‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

6/8/2021

#29. Hvordan leve godt og lenge? Med lege Ole Petter Hjelle.

Legen Ole Petter Hjelle er gjest i podcasten "Leger om livet", og de snakker om forskningen om hvordan man kan leve et langt og godt liv. Hjelle fokuserer på syv nøkler: gener og epigenetikk, fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, sosiale relasjoner, søvn og vaksiner. Han fremhever spesielt viktigheten av gode relasjoner, tilstrekkelig søvn og et sunt kosthold, og advarer mot overdreven bruk av sosiale medier. Han mener at vekt er mindre viktig enn en sunn livsstil, og anbefaler å fokusere på helse i stedet for vektreduksjon.

Transkript

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.

Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.

og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.

Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.

Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!

Ja, i dag er vi så heldige å ha lege Ole Petter Gjelle tilbake som gjest. I tillegg til å være lege så er han doktor Gjelle gjerneforsker, bestsellernes forfatter og en veldig populær foredragsholder. Og jeg synes også at vi kan nevne at Ole Petter Gjelle har faktisk vunnet NM-guld i maraton og har over 7500 fallskjermhopp under beltet.

Det er ingen tvil om at du er en mann med mye energi, Ole Petter. Velkommen til podcasten vår. Tusen takk. Veldig hyggelig å være tilbake. Hvordan har du fått tid til 7500 hopp? Det var jo en ting du glemte å si. Du glemte å si at jeg er 51 år da.

Så da har man jo noen år å fordele det på. Jeg er nok litt sånn at når jeg først gjør noe, så går jeg litt sånn inn i det med hud og hår. Så de 7500 falskmåpene, det er jo normalt sett, det er ikke så mange i Norge som har hoppet mer enn det. Det er kanskje en håndfull. Og det bruker man jo ofte 30-40 år på å gjøre så mange hopp. Men jeg gjorde de på under åtte år. Så jeg hoppet veldig mye når jeg først hoppet. Tusen hopp hvert år, cirka. Å, herregud min.

Var dette før du fikk barn, eller? Ja, så godt som alle. Nå har jeg plukket det litt opp igjen, så nå har barna mine begynt å bli litt større. Men 7000 av de hoppene skjedde før vi fikk barn, ja. Fikk du kona di med deg på noen hopp, eller? Hun var med på et tandemhopp, og jeg var helt sikker på at dette kommer hun til å elske.

For det gjør hun så godt som alle, men hun synes ikke det var noe gøy i det hele tatt. Og det er det mest fordi hun er litt redd for fly, så den flyturen opp synes hun var klart, klart verst. Så hun får jeg ikke opp i et falskjønfløye igjen, nei. Nei, ok. Men det var tøft gjort av henne. Det var veldig tøft. Ja, det må jeg si. Ja, men du er jo kjent som treningslagen. Hvorfor er det egentlig trening som har blitt din store lidenskap?

Treningen har vært min lidenskap privat gjennom hele mitt liv, egentlig. Det er fra jeg var ungdom, og da begynte jeg å løpe. Så jeg har drevet aktivt med løping i veldig mange år. Selvfølgelig en fordi jeg synes det var utrolig gøy, men det ble også litt prestasjonsfokus på det. Løpe aktivt og

Prøvde å se hvor god jeg kunne bli og være med i konkurranser og alt mulig sant. Og så ble jeg litt eldre, ble litt småskadet. Kunne jeg ikke løpe på en liten stund. Og så selv om det fokuset på prestasjon var over, så innså jeg jo at utrolig jeg savnet det med bevegelse og fysisk aktivitet og hvor viktig det var for meg da. Så det har vært en sånn rød tråd i hele mitt liv. Tidligere så var det fokus på prestasjon og nå er det rett og slett for å ha det bra. Ja.

Det er en av de få tingene i livet mitt som jeg vet at jeg skal gjøre hver dag. Man har mange forskjellige ting man gjør, og noen ting gjør man når det passer. Det har blitt en viktig del av mitt liv. En vane som jeg pleier å si til pasientene, like naturlig som å pusse tennene. Det er viktig for meg, for jeg skal ha det bra, og jeg er ikke noe spesielt opptatt av...

Det er kanskje litt rart, jeg tenker ikke så mye på helsegevinstene på sikt, at jeg skal trene for å unngå å bli syk, eller jeg skal trene for å se sånn og sånn ut, men jeg trives så godt med det, og merker at jeg er en dårligere versjon av meg selv, når jeg ikke får beveget meg. Men hvordan får du beveget deg i en hektisk hverdag? Hva gjør det, hva er triksene der?

Nei, triksene? Jeg tror det ene er jo at det har blitt en vane, så jeg vet at det der er viktig for meg. Så jeg prøver å ha en plan på det. Jeg har bestemt meg for at jeg skal få det til en eller annen gang i løpet av dagen, nesten uansett. Og så må man ha noen kompromisser. Som jeg sier til pasienten min, glem å prøve å klikke ut denne perfekte treningsøkten.

som du har lyst til å gjennomføre, for den får du sannsynligvis ikke gjennomført. Så har jeg et lite vindu i løpet av dagen, så prøver jeg å skvise inn noe annet. Og så tror jeg mye av det handler om at jeg prøver å koble det med ting jeg skal, så mye av det er transport. For eksempel så jobbet jeg på en smittevernsklinikk i begynnelsen av pandemien, 15 kilometer unna der jeg bor. Jeg skjønte ganske fort at det tok meg en halvtime å kjøre bil dit, for det er litt trafikk, og så tok det meg 40 minutter å sykle. Så da er det jo veldig enkelt.

Tenker jeg da at da sykler jeg heller, så bruker jeg ti minutter lenger, men så får jeg med to treningsøkter i løpet av en dag. Ja, det er bra gjort. Men det jeg likte så godt med det du sa i forrige episode, du var jo gjest hos oss for en stund siden, og da sa du at bare det å gå seg en tur har store helsegevinster. Ja.

Det er jo veldig motiverende for folk som ikke har motivasjon til å sykle etter jobb, men det å gå seg en tur etter jobb. Jeg snakker veldig mye om det, og jeg prøver å unngå å bruke ordet treningsofte, fordi det er litt ladet ord for veldig mange avfall, og spesielt de av mine pasienter jeg har møtt i allmenn praksis, som jeg vet hadde et ønske om å få litt mer bevegelse inn i hverdagen, for helseskyld blant annet.

Men en gang vi begynte å snakke om trening, så kom det opp en sånn mur. Og mange av de hadde jo da et negativt forhold til ordet trening, og stammet fra skoletidning, med gymteamet, hvor de kanskje ikke følte at de mestret, og ble valgt sist. Så jeg snakker mye mer om bevegelse, og kanskje fysisk akkuratet, som er litt sånn akademisk ord, kanskje mer. Men jeg prøver å unngå ordet trening, fordi

Hvis du ønsker å bevege deg mer for helseskyld, så er det ingen som har funnet noen nedere grenser for hva som hjelper og hvor mye som skal til. Absolutt alle måneder drar, og du får en betydelig helsegevinst ved å gå, som er en aktivitet som de aller fleste får til. Det er mye lavere terskel for de fleste for å ta seg en spasertur enn å ta på seg et treningstøy nødvendigvis og komme seg ut og trene.

Så det mener jeg er en av de mest undervurderte aktivitetsformene for helsa, det er helt klart å gå. Og det er selvfølgelig fint hvis man blir litt sliten når man går, da får du en enda større helsegevinst, men bare det å komme seg ut og bevege seg. Og det er veldig mange aktiviteter som vi ikke tenker på som trening, men som har en veldig stor helsegevinst. Det kan være jobb i hagen, gå til butikken, sykle til T-banen,

Og så tror jeg vi kanskje blir litt, jeg skal ikke si lurt da, men jeg har mange som sier til meg at jeg ser jo at helsemyndighetene anbefaler 150 minutter med moderat intensitet. Det er det som er anbefalt for voksne. Og det er ganske mye det. I alle fall hvis du ikke har vært så mye i bevegelse, så er 150 minutter, og du skal opp og til bli ganske sliten. Det kan virke uoverkommelig for mange. Og så tenker de at enten så må jeg gjøre det, eller så er det nesten ikke noe vits.

Men det er jo ikke tilfelle. Absolutt all bevegelse teller, og så er det jo ikke noe sånn rettlinjet forhold mellom innsats og gevinst. Det er jo ikke sånn at hvis du dobler treningsmengden din eller bevegelsesaktiviteten din, så dobler du helsegevinsten. Den aller største helsegevinsten kommer når du går for å gjøre ingenting til å gjøre litt.

Da er du virkelig i den bratte delen av kurven, og så må du gjerne gjøre mer også. Men jeg tror vi må anerkjenne at for folk flest, så kan det å ha 150 minutter som myndighetene anbefaler, det klarer vi ikke å få til. Og da tror jeg det er gøy å si at, vet du hva, det er supert med 150 minutter, men du behøver ikke gjøre det for å få en kjempegevinst på helsa di. Og en gåtur funker. Og det er så deilig å tenke på, at den der gåturen har så mye å si i.

