‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

9/5/2023

Mat & Ernæring EP5 | Belgfrukter | Proteiner, Soyabønner, Erter, Import | Birger Svihus

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut, snakker Wolfgang Wee og Birger Svihus om belgfrukter, spesielt erter og bønner. De diskuterer næringsverdien til belgfrukter, sammenlignet med kjøtt og korn, og de understreker at belgfrukter er et godt alternativ til kjøtt, spesielt for vegetarianere og veganere. De snakker også om bærekraft og produksjon av belgfrukter, og hvordan de kan bidra til et mer bærekraftig kosthold. De diskuterer også utfordringene med å dyrke belgfrukter i Norge, og hvordan de kan ha et positivt innvirkning på både jordens helse og menneskers helse.

Transkript

Nei, jeg sier vi bare kaster oss ut i det her. Vi kan jo google oss ihjel her. Vi driver febrilsk nå når vi møttes igjen da. Først vi spurte oss hva det var vi snakket om sist, det har vi glemt allerede. Så har det skjedd noen lekkasjer til pressen at da

Disse nordiske kostholdsrådene som nå har vært høring fra helsedirektoratet til politikerne, og som da skal legges fram tror jeg offentlig i juni, der det har blitt lekket noe greit i Aftenposten om at man skal spise betraktelig mindre rødt kjøtt, enda mindre enn ombefalingen har sagt tidligere.

Også har det vært noen SP-politikere som har kommet på banen og sagt at middag uten kjøtt er jo ikke en middag, og så videre. Men vi kommer jo til kjøtt da. Vi kommer jo til kjøtt senere. Så det skal vi ta for oss veldig grunnig. Men vi har jo snakket om, husker du, de første to episoden vi spilte sammen også, for ett og to år siden, så snakket vi mye om kostholdsråden og da og sånt, og det er jo...

Jeg har vært litt optimistisk at nå kommer det store endringer for dette kostnadsrådet. De norske er jo fryktelig gamle, og veldig mye som tyder på at det er veldig missvisende også, og kanskje ikke det beste for befolkningen. Men av det...

som har lekket til nå, så er personen ikke så kjempebegeistret for det jeg har sett til nå, at det blir veldig mye kornprodukter, og det er ikke noe spesielt fokus på ultraprosessert, og det er fortsatt masse bare bank på med frukt, og for all del begrens rødt kjøtt. Og så er det den her nye tingen i nordiske kostnadsrådene, som jo er

Sikkert det mest kontroversielle, synes jeg, er at man begynner å blande inn, at man skal ha bærekraft ved siden av hva som faktisk er. Man spleiser det sammen. Hva er best for mennesket, og hva er mest bærekraftig, og hvordan skal vi redde klimaet gjennom kostholdet? Ja.

Nei, altså det var jo komplisert før. Bare det å ta alle de utallige forskjellige typer matvarer vi kan spise, og prøve å lage en optimal blanding av de ulike ingrediensene og næringsstoffene. Og det er vel ikke noe hemmelighet at jeg ikke synes de har gjort det spesielt godt.

Det er en praktisk øvelse som krever en veldig innsikt i å forstå maten, og forstå hvilke næringsstoffer maten bidrar med, og hva som er de viktige næringsstoffene som denne matvaren bidrar med. Og så har de da, i stedet for å prøve å gjøre den jobben bedre, så har de gjort en 10-tall

ti ganger mer kompliserte, eller hundre ganger mer kompliserte, med å prøve å blande bærekraft inn i dette her spørsmålet i tillegg. Så det er liksom ikke bare, før var det tross alt bare helsen, ikke sant?

som var fokuset, men nå er det liksom globens, det er jordas helse som skal også tas hensyn til her. Jeg synes det bærekraftbegrepet er virkelig blitt totalt meningsløst, det er så stort, altså for meg er jo, hvis jeg hører ordet bærekraft, tenker jeg sånn, ok, da ser jeg for meg sauer og geiter og kyr ute i marka som spiser og beiter og tisser og bæsjer, et nydelig økosystem, det høres for meg ut kjempebærekraftig, vi får ull, vi får melk, vi får kjøtt,

ikke så bærekraftig er kyllingproduksjon, industriell kyllingproduksjon, eller slike ting. Men det er jo helt åpenbart at bærekraft handler om noe helt andre ting i denne sammenhengen. Bærekraft er jo omtrent alt. Det som gjør at alle kan påstå det, de bidrar til bærekraft. Det er jo veldig inkluderende på den måten, og det er jo bra. Men bærekraft er på en måte sosial bærekraft, økonomisk bærekraft. I tillegg til mer

biologisk bærekraft som hun kaller det, som er knyttet til klimagasser for eksempel, og biodiversitet og hele det med sånn, det er jo urørt natur og alt det der. Alt dette inngår i dette begrepet. Så det er jo egentlig helt umulig å forholde seg til. Og tenker du da at, altså jeg sier ikke det er umulig, men jeg sier bare at

Når man skal forholde seg til det, så må man ta alle mulige forbehold og være utrolig forsiktig med å være bestandte. Fordi vektinger av de ulike, ofte motstridende dressene, er knyttet til hva som er bærekraftig,

gjør at det blir en ekstremt kompleks matrise. Kanskje jeg burde brukt kunstig intelligens. Hva er dette det skulle vært brukt på? Men jeg er ikke så sikker på om selv kunstig intelligens ville klart å løse den algoritmen som du må løse det. Iallfall ikke når du slenger inn helse i tillegg, og primær og sekundær effekt av maten og tertiæret.

Jeg vil bare sette på sånn chat til GPT og de tingene her, de fremstår nesten som politiserte disse chatbotene også. Fordi de maskinlærere all informasjon og kunnskap som allerede ligger der ute og tenker sånn, ok, men da er det dette som er riktig. Men hvis en fremadtenkende, selvtenkende faktisk bærekraft

AI vil jo faktisk sette sånn, kanskje disse karbohydratene ikke er så veldig bra for dere i store mengder, og kanskje det skal gjekke ned skepsis-nivået på rødt kjøtt, og så videre og så videre. Det er sånn, hvem er det du kan stole på lenger? Jeg har bare ikke kjent på at det kommer til å revolutionere en ny radikal forslag, som er bare av de grunner du sier. Men det er et annet tema.

Men nå har det kommet nye forslag til Kostas Hård, og det er vel egentlig det er ute på høringen da. Sånn at da kommer en tilbakemelding, og så skal man tegne sin tilhøring forhåpentligvis, og så skal man komme med til slutt et omforent sett med råd, vil jeg tro. Jeg ser jo det at

Som forventes er det jo rødt kjøtt som igjen havner i negativt fokus.

