#154. 4 faktorer til bedre fordøyelse, IBS, tarmflora og stress. Med Julianne Lyngstad.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet leger og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og god og viktig kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg Julianne Lyngstad. Hun er næringsrådgiver med master i samfunnsernæring. Hun har spesialisert seg på kosttål ved irritabeltarmsyndrom og har til sammen gitt ut tre bestsellernes fag- og kokebøker om irritabeltarm og lav-food-maptietten. Det er veldig imponerende. Nå er hun aktuell med sin fjerde bok, Mageplagefri, som tilbyr en mer helhetlig metode for å bedre fordøyelsen. I dag skal vi snakke om tarmen og fordøyelsen, og jeg gleder meg skikkelig til denne oppraten. Hjertelig velkommen, Juliane. Tusen takk, Anette. Du kommer langveis ifra. Det har jeg. Jeg har tatt flyet fra Molde i dag tidlig. Ja, det har gått greit, eller? Ja, da. Stod opp 0445. Og det er jo egentlig ikke så langt fra når de står opp til vanlig heller, sånn, egentlig. Er det sant? Ja da, men vi har jo små barn, så opptidlig er det som når min døgnrytme er blitt. Så ja, men det gikk greit. Det er helt utrolig hvor fort man blir vant til det der. Og hvor fort, sånn som nå, nå har jeg jo gått noen år der ungene søver mye lengre. Og bare hvor hardt det da er å gå tilbake til og stå opp klokka fem. Ja. Da hadde jeg blitt så trøtt en dag, men du er vant til det. Ja da, ja. Men det hadde vært deiligere med et par timer. Absolutt, du er bare litt på fly. Jeg gjør det. Jeg må få inn søvn der jeg kan, tenker jeg. Men veldig hyggelig at du hadde tid å komme inn med når du først var i Oslo. Ja, det er så hyggelig. Du har skrevet mange bøker, og de er jo veldig populære. Det er jo sånn at det er veldig mange som sliter med magen. Og det som er så deilig å vite er at det finnes tillegg som gjør at vi kan få det mye bedre. Og det har du velgt å ha fokus på. Du har en master i samfunnsernæring. Du kan veldig mye om mye innenfor ernæring da. Hvorfor har du velgt å spesialisere deg akkurat på irritabel tarmsyndrom? Ja, Det er jo sånn det ofte er da når man er spesielt interessert i noe. At det kanskje dreier seg om en selv, og sånn er det jo for min del også. I år så har jeg 20-årsjubileum på IBS-diagnosen, så jeg har holdt på å bare... Gratulerer! Takk skal du ha! Hva skal en si? Det har vært mange år med prøving og feiling, så det var det som gjorde at jeg fikk interesse for akkurat dette her. Også at jeg ble interessert i ernæring, for jeg så hvordan det påvirket hvor godt jeg hadde det i magen. Og at de valgte å utdanne meg innenfor det. Og så ble det noe slik at de etter hvert kom bort i lavfoddemøptietten, som da var en forskningsbasert diet utviklet for mennesker med irritabeltarm, som vi også fikk god effekt av. Og da valgte jeg også å starte en blogg. Der jeg holdt fokus på det med mat. Hva kan man spise når man har sensitiv mage? Og så knytte til den dieten da. Og ikke minst være åpen om hvordan det er å leve med irritabel tarm. Fordi det synes jeg manglet for min egen del. Og jeg hadde så stor glede av å lese at andre også hadde det sånn som jeg hadde det da. Så tenkte jeg at ok, da kan jeg være en stemme her i Norge da. Ja, for når du begynte å skrive om dette så var det jo på en måte ikke så mange som snakket om det. Det var jo ganske nytt, dette med mageplager og 20 år siden. Herregud, det går fort. Nå er det jo mye mer fokus på sånne plager, fordi det er så mange som har det. Vi skal komme mer inn på hva som har gjort at du har fått det bedre med din fordelelse, men hvorfor tror du at det er så mange som sliter med magene, og hvor mange er det egentlig som har IBS? Ja, det er mange. Det er opp til en million nordmenn som da har irritabelt arm eller en sensitiv mage. Grunnen til at de sier benkedela er fordi de sa hvordan man kategoriserer IBS. Det har endret seg opp gjennom årene. Før var IBS-diagnosen knyttet til ubehag i magen, ikke symptomer på irritabeltarm. og så ubehag, mens nå er det mer smerter. Da måtte jeg snevre litt inn, siden det var så mange som strevde. Ja, jeg tenkte det. En million nordmenn som sliter med magen. Jeg tror også det er noen mørketall der. Veldig ofte når jeg har pasienter inne på kontoret, så kommer de for en helt annen ting, migren eller leddsmerter, og så spør jeg de også om magen. Jeg har det så ofte at de sier at de har det med magen, men den har jeg levd med i alle år. Så det er på en måte ... Ja, fra en person som selv har hatt fordelelsesplager som jeg har hatt, så vet jeg jo at man finner måter å leve på selv om man har disse plagerne. Absolutt. Man blir vant til å leve med en kranglite mage. Man finner liksom strategier som gjør at man fungerer likevel. Ja. Og så er det ikke sant at mange har strevnet magen i mange, mange år, og tenker at Alle andre har det også, men vet ikke hvordan det er å ha en god mage. Da er det ikke noe man kan gå til legen med heller, før det plutselig blir verre som det ofte kan bli hos mennesker med IBS. Da er det så deilig å vite at det faktisk finnes gode råd som Hjelpe. Før man tenkte bare at jeg må bare leve med den magen livet ut, men herre min, både jeg og du har sett hvor mange som kan få et veldig godt liv og få en mye bedre fornøyelse etter å ha gjort noen små grep, og det er ikke så mye som skal telle ofte. Men det å finne det som påvirker de mest, og da må man jo gå heilighetlig inn, og det er derfor jeg synes det var så fint med den boka di, for der går du heilighetlig og ser på alt rundt fordøyelsen. Men kan du bare fortelle kort for de som ikke vet, hva er egentlig irritabel tarm? Ja, irritabel tarm er jo en spennende diagnose som man ofte får. Man går til legen, og så har man en del fordøyelsessymptomer. Symptomene på irritabel tarm er luft i magen, oppblåsthet, ubehag og smerter i magen, og ofte en veksling mellom forstoppelse eller løs mage. Det er også flere symptomer som kan henge sammen med det, som slimy avføringer og andre ting som mine kunder og pasienter også kommer tilbake til meg og forteller. Dette med manglende sultfølelse, lite energi som følger av symptomene på en måte. Kvalme kan også være en del av det bildet. Diagnosen får man basert på hvor lenge man har slitt med magen, altså symptombildet, og hvor lenge man har slitt, og om det er knyttet til endring i avføringsmønstret eller endring i konsistens. og hyppighet, kan du si. Disse 4 kriteriene. Så da er det jo det legen også ser på, og så gjør man jo undersøkelser for å utelukke andre årsaker til at man har disse plagene. som for eksempel tarmblodprøver utelukker psyliaki, utelukker laktosintoleranse, om det kan være andre grunner, sykdommer, kron, sulcerøs, kolitt eller andre ting. Vi vet jo at det er veldig mange av disse magetarmelidelene som øker, både kron, sulcerøs, kolitt, irritabel tarm, Hva tenker du om det? Jeg synes det er bekymringsverdig. Jeg tror det har mye med hvordan