Når vi er inne på trening, har du skrevet tre bøker. Du har skrevet «Sterk hjerne med aktiv kropp», den snakket vi om i forrige episode, «Lev til du er 100» og «Mat for hjernen». I boka «Lev til du er 100» gir du syv nøkler til et langt og godt liv.

Nå har vi vært inne på trening, det var jo en av nøklene dine, men jeg tror litt av den blir veldig nysgjerrig når du sier du har syv nøkler. Hva er nøklene for et langt og godt liv? Det tenkte jeg så litt om. Bare aller første kommentar til det med syv nøkler, fordi hele poenget med boken var å finne ut hva er det forskningen forteller oss om hva som er med på å påvirke en, hvor lenge vi lever, men kanskje enda viktigere hvor friske vi holder oss. Så hva er det vi kan påvirke selv da?

Og det startet egentlig med å være ni nøkler. Ja. Levt ut blodhundre, ni nøkler til et langt og godt liv. Eller langt og frisk liv, det husker jeg ikke helt hva arbeidstitelen var. Men så har jeg en liten tendens til å skyve ting litt foran meg, så jeg hadde egentlig plentig med tid til å skrive denne boka.

Men så begynte det å nærme seg deadline farlig fort, så da ble det omgjort fra ni nøkler til syv. Så her kunne jeg nok ha skrevet om flere også da. Ja, ok. Men du måtte få bort et par nøkler så du rakk å skyte med dem. Jeg koblet noen nøkler inn i underpunkter. For eksempel alkohol gikk inn i kapittelet om ernæring. Som egentlig kunne vært en egen nøkkel i seg selv da. Jeg skjønner, men jeg synes det var syv veldig gode nøkler her da. Ja, det var det.

Og hva er det som skal til for å få et langt godt liv? Hva sier forskningen? Ja, det er jo utrolig mange faktorer som påvirker hvor lenge vi lever. Og jeg tror heller ikke folk flest kanskje er opptatt av nødvendigvis å leve lengst mulig, men jeg tror de aller fleste er opptatt av å leve så godt som mulig, for så vidt så lenge som mulig også.

Så det er mange faktorer som spiller inn, men hvis vi prøver å se på helhetsbildet, så er det jo en genetiske faktor, arvestoffet vårt og DNA, som er med å påvirke hvor lenge og hvor friske vi holder oss. Og så er det miljøfaktorene. Og så har det nok vært den oppfatning hos folk flest, at veldig mye av det med både livslengde og hvor friske vi holder oss, det er styrt av gener.

Det er jo for så vidt, men mye mindre enn det man skulle tro. Når man ser på de beste studiene av dette, så tror vi at dette med livslengde og hvor friske vi holder oss, er rundt 25 prosent av det styrelseagrenene våre. Bare 25 prosent? Ja, og de resterende 75 er jo miljøfaktorer. Tenk det. Det er jo alle tingene rundt oss, men kanskje de viktigste miljøfaktorene er jo rett og slett de valgene vi tar i hverdagen. Det går på livsstilsvalg.

Og så er det en annen ting da, når vi nå isolerer det ned og sier at det er 25 prosent, sånn røffelig da, som styrer seg genene, så er det jo ikke sånn at genene våre, altså genene i seg selv er jo ganske statiske, de endrer seg veldig lite gjennom livet. Selvfølgelig noen mutasjoner og litt sånn forskjellige ting, men i bunn og grunn så har vi de genene vi ble født med, de har vi gjennom hele livet. Men det vi kan gjøre er jo å påvirke hvordan genene våre uttrykkes, og hvordan de leses av.

For det er jo hele poenget med genene, det er jo oppskrifter på hvordan vi skal lage forskjellige proteiner som styrer både funksjonen vår og også er med på å påvirke risiko for sykdom. Og så vet vi at de livsstilsvalgene vi tar, de kan påvirke hvordan genene våre uttrykkes på godt og vondt.

Tenk det. Rett og slett, og litt enkelt kan vi si at vi er født, akkurat når det gjelder livslengde og hvor friske vi holder oss, kan vi litt enkelt si at det er to hovedtyper gener. Gode gener, som er med på å bremse aldersforfall og beskytte oss mot sykdom, og så er det i anfølgelse tegn dårlige gener, som kan være med på å øke risikoen for forskjellige typer sykdommer. Og så kan vi ta en sykdom der, altså diabetes type 2 da.

så vet vi jo at det har en større arvelig komponent enn det vi kanskje har vært klare over før. Vi tenker primært på diabetes type 2 som en livsstilssykdom, inaktivitet og overvekt, og det er det jo fortsatt, men vi vet at genene spiller en viss rolle også. Men hvis du tar gode livsstilsvalg, for eksempel er flink til å bevege deg, holder vekt av de sånn rimelig greit spiser, variert og sunt, så kan du undertrykke disse dårlige genene,

Altså rett og slett, de blir ikke lest av like ofte. Det er litt som en avis som er krøllet sammen. Informasjonen er der fortsatt, men du kan ikke lese det. Samtidig så er du med på å øke avlesningen av de gode genene som kan beskytte deg mot sykdom.

Det er det som kalles epigenetikk, som er et bindeledd mellom gener og miljø. Rett og slett at gode livsstilsvalg kan ikke endre genene dine rent anatomisk, men de kan være med på å påvirke hvordan de uttrykkes. Du leser ikke like ofte av de dårlige genene, og kanskje leser du oftere av de gode genene.

Dette er noe av det morsomste jeg kan snakke om i epigenetikk. For det er så fascinerende, og så er det så motiverende å vite det at vi kan påvirke hvordan genene som blir uttrykt. Og dette er jo ganske nytt, og det forskes jo masse på det. Men tenk at vi kan endre genene våre ved hvordan vi søv, trener, hvordan vi ...

har det med oss selv, relasjoner, alt spiller en rolle på hvordan genene våre blir uttrykket. Det er så artig, og jeg elsker å snakke med dette til pasientene mine også, for det gir dem så mye motivasjon. For før, når vi ikke kunne så mye om det, så var det litt vanskeligere å fortelle at ja, ja, mor og far og bror din har diabetes, men vi tror ikke at du får det. Men nå kan vi faktisk si, ja, men epigenetikken,

kan slå inn her hvis du gjør noen livstilsvalg, så trenger ikke du å få det. Det er jo helt fantastisk. Og så er det mye som tyder på at de som kanskje er litt vanskelig å gjøre, men er født med de mest uheldige genene, som kanskje har størst genetisk risiko for å få diabetes-type 2, det er jo de som vil ha aller størst nytte av de gode livstilsvalgene også. Og så virker det jo motsatt også, at uheldige livstilsvalg, å røyke for eksempel, bruke mye alkohol,

Da vil jo det påvirke negativt, og forsterke uttrykningen av de dårlige genene, og kanskje bremse avlesningen av de gode genene man har. For man har jo alltid en kombinasjon. Og noe av det jeg synes er aller mest fantastisk, er jo at dette påvirker ikke bare deg som individ. For en del av genene våre, vi viderefører genene til neste generasjon også.

Det betyr jo i praksis at min far hadde gener som disponerte for diabetes type 2, men han levde ganske sunt og fikk aldri diabetes type 2. Han ville jo likevel videreføre sannsynligvis gener til meg. Men da ville jeg være beskyttet på grunn av de livsstilsvalgene han tok.

I sitt liv, så vi er ikke bare med på å beskytte oss selv mot sykdommer, men vi beskytter fremtidige generasjoner også, basert på de livstidsvalgene vi tar. Det er jeg nesten ikke til å tro. Nei, så hovedpoenget med, så det var jo en av nøklene da, det var jo gener, og da stusser jo folk litt for gener, hva sånn kan vi gjøre med de? Masse! Det er jo der epigenetikken kommer inn, ikke sant? Så hovedpoenget mitt var å si at det er du som er i føreskjettet,

for å påvirke sannsynligheten din for å leve lengst mulig og best mulig. Det er ikke gene dine. De er selvfølgelig viktige de også, selvfølgelig, men det er enda viktigere de valgene du tar. Og så er det selvfølgelig ikke noe garanti. Du kan være født med kalde gode gener, du kan ta

Stort sett bare gode livsstilsvalg, være fysisk aktiv, spise sunt, ikke røyke, ta vaksiner. Og så kan du bli forarvet etter et langt liv. Ellers kan du ta en rekke uheldige livsstilsvalg, og leve til du blir gammel, og holde deg frisk. Det betyr at det er utendelig mange faktorer som påvirker. Også en del tilfeldigheter, de råver vi ikke i særlig grad over. Men hovedpoenget mitt med boka var bare å si at

Her er det noen faktorer som du kan påvirke selv, og ved å påvirke de øker du sannsynligheten for å leve lengst mulig og friskest mulig.

