Jeg tror når vi begynte å spille denne serien her, så var det jo på våren. Ja, det var på våren, ja. Vi snakket om åtta til ti. Ja. Det var ikke det vi snakket om. Fordi jeg husker bare av klippene på starten av serien, så har jeg på meg denne her, og dette er jo en ulle overdel. Så da var det jo ganske kaldt i februar-mars sikkert. Ja.
Nå er vi plutselig tilbake. Nå er vi i desember, så det er jo nesten gått etter kalenderår. Så nå har vi vært brune og vært sommerkledde. Nå er vi tilbake i vinterkledninger. Bleke og forfosne. Nå snør det her ute på Fornebuet.
I hvert fall bittelitt. Det er et tynt, tynt lag med snø. Vi har nettopp diskutert hvor vakkert det er på Fornebu og stygt det er på Fornebu. Det er et veldig bipolart, flott sted. Halvøy. Ja, med både natur og kultur og industri. Eller kanskje kulturen du savner. Ja, jeg savner jo en sånn koselig gågate og litt mer kaffeskaper og
kanskje litt mer sånn autentisk liv. Det er jo et helt nytt sted. Du merker jo at det er ikke noen sånn gammel kulturlig tradisjoner her. Det er veldig multikulturelt. Det er veldig ressurssterke innvandrere fra hele verden egentlig. Fra Sør-Amerika, Asia, Sydeuropa, Vietnam, er det veldig mange fra.
er det faktisk ganske mye på fornøyemøt. Og kineser også, faktisk, ganske mange. Jeg vet ikke om det er ingeniørene, og om det er Equinor og Telenor som drar mye av disse IT-kompetanse. For det er jo jævlig dyrt å bo her ute, så
Så det er en liten oppsummering av Fornembu, den multikulturelle siden av Oslo. Sikkert mange gode restauranter fra hele verden i området? Nei. Å nei, det er ikke det. Jeg tenkte når du nevnte det, så tenkte folk i gruppen at det betyr jo at det... Det er en konkurrent av Olivia som heter Maya. Jeg lurer på om det er en sånn franchise greie på det, men det er litt knepp over Olivia på italiensk.
og litt sånn andre ting, også er det en sushi, en sånn Sabe-sushi. - Ja, men det er en marked for her nå, det ble publisert et stort markedsprosensial i kulturlivet på Fornebu. - Ja, men det er i hvert fall nok mennesker her.
og nok folk som har råd til barnevakt og den typen ting, så de kan gå ut, og det er takeaway i alle mulige retninger her, så det er sånn at det ikke er flere restauranter her ute med så mye mennesker, og så jævlig, altså du har jo hele den snaria klikken her ute, ikke sant? Noen av de mest rikeste menneskene her, det er jo nok folk med kreditkort og pengeromboke her til å drive en dyr restaurant, eller det trenger ikke være dyr heller, det er jo pizzerier og sånt da, men ja. Ja.
- Ja, bra. Vi skal jo øve på, vi holder oss på dyr, men også i dyr som gjelder. Eller ja, dyr i vann. - Ja, vi skal jo ut i havet. Jeg har fisket litt her. Ikke mye, altså et par ganger bare. Og det er, jeg fikk en, hva var det jeg fikk da? Herregud. - Berggylte, nei.
en sjørett fikk jeg her ute. Ja, rett der ute. Det var ikke så veldig stor da. Kanskje faktisk i grenselandet den burde blitt slått ut igjen, tror jeg. Men det ble med på stekkepannene, så det var fin den. Røde kjøttet? Hva? Det var røde kjøttet? Det var røde kjøttet, som ikke slått ut fra en oppdrettsanlegg, så det var meg bekjent. Men det er også veldig mange på lysaker i området, så for de som lurer på lysaker, det er jo da grenseskille rett
mellom Bærum og Oslo, der er det veldig mange som fisker, og i Sandvika, veldig mange langs Oslofjorden som fisker, spesielt tidlig på morgenen. Så det er veldig populært. Ja, det er jo villfisk man tradisjonelt tenker på når man snakker om mat ifra havet, villfanget fisk. Og det skal man komme til, men vi skal vel egentlig
begynner med kulturen, altså den havets variant av husstyrhold, for å si det sånn. Eller havets parallell til husstyrhold, nemlig det å domestisere fisker, først og fremst, og
forer de og holder de i fanget, akkurat på samme måte i prinsippet som landbaserte husdyr, ikke sant? Det har jo vært en våt drøm for menneskeheten å domestisere fisk. Vi har jo egentlig aldri trengt det, for vi vet jo hvor de er, vi vet ikke hvor i sjøen de holder til, vi kan ta de i elvene, ikke sant? Det har jo kineserne vært, kineserne er som ofte, kineserne er...
Det er jo først ute med utrolig mye krytte for eksempel. Og med akvakultur, altså i Kina så mener jeg at man har drevet på med dette her i, jeg mener tusenvis av år. Med fisk opprett? Ja, altså ferskvannsfisk. Unnskyld. Er det en dag i dag? Nei, men altså...
I Norge tenker man på akvakultur, som er kultur, altså bruk av kultur i vann, dyrekultur i vann. Men det som er dominerende i verden er faktisk karpe.
- Karpe, er det den ...? - Karpeproduksjonen. Det er ferskvann, karus og sånne som også finnes i Norge, er en form for karpe. - Er det den fisken? Av og til ser jeg på prosesserte fiskeprodukter.
fiskegrateng, litt sånne ting, og fiskekaker, så er det en sånn fyllfisk. Det er ikke den. Nei, det er ikke det. Det må man komme til når man skal snakke om villfang og fisk, for det er forskjellige typer av villfang og fisk som...
Og vi har en eller annen grunn, stort sett ikke spise, men som man kan få prosessert og tatt kjøttet vekk ifra og bruker det i fiskeboll og den type ting. Nei, karper, den er en ferskvannsfisk, og den er egentlig en veldig spennende oppdragsfisk. Den er litt mer sånn vegetarianerfisk i motsetning til...
laksen som er en karnivor, som er et rovdyr, spiser andre dyr. Så er karper en vegetarier, og ferskvannsfisk. Og enda mer fascinerende med karper, som for øvrig produseres tre ganger mer verdensproduksjon av karper, stort sett i Kina, enn det er laks.
Og veldig ofte er det en kombinasjon med risproduksjon. Er ikke det fascinerende? Risen, ikke sant? Den dyrkes jo under vann. Så hvis jeg har forstått det riktig, som ikke er helt sikkert, men jeg tror det, så er det sånn at karpen den slippes ut i
i vannet, dette grunne vannet risen vekser, etter at risen er høstet, det kan den ha før, og så spiser den restene av risplantene. For den spiser plantematerialer, rett og slett. Så da får de vekselbruk mellom risproduksjon og fiskeopptrett.
- Men har det vært en naturlig prosess at de tingene har funnet hverandre som et økosystem, eller er det noe de har funnet fram til? - Som vanlig så har det jo
falsk naturlig vil jeg tro. Den første ideen, ikke sant? Hei, de fiskerne her, dem kan vi jo spise. Hei, hva hvis vi liksom bare fanger noen og så har de som vi slipper å bare håpe på de kommer inn i år. Så bare fanger vi de og så sørger vi for at de kan vi slippe de nærkene. Det er jo den typen tenkning som er det definerende
tidspunktet da, ikke sant? Du får en idé. Du trenger ikke bare være avhengig av hvilken naturen finner på. Du kan ta kontroll over naturen. Det er det all matkultur, altså matproduksjonskultur handler om. Ta kontroll over naturen. Og så blir jo disse fiskene som husdyrene gradvis domestisert. Altså det blir et menneskeprodukt fordi man
bevisst eller ubevisst avler de i en bestemt retning, så de blir forskjellige fra sine ville arter og sånt. Men karpen er den er hvit fisk og Har du spist den? Ja, de har karpproduksjon i Polen. Jeg har ikke spist jeg tror ikke jeg har spist i Kina, men jeg har spist i Polen blant annet. Og den smaker ...
litt gjørme. Litt gjørme? Nei, i hvert fall den som jeg smakte i Polen. For dette er fisk som klarer seg i vann med høy grad autrofiering. Altså tenk deg en sånn gjørme, en damm med grønnskei, altså den klarer seg utrolig bra på lavt oksygenhold i vannet. Det må han jo. Han lever i ferskvannstilstående damm og sånn. Så
Så den polske i hvert fall har en umisskjennelig ...
muddersmak. Men det er ikke noe galt i det. Polakkerne har for eksempel karpe som en veldig viktig juleredd, faktisk. Jeg husker om det er selve julemiddagen litt. Lurer jeg faktisk på om det er. Men i alle fall så spiser jeg den i høytider. Så det er en fisk som, mager fisk, som er veldig god, men den er jo ikke den vi tenker på. For øvrigt er det andre fisker, malle og tilapia.
Tilapia har jeg vært og sett produksjonen ved Afrika. Den er litt samme typen fisk som karpe. Tilapia er litt mer altetende. Men gjør de det på samme måte som vi er kjent med i Norge med oppdrettsanlegg og den type ting? Ja, poenget er, men nå snakker vi om ferskvannsfiske. Det er en stor forskjell. Men dammer i ferskvann,
Også fôr man fisken. Det gjelder både det som heter catfish, som jeg ikke er sikker på hva det heter på norsk, men det er en slags malle. Og det gjelder tilapia. En gang jeg var i Uganda, tror jeg faktisk det var, så var jeg besøkt en gård der de hadde et utrolig fascinerende system. Og nå må jeg prøve å huske hvordan det var. Det var en dam med tilapia i. Nei, jo, med tilapia i, ja.
Og så var det en bygning opp på dammen. Og så, jeg skal svare til deg nå. Så var det, hvis jeg husker riktig, øverst var det, jeg tror det var grise. Eller var det nederst? Og under var det høne. Og nederst var det tilhøpige.