vi lever. Det er jo sammensatt, for det er jo så mange faktorer som påvirker hvor sennsynlig magen vår er. Vi kjenner at magen ikke fungerer, og så går vi til legen. har det ikke vært noe god behandling anegn å se på hvilke symptomer man har. Hva kan vi gjøre med det? Jo, du kan regulere fordøyelsen din med avføringsmidler eller stoppende midler, eller at du får noe som gjør at tarmen din bare jobber bedre, eller at du får den klassiske posti-klappen med FODMAP. Google og la FODMAP-dieten, og så prøv det litt frem. Ja, det er akkurat det. La FODMAP-dieten er jo en forskningsbasert diet som virkelig fungerer. Men det som er problemet med å bare få den post-it-lappen uten å få oppfølging, er jo det at mange ender opp med å følge den dieten ganske strengt. og kanskje over litt for lang tid. Det er ikke bra på flere måter. Hvordan da? For det første er det ganske krevende å følge en streng diet over tid. Ikke bare skal du sette deg inn i alle disse detaljene, men hva skal du gjøre når du skal ut å spise? Hva gjør det om du blir invitert på middag hos noen? Det sosiale livet blir litt vanskelig da, når du skal ha såpass stor kontroll på det du putter i det. Studiet viser at over tid kan tarmflorene også påvirkes negativt. Det er jo det siste vi vil når man har irritabel tarm. Tarmflorene hos IBS-pasienter kan være litt forstyrret fra før, og det er også en sånn grunn som vi ser kan være med å opprettholde og forverre plagene med IBS. For dette restriktive kostholdet, som jeg ser også hos mine pasienter, kan ha utrolig stor effekt. Det er jo en innfallsvinkel, men det finnes også mange andre ting som gjør de bedre eller verre, som er også viktig å se på. Det er derfor jeg er så glad for at du har skrevet denne boka, for der ser du på flere ting. Søvn, stress, du ser på bevegelse, du ser på til og med hormonene dine. Det er veldig fint å få en helhetlig forståelse for at mageplager er akkurat som veldig mye annet en sammensatt problemstilling. Det er multifaktorielt, altså er det flere faktorer som kanskje fører til at man har fått det. Men vet vi noe om hva som kan gjøre at man går fra å ha en prisk mage til å plutselig bli veldig plaget? Ja! Dette er jo spennende, fordi det er jo ulike faktorer som spiller inn i denne utviklingen av irritabeltarm. Vi bruker også å stille etter spørsmålet, hvorfor har akkurat du fått irritabeltarm? Når man ser på hvorfor man har fått det, så kan man ofte få en sånn liten pekepinn på hva man kan gjøre for å få det bedre. Hvilke grep man skal ta for å få det bedre. Og så er det jo noen faktorer som spiller inn på om du får det eller ikke. Og det første er sårbarhetsfaktorer. Hvor sårbar du er. Og dette her er en inndeling som turkille. Ikke Torkel Berge, nå tenkte jeg på Torkel Færø, men Torkel Berge og Elin Fjerstad som har skrevet en bok som heter Irritabeltarm, mentale verktøy og strategier for å oppnå symptomlindring. De har laget en sånn utrolig fin inndeling, synes jeg, som gjorde det litt enkelt å forstå. Og det var disse faktorene. Sårbarhetsfaktorene, hvor genetisk utsatt du er for å få irritabeltarm, Det går jo på gena. Ofte så kommer man til meg eller til legen, og så sier man bare, sånn er bare magen i vår familie. Det er lyngst av magen, eller det er, sett inn ditt eget etternavn, magen. Mamma har det, mormor har det, pappa har det. Det bare er sånn i vår familie. Og ja, gena spiller en rolle, men det forskninga viser er at det spiller en beskjedende rolle. Ofte er det gena, og så er det disse utløsende faktorene som også spiller kanskje en større rolle. For det er jo dette med gena at det er ikke sikkert, selv om du har gena, at det slår ut. Og utløsende faktorer, det kan jo være sånn typisk at man har fått en mag- og tarminfeksjon, spist noe, man har vært på Bali, ikke sant? Fått sånn Bali belly eller matforgiftning. Eller at man har hyppig bruk av antibiotika, man har hatt en infeksjon, og så har man på grunn av noe annet måtte ha tatt masse antibiotika, og så slår det seg ut på magen. Trauma, en plutselig hendelse, kan også bare slå ut magen. Vi vet jo at stress, altså, tarmbakterier blir vel i stor grad påvirket av stress. Absolutt. Også trømmer man bak i tid, ikke sant? Ja, det er nettopp det. Alt her handler om at tarmflora blir forstyrret, som kan være en utløsende faktor. Det kan også være livstilsfaktorer som langvarig stress over tid, som du nettopp sa, et dårlig kosthold over tid, lite søvn, mangel på bevegelse, ofte totalpakken av det. Det kan være utløsende faktorer. Så har vi opprettholdende faktorer som er nettopp det vi er litt inne på med kosthold og søvn og bevegelse. Alt det som fyller den bøtta som vi ofte snakker om. Det jeg tenker bare er så fint når du sier det, for det kan høres overveldende at alle disse faksordene kan spilles inn, men det jeg synes er så fint og som jeg ser også hos mine pasienter er at når man får vite, får denne kunnskapen, Så man får litt mer kontroll selv da. Ok, nå har jeg prøvd lav foddmat, men det hjelper ikke nok. Jeg er fremdeles plaget. Og da å se på de ulike faktorene som kan føre til at man er der man er, vil gjøre det mye lettere for dem å finne en måte å få det bedre på. For vi er så ulike, sånn som du sier. Truma i barndommen kan føre til en mageplage i voksne alder. Vi vet jo også at truma i barndommen kan føre til veldig mange andre typer lidelser. Så det å for eksempel ta tak i det, hvis man vet at det er noe som man bærer med seg, som man ikke har klart å komme videre ifra. For man kan hele fra det også. Men det er en faktor, så er det for eksempel stress i jobben. Dette ser jeg så ofte. Pasienter som kommer inn og har vanvittig stress på jobben, og så begynner de å få mageplager, og så blir det migrene og anfall. De samme faktorene påvirker jo hverandre. Kroppen er jo som en helhet, og begynner man å få ett symptom, så får man ofte flere. Så det jeg i hvert fall ser hos mine pasienter, og som jeg har sett i eget liv, er at når man ser på flere faktorer samtidig, og så er det kanskje bare to, tre, fire faktorer, som man tenker at det gjelder meg, så vil det å se på de faktorene, kan ha så ufattelig stor effekt på helsa da. Så det er det som er så artig. Så når du sier hele den ramsa der, så kan det føles overveldende som jeg tenker bare på håp. Ja, ikke sant? Og det er jo, Det å dette her må se, tenke litt tilbake når starta det egentlig for meg. Og det er ikke alltid at man klarer å se en sånn tydelig sammenheng, men ofte så ja, det var det. Det var en mage- og tarminfeksjon, en sånn postinfeksiøs irritabel tarm. Det er det som er grunnen tarmflorene mine er forstyrret. Og så har vi alle disse faktorene som bidrar til å opprettholde det. Men du snakker jo om stress, ikke sant? Det kan være stress i livet generelt, men så kommer jo disse mageplagene i tillegg da. Og så blir det en sånn ekstra stressbelastning. Ok, hvorfor kranger det magen nå? Hvorfor får ikke dere opp på