Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og spennende og god kunnskap om kropp, helse og svinn lett tilgjengelig for alle. Med meg i dag har jeg Ragnhild Skari Jul, hun er utdannet lege og har tidligere jobbet ved Ullevål sykehus, samt drevet med forskning.
Hun jobber nå på Balleklinikken samt ved Loisenberg DPS, hvor hun holder stressmestringskurs. Hun jobber også ved Modumbad ved Lasana, hvor hun hjelper legekollegaer som er utbrent eller sliter med overbelastning. Og hun har tatt videreutdanning innenfor helhetlig helse, samt har hun utdannet seg innenfor mindfulness og er yogalærer.
Hun har også en populær Instagram-konto ved navn Mindfulness-legen, hvor hun deler kunnskap og inspirerer andre til å ta vare på egen helse. Hjertelig velkommen, Ragnhild. Tusen takk, Anette. Så hyggelig at vi endelig fikk til det her. Veldig koselig. Vi møttes jo første gang på bokbade til Antorkel Færø.
Ja, det var veldig spennende det bokbadet, det var veldig morsomt å være der. Ja, det var veldig, da var jeg spent for at da skulle jeg være i laget av Torkel der fremme, men han Torkel er en stjerne på scenen, så det der gikk så fint. Ja, det ble veldig fint bokbad og veldig spennende samtale som dere hadde. Ragnhild, du er jo interessert i veldig mye, og du er opptatt av å se helhetlig når det kommer til helse. Hvor lenge har du jobbet med dette da?
Jeg har jobbet som lege nå i over 20 år, og så er det vel nå de siste 15 årene at jeg har jobbet mer med helhetlig helse. Ok, det er lenge! Ja, det begynner å bli mange år. Ser du at det har endret seg, at det skjer en endring i hvordan vi ser på helse?
Ja, jeg tenker når jeg studerte så var man jo veldig opptatt mer av litt sånn enkle forklaringsmodeller, var min opplevelse. Sånn at vi nå kanskje ser mer multifaktoriellt på det med sykdom, både når det gjelder årsaker til det og også løsninger.
Det er kommet så mye ny forskning, så psykonevroendokrinoimmunologi er et veldig langt ord, men sier også noe om at vi ser at helse er mer sammensatt nå, tror jeg, enn før. Hva betyr det ordet psykonevroendokrinologi? Det er et veldig langt ord, og det betyr ofte at det er
Det er mange aspekter som spiller inn. Psyko står for det psykiske, at vi blir påvirket både av det som er psykisk og at det gir psykiske effekter. Nevro har å gjøre med neurologi, nerver, sentralnervesystem. Immunologi går mye på alt som har med infeksjoner, hva som skjer i forhold til immunsystemet vårt.
Og endokrinologi går jo igjen på dette med hormoner, så det betyr jo at vi er veldig sammensatte, og det er jo ikke så overraskende det. Men jeg kjenner at jeg blir så glad når vi snakker om det. Bare det ordet gjør meg glad. For vi ser på sammenhengene her. Vi er et helt menneske. Vi kan ikke kutte av hodet og si at ...
hørt til for seg og leveren hørt til for seg men alt er forbundet og jeg er så glad for at forskningen overkommen dit det er så mye bra forskning som støtter dette nå
Veldig, og det gjør jo at det er mange muligheter, rett og slett, tenker jeg. Både når man ser på årsaker, men også behandlinger i forhold til å kunne hjelpe mennesker til å få det bedre. Du jobber på Vilasana, som er et behandlingsopplegg for utbrente leger. Hva er det du ser går igjen hos de?
Det som går igjen hos mange er at det blir for mye av det som tærer og for lite av det som nærer. Og det begrepet der har jeg lært av professor Anna-Louise Kirkegjengen, som har skrevet veldig mye om helse generelt. Men det som mange beskriver er at det blir for mye...
mye jobbing på en måte som de opplever som uhensiktsmessig, rett og slett. Og at den gleden, energien, altså det som er viktig for deg som lege, blir litt borte på veien, fordi systemet er laget på en sånn måte at det er vanskelig å gjøre en god jobb, rett og slett.
Hvordan hjelper man dem? De har jo den jobben de har. Jeg vet at mange har utrolig god effekt av å være den uka på Vilasana. Jeg hadde blant annet en gjest her inne som har vært der og fortalt veldig mye godt om det. Hva er viktige steg for å kunne få til en hverdag som er veldig hektisk for dem?
Ja, det er jo et veldig godt spørsmål, og det kan jo være ofte veldig sammensatt, men kanskje bare det å ta seg en pause rett og slett, å komme litt ut av autopiloten og det hamsterhjulet du er i, kan være veldig nyttig. For det er jo noe av det som mange av oss ikke klarer. Når vi er i dagliglivet så går det så fort og så hektisk at vi klarer ikke å ta det lille skrittet tilbake og kanskje se på
små justeringer vi kan gjøre for å ta vare på oss selv.
Så det ene er jo det å stoppe litt opp, gjerne snakke med kollegaer eller snakke med noen andre, dele litt erfaringene dine. Det kan jo være veldig nyttig rett og slett for å speile litt, se litt på hva er det som er pågående nå. Og så er vi jo tilbake til de fem tingene som vi vet er veldig godt dokumentert i forhold til helse, som går på det med søvn,
Fysisk aktivitet, vi vet relasjoner er veldig viktig, vi vet det med mat og kost er viktig, og også stressmestringsverktøy som er like viktig for oss som leger som for alle andre, som er litt lett å glemme noen ganger.
Og så er det å ha en samtale, en del av opplegget der med lege eller psykolog, hvor man kanskje kan se litt og lage litt strategier for hva man kan gjøre. Og ofte så er erfaringen at det kan være litt små ting man kan jobbe med over tid,
som vil kunne være veldig viktig for at når det har gått en måned, tre måneder, seks måneder, så har du det litt annerledes. Og så er det jo noen som også velger å gjøre
viktige livsvalg også da, ikke sant, som er der. Men det er litt sånn spennende å se at ofte så kan være små forandringer som kan bety uendelig mye i forhold til de fem faktorene som vi vet veldig mye om er viktige for god helse da. Og det skal vi gå mer inn på, for det synes jeg er skikkelig spennende, så jeg er så glad for at du er så engasjert i akkurat dette. Ja.
Men før vi kommer dit, så har jeg mange spørsmål til deg. Vi har vært så vidt inne på det. Kroppen vår henger sammen. Men hvordan henger vi sammen? Det er et stort spørsmål. Det er veldig spennende. Jeg tenker at vi henger sammen på mange måter. For det første henger vi sammen naturlig.
Vi henger sammen med samfunnet, kroppen og syken. Veldig mange av disse tingene påvirker hverandre.
Det er jo første gang i historien at vi på en måte er tatt ut av naturen. Vi lever ikke så i takt med naturen som det vi gjorde tidligere. Vi ser også at det er så mye forskning på det, at hva det betyr å være i naturen gjør noe med nervesystemet vårt. Evolutionsmessig er vi på en måte designet for å være i kontakt med naturen.