Så grisene spiste fôr og dreit, det datter ned til hønene som spiste dritten, og når hønene dreit så datter ned til tilapiaen som levde av de restene igjen. Dette var et økosystem. Et forbehold om det var bare ett nivå, om det kan hende det var bare
gris eller fjøffe over tilapia. Men i alle fall et slags system som utnytter restproduktene i flere nivåer. Men fisken til slutt i alle fall, den levde av delvis løtter i tillegg til å få noe fro. Tilapia er en fisk som jeg har spist, den synes jeg var veldig god. Den er hvit fisk. Tenk på sånn abor eller noe sånt.
Hvit fisk, gjedde, abor, den typen ting. Stor produksjon, men det vi skal snakke mest om er jo fiskeopptrett i Norge. Og vi er jo tross alt i Norge. Og fiskeopptrett i Norge er jo en fantastisk, det har jo vært et eventyr, ikke sant? Altså kommersielt eventyr. Norges største eksportsektoren.
- Vare. - Vare? Etter fossilt, det er en del på gass og olje støs, så gass, men så kommer laksen, fysikologisk laksen som eksporteres. Norge er verdens største eksportør og produsent av laks.
Det er ganske imponerende. Ja, det er et brøtt. Dette begynte... Jeg har faktisk vært involvert litt i laksforskningen, laksernæringsforskningen, en gang for lenge siden. Jeg kan ta en liten digresjon for at jeg kan jo egentlig ikke så mye om laks, men jeg ble kastet ned i et svært prosjekt som Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet fikk på å forbedre foret til laksen.
Og så ble jeg spurt av min sjef, som kunne mye om laks, om jeg kunne reise til Chile og holde et foredrag som han hadde invitert, men han hadde ikke tid. Så sa jeg: "Greit, hvis du bare sørger for å gi meg et godt foredrag, helt ferdig, så skal jeg reise." Lang historie kort: Den dagen jeg skulle reise, hadde jeg ikke fått noe foredrag av ham, jeg sto med billetten i hånda. Og så ringte det Trond, som han hette. Fantastisk fyr for øvrig, men ikke verdens mest veldig organiserte, men en fantastisk forsker og menneske.
"Snapp av, jeg skal sende deg. Bare reis over gården." Jeg reiste flere dager til Chile. Jeg kunne ikke høre ingenting om laks, og jeg skulle fortelle om det svære prosjektet jeg hadde fått.
Og kom til Chile, da kom ikke dette her foredraget. Til slutt så fikk jeg noe. Dette var jo for i 2004, altså nesten 20 år siden. Det var ikke så lett å få sendt ting på. Jeg drev med lastene og sånne, snes på mobilen, husker jeg, og prøvde å få det på PC og noe sånt. I alle fall så var dette foredraget jeg skulle holde av,
Det var den store autoriteten fra Norge som skulle fortelle om norske fisker. Chile var jo på vei til å ta igjen Norge i produksjon. Og de kom, det var livret kledd til tjener som gikk rundt. Det var liksom eliten i kjelensk industri som var der. Heldigvis hadde jeg tidligere på dagen tilfeldigvis sett et paper som lå på et kontor der jeg var innom.
og det som handler om historien til laksopprettet. Og da skummer jeg meg rast igjennom det, for jeg må i hvert fall kunne litt om historien. Så det kunne si da at, ja,
All the way since the Grøntvedt brothers first started salmon production in Norway in 1967. Han hadde en god start iallfall på mitt foredrag. Det var veldig spesielt. Jeg kommer jo gjennom det på et eller annet vis. Men poenget hadde Grøntvedt-brødrene. De var de første på 60-tallet som sette laks ut i sjøen
Og de på en måte startet lakseventyr i Norge. Det var mye tidligere. De hadde...
gjettet man frem til. Ja, det var en sped i begynnelsen, og så tok mitt universitet, Norges Miljø og Byvitenskapelig Universitet, fagfolk, tidligere kollegaer og meg, kastet seg over dette og utviklet dette til en næring som det har blitt i dag. Det er jo en økonomisk betydning, det er jo en stor punkt. Jeg kan ikke huske, jeg er jo født i 1982, jeg kan ikke huske at vi noen ganger hadde oppdrett slakstemiddag
hverken på 8- eller 90-tallet? - På den tiden der, det tok av. Det tok av rundt den tiden der. Det var en gradvis økning i produksjonen ute ved 70-tallet. 8-tallet var fremdeles en nisje. - Men det var i butikk og sånt for å få bruke det på 70-tallet?
Ja, åpenbart må ha vært det, men om det var landstekkerne og hvor vanlig det var, det er ikke sikkert. Hvor dyrt var det? Hvor dyrt det var og sånt. En periode var jo laks veldig billig. Det som er spesielt, altså, for å råde seg rundt år 2000, så var jo laks billig fisk i butikken. Vildlaksen? Nei, oppdrettene. Oppdrettene, ja. Oppdrettene var billig. Nå er det ikke billig lenger. Ja.
Hva koster det opp til? Jeg har ikke kjøpt laks på... Nei, altså hvis du går og kjøper sånn salm og laks og sånn, så er det jo sånn 300 kroner i kilo eller noe sånt, ikke sant? Ja.
Så det er jo ikke billig lenger. Da jeg var student og sånt, da husker jeg laks. Det var på slutten av 90-tallet. Kan du få laks? Det var billig. Ja, det husker jeg. Jeg studerte jo aldri. Jeg jobbet jo nærmere på, men jeg kallte det min studieperiode. Da var jeg bare med studenter. Livsstudiet. Jeg hadde startlønn på 200 kroner.
40 000 i NRK i 2004. Da hadde jeg veldig mye mer penger enn studentene, så jeg levde råflott. Jeg spiste oppdrettslaks. Det var den perioden før jeg begynte å spise oppdrettslaks på 2010-tallet.
kanskje rett før jeg fikk barn og sånt. Og frem til da så var jeg oppdrett slaks og ørret, og det var jo bare rett i ovnen og veldig enkel middag, tenkte det var like sunt som alle andre fisk da. Ja, altså jeg mener jo at det er bra å spise laks, den er jo en positiv bidrag på mange måter. Det betyr jo ikke at jeg ikke kunne våbe bedre, det betyr jo ikke at jeg ikke er noe å kritisere.
Jeg kan huske at den var veldig det var ikke dyr på begynnelsen av 2000-tallet og det var veldig studentmatt Og så kom det litt fantastisk at noen oppdaget at hei
Det er jo bare tull å varmebehandle laksen. Den er jo best rå. Tenk på det. Det er fremdeles folk, jeg kommer jo fra en bygd, det er fremdeles folk som steiler med tanken på å spise rå fisk. De vokser og fisker med øvre i sviusvattene i store mengder, og det svære fiskemiddaget. Det slo oss ikke en gang at man kunne bare
De skulle egentlig bare ta fisken sånn og spise den som en sånn som Gollum i Ingenhetsherre, ikke sant? Som egentlig er den beste måten å spise denne fisken på, spør de meg. Så det hadde nok en stor betydning for...
for markedsveksten, altså ro, altså det sushi og den typen ting. Det er jo morsomt, for jeg er jo kommet fra Vestland, jeg har jo vært der på alle ferier og alt mulig, far fra Rogaland og mor fra Hordaland, og det er jo også sånn, hvordan den generasjonsforskjellen der, jeg merker altså, jeg var jo veldig sent inn i sushi-bobla, men jeg merker når jeg kom til Trondheim og bodde i Oslo og sånt, så det er sånn,
spiste liksom jevnålder, de hadde begynt å spise sushi, og det hadde gått meg hus forbi, her var dette råfisk og sånt, men ingen av de som, der hvor du virkelig spiste mye fisk, altså på Vestland og sånt, de spiste jo ikke rå, ingen spiste råfisk der, i det var det, for de grøssa jo på tankene. Ikke sant? Det var rett og slett så utenkelig at det var sikkert ingen som prøvde det en gang, og kanskje sushi oppstod til veldig den bit som
havne inn i munnen og si "Oi, dette var jo faktisk godt!" Jeg mener laksen er... Vi spiser av og til laks til middag, og da stort sett aldri annen form enn rå. Vi bare tar og kjøper salme og fløye, kutter de i biter, finner noen grønnsaker og kutter de i biter, til middagen, sojasaus, wasabi, ferdig. Utrolig lett til middag.
Det nærmeste jeg kom til var i Nord-Norge, så var det ofte en kall laks til middag. Det var ikke jeg kjent med fra Vestlandet, men det er sånn som bare nordnorsk greie, vet jeg. Kan du det? Det er jo kokt da. Er det ikke det er kokt og så nedkjørt? Ja, det er fullt mulig. Laksen var jo, når det gjelder laks, så var jo i noen deler av landet, på Vestlandet spesielt, så var jo laks...
Det var masse naks, jeg husker det nevnte på jæren, så
var det egne klausuler i dreng-kontraktene, altså i garsarbeiderkontraktene, at de ikke skulle få laks mer enn to ganger i vekken. Det var litt sånn... Det var liksom... Hadde de fått inn i kontrakten at det var så mye laks, at de måtte ha klausuler på at de skulle ha seg fra bedt å få servert laks mer enn to ganger i vekken.
De som levde ved elven der laksen kom opp, hadde jo veldig gode muligheter. Men oppdrettet det startet da, og laksen har jo noen av de samme fordelene som fjøfe har, i at de har veldig mange avkommer, ikke sant? Og de fisker som er vekselverme, matproduksjon på vekselvermedyr, har en stor fordel i at det
Velikeholdsbehovet er borte med null. Vi bruger mye energi, kuer bruker mye energi på å regulere temperaturen. Og i tillegg så må den dyren stå laksen flyte i likevekt i vann.
De bruker veldig lite krefter på fysisk aktivitet, og de trenger å bruke lite krefter på velikehånd. Derfor er det et stort potensial for en veldig ressurseffektiv forutnyttelse hos fisk. Men hva er det som gjør at laks og rødt, og andre som har rødt kjøtt, versus de vi skal snakke om senere, som vil fisk generelt, har vel...