Belgvekstet lyftes frem. Jeg skal snakke om belgvekst i dag. Belgvekst er veldig interessant. Så det er kanskje ikke, først og fremst at belgvekst er ikke interessant. Jeg er mer kritisk til den ensidige negativ holdningen til ikke minst rødt kjøtt. Rødt kjøtt er av, og nå må vi kanskje skille kjøtt og melk, eller ikke kjøtt og egg, som vi må

ta alle disse mer eller mindre enn rett. Men hvis vi snakker om kjøtt da, så er jo for det første det røde kjøttet mest næringsrikt, altså det har mest jern, men vi kommer til dette senere. Og i tillegg så er det sånn at denne ku og sauen, som du nevner, har en helt unik evne til å omdanne ikke mat til mat,

Mens grisen og kyllingen foredler maten fra en lav kvalitet til en høy kvalitet, så produserer den ikke noe nytt. Men det gjør kua. Den kua lager mat fra ikke mat.

Men også er det metan oppi alt det der, og så videre, og så videre. Men det er noe merkelig med at man, at det er liksom, maten står veldig i sentrum når det gjelder å

klimagasser for eksempel, og det er jo ikke minst klimagasser som er årsaken til at rødt kjøtt kommer dårlig ut. Og jeg synes egentlig det er litt sånn paradoksalt, ikke sant? Her er vi, kjører vi rundt i svære biler, og vi flyr til London i helgene, og vi

har all slags dupeditter og grovbortgressklippere og all slags greier og svære hus. Vi bruker hver vittig en ressurs, ikke sant? Som vi kan velge å ikke bruke. Vi kan velge å droppe av turen til London, vi kan velge å klippe på plenen med håndklipper. Jeg vet ikke om det finnes noen håndklipper. Vi kan velge å gjøre det, vi kan velge å la være å klippe på plenen.

Mat, man kan ikke velge å ikke spise. Så på en måte begynner man med maten, det ene tinget som ikke,

ikke kan la være, altså spiser vi ikke det, så må vi spise noe annet og det er ikke bare å velge det som er lavest klimaavtrykk for at det er helt avgjørende for vår helse at vi spiser på en riktig måte så hva for jeg ville sagt, la maten ligge så ser vi heller litt på om vi kan bruke litt mer fossilt drivstoff på andre ting som vi bruker masse fossilt drivstoff på aggregater på hytter og ikke sant hvis vi ikke har strøm, jeg vet ikke jeg

Så det er veldig merkelig, men jeg tror det skyldes rett og slett matens symbolverdi. Altså, på en måte, jeg vet ikke, altså, jeg har merket det noe med at hvis du kan liksom vise hvem du er med å liksom bli veganer, for eksempel, så kan du liksom, det er et sånt politisk budskap i det som er veldig viktig å sterke for folk, å skape identitet og samhold og så videre. Er det noe med det? Men er det ikke, dette var jo bare fra toppen av hodene også,

Alle de beste tingene, synes jeg, i butikken, er de dyreste tingene. Ost og kjøtt. Hvis vi hadde kommet frem til at kanskje vi skal droppe en del av disse ultraprosesserte tingene, og kanskje vi skal gjekke litt ned på frukt og karbohydrater. Ost og kjøtt er noe vi skal ha mer av nå. Ost er jo faen meg dyrt. Selg den billigste first price hviteosten,

til disse ostedisken, er ganske høy kilopris, og det er på kjøtt og sånt også, så da blir det kanskje en sånn urettferdighet at bare de rike og velstående har råd til å spise sunt, mens når vi da ser på det motsatte spektret, som er da billige grønnsaker, masseprodusert grønt, salater, type ting, da kan alle...

at alle kan leve denne livsstilen uten at det koster for mye også. Så det er litt interessant det der med at det hadde blitt en elitisme rundt mat hvis vi hadde snudd dette her helt på hodet i morgen. Ja, men nå er det jo faktisk sånn at hvis du går inn og går i prisene og tenker på økonomi og næringsstoff, altså hvor mye det koster, hvor mye næringsstoff du får,

så er det faktisk sånn at den dyreste maten du kjøper er faktisk grønnsaken. Tenk på tomater. Du betaler nærmere 200 kroner kilo for sånne pikkolodtomater. Du får masse deilig kjød for 200 kroner. Biff må du kanskje betale. Du kan få biff for 200 kroner. La oss sette opp tomater, biff.

Hva er forskjellen? Tomatene, 92% vann, fiber, litt vitamine kanskje, god smak, kjøttet, masse proteiner, jern, mye ting du trenger, og det kjører seg veldig godt. Så du ser at det er faktisk billigere å kjøpe biff

Enn å kjøpe tomat. Ja, det er faktisk sant. Folk tenker ikke på det. Det er så merkelig. Folk tenker ikke på... En salat er ofte langt over 100 kroner i kiloen. Men et salathode er litt lett, men det ser ikke så mye ut. Jeg glemmer litt hvor billig kjøtt er. Det kommer på visse andre steder, på kua, eller kjøtt som andre ikke vil ha. Kjøtt som må koke i 3-4 timer, så smaker det utsøkt. Høyryk, ikke sant? Ja, ja, ja.

en deilig høyrik som er slintret og sånt, altså virkelig møysmak i det. Så akkurat det prispessige det er noe i egen greie der, men generelt så må vi huske på at norsk befolkning bruker bare 10% av sin inntekt, cirka 10% på mat.

Ja vel ja. Og det tror jeg er på en måte realiteten hos folk også. Nå er det selvfølgelig noen som har veldig vanskelig økonomi og sånt, og det er absolutt deg som det gjelder, men for det store flertallet av befolkningen så tror jeg liksom det betyr ikke det som det er ikke sånn at du ikke har råd til å kjøpe den maten du vil ha lenger. Det er faktisk bare 10%. På 50-tallet

Så sent som 50-tallet brukte vi nærmere 50% av vår inntekt på mat. I mange fattige land er det mye mer enn 50%. Dette har gått fra å være noe som har vært veldig avgjørende for husholdningsøkonomien til å bli en bagatell i forhold til andre ting vi bruker pengene på. Jeg er ikke så sikker på om det er økonomien

Men det er noe der. Men dette er ikke mitt bord. Du overbeviste meg der. Jeg gikk rett til luksusdelen av menyen her nå og tenkte så får jeg meg kiloprisene der. Men du har helt rett. Selvfølgelig er det. Du byr mettere på et billig kjøtt. Jeg hadde bodd i en

Hvis jeg hadde hatt 7-8 barn og hatt veldig dårlig råd, så tror jeg jeg hadde gått for veldig mye kalkun. Det er jo noe av det billigste du kan kjøpe, er jo kalkun. Absolutt. Enorme ful. Egg. Egg og kalkun. Egg får du næring for pengene på. Det er en trolig...

Det er et billig og utrolig næringsrikt produkt. Så Bård skal snakke om seg nå da. Ja, vi kommer dit. Du hørte at jeg tenker litt her, og skal igjennom alle disse litt smalere, kjedelige tingene før det kommer til virkelig fisk og kjøtt.

og flyr, ikke sant? Så vi holder det igjen til slutten av serien. Grunnen til at vi tenkte å begynne med plantene var jo at plantene er begynnelsen på maten. Det er veldig logisk, og så har vi begynt med de viktigste plantene, altså viktigste plantematvarene,

Plantene kommer før dyrene. Det er veldig viktig. Dyrene lever av plantene. Eller lever av dyr som lever av plantene. Eller lever av dyr som lever av dyr som lever av plantene. Til slutt, bunsen er plantene. Vi skal være takknemlige hver dag når vi ser et tre eller en busk og tenker på det med alt vi skylder vårt liv til plantene.