Og det er jo veldig motiverende å høre. Ja, altså det er egentlig noe vi kan gjøre noe med selv. Ja, så da har vi genene og epigenetikk. Det er en av nøkkelene. Og trening er en annen nøkkel. Og jeg må bare spørre et siste spørsmål på trening da. Hvor er egentlig knekkpunktet mellom innsats og gevinst her?

Ja, det er jo et veldig godt spørsmål. Det er jo det vi kaller doserespons på fagspråk. Hvor mye må du gjøre av en gitt behandling for å få inn gitt gevinst og

Der vet vi jo veldig mye mer om legemidler for eksempel, enn det vi gjør om trening. Jeg pleier å si at trening er en behandling det også, men der vet vi litt mindre. Så kommer det litt an på hva du ønsker å oppnå, men jeg tror nok hvis målet ditt er å leve lengst mulig,

og kanskje ikke minst friskes mulig, det vi kaller OK-s mortality, altså redusere sannsynligheten for tidlig død av forskjellige typer sykdommer, hjertekarsykdom, kreft og så videre, så er vi kanskje ikke så langt unna det myndighetene anbefaler, som er rundt 150 minutter i uka med moderat intensitet.

For øvrig så er det jo en forskningsgrupp oppe i Trondheim med han Ulrik Vissløf, som er professor i kardiologi. De har jo sett på data fra denne kjempestore høntstudien, hvor de har fulgt opp ti tusenvis av mennesker, kartlagt livene deres, hvor mye de beveger seg, kartlagt sykdommer de får i løpet av oppfølgingsperioden. Og de mener jo å ha funnet knekkpunktet, eller i hvert fall det som er optimalt da.

med tanke på helsa, og det er noe de kaller PAI. Har du hørt om det? Personlig aktivitetsintelligens. Som rett og slett er at man måler hvor mange minutter man befinner seg i forskjellige intensitetssoner i løpet av en dag. For eksempel hvis du har en klokke som jeg har, en klokke med pulsmåler,

Så er den på hele døgnet, og så finner hun ut hvor mange minutter har jeg en puls som er under 70 for eksempel. Da er jeg jo stort sett i hvile. Hvor mange minutter har jeg i den intensitetszonen som kalles lett intensitet? Hvor mange minutter har jeg i moderat? Hvor mange har jeg i høy intensitet?

og så gir den deg et visst antall poeng. Jo flere minutter du har i høye intensitetszoner, for det er jo der vi vet at den aller største helsegevinsten ligger, når man blir skikkelig sliten, så kan du kanskje si at en 10-minutters rask løpetur er like bra for helsa di som en 45-minutters spasertur. Tenk det! Ja, så det er jo sånn, men her har vi jo ikke noe helt eksakte mål. Men...

Jeg får veldig mye spørsmål på hva er det ideelle for

Det er jo mange pasienter som spør meg om de har lyst til å begynne å trene. Vil de vite hva som er helt ideelt? Og da er jo svaret at det er jo mye. Fordi den der kurven, den flater litt ut, men den fortsetter jo så. Så litt enkelt kan vi jo si at jo mer du trener, og jo høyere intensitet du har på det, jo større helsegevinst. Men kurven er ganske flat når du kommer til dit punkt. Og det er jo ikke det folk flest har lyst til å høre, at hvis jeg skal begynne å bevege meg,

Og hva er det som er optimalt for helsa? Så har du jo ikke lyst på ti timers treningsuke med masse intervall og

laktatmåling med Gjert Ingebrigtsen. Det er ikke noe folkehelsestrategi, tror jeg. Her har ikke jeg noen mulighet til å gi noe helt eksakt svar, og det tror jeg ikke noen kan heller, men jeg har prøvd meg på et sånt standardsvar når mange spør meg hva er knekkpunktet mellom innsats og gevinst, det vil si en aktivitet som er overkommelig for folk flest, samtidig som det gir en betydelig helsegevinst. Da har vel jeg sagt at hvis du klarer en halvtime i hvert fall, tre ganger i uka,

Sånn at du blir litt svett og anpusten, sånn at du blir litt sliten, helt uavhengig av hva du gjør, så henter du kanskje ut 95-95% av alle helskevinstene ved å bevege seg. Tenk det! Og det tror jeg er en halvtime i tre og en uke. Det hører sikkert mye ut for noen, men det tror jeg er overkommelig, over tid i hvert fall, for folk flest. Men hva er de andre syve nøklerne til et langt og godt liv? Ja, nå har vi jo vært innom...

gene da, hvordan vi kan påvirke gene den epigenetikken, og så har vi snakket litt om fysisk aktivitet, bevegelse som jo er superviktig og der har vi jo også til og med kvantifisert det litt da, med en del studier som har sett på hva slags gevinst får du på innsatsen din og det snakket vi litt om før her da Ingvald Williamsen hypokondolegen, som vi er fan av begge to han sa jo det en gang at hvis du skal løpe så burde du i hvert fall være glad i det

Det er jo sunt, men det er jo ikke sikkert du får noe mer ekstra tid enn det du legger inn i arbeidet. Så skal du løpe, så burde du i hvert fall like det. Men der har jo de største og mest robuste studiene funnet ut at det er en mye større gevinst ved fysisk akvitet kanskje enn det vi har trodd. Så rett og slett for hvert minutt du putter inn med fysisk akvitet, så kan du statistisk sett forvente å leve syv minutter lenger. Altså en syv gang er den igjen på innsatsen din. Oi!

Og det er gitt at du trener, tror jeg det var tre ganger i uka, og så blir det enda litt større vinst hvis du trener litt mer. Men det har selvfølgelig et sånt cut-off-punkt, for ellers kunne vi jo trent oss til evig liv, det kan vi ikke. Men uansett er det i hvert fall en av de beste innsatsene du kan gjøre for å øke sannsynligheten for å leve lenge og godt, det er å bevege seg. Så da har vi vært to, og så er det selvfølgelig kosthold.

Kosttolja, der kan vi snakke i mange timer, du. Ja, og der kan vi snakke i veldig mange timer, og veldig ofte så snakker vi jo om enkeltbestanddeler, kostning, for vi vet at disse omega-3-fettsyrene er viktige, og vi vet at fiberrik mat, og vi snakker om glykemisk indeks, hvor raste fører til blodsukkerstigning, og vi snakker om alkohol, og

Men det er jo sånn at vi spiser jo ikke antioxidanter eller fiber, vi spiser jo mat. Så det jeg har fokusert i boka der, det er jo hva slags type kosthold, sammensatt kosthold, er det som i størst grad påvirker helsa vår. Både med tanke på å holde seg frisk, men også det med livslengde.

Da vet vi jo at det er noen områder i verden hvor innbyggerne lever lenger enn andre steder. De kalles blue zones, rett og slett fordi forskerne skulle finne disse områdene. Det er fem, så vidt jeg husker, og de er spredt rundt i hele verden. Det er noe i Asia, Japan blant annet, det er noe i Europa med Kreta, og det er noe i USA. Så satte forskerne en blå ring rundt de områdene.

Derfor kalles det Blue Zones. Og der lever innbyggerne lenger statistisk sett enn noe annet sted i verden. Og det er ganske interessant, fordi det kan være små geografiske områder, så du kan godt være i samme land, men ...

Og likevel så har innbyggerne på dette lille stedet betydelig lenger forventet levealder enn noen som kanskje bor bare noen timers biltur unna. Så har man prøvd å finne ut hvorfor er det sånn, er det genene som kan forklare det, er det aktivitetsnivå, er det alkohol? Så vet man jo ikke 100% sikkert, men det som er en fellesnemne for alle de fem stedene da, det er en bestemt type kosthold.

som ligner på det vi kaller et middelhavskosthold. Selv om mange av disse landene er jo ikke i nærheten av middelhav en gang, så er det i hvert fall et kosthold som kjentegnes av at det er veldig mye fiberrikt mat, og så er det veldig mye frukt og grønt, og så er det mye bruk av planteoljer i stedet for animalske fettprodukter, og så er det mye av disse omega-3-fettsyrene,

De spiser kjøtt, men mest lyst kjøtt, ikke så mye rødt kjøtt, og så er de moderat med alkohol. Og så er de veldig opptatt av matglede. Mat er mye mer enn kalorier du putter inn i munnen, det er en sosial arena. Og så er man jo da litt usikker på hva det er ved kosthold som gir denne helsegevinsten. Vi tror jo at det er en del av enkelkomponentene, for eksempel frukt og grønt, som har veldig mye antioxidanter.

fiberrik mat, altså grove kornprodukter for eksempel, belgfrukter som er med på å redusere risikoen for kreft, hjertekarsykdom er bra for kolesterolet omega 3 fettsyrene som vi primært finner i fet fisk som er utrolig viktig for hjernens normale funksjon beskytter oss mot hjernesykdommer

Og så er det plantefett, flerumettet og umettet fett som er positivt for kolesterol og reduserer risikoen for hjertekarsykdom. Men så tror vi kanskje at veldig så viktig som hva du putter inn i munnen, det er hvem du spiser med. Det med matglede, at det er en sosial arena.