Mariteten er vel hvitt kjøtt, men hva er det med laks og rød som gjør at det har den røde fargen? - Den røde fargen kommer fra det fôret de spiser. - Er det bare det at de er karnivore? - Ja, det er karnivore, og så spiser de noen krebsdyr. Og jeg mener, en av de røde hørte rødåter. Det er bittesmå krebsdyr.
som er en viktig del av dieten til laks. Og dermed så får de i seg fergestoffene, karotenoidene, samme type fergestoff som finnes i gras. Det er samme gruppe fergestopp som finnes i gras. Og det gjør at kjøttet blir oransje. Derfor ser du alle, i ferskvann så er ørøtten, vilde ørøtten, hvis det er godt ferskvann,
utenfor mye alg og sånn, så blir jo kjøttet rødt og fint, eller oransje, eller hva skal man si.
Men hvis du fisker øre i et myrvann, så kan ørene også være helt kvinnekjødet. Og det er rett og slett tilgangen på dette her. Det er ikke sånn at de ikke vil klare seg. På mange måter kan man si at den røde fargen er en slags bieffekt av den føden
laksefiskerne spiser. Men vi snakket mye om fordøyelsesystemet til ku og gris og sånne ting i forrige episoden. Er det noe forskjell mellom laks og torsk med tanke på hvordan de fordøyer mat og fungerer nok så likt? Laksen, laksefiskerne er karnivoredyr.
Det er i utgangspunktet et dårlig tegn. Det betyr at de må ha svært høyverdig mat. På sett og vis kan du si at kvaliteten på maten til laksen må være bedre enn kvaliteten vi må ha til maten. Vi snakket om grise og fjøfe, ikke sant? Kraftfôret kan vi i prinsippet fordøye like godt som laksen.
som fjørfe og kylling, ikke sant? Men for laksen er det faktisk sånn at de har enda høyere krav til kvalitet på maten enn vi har. Derfor kan man for eksempel ikke bruke korn i Norge særlig, altså korn i Norge særlig grad til laksen. Men i ugangspunktet, og det var sånn det begynte, begynte det med at dere var en stor kjøkken
villfiskfangst av fisk som man ikke ville spise mens det fantes i store mengder. Det er mange av dem, nå står det stilt hva de hittet. Mange fisk som vi aldri har hørt om en gang, som fiskes i stor skala. Det er sånne magre, merkelige fisk. Vi kan komme tilbake til det senere. Men også sill og ansjos
som fiskes for å lage fiskemjøl og fiske olja, for å selge fiskemjølet og fiskeolja til bruk til husstyreindustrien opprinnelig. Så kom laksenæringen som en vekstnæring, og med en ekstremt god evne til å utnytte dette fiskemjølet og fiskeolja, og det var i utgangspunktet for foret til laksen.
og de var bedre til utnyttene, det var mer penger i laksen, og derfor kunne de betale mer for fiskemølle og fiskeolje, så alt fiskeolje og fiskemølle gikk etter hvert til laksen.
etter hvert som næringen vokser. Men det er et høyverdig mat. Hvis vi hadde spist dette, hvis vi hadde spist fiske, mjøl og fiskeolje, så ville det jo vært utrolig mye bedre ut av denne ressursen. Men er det ikke et paradoks da at vi valgte eller fant frem til at laksen er den vi skal drive opprett på, som har det høyeste behov for høyverdig inntak, og som hvis vi da skulle prøve å
emulere villaksens liv, så burde vi også gitt den carnivormat. - Jo, men dette er jo carnivormat. Fisken er jo... - Det hadde vel ikke vært billigere å domestisere en fisk som hadde et billigere kosthold. - Ja, nettopp. Det kan du si. Så hele grunnlaget for laksindustrien var jo at det var allerede en råvare på markedet.
som var perfekt for en carnivor. Ikke sånn fiskemjøl eller fiskeolje, men det er en annen fisk, rett og slett. Så lenge det var sånn, så hele grunnlaget var for at dette var lurt.
var jo selvsagt at folk ville ha laks, det er bra, og laksen har mange gode egenskaper som sjømat generelt tar, næringsmessig, med viktige langkjede og meggetreffettsyre, og selen og så videre. Men det var altså forutsatt at det var et produkt der på markedet. Og dermed kunne det forsvare at en karn i vår spiste
En annen fisk som faktisk også kan sies å være en carnivor, ansjos og andre fisk som kanskje levde av krepsdyr, altså andre dyr. Så en carnivor spiste en carnivor,
som spiste en dyr som spiste kanskje alger til slutt. Altså en eller annen plass nede der, så var det alger der, plankton og sånt, som havet, som er akkurat som for annen matproduksjon, alt ender med plantene, ikke sant? Altså, som plantene som finnes i havet, plankton. Men i alle fall så var det helt greit. Det var en bedre, kan man si det var en bedre måte å bruke fiskemul på enn å gi det til gris og fjøfe. Absolutt.
så lenge man hadde det produktet
Men så skal man si at ideelt sett så blir det en marka som på Fjøfe, så blir det ideelt sett spist fiskemøl og fiskeolje selv. Men det er noe med den fisken og møgbeina og sånt som gjør at det blir veldig utrivelig mat. Så det begynte da med faktisk fiskemat for oppdrettsdaksen, og så gikk man bort fra det etter her. Ja, og nå kommer jeg forresten på en av de viktige villfangene
Forfiskarterne i Norge heter kålmule.
Kolmule. - Aldri hørt om det. - Nei, ingen hørt om det. Det er en enorm, svær produksjon. Hvis du går inn på statistikken over fisk vi fanger, så dukkes plutselig kolmule opp. Hva er dette for noe? Hvorfor går jeg i butikken og spør om jeg skal ha en kolmulefilet? Men det er en lang, mager fisk. Hvis du søker den opp, så ser du. Så forstår du også hvorfor den ikke er så veldig godt egnet til mat. For det er ikke noe særlig svært hodet, lange, tynne kropp. Så ja, men det finnes mye av den.
Nei, altså så vokste hun i æringen, dette var en vanvittig suksess, laksen er svært effektiv i å omdanne dette fiskemjølet, fiskeoljet til deilig kjøtt, og egentlig helt naturlig for fisken, for laksen altså, dette var det han egentlig ville spise hvis han var ute i havet, hvis han klarte å få tak i ansjos så ville han spise det, ikke sant, og alt vel og bra.
Men så stiger jo produksjonen voldsomt, ikke sant? Til tre millioner tonn på verdensbasis i Norge, omtrent halvparten av det. Og det er ikke nok fiskemjøl, ikke sant? Det er ikke nok vilfang av fisk.
til å dekke næringsbehovet. Det var faktisk et av de grunnene til det svære prosjektet som jeg ble kastet inn i på begynnelsen av 2000-tallet, og prøve å finne ut, kan vi gjøre laksen til en vegetarier? - Før vi kommer til akkurat det punktet der, hadde man de samme problemene med oppstarten av oppdrettslaks når man ga det i carnivormat? Var det samme type sykdommene, barnesykdommene, i å etablere oppdrettslaksen?
Ja, det vil jeg... Det er klart at problemene øker når du får veldig mange. For eksempel sånn som lakselus, ikke sant? Det er på en måte en parasitt. Det er klart at det er mer tettere å dreie med fiske- og bedrettsanlegg i et område. Til lettere...
så sprer disse sykdommene seg fra anlegg til anlegg. Det blir et grunnlag for et slags sykdomsøkosystem for den tamlaksen. Men det ble brukt enormt mye antibiotika i begynnelsen i lakseproduksjonen, så de hadde åpenbart utfordringer der også.
Og det har man klart å bli helt... Alle tenker antibiotika, det brukes mye antibiotika. Det er slutt på minst 30 år siden, så det må noe henge igjen. Men jeg vil ikke tro at produksjonen var spesielt mye lavere dødelighet, for eksempel. Fordi man har forsket, dette var helt nytt, så man har forsket, forsket, forsket, forsket, og man forsker fremdeles på å få alle detaljene på plass, ikke sant?
så er det jo sånn at et dyr som får, jeg vet ikke hvor mange avkom en hundelaks får, om det er i hvert fall tusenvis, kanskje ti tusenvis, hundre tusenvis, jeg vet ikke, de dyr som satser på ekstremt mange avkom,
vil jo også bare investere lite i hvert enkelt avkamp, så de vil ha større dødelighet, ikke sant? Tenk på mykelarvene i dammen. Det er veldig få av de tusenvis av mykeegger som er der, som blir faktisk den myk. Så rektet på dødelighetstall og sånt, så
Så blir det litt sånn, man må bare være klar over det at i yngelstadiet så vil det naturligvis være veldig mye dødelighet. Og hvor mye dødelighet de hadde da, i forhold til det de har nå, det vet jeg ikke, men dødeligheten er stor, de mener det er 20% etter at de setter dem ut i sjøen, så dør 20% av vaksen. Men det tror jeg har vært det hele veien, jeg tror det har vært det hele veien, men jeg er ikke sikker.
Jeg tror ikke det er spesielt stort nå, men lakseparasit og kan hende noe av disse forskjellige sykdommene man ser nå er noe nytt, det vet jeg ikke nok om. Jeg tror det er mye mørke tall og mørke rapporteringer på hvor
hvor store utfordringene har vært. For det er jo sånne ting vi bare har sett i mediene, at det har blitt død fisk, og sendte slakteriet, masse sånn. Og det er sånne helt tilfellige stikkprøver, hvor de kanskje har fått kommet inn på disse anleggene. Når jeg får sånn
Når det skjer skandaler i matproduksjon, så tenker vi at dette er alltid toppen av isfjellet. Jeg får alltid den der entidels følelsen at det vi ser er toppen av isfjellet, mens resten ligger under vann. Det kan skjønne seg bare. Men generelt ...
Næringen er ny. Det er en ung næring. Den ble på en måte utviklet for bare 50 år siden. Den begynte helt unikt. Tenk på kuer, 5000 år. Laksnæringen er 50 år gammel. Så det er klart, den er fremdeles, kan man si, kan si oss til å være på en måte plager av barnesykdommer. Og velferd, ikke sant?