Så for å komme inn i dette her, for å runde av dette med disse kommende spennende nordiske kostholdsrådene. Vi skommet litt gjennom det før vi gikk på her. Fant du noe ut av det som vi kunne få til å begynne med?

litt snasen overgang til dagens tema, nemlig belgfrukter, eller som det er bedre sagt erter og bønner. Står det noe, eller antydes det noe i kostnadsråden at vi skal spise mer eller mindre av dette? Ja, når man reduserer på kjøtt, som er en viktig kilde til protein, så må man tenke på hvor man skal få proteinet fra andre steder. Og da er disse belgfruktene en...

Det beste alternativet, det er veldig riktig å si det, rett og slett det beste alternativet, for de er veldig rike på proteiner. Topp 5 bælgfrukter da som folk kjenner til og som synes... Ja, altså hvis man begynner med det som har vært den viktigste bælgfrukten i Norge er erter. Gule erter, grønne erter.

tørkeerte-ertestuingen. Hvor lenge siden har du spist ertestuing? Jo, jeg spiste kjøttkaker med ertestuing og poteter på kaffestova i sentrum her om dagen. Nettopp kaffestova, ikke sant? Ja, kaffestova. Tradisjonelt. Og så spiste jeg

Det er en tradisjonell mat for kledd, liksom. Moderne drakte. Men jeg spiser faktisk, så skal vi hive på erter på, skal vi si det norske karbonaraen vår hjemme også, så hiver vi på noen grønne erter der, faktisk. Men jeg har alltid tenkt på at det er sånn...

for synskyld, det smaker jo ikke fantastisk, det er litt sånn sødme søteaktig greie inn i der men det er ikke en de river ikke skinn av pølsa som han sa nei, altså den ertene er jo, de har jo også liksom falt godt av moten, ikke sant?

men grønnsakblandingen med erte og gulrøtter, men det er klart den finnes ennå. Ertesturing er et godt eksempel, og det er jo ikke tilfeldig, det er ikke bare smak som sier at den har gått av moten, det er jo også at den tradisjonelle tørre erten skal ligge i hvert fall 12 timer i vann, før du kan begynne å tenke på å begynne å koke på det, og så skal du jo koke i

et par timer, er ikke det? Ja, det er ganske energi i livet. Det er ikke så veldig bærekraftig. Jeg vet ikke om de har tatt hensyn til det. Det er jo ikke bærekraftig å bruke så mye energi på så mye kraft. Jeg tror man har rekket ned på det, men i alle fall så må man koke det lenger. Det moderne livet med just in time, det betyr

mat som du kan bare, nå vil jeg ha det, så kan du lage det. Det funker ikke med ertene. Men ertene har vært den viktigste belgfrukten, eller belgveksten, eller hva du kaller det, i Norge. Men i dag så er det jo bønner, ikke sant? Altså bønner, brune bønner, hva de heter allihop, mungbønne, altså relativt store frø, ikke sant? Vi

hvilke andre er det? Hva er det? Kidneybønner, skattebønner, hvitbønner? Er det samme bønner? Jeg er ikke helt sikker faktisk, men jeg tror det er brunebønner og det som kalles kidney beans på engelsk, tror jeg er det samme. Jeg er ikke helt sikker. Men det er jo...

veldig viktige på verdensbasis. Så de gir litt protein altså? Og så må vi ikke glemme kikærter. Hummus, som gjør at kikærter er en stadig viktigere ingrediens, fordi det er en del retter som er basert på det indiske og arabiske, tror jeg. Og så har du til slutt så har du jo selvsagt sojabønne,

som jo egentlig ikke spiser så mye av som dyr som spiser soyebønne. Det skal vi snakke mer om. Men soyebønne finnes jo absolutt også som bruk for mat direkte, og til slutt så linser.

- Kikkerter og linser har jeg brukt som fyll i gryter. Jeg tror Trine, hun er Trines matblogg, lurte meg til å kjøre inn i greiene der. For å få litt volym i fannskapen, så kjørte jeg inn noen kikkerter. Du kan også ha bønner oppi, chili con carne er jo tomatbasert mat, det er veldig likt. Det gjennomgående er at du,

med belgfrukter er at du fiser jævla mye av det. Ja, du gjør det, og det har sin naturlige forklaring. For det er på mange måter belgfruktenes store bieffekt, negative bieffekt, det er jo at de inneholder noen type karbidat som heter oligosakkarida.

De har faktisk en veldig flott navn, stachyose, verbaskose og raffinose. Det er noen ufordelige karbohydrater, med korte kjeder av sukker som er satt ihop, men som ikke vi kan bryte med våre enzymer. Men de er lett fermenterbare.

Så de bare, mikroflorene er ned til tann, de bare, det er julestemning, altså når du spiser mye av disse bengvekslene, og de

Ja, de formerer seg og har det gøy, og det blir veldig mye gass, som er jo på en måte en biprodukt av deres metabolisme, ikke sant? Så når de fordøyer denne maten, så blir det mye gass. Så det er en veldig viktig del av årsaken til at du kan få veldig sånn

med ubehag av å spise veldig mye av disse belgfruktene. Men er belgfruktene, med tanke på bieffekter og sånne type ting, at vi får mye gass, er det et tegn fra naturen at vi ikke spiser for mye av dette her? Kroppen vil ikke ha masse av dette her, for da skjer disse tingene. Nei, det er mulig at noen skulle være uenige med meg, men jeg mener det er helt åpenbart at dette er bare...

Det er bare naturen som utfolder seg. Men vi har jo på så mange måter forlatt naturen. Den med fysing og alt sånt, det er jo kanskje noe som har gått av moten for å si sånn, eller blitt uakseptabelt. Det er helt naturlig. Og jeg mener, det er til og med mulig å tenke seg at det er sunt, at det er sunt å stimulere denne mikroflora-aktiviteten. Altså,

Men får du en god fermentering i tyktarmen, så blir det gass. Det er en bieffekt. Spiser du mye fiberrik mat, spiser du mye grønnsaker, spiser du mye bønner,

Men variasjonen med tanke på hvilken slags fiber det er, eller hvilke slags karbohydrater det er, så blir det gass som en byprodukt. Det er noe man må leve med. Så hvis du er vegetarian eller veganer, så er jo da bælkfrukter en ganske, eller nesten essensiell kilde til å få helt tatt, få gitt seg proteiner da? Ja, fordi disse bælkfruktene er rike på protein. De inneholder vanligvis på tørr basis protein.

så inneholder det 20-25% protein. Det er dobbelt så mye som i korn.

som inneholder noen 10-12. Så det er dobbelt så mye protein som i korn. Så det betyr at du får, altså på hver 100 gram av disse, så får du dobbelt så mye protein som hvis du spiser denne som korn. Og det er jo noe som er viktig av to grunner. Den ene grunnen er faktisk at

at når du spiser disse energirike frøene, for både korn og bønner, linser, kikert og så videre, de har mye energi også. Og det kan være et av problemene med vegetarisk kosthold, at du får for mye energi sammen med proteiner, sånn at du ...

