45. Banebrytende kunnskap om akutte, kroniske og psykiske smerter med smertereduserende metoder. Gjest: Audun Myskja

Hei, mitt navn er Nettie Lønno, og hjertelig velkommen til helsetipspodden. Dette skal være podkasten for deg som ønsker kunnskap som bidrar til et friskere liv med mer livsglede. Det er en sann glede og stor ære å ønske velkommen tilbake til en tidligere gjest. Første gang jeg var gjest var jo i episode 6 om musikk som terapi. Audun Muscher. Kort sagt er Audun lege, forfatter, lærer og musiker. For meg og mange er han så mye mer. Han inspirerer og motiverer. Han gir innsikt i en større forståelse for hvordan kropp, sjel og sinn hører sammen. Jeg har vært heldig med å gå på kurs i Stavangergruppa i mange år hos Audun. Hans nysgjerrighet og evne til å søke ny kunnskap og forståelse, og formidle det på en god måte, er unikt. Det er Audun som uten tvil i størst grad har påvirket meg i mitt arbeid til å kunne forstå meg selv og min helse bedre, og også til å kunne hjelpe å forstå andre på en mer helhetlig måte. Hans arbeid setter spor for de som er heldige med å møte ham på veien, og jeg har gleden av å være en av de. Audun driver Senter for livshjelp sammen med sin kone Reidun. Dis arbeid bygger på over 40 års erfaring i medisin, helse og utvikling. De legger vekk på hjelp til selvhjelp og verktøy til mestring, både ved kronisk alvorlige lidelser og for friske mennesker i alle aldersgrupper som ønsker vekst, helsebygging og selvhensikt. De arbeider med konsultasjoner, foredrag, kurs og utdannelse. Spesielle områder er mestringsmedisin, enhetsterapi, dubtimetrasjon, pussomterapi, stressmestring, trening, toning, lyd- og terapeutisk stemme og musikk. Audun har ledet og veileder en rekke nasjonale prosjekter innen helsevesenet. Demens, Parkinson, utviklingshemming og leder nå prosjekter for å hjelpe barn og unge med utfordringer i skolen. Han er kjent for å formidle et helhetssyn på mennesket gjennom inspirasjon, kunnskap og humor. Han har skrevet mange bøker, som for eksempel Kunsten å dø, Kunsten å finne ro, Finn din innre kreft, Sannheten om mat, mentasjon, de tibetanske ritene, meditasjon og pust. Siste boken ga ut heter Naturlig smertefri. Hva du selv kan gjøre. Og det er dette temaet vi skal snakke om i dag. Om boka står det følgende. Enten du har en akutt skade, kroniske smerter eller ubearbeidede følelser og traumer, i Naturlig smertefri får du hjelp. I mer enn fire tider har Dr. Auden Musche utviklet metoder for å lindre eller bli kvitt ulike typer smerter på enkle og naturlige måter. Nøkkelen er å forstå smertens veier, og i boken får du banebrytende kunnskap om akutte kroniske og psykiske smerter, en unik samlings smertereduserende øvelser, metoder og verktøy, behandlings-ABC for hele kroppen. I Naturlig Smertefri deler mye både erfarings- og forskningsbaserte teknikker som styrke- og tøyeøvelser, bevissthetsøvelser, pustemetoder, arkebrosur, refleksologi og massasje. Dette er gleding med til at Audun skal dele om med deg som rytter. Velkommen Audun! Hjertelig, hjertelig! Så kjekt å se deg i Stavanger igjen. Og du, her er forbegynnelsen med å holde et foredrag. Ja, jeg skal holde foredrag, kunsten av å finne ro. Ja, og det var jeg så heldig med å få høre på når du var i Sandnesys. Så det er det mange som kan glede seg til deg. Naturlig smertefri. Ja. Hva er smerte, hvis vi skal begynne der først? Det er jo... definert som en ubehagelig fornemmelse som kan skyldes vevskade eller mulig vevskade eller oppleves vevskade. Det viser jo for det første at smerte er ikke bare den fysiske skaden. Det er heller ikke sånn at vi har et skarpt skilde mellom det fysiske og det psykiske. Smerten er en opplevelse som kan ha mange