Det er jo noe som, ikke sant? Vi snakket om antropomorfismen når vi snakket om velferd. Det at man identifiserer seg med dyra, og da tillegger de følelser som kan være feil, ikke sant? Men konsekvensen av det er også at det man...
Det fjerner et dyr fra sånn som du ser ut, eller det liv du lever. Det mindre identifiserer du deg med, det mindre nøye blir du på velferd. Det er jo lov fremdeles å... Tenk på når du fisker den der sjøruten. Tenk på måten du... Hvis det var greit å...
fanger jord med å ha sånne snøre henger med en sånn gressetust som er spilt ned og satt seg fast i halen og så snører vi inn jorden, ikke sant? Da stritter jeg imot det og så fikk han inn og så kan man ta livet av han slår han i håret med et eller annet sånn. Vi ser ikke på fisken
som like, altså vi identifiserer oss ikke så mye med fisken, derfor har vi kanskje også, og jeg sier ikke det riktige altså, jeg sier bare at det er en logisk brist, så derfor har man også ikke vært så opptatt
opptatt av dyrevelferd, som man er på landbaserte husdyr. Og en annen type fisk, og jeg lurer på hva det kommer av, er det på grunn av at vi ser på øynene til fisken, om vi har følelse med den, eller at det er form, hvordan de opptrer seg i vannet, hvordan de opptrer, tar de vare, kan minne om menneskeavferd. Hvordan man vurderer om de har det bra med henne. Delfiner, spekkhoggere, val, sel,
at det er noen menneskelige gjenkjennbare ting i bevegelser, hvor en måtte være, og at de føler søt om det i øynene. Jeg aner ikke, men der er det jo på en måte fisk, laks, villfisk, det har vi null følelsesaspekt inni. De ser dumme ut. Vi har jo ikke en tema når man skal beskrive en
en ubehagelig fyr som man ikke har noe medvirk med, så er det en fiskeaktig blikk, ikke sant? Og sleibkall, sleibjevel, sleibkallsatan, så har man riktig glad laks, det er jo merkelig nok å snakke om glad laks. Men jeg tenker at dyrevelferden har, på grunn av denne logiske bristen i vår
tenkning rundt dyrevelferd, så har det kanskje vært for lite fokus på det, og det har ikke vært i sentrum. Dødligheten er høy. Jeg er ikke sikker på hvor lavt det er mulig å få dødligheten, men jeg er sikker på at det sikkert gjør noe. Det er jo
Det har noe med tettheten og sånt å gjøre, så det har vært mindre krav på det. Nå dukker dette opp, så blir det en voldsom bølge av protester, næringen hiver seg rundt, som alle andre industri holder på med det som er billig, helt til kritikken blir uholdbar, så gjør det noe, ikke sant? Så ja, det er dyrevelferden også. Det er når kritikken er, ikke sant?
Men en annen, et annet, elefant i rommet, når vi snakker om elefanten i rommet på fiskeopptrettet, så er jo, en av de er at de, når de da som carnivore skal spise vegetabilisk mat, så har de bare litt myst av litt av sin fortrinn, ikke sant? Det er det ene,
Og så er det dette med at i motsetning til landbasert husstyrhold, så driter man bokstavelig talt i dritten. Altså...
Men husk, som sagt om hus tilholdet, så er jo Gjødslo også en ressurs. Og en veldig viktig ressurs for planteproduksjon, for korn, for matvete produksjon. Der er det strenge krav om å samle opp alt møkker. Hvis det renner en ti liter ut av et sprekk i møkkerkjelleren, så kommer matesynet og
gir deg påpakning, ikke sant? I laksenæringen så hives foret ut i vannet, synker det saktene her over, fisken spiser det, og det foret som ikke spises, det forsvinner ut.
Så forsølet, nå har de blitt veldig flinke til å justere fôrforbruket, sørge for at så lite som mulig fôret forsvinner. Men når laksen driter, den driter gjennom Norge akkurat som alle andre dyr, så dette bare møkker ned. Og i beste fall forsvinner ut i det store havet. Noe som er strengt forbudt i landbasert
matporsjon på dyr. På laksen så er det to potensielt problematiske sider med det. Den ene er lokal forurensning, og den andre er at det er en ressurs som går tapt. Det er nitrogen, det er fosfor, som er nettopp en utmerket ressurs, som bør ta et ansvar for å resirkulere
Og spesielt nå når laksen henter fôret fra land, som den i stor grad nå gjør, fordi det er ikke nok fiskemjøl og det er for dyrt, så er det et stort tap av ressurser. Men bygger ikke det bare inn i økosystemet i havet, og så forsvinner det vel ikke?
Nei, det går jo ut i havet, men for det første kan det bli veldig stor lokal forurensning. Hvis ikke dette er ut mot åpne havet, så er det lett å kunne ha ført lokale forurensninger, for det ligger en haug under dette fiskeanlegget. Men for det andre er det en ressurs på avveie. Det er en ressurs som kunne blitt brukt til å gjøre matsystemet mer bærekraftig.
Det er det som er grunnen til at det er krav om det i landbasert husdal. Det er ikke lov hvis du bor ved kysten, så har du ikke lov å bare, nei, men jeg bor ved kysten, så jeg pumper bare grisemøkere etter de havet, så forsvinner det. Det er jo ikke lov. Det er jo av en grunn for at vi skal utnytte ressursene som effektivt som mulig. Planteproduksjon trenger det.
Så det er jo en... De som jobber i landbasert husforhold, rister jo på hovedet og tenker følelsen er litt urettferdig, behandlerne har fiskeoppdrett for lov til å drive på sånn. Men på landbasert er det veldig strenge krav og så videre. Så det er en viktig kritikk akkurat der. Men altså...
Laksen er effektiv å utnytte av fôret. Men for brukeren, hvis du skal spise oppdrettslaksen, er det noen elefanteromme som er næringsmessig, næringsinnhold, disse medisinerne, ting vi kanskje ikke vet på lang sikt, hvordan fungerer med oppdrettslaksen, som er grunn til å snakke om og bekymre seg for? Ja, nå er det sånn at kun en tredjedel av fôret er fisk.
Altså i forhold til sånn som før det var dominert av fisk, ikke sant? Og den andre 2-3-djelen er i veldig stor grad så ja,
Soja-olje, soja-protein. Men det er altså, for soja-bønnen, den snakket vi om tidligere, fantastisk bønne, som sagt, så lenge han ikke kommer fra Amazonas, men en fantastisk bønne. Den må jo da strippes for karbohydratene, for laksen som kanivå, tåler ikke karbohydrat, akkurat så katten ikke tåler karbohydratet, tåler ikke laksen karbohydratet, så du må fjerne alt, så det er en del prosessering som må til for
for det er sojaproteiner for å fjerne alt dette her, og så masse forskning på NMBU for eksempel, som har gjort dette mulig, og igjen, against nature, vi har gjort laksen den vegetarianer. Men mange fordeler, vi kan si det er en bærekraftsfordel i det, i hvert fall i forhold til alternativene som vil være
svart hav, ikke sant? Altså at man vil fiske alt for mye av den vilfisken som brukes til fôr, ikke sant? Så jeg skal ikke si og er ikke sikker på, laksen er ganske bærekraftig, altså en del CO2-utslipp og sånt. I dag så har den antagelig blitt mer bærekraftig på grunn av at man bruker mer plantepassett fôr. Altså mindre karbondioksid utslipp. Men
Et av problemene, altså så kan man lure på, og det er en utfordring å få laksen til trivas når han går på en sånn fos som han ikke på en måte naturlig tilpasser å spise. Men det er veldig, veldig stor grad løst. Forskning, forskning, forskning, ikke sant? Måleretter forskning på NMBU, på Nofima og på andre universiteter. Veldig mye av dette i Norge, ikke sant?
så har man kanskje en veldig stor lykkes med det, men det er næringsmessig. Det er en næringsmessig utfordring med at laksen har blitt vegetarianer. For samtidig så har da laksen som en representant for sjømaten, og sjømaten er fantastisk mat å spise når det gjelder næringsstoff. Høy protein, høyt proteininnhold, høy kvalitet for proteinene,
mye viktige mineraler, mye viktige vitaminer, og ikke minst mye langkjede omega-3-fettsyre. Problemet er at når du har startet fiskemjølet med vegetabilsk, så vil for eksempel da
innholdet av langkjede omega 3-fettsyre blir redusert. Det er bare en tredjedel av det det var før. Så det er bare en tredjedel som er langkjede omega 3-fettsyre, DHA og EPA, som det heter, i oppdrettslaks som det er i villlaks.
Når det gjelder mineraler, vitaminer, det kan hende det er noe der på vitamin D for eksempel, men der kan man jo tilsette vitaminer, det gir man jo i fôret, så jeg er ikke sikker på om det er et like stort problem der, men i alle fall så er omega 3 fettsyreinholdet
enn en negativ effekt. Så laksekjøtt er ikke så sunt lenger som det var. Kan man si at det blir litt mer næringsfattig? Når det gjelder mellomtrefessyrer, så blir det litt mindre sunt. På den andre siden, og det må jo ta med dette også, på den andre siden er det et paradoks at fisken i havet dessverre
Mange er bekymret for miljøgiftene, ikke sant? Alt havn i havet til slutt. Dioxiner som vi har sluttet å bruke, men som fremdeles er det, fordi vi fra den tiden vi brukte møyer frem til 80-90-tallet, sa at spesielt karen i vår fiske, ifra sjøen,
kan ha mye miljøgifte. Noen mener, og dette er en stor diskusjon, en stor kontrovers, noen mener man må være forsiktig med å spise mye villfanget karn i våre høyre.
fordi at dere er miljøgifte. Det paradoxale er at oppdrettslaksen, fordi han spiser nå ikke mat fra havet lenger, har faktisk mindre miljøgifte. Så det er mindre miljøgifte i oppdrettslaksen nå enn i villfang av laks. Her er det jo veldig som å snakke om lokalitet, ikke sant? Alt det dere er mindre...