Og så vet vi at samfunnet og relasjoner har også utrolig mye å si for helsa vår. Og det å ha gode, trygge relasjoner er kjempeviktig. Og det vil jo i stor grad også påvirke hvordan vi har det som individer. Og så er det jo teknologien som har utviklet seg også veldig
med sosiale medier som også er uvant for oss og nervesystemet vårt og evolusjonen
Vi har jo ikke tidligere hatt et så stort eksperiment som det vi har nå, så det er klart at alle disse tingene som kunne også være både beskyttende og nærende faktorer, de har vi kanskje i mindre grad, det med naturen og relasjoner. Og så har vi noen mer utfordrende faktorer som for eksempel sosiale medier som kanskje kan
begge veier. Og så viser jo forskning at både yttre ting, men også tanker og følelser påvirker både hjernen vår, sentralnervesystemet, det påvirker hormonene våre, det påvirker også immunsystemet vårt. Sånn at hele dette bildet da, betyr jo at det er en veldig sånn store
og veldig sammensatte årsaksforklaringer til dette med helse. Så det er et veldig stort tema, og man kan definere det på mange forskjellige måter. Men jeg tenker i hvert fall når jeg jobber med helse og helsebegrep og pasienter, så er det veldig mange ting som vi ofte tar tak i. Ja.
Hva er det du brenner mest for? For du driver jo mindfulness-legen på Instagram. Hva er det du brenner mest for å
dele av den kunnskapen. Ja, så det jeg brenner veldig for, det er det med stress og stressmestring. Fordi jeg tenker at det med ubalanse i det med næring og tæring, det kan gi overbelastning og stress i kroppen og i sinnet. Og at hvis vi som mennesker kan lære oss verktøy for å håndtere og mestre stress,
så vil det kunne være ekstremt viktig for å ha det bra. Også når det er perioder hvor det er mye stress, sånn at vi kanskje ikke skal være så redde for stresset heller, men passe på når det blir for mye å vite, og bli kjent med vår egen kropp, vårt eget sinn, og kunne lære seg å håndtere rett og slett livets utfordringer på en så god måte som mulig. Det
brenner jeg veldig for, og har gjort at jeg da har jobbet veldig mye, og ønsker å jobbe mer og mer med mindfulness. Men før vi går dit, så blir det litt nysgjerrig. Hvordan fungerer egentlig stresset på oss? Vi har snakket om det flere ganger i podcasten, men jeg tenker at det er greit å ha gått litt inn i det, og selv du som har satt deg så inn i forskningen. Hva ...
Du sier at litt stress skal vi ha. Hvordan skal vi vite om det er det stresset vi skal ha eller det stresset vi ikke skal ha?
Ja, det er et veldig godt spørsmål. Og jeg tenker at da kommer vi jo litt inn på det med at vi er individuelle, og at ingen er like. Så det er jo noe med å erfare og utforske seg selv og sine egne grenser som kommer inn her. Og vi vet jo at det
Det med å utsette seg for små doser med stress er jo ikke farlig. Da vil jo kroppen mobilisere og det vil være gunstig for oss. For eksempel hjelpe meg nå når jeg sitter og blir intervjuet av deg, så kan jeg kjenne litt at pusten min er litt annerledes, hjertet banker litt.
og det skjer noe, så det er jo en veldig god hjelper. Det å bli mer klar over signalene fra kroppen kan være viktig. Når er det ok, når kan jeg håndtere det, og når blir det så mye mikrostress over tid at jeg begynner å bli sliten, hjernen min funker ikke, jeg merker at kroppen strammer seg til.
Jeg får kanskje økende negative tanker, blir mer selvkritisk, eller får tydelige plager fra kroppen. Da kan det være sånn at vi kanskje noen ganger må ha litt hjelp til å tolke de signalene som dukker opp i kroppen. Hva skyldes det nå for eksempel at jeg har fått mer vondt i magen? Hvorfor sover jeg dårlig? Hvorfor funker ikke hjernen min?
og at når det begynner å bli sånn at du kommer over i uhelse, ikke har det bra, så vil det jo være nyttig å kunne ha for eksempel helsepersonell som kan hjelpe deg å
Se litt på alle disse tingene. Hva er det som har gått galt nå? Hva er det som skjer med oss når vi blir utsatt for mikrostress over tid og ikke får hentet oss inn? At det blir mer tæring enn næring? Det som skjer blir at du får en aktivering for det første av
hjernen din på en annen måte. At det er andre deler i hjernen som blir aktivert. Vi vet at det skilles ut også hormoner, stresshormoner i kroppen, som er en del av det. Og så blir det en endring av immunsystemet, hvor blant annet interleukiner, cytokiner,
som igjen kan bidra til at det blir en type økt betennelses- eller inflammasjonsreaksjon i kroppen. Og så ser vi jo at gener aktiveres, og det er ganske sammensatt bilder når vi blir stående i stress over tid. Ja.
Veldig mange tilbake til psykonevroendokrinoimmunologi er det utrolig sammensatte reaksjonsmekanismer som settes i gang, og som gjør at vi som mennesker kan få symptomer og plager som både er fysiske og psykiske.
Jeg synes det er veldig artig at nå vet vi med forskning hva som skjer, eller ikke alt, men noe i hvert fall, når vi går med kronisk lavgradig stress. Du nevnte interleukin, sitokin og signalstoffer som kan øke betennelsereaksjoner. Men jeg tenker også på dette med våre besteforeldre, min bestemor.
intuitivt vet at stress vil kanskje gjøre oss syk over tid. Vi har det i oss, vi har alltid hørt at nå må ikke du stresse så mye for da kan du bli syk. Vi vet det egentlig, men så fortsetter vi å pushe oss og pushe oss. Det er jo veldig vanlig at vi pusher oss så hardt at vi faktisk blir fysisk eller psykisk syk.
Har dette vært en endring mens du har jobbet som lege? Har du sett en endring i hvordan vi behandler kroppen vår? Ja, jeg tenker at det der med sånn som samfunnet er jo veldig effektivisert, og vi ser det på alle områder, og det er vel noe med akkurat som det hektiske samfunnet og den effektiviseringsmessige
Og tankegangen tror jeg også preger oss mer og mer som mennesker. Og at det er veldig lett at vi skal være så effektive og gjøre så mye hele tiden, at vi ikke stopper opp, tar det lille skrittet tilbake og ser at «Oi, nå går det helt over stokk og stein her. Det blir for mye for meg, så vi bare fortsetter, og vi presser oss og presser oss og presser oss».
og legger ikke merke til hvordan vi har det. Så det kan være noe med at kontakten med kroppen har blitt litt borte, at veldig mye av oss er i kontakt med det som skjer i hodet, og er så effektive at vi bare gjør og gjør hele tiden, og at vi har glemt litt den kunsten og gleden med å være.
og legge merke til hvordan vi har det, være i små øyeblikk i dagliglivet vårt. Ja, på en måte bare glem alt som er ... Når man er i nuet, så glemmer man jo alt som er vanskelig. Man glemmer hvordan man ser ut, eller hva man sier. Man er bare her og nå. Og den effekten det har på meg, er at ...
