Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
I dag er vi så heldige å ha Jessica Lønn Stensrud, som er mikrobiolog og bakterieforsker, som gjester i studio. Velkommen, Jessica! Tusen takk! Det er jeg som er heldig som får lov å være her. Ja, Jessica, vi deler jo en felles lidenskap, og det er jo bakterier. Men før vi skal snakke om det, så vil jeg gjerne bare introdusere deg. For du har jo bakgrunn som forsker i mikrobiologi,
Ved UiO Men du er jo en kvinne med mange talenter For ikke bare er du forsker Du er jo også seksjonsleder For undervisningsutvikling Ved UiO Du er mor og forfatter Ja
Så du har mange hjern i illen? Ja, det er mye som er interessant, og det er mye jeg har lyst til å gjøre, så jeg prøver å sjanglere litt, og opptatt av mange ting. Men bakterier er jo hjertet mitt, barna mine blir litt misunnelige på de blant annet. Hahaha!
Ja, men det skjønner jeg jo, for bakterier er jo veldig spennende. Men for oss som er bakterier, du har jo vært i denne bakterieverdenen i mange, mange år. Men for de som hører på som ikke helt har levd i denne verdenen så lenge, hva er egentlig bakterier da?
Bakterier er jo noe av det absolutt minste levende vi har. Bakterier kan være veldig mange, men det er også veldig enkelt. Det er som en liten celle.
Så de kan ha bittelitt forskjellig form. De kan være litt stavformet, eller de kan se ut som små kuler. Og så har de arveanlegg, altså DNA, der de har genene sine. Men til forskjell fra våre celler, altså de som bygger opp kroppen vår, der har vi en cellekjern, og alt er veldig fint ordnet. Det er veldig strukturert. Men hos bakteriene er det bare å kaste sammen, alt sammen inni denne lille cellen. Sånn ser jo alle ut, så de har en cellevegg.
Så er det noen som har et ekstra membran rundt, og så er det noen som kan lage en spore, det er som en sikkerhetskappe som man kan sveipe rundt seg hvis det blir for varmt, eller hvis det blir for kaldt, eller for tørt, eller for salt, eller noe sånt. Og så er det jo også veldig mangt, fordi bakterier er noe av det vi finner precis overalt. Det er som om vi har funnet bakterier oppe i skyene, i vulkaner.
Lengst ned i Marianegropen, der krur det av bakterier. Det er jo ikke veldig mye annet som kan leve der. Så de er ekstremt tilpassningsdyktige og kan leve der. Og de har jo da vært på jorda og vært med. Det var jo de som begynte å blåe grønne bakterier. Begynte jo etter hvert å lage oksygen og fotosyntese. Så det er derfor oksygen på jorda. Ja. Og sen så kom jo da etter hvert
celler med cellekjerna, altså eukaryotaseller, så ble det flercellete organismer, altså noen som ble to stykken tre. Og etter hvert så kom da de større dyrene og dinosaurer og hele den biten der. Og jeg har en sånn, for å sette dette litt i perspektiv da, så kan man jo tenke at hvis du tenker at jorda ble til når klokken var null, null, null, null, og så tenker du at jorda, frem til nå så er det 24 timer, altså et døgn. Så
Tidlig om morgenen, kanskje i fyretiden, så kommer det første liv på jorda. Hvis planeten er 24 timer, så klokka fire kommer den første bakterien. Fra det big bang når jorda ble til, det er 24 timer. Derifra og frem til i dag, der vi sitter her nå, så er det 24 timer. Så tidlig på morgenen kommer bakterier. Og så tar det tid, så ut på dagen kommer de første eukaryotene.
som etter hvert blir til mennesker. Men så kommer den fine poengen da, fordi at bakteriene har jo da vært her i 19-20 timer av det døgnet. Gjett hvor lenge vi har vært her da, menneskene. Og det er lite du! Det er lite, et par sekunder. Hahaha!
Så et par sekunder har vi levd her. Ja, ja, ja. Og det er jo akkurat det, for det er jo bakterier, og så har det utviklet seg til nye ting. Så vi har jo utviklet oss derifra. Så hele denne utviklingen har jo gått med alt det andre til stede, også bakterier og alt hvordan jorda har endret seg og sånt. Så vi har jo blitt til det vi er i dag, i samspill med alle andre levende vesener, inklusive bakteriene her. Så det er jo ikke noe rart at vi er dekket med bakterier, fordi bakterier er overalt. De dekker alt.