For vi vet jo at det med sosiale relasjoner, det er kanskje den ene enkeltfaktoren som i størst grad påvirker hvor lenge vi lever og hvor friske vi holder oss. Men likevel, hvis man skal svare relativt kort på det der, så forteller forskningen oss at et kosthold som i hvert fall ligner på et middelhavskosthold,

Det er det som i størst grad påvirker helsa vår i positiv retning. Og det er jo så god mat! Det er utrolig mye å velge, og for øvrig er det jo veldig likt det helsedirektoratet anbefaler. Men det høres nok litt mer spennstig ut med et middelhavskosthold enn disse trauste anbefalingene fra helsedirektoratet, men i bunn og grunn er det veldig likt.

Det er nok litt mer fokus på plantoljer og omega-3-fettsyrer kanskje enn det det er i de norske anbefalingene, men i bunn og grunn veldig lik da. Ja.

Ja, men det er bare å søke middelhavskosten så vil dere se masse gode retter altså. Det er veldig god mat. Men du var inne på relasjoner også, og jeg synes det var veldig fint at du tok opp det. For det å ha matglede, sitte rundt et bord og spise mat i lag, det handler jo ikke bare om maten, men det handler jo også om relasjonene med å bygge.

Og det var jo en av nøklene, var det ikke det? Jo, så nå har vi tatt gener, bevegelse og kosthold. Så det var jo tre, ikke sant? Og så er for øvrig alkohol innebakt i det kostholdskapittlet. Og der vet vi jo bare kort om det. Så kan vi vel oppsummere ved å si at det er ingen grunn til å anbefale alkohol for helseskyld.

Tidligere har man jo mer eller mindre trodd at små til moderate mengder alkohol, og spesielt rødvin, har vist seg å være gunstig for hjertehelsen. Det reduserer risikoen for hjerteinfart og hjerneslag. Altså,

Så har man ikke vært helt sikker på om det er alkoholen i seg selv, eller om det er disse polyfenolene som er antioxidanter som finnes spesielt i rødvin, eller om det er den sosiale arenaen som mange ofte er på når de drikker. Men de siste studiene som er gjort på det tyder nok også på det at moderat mengde alkohol, for eksempel inntil et glass rødvin om dagen,

Det kan være bra for hjertehelsa, men det øker risikoen for andre typer sykdommer, for eksempel lever, ulykker og så videre. Sånn at det er egentlig et null-game, hvis man kan kalle det det. Ja, du kan få en liten gevinst på hjertehelsen din, men det øker risikoen for å bli syk av andre årsaker. Men det er ingen grunn til å anbefale det for å leve lengst mulig og best mulig. Det var jo greit å få avklart. Ja.

Ja, og så er vi da inne på det sosiale som du nevnte, og det tror jeg nok av alle de nøklene i den boka da, så er det kanskje den enkelte faktoren som i størst grad påvirker både hvor lenge vi lever og hvor friske vi holder oss. Det er det å ha gode sosiale relasjoner. Og dette må vi snakke mer om, fordi det er ikke mange som vet dette. Det er mange.

Helt enormt at relasjoner er viktigere enn kosthold og trening for hvor friskt og langt liv du har. Jeg tenker det er spesielt relevant nå inni den pandemien vi er. Nå har vi satt alle kluter til for å bremse spredningen av et virus som vi vet kan være farlig. Spesielt for eldre og de som er syke og sårbare. En av tiltakene har vært å begrense sosial kontakt.

Og det er jo ikke noe vanskelig å forstå, det er jo for smittemessig ståsted, det bremsespredning av viruset, denne R-faktoren og alt dette vi snakker om hele tiden i media, men baksiden av medaljen er jo at vi har mye mindre sosial kontakt med menneskene rundt oss, og samtidig så vet vi at det er kanskje den ene enkel faktoren da, som i størst grad avgjør hvordan vi har det.

Og det viser seg at det er jo ikke antall relasjoner, hvor mange venner du har på Facebook nødvendigvis, men at du har noen mennesker rundt deg som du er glad i, som er glad i deg, som du kan stole på og gå til når ting er vanskelig. Altså det er kvaliteten på de relasjonene, de er utrolig viktige for oss. Og så kan vi snu det litt på hodet og si at de som er mer ensomme enn det de ønsker å være, og det er kanskje 20 prosent av nordmenn til vanlig, og sannsynligvis langt flere nå under pandemien,

Det er altså like helsefarlig for oss som å være storøyker. Og det tror vi jo skyldes flere forskjellige ting, men det ene er jo at det skjer en aktivering av stresssystemet vårt når vi er ensomme.

Og det tror vi jo kan ha en sånn evolusjonsmessig bakgrunn, ikke sant? Vi mennesker har overlevd blant annet fordi vi lærte å samarbeide. Vi er flokkdyr, vi bor sammen, det er sånn vi har overlevd på savannen. Og det å være alene, du kan jo tenke deg på savannen, hvor truende det var, hvor eksponert det var for fiender, og hvor vanskelig det var å skaffe seg mat, og så videre.

Så det er mye som tyder på at dette fight and flight systemet aktiveres da, når vi er ensomme. Som medfører masse uheldige helserisikoer med økt blodtrykk og uheldig blodsukkerregulering og kolesterolnivå og alt dette her. Det i seg selv da, øker risikoen for å bli syk over tid. Og så er det jo noe med at det å

Altså rett og slett, hvis du har gode sosiale relasjoner, har godt nettverk, mennesker rundt deg, så står du mye mer robust og stødig i vanskelige situasjoner, som vi jo mennesker opplever alle sammen. Og så er det noe med den sosiale støtten rundt deg, å ha gode relasjoner, som også kanskje påvirker deg til å ta bedre valg for deg selv, rent helsemessig.

Du kan se for deg det at hvis du har en mor eller far som er blitt alene, og så har du god kontakt med dem, at du vil kunne være med å påvirke dem til å komme seg ut, bevege seg, kanskje spise sunt, være sosial, ta medisinerne sine sånn som det skal. Så det er ganske mye sosial støtte i det å ha gode relasjoner, som faktisk påvirker oss og tar bedre valg for oss selv. Ja.

Vi støtter hverandre. Dette er noe jeg har blitt mer og mer opptatt av de siste årene. Det handler ikke om kvaliteten, det handler om kvaliteten du har. Og da må man investere i det også.

Ja, og det pleier jeg å si at hvis du skulle puttet energien din inn på, så nå er det mange forskjellige ting som påvirker helsa, som vi er inne på, men skulle du puttet energien din i en ting, og som jeg tror kanskje mange undervurderer, så er det det med å ha gode sosiale relasjoner. Og der tror jeg jo vi lever i et samfunn hvor det fort kan bli litt neglisjert. Vi lever hektiske liv alle sammen.

og opplever nok ganske mange at vi får mindre og mindre tid til å pleie relasjoner også, blant annet dette med skjerm, ikke sant? Hvor mye tid bruker vi ikke på skjerm? Du kan gå ut, og så ser du, jeg var ute for noen måneder siden,

Da var det en liten glipp i restriksjonene, så da var det mulig å gå ut. Da så jeg et kjærestepar som kom ut og skulle ha kjærestemiddag for seg selv. De satt seg ned ved restaurantbordet, og så var det frem med telefonen. Ja, tenk deg! Der satt de i flere timer. De snakket ikke sammen i det hele tatt. All tiden ble bare bult på skjerm. Jeg tror det er en veldig undervurdert helsefaktor. Ja.

Underkommunisert og undervurdert dette med viktigheten av å ha gode vennskaper og relasjoner. Og det er ikke så viktig hvem det er heller. Det kan være en ektefelle, det kan være en kjæreste, det kan være et barn, det kan være en nabo, en veninne, en kollega. Altså det spiller ikke så veldig stor rolle hvem det er, men kvaliteten på relasjonene er viktig. Ja, veldig interessant. Og

Det er jo litt artig også at det skal ha noe å si for helsa, for det trodde vi jo ikke før i tiden at det var en helsefaktor. Men nå vet vi at det betyr mye. Men du var inne på sosiale medier, og du skrev om det i boka di, og jeg måtte bare...

gul ut alt det der, for jeg synes det var så spennende. Du skrev blant annet, du tok opp en studie, hvor en psykolog ved navn Adam Alte fra USA hadde undersøkt hvordan voksne amerikanere tilbrakte tiden sin i 2007, og så nå i 2017. Kan du fortelle litt om det? Ja, det er rett og slett, man har bare kartlagt hva 10 000 amerikanere bruker dagen sin til, og så så man vel det første...

Første studiepunkt, det var vel i 2007, tror jeg. Og da så man at det gikk et visst antall timer til søvn, selvfølgelig, et visst antall timer til jobb, og så er det vel noe som vi kaller basalbehov, som er spis og passe barn av åre og dusje og personlig hygiene og sånn, og så er det personlig tid. Og så så man at det var ganske mange timer som ble brukt i det, og den

Kategorien som er et personlig tid, det er jo kanskje den tiden som er aller viktigst for oss mennesker, hvor vi utvikler oss som individer, hvor vi pleier relasjoner, dyrker lidenskaper, og så videre. Det var ganske mange timer i 2007. Ja, seks timer. Ja, noe sånt.