Jeg er jo blitt mer og mer bevisst på det, men jeg lever jo også et hektisk liv, så jeg føler at jeg må hente meg inn ofte. Nå har det vært veldig, veldig mye, nå må jeg sjekke innom. Så det jeg har begynt med å gjøre de siste årene, er at bare når jeg og du snakker her og nå, så sjekker jeg innom.
Titter ofte sånn, hvordan har jeg det? Ok, så snakker jeg videre. Jeg faller ikke ut av en samtale. Eller bare når jeg går ut døra, setter meg i bilen, så sjekker jeg innom litt. Og da blir man jo i noen mikrosekunder innue før man går videre. For meg har det vært viktig. Det gjør at jeg blir roa ned. Ja.
Det er jo spennende, sånn som du sier, for det er bare med de små innsjekkene så betyr det uendelig mye, og da får jo også systemet vårt en pause, sånn at det blir ikke stående og fire hele tiden nervesystemet, så en del av disse tingene vi har vært inne på nå med interleukiner og cytokiner og hormoner, de justerer seg jo da, ikke sant,
igjen da, når vi kommer over i det parasympatiske delen av nervesystemet. Så vi blir rett og slett bedre til å styre oss selv med å ta de små innsjekkene.
Og jeg merker det på meg også. Jeg er også ganske entusiastisk og litt sånn person som kan bli fort stresset og ta veldig lett for å ligge i fremtiden. Fordi jeg har så lett å tenke videre på det som skal skje etterpå. Så betyr det uendelig mye å ha hatt veldig masse å si for meg og mitt liv og måten jeg jobber på. Det at jeg har blitt så interessert i dette med mindfulness fordi jeg har hatt et stort behov for det da.
Ja, for hva som gjorde at du ble så interessert i det?
Det som gjorde det var jo når jeg jobbet på Ullevål sykehus og holdt på med doktorgrad.
så merket jeg at hjernen min ikke fungerte som den skulle mer. Jeg merket at jeg hadde lite energi, overskudd. Så har jeg alltid trent mye og brukt det som en mestringsstrategi, men plutselig hadde jeg ikke energi til det. Så mestringsstrategiene mine som jeg hadde fra før fungerte rett og slett ikke.
Og så hadde jeg allerede lest ganske mye selvhjelpslitteratur og sånn, men det gjorde da at jeg fant mindfulness og dette her med oppmerksomt nærvær via lege Mikael de Vibe. Gikk jeg på et kurs på Nidaros-kongressen og ble veldig interessert og følte at det traff meg veldig, den tilnærmingen med nærvær.
og gjorde at jeg selv kom i gang med meditasjon, mikropauser, som du sier, yoga. Og det fungerte såpass bra for meg at jeg da videreutdannet meg i det. Og jeg tenker at det har gjort veldig stor forandring for meg og rent personlig, og for det jeg etter hvert har tenkt hva som er viktig og lurt for god helse.
Jeg husker også at jeg, dette må jo være ti år siden, jeg hørte på en sede, nå er det 15 år siden, jeg hørte på en sede av Michael DeVybe. Han var en av de første som
Lærte meg hva det var, for jeg hadde ikke tenkt tanken på hva mindfulness er. Men vi skal gå inn på mindfulness, for dette er du så god på, og du er så god på å formidle om dette. Det er mange som spør meg, hva er forskjellen på mindfulness og meditasjon? Ja, det er en stor forskjell.
Når vi bruker mindfulness, så bruker vi jo meditasjon ofte som en del av mindfulnessen. Så det er en del, akkurat som en liten verktøykasse som vi ofte bruker når vi har mindfulnesskurs på sykehuset, så lærer vi deltakerne en del verktøy, og meditasjon er en av de verktøyene som vi da lærer bort da.
for å mestre og håndtere stress og utfordringer. Ja, og hva er forskjellen? Ja, så mindfulness handler mye om å trene oppmerksomheten på å være til stede her og nå, ikke i fortid eller i fremtid. Og så jobber vi også mye med holdning, det å ha en sånn åpen, ikke-dømmende holdning til det som er pågående. Ja.
Meditasjon kan være å sitte rolig og ha oppmerksomheten på pusten, mens mindfulness kan i tillegg til bare meditasjon, det kan også være å gjøre rolige yogaøvelser, hvor du da har oppmerksomheten din med i det. Det kan være å gjøre avspenningsøvelser, bodyscan, hvor vi flytter oppmerksomheten rundt i kroppen. Det kan også være gående meditasjon,
sånn at det er flere verktøy da, som er med i den verktøykassa, og ikke bare meditasjon. Så mindfulness er rett og slett å bare være til stede her og nå? Ja. Med
en litt sånn åpen og nysgjerrig holdning. Sånn at vi prøver ikke å forandre på ting som det er, eller sånn som jeg nå kan kjenne på litt uro eller litt hjertebank, så kan jeg prøve å møte det litt tålmodig og vennlig uten å forandre på det, dytte det bort eller ønske det ikke skulle være sånn.
Men det er noe med de holdningene til oss selv og det vi møter som er veldig viktig i det med mindfulness. For vi har en tendens til å være selvkritiske og til å dytte ting bort og ikke ønske det skulle være sånn som det er. Men nå er det mer som en sånn detektiv eller lekenhet i det å utforske hva som skjer i meg nå i dette øyeblikket. Ja, for jeg får uthøre
utrolig masse spørsmål om hvordan man kan begynne med mindfulness eller begynne med meditasjon. Og jeg husker selv når jeg begynte med meditasjon, så hadde jeg på ingen måte en ikke-dømmende måte å se på mine tanker på. Da dømte jeg hver eneste tanke som fløy forbi. Og det var veldig slitsomt å sitte i en stol og prøve å følge med på tankene. Jeg hadde jo på en måte ikke...
gått til noen og lært dette så hadde jeg bare lest de forskjellige bøkene hvor bra det er og jeg husker jeg tenkte på alle disse tankene hvorfor tenker jeg sånn, hvorfor er jeg så dum herregud, slutt å tenke på det nå skal du sitte her i ro du skal være avslappet, jeg føler meg jo ikke avslappet hva er det jeg gjør galt det dukket opp så vanvittig mange tanker kan man trene seg til å ha en ikke-dømmende holdning til sine tanker
Absolutt, og det er jo det som er gode nyheter, er at det meste kan vi trene oss på. Det synes jeg er veldig spennende, så det er lett å bli litt sånn desillusjonert og tenke at ja, men jeg er som jeg er. Men det er veldig mye vi kan trene oss på, og mindfulness kan jo aldri hjelpe oss å stoppe
løpe tanker eller følelser, det er ikke sånn det fungerer, men det vi kan trene på, det er å legge merke til når det kommer, og så kan vi trene på å slippe.
Så jeg synes jeg hørte på en meditasjon en dag forrige uke som var litt annerledes enn det jeg har hørt før, og der var oppmerksomheten på å legge merke til hver gang du falt ut. Ikke sant? Og det er litt fint, for da er det noe med å belønne, ja, men så bra. Nå la jeg merke til at jeg begynte å tenke på lunsjen etterpå, eller nå la jeg merke til at jeg tenkte sånn, i dag får jeg det ikke til.
Så det kan være en annen måte å gjøre det på, legge merke til hver gang du faller ut, og så samle oppmerksomheten tilbake til det du holder på med. Men det er veldig mulig å trene på å bli mer grei med seg selv, rett og slett.
