Velkommen til høstens store eventyr, Vokteren. Første reality-opgave. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetin. Det blir bål, svette og tårer. Og Vokteren... Ja, han ser alt. Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utrolig mye penger. Vokteren. Se nå på TV2 Play.
Fartumappen gir deg oversikt og trygghet.
Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte?
Velkommen til podcasten Hjernestark. Jeg er Rista Vanger og Ole Petter. Det er vel kanskje ikke lov å si det at jeg er på den der energimessa. Men det er jeg. Fordi jeg er med Repsol, som vi har hatt et veldig tett samarbeid med i mange år nå. Vi hadde jo den podcasten hvor vi var ute i Nordsjøen på RIGGEN, Inspire RIGGEN. Og de ville at jeg skulle være her for å snakke om
Hvordan de jobber med forebyggende helse og skaper engasjement rundt fysiografen. Så det er veldig flott. Det er veldig gøy. Folk synes det er morsomt å høre om. Det de synes er mest gøy, eller kanskje litt, hva skal jeg si? Det de synes er mest oppsiktsvekkende å høre om da, når jeg snakker med folk.
Fra andre bedrifter er det at når vi rapporterer en gang i måneden trimtallene, de kollektive trimtallene selvfølgelig, så rapporterer vi til toppledelsen. Hæ? Er det mulig? Men vil topplederen ha den type mailer? Selvfølgelig vil jo lederen ha det.
Han er jo opptatt av folks ved og vel. Han er jo opptatt av at folk har under seg motivert til å emosjonere. Han er jo kulturbyggeren på toppen. Det er klart han er jo engasjert i den type tiltak som bygger kultur. En hver god leder vil det være. Det overrasker meg at det skal være så avstand mellom
engasjement på arbeidsplassen og opp til toppen. At det fremdeles er noen lag av arbeidsvesenet som er sånn at ikke topplederen skal være engasjert i
i folka sine, i helse, i engasjement. Er det noen som burde være engasjert i det, så vil jo jeg si nettopp leder, han eller hun. Fordi det ene er jo selvfølgelig at individets ved og vel, at ansatte som er flinke til å bevege seg, de har bedre helse for sin egen del, men det er jo bra for bedriften også. Vi har snakket om det utallige ganger.
Kanskje er de gevinstene du får ved å bevege deg, de aller største gevinstene, de går jo på de egenskapene som man virkelig trenger på jobb for å fungere, for å prestere på jobb. Det er jo disse konstruksjonene kreativitet, produktivitet,
evne til å planlegge og gjennomføre oppgaver, humøret påvirkes, alle disse hjernebaserte funksjonene som du rett og slett ikke må forlate huset uten på morgenen, så er det noen som skulle vært opptatt av det, for det er jo bra for bedriftenes helse, så er det jo nettopp ledet. Ja.
forebygger sykdom, og det er jo noe hans ledelse, at folk er mer eller mindre motiverte til å håpe på seg selv. Eller hennes, ikke sant? I dette tilfellet så er det en mann, da. Men det er jo kvinnelige prosjektledere som er veldig flinke til å følge opp, så det er veldig bra. De er gode å ha for å skape engasjement som skal skapes. Men angående dette her med helsefremming, Ole Petter, du var jo på Arndalsuka, apropos å være ute og
og være der hvor det er mye næringslivsfolk og så videre. Men da snakket dere litt om forskjellen på helsefremming og forebygging. Er det blitt en diskusjon oppi det hele også, bare for å komplisere det enda mer? Jeg håper jo ikke det kompliserer det mer. Jeg var med på en del politiske debatter, blant annet med ledelsen i Leggforeningen,
aktivitetsalliansen, veldig mange aktører som er opptatt av fysisk aktivitet i samfunnet. Da går litt diskusjonen på hvor er det vi skal legge inn energien vår, hvor er det vi skal legge inn ressursene og gitt den bakgrunnen jeg har som lege, så ble jo min tematikk mye hvordan kan vi jobbe litt annerledes i helsevesenet eller sykevesenet. Vi snakket om en ny modell for grønn resept, hvor vi leger kan bli enda flinkere til å
forbygger ved å henvise pasienter til veiledet fysisk aktivitet. Vi snakket om mer fysisk aktivitet, aktivitetsmedisin inn i legestudiet og andre helseutdanninger. Kanskje møtte av fysioterapistudentene som har veldig mye av det. Og så ble plutselig da debatten vinklet til at nei, det er jo ikke helsevesenet vi skal putte inn i ressursene våre, vi skal putte det inn i samfunnet, for det er der helse skapes, ikke sant? Helse skapes ikke først og fremst i helsevesenet, men i
i samfunnet. Og da er det jo plutselig helsefremming, kanskje, vi snakker mest om. Det er forskjellen på de to tingene. Begge har jo som mål at vi skal få individer som er friskere, bedre helse. Forbygging
er fokusert på å fjerne eller redusere risikofaktoren for sykdom. Litt enkelt sagt da. For eksempel så vil forebyggende aktivitet i helsevesenet kunne være å sørge for at pasienten ikke går rundt med for høyt blodtrykk, følge opp blodtrykk, følge opp kolesterol, røyking, røykeslutt, få pasienten til å begynne å bevege seg litt mer. Da har du tatt tak i disse risikofaktorene som vi vet øker sannsynligheten for sykdom.