Så de lever overalt. Så det er klart at vi er dekket i bakterier også. Ja, nettopp. Men det har jo vist seg at bakteriene, siden vi har utviklet oss med dem, så har jo de beskyttet oss. Så vi trenger dem.
Og hva skjer egentlig? Hva du tror skjer nå når barna våre og vi lever i et så bakteriefritt samfunn? For vi tar jo ikke bare virusene som vi er redde for, men også bakteriene. Akkurat handvask og sånt er jo på en måte viktig for å holde oss friske. Og på hendene så har man sett ganske mye at
der har man ganske lite normalflora, og de som sitter der, av vår normalflora, de sitter ganske godt festet til cellene, så det vi vasker bort, jeg er veldig fan av såp og vann, antibac fungerer når man ikke har noe annet å
Også nå med korona kan det være durt. Men såp og vann, for det får jo vekk skitten, og da er man liksom ren og pen, og det liker jeg, så jeg synes det er godt. Men da vasker man jo ikke vekk de bakteriene som sitter festet i cellen, men de her flyktige bakteriene, eller hva man skal kalle det, som man får med seg utifra, eller noe sånt som
Sannsynligvis er det helt greie. Som ikke er en del av din normale. Som ikke er en del av min normale flora. Vi alle har jo vår egen normale flora. Du har din, og jeg har min. Det finnes en ganske kul studie der man kan sette på familier hva slags bakterier de har på huden. Og så har de ikke visst hvor de bor, så har det gått til fire forskjellige familier, fire forskjellige hus.
Og så har de kunnet pare sammen familien med riktig hus, bare ved å se på hvilke bakterier som de fant i huset. Det er ganske kult. Det er så morsomt. Det er fint. Men tilbake til spørsmålet.
Vi vet jo ikke helt enda hva som skjer, for det første har jo dette utviklet seg, som du sa, fra livet ble til, så har jo bakteriene vært her. Og de har jo skapet jorda sånn som den er i dag. Det er jo bakteriene som har vært på en måte hatt for finger med i spillet hele veien, og skapet oksygen som gjør at vi kan leve og andre ting.
Og vi har jo utviklet oss til å bli mennesker hele evolusjonen, med bakteriene rundt omkring oss til stede hele tiden, og har funnet denne balansen før. Før hvordan ting skal fungere, så at de ikke dreper oss, og vi ikke dreper dem. Det har jo vært en balansegang hele veien. Og så...
Nå er det mange forskere som roper varsku og sier at det skjer ting. Man ser at man har færre arter i tarmen, for eksempel. At man har endret normalflora på huden. Men det er jo ganske nytt, selv om vi har snakket om dette og forsket på dette i 10-15 år, det har jo kommet litt mer og mer, så er dette et helt nytt forskningsfelt. Jeg pleier å tenke litt på det som
Hvis du tenker et isberg, så vet du at 10% kan du se, og resten er jo gjemt under vannflaten. Jeg tror at vi ser overflaten av isberget, så det er så mye vi ikke ser, fordi at alt henger så fint sammen. Så even om vi ser at vi har færre arter av bakterier i tarmen, så vet vi ikke helt hva det betyr til syvende og sist. Men man ser jo en del sånne tendenser for hva som kan være. For eksempel,
så er det jo allergi og astma er jo en ting som man har satt sammenheng det henger jo sammen med trening av immunforsvaret og
Bakteriene trener munnforsvaret når barn er små, når de blir nyfødt. Barn som har bodd på gård de første to årene, for eksempel, har mindre risiko for å utvikle allergier og astma. Det er fordi de møter en del fremmedstoffer, inklusive bakterier, for det er mye mer rundt. Og hvis man er lavere ned i en søskenskare, hvis du sammenligner første barn i en søskenskare med nummer fire, for eksempel,
så vil den som er født som nummer fire ha mindre risiko for å utvikle astma eller allergier. For det er mer bakterier i huset. De tar med seg mye hjem, og det er ikke bare bakterier, men de møter jo forskjølelsesviruser, de møter bakterier, de snørrer og skitt. Derfor er det jo noen ting som skjer med dette. Ja, så du lærer opp immunforsvaret. Man trener immunforsvaret. Rett og slett. Ja.