kilder. Det kan være livssmerte, I vår tid er det faktisk mange som tar opp i boka veldsmert, tar inn verdenssmerte, jordas smerte. Så jeg prøvde i boka å gjøre dette feltet vise hvor stort det er, men samtidig tydeliggjøre en del enkle verktøy. Det er det jeg er så glad for, for det er jo så mye vi kan gjøre selv også. Det jeg tror er viktig er at vi ser at det er noe vi kan gjøre i enhver situasjon for å møte smerten. Medikamentene er det for å hjelpe, kirurgi er det for å hjelpe, men det kan ikke over tid være egnest eller hovedtiltaket uansett hva medisinsk behandling kan gi, psykologisk behandling kan gi, så må mennesket selv på mulighet til å kunne hver dag gjøre små ting. som endrer smerten. Bare hvilke muskler du slipper å stramme vil påvirke smertennivået. Hvordan du puster vil påvirke smertennivået. Hvordan du tenker påvirker smertennivået. Problemet med smerte er at når den begynner å bli kronisk, som begynner allerede etter en uke, så lages et smertekretsløp mellom hjern og kropp. Slik at vi får en sirkulasjon, det som kalles neuroplastisk smerte, nemlig at Vi legger inn smertefiler, fordi at smerte er så kraftig at det blir slått igjennom til hjernen som et hovedsignal at nå har du vondt. Og da tar det over. Det tar over læringsneuronene i hjernekroppkretsløpet. Og derfor er det så viktig å kunne... endre den prosessen. Jeg prøver i boka å vise mange punkter vi kan endre det på. Blant annet hvordan smerte formidles. Hvis du skader deg ser ut i vevet, så går det signaler på smerte inn til ryggmargen. Det er først denne sanse sentralen hvor smerten blokkes opp. Og bare der, massasje, bevegelse, akupressur, akupunktur, mamma blå er blæst på. Alt dette påvirker og reduserer smertesignalen. Det går også fibrer ned fra larmsentralen i hjernen sammen. Og hvis vi opplever at det er farlig, eller utrygg, så vil denne fiberen forsterke smertesignalet. Dette er et spørsmål du skal holde deg unna. Akutt smerte er jo overlevelse. Det som er problemet med kronisk smerte er at vi drar mye i oss i en situasjon hvor det ikke handler om å komme seg unna en fare. Så drar vi mye i oss denne alarmen. For det er jo neste trinn i hjernestammen hvor svartesignalet skrur på kroppens alarm, og da blir smerten forsterket. Og derfor er nøkkelen alltid at vi får gode verktøy, vi får en forståelse, vi får gode hender, riktige ord, slik at vi kan få i gang ro. Rodelen av dette autonome nervesystemet vagus er i seg selv smertelindrende. I seg ved kroniske smerter er vagus det mest smertelindrende tiltaket vi kan ha, fordi vagus minsker betennelse. Og nyere forskning har slatt mer og mer like sekk mellom kronisk betennelse og kronisk smerte. Og der blir det sånn at maten du spiser, bevegelsene du gjør, alt dette kan bidra til å påvirke smerten i vår. Så hvis jeg plutselig nå har en smerte akutt som da ikke går over, hva er det første steget til å møte den smerten med for å lindre smerten? Det første steget blir at du prøver å finne ut hva det er, hvor kan jeg få hjelp, og alt det der som gjør at du finner trygghet i situasjonen. For der smerten kommer som bare som noe som slår inn og ut, hva er det? Det øker alarmen. Hvis du vet, det er flere eksempler i boka på at hvis du for eksempel vet at dette kommer til å gå over, så sprøyter du din smertelidere stoppel med en gang. Så bare det at du prøver å finne ut hva det er, hvor er skaden, hvor kan jeg få hjelp, det er noe av det viktigste. Og så begynner du å se på din egen kropps respons. Hvordan puster du? For eksempel med akutt smerte så vil vi holde pusten, vi puster litt inn, og så holder vi pusten. Vi er redde for at det skal bli verre. Men da får vi ikke vage oss noen gang for det er utpust. Så