Og så prøver vi så godt vi kan å redusere de. Det er forebygging, altså fokus på risikofaktorer for sykdom, årsaker til sykdom. Mens helsefremming er det vi kaller litt mer sånn upstream, da starter vi i kanskje lokalmiljøene, der hvor folk bor, og innsats helt fra, altså hvor vi har fokus for eksempel på oppvekstvilkår. Legge til rette for at det er gode oppvekstvilkår for barn,
I Norge tar vi det for gitt, men selvfølgelig har man et tak over hodet, man har tilgang til mat, man har foreldre som bryr seg om en. I Norge vil det kunne være snakk om at vi må trettelegge sånn at det blir naturlig og enkelt å bevege seg til skolen. Vi må trygge skoleveier, sykkelstier.
Sosiale møteplasser i lokalmiljøene, idrettsaktiviteter, sosiale aktiviteter, tilgang til naturen, mer fysisk aktivitet i skolen, tilgang til gode helsetjenester, tilgang til utdanning, uavhengig av inntekt, og så videre og så videre. Det er ikke sånne klassiske helsefremmende tiltak. Og så ser vi jo at av de to aktivitetene, så er jo helsefremming det som har den størrelse.
største effekten. Ja, det er den best største forebyggende effekten, holdt jeg på å si. Ja, da. Men så er det jo selvfølgelig ikke sånn skal vi gjøre det ene eller det andre. Vi må jo selvfølgelig gjøre begge deler. Det tror jeg er kjernen i, hvis vi er opptatt av folkehelse, så må vi
jobbe på alle de arenene hvor vi treffer folk. Og det er jo da selvfølgelig i lokalmiljøet. Det er hvor folk bor, det er på jobben, ikke minst, det er på skole. Og så er det selvfølgelig i helsevesenet også. Jeg var forresten og holdt foredrag for Boga fjellsykkelklubb i går. Det er jo et helsefremmende miljø, et idrettslag.
det sosiale, ikke sant? Dette her med dugnadsånden, dette her med selvfølgelig at de møtes ulike nivåer, så møtes de treninger sammen og alt dette her. Kjempeflott, utrolig. Det blir sånn rørt nesten når jeg er på sånne samlinger med lokale idrettslag, hvor det er så god stemning og du har disse frontfigurerne som er med og drar og har fått med seg en gruppe, ikke sant, som er med og leder dette her. Utrolig gøy. Det er utrolig bra for helsa og litt sånn
Det er jo en arena hvor folk lærer å trene, de lærer metoder på hvordan de skal komme i form, og ikke minst blir inspirert gjennom folk rundt seg. Så det er fantastisk, der er idretten viktig. Ja, og jeg tenkte at vi skulle bare si kort det der med dugnad. Det er jo veldig i den norske ånden, dugnad. Det er mange språk som ikke har noen ord for akkurat det, men det har vi i Norge, dugnad.
Og det å stille på dugnad, som veldig mange gjør, foreldre, har du barn i idretten eller forskjellige fritidsaktiviteter, så er dugnad en helt naturlig del. Og i mange tilfeller så gjør vi jo disse dugnadene slik at kostnadene ved disse aktivitetene, for eksempel barna eller voksne for den slags skyld, er med på, blir litt lavere, slik at det blir tilgjengelig gjort for alle.
Men det er jo tre veldig fine gevinster ved dugnad. Så jeg har lyst til å framsnakke dugnad litt for helsa. Det ene er jo at dugnad stort sett innoverer noe bevegelse. Du rydder, vasker, styrer og steller. Stort sett så gjør du noe som har litt aktivitet i seg. Så det er veldig fint. I tillegg så er du sosialt.
Du gjør dugnad med andre. Jeg har blitt kjent med veldig mange foreldre på fotballaget til sønnen min, som jeg ellers kanskje ikke ville hatt så mye kontakt med. Men når man står i kiosken eller driver og rydder sammen og fikser, så er det sosiale aspekter som gir helsegevinst.
Og så er det det tredje som vi kanskje ikke snakker så mye om, og det er jo det der menneskelige behovet for å føle at man er nyttig og gjør noe for noe som er større enn seg selv. Gjør noe for fellesskapet og gjør noe for andre. Det gir en veldig belønning for oss, og er bra for helsa. Ja, så er det jo som du sier, du treffer folk du vanligvis ikke har vært kjent med før, så er det veldig hyggelig. Du får nye kontakter og
Nytt nettverk og flere venner og øve på å bli kjent med folk, det er veldig utviklet for hjernen, er det ikke det, Ole Petter? Det der å møte nye mennesker og bli kjent med nye mennesker. Veldig. Og i hvert fall for oss nordmenn som er litt sånn, kanskje litt forsiktige og ikke så veldig utadvente som befolkning generelt, sammenlengt med andre.