Da får jeg et vektproblem for eksempel. Derfor er belgeveksten bedre, fordi det gir deg dobbelt så mye protein per enhet energi du får i deg. Da kom jeg på at vi hadde en episode, og dette er jo for de som har lyst til å lære mer om protein, så har vi en egen episode om dette her. Mener jeg å huske at vi gjorde en om proteiner og en om karbohydrater helt til starten?

Jo, kanskje. Eller var det fett? Jeg vet ikke om det var fett, en av de. Med et forbål. Kanskje vi kan snakke om det? Hva helst vi kan snakke om det, for det henger jo ihop. Kabelat, fett, protein henger jo ihop. Det jeg tenkte på, om vi kanskje har snakket om det før, så er det bare et spørsmål som dukker opp her nå. Proteinene i belgfruktene, hvordan ...

Av hvilken kvalitet er de sett opp mot kjøtt, fugl og fisk? Er det samme? Kan man se på 10 gram protein her og 10 gram protein her som det samme, eller er det kvalitetsforskjellig? Det er kvalitetsforskjellig. Så animalsk protein generelt har høyere kvalitet, og det har rett og slett med disse aminosyrene som protein består av. Det er jo byggesteinene for våre muskler for eksempel.

Når vi spiser protein, vi tar ikke opp protein, vi bryter protein ned til sine bestanddeler, som er aminosyre, som absorberer med deg, og så bruker vi de aminosyrene til å bygge opp muskler og andre proteiner i kroppen. Og da er det sånn at det er 20 forskjellige typer pysselbrikke i protein, som er aminosyrene, og da er det sånn at

Du må ha rette forhold mellom ulike aminosyrene, for mange av dem er såkalt essensielle. Hvis dere får lite av en viktig aminosyre, lysin er det en som heter for eksempel,

så stopper proteinsyntesen opp når du er tom for lysvin. Selv om det er masse av de andre aminensyrene som etionin eller treonin, for eksempel, så stopper syntesen opp. Og da blir de aminensyrene brent. Det er så fort som energikilde.

Og det er nettopp det som er problemet med de vegetabilske proteinkjeltene inkludert i de fleste erter og benner, at de har lite av disse viktige, essensielle, av noen av de essensielle aminosyrene, så du må spise mye mer protein for å få maksimalisert proteinsyntesen i kroppen, altså muskelbygging for eksempel. Ok, det er en del av det.

Så kvaliteten er generelt dårligere, men det er litt variasjon i proteinkvalitet på animalske proteinkilder også.

og så er det variasjon mellom vegetabiske proteinkilder, og det er et belgvekstprotein som er spesielt høyverdig, altså som har god kvalitet, og det er sojaprotein. Så sojaprotein er på en måte det beste vegetabiske proteinet man kan spise. Jeg har sånn inntrykk at alle sojarelaterte produkter er ...

Fifi? Ja, rett og slett. Det er en beklagelig misforståelse som er knyttet til regnskogen i Brasil. Fordi

En liten del av sojabønneproduksjonen i Brasil, en liten del er knyttet til regnskog og ødelegges regnskog. Dette er ikke bare svartmal av sojene fra Brasil, men sojene fra hele verden. Selv om USA er like stor sojeprodusent og var en av de første som Brasil, og som ikke har en eneste regnskog de ødelegger for å dyrke sine sojabønner,

så har liksom cybernett blitt associert med noe negativt.

- Dessverre. For det beste bønnet, vil jeg si, ernæringsmessig, av de alle i hop, og på en måte kultiveringsmessig også, det er soya-bønner altså. - Så er det derfor man fôrer for eksempel oppdrettsfisk med mye soya-bønner, for da er det det billigste og det mest... - Det er det billigste og det beste. - Bang for the buck. - Ja, altså det er billig, og det er både protein og så er det olje.

Så sojabønnene, de er absolutt bedre. Sojabønn har, jeg tror det er rundt 38% protein. De har enda mer protein enn erter og andre bønner. Det er en spesiell plante, sojabønne. Og

Det er litt interessant om historien om søyebønnen. Hvis vi kan si litt om det, for dette handler litt om historikken. Vi pleier å snakke litt om hvordan man kom på å bruke disse ulike plantene og ulike matvarene.

som mat. Erter har blitt dyrket i Norge for siden 1200-tallet, og antagelig mye lenger og lenger sør. Det oppstod et eller annet sted mellom Midtøsten, Middelhavet og Asia, kultiveringen av erter, som får så mye annet. Landbruket begynte jo i Midtøsten. Mens sojabønner

De har blitt dyrket i Kina i tusenvis av år. Kineserne var jo generelt mye tidligere ute enn oss med veldig mange ting. Det var de første som brukte salt og så videre. Spesielt i hele mat så var de veldig tidlig ute og innovative. Og det er alt også i bønda.

Men det var ikke et stort produkt, det ble brukt for spesielle formål, tofu, sojasaus, altså veldig spesialiserte små brukere der som ikke hadde noe kvantitativ betydning. Men så var det altså noen amerikanere. Amerikanene er jo driftige, ikke sant? Det er spirit, i hvert fall på begynnelsen av 1900-tallet,

så var det to veldig entusiastiske planteforskere som så potensial i søyebøndene. Ikke bare så potensialet, men det var en særdeles veldig god kombinasjon av faglig kunnskap og business. Driftige og promoterte denne søyebøndene. Han egner et Charles Piper-projekt

Han skrev en bok som heter Gold from the Soil. Gul fra jorda. Det var liksom soierbøndene. This, these beans are truly gold from the soil. Yes, gold from the soil. Og han var så begeistret for soierbøndene. Og det er proteinkvaliteten og det høye proteinholdet. En grunn. Visste du det da?

De visste det da, ja. De visste det. Om de visste at det var god proteinkvalitet, det er jeg ikke sikker på, men de visste i hvert fall at det var mye protein, og at protein var viktig. Mens i tillegg så er det mye fett, altså soyaolje, det er der soyaolje kommer fra, som er dominerende plantolje. Og den kombinasjonen av mye protein og mye fett, altså mye energi og mye protein,

virkelig en kilde til et veldig dyrkningspotensial og salgspotensial. Så dermed så de klarte å oppvise amerikanske bønder, og dermed så ble det en industri som ble kopiert i andre land senere. Så liksom den moderne sojeproduksjonen oppstod i USA.

Har alle de andre belgfruktene følt i det sporet senere? Nei, de andre har på en måte følt seg i det sporet, for de har vært etablert, kultivert vekst i Europa lenge før Svajan. Bønder var vanlig i Europa, i hvert fall lenger sør.

I Norden var det erte, og kikerte har blitt brukt i India og sånt i lang tid. Så det var akkurat denne soya bønnen som skilte seg ifra de andre bønnene ved at det var et høyt proteinnål og et høyt fettenål. De andre bønnene og belgfruktene har protein og stivelse. Så det er den store forskjellen. Altså protein og karbidrøtter

på alle belgfruktene under soyebønne som har protein og fett. - Aha, ok, det er jo vesentlig. - Det er vesentlig, og det er jo vesentlig i forhold til de som er opptatt av å ikke spise for mye karbohydrater for eksempel. Ikke sant? Altså med tanke på diabetes som jo er et problem i befolkningen hos mange, så kan det jo

sånn sett såjebøndene være et bedre alternativ. Det er et spesielt problem for oss vegetarianere, så vidt jeg har skjønt at man får i seg for mye karbohydrater for å spise seg mett. At man da velger kanskje de bøndene som heller burde ha vært såjebønder, for eksempel, framfor de andre alternativene. Jeg mener at det er en stor tragedie at såjebøndene har fått et negativt rykte. Såjebønder er en utmerket matvare.

Det jeg ikke vet noe om, er om han er like god som andre type belgfrykter. Det kan hende at noen sorte har en litt mer bitter smak. Det høres jo litt sånn ut med tanke på at hvis det er masse stivelse og karbohydrater ...

resonerer jo litt mer med type karbohydrat og korn og den til betydning at det smaker jævlig godt. Ja, det kan være. Intuitivt. Jeg har jo spist sånne edamamebønner. Ja, ja, ja. Og det er jo sojebønner. Det er sojebønner, ja. Det er sojebønner. Ja, jeg røkker siden av det, ja. Og de er jo ok, det er de. De finnes grønne også, gjør de ikke det? Ja, men for de er altså inne i belgen sin.

Ja, for det er nemlig det. Man må si litt om disse belgvekstene som alle disse matvarene tilhører. Belgvekstene, for det første, kjennetegnes ved at, som sukkererten, at frø er inne i en belg. Tenk sukkerert. Og så utvikles frø inne i det. Og når man høster de som får bare høst av frø,

så lar man de motene til at belgen blir rund og svulmet, og belgen tørker inn, og etter hvert så høster man disse i det, helst før belgen åpner seg og frøene setter ut, så høster man disse ertene eller bønnene. Og så spiser man jo i noen tilfelle belgfrykte som

som man spiser belgen på. Sukkererte er det beste eksempelet. Damame er et annet eksempel. Aspargesbønne er tredje, ikke sant? Det er noen produkter som man spiser på en tidligere utviklingsstadium, når frøet ikke har blitt så store og så hare, kanskje, slik som sukkererte, og så blir det som en slags grønnsak. Da er man plutselig på grønnsak.

Men det vi snakker om her er jo det som er det viktigste, det er jo frø. Det er sånn ertene runde frø nå, eller det er nyreformet bønne eller hva det nå er. Vi får gynne på at det var veldig energikrevende å få erter til å bli spiselige. Er det gjennomgående typisk for alle belgfrukter, at du må bruke masse energi for å få dem til å bli konsumerbare? Generelt ser jeg at belgfrukten er tungt for døgnlige.

Det bidrar til at proteinverdien blir lavere. Det er tungt fordøyelige generelt. Det er tyngre fordøyelige enn korn.

Det er nok å forklare, for de må koke lenger for å bryte opp cellveggene og ha alt med protein i det. Det er ganske tung forløyning, og bidrar til gassdannelse ved fermentering.

Men det som er, når det gjelder sjølve planten, eller plantene, det som er så fantastisk med belgevekstene, det er at de er såkalt nitrogenfikserende planter. De har den unike egenskapen, i motsetning til korn, som du må gjødsle med nitrogen, tilføyere at de tar nitrogen fra løsluften. Yes.

Løftet rundt oss er 80% nitrogen.

Så det er jo nok av den. Men de har altså evnen til å assimilere, altså fange nitrogen i lufta. Og dermed så er det jo veldig gunstig dyrkningsmessig. Du sparer masse energi som brukes på å ta og produsere kunstgjødsel. Altså den mineralgjødsel som brukes i planteproduksjon generelt. Nitrogenet der må tas for lufta.

Det brukes gass, først og fremst, for masse energi, og det er gass som brukes for å fange nitrogen i lufta. Men altså belgevekslene, de klarer det selv,

Så du kan faktisk da, ved å dyrke belgvekstet på et jorda, så har det en såkalt vekstskifte, sånn at det er to år med korn, og så ett år med belgvekstet, så beriker du, ikke bare fordi planten, altså belgveksten gir en grøde, men jorda blir mer nitrogenrik, så neste grøde da,

vil slippe å ha så mye nitrogen gjødsting på det. Jeg tenkte jo når du sa det nå at man kunne kjøre et annet verad med korn og belgfrykter på åkeren. Man kan kjøre blanding for eksempel. Belgfrykt og kornblanding

Det er klart, når du tresker en blanding, så får du en blanding av kåren og bækvekstet, så det er opp til forbrukeren om dette er god i det. Du hørte at det praktiske aspektet der, det har ikke jeg erfart. Det er en annen ting når det gjelder alle plantene, monokultur er et kjeldsord, ikke sant?

Men det er monokultur som gjelder i planteproduksjonen. Og det er mange praktiske grunner til det. Hva menes med det monokulturen? Altså det er ikke bare én ting? Typisk eksempel på monokultur er en kornvåker med bare vete, ikke sant? Det er ingenting annet. Det er bare én ting som vekster, det er vete. Helt unaturlig selvsagt. Og det er jo en monokultur.

Men det som sa, dette er ikke bra, det er ikke bra for biodiversitet og sånt, men det er noe med at du skal produsere vetemel, så må du... Jeg vet ikke, den der...

Det er det som vi ser hver jul med askepott. Nei, det er askepott og de tre nøttene til askepott. Det er et biodue når vi sorterer av erter og korn. Den slemme stemmoren har jeg ikke sett. Den slemme stemmoren som blander etter og gir seddene av meg. Høyestakkars prinsesser som har havnet i en ondskapsfull stemmor. Men i alle fall...

Og det å skille dette testinget etterpå vil jo være veldig mye mer krevende, ikke sant? Så det er greit til monokulturen. Men i alle fall så er det en unik egenskap ved belgevekstene, så jeg at belgevekstene er en fantastisk røde, altså. Så hvis vi kunne produsert mer belgevekster her i landet, så skulle vi bare mye abskriere det. Så gjelder det for solgtår, da?

Ja, en ting er å få solgt det, en annen ting er den totale næringsmessige kvaliteten, også er et annet problem med belgveksten at mange av de bøndene, for eksempel soierbøndene, er en subtropisk art. De vokste for kaldt i Norge til soierbøndene.

Ertene er mer europeisk i opprinnelse, så de har man klart tilpasset de kalde forholdene her. Bønner, noen bønner kan dyrkes her, men ikke de beste. Så det som er veldig mye kritikken mot, hvis man da snakker om at man spiser mye bønner, det er at

Det vil jo ha ført til at det blir import storsettet. Kritikerne sier at hvis du har stertes stovekjøtt med bønner, så har du stertes norskprodusert kjøtt basert på norske ressurser med importerte råvarer. Skal vi få landbruk i Norge, er det dårlig nyhet.