Og hvordan gjør vi dette? Jeg har lyst til å dele dette verktøyet med mine lytter, fordi for min del har det betytt så uendelig mye for mitt eget liv. Jeg kjenner meg nesten ikke igjen denne personen jeg var før.
15 år siden den er jeg nå. For jeg gikk konstant i en stressmodus, i et stressmodus som ga meg en følelse av utilstrekkelighet. Jeg følte aldri at jeg var god nok. Jeg gikk rundt med en klump i magen hele tiden for at jeg hadde gjort noe galt, eller at jeg ikke kom til å gjøre noe bra.
Det livet der unner jeg ikke noen, for det var veldig tøft å leve i det. Når jeg gikk til forelesning tenkte jeg at hvis jeg ikke kan dette, så kommer alle til å skjønne hvorfor en idiot jeg er. Man snakker så stygt til seg selv. For min del har dette med å trene på mindfulness gjennom dagen, og det å meditere. Jeg mediterer bare fem minutter om dagen i snitt. Det har gjort at jeg blir bevisst i tankene mine.
Og jeg har fremdeles tanker som sier at det ikke er bra nok, eller at jeg burde gjøre ting annerledes. Men jeg dømte ikke. Jeg tenkte, å hei, der var du igjen, du kritiske stemme som sier at jeg ikke er god nok. Så hyggelig at du kommer inn nå, men nå skal jeg gå videre. Jeg prøver ikke å skyve det bort da.
Det er kanskje noe av det viktigste, at jeg ikke prøver å skyve bort vonde følelser eller vonde tanker, for da kommer de jo bare tilbake som en bommerang. Du har lært opp utallige mennesker i dette. Hvordan lærer du det bort, sånn at vi kanskje kan dele det litt?
Når vi holder åtteukerskurs på sykehuset, så er det jo en prosess. Det er jo litt viktig å tenke seg at man er nybegynner. For det er lett å ville gå og være ekspert med en gang, men alle er vi nybegynnere, og det er noe nytt. Så det å utforske det litt forsiktig ...
Men mange vil jo kunne ha nytte av å gå på kurs, eller ha en veileder, tenker jeg, når man skal gjøre det. Nå finnes det jo en del apper som også går an å bruke, men det kan være så enkelt som å bare sette seg ned, lukke øynene,
Gå litt til kroppen og legge merke til kroppen. Og så trene litt på å være litt raus og tålmodig med det som er der. Så jeg tenker at kanskje første skrittet kan være å stoppe litt opp. Ta litt sånn som du sa i sted, sånne små mikropauser. Gå litt inn i kroppen og legge merke til hvordan man har det.
Når vi mediterer, så starter vi ofte med kroppen, og etter hvert flytter vi oppmerksomheten over på å legge merke til følelsene våre. Vi jobber med å legge merke til tankene våre. Så trener vi en del på å samle oppmerksomheten også i pusten. Pusten er jo alltid her og nå. Så det å...
Samle oppmerksomheten på pusten roer jo ned nervesystemet, for da unngår vi å ha splittet oppmerksomhet. Så det å fokusere på pusten kan jo være en faktor som går an å utforske, men som også kan være litt vanskelig å utforske.
Men det er noe med det oppmerksomme nærværet som vi da bruker så godt vi klarer på å legge merke til oss selv og det som er pågående i oss selv. Så hvis man sitter for eksempel på gulvet eller i en stol eller ligger eller hva man egentlig vil og fokuserer på pusten, så skal man ikke prøve å endre pusten. Nei. Man skal bare...
Prøv å følge den, og der går den inn, ned og ut igjen. Ikke sant? Så litt annerledes enn det med å dra pusten langt, som vi gjør noen ganger med yoga, så gjør vi det motsatte her. Her trener vi bare, sånn som du sier, akkurat som du hekter oppmerksomheten din på pusten, og følger bølgene av pusten inn,
og bølgene har pustet ut igjen. Og ofte hvis vi da legger merke til om det er en liten endring, det kan være i nesebordene våre, en liten kroppslige erfaring av pusten, eller det kan være pusten i brystet, eller i magen, så går da kanskje hekt oppmerksomheten på kroppen som puster.
Som kan være en hjelper. Og så er det jo veldig vanlig at man faller ut etter et halvt pust. Veldig, veldig vanlig. Det er nesten rart hvis du ikke gjør det. Ja, og det er veldig greit å vite om. Kjempegreit. Så da skal man når man faller ut bare anerkjenne, oi der falt jeg ut. Ikke noe dømmende. Og så gå tilbake til pusten. Ja, og hver gang du oppdager at du faller ut så er det jo
oppmerksom, ikke sant? Så i forhold til mindfulness og praksis, så er det et godt tegn. Ja, men så bra, nå oppdaget jeg at jeg hadde falt ut. Og så kan du nesten belønne deg selv litt for at du falt ut og la merke til det. Og så drar du deg tilbake igjen. Og noen ganger
så er det veldig mye som er pågående hele tiden i tankene våre eller følelsen av at vi faller ut mange ganger, mens andre ganger kan det være mer rolig. Men treningen går rett og slett på å legge merke til når du faller ut og samler.
Så faller du ut, legger merktid i det, samler igjen. Sånn at du får en type fokusert trening på å komme tilbake til her og nå igjen og igjen og igjen. Og så i tillegg er det den holdningsavdelingen du trener med å prøve å være tålmodig,
mot deg selv, raus, ja, ja, da kom den tanken igjen, og ja, så var jeg der, og så kanskje smile litt i stedet for at du blir kritisk og tenker at du ikke får til, og så komme tilbake igjen til igjen der hvor du er, og legge merke til pusten din. Ja, og så etter hvert så blir man...
klarer man å holde konsentrasjon litt lengre av gangen. Ja, og den type trening, det er lett å tenke at det er sånn type dametrening, dette med meditasjon, men det er det jo absolutt ikke. Fordi det er jo noe med at alle mennesker vi trenger å være fokusert og til stedet,
Det brukes for eksempel også hos piloter, det brukes hos soldater, militære, hvor det er kjempeviktig at man ikke gjør ting på autopilot. Dette er en type trening i tillegg til at vi bruker det ved depresjon, angst og mange andre somatiske sykdommer, så er det et verktøy.
som vil være nyttig for de fleste, også for å kunne ha god fokus og konsentrasjon i dagliglivet og på jobben, og også at vi ikke går glipp av gode og fine små øyeblikk gjennom dagen. Jeg tenkte hvertfall ikke over at det å øve meg på konsentrasjon eller øve meg på ...