Så det å, ja, det går kanskje litt utenfor komfortzonen å prate og ta kontakt med andre, som vi kanskje ellers ikke ville gjort. Det er bra. Ja. Ellers så er det høst nå, Olpeter, og høsten kom brått, synes jeg. Nå har det jo ikke vært noen kjempebra sommer heller hjemme i Norge, men det blir litt kjølig, det har vært mye regn og greier, og
Mange sliter med motivasjonen, og kommer jo den tiden hvor det begynner å bli mørkere, da kommer jo høstdepresjonene inn. Vi har jo snakket litt om høstdepresjon tidligere i podcasten, og stilte spørsmål. Hvorfor blir vi høstdeprimert? Er det på grunn av mørke og kull i seg selv? Eller er det det at vi i den perioden da ikke trekkes ut i aktivitet i samme grad, fordi at
Det frister ikke å gå ut, så vi blir mer inaktive, og med inaktivitet så følger da enda mer tungstinn, kanskje, eller mindre evne til å komme ut av tungstinn. Noen tips der, eller noe som vi går inn i den mørke tida?
Ja, det er jo et bra spørsmål. Vi ser jo det at folks humør, ikke nødvendigvis at man blir klinisk deprimert, men vi ser jo at humørmessig så føler nok de aller fleste at det går litt nedover når man begynner å nærme seg høsten. Plutselig er det ikke lyst lenger til langt på kveld, og når du står opp på morgenen etter hvert så er det mørkt, og det er mørkt når du kommer hjem fra jobb.
Noe av det tror vi handler om sol, sollys. For sollyset er veldig viktig for oss, for humør. Men det er en del som også har sett litt på dette med sammenhengen mellom tid på året og aktivitetsnivå. Det vi ser i Norge er at vi har en tendens til å bevege oss mindre når temperaturen synker, det blir kaldt, det blir mørkt.
Det er kanskje ikke så veldig overraskende. Det er kanskje ikke så fristende å ta seg en joggetur, en sykkeltur eller en gåtur når det er mørkt og kaldt som når det er bra vær. Et av tipsene mine er å putte en gullerot foran deg når du vet at du nærmer deg årstiden hvor det kanskje blir litt lengre dørstokkniller.
Et eller annet du kan se frem til, og det kan jo være egentlig hva som helst. Det kan være en helgetur med noen kompiser eller veninner på fjellet for å trene kanskje og spise god mat og ha det sosialt. Det kan være en konkurranse du har meldt deg på, kanskje et på våren som blir litt sånn forpliktende at du tenker at søren heller.
Jeg har jo møtt meg på sentrumsløpet i april. Her må jo jeg holde det gående gjennom høsten og vinteren. Sånne ting kan være smart.
Ja, og så er det skisesong da, så man må jo trene til den. Jeg har jo tenkt å dra på ferie i påsken, så da må jeg holde meg litt i form til det. Skal ikke du til syden på noen sånne treningsreiser igjen til høsten? Kan ikke folk melde seg på det? Jo! Så her vet du, i avdelingen for egenreklame, hvis du nå synes det begynner å bli litt kaldt og mørkt og vått og har lyst til å ha noe å glede deg til,
og du er glad i å trene, glad i det sosiale, så kan du jo være med oss på treningsreise til Fuerteventura. Jeg skal sammen med Camilla Andersen, også kjent som treningsfru. Vi skal til Fuerteventura. Hun er helt fantastisk, kalles treningsfru i sosiale medier. Superflink, sosial, blir...
Dyktig dame. Vi skal gjenta suksessen fra i fjor. Vi skal til Fuerteventura, hvor det alltid er godt å være. Fantastisk, vi skal la oss pleite oss. Som er et treningssenter, hotell, som Apollo eier. Hvor det er mulighet for alt mulig av treningsøkter. Det er for alle, uansett hvilket nivå du er på. Om du er uttrent eller supertrent, så kan du være med. Det blir masse gode økter, god mat, sosialt. 15. til 22. juni.
Så det er bare å google treningsreise med treningslegen og treningsfirve. Da har vi fått, da er det noen få plasser igjen, så kjøp på.
Høres nesten ut som et par, treningslegge og treningsfru. Men det er det ikke. Det kan vi avkrefte. Det kan vi avkrefte. Det som er litt morsomt er at det er en del som selvfølgelig tenker det, i og med at disse navnene vi har gitt oss selv i sosiale medier, de matcher jo forsovet litt. Så det er et par stykker som har kommet bort og sagt «Du er fantastisk og søtt, og du er til treningslegge, og hun er til treningsfru, og så er dere gift». Men det er vi altså ikke.
Hun er gift med Jørgen, så da kan vi avkrefte det.
Ukas annonsør er HelloFresh. Mats, du og jeg har jo blitt veldig glad i disse matkassene vi får, som gjør det litt enklere. Du får faktisk frigjort en del tid, så du får trent litt ekstra. Det synes jeg er veldig fint. Slipper å bruke masse energi på hva man skal handle i butikken. Her dumper det ned. Supergod og sunn mat rett på dørterskeren hos oss. Hva sier du?