do lenger? Hvorfor er de så oppblåst? Og så går man til legen og føler kanskje ikke at man blir trodd. Og så har man familie rundt, og så ser ikke de at du er syk heller. For det er jo det som er med irritabelt harm. Det er jo en usynlig lydelse. Det vises jo ikke. Men den kan være alt oppslukende. Og det tar så mye energi. Det funker ikke magen din. Så funker ikke du, omtrent. Da blir jo på en måte magen alt. Og man går rundt og finner ut hva man skal gjøre for at magen skal bli bedre. Og hva kan jeg spise? Hvordan kan jeg håndtere den dagen her? Hva skjer om jeg går ut nå og skaper en reise her, og om det ikke er do på bussen? Hva skjer da? Det skaper jo så stort stress bare det å ha disse mageplagene, at bare tanken på at man kan bli dårlig, kan gjøre at du blir dårlig, så man havner i en sånn dårlig sirkel da, en sånn stress sirkel, der du har disse stressorene, og så har du IBS-plagene i tillegg, og så går det da, fordi stress bidrar til å opprettholde symptomene. Ja, det blir en veldig negativ spiral. Ja, det blir det. Men det vi skriver i boka som er interessant, er den kommunikasjonsforstyrrelsen i hjernetarmene-aksen. Og dette er jo ganske ny kunnskap. Jeg husker at jeg leste om det for første gang for kanskje ti år siden, og lærte veldig lite om sånne ting på studiet, fordi det var for lite forskning på det. Men det har jo bare eksplodert den siste tiden. Jeg kan ikke forklare det her. Ja, for før så så vi på IVS at det var forstyrrelser i tarmens funksjon. Og så så vi på hva som skjer i tarmen. Så ser vi at det er spesielt to ting som skjer. Vi har disse motilitetsforstyrrelsene, og så har vi at tarmen er sensitiv, visceral hypersensitivitet heter det. Og det er jo nettopp det vi har gått inn med behandling for. Få magen til å fungere godt. Motilitetsforstyrrelser, det betyr at tarmen ikke jobber så godt som den skal. Enten går den muskulære bevegelsene ganske sakte, da får du forstoppelse og hard mage. Mens du da, hvis du har en at det går litt raskt, så vil du få mer av den løse magen. Så kan det gå litt rykk og napp, sånn at du får en veksling. Og så har du i tillegg dette her med at tarmen er så sensitiv. Dette har man funnet ut av ved hjelp av ballongstudier, der man har blåst opp en ballong i tarmen til personer med irritabel tarm og friske mennesker. Har de luft i ballongen, så ser man hvor mye luft vi kan ha i ballongen før pasienten sier at det gjør vondt. Da ser man at det skal mye mindre luft i ballongen til hos IBS-pasienter sammenlignet med friske mennesker. Så det skal mindre til før man får vondt. Når du har disse motilitetsforstyrrelsen og visceral hypersensitivitet, som gjør at når tarmen ikke jobber så godt som den skal, så får du også mer innelåst luft, som fører til trykk på tarmen. Du kan få mer opplåsthet, som igjen gjør at du får mye vondt. Så det er jo en ting. Og så synes jeg det er jo spennende å se på, ja, ok, det vet vi, men hvorfor har vi det sånn? Og da viser jo studiene nå, og forskere er mer og mer enige om at, ok, Ives, det skyldes en forstyrrelse i kommunikasjonen mellom hjernen og tarmen. Hvordan fungerer det? Så hjernen og tarmen snakker sammen, gjennom et ganske komplekst samspill. Det er gjennom immunsystemet, hormonsystemet og nervesystemet. Og hvor godt dette samspillet er at det styres i stor grad av disse tarmbakteriene våre. Så vi ser formen at tarmfloraen vår er litt som dirigenten. som står og skal styre alt dette her. Så det at vi har en sterk og god tarmflora med et stort mangfold av ulike bakterierter, det er så viktig. Og som vi var litt inne på da, så vet vi jo det at mange med irritabel tarm har en dysbiose eller en forstyrret tarmflora. som kan komme av antibiotika-kurene, mage- og tarmeinfeksjon og så videre. Det er en av grunnene til at dette samspillet ikke fungerer godt, at hjernen og tarmen ikke spiller så godt på lag. Så det er rett og slett kommunikasjonsproblemer i par forhold. Og det er litt sånn jeg sier det at det som er så fint med kommunikasjonsproblemer i alle forhold, er jo at det kan jobbes med. Så vi kan sette hjernen og tarmen i parterapi. Det tar tid. Det gjør de jo i alle forhold. Men det er mulig å jobbe med det forholdet for å få det bedre i magen. Og da ikke bare lindre symptomer, men også for å få en magevarig balanse. Det er mange faktorer som påvirker tarmen. Immunforsvaret, nervisystemet og hormonene er de tre viktigste faktorene. Tarmebakteriene styrer det hele. Jeg synes det er så fascinerende. Vi har vesener inni oss som påvirker oss i så stor grad. Jeg tenker også dette med irritabelt harm, at vi vet at vagusnerven, nerven som går fra hjernen ned til magen, Oftest tenker vi at det er hjernen som styrer alt, og bare sender beskjed ned til kroppen. Men vi vet at med vagusnerven, som er den viktigste nerven som går ned til magen, så går jo 20% av informasjonen fra hjernen ned. Men 80% går jo fra magen og opp. Hvis det er noe tull der, så vil de jo hele tiden gi beskjed til hjernen. Det er noe feil, det er noe vi må fikse opp i, det blir en evig negativ spiral der og der hjernen ikke føler at den klarer å forslappe, og vet ikke helt hvordan den skal ordne opp i det her. Og det fører jo til stress. Så det å ta tak i mange ting, og så Ja, det underligger problemet først og fremst, men også stress i livet, for jeg ser hos mine pasienter og så det hos meg selv at når magen ikke er helt i laget, så blir man også fortere stresset. Ja. Og det er litt sånn hva kommer først egentlig. Ofte så er jo IBS-symptomer et signal på at det er litt mye. Og jeg har et kurs der vi jobber med alle disse faktorene som påvirker magen, og vi var inne på dette med stress, og så ser vi på en måte alle symptomerne på dette med kronisk stress. Og så er det jo ikke sant, både kroppslige symptomer, vi har adferdsmessige symptomer, følelsesmessige symptomer, bare det totale bildet da, og mage- og tarmplaget er bare sånn en del av det. Så når vi så på liksom hele bildet, så ble det mer, ok, Når mye bøtte er full, så har jeg vondt i magen, men jeg har også ganske mange andre ting. Jeg føler meg bare ikke bra. Konsentrasjonene borte blir veldig lett stresset. Jeg reagerer veldig på små ting, også på mat. Så det blir så stort og så vanskelig. Ja, for det skriver du så fint om i boka i toleransebøtta. Kan du forklare hva det er? Ja, det er jo mange detaljer man kan gå inn i når vi snakker om irritabel tarm, ikke sant? Med hjernen og tarmen og hvordan Det som skjer i hodet påvirker magen, og det som skjer i magen påvirker hodet. Men så liker jeg å zoome litt ut, og se på hvordan det ser ut i det virkelige liv. Og da er det jo spesielt fem faktorer som påvirker både magen og hodet. Og det er jo kosthold, maten vi spiser, det er søvn, bevegelse, og det er Hormoner, som også kan bidra med bøttefyll. Den bøtta representerer hvor sensitiv magen din er. Dette er litt sånn som vi så oss veldig mange av dem vi jobbet med, fordi vi hadde så stort fokus på mat, og så så vi at den lave foddermøtigheten funket jo ikke alltid. De gjorde alt riktig med kostholdet, men likevel kranglet magen. Så stilte jeg spørsmålet, men hvordan har du det egentlig? Så sier vedkommende at jeg har det greit, men det er litt masse på jobb, eller noe er på flyttefot, eller mamma er syk, eller etter annet som bare har gjort at stressnivået er så høyt at magen reagerer uansett. Så det er litt sånn at stress og tarm tåler jo ingenting. Og da kjente jeg at jeg kom litt kort fordi jeg hadde jo diet som et verktøy. Skulle de kutte mer? Da var det sånn, nei, nå må vi ta tak i det som faktisk gjør at magen din er sensitiv. Og da tenkte jeg på en måte at den bøtte modellen, den har vi jo brukt i, med tanke på FODMAPS før da, totalmengden. I en bøtte da, og når det blir for mye, så får de symptomer. Hvis vi utvider den bøtta, og putter opp i at vi har mat, men vi har også stress går opp i bøtta, vi har lite søvn, vi har lite bevegelse, også ikke minst hormoner i perioder, kan også bidra med bøttefyll, og når bøtta er full, Da render du over og du opplever at magen krangler. Så det er jo det å se det sånn, for da gjør det det så mye enklere å forstå hvorfor magen krangler, spesielt når man kjenner at man gjør alt riktig med kostholdet. Ja, og jeg liker det godt, for det viser også at vi er jo robuste folk, og det handler bare om at totalen blir for mye, for den bøtta blir fylt opp, og det skal ganske mye til egentlig for å fylle opp den bøtta, men veldig mange av oss presser oss veldig hardt, og så blir den bøtta fylt opp, og så får man aldri tømt den før man får aldri hentet seg inn, ikke sant? Og da skal bare en liten dråpe til, eller En baguette som er ikke så bra for deg, ultraposert for eksempel, bare bygger det hele over mens man fort kunne tålt den hvis ikke allerede bøtta var overfylt. Det er nettopp det. så har man litt plass i bøtta, så vil man også tåle mat mye bedre. Magen er mindre sensitiv når du har plass i bøtta. Dette vet jeg at mange med irritabelt arm synes er litt vanskelig, fordi i perioder så tåler man mat bedre enn i andre perioder. Og dette her med å skulle forklare andre hvordan det er å ha IBS. Man blir en liten ekstra bjørde kanskje. Men at man da også i et øyeblikk kommer og sier, jeg kan ikke spise akkurat dette her. Men så kommer man et annet øyeblikk, og så sier man, ja, men i dag vil jeg spise det. Og så måtte man føle at vi skaper litt forvirring blant andre. Men det å kunne si Jeg har en god periode da, eller at bøtta mi har litt plass i bøtta, magen er ikke så sensitiv. Så i dag så gjør jeg det. Og det var litt artig, fordi da jeg skulle signere bøker på de magefri boka, så kom det en som jobbet på Nordli og sa til meg akkurat dette der, at den bøtta var så fin i sosiale lag da, fordi noen klarte å forklare det. til dem på en helt annen måte enn det var klart før. Ja, jeg synes det er veldig oppklarende når jeg har lest denne boka. Det er en så fin måte å sette på. Man går gjennom livet og det er Dette handler ikke bare om mat heller. Av og til kan du ha litt ekstra på jobben. Det går fint for ting ellers i livet ditt. Det er riddig og ikke så mye stress. Men av og til kan den ekstra oppgaven gjøre at du at det blir alt for mye, totalen blir for mye, og at du blir syk på et eller annet vis. Så det der å se på deg som en helhet, og så liker jeg veldig godt å fortelle at vi er jo robuste folk. Herregud, hvor mye vi tåler. Men vi har våre svakheter, alle, og kunne vite hva som gjør at en bøtte blir veldig fort fylt opp hos meg, eller hva som gjør at jeg kan tømme den fortere. Kan du forklare litt mer om dette, for du nevnt søvn, du nevnt stress, du nevnt hormoner, maten og bevegelse. Kan vi bare gå gjennom de kjapt og få noen gode tips og råd her? Ja, altså det som vi også må tenke på her er at hvor stor grad De ulike faktorene som fyller bøtta er jo veldig forskjellige fra person til person. For det kan på en måte kosthold være den viktigste brikken, mens for meg kan det være søvn. Hvis du ser bøtta, du tegner opp bøtta, det er en sånn øvelse som man gjerne kan gjøre. som jeg også gjør i kurset mitt, at vi bare sånn, ok, men hva er det som fyller de bøtta? Om det er stress? For ofte så merker man det at magen blir verre av stress, eller hvis du har sovet lite, så er magen verre dagen etterpå. Og hvis du spiser denne typen maten, så blir du dårlig. At du tenker over hvilke faktorer som da fyller bøtta. Og så tar jeg også, hvis du ser bøtta framfra, og så snur du bøtta, sånn at du ser det overifra, så kan du tegne opp. på en måte de ulike faktorene, og så kan du skravere ut hva er det som har størst påvirkning. Og så begynne å ta grep der du ser at skoene kanskje trykker hardest. For eksempel da for min del så kunne det ha vært søvn, hvis de da ser at de har litt dårlig søvn. Og jeg ser at det jeg gjør på grunn av for lite søvn påvirker magen min negativt det også. For eksempel spis hyppigere, spis annen type mat, trener ikke, er bare sliten og trøtt. Så er det der jeg burde ha tatt grep for at de ringvirkningene på de andre faktorene kan gjøre at vi får det bedre. Om du skjønner hva jeg mener. Ja, absolutt. Og det er jo individuelt, så det er så fint. Hva er en typisk grep som du ser hjelper? Kan vi gå opp på maten først? Hva er det som gjør at vi får en bedre fordølelse, og hva er det som gjør at den bøtta fort blir fylt opp? Når man har irritabel tarm, er magen gjerne sensitiv. Og i perioden er vi i sendste i hverandre, og de som kommer inn til meg har en ganske trasig mage. Og da jobber vi med å først gi magen ro. Det er litt det første vi gjør da. Og da, i stedet for at man da bruker en sånn streng diet, som vi har brukt før, i lav FODMAP-dieten, så ser vi på ulike matvarer som kan bidra med mest bøttefyll, og så justere litt på løkeintaket, justere på eple og pære, som da er rike på FODMAPs. Det ser vi på først for å frigjøre litt energi. Det er en fin måte å komme i gang på. Når du går rundt med veldig mye vondt i magen, trenger du å gi magen din ro. har vi det verktøyet i mild lav foddermøp som vi skriver om i boka. Som det handler om å justere ned totalmengden, ikke kutte ut noe, men bare roe. Og det hjelper veldig mange. Bare en liten justering. Så det er litt det første vi jobber med. Ok, så eple og pære og litt sånn løk. Løk og hvitløk, veterug og bygg, store mengder. Hvordan man kan gå frem der er jo å se litt på sitt eget kosthold. Spiser man for eksempel brød til tre av fire måltider i løpet av dagen, og at man velger grovt rugbrød. Hvitløksbrød med eple til. Ja, hvitløksbrød, grovt, godt rugbrød der med hvitløk, ja også eplejuice ved siden av. Da har du en god cocktail. Der har du en god cocktail som kan trygge litt plagene når magen er sensitiv da. Og at den da kan gjøre bytte. For eksempel da bytte ut det brødet med et spelt brød som har mindre FODMAPS. Ok. Og gjerne et surleisbrød, fordi det har enda mindre FODMAPS, eller magebøller, som vi også kaller det. Og bare der har man en stor nedgang da, i totalmengde, som gjør at man kan få det bedre. Ja. Så det er litt sånn det første vi gjør, at vi ser på der også. Hvor har du mest å hente? Spiser du løk til alle måltiderne dine, så kan den også bytte ut løken med for eksempel vårløk eller purreløk, som da er litt mildere for magen. Oi, men jeg bare tenker på sånn som råvare og ultrapositive, det er jo veldig mye snakk om det, veldig mange. Jeg har inkludert meg selv i en periode når jeg Jeg hadde skikkelig store mageplager. Det er jo rundt 20 år siden det også. Da føltes det som at jeg ikke kunne spise noe. Jeg unngikk melk, jeg unngikk gluten. Det er veldig fort at det blir veldig mange ting da. Og det som jeg ser, som kanskje er litt uheldig, er at for eksempel hvis man kutter gluten, så går man ofte over til glutenfrie produkter. Hva synes du om det? Ja, for de eksemplene som vi nevner her, det er lett å justere på det hvis man spiser et råvarebasert kosthold. Hvis man har det, da er det litt lettere å lage mat hjemme og sånn. Men det er jo et problem da. Som vi ser, går igjen oss veldig mange som da skal prøve å få en mage som fungerer bedre, er det at vi går inn i den glutenfrie hylla, avdelingen på butikken, og så ser vi en del av disse brua, knekkebrua og alternativene som ja, kan ha en lav FODMAP-ingrediensliste, men så ser vi at den ingredienslista er veldig lang og består av stivelse, sukker, tilsetningsstoffer og ingredienser som da ikke fremmer god tarmhelse. Som tarmen og tarmbakteriene aldri har vært borti før, hvis man ser langt tilbake på historien, så er dette bare en sånn bitteliten del av menneskets historie hvor våre bakterier har vært eksponert for det. Det å bare se på det i det perspektivet gjør det så mye lettere å skjønne at herregud, dette kan ikke være bra for oss. Nei, så en veldig viktig del av kosthold for irritabeltarm er å gå over til å spise mer råvarebasert. Det trenger vi å gjøre. Ikke bare fordi det blir litt lettere å holde styr på hva du får i det, men også fordi at da nærer du tarmbakteriene dine. Og det er jo en måte vi kan Bedre den samtalen mellom tarmen og hjerne og hjerne og tarme på, er at vi jobber for å styrke tarmfloraen vår. Kostol har så mye å si, og det er nettopp det når vi ikke vet hvor viktig det er. Når vi tenker bare på symptomlindring, så er det veldig lett å gå i den fella at man velger disse glutenfrie alternativene. Jeg har også gjort det. Jeg gjorde det i starten, spiste mye av disse glutenfrie knekkebrødene, for jeg leste bare ingredienslister. Jeg så ikke, og da scanna jeg det for FODMAPS, ikke sant? Men at det ikke var noe særlig næring. Jeg tenkte ikke så mye på det. Og det kan gjøre det vondt vær? Det kan det, kanskje lindre det symptomer der og da. Også fordi at du tenker at noe gjør noe bra. Dette kan de spise, dette tåler de, fordi det er lav foddermøpp. Også lindre det kanskje symptomer der og da, men på lang sikt så kan det gjøre vondt vær da. Nettopp fordi at det som er i det knekkebrødet, det nær ikke tarmbakteriene dine. Og det kan også, ikke sant, har det disse emulgatorene og Alt dette kan også bidra til å svekke tarmflorene. Da får man ikke i seg den næringen som vi trenger. Så det å gå over til et råvarebasert kosthold vil gjøre det lettere? Absolutt. lettere og så masse bedre. Og jeg er litt sånn veldig opptatt av at det ikke skal være vanskelig det heller. Det skal ikke være en vanskelig prosess. Du må gjøre det så enkelt som overhodet mulig. Og velge, bruke egg, bruke grønnsaker, bruke, altså lage vafler i stedet for brød da. Med råvarer i stedet for. Man trenger ikke begynne med surleisbrød. Man kan bare kjøpe et spelt brød på butikken. Det finnes også gode alternativer på butikken. Det finnes gode knekkebrød som man kan velge, men man må bare tenke litt over hvilke produkter man velger. Og når du sier vafla i stedet for brød, så høres det ut det er usundt ut, men jeg har jo sett dine vafla, og de er jo bare masse bra gitter i de. Kan du bare fortelle en kort oppskrift til vaffelkakeoppskriften? Brødvafla er noe vi spiser masse av hjemme. Grunnen til at det er et godt alternativ er jo fordi at du får i det så mye mer enn bare det melet. Det lager jeg av for eksempel disse brødvafflene mine. Der bruker vi egg, cottage cheese for å få ekstra proteiner, eller yoghurt, og så melk, og da kan man velge den melken man vil. Og så havregryn, og så bruker jeg også bokvetemel og rismel, men du kan også bruke speltmel da. Så det er det. Også bakpulver og litt salt. Og kanskje litt krydder hvis du vil. Det jeg bare liksom har innsett selv etter at jeg begynte å gjøre det, det er utrolig enkelt. Også skal det ganske mye til for å ikke få det til. Vaffelkaken blir stekt kjøtt, på en måte. Og setter seg fast i vaffeljernet, så steker du den som pannekake. Yes! Så bare, ok! Ja, ja, ja, vent da. Så bare prøver ungene, de kan jo også godt. Ja, de blir jo kjempeglade for å få vaffla og stas. Ja, ja, ja. Da kan man jo også servere det med rømme og litt syltetøy, hvis det er det som må til. Men hjemme hos meg, så ser jeg at jenta mi, spesielt da, og vil ha det i spiss. Hvis de spiser det med ost og skinke, salat og grønnsaker, vil hun også ha det. Det er en kjempefin måte å få inn både variasjon og redusere på det bruvintaket, og så mette det. Det er også viktig å gi tarmen litt pause inni mellom. Det er også en kjempeenkelt og effektiv grep man kan ta. som ikke krever at du lager noe som helst, egentlig. Det har kjempe stor effekt på dem vi jobber med, og med seg selv. Det er kjempeverktøy. Du skriver sånn dette med pause. Hvorfor er det viktig? Marit Kålby snakker masse om å la tarmen få kvilelse for å la børstebilen gå. Det er det migrerende motorkomplekset som settes i gang i det vi er ferdige å spise. Det det gjør er en dyrling i tarmen. Marit Kålby sier at det er en børstebil som renser tyntarmen for både bakterier, matrester og så videre når vi ikke spiser. Og det det også gjør når vi da ikke småspiser, fordi småspising mellom alltid det stopper den børstebilen, det gjør at du også får i deg mindre av disse FODMAP-stoffene i tillegg da, i løpet av en dag. Sånn at det er lettere å på en måte unngå for mye magebøller, og det kaller jeg også magebøller, bare sånn at vi er klar på det. Og at du tarmen rydder litt, og setter i gang en viktig prosess som gjør at magen fungerer bedre. Yes, og jeg synes det var to ting der. For de med irritabelt tarm som kalden podmops var magebøller, men for andre så kan jo det være helt fantastisk mat, ikke sant? Ja, absolutt. Men der er vi, jeg vet at du har skrevet om det i boka. Men nummer to også er det du sa med pauser. Det er veldig ofte at man tenker sånn, åja, men før at det der børstebilen skal komme i gang, og før at det skal ha noen innvirkninger, så må jeg ha 12 timers pause. Man føler at det er så lenge, men det du sier at dette skjer med en gang magen får ro, det gjør det også motiverende for deg å ta de der 3-4 timers pauser. Men det er også en veldig nyttig funksjon om det går 3-4 timer. Jeg tenker ikke alltid på den nattefasten. Nei. Den nattefasten er jo fin. Børstebilen jobber veldig litt saktere om natta, slik jeg forstår det. Vet ikke om du kan bekrefte det? Jeg har lest rundt det. Men det å la tarmen få hvile bare 3-4 timer mellom, så har du 3-4 måltider i løpet av dagen. Så man sørger for å bygge opp måltiderne sine sånn at man blir mett. For det er jo veldig typisk at når man har en trøblete mage at man også spiser litt lite for å unngå at magen skal krangle. Og så blir man sulten igjen etter en time eller to, så må man spise igjen. Og så får ikke den børste bilden komme til gang, og så blir det en litt sånn dårlig sirkel. Men samtidig så er jo dette et råd som vi har gitt IVS-pasienter i mange år. Spis lite og hyppig. Unngår du at magen krangler. Har du ikke effekt av det, så prøv å la det gå 3-4 timer mellom. Du har en frokost, du har en lunsj, en middag og en kveldsmat eventuelt. Du bygger opp måltidene dine akkurat som du vil. Så ser du hvordan det fungerer. Ja, for det er lite ofte det blir veldig vanskelig for mange, og da får du jo aldri i gang dine børstebilen. Nei, og så får du jo ikke fred. Du må tenke på mat hele tiden når du blir sulten. Så det er jo det mange også sier da, at det er så godt å spise seg mett, og magen fungerer mye bedre. Ja, tenk det. Så det er en sånn umiddelbar ting du kan prøve allerede i morgen. Hvordan kan søvn påvirke maken? Søvn ser ut til å spille en veldig stor rolle. Det er gjort en del studier på søvn og irritabel tarm. Det er en stor metastudie som ble gjort, og der så vi på, ikke vi, men forskerne. De så på hvordan magen hadde det bare etter en natt med dårlig søvn. Da kunne en stor andel si at magen var dårlig allerede dagen etterpå. Så bare en natt med dårlig søvn kan påvirke hvor sensitiv magen din er. Tenk det. Det er mye å jobbe med å bekrefte at magen kjennes dårligere ut bare en natt. Men så er det jo ikke bare den natta, men alt det vi gjør som følge av for lite søvn. Kanskje vi drikker mer kaffe som påvirker magen, kan påvirke magen i alle fall, og energidrikk, og at vi trenger kanskje litt mer sugen på søtt og sukker, hyppig småspising, energi og kanskje har vi ikke lyst til å bevege oss. Det blir litt vanskeligere da. Men når man klarer over det mønstret, så er det litt enklere å prioritere å spise disse faste måltiderne som man har, og sørge for at man ikke overdriver inntaket av kaffe kanskje. Gå seg en liten tur for å få Hvis man da ønsker å sove godt igjen, at man legger forhold til rettet for å sove godt. Neste dag. Ja, så ok det skjer, men om du har verktøyene til å hente deg raskt inn igjen, så gjør ikke en dårlig natt noe. På en måte. Nei, man skal ikke være redd for de sånne dårlige natter, for det har vi alle. Men det er greit å være bevisst på at søvn faktisk påvirker tarmen, det er noe vi ikke trodde før. Vi vet jo nå at bakterier har også en døgnrytme, ikke sant? Også er det jo dette med det du sa med den nattfasten, ikke sant? Det påvirker magen på mange vis det også. Så jeg synes det er veldig artig at man nå har forskning som viser det, for det gjør at man også prioriterer søvnene mer enn man kanskje gjorde tidligere, for man ikke så noe kobling mellom søvn og mage. Men hva med bevegelse? Du skriver at du kjenner at du kan få kranglet mage, eller jeg husker ikke hvor jeg leste det, men du hadde sagt i en eller annen plass at hvis du ikke fikk nok bevegelse så kunne det påvirke deg. Hvordan? Bevegelse spiller jo en rolle Både direkte og indirekte. Når vi beveger oss, så beveger tarmen seg. Og det synes jeg er så fint, fordi det er jo denne mekaniske effekten av å gå, for eksempel, eller å løpe, så vil tarmebevegelsene settes i gang. Så det kan jo hjelpe å både forebygge og sette i gang hvis du har en løs harmage, forstoppet. Også kan det hjelpe å få ut luft, at tarmen begynner å bevege seg. Så det er jo litt sånn viktig hvis du har mye harmage og forstoppelse, men er mye stillesittende, at det å bare gå, hvor viktig det er, og hvor stor effekt det kan ha på magen. Så det er liksom den ene delen. Og så har vi også effekten av bevegelse på tarmflora. For der ser vi også det at både kardiotrening, det kan øke bakteriemangfoldet i tarmen, løping, bare det at du får høyt puls, også hvis du er ute, Bare å være ute i naturen, bare det også, da får du også en annen type luft og en annen type flora som også kan styrke tarmfloraen. I tillegg til at du får denne roa. Så det å gå ut eller løpe ut i naturen, det er en gavepakke. for magen. Det gir oss ro og demper stress. Det var også gjort noen studier på styrketrening, der man så at det kunne påvirke tarmfloraen positivt. Jeg kjenner at det gir meg så mye motivasjon til trening. Åh, kan det styrke gjengene i magen også? Er ikke det utrolig? Det ser jeg også de pasientene har som er er veldig aktiv. De er beskyttet på en helt annen måte. Men her også er alt med måte. Hvis man trener for hardt, så kan det gjøre at tarmen blir dårligere i en periode. Så alt med måte her, men fysisk aktive personer har som regel bedre magetarmesystem, eller bedre fordøyelse. Det synes jeg også er kjempeartig. Du søver bedre, du får mindre stresshormoner. Det er så mange faktorer som trening eller bevegelse påvirker, og så trenger det bare være å gå seg en tur. Også vet vi jo det at lymfesystemet vårt, blodomløpet vårt, har jo muskulatur, så uansett om du ligger eller sitter, så vil blodet alltid gå rundt. Men lymfesystemet vårt har ikke det der. systemet sånn som blodvårene, så vi må bevege oss for å få dyttet det rundt i kroppen. Og det lille der gjør at jeg blir motivert til å ryse med avtalen når jeg sitter og skriver for eksempel på denne boken min. For å få lymfesystemet i gang, for det påvirker jo munnscellene dine. Det er der de bor og skal ryse rundt. Så alt påvirker jo hverandre. Og så bare det å ha den kunnskapen, å vite alt dette der, hvordan det påvirker oss. Jeg kjenner at Kunnskap gir med sånn motivasjon til å fortsette å holde på disse grepene. For å bare vite at jeg vet at det er lurt å trene, at det er lurt å spise sunt, men når jeg vet at jeg gjør det på et helt annet nivå, så blir det bare sånn. Kult å holde på. Ja, og da gidder man ikke det. Da gidder man å ta den her trappa for man vet, ok, hvis jeg tar trappa til den for heisen så får jeg, eller da tenker jeg inn i hodet mitt at da får jeg sjøve rundt på immunforsvaret mitt litt bedre. Altså det er sånn der den er, det er veldig enkelt forklart da, men det gjør meg også veldig, mye mer motivert til å gjøre de der små tingene som jeg kanskje unngikk før for at jeg skjønte ikke i koffer, men fikk bare beskjed om at sånn, det er veldig lurt. Ok, og så har vi stress da. Stress, ja. Stress er jo en sånn stor faktor som er litt sånn vanskelig ofte. Og når jeg får lest om det, så kjenner jeg at det bare er sånn, åh, det er så stort og vanskelig tema. Også fordi at for min egen del så har det vært på en måte det som har påvirket min mage mest da. Jeg husker at jeg stod på foredraget og sa at jeg er kronisk stresset. Det er akkurat som at jeg ikke kunne gjøre noe med det. Men så ser jeg at det var den største grunnen til at min mage kranglet. Det var ikke maten. På en måte. Men det var det at magen min var så sensitiv fordi jeg ikke klarte å håndtere dette stresset. Også at jeg kanskje stresset meg opp ved å trene litt for hardt og være så flink på alle områder at det bare skapte mye meir. Så dette med stresset har jeg personlig jobbet mye med, og som jeg også ser på det jeg jobber med, at det er stort og vanskelig, og det er personlig, ofte. Og ikke bare fordi det er mange ting på kalenderen, men at det er så mange ting i et liv som kan skape stress på jobb. Personlig, privat, det er jo en ting, men også Det tankekjøret som vi ofte har, og relasjoner. Det er så mange ting som kan påvirke, og så kommer helsestress opp i det hele. Og det gjør det litt sånn uhåndterbart. Og sånn som en av mine kursdeltakere også sa da, at jeg vet at magen min påvirkes av stress, men jeg klarer ikke å se hvor stresset kommer fra. Jeg klarer det så mye, det er så voldsomt. Og da blir det så vanskelig å ta tak da. Men det påvirker jo i veldig stor grad, og det har jo med, slik som vi var inn på innledningsvis, med hva som skjer i kroppen når vi er stresset, om at kroppen prioriterer. og nedprioriterer fordøyelse. For det er ikke viktig å fordøye lunsjen eller å skulle gå på do når det står om liv. Og det er jo under akuttestresse, men når dette stresset går over til å bli kronisk, og da konstant det er litt i sånn mild beredskap, så vil fordøyelsen påvirkes negativt. Da blir vi litt avskrudd. Og vi har jo det enteriske nervessystemet i tarmen som som er litt ansvarlig for dette her. Det er jo det nervessystemet som snakker med sentralnervessystemet i hodet. Og det skrur ned uttil fordøyelsesveska og sakker ned systemet litt. Det er bare at nå bruker vi ikke energi her. Nå skal det ut til resten av kroppen. Og det går jo utover hvor godt vi har det i magen da. Hva er det du har gjort for å få ned stressnivået? Jeg har begynt å gå til psykolog. Det var noe av det jeg startet med. Det var litt sånn, ok, nå skal jeg ta enda et grep for å få det bedre i magen. Så bra! Ja, og det var liksom rettet mot magen, men så så jeg at det påvirket jo hele med. Jeg synes det har vært så fint, fordi jeg har ikke gått bare når jeg har hatt det veldig tungt. Jeg har gått også når jeg har hatt det bra. For da kan vi på en måte bare få en sjekk inn. Det er litt som at man går på et treningsstudio for å trene kroppen, så går vi til tanketrening, som vi kaller det hjemme. Jeg har fått lov til å få ut litt gørre og få ut litt. Og så føler jeg meg så mye bedre etterpå. Så det har gjort meg masse. Og så er det jo søvn. Spesielt etter at jeg ble mamma. Det har blitt en så viktig del av min hverdag at jeg prioriterer skyhøyt søvn. Og så er det jo mat følgelig. Og spise bra tarmstyrkende mat. Og bevegelse. Tidlig på dagen gjerne. Få nok dagslys. Så nå er jeg jo i en livsfase der jeg ser at jeg må for å kunne klare jobben min og for å klare å være der for ungene. Jeg må ha overskudd til dem. Så derfor prioriterer jeg det. det å helse ganske sånn knallhardt, for jeg ser at hvis de kjører meg for hardt, så klarer jeg ikke å sitte her og sprede gode budskap om hva man kan gjøre for å få det bedre, og virkelig leve det jeg formidler da. Og jeg sier ikke at det er lett, for livet kommer i veien. Men jeg bruker den toleransebøtta og tenker litt over hva som fyller den, og bruker den også litt sånn når jeg kjenner at det koker, at det er små ting som gjør at jeg klikker, som jeg sier så rett frem. Så kan jeg også bare si det til sambollen min at nå er bøtta mi litt full. Nå trenger jeg bare å gjøre litt ting som gjør meg godt, som å droppe å jobbe så mye, gå ut i skogen og bruke noen dager for å hente meg inn, i stedet for at jeg går på en smell. Den smellen har jo vært der. Og ikke minst bruke den når livet skjer, for plutselig så skjer det noe i livet som gjør at bøtta bare blir kjempefull. Og det å ha disse verktøyene i bunn, den grunnmuren, det gjør at klare å håndtere det på en bedre måte, i stedet for at de pusher for hardt på jobben når det kommer til en, for eksempel et dødsfall eller en stor krise, så klarer de å tenke at ok, nå må jeg stoppe litt opp, nå må jeg prioritere søvn og mat og være litt ute, og så roer jeg litt ned på jobb. For de trenger også å være der for ungene, og med sjøl nå. Så det er jo ikke bare et mageprosjekt dette, det er jo et livsprosjekt. Magen er jo bare symptomer, og det er ofte det vi ser når vi begynner å jobbe med grunnmuren. Alle disse faktorene er på plass. Vi ser at det er mer enn bare mat og mage som er viktige for en magebalanse. Og jeg likte veldig godt det du sa der med at du sier til partneren din, du, nå er bøtta mi nesten full. Og det bare minner meg om Brunei Brown, sociologen fra USA, som har skrevet utrolig mange fine bøker. Og hun sier jo til sin mann at, hun sier det på prosent, så hun er på 20 prosent. Og da vet han, han som heter Steve, da vet han Steve, ok, hun er på 20, så kan han si, ok, jeg er på 80. Og så sier hun, ja ok, det er fantastisk, da klarer vi oss. Hvis de er 100% sammen, 20 pluss 80, så går det fint. Men hvis hun sier, nei nå er jeg på 30, og han sier jeg er på 40, så vet de, ok, da må vi bare strippe bort alt vi droppet den fotballtreningen der, og nå må vi bare prioritere det, sånn at vi som familie kan ha det bra. Og jeg synes det er bare en utrolig fin måte å se på det på. Det var så fint. Og så kan man jo egentlig se det. En felles bøtte. Jeg har en bøtte, han har en bøtte, ungen han har kanskje hver sin bøtte. Men at man da kan bruke prosenta, eller bare, fordi det er sånn som jeg også tenker at hvis han er, altså bøtta hassefull, da må jeg også kunne ha plass i mye bøtte for å kunne bidra der. Ja, nettopp, man hjelper jo hverandre. Ja, det var fint. Og hvis man ikke har en partner, så har man jo kanskje venner eller en annen familie som man kan liksom læne seg litt på. Men jeg synes også det er veldig nyttig å bare, hvordan ligger jeg an for tida? Det handler ikke om den dagen, det handler om kanskje over en måned. Ok, jeg ligger an ganske bra. Man trenger ikke være på hundre prosent, jeg har aldri møtt en person som er på hundre prosent. Men at man er der oppe på åtti, at man ikke faller ned på 40 og er der lenge, for det er ikke bra for deg. Vi skal bare innom det siste hormonet som jeg synes var veldig interessant i ene kapitlet ditt. Du sa til våre kvinnelige litteraler at østrogen og progesteron har påvirkning på tarmen. Hvordan det? Ja, så det viser seg at vi har reseptorer for østrogen og progesteron i tarmen. Dette har man kanskje merket Rett før man skal ha mensen, eller hvis man er gravid, at magen også påvirkes. I perioder vil det bidra til bøttefyll, at magen blir sensitiv i perioder. Litt som I ser det på dem I har jobbet med, at en glemmer litt det, at magen kan påvirkes av hormoner, eller i hvert fall sånn rett før mensen, at man begynner å se på, nå har jeg spist det samme gjennom hele måneden, og nå reagerer jeg på det. Ja, men hvor er du i syklus, kan vi jo også stille et spørsmål, ikke sant? Og så ser man at det er to-tre dager før jeg skal ha mensen. Og da kommer man jo i en sånn hormondropp. Akkurat i den fasen vil magen være mer sensitiv. Også mer sensitiv for maten du spiser. Og du vil oppleve mer symptomer. Ja, man kan det. Ja, man kan det. Både under menstruasjon og når man er gravid. Der er jo hormonene bare helt på styr. Og spesielt i starten så kan magen kjenne det ganske godt. Man er mer oppblåst, kanskje blir man litt mer forstoppet. Jeg kjenner det mer i magen. Og hos IBS-pasienter spesielt, hos dem som da har IBS-C, altså en undergruppe av irritabeltarm med forstoppelse, som da har en treig mage fra før, for dette er progesterone, Det sakker ned den motiliteten, altså tarmbevegelsene, det gjør at ting går litt sakte. Så hvis du har IBS med forstoppelse, så kan du oppleve å bli enda mer forstoppet, og få enda mer plaget. Oi, det var interessant. Kjempeartig. Jeg er også i den undergruppa, så det har jeg også kjent på. Da er det jo greit å vite at å prioritere litt med en trening eller bevegelse, så kan du hende at det hjelper. Ikke minst fiber og væske. Det som redde meg under den forrige graviditeten var chia vann. Da puttet jeg i chiafrø. i en flaske med vann og drakk det. Det har hjulpet meg gjennom å få til å gå på do. Det ser vi også hos dem som strever med forstoppelse, at det er et effektivt fibertilskudd, i tillegg til at du spiser et fiberikt kosthold fra før. Så et lite tips til hvis man da går rundt og ikke får til å gå på do, er det å drikke skiafra, eller hvertfall sørge for at man får i seg disse fra, for de er kjempeeffektivt. Var det ikke aztekerne som kalte det for deres næringsguld, eller noe sånt? Det var vist heldig den maten der, for den hadde så mye næring i seg. Garantert hadde jeg sagt det feil, som det kommer til å få mange Svar her om at det var ikke de som sa det, men det var hvertfall noen som brukte det som sitt næringsrike gull. Jeg er så bra da, jeg er venig med dem. Ja, det er virkelig noe som har hjulpet mange også. Men bare for å se på dem som har irritabeltarm med løs mage, hva som skjer når de blir gravide, er det ofte at magen stabiliserer seg. Den blir litt treigere, og da blir den mer normal. Mange med den formen for irritabeltarm opplever å bli helt frisk i magen når de går gravid. De kan spise hva som helst, og bare nyte å være gravid. Og så var det ofte en stund etterpå. Jeg har ikke lyst til å si det, for da håper vi at det fortsetter sånn. Men ofte går det tilbake igjen, og plagan kommer igjen. Men det er en glede for dem som har det sånn. Ja, og der spiller det nok immunforsvar på et eller annet finurlig vis. For det er veldig mange som har autoimmunsykdom og som blir mye bedre under graviditeten sin. Så det kan jo hende at det er noe, men vi vet ikke. Det er så utrolig mye vi ikke vet. Og det er jo derfor vi er så heldige vi lever i en tidsalder der det finnes ut av så utrolig mye. Også ser man jo at gammelvis som ofte har hatt noe godt med seg da. Så ja, men er det noe av meg du har lyst til å dele når du først har det her i Oslo? Åh, jeg har ikke så mye jeg vil dele. Neida. Hva har vi vært inne om? Veit ikkje, eg berre har lyst til å seie at det er håp også, når ein har irritabel tarm, å kunne få det bedre. Og ja, det er mange ting ein kan gjere med mat og søvn og trening og det som er. No heiter jo boka mi Mageplagefri, og eg var litt sånn spent på om vi kunne bruke det navnet, fordi då tenkte eg jo immiddelbart at eg kan ikkje love nokon å bli fri for symptomer, men det er jo egentlig ikke det det handler om. Ja, vi vil jo gjerne bli helt fri for symptomer, men da må man jo gjerne leve på en streng diet og så videre. Det handler jo om at vi skal kunne leve livet på tross av mageplagene vi har, at vi likevel reiser selv om vi har litt vondt i magen eller at vi har symptomer. At vi ikke er redde for det, men at vi også jobber med det som heller hjemme. Sånn som i dag, så har jo jeg stått opp ganske tidlig og reist. og skal på masse kjekke ting. Før så har de grunn med, i mange uker i forkant, hvordan kommer magen til å ha det? Kommer de til å klare å gå på do? Hva om de blir forstoppet? Hva om de blir oppblåst og at folk ser at de er sånn og sånn, eller at energien er lav? Magen har tatt så stort fokus at de ikke har gledet med å reise. Dette gjelder for så mange som har irritabeltarm. Litt sånn som jeg kjenner på nå, etter hvert som jeg har jobbet med dette her, at i dag, det eneste jeg grunnet meg til å komme hit, jeg grunnet meg ikke. Men jeg var så spent om jeg skulle rekke flyet. Men magen tenkte jeg ikke på. Det kommer til å gå. Og selvfølgelig klarer man ikke å gå på do nødvendigvis klokka fem på morgenen. Men jeg tenkte, det kommer til å gå. Og ja, men gikk det. Jeg kjenner bare at nå er det et nytt liv, og det ser jeg også gjelder for mange. At man ikke trenger å følge en streng diet for å ha det bra. Man kan jobbe med alle disse faktorene som også påvirker hvor stendig magen din er. Da kan du slippe opp mer i kosthold også. Og nå har jeg tenkt å ut og spise det jeg vil. Jeg skal ikke spørre om det er noe som helst i maten. Jeg tar også den plagen som kommer, for det går helt fint. Og det sier ikke jeg lett, for det har vært en kjempe prosess. Det er tankemønstret som sitter der, men det går an å jobbe med det også. Det er en reise. En reise, en prosess. Som med alt annet å ta én ting av gangen hvis man ønsker å få bedre fordøyelse. Men det går an, og det har du sett, jeg har sett, og du har også sett det hos masse av dine klienter. Nei, veldig, veldig artig. Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å komme. Hvor kan mine littera nå da? Og før det, Magi på Lagerfri er jo i alle bokforhandlere akkurat nå. Det er det naturlig. Hvor kan mine littera nå da? De kan nå med på Instagram for eksempel, på juliane.lingstad. Der er jeg på Instagram, og så er jeg også på Facebook, og nettsiden min heter lyngsternæring.no. Så har jeg også nyhetsbrev og sånt som man kan melde seg på for å få litt verktøy for å komme i gang, for eksempel. Fantastisk. Og hvis dere synes at denne episoden var den nytte delen, det er sånn vi får ut den hovedkunnskapen. Og hvis dere har lyst til å rate det, så gjør det at podcasten kommer mer skinnelig for andre. Så tusen takk for det. Og med det så ønsker vi dere en fantastisk dag. Ha det godt. Ha det.