggespø

Forsker som har jobbet med miljøgifter i fisk

PCB

Miljøgift

Dioksiner

Miljøgift

Bromerte flammehemmere

Miljøgift

PFAS

Miljøgift

Oppdrettslaks

Kolby mener at oppdrettslaks ikke er et sunt valg, på grunn av miljøgifter og dyrevelferd

Villfanget fisk

Kolby anbefaler villfanget fisk som et sunt valg

Østersjøen

Havområde med mye forurensning

Barentshavet

Havområde med renere fisk enn Oslofjorden

Oslofjorden

Fjord med mye forurensning

Fagndalstrand Kulturhotell

Hotell med god mat og fokus på lokale råvarer

Pulvereggerøre

Eggerøre laget med pulver, som Kolby mener er av dårlig kvalitet

Hanne-Lene Dahlgren

Forfatter av kokebok

Anders Nostad

Person som Kolby refererer til

Ringnes

Bryggeriforetak

Grans Taffel

Sprudlevannmerke

Ramløse

Sprudlevannmerke

Coop

Matvarekjede

Kiwi

Matvarekjede

Rema 1000

Matvarekjede

Nestle

Matvareprodusent

Kokopops

Frokostblanding

Maja Skoglund

Person som Kolby refererer til

Maja Skogstad

Person som Kolby refererer til

Pimplorsen

Person som Kolby refererer til

Einar Øvringen

Person som Kolby refererer til

Paul Saladino

Person som Kolby refererer til

Tim Burton

Filmskaper

Coraline

Film

Corpse Bride

Film

Disney

Underholdningsselskap

Pixar

Animasjonsstudio

Maka

Japansk anime-film

Breaking Bad

TV-serie

Walter White

Figur fra TV-serien Breaking Bad

Noby nover

Ukjent uttrykk

NRK

Norsk kringkastingsselskap

Ekby Nord

Sted som Kolby refererer til

Garmin

Merke for klokke

Nesodden

Sted

Anders

Person som Kolby refererer til

Anette

Person som Kolby refererer til

Comfy

Merke for undertøy

Sanette Dragland

Person som Kolby refererer til

Banana

Proteinbarer

Tiende

Proteinbarer

Fenalår

Matvare

Jertestarter

Ukjent uttrykk

Deltagere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Marit Kolby

Sponsorer

Superkraft

Lignende

Loader

Liten tid å være i livet. Det jeg synes hadde vært digg, hvis jeg hadde hatt en sånn robot som var litt sånn smart, det var en sånn robot som så de tingene som trengs å gjøres. Det er jo da...

Det også, men litt sånn sånn, det er jo det man kan kalle en husmor, håper jeg, det er jo de som hele tiden har, man har dette blikket på hva som trengs å gjøres nå, og ja, nå skal vi, må jeg sette på en sånn vask, og ja, nå skjer det snart, og der kommer det foran, så nå må jeg, det skal vakes der, og det skal lages middag der, så da må jeg handle sånn, og så hele tiden har

Det er jo særlig vi kvinner har den logistikken i hjernen, tror jeg, hele tiden. Så hele tiden går disse logistikksystemene. Jeg må huske på å gjøre det før jeg kan gjøre det, før jeg kan gjøre det, før jeg kan gjøre det, og alt dette må gjøres, og det må gjøres på riktig tid. Samtidig så ser man det trengs å ydes, og det trengs å støvsukkes, og det trengs å vaskes. Man har det der i greiene der. Hvis man hadde en sånn robot, det hadde vært fantastisk.

Den hadde jeg kjøpt med en gang. Den kommer jo. Den skal Kolby ha, det er julegave 2025, det der. Det tar kanskje litt tid før den er så godt tredd. Det gjør de større prioriteringene å få rekkefølgen på ting riktig. Ja, men det er jo litt sånn... Det er jo robotstøvsuger, det begynner jo allerede. Det er så intelligente, snart har de flyttet på ting og setter opp klæsaskene der sånn.

Huske på at den der matboksen, den har jeg ikke sett. Den ligger sikkert i en sekk, så da må man grave frem den og passe på at den blir vasket til dagen etterpå. Det skal bli interessant å se en robot som gjør sånt. Jeg vil si en interessant observasjon av det å være en skilt småbarnsfar, er at jeg føler at jeg har mye mer oversikt og kontroll på

på hjemmet. Ja, det tror jeg på. Og det er liksom dynamikken av å være to, så er det jo sånn som det har vært for meg og for mange andre sikkert, så det er sånn at mye sklir over sikkert på...

den kvinnelige partiet forholdet, men jeg synes jo det er veldig enkelt å ikke ha noen å forholde seg til at alt hviler på deg. Så når målingen kommer så vet jeg at det er ikke noe burde eller skulle ha gjort for noen overraskelser, fordi det er ikke noe

Uavklart i... Hvis ting ikke er fikset på plass, så er det min egen skyld. Og hvis det er hybelkaniner eller klesvask som ikke er gjort, så er det sånn. Så jeg synes det er veldig forutsigbart å ansvare for alt. Det er jo artig med... Ja, det er jo det. Men det er dette vi kaller for det tredje skiftet, som typisk er det du kanskje har hørt om. Det som alle kvinner gjør. Ja.

Så man har sånne definerte oppgaver kanskje i huset, man har en arbeidsfordeling på forskjellige ting, og så har man alt det der usynlige. Ja, da skal poden i bursdag, da og da, noen må kjøpe den bursdaggaven, og alle de der tingene som må fikses. Nå er det snart høst, så da må jeg tenke på det at barna skal ha gummistøbler, og de skal ha vinterstøbler, og hvem har vokst ut av hva, og har vi alt sånn på sted, liksom. Det er alle de der småtingene. Så det...

Tror jeg mange menn kanskje ikke egentlig får med seg hvor mye som blir gjort. Hvor mye av det som blir gjort av kvinner da. Veldig mye av det blir gjort av kvinner. Og det er også det der som går å hele tiden klærne opp i hodet. Den der logistikken. Alt det der man må huske på. Åh, jeg må huske på sånn. Åh, jeg må skape det. Jeg må tilrettelegge for sånn og sånn. Men det er jo når man er alene om ting så må man jo bare styre alt selv. Så da blir man jo tvunget til det. Og så må man jo håndtere alle de der overraskelsene som kommer. Dette har jeg ikke tenkt på søren. Da må jeg tenke på det. Ja.

neste gang. En ting jeg har tenkt på mange ganger er hvorfor ikke det er blitt sånn en business i det at man bare selger alt av klær, støvler, sko, skiutstyr, bare i en pakke som bare er sånn, her har du alt du trenger fra 2 til 14 år. Så har du en bod, så du bare liner opp alle skistøvlene i størrelser oppover, så er det bare å hente fra din eget lager, her er klærne du skal ha, 6, 7, 8, 9, så ligger alt bare klart, smakk, smakk, smakk oppover. Det hadde funket at opp til en viss

alder, men så på et eller annet tidspunkt, så kan man ikke lenger bestemme hva barna skal ha på seg. Åja, der kjører jeg knallhardt inn i, ass. Nei, jeg har forståelse for det. Jeg husker jo hvordan det var selv.

Når jeg begynte å få veldig sterke meninger om hva jeg skal ha på meg, og så videre. Og hva som er viktig, det må jeg gi litt forståelse for det. Ja, men det er litt sånn der, hvis du ikke vil ha på deg denne kjukke jakka, så blir du fryset litt. Det er sånn der. Jeg blir heller kjennepått, blir klissvåte på vei hjem. Jeg husker jo alltid sånn der, irritert på at moren min alltid hadde rett. Når jeg endte opp, blir litt for kald, litt for våt. Jeg husker jo det ennå. Det var jo trass, ikke sant? Skulle ikke høre på henne, men sånn der. Det er jo...

Jeg vet ikke, jeg vet det er sånn der jeg lar jo ta på seg det de vil ha da, så lenge jeg ikke ser ut som to hore på vei til skolen, så er jeg på en måte happy. At de kler på seg noe du synes sårlig. Ikke sminke og ikke liksom

Så synes jeg det er litt sånn greit. Jeg prøver å blande meg sånn medium mye. Det er bare 12 grader. Er du sikker på at du ikke skal ha en genser utenpå den t-skjorta? Ja, nei, det er jeg sikker på. Ja, ok, greit. Men da er fryseret på eget ansvar. Så lenge det liksom er innenfor, la jo ikke boden gå ut i t-skjort i 20 minus, liksom. Men da kjører jeg tvang. Ja, det er samme her. Det kan bli dårlig stemning, men det er verdt det. Jeg har blitt helt søvn

sykt giret på å bake. Ja. Siden sist. Vi har snakket mye om iskrem, og den produksjonen står fortsatt. Det er knallhardt på iskremproduksjonen, men nå er det bare sånn, nå jeg har skjønt nå,

Reft er på en måte liksom du har alle oppgavene selv, altså må håndtere ting selv. Hvor jævlig enkelt det er å bake. Gratulerer, velkommen til den innsikten der. Det er veldig interessant hvordan man kan ta tilbake det nye perspektivet på baking. Og jeg trodde det var mye mer, skal vi si...

Jeg vet ikke hvilken adjektiv jeg skal bruke på det. Det blir bare teit uansett. Men for meg er det nesten som å sette sammen en sånn eltefri deg. Litt som å bygge Lego. Bare at det er løse deler. Det er så sykt mye spennende meltyper i butikker. Det var noe der for meg. Du kommer til å Lego-dele med sånn 16 type mel, så er det bare sånn helvete så mye meltyper da. Og så er det bare sånn basically har jeg skjønt nå at det er

drit i oppskrifter, du kommer å blande seg med alt dritten. Og så blir det et eller annet jævlig bra brød ut av samme fall. Ja, når man har skjønt det så har man jo kommet veldig, veldig langt. Brød er jo egentlig bare sånn, altså the basics er jo

mel og salt og jær og vann. Og så må du finne konsistens. Det er egentlig det du leter etter, på deigen. Så det der med hvis man blir alt for opphengt til akkurat oppskrift, jeg skal ha nøyaktig så mange gram av det og så mange gram av det, så mislykkes man jo fordi at det er variasjoner der.

og deier oppfører seg forskjellig ettersom meltyper og det kan være fra batch til batch også for det er sånn melet har litt forskjellig kvalitet så du må liksom lete etter konsistens men du har lært deg å gjøre det og gjenkjenne der er deien bra og så jobbe ut fra det så er det jo så utrolig enkelt

Og så er det jo helt, altså den der eltefrie, du bare rett og slett tar tida til hjelp, ikke sant? Og så kan du sette den deg på morgenen og steke den på ettermiddagen, eller gjøre motsatt i helgene, sette den på kvelden og steke på morgenen, ikke sant? Og når man bare skjønner det, at det er, altså hvor stressfritt det er da, og hvor enkelt det er, og så jo godt det blir, og jo mye bedre det føles å spise det brød, det er jo helt fantastisk. Og at det smaker så mye bedre enn,

alt av butikkbrød. Og ja, altså, det er sånn sykt enkelt at det blir sånn der, hvorfor gjør ikke alle dette her nå? Ja, ikke sant? Og det gjorde man jo egentlig før, når jeg vokste opp. Jeg var født midt på 70-tallet. Det var veldig vanlig bakebrød da. Men elkefri brød? Nei, det var nok ikke så mye det. Men å bake selv da. Ja.

Og det var jo sikkert noen som gjorde det, og vi har jo bakt surleisbrød og den typen brød opp igjennom, men i hvert fall, jeg vokste opp med den der...

moderne hjemmebaking, hvor du bruker ganske mye jær, og så går det forholdsvis fort. Selvfølgelig mye bedre med langtidsheving. Men mange bakte jo brød før, det var jo vanlig at det var en del av den hjemmematlagingen, som mange gjorde. Så

Hva det egentlig skulle si, jeg vet ikke. Men det var jo mye vanligere før at folk bakte, og nå føler jeg at vi har fått litt skille, og det å bake brød nå har blitt litt elitistisk greie. Det er egentlig puss, ikke bare med brødbaking, men generelt

Før var det sånn at alle som lagde mat fra scratch, eller spiste råvarebasert enkel mat, det var litt fattigselig. Da var det sille poteter og gullrøtter, mens de som hadde god råd, de kunne spise fancy pizzaer og lasagne og sånne type ting.

Og så har jo det helt skiftet etterhvert, så nå er det jo de som har både kunnskap og ferdigheter og tid og kan prioritere dette her, som spiser den bra råvarubaserte maten nå, og lager mat hjemme, mens de som ikke har det, og har lavere sosioøkonomisk status og mindre personlige ressurser, er de som ender opp med å spise den der ferdigmaten. Så det har byttet helt om. Det er interessant det der. Altså,

Det er jo sånn at jeg sitter og skryter at jeg har jævlig mye tid for hånd. Er det det? Når du baker og lager ting fra bunnen, så er det et underlag av at jeg tar meg tid til dette? At man skryter og prioriterer det? Det er noe litt sånn der... Det må du kjenne på selv. Er det egentlig du ønsker å skryte her?

Dette er jo min form. Jeg går rett i min egen spørsmål. Jeg har jo disse folk som går på jobben og snakker om at de gjør så jeg blir større. Og så, fy faen, så større i dag. Trond, hva har du gjort? Har du trent nå? Ja, ja, fy faen, skal jeg råde i timen bare. Så skal de ha skryt for det. Akkurat som jeg sitter her nå på en podcast med deg, så skal jeg sitte og skryte at jeg har lagd brød. For det viser at jeg bryr meg om at ungene får

sunt brød, og at jeg har tid til dette her, ikke sant? Så det er jo litt sånn, det er noe underliggende litt sånn selvgott med det også, da. Ja, men så er det jo også noe med...

Det føles jo bra å mestre ting. Og det må jo være lov å snakke om det også. Når man gjør noe som gjør at du bare føler at du får bedre livskvalitet, for det ligger jo faktisk noe livskvalitet i det der å bake egne brød og få til det og den mestringen. Så man må jo få lov å snakke om det. Men nå snakker du om at det tar så mye tid, men det gjør jo faktisk ikke det. Nei, det gjør ikke det. Men du sitter og overvåker deg inn i det. Ideen av det er at det tar litt ekstra tid ut av sånn som jeg ikke har tid til, for jeg har sånn hektisk hverdag. Men når du skjønner hvor lett

der, det er det eltefrie kjøret, så er det sånn, det er, det var jo bare en unnskyldning hele veien, og det er det som er litt sånn, det er det, det er det å lage mat fra bunn, og lage brød selv, det er jo, det bunner jo ned i den der

Man har ikke satt seg inn i hvor mye tid det tar, så er det et element av latskap i det. Unektelig, tenker jeg. Det er hardt å si det, men det er jo... Men vi er jo litt sånn... Vi liker jo å ha det litt sånn behagelig. Vi tror at det er noe behagelig i å ikke gjøre sånne ting, da. Og at det liksom...

fratar oss noe stress eller et eller annet sånn, men det er mye bedre å bare kjøpe disse brødene ferdig, for da slipper jeg i gåsøynet å bake. Men det som er så rart, er jo at når folk faktisk begynner å bake selv, så opplever de, veldig mange hvertfall, at det er sånn, oi, dette her ga meg jo masse. Ja.

Det ga meg masse livskvalitet, det ga meg masse mestring. Man får så mye mer med det, ikke sant? Man får den der brødlukta i huset, man får veldig positiv tilbakemelding fra de man eventuelt bor sammen med, eller bare masse glede selv. Bare det der å ta en lunket brødskive og smøre masse smør på den og spise den med benken, det er jo helt fantastisk. Du får jo ikke den

følelsen av å åpne en pose ferdig oppskåret brød fra butikken. Det er masse livskvalitet i det, og det er veldig interessant det der. Det er noe av det som

som på en måte fenger veldig mye da, når jeg skriver om ting i sosiale medier og sånn. Brød, det får altså folk til å engasjere seg så mye. Og det er så mye sånn entusiasme rundt den der brødbakingen. Og det var også veldig gøy i forbindelse med denne kokeboka som jeg gisste ut sammen med søsteren min, som er

som har noen helt, helt basic brødoppskrifter. Vi har på en måte kuttet det ned til hvor enkelt kan du gjøre det og likevel da få et bedre resultat, et mer næringsrikt brød? Altså, hva er det minste man kan gjøre, men som funker? Og altså, det var så mye brød i inboxen min etter at den boka kom ut og begynte å selge, og folk begynte å bruke den, så det var rene brødboksen. Det var liksom sånn brød.

Så mange som gjenoppdaget den der enkle brødbakingen som du snakker om, og skjønte plutselig at dette er så enkelt, og det er så bra, og så opplever man en økt livskvalitet. Ja.

Og så er det jo faktisk ganske mange, har jeg skjønt etter hvert, jeg har liksom tenkt at ja, de der butikebakte brødene, det er jo ikke noe særlig bra kvalitet, det er ikke noe særlig bra ernæringsmessig kvalitet, fordi jeg hevde alt for kort. Men jeg har tenkt at det er sikkert ikke det verste vi kan spise i kostholdet vårt. Men så har jeg skjønt etter hvert at

veldig mange mennesker får faktisk helseplager av det industribrødet. Det må være sånn, fordi når de slutter å spise industribaktbrød og begynner å bake brød selv, så går plutselig helseplager vekk. Hva er det som skiller et industributikkbrød fra ditt og mitt eltefrie brød? Nå er det forskjell på industribrød, så det er jo ikke sånn at de blir dårlig kvalitet bare av å bli bakt i industrien. Industrien kunne godt bakt bra brød. Men noe av det som er problemet, mener jeg, er at de

spider opp bakeprosessen, i stedet for å la den ta den tiden det egentlig trenger. Egentlig så trenger det jo ganske mange timer å bearbeide og heve en deg. Og noe av det som skjer i den prosessen, er at du får brutt ned en del stoffer som ikke er så bra for vår fordøyelse, som kan gi mageproblemer, og også som binder opp næringsstoffene, binder opp mineraler.

Så det som skjer når bakeprosessen er lang nok, eller heveprosessen er lang nok, og så kan man diskutere hva er langt nok, men la oss si det er åtte timer iskjell, så får du et mye mer næringsrikt brød, og så får du mye bedre toleranse, for du tåler deg kornet uten å få plage fra magen og sånn.

Så noe av det problemet er at de rett og slett har speedet prosessen, de prøver å få den så kort som mulig, sånn at de liksom skal effektivisere bakingen. Jeg tenker at de burde lagt om den produksjonen, sånn at man setter deigen kanskje dagen før, og så baker ut, eller lar den få minst 8-10 timer, det hadde sikkert gått an å legge om dette her, uten at det trengte å velte hele bakeindustrien, men bare det hadde gjort veldig mye for kvaliteten. Og så er det jo, de tilsetter jo en del ting som er litt sånn,

Vi vet ikke helt hva det har å si, men det er også noe av det har noe med å speede opp prosessen å gjøre, men det er også noe med å bevare holdbarheten på brødet. For eksempel disse brødene, noe av det som er bakt og ligger som plastinpakka og kan ligge på hylla ganske, ganske lenge, inneholder mye konsistensmidler blant annet, sånn at det fortsatt skal oppleves mykt. Det ligger ikke alltid papir?

Nei, det kan godt være disse polarbrødene som for eksempel er så plasspakka. Så der er det mye konsistensmidler, sånn at konsistensen skal være på en måte som folk liker den, selv om brødet eldes nå da, men hvis du har et ferskt brød som blir liggende, så blir jo det veldig fort tørt. Og det begynner også å mygne, og det skal jo brødet gjøre. Og det gjør jo ikke disse butikkbrødene. Og hvorfor mygner de ikke? Det er jo blant annet fordi at de er...

sprøyt ut med noe soppdrepende middel, som kanskje kan være problematisk for oss. Dette har vi alt for lite god forskning på. Og så er det også litt problematisk at ikke man kan lese på varedeklarasjonen om de har blitt behandlet med sånne midler, for det er ikke en del av bakeprosessen, så det blir ikke deklarert. Så det kan være et problem. Og så er det disse konsistensmidlene kan være et problem.

Det ser ut som det begynner å falle litt på plass der etter hvert med mer forskning på det. Høyt inntak av konsistensmidler ser ut som ikke er bra for oss. Jeg tror det er en kombinasjon av flere effekter der. Jeg er ikke sikker på om vi klarer å isolere effekten av en ting versus en annen i et sånt butikkbakt brød. Og heller kanskje ikke effekten av

at det kan være vanskelig å isolere effekten av butikkbakbrød versus hjemmebakbrød i et kosthold, for man spiser jo veldig mange andre ting også. Men at det er noe der, det er det. Det må være noe der. Jeg tenker at vi trenger å undersøke dette bedre, men jeg har fått så mange meldinger fra folk som sier at de har byttet brød, de har begynt å bake hjemmebakbrød. Og så

Og så forsvinner både egne og barnas plager og slik ting. Og særlig det der med magebondt, og så er det mye hudeksem, hudproblemer,

Så det er et eller annet der altså, med brødkvaliteten som vi trenger å ivareta litt bedre. Brød er så utrolig ferskvære. Jeg tenker hvorfor man skal være nødt til å legge inn sånne stoffer som gjør at de holder seg ferske, eller ikke mugner. Det må jo være brødindustri, det må jo være tjent mat, så det faktisk mugner at du kjøper nytt brød. Eller er det et tegn på at hvis brød mugner, så tenker folk at det er noe gærent med brød? Ja, det er

vil jeg nesten tro at forbrukerne vil sette pris på at brød kan ligge lenge uten å bli dårlig da. Det

Det vil jeg egentlig tro. Men samtidig så klarer vi som forbrukere heller ikke å håndtere dette her. Vi kaster jo helsene sinnssyke mengder brød. Men det tror jeg også, nå bare synes jeg for dette, jeg vet ikke dette her. Men jeg vil tro at når du baker brødet ditt selv, så er du mindre tilbakelig for å kaste det. For det er noe med, og du har liksom investert de kreftene, du har kjøpt det mer, du har et veldig klart forhold til at dette her er, jeg har lagt inn noen av mine krefter,

viktigste ting i dette brødet her, min tid og mine penger, ikke sant? Og når du da har resultatet av det, og som du til og med er stolt av, så skal det litt til for å kaste det. Jeg blir i hvert fall veldig sånn kjip på, jeg kaster ikke det brødet jeg har laget selv. Jeg sørger for at jeg ikke kaster det ved å skjære det opp i skiver, og ha det i fryseren i skiver, slik at jeg bare tiner det i brødrisse, for eksempel. Det er den eneste logiske måten å håndtere dette her på. Eller hvis det blir igjen noe, så lager jeg for eksempel brødkrutonger og gir det en suppe

eller et eller annet sånt. Litt sånn tilbake til min gamle vestemor, hun malte opp gammelt brød og puttet det i brøddeien igjen. Jeg gjør ikke helt det, men jeg kan også finne på å male opp gammelt brød og bruke det som sånn panering på et eller annet. Jeg har

Jeg nikter å kaste det brødet jeg har bakt selv. Jeg har akkurat samme opplevelse at jeg fryser nesten smuler. Hvis det er noe igjen på prosjetten, og skorpen er for hard, et eller annet sutring på den, da eter jeg det. Det er mindre kastefaktor når man har laget det selv. Det samme med kjøtt også. Det er ikke en kjøttbit. Du kaster ikke bra gressfôret av kjøtt. Nei, det er det ikke. Om det er sånn ...

Veldig sånne fettramser eller et eller annet. Jeg bare tar alt i frysen, og så går det i neste gryte. Så lenge det ikke er tygd. Så mangler vi egentlig bare noen høner, slik at man kan gi dem alle disse restene og sånt. Så får man fullt utbytte. Jeg var i Frankrike i sommer da, sniksryte her da. Der spiste jeg

enormt mye hvit baguette. Ja. Så godt det er, altså. Og jeg sjekker jo ikke noen ingredienser, men jeg må innbilde meg at lokale bakerier de kjører på med vete og vann og gjer, liksom. Jeg tror det at det er bra greier. Jeg tror det, ja. Jeg mistenker jo at både italiensk og fransk matkultur har mye uten at jeg sånn

Jeg bare gjette meg til at det er veldig mye kleinere. Både takk på skole og alt, men jeg kom jo hjem da, så det er jo sånn når man har vært utenlands og har lyst på å ta med de tingene man opplever der hjem. Så så jeg på menyen, og så var det Jakobs hadde en hvit baguette. Så jeg var jævlig god ut og sjekket meg bakpå, det er sikkert full av dritt. Nei, det var...

retemel, vann, salt og gjer. Ja, ikke sant? Når jeg sjekket på nettet, så er det opprinnelseland. Så her kommer vi av United Bakeries Norge, som da er brandet som Jacobs. Det er fra Frankrike. Så er det da... Men da kunne de jo brukt norske råd til det. Ja, det burde de jo gjort. Ja, det kunne de gjort. Men poenget er jo...