Jo, jeg sier at det er veldig bra. Og barna, jeg har jo sagt det før også, at nå er barna mine 12 og 14, men hos oss da så har det blitt en vane at det er barna som lager HelloFresh middagen, for de kommer hjem litt før fra skolen, og i og med at de er
på treninger og sånne ting, og vi kom hjem gjerne litt sent fra jobb, så har de begynt å ta ansvaret nå med å lage maten, og det sier noe om hvor enkelt det er. Og så er jo de også stolte, så de dekker på, de serverer det som en sånn restaurantopplevelse, at vi foreldre kommer hjem og går på restaurant, og så spiser vi. Det er jo
Det er så hyggelig. Så det er veldig bra. Og så er det jo denne varierte maten som jeg er litt opptatt av. Barn skal få litt flere smaksreferanser og prøve litt nye ting. Og for oss foreldre så er det jo... Jeg har snakket med min kone Marita om det. Det er ikke lett å være kreativ. Hun spør meg liksom, hva vil du ha til middag da, Mats?
Og så sier jeg, nei, jeg vet ikke, bare bestem du. Og så sier man, det er jo ikke så lett for meg å bestemme hver gang, og vi må jo prøve å finne på noe nytt, men det får vi jo med her da først. Da har vi jo et tsunami av ulike retter vi kan velge i. For eksempel sticky tofu og stekte grønnsaker, dette er da familieretter, meksikansk kylling og balsam.
bulgurbowl, for eksempel. Eller sesampanneskylling. Det er sånne typer retter som... Ja, men kjære kone, jeg skal i dag, synes jeg vi skal ha en rask vietnamesisk-inspirert taco. Det er ikke noe det bare disker og...
Så takk til HelloFresh! Ja, det er helt fantastisk. Og den gode nyheten, det er at med rabattkoden STERK så kan du få opp til 1779 kroner i rabatt på dine første 6 matkasser hvis du går inn på hellofresh.no Så gå til hellofresh.no bruk rabattkoden STERK og du får da disse 1779 i rabatt samt gratis frakt på dine 6 første matkasser.
hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda. Du kan også bruke koden hvis du har vært HelloFresh-kunde for mer enn 12 måneder siden. Bon appetit! Bon appetit!
Ole Petter, jeg ble litt glad her om dagen. Eller jeg blir stadig glad. Det er ikke det at jeg plutselig blir glad. At det er noen sensasjon. Men jeg synes det er positivt når man er på sosiale medier. Det er en sak om det negligerte vidundermedisinen som deles som en fasjott på sosiale medier.
En artikkel skrevet, eller en kronikkkommentar, i tidsskrift for den norske legeforening, altså tidsskriftet.no.
Den burde gå inn og lese, altså den negligerte vidundermedicin. Og du kan jo bare tenke deg hva det er. Det er ikke en ny pille som er produsert. Det er rett og slett da en lege. Jeg kjenner ikke, vet ikke om han heter Øyvind Skjerpesett, som da skriver om hvor vidundelig effekten av fysisk aktivitet er over de. For oss, så er det jo ikke det her noe
overraskende i det hele tatt. Det er ikke noen sensasjon det som står der, men han liker å gå ganske i detaljnivå i forhold til hvor mye, altså hvor gode gevinstene av fysisk aktivitet er sammenlignet med medisiner.
og hvor mye mer kvalitetsjusterte lever, jo bedre liv du får av fysiotet kontra for eksempel blodtryksmedisin, og så videre, og så videre. Så han er ganske detalj på det, og starter med å problematisere dette her, at en stor majoritet av befolkningen er inaktive. Han også støtter dine tall på at 75 prosent av Norges befolkning er inaktiv,
Og så skriver han at det ikke bare er den vanligste risikofaktoren at folk er inaktive, det er også veldokumentert at fysisk aktivitet er effektivt til forebygging og behandling av mer eller mindre alle de resterende risikofaktorene.
Av den grunnen er det rimelig å se på fysiokritet som kjernen i forebyggende helse, litt det vi var inne på nå nylig, Ole Petter. Dette har vi snakket om noen år, men det er jo flott at dine kollegaer følger opp og legger inn artikler i et fagsted som tidsskrift.no. Ja, ja, helt nydelig. Og heia, Øyvind. Dette er musikket vår røremats. Det er
kjerne i det som han tar opp, og som han er veldig flink, jeg synes han er flink til å skrive også, en ting er jo det han står for, som vi selvfølgelig applauderer som bare det, kunne ikke vært bedre, men han skriver veldig bra også, synes jeg, og
Litt sånn, saken er jo at i det samfunnet vi lever i i dag, så er det en ganske formidabel sykdomsbyrde. Og det er det selvfølgelig i alle land. Vi blir syke, og befolkningen blir eldre og eldre, så den sykdomsbyrden er forventet å øke. Og når du ser på hva er det som gjør oss syke, hva er det som gir mye individuell lidelse, hva er det som gir høye samfunnskostnader, så er det ikke helt utelukkende, men primært sykdommer som kan forebygges.