Sikkert mindre dioksine midt ute i smutthullet enn det er inne i Sognefjorden. Så det er jo store variasjoner der. Men det er jo et paradoks. Er det kommet så langt at vi bør...
bør ha det samme forbeholdet med vildfisk og spise det som vi har hatt med oppdrettsfisk? Jeg vet det ikke. Det som er riktig svar er å si at jeg vet det ikke. Som sagt, min holdning er at det ikke snakker om å unngå risikoer.
men all matspising innebærer risiko hver gang du spiser tar du en risiko uansett hva du spiser om det er det mest økologiske eller det naturlige eller hva det er sånn er det bare og vi lever mat er ekstremt komplisert komplekst
Det er veldig vanskelig. Det er alltid en beslutning, så er det kompromiss mellom en haug med delvis eller helt motstridende hensyn. Men jeg vil ikke si det som en faglig autoritetskonklusjon, men jeg personlig velger å... Jeg konkluderer med at jeg vil ikke unngå
er sjømat på grunn av bekymringen for miljøgifte. Det som er på den andre siden av miljøgifte, det er at sjømat er vanvittig sunt. Det er så rikt på viktige vitamin og mineraler, på megatreffelsyre, på høyverdig protein.
Det slår stort sett det meste av landbasert animalsk. Og det landbasert animalsk er godt. Men fisken har en unik rolle. Og min vurdering er at det er den trumfe bekymringen for miljøgifte. Men det er jo miljøgifte, det er lett å trekke konklusjoner på næringsnål.
Vi vet at vi dømer om vi ikke får omega-3-fettsyre, ikke sant? Så det er veldig enkelt. Miljøgiftene er mye mer komplisert. Det er ikke sånn at noen har vist noe i forskning at du, eller jeg, hvis jeg spiser torsk to ganger hver gang, vil leve ti år mindre. Det er det ingen som vet. Alt det er veldig vanskelig. Man kan ikke gi den typen forskning på mennesker, ikke sant? Ja.
frivillige til å spise mye miljøgifter for å se om du døde om ti år, ikke sant? Så det er mye usikkerhet rundt det, og det er mye diskusjoner og kontroverse. Men vitenskapskomiteen for matrykkhet, de har da konkludert på den måten som jeg har konkludert da. Og jeg synes de har gjort det veldig grunnig, og vi har lest av rapporterne. De har gjort en veldig forsiktig og ganske fornuftig
vurdering som jeg støtter meg på for å si det sånn. Det er jo, jeg får liksom asserasjoner til dette med stråling, kjernekraft og UV-stråling fra sola, den type ting, at det er mye sånn samme bekymring rundt det stråle-aspektet, og det får du sånn veldig binært, man får veldig fort binære samtaler, er stråling farlig? Ja, ja, ja. For det var jo sånn som Sunniva Rosa sa, så hvis du er oppe i et fly
så er du nærmere, så er det mindre atmosfære til å ta imot, til å beskytte deg mot stråling, så du får mer stråling og fly mye. Men sannsynligvis ganske såpass, og det er så interessant med sånn
hvor store er dosene? Det er samme miljøgifter i havet, så hører vi sånn, oi, da skal jeg slutte å spise vildfisk, for det er miljøgifter der. Så er det sånn, hvor store er disse dosene? Er det så helt marginale ting at det er greit at vi vet om det, men du skal spise så enormt mye vildfisk for å få en stor konsentrasjon av disse miljøgiftene, det er der dette spørsmålet kommer.
ligge litt da ikke sant man er på en settvis nødt til å altså man kan ikke man er nødt til å tenke og man kan ikke bare liksom se på fakta man er nødt til å reflektere og man er nødt til å ta i betraktning ikke sant altså se på påfagningsgruppen som spiser enorme mengder fisk Japaner for eksempel ikke sant altså
Hvis dette er et globalt problem, disse japanerne som spiser enormt mye,
Hvordan går det med dem? De lever jo lenger enn noen andre. Det betyr ikke at det er riktig. Middelhavet, ikke minst. Ja, middelhavet. Og så kan man tenke at det er selv om middelhavet også. Det må jo være... Fy faen. Det tenker jeg da, uten at jeg egentlig vet det. Og svartehavet. Det er jo enda mer inne i et hjørne. Det er jo forlengelsen av det her...
Man sier det er miljøgifter i havet, og man ikke ser nyansert på det, man tar binært på det at jeg spiser ikke vildfisk fordi det er miljøgifter i havet, ferdig med det. Så er det jo også noe vi vet er mye mer skadelig for kroppen vår helt direkte, er jo disse ultraprosesserte produktene, tilsetningsstoffene, der vet vi jo veldig mye mer, også hvordan vi erstatter ting med sukker, vann,
og masse produkter som bare er helt bandet ut med diverse ting. Der er det mye mer å hente åpenbart, tror jeg, enn å skrenke inn på mistanke om disse miljøgiftene i havet. Nettopp. For det er mitt kronargument når det gjelder alle spørsmål rundt den her. Som jeg mener en del fagfolk også svikter på.
Når man skal vurdere et spørsmål som dette, fiskens gode egenskaper mot fiskens potensielt dårlige egenskaper, eller dårlige egenskaper,
så må man også veie hvor sikre fakt... Altså ikke bare fakta. Ja, det er farlig med miljøgifte. Det kan man sikkert si er fakta. Hvis man får i seg for mye dioksid, så blir man syk. Det er et fakta. Dre dioksid i vilfixing. Det er et fakta.
Men hvor mye det er, er veldig usikkert. Og da når man står fremfor Norge som en veldig usikker, at det er ingen harde fakta på om det er et problem, det er bare hypoteser basert på de to fakta som jeg allerede nevnte, og det er andre fakta som er bombesikre, nemlig at vitamin D-
Hvis du ikke får det nok, så blir det beinskjør. Da må man legge mye mer vekt på det som er sikkert, enn det som er usikkert. Og kanskje da i alle fall tenke, ok, først nå bare sørge for å dekke denne sproven, så kan jeg begynne å bekymre meg for dioksidene.
Og så neste, nå sørger jeg for energi balanse, det er veldig mye det prosessering for eksempel handler om, du spiser for mye og får for mye energi og sånn. Så hvis du tar de først, så når du liksom fikser det, kan du begynne å tenke på hva er vanske kreft og andre vanskelige ting som egentlig ingen forstår, men som det er hypoteser om og som sikkert kan være riktige, men som er usikre faktor.
Men altså, ja, så laksopprettet, det foregår sånn at jeg skal bare fortelle litt om sjølmproduksjonen, så er det jo en sånn ferskvannsfase, fordi som vi vet, så formerer laksen seg i ferskvann og vokser i saltvann. Så det er en stor, komplisert affære, ikke sant? Så du må ha anlegg på land som det reproduksjonen går,
Der det produseres yngel, og så produseres småfisk, og så smoltifiserer han, som det heter. Så han går gjennom en fase der han tilpasser seg en liv i vann. Og så holder han seg et år i mærene på sjøen, før han snakkes. Men er den oppdrettslaksen...
Er det den samme fisken som villaksen, eller har det blitt en annen type fisk som ikke er lik sin villaksbror? - Den er jo samme art. Det er bare en selektert villaks. De kan pare seg med hverandre og få fruktbart avkom. Husk, næringen er ung.
Nå er det en enorm fremgang genetisk, når det er så mange avkom, og relativt kort generasjonsintervall. Det er ikke så kort faktisk, men i alle fall er det noen fremgang. Men man er nok veldig like vildaksene nå, og det er en annen bekymring rundt fiskeoppdrett. Blande disse selekterte, domestiserte lakse
med de ville og ødelegge de ville, ikke sant? Sånn at man mister laksen i elven og sånt. Det er typisk sånne
Sikkert laksefiskere som er bekymret for dette. Rik folk fra Bærum som synes gjerne spiser laks, men helst vil de også kunne reise opp i Lærdal og bo på luksus eller fiske i Lærdal selv. Men det er absolutt en bekymring som er verdt å ta med.
Jeg kan ikke noe om denne diskusjonen, men jeg følger jo med på henne. Generelt er det jo sånn at
Vildaksen er optimalisert til sitt miljø, ikke sant? Det betyr at, og vilde dyr er optimalisert til sitt miljø. Hvis du tar en tanngris, slipper han ut blant vildsvinene i Spania, har han ikke lenger, ikke sant? Så det vil jo være et resonemang, at du har endret dem på en måte som gjør at de er optimalt for
matproduksjonen gjør mer, men som gjør at de traper konkurransen mot reproduksjon, altså konkurransen med vildaksen som er liksom...
Sprek har svømt 1000 mil til Sargassum, jeg vet ikke om han svømmer så langt, men våre har blitt herde, klar for å klare seg i naturen. Den late og feite oppdragslaksen har ikke sjanser. Det er jo det som er håpet, men man vet jo ikke, så er ikke det. Og så er det noe med at de kommer tilbake, de samme elvene, at de...
Det er genetisk innprent at de skal komme tilbake til samme elve. Hvis tamlaksen får avkomme en annen laks som de vil, og så at de mister egenskapen og alt det, dette kan ikke noen. Men det er absolutt en problemstilling. Så har du lakselus, og de stoffene de bruker på å ha drepet lakselus, bekymring til hummerbestand,
Skaldyr, for det er de stoffene som har vært lov å bruke, jeg er ikke sikker på om de er lov å bruke enda, påverker faktisk krepsdyrenes evne, lakslyset krepsdyr evne til å danne skall.
Så de ble jo bare sluppet ut i vannet, men da spreddes de jo rundt i sjøen også. Men det ble jo ikke så veldig fort, veldig tynn ut, men det var en bekymring rundt om dette hadde negativ effekt på hummer og andre krebsdyr i sjøen. Så det er mange problemstillinger som næringen må ta tak i, men for meg så tenker jeg at det må man ta tak i,
Og uansett så vil jeg si som en konklusjon når det gjelder laksen og til laksen. Jeg mener laksen er lur å spise, så lenge den ikke er for dyr i hvert fall. Men laksen er et godt produkt. Det kunne vært bedre. Og det synes jeg næringen bør skjerpe seg. De kunne hatt mer omega 3-fettsyre i laksen.