følge pusten, vil gjøre at jeg blir bedre til å hente meg inn igjen, for eksempel, hvis jeg er veldig stresset, eller at det vil gjøre at jeg blir bedre til å konsentrere meg hvis jeg var på en scene. Men det har en sånn erbieffekt som man ikke tenker over. Og bare i går begynte sønnen min å gråte for at han syntes noe var forferdelig urettferdig. Og så tok han på fanget. Og så bare var jeg til stede i stedet for å
Tenk, å herregud så feilt, og nå må vi få han til å ro seg ned. Så bare så jeg på dråpen som falt ned på hendene. Det var utrolig fascinerende å se en dråpe renne ned på hendene til gutten min. Og i det øyeblikket ble jeg så takknemlig for at jeg fikk lov til å oppleve dette, at han sitter på fanget og er sammen med meg, og at jeg var her og nå. Og det er de sånne,
små øyeblikkene som jeg før ikke klarte å samle meg på, som gjør at jeg hvertfall kjenner meg som ikke bare mer robust, men også som et gladere menneske, en mer takknemlig menneske. Det er sånne bieffekter av noe som
som har store effekter på hele livet. Ja, det er veldig spennende, og det er jo også noe med at det er så lett å komme i løsningsmodus. Det merker jeg i hvert fall veldig på meg, at jeg hopper over de øyeblikkene der, og så går jeg veldig rett på løsning. Sånn at det gir jo en mulighet, sånn som du sier, til å være mye mer nær livet og det som skjer, og kanskje komme i kontakt med, sånn som du sier, den
takknemligheten som jeg tror er vanskeligere å komme i kontakt med hvis jeg hele tiden ligger i forkant så er det akkurat som om vi ikke er til stede i livene våre og det er jo litt på godt og vondt det blir jo nærere det som er vondt før du er i kontakt med følelsene dine men det jeg føler jeg vet ikke om det er forsker på dette men det jeg føler i hvert fall er at
selv om kanskje de vonde følelsene også kan føles mer rå, så går de forbi litt fortere enn før. Det er en underliggende, ubehagelig følelse som ligger der hele tiden. Det er nok riktig. Ofte kan det være at vi dytter ting bort, som du sier, vi tar det ikke på alvor. Hvis det blir mye av det som vi dytter bort, så
så vil jo det etter hvert kunne bli veldig mye som blir liggende, som etter hvert til slutt vil komme og tas, fordi det koster så mye energi og krefter å holde ting unna. Så derfor er det noe med å ha en sånn type nesten litt opprydning underveis, og ta på alvor det som skjer. På godt og vondt, som du sier, men det er klart at det å være oppmerksom på
ta livet innover seg, kan jo være veldig krevende noen ganger, særlig når det er mye lidelse og vi sliter. Men hva sier forskningen? Du sier at det er mange som trener opp ansatte eller piloter til å lære seg meditasjon og mindfulness-
Hvorfor gjør de det? Hva er grunnen til at dette verktøyet har blitt så populært og så viktig i så mange liv? Grunnen til det er jo at vi ser at mindfulness eller oppmerksomt nærvær som ligger i navnet gjør at vi blir mer fokuserte, konsentrerte, oppmerksomme på det som er pågående.
Og at oppmerksomt nærvær er det motsatte autopilot, sånn at i forhold til å ta gode valg og være fleksible i situasjonene vi står i, så gjør det at vi kan ta mer bevisst og kloke valg og ikke styre på autopilot, så vi blir på en måte bedre tilværende.
til å regulere oss selv, ta gode valg, og også en hjelp til å regulere følelsene våre på en annen måte. Dette er jo noe som nesten alle ville kunne ha en hjelp av, helt fra vi er små til vi er eldre. Ta seg selv på alvor og bli bedre til å
Hva skal vi si? Være i de oppgavene og det vi holder på med. Men hvordan hjelper det oss i forbindelse med sykdom? Ja.
Så det er spennende. Nå har jeg akkurat prøvd å lese noen nye artikler nå, Annette, siden jeg skulle snakke litt med deg i dag. Så leste jeg blant annet en artikkel nå i forhold til dette her med psoriasis, som er en hudsykdom. Og den er jo preget av en type betennelsesreaksjon i kroppen som vi ikke vet helt hvorfra kommer.
Og det som den artiklen sa noe om, er at mindfulness kunne hjelpe i forhold til særlig to ting. Det ene var livskvalitet.
og det andre var utmattelse eller fatig i forbindelse med sykdommen. Men så var det også veldig interessant at i tillegg til det så viste også den artiklen at det kunne gjøre at det ble mindre psoriasis hos de pasientene som trente mindfulness, og mindre plag som psoriasis også. Så avslutning
akkurat her så det ut som du kunne både ha direkte
direkte effekter på sykdommen, men også en del effekter i forhold til hvordan man mestrer det å være syk. Det er flest studier som går på det med mestring, men det er også noen studier som går direkte på effekten. Så det var den, og så så jeg også på en annen studie som gikk på det som heter «multiple sklerose».
som også er en blanding av en immunologisk og neurodegenerativ sykdom. Det man så der var at det å trene mindfulness aktiverte gener som gjorde at inflammasjonen ble nedsatt.
Det påvirket også direkte via HPA-aksen. Kortisol som igjen også påvirket cytokiner, leukotrener og en del immunresponser som igjen roet ned immunresponsen. I tillegg virket det også via...
sentralnervesystemet og via noen flere andre mekanismer i hjernen hvor sirkulasjonen i hjernen endret seg. Så det var ganske mange forskjellige mekanismer innen
i hvordan mindfulness virker. Men det er mye forskning som er gjort på mindfulness, men det er ikke rapportert en sånn ekstrem effekt, men mer en moderat effekt på en del sykdommer, men også kanskje særlig på det med livskvalitet og mestring
og fatig. Så mye spennende, men det er ikke sånn at dette er løsningen på alt. Jeg tenker at bare man gjør mindfulness, så er alt bra. Jeg tenker at det kan være en viktig faktor sammen med mange andre ting. Vi var jo inne på de fem tidligere, men at det kan være en tilleggsfaktor som kanskje kan virke positivt inn på mange pasienter som sliter med kroniske plager. Og så ser det ut som at det er noen studier som
Jeg er litt spennende med å se om det faktisk kanskje også kan påvirke direkte inn på sykdommens utbredelse eller hyppighet også.
Så det blir spennende å følge videre nå hva som kommer mer på dette feltet. Ja, det er helt utrolig, og det forskes jo i hertig på meditasjon og mindfulness. Men det du sier at forskning viser at det kan ha effekt på ulike sykdommer, at det kan gjøre det bedre. Det er ikke sånn at mindfulness eller meditasjon vil helbrede, men det kan ha en god effekt ihvert.
Også i livene våre generelt. Men er det forskjell på meditasjon, at man sitter og mediterer, enn å bare være mindful gjennom dagen? Ser man noen forskjell på hvordan det påvirker livene våre? Det er jo gjort...
en del forskning på de forskjellige øvelsene, så svaret på det er vel ja. Men jeg tenker at begge dele kan være veldig bra, men i form av det med veldig, hva skal vi si, mer iherdig praksis, så vil nok det i større grad
påvirke hjernen vår og hvordan hjernen fungerer, for man har jo sett at det skjer en del endringer, ikke sant? Både i hippocampus, i amygdala, i fremre del av hjernen, insula og på en måte forbindelsene med disse, særlig hos de som har meditert
over lang tid veldig regelmessig. Så der er det nok litt forandringer på det i forhold til hvis du bruker oppmerksomt nærvær mindre. Ja, for du nevner hjernestrukturer som er
forbundet med for eksempel rasjonell tenkning, som er forbundet til fryktsenter, at det blir dempet, det er strukturer som har med følelsene våre som gjør, og man ser da i studier viser at det kan gjøre at du
rett og slett klarer å hente deg inn fort der hvis du har vært redd eller hvis du stresser det demper stressreaksjonene og jeg tenker at stress er kanskje en av de største årsakerne til mye uhelse her i den vestlige verden så det at man har et verktøy som
hjelpe mot dette enorme trykket av stress i samfunnet. Jeg er veldig glad for at det finnes
Jeg er helt enig, og Verdens helseorganisasjon har jo definert helse som en av de største helseutfordringene i vår tid. Nå var det akkurat før korona de definerte det, men det sier jo noe om at det er blitt en stor utfordring for samfunnet og for helsevesenet, dette her med stress og uhelse da.
For det høres nesten for godt ut å være sant, men det vil hjelpe en synligvis hvis man bare gjennom dagen tenker over
å, nå holder jeg koppen min. Å, jeg kjenner hvordan den kjennes i hendene mine. Eller når jeg går ned trappa, så kjenner jeg hvordan fotbladene mine tar i trappetrynnene. Eller nå når jeg snakker med deg, så kjenner jeg hvordan jeg sitter på denne stolen. At bare de få mikrostopperne vil hjelpe deg å få det bedre. Ja, ikke sant? Og det er jo det som er veldig fint med dette verktøyet, er jo at det er
sånn sett noe som vi alle kan ta i bruk relativt enkelt, som du sier, Annette. Og så må en jo teste litt ut hver enkelt av oss, hvordan blir det for meg? For alle er vi forskjellige, og det kan være at vi erfarer forskjellige ting når vi gjør det, men det å teste litt ut disse små stoppene hvor vi på en måte konnekter
hodet og kroppen og går til å være her og nå, da skjer det umiddelbart mye i nervesystemet vårt, med hormonene våre, immunsystemet vårt. Og i tillegg så vil også vi få en type mikropause, som gjør at noe av det som mange sliter med er en kronisk oppregulering hele tiden. Hvis du får noen små pauser gjennom dagen, så vil det være veldig
Veldig positivt i forhold til å ikke gå videre til uhelse eller overbelastning. Har du noen tips og triks for hvordan vi skal huske på dette i hverdagen? Jeg vet at særlig når det koker rundt meg, så er det så lett for meg å glemme å være til stede. Da er jeg alltid enten bak eller foran. Jeg er ikke akkurat her og nå. Har du noen triks du lærer bort eller bruker selv som gjør at du klarer å huske på dette gjennom hverdagen?
Jeg er veldig glad i å drikke te, så det er en fin måte for meg med å for det første lage meg en kopp te, kjenne varmen fra koppen, lukte på teen, og så bruke sansene. Så det å bruke sansene våre inn i noe vi gjør hver eneste dag, det kan være å drikke te, det kan være at du er glad i kaffe, det kan være når du lager i stand til middag,
deilig spiser. Så det med sansetrening er ofte en sånn inngang. Så tenk litt etter hva du gjør i løpet av en dag, noe du liker ekstra godt, så at du da bringer nærværet inn i det.
Å være i naturen er jo også en annen veldig fin mulighet, i stedet for å sette på musikk eller høre på en podd eller noe annet. At du hører fuglekvitter, kjenner vinden mot ansiktet, kjenner sola, nyter å se på de små blomstene som begynner å titte opp nå på denne årstiden, og så er oppmerksom på der hvor du er, er jo også en annen mulighet.
Men jeg bare tenker, de som har for eksempel veldig hektiske jobber, du jobber jo med leger som er utbrent, og jeg tror nesten alle jobber nå er hektiske. Du snakker om at vi skal være så effektive. Det er effektivisering i alle ledd, i alle ulike arbeidsgrupper. Hvordan kan vi bruke det inn i en
En hverdag som er veldig hektisk, som kan gjøre at vi lettere kommer til inn i parasympatisk, altså rolig modus. Er det noen huskeregler vi kan huske på, eller er triksen gjør at vi klarer å hekte det fast til mindfulness? Ja.
Jeg tenker på særlig de overgangene, for eksempel hvis du jobber i almen praksis, så kan det jo være hver gang du reiser deg opp og tar i dørhåndtaket og skal ta en ny pasient inn på en kontoret ditt, at du da for eksempel er ekstra oppmerksom på å ta på dørhåndtaket og trekke pusten dypt en eller to eller tre ganger. Så det med pusten er jo et veldig enkelt verktøy med at du bare puster inn gjennom nesa og så for eksempel slipper pusten ut igjen.
og puster ut igjen, så kan jo det være, og så legger det inn, så tenk at det er egentlig ganske lite som skal til, eller når du går på do for eksempel, det må jo alle gjøre i løpet av dagen, eller i forbindelse med lunsjen,
sånn at du prøver å ha noen faste rutiner. For det er som du sier, at det er veldig vanskelig å endre rutiner. Men den lille boka Atomic Habits handler jo veldig mye om små ting. Så hvis du kan gjøre noe, eller når det ringer for eksempel, at du lar det ringe en eller to ganger ekstra, sånn at du stopper litt opp,
av og til. Det er det, men det er kanskje det med pusten, hvis vi skulle tenke at det var et sånt lite knep eller noe, at du lager deg noen pustepauser når du går på do, da. Jeg tenker på, jeg hadde en kollega i Nord, han var fastlege, og han jobbet på et fastlegekontor der toalettet var inne på venterommet. Oi, oi, oi.
Når han skulle på toalettet så så jo alle på venterommet at han gikk på do. Og så syntes han at dette var veldig ukomfortabelt. Så bestemte han seg for at han skulle benytte de gangene han gikk på toalettet til noe positivt og ikke noe som stresset han unødvendig mye. Så han begynte sånn hver innholdsgang han skulle på toalettet så tok han med seg en avis i handa. Ja.
eller under armen gikk sakte mot toalettet låste seg sakte inn og pustet og tenkte akkurat nå er jeg her og nå det er ikke noe å være farlig for og det ble på en måte i stedet for å være noe han ville ha gjort veldig fort og kjapt siden alle sto og så på han så gjorde han det om til noe som var bra for han og jeg flirer litt når jeg tenker på at han gikk fra legekontoret min og vis under armen og inn på do ha ha ha ha ha ha
Det var Hannes måte å være i nu, og det synes jeg er så fint. Man må jo bare finne sin egen måte. Ja, og kanskje også når du har ekstra dårlig tid, eller du skal gå et eller annet sted, og nå må jeg ned på labben eller et eller annet. Så i stedet for å løpe ned, at jeg gjør da akkurat som du sier, gå ekstra sakte, bare for å tune litt ned og tune inn på en måte, litt ut av hodet og litt inn i kroppen, så kan det...
betyr veldig mye da
Og jeg synes det er så fint at du bare sier det, at det kan bety veldig mye. Du har jo sett det, du har sett på forskninger, du har sett det gjennom erfaringen din som lege over mange, mange år, at sånne små ting kan ha så stor effekt på hvordan vi har det. Det synes jeg i hvert fall er litt godt å høre, og jeg tror kanskje mange som hører blir litt inspirert til å bare stoppe. Om det er så en gang i løpet av en dag, så er det bedre enn null ganger. Det er en enormt
på skjeld fra 0 til 1. Veldig, det er litt som når du i forhold til røyking også, så er det noe fra 0 til 1, det har veldig mye å si. Sånn er det litt her også med
akkurat det. Bare i positiv forstand. Bare her i positiv forstand. Her er det andre veien til det. For det er så lett å tenke at vi må gjøre så mye. Og det er noe når vi har et teknisk og fullt liv fra før, og så skal du begynne for eksempel med yoga eller meditasjon,
så kan det bli sånn at man holder en uke for du får veldig høy forventning til hvor mye og hvor lenge vi skal gjøre ting mens her så er det noe med at litt betyr i hvert fall kan bety for deg uendelig mye ja, det er så bra det er så bra Ragnhild, nå når jeg er så heldig å ha deg inne i studio har du mer du ønsker å formidle om dette med mindfulness og hva det gjør med oss?