Og så var vel neste punkt noen år etter at smarttelefonen kom for alvor inn i slutten av 2007. Og det endret jo drastisk hva vi bruker tiden vår til. Og så ble det gjort et studiepunkt i 2015, tror jeg. Og i 2015 hadde vi jo hatt smarttelefonen i 7-8 år.

Da så man jo at veldig mye av det vi bruker tiden til, amerikanere da i dette tilfellet, var helt likt. Sover cirka like mye, jobber cirka like mye, basalbehov cirka like mye. Det som hadde forsvunnet var jo den personlige tiden. Den var nesten spist opp av skjerntid. Når vi da vet at det er en av de viktigste tingene vi gjør i livet vårt, pleierelasjoner, lidenskaper, hobbyer, utvikler oss som mennesker, det var noe som var nesten helt spist opp av å være på skjerm.

Og det er hun tankeverker. Jeg synes det er så skremmende. Som du skrev i boka, vi hadde seks timer egentid hvor vi bare brukte en time av de til skjerm i 2007. Og så så man da i 2017, 2015 og 2017, at egentiden, de seks timene du hadde til deg selv, ble spist opp av skjermen 90% av tiden. Over fem timer av de seks timene brukte du foran

TV-en, eller da mest mobilen, det er kjempeinteressant. Bare det å være klar over det, tror jeg, i hvert fall får en liten støkke med hver gang jeg leser om det er statistikk, for da vil jeg i hvert fall legge bort telefonen. Ja, ja. Og så er det noen som sier at det er mye positivt man kan bruke skjerm til også, og vi vet jo at den teknologien vi har mellom hendene, som en smarttelefon, den har jo på mange måter beriket oss å gjøre det.

uendelige muligheter, du kan skype en slekting på andre siden av jordkloden, og det er masse viktige verktøy som vi bruker i hverdagen som gjør livet vårt enklere og bedre. Men han samme alltid gjorde også en annen studie hvor de så på hva er det vi bruker tiden til på telefonen eller på skjerm, og hvor fornøyd gjør det oss.

Og det de gjorde da var helt klart at 10 000 amerikanere som hadde en app, ironisk nok, på telefonen, og så ble de plinget opp flere ganger i løpet av døgnet, hvor det sto hva har du brukt telefonen din til den siste halvtimen? Og så kunne du velge da forskjellige alternativer, og neste spørsmål var hvor fornøyd er du? Ja, hvor glad er du i livet, eller? Ja, og det man så var jo at vi bruker tre ganger så mye tid på telefonen vår på apper og plattformer som gjør oss lite fornøyd.

Vi bruker klart mest tid på blant annet sosiale medier, og det forteller veldig mange undersøkelser, at faktisk jo mer tid vi bruker på sosiale medier, jo mindre fornøyd blir vi.

Og så bruker vi en tredjedel så mye tid på de appene og plattformene som faktisk kan være en berikelse for oss. Det kan være treningsapper, det kan være å sjekke vær, det kan være e-bøker, det kan være veldig mye forskjellig. Så det er jo litt av ironien i dette. Vi bruker tre ganger så mye tid på skjerm, på plattformer og apper og alt mulig, som gjør oss mindre fornøyde enn på de appene og plattformene som faktisk kan være positive for oss og gjør at vi har det bedre. Dette er vi nødt til å tenke litt på, for det er

Det håper jeg at alle hører og tenker over, fordi når vi vet det, så kan vi prioritere annerledes. Men jeg visste ikke dette. Denne statistikken hadde jeg ikke lest før. At vi bruker tre ganger mer tid på telefonen i de plattformene der vi

som gjør deg mindre lykkelig, rett og slett. Du hadde følelsen av at de ble mer ensom, mer ulykkelig, følte seg dårligere med seg selv. Og det handler jo ikke om at vi rasjonelt sett tar dårlige valg og tenker at «Ja, ja, jeg vet at den plattformen ikke er god for meg, men jeg har lyst til å bruke den likevel». Det er jo fordi det er utrolig avhengighetsskapende, og der er jo kanskje sosiale medier i en særklasse. Hvis du ser på Instagram, hvis du ser på Facebook, så er det jo en rekke sånne huks som gjør at vi skiller ut dopamin

og rett og slett det blir litt hekta på det. Det kan være varsler, det kan være meldinger, det kan være noen har likt bildet ditt. Og det bare drar oss inn i det. Og spesielt så er det noen studier som jeg synes er interessante, som gjelder barn og unge, hvor man har sett en

og vi tror en årsaksammenheng mellom det å være mye på sosiale medier og mental helse. Altså sagt på en annen måte, jo mer tid du bruker på sosiale medier, jo større sannsynlighet for å utvikle nestemthet, og i verste fall tegn på depresjon. Og så har man lurt litt på, det kan jo være sånn, hva er høna, hva er egget? Er det sånn at man blir nestemt av å være mye på sosiale medier, eller er det sånn at de som er nestemte bruker sosiale medier mye?

Men her tror vi altså at det å være mye på sosiale medier kan være en risikofaktor for å utvikle nestemthet og depresjon. Og uten at vi vet sikkert hva som er årsaken, så tror vi jo kanskje at, spesielt for barn og unge da, som har hjerner som er veldig formbare og er ganske lett påvirkelige, du kan jo tenke deg selv hvis du er mye på sosiale medier, for eksempel Facebook, så har du 3000 menner. Ja.

Hva slags inntrykk får du av livene til vennene dine når du bare leser Facebook-fiden deres? Det her er positivt. Folk legger jo bare ut glansbildet versjonen av livene sine, ikke sant? Det er en ny fjelltoppe steget, eller en romantisk middag ute på byen, eller ting du har oppnådd som er positive. Ja.

Det er veldig få som skriver om skilsmisser og tapt arbeid og bæsjebleie på en oktoberkveld på Facebook. Så det er jo noe med at vi bruker ofte andres liv som en målestokk for hvordan vi har det selv. Og hvis du først og fremst forholder deg til venner via Facebook og sosiale medier, så kan du jo få inntrykk av at absolutt alle lever jo nesten sånne plettfrie, perfekte liv. Og det er det jo ingen som gjør. Men det skriver man ikke om på Facebook.

Så man får litt uheldig inntil hvordan andre har det, og det former litt hvordan vi føler om oss selv også. Og spesielt barn og unge er jo spesielt påviltbare når det gjelder det. Ja, det blir spennende å se hva tida viser, og om vi kommer til å bli mye mer...

strikt med barna om ti år når mer og mer forskning Ja, og så er det jo selvfølgelig sånn at vi kan jo ikke skulle tiden tilbake altså disse hjelpemidlene og verktøyene har jo kommet for å bli Ja, nettopp

Ok, så relasjoner, det er hvertfall ingen tvil om at relasjoner er veldig viktig for oss. Det er viktig. Og det vi kan gjøre er å prøve å få gode, nære relasjoner. Du trenger ikke så veldig mange. Og så kan man prøve å unngå for mye bruk på plattformer som sosiale medier, som kan gi deg...

følelsen av at du ikke er nok, eller at du ikke har det bra nok sånn som du er der du er i livet. Så det er jo bare sånne små tips som kan faktisk være veldig effektive.

Men hva er andre nøkler til et langt og godt liv? Ja, søvn. Søvn, det elsker jeg å prate om. Ja, og det tror jeg også er litt underkommunisert, og litt ironisk kan jeg jo si det da, at jeg måtte jo gå inn og se mye på forskningslitteraturen, og jeg skulle skrive denne boka, den er jo forskningsbasert, og det var jo ikke alt dette jeg kunne fra før, så det er jo en litt sånn researchjobb du må gjøre når du skal skrive bok, og jeg husker veldig godt at jeg leste mye om søvn,

og spesielt en bok som en veldig dyktig professor som heter Matthew Walker, Hvorfor vi sover, heter den, og den satt jeg og leste, og så gikk jeg inn i forskningsartiklene, og en av de tingene som oppsummerer ganske kort av viktigheten av søvn er jo at jo kortere du sover, jo kortere lever du. Og

Det husker jeg at jeg skrev i boka mi, men da var klokken fire om natta, og jeg satt med kaffe og snus for å holde meg våken, for jeg var tett inn på deadline. Så noen ganger er det forskjell mellom liv og lære. Men søvn er undervurdert, tror jeg. Og vi trenger mye søvn. Alle virveldyr er utstyrt fra evolusjonen med et stort søvnbehov. Og vi mennesker er den eneste arten som er viten og vilje fra å røve og selge søvn.

Altså vi prioriterer det bort. Og så er det selvfølgelig en andel nordmenn som gjerne vil sove, men som ikke får det til, som lider av kroniske søvnvanske eller insomni. Eller av småbarn. Eller av småbarn, hvor det er faser i livet hvor det er vanskelig å få nok søvn. Men den viktigste grunnen til at vi sover mindre enn det vi trenger, det er helt slett at vi prioriterer det bort. Ja.