Jeg hadde en voldsom smerteforlevelse som hadde rett og slett prøvd å redde en person som falt, og jeg selv fikk en voldsom ryggsmerte. Det var noen jeg følte som noen pekte der, og hun besvimte når hun våknet hyperventilert. Og da, det forverret smerten. Du blir reddere og reddere, ond sirkel. Så jeg fikk jo til å utpuste, utpuste, utpuste til du roer pusten. Og med en gang så merket jeg at smerten begynte å gi seg. Og bare at du fikk beveget seg litt rytmisk, rytme, rolig puls. Hvis du er der, i tanker og i bevegelser, stramme, da øker du smertesignalen. Jo mer du klarer å roe, pusten, pulsen, spenningen i kroppsvevet, desto mer reduserer du smertesignalet. Og av og til når det er store skader, så er det viktig å begynne å stå et skadestedet i ro. Eksempelvis nakkeskader og sånn. Men da kan det være lurt at du aldri beveger deler av kroppen. Da setter du i gang det hele et livbevegelsesystemet i kroppen. Fordi at nå nøkkelen med smerte er at det danner seg mange svarte prekvalerstopper på skadestedet. Og hvis det er dårlig sirkulasjon, så vil smerten forsterkes. Hvis du går i gang sirkulasjon, enkel massasje, bevegelser i væresveska, små bevegelser i kroppen, så vil du lette transporten. Og da vil du hindre at akutt smerte blir kronisk. Ganske fascinerende, for når jeg fødte sist, så... hadde jeg oppmerksomhet mot det å senke pusterytmen og så å ha sånne rytmiske bevegelser med bekkene og hvor enormt smertelindrende det var helt fantastisk ja da, at flere fødene kunne bare trent i forkant av når dette kommer, dette kommer til å bli utholdelig men du må huske å gå ned i det kaller koerentpust som er beskrevet den rolige pusterytmen hvor du får balansen mellom på ap-systemet i kroppen, sympaticus og vagus. Vi ut, og alltid da god til at smerten åpner, vi ut på innpust. Og på innpust slipper jeg. Og mange opplever også at ly da en tog hodet, er mye mer smertelig enn det. Jeg som hadde hatt to fødseler som har vært så smertefulle og livredd for når jeg ble gravid igjen. Og der fikk jeg både hu og mannen til når vi skulle puste ut at de sammen sang. Åååå, jeg kan ikke løp nå. Ååååå. Og så hadde hun først sett seg først. Og hun sa det var magisk. Hun gikk gjennom den fødsel som en triumfator. Til og med hun følte at det som var satt igjen som rester av vanskelige minner og følelser av de to første fødselene, ble skyldt med å bølge av den fødsel hvor hun klarte. Og det er jo så enkelt. Og så fint at du sier, for det er jo litt akkurat det med de to første fødselene, at hvis de sterke minnene også kommer med videre, så kan det likevel være uro knyttet opp med det men det er da også til og med å få skylda ut det sammen med den følelsen av at det fikk seg at det klarte jeg det er derfor jeg jobber med å ha en verkelig oppmestringsmedisin for hvis jeg klarer å få til den opplevelsen i denne situasjonen at dette mestrer Smerte er en del av livet. I det naturlige smertefri ligger ikke at du skal bli fri for noen sin opplevelse av smerter, men at du kan oppleve en frihet i og rundt smerten, at ikke du bare er tatt av smerten, at ikke du bare er fanget av smerten. Første gang begrepet kom til meg var når jeg hadde, som jeg beskriver i boken, en av de verste smertepasientene som i forbindelse med en operasjonsskade hadde. toppskikte, rett og slett skåret av ryggmagen, og hadde et svarte helvete. Men bare det å gi hun da noen øvelser med musikk til den indre reiseorganisasen i frigjorde seg fra kroppen, reiste til sitt indre sted, det stedet hun hadde vokst opp og satt og lekte som en liten jente i fjæra ved steiner, og da opplevde hun hun var i det. Og bare det når hun sa hun kom tilbake, smerten er jo der, men bare det at jeg kunne dringgjøre meg helt fra smerten i det øyeblikket, det forandret livet hennes. Ikke det at hun da ble magisk smertefri, hun levde jo med smerter resten av livet, men hun kunne begynne å leve livet sitt. For hun visste at hun hadde steder å gå til, hun kunne skape seg smertefri rom, eller hun kunne... Hun var ikke fanget inn i smerten, men hun kunne gå inn og ut av smerten. Det er en kjempeforskjell. Så det er snakk om å gi folk fagre løfter om et paradis på jorden, men å gi folk noe verktøy som gjør at vi alltid har et sted å gå. For det er jo det som er det verste med problemene våre. Vi fanger av smerten, fanger av angsten, fanger av traume, og klarer mye å trene oss inn i små bevegelser. Og det er jo mange som følge den der bøndemodellen og dels smerte at de fleste ber jo til Gud når de er skippruddene eller noe sånt. Også det med smerte når det er veldig vondt så måtte de opp og skulle ønske det var noe som kunne gjøres. Men i virkeligheten så er beste steder og steder å trene slike ferdigheter er jo når det var minst mye vondt. For da har du ressursene dine tilgjengelige og da kan du trene slike strategier. Tørrtrening -som Lydvik synger overforan speilet. Da vil du ha den ferdigheten inne. Det er som å trene som lege. Jeg har vært jævlig, til og med nå for en uke, ti, se eller så. Jeg har vært ute for en akuttmedisinsk hendelse i et legetidssted. Da har jeg trent en slik ferdighet. som sitter i kropp og sinn. Jeg trener ting på andre dukker i fredelige situasjoner, for den situasjonen er kallværkelig. Det er folk, en som forsvinner, ikke får puste, noen som har satt seg fast, det er noen annen som besviver det og prøver å hjelpe og ligger og hyler av smerte og det. Situasjonen er masse støy, masse kaos. Men hvis du da har redd din skikkelig ferdighet, da kan du bare gå inn og vite, så gjør du så. Og det er det, dem som lir av kronisk smerte må gjøre. finne enkle ferdigheter av trening. Det ene er når smerten er veldig ille, så er det oftest ferdigheter at du kan frigjøre deg fra smerten. At du kan begynne smertefri rom i skinnet, og det er nesten alltid mulig. Jeg har vært utenfor noen av de verste smertepasientene i Norge, og det er mulig. Ikke alltid for alle, men det er alltid mulig. Og hvis smerten er mindre, så er det å møte smerten. Gå inn i det, forstå den. Jeg har jo en bok av for eksempel dialogbeton, hvor du kan begynne å komme i dialog med smerten. Og det utrolige er jo at nesten hvem som helst som er lov snakker med deg hvis du alltid gjør det. Til og med folk som bare har lest boka. - og gå inn i dialog med smerte. Du får kjempeinteressante svar. "Du må begynne å leve livet ditt." "Sier smerten plutselig, det er smerteklumpen." Det skjedde med en pasient som hadde hatt en slik smerteklump. I utredningen gikk han og viste noe av det igjen. Terapeuten hadde aldri jobbet på. Så bare gikk jeg i dialog med den og sa: "Du skal begynne å leve livet ditt." Jeg ble ikke helt sjokk. Men smerten gikk bort. Så kroppen gir beskjed på finurlige måter? Ja, det er en engelsk boktitel som er litt mye synlig på det. "The body keeps the score". Kroppen fører regnskap, den heller informasjon. Så hvis vi kan også begynne å se smerten ikke bare som en fiende, "painkillers", eller vi gir dem et øvrigt oppdrag å drepe smerten, men se hva smerten som en bud bringer, så vil vi rett og slett få bedre resultater. Ja, og så er det så resten av det å si, åh, nå fikk jeg vondt igjen, eller nå klarer jeg det å bli bedre, eller litt etter å møte med en vennlighet med, hva er det nå kroppen prøver å gjøre for seg igjen? Hva trenger jeg egentlig? Jeg tror at De mennesker, eksperter sier at folk er late, de må ta seg sammen. Når jeg undersøker kropper og snakker med mennesker, så er min opplevelse helt annerledes. Jeg opplever at folk tar seg sammen, de tapper, de prøver, de prøver, de prøver. Og problemet er heller der. Jeg tror at vi må starte med en grunnleggende aksept, en grunnleggende godhet med oss selv, en grunnleggende vennlighet for oss selv og hverandre. For det er lidelse på jord og smerte, det er jo selv det grunnleggende uttrykket på lidelsen som vi gir livet. Og hvis vi kan favne den lidelsen, Det var et storsyn å si at nå kommer du igjen. Jeg skulle ønsket at du ikke var her, men her er du nå. Og litt sånn blues-sangen, Ledbury-sangen. Good morning, blues. How do you do? Og blusene svarer, I'm feeling all right. Good morning, how are you? Og litt tumor inni det der. Jeg har jobbet med så mye lidelse, sykdom, død. Og jeg har sett at midt oppi det hele som saving grace ikke lett vint flyre ting bort eller ha ha nå skal vi ha det moro eller festvidere men litt inn i det hele og se litt sånn ja ja ja nå er smerten her igjen og like vondt her i dag også og At vi får inn litt fleksible måter å møte smerten på. Av og til klare å unngå smerten, sette fokus andre steder. Av og til gå dypt inn i det. Av og til kjenne på lidelsene fullt ut, puste inn og opp. Av og til klare å le litt av det hele. Slik at vi har flere strategier. Ikke låst i en tilnærming. Det er det som har skjedd nå. I dette arbeidet med kroniske smørter har jeg sett i året at mange grupper som er aktiviserte for livshjelp, har også undervist for mange grupper med kroniske smørter. Det var det som utløste boka. For jeg så det behovet for at folk fikk gode verktøy som kan adressere alle dimensjoner av smerten, fra det enkle praktiske, noen trykkpunkter, såkalt lindre, til Det å gå inn i dype traumer. Vi vet jo at det kroniske smertet var en norsk doktorand, en alvebrakker som oppdaget at veldig mange av de som hadde vondt overalt, de var faktisk utsatt for traumer og overgrep. Som sant i krumpen, men bare ikke i psykologi. Og det å analysere det også. Smerter det å være så mye? Og det jeg har prøvd i boka er å gjøre noe som er dyptgående, vise helheten av det her, mens alltid gjøre det tydelig og konkret og overkommelig. Og det har vært den største gleden med boka, at folk opplever det. At de kan gå rett dit de opplever. Ja, min smerte er psykisk, gå dit og sånn. Oi, wow, her er det noe. Det fyller meg med takknemlighet for det jo. Min drøm i mestringsmedisin er at flest mulig i samfunnet, for eksempel dem som har smerter, kan føle at «ja, men her er det noe jeg kan gjøre». Jeg hadde en jente som hadde levd i smertehelvete i alle år, ingenting å jobbe med. Og så gjorde vi en øvelse, en meditasjon, hvor vi tok lagningen vekk fra noen muskler som ofte bærer i det tapremestring av smerte, og så begynte vi å aktivere andre bærende muskler. Og vi snakket om at det var akkurat som den muskelen begynte å skru seg på, og så var det plutselig bare smerten. Hun satt der, hun kongellerer med tårer i alt det med etter kursdagen og sa at jeg satt der for første gang på flere ti år smertefri. Og for meg er det noe motiverende. Det er ikke bare én ting vi skal gjøre, men bare det å lære mennesker å aktivere de riktige musklerne. Det er faktisk en av de her veiene til å lindre og av at det gir så mye stil for de smertefri. Så vil sikkert smerten komme tilbake. Men hun har opplevd noe fundamentalt for hun. Når vi startet, snakket vi om det når vi startet på den der utdanningspåløpet som vi startet i verden, at hun hadde gitt opp for hun hadde prøvd og prøvd i året, men ingen ting hadde nytta. Og nå har hun ikke gitt opp for nå vet hun at det er mulig med noe helt enkelt. Hun bare sitter og ikke gjør en skit, bare i meditasjon, aktiverer