Sånn gjør det det virker. Dette virker jo veldig klint og ryddig, men er det noe mer jeg ikke ser her med denne bagetten? Er det her noe akkurat som jeg vil lage den hjemme? Jeg vil tro det, men jeg vet jo ikke. For det er noen ting som ikke trengs å deklareres. Men det er sikkert bra greier. Men det er litt interessant at du snakker om det med hvitt brød. Tenk mye på det med hvitt brød. For det er liksom...

i ernæringsfagfeltet så er det liksom sånn, det er jo stygdom med hvitt brød, det skal man ikke spise, man skal spise grovt brød med hvitt. Og så har vi jo dette, det som vi kaller for det franske paradokset, at lenge så har man sett at franske mennene, de er jo

har holdt seg både slankere og generelt friskere at mindre hjertekarsykdom til tross for at de spiser og drikker en del ting av det som vi jo vet i gåsøgnet er skadelig, som for eksempel fete oster, smør, hvitt brød, vin, ikke sant? Slike ting. Ja,

Så jeg har tenkt mye på hva er egentlig den der koblingen med dette her hvite brød, hvor problematisk er hvitt brød egentlig? Og jeg tenker jo at det handler egentlig om

Det handler om hvordan man behandler brød. I Norge har vi en slags sannhet om at brød skal være en grunnstein i kostholdet vårt. Vi skal spise brød til flere måltider hver dag. Mens i Frankrike gjør de jo ikke det. De har jo ikke rene brødmåltider. Der vil jo typisk dette hvite brødet være tilbehør til en næringsrik råvarubasert suppe eller gryte. Det spiller ikke hovedrollen i kostholdet. Ok.

Jeg klarer ikke å prate helt her i dag. Men det spiller en sånn birolle, spiller en bra birolle, og jeg tror at hvis man behandler brød på den måten, så er det helt uproblematisk også å spise litt grann hvitt brød. Det viktige er liksom at kostholdet som helhet har god kvalitet og er råvarbasert. Og så tror jeg jo ikke...

Jeg mener jo at vi spiser alt for mye brød i Norge. Og det er helt fint å spise litt brød. Vi kan dyrke korn, ikke sant? Det er bruk av egne ressurser og alt sånt. Det er kjempefint. Men at vi skal ha et brød-dominert kosthold, det mener jeg ikke er bra for oss. For det fortrenger jo da mer næringsrike matvarer

Så jeg tror at når vi anbefaler at vi skal ha to til tre brødmåltider om dagen, det er det som er normen, at det er alt for mye brød. Da får man for lite ordentlig næringsrikt mat. Når man også har sørget for...

Altså sørget for i godstøyene. Vi har tillatt på en måte en utvikling som gjør at industrien har laget dårligere og dårligere brød til oss, og så skal vi spise så mye av det, så blir jo det resultatet, det blir jo veldig dårlig. Så det er en veldig interessant studie fra Danmark som ble gjort for noen år tilbake, hvor man skulle da undersøke effekten av å spise den anbefalte mengden fullkorn, og

For dette var da for kvinner i fruktbar alder som typisk er følsomme for hjernmangel. Det er stor forekomst av hjernmangel i den populasjonen. Og så er det litt sånn kritisk, fordi det er jo typisk de som skal få barn, har et enormt hjernbehov, forbindes med svangerskap og amming og sånn. Så det er viktig at man har god hjernstatus. Og hypotesen til denne studien var jo da at når kvinner da fikk den anbefalte mengden fullkorn i seg hver dag, så ville det være positivt på hjernnivåene.

Så gjorde de da en sånn intervensjon, jeg mener at man er tre måneder lang, og da skulle de da spise det anbefalte kostholdet. Og så var det en kontrollgruppe som bare fortsette med sitt vanlige kosthold. Og det man så da, var at da gikk jo jernstatusen til disse kvinnene ned.

Så det var motsatt av det man hadde tenkt seg, ikke sant? For når det blir for brødrikt, så er det brød. For det første er det en dårlig jernkilde i seg selv, men det er også brød hindrer på en måte opptak av jern, fordi det er stoffer i brødet som gjør at jernet tas opp dårligere.

Og så er det også det at vi trenger den andre maten som er jernrik, for eksempel kjøtt. Fordi det også bedrer opptaket av jern fra brød. Så vi trenger alt, vi trenger mye mer variert kost. Derfor tenker jeg at en gryte med kjøtt og grønnsaker, og så noe brød til ved siden av, det er et mye bedre måltid for oss mennesker, enn å spise de der brødskivene med påløp.

pålegg på, så skal man liksom prøve å stappe inn en masse grønnsaker også i det brødmåltidet og det tror jeg er vanskelig å egentlig få til på en bra måte da så jeg vil absolutt slå et slag for bedre kvalitet på brødet men færre brødmåltider

Da kommer vi bedre ut av det, tror jeg. Dette toucher inn på hvem er det som egentlig bør spise brød i det hele tatt, og hvem er det som også beveger på kroppen sin gjennom dagen. For jeg tror at brødsposisjon, eller tradisjon i Norge, er jo mye det at det kommer fra mye kroppsarbeid. Det er billig mat for arbeidere som får næring rett inn i systemet.

og nå bruker vi ikke kroppen lenger. Ja, det blir mye energi uten at det blir den næringen vi trenger. Så det blir et problem, for vi trenger jo næringsstoffene, og mange av næringsstoffene vi spiser trenger vi nettopp for å kunne håndtere energien som kommer inn. Det brukes i disse prosessene hvor vi frigjør energien fra maten. Så egentlig hvis du da spiser mat som er energirik, men lite næringsrik, altså næringsstoffinnhold,

så blir det jo egentlig da en tapping av kroppens næringsstatus. Så da må man jo kompensere med annen mat som er mer næringsrikk. Jeg tror at da kommer man jo dårligere ut og kan gå til enda, som du sier man kan gå til.

brenne av den energimengden på å være aktiv, men man vil likevel få en dårlig ernæringsstatus da, som gjør at man får dårligere helse totalt sett enn det man kunne fått hvis man spiste mye mer næringsrikt mat. Hmm.

Så vi burde se litt på brødspisingen vår og sette det da som en bi-rolle ved siden av andre ting. Jeg mener jo det. Jeg vet ikke om det finnes noen andre nasjoner i verden som er så brøddominert som Norge. Jeg vil egentlig...

ikke tro det, for du skal jo bare til Sverige, så er det vanlig med varm lunsj. Og de har varm lunsj i skolene. Så det er på en måte en slags selvfølge at de spiser sikkert gjerne knekkebrød og brød til frokost, og kornbaserte frokoster og sånn. Men når du kommer til midtere måltiden på dagen, så er det varm mat, og det er mye større grad råvarbasert mat. Og sånn er det jo de aller fleste matkulturer. Så er

Jeg kjenner ikke til noen annen matkultur, hvor det er to tynne knekkebrød med magerost på til lunsj, som man kan bli mett og ernært av det. Jeg synes jo at vi... Vet du hva, det var litt tilfeldig. Vi kom inn på et spor der en eller annen gang tidlig på...

På 1900-tallet var Norge en fattig nasjon. Man prøvde å finne måter å sikre matinntaket til befolkningen på. Og en av de tingene som skjedde var at man lagde et sånn initiativ hvor barn fikk matpakker som bestod av brød. Og så oppstod denne matpakketradisjonen med å spise brød midt på dagen. I stedet for at man tidligere hadde hatt varme måltider midt på dagen.

Så det ble da ikke videreført i Norge, og så gikk man over på en sånn fattigmannsversjon som skulle på en måte sikre alle at de fikk noe mat, mens andre land har gjort motsatt. Så jeg skulle ønske at vi hadde greid å gå tilbake til det, at alle fikk et sånt varmt måltid midt på dagen. Det tror jeg hadde vært kjempe, kjempebra for

Ja, for samfunnet som helhet og for næringsstatus og sånn. Vi fikk da råvarubaserte måltider midt på dagen. Jeg synes vi skulle hatt det i skolen og barnehagen og jobb og alle steder. Ja, men for å følge den filosofien helt ut av hva i en verden hvor det ikke serveres var mat på skoler eller der ungene skal være eller på den egen arbeidsplassen. Hvordan skal man rigge til matboksen da hvis

sånn som de aller fleste, hiver tre-fire brødskiver, og kanskje en mellombar, litt søtt oppi der, noe bær, frukt. Hvordan skal man rigge til matboksen til ungene for å følge den filosofien vi snakker om nå? Ja, jeg skulle ønske at det hadde blitt tilrettelagt ovenfra, sånn at man kan faktisk gjøre det. Jeg tenker at det er bare politisk vilje å si at nå innfører vi dette her, og så gjør vi det bare. Og de skolene som har da fasiliteter, kjøkken og sånn, som jo...

er ganske mange. De kunne gjøre det på egne fasiliteter. Jeg tenker så mange folk vi kunne ansatt i bra jobber. Vi kunne fått virkelig oppsving for kokkeyrken igjen, ikke sant? Med den største selvfølgeligheten fått kokker inn i alle barnehager og skoler og slike ting. Ja.

Men det er jo selvfølgelig et ønskescenario fra meg, men jeg tror at vi kunne fått til mye mer av det, og de som ikke har fasiliteter, de kunne jo fått levert fra et annet sted som har fasiliteter, hvor man produserer litt større, ikke sant? Og fått bare frakta dit. Dette er absolutt løsbart. Og så kunne man da sagt at

Alle nye skoler som skal bygges, skal bygges med så gode kjøkkenfasiliteter at de kan besørge sine egne varmemåltider til barna. Og gjerne med sånn spisesal, tenker jeg da. Det skal vi ha. Det har de jo i veldig mange andre land. Da samles de rundt sosiale måltider. I Norge sitter barn på sin egen pult og spiser i matpakka si. Veldig lite sosialt, ikke sant? Og sitter på hver sin pult.

Det er plutselig at man trenger å komme ut av det klasserommet også. Vi trenger disse miljøforandringene, og at måltidene er noe eget. Men nå har vi det jo ikke sånn, så hva gjør man da? Og det er jo ikke for å si at disse brødbaserte matpakkene, at det er noe galt, for så vidt, i dem. Men noe av det som man kan gjøre, hvis man ønsker å ha litt mer...

litt mer solide, næringsrike måltider midt på dagen. Det er jo dette trikset med å bruke matthermos

Og at man lager mye mat, ikke nødvendigvis hver dag, for jeg får ikke til det, får ikke jeg til hvertfall, men jeg får det til av og til. Og lager da større porsjoner med middag, og så bare varmer den opp dagen etterpå og putter det på mattærmos. Og barna elsker det. Og det er mange mine barna er vant til det, de er vant til det i klassene, det er liksom...

en naturlig del av skolehverdagen deres at mange har mat på termos den er fin og da tenker man jo man bare styrer oppmerksomheten litt inn mot det

Så tenker man mer på hva slags middager kan jeg lage som fungerer på termos? Ikke sant? Ja, og da er det mye som gryteretter og sånne ting. Ja, jeg elsker det. Men du kan putte alt som helst på, altså du kan putte lasagne-rester på termos, det er ikke noe vanskelig i det, bare varme opp i mikroen og putte det på den mattermosen. Det finnes sånne

hva er det da, sånn cirka rett under halv liter volym, med sånn stor åpning og skje i lokket og sånn. Disse termosen der er, de er helt super. Det var jo veldig konkret bra tips. Jeg har aldri slått meg at termosen kan brukes noe annet enn vinepølser. Nei, ikke sant? De er jo da laget for det, så det kan man jo ha alt fra barnehagealder og opp igjennom hele skolen og videregående, tenker jeg også, man kan sende med

den der tenåringsgutten som har et energibehov som er bare ut av en annen verden som ikke blir, de er jo umettelige sånne tenåringsgutter. De kan få sånn stor mat-thermos med en lang gryterett på med noe kjøtt og grønnsaker og sånn. Så får de ordentlig næringsfri mat. Strimla biff på thermos. Her har vi den.

Men wok for eksempel, wok fungerer kjempebra på termos. Det er en triks jeg bruker mye av, og det er enkel mat, det er veldig lett å lage, alle liker det, du får puttet masse grønnsaker oppi der, kan varme opp dagen etterpå og putte på termos. Nå kan vi begynne å dra hjem nå, jeg begynner å lage termoslønnskjør. Ja, det er bare å begynne å lage en utvalg med termosmatvennlige middagsoppskrifter som går i rotasjon.

Så rippe eltefri brød. Det var det Noby nover. Nå har du jo den rutinen inne, så det er jo det som er deilig med sånne ting, for da trenger man jo ikke å tenke så mye på det lenger, når det har blitt en rutine, det er bare en del av hverdagen, ja, jeg slenger sammen med deg, og dette går på en måte bare på sånn, ja.

på rutinen da. Så er man jo klar for å legge inn et nytt element. Det blir nå termosmat. Så neste gang, når vi podder, så må jeg høre hvordan det har gått med termosmaten. Nå skal jeg ut og bare kjøpe opp alt som er av termoser på Kornby. Pushe det ut, sånn lage min egen lille temu termos. Så

Så nå er det noen som får matthermosen en oppsving, og plutselig blir det meldinger om tomt for matthermos i butikkene. Nå må vi bare tipse hverandre hvem som finner matthermoser som er spisevennlige matthermoser. Ja, men det er mange av de som finnes der ute. Jeg bruker den selve merkethermosen, den thermos. Det er veldig, veldig bra kvalitet. Holder skikkelig bra på varmen. Hashtag ikke sponsa.

Nei, ikke sponsor. Nei, men får det gratis oss. Og de som gir ut høyprodukt til Norge, dere må bare ta en telefon til meg hvis dere vil sponse. Det blir en fin samarbeid. Men det er sånn der til alle akademikerne og legerne, sånn store fortvilelser at jeg sitter og er ikke så med mange ting i mitt liv, så er jeg ikke sånn det vitenskapelige oppsiden og nedsiden med ting, er jo ikke sånn.

Jeg er ikke så opptatt av det. Jeg er jo ofte opptatt av opplevelsen, det anekdotiske, det personlige, som jo er bare helt ribruskende gjernt i denne vitenskapstiden vi lever i nå, hvor alt skal kunne refereres til en studie eller noe annet. Men det er bare opplevelsen av sånne ...

Hvor jeg tenker med en gang, det er noe gærent da, liksom der RF, altså sånn typ bastu, det finnes masse sånn diskusjon på, er det bra eller ikke for kroppen? For å ta bastu først da, så er det en sosial aspekt, og den følelsen etterpå bare sånn, jeg føler meg bedre enn da jeg gikk inn i bastu noen steder. Jeg trenger ikke mer enn det. Jeg tenker at det er en veldig god indikasjon da, hvis du gjør noe som

som i hvert fall ikke er direkte skadelige. Det er jo ting man kan tenke seg at man kan gjøre, hvor man føler seg bra i øyeblikket, som åpenbart ikke er bra for oss. Ta dopa eller sånne type ting. Men det er jo for øvrig godt dokumentert at det er bra for oss nå, men det er noe med disse tingene som vi kan gjøre som

som ikke er så veldig kjemisk basert, som Tabastu-trene og sånne ting. Man kjenner jo at det er bra. Men dop? Jeg føler meg så bra. Jeg trodde man følte seg bra mens man tar dop, men etterpå er det jo den største... Ja, det er det jeg mener. Det er ikke alltid at du...

altså hvis du skal orientere deg etter at dette føles bra, så kan du tro feil, var egentlig mitt resonemang. Men du føler deg bra etter bastua, og etter trening, og etter å ha spist ordentlig mat, og etter å ha sovet godt, så kanskje det er etterpå som er viktige indikasjoner. Jeg har faktisk god å høre noen som får angst etter å ha tatt isbad og bastu, i forhold til den klikken som driver å popper i seg ekstasi og kokain og røyke weed og sånt. Det er ro.

Angst ut og går dagen et par dager etterpå. Ja, det er det. Da får du hvertfall angst. På mange måneder. Det jeg skulle si var jo, når jeg spiser, jeg lager jo også, det er jo brødgreiene, også har vært min gateway til bare sånn, hallo, hvor enkelt er det å lage granola da? Det har så irritert meg så mye.

grenseløst hvor dyrt granola er i butikken. Og det er så dårlig... Altså, du må på ganske høyt pris for å få noe bra granola. Og jeg tenkte ikke noe sånn, hvor enkelt er det å lage granola? Hvor kort tid det tar? Jeg ble sjokkert over det også, ja. Så det ble min gale for at nå er det bare... Det er jo sånn der, og det lukter...

Hvis du føler brødbaking lager en fin lukt hjemme, så må du prøve granola på 130 grader. Det gikk ut på terassen. Datteren min kom inn fra skolen og satt frem seg sykkelen og bare, det lukter granola ute i sykkelstativet her. Og det lukter veldig godt. Ja, det lukter fantastisk. Men det er også noe med det der med å lage mat hjemme. Vi har blitt fortalt at dette skal vi ikke gjøre, for det er stressende og unødvendig. Det er jo så mye livskvalitet i den der...

Disse luktene og den forventningen av disse tingene der, det er jo kjempefint. Ja, det er koselig. Det er veldig koselig når det lukter nybakt brød og hjemmelaget granola. Det er jo en ting vi...

Vi går glipp av viktige ting som ikke handler om akkurat selve maten og dennes innhold. Når vi outsourcer hele den matlagingen, så selv om maten skulle vært like bra, noe den jo åpenbart ikke er. For det vet vi jo at ikke den industrimaten er like bra, men selv om den skulle vært like bra, så tror jeg faktisk at vi mennesker går glipp av noe som egentlig er litt viktig for oss.

Som vi jo finner tilbake til når vi begynner å lage litt sånn enkel mat og mestre det. Det her var fantastisk, og smakte mye bedre, og alt er friskere og ferskere, og dette føles godt, jeg vil gjøre mer av det. Så det er noen

Det er noen flere ting som du sier, ja, det er kanskje ikke forsket på, eller man har på en måte ikke noen god, solid dokumentasjon på at disse tingene er viktige for oss mennesker, men det er helt åpenbart at det er det, fordi det er så mange som finner livskvalitet i å finne tilbake til, det kan være ganske enkel matlaging, men bare gjøre det litt mer hjemme. Ja, det er jo det som er hele poenget her, er jo at når det kommer til denne brødlagingen og granola-mekkingen, så er det, det smaker...

for godt. Og da går varselampen min bare sånn, skal jeg ha så lyst på granola-brød hele tiden? Jeg merker jo også at det er sånn, jo mer jeg har bakt brød og laget granola,

Så øker konsumet mitt av disse tingene her som en slags mellomåtelig, at jeg fyller det litt, putter litt i yoghurten, hiver det til eggen og sånt. Men samtidig merker jeg at jeg har hatt et veldig stramt kosthold et år nå, to år, med basiclig yoghurt, egg og biff. Og så begynner jeg å spise mer brød, mer granola, mer korn og frø. Og jeg får så jævlig mye gass. Tider som jævlig mye gass i magen. At jeg helt av sinne tenker sånn,

Det er jo litt sånn med den der kulturen vi har, at det ikke er noe gærent med litt gass i magen, og den type ting bare lurer du ut. Men jeg abonnerer jo mer på den takningen at hvis du har veldig mye gass i magen, mye fising, så er det et eller annet i kroppen din, systemet din, fordøvelsen din, som ikke er bra. Jeg tenker at når jeg går litt over styr, blir jeg litt for glad i den granolaen, og litt for glad i de skivene.

Som du også var på innledningsvis, som på en måte er litt sånn svar på godt, prøver å sidestille disse tingene her inn i noe annet. Ikke spise knaskgranoler med neven, men putte litt i en yoghurt. Ja, det er det. For det utvikler så mye, i hvert fall hos meg, gasser og senterpudding, og du tenker sånn,

dette er ikke bra for meg i store mengder, men beriker livet mitt i små mengder. Ja, men det tror jeg er en veldig fin, hva skal man si, da har du landet på et godt sted da, og det er jo helt riktig at det er veldig mange som tåler at det er ganske dårlig, altså et sånt veldig kornbasert kosthold, det er mange som reagerer på det, ikke sant? Ja.

Så det er helt sikkert riktig å observere, men så er det også forskjell på, altså når de baker hjemme, så er det i hvert fall mange som sier at de tåler det veldig mye bedre, men jeg vet ikke om det handler om gassutvikling, eller om det handler om magesmerter, eller andre ting, jeg tror det er en kombinasjon av det egentlig. Men man tåler da bedre typisk hjemmebakebrød enn industribrød hvertfall. Nei.

Jeg er helt enig at man skal ikke gå rundt med det store, det skal ikke være kontinuerlig masse gassproduksjon i tarmen, liksom. Det er jo ikke et bra tegn det.

Så finne sin toleranse. Og det er jo forskjell på det. Noen har jo til synlig datene sånn fordøyelsesystem som nesten er sånn rent brennende forbrenningsovn. De kan bare hive hva som helst oppi der, og så bare fungerer kroppen uansett, og magen fungerer uansett. Men det er jo mange av oss som er litt mer sensitive, og ikke tåler en

en del matvarer så godt da så da gjelder det å finne liksom sin mengde hvor mye tåler jeg av dette her og så finne sin type ikke sant, kanskje jeg kan tåle litt hjemmebakt hvis jeg ikke tåler det som er industrilaget og hvor mye tåler jeg egentlig kan jeg ha et brød dominert kostsolid det er jo absolutt ikke alle som kan det da

Men det som er litt interessant også,

Jeg har jo en historie med matintoleranser, og har det til dels fortsatt, og har måttet gjøre mye tilnærminger og sånn, for å få det til å funke. Men noe av det jeg har gjort, er jo typisk det der å kutte brød. Det er jo veldig mange som gjør det. Når man begynner å lete, så kutter man typisk melke- og meriprodukter, laktoseholdige produkter, og så kutter man brød- og glutenholdige produkter, og så begynner man å lete rundt om «funker dette her?».

Og så kan jo det til synelatende virke som en positiv endring, og så trekker man konklusjonen at jeg tåler ikke brød, og så blir man værende borte fra brød. Og det har jo jeg vært selv i veldig mange år. Det har liksom vært en sånn sannhet for meg, at jeg ikke tålte brød, helt til jeg da liksom ...

oppdaget at, eller begynte å lese meg litt opp på, ja, men det er forskjell på brød, og det å bake brød, for eksempel med surdei og langtidshaving og sånt, da får du et helt annet resultat. Men derfor kan man få ganske steile fronter der ute blant de som kanskje har kuttet helt brød, og mener at nå er livet mye bedre uten brød, som vil typisk da fortsette å formidle dette budskapet at brød er

satans verk, liksom. Men så har du på andre siden, så har du helsemyndigheten som sier, spis mer brød, spis mer brød, dette er sunn ultraprosessert mat, ikke sant? Så det er litt sånn pussige, ja, det utvikler seg til pussige fronter der også. Men jeg har jo da vært litt på den siden, hvor jeg tenkte at brød er ikke bra for oss, og så har jeg heller vendt tilbake til at, ja, men brød kan faktisk være

kan absolutt være en del av et bra kosthold, men så må man bare finne hva er min toleranse? At det handler ikke om av og på. Og vi mennesker har veldig tendens til å være av og på. Vi tenker svart-hvit. Elimineringsmetoden har blitt veldig vanlig, har jeg skjønt folk. Det er noe som feiler meg, jeg prøver å eliminere meg frem til svaret.

Man prøver jo det. Og så ender man veldig ofte opp med feil konklusjoner underveis, og ender kanskje opp med et kosthold som er alt for restriktivt, og masse sannheter om hva man tåler og ikke tåler, som jo absolutt ikke er sannheter likevel, hvis man bare utfordrer dem. Tre spørsmål før vi tar neste tema. Tre spørsmål faktisk, er det noen du har begynt med?