Det er disse ikke smittsomme sykdommene våre, og det er hjertekarsykdommene, hjerteinfarkt, det er hjerneslag, det er diabetes type 2, det er fedme, det er depresjoner, mentale lillese, muskelskelettplager. Dette er kjernen i sykdomsbygden, og det kan vi forebygge, og så forebygger vi nesten ikke.
Og det er jo helt utrolig. Hadde det vært sånn at vi famlet litt i blinde og ikke visste hvordan vi skulle gjøre det, men det er jo ikke sånn. Vi vet jo ekstremt godt at det er så godt dokumentert at det viktigste vi kan gjøre for å redusere sykdomsbyrden, gjøre at folk holder seg friske lenger, for at vi skal redusere kostnadene ved behandling til uførhet og så videre, det er jo å få folk til å bevege seg litt mer. Og så virker det så jækla vanskelig å...
Han påpekker jo noe veldig viktig da, hvis du ser på, det er noen ganske nye studier som viser at hvis du lever et sunt liv, skal vi prøve å snakke litt om hva det er da, men hvis du lever et sunt liv, tar i hvert fall noen gode helsevalg, så kan du forvente å leve cirka 24 år.
Altså 24 ekstra friske lever. Det er helt formidable tall. Og da snakker vi om alle disse tingene som vi snakker mye om på podcasten. Vi snakker selvfølgelig om bevegelse. Beveg deg regelmessig. Prøv å få nok søvn. Spis et relativt sunt kosthold. Ikke bruk tobakk.
Ikke bruke opioider. Og hva er det jeg har glemt nå? Hva er sosialseide? Jeg tror ikke du sa det, men han ramte seg opp en del. Og ikke drikke mer enn fire ene til alkohol per dag. Dette er de definerende faktorene i denne store artiklen. Som viser at hvis du gjør det, får til det jevnt over gjennom livet ditt,
Få tilstrekkelig med søvn, prøv å få til det, beveg deg litt, spis relativt sunt, vær sosial, ikke røyk, ikke bruk opioider, det sier seg kanskje selv, og ikke drikk for mye alkohol, så kan du altså få 24 ekstra friske lever, statistisk sett. Og av den risikoreduksjonen disse 24 årene, så viser det seg at omtrent halvparten av helsegevinsten
Ved å gjøre alle disse gode tingene, de tillegges fysisk akvitet. Så av alle disse faktorene, søvn, mat, alkohol og så videre, så er det fysisk akvitet og bevegelse som er viktigst. Og så kan du sammenligne med noen av de andre verktøyene vi bruker masse i helsevesenet, for vi er ikke noe gode på å forebygge med tanke på livsstil.
Der tror jeg vi må kjenne alle vi som jobber, i alle fall når jeg snakker fra min egen gruppe, leger, dette med fysisk aktivitet, dette med søvn, dette med kosthold, det er ikke det vi bruker mest tid og energi på i primærhelsetjenesten, eller spesialisthelsetjenesten, det er stort sett reparasjon. Så
Vi bruker mye medisiner, og de beste medisiner vi har for å redusere sannsynligheten for at pasientene skal bli syke, det vi kaller primærforbygging, det er statiner som er kolesterolsenkende medisiner, og så er det blodtryksenkende medisiner. Hvis du ser på de beste effektene vi kan måle på de to, så er de ikke i nærheten av å ha samme gevinst.
som bevegelse. Og her snakker vi om legemidler som vi bruker milliarder av kroner på hvert eneste år. De er dyre, de er på blå resept. Veldig mange, flere hundre tusen nordmenn som står på disse medisinene hvert eneste år. Og de har en effekt, de altså, for all del. Men om vi kunne brukt en brukt del av energi på å snakke om forebygging og gjøre noen tiltak i tillegg til disse medisinene, for de skal vi fortsatt bruke.
så vil det jo gi et helt annet effekt på norske folkehelser. Ja, vi kunne brukt mindre av medisinen da, hvis vi hadde gjort litt mer som skjerpesetter skriver, beveget oss mer. Han skriver noe mye interessant her, som du sier også er veldig bra skrevet. Dette her at ingen medisin kan konkurrere med helsegevinsten av fysiotet, som du nevner, ikke sant? Hvordan har vi endt opp med bakgrunnen?
behandler medisinsk gull som gråstein. Og så skriver han, som vi var inne på, vi kan ikke forvente at pasientene våre fokuserer på livsstil når helsevesenet fokuserer på medisin. Skriver han, livsstil er helse, farmasi er reparasjon. Og så er det en ting jeg begynte med å ta, som jeg synes var en litt artig vinkling. Og det er, pasientene våre er syke lenge før symptomene melder seg.
Ved å formidle klare budskap og utruste befolkningen med økt kunnskap om helse og livstil, kan vi ansvarliggjøre hvert enkelt individ i stedet for at helsevesen skal reparere årevis med skade. Skaden har allerede skjedd før du går til legen og blir hvert syk.
Så det er litt sånn, selvfølgelig det er logisk det, men jeg synes det er likevel artig at han pointerer det, både på den måten han gjør i det skrivet sitt. Ja, og jeg har brukt det ofte som et argument for at vi fastleger skal mer på banen når det gjelder forbygging,
For det er jo alltid når man har disse debattene, så er det jo noen som helt riktig påpeker at fastleggende har alt for mye å gjøre, skal fastleggende nå også ha en enda mer aktiv rolle i forebygging, og det er jo andre helsevesenet som er flinkere enn oss på dette, kan mer, har kanskje bedre tid. Fysioterapeuter nevnes veldig ofte, de har som gruppe veldig mye mer
kunnskap om fysisk aktivitet og helsefreming enn det legene har. Det tror jeg er ganske ukontroversielt å si. De har mye mer om de studier, og det er mye mer fokus på det. Men litt av grunnen til at jeg snakker så mye om at legene må på banen, er jo at vi treffer pasientene våre. Hvis du er fastlege, da, så har du kanskje 1500 pasienter på lista di, og
Veldig mange av disse pasientene blir du ganske godt kjent med. De har stort sett tiltro til fastlegen sin. Man har en god relasjon, pasient-lege. Og i og med at vi ser så mange av disse pasientene for mange forskjellige typer problemstilling, så kan vi fange opp risikofaktorer for sykdom tidlig før man blir syk. Og det er nok det Øyvind snakker om, at når pasientene først har fått symptomer,
så har de vært syke lenge. Kommer du til legen din og sier at, vet du hva, nå merker jeg at det klemmer litt i brysten, og jeg går i motbakke, og jeg er tung i pusten, så viser det seg at du har fått koronarhjertesykdom. Så er jo risikofaktorene for det, det er jo høyt blodtrykk, det er høyt kolesterol, det er røyking, det er inaktivitet, som sannsynligvis har pågått i mange, mange år, kanskje ti år, før pasienten endelig kommer seg til legen med symptomer. Så
Vi er i en unik situasjon til å gå inn tidlig og bidra til å redusere noen av disse risikofaktorene ved å snakke om fysisk aktivitet, ved å henvise til veiledet fysisk aktivitet. For der ser vi også at det å endre adferd, det er ikke så enkelt.
Og frem til nå så har vi jo i primærhelsetjenesten med denne grønne resepten som vi har, som er en sånn livsstilsintervensjonstakst, altså at legene får litt mer betalt, vi har snakket om fysisk akvitet og kosthold. Så viser jo veldig mye studier og mye praktisk erfaring at snakk alene er ikke det beste verktøyet for å få folk til å endre avfall. Alle vet at det er viktig å bevege seg, alle vet at det er viktig å spise sunt, det er vanskelig å få det til, men
ved å ansvarliggjøre pasientene, kanskje henvise dem, gi dem et opplegg, henvise dem for oppfølging over tid, så ser vi at det er mye større sannsynlighet for å klare å endre atferden.
Ja, det var litt sånn Torkel Fære også når han var på podcasten vår og snakket litt om at vi har masse verktøy til å ta tak i ting tidligere. Og det er jo en negligering når legen ikke gjør det, når verktøyene er der ute med blant annet disse smartklokkene som gir en masse data som vi kan bruke til å forebygge. Ja, det er litt artig å se på, jeg vet ikke om du har lest det Mats, men alle disse artiklene som da kommer på trykketidsskrift for Norsk Legeforening, så er det mulig å kommentere innlegget
Og hvis du går på den lenken til artiklene, så ser du at det er syv eller åtte stykker som har kommentert innleggene. Så det er jo bare jubel. For her er det sikkert menigheten som da åpenbart har respondert. Men en av de tingene som er litt interessant, og som alltid kommer opp, det er to ting da, opplever jeg når vi snakker om dette. Det er at folk er enige. Det er ikke veldig kontroversielt.
Skal du skrive ting om kosthold for eksempel, så kan du være ganske sikker på at du kan få en del motbør. Det er ikke alle som er enige. Vi er ikke enige om hva som er det optimale kostholdet. Det er flere leire, og noen snakker om mye mettet fett er farlig, andre sier mettet fett er bra, lavkarbo, høykarbo, fasting, ikke fasting, ultraprosessert mat. Det er mange forskjellige meninger. Akkurat når det gjelder fysisk akvitet, så har jeg i hvert fall aldri opplevd at det er noen som sier «Nei, det der er tull».
Det der har ingen verdi. Dette vet vi. Men det er to ting som kommer opp veldig ofte, og det ene er når vi leger skriver noe om fysisk akvitet og sier at vi gjør for lite av de helsevesenene, så kommer det alltid noen som sier «Ja, men husk på oss! Husk på fysioterapeuter!» Jeg tror nok mange fysioterapeuter, eller i hvert fall noen, opplever at vi kanskje skjærer alle ved en kam
Når vi sier at vi kan forlite om fysisk akvitet, vi som jobber i helsevesenet, så har jeg lyst til å si at fysioterapeuter er et godt unntak. De har mye om både helsefremming, om forebygging,
i studiet sitt. Det kunne sikkert vært enda mer de også, for også der er det veldig mye fokus på reparasjon og rehabilitering, men de har veldig mye mer om dette enn de andre yrkesgrupper. Så det er en ting jeg tror vi legene skal være veldig klare over, at vi kan spille på lag med andre yrkesgrupper som kan mer enn oss, og som sannsynligvis også har litt bedre tid enn en travel fastlege. Bruke de ressursene vi har, og der er fysioterapeuter helt fantastiske.
Men kommer den kapasiteten deres til sin rett på riktig måte? Jeg har litt sånn inntrykk av at fysioterapi...
kommer til for sent de også at de kunne vært en ressurs mye tidligere da, nettopp som du er inne på her at folk sier liksom jeg gikk til fysioterapeut for jeg har fått vondt i ryggen, ja men da er det sannsynlig for sent da å gå til fysioterapeut altså ja, de sa bare at jeg skulle tøye og bøye og sånne ting, og jeg gidder ikke det liksom men hadde de begynt å gjøre det før så hadde det vært mye mer interessant, for da hadde de jo ikke fått ryggproblemet da
Ja, og nå er det jo, det er ikke så veldig mange år siden den henvisningsplikten legene hadde for å sende pasientene til fysioterapeut med refusjon, den ble tatt bort. Før så måtte hvis en av mine pasienter, hvis jeg ønsket å henvise en av mine pasienter til en fysioterapeut, så måtte jeg fylle ut et skjema.
som gikk til helfo, som pasienten fikk i hånda, og så bestilte de Timo som fysioterapeut. Og så fikk de da behandlinger og oppfølging av fysioterapeuten på tydeligens regning. Men det ville du ikke få, med mindre du hadde henvisningen fra lege. Og det er jo litt byråkratisk, men jeg synes det var veldig fint, fordi det blir litt mer forpliktende også når jeg sier til pasienten, jeg anbefaler at du går til denne fysioterapeuten, veldig dyktig, du kan få hjelp og oppfølging, får et ark i hånda,
Nå er det jo sånn at vi ikke lenger behøver å henvise pasientene til fysioterapeut. De kan gå dit direkte. På enkelte områder er det jo veldig fint. Det senker terskelen kanskje, og litt mindre byrker og tid. Men jeg opplever at vi leger har mistet litt av muligheten til et tettere samarbeid med fysioterapeutene. For nå vet jo ikke legene om pasientene våre går til fysioterapeut, fordi vi er ikke involvert i det.
Men det er jo veldig mange andre grupper også i samfunnet. Vi har helsetreningsfysiologer, vi har PT'er. Veldig mange av dem har en bachelorgrad i enten PT, det er jo en utdanning man kan ta, andre har andre helsemessige bachelorgrader. Så vi er utrolig mange yrkesgrupper som har masse kompetanse på dette, og som vi bruker alt for lite. Og så er det jo disse frisklivssentralene.
Hver gang jeg har debatt med politikere senest i Arndalsuka, så snakket vi om at nå må vi få et bra opplegg hvor vi som almenlegger kan henvise pasientene med livsstilsutfordringer,
For eksempel de som er innaktet, la oss henvise dem videre til oppfølging av en helseveileder, av en fysioterapeut, av en frisklivssentral, slik at de kan over tid bli fulgt opp. Det øker sannsynligheten for å få til en atversendring. Da er det alltid noen som sier, ja, men vi har jo disse frisklivssentralene våre. Ja, og de er helt fantastiske.
Problemet er at de er underfinansierte, og det er alt for få. Det er vel knapt et årsverk i snitt, hvis du tar alle frisklivssentraler rundt om i norske kommuner. Det er for det første mange kommuner som ikke har en frisklivssentral,
Og i veldig mange kommuner så er de underfinansierte. Det er for lite penger, det er for få ansatte. Så de skraper bare overflaten av det de egentlig kan gjøre. Så jeg mener jo det at vi må tilbake til det som var hensikten da frisklivssentralene kom inn for fullt. 2012 så kom det en samhandlingsreform. Og da ble det sagt i utgangspunktet at alle norske kommuner skal ha en frisklivssentral og den må...
De må ha et visst antall årsverk basert på hvor mange innbyggere det var i kommunen. De store kommunene måtte ha mange årsverk, mindre kommuner litt færre. Og så viste det seg at det ble frivillig.
Helt opp til kommunene om de vil ha en frisklivssentral, og de styrer selv hvor mye aktivitet eller hvor mange årsverk de skal ha. Og i en trang kommuneøkonomi er det en av de første tingene som går. Man har ikke lyst til å bruke penger på forbygging, for da ser du gevinsten langsomt over tid, kostnadene kommer nå. Da bruker man heller pengene i kommunen på noe helt akuttetiltak som er synlig med en gang. Åh!
jeg merker jeg får høy puls bare av å snakke om det. Det er så ufattelig mange ting vi kunne ha gjort som samfunn, som politikere, med dette verktøyet vårt, som vi kjenner til, men som vi unnlater å gjøre hvert eneste år. Og nå, det siste nå, som virkelig gjør meg litt forbanna, det er jo at politikerne nå...
AP for eksempel har nå bestemt at de skal skrote dette tiltaket om mer fysisk akvitet til skolen, som da har ligget i Hurdalsplattformen, og som de har hatt et mål om å få til. Det blir riktig nok av utsatt på grunn av covid og trange budsjetter og sånn, men nå har de bestemt seg for at det skal bort. De skal ikke gå for det likevel. Nei.
Yippie-aye, kanskje det viktigste tiltaket for barnas oppvekstvilkår og helse, mer lek og bevegelse i skolen. Nei, det skal vi ikke jobbe med. Vi lager heller noen tiltaksplaner, hvor vi anbefaler at de skal bevege seg litt mer i skolen. Altså, går det an å være mer nesnødd?
Tiltaksplaner, det er ikke det som får folk til å bevege seg, eller anbefalinger. Og det er jo ikke anbefalinger til barna. Barna vil jo bevege seg. Det er jo vi voksne som er bremsen. Viktigste arenaen vi har er for å treffe alle norske barn og bidra til at de får bedre helse, mindre sosiale forskjeller i helse. Det er ganske rimelig sammenlignet med gevinsten man får tilbake. Nei, det skroter vi. Nei.
Barna ville snart ikke bevege seg det gjelder, for de er jo ikke vante. Det handler jo om vaner. Jeg leste om britiske barnehagelærere. Som en, foreldrene hadde ikke lært barna å gå på dop, så de måtte da lære seg det. Det var barn oppe i femårsalderen som kom med bleier. To, når de satt med en bok, så sveipet de som om det var en iPad. De visste ikke hvordan de skulle bla i papir. Tre, de visste ikke hvordan de skulle leke sammen.
Så de voksne måtte altså organisere leken for å få de i gang og lære de å leke. Så det er jo spor i hjernen, ikke sant? Alt dette med vaner, og det er klart at etter hvert som barnet sitter mer og mer, så blir de jo vant med å sitte og gjøre helt andre ting enn å bevege seg.
Ja, og det er jo et viktig poeng her da, at genetisk sett, DNA i hjernen hos barn, vi er genetisk kodet til å leke og bevege oss, det er den naturlige bevegelsesformen,
Barn for eksempel, når de skal fra punkt A til punkt B, så går de ikke. De løper, hopper, hinker, et eller annet. Setter du noen barn sammen i et rom som ikke har møtt foran deg før, så setter de seg ikke ned. De leker helt. Det er barns jobb. Det er å bevege seg. Og så har vi noen strukturer i samfunnet, noen møteplasser, hvor jeg opplever nå at vi faktisk
avlærer viktigheten, systematisk avlærer viktigheten av bevegelsen. Der er skolen altså faktisk en arena, og dette er ikke til forklaring for lærerne, men det er hele systemet vårt, hvordan vi styrer dette. Vi har begynt å... Nei, nå skal ikke barn begynne på skolen når de er sju. Nå skal de begynne på skolen når de er seks. For da kan vi forberede dem sånn at de får en litt bedre akademisk løpebane tidlig, så kan de bli flinkere til å lese og matte og alle disse viktige tingene.
Og resultatet er jo at de er mye mer inaktive. De går fra en hverdag i barnehagen hvor det er veldig mye lek og bevegelse, og så skal de begynne på skolen hvor de sitter stille. Et år tidligere. Og det har en negativ effekt på veldig mange av kroppens funksjoner, og også hjernen. Og så er det med rett og slett på...
avlærer viktigheten av det å være i regelmessig bevegelse. Ja, og selv om det er sammensatt, så leser jo også barn dårligere nå enn noen gang. Så du var bare inne på det med lesing. Nå, Petter, vi må rett og slett gi oss der. Du har sikkert mye du skal gjøre. Jeg har ting jeg skal gjøre. Det var faktisk flere ting jeg hadde lyst til å ta opp her, men vi kommer jo med en ny episode neste uke, så da kan vi spare det til neste uke.
neste episode. Vi har blant annet lyttespørsmål, vi har noen andre ting som rundt dette med forebygging som jeg vil snakke med deg om. Men takk for at du stilte ordet, Petter. Takk til lytterne våre, takk til moderne medier, takk til samarbeidspartnerne våre. Vi er tilbake med mer podcasten neste uke. Takk for oss!
Moderne media.
Sundkost? Er ikke det litt sånn? Neida, vi er ikke i det hele tatt. Vi kan bare alt om økologisk mat, nøtter, proteinpulver, sukkerfritt godteri, kosttilskudd. Vi kan alt dette, så du slipper å tenke på det. Akkurat nå får du triple omega 3 til kun 79 kroner. Omega 3 er faktisk livsviktig for kroppen din og må tilføres via mat eller kosttilskudd. Kom til Sundkost, så hjelper vi deg. Sundkost.