Vi snakker jo veldig mye om hvor viktige bakteriene er, og det er jo egentlig en av grunnene til hvorfor jeg sitter her, fordi jeg forsker jo på antibiotika, eller alternativet til antibiotika, fordi antibiotika er jo den medisinen vi har de gangene vi får en bakterielungebetennelse, for eksempel, eller når ting faktisk går skjeis med bakterier.
Og hvis vi ikke har det, da er vi jo tilbake til den tiden der vi risikerer å dø av et kutt i fingeren eller av en lungebetennelse som vi egentlig ikke er så redde for i dag. Og hvis man da ser på antibiotika og bruken av antibiotika, så har det vært så lett å bruke det, for man har aldri tenkt på at bakterier kan være nyttige.
Og derfor har vi drøpt det, fordi en død bakterie er en god bakterie, har man nok lenge tenkt etter at man fant antibiotika. Men så viser det seg at det kanskje ikke er tilfeldig helt, og det er jo det som er veldig spennende med antibiotika. Jeg har jo snakket om det i mange, mange år, at for å kunne ha antibiotika tilgjengelig, for å kunne redde liv, så må vi bruke det mindre. Og da må det til en holdningsendring, det vil si at vi må ta oss tid til
til å være syke. Vi skal ikke gå til fastlegen og vil ha antibiotika før at barna skal komme seg fortere på skolen, så vi kan komme oss på jobb, eller tvertom, at vi skal komme oss fortere på jobb. Og det tenker jeg også er viktig, for jeg håper virkelig at vi tar med oss det vi har lært av handhygiene, og det her å faktisk bli hjemme, for ikke å smitte andre, og også for å komme oss, for at
Vi blir faktisk fortere friske hvis man tar det med ro. Men Jessica, hvorfor ble du egentlig så interessert i bakterier? Det er både en lang og kort historie, kan du si. Mammaen min jobbet på labben på sykehuset da jeg var liten. Jeg synes det var så fascinerende, for de satt i mikroskop og teltet celler. De tok blodprøver.
Jeg synes det var så fascinerende. Jeg gikk veldig ofte dit i stedet for å leke. Jeg synes det var mye mer koselig å sitte på labben og telle blodstøtter og se på hårstråk. Jeg var helt nervøs. Jeg synes det var så kult. Der satt jeg.
Men jeg tenkte aldri at det skulle bli jobben min etter hvert, men det var oppveksten min. Jeg husker mamma stod i høye stolerne og satt og så ned i mikroskopet og finnet hårstrån, eller så ser på gamle prøver til mamma, og så fikk man sitte og telle. Det var kjempekult.
Så det kom litt inn med morsmelka? Det kom litt inn med morsmelka, men så gikk det ganske mange år, så gjorde jeg mye annet i mellomtiden. Og så fikk jeg muligheten, når jeg flyttet hit til Norge, å jobbe sammen med en av pionerene på det her med biofilm, altså at bakterier lever ikke en og en, uten de lever sammen, flere, og samarbeider med hverandre.
Et kjempespennende prosjekt der man skulle se på for bakterier, de snakker sammen. Akkurat som cellene i kroppen vår snakker, så snakker de sammen. De bruker signalmolekyler. Og man kan bruke det mot dem, faktisk.
for å få dem til å ikke snakke sammen. For da vil de heller ikke kunne lage giftstoffer, for eksempel. Så jeg ble dratt inn i dette prosjektet med Anne Omdahl Scheie, som var veilederen min. Veldig spennende, og fikk også muligheten til å ta doktorgrad på det samme prosjektet. Så jeg drev og forsket på alternativer til antibiotika. Leste jo egentlig om dette hver dag i mange år.
Jeg startet doktorgraden min i 2006. Det slo meg at det var ganske skummelt det jeg holdt på med. Det er jo en ganske skremmende virkelighet å stå i en verden uten antibiotika, men det slo meg ikke at det var noe. Jeg var ikke så bekymret for det. I 2009 fikk jeg barn, den første av datteren min. Jeg husker fortsatt den dagen i dag, det var en dag i september, og hun lå i vogna sin på balkongen og sov.
Mens jeg satt og leste på PC-en på forskjellige nyhetsoppdateringer fra Sverige og Norge, jeg kom fra Sverige, så leste jeg hva som skjedde der. Da var det en overskrift, og det var som om noen slo meg i magen. Det stod at tre for tidlig fødte barn i Sverige hadde dødd av bakteriell infeksjon, og bakteriene var resistente mot antibiotika.