Tre spørsmål her. Er du klar, Mari Kolby? Nå er det høring. Nei, det er bare tre punkter. Det blir høyere som hyggelig ut når det er tre spørsmål. Det er veldig hardt. Det er noen type podcast her nå. Det jeg har sett er Paul Saladino. Han er ikke noe spesielt positiv til kolen i det hele tatt. Han hadde en interessant klipp hvor han tok sur deg opp mot vanlige

elta-brød, eller eltefritt brød, så sa han at surdøy var marginalt bedre. Men det er fortsatt en del problematikk med korn fortsatt. Men bedre for hva? Det er jo så mange ting man kan måle på. Er det jernopptake, eller er det mageproblemer? Jeg tror det var de syrene han var veldig opptatt av. Men uansett, han var på hans...

grunnbudskapet å holde unna korn. Men vi er jo litt mer på kornbaggen som en sideprodukt. Det er vi jo nå enige om. Men hva mener du? Sur deg hvor mye bedre og sunnere er det enn disse eltefrie? Er det marginale forskjeller innenfor bakeverdenen?

Ja, da er vi tilbake på hva er studert, ikke sant? Skal man ha studier til grunn for alt man sier, i så fall kan jeg ikke si at det er noe særlig bedre. Jeg har ikke sett...

Jeg har ikke sett en studie som har gjort akkurat den forskjellen der, eller som har undersøkt den forskjellen der. Hva er forskjellen mellom langtidshevet jærbasert brød og langtidshevet surdeisbrød? Fordi forskjellen er jo ofte enten sånn hurtigbakt brød, typisk kanskje 60-70 minutter heving, versus surdeisbrød som kanskje har fått 8-10 timer eller noe sånt. Og der er det jo en forskjell. Men den forskjellen ...

Jeg har selvfølgelig ikke alle disse studiene i hodet, men noe av det jeg har undersøkt er jo næringsopptak. Hvor mye får du tak i av mineralene, særlig i kornet, er jo det man er opptatt av. Og hvor mye er det av disse, vi kaller det litt sånne antinæringsstoffer, som hindrer deg å ta opp næring. Hvor mye er det en av de etter denne baktiden? Så da er det i hvert fall en forskjell mellom sånn

Det som tilsvarer typisk industribakbrød og surleisbrød, det er en kjempe stor forskjell. Men jeg mener jo at å bake med jær, altså vanlig bakejær hjemme og lang heving, er tusen reiser bedre uansett enn dette industribrødet. Det er jeg helt sikker på at det er. For denne jæren gjør jo også noe av det samme som surleien gjør, og det gjør jæret i surleien også, men der er det ytterligere noen ting som skjer. Så jeg tenker jo at

folk får bare finne sin vei i det der. Det å bare prøve seg frem, og så bake helt enkle langtidsheva brød, og så bare se om, kan jeg mestre det? Og når du gjør det, så kan du godt...

spørre, hvem er det som har en sur deg? Så man kan få en liten avleggere, og så prøver man det. Gir dette noe ytterligere for meg? Man finner jo selvfølgelig ikke antagelig noen helseeffekter, det kan man ikke måle. Men det er jo noe med smak og preferanser, man synes det er gøy, ikke sant, å holde på med den sur deg-ende, og du

Det er jo level up på bakkinga, og det smaker jo fantastisk. Vi har jo snakket om, vi har jo en filosofiser i meg, Einar Øvringen, om de store ismene. Jeg forelsker meg helt i den eksistensialismen, hvor det ikke er noe, det er ikke en universell født mening med liv og tilværelsen, men du må ta valg som gir

Livet mening. Ja, det høres veldig ut som noe jeg skal lese meg opp på. For jeg har tenkt mye på hva er meningen med livet? Og egentlig kommet frem til at det handler om å prøve å gjøre verden til et bedre sted for seg selv og de rundt. Og det handler om å gjøre ting som gir mening. Jeg elsker de eksemplene også, hvis du

Se YouTube-videoer, eller bare eksempler på eksistensialismen. Den ene er jo en ung mann som har to valg. Han har en syk mor som har kort tid igjen, men hvis han er med henne så har hun litt lengre tid igjen. Versus at han kan også verve seg inn i krig og bidra til å stoppe den verste antagonistiske kraften som er der ute som kan ødelegge hverandre. Så han har to valg. Det ene valget er jo

å være med og redde verden, og stoppe de onde kreftene, men der vil han ha en veldig liten påvirkning, men der vil han kunne bli redd av millioner av liv. Eller han kan velge sin syke mor, hvor han maks kan redde ett liv, men for henne så vil det være en enorm impact at han stiller opp. Så i krigen så er det en veldig liten...

tilføringskraft, mens på moren har den veldig stor. Og det er sånn, så er det sånn, ja, men hva valgte han? Hva er svaret liksom? Det er hele eksistensialismen. Du må finne ut det. Du må finne ut hva er meningen. Hva er meningen med ditt liv? Skal du redde verden og bidra inn i dette her, eller skal du ta vare på moren din? Og det er disse valgene hele tiden, som også med matlagingen da, som jeg tenkte på nå. Det er sånn eksistensialistiske valg innenfor mat. Du må ta valg som gir mening inn mot det du vil. Ja, ikke sant?

Ja, det er interessant. Det skal jeg følge med på den podcast-serien. Så skal jeg lese litt mer om det. Men jeg har også tenkt mange ganger sånn, hvor gidder jeg egentlig å holde på med det jeg holder på med? Jeg sitter med masse viktig kunnskap og har forstått mange, jeg har mye viktig innsikt. Jeg kan egentlig bare ta den, ta vare på meg selv, og de nærmer meg og sørger for at jeg bruker det på best mulig måte for dem. Hvor gidder jeg å bruke så mye tid på å

krangle om kunnskapsgrunnlag for kostråd utad og gjøre disse tingene her. Så jeg tror at jeg hadde dratt den krigen igjen da. Enten slett. Sorry mamma. Du har jo veselig gjort det på vegne av veldig mange mennesker. Ja, ikke sant? Det er jo egentlig det litt jeg gjør da. Så det er jo interessant med sånne dilemmaer. Sånne dilemmaer er mer interessante enn de der kroppen kledd med pels eller skjell. Åja, det har jeg ikke hørt. Pels eller skjell? Ja.

Det er dilemmaene du må velge mellom. Som vi bruker til å sosialisere, hvor du skal velge mellom bare drikke te eller bare drikke kaffe. Bare kald kaffe eller bare varm øl. Det er pest eller koldra, alt sammen. Hva er forskjell på tørrgjerr? Er det stor forskjell mellom tørrgjerr og ferskgjerr? Nei.

Jeg vet ikke egentlig helt. Altså bakgjerne hadde jo sikkert... Jeg tenker at de som har dette her som et håndverk vil sikkert ha en veldig sterk oppfatning om det. Men jeg...

synes at man skal gjøre det som fungerer. Men hvis du baker hele tiden og er flink til å bruke det, så vil jeg kanskje tro at du kan få enda bedre resultat med fersk jær, rett og slett fordi det er mer futt og fart i den, og jeg har opplevd selv, og jeg har hørt andre som har sagt at de ikke får tørrjær til å funke, så noen ganger så virker det som om den ikke er så lett å få fart i igjen, da. Må du kanskje kompensere med mer, eller noen får av og til flate brød når de bruker tørrjær.

Men jeg tenker å gjøre det som funker. Jeg bruker bare, eller når jeg baker meg jær, så bruker jeg bare tørrjær selv. Jeg har aldri en sånn jærklump, for hvis jeg har det, så glemmer jeg den, og så blir den liggende og tørrkutt, og så kaster jeg den også. Men jeg har jo også surleier, og jeg bruker også en del hybrid faktisk. Så det hender jeg gjør av og til, at jeg setter en surleier i

Jeg bruker surdei som basis og lar det en heve lenge, og på slutten kaster jeg opp litt tørrjær, for da får jeg ekstra heveboost på slutten og får hentet ut det siste potensialet i hevepotensialet i deigen, og får litt store bobler som kan være vanskelig å få til hvis du ikke er skikkelig god på surdei. Så det er også et triks. Next level det der. Ja, ikke sant? Eller kanskje det er en mellomskikte mellom å bare...

mellom tørrgjær og surleis, så gjør du litt sånn hybrid, og så er du skikkelig god på det, så kan du bare drive å perfeksjonere den surleisbakkingen, og den kan jo bli ekstremt komplisert, ikke sant? Det er jo typisk av menn som går inn i det, med alle mulige målinstrumenter, og man skal ha så mye hydrering av deigen, og man skal ha nøyaktig tid for det og det, og man skal brette så mange ganger, altså det er så mye greier du kan gjøre. Ja.

og så så lang autolyse, og det kan bli så nørdete som...

Det er det neste øllet, det er sånn der folk på helt Walter White Breaking Bad skal lage brød med sånn forklo og gassmasker. Ja, bortsett fra at det blir ikke så mange sånne skumle røykskyer som står ute hjemme. Det blir god lukt fra ovnen i stedet for. Og så kan du kjøpe dampovn, og du kan virkelig investere mye i den brødbakingen, for det er skikkelig... I et halvt år så er det noe gærning bort på nedsånden her, du vet det, der det skjer, så er det noe weed

brød med surdeis som er borte i... Ja, det er det nye. Det er for fader, folk er jo helt høye på strålet. Så det er weed sourdough blir det nye. Det har jeg ikke sett noen holde på med. Det er kanskje en ny nisje. Når weeden blir legalisert, så begynner du å bake det inn i brødene, bokstavlig talt.

Hva faen er det? LSD-brød og bakkehjelpakke? Nei, nå tunklet det litt av. Nå sporet vi helt feil. Men et spørsmål til, sånn mann 42 går i butikken og bare sånn, åh så gøy det er med eltifri brød, så bare sånn, det er jo jævlig mye kornsorter å velge mellom, og så er det sånn på toppen av det en vanlig korn versus økologisk korn. Er det noen forskjell der også? Ja, den forskjellen er jo at du unngår sprøytemidler når du kjøper økologisk mel.

og det vil du jo absolutt. Hvor mye er det jeg snakker om da? Hvor mye? Altså hvor mye forgifter ungene mine med vanlig mel? Ikke sant? Det er jo helt umulig å si for dette der også. For konvensjonelt mel så vil jo det variere fra melprøve til melprøve. Men det vi vet er at økologiske mel ikke inneholder noen sprøytemidler, og så vet vi jo det at jo mer du spiser av noe, jo mer har det å si. Så hvis du spiser mye brød, så vil jo da brød bli en kjeld til sprøytemidler, med mindre det er økologisk.

Så jeg tenker også det er et godt argument for å bake litt mer brød selv, for da er det jo ikke noe vanskeligere å velge den økologiske melpakka, den koster litt mer, men likevel ender du opp med mye billigere brød hvis du baker litt selv.

enn hvis du kjøper hele tiden. Så da kan man jo, da får man jo til å øke økologisk andeling i kostholdet sitt, og at det vil være positivt uansett, det er det ikke noen tvil om. Men så er det ikke noe sånn at man kan si at akkurat i det det skifter fra fem til sju brødskiver med konvensjonelt bakt mel, så skjer det et eller annet, det gjør jo ikke det. Det er jo den totale...

belastningen av alle disse fremmedstoffene på kroppene våre som er problematiske. Akkurat det å velge økologisk er jo noe vi faktisk kan gjøre noe med. Vi har jo hatt en episode tidligere på dette med sprøytemidler, som vi snakket en del om det. Jeg vil jo absolutt anbefale økologisk meld.

Men du handler jo på Reko, gjør du ikke det? Nei, da skal jeg ikke skryte. Nei, du har bare din egen kjøttleverandør. Ja, en time til. Da får man jo typisk kontakt med disse kornprodusentene, og kan kjøpe direkte av dem. Så det vil jeg absolutt anbefale, mer enn jeg vil si at det er absolutt bedre å bruke den eller den korntypen. Men når du virkelig

Nå skal du bare gå mer og mer ned i nærmingen på bakkinga her, da kan du teste ut alle disse gamle kornsortene for eksempel da. Ja. Med sånne emmer og forskjellige spelttyper. Emmer synes jeg var jævlig dyrt, men rug har jeg liksom, det er jo 14 typer rug, og sammalt, og fin, og grov, og det ene og det andre. Det er bare å begynne å eksperimentere og finne ut av hva man liker. Ja.

Men hva sier, vi skal jo inn på kostrådene etter hvert, det er jo tre store punkter der, stridspunkter, men bare for å ta det helt spesifikt, hva sier kostrådene om brød? I følge kostrådene så skal vi jo spise...

Vi skal jo spise mye fullkorn, gjerne så mye som mulig, holdt på å si. Brød inngår jo blant det, fullkornsprodukter. Så kostrådene er jo veldig tydelige på at vi skal spise mye korn, og det er jo for så vidt enige. Eller...

Nå snakket jeg akkurat i sted om at vi bør spise mindre brød, men at vi skal spise korn da, det mener jeg at vi skal gjøre. Og særlig gitt det norske ressursgrunnlaget hvor korn er noe vi absolutt kan dyrke selv, så er det klart at vi skal spise korn. Men det er kanskje litt mye vektlegging av korn da.

Nødvendigvis må det jo bli sånn, hvis man skal spise mindre av brøttkjøtt, eller mindre av helfetting, så må man jo da putte i seg noe annet. I følge kostrådene skal vi ha minst 90 gram fullkorn hver dag. Jeg er ikke så veldig glad i disse angivelsene, disse mengdeangivelsene. Det gir en sånn inntrykk at det finnes en fasit der ute, og den fasiten inneholder så og så minst, så og så mye fullkorn. Men så må vi jo huske på at det finnes jo

befolkninger rundt i verden som ikke spiser korn i det hele tatt, ikke sant? Men hvis man ser på sånne tradisjonelle befolkninger og hva de har spist rundt omkring, det er jo flere av de som aldri har spist noe korn i det hele tatt. Så det er jo ikke sånn at vi mennesker må spise korn. Men i Norge så gir det jo mening å spise korn, siden vi kan produsere det selv. Og så må vi jo spise det kornet på en måte som gjør at det gir bra nærings...

grunnlag for oss, og da synes jeg at vi har noe å gå på. Og jeg skulle jo egentlig ønske at kosterådene var såpass

at det kunne være litt sånn tydelig på det at det er faktisk verdi å bake brød selv, og at vi skal gi det litt lenger hevetid, fordi at det gir mer næringsrikt brød. Men der er det ingenting om det. Det er liksom brød er brød uansett, og det er forskjell på kvalitet på brød. Så der savner jeg den. Et av de rådene som ble utelatt i forbindelse med

når man lagde disse nordiske kostrådene, som er grunnlaget for de norske kostrådene, så var det foreslått tre råd der som handlet om dette med prosesseringsgrad på kostholdet. Fra disse forfatterne som skrev kapittel om ultraprosessering. Det ene rådet var at man skulle redusere inntak av ultraprosessert mat, og det andre rådet var at man skulle velge mindre prosesserte matvarer innenfor hver matvarergruppe.

Og det tredje var at man skulle lage mat hjemme fra råvarer og spise samme type mat når man spiser ute. Ja, det var ikke helt den oliden, men cirka dette her da. Så det der rådet med å velge mindre prosessert innenfor hver matvarergruppe, det mener jeg burde vært der for brød. At man burde vært tydelig på at her er det forskjellig kvalitet på brød. Velg de brødene som er

basert på grunnoppskriften til brød, som er jo melet og jære og saltevann. Jeg mener at vi burde hatt en sånn renhetslov for brød. Det har vi jo for ølbrygging, så har man sånn brygget etter renhetsloven for øl. Bare var det det av jære og vann og humle og alt. Det samme burde man hatt for brød, og så kunne man hatt en kvalitetsstempel bakt etter renhetsloven for brød.

Det er viktigere at brødet er klint, viktigere enn hva slags kornsort du velger. Det er større utslag mellom et brød som er laget med ekstra antall typer meltyper, vann og gjer, til et butikk-industribrød som har masse dritt i seg. Det har vi jo egentlig aldri undersøkt, men jeg vil jo anta det. Men så tenker jeg også at det viktigste er å velge kvalitet. Men jeg synes også det gir mening å variere innenfor

innenfor den gruppa med korn, at man ikke bare spiser det samme hele tiden, men at man spiser både vete og havre og bygg og rug og gjerne disse gamle kornsortene og andre typer korn og sånn. Og det egentlig gjelder jo hver matvarugruppe, at man varierer innenfor hver gruppe. Når man spiser kjøtt for eksempel, så spiser du ikke bare svinfilet, da spiser du

alle de forskjellige kjøtttypene, og gjerne hele dyret. Sånn at vi gjør den øvelsen med alle matvarugruppene, varier rundt. Da får vi best mulig næringsinntak, og vi får best mulighet til å skape et variert kosthold, som det også står at vi skal gjøre. Så det å lage mat hjemme, det var låp og bore i kostrådene? Ja.

Men det er et av de rådene som da ikke ble med. Og det synes jeg er synd at vi ikke kan sette noen sånne grunnpremisser for kostholdet og kommunisere at disse tingene her er viktige. Men man kan jo lage mat hjemme fra bunna, som er ganske ræv også. Ja, absolutt. Og det er jo ikke sånn at det i seg selv er noen

garanti for at maten blir bra. Man kan jo stå og frittere på eget kjøkken, selvfølgelig kan man det, og hvis man vil det, så kunne man jo i prinsippet bake kake til frokost, lunsj og middag. Men det er veldig få som gjør det, altså. Det er et eller annet med at når man lager mat hjemme fra råvarer, så har man de fleste vil typisk da vende mot bedre kvalitet mat.

Og det er jo gjerne fordi at den dårligste maten er noe av det som er mest arbeidskrevende å lage. Sånn at når man da får kjøpt den fra industrien, når man får kjøpt på fritt fra industrien, ikke sant? Og slipper å stå og frittere på eget kjøkken, så forenkler det på en måte tilgangen til den dårligste maten. Så det er også noe av det som skjer når du flytter matlagningen ut av hjemmet og lar industrien...

Jeg forsyner deg med mat, at du tilrettelegger for høyere inntak av skikkelig dårlig mat. Mens man typisk heller ville koke poteten hjemme, ikke sant? For det er det som er enkelt. Kanskje kaste noen potet på traunen,

finne ut av hva det er som går fort og funker og sånn. Men det er en annen ting som er jo så litt gledelig, som kanskje ikke helst ikke tror at jeg er så fan av, det at hårmelksalget går jo så ressusernå, og vi snakket om hva er det som skjer, er folk i ferd med å våkne, liksom? Ja, det synes jeg er kjempeinteressant, og jeg har ikke svaret på

det. Jeg har hørt noen kalle det der for Kolby-effekten, men jeg skal ikke ta... Ta kredit for det. Jeg skal ikke ta den alene, håper jeg. Jeg har vel heller ikke... Jeg har kanskje vært tydelig på at jeg mener at

Hvis du skal velge melk, så velg den mest næringsrike melka. Det er jo åpenbart helmelka. Jeg mener at det ikke er noe farlig, men melkefettet tvert imot, det ser ut som det er bra. Blant annet gi bedre metthet. Vi skal velge næringsrik mat, og også mindre

Jo nærere det er råvaren, jo bedre egentlig. Og da har vi jo helmelka. Nei, jeg vet ikke. Men jeg synes det er kjempeinteressant at man ser denne utviklingen. Særlig de siste par årene at helmelka virkelig gjør et comeback. Folk etterspør det og kjøper det og liker det. Det er også ganske tydelig at hvis du gir

til å velge, så er det ganske mange som foretrekker helmelka, synes at det smaker bedre. Ja.

Og det er sikkert noen som foretrekker annen melk også. Men det er jo noe av det som jeg mener mangler i hvordan kostrådene er formulert nå. Altså full valgfrihet. For hvis man ser på datagrunnlaget, så er det egentlig det det tilsier. Velg etter preferanse. Både magre og helefette meieriprodukter ser ut til å være bra for oss. Det er hvertfall det forskningen viser. Så derfor burde vi jo egentlig ikke

burde vi ikke bruke denne her, ja, vi burde ikke gi det råd om å velge magerskjøk, egentlig kunnskapsgrunnlaget tilsier ikke at det er viktig. Og så er det også noe som er interessant der, å se at

Nå har det blitt fortalt at det er så viktig å fjerne melkefettet, man må velge lettmelk og så videre. Hvis man går litt tilbake i tid, så var noen av de sentrale ernæringsautoritetene, eller de som satt i sentrale posisjoner på Universitetet i Oslo for eksempel, det var noen som hevdet at det er

Det at man kunne kjøpe helmelk, eller det å tilby helmelk, det var liksom å drive folkemord. Og så ble det brukt ekstremt sterke betegnelser, eller utsang, det kom mye sterke utsang i forbindelse med det. Det er vel åpenbart at det er helt feil, men på den måten så har vi jo blitt innprentet med en sånn fettskrekk.

Så folk har jo levd med denne fettskreken lenge, ikke sant? Og tenkt at, å nei, men jeg kan ikke få i meg fløte eller seterøm eller helmelk eller noe sånt, for da kommer jeg til å få hjerteinfarkt, og det går sikkert kjapt. Og så viser det seg at, nei, men det er jo ikke sånn i det hele tatt, og nå har jo folk fått med seg det, at dette her, det er jo ikke faktisk sånn at vi blir syke av å spise produkter med dette melkefettet. Og så vender de da tilbake til helmelka, og også til dels til

feite mer i produkter. I hvert fall ut fra det jeg har kunnet lese. Så det sier jo noe om at hvis helsedirektoratet gir råd som befolkningen eller forbrukeren ikke opplever som godt

fundamenterte og meningsfulle, så kommer de ikke til å følge dem. Det var det som man ser med utviklingen, at flere og flere som er mistroiske til kostrådene, at de begynner å bli politisert, det er flere ting som ikke stemmer her. Debatten virker å være mye mer åpen

enn hva kostrådene tilsier, at det er et eller annet i emningen der. Ja, jeg vet ikke helt. Nå har jeg ikke sett noen ny data på det, men generelt har vi fått vite fra helsedirektoratet at det generelt har vært en ganske stor tillit til kostrådene

Hvis du spør folk på gata, har du tillit til kostrådene? Så vil en ganske stor andel av dem si ja til det. Men så ser man på i hvilken grad folk faktisk følger kostrådene, så er jo det veldig, veldig lavt. Så det er et eller annet sånn misforhold der mellom at mange har, ja de har tillit til dem, men de følger dem ikke. Ok, men da er det kanskje et eller annet med hvordan de er utformet, tenker jeg da. Det er jo veldig, folk

hvordan de oppfatter kostrådene, så er det jo gjerne kanskje, de fleste vil ikke kunne referere til kanskje maks 1-2-3 punkter. Men det der med magert, det magere er vel noe som på en måte har blitt kommunisert ganske effektivt. Det virker som...

Mange har fått med seg at det er magert ost, magert kjøtt, kylling og svin. De tingene virker å ha gått veldig gjennom med kostrådene, men utover det er det kanskje det røde kjøttet. Utover det tror jeg ikke folk har noen spesiell forhold til kostrådene, tror du det?

Jeg vil tro at folk har mer forhold til kosterådene nå enn bare for noen år siden. Fordi det har vært mye mer oppe i samfunnsdebatten i forbindelse med revisjonen av norske kosterådene og at det ble denne store...

med de nordiske kosterådene, ikke sant? Og all den baljubån som var rundt det, og så etterfølgelsen av det med de norske kosterådene. Så jeg tror kanskje at det er en større bevissthet rundt det nå. Men mange tenker nok at kosterådene er litt sånn, ja ja, whatever. Her har det kommet noen nye kosteråd, kom det ikke nye kosteråd i fjor, så skjønner man ikke egentlig helt disse prosessene, så bare blar man videre, hvis man hadde hatt en papir avvis, men han scroller vel egentlig bare videre. Ja.

Så mange trekker bare på skuldrene, eller knapper det, og bryr seg egentlig ikke noe om det, og tenker at jeg spiser og drikker hva jeg vil likevel. Og lar seg kanskje ikke motivere så mye av kostråd. Jeg vet ikke helt i hvilken grad folk egentlig gjør det, men jeg tror egentlig ikke at de har så stor påverkning på hva folk velger. Og det er jo fint for den...

De selvstendige individene som kan velge sitt eget kosthold selv, de kan jo velge å bry seg om disse kostholdene, eller la være å bry seg om dem. Og det har også blitt sagt av de som styrer dette her, at ja, men det er jo bare råd, du trenger ikke å følge dem. Men det som er viktig er at disse her får veldig store ringvirkninger, disse kostholdene. Og det er noe jeg savner i denne debatten, liksom anerkjennelsen av at det som står her, det får betydning for andre folk.

forhold også. Det får for eksempel betydning for hva er det vi underviser da, både. Altså, kostrådene blir på en måte det man blir fortalt opp igjennom utdanningssystemet, enten det er på barneskolen og ungdomsskolen, så er det jo utdanning i mat og helse og sånn, ikke sant? Og så kommer det opp på studier eller på høyskole- og universitetsnivå, så er det de som studerer disse tingene, og det er jo særlig selvfølgelig gjerne egen studier, men det er også alle andre som har noe av det bakt inn i

profesjonene sine, altså typisk helseprofesjoner da. Så da blir det på en måte tonangivende for hvordan snakker vi om maten? Og hva er det vi anser som sunn mat? Og så er det jo alt dette her med det vi kaller offentlig matomsorg hvor folk er

i andres omsorg, ikke sant? Så det er jo da andres matomsorg, så det er jo barnehager, og det er skoler, og det er sykehus og sykehjem, og det er fengsler og andre sånne institusjoner. Det påvirker hva som skal serveres der, for da... Og mye dikterer faktisk. Ja, ganske mye dikterer. Og så spørs det jo hvor...

systemtro er jo de som jobber der. Men så føler de jo ofte på at de er pålagt å være det, eller de må være det. Så da blir det utarbeidet retningslinjer for hva man skal servere, for eksempel i barnehagen. Og når det da står i retningslinjen for mat og måltider i barnehagen, at det skal ikke brukes helmelk i matlagingen,

Det står helt spesifikt. Du kan ikke koke havregrøt og bruke helmelk i den grøten til barna. Så får dette her... Det får...

større virkninger enn det man tror. Så det bestemmer hva man faktisk kan få servert. Hva får barna dine i barnegangen? Hva får du hvis du havner på sykehus? Og sånne ting. Og så er det denne intensjonsavtalen mellom matvarebransjen og helsemyndighetene, hvor industrien forplikter seg til å reformulere eller utvikle produkter som skal være i tråd med

med kostrådene, og det de typisk vil gjøre da, hvis kostrådene fortsatt vektlegger dette her med magert, så vil de jo fortsatt anstrenge seg for å ta ut fettet av meieriprodukter, for eksempel. Når du tar ut fettet, så mister du smak, og du mister konsistens, så da må du erstatte dem med noe annet. Da får du typisk sånne erstatninger for ekte råvare, som kanskje

best case er bare ikke næringsrike. Altså hvis du fyller på med en eller annen stivelse, i stedet for fett, så får du jo dårligere næring. Men worst case også bruker en del tilsetningsstoffer som ikke er bra for oss. Så ender vi opp med produkter som er

egentlig fulle av erstatninger for råvarer, og som har dårligere næringsverdi, og som kanskje til og med har noen negative effekter. Så det er en del utilsiktede effekter av disse kostrådene inn mot produksjonen av matvarer og produktutvikling. Så det er noen av de ringvirkningene som er der, så det er en del større enn det vi tror. Så det påvirker jo direkte hva vi kan kjøpe i butikken,

Hva er det vi kan få tak i? Ikke minst, hva er normen for hva som er ordentlig mat? Da synes jeg at Kosterånden går glipp av muligheten til å redefinere litt. Hva er normen for mat? Hva er det som er mat for oss mennesker? Jo, det er jo alt det som ikke er den ultraprosesserte mat.

Vi kommer til ultrapresenter. Det er nettopp det som vi snakket om tidligere, at det virker som at kostrådene er veldig absolutter, at det er veldig dogmatisk, at man har valgt og sier at dette er bra, dette er ikke bra, at det er veldig lite der hvor det er en stor uenighet blant eksperter, så har man i stedet for å holde dette åpent, at her er det ingenting vi kan si for sikkert, og heller holde seg til det alle sier,

der hvor det er konsensus at dette her skal vi ikke ha mye av, så ville det også på en måte gitt en mindre

streng linje og diktering overfor alle disse institusjonene, barnehagene, kantinene, sykehus, at de også har et mye mer åpent tilbud. Men når det blir så dogmatisk og så lite åpent for at det kanskje er ting med disse kostrådene som vi finner ut i fremtiden er feil, enn å gå på de absolutte sannhetene hvor det er konsensus på disse tingene, så skal vi absolutt transvete. Det er ikke noe vi er alene om nå. Ute finnes det ikke lenger. Men det blir da at...

Det virker som det er så utrolig om i hvert fall to, om ikke tre baser av etablerte akademikere som slåss mot de på siden, og så er det de som er uavhengige, og så er det en slags kamp om sannheten her, og hvem har de beste bevisene å vise til, og så i stedet for å holde det er vel faktisk de beste og klokeste hodene ikke greier å bli enige om at man er

for oss i en måte det er nyanser, at ikke det ene er fryktelig mye verre enn det andre. Så ja, det var veldig omstendelig, men du skjønte hva jeg mente. Så du smører på at du skjønte hva jeg mente. Ja, at ikke den usikkerheten blir kommunisert, det handler jo litt om det, eller være litt sånn ydmyk overfor alt det vi ikke vet, og for at vi kanskje ikke har fått det hele bildet ennå. Altså jeg er enig at jeg synes at det er alt for... Det er skråsikkerhet. Ja, det er veldig mye skråsikkerhet. Ja.

En ting er jo hva som faktisk skrives i kostrådene. Jeg synes jo at formuleringen i kostrådene nå er at de har prøvd å jobbe seg mot en kanskje litt sånn rundere tilnærming. De har i hvert fall prøvd å gjøre det spiselige for folk da, uten å panentende til å si. Så det har på en måte vært en...

strategi med å prøve å gjøre det kanskje litt mindre sånn skråsikkert, egentlig. Men jeg synes jo ikke at, altså når vi snakker om bakgrunnen for rådene, snakker om kunnskapsgrunnlag og sånn, så er det jo ingen anerkjennelse av usikkerheten i det.

i dette her. Det er liksom, nei, men sånn er det. Dette vet vi, til tross for at det er jo en enorm usikkerhet i dette datagrunnlaget. For eksempel for å gi dette rådet om 350 gram kjøtt, eller reduksjonen til anbefalingen for kjøtt. Skal vi ha noen anbefalinger i det hele tatt? Skal vi ha noen mengdeanbefalinger? Kan vi ikke bare liksom si at ...

dette er råvarugrupper som er næringsrike og som sammen vil tilføre kostholdet ditt det det trenger. Velg

og varierer blant disse, liksom. Og da skulle selvfølgelig rødt kjøtt vært en del av det, akkurat som fisk og egg og selvfølgelig også grønnsaker og frukt og nøtter og bær og sopp og alt og der og der, ikke sant? At man heller viser frem disse matvarergruppene og hva som inngår i dem, og så

design ditt eget kosthold ut fra dette her, både ut fra kultur, preferanser og behov og slike ting, i stedet for at vi skal lage disse her fasit-kostholdene. Som om det skjer noe spesielt i det man bygger 350 gram rødt kjøtt. Det gjør jo ikke det. Det er helt åpenbart at det ikke gjør det. Det går jo tilbake til som veldig mange, alle runder vi har diskutert kostrådene her, hvem er egentlig kostrådene for? Hvis man

virkelig tar to ender av aksene her da, altså du tar en gutt 16 og en kvinne 79, så er det et eller annet sånt at

som ikke gir helt mening at er kostrådene skrudd til på en sånn måte at dette her gavner alle på samme vis? Altså er det en fasitkosthold her nå som man har unlockt, låst opp, og som funker for alle? Ja, det skulle jo liksom være det da. Og gitt utgangspunktet som du også har vært inne på, det er noen som allerede har et ganske sunt, variert kosthold, noen som har et jævla rabba kosthold, skal de også ha et samme? Er liksom kostrådene da

den hellige graalen som ordner opp uansett hvor du står i liv og hvilken alder du har, og hvilke sykdommer du har, og hvilke genetiske feil du har. Det er masse stikkveier ut fra det du snakker om der nå. For det første er det at kosterådene skal være for alle fra to år oppover. Man antar at fra to år spiser du mat hovedsakelig. Så det er på en måte alle som skal leve på mat. Ja.

Og det er jo selvfølgelig ekstremt mye forskjell i behov i de grupperne som inngår der, som du nevner et par eksempler på. Så jeg oppfatter jo kosterådene som en slags forsøk på å lage en slags felles basis for alle disse grupperne.

Da skal du ha med det og det og det og det, og at det på en måte skal være et slags fundament i kostholda. Helst opp til 800 gram frukt og grønt om dagen, du skal ha 90 gram fullkorn, du skal ha mellom 0 til 1 egg.

Det står at egg kan inngå i et sunt kosthå, men hvis du leser begrunnelsen eller all den teksten som hører til, så står det opp til ett egg. Så der er det på en måte lagt inn en slags mengdebegrensning, selv om det overhovedet ikke er noe kunnskapsgrunnlag som tilsier at vi skal gjøre det. Men det må jo komme fra et sted. Når du sier at det ikke finnes noe, så må det jo være noe data kunnskapsgrunnlag.

Det kommer nok fra en sånn iboende mistro til animalsk mat, i det hele tatt, som eksisterer der ute i ernæringsverdenen, at vi skal redusere på den animalske maten, fordi det er plantematen som skal være det som frelser oss fra helseproblemene. Og det som er så paradoksalt der, er jo at

Den formuleringen om inntil ett egg, den kommer jo fra at vi har ikke noe data på inntak av mer enn ett egg om dagen. Fordi det er veldig få mennesker som spiser mer enn ett egg om dagen, sånn i gjennomsnitt. Så da anbefaler man ett egg da?

Ja, men hvorfor skal man ikke bare si «eg kan inngå et sunn kost» og ferdig snakke, og ta med den andre slags mengdebegrensningen? Det er veldig rart, fordi man gjør ikke det for andre matvarer. Det er ikke sånn at man sier «inntil en gullerot om dagen er bra».

fordi vi mangler forskning på to. Det er jo egentlig det man sier her. Hvis man skal begynne sånn, da er det jo skikkelig slippery slope. Skal vi gjøre det med alle matvarer da? Inntil hvor mye? Fordi at på et eller annet tidspunkt så har vi ikke forskning på mer. Skal vi gi sånne kosteråd? Og må vi ha forsket på alle mengder av alle mat for å anta at det er bra for oss i et kosthold? Det synes jeg er veldig rart.

Inntil fire grandioser i uka. Tilbake til fasitkostholdet, som skal bestå av sånn og sånn og sånn, og så skal det være så og så mye fisk, så skal det være fra 200 til 450 gram fisk, hvor 200 av disse her skal være feit fisk, og det skal være da maks 350 gram kjøtt. Det gir jo en slags oppfatning om at det finnes et fasitkosthold der ute.

Og så har du da spørsmålet om hva annet skal ligge på toppen av det? Fordi dette her er jo ikke nok mat til han slampen på 16 år, som glatt bare klemmer i seg alt hva du har. Renske kjøleskap, ikke sant? Spiser en hel pakke kjøtt deg selv og drikker fire liter melk om dagen. De skal jo ha veldig, veldig mye mer energi.

Hvor skal den komme fra da? Hvor skal den næringen komme fra da? Når man har satt et tak i praksis på både egg og fisk-

som er den mest næringsrike maten, ja, men da må det jo komme fra den minst næringsrike maten. Så da skal man jo da, ifølge kostrådene sannsynligvis, så skal man jo da øke mengden frukt og grønt, og det er jo en del næringen, det er lite energi og sånn, men så må man jo også da øke på med mer korn, belgevekster og slike ting. Og poteter har jo ikke fått en veldig klar...

definert rolle i det norske kostholdet en gang. Hvis man ser på dette med hva slags mat man skal inkludere i kostholdet, så

så står bønner og linser foran poteter, eller de har fått en klar og tydelig rolle som ikke poteter har fått. Som jo ville vært mye mer næringsrikt. Men det som er problemet med det, når du da har satt en kapp eller tak på den mest næringsrike maten, så må du fylle på med den maten som er mindre næringsrik, og vil da kostholdet som totalt sett blir næringsrikt nok. Nå har det gjort beregninger i forbindelse med kostrådene.

Og det er jo litt sånn pustig. For det første er det ikke gjort beregninger på om næringsinntaket blir tilstrekkelig når de gjorde arbeidet med de nordiske kosterådene. Så det kan man jo...

Det er også noe man kunne kritisert. Det dere anbefaler her, sikrer det faktisk næringsopptaket, eller ikke næringsopptaket, næringsinntaket. Men så har man gjort dette her i forbindelse med norske kosteråd. Og det var også litt merkelig at det arbeidet ble satt i gang etter at utkastet til kosteråd var på høring.

Så har man jo åpenbart legget bakpå, sant? Men det har i hvert fall blitt gjort en vurdering da, fra vitenskapskomiteen for mat og miljø, som da har vurdert ut fra kostrådene, sånn som de har formulert, sikrer det næringsinntaket i forskjellige grupper. Det de har gjort i det arbeidet, for det første, så har de utelatt barn og unge.

Så det starter fra 18 år. Det betyr jo da at de, og det er jo barn og unge som har det største næringsbehovet i forhold til vekt, så de er jo de som er mest sårebare. Så de har vi da ikke undersøkt, men så sier vi jo likevel at kosterådene skal jo dekke alle aldersgrupper, så hvorfor har vi ikke da egne beregninger for barn og unge når det er de som trenger mest? Men ok, da så ser vi på de voksne,

De beregningene som er gjort, og der har de laget to forskjellige scenarier. Det ene kaller de for lavt scenario. Da spiser man på en måte nedre grense av anbefalingene. Så da spiser man typisk ikke noe kjøtt. Man spiser null egg. Man spiser den nedre grensen av anbefalte

av fisk, og så spiser man jeg tror det var to melkomæriprodukter om dagen, og i det høye scenarioet som man kaller det, så spiser man helt oppi grensa. Da spiser man 350 gram kjøtt etter en gang om dagen. Det legger seg oppi den øvre grensa. Men det man ser da, er at selv de som spiser det vi kaller høyt scenario,

De spiser makser på en måte kvota si på den mest næringsrike maten, for det er jo bare den mest næringsrike maten som har fått en overgrense. De får ikke i seg tilstrekkelig med næringsstoffer, og det er jo særlig kritisk for kvinner i fruktbare alder, gravide og ammene, for absolutt ikke nok næringsstoffer.

Er det ting man bare regner seg frem til? Er det studier som tilsier dette? Det er basert på studier og det vi vet om innholdet av næringsstoffer i denne maten. Men det som det heller ikke er tatt hensyn til er det vi kaller biotilgjengelighet. Hvis du spiser en porsjon linser eller en porsjon kjøtt,

Så kan det være like mye jern i begge de to, men du får bare tak i en liten andel av jernet i linsene. Det meste går rett og slett i do, og du får i deg veldig mye av det som er i kjøttet. Og det samme med proteiner, vil jeg tro. Det er en kvalitetsforskjell der? Ja, det er noen forskjellige opptak der også, men det er kanskje mer på det vi kaller mikronæringsstoffer, mineraler og vitaminer og sånn. Men er dine meningsmotstandere enige i det du sa der nå?

at det ikke er likt på begge sider.

Ja, det må de være enige, for det har man jo undersøkt. Så det er jo helt tydelig data på det. Dette har vi god data på. Ok, så de er da også enige at da må man kompensere med linser, altså spise tre dobbelt, fire dobbelt med linser da? Ja, ikke sant? Det er jo det som nettopp er problemet. Men dette her har jo ikke disse beregningene som man har gjort når man skulle beregne er kostrådene tilstrekkelig for næringsinntak. Så er jo ikke det tatt hensyn til denne biotillengeligheten, så har man ikke justert for det. Ikke sant? Så du må jo egentlig da...

å kjøre opp nivået av den plantematen for eksempel, som inneholder noe jern for å sitte igjen med like mye jern. Så det du må gjøre for eksempel for bønner eller linser, jeg gjorde bare en enkel beregning for det, så så jeg på hvor stor er, hvor mye får man i seg av jernet fra linser, hvor mye får man i seg av jernet fra kjøtt, så tok jeg bare gjennomsnittsverdier der fra linser,

de områdene vi opererer med. Og da regnet jeg at man må spise 337 gram linser for å få i seg samme mengde jern som 100 gram kjøtt. Selv om de utgangspunktene kan se ut som det er ganske likt jerninnhold. Så lykke til med det da, å få folk til å spise så sinnssykt mye belgevekster. Og det var jo bare ett næringsstoff.

Og så må vi jo huske på at det kjøttstyket vi inneholder veldig mange andre viktige næringsstoffer som ikke de linsene inneholder. Blant annet B12 for eksempel, og disse langkjeder, flere metafettsyrene som er veldig verdifulle for oss, og som er viktige for folk i vekst og utvikling. Vi kan ikke sidestille de matvarene. Så jeg mener at de beregningene som er gjort har ikke tatt hensyn til det da, hva vi faktisk får tak i, og de har ikke tatt hensyn til da...

De har jo ikke undersøkt de som faktisk er mest sårbare for å få i seg næringsstoffer, altså de unge. Så de blir egentlig veldig utelstrikkelige. Men selv da, når de da kommer ut med det resultatet at flere grupper er egentlig fare for å ikke få i seg nok næring, så har de da ikke justert opp

opp de mengdene. Og det kunne de veldig enkelt gjort, men da setter vi den kjøttanbefalingen på et intervall. I stedet for å si 350 gram, så hadde det vært mer logisk å ha for eksempel 350 til 500 gram. Det å legge på 150 gram kjøtt i uka,

i et sånt intervall hadde sikkert ganske mye næringsinntak. Og for eksempel, ja, sett opp litt denne øvre grensa for egg. For du ser, når man ser på disse næringsberegningene, så er det sånne søyler hvor du ser hvor mye utgjør disse forskjellige matvarugruppene i næringstilgangen. Så er det veldig tydelig at disse animalske matvarene bidrar med veldig mye næringsstoffer.

Så da mener jeg at det er, ja, jeg synes det er veldig, veldig merkelig at man skal gå ut med da disse kosterådene som åpenbart ikke sikrer næringsinntak i en del sårbare grupper. Men da må vi egentlig bare ta det, selv om det hopper litt frem på punktene her, men hvorfor er det

Da helsemyndighetene, kostrådene og dine meningsbostandere mener at det er viktigere at vi får i oss mer belgvekster, mer korn, og går ned på rødt kjøtt spesielt. Fordi faren med rødt kjøtt, som er disse hjert- og karsykdommene, og kreft, tromfer, altså faren for det tromfer-etapet å gå over på

Er det ikke derfor man går vekk fra kjøtt og vil ha korn og velvekster? Ja, på grunn av helse. Det eneste helseutfallet, som vi kaller det, helseproblemet som er koblet mot kjøttet, er tykt tarmskreft. Hvor er det fortsatt strid om...

Rødt kjøtt fører til dyktangskreft eller ikke? Ja, det er jo det. Og der er det jo, dette blir jo veldig fort sånn veldig teknisk.

Men til å begynne med så var det jo, det har jo på en måte også, rødt kjøtt har jo også vært koblet mot andre helseproblemer da, for eksempel hjertekarlstykte og diabetes, men i de nordiske kosterådene så er disse koblingene der veldig svake, man kan ikke gi kosteråd på grunn av dem. Så den eneste koblingen som på en måte står igjen er dette her med tykt tarmskreft da. Og hvis man

Se på bakgrunnskapittlet der så står det tykk og endetarmskreft. Men når de setter dette 350 gramsmålet så er det bare basert på en analyse av tyktarmskreft. Og i den analysen så inngår også prosessert kjøtt i noen av studiene. Så der har det ikke vært gode nok til å faktisk studere de riktige tingene. Og det er noe av dette...

stridens kjerne, håper jeg, handler blant annet om det. Hvorvidt studiene faktisk har greid å skille rødt kjøtt fra det vi kaller prosessert kjøtt. Men det er prosessert kjøtt,

Kjøttet, for eksempel? Nei, da snakker man, kjøttet er minimalt prosessert, det er ikke gjort noen endringer eller noe sånt med den. Nei, da snakker vi typiske kjøttprodukter da. Da snakker vi pølser og leupostei og bacon og kjøttpålegg av forskjellige typer. Det er det som er prosessert kjøtt. Og da er det viktig å nevne i den sammenhengen at det er jo ingen studier

som har skilt ut inntak av ultraprosessert kjøtt fra prosessert kjøtt og fra kjøtt som råvare. Det er et skilt mellom disse grupperne som vi nå vet har veldig stor betydning. Vi vet at det har noe å si når

kostholdet flytter seg over i den ultraprosesserte delen av spekteret liksom. Så det har vi da ikke undersøkt med kjøttet, så det er jo åpenbart et kjempesort kunnskapshull. Men her dukker det opp et annet problem også, for når det kommer til hva som er ultraprosessert kjøtt, så er man heller ikke enig om denne NOVA-klassifiseringen eller standardene for at ultraprosessert skal være noe verre enn råvarer. Så her dukker det opp et dobbelt problem. Her er det et problem på

Det var et problem, og vi er fortsatt ikke enige om at dette med prosesseringsgrad på mat er noe vi skal orientere oss etter. Innenfor kjøtt er man forsovet i det, for det har vært så tydelig forskjell mellom det vi kaller uprosessert kjøtt, eller rødt kjøtt, og prosessert kjøtt. Den forskjellen der har vært tydelig veldig lenge. Og det handler jo nettopp om dette her med prosesseringsgrad, så det er jo liksom pussy at man på kjøttbiten anerkjenner veldig at prosessering har noe å si, mens prosessering

på kostholdet som helhet, så skal man liksom ikke anerkjenne at det er et problem da. Men vi har i hvert fall ikke skilt ut det, ikke sant? Så da har vi jo et stort kunnskapshul at vi ikke har liksom undersøkt, ja, men hva med det røde kjøttet som er tilbredt som råvare på tradisjonelt vis? Er det egentlig et problem å spise det kjøttet? Og det er jo ikke noen indikasjon på at det er det, fordi at når man ser på

Se på disse studiene som har undersøkt inntak av rødt kjøtt, så blandes det inn prosessert kjøtt i de studiene, så de har ikke greid å undersøke det godt nok. Selv når man gjør det, et eksempel på det er at det typisk inngår kjøttboller, hamburger, slike ting i kjøttkaker. Men det kan jo være industriprodusert med...

hvor mange som helst ingredienser, eller det kan være hjemmelaget, så man har ikke skilt mellom det, ikke sant? Er dette industrimat, eller er det tilbredt hjemme etter tradisjonelle metoder? Jeg har bare sett en studie som faktisk har gjort den forskjellen der, eller som har undersøkt den forskjellen der. Den handlet også om tarmkreft, den var fra Marokko, og da så man på forskjellen mellom tradisjonelt tilbredt rødt kjøtt og

industriellt tilbredt rødt kjøtt. Og da var det en økning i risiko for dette industrielle tilbredte rødte kjøttet, faktisk røde kjøttet, og så var det motsatt for det tradisjonelt tilbredte røde kjøttet. Så her har vi jo ikke styr på hva vi faktisk har undersøkt, og det er jo et problem med kjøttet i seg selv, kjøtt og kjøttproduktene. Det er også ikke undersøkt hvordan

hva slags kosthold spises dette her ellers i? Er det en ultraprosessert setting, eller er det en råvarebasert setting? Og det er helt åpenbart, selv barn forstår det, at det er ikke det samme å spise...

spise forrikål med poteter, som det er å spise et eller annet fastfood-måltid, hvor du har pommes frites og cola sammen med kjøttet. Det er bare ikke det samme. Vi kan ikke da isolere kjøtt og si at her spiser du kjøtt, og her spiser du kjøtt, og dette her putter vi bare i en sekk, og så ser vi på det. For da får du masse støy fra...

eventuelt skadelige effekter av kostholdet som helhet. Så det er også et annet kunnskapshull. Selv med de forbeholdene der, eller at det ikke er sjekket, det vi får ut er jo veldig, veldig lave, altså små, usikre effekter.