Du nevnte at vi skulle innom at dyr spiser sojabønner, og det er, hva har du tenkt du skulle si rundt det? Nei, altså, per i dag så er det viktigste brukeren av sojaprotein. Det er ikke som mat, det er som fôr. Av en eller annen grunn. Altså,

Men i alle fall slik det er, når bønnene høstes, så er det som skjer, det er at man stort sett skiller, man ekstraherer ut fettet i forhold til bønnene, og så er det en rest som har et høyt fiberinhold, men også et høyt proteininhold, og den blir til dyrefor. Det er nok noe med at det

Den søye mjølet der, det er veldig fiberrikt. For du har tatt ut fettet, så har du protein og fiber igjen, og den har en lavere kulinarisk verdi. Det er en av problemstillingene.

Men det brukes en del sojaprodukter, og da tror jeg det veldig ofte tas det sojamjølet, og så tas fiberen vekk av det. Så foredelses dette sojaproteinet ytterligere. Og da har man jo ikke sagt at du ikke liker ultraprosessert mat. Dette ble jo ultra-ultraprosessert, ikke sant? Så det blir mange steg med finmaling og...

utvasking av mineralvitaminer og så videre i dette proteinproduktet. Men er det noe da, altså man ser på fargen på eksempel, skal vi ta det fiskeepisoden kanskje, dette med oppdrettslaks og sojabønner, er det kanskje bedre å ta det der? Vi kan ta det der, men altså laksen er også en viktig, har også blitt en viktig avtaker for sojaprotein og

Det er rett og slett fordi det har med pris å gjøre. Det er billigere protein enn fiskeprotein som ellers laksen spiser. Laksen er jo en kranivå. - Burde vi ikke gi laksen? Men da er det bare et pengespørsmål. Vi ser at den oppdrags laksen blir spiselig, om ikke så næringslikt som vild laksen, så tenker vi at det er godt nok.

Ja, det har med økonomi å gjøre, det har med tilgjengelighet, det har med hvor mye fisk det er, det er jo villfanget fisk der som blir fanget spesielt utenfor kysten av Peru, det er det viktigste området for denne pelagiske fisken som

fangles, tørkes, fettet tas vekk, akkurat som så i bøndene, men egentlig en proteinrest, en fettrest,

Og det er jo et problem at det er ikke at det er fiskressursene i havet begrenset. Så sånn sett så kan man si at hvis man alligevel absolutt skal spise fisk, kan man si, så er det på en sett en viss en fordel at man da klarer å produsere fisk ifra ikke den begrenset ressursen av hvile fisker, men faktisk av soya. Altså isolert sett.

Men det er jo ikke det som er naturlig for laks. Å spise soya, absolutt ikke. Det sier seg selv. Men man har klart å løse det rent næringsmessig. Da har vi kommet til prosesseringen. Vi snakket om det litt, og konservering. Ja, det er jo sånn at ...

Det er nok delvis, med tanke på disse oligosakridene, så kan man jo veldig ofte være, kan man bli kvitt disse oligosakridene ved å fermentere disse bønnene, eller å spire dem. Men det blir jo nok ikke i veldig stor grad gjort. Men jeg tror det blir gjort i en del asiatiske produkter, basert på soya for eksempel, at de har hatt fermenteringsprosesser inne i bildet.

Så det vil være en prosessering som kan gjøres. Ellers er det jo sånn med bønner, linser og erter som med kån, at de tørkes når de høstes. Og de er ofte veldig tørre når de høstes. Det er ikke sikkert de trenger å tørkes en gang. Det bidrar til effektiviteten i denne produksjonen. Det er en viktig suksesskriterie for matproduksjon på planta.

De trenger ikke holdes kjølig. De kan bare dumpes i bulkskip som tar 20 000 tonn. Det er bare et belte som spønnene legges opp på og så dumpes rettene inn i skåk av skipet. Da sendes de til Norge for eksempel. Det er veldig billig og det er veldig lite energikrevende.

Og så kan man i Norge bare lage de, det trenger bare en silo, ikke sant? Så det er en veldig viktig del av klimautslippet og bærekraftsaspekter med disse planteproduktene. De blir på denne måten veldig...

bærekraftige. I sin rett forstand. Ja, de blir bærekraftige, for det krever veldig lite. Transporten krever lite ressurser. Dette er jo den store problemen med frukt og grønnsaker som vi snakket om i siste episode. Bananene må transporteres i kjøleskip, i konteinere. Du får ikke så mye i

kvert, skip og så videre og så videre, de må bruke masse energi på å holde skipet kaldt Det er et eller annet med belgfrukter det er vel ikke associert med som en lavstatus matvare tenker du også det?

Det har jo vært det. Det er på en måte the second best. Det er liksom, ok, hvis vi ikke har råd til kjøtt så får vi spise belgveksler. Det er jo det som er. Helt klart har våre saken. Dette er vel kanskje i ferd med å endre seg. Fordi folk er opptatt av bærekraft og alt det der. De er opptatt av dyrevelferd. De blir bombardert med

med meldinger om hvor usynt det er å spise animaliske produkter og så videre, så er jo dette i ferd med å endre seg. Hos enkelte i hvert fall, så er det nok motsatt nå, at belgvekst er...

Det er det som er høy status å spise, men det er bare så vanvittig å friste den og spise det deilige kjøttet. Det motsatte kjøttet er på når du frister den. Det er interessant. Det er jo klart at det er sånn for veldig mange. Veganere for eksempel, så kan de ikke få noe på å spise en nømraskprodukt. Men ja, absolutt, hvis man ikke vil spise en nømraskprodukt,

så bør man spise mye Belgvikster. - Ja, og det er prismessig, er det billig eller? - Ja, for at du må huske på, altså hvis du kjøper erter for eksempel, for eksempel for å ta erter, jeg husker ikke hvor mye erter koster, men det koster... - Hvis du kjøper tørre, da er det billig. - Ja, men det er jo det som er valuta for pengene, og det gjelder jo bønner også, så du må kjøpe de tørre.

- Men med høye strømprisene nå, så må du legge på hvor mye det koster å holde kokerne i gang. - Ja, det må det, men ok, ikke en dobbelt så lang koketid da. Så er jo tross alt lavtemperatur og sånt, og den oppfuktningen den koster ikke noe.

Men det er billig. Det er billig. Om det er billigere enn korn, det er det ikke. Det er betydelig dyrere enn korn. Men det ene gjelder så får du mer protein. Det får du gjerne i to varianter, spesielt når det kommer til kikertelinser, bønner, så er det enten en slags papputgave. Og her er min idé av det at alt du får i papp er litt ferskere og kortere holdbarhet. Jeg velger alltid papp foran hermetikken, for hermetikken er

langtidskonservert med potensial for å holde evigheter med at det er litt mer høyverdig å kjøpe den papp så at det er litt mer ferskere enn hermetikken. Jeg skal ikke si at Norge er veldig bestemt, men jeg tviler på at

og at det renner forskjell sånn sett. Dette er, for å tenke på sånne kikker etter for eksempel i sånne firekanter. Hvis det er kortere holdbarhet på det, da vet du at det ikke er veldig, veldig gammelt.

i forhold til hermetikk. Har du sjekket datoren, om det er forskjell i Holbeins dator? Jeg har overraskende ofte fått kikkerter, og spesielt linser som er dårlige i disse pakkene. Ja, ofte. Jeg vil si en av ti pakker, så kommer du ut med brune, grønne, stygge jævler. Ser du det? Jeg har ikke lagt merke til det. Nei, jeg har vært litt...