Og det er jo, for tidligfødte barn er jo i utgangspunktet veldig sårbare, for de har jo ofte et immunforsvar som ikke er utviklet, og de er veldig utsatt for infeksjoner. Men bakterier var noen ting jeg skulle være redd for, for det er jo ganske skummelt å bli mamma. Det er så mange ting du helt plutselig skal, du vil jo bare beskytte deg, det er litt knyttet mot alt skummelt i hele verden. Ja, ja, kjenn meg igjen. Ja, men det er jo sånn, og du...
Du føler deg så ansvarlig. Bakterier hadde aldri slått meg at det var noen ting som kunne trua barna mine, eller noe som skulle være skummelt for barna mine. Vi har jo antibiotika. Vi har antibiotika. Jeg kommer fra en legefamilie, og det hadde ikke slått meg. Til tross for det hadde jeg forsket på dette i tre år. Så kjente jeg at dette må vi snakke om. Dette må vi gjøre noe med. Så jeg skrev en del innlegg og har samarbeidet med
en del forskergrupper i Sverige og et SIDA-prosjekt i Uppsala om hvordan man kan spre informasjon og jobbe med dette. De er kjempeflinke og har skrivet mye bidrag til dette.
Det er som at jo mer du skremmer folk, desto mindre orker man å ta det til. Det er mye som er skummelt. Det er terror, det er krig, det er Ebola. Det er mange ting som er skummelt. Det drunkner litt i allting. Og så midt oppi dette, så skjønte man at kanskje det har noe mer, kanskje det har en enda verre effekt. Det her med antibiotika er ikke bare det at vi bruker det så vi mister effekten av det.
dreper vi noen bakterier? Jeg hadde aldri tenkt på at jeg var dekket i bakterier hele meg, liksom. Og at det hadde noen ting å si. Men så plutselig begynte det å komme flere og flere tegn på dette. Og Martin Blaser, en amerikansk lege og mikrobiolog og forsker, er jo en av de første som virkelig skrek Varsku og har skrevet en veldig bra bok, Mikrobemangel, på norsk. Og
Han snakker akkurat om hva gjør det for eksempel med barn når de får antibiotika tidligere. Det er det første tegnet, men dette er jo noe helt nytt. Dette er jo noen ting som vi ikke har sett på før. Vi har begynt å skrape litt på overflaten og se...
hva dette kan ha for betydning. Men da innså jeg at det ikke funker å si til folk «Hallo! Slutt å bruke antibiotika! Slutt med dette! Ikke gjør det!» Dette er dritskummelt. Vi har ikke et helsevesen. Hvis vi ikke har antibiotika, så kan vi ikke fortsette. Vi kan ikke behandle kreft. Det skremmer folk, og det skjønner jeg. Det er jo kjempeskummelt. Men
i stedet snakke om de positive effektene av å ha bakterier. Nettopp. Det gjør jo at når vi gjør det, så vil jo folk heller ikke ta antibiotika i like stor grad. Man skal jo selvfølgelig ta antibiotika når man skal ta det. Det er ikke det det snakker om her. Men det er lett å ta det feil. Og i Norge så er jo et foregjengeland og er jo kjempeflinke til det, men dette er jo noen ting som vi også må spre i resten av verden. Nettopp. Og
Og det er et så godt poeng, Jessica, fordi jeg ser det med mine pasienter. Hvis en mor kommer inn med et barn og kjemper redd for barnet, for at barnet har fått en virusinfeksjon, en kraftig forkjøle, og så vil jo hun bære det beste for barnet sitt, så hun sier, kan jeg få litt antibiotika, sånn at
Han eller hun blir fort frisk. Og hvis jeg sier da, nei, det er antibiotikaresistens, det er ikke bra å ta antibiotika, så vil det ikke gå inn på samme måte som hvis du forklarer at dette barnet er fulldekket av bakterier, gode bakterier som er kjempeviktige for at hun eller han skal vokse sunn og frisk og sterk.
Og heldigvis har vi jo blitt mye mer nye med det. Vi gir ikke antibiotika ved en forkjølelse, og man følger heller barnet tett. For det er jo sånn at har man en virusinfeksjon, så er det en større risiko for å få en bakteriell infeksjon. Så man må jo følge det, og det kan jo gå over til at det barnet trenger antibiotika.