Det kommuniseres jo ikke, som du var inne på i sted. Hvor usikkert dette her faktisk er. Men det ultraprosesserte kjøttet, det er ikke da bearbeidingsgraden som er viktig, men alle de andre tingene som kommer i tillegg.

det er det som gjør det ultraprosessert. Det er ikke at kjøttet er blitt malt i filebiter. Nei, det blir da typisk både prosessene som brukes og hva slags tilsetninger som brukes i produktene. Men først og fremst, tilsetningene, er det det som gjør det ultraprosessert? Nei, det er en helhetsvurdering. Så da er vi jo inne på hva er NOVA-klassifiseringen igjen, ikke sant? Hvordan er det den skillet mellom prosessert og ultraprosessert kjøtt? Og det er jo en stor og vond og vanskelig diskusjon å få se. Det er jo...

dette her er jo et forskningsverktøy denne Nova-klassifiseringen det er jo ikke noe som forbrukerne skal egentlig forholde seg til

Så det er jo en større vurdering, da må man se på hva er det som har skjedd med dette kjøttet, fra det var råvare til det var ferdigprodukt, hvor omfattende er prosesseringen, og så er det også hva var hensikten med prosesseringen? Hvorfor ble dette her gjort?

vil også være med på å bestemme om dette produktet er ultraprosessert eller ikke. Men hvis Nova-klassifiseringen er så god og intuitiv, hvorfor er den ikke implementert, og hvorfor er det så ... Hvorfor vil helsedirektoratet ikke være med på ultraprosessert definisjon en gang på Nova-klassifisering og klimatiserer det, og dine meningsmotstandere mener at det er

at det er sånn, der skurrer det at det er for tilfeldig og det er for vilkårlig hva som, hvorfor hvis Nova-klassifiseringen hadde vært litt krystallklar, så hadde det vel vært veldig lett å implementere, altså hvor er det liksom

Hvorfor er det ikke konsensus rundt noe? Jeg tror det er også et stort spørsmål, men dette handler om mange forskjellige ting. Det handler om ernæringsvitenskapens opprinnelse. Ernæringsvitenskapen er sentrert rundt næringsstoffer, og har gjort at vi har blitt lært opp til at maten er et transportmiddel for næringsstoffer. Det er sånn vi har lært å tenke på mat.

Og de fleste er på en måte oppdratt i et sånt system, hvor dette er det vi skal ta hensyn til. Vi skal ta hensyn til energi, altså kalorier, ikke sant? Og vi skal ta hensyn til næringsstoffer. Det er liksom det som definerer matens sunnhet. Og sånn har det vært opp igjennom, altså fra vi oppdaget næringsstoffene i maten tidlig på 1900-tallet, og begynte å liksom finne, ja, dette stoffet her i maten, hvis man ikke får det, ja, da får man den mangelsykdommen. Den mangelsykdommen kan da kureres

eller forebygges med dette enkelte næringsstoffet. Og så ble man veldig detaljfokusert, veldig reduksjonistisk på dette synet på mat. Og det har blitt hengende ved næringsvitenskapen veldig lenge. Helt til man har skjønt at det er veldig mange andre

Ting som har noe å si for matens kvalitet. Vi må ta med mange andre fagfelter også, eller vi må integrere annen kunnskap inn, og det sliter jo næringsvitenskapen fortsatt med. For eksempel betydningen av hvordan påvirker mat genregulering, hvordan påvirker maten, hva som skjer i tarmen med tarmmikrobiomet, ikke sant? Disse tingene her. Hva har prosesseringsgrad å si? Hva har timing på måltider? Når på døgnet spiser du hva? Og så videre. Alle disse tingene der, sånn tilstøtende til

eller sånn supplerende på kunnskapen om næringsstoffer i seg selv, må vi integrere inn i forståelsen av maten, og det har i veldig liten grad egentlig blitt gjort da. Så dette her er bare enda et sånt tema som nå har næringsvitenskapen slitet med å anerkjenne at ja, men dette er også viktig, dette må vi også ta hensyn til. Kanskje er det veldig mye viktigere enn mye annet vi har sett på,

Fordi det er så innmari sterke signaler da, når man ser at et ultraprosessert kosthold, det er ikke i stand til å opprettholde helse nesten i noen, mens et råvarubasert kosthold er det. Så hvorfor vil man ikke bruke dette systemet? Det er for så vidt, altså det kan være...

ideologiske hensyn man ønsker ikke og av en eller annen grunn så ønsker noen miljøer ikke å anerkjenne denne kunnskapen eller ikke denne forskningen da de vil ikke bruke det systemet, de misliker systemet veldig stert, det er en del som også uttrykker det at de liksom

at selve begrepet ultraprosessert er så grusomt at det kan de liksom ikke ta i sin munn. Det har blitt sånn de unmentionable word. Så det vil man ikke bruke. Men

og det er helt greit for meg at ikke kostrådene vil bake i NOVA-klassifisering hvis de tenker at jeg tenker at de ikke skal gjøre det skulle gjort det i selve kostrådene, men at de kunne på en måte gitt noen råd til forbrukerne om hvordan du velger mat av bedre kvalitet, for det er jo det det egentlig handler om. Vi har lært det nå fra den kunnskapen som har brukt NOVA som et forskningsverktøy, så har vi lært det at det er ekstremt viktig å ha råvarerbaserte kosthold, og

Ikke la kostholdene bli dominert av ultraprosessert mat. Da må vi finne en eller annen måte å oversette det til forbrukerne på en måte som gjør det mulig å ta bedre valg i matveien. Og det kunne de godt ha gjort uten å bruke dette forhatte begrepet ultraprosessert mat. Man kunne brukt omfattet prosessert industrimat som de for eksempel bruker i de kanadiske kostrådene. Så har de valgt å ikke bruke NOVA-klassifiseringen.

Men så er det liksom, hvor vanskelig er dette her egentlig? Hvis du går inn, altså vi har den nøkkelhulsmerkingen, som liksom skal lede folk til bedre valg i butikken, som de jo i praksis ikke gjør, mener jeg, for der vil jo da både Havregryen og Cheerios være...

merket med det samme nøkkelhullet, men de er åpenbart ikke av samme kvalitet, så det er jo ikke egnet til å gjøre de valgene. Men hvis du går inn i, eller det beste valget da, men hvis du går inn i forskrift for merking av nøkkelhull, og ser på hvor enkel er den, så mener jeg at Nova-klassifiseringen er jo bare barneskirenn i forhold. Altså den er komplisert den.

Du kan få lov til å merke med nøkkelhullet hvis sånn, og hvis sånn, og hvis sånn, og hvis ikke sånn, og hvis sånn, og det er masse, masse, masse sånne kriterier. Så der er ikke NOVA-systemet noe vanskeligere. Tvert imot,

Det handler bare om hvordan har myndighetene da valgt å oversette det de vurderer som kvalitet på mat over da til en enkel merkeordning. Og dette kunne man også gjort med prosesseringsgrad. Man kunne laget en eller annen form for merking hvor forbrukeren skjønner at her er

er matvaren fortsatt prosessert på en måte som er gunstig for meg her er det prosessert på en måte som ikke er gunstig for meg, for det er egentlig det som er forskjellen mellom ultraprosessert mat og all den andre maten

Det høres jo veldig sånn ut at de etablerte akademikerne og de som sitter med beslutningsmakten har ikke fått være med på denne leken, den nova utarbeidingen, og har servert ut formuleringen og definisjoner som de egentlig må bare enten inkorporere eller avvise, at det er en sånn der...

at det er akkurat sånn to forskningsmiljøer, den ene siden har bare laget en ny standard, den andre nekter å tenne over seg, for det er liksom sånn politikere også, hvis den ene har en ruspolitikk, uten å være en ruspolitikk, og kan ta for en måte æren og gevinsten og sette definisjonene fra dag en, så vil ikke opposisjonen være med, selv om de kanskje er enige veldig mye, så er det bare sånn at de vil ikke være med på at den ene siden får diktere og ta kreditten, så da bare avviser de det.

Ja, jeg tror at det foregår litt sånn, og jeg har jo også hørt noen sånne, det har jo vært en del sånne veldig nedsettende utsang om opprinnelsen til Nova, fordi at det kommer fra Brasil, og så er det noen som snakker om dette, som omtrent spytter ut ordet Brasil, ikke sant? Som om

som om ikke man kan komme opp med gode ideer og gjøre god forskning i Brasil, hva i all verden er dette her for noe? Det er nok noe i det du sier der, at vi vil definere våre egne kvalitetskriterier, vi vil ikke at noen andre skal gjøre det for oss,

Og så har vi jo hatt en lang tradisjon for å vurdere maten etter næringsstoffer. Det er dette vi kaller for nutritionismen, når maten bare blir et transportmiddel for næringsstoffene. Og vi liksom holder på det paradigmet der. Det gjør liksom vondt å slippe det paradigmet og

akseptere det nye premisset at ja, men dette var bare en liten del av det. Vi må nå ta inn over oss at dette andre har mye større betydning. Så jeg mener jo at nå streber fagmiljøene veldig med å liksom akseptere dette nye premisset så mye at det står i veien for å gi gode råd til forbrukerne da. Og det er jo det som er veldig synd, ikke sant? Når du

Når man da ender opp med å skulle ta sånne vanvittige omveier for å ikke snakke om den ultraprosesserte maten, så skal man allikevel, det er jo egentlig det man prøver, eller burde prøve å kommunisere, at det er den maten som er bra for oss. Så

Ja, nei, jeg synes at det er veldig synd at de ikke klarer å kommunisere det litt bedre, for det som skjer, en ting er jo hva forbrukerne selv velger å spise, men det andre er hva driver industrien med? Vi har nødt til å tøyle industrien litt mer på hva de holder på med, både det med å lage dårligere mat til oss, som de jo har holdt på med lenge, som bare de profiterer på da. Og så det å ikke minst markedsføre den maten så hardt til oss, sånn at den

noe av problemet med den maten er at den fortrenger den ekte maten. Og noe av grunnen til at jeg også er

snakker høyt om dette her, er fordi at jeg har jo erfart selv at folk klarer faktisk veldig fint å orientere seg etter dette her hvis de får en enkel forklaring på hva er forskjellen på den ultraprosesserte maten og all den andre maten, og får forståelse for den kvalitetsforskjellen og hva det gjør for egen kropp.

så er de både i stand til å gjøre bedre valg, og de motiveres av det. Ikke sant? Og da er vi tilbake til det der med at, ja, men vi har jo dette problemet at vi har kostråd som vi ser at folk ikke følger, og at vi ser at befolkningen blir syk av maten de spiser. Kanskje vi skal tenke litt annerledes om hva som faktisk motiverer folk, og hva det er som får dem til å klare å gjøre bedre valg i praksis. Så fra et legemanns ståsted da, så er det, jeg tenker jo at

det som skuffer, om vi skal bruke det verbet, så er det at ikke helsedirektoratet og kostrådene beskytter, for jeg tror som alle selv, uansett hvor mye uenighet det er blant forskere og den type ting, så vet man hva som er de dårligste av de dårligste produktene i butikken, som da forbrukere ikke blir beskyttet mot. Altså det er snarere de absolutt dårligste pølsene, ikke Jakobs deilige brattforsk, men sånn revva pølse med 5%

eller for eksempel grandiosene, eller takolefser som bare er fullt av helt enormt... For ikke snakk om lettbrusen. Lettbrus har vi vært innom mange ganger, men også har folk kanskje enda mer kritisk, tenker jeg.

som helt ukritisk, nybakte foreldre, så propper vi minstjenta, som er bare sånn, fy faen, det er så mye dritt vi kan ha henne. Da har du typ disse nestle barneglassene med mat, altså fruktposer med nedkokt som skal være... Du får produkter som blir forespeilet å være...

gode gjennombeidere, trygge nøkkelhullmerking, og vi brander som sunne alternativer. Forbrukere blir ikke beskyttet mot, på noe som helst måte, av hverken helsedirektoratet eller helsekostrådene, som ikke vil gå inn og som

differensiere, altså bare for å tenke å si nødvendig hva som er det beste alternativet, men disse tingene her må du vite at fruktposer som fortsatt folk kjøper i en masse, men jeg ser liksom, og du har snakket om det, jeg har snakket om det, men allikevel så er det liksom, man vet ikke hvordan disse fruktposen faktisk lages. Det er ikke noe frukt oppi der, det er bare sukker i klemmeposer som man gir til barn i god tro om at det er frukt og masse næringsstoffer oppi der, og sammen med disse barneglassene, barnegrøt har det vært en enorm diskusjon på

Og alle disse produktene her som forbruker det fleste med dårlig tid, som gjør dårlige valg og bare har en tiltro til systemet og butikkene sine, om at det de kjøper er av god kvalitet og har ikke tid til å gå og har kanskje ikke kunnskapen heller. At vi ikke beskytter de til å gjøre de beste valgene, men lokker de inn med de laveste priser på de mest revet produktene og lager da en sånn klasse-

som funn på hvem som spiser sunt og hvem som kjøper rabba mat. Ja, men absolutt, og det er jo noe av det som jeg også mener er grunnen til at vi absolutt burde gitt disse rådene som ble utrett. Det er nettopp den utviklingen der. At vi ser at den industrien som lager den ultraprosesserte maten, som jo er laget for å fortrenge den ekte maten, den gjør jo nettopp det. Det er akkurat det som skjer. Vi ser at brus fortrenger for eksempel melk og vann.

Vi ser at disse produktene til barna fortrenger den ekte maten. Det virker veldig enkelt å putte den der tuben i hånda på den ungen, men greia er at den ungen trenger faktisk å holde og sitte der med frukten.

Du trenger å sitte med en eplebiten, eller en bananbiten, eller å lære å spise selv, og lære å smake, og kjenne på hva er egentlig mat, hvordan kjennes det i munnen, hva må jeg gjøre med dette her i munnen min nå, hva er det som egentlig er mat for meg, og lære å kjenne disse smakene.

Det er kjempeviktig for å få kontakt med hva man faktisk spiser, og antageligvis ligger det noe der også. Antageligvis har vi mennesker noe intuitiv evne til å spise når vi spiser råvarer, som ikke funker når vi spiser disse produktene. Det er litt uvitenskapelig, men det er jo basert på noen studier som er gjort av

barn som fikk mulighet til å velge selv blant veldig mange forskjellige råvarer. Og det vi ser, det de så da i disse studiene, dette er langt, langt tilbake tid, var at barna selv satte sammen kosthold som var fullstendige for dem, og spiste seg veldig friske, sterke, vitale på det. De til og med korrigerte egne næringsstoffmangler når de fikk lov til å velge fritt blant råvarer. Og jeg vet ikke om det stemmer, men jeg mistenker at

Den omfattende prosesserte industrimaten som er tilsatt aromastoffer for eksempel, forvirrer den naturlige intusjonen vår til å velge mat som er riktig for oss og som inneholder det vi trenger. Og så er det jo selvfølgelig det at barn lærer jo ikke å spise, ikke sant? Så

De lærer ikke å spise ordentlig mat, de lærer ikke å bearbeide denne maten. Det er også en greie, det er det man har funnet ut at barn tygger ikke. Altså, vi tygger ikke maten vår godt nok lenger til å utvikle en ordentlig kjevestruktur. Så vi får jo problemer med tennene, fordi vi får så for dårlig plass i kjeven vår, fordi at vi ikke tygger maten vår. Altså, det er mange sånne...

Når man begynner å skjønne ringvirkningen av det greiene der, så blir det så tydelig at vi trenger å spise ordentlig mat. Absolutt, de tingene der er kjempeviktige. Når man ikke har kosteråd som tydelig trekker opp det skille mellom mat som er bra for forbrukeren og mat som er bra for industrien, altså for provit, så får vi akkurat mer av det greiene der.

Og da får vi flere sånne snacksprodukter til barn, ikke sant? Der står det grønnsaker. Det står liksom, hva har du grønnsaker i? Så er det jo praksis et eller annet sånt snacksprodukt, ikke sant? A la potetsnacks. Ja.

Bare at det er laget med noen andre rotgrønnsaker i stedet for, og så tenker man liksom at, og med de klemmeposen, så tenker man liksom at, ja nå får barn bra mat, nå får de frukt, og de får grønnsaker, og de får yoghurt kanskje, sånne ting, og så har de egentlig ikke fått noe av det som kjennetegner bra mat da. Da får vi denne utviklingen mot et kosthold som er ikke

ikke nærer forbrukeren, det bare nærer disse aksjonærene. Der trenger vi egentlig kostrådene nå til å endre den. Det er jo matsystemet vårt. Vi trenger å endre matsystemet tilbake til noe som er bra for folket og samfunnet. Og da gjør ikke kostrådene noe for å endre på det. Så det der å få vite at disse klemmeposene for eksempel ikke er bra for oss,

Får du ikke vite fra helsemyndigheters hold, da må du inn og lese på noe stoff som kommer fra forskere eller forbrukerrådet, for eksempel. Jeg har vært ganske tydelig på dette her. Så da må du være veldig våken og oppsøke veldig mange forskjellige kilder for å finne den fullstendige informasjonen. Og du nevnte også det der med hvorfor kan de ikke beskytte oss litt bedre? Det er jo andre ting også som jeg tenker at

informasjon om mat burde bidra til å beskytte oss mot, og det er jo for eksempel også dette med sprøytemidler som vi snakket om i sted, og det er dette med fremmedstoffer i maten. Så når vi liksom ukritisk anbefaler et ganske høyt inntak av fet fisk, som vi jo vet inneholder mye miljøgifter, så er jo det også, det er jo mange fagfolk som er kritiske til det, og har vært veldig tydelige på at

Kanskje vi heller bør redusere fiskeinntaket, i hvert fall hos de yngre. Særlig kvinner før de har fått barn, eller inntil de har fått alle de barna de skal ha, fordi det gir en veldig stor belastning for barna, både under svangerskapet, særlig under amming, når de får i seg mye av disse miljøgiftene fra mor. De har en slags sånn, vi kan skremme dere med mettafett, men

som det jo ikke er noen grunn til å skremme med i det hele tatt, i henhold til kunnskapen, men vi skal absolutt ikke skremme dere med miljøgifter og sprøytemidler, som det jo er dokumentasjon på at er skadelig for oss, ikke sant? Og som de faktisk kunne gitt noen råd som kunne hjulpet oss å redusere på det da. Så det synes jeg er litt sånn

Det er veldig selektivt hva vi skal få lov til å skremme forbrukerne med. Så da kan det, sånn som meg som snakker om sprøytemidler, jeg kan jo bli anklaget for å drive skremselspropaganda. Men driver ikke helsemyndighetene skremselspropaganda når de snakker om et fett? Det synes jeg absolutt at de gjør. Og rødt kjøtt, ikke minst. Uten grunn, da. Den sprøytedebatten virker jo veldig komplisert for hver mann som følger med på. Det er sånn at

Det vet jeg jo ikke helt. Hva slags råd har jeg vel gitt? Jeg tenker på et enda mer grunnleggende nivå tilbake til denne beskyttelsen av forbrukere og folk flest. At man nå snakker om at man skal prøve å begrense markedsføring av

fete produkter da. Altså snakker om å begrense merksprunga. Ost, smør. Og så kommer det liksom da, og så tar du det verset og spør, ok,

Er det for å beskytte oss for disse årsakene greit. Men da forventer jeg også at man beskytter forbrukerne fra at narvesen og besinstasjoner skal få lov til å markedsføre boller, pølser, kioskmat, baguetter, eller kreft med ost og skinke som jeg kaller det. At det får lov til å pågå i de frie, og der har jo Maja Skoglund vært veldig på ballen. Maja Skogstad. Vært veldig på ballen med hvorfor slipper de unna med alle disse tingene som bare er

i en stresset hverdag hvor unger skal kunne dra foreldrene inn på nærmeste og kjøpe boller eller på besynstasjoner, hvor alt får markedsføres helt fritt av den jævligste, dårligste næringsfattige maten med helt sinnssykt profit. Og så blir det en livsstilsgreie for mange også at de bare spiser på besynstasjoner og kiosker. Og at du heller ikke beskytter forbrukeren mot den biten der er sånn...

Det virker jo veldig, veldig pussig at man skal anbefale folk ikke å spise smør og fete osteprodukter. Så nå er du jo inne på et annet minefelt, så vi kan straks snakke om det. Det er jo derfor jeg tenker at vi hadde egentlig trengt en merkeordning som merket

Hva er det som er mat for mennesket? Det er alt det som ikke er den ultraprosesserte maten. Det var et eget merke, på en måte. Alt det som omfatter det, og så hadde alt den ultraprosesserte maten fått eget merke. Et slags advarsel som egentlig burde da stått på, alt det den kioskmaten og alt det der som ikke er mat for oss. Sånn at man i hvert fall var klar over, når jeg velger dette her nå, så er dette her en utsegelse. Dette er ikke maten min. Ja, det er nattmat. Ja.

Ja, og det er jo helt ok å seie ut. Vi skal jo også ivareta den biten av, det er også en del av kostholdet vårt, at vi skal spise mat som egentlig ikke bare har næringsverdi. Vi skal jo ikke bli sånne ortorektikere heller, som er sånn, jeg spiser ikke noe hvis jeg ikke har akkurat sånn og sånn næringsstoffprofil. Det er jo helt sånn sykelig spiseavferd. Vi skal selvfølgelig ha noe sånn kosemat. Problemet er jo at den der kosematen i gåsøyene har jo

Jeg har fortrengt den ekte maten i veldig stor grad, og det er da det blir helt, helt feil. Men det du nevnte nå er jo da dette høringsforslaget til ny lov om markedsføring av usunn mat til barn. Det er det du nevnte nå. Det var bra du rettet på det. Så det har jo ikke noe med kostrådene direkte å gjøre. Jeg har så vidt bare skommet litt rundt det dokumentet, så jeg har ikke god nok innsikt i det enda, men jeg har sett

at det har vært foreslått faktisk fra helsedirektoratet at dette også skulle innbefatte ost, som du snakket om, på grunn av da antageligvis innholdet mett og fett. Og da er vi jo på ville veier hvis det er sånn at man skal begynne å definere ost som noe som vi skal beskyttes mot. Nå synes jo jeg for så vidt at det er et greit prinsipp at barn, vi skal ikke markedsføre egentlig mat mot barn i det hele tatt. Det

Dette her er jo de voksnes ansvar, å sørge for kostholdet til barna. Men hvis man skal ha en sånn merkeordning, og man begynner å nesten sidestille gulosten, altså fullfet gulost, med disse elendige frokostblandingene som er full av sukker og farger og gjengjørninger og alt sånt, vi kan ikke holde på der. Det blir jo helt galskap. Og

Hadde det nå en gang vært sånn at man så i studier at de som spiste mye ost hadde dårlig helse, så hadde det kanskje kunnet gått an å forsvare det. Men det er jo faktisk motsatt.

Hvis vi skal lage en lov om at vi skal beskytte barn mot markedsføring av dårlig mat, så må vi jo selvfølgelig begynne med det som ikke er mat. Åpenbart. Åpenbart, ikke sant? Det som er disse drikkene og snacksen og alt det der greiene der. Nå er jeg litt sånn ute på tynnis, for at

Jeg synes det så ut som at det fortsatt ikke skulle være sånn at emballasje var en del av den markedsføringen. Og det er jo noe av nettopp det som har vært fremmet som et behov, at emballasje må bli en del av dette med markedsføring til barn. For vi vet jo det, hva som skjer når man drar med små barn i butikken, og så står det en eller annen pakke med frokostblanding i gåsøynene, med masse tegneseriefigurer på, det er noen sånne kokopops eller noe sånt. Så vil jo ungene ha det, fordi at

emballasjen snakker til dem. Så det er jo helt åpenbart at emballasjen virker som markedsføring. Så hvis man fortsatt ikke skal ha med det som et punkt i den loven, så er den helt ubrukelig, spør du meg. Da kan de bare kaste det høringsforslaget, og så kan de sette seg og jobbe frem med et nytt. Men jeg må ha et forbehold der, at ikke jeg har lest det der grunnen nok, men jeg synes det så ut som at emballasjen fortsatt ikke skulle være med da.

Hvis jeg hadde jobbet i helsedirektoratene, så hadde jeg sagt «Slapp nå, Marit, det er bare en prøveordning». Og så er det bare et høringsdokument. Men man må jo anta at det som kommer ut på høring, er det som de myndighetene mener at kunne være et fornuftig utkast. Det må man anta. Så det der «bare et høringsutkast», hvis ikke det er gjennomarbeidet, så er systemene våre for dårlige. Ja.

Så vidt jeg så, så var det sånn. Nå kjenner jeg at jeg får litt podcastangst, så da må jeg hjem etterpå, så må jeg sjekke det dokumentet, og så må jeg si, du må klippe. Nei, nei, nei. Når du sier du er på tynn is, og nå spekulerer jeg, eller nå, så er det klart, da skal det jo godt redigeringsverktøy til for å greie å klippe det til at Mare Kolby mener dette. For du sa det innledningsvis, at her...

Jeg har lest det litt fort, for det har vært for mye inn og tegnet seg det siste. Nå har du et insentiv til det som... Jeg var på tynn i podcastene, Wolfgang. Nå har jeg lest det ordentlig, så kommer det en ordentlig feit Instagram-post på det. Dette var det jeg egentlig mente. Ja, dette var det jeg egentlig mente. Så roer dere helt ned...

usual suspects på andre siden. Jeg tror det stemmer altså. Men det må jeg nevne da, at det der forslaget fra helsedirektøret om at ost også skulle innbefattes av dette her, og det var vel noen andre produkter, du nevnte smør, det husker jeg ikke helt, jeg har ikke lest det, sånn er det som sagt. Det har jeg da ikke blitt tatt med, heldigvis. Så da har de, der er det noen som har sagt, nei, men nå skal vi holde oss til det som er

Ikke maten. Jeg tror Pimplorsen gikk i en protest at han skulle spise smør i pakka i en uke. Bare det? Ja, det skulle være sånn smør i uke. Det blir sånn fruktarianer bare med smør. Det er jo hårdkort med liprodukter-dieten.

Ja, det er mange barn som gjør det, vet du. Hvis du lar dem slippe løs på en smørpakke, så spiser de mye smør. Det er ikke så uvanlig. Jeg har hørt så mange sånne historier, og så hatt et sånn barn selv som kunne bare spise smør.

uanstendige mengder smør. Men tilbake til det at barn selv skjønner hva som er bra og næringsrikt for dem, så er jo det interessant. Jeg har poppet mye popcorn. Nå har jeg begynt å ta smør i kjelen. Klarer du det først, eller?

Nei. Da tåler det litt høyere temperaturer, så jeg lager sånn gi, som rett og slett smelter alt smøret. Det blir kjempegodt da, likevel. Da blir vannfasen, den feller ut, og så blir den liggende nederst. Hvis du da heller det over et glass, for eksempel, så vil dette smørvannet ligge nederst i glasset, og så får du smørolja på toppen.

Jeg har kjørt storfeetalg i popcorn. Det gir litt mye talgsmak, gjør det ikke det? Det er ingenting. Jeg har brukt, hun som sponser podcasten her, Superkraft og Superfett. Det er et produkt som også er laget av alt mulig. Kjølingfett, storfeet, fett. Dritbra saker. Jeg har også prøvd å spise det bare

Du får ikke alt av skjeden eller kniven, så da må du slikke det for ikke å kaste noe. Det er ganske lite smaker hvis det er gjort rett. Jeg synes storfedthald kan ha ganske mye som smaker på seg. Men du må prøve å klare ned smøret. Det går an med bare smør også, men det kan svise seg litt mer. Da må det være kjapp og god smør.

Men jeg også gjør det, og det er jo noe av det som jeg er litt sånn løslopen på, eller mine barn vet det, at når de spør om popcorn, så hender det at det blir ja til det. Det er noe av det som jeg tenker er det minst junkete junk, liksom. Helt enig. Ja, så popper popcorn, og det popper vi i smør. Ja.

Så det gjør vi relativt ofte. Ofte så sitter jeg med mine barn, vi finner ofte en ny serie som vi koser oss med, og så er det liksom på kvelden, så ser vi en episode eller to av den serien, og så koser vi oss skikkelig, og så popper vi popcorn og sånn. Det er skikkelig, jeg tenker det er sånn fin...

greier som man kan si ja til noen ting, liksom. Men det er helt innenfor. Men det blir jo fantastisk også, popcorn poppet i smør. Det er vakkert at familien Kolby seier ut med noen ordentlige popcorn på en onsdagskveld. Vi kan seie ut med andre ting også. Men den sitter litt løser hos meg da. Det er ikke noe seimen hos meg, det er popcorn. Det er

Eller noe frukt. Eller sjokolade. Altså hvis det er godteri. Jeg er mye løsere på sjokoladen enn på smågodt, for eksempel. Smågodt. Og så hvis jeg ser de i heimen min, da er det rusarest og skam, og da går det... Da vifter jeg litt med arbeidsgjøter litt, og...

Nei, det hadde vært det. De vil jo gjerne ha det, men mine får smågott på lørdag. Det er lørdagsgott, for de er lov til å plukke det smågottet. Det er en begrenset mengde. Det er en veldig liten mengde de får, men det får de på lørdag. Nei,

Nei, det får du ikke ha med deg. Det går i en grense, men et lite sidespor til alle dere som... Kan du være strengere enn meg, faktisk? Det hadde ikke folk trodd. Folk tror at jeg er en sånn... Asket. Jeg tror jeg er ganske streng i klassen her. Men et tips, sidespor til dere. Det er ikke ofte... Snaksen er det store konfliktpunkter når det kommer til kvelder. Jeg har jo barn på 8 og 11. Ja.

det fleste sliter med hva de skal se, filmer og sånt, ikke sant? Og det er som du har sett nesten alt av Disney, Pixar, her kommer det en ordentlig treat, og dette her er bare, jeg skal prøve å lage en liste på det, så gjør det litt enkelt, men

japanske filmer. Japanske barnefilmer. Gud bedre er så mye bra, og så mye gøy, og så mye annerledes. Også med en historiefortelling, karakterer, og helt absurde plott. Og med en fantasi som jeg aldri har sett maken til. Som bare setter ungene på sånn... Og jeg bare tenkte, når vi så de første japanske filmene, så er det sånne anime-filmer da. Og det er så kult at disse her er et par år gamle, så de beste...

har pekt seg ut med ganske høy score, så du kan søke dem lett opp. Og de har blitt døbbet til norsk. Oi. Det er også like veldig godt. Høy score i NDB? I NDB eller Automate og sånn. Så du finner det veldig lett. De har norske titler og døbbet med veldig bra norske stemmer. Og så er det sånn, tenkte jeg, når jeg så de første, tenkte jeg, dette her er jo

spinnvillig greie, og det er litt sånn, litt ubehagelig, litt sånn skummelt, litt sånn litt nasty mye av det. Jeg tenker, det her henger ikke ungene mine med på, for det er liksom ikke noe, jeg vet ikke helt hva konflikten her er, jeg er ikke helt catchaplott enda, men de sitter støpt, bare sånn fascinert, bare sånn, hva?

er dette? Jeg har aldri sett Maka. Det er en skikkelig oppdagelse i den... Det er så mye brudd med alle de her prinsesse og Disney og Pixar. Det var kjempegøy. Og så er det mange historier som handler om mye av japanske tradisjoner, gamle tider, analoge verdener. Det er ikke noe digitalt

opplegget helt av, og det kan handle om natur, trær, overtro, veldig mye spirituelt, spøkelser, og karakterer som er ganske slemme med hverandre, og ganske grusomme

karakterer som jeg tenker sånn, oi, hun her minner jo veldig om deres fremtidige sjef, som er skikkelig feit, støgg, ekkel, grusom, brutalt kjæring, eller en sånn mørkmannsmåte. Det er utrolig spennende, så det er en anbefaling. Gå ut og sjekk japanske filmer. Ja, det skal jeg sjekke opp. Men pass på at jeg har satt på en film, det er en kanadisk, amerikansk, japansk, fransk,

som heter Coraline. Den ser jeg nå, den ligger som den niende mest populære filmen på Apple, et eller annet. Den begynner som en sånn barnefilm som ser veldig, den kan minne litt om Corpse Bride til Tim Burton, som jeg tror veldig mange husker fra, som er en sånn dukkefilm som er litt sånn dyster.

borderline barnefilm med den Coraline dødsbra mørk men det begynner som en barnefilm så jeg trodde det var veldig barnevennlig inntil det er en jente som veksler mellom en verden hvor foreldrene ikke har tid til henne hvor hun må lage maten selv og finne sine egne hobbyer foreldrene har ikke tid, de jobber så finner hun en hemmelig portal til en nøyaktig lik verden hvor foreldrene har tid til henne og lager mat til henne og underholder henne og har så mye gøy

Men disse menneskene her har det som

De har ikke øyne, de har knappenåler i øynene i stedet. Så jeg tenkte, det var litt freaky, men så kommer hun og gjør et valg, hvilken verden hun må være i etterhvert, og da begynte hun å bli født av, da måtte jeg skru av, for da ble ungene sånn der, da begynte hun å grine. Så jeg tenkte, hva faen har jeg gjort nå? Det var utrolig mye gøy utenfor den mainstream trygge Disney Pixar-verdenen, det var det jeg skulle si, som kan berike den popcorn-opplevelsen. Eller så godt da, hvis det er din gift.

Da har vi fått snakke om det. Filmtips der. Hvem skulle visst at vi skulle bake inn filmtips med japanske... I dag har du fått eltefritt brød, du har fått granuloppskrifter, du har fått popcorn med smør, klarsmør, og du har også fått vite at Mark Holby gir ungene sine smågått på lørdager.

For en episode så langt. Hvem skulle tro? Hvem skulle tro det? Men, ok, nå, hvor var vi nå? Var vi midt i kostrådene, eller er vi på slutt av kostrådene? Ja, nå var vi på dette forslaget om dette høringsforslaget om ny lov mot markedsføring av usunne produkter mot barn. Så er det jo en fin overgang der til hvorfor i alle dager skjer det ikke noe på denne sinnssyke lettbrusfronten. Ja,

Det lurer jeg på også. Jeg snakket med en i Rignes om å prøve å få noe spons, men Rignes, det var ikke mye å hente deg ut, men uansett,

Der snakket jeg med en som... Hva skulle du sponses av der? Jeg vil bare ha noe, hvis det er noe. Så her er det noe. Nå har jeg gått veldig sånn... Nå har jeg Pellegrino i studio her. Ja. Deilig. Men det passer jo mye bedre med... Ja, image, mener du? Ja! Steg opp. Hadde du tatt noe fra Rigne, så hadde det fort vært et steg ned. Ja, farges. Jeg synes farges er litt... Ja, farges er greit. Jeg liker at det er glassflaske. Det kommer gaut av grøtta og grav i, da han bare sånn...

Visste du at Pellegrino er det sprudelvannet med minst bobler? Det er ikke så mye bobler, det er sant det. Det er bittesmå bobler i forhold til Grans Taffel, som er de største boblerne. Det er sikkert et eller annet catch med det, som vi ikke vet om. Så er det noen som kommer til å

skrive inn til deg nå, visste du det? Og skang at Pelle Grino, de gjør sånn og sånn. Et eller annet etisk problematisk. Ja, Pimple Oversen mente at Ramløse hadde et stoff som Faris ikke hadde. Så jeg hadde Ramløse her en stund, så nå har jeg kvittet meg med det da. Men jeg har lyst på Pelle Grino som sponsor da, men jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem og få det inn. Eller et eller annet som bare med litt classy...

Men nå har du akkurat lagt inn gode aksjer, håper jeg, Pelle Grinne. Ja, jeg har det. Så det må jo være noen som har agenturer på denne her, som ser på dette her. Ja, da håper jeg det kommer inn. Hvordan faen kom vi inn på det? Nei, vi snakket om markedsføring. Vi snakket om dette med lettbrus. Hvorfor ser det ikke noe med lettbrusen? Det var det. Og det vet jeg ikke. Og jeg lurer på hvordan det går...

Med det, for der har det jo vært en helt sinnssyk utvikling de siste årene, og vi drikker jo bare mer og mer lettbrus, og dette blir jo omtalt fra da bryggeriforeningen eller hva sånn de heter, så dette er jo et sånt eventyr, ikke sant? Nordmenn er helt utmettelige på lettbrus. Det går an å tylle i de menneskene bare hur mye som helst,

Nå kommer jeg på hva jeg skal si. Han i Ringnes fortalte meg at 90-95% av alt det de selger nå, og det er ikke bare Ringnes, er lett brus. Det overrasker meg ikke i det hele tatt, og det er jo de trendene vi har sett også. Men så er det typisk undersøkelse at det henger litt etter

forskningen henger jo etter konsumet. Så det tar jo lang tid før vi egentlig ser det tydelig, men det har jo vært utviklingen i det siste at sukkerbrusene har falt veldig mye, og så har lettbrusene steget og det, og der har jo

Jeg vet ikke om helsemyndighetene har vært så veldig tydelige på det, men det er i hvert fall mange fremtredende helseprofiler i samfunnet vårt som har vært med på å frikjenne i gåsøynet denne lettbrusen, og har fremstilt det som er helt uproblematisk, bare fordi den ikke inneholder energi. Snakk om mangelfull forståelse av vår biologi, det er virkelig, virkelig...

helt ekstremt kritikkverdig å bare frikjenne denne lettbrusen på det grunnlaget. Og det vi ser nå

er jo at den gjør jo akkurat det som et annet ultraprosessert produkt skal gjøre, som alle de skal gjøre. De skal fortrenge det som vi egentlig trenger, sånn at vi begynner å søpe det, og hele tiden sender pengene våre inn i dette systemet. Så det det gjør er at det fortrenger særlig vann, og de som er sårbare for å bli avhengig, de bare...

konsumerer dette her i sinnssyke mengder i stedet for vann, og får selvfølgelig en veldig sånn, de blir jo egentlig dehydrerte, for det gjør de særlig koffeinholdige drikkene, som jo typisk er det som folk blir avhengig av. De dehydrerer egentlig kroppen, så da får man egentlig en slags kontinuerlig tørst, som gjør at man egentlig bare drives mot å drikke mer av det, og da får du disse storkonsumentene, som er så ekstremt lønnsomme.

Så bare det at vi kjenner de effektene der, vi vet at for mange så er dette avhengighetsskapende, det er utelukkende negativt, det finnes ingenting positivt med denne lettbrusen. Bare det i seg selv burde jo være grunn nok til at man advarer ganske sterkt mot det, fordi det også, det fortrenger det vi egentlig trenger, men det spiser jo også av matbudsjettet vårt.

Nå er jo brus det vi mennesker bruker, mennesker faktisk nordmenn bruker mest penger på i butikken, det er det vi kjøper mest da. Er ikke det helt sinnssykt? Hvis du ser hele husholdningsbudsjettet vårt, største delen av kaka er brus. Og det er helt klart at den brusen, den tar opp plassen til kjøtt,

og fisk, og egg, og poteter, og grønnsaker, og frukt og bær, og alt det der som er bra for oss, ikke sant? Korn og disse tingene, og meriprodukter og sånn, så vi burde spise og drikke. Så jeg mener at det er litt sånn,

Da er vi jo på et sånt systemproblem. Der lar vi disse kreftene få lov til å spille seg ut på en måte som er veldig negativ for oss, og da burde kostrådene være veldig tydelige på det. Når det er en av de store utfordringene vi har i kostholdet vårt, at vi drikker alt for mye brus, og at den brusen tar plassen til

andre ting som er bra for oss, så burde det være en helt tydelig... Tror du det? At den tar plassen til noe andre fordi... Det er klart den tar plassen. I et teoretisk perspektiv, men folk som kjøper lettbrus, voksne mennesker kjøper lettbrus, tror de de spiser de som gjør så jævlig bra kosthold. Jeg mener det i seg selv er en sånn dårlig vurdering. Ja, det gjør det i hvert fall teoretisk. Da spiser du ganske dårlig. At du da synes at du bruker så mye penger på mat, at du kan ikke prioritere de bra råvarene. Ja.

Det kan jo bli en sånn type regnestykke, og så ser man ikke det at «Ja, men det du kjøpte der, det var jo helt unødvendig og faktisk bare negativt for deg».

Fordi når man først har blitt venn til å drikke mye lett brus, så går det inn som en selvfølgelig del av budsjettet som man bare prioriterer uansett. Så det kan man på en måte ikke ta vekk da. Så på den måten så tar det jo av muligheten for å faktisk spise bedre. Så jeg synes det skulle stått helt tydelig i kosterådene. Ikke drikk brus til hverdags.

eller la brusinntaket være så lavt som overhodet mulig. Uavhengig av type. Nå er det mye mer fokus på sukkerbrus, mens lettbrus, det er ikke noe anbefalt, det står vel at det bør også reduseres, men det er ikke noen tydelige, dette burde bare vært et samlet råd, om å ikke drikke brus og energidrikker, eller søta drikker i det hele tatt. Det hadde gjort mye med bare

La inntaket av alle søte drikker være så lavt som mulig. Jeg tenker på de psykologiske konsekvensene av Pepsi Max, ja. Eller drikke i lettbrus. Nå snakker jeg om vokste mennesker, da. Man snakker om at vokste mennesker, man skal jo kle seg litt ordentlig. Man skal jo ha respekt for seg selv, da. Man tar vare på kroppen sin, man trener, man kjøper fine klær, man ser bra ut, man tar og fikser håret sitt, man tar på seg sminke, så går man faen meg rundt med en Pepsi Max-boks i hånda. Ja.

Jeg tenker for et voksen menneske, i stedet for å drikke noe du bør drikke, eller ta et glass vin, eller noe som er litt classy, så psykologisk tror jeg du setter deg ned på sånt

Du går med en fin dress, eller klærer deg ordentlig og sminker deg. Du drikker joggebokser, liksom. Du drikker joggeklær. Det ser jo helt kristent ut. Du ser jo helt umyndig ut. Du ser jo som om du er helt ute. Det ødelegger jo resten av, liksom. Så det er jo... Det er jo flytende joggebokser. Det er flytende joggebokser, faktisk. Det er ganske artig

Men det er jo noe med å få, det er jo dit vi må. Vi må dit hvor det er kleint og flaut å drikke brus. Ja, for det er voksne mennesker som ikke drikker brus. Jeg også har litt den oppfatningen, og det er klart at nå, bare ved å si det, så setter vi jo sånne

eller tidsstempler i panna på seg selv, som er... Det er absolutt ikke det jeg ønsker å formidle, på en måte. Jeg vil det. Du kan godt gjøre det, det er greit. Men jeg vil ønske jo at folk skal skjønne hvor skadig det er for dem selv, og at de egentlig bare...

egentlig blir så veldig styrt da, som sånne marionetter til å bare sende pengene sine inn i dette syke systemet hele tiden, og at man skal bli litt provosert på det systemet, og da tenke at nei, vet du hva, det der vil jeg faktisk ikke være en del av. Jeg vil ikke støtte det systemet som holder på sånn. De skal ikke få mine penger. Hvis man klarer å komme seg dit, da har man kommet seg opp på et nivå hvor du får en ekte motivasjon til å gjøre noe med det, tenker jeg.

Jeg tror at det er en bedre motivasjon enn at «hva skal jeg synes du drikker for ditt i joggebukse?»

Du kunne like godt gjerne tatt på deg en sånn joggeboksedrakt, altså One Piece eller noe sånt. Jeg gir meg en kaffeavhengig slave any day. Altså, se, folk går ut med sånn Pepsi Max. Jeg er kaffeavhengig, jeg innrømmer det gjerne. Jeg har heller drappet meg en joggebokse også. Men jeg trykker ikke lett brus. Lenger. Jeg har gjort det før.

Ja, ikke sant? Men nei, det er et eller annet med kaffekoppen. Det er mye dritt du kan si om det også, men det er den espresson. Altså, den lekkere espresson. Hvis du kan ha litt klasse, så setter jeg på kaféet, tar en dobbelt espresso og kaster den fucking pepsimaksboksen før det er for sent. Jo, men det er også noe med den der...

noe av det som jeg er litt opptatt av, er å ta tilbake selve måltidene. Det er en viktig del for oss mennesker, og det er en smart og riktig måte å spise på, at vi samler dette her til noen måltider, og hvis det er mulig, gjerne ha det sammen med andre, men i hvert fall sørge for å

ta på en måte kvalitet inn i det vi spiser også, og en del av det er å ikke gå og sutte på et eller annet sånt nå hele tiden. Ikke hele tiden ha lettbrus i hånda, ikke hele tiden ha tyggis, et eller annet sånn som på en måte er et slags substitutt for ekte mat da. Vi samler noen bra...

store, næringsrike måltider, og mellom der så har vi faktisk pause fra maten, og pause fra alt det der er inne hele tiden. Nyt kaffen også, det er noe jeg er litt bedre på, ikke slurp i deg kaffe fra automaten før du skal inn i et møte. Kaffen skal nytes, du skal få kopper om dagen, kaffen skal ikke styre deg, du skal styre kaffen, og det skal nytes, og det er litt det der...

måltidkulturen i Norge også. Ta den verste versjonen jeg skal, jeg bruker meg selv som eksempel. Sitter på pulten i NRK og gjør noen viktige oppgaver, for jeg har ikke tid. Jeg har egentlig ikke lyst til å møte kollegaene mine. Går ikke ut i kantina, sitter og spiser et last med brødskiver. Nå drakk ikke jeg Pepsi Max, men jeg drakk noen sånne automatkaffe. Sitter der, det er ikke noe sosialt, det er ikke noe ernæringsmessig høydare. Jeg bare propper i meg noe som

skal jo lett å spise og lett å lage og lett å få i stand, enn i andre europeiske vestlige kulturer hvor du har den store lange lunsjpausen hvor du tar en varme lunsj, enten har du med deg, sitter sammen med andre, det er en kantine som ikke er kjøttfri kantine, men som har et bra utvalg hvor du også får næringsmessig og et sosialt utbytte av det. Den kulturen der er jo stein, dau eller fraværende i Norge. Det ligger i hvert fall ordentlig nede fortelling med sånn

Kanskje vente på jertestarter eller noe sånt. Den er nesten død. Hvis du ikke jobber i Ekby Nord, som har faren av julebord hver dag hele året, de deilige buffene. Men da har de jo virkelig skjønt det, for det vil jo faktisk være et bidrag til deres ansattes...

helse, både gjennom at de antageligvis har bedre mat, men at det der sosiale aspektet ved måltidene er kjempeviktig. Og det sosiale for oss mennesker er kjempeviktig. Så det som skjer der over disse lunsjbordene, det er viktig for oss mennesker. Og hvis man tror at man liksom gjør seg selv en tjeneste og bare spiser et eller annet fraværende på pulten, og det har jeg gjort så mye selv også, så

Så jeg skjønner jo veldig godt at veldig mange gjør det, men det er et eller annet med når man finner tilbake til et litt større perspektiv på dette her, og skjønner hva mat og måltider er for oss mennesker, så skjønner man litt mer hvorfor man faktisk skal prioritere, kanskje ikke hver eneste dag, men så ofte man kan da, å spise noe sammen med andre, og at det har verdi i seg selv. Men det har jo vært en trend som har gått i hele, særlig i den vestlige verden, at alt skal være litt sånn

bite-sized on the go. Så man skal bare putte et eller annet i nebbe, som Henrik Flatseth sier, hele tiden, mens man gjør et eller annet annet. Og det vet vi at det er ikke så bra for oss å være... For det første er det jo ikke bra å drive og småspise på noe som ikke egentlig er næringsrikt mat i et kjør, men også det der at man ikke er oppmerksom på hva det er man holder på med, og gir måltidet sin...

fulle oppmerksomhet og nyte maten, nyte kaffen som du sier, ikke sant? Alle disse små mellommåltidene jeg vil jo tippe, altså det norske mellomtidet det du putter i nebbe mellom et eller annet stressbasert opplegg, så er det sånn, det er vel utelukkende karbohydrater

Ja, og veldig mye produkter da. Det er ultraprosesserte produkter. Det er sånne mellom bare skit og puddinger. Ingen som går og gnafser på et fenalår mellom mellom. Det har jeg sett noen gang. Jeg har sett hvert en eller annen som har våknet opp litt. Hvor du driver med den ene ryggen? Det er det nye. Det er den nye bøpsemaksen. I stedet for å gå rundt med den i hånden, så går du med sånn fenalår, så tar du deg en ordentlig bit. Lettøl og

Og fjenerlår. Fy faen, da er jeg jo i møte der. Se en bilde, det er første måned til å ha fjenerlåret på møte. Og så kan en si til å høvle litt på det fjenerlåret under møte, og så er det litt sånn sharing is caring underveis der. Ja, ikke sant? Det har vært en kulturendring. Det er en bra forslag der.