Nei, jeg tenkte at de holder videre i dag. Det har jo ingen å gjøre lagre i, men... Det ligger jo en sånn lakå, så det skal jo holde seg en stund lenger. Ja, for hvis du liker merke til å åpne en boks med framfor, det er sånne kidney beans, altså det er sånne nyraktige lille greiene. Og så ser du også den slimete vesken som er rundt i, det er jo ligger sakker i den. Ok. Ja, så det er liksom det er sånn...

så julemiddag til mikrofloraen hvis du spiser de og derfor så blir det anbefalt å skylle og det er jo nok noe når vi snakker om prosessering at når de har blitt kokt en gang før

og så du slår av vannet, så blir det også kvitt en del av disse stoffene. Så det er et godt tips. Men altså, det er jo, asiatene har jo, altså spesielt soyebønner, de har jo en haug med produkter, fermenterte og alkalibehandlet, og det ene med det andre på spesielt soyebønner, så de har jo en veldig

tradisjon for prosessering. Først og fremst sørgebønner. Hva annet har man på sånne erte og bønner? Det finnes jo... Det finnes vel... Man har vel eksempel på at man malte mel også, er det ikke det? Og når du sier det...

uten at det er mest vanlig å spise erter og bønner som hele frø. Det er en stor fordel. Det er også et pluss. Det er et pluss i merken til belgveksten i forhold til kårene. Kårene spiser vi jo i liten grad som hele kåren, ikke sant? Veldig ofte, sånn som veten for eksempel, så tar man vekk de mest næringsrike delene, så skal og så inneholder masse vitamin og mineraler og så videre.

Og så maler vi det veldig fint, så det er mer prosessert, det er gjort mer fattig på viktige næringsstoffer. Så det er også en god grunn til å si at

Belgvekst er bedre enn korn. Belgfruktmel, jeg kommer inn på her nå. Ja, det ser du. Veien til helse.no, heiter dere. Har skrevet en sak her som da sa at belgfruktmel er produkter som har helsemessige fordeler når de inntas regelmessig. De er et utmerket alternativ til mer bearbeidet eller raffinert mel. Så her kommer det opp på Google-søket, kommer opp et par sånne

Typiske produkter, det er økologisk kikeertmel, det er cassavamel, jeg vet ikke helt hva det er. Cassava er noe annet, det er knollvekster. Det er knollvekster, det er neste episode. Så er det sojamel, bioganøkologisk sojamel. Så det er masse produkter der ute, og det var jævla billig, det var halv kilo for 40 kroner.

- Er ikke det billig? - Nei, det er 80 kroner kilo. - Det er mye kost mer da. - Ja, men ertene får du billigere. Jeg tenker på de hele ertene i sånne pappbokser. Hvor mye kost det er da? - Riktig, skal vi se. Mjøl av gule erter. Det kom ikke opp her da. - Men poenget er at det er greit nok. Det kan hende at dette ertemelet eller vanlig bøndemelet

er bedre enn vetemel, men det beste er å spise hele

Det har jo med mettets følelse å gjøre, ikke sant? Og tygging og dette med at det blir i magen lenger før det går videre. Du vet at du får trellefrø, ikke sant? Det er ikke fjerner noen bestanddel og sånt. Så jeg vil absolutt si stick to the seeds. Ja. Ja.

Det er ikke vitsig å prosessere maten mer enn nødvendig. Og spesielt, det eneste grunnen til å gjøre det er faktisk at du skal fordøye det raskere hvis du løper ultramaraton eller får i deg for lite energi, da kan man få det. Men det er jo det som er problemet for så mange i dag, at man får

Man spiser for mye, ikke sant? Så da må man tenke på at man skal spise noe som sier at man må holde seg mett lenge, og som er rikt på viktige næringsstoffer, og ikke så rikt på energi.

- Nå fant jeg prisen på ertemel her, og det du hadde rett til, det var 40 kroner i kiloen. - Det ser jeg. - Og sojamelet på 80 kroner i kiloen her. Kikertmelet på 100 kroner. Men man får bare lyst, nesten bare lure ungene, lage noe sojamel, vafler eller pannekaker, og så se responsen. Eller ertemel, pannekaker, det må jo... - Det finnes ikke oppskrift på det.

garantert. Det blir sikkert noe, men du må sikkert ha en god klatt med smør og syltetøy hvis du skal... Jeg har veldig lite erfaring med å spise den typen, sånn som mel, ertemel baserte produkter. Ertesturing, det har jeg spist. Det synes jeg er en real, solid og...

Veldspiselig. Folk får bare droppe det kommentarfeltet her, hvis de har noen ordentlige bølgfruktemel oppskrifter. Vaffle, pannekaker eller baks da. Altså noen solskinsboller av sojamel. Det er interessant. Og så vet jeg det finnes sånne snacks på sojabønner. Sånne ristet sojabønner. Ja.

Og det må jeg faktisk kanskje nå slenge med, for i alle fall når det gjelder soyebønner, så må disse være behandlet. De kan ikke spises rå. Med edamame spiser man det. Det er kokt, ikke sant? Det er kokt. Det er faktisk et stoff i soyebønner som gjør at du ikke klarer å fordøye proteinet.

Det er et stoff som binder seg til de enzymene med skil ut som skal faktisk fordøye proteinet, som gjør at man ikke får døye proteinet. Så det er viktig. - Ja, spis det. Hva skulle du si? - Jeg tror regelen må være at når det gjelder i alle fall bønner, og i alle fall soibønner, så må de kokast godt først.

Her er det noen japansk snacks via menyen her. Det er damebønner dampet med smør, smakt til med salt og litt syre. Disse er rett og slett herlige å sitte og gnage på.

Det kan være litt harde, jeg har spist de faktisk, det er jo ganske vanlig i Asien, du må bare passe på tennene når du spiser de. Så er det noe du skal virkelig glimte til på en eller annen vennemiddag, så kan du kjøre på med noen damebønner med salt, som en sånn mellomrett, så hever det seg noe i meren her. Og sojabønner er en velsignelse.

Ikke tenk på regnskogen i Amazonas. Du kan bare passe på at det sojabønnen du kjøper ikke er fra Brasil, hvis du er redd for det. Men det er selv det sojabønnen som kommer fra Brasil, så er jo aller, aller meste av det ikke dyrker i området, det er regnskog. Det er et annet belt, seriøst, seradobeltet som er

bare sånn svanneaktig område som er nøkkelen til suksessen til brasiliansk søierproduksjon. Nå kommer det sikkert en eller annen sånn der... Ja, da. Helt sikkert, men det er altså noe søierproduksjon som er

knyttet til regnskog, men det er ikke det som dominerer. Det er det som er poenget. Jeg tenkte at du kommer sikkert i en grønn gründer nå, og så bønner du en klima... Du kan kjøpe klimakvoter og sojabønner i samme bestilling, så har du ryggen fri uansett. Ja, så ja, det er den beste velveksten.