Det er jo litt interessant, synes jeg, fordi søvn er jo et basalbehov for oss mennesker, på like linje med det å spise. Og det er faktisk sånn at du kan leve lenger uten mat enn uten søvn. Det er jo ikke dette noe eksperimentet vi gjør på mennesker, men du kan leve en treukers tid eller noe sånt uten noen næringsinntak hvis du får i deg væske, men så lenge lever du ikke hvis du blir fraråret av søvn.

Og så er vi veldig gode til å lytte til noe basalt behov, for eksempel det å spise. Hva gjør vi når vi blir sultne? Jo, da spiser vi. Og det er jo et signal vi lytter veldig godt til. Kanskje noen ganger litt for godt. Skal være årsaken til fedd med overvekt og så videre. Men akkurat når det gjelder søvn, når vi blir søvnige, så gjør vi ofte et eller annet for å prøve å unngå søvn.

Vi tar en kaffe eller vi finner på noe, eller gjør noe som holder oss. Ser på skjermen i senga. Vi trenger i snitt åtte timer per natt, voksne. Det er noen litt individuelle variasjoner, kanskje mellom syv til ni timer et eller annet sted. Barn og unge trenger jo enda mer. I snitt sover vi cirka halvannen time mindre enn vårt biologiske behov over tid. Tenk det! Ja.

Og det er ikke bra for helsa? Det er så skadelig for helsa det, over tid. Og det er jo så mye som to tredjedeler av mennesker voksne i de industrialiserte landene som ikke får nok søvn. Ja, altså det har helt klart blitt en pandemi, det med søvnvansker. Og så jeg opplever jo nesten at det har blitt et sånt...

litt sånn prestise i det å si at man ikke trenger noe særlig søvn. Mange forbinder det med folk som er veldig dyktige og suksessive, de bare jobber og jobber og søvner. Jeg kan sove når jeg dør, sier de litt sånn fleipet. Margaret Thatcher sa en gang at sleeping is for wimps. Men så vet vi jo veldig godt at det eneste du oppnår hvis du frar over deg selv søvn over lengre tid, det er at du går ut over en hverdagsfunksjon,

Og det tror jeg de fleste har opplevd. Noen netter med veldig dårlig søvn. Hva som skjer med konsentrasjon, oppmerksomhet, ukommelse, ikke minst humør, det tror jeg vi alle har kjent på. Men over tid så påvirker det hvert eneste organssystem i kroppen negativt. Øker risikoen for hjertekarsykdom, øker risikoen for krøft.

øker risikoen for diabetes type 2, overvekt er tett knyttet mot søvnutfordringer også, faktisk. Så det er et hav av negative helsekonsekvenser. Jeg tror det er vanskelig å finne en større sykdommer som rammer oss nordmenn, de store sykdomsgruppene, nå snakker vi om hjertekarsykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag,

Vi snakker om kreft, vi snakker om diabetes type 2, vi snakker om alzheimersykdom, og så videre. De er knyttet opp mot, associert med søvnmangel over tid, alle sammen. Og det betyr jo ikke at du får sykdommen hvis du sover for lite, men du øker sannsynligheten, eller risikoen, for å få den. Og det er en tankevekker. Det er det. Søvn er...

Jeg tror ikke jeg virkelig begynte å prioritere søvnene mine før jeg leste den boka til Matthew Walker, Why We Sleep. Den bør alle lese, den er kjempebra. Fordi at man har jo så lite tid i hverdagen, så hvorfor skal man prioritere åtte timer?

Men så har jeg jo funnet ut at når man får åtte timer, så blir du mer fokusert, du får gjort mer på mindre tid, du sparer fort inn den der ekstra timen. Ja, veldig lett. Og så har jeg lyst til å presisere at her snakker vi selvfølgelig ikke om noen netter i ny og ned, eller en periode av livet hvor du har små barn, og hvor du har helt naturlige årsaker, det er vanskeligere å få nok søvn. Men vi snakker om

jevnt over mange måneder, mange år, hvor du konsekvent får for lite søvn. Det er der de negative helsekonsekvensene kommer inn. Så jeg tror noe av det viktigste man gjør for helsa er

sammen med alle disse andre nøklene, det er jo å prioritere søvn litt høyere. Altså rett og slett vite hvor viktig det er for helsa vår. Mental helse, ikke minst. Og sette det høyere opp på prioriteringslisten. Og så er det noen helt konkrete tips til hvordan man kan få bedre søvn. Da kan du bare høre en av de søvnepisoder vi har hatt. Ja.

For det er mange gode tips der. Nei, det var morsomt. Så har vi gått gjennom alle nøklene? Vi mangler jo en da, som er høyst aktuell. Ja! Og det er medisiner. Ja! Hva er det moderne medisin og medisiner, legemidler, har gjort for folkehelsa? Vi vet jo at vi har rundt 2300 registrerte legemidler i Norge i dag.

Og av de, så er det egentlig bare to grupper medikamenter som virkelig har hatt en betydning for hvor lenge vi lever, og hvor friske vi holder oss. Og det ene det er antibiotika, og det andre det er vaksiner. Ja. Og antibiotika er jo noe du, i Norge i hvert fall, primært får av legen din. Så jeg har mest snakket om vaksiner da. Altså hva er det, hvor viktige vaksiner er for helsa vår. Det er...

kanskje viktig å huske litt historien til vaksiner og jeg tenker at det er helt naturlig og kanskje til og med positivt å være litt sånn iboende ha litt iboende skepsis når det kommer nye vaksiner de skal hurtig ut og å ha skepsis mot konseptet vaksiner som jeg opplever at dessverre ganske mange har jeg tror det er litt verdt å minne på hva er en vaksine og hvorfor tar vi det og litt historien til vaksiner for det er vel

Kanskje ved siden av rent vann er det få ting som har gjort mer positivt for folkehelsa enn vaksiner. Det er faktisk en viktig grunn til at du og jeg som sitter her kan forvente å leve til vi blir voksne og gamle. Du kan forvente å leve til du er 5-6-80 kanskje nå, og jeg kan forvente å leve til jeg er over 80 som mann. Og mye av det handler om vaksiner. Så tror jeg mange glemmer litt hva er grunnen til at vi tar vaksiner.

Mange tenker jo at det er først og fremst for å beskytte meg selv, og det er jo selvfølgelig en viktig komponent i det. Men kanskje vel så viktig er det jo at vi tar vaksine for å beskytte andre i samfunnet som er mer sårbare enn oss. Vi vaksinerer mot røde hunder, det er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Men det er jo ikke fordi friske barn ikke tåler røde hunder, de takler jo det helt fint.

Et vanlig barn blir syk en ukes tid, kanskje litt mer, med røde hunder, men vi er veldig opptatt av at gravidet ikke skal bli smittet. At et barn ikke skal smitte sin mor som er gravid, for da vet vi at det med stor sannsynlighet fører til fosterskader. Eller fosterdød. Eller fosterdød. Så det er det andre elementet i det. Vi gjør det veldig så mye for å beskytte andre sårbare i samfunnet som flokk.

Så vi beskytter oss selv, vi beskytter andre rundt oss, og kanskje den tredje og viktigste grunnen til å ta vaksiner, det handler jo om å prøve å utrydde sykdommer. Og der er det jo sånn i dag at vaksiner har vært så effektive, de har blitt litt offer for sin egen suksess, hvor vi i dag, jeg har opplevd det som fastlege, skal prøve å motivere, kanskje til og med overbevise pasienter om å ta vaksiner, for å få dem til å få vaksiner.

Som har vært så effektive mot sykdommer som vi ikke lenger, altså dagens unge har ikke engang hørt om dem. Polio, kopper. Så vaksiner har vært så effektive at vi har glemt litt hvor viktig de har vært. Kopper er jo et veldig godt eksempel. Det tok vel titalls millioner menneskeliv på 1700-tallet i Europa. Hadde en dødelighet på 40%.

Så kom koppevaksinen på 1800-tallet til Norge i 1810, tror jeg, og i løpet av veldig kort tid var det en drastisk reduksjon i dødelighet av kopper, en av verdens mest farlige og smittsomme virussykdommer. I 1980 erklærte Verdens helseorganisasjon at kopper er utryddet, så vaksiner er med på å utrydde sykdommer. Vi vet jo hva dødeligheten er på covid-19,

Røflig, tenk om det hadde vært en dødelighet på 40 prosent. Ja, tenk det. Sånn som koppe var. Så jeg tenker at skal man vurdere vaksiner, al forskning og erfaring forteller oss at det er noe av det viktigste vi kan gjøre for folkehelsa. Det var veldig interessant og gode poeng. Så her har du kommet med syv veldig gode nøkler til et langt og friskt liv. Har du noen siste råd til litterene våre?

Det var en ting som vi ikke snakket om, som alltid blir spurt om, og det er dette med vekt. For det har vi ikke snakket om. Hvordan påvirker det helse? Og det er også en del av ernæringskapitlet. I dag så vet vi jo at mellom 60-70% av alle nordmenn er i kategorien overvektig, eller har fedme, eller er alvorlig fedme. Det vil si at det er normalt å være overvektig i Norge i dag, gjennomsnittsnormene er overvektige.