Og så trenger vi å få opp i ei, mener du at vi bør spise mye mer sau i Norge? Vi kunne produsert mer sau også, sende mer sau ut på utmerkspeit og sånn, så jo mer vi kan snakke frem fjendalorier, jo bedre er det. Ja, jeg har også vært sånn der, vi må spise mer sau, så tar jeg meg selv i gang, ofte spiser jeg sau. Jeg bruker masse lammekjøttet i. Ja, det er du flink. Ja, den kan byttes ut. Alt det der du vanligvis bruker kjøttet til, kan du bruke lammekjøttet til i stedet for. Og foredring der også.

Men fisk. Jeg har fått mange spørsmål inn på fisk. Så la oss begynne med det her. Dette er noe som har gått meg litt hus forbi også, for nå er det veldig snakk om det. Hva er det i denne betegnelsen som går igjen og igjen og igjen, som er en hovedgrunn til at vi skal holde oss borte fra fisk? Fisk og miljøgifter. Hva er greia?

Nei, greia er jo det at vi, hvis vi begynner litt med det større perspektivet, greia er jo det at vi mennesker er så stokkdomme at vi har brukt havet som søppelkasse i veldig mange ti år, sånn at havene våre er så forgifte at det vi henter opp av mat fra haven nå, bærer jo da preg av denne søppelkassen som havet har blitt, ikke sant? Så sjømaten nå...

er jo da full av miljøgifter som typisk følger med i næringskjedene, som vi kaller dem, som går inn i kanskje de aller, aller minste organismene i havet, som kan være plankton og sånne encellerorganismer og sånt, som spises av bitte, bitte små type fisk.

eller krepsdyr, eller et eller annet sånt nå, som igjen da spises av større fisk, og så fortsetter det opp sånn, ikke sant, til det største, de som er øverst i næringsheden i havet da, ikke sant, de store fiskene som da spiser de andre store fiskene og så videre, så har man da

disse fremmedstoffene, miljøgiftene, de vil typisk følge med oppover i næringssiden, så de oppkonsentreres på en måte. Så du får mer av dem i de største dyrene, og de som har levd lengst. Og så er det mange av disse stoffene her som følger fettet. De følger fettstoffer i fisken. Og det betyr at

at du i de feite delene av fisken vil finne mer av disse stoffene. Og så er jo fiskene skrudd sammen litt forskjellige, for du har for eksempel det vi kaller den magre fisken, den er jo totalt sett ikke noe mer mager hvis du hadde

homogenisert hele fisken og målt på den, men grad den lager fettet sitt i leveren. For eksempel torsken da, lager alt fettet sitt der. Så hvis du da bare spiser fiskekjøttet, så er det kjempemagert. Og inneholder da lite fett, så derfor inneholder de lite av disse fettløselige miljøgiftene. Mens de feite fisketypene, da vil jo det typisk være...

makrell, og til dels kveite, og sild, ansjos, sardiner, slik ting. Villaks, ja. I den graden er det noe laks igjen. Villaks igjen. Kan jeg bare skyte, hvis det er noen som har noe å hukke på villaks, si ifra. Jeg betaler.

Ja, du får det på Georg A. Nilsen i buksaveien. Når det er villakssesong. Det må vi bare skyte inn nå, en liten reklame. Jeg er ikke sponset av Georg A. Nilsen eller av dette lakseselskapet, så den får de også gratis av oss her nå. Men det er jo en lakseprodusent som heter Kvarøy Laks.

som holder til, det er vel jeg er faktisk litt usikker på hvor det er en sånn helt geografisk, men det er litt nord et sted som driver skikkelig, skikkelig bra laksoppdrett. De driver laksoppdrett sånn som alle burde drevet laksoppdrett.

Fordi at de har da så få fisk i mærene at de har veldig god plass, kan svømme fritt, blir da mye mindre syke selvfølgelig, de får ikke disse luse problemene, og de får heller ikke problemer med forurensning fra fiskeopptretten, fordi at de har jo da tilpasset produksjonen til hva miljøet der tåler, ikke sant?

Og så fullrenser de foret, slik at det foret inneholder så å si ingen miljøgifter. Hva spiser de? De spiser fiskefor, som er en pellet som er spesielt fremstilt og renset for miljøgifter.

Men de er jo karnivore, de slaksene, så de skal jo egentlig helst ha kjøtt da. Ja, egentlig så er det jo det. Men de tåler jo å leve på noe vegetabilsk mat. Så man har jo prøvd å finne på en måte...

hvor mye kan laksen tåle av vegetabilsmat? Og jeg er jo helt sikker på at generelt så er det jo langt over den grensen allerede, fordi laksen er jo syk. Og det er jo antagelig en av grunnene at den tåler ikke den maten den får. Men denne produsenten her da, har et spesielt fremstilt fôr, som er for det første renset for miljøgifter, og de sørger også for å tilføre mer av disse omega-3-fettsyrene som vi jo egentlig ønsker, som gjør at denne laksen har en mye, mye bedre

har en mye bedre næringsinnhold, og så er det da bra produksjon, og den kan du kjøpe blant annet på Georg Ann Nilsen i Bukseveien, så det er bare å gå og hamstre kvarøylax, og de har sikkert mange andre, eller mange, de har noen andre utsalgsteder, og så tipper jeg at en god del går til restauranter og sånn, men jeg håper at vi vil se mye mer av den typen oppdrett i fremtiden, som virkelig er gjort ansvarlig, og da er det jo bra greier.

Men ja, når vi snakker om miljøgifter i fisk, så er det jo da typisk den feite fisken som inneholder mye av disse miljøgiftene. Hva er disse miljøgiftene? For du hører som en sekkebetegnelse for hva er det for? Ja, det er jo det. Det er jo en sekkebetegnelse.

Dette her er, kunne du hatt en egen podcast gjest om, og det bør du kanskje ha også. For eksempel Merete Eggespø, er jo en kjempedyktig forsker, som har jobbet med dette her i veldig mange år.

Så jeg synes jo at dette feltet her har blitt så stort og vondt og vanskelig at jeg mister litt oversikten på det, for jeg klarer ikke å lese nok og følge med nok hele tiden. Men noen av disse miljøgiftene som vi kjenner godt til, det er det som vi kaller for PCB og dioksiner, som er da sånne fettløselige stoffer. Altså gifter, de kommer egentlig fra industri stort sett. De er brukt blant annet som isolasjonsmateriale i masse, masse forskjellige typer stoffer.

ting vi omgir oss med, industrifremstilte ting, også noe som kalles for bromerte flammehemmere. Det er noe som gir alt mulig rart vi fremstiller i industri forskjellige egenskaper. Det kan gi for eksempel plast spesifikke egenskaper. Det kan, ja...

Det kan ha så mange forskjellige effekter at det er ikke vits å begynne å ramse på alt, og jeg kan ikke alt en gang. Men i hvert fall, det er gamle industrisynder som har blitt tømt ut i havene våre, kommet ut der med som følge av at vi har brukt havet som søppelkasse. Og disse stoffene går da inn i maten vi spiser. Og så påvirker de oss på en negativ måte. Det ser ut som

Noe av det som er best dokumentert er at de virker som det vi kaller hormonhermere. De ligner så mye på våre egne hormoner at de kan virke i disse hormonereseptorene, og så påvirker de utvikling. Det kan være utvikling av alt fra mental og kognitiv utvikling, og særlig dette med reproduksjonsorganene i forbindelse med fosterlivet. Det er kanskje der

Det er der, altså når fosteret utvikles, og når nyfødte barn er, altså når de er nyfødt og bare skal leve på morsmelk, og er i et veldig sånn sårbart utviklingsstadium, for de er jo egentlig veldig uferdige når de blir født, på en måte, altså vi mennesker, blant annet skal hjernen vår vokse ekstra igjen de neste tre årene. Ja,

Og der pågår det veldig mange sånne prosesser hvor egentlig den fosterveksten, eller den prosessen som har startet i fosterlivet, den fortsetter utenfor fosterlivet, og da er disse barna veldig, veldig sårbare for påvirkning av hormoner. Så når du da får disse hormonhermende stoffene, så kan det egentlig påvirke hva som helst. Og det var egentlig...

Jeg var ikke klar over hvor mange helseproblemer dette er koblet til før nå ganske nylig. Jeg hørte på hun Merete Eggespø, vår og Sanette Dragland på podcast nå helt nylig. Hun sa at det er koblet mot alle helseproblemer omtrent. Hvis du begynner å virkelig undersøke dette her, så finner du det en overalt. Det ser ut som det påvirker oss negativt på utrolig mange forskjellige måter. Så det er liksom de...

gamle miljøgjeftene i gåsøyene, som vi har vært klare på ganske lenge, og som var, det var jo mer av disse her i maten vår før, for eksempel når jeg ble født.

Kanskje de par tiårene etterpå, det var da det var mest av dette her, for eksempel i morsmelken. Nå er det mindre av disse stoffene i morsmelken enn det det var før. Det betyr jo at det er mindre i kvinnekroppene enn det det var før. Men så har det kommet andre miljøgifter på banen. Men hvordan vet man at det kommer fra fisken og ikke fra et annet type koststof? Vi måler det i maten. Det er bare å ta de forskjellige matvarene, og så måler man hvor finner man disse stoffene hen. Og så har vi jo undersøkelser på hvor mye spiser vi av disse forskjellige matvarene.

Og da kan man jo se, ja, hva er den største bidragsyteren? Jo, det er jo da fisk og sjømat for disse fremmedstoffene. Jeg får jo hundre spørsmål, ikke sant? Det er jo bare sånn, disse miljøgiftene da fra industrien her som sivert ut i saltvann, så er det sånn, hvis man tar en saltvannsprøve i det norske havet, eller midt i stille havet, eller nede ved Antarktis, altså vil man få, er disse miljøgiftene liksom,

jevnt distribuert over verdenshavene, eller er det liksom konsentrert? Jeg får ikke til å stemme sånn at det må jo være steder på jord hvor det er

Hvor det er enere enn andre. Ja, og så må man ha variasjoner på det. Det kommer an på hvor fisken er fisket. Absolutt. Ja, ja. Helt klart. Det er det store forskjeller på. Og jeg sitter ikke på alle detaljene der heller, men jeg kan litt om det. Og noen haver er mye mer forurenset enn andre. For eksempel så vet jeg det at når de hender... Den fiske haven må jo være til helvete.

Ja, det har jeg ikke noen oversikt over, men jeg vet at for eksempel hvis du drar ut i disse fiskefeltene, liksom ut i Bårens hav og sånn, så er fisken renere der enn den der. Hvis du hadde funnet noe fisk igjen i Indre Oslofjord, jeg vet ikke om det er noe fisk igjen, Oslofjorden er jo helt i ferd med å dø, jeg vet ikke om alle er klare over det, at

står så dårlig til med Oslofjorden. Det er jo et annet krise. Virkelig, virkelig krise, som jeg ikke skjønner at det ikke er full alarm overalt på, men i hvert fall, hvis du finner en fisk, hvis du skulle slumpet å finne en eller annen fisk der da, av samme type som du kunne finne ute i Barentshavet, så hadde den Oslofjordfisken garantert hatt mer miljøgifter i seg, og så er det jo andre

fjorer for eksempel, hvor det har vært mye industri og vært mye ukontrollerte utslipp, ikke sant? Du vet jo sikkert også at vi klarer jo ikke å styre disse utslippene. Vi har jo masse dispensasjoner til å bare tømme ut gifter og alt mulig slags i fjorene våre. Så du har noen områder hvor det er mye mer giftig enn andre steder, og da vil jo fisken ha mye mer gift i seg. Og så vet jeg for eksempel at hva heter...

Hva heter dette havet igjen da? Nå fikk jeg plutselig sånn fullstendig stans rundt Øst for Sverige. Østersjøen? Østersjøen, ja! Jeg fikk skikkelig sånne... Det er sånn overgangsalder-symptom. Orden bare forsvinner. Jeg noterer overgangsalder. Jeg er jo midt i en tidligere overgangsalder med alle symptomene. Et av de symptomene er at ordene plutselig bare går ned sånn bare...

Det er jernteppe, rett og slett. Og på de helt mest basale ting husker ikke hva de enkleste ting heter. Så det er Østersjøen da. Men da var det i hvert fall fiskeressurser som man fisket i Østersjøen var så forurenset at det måtte renses mye mer enn hvis man for eksempel fisket i andre områder. Det har jeg lest om sånne forensing av fôr til oppdrettsfisk, for eksempel. Så det er helt klart renere områder

enn andre. Men så det som også kompliserer bildet nå, er at det har kommet så mange andre miljøgifter til. Og noe av det som er, ja det kan jeg nevne for så vidt, at hvis det er PCB og noen dioksiner, de brytes veldig lite ned. De følger med fettstoffene, så vi får det inn via maten, og så lager vi det i fettvevet vårt. Og det er særlig vi kvinner da, som er problematiske der, for det blir liggende i fettvevet vårt, til vi da blir gravide og føder barn og ammer dem, og så

ammer vi disse miljøgiftene over i barna, som jo bare får morsmelk, sånn at den første tiden de lever, så blir belastningen uforholdsmessig stor på dem, fordi at de får så stort...

De får så mye av dette her da. Og nå må det sies at likevel er det bedre å amme enn man skal ikke begynne å gi erstatning for å unngå miljøgifter. Det er bedre likevel å amme barna, men selvfølgelig hadde den morsmelken vært mye, mye bedre for barna uten disse miljøgiftene. Men så har det da kommet mange nye gifter til, og noe av det som seiler opp som det største, veldig akutte problemet nå, det er disse perfluorerte stoffene, eller sånn PFAS-stoffer som man kan lese om.

Og noe av problemet med dem er at det er sinnssykt mange av dem, i hvert fall 15 000 stoffer. Vi har overhovedet ikke kontroll på dem, altså hvor de finnes og i hvilke mengder og så videre, og det er jo ikke regulert åpenbart, for de bare tømmes ut i naturen, og vi ser tilstedeværelse av disse her overalt. Disse brytes jo ikke ned i det hele tatt, så de forsvinner liksom ikke ut av næringssjedene våre engang.

Så dette her er jo en kjempestor miljøkrise. Er det virkelig noe som de innflytelsesrike personene i verden skulle gjette ned til Davos for å ta tak i, så er det jo global forurensning. Både plast og kjemikaler. Det er det virkelig akutte problemet i verden akkurat nå, mener jeg. Men i hvert fall disse stoffene ...

ser ut til å være veldig skadelige for oss. De er nå i større grad overalt. En av de største kildene vi har til det nå er poteter og grønnsaker. Så det er ikke det samme mønstre som du så på disse gamle miljøgiftene, for å si det sånn. Så jeg tenker at det som er helt feil her er at vi ender opp med

at det blir forbrukernes ansvar å prøve å styre unna disse stoffene. Det er jo for søren myndighetenes ansvar å sørge for at de ikke havner i maten vår i utgangspunktet, og det klarer de ikke å gjøre. Men det har jo vært noe snakk om å forby disse stoffene her på gruppenivå, og si at de er ikke lov til å bruke noen av dem, men det som vi må være veldig sikre på da, er at vi ikke fjerner et problem og erstatter det med noe som er verre. Så vi må på en måte legge helt om måten vi

fremstiller og ikke minst kaster og behandler avfall, ikke sant? Sånne type ting. Det er jo kjempe store svikter i samfunnet vårt med sånt nå da. Vi har ikke kontroll på det greiene der. Men det fiskevalget da, da ville jeg jo kjøpt fisk som da er fisket langt fanjevold lengst bryllupen av industrien. Da ville jeg i hvert fall holdt meg unna oppdrettslaksen som jo ligger der og bare koser seg med både sine egne sykdommer og disse pelletsene og da disse miljøgiftene som bare siver inn i fjorer og sunn og hva faen. Altså,

Det er jo enda en grunn for å ikke spise oppdrettslaks da. Nei, altså nå er det sånn at oppdrettslaksen, fordi at den får jo nå renset fôr, fordi at vi har jo blitt, altså nå snakker vi igjen om disse gamle miljøgjørsene da, PCB og dioxiner. Nå er det mye

mindre av de i oppdrettslaksen enn i villaksen, fordi at produsentene har begynt å rense fore mer. Det kunne de gjort for 40 år siden, men de har valgt å ikke gjøre det helt inntil helt nylig, fordi at man har funnet ut at disse stoffene er mer skadelige enn det vi trodde. Så nå renser de mer enn det de har gjort før. Så de stoffene er det mindre av i oppdrettslaksen nå, enn det det var før. Men så er det jo andre stoffer

veldig gode grunner til å ikke spise oppdrettslaks. Det er miljømessig selvfølgelig, dyrevelferden, altså, det er jo en bransje som er

den er jo, unnskyld meg, pillrotten virkelig, virkelig, og så til alle disse avsløringene også med alle disse døde, altså hvordan de dør i mærene, og det sendes ut liksom selvdød laks til forbrukere nå, det er så ugreit og de er så syke, det er så mye sykdom og hvem vil egentlig spise syk fisk da

jeg vil i hvert fall ikke gjøre det. Så jeg kan ikke anbefale det, selv om nå mengden av PCB og dioksiner har gått ned i oppdragsløksen. Men du er rett i det at å dra langt til havs og fiske, det er en god løsning. Så å få sånn villfanget fisk som er fisket ute på sånne store haveområder, det er liksom det beste sjømatten, tenker jeg da. Og så må du jo også, det er jo en dimensjon her også, det er dybbende

Her er jeg for så mange spørsmål. Man sier for så mye at hele verdenshavn er dekt med like andre miljøgifter, men det må jo være

forskjellige typer gifter som ligger på forskjellige typer dybder. Ja, helt sikkert. Med løselighet i ditt og datt og forskjellige skikter og alt sånt, så det vil jo påvirke sikkert forskjellige, og fisk går jo på forskjellige dybder og har forskjellige økologiske nischer de lever i og sånt. Dette kan ikke jeg nok om, da må du ha tak i en miljøtoksykolog eller noe sånt som kan snakke om dette her. Men

Synker miljøgiftene ned? Jeg skal ha piggvar og breiflapp, ligger der nede djupt og koser seg. Synker det ned dit? Eller ligger dritten i toppen med de her fiskene som ligger og skraper overflaten? Det er sånne ting jeg må finne ut av. Det man kan gjøre som forbruker er å gå mot de vilfanget magre fisketypene. Det er bra. Det mener jeg fortsatt er bra fiskematt, og det bør vi absolutt spise. Og så tenker jeg den...

feite fisken litt mer sporadisk, og jo mindre den er, jo bedre. Så egentlig burde vi jo spise mer av disse sardinene, vansjosen og sånne feite småfisk. Jeg skulle ønske selv at jeg syntes at sardinene var kjempegodt, men jeg har liksom ikke lært meg å digge det nå, men jeg jobber med saken. Spiser du nesten alltid hvert

Hvertfall hvis jeg er i en kystby, så er det fisk jeg kjøper på restaurant. Jeg også gjør det på restaurant, for de lager så sinnssykt bra fisk på restaurant. På fjell så er det vilt. Ja, enig. Jeg så en superkokk som hadde et par tips til hva kokker ikke bestiller på gode restauranter. Ja.

chef special kjøper de aldri. For det er ofte sånn der, det er kokkens måte på å bli kvitt ting han ikke får brukt i andre ting. Så er det sånn der kreativ løsning med masse sånn dritt de skal bli kvitt, ikke sant? Så det er ofte sånne ting som ikke står, som er sånn side dagens letteland, så er det ofte bare å kvitte seg med råvarer de ikke får brukt på andre måter da. Og så må du ikke gå for fisk hvis du er i innlandet,

og vice versa, du må ikke gå for kjøtt hvis det på en måte er ingenting kjøttprodusenter det er veldig langreist også på visse deler av menyen de plukker øverst men ikke ned, jeg tror det er sånn det er et par regler der som påkarter at du kan gjøre noen gode valg ja

Ja, ellers må man researche litt hva slags type restaurant er egentlig dette her. Har de en tydelig råvarefokus og fokus på opprinnelser og sånn, så er det vanligvis kjempe, kjempebra. Og det er absolutt ikke alle som har det. Det verste som kan skje meg, nei det er veldig, veldig feil da, men noe av det som irriterer meg voldsomt er hvis jeg er på hotell, og så får jeg sånn pulvereggerøret.

Og da er det bare sånn, glem dette stedet, jeg kommer aldri tilbake. Det er helt utilgivelig. Et hotellkjøkken som ikke klarer å knekke egg. Det smaker forferdelig, og så er det for meg bare sånn mangel på kvalitetsstempel. Ja, det er 100% det her. Jeg har sluttet

eggerøret, det tar jeg ikke sjanser. Jeg stoler ikke på noen eggerøret. Men du kan se det. Du kan se hva slags eggerøret det er. De kan tilføre farger, for den er som vanligvis litt bleikere, men de kan faen meg fargere en dritt nå. Du får ikke den konsistensen som du får fra ekte egg, hvis ikke du bruker ekte egg. Det er bare å ta en liten smak, så kjenner man det med en gang. Jeg var på sommerferie på slutten av sommeren i år, så jeg hadde en liten ekstra uke med kjæresten min. Vi kjørte litt biltur og dro på...

Litt langs kysten og litt oppi fjellheimen og sånn. Da kommer det enda en liten reklame. Fagndalstrand Kulturhotell. Altså, fantastisk. Kjempe, kjempebra. Men der var det sånn, jeg bare skjønte det med en gang at her har de skjønt dette her med maten. Det var så bra, uten at de egentlig flashet det. Så når du begynte å spørre litt og kikke litt etter og sånn, så skjønte du at alt var...

Så mye de kunne da, fra lokale produsenter, og det var eggene fra en bonde rett i nærheten som hadde fritgående høner. Og det var sånn, og jeg kjøpte mye fiskemat. Det var helt fantastisk. Det var sånn, kan jeg sitte her i restauranten og slikke denne tallerken? Er det innenfor? Så jeg gjorde ikke det da. Men jeg prøvde å skrape det godt, jeg kunne absolutt alt. Det var helt fantastisk mat.

Det er et eget situasjon. Jeg er triks og triks. Jeg pleier bare å kjøre speilegge. Når jeg ikke stoler på eggerøren, så er det speilegge der. Det kan du jo ikke ødelegge. Det kan ikke være feil. Det kan være dårlig egg da. Altså fra noe større burøns eller noe sånt. Ja, det har folk gjort noe med. Da er det bedre å ta et helt egg. Pulvereggerøret er den største tørneoffene

Det er alle buffets mors verste tabber. Helt utilgivelig. Helt utilgivelig, vår konklusjon på det. Følg med på flere gode anbefalinger for deg som skal reise rundt i... Marit bare dropper ned anbefalingen. Ja, ikke sant. Men...

Jeg har fått masse gode lyttespørsmål. Kan vi banke gjennom det? Har du direkte lyttespørsmål som kommer inn her nå? Nei, vi sender jo ikke direkte. Jeg la det ut på Instagram i går. Det er ikke noe direkte her. Det er ikke den businessen der.

Skal vi bare fyre her løs med et par gøyere spørsmål, eller? Ja, kjøl gøyere spørsmål. Skal vi se her. Hva tenker du om såkalte adaptogener som ginseng og den norske spesialiteten rosenrot, spør mange svaneboer. Oi, det har jeg faktisk ingen tanker om. Nei. Nei, rett og slett. Det er ikke noe jeg har satt meg inn i. Han spør også, burde nøttepianøttsmørentjaster være mer oppspåkreftfremkallende aflatoxiner? Aflatoxiner i pianøtter...

Ja, men hvordan skal man være mer oppmerksom på det? Jeg er litt usikker på hvordan man faktisk skal forholde seg til det som forbruker. Hvis du spiser disse aflatoxinene som kan finnes ...

De kommer fra muggsopp, eller forskjellige typer mugg som kan vokse på pianøtter. De kan dannemål som kalles for aflatoxiner, som er veldig giftig, kan blant annet føre til leverkreft. Så det er ikke så veldig bra for oss. Men jeg er litt usikker på om de...

om de er til stede i noen skadelige mengder uten at vi kan smake det mygget så det vil jo være altså hvis du får tak i noen nøtter som smaker myggent for all del ikke spiser det må liksom være første budet og det gjelder ikke bare pine nøtter det gjelder egentlig alle nøtter og frø og sånn altså smaker dårlig ikke spise det for da er det antageligvis en grunn til det

Og så er jeg litt usikker på i hvilken grad de pianetsmør-produsentene tester sine batcher for sånt nå. Om de faktisk gjør det, det vet jeg ikke. Men jeg velger å tenke at så lenge det pianetsmøret smaker skikkelig godt, at det ikke er noe usmak på det, så tenker jeg at det er i orden. Men jeg vet ikke helt faktisk.

Er koblingen mellom for mye jern og tidlig død, og om dette er noe med folk som spiser veldig mye kjøtt, noe å bekymre seg for? Ja, så spørsmålet er egentlig, hvis man har for høy jernnivåer, bør man da unngå å spise kjøtt? Det hørtes i hvert fall litt sånn ut. Altså, man må jo...

Det er en vanskelig problemstilling, for det er jo de aller fleste som har et eller annet problem med hjernnivåene sine, har for lite hjern. Og man kan ha ganske mye helseproblemer som følger av hjernmangel, selv om man ikke har anemi, som det kalles, ikke sant? Hjernmangelanemi. Trenger ikke å gå til fullblåen sykdom, sånn sett. Så for de fleste vil problemet være for lite hjern, for lite hjernerik mat, for dårlig opptak.

Det kan også følge av dårlig kvalitet på kostholdet. Så er det en liten gruppe mennesker som har for mye hjern i blodet, som kalles for hemochromatose. Da går det over til en skadelig tilstand. Både for litt og for mye er skadelig. Da må man i så fall finne ut av det. Jeg vet at de som har den tilstanden, de kan jo blant annet behandles ved å gi blod.

Så du kan også tappe ut at det er blåe, slik at du får tappet disse jernreservene. Men jeg er ikke sikker på hva slags kosteråd man skal gi til disse personene, som jo er en spesial tilstand. Så mange spesielle sykdomstilstander vil jo komme med sine respektive kosteråd. Jeg vil jo tro at de får råd om å ikke spise så mye jernrikt mat.

Det vil jeg tro. Men dette kan ikke jeg. Jeg er ikke noen kliniker, så jeg kjenner ikke til akkurat beste rådene for det. Spør Marit om hun liker kokeboka til Hanne-Lene Dahlgren.

Den har jeg ikke sett. Eller bladet, nei. Er det en veganerbok eller vegetarerbok? Hun kaller seg selv en vegetarentusiast, så jeg vil jo tro at det er vegetariske oppskrifter, først og fremst.

Skjønt, at det handler om det. Hva kosthold øker testosteronet i kroppen? Antar her at han da mener mannekroppen? Ja, for det er jo mye testosteron i kvinnekroppen også. Mye i forhold til det, og det er kjønnshormonene de mest har faktisk, mer enn estrogen og progesteron og disse andre. Men kvinner har jo veldig mye mindre enn dere menn. Jeg er jo beæret over hva folk tror at jeg kan.

Det er ikke noen grenser på hva jeg kan svare på. Svare er biff, hvis det var noen tvil. Bare propp i det, antrekott, et par ganger i uka. Nå skal jeg lete litt i ukommelsen. Det er faktisk noe jeg ikke har researchet. Om det er noen spesifikke...

Matvarer man kan spise for å booste testosteronnivået sitt, det er det helt sikkert. Men jeg vet ikke, rett og slett. Du må finne en annen gjest som er skikkelig god på mat og testosteron. Hvordan har vanlige folk råd til å kjøpe mat direkte fra bonden? Der er det jo enda dyrere enn butikken. Og hvorfor er det mye dyrere hos disse bøndene som driver salg og selvplukk fra gårdene sine?

Hvordan folk har råd til det, det er jo selvfølgelig prioriteringer. Hvis du kutter all lettbruskonsum i heimen, så får du plutselig råd til å kjøpe noe skikkelig kvalitetsmatt direkte fra boden.

Men jeg er ikke enig i at det alltid er dyrere. Det kan være dyrere, men da er det fordi at du får bedre kvalitet da. Så man må jo sammenligne med det tilsvarende produktet i butikk. Så da må man for eksempel se på, kan du få egg fra utegående høner i butikken din? Og i så fall, hva koster de? Da kan du jo ikke sammenligne de med de billigste burhønseggene, eller

kvalitet, så man må jo sammenligne de riktige tingene, og så må man jo se på for eksempel, hvis du kjøper gressfôret av kjøtt da, fra en bonde direkte, kan du få gressfôret av kjøtt i butikken, og hva koster i så fall det? Så

Jeg kjøper en del direkte, via Reko, eller jeg har mange sånne folk jeg kjenner og bønder jeg handler av og sånn. Jeg er ikke helt enig at det er dyrere, og i hvert fall ikke i forhold til kvaliteten. For hvis du da kjøper fra dyr som har hatt god dyrevelferd og går ute og så videre, så vil jo det koste mer hvis du kjøper det andre steder også. Men det er klart, av en eller annen grunn så har folk en oppfatning om at

Det skulle være veldig billig å kjøpe direkte fra bonden, men da må du huske på at den bonden som selger direkte, må jo jobbe på en helt annen måte enn den bonden som kjører sånn stordrift og bare pumper alt inn i et eller annet system. Fordi den bonden trenger ikke jobbe med markedsføring, ikke med logistikk, trenger ikke ha eget kjølelager, trenger ikke å drive opp pakk,

og alle disse tingene her som de direkte selgende bønnene skal ivareta, det er jo også ting som koster penger.

Så det er klart, de må jo ta betalt sånn at de da kan faktisk leve av de varene de selger. Og det gjør de da ved å, altså den prisen inneholder da det det koster at bonden selv skal drive transport og markedsføring og logistikk og pakking og alt det der greien der. Det skal være sånn skikkelig tusen kunstner da. Det er klart at det må koste litt det også. Men så har varen en høyere, som ofte så har jo varen en høyere verdi i seg selv.

Men jeg har kjøpt for eksempel en del mel på Reco, koster det egentlig akkurat det samme. Og så kjøper jeg da økologisk speltmel for eksempel, den pakka koster det akkurat det samme som den gjør på, jeg må jo på meny da for å få tak i den andre stedet, ikke sant? Koster det det samme der. Så det er ikke alltid at det koster noe mer. Og så det som også jeg håper kan være en motivasjon, og i hvert fall en veldig stor motivasjon for meg, er at når jeg gjør det der, så går disse pengene tilbake til bonden selv, i stedet for de

så irriterende kjedene, altså hvordan de holder på, disse tre kjedene våre, som driver dette pris- samarbeidet og... Det har vi glemt å gå inn på i sted. Ja, ikke sant? Og de bidrar, altså de tre kjedene vi har, så nå går jeg over på en sånn rant om kjedene. Kjør! Altså de...

Bare til å bryte ned alt det som burde være positivt og bra i matsystemet vårt, med måten de opererer på, med disse egne merkevarene, presse ut andre produsenter, egentlig sørge for at det ikke er noe reell konkurranse i det hele tatt, så ser vi at det innbydes konkurransesamarbeid, eller prissamarbeid, som da også forhindrer konkurranse. De driver på og utvikler de dårligste produktene som de...

hardt for å få oss forbrukere til å kjøpe. Nei, vet du hva? De der kjedene, de der tre kjedene i Norge, det er en katastrofe for både kosthold og matkultur og fremtiden i det hele tatt. De må vi bare få brutt opp og få en eller annen... Jeg vet ikke akkurat helt hva man skal gjøre med det. Det er det sikkert noen andre som kan uttale seg mer om. Men i hvert fall, det...

Det fungerer ikke bra. Og hva er det vi snakket om igjen? Anders Nostad har jo sagt at vi må bryte opp, altså de leddene må bli independent. Du kan ikke eie hele næringssiden, for det fucker opp hele systemet. Ja, ikke sant? Og de driver med det som han kaller for, eller lærte Anders da, det er et vertigal integrasjon, ikke sant? De eier hele veien tilbake i leddene, så de eier helt tilbake. De har ikke begynt å eie bort,

bønnene ennå, men det kommer de sikkert til å begynne med etter hvert også. Så de eier bakeriene som leverer til seg selv, og så de sørger for å beholde fortjenesten i alle ledd, altså det blir værende innenfor disse grupperne, i stedet for at man kan ha andre som kan da lage seg gode bedrifter og konkurrere på for eksempel kvalitet. De kommer jo ikke inn i disse kjedene. Og et godt eksempel nå, nå var det, nå husker jeg jo søren ikke detaljene så veldig godt, men var det ikke en eller annen, det var et eller annet sted

Var det Trøndelag, eller var det litt lenger nord i Norge, hvor det var en fin lokal baker som ble kastet ut av kokesystemet, for å få lov til å levere til Coop lenger. Så da går disse lokale arbeidsplassene, og det er plutselig dukken, fordi de da hadde egentlig en stor mottaker av sine produkter, og så blir det bare skvisa ut av det systemet. Det vi ser gang på gang, at kjedene holder på sånn, de bare skviser ut som det passer dem. Så lojaliteten

ligger bare egentlig fra matprodusent. Altså bonden forplikter seg til å levere til kjeden, men kjeden forplikter seg ikke til å ivareta tilbake, altså selve matleverandøren tilbake. Så det var det vi snakket om selvfølgelig, det var det med å kjøpe direkte. Det synes jeg har så sterk verdi i seg selv, at man ved å kjøpe direkte bidrar til å ta vekk noe av den der kjedemakten og sende pengene tilbake til den som faktisk

har levert råvaren. For meg har det så mye verdi at jeg har masse betalingsvilje bare på det.

Det har dukket opp noe rart. Vi har begynt å se at skolesystemet begynner å svikte litt. Det er svikt der helsevesenet er nesten. Nå har det faen med butikkene har skrudd oss på det næringsinnholdet i maten som blir dårligere og dårligere. De har skrudd oss på utvalget, og de har faen med skrudd oss på priser også. Jeg har sett en priseksempel, spesielt hos Anders, på kyllingkjøttet som har økt helt mangfoldig ganger.

I pris bare på noen få år. Og alle har merket det de siste to, tre, fire årene. Hvor liksom inflasjon og at ting er bedyrere og at det er krig og at råvarer er dyrere. Ting som ikke har noe å verke med krig eller disse eksterne faktorene å gjøre. Alt har bare økt i pris. Alle har sett sitt snitt og bare plusset på et helt sånn insane mye prispålegg på varer som bare har økt.

Men du kan ikke gå til konkurrenten heller for å finne noe lavere pris. Nei, for det koster akkurat det samme der. Vi blir skrudd i hua rava, faen meg hvor enn vi går. Veldig mye av dette her virker som ren opportunisme for meg, fordi jeg kan ikke se at noen av disse produktene som har økt så mye pris, at det faktisk skyldes en reell...

økning i utgifter for den produsenten. Det er bare sånn, å nei, men nå snakker alle om dyrtid, la oss bare skru til så mye som mulig på alt som er av muligheter for å

justere opp, og så blir du noen gang justert ned igjen. Vi ser jo ikke hva ting har kastet av deg. Du må ha god ukommelse, eller kjøpe en matvare veldig slavisk for å huske. Det var sånn med yoghurt og sånt, og priset på yoghurt er blitt helt insane. Noen er jo på meny, men det er jo bilder på kiwi og rematusen og så videre. Det går opp med tigere, jent og trøtt, og så er det sånn, ja,

Du skal ha den matvaren og bitre surreppel og så tar du med en handlepåse i butikken hvor du blir skrudd faen av der også. Det er sånn der... Det er dykt mest for mennesker. Det henger jo ikke sammen med... Det er liksom ikke en sånn rimelig prisøkning og da blir man... Man sitter jo enda en følelse av å bare bli utnyttet og da... Det føles jo ikke greit.

Jeg vil gjerne ha en matvare som koster 100 kroner, bare se hvor forsvinner de i kjeden. Hvor forsvinner de nå, og hvor forsvant den samme matvaren som kostet 70 kroner for tre år siden? Jeg vil jo tro at de pengene nå i veldig stor grad ligger igjen hos kjedene. Den prisøkningen, den ligger i hvert fall ikke igjen hos bønnene.

Det vet vi jo. Selve de som produserer maten vår, de får jo ikke noe mer betalt for maten. De har i hvert fall ikke fått en kompensasjon som tilsvarer deres prisøkninger og inflasjon og alt det der. De betaler milliarder i bøter.

Hvor faen går de pengene der? Går rett i statskassa? Det går jo ikke tilbake til oss engang forbrukere. De burde jo egentlig alle forbrukere burde fått litt sånn på skatteoppgjøret neste år. Her er alle de pengene som de har snytt dere for. Vær så god, her har du en liten bonus tilbake. Et lite plass til på såret. Det likte noen batterifabrikker og til lønnen til han Jensen og faen alle grønne prosjekter. Hvordan skal de kompensere for disse milliardbøtene? Da kommer du til å skru opp prisen enda mer da.

Ja, selvfølgelig. Det er et enda bedre argument for å handle lokalt så mye som mulig.

finne det fast bønner og fast jeger og fast fisker og alt mulig rart. Bare dra det tilbake så mye vi kan til den type måte å handle på. Faen, jeg har sluttet å spise. Ultimaten på testen. Det er jo veldig lite bidrag tidligere ved store matbudsjetter, men det er et eller annet sånn utrolig tilfredsstillende med det å gå ut og

lage seg litt mat hvis man har en gressflekk for en hus og sette opp noen kasser i stedet for og ikke minst, det forundrer meg litt, hvor dårlig folk er til å hente det som er gratis i naturen bærene blir stående på bringebærbuskene bare stående og råtne på sommerhøyde

Hvor mange er det egentlig som plukker blåbær og sopp i naturen? Det er veldig få mennesker som egentlig gjør det. Det er masse, masse gratis bra mat. Jeg ble helt rundt for meg. Lykkelig jeg finner kantareller og sånn i skogen. Det har jo kostet 300 kroner kiloen i butikken. Så står det der helt gratis. Ja, spesielt de blåbærene som er blåbær i butikken. Det er jo noen blå sirkler, blå kuler. Ja.

Sprøytet ned og fraktet fra Peru. Deilig. Lange reist, nedsprøyta blåbær, gummibaber. Og så er det gratis usprøyta i skogen. Nydelig. Skal vi se. Var det noen flere lytterspørsmål der? Vær så snill, ta kvaliteten. Det er bare for å

Det var ikke et veldig formelt spørsmål, men det er tydeligvis treningsproduktene jeg tror vi vil komme til livs her. Altså puddinger, proteinbarer, proteinshaker fra tiende, men det er vel ikke bare tiende som er produsentene her? Det er mye av disse produktene som kalles, så jeg har fått sånn gitt større på dem. Men det er mange andre ting også, det er jo ikke bare de. Det er jo massevis av disse her, bare nå pulver og proteinsjokolader finnes det jo til og med. Så da tenker jeg da

da er det litt din egen feil hvis du tenker at det er noe bra. Men ja, det kan jeg godt bare si sånn, det mener jeg generelt, at disse

produktene som er designet for å spise før og under og etter trening, er bare bortkastet, stort sett bare bortkastet trubel. Som igjen, vi snakket om forskjell mellom ordentlig mat og ultraprosessert mat, ganger det deg som forbruker, eller ganger det bare en eller annen syk industri? Og disse produktene her, de ganger bare en syk industri.

som profiterer på at folk ikke har et kritisk blikk på hva som faktisk er næring. Og en eller annen sånn bar som heter et eller annet med banana, men i praksis bare er noe som pulver og sukker og sånt. Det er helt

Det er ikke så vanskelig å skjønne at det ikke er bra for oss. Og vi trenger det ikke. Og det vi faktisk trenger, altså når man skal trene og bli sterk, og man skal bli utholden, og man skal bruke masse, masse energi på dette her, for det er jo det vi skal. Hver gang vi bruker, hver gang vi bryter ned noe i kroppen for å frigjøre den energien som gjør at vi kan løfte vektemedlen eller noe sånt, så bruker vi jo opp næringsstoffer.

Så når man da tilfører et eller annet som i praksis er da egentlig bare et som egentlig bare tapper oss for næringsstoffer, så har man jo da betalt en masse penger for noe som egentlig bare gjør deg mindre i stand til å yte på trening og få gode resultater. Så bare for all del bare, for det

For det første så trenger vi jo ingenting, det er ikke sånn at vi trenger å spise mens vi trenger, altså vanlige mennesker da, selvfølgelig, hvis du er toppidret støver så må du sikkert fylle på med et eller annet for å greie å kjøre på med den vanvittige belastningen over tid, mengdetreningen også som de holder på med. Men for vanlige mennesker som er liksom motionister og trener for å holde seg friske og sunne og sånn, trenger ikke å spise noen ting

under trening eller rett etterpå. Det er jo ikke sånn at man får noen bedre resultater av å stappe i seg en proteinpudding rett etter trening, for eksempel. Men det er også noe som de har fortalt oss, og som veldig mange går rundt og tror. Kroppen har jo energilagret,

som vi frigjør når vi trener, og da hjelper hormonene våre til det. Bare det at vi beveger oss og gjør disse anstrengelsene og forpulsen og alt sånt gjør at vi skiller ut hormoner, som gjør at vi frigjør næringsstoffer, som gjør at vi da har masse vi kan bruke til å løpe med og løfte med og alt sånt. Og da må vi jo da vente etterpå, så må vi vente til vi faktisk er naturlig sultne igjen, for dette er da...

har disse nivåene av de frigjorte næringsstoffene gått ned, og vi er nede på et nivå hvor vi er klare for et nytt måltid, og måten vi vet det på, er at vi blir sultne. Vi skal vente til vi er sultne, da skal vi spise. Da er kroppen vår klar for å motta mat. Vi trenger ikke masse mat på toppen av alle disse hormonfri gjort næringsstoffene i blodet som du får i forbindelse med trening. Og det der har egentlig alle kjent på, for hvis man kan være litt småsulten,

Ta en liten løpetur, og så forsvinner den sulten. Så fort du har løpt litt, så er du ikke sulten lenger, og den kan holde seg borte lenge etterpå. Det er fordi at dette er hormonelt styrt. Så bare glem alle disse her produktene. Spis ordentlig mat når du spiser. Spis heller noen flere egg og litt kjøtt og mergeprodukter og fisk og...

En av de villeste proteinkildene jeg har gradet å google meg frem til, for det drev Jaffa seg i meg etter en middag hvor det ble så mye valkjøtt overs. Sånn valkarpaccio, kaldt, ustekt. Ja, det er digg. Det kan du gnafsire etter trening, for å si det sånn. Da får du proteinsmell, holdt jeg på å si. Ja, og ikke minst jern. Så det er snakket om det. Men det kan du nevne det også, nå sa jeg det bare veldig generelt, men det er jo faktisk en studie som har undersøkt det der med, hvis du gir

hvis du gir eggeproteiner som er da isolerte proteiner fra egg eller helt egg med eggeplommen og alt og alle disse fettstoffene det som finnes i egget, kolesterol og alt det der som man tror kanskje ikke er så bra for en eller noen tror i hvert fall det er noen som kan finne på å spise eggevitt og omelett fordi man tenker at da er det så veldig proteinrikt og det er bedre og sånn

Jeg snakker om ting som ikke er godt, men i hvert fall. Det er jo faktisk å ha undersøkt helt egg, eller tilsvarende mengde eggeprotein, så får man jo bedre muskelvekst etter trening av å spise helt egg. Og det er jo helt logisk, for vi mennesker, det er jo ikke sånn at vi...

kroppen vår bare består av protein. De består av masse annet også. Vi trenger alt det der vi trenger for å holde oss sunne og friske. Det får man jo mye mer av i et helt egg da, enn i eggprotein. Så spis egg i stedet for pulver. Og disse her proteinpulverne også, altså det er

Det er jo også bare forferdelige greier, det må jeg si. Det er ikke mat, det er ikke næring, det er kjemisk skadde, proteiner, tilsatt en masse, ja...

kunstig søtening og greier som absolutt ikke gjør noe bra. Jeg tenker at hvis man har gode resultater med å drive med sånne ting, så har man det på tross av det der greien der. Da har du enda mer å hente. Så hvis du da kjører et par kokte egg og litt sånn valgkjøtt carpaccio i ryggsøken da, da kneper du opp et par nivåer. Ikke sant? Vi må rappe opp her, for nå tror jeg faktisk det står noen og skraper på døra med hjemme, og det er noen som skal inn som ikke har nøkkel og så videre, så

Har vi holdt på så lenge? Tre timer flyr. Uten alkohol. Det må vi gjøre noe med. Vi må drikke igjen. Vi møtes alltid så tidlig på dagen. Så det er så koselig. Jeg husker første gang du kom hit, for da hadde du hørt på podcasten og gjort jobben og research. Det var sånn podcast-sykt greie. Hadde med deg et par sidre i sekken når vi skulle ta noen glass. Så vi må ta en sånn freestyle-podcast.

Du spør seg om vi egentlig burde det. Jeg er litt sånn redd for hva som skjer. Ja, det skjønner jeg. Jeg har jo hørt på et par podcaster som du har hatt hvor det har flytt litt i rannet. Ja da. Så jeg er litt sånn redd for hva som skjer godt nede i den...

Kjempaneflaska. Skal du ha noe? Skal jeg fortelle deg hva jeg er? Han er en jævler. Han er en jævler. Han er en jævler. Han er en jævler. Han er en jævler.

Jeg gleder meg til. Ja, det blir spennende. Vi setter det på lista da. Du var helt strålende å få besøk av deg. Du hadde ikke glemt hvor inngangen var. Ja, jeg hadde glemt hvilken etasje det var. Inngangen hadde du styr på. Inngangen hadde du styr på. Godt å se deg. Jeg liker meg der. Vi har ikke snakket om hvordan det går med Marit Helbys helse. Herregud. Nå er det jeg som begynner å få komme overgangshandler her.

Det ser bra ut. Du trener jo litt sånn. Ja, sånn litt sånn. Nå skal jeg, apropos snikkskryt. Var ute og løp i går. Det var på Nesodden. Hva var det? Det var ikke så langt, altså. Det var 4,6 kilometer. Var ikke så veldig lenge. 40 minutter på en bil. Garmin klokka mi påstår at jeg er 43, og jeg er snart 49. Så, ja. Ja.

Men jeg trener ikke veldig mye, jeg skal ikke skryte på meg det. Treningsbok kommer snart. Men jeg sitter veldig lite på rumpa, så det har jo noe å si det også. Hva og når skal du trene? Kommer snart. Og ikke minst den favorittboka vi har tøyset litt med. Hva og når skal du drikke? Ja, hva og når skal vi drikke? Den er jo... Kommende klassiker.

Litt mindre, litt bedre kvalitet, tidligere på dagen er svaret på det. Ja, helt enig. Dagfyllet er veien til lykke. Ja. Det får vi siste ordet. Man må tørke opp før man legger seg, sånn at man kan sove godt. Det er det som er viktig. Helt enig.

Helt klart. Men alkoholpodd, hvis jeg drikker alkohol og snakker om alkohol, for at det er næringsmessig størst her. Det er jo... Så tar vi med Anette og Maja, og så lager vi en liten gjeng her. Det blir bra. Og så er det på boksefronten alltid på å si, trenger mannene noen bokser, og trenger du noen comfy truser? Ja, det gjør vi sikkert. Nå er det sønnen min som går i det comfy største jeg har fått fra deg, så rot litt i esken da. Ja, da har vi fått plugget comfy ball. Står en kasse her med litt ferske leveranser, så det er bare å...

kose seg nedi deg rett på. Veldig hyggelig å se deg igjen, og takk for en veldig lang og god episode som alltid. Takk like med det. Lykke til med alt det resten videre. Takk for at vi kan snakke om det.