Men de andre er også veldig fine. Jeg må nevne noe annet, for vi skal prøve å gi et fullstendig bilde av disse. De er rike på jern, mye rikere på jern enn korn. De er rike på folat. Det er det hele tatt, mikronæringsstoffmessig, så slår de korn ned i støvlene. Både på protein og mikronæringsstoffet.

Og de har mindre stivelse, så det er da bedre sånn sett i sammenligning med korn med tanke på diabetes, med tanke på overvekt. Og du har spist liksom hele korn i den typiske kokte bønne

formen så har du en. Det er det mye godt å si om de altså. Så det er mye godt å si om bønder. Ja, jeg må si at jeg fikk et nytt inntrykk og nye tanker om belgfrukter som jeg som mange tror jeg ser på som litt traurige, litt

Med minne du kanskje er en megatype vegetarianer som allerede har vært på dette bulgfruktøret lenge. Ja, det er mange som har vært på det. Så det er helt sikkert mye god råd om hvordan man skal bruke det. Min bekymring er at jeg er litt opptatt av norsk matproduksjon. Det er det som er

Hovedankerpunktet mot belgveksten er at det er begrenset dukningssaral i Norge. Hjelper forbønder. Så hvis man skal tenke miljø, så kjøp norske erter. For erter produserer seg veldig mye i Norge. Det er ikke noe problem å produsere erter. Det går som det griner store avlinger og brukes i sånn hermedskerte for eksempel. Det er veldig ofte norskprodukserte.

Ertesuppe er jo også ganske godt. Ertesuppe, ja. Det er jo godt å...

- Med litt salt svinekjøtt i? - Masser salt! - For litt få, ikke? - Ja, det gjør man. Men tradisjonelt så er jo alle disse ertene de har, var en veldig viktig del av norsk kosthold. Var vanlig på garene før å ha noe erte. Mor mi som kommer fra en liten gar oppe i fjellbygden i Rogaland som, får jeg fortelle deg, de dyrker erte selv, så hadde de det.

Hva er det om våren da, i vårknip, og hva er det ertene som redder proteinforsyningen? Jeg håper folk har blitt litt inspirert av belgfruktepisoden her. Frem ertestuingen. Få det på, få det frem, så får vi se hva disse nordiske kostholdsrådene måtte med om belgfrukter. Det er vel...

Jeg tror ikke de kommer til å snakke noe særlig ned. Nei, jeg tror de vil være positive til å øke konsumene. Ja, men ikke på bekostning av... Jeg tror ikke det kommer til å bli bakt inn i fem om dagen, som er jo heldige frukt og bær. Ja, det må forbeholdes frukt og bær, tenker jeg. Det er jo...

Det er jo bra. Jeg er jo veldig negativ til at de pusher hele kåren, ikke sant? Som om det var noe spesielt sunt. Det blir litt feil å pushe mer av noe som er såpass energirikt. Det vil jeg si at det gjelder belgfrukten også. Det er først og fremst når man, som et alternativ til, ikke sant? Alternativ til kåren, bedre med belgfrukten enn kåren,

Og hvis man har ideologisk grunner eller motstander av animaliske produkter, så er det et nødvendig alternativ til animaliske produkter. Da lukker vi belgfrukter. Jeg vet ikke om du vil ta den her. Ja, vi lukker belgen. Ja, vi lukker belgen og går inn i knollvekstenes verden. Da tenker du, herregud, hvor smalt skal dette bli? Nei, men da tar det helt med ro. Vi skal inn i potetens rike. Det er jo en store stjerne av knollvekster, så følg med.

Nævnt i episoden

Wolfgang Wee Uncut

Podcast-tittel

Birger Svihus

Professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Mat & Ernæring

Tema for episoden

Nordiske kostholdsråd

Norske kostholdsråd under revisjon

Rødt kjøtt

Anbefales å spise mindre av i de nye kostholdsrådene

Helsedirektoratet

Institusjon som har utarbeidet kostholdsrådene

Aftenposten

Avis som har publisert lekkasjer om kostholdsrådene

Politisk parti som har kritisert kostholdsrådene

Belgfrukter

Tema for episoden

Erter

En type belgfrukter

Gule erter

En type erter

Grønne erter

En type erter

Ertestuing

Tradisjonell rett med erter

Kaffestova

Stedet hvor Birger Svihus spiste kjøttkaker med ertestuing

Bønner

En type belgfrukter

Kidneybønner

En type bønner

Skattbønner

En type bønner

Hvitbønner

En type bønner

Kikærter

En type belgfrukter

Hummus

En rett laget med kikærter

Soyabønner

En type belgfrukter

Tofu

Et produkt laget av soyabønner

Sojasaus

Et produkt laget av soyabønner

Linser

En type belgfrukter

Trine's matblogg

Matblogg som har inspirert Birger Svihus

Chili con carne

En rett som kan inneholde bønner

Oligosakkarider

En type karbohydrat som finnes i belgfrukter

Stachyose

En type oligosakkarid

Verbaskose

En type oligosakkarid

Raffinase

En type oligosakkarid

Mikroflora

Mikroorganismer i tarmen

Edamame

Umodne sojabønner

Aspargesbønner

En type belgfrukter

Sukkererter

En type belgfrukter

Nitrogen

Et grunnstoff som er viktig for plantevekst

Monokultur

Dyrking av bare én type plante

Korn

En type plante

Vekstskifte

En dyrkningsmetode hvor man veksler mellom forskjellige planter

Vete

En type korn

Vitemel

Mel laget av vete

Askepott

Et eventyr som nevnes som et eksempel på monokultur

Solgtår

Et produkt laget av belgfrukter

Soyamel

Mel laget av soyabønner

Kikertmel

Mel laget av kikærter

Cassavamel

Mel laget av cassava

Cassava

En type knollvekster

Ertemel

Mel laget av erter

Trellefrø

Et eksempel på en hel korn

Ultramaraton

Et maraton med en lengde på over 50 kilometer

Pannekaker

En rett som kan lages av mel

Vafler

En rett som kan lages av mel

Solskinsboller

En type brød

Ristet sojabønner

En type snacks

Amazonas

Regnskog i Sør-Amerika

Klimakvoter

Et system for å kjøpe og selge utslippskvoter

Folat

Et B-vitamin

Jern

Et mineral

Ertesuppe

En rett laget av erter

Rogaland

Fylke i Norge

Vårknip

En periode på våren

Frukt og bær

Anbefales å spise fem om dagen

Animaliske produkter

Produkter fra dyr

Knollvekster

Planter med spiselige knoller

Poteter

En type knollvekster

Deltagere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 0:00...

Se mer

Loader