Jeg tenker at for meg personlig så var du litt inne på det i sted også, men at det har gjort at jeg har blitt mye mer takknemlig. Og det er jo litt interessant at ved å stoppe opp i både det som er bra og ikke bra,
så har jeg blitt mer takknemlig og klarer å glede meg enda mer over små ting. Jeg er jo veldig glad i farver, i blomster, så det å på en måte stoppe opp egentlig av sånne veldig små ting, at det kan gi så glede, det synes jeg er veldig interessant, og det har vokst frem veldig.
hos meg i løpet av de årene som jeg har holdt på med mindfulness. Det ser jeg også at mange som går på kurs beskriver, fordi det er så lett å ha fokus på alt som ikke er bra. Sånn er jo hjernen også, den skal jo hjelpe oss å overleve. Det er jo det som på en måte evolutionsmessig er viktig. Da må man jo være oppmerksom på alt som er skummelt og farlig. Men det å trene på å legge merke til behagelige, fine, gode ting,
Det kan ha uendelig mye å si for livskvaliteten, og faktisk legge merke til det som er bra i livene våre. Og så kan vi ha det ...
Det er veldig fælt. Vi kan ha en sykdom, men vi kan likevel ha mange gode øyeblikk i løpet av dagen. Så det ene utelukker ikke det andre. Så det er ikke sånn at vi trenger å bare ha det bra og alt er fint hele tiden. Men man kan gå inn og ut av gode og dårlige ting. Det tenker jeg også er veldig viktig i forhold til mindfulness. Du kan bli mer bevisst, rett og slett. Mediterer du?
Jeg mediterer, og jeg er også veldig heldig som nå har en jobb hvor jeg to til tre dager i uka holder kurs, hvor vi jobber med type mindfulness-trening to til tre timer hver gang. Så det er jeg veldig heldig, og i tillegg til det så mediterer jeg også daglig. Hvordan gjør du det?
Og jeg pleier ofte å meditere inne på rommet, i senga.
hvor jeg har en liten pute som jeg alltid har liggende ved siden av senga, så nå skal det være litt lett tilgjengelig når jeg skal gjøre det. Så setter jeg meg på den, og så pleier jeg å lukke øynene og flytte oppmerksomheten til kroppen min. Så setter jeg gjerne på en timer, ofte kan det være 10-15 minutter,
som ringer da når tiden er ute, sånn at jeg slipper å drive og tenke på hvor lenge jeg skal sitte, men at jeg bare bestemmer det. Og da merker jeg for min del at meditasjon er ferskvare, så hvis jeg ikke mediterer, så blir noe av nærværet mitt glippelitt, rett og slett. Så jeg trenger den lille reminderen eller påminnelsen via meditasjonen for å klare å bruke nærværet i dagliglivet mitt.
Ja, det er det jeg også føler. Jeg føler at de fem minutter jeg mediterer i senga setter standarden for dagen. Det gjør det lettere at jeg husker på å være mindful gjennom dagen. Jeg liker også veldig godt å bruke bodyscan.
som er en øvelse hvor du går gjennom hele kroppen. Når jeg legger meg for å sove om kvelden, så tar jeg alltid en bodyskjel. Hvordan gjør du det? Noen ganger har jeg apper som jeg bruker, som jeg hører på stemmer, eller så går jeg gjennom kroppen selv, hvor jeg starter med terne, går oppover til ankler, legger knær og går gjennom hele kroppen. Så sovner jeg veldig ofte av det.
Så du bare kjenner etter tærne, kjenner hvordan de føles, og fotbladene, og hellene, så går du bare oppover. Gjennom hele kroppen med det. Men ofte så bruker jeg et lydspor, og da er det for eksempel lydsporetimikaldevibe som jeg liker. Jeg bruker...
noe på mindfulness-appen, noe på Calm, litt på Headspace, det er noe som heter Insight Timer. Så det er noe med at jeg har noen stemmer som jeg liker godt å høre på. Og da kan det ofte være at jeg sovner av det. Ja, og det er så viktig poeng det du sier at
at vi liker forskjellige ting. Så jeg har jo anbefalt ulike apper til mine pasienter og venner i 10-15 år, og jeg ser at noen sier «Å nei, den der stemmen, den orker jeg ikke å høre på». Men at de heller finner en annen stemme. «Å, den likte jeg, jeg likte Headspace, men jeg likte ikke Calm». Så man må finne den appen, eller
den personen som man kan relatere seg til, som ikke gjør at det blir ukomfortabelt når du hører på. Ja, det tror jeg er kjempeviktig. For ellers blir det at man henger seg opp i det, og så blir det inngangen til det ikke noe ok. Men det å følge en stemme, det tror jeg er kjempe... Jeg har så trua på det, fordi tankene kan være så...
stressa nesten at det er for mye tanker samtidig, du får ikke sortert de ordentlig, og da hør på en stemme, så roer det. Det er noe med en inngang, og det er jo vibrasjoner, det er mange ting som spiller inn, så det er jo et eller annet med, sånn som du sier, å finne en stemme å høre på, som du kjenner,
Kanskje har noe vennlig med seg, noe tålmodig, noe reust, et eller annet som treffer deg og som gjør at inngangen til øvelsen kan bli litt ok. Men det kan også være spennende hvis det er stemmer som du synes er irriterende og ikke liker så godt også, så kan det jo være litt interessant hva det er som vekker det i deg. Ja, ja, ja, det er kjempeartig.
Dette temaet synes jeg er så utrolig artig å snakke om, Ragnhild. Jeg er så glad for at du deler så mye om dette temaet, også på sosiale kanaler, hvor du lærer oss hvordan vi kan være mer tilstede i hverdagen, hvordan vi kan...
huske på å stoppe opp da. For vi trenger påminnelser, og jeg er sikker på at buddhistiske monker trenger en påminnelse av og til. Helt sikkert, og det er noe med rutiner her også. Ikke sant? At det er så lett å falle ut av rutiner, og det er det samme med dette som med andre ting også. At vi
Vi trenger påminnelser og vi trenger hjelpere, og da kan jo det å dele ting på sosiale medier, det kan være at du drar på retriter, det kan være at du har venner som er interessert i det samme, kollegaer, kan være veldig gode påminnere på å kunne fortsette med de tingene som er viktige for deg. Ja, for det er helt utrolig hvis jeg har en periode der jeg ikke mediterer så mye,
Men en gang jeg begynner å meditere igjen, det er da jeg merker at dette har så stor effekt på mitt liv. Så jeg pleier å si at meditasjon for meg er en super power. Ikke sant? Det har så mye å si for hvordan jeg har det inni meg. Har du noe annet du ønsker å fortelle om før vi legger på for dagen? Du har jo lest deg godt opp om dette over mange år og
Vi har vært inne på stress, og vi har jo snakket om at stress kan bidra til mye uhelse. Vi har snakket om at det er viktig å se på helsevaret som helhet. Dette med nærvær, mindfulness og meditasjon. Er det noe annet du ønsker å prate om før?
Jeg tenker at det er viktig det at vi ikke er like. Når det gjelder forskning så er det spennende for det er jo mye forskning som gjøres, men at det er noe med at hver enkelt må kjenne litt etter hva som er viktig for seg selv.
og at kanskje noe av det når det gjelder helhetlig helse, så snakker vi litt med det med å ha god tid, bruke tid på tidslinje, og også få litt innsikt i hvordan persepsontolkning er hos enkelte pasienter, men også være ydmyk for at vi er forskjellige, og at det å ha et godt liv handler veldig mye om å finne ut hva som passer for seg da,
og hva som er viktig for seg. Så det kan være ubehagelig og vanskelig å gå ut av hamsterhjulet og det du er i, men også være utrolig viktig for å kunne leve et godt liv og ha det bra. At du kjenner veldig etterhvert
etter hva som er viktig for deg, og særlig det med verdier, som jo ikke er en av de fem tingene som vi tenker har gjort mye forskning på fra god helse. Men jeg tenker at det å leve i tråd med det som er viktig for seg, er en veldig, veldig viktig faktor for å ha det bra. Jeg tror du er inne på noe veldig viktig der.
Og så er det jo sånn at vi er jo mindful på forskjellig vis. Sånn som en pasient av meg, han var så mindful når han fisket, så han gikk ut og fisket tre dager i uka, og da var han helt i sin svære og elsket det, og han sa at det var derfor at han var så frisk og rask. Mens andre får det når de strikker. For meg så har jeg merket at jeg har det best når jeg får meditert, men det er ikke...
Det er ikke for alle det heller, men det å kunne være til stede her og nå i livet, det tror jeg er for alle, om det så er gjennom skorsen, eller å drive med planting, man må finne sin måte å kunne være her og nå. Ja, ikke sant? Og det er ikke noe som du sier som passer absolutt for alle, så jeg må teste litt ut hva det er jeg kan gjøre for å være nærværende i mitt liv da. Mhm.
Hva tenker du ellers er viktig for å leve et godt liv? Du har vært inne på disse fem områdene, men du har jobbet innenfor helhetlig helse i nesten 20 år. Hva tenker du er viktig for ... Hvis du kunne fortelle tre ting til litteran, hva ville det vært? Tenker du på samfunnsnivå eller mer personnivå? Det kan du få velge selv.
For å ha et godt liv så tenker jeg at på samfunnsmessig nivå og i forhold til politikere og sånn, er det veldig viktig å legge til rette for økonomi og forhindre sosial ulikhet. Fordi det er det gjort veldig mye forskning på, så viser det at hvis man har veldig dårlig økonomi,
så gir det økt risiko for stress, som igjen gir økt risiko for veldig mange forskjellige typer sykdommer, både fysiske og psykiske plager. Så det ene vil jo være at samfunnet tar ansvaret for så godt det går an å utjevne forskjeller. Ja.
Og så tenker jeg at... Bare tre, ja, det er vanskelig. Så tenker jo jeg at natur er uendelig viktig. Både det å ivareta naturen, leve i tråd med naturen, være i naturen, tenker jeg er superviktig. Og at...
Vi er i naturen, da skjer det så mye med oss på så mange måter, som igjen sikkert vil også gjøre at vi tar vare på verden på en bedre måte. Sikkert natur er superviktig å være i naturen. Det tredje må jeg nesten ta i det som jeg brenner veldig for med stress og stressmestring, at vi lærer oss å håndtere så godt det går an, vil jeg råde alle til, etterpå.
et verktøy som gjør at du kan håndtere å være i utfordringer så godt som mulig. Så må jeg nesten si en fjerde, og det er fordi at jeg synes det er så spennende å lære meg nye ting, at for meg i hvert fall, så er livskvalitet og helse også veldig sammenhengende med å utvikle meg og lære meg nye ting.
Så det brenner jeg veldig for, men der er vi forskjellige. Så det å være engasjert, ha noe du virkelig synes er morsomt og spennende, det tror jeg også er veldig, veldig viktig. Og det ser jeg går igjen, det har jeg lagt merke til nå etter jeg startet denne podcasten, er at
Mine gjester, de brenner jo for tema, og jeg ser at det går igjennom oss, mine gjester, at de virker så fornøyd. Fordi at man har et eller annet man er engasjert i, og som man lærer mer og mer om, og
tror også at det er så mye lykke i å lære seg noe som man brenner for og jeg har en venninne, hun er helt fantastisk med hagen, hun lager altså hun dyrker altså alt mulig av grønnsaker og til og med frukt oppi Nord-Norge og det er liksom det er bare å finne det du brenner for og lære deg litt mer om det, det tror jeg jeg føler til jeg føler det er på gode veier Ja, det tror jeg også
Så jeg synes det har vært skikkelig fint å ha deg på besøk, Ragnhild. Tusen takk for at du har tatt deg tid. Hvor kan lytterne mine nå deg? Tusen takk for at jeg har fått lov til å komme, Anette. Lytterne kan nå meg på Balleklinikken.
Jeg har dessverre veldig, for å si det sånn, liten kapasitet til å ta imot nye pasienter, men det går an å sende mail eller ta kontakt med balleklinikken hvis du har et ønske om å komme til meg. Eller så har jeg også...
Lydspor som ligger tilgjengelig på Spotify, det kan vi jo sende litt linker til etterpå, Annette. Jeg har også noen lydspor som ligger ute enda flere på Mindfulness-appen.
Men ellers kan du følge meg hvis du har lyst til å bli inspirert på Mindfulness-legen og se alt hva jeg holder på med der. Skikkelig hyggelig, Ragnhild. Jeg følger deg på Mindfulness-legen og synes det er veldig inspirerende. Tusen takk.
Da sier vi takk for oss i dag. Hvis du tenker at denne samtalen kunne vært til nytte for noen andre, send den til dem. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Hvis du vil noe mer, så når du meg på Dr. Anette Draglund på Instagram og Facebook.
Jeg rekker dessverre ikke å svare alle på meldingen nå, for det kommer hundrevis i løpet av en dag, men under kommentarfelt så svarer jeg alle. Så hvis dere vil kommentere noe på denne episoden, kan du kommentere under kommentarfeltet på akkurat denne episoden med Orang Nill jul. Og så vil jeg bare si tusen takk til alle som abonnerer, som gjør det mulig for denne podcasten å få en ny episode hver tirsdag. Ha en kjempefin dag. Ha det godt.
Ha det godt.