Men der og da er det sannsynligvis ikke nødvendig. Og det er så spennende, for disse barna vokser jo opp med alle disse bakteriene, og de skal jo lage sitt helt eget bakterieunivers, både innvendig og utvendig. Og det beskytter de. Så bakteriene er jo så viktige for oss. Ja, det er det man, i hvert fall Martin Blaser, som jeg nevnte, han som forsker på hva som skjer når det forsvinner bakterier man bruker med,
Han er jo ganske overbevist om at det er diversiteten, altså at det er mange forskjellige typer og arter og bakterier som vi har, at det kan være viktig. Man har jo ikke helt funnet beviset, for det tar jo lang tid fra det man ...
å se tegn på en ting til man har funnet dokumentasjon på det. Men det pågår utrolig mye forskning rundt omkring, og bakteriene har skikkelig fått en oppsving i og med dette, og er jo skikkelig hot topics. Hvis det er noen som hører på og lurer på hva de skal bli når de blir store, så mikrobiolog er jo...
En sikker karrierevei. Ja, men det er jo sant. Og det er jo det som er så fint med bøkene dine. De har jo veldig fine overskrifter. For de heter jo Bakterienes forundelige verden. Og så vi må snakke om bakterier, dine viktigste venner. Og det er jo sant. For det er jo heldigvis, jeg føler at det skjer et skift ennå der vi begynner å bli klar over at oi, bakterier er faktisk ikke bare skummel. De er kjempeviktig for oss.
Så det er jo sånn, man må jo av og til ta antibiotika. Og sånn er livet. Det er jo derfor vi blir så gamle som vi blir, blant annet for at man har antibiotika som kan beskytte oss. Men det er mange grep man kan ta hvis man har tatt en antibiotikakur. Og det er jo flere og flere studier nå som viser at man kan til en viss grad endre
bakteriesammensetning av tarmen med hvordan du lever. Ikke bare det at i miljøet, for det har mye å si, hvor rent eller urent miljø som er rundt, eller hygienisk miljø,
Men også maten du spiser. Det er jo få ting som kan forandre hva slags bakterier som er i tarmen. Antibiotika kan jo drepe bakterier. Men det vi spiser, det kan jo særlig gynne noen bakterier, som du forteller. Og mat og endelig diett er jo noen ting av det
som man ser ganske fort har en forandring. Det som er ulempe med det, det er at hvis man begynner å spise veldig variert og mye grønnsaker og mye forskjellige, og så slutter man igjen, så går det veldig fort tilbake. Ja, det er det. Og det henger jo sammen med at man da gjør det bedre for noen type bakterier når man spiser, og så når man endrer det igjen, så gjør man det bedre for noen andre type bakterier. Så det er jo noen ting som man ser, og
Det er jo litt vanskelig å studere mennesker og bakterier også, fordi det er så komplisert. Og mye av dette foregår jo i tarmen, så av og til skulle jeg ønske at man kunne lage den der ubåten, eller noe sånt, sånn at man kunne gå inn og se hvordan dette fungerer i virkelige livet. Det er jo helt umulig å se det for seg, fordi det er så komplisert, og vi vet så lite. Men
Men mat, og Martin Blaser for eksempel, og mange forskere tror at diversiteten har noe å si for hvordan kroppen fungerer, og hvordan bakteriene snakker sammen med kroppen vår. Men det er jo fortsatt mye forskning som må gjøres. Ja, det er mye forskning. Det er bare toppet på isverket, som du sier. Så hva tror du om hvordan vi forholder oss til bakterier i dag, med hyppig vask og hvordan vi håndterer dem?
Jeg synes det virker som folk er mye mer opptatt av det. Tror at det har snudd litt. Det er jo fortsatt at man sier noe om bakterier, litt sånn der. Men jeg tror at folk er mye mer nysgjerrig. Folk har veldig mye spørsmål. Og lurer på ting. Og er veldig åpne for at det ikke bare er sort eller hvitt.
Og at en bakterie er ikke nødvendigvis farlig og noe man skal kvitte seg med på en måte. Så jeg merker at det kommer mer og mer, men man er jo veldig opptatt av handhygiene, særlig å vaske hendene, og det forstår jeg er en god ting. Men mange av oss er veldig renslige, og vi får jo fortsatt spørsmål om vasking og hendelighet.