De kunne funnet tak i mer langkjedd omega-3-felsyre i fôret, slik at det ble like mye omega-3-felsyre i fôret.
i fisken som det er i vildaks. Det var det som du sa i forrige episode, det er kapitalismen da. Det er kapitalismen, ikke sant? Det er ikke noen som står og banker på dørene og sier det er farlig med å kjøpe den laksen før dere får minst 15% langkjede og omega 3-fasyr i fettet. Så tror du det holder for folk at det er litt sunt? Det trenger ikke å si at det er 33% sunt, i stedet for 100% sunt. Ja, ok, men det er sunt nok.
det er jo bedre enn ABCX det er faktisk et greitere resonemang men hva slags fôr kunne eller burde man gitt oppdrettslaksen for å gjøre den helt optimal? altså der er det jo og der er ikke sikkert det jeg sier nå er tilstrekkelig gjennomtenkt men det kan tenkes at laksen
klare å utnytte for eksempel sojaprotein bedre enn grisefjøfe. Jeg er bare ikke sikker. Det kan tenkes. Sånn at det kan tenkes at selv med dette vegetabiske fôret, for nå tenker jeg på en måte bærekraft, så kan det tenkes at det er fornuftig å
og gi den søgene til laksen i stedet for kylling og svin for eksempel. Men jeg tenkte litt mer på kvalitet. Ja, du er mer på kvalitet. Jeg er veldig på bærekraft. Bærekraft og dyrevelferd har ikke vi tid til nå. Nå går vi tilbake til bærumsproblematikken her. Høyest mulig kvalitet på oppdragslaksen. Ja, men da er det jo krill for eksempel. Kjell Inge Røkke har jo investert masse i krillfisking.
Det blir dyrt, men det er enormt, det måtte jo kunne, det kan jo brukes som laksefor. Altså, det brukes ikke for det, det er for dyrt. Sogene er billigere. Litt sånn som kuer dette her, samme problemstillingen. Sojeproteinene er for billige, og killene er for dyr. Men det her, altså hvorfor, det er jo åpenbart på landbasert storføhold, så er det jo sånn, hvis du har veldig grasfor, at det er et spørsmål hos laksførene,
folk som vil ha den beste biffen, restauranger, folk. Skulle du tro det var en merke for det? Ville det vært det på oppdrettsfisk også? Dette vet vi jo ingenting om. Dette vet vi ingenting om. Kanskje oppdrett er det mye mer om. Jeg har ikke reknet på det mange ganger. Men har det reknet godt nok? Nei, altså, absolutt. Man kunne tenke seg enn å kunne... Hvem til mener det finnes? Det vet ikke jeg. Men man kunne utføre
uten problem i dag produsert en fisk som var på 100% en diet i tråd med fiskens naturlige behov, som ville produsert en laks som var
som var som villaks. Kanskje til og med bedre. For restauranten må du være ganske snasen. Kanskje mer fiskesmak, jeg vet ikke. Som sagt, det kan gå til at det finnes sånne produkter.
- For det er jo sånn, her kommer det for meg, men jeg er jo ikke en typisk, når jeg er ute på restauranten spiser jeg ofte sjømat. Og så la jeg merke til at pigvar har alltid vært det dyreste på menyen. Så jeg spurte meg, hva er billig det var med pigvar på denne, det var et fransk brasseri coco.
Det er veldig mange restauranter som kjører pigvar på menyen nå. Det var billig å sette i butikken nå. 290 kroner kiloen for pigvar. Hva er det som har skjedd her? Det ble alltid kostet 500-600. Nei, det har plutselig fått oppdrett nå på pigvar. Så det var nyttig. Derfor er det flere restauranter som har det, og det er blitt billigere i butikken. Jeg tar gjerne litt villpigvar. Nei, det har vi ikke.
Vi fant en restaurant nå på den amerikanske ambassaden som ble pusset opp.
gjort noen restauranter. Der hadde de Ville Pigvar. Gjør litt reklame for det da. Men altså, det hadde vært litt interessant å ta en sånn
- Blindtestet har både oppdrettslaks med bind for øynene og villaks. Der håper jeg at vi hadde greid å smake forskjell, men Peggvar, hadde jeg greid det? - Blindtesten er den brutale testen alle som mener noe om smaksforskjell betyr. Jeg har tatt den dessverre, hjemme hos oss gjør vi det stadig. Hver gang det er noen som mener ekstra kaviar er bedre enn mye, så er det test.
Og blindtest, ikke sant? Og med klare regler, ikke sant? Og det er jo ikke sånn at du tar ikke en milst og en sånn ekstra. Det sier, her er det to prøver, det kan være to av den samme, det kan være en av hver, ikke sant? Og bind for øynene og alt, ikke sant? Ja.
Den sparer man mye penger på å ta. - Men det er unntaket, jeg kjøper alltid kaviar til jentene mine, som er det beste jeg kan finne av kaviar, som er minst mulig køddig og mest mulig...
- Du tenker sånn skikkelig kaviar? - Skikkelig kaviar. Så de skal få mest mulig ut av beng. Det spiller ikke noe pris nå. Da tenker jeg, hvis den med 20% rogni, verksystemet med 60% rogni, hvis den 20% smaker bedre, så er det ikke et gyldig argument. - Nei, det er jeg enig i. - Og samme med levepostei, for faen så mye dårlig levepostei det er. - Jeg har en anbefaling, altså Jacobs levepostei. - Ok. - Kjempegod, og der er det veldig bra høyt innhold, og minst mulig kødd, som jeg kaller det.
Danskerne kan jo produsere og leve på seg. Nordmenn kan ikke produsere og leve på seg. Jeg har vel aldri klart det, men kanskje Jakobs har klart det. Det koster jo da, men det er jo nesten sånn som når du gikk rundt og kjøpte elektronikk før, så er det sånn, hvorfor er den her dyrere enn den? Hvorfor er den drillen og den TV-en? Nei, den må jo være bedre. Men på mat nå så er det jo sånn,
hvorfor er dette produktet 20-30 kroner dyrere enn dette, så ser du på pakken, og da ser du faktisk at det er bare mer overvarer. Det er mindre kødd og mer overvarer, og det er ofte så enkelt som det. Og da er det ikke bare smaken vi snakker om, da er det jo...
næringsnål, ikke sant? Og sunnhet. Så det er ikke bare smak. Jeg er ikke protestant for Sør-Vestland, vet du. Smak er helt unnårende. Det er næringsinnholdet som er viktig. Men vi skal kanskje bare nevne, før vi avslutter nå på oppdrett, så er det jo oppdrett ikke bare av laks, selv om vi snakker veldig mye om det. Det er oppdrett av rødt, ikke sant? Ja, men det er ikke så stor skala. Nei, alle de andre er bare blekne i sammenligning med laksen, ikke sant? Ja.
Den i mestebåten blir eksportert. Så har du, må ikke glemme, rakfisken ifra Valdes, ikke sant? Det er også fiskeopptrett. Og det er ferskvanns, de er jo åpenbart bare i ferskvann når de er i Valdes. Og så er det våre oppdater kveite,
De har vært opptatt av torsk, og torsken, det har satt seg om en stor båtbrett. Og så vokste det, og så kollapset det. Ja, det gjorde det. For det første, jeg tror det var to problemer med det. For det første, det vilfanger torsken er for billig. Det andre var at vilfanger torsken var mye bedre.
At du kunne, rett og slett, det tror jeg var, altså jeg tror, innbilde meg til meg, jeg merker, åh, dette, du ser den minste, min dårligeste feinsmerker. Meg for eksempel, som ikke er så veldig feinsmerker, synes jeg merker at den oppdragste torsken,
hadde ikke den samme wow-faktoren som en fersk torsk. Jeg trodde at vi ikke greide å domestisere at en torsk var så jævla sta. Jo, altså, reproduksjon har vært et stort problem. Men den yngel, altså, befruktet egg til små fisk, med problemet at den yngelen ikke ville ha, det var ikke så lett å
fore, både spebarnsfore til hva de stilte med i stengelkraven laksen. Men jeg tror de klarte å løse det. Islendingene fant noen løsninger på det.
Men allikevel har det ikke tatt av. Så det er laksen som gjenstår som står i suksessen. Og kanskje det var pigvare nå, jeg vet ikke hvor den kommer i form av. Ja, det virker som du har fått reisen på det oppdrett pigvare, men det er sikkert mye smalere marked. Men jeg synes det er litt sexy at torsken greier å stå imot og bli domestisert. Det er et styrketegn for meg. Det går over torsken, så nå blir det...
at det er sånn robust, den finner seg ikke i det greiene der. Nå må vi offre oss, alle vi som blir fanget, med hensyn til fremtidige torske generasjoner. Nå må vi nekte å spise. Jeg er jo veldig skeptisk til å oppdrette det langtidsaspektet, og at jeg stoler mer på...
det som har fungert i tusenvis av år, sånn utgangspunktet. Men det er jo også sånn der når det kommer til å mette en enorm befolkning på jorda, og dette her også, det som jeg faktisk også har tenkt på siste mer og mer, dette selvforsyningsaspektet, altså hvis det skulle bli isolert fra Europa, eller ting skulle skje, at vi da kan skru om og bare sånn, vi har...
såpass mye oppdrettsproduksjon i Norge at vi kan fôre oss selv. Det er altså et veldig interessant aspekt. Ja, men dessverre realiteten på laksopprettet er at det er nesten ingenting av fôret til laksen som er norsk.
- Nettopp, ikke sant? Så hvis handelsruten stopper igjen? - Hvis den blir isolert, da er det noe slakteri i hvert fall fra vildfang og fisk, for vildfang og fisk vil jo da bli ekstremt viktig, ikke sant? Og noe av det restproduktet vil kunne brukes på laks, absolutt. Det vil ikke forsvinne, men det vil bli desimert i hvert fall, det er helt klart.
Men det som er litt morsomt, det er en fun fact egentlig, at laksen, hvis det nå er en vulkan som eksploderer på Island, som legger mørke skyer over hele verden, det blir en evig vinter, det blir ikke noen vår, det kommer ikke noen vår, det kan skje, det kan skje, det har skjedd, det kommer til å skje igjen,
Det blir snø i juli, ikke sant? Det er ikke blade på trærne. Så vil denne laksen som nå er merende, vi kunne være der i månedvis som en ressurs som vi gradvis kan spise opp. Fordi laksen som et vekselvermt dyr kan gjerne ha, trenger ikke fôre den på et par måneder.
Om det er god dyrevelferd, det er jo et annet spørsmål, men det er tilsynelatende ikke går det helt greit. Men det har jeg med i forskning hatt problemer med å se at det er noe særlig tegn til stress og sånt hvis du slutter å fôre laksen i noen måneder.
Så den, for den er ikke for så vil den kunne leve lenger der, og så vil den jo sakte, men sikkert bli magerere og magerere. Men nettopp fordi den er vekselvarm, har så lavt med likeholdsbehov, så kan, og liksom de kan bare ligge flyter bokstavlig talt i vannet,
så kan den klare seg usett vanlig lenge uten mat, så den vil kunne være en buffer da. I noen måneder så kan vi spise laks tøyd i døgnet, til vi har spist opp den da. Apokalypsemat? Apokalypsemat, laks, det kan være det.
- Ja da. Men da har vi jo, vi har jo sagt en del om oppdrett nå, og selvsagt mye, mye, mye, mye vi ikke har sagt, sånn vil det alltid være, men jeg tror vi har sagt noen viktige ting. - Men det er en ting altså, det her hvor vi så at det var noen mattilsyn eller et eller annet stikkprøve på et eller annet oppdragsalegg, og så var det masse døde fisk, råfløyter, det skulle rette slakt.
Da tenker jeg, hvor mange ganger har dette skjedd? Sannsynligvis hundrevis av ganger at de har sendt død fister slakt. Er det sånn faktisk at det smaker død laks tilnærmet det samme som levende? Du så jo disse bildene. Det så ikke bra ut. Du så ikke bra ut. Se på disse bildene. Hvis de sender til slakt og bare sender til butikk og spiser det, og ikke blir lagt merke til. Det må jo ha skjedd hundrevis av ganger før. Ja, ja. Men...
To ting som jeg vil si til det. Det ene er at generelt ser jeg kontrollregimen veldig strengt på mat. Så det du sa med toppen på isfjellet, problematikken, det kan ikke være riktig hvis det er noe man ikke har tenkt på, men jeg vil si generelt i matproduksjonen,
Det er ekstremt regulert. Men kanskje litt mindre på laks, fordi det er noen næringer, men i alle fall matproduksjonsanalyser og krav til det ene og det andre. Så det er ikke gitt at det vil være sånn for matproduksjonen at det er med denne toppen på isfjellet problematikken. Det er det ene. Det andre er når det gjelder dødfisk.
Og jeg vet ikke hvor vanlig det er. Om dette var typisk, eller om det var en sort får blant opptretterne. Jeg vet ikke. I landbasert husdeposisjon for eksempel, så er det definitivt sort får når du får sånne katastrofer.
så er det sort for, eller en som har blitt gæren, altså har hatt klikker for. Men det er overhovedet ikke noe toppenprisfjell, ikke sant? Jeg vil egentlig tro at det er ikke toppenprisfjell i laksoppdrett heller. Men,
at det kan være vanskelig at det kan være en død fisk som ikke som slipper forbi kontrollen, det kan det være men tenk da på vilfang og fisk med en gode mann
Tenk på notfiske til Tessile, eller makrel. Du slår noten mot en skule med makrel. Det er en million makrel inni det. Så ta litt tid for å snøre det inn, og så videre og så videre.
der har du i alle fall ikke noe kontroll på om dere lever eller døde. Og i tillegg så skal du da, i mange tilfeller, det er ikke sånn på laksen som slaktes på en slakteri, og går rett på kjølet, det skal du liksom...
Skal du komme til en havn og få ledig kapasitet på et sløyeri, eller fiskeslakteri, så det er jo grunnen til at laksen, tenker jeg, holdes jo generelt mye lenger etter holdbarhetsdata, den vil fange fisk. Den er når han er i livet, går rett på kjølet, og dermed
veldig holdbar, motsatt til den vildfanget fisk. Men det er jo et annet tema.
- Hvis det er folk med masse villelaks i frysen sin, så bare ta kontakt. Jeg prøver å sjekke med alle mine venner. - Blindtest, du skal bli blindtest. - Ja, jeg skal bli blindtest. Jeg er også sånn der, ikke blakka meg, men når det først er villaks i butikken i de få ukene jeg er der, da klinker jeg til, fyller opp frysen og sånt. Jeg er litt som Prissip Hjelp på det.
Da kom placebo, eller så skal vi si, så se på fargen, sier jeg til henne, se på fargen på vilaksen. Er ikke dette vakkert? Det er jo det siste, det er jo sånn her,
Farge må ikke litt oppdretts laksen for at den skal se litt mer appetitlig ut. I oppdrettsfore er det et fargestoff som gir laksen akkurat den fargen du vil ha. Du kan få den i mange andre farger også, men det er den fargen som... Jeg tror det er to fargestoffer som blandes en rød og en...
Jeg husker ikke hvem andre, men det med fargekoder, ikke sant? Men, jeg er modernist, vet du, så jeg er ikke sånn, men det er jo akkurat samme molekyler
som det som finnes i røyåter. Men det er ikke produsert av røyåter, men det er industriellt. Man har kopiert molekylet industriellt. Faktisk ikke industriellt som på labben, men faktisk med at man har genetisk modifisert en mikroorganisme til å produsere dette her.
Jeg er litt mot det der. Ja, du er mot det. Veldig mange er mot det. Det er som om vi er så oppsess med retusjering innenfor modellbransjer og fotografering, at vi skal ikke manipulere unge mennesker eller forbrukere med skjønnhetsidealer og vakkerhet, at du kan se ut som en modell og så videre. Men hvorfor skal vi manipulere forbrukere til at
at maten skal se mer appetittelig ut. Jeg mener det er også bare å farge kjøttdeis, og vi skal få lyst til å kjøpe det. Jeg synes det burde være litt forbudt som, bare manipulering av forbrukere burde være forbudt. Absolutt, du kan jo si at, og jeg vet ikke om det har noen smaksmessige effekt, det er jeg ikke sikker på. Det tviler jeg på. Det kan jeg tenke at det ikke har.
Sånn sett er jeg prinsipielt enig i det, men jeg er i den tilfellet her. Her er det altså fôret som tilsettes til fargestoffene. Det er ikke kjøtt som farge sitter på, men det er fôret som laksen spiser, som gir de karotenoidene, som gjør at fileten blir den rette fargen. Jeg merker det samme med egg. Der er det også gule blommer på grunn av fargestoff.
Ja, så der gjør man akkurat det samme. Og dette er, man kan gjøre det på en annen måte, i økologisk produksjon, der man er imot sånn der
har man enorme arealer der man dyrker tagetes i Kina. Og tagetes, vet du om du kjenner planten? Jeg tror kanskje vi har snakket om det før til hjemme. Men i alle fall, der høster man da disse kronbladene, maler de opp, og så sender de til Norge i ekologisk produksjon, og så gir det fargestoffet. Det er heller ikke noe... Så hva er det mest naturlige, eller bærekraftige, eller fornuftige...
For den konservative vil det være det naturlige for enhver pris. Men hva er det med vårt liv som er naturlig lenger? Hvorfor skal man ikke omfavne det teknologiske i maten som man omfanner det i
overalt ellers, inkludert i medisin og helse og sånt, altså her snakker vi om denne hacking av kroppen, det er plutselig veldig greit. Ja.
Men ikke noen sånne produkter, ikke sånn en hacking av maten. Det er liksom ikke greit. Hvorfor kan vi ikke bare spise maten sånn som den ser ut? Fordi det er det som er hele bottom line her. Hvis oppdragslaksen ser ut som den gjør, uten disse fargestoffene som settes til, da ser den sånn ut, spis det,
Ikke i sånn måte som det å pynte på matprodukter, for jeg som er opptatt av det, og mange som er opptatt av det, jeg har lyst til å se forskjell. Jeg har lyst til å se at hvis det er den blommen der, eller den fargen på kjøttet der, eller at kjøttet er en, og så videre, så er det reelt om da de som ikke bryr seg om det skal bare bli manipulert og kjøpe det, for du plukker med deg kjøttet din fordi det er så deilig, skikkelig god, blodig rødfarge.
Jeg liker ikke det manipuleringsaspekten. Det er rett i at det kan ses på som en slags form for matsminking. Det er rett i. Nå er det riktig nok sånn at karotenoidene noen av dem har A-vitamin effekter. Karotene, altså A-vitamin er et karotenoid.
Noen av dem kan omdannes av vitamin i kroppen, men det er ikke det som er motivasjonen. Det er utseendet. Det er jeg enig med deg i. Det er egentlig meg som den protestanten som er opptatt av effektivitet, som en god protestant, bare opptatt av det, så vil jeg være enig med deg i at dette er principielt feil.
gitt at det ikke er hans maktseffekt. Kanskje jeg skal kjøre litt sånn, du ser jo alle disse matinfluenserene, de er jo veldig flinke til å gå inn til butikken og påpeke ting og salgstriks og veldig sånn markedsføringsmanifest, men kanskje jeg skal ta den der
fargestoffmanipuleringsbiten til eierskap til det. Ja, og da må du passe på å være nøye med å ikke la disse som finner andre paprikapulver og sånt ha det oppi i stedet for, for det blir jo det samme. Ikke sant? Det blir bare en hensikt, det er en økologisk bruker man, og ikke konvensjonell, i mange tilfeller bruker man for eksempel paprikapulver for å få plommer gul.