noen muskler. så er det plutselig en smerte som i hverdagen ligger på fem på skala fra 0 til 10 når det er gode dager, og 8-9 når du har dårlige dager. Da er smerten den som rår. Og da vet du at det finnes en vei. Og det er jo det en drømmer om å gi til mennesker. Jeg har sett også med alvorlig syk og døende kreftbasert, midt i store lidelser og slutten av livet, så kan mennesker oppleve det her. kommer plutselig opp i sitt eget sinn et sted som er smertefri, et sted der det er fred. Og det er ikke noen faglige løfter, men det er metoder. Ja, så du sier jo også med at hvis vi ber en tung bør og den muskelen får så mye, både gjerne emosjonelt og fysisk, og at noen muskler da ikke er så mye med, at det å bevege seg -gjør tilgang på en helbredelse. Og nå går vi kanskje, mange av oss, 80 % av livet vårt på flatt underlag. Bare det med å bevege seg i ulent terreng og faktivere mye mer muskler, -gjør at sirkulasjonssystemet med muskler gjør at... at kroppen har en naturlig tilgang på selvheling. -Jeg utforsker mange paradigmer nå. Bare de siste ukene har vi hatt to kurs med eksterne lærere på senteret vårt. Det ene var det med kraftig pust og kulde eksponering. Og han hadde også en ung jente med kroniske smerter som ikke kunne fullføre skolegang eller gå ut i jobb på grunn av smertene, som også følte med seg slitenhet. Og bare så hun. Sånne ting som gir meg drift. Vi var her så til måned, så hun ville være på hotell når vi skulle gå i shorts i 10-12 kuldegrader oppover i fjellet. Men jeg sa: "Kan ikke du bare være med å starte opp og ta de første stegene?" Kanskje opp til veien? Og hun gjorde det. Hun kom, hun gikk opp til veien, hun gikk videre. Hun gikk ikke hele veien, men hun kjente at noe er nok, så gikk man ned. Og etterpå var vi ute ved å ha hogget i isen et stort hull hvor folk satt der inne i det isvannet. Ned rundt tre grader da. Og hun satt der åtte minutter. og kom ut av det kurset, ikke bare med en helt annen tilstand når det gjelder smerter og energi, men ikke minst en tro på seg selv, en tro på sin indre bredder. Og så hadde vi også et kurs med Norges OL-hopp i boksing, en ung kar som var vel også har vært på og foredraget meg og tok kontakt, og vi var jobbene sammen, og vi lærer dem her som har stivnet til i kroniske smerter koordinasjonsøvelser i voksing. Skikkelig kikker sånn. Det var så gøy, ja. Du lærer avanserte koordinasjonsferdigheter. Vi hadde et par stykker der også, smertepasienter eller mennesker med kroniske smerter, som opplever plutselig en helt ny tilgang til kroppet sin. Så det å utforske slike paradigmer, det synes jeg er enormt givende og motiverende. Og det skjer noe. Og så er det så fint for det at vi har tilgang på det alle, ikke hver en av oss. Det trenger ikke å koste mye penger, det er et utstyr, det er medisin, og man... en form for bevegelse, gir noen signaler, så kroppen da kan slippe de smertene. Det med enkelte, naturlige verktøy som ligger i vår egen kropp, vårt eget sinn og i rommet mellom oss, det er jo det mestektsmedicin skal utforske. Og det er jo veldig spennende, for vi får jo, etter at jeg skrev denne boka, så har de fått på hver måte noe mye signaler fra folk, vi skal jo her nå på torsdagen skal vi holde kurs om neuropatiske smerter for første gang skal jeg ha i gruppe, det er noen mennesker som sliter med det å utforske for medisin kan ikke så si her har vi behandling av smerter det må være en dialog vi må gå ut til dem som lir av smerter og si hva er det som fungerer for det jeg kan ikke så si dette skal du gjøre, dette vil gjøre deg frisk vi må hente inn erfaringsvitenskap på hva som er mulig. For eksempel, jeg har ikke turt å gjøre så mye kulleksplanering for folk som er så artrammet, men at hun kunne sitte der ute med riktig, det er ikke bare kast ut i vannet, det hadde vi forberedt. Vi hadde gjort masse øvelser, forberedt kroppen sin på alle mulige måter før. Og det er veldig viktig at den byr opp. Men at det er mulig. Så vi må hente inn den erfaringsstaten for dem som Jeg har smerte, det er gamle norske ordtakene, det er mitt beste forskoleintrykk som har det på. Og det er medisiner og det er glemt. At vi tror at vi vet, at vi vet. Men smerten, som jeg skriver, smerten er dit du må ta eierskapet. Og ingen må si til deg at smerten din ikke er reell, den er reell. Men du må starte med det som utgangspunktet, og fra det se hva du kan gjøre med det. Og det er jo det som jeg synes er fascinerende med det med neuroplastisitet og neuropatiske lidelser også, for ofte ser mange for å ta rart, ja, men du har ikke smerte, så det må være psykisk eller noe du innbiller deg. Og så er jo smertene helt reelle. Smerteforskning har smadret sånne uttrykk. Jeg var allerede på 90-tallet på internasjonale smertekonferanser som snakket om at Alle tanker om at dette er fysiske eller psykiske smerter, alle tanker om innbytte smerter, det må hives på historiens strapphøk. Innbytte smerter finnes ikke. Smertene er en reellig kraft at du har dem. Samtidig så vet vi at neuroplastiske smerter er en realitet, at smerten former. - hvordan hjernen former tankesett. Derfor er det viktig å se hvordan du kan utnytte neuroplastiskhet. Det vil si at hjernen former seg. Kretsløpene i hjernen er formbare, mye mer enn vi har trodd. Og de kan formes nettopp inn i noen spor. som blir mer og mer selvforsterkende. Eller vi kan trene i nye spor. Der får vi så fremtidig svartebehandling som liker vi en trening i ferdigheter. Ferdigheter i pust, ferdigheter i meditasjon, indre stillhet, bevegelse, slik at alle får jobb med det. bare det noe som mange ikke utforsker, rett og slett spontane bevegelser. At kroppen begynner å bevege seg selv uavhengig av hjernestyring. Og det er så vanskelig for mange. Jeg har vært på kurs med deg noen ganger, og når du går i gang med de spontane bevegelsene, så er det nesten sånn, nei, dette klarer jeg, dette er litt rart. Og det er for så fleipe ofte med deg, så nå skal jeg frem igjen her, og jeg skal sjekke om du gjør det igjen. Ja. Og så begynner folk å flire, og så kommer det å bli galt. Og så er det som fia, hva? Og så får folk en forløsning, og folk er sånn... Etterpå får de oppleve at de får tak i noe helt grunnleggende. Og vi må gjøre det enkelt. Det må være overkommelig i hverdagen. Når man har plutselig funnet, kan man ha lov til å gjøre det her. Bare la kroppen bevege seg, ikke sant? Ja, ja. Men skal vi på mange måter, så er det mange av oss som har behov for kontroll for alt. Og vi vet at det er et system i kroppen som er uavhengig av hjernen, et system som styrer kroppen, og som faktisk er et smertelivrende system. Og derfor er det, jeg kan ikke fleipe til flåset og løpe med spontanbevegelser, men det seriøste er faktisk en av de store gaverne til mennesker med kroniske smerter. Vi har et børnetid for oss av dette. Tusen takk for at du kom med. Du gjør et fantastisk arbeid. Vi er jo del av et fagmiljø som vekst frem. Mestringsmedisin som er derfor, som ikke bare har det skarpe skille mellom her er medisin og der er pasientene, men et felles oppdrag, et samfunnsoppdrag. Vi må gå ut og finne hva er det som hjelper mennesker å mestre livet, hjelpe oss å leve. Så tusen takk. Så ønsker jeg dere som har hørt, å høre på Lykke til med livet deres, og vi er mange som er her nå som prøver å øke vår fagkunnskap for å kunne være til hjelp. Så sammen skal vi få det til. Tusen takk, Audun, og takk til deg selv. Ha det!