Jeg tror det er noe med at man ikke ser dem. Når jeg sier at det kryrer bakterier på deg, og det er jo litt sånn, hvis du tenker på det, det kryrer livet på deg. Ja, ja, ja. Og da skjønner jeg at man kan synes at det er litt ubehagelig. Ja.
Det er absolutt mest morsomt, og jeg snakker veldig ofte med studenter om noe av det mest morsomme jeg gjør, det er når vi har ungforsk på UiO, der det kommer veldig mange videregående og ungdomsskoleelever, og da sitter man som en stort auditorium med mange hundre mennesker, og så sitter du og henger over benken, og så sier man til dem «Ja, bakteriene finnes overalt, og det kryr på benken foran dere, så alle rygger tilbake, altså hele salen i UiO ligger tilbake».
Og så er det så gøy å si det, for hvis du kliner med noen, så bytter du sånn 80 millioner bakterier med den du kliner med. Og så ser man bare sånn, haha! 80 millioner? Ja! Ikke sant? Og det er sånn, men det er sånn det skal være. For sånn har det liksom vært helt fra bakteriene har kommet til, og de djurene har kommet. Altså vi bytter bakterier med hverandre. For det er jo en, det her vi snakket, som vi har fortalt om med huset, at man kan se hvem som bor hvor, bare ved å se på bakteriene. Ja.
Du har to gutter, jeg har to jenter, og ingen av dem er jo i tonnhårene enda. Derfor har barna våre veldig lik normalflora som oss. Vi har omtrent de samme bakteriene, så vi er ganske like. Men når barna våre blir tenåringer, så begynner de å gå ut i forskjellige skjerste og kline med noen. Ja, ja.
begynner de plutselig til å lage sin, ikke bare det at de frigjør seg for noe, men de får også sin egen normalflora og begynner å bygge sin egen bakterieprofil. Er ikke det fascinerende? Ja, og det vil jo endre seg. Så den dagen de får kjæreste og kanskje blir samboer og lager sin egen familie, så vil jo den familien få sin bakterieprofil. Og den er jo like individuell som et fingeravtrykk, så man forsker jo også på om man kunne ha brukt
bakterier, se på hvilken bakterier som man lar være igjen på en kriminalsak da. For å se om man kan pare sammen på den måten, og se på det en av arven legger fra bakterier og sammenligning. Så det er også ganske spennende. Jeg pleier å tenke på min normalt, altså mine bakterier, som min usynlige superrustning. Det er liksom min bakteriesky som er med og holder liksom
Man sier jo ofte at huden er den første barrieren, men bakteriene mine er den første barrieren som de skal gjennom. Jeg vil gjerne passe på at de er der, og har de der, så de kan beskytte meg. Hvis det skjer at du får et kutt i armen, da har du plutselig en åpning inni kroppen, så da blir det noe helt annet. Men så lenge du har en i takt kropp, så er bakteriene ditt første lag ut mot virkeligheten.
Ja, så da går vi nesten over til det. Vi lever med de bakteriene, og de har en funksjon. Ja, mange av dem har en funksjon, etter det er mening med at de er hvor de er. Og det er jo det vi per i dag ikke vet så veldig mye om, og derfor må vi finne ut av mer for å vite hvordan alt henger sammen. Kroppen vår er jo ganske kompleks, så det er jo mange ting som styres av kroppen, og bakteriene spiller sikkert en ganske stor rolle der også.
Man kan kanskje ikke se på de en og en, for når vi plukker de ut og forsker på en og en på labben, så vil de sannsynligvis oppføre seg helt annerledes enn hvis de er sammen med andre bakterier. Så den her, hvordan oppfører seg bakteriene sammen med hverandre, og hvordan påvirker de hverandre oss enn i tillegg, hvordan oppfører de seg med våre celler, med vår kropp, hva er våre funksjoner, det er jo...
Det er jo veldig komplekst. Så hva tenker du egentlig om fremtiden, og hvordan vi ser på det? Vi snakket om naturen i en tidligere podcast, og hvor viktig det er å ta vare på naturen, så naturen kan ta vare på oss. Men når jeg snakker om det, så tenker jeg at det er viktig å ta vare på naturen og bakteriene, så bakteriene og naturen kan ta vare på oss. De er jo en del av naturen. Så hva tenker du om fremtiden? Tror du vi kommer til å ha mer og mer fokus på disse bakteriene?
Jeg tenker veldig sånn som deg, at vi på en eller annen måte må finne ut av, altså forstå mer av prosesser, og forstå mer av hva bakteriene gjør og hva de ikke gjør i det store. Og da...
Vi blir bedre og bedre på det, men kanskje lyfte av blikket og se at alt henger sammen. Naturen henger sammen. Hele jorda er et enestort økosystem. Når man zoomer inn og zoomer inn, og ser på sjøen, så er det et økosystem. Og så zoomer man ned til en sølepytt, så er det et økosystem der også. Men
ting påvirker, altså fryser sølepytten, så skjer det noen ting i hele systemet, ikke sant? Og det er noe med det. Så jeg har absolutt troen, fordi det skjer jo, hvis vi nå fokuserer på bakterier, altså det skjer jo så mye, det er så mye spennende forskning igjen. Jeg skulle ønske at jeg var 20 år igjen, fordi at, jeg skulle blitt mikrobiolog igjen, fordi at det er så mye spennende som skjer, og man vil være med på det her med at bakterier snakker sammen, for
15 år siden var det «wow», og nå snakker bakteriene med våre celler. Bakteriene styrer kanskje om du blir deprimert, ikke for at det er de som gjør det. Men all denne forskningen som skjer, vi har begynt å skrape på overflaten, tror jeg, av alt dette som faktisk skjer, og begynner å få en sorts forståelse. Vi vet hva slags bakterier vi finner hvor på huden, for eksempel. Og hva slags bakterier som...
holde til i tarmen, hva slags bakterier som liker seg. Det er ikke lenge siden vi trodde at E. coli var hovedbakterien, fordi det var de vi klarte å dyrke fra tarmen. Men nå vet vi fordi vi kan se på DNA, så vi kan se på arveanlegg, hvilke bakterier det faktisk er, og da ser man et helt annet forhold.
Ja, for at man kunne se ekoliv, for at de tålte liv. De tål oksygen, så de kan du dyrke på labben enklere. Mens de andre bakteriene døde med en gang det kom noe. Ja, for de tåler ikke det. Vi går jo hele tiden fremover, og vi lærer mer og lærer mer. Og jeg tror vi blir flinkere til å sette ting i sammenheng. Det her store sammenhengene, det har jeg tro på, og det tror jeg er kjempeviktig. Og så tror jeg også det her å ta...
stole på kunnskap. Dels som forsker, men jeg jobber jo også på universitetsbiblioteket. Jeg pleier å se på oss som en ressurs for kunnskap. Vi har all kunnskapen, for vi samler jo all forskning og allting hos oss. Jeg tenker at å bruke det og stole på forskning også er kjempeviktig. Å være litt ydmyk for naturen, fordi det er ting vi ikke styrer.
Jeg tror du er veldig inne på noe, og det er derfor jeg er så glad for at det forskes mye på bakterier. Hvordan bakterier ikke bare fungerer i økosystemet, men hvordan det fungerer for oss. For det er ikke lenge siden, når jeg gikk ut av medisinstudiet i 2013, var jeg ferdig.
Vi snakket veldig lite om tarmbakterier, og nå er det tarmbakterier og snakk om det i nesten alle greiene innenfor medisin, for man har skjedd en link med å ha en dysbiosa, altså en ubalanse i tarmen, linket opp til utrolig mange sykdommer. Så det er ikke sikkert at den og den tarmbakterien ført den og den sykdommen, det er en helhet, og det er en sammenheng i det hele.
Men jeg er så glad for at vi begynner å se på disse sammenhengene. For det kan være mange teorier vi har nå som er helt feil, men bare det at vi får sett på dem, det er så viktig. Og der kommer forskningen inn, og det er jo derfor vi kjemper for å ha denne podcasten, at den er forskningsbasert. For vi kan se på tallene og si «ok, det stemmer, dette stemmer». Og så er det masse vi ikke vet, og da må vi være ydmyk for det.
Men det er en spennende fremtid vi går i vente altså. Det er det. Hva gjør du selv da? Hva er det du selv gjør for å få et riktig bakteriemangfold? Jeg hører jo på dere da. Ut i luften. Jeg tenker, hva gjør jeg? Det som jeg tenker litt av det er
Det ser ut som at diversitet, det vil si mangfold, er viktig. Hvordan det er viktig, det vet vi ikke enda. Men det kan jo ikke skades. For eksempel fem om dagen er kjempesmart. Mye grønt. Men jeg tenker variasjon. Fordi at spis jeg har variert, så vil jeg sannsynligvis få et større mangfold. Så jeg prøver... Det var en som sa det, jeg husker ikke hvem det var, men...
Han var ikke så fokusert på det fem om dagen, og at det var fem ganger hundre gram, eller hva det nå er. Han var mer opptatt av at det faktisk ble fem forskjellige. Ja. Det er mer sånn jeg prøver å tenke. Jeg spiser gjerne sjokolade, altså sjokolade og vin, og litt sånn godt av og til, ikke sant? Men litt av hvert. Litt av hvert, ja. Så du tenker at ved å spise mangfoldig, så får man også et mangfoldig tarmsystem. Ja. Og da får kroppen litt av hvert. Men det er litt balanse...
For det er noe som jeg tenker, jeg har jo hørt på podden deres, det der å komme seg ut på dagslys og sove godt. For da er jo kroppen vår i balanse, det høres jo litt klisjé ut, men det er jo litt det der at
Du snakket om dysbiosis, det vil si at balansen er ødelagt. Vi har en mangfold av bakterier som vokser i tarmen vår og på huden vår. Det skjer noe med den balansen, en endring, som det kan gå gærent. Tar du antibiotika, så dreper du en del bakterier i tarmen.
Og da har du igjen endret balansen. Diarré for eksempel får du veldig ofte etter at du har tatt en antibiotikakur. Man har jo sett på det at noen får tilbake tarmfloraen omtrent sånn som det var, men det er ikke alle som får det. Og det er som den her igjen. Da tenker jeg at jo mer likt vi har det hele tiden, jo mer
Likt vil bakterieflorene vare hele tiden også. Hos kvinner ser man at mensen følger en viss syklus med hormoner. I skjeden endrer seg bakteriesammensetningen og følger syklusene. Det er sånne ting som skjer med kroppen hele tiden. Det er ikke nødvendigvis at alt er gærent, men det er et problem.
Hvis jeg sover godt, spiser variert, er ute i luften og beveger meg litt, endrer jeg ikke for mye. Da håper jeg bakteriene mine spiller på lag. Jeg synes det var en veldig fornuftig betraktning. Har du noen siste tips til litterne våre om hva du ville anbefalt dem med tanke på bakterier?
Åh, jeg er glad i bakteriene dine. Det er hvertfall deg. Finn ut mer av dem, for det er bedre. Men jeg møter fortsatt særlig mange barn som er litt redde for bakterier. Så finn ut mer om dem, og digg de mer. De gjør masse kult. Les om alt det kule de gjør, og lag en...
Vinogratske kolonne. Det er et sånt eget mikroøkosystem som man kan sette i vinduet. Man har en glassflaske, og så tar man eggeskall og avispapir, og så fyller man opp med søle og med vann. Og så setter man det i vinduet, og så får man sitt eget økosystem. Og Nysjerriper har en veldig fin oppskrift på det.
Så det synes jeg man skal gjøre sammen med barna sine. Og så skal man se på alle de fine fargene som bakteriene lager. Så da kommer det farge inn i det? Da vokser for eksempel lilla svovelbakterier, så da får du sånn lilla rød farge på for eksempel. Og så kan det komme blågrønn bakterier, da blir det sånn litt grønnish.
Det har ikke så mye med mat eller noen ting annet å gjøre. Men du får litt farge inn, og det gjør deg glad. Så det tenker jeg kan være en fin... Og så er det en fin måte å ufarliggjøre bakterier for barna sine. Så det er kanskje en måte. Hva var det du kalte det? Vinogratsky Kolonne. Og det var han som jeg ikke husker fornavnet på nå. Men Vinogratsky, det er forskeren som skjønte det her i jord.
Så henger alt sammen. Man kan ikke se på bakterier en og en for seg selv utenom alt det andre. Man må se jorda, bakteriene, de andre dyrene som vokser som finnes i jorda i en sammenheng, for alt henger sammen. Så kan vi minne oss på det når vi ser kroppen vår, at alt henger sammen.
Jeg tror vi avslutter med det, for det var så fint. Og for alle som er interessert i bakterier, så anbefaler vi dine to bøker varmt, veldig spennende. Tusen takk. Tusen takk for at du var med i dag, Jessica. Tusen takk at jeg fikk lov å komme.