Og går du inn og leser bare i forsiden av avisene våre, så hagler det jo med kurer og dieter på hvordan du skal gå ned i vekt fortest mulig for helsa di, og så videre, og så videre. Og slankekurer, dieter, trenddieter. Og da pleier jeg å si at for helsas del,

Så vil det å være overvektig, hvis du er i den kategorien som flere millioner nordmenn er, det vil si, hvis vi snakker BMI, mellom 25 og 30, og du ellers er frisk, du har noen kilo for mye sammenlengt med disse BMI-skallene, men du ellers er frisk, så vil den ekstravekten du har, den vil utføre minimal, eller i hvert fall veldig liten helserisiko.

Det er først når du begynner å komme over i disse fedme, alvorlige fedme-kategoriene, det vil si BMI over 30, og i alle fall over 35, da øker risikoen for sykdommer veldig, veldig kraftig. Så derfor pleier jeg å si at

Hvis du har noen kilo for mye, er i kategorien overvekt, men ellers er frisk, så er det mye bedre for helsa di. Dropp dietet drit i å gå ned noen kilo. Det er fryktelig vanskelig å få til. Så i stedet for å prøve å pine deg ned noen kilo, prøv heller å leve sunt og unngå å gå opp i vekt. For det viser seg faktisk at av alle de nordmenn som er i kategorien overvekt, og mange av de prøver å gå ned i vekt, så er det større sannsynlighet for at du ender opp med en høyere vekt enn en lavere vekt.

Det er flere som slanker seg opp i vekt enn ned i vekt. Jeg snakker veldig mye om det. Glem det fokuset på vekt. La oss i helsevesenet prøve å dreie fokuset fra vekt over på helse. Fordi vekten din sier veldig lite om deg som person.

og den sier ikke nødvendigvis så mye om helsa di heller. Du kan ha overvekt og være i kategorien overvektig, kanskje ha en BMI på 29, men hvis du sover nok, er flink til å bevege deg, spiser variert, så vil det kunne være kjempebra for helsa di, selv om vekten din ikke flytter seg et gram nedover. Eller du kan være slank og leve usynt.

Ikke sove nok, ikke bevege deg, det røyker kanskje. Og så er det super negativt for helsa di. Så vekten din sier egentlig veldig lite, hverken om deg som person eller om helsa di. Så la oss heller snakke om helse i stedet for vekt.

Veldig gode poeng. Så man skal ikke prøve å slanke seg, man skal heller leve den livsstil som gjør at du holder den vekt du skal holde. Ja, og så får det heller bli et bonus hvis vekten også går litt ned, hvis du ønsker det. Kanskje spesielt vi i helsevesenet begynner å vri fokuset vekk fra å bare måle vekt og si at du er overvektig, her er noen råd for å gå ned i vekt. La oss heller fokusere på hva vi kan gjøre for å holde oss friske som mulig, lengst mulig.

Og det er ikke nødvendigvis å gå ned i vekt, men heller ta gode livsstilsvalg. Det synes jeg var et veldig godt siste poeng, Ole Petter. Det har vært så hyggelig å ha deg i studio i lage med i dag. Du, veldig hyggelig som vanlig. Jeg kommer gjerne tilbake også. Ja, du blir nok invitert til høsten med sesong 2. Tusen takk. Og hvor kan vi finne deg?

Hvor vi finner meg? Ja, du kan jo finne meg på sosiale medier, treningslegen. Jeg har også en egen hjemmeside, olipettegjelle.no Og så har du en podcast. Og så har jeg en podcast, Hjernesterk, som jeg har med Mats Kagestad. Den finner du på Spotify og hvor du ellers finner podcaster. Ja, kjempebra podcast. Og så har han tre bøker som er vel verdt å lese. Takk for at du kom, Ole Petter. Tusen takk for meg. Takk.

Nevnt i episoden

Nextory

En strømmetjeneste for lydbøker og e-bøker, nevnt som sponsor for podcasten.

«Morgon og kveld»

En bok av Jon Fosse, som podcastverten anbefaler.

Jon Fosse

En forfatter, nevnt for sin bok "Morgon og kveld".

«Alkemisten»

En bok av Paulo Coelho, som podcastverten anbefaler.

Paulo Coelho

En forfatter, nevnt for sin bok "Alkemisten".

Harry Potter

En bok og filmserie nevnt for å illustrere barnebøker tilgjengelig på Nextory.

Dinosaur-gjengen

En barnebøkseserie nevnt for å illustrere barnebøker tilgjengelig på Nextory.

Ole Petter Hjelle

En lege og hjerneforsker, gjest i podcasten.

NM-guld i maraton

En prestasjon Ole Petter Hjelle har oppnådd.

«Sterk hjerne med aktiv kropp»

En bok av Ole Petter Hjelle, nevnt i forbindelse med fysisk aktivitet.

«Lev til du er 100»

En bok av Ole Petter Hjelle, nevnt i forbindelse med nøklene til et langt og godt liv.

«Mat for hjernen»

En bok av Ole Petter Hjelle, nevnt i forbindelse med kosthold.

Ulrik Vissløf

Professor i kardiologi, nevnt i forbindelse med PAI.

PAI

Personlig aktivitetsintelligens, nevnt i forbindelse med fysisk aktivitet.

Gjert Ingebrigtsen

En trener, nevnt i forbindelse med treningsintensitet.

Ingvald Williamsen

En lege, nevnt i forbindelse med fysisk aktivitet.

Blue Zones

Områder i verden med høy levealder, nevnt i forbindelse med kosthold.

middelhavskosthold

En type kosthold nevnt som et eksempel på sunt kosthold.

Helsedirektoratet

En norsk etat, nevnt i forbindelse med kostholdsanbefalinger.

Adam Alte

En psykolog, nevnt i forbindelse med en studie om skjermtid.

Matthew Walker

En professor, nevnt for sin bok "Why We Sleep".

«Hvorfor vi sover»

En bok av Matthew Walker, nevnt i forbindelse med søvn.

Margaret Thatcher

En tidligere britisk statsminister, nevnt i forbindelse med søvn.

kopper

En sykdom, nevnt som et eksempel på en sykdom som er utryddet med vaksiner.

polio

En sykdom, nevnt som et eksempel på en sykdom som er utryddet med vaksiner.

Verdens helseorganisasjon

En internasjonal organisasjon, nevnt i forbindelse med utryddelse av kopper.

BMI

Kroppsmasseindeks, nevnt i forbindelse med vekt.

Hjernesterk

En podcast av Ole Petter Hjelle, nevnt i forbindelse med podcastens avslutning.

Mats Kagestad

En person, nevnt som medprogramleder for podcasten "Hjernesterk".

Deltakere

host

unknown

guest

Ole Petter Hjelle

Sponsorer

Nextory

Lignende

1/3/2023

Leger om livet

#90. Hvordan pulsen din kan vise vei mot bedre helse. Med lege Torkil Færø.

«Hvorfor trenger vi pulsmålere? Fordi kroppen snakker lavt og vi hører dårlig.» I dagens episode er lege Torkil Færø gjest. Vi snakker om HRV; pulsvariasjon, stressystemet, fysiologien og hvordan vi kan bruke HRV som verktøy til en bedre helse. Det er få ting jeg snakker om som er mer spennende enn dette, for som Torkil sier: «For meg som bruker langt mer kompliserte laboratoriesvar og undersøkelser til daglig, er det nesten rørende at disse helt basale funksjonene kan være nøkkelen til å få målt tilstanden i vårt nervesystem og vår fysiologi.»Boken Pulskuren finner du her: https://www.norli.no/pulskurenAnnetteFor påmelding Sovekuren: https://www.annettedragland.no/sovekuren Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/ Få bonusepisoder og støtt podcasten på: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619eller https://www.annettedragland.no/logg-inn-medlemsportalen. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/6/2025