Plommer gul og laksen rosa er de samme greiene. Det er et fergestoff som finnes i noen plantemateriale. - Er det en annen type mat vi også ferger og manipulerer? - Helt sikkert. I USA vil man jo at kyllingen skal være gul. Det kommer av maisen.
Man vil at kyllingen skal være gul? Eller blir? Nei, den blir gul av maisen. Ja, ja. Og der bruker man jo mais, og det er greit. Men hvis du da... Du må bruke mais hvis kyllingen skal bli gul, for å si det sånn. Så i Norge bruker vi ikke så mye mais, og der er kyllingen mer hvit da. Ja.
Det er akkurat det samme med karotene. Dette er fargestoffet. Det gjelder for oss også. Hvis vi spiser ekstremt mye gulrøtter, så kan huden bli gulaktig. Sånn naturlig bruningseffekt. Jeg trodde det var vår lys i studio her.
Spis lullrød i stedet for å ta solarium. Jeg tror du må spise veldig mye, men dette er et par fargestoff som finnes i plantematerialet som tas opp fordi det ligner på vitamin A, og det deponeres i fettet, fordi det er fettløselig. Men bacon og sånt, tror du de farger det også?
Nei, og de er ikke på kylling heller, men det er fordi at nordmennene da ikke er forventet at kyllingen skal være gul, så går det greit, ikke sant? Akkurat. Men i de lande der de er blitt vannet med å bruke at kyllingen er gul fordi de har så mye mais, så vil de reagere «hva, en hvit kylling? Æsj!»
Det er mye det samme, veldig interessant det. Fargestoffene brukes, skal vi oppsummere oppdrettet? - Spiser du oppdrettslaks? - Ja, jeg spiser det ganske ofte. Som sagt, lenger ikke for dyrt. Jeg mener oppdragslaksen er en ok...
representant for sjømaten. Men ikke så god som den ville, på grunn av først og fremst langkjede og omega 3, men fremdeles mener jeg at den er en rik kilde til omega 3-fettsyre, for eksempel langkjede, som jeg tror det er lurt å spise en del av.
Så jeg spiser laks nå, og fordi det er en som sagt rå laks, er utrolig lettfint å ha til middag.
og samtidig som det er råvarer, ikke sant? Altså rå laks, kuttet i biter, da trenger jeg ikke på sånn salmalaks, jeg kjøper sånn billigere, det er billigere med det er sånn aluminiumsbeholdere med sånn plastikkøver, altså jeg kutter bare opp det, og jeg vet at salmaen prøver jo å gi inntrykk av at det er bare den fisken som kan spise oss rå, men det har jeg ikke noe tro på. Så hvis det er bare fersk laks, kuttet i biter, kuttet
Agurk, tomater, grønnsaker, blomkål, brokkoli, ikke sant? I biter. Samme sojasaus, det er middagen, heimskjøs, mange travledager. Og gå ned på høykant. Kjempesynt, ikke sant? Animalsk grønnsaker. Wow! Ok, da...
Da har vi en som spiser oppdrettslaks her, og en som ikke gjør det. Da har vi ganske bra balanse i studio her. Da kan vi jo begynne å summere opp episoden her. Ja, nei altså, vi har jo snakket om oppdrett da. Det er jo det vi har snakket om i dag. Altså akvakultur,
som deles i havbruk og landbasert akvakultur. Det man snakker om i dag er fisk. Fiskeproduksjoner, man snakker veldig mye om laksen, selv om de landbaserte fiskeoppdrettene er jo enda mer spennende som bærekraftsmessig, nettopp fordi de
kan kombineres med andre produksjoner og utnytte ressursene effektivt og mye å ikke bli borte. Så den ressursen som er en del av husdyr, altså bruk av dyr til matproduksjon, avføringen, den kommer til nytte ved å bli ført tilbake i et sirkulært system.
Men laksen er det som dominerer i Norge, den har vi snakket om, og vi har fortalt om historien, ikke sant? Hvordan den ble en voldsom suksess, og voldsom eksportsuksess, og hvilke konsekvenser det har hatt når det gjelder råvarebruk. Så har vi snakket om en del utfordringer, som har velferd og miljø, altså lokalt miljø og
og ressursutnyttelse og så videre. Og man snakker om næringsverdi. Den er jo som den andre kjømarten, usett vanlig rik på viktige næringsstoff, selv om man kunne kanskje vært enda mer usett vanlig rik hvis man hadde gjort noe med forhold.
Ja, men bra oppsummering. Hva heter de to gutta som har gitt ut denne lakseoppdrett? Ja, stemmer. Dagens Næringsliv-journalister. Ja, stemmer. De har jeg tenkt å ta en prat med, ja.
Det synes jeg absolutt du bør gjøre. Han har jo påpeket dette med mykk å ikke samles opp og sånt. Laksnæringen trenger å få litt tyn for det trenger å bli utfordret litt. Og tenk også at når det gjelder så viktig eksportnæring, det er litt som olje, ikke sant?
sidde lenger inne til å legge strenge krav på noe som vi tjener så vanvittig mye penger på som stat. Det er noe der. - De må jeg få inn, for mange spør om episoder om laksoppdrett og oppdrettsnæringen. Det er sikkert mer groms der å ta tak i. Så får jeg oppdrettsnæringen på nakken også. Det blir gøy.
Ja, de er jo fortsatt vant med det da, for de har jo fått mye kritikk. Ja da, det blir nok en... Som sagt, kritikk er bra. Ja, det er det. Men alle skal elske kritikk. På kritikk blir vi bedre. På rus, det er fullstendig bortkastet. Jeg kommer å drenge din godt, Udav. Jeg tror vi får en mer filgud-episode av Vildfisk. Det blir ikke så mye kritikk der.
Absolutt! Det er jo svart hav! Og det er en problemstilling som du nevnte, det her med kæffforskere som driver med oppdrett hvis man kan spise vildfisk, men nettopp det at det er jo ikke nok vildfisk til å dekke behovet for denne spesielt sunne sjømaten. Så hvis man bare klarer å lage akvakulturen, havbruket,
mer bærekraftig og vi klarer å imitere villfisken bedre, så mener jeg at det er en interessant vei å gå. Det mener jeg, prinsipielt. Fordi vi er
Det er så mange. Vi kan ikke bare fortsette, det er jo mange. Det er jo problemer med villfiskbestanden, at den decimeres rundt omkring. Så her er det ikke bare å kjøre på her. Jeg tenker bare sånn, vi er noen kriger og noen veldig enorme naturkatastrofkriser unna, og bare...
av en desperation fisk i stykker havene våre da? Hvis man virkelig det står, hvor annet skal vi få tak i maten? Vi bare fisker når det er tomt. Jeg vet ikke om det er mulig, er det en enorm ressurs? Er det tre-fjerdedel av jordens lande og alt som er havn?
- Å ja. - Eller 2/3? Det er mye. Havet er jo stort. Havet er det dere mest av. Og det å utnytte havet... - 70 % av jordas overflate. - Ja, 70 %.
Sånn midt i mellom 2.30 og 3.45 nå. Ja. Ja, men havet er stort, og en måte vi tradisjonelt har utnyttet på er høst da. Bare høst da. Det er sånn vildfisken skjer. Så er det jo veldig mange nå som lurer på om, og det er ikke sånn fredersk og farlig tanke, hva vi gjør som på land og jord, ikke bare...
Det er på en måte, da tar vi det skrittet som gjorde for 20 000 år siden på landjorda, nemlig å ta kontroll over i stedet for bare å gå ut og høste det som er fant der, til å gå ut og si, vent litt, nå skal vi
dyrke havet, ikke sant? Ja, ja, ja. Og det er jo selvsagt spennende, selv om det er litt skremmende, ikke sant? Menneskets store trang til å kontrollere sin omgivelse, som man i liten grad har gjort på havet, ikke sant? Kan man drive opp til dette, litt mer kontroversiell sjømat, sånn at
val og sel og liksom begynner å oppdrette med greiene der ja, det kan være en svære mære på tusen ganger tusen kilometer i det stille havet så har han en blåvalg så er det en fisk oppdrett
Ja, det er mange muligheter. De har jo tunnfisk opprett. Jo, det har de. Jeg vet ikke. Er det vanskelig å vite om jeg drømmer, eller er det virkelig? Men jeg mener det. I Australia, New Zealand, så har man faktisk begynt med oppdrettet tunnfisk.
I Norge vil Nortura bruke spillvann for industrien til å drive oppdrett av makrellstørje på land. Ja, det er jo en slags tunfisk da. Skal de lykkes med tunfisk på land, den eksklusive tunfisken blir oppdaget i oppdrettsanlegg. Ja. Om ett år slakter Nortura de første tunfiskene, og det var 2021, så det er vel allerede i gang, ja. Er tunfisk og makrellstørje det samme?
Det er jo to forskjellige arter innenfor størfamiliene, ikke det? Ja. Pacific bluefin tuna full cycle aquaculture. Tuna ranching. Det heter det faktisk det med. Ranching, det er bra. Det er litt råre ord. Det er sånn bra. Jeg lurer på hvordan en tuna fish cowboy ser ut
Mellom årene 1970-2012 sank populasjonen av tunnfisk med 74%. En årsak til dette kan være at fisken er svært populær til sushi. Sushi har nesten utryddet tunnfisken. Det er et eksempel på en fiskeart som holder på å bli utryddet. Det er et stort problem for mange arter. Tunnfisken til dette er blitt omfavnet av...
miljøorganisasjoner også som en alternativ til å utrydde. Det er en bestemt type tunfisk, er det bluefin eller dreff, altså det er en bestemt art som er spesielt trua. Ja, da er det bare å skjeme alle da som spiser tunfisk til sushi, eller altså bare skambelegger det bestemt i det beste virkemidlet for raske endringer i samfunnet. Ja,
Absolutt, ja. Da rønner vi av oppdretsepisode. Vi skal jobbe på vildfisk, vi skal ha skaldyr, og vi har masse annet sted. Vi har to, tre, fire episoder igjen. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-inventyret her med Comfy Balls.
som er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no, og så skriver du Wolfgang15, så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset dine, hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.