Biohacking Girls

251. Lege Torkil Færø: Prester smartere og bedre med hvile

Vi starter dette året 2025 knallhardt med et knall navn-lege Torkil Færø som er tilbake hos oss for 6. gang. Han har nettopp lansert boken "Hvilekuren, en gamechanger som utforsker hvordan ro og balanse kan være nøkkelen til både helse og lykke. Dette er helt perfekt for det nye året, nå vil vi vie mer oppmerksomhet til hvilen. Lege Torkil Færø er mannen som tar biohacking til et nytt nivå ved å minne oss på at pause og hvile er like viktig som action og optimalisering. Den nye boken "Hvilekuren" og den forrige boken "Pulskuren" er fortsatt de eneste bøkene som handler om hvordan målinger kan brukes til bedre helse. Vi kan ikke vite hvor pulsen vår ligger uten å tracke. Slik tracking er en måte for oss å få signalene vi trenger for å vite når vi kan gi gass og når vi må trykke på bremsen. Altså lære balansen mellom aktivitet og hvileSamtalen med Torkil er inspirerende og han gjør helsefaget forståelig, hør om:Hvordan Torkil var som barn.Hvordan makse livet og få et helt år med erfaringer inn i et halvt år?Hvordan finne balanse mellom aktiviteter og fordøye det du gjør? Studier på bevisst restitusjon og hvordan pausene gjør deg mer produktiv/effektiv og bedre prestasjonerHvordan bruker Torkil kritikk som en mulighet?Hvordan du selv kan ta grep selv.Torkils første bok «Kamerakuren» som han selv mener er hans beste? Hvorfor det autonome nervesystemet er så viktig i forhold til å forstå og takle stress?Hvordan du kan finne hvile som bedrer helsen? Hva som er de største triggerne, mat er for eksempel verre for Torkil en dag på LegevaktenHvordan du kan bruke Garmin og forstå bodybattery systemet som er den beste måten å måle hvile på til nå. Torkil forteller om sitt møte på Garmin fabrikken i Kansas. Vi snakker om de forskjellige modellene. Måling gir retning og motivasjon Hva er og hvorfor er det nyttig med mikrohviler og mikro pauser? Er du en energisk type, kan du da hvile i fart?Hvorfor er en kald dusj så viktig for å roe nervesystemet? Cytokiner, tegn på betennelse er likt for de forskjellige stressorene.Hvordan alkohol ødelegger stressbalansen? Energidrikker og stress.Skrive prosess og stress måling.Hvordan kan vi bruke kunnskap om stress og hvile og se bakover og leve mer som vi gjorde tidligere?Hva er vår værste distraksjon akkurat nå? hvordan få til Dopamin frie dager med mindre stimuli?Hvordan er stresset hos barn og ungdom? og kan de ha glede av målinger som en følelse Gamification og kontroll?Mensturasjon og stress? Hvordan kan vi bruke målingene her?Utmattelse og stress, hvordan kan målingene bidra her?Winston Churchill var suksessfull og hadde en rå hvilepraksis. Skal vi ta tilbake middagsluren?Hvorfor kan smerte virke avstressende og roe nervesystemet? Hvordan kan vi bruke kunnskapen på en positiv måte?Hvorfor faste roer ned stresset og hvordan du bryter fasten uten for mye stress?På slutten så snakker vi om Torkils neste prosjekt. Han ligger ikke på latsiden og nå gleder vi oss til Solboken kommer ut. Her skiver han om solens kraft og energi og at dette er et undervurdert tema hos leger. Og hvordan vi kan konservere den. Vi er utviklet under sol og har celler som er konstruert for å bruke solenergi. Vi kan ikke fortsette å holde oss unna solen. Det er tusenvis av biologiske funksjoner som samarbeider med sollyset. Før antibiotika var det sol som ble brukt i medisin. Vi snakker om solkrem og Vitamin-D. Hør Torkils råd om Vitamin-D i mørketiden. Husk å teste nivå og bruke lysterapi om vinteren.Link til Podcasten Mestre Livet: https://podcasts.apple.com/no/podcast/mestre-livet-med-sandra-og-torkil/id1768262044Link til å kjøpe boken Hvilekuren: https://cappelendamm.no/_hvilekuren-torkil-faro-9788202802783Følg Torkil på Instagram: https://www.instagram.com/dr.torkil/Sjekk hjemmeside pulskuren: https://pulskuren.no/Takk til våre samarbeidspartnere i denne episoden:BLODPRØVER: amino.no Vår rabattkode: BHGKOLLAGEN: Osloskinlab.no Vår rabattkode i januar: Biohacking70HELSE KONGRESS BIOHACKING WEEKEND 2025: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025Hør våre tidligere podcaster med Torkil: https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000581328866https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000593072489https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000618926164https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000625872105https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000629013587

Se mer

10/10/2023

Leger om livet

#123. HRV, kapasitet, pulskur, mat, søvn og optimal stressbalanse. Med lege Torkil Færø.

Se mer

1/16/2024

Leger om livet

#135. Ernæring, mental helse, mitokondrier, oljer, fett og hormoner. Med lege Simen Løseth.

Hvordan spiller vår fysiske helse inn på vår mentale helse? Og hva er sammenhengen mellom mat og mentale lidelser?I dag snakker jeg med lege og lege i spesialisering i psykiatri- Simen Løseth om nettopp dette.I episoden går vi blant annet inn på:Mat og mental helseUltraprosessert matFrøoljerHvordan vår fysiske helse påvirker vår mentale helseForskning og kompleksiteten bak studierTarmfloraOmega 6/Omega 3 balansenOvervektHormonerTestosteron og østrogenFor mer fra Løseth: @ernaeringspsykiaterØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/3/2024

Wolfgang Wee Uncut

Hanne S. Finstad | Reversere Aldring, Helse, Hjernens Mysterier, Norsk Skole, Matte, Longevity

Wolfgang Wee Uncut #472: Hanns S. Finstad er forsker (dr.philos. i biokjemi), forfatter og selvstendig næringsdrivende. 0:00 Forskerfabrikken 5:30 Alder og død 12:00 Praktisk erfaring 13:25...

Se mer

3/9/2024

Helsetipspodden

50. Brems hastigheten på aldringsprosessene for å leve lenge med god helse. Gjest: Hanne S. Finstad

Gjest: Hanne S. Finstad - biokjemiker, grunnlegger og faglig leder av Forskerfabrikken og forfatter av 12 bøker. Aktuell med boka Yngre. Hvordan kan vi leve lengre med god helse? Hanne er bestemoren på 60 år som nå har en biologisk alder på 49 år. Aldring handler ikke bare om antall år vi har levd, men også om hvordan kroppen biologisk sett endrer seg over tid. Forskning viser til at det er mulig å bremse hastigheten på aldringsprosessene, og dette kan ha stor betydning for både enkeltmennesker og samfunnet. Hanne har sett på denne forskningen og testet ut ulike tiltak i 1 år som bidro til at hun ble yngre. I denne episoden deler Hanne om hvordan du kan måle din biologiske alder og hvilke konkrete tiltak hun har gjort. Stikkord for episoden: antialdring, genetikk, epigenetisk klokke, kosttilskudd, biologisk alder, aldringshastighet, epigenetikk, metylering, blodsykker, telomerer, kromosomer, DNA, diabetes, epivity, fysisk aktivitet, tidsbegrenset spising, metformin, NMN, resveratol, metformin, alkoholreduksjon, plantemat, sukker, styrketrening, utholdenhetstrening, vitamin d, omega 3, mitokondrier, epigenetikk, polyfenoler, anti-aldringsbrytere, fitnessalder, pulsklokke, kosthold, trening, stress, forfatter, matematikk, forskerfabrikken mm. Hanne finner du her: www.instagram.com/5aryngre www.forskerfabrikken.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden Nervus i helsekostbutikken Superstate - Få 635kr avslag (kjøp ved fullpris) med koden 'helsetipspodden' på Flexbeam - en smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Det settes stor pris på en god vurdering på din podcastapp og at du deler episoden når du lytter.

Se mer

6/18/2024

Leger om livet

#157. Cellehelse, helhetlig helse, fruktose, fettlever og hvordan reversere sykdom. Med lege Line Capjon Kjellsby.

Line Capjon er spesialist i indremedisin og allmennmedisin. I 2023 startet hun Grunnlegene med kollega Trude Salte, en legepraksis som ser på helheten når det kommer til forebygging og behandling.I episoden snakker vi om om nettopp forebyggende medisin og underliggende årsaker til sykdommer. Vi går inn på:CelleenergiOksidativt stressInflammasjonFellestrekk bak kroniske sykdommer1/3 nordmenn lider av fettlever- hvordan, hvorfor?UrinsyreFruktosens effekter Kolesterolet som er uheldig for ossHvordan reversere sykdomStressFaste Metabolsk helseHvordan fett kan lagres ulikt Hvordan endre vanerHvordan gjør endringer som varer For mer fra Line Capjon Kjellsby:https://www.grunnlegene.no/legenehttps://www.instagram.com/grunnlegene/Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteMer:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/22/2022

Leger om livet

#87. Pust, uro, trening, stresstoleranse og søvn. Med lege Trude Salte.

I ukens episode er jeg så heldig å få snakke med den engasjerte (og engasjerende) legen Trude Salte! Trude har satt seg godt inn i hvilke livsstilstiltak som har best effekt på helsen og forteller om hvordan blant annet trening, søvn, pust og stressmestring spiller inn på helsen vår. Hun forteller om grunnelementene i god helse og hvordan vi lett kan ta de i bruk. Jeg gleder meg til å høre hva du tenker om denne episoden, den gav i alle fall meg en skikkelig boost!Ønsker deg en fin uke! Alt godt,Annette Tusen takk til ukens samarbeidspartner Stjerneaksjonen.no. I jula henger kreftforeningen opp tusenvis av stjerner på norske sykehus og sykehjem. Velg selv hvilket sykehus du vil gi stjerne til. Stjerneaksjonen.no Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster