#45. Inflammasjon, tarmflora og hjernen. Med lege og psykiater Gunhild Melleby.

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker. Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shady og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie, er boken Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie Dinosaur-gjengen. Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y.no skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt! Så merker de at her er det alt for mye av de ugunstige bakteriene, så går det signalstoffer til resten av immunsystemet, setter i gang en inflammatorisk respons, som vi snakket om i sted. Og hvis vi ikke gjør noe med årsaken til dårlige tarmflorene, så vil dette fortsette og fortsette. Vi får en kronisk betennelse. Gunnhild Melleby Hun jobber som psykiater i Arendal og har også startet opp Doktor Gunnhild, hvor hun formidler informasjon og inspirasjon til livstilsendringer som fører til bedre helse både fysisk og psykisk. Hjertelig velkommen, Gunnhild. Tusen takk, Anette. Veldig hyggelig å være her. Veldig hyggelig at du har tatt deg tid. Du har jo kommet helt fra Arendal, men du har slekt i Oslo, har du ikke? Jeg har slekt i Oslo. Så det hender jeg meg inn og treffer dem og gjør andre ting, så jeg er stadig innom. Det passer perfekt. Så her sitter vi, og vi har jo pratet allerede i en time før, om alt vi burde ha hatt med i podcasten, så nå tenkte vi at nå må vi skru på recorderen, så folk får med seg all den kunnskapen du sitter på, Gunnil. Ja, og du også, Annette. Så det er jo en kunnskapsutveksling her. Veldig gøy å prate med deg og endelig treffe deg også. Ja, veldig hyggelig. Du startet jo Dr. Gunnhild i fjor. Ja, jeg gjorde det. Hvorfor gjorde du det? For du jobber jo som psykiater, og det er jo en lang utdannelse etter du månede ferdig på medisinstudiet. Så mental helse er jo noe du brenner for. Men hvorfor valgte du å starte Dr. Gunnhild ved SIAV? Jo, altså jeg tror jeg må spole tiden litt lenger tilbake, for jeg har jo jobbet som almemedisin i mange år før jeg ble psykiater. Og da jeg jobbet som det, både på Volvo og til Oslo, etter hvert som fastlege i Arendal, så... så begynte jeg å se sammenhenger med at det måtte være noe underliggende som gjorde at vi ble syke. Men så kommer man til legen og behandler blodtrykket den ene dagen, og så går det litt tid, og så popper det opp noe annet i stedet. Fordi man går ikke til roten av det som er årsaken til sykdommen, så vil det hele tiden... poppe opp nye ting da. Så jeg begynte å interessere meg litt for det hva er det som egentlig ligger under, og allerede da så var jeg opptatt av å jobbe forebyggende, ikke sant? Ikke ha litt råd om sunn mat og trening og sånt på et helt vanlig nivå da. Og så... Og så ble jeg jo etter hvert uanskyldt å ta sideutdanning i psykiatri, og så endte det opp med å bli min spesialitet i stedet, fordi jeg syntes det var veldig kjekt. Da tenkte jeg at, ok, her kan jeg kanskje få til enda mer, fordi at Og utfordringen i alvemedisin var jo det at folk kommer til legen med et problem, og så tenkte jeg at ok, nå skal jeg gi litt tips om livsstilsendringer for eksempel, og så vil jo ikke folk kanskje nødvendigvis ha et råd, for det er jo litt i samfunnet, så ønsker vi ofte en pille, i stedet for kanskje et godt råd fra legen. En quick fix. En quick fix, ja. Så jeg synes liksom at det var vanskelig å... Å få til endring, og ofte de tipsene jeg ga, det var jo ikke noe sånn nye ting, spis mer frukt og grønt, folk vet jo det. Men problemet ligger jo ofte i å faktisk få til endringen. Det er jo det som er den største utfordringen når vi driver med livsstilsendringer. Så jeg synes det ble litt frustrerende, for det første så drakk jo ikke tiden til til å ha de lange, motiverende samtalene. i en allmenn legepraksis. Og så var det dette, hvordan få til endring? For de ville jo ikke høre på meg, selv om jeg er legen og de kommer til meg, så ville de jo ikke høre på mitt råd. Så det var litt det spørsmålet jeg tok med meg inn i psykiatrien. Hvordan få til endringsarbeid? Hvordan få begge parter til å jobbe sammen om den endringen? Ja, ikke sant? Fordi at hvis jeg på en måte sitter som legen og sitter på alle svarene og snakker ovenfra og ned til en pasient som kommer, så er det jo ikke så rart at de ikke ønsker å høre på de rådene. Så det har jo mye med, ikke bare med pasienten som kommer, men også legen de treffer. At man møtes på samme nivå. Nettopp. Så jeg kom inn i psykiatrien med det spørsmålet. Hvordan få til endring? Hvordan samhandle med folk for at de skal bli friskere? Og så var det et spørsmål, hvorfor startet jeg doktor Gunnil? Og det var jo fordi at jeg også i psykiatrien ser, eller da ble jeg enda mer, da jeg startet der da, så var jeg enda mer opptatt av denne årsaken til sykdom som jeg var inne på, i stedet for at det må være en felles årsak til sykdom. Mhm. og da hadde jeg begynt å lese meg litt opp på dette med kronisk inflammasjon eller betennelse i kroppen, som kan være medvirkende årsak til hjertekarlidelser og diabetes type 2 for eksempel. Det er jo sånn som det har vært snakk om allerede da. Så ser jeg jo da når jeg jobber i psykiatrien at Her er det ofte inflammasjon som en av årsakene til at vi blir syke, og at det var en sterk sammenheng mellom psykisk lidelse og magetarmproblemet. Sammenhengen mellom det fysiske og det psykiske var veldig tydelig. Og på alle kurs jeg var, så snakket det var ikke et eneste kurs nesten i løpet av min spesialisering uten at det var nevnt dette med inflammasjon som en årsak, for eksempel til depresjon, men også ved skizofreni og andre psykiske lidelser. Og så Var jeg på flere foredrag og konferanser hvor dette ble nevnt, blant annet, jeg husker godt jeg var på psykosedagene i Bodø, hvor det var en forsker fra Nederland, Iris Sommer, som snakket om dette med inflammasjon og skissefreni. Veldig spennende, og de hadde benyttet masse forskjellige... midler for å se dette med scanning og blodprøver som ikke er tilgjengelig for vanlige leger eller sykehus i dag men de viser forskningen at inflammasjon var til stede hos en veldig stor andel av de med skizofreni men de forsket jo mest på å bevise den sammenhengen og så prøvde de å finne medisiner som skulle dempe det Samtidig så vet man jo at man kan gjøre at det er forskjellige ting som fører til økt inflammasjon, som har med livsstil å gjøre. Og så tenkte jeg, hvorfor ikke gjøre noe med det før vi har medisin i hånden? Og det spurte jeg henne også om. Vi vet jo sammenheng mellom kosthold og økt inflammasjon. For eksempel, hvorfor gjør dere ikke noe studie på det? Da sa hun at det er så vanskelig å gjøre studier på mat og kostål. Så har jeg hele tiden tenkt at dette er kjempeviktig, dette med inflammasjon og disse årsakene, at vi ikke tar tak i det, også i psykiatrien, og generelt for at vi skal ha god helse. For det henger jo sammen i den fysiske helsa vår og den psykiske helsa vår. Så For å få litt utløp, for å kunne fordype meg enda mer i sammenhengen mellom kosthold, inflammasjon og sykdom, og kunne spre kunnskap om det, og inspirere til livsstilsendringer, så startet jeg Dr. Gunnil. Veldig kort sagt. Så bra! Jeg er veldig glad for at du har startet Dr. Gunnil. Jeg har veldig tro på dette med å se disse sammenhengene, for at Heldigvis har vi begynt å gå bort fra det at mental og fysisk sykdom er to forskjellige separate enheter. For alt henger sammen i kroppen vår. Og det er jo blitt mer og mer fokus på det. Men jeg synes det er veldig spennende det du snakker om med inflammasjon. Kan du fortelle litt mer, hva er egentlig inflammasjon og hvorfor har dette så stor betydning for kroppen vår? Ja. Det er bra du spør om, fordi det er lett for meg å bare begynne å snakke om inflammasjon som at det er noe alle forstår, og det er det ikke nødvendigvis. Så inflammasjon er egentlig det samme som betendelse på norsk. Og det har jo med immunsystemet å gjøre. Det er en viktig forsvarsmekanisme, som du helt sikkert også vet. Og vi er jo helt avhengig av immunsystemet og inflammasjonen for å overleve. Hvorfor det? Så for å ta et eksempel, hvis jeg blir kuttet i hånda med en litt sløve og skitten kniv, så vil det jo komme... For det første får jeg et sår, det vil komme masse bakterier som kan være farlige for meg og som kan skape en infeksjon. Så for å beskytte kroppen min mot uønskede inntrengere, så blir immunsystemet trigget. Da kommer den inflammatoriske respons. Immuncellene som sitter litt overalt i kroppen, de utløser alarm, slipper ut masse signalstoffer som tilkaller enda flere hjelpere fra immunsystemet som kommer til å skape en inflammatorisk respons, spiser opp, destruerer de uønskede inntrengerne og reparerer såret. Kroppen er fantastisk. Da har det vært en inflammatorisk respons, og da skal den helst gå tilbake til hvile. Ja, betennelsestilstanden skal ned. Ja, nemlig. Problemet oppstår når den tilstanden blir vedvarende over tid. Det som vi kaller for kronisk inflammasjon. Kronisk betennelse i kroppen er en sterk bidragsyte til forskjellige typer sykdommer. Altså at det er en trigger. Så det kan utløse en del av de årsakene som vi har med oss, som vi har en økt genetisk sårbarhet for. Det er sånn jeg ser det. Om det er hjertekarsykdommer, eller om det er diabetes, eller om det er psykiske lidelser. Og så er det selvfølgelig også andre faktorer som er med. til at sykdom utvikler seg, men at inflammasjon, altså kronisk betennelse for høye betennelse, ser man på nå som en veldig viktig faktor. Og også innenfor psykiske lidelser, som du nevnte, og da en veldig bra bok i forhold til det, er den som heter The Inflamed Mind, skrevet av Edward Bulmer, professor i psykiatri, og han har også vært på foredrag med en gang, og han forsker på for det første sammenhengen mellom inflammasjon, og neuroinflammasjon, altså betennelse i hjernen, og psykisk lilser. Og prøver også å finne ut av blodprøver som du og jeg kan ta når pasienten kommer inn på legekontoret for å se om det er inflammasjon her eller ikke. Eller er det en betennelse som påvirker hjernen? En sånn kronisk lavgradig betennelse. Ikke sant? Ja. Så det er veldig spennende. Og det som jeg er opptatt av da, hva er det som kan gi denne kroniske lavgrad i betennelsen? Og det er da vi kommer inn på tarmfloraen vår spesielt, for tarmen vår har tett kontakt med tarmfloraen. Det sier seg at 70 prosent av immuncellene våre sitter langs tarmkanalen. Det sitter også rundt omkring edlers i kroppen, i lymfeknuter og sånn. Men nå snakker vi om tarmen og den sammenhengen med immunsystemet. Det er veldig spennende å meste. Så rundt tarmen sitter mye tarm? Ja, det er et immunsystem der som har det blitt mer og mer fokus på. Så da er det jo sånn at man ser på disse bakteriene, eller mikrobene, for det er jo ikke bare bakterier, det er jo virus og sopp og alt mulig ting. Mikroorganismer. Ja, mikroorganismer. Ja. Og de kommuniserer med immunsystemet, fordi det er såpass tett nærvær der, hvis man ser for seg tarmkanalen som en tube, hvor de mikroben er inne i, eller mikroorganismer. Kan man si mikrober på norsk? Ja, det synes jeg man kan si. så er det jo sånn at tarmen har jo et eget nervesystem, det enteriske nervesystemet som sitter på innsiden av tarmveggen. Og på innsiden av tarmveggen så er det noen sånne beskyttende slimlag som skal beskytte, for selve tarmveggen er jo bare et cellelag tykt. Det er veldig, veldig, veldig tynt og kjørt. Så det er noen slimlag på innsiden der som skal beskytte oss for uønskede inntrengere og sånne ting. Så for huden vår har jo mange, mange tykt cellelag med due celler oppå. Men i tarmen vår har vi bare en celletykt. Det er kjempe, kjempe, kjempe tynt. Så for at kroppen har kroppen har funnet en måte å beskytte seg mot, det er å ha også et slimlag på innsida der, mot alt som går i tarmkanalen. Er det det du sier? Ja, ikke sant? Veldig bra. Det er veldig fint at du oppsummerer, for dette er jo litt sånn tungt. Det er komplekst. Komplekst, ja. Men veldig spennende. Ja, det synes jeg jo også. Og så er det sånn at noen typer bakterier, som man snakker om som mindre gunstige, de kan tære litt på dette slimelaget og bløttlegge tarmveggen. Og det som skjer da, er at for det første så kan det jo bli sår i tarmveggen som ikke er bra. Det kan jo skape en en betennelse der og da. Men dette nervesystemet til tarmen plukker opp, for da kommer det veldig tett kontakt mellom tarmfloraen og dette nervesystemet til tarmen, og så plukker disse immuncellene som som står inni her med sånne små tentakler og tar tempen på tarmen, så merker de alarm, alarm, her er det alt for mye av de ugunstige bakteriene, så går det signalstoffer til resten av immunsystemet, setter i gang en en inflammatorisk respons, som vi snakket om i sted. Og hvis vi ikke gjør noe med denne årsaken til dårlige tarmflorene, så vil jo dette bare fortsette og fortsette og fortsette. Vi får en kronisk betennelse. Så da ser vi at hvis vi har for mange av de ugunstige bakteriene, for lite av de gode, fordi de gode bakteriene hjelper på å bygge opp og tette bakteriene. å holde denne barrieren fin. Så det er det ene. Det andre er at de bakteriene som vi snakker om nå, de spiser jo rester av den maten vi spiser, og bryter det ned. Og de gode bakteriene spiser mye, for eksempel plantefiber, hjelper til å kutte det opp, og så blir produktet, sånne små endeprodukt, metabolitter, som Fra bakteriene. Fra bakteriene. Så fiberet brytes ned, og så får man et eksempel, kan det jo brytes ned i sånne kortkjedede fettlenker, for eksempel smørsyre, som har vist seg å ha veldig gunstig effekt på å dempe betennelse, både i tarmen, men også gå over i blodbanen og gjøre gode ting i resten av kroppen. Ja, de sender beskjed. Ja, det er så spennende. Så tarmbakteriene våre, det er jo ganske fascinerende det som har skjedd bare de siste ti årene. Hvor mye mer vi forstår om hva tarmbakteriene faktisk gjør for oss. Men tarmbakteriene kan hjelpe oss, holde oss friske, bryte maten vår, smør tarmen, hvis man kan si det på den måten, beskytte oss. Men det kan også gå andre veien, hvis du får en overvekst av bakterier som er linket mot en dysbios i tarmen og Dispiosi i tarmen er jo igjen linket til utrolig mange sykdommer. Så det man har funnet ut er at man faktisk kan endre denne tarmfloraen. Og hvordan skal man få bakterien på lag da? Det er jo det du er veldig opptatt av. Ja. Det snakker jeg veldig mye om. Og jeg leser mye bøker for å finne ut hva er det som er det nyeste i forskning. Det gjør så mye forskning hele tiden, men jeg synes at ved å lese bøker som andre leger har skrevet, hvor de har samlet veldig mye forskjellig artikkel, artikler og forskermateriale det gjør at jeg kan tilegne meg kunnskap rundt det og nå må jeg bare spørre deg hva var spørsmålet? ja, hva gjør du? ja, hva er så smalt ja for eksempel, ja, mat hvordan gjør man at tarmbakteriene våre har det bra? ja Så det som man snakker mye om nå, er hva slags mat spiser de gode bakteriene, og hva slags mat spiser de dårlige bakteriene. Sånn sett kan man... Og det er jo litt forenklet prinsipp, men det gjør det litt enklere å endre på kosten. Ikke sant? Og det man ser er at Man trenger mange av de bakteriene som spiser plantefiber, for å si det sånn. Så ved å spise mer helt plantebasert mat, altså mat som frukt og grønt og nøtter og bær og frø, fullkorn, sånne ting, så får vi i oss fiber som de gode bakteriene liker. De bryter ned fiberne, og så får vi disse gode bakteriene. produktene som de lager til slutt da etter at det er brutt ned avfallsstoffene som på en måte hjelper til med å dempe betennelse på den andre siden så vet man at eller har man sett da at et kosthold med for mye av for eksempel mettet frett fra kjøtt og sånne ting og det er jo ikke det at man ikke skal spise det helt tatt, men vi snakker om for mye. Så hvis man får for lite plantefiber og for mye, hva skal jeg si, animalsk fett, så kan det skape en ugunstig tarmflora. Da blir det for mange av disse gramnegative bakteriene som kan tære på dette slimlaget som vi snakket om. Og så er det dysbiose da. Ja, og ultraprosessert mat. Ultraprosessert mat er også veldig ugunstig i forhold til tarmflora. Og det er jo nettopp fordi at I ultraprosessert mat, som ofte kan være plantebasert, hvitt mel eller hvitt sukker eller andre ting som er laget på en fabrikk og pakket i en pakke, der er ofte veldig mye av fiberen tatt bort. Så den maten til bakteriene som de skulle ha spist, den kommer ikke. Bare sukker, men ikke fiber som skulle fulgt med. Og da må jo de bakteriene ha noe å spise, så tærer de på slimlaget, sånn enkelt sagt. Men det er det man tror er liksom mekanismen bak det da. Ja. Det er veldig interessant å høre om mekanismene bak, for i hvert fall for min hjerne at når jeg vet hvorfor, når jeg vet hvorfor jeg skal vel disse råvarer spise den gullerota, så... blir jeg mye mer motivert for å faktisk gidde. Men hvis jeg får vite at guldrott er så sunt, så det gir ikke meg en indre motivasjon. Og jeg ser det med mine pasienter, og når jeg forteller dem at når du spiser guldrott, så får også bakteriene i magen din den gode maten, og de vil igjen hjelpe deg å bli bedre, og og det er jo veldig forentlet sagt, men det er sånne ting som jeg ser jeg blir motivert av, og mange av mine pasienter. Så jeg tror at det er veldig bra å faktisk dele kunnskapen om koffer helt ned på grunnnivå, for at man skal skjønne hva forskjellen er. For ellers så, hva er forskjellen på en... En pølse eller en lammekotelett. Hva er egentlig forskjellen her? Det er veldig viktig. Når man skjønner forskjellene, så blir det så mye lettere å ta de valgene som er riktige for en selv. Jeg er helt enig. Når du spiser for tarmflorene, så er det på en måte ... Det handler ikke bare om kalorier og å være tjukk og tynn, som ofte kan bli veldig destruktivt. Som vi tradisjonelt har snakket om sunn mat, så har vi snakket om kalorier og ikke fett, uten å nyansere. Vi skal jo ha fett, vi skal jo ha karbidrater, men Det er snakk om hva slags kvalitet det er på den maten du spiser. Hvis man spiser mat som ikke er ultraprosessert, så får man med alle de gode fiberne, og da blir man også mettere. Da funker metthetsfølelsen vår, det systemet som skal styre metthetsfølelsen, da funker det mye bedre enn om vi spiser ultraprosessert mat, som vi jo kan... spise helt uendelig mye av uten å føle smette. Ja, for at hormonene blir ikke skrudd på på samme vis. Det er så fascinerende. Så hvis du har en pasient inne som forteller at veldig ofte ser jeg når jeg har pasienter som sliter med magen så har de ofte også mentale utfordringer og kan ha tåkehjerne, kan være Veldig leise ofte, deprimert, har angst. Når man vet sammenhengen mellom tarmen og hjernen, hva gjør du for å veilede pasientene dine? Det er et godt spørsmål, men jeg tror det er viktig å snakke om litt de underliggende mekanismene, som vi har vært inne på nå. Og så vise litt til det at ... at det er en kommunikasjon mellom hjernen og tarmen. At det er en kommunikasjon mellom et system som avhenger av hverandre, hvis man ser på tarmen, tarmflora, immunsystem og hjerne. Det er som et system som påvirker hverandre. Så hjernen påvirker magen. Hvis vi blir nervøse, så kan vi få akutt diaré for eksempel. Det kjenner de fleste til. Eller kronisk stress over tid. Noen kan jo bli forstoppet av det. Og det igjen kan jo påvirke tarmfloraen, for hvis vi får forstoppelse, så vil miljøet inni tarmen endre seg, og da vil levevilkårene for disse mikrobene bli annerledes. Og det i seg selv vil endre tarmfloraen. Så stress kan endre tarmflora. Tarmflora, som vi sa, kan påvirke immunsystemet. Immunsystemet kan påvirke hjernen. Og så vet vi at Så stress er en viktig faktor når vi snakker om dette med psykisk helse og alt det vi snakker om nå. Men selvfølgelig så snakker jeg også mye om mat da, for å ta vare på den mentale helsen vår. Det handler jo ikke bare om psykisk lidelse, det handler jo om å ta vare på vår mentale helse og ha det så bra som mulig, ikke sant? Og da er jo det som vi egentlig var inne på, spisemat som er bra for tarmen, som gjør at vi får mer av de gode bakteriene. Gjerne ha en kilde til probiotika, det nevnes også i veldig mange av disse bøkene som snakker om mat og psykisk helse. Hva er probiotika? Hva er forskjellen på probiotika og prebiotika? For det er jo veldig mye snakk om det for tiden. Ja, og... Altså probiotika, det er jo egentlig bakterier eller mikrober som skal være bra for oss. Ikke hvilket som helst bakterier, men det er jo da noen bakterier som skal egentlig... gjør at vi får mer av de gode bakteriene i tarmen. Så er det mye som selges som probiotika, hvor man kanskje ikke nødvendigvis har gjort studier på at disse bakteriene gjør noe godt for oss. Og da er det plutselig ikke en probiotika. Så hvis vi spiser bakterier, altså kapsler som heter probiotika, hvis ikke det er gjort gode studier på det, så kan vi ikke kalle det probiotika. Så mange tenker på probiotika som kapsler, men der mangler det nok både forskning, og så mangler det ikke minst systemer som gjør at vi kan vite hva vi faktisk kjøper, og hva vi får oss, og hvor virkningsfullt det er. Nettopp, for det er jo veldig viktig at hvis man skal tilføye tarmen sin bakterier, at dette kommer fra en god kilde at vi ikke tilfører mer bakterier av noen bakterier du ikke trenger eller ikke skal ha eller har for mye av fra før av så det er veldig komplekst og det er veldig vanskelig å tilføye levende bakterier i kapselform og vite at det er helt trygt det er noen få studier som er gjort der man ser at enkelte bakterier i stammer har kjempegod effekt men Det selges utrolig masse flere typer i butikken. Mm. Så probiotika kan også være blant annet hvis du fermenterer maten så kommer det jo det synes jeg er så spennende Når du fermenterer maten din så gir du gode vekstforhold for blant annet noen bakterier som er fra Lactobacillus og de er veldig bra for oss har det vist seg så da får de får vi mer av de tilføyet gjennom maten vi spiser. Det er fascinerende. Det er veldig fascinerende. Hva er prebiotika da? Så prebiotika, det er jo egentlig fiber fra maten vi spiser, som er maten til disse gode bakteriene som vi har i tarmen. Så det er maten, hvis man kan tenke seg sånn. Nettopp. Så det er maten til de gode bakteriene. Ja. Og så ser man at det som gir god helse, Det er sammenheng mellom et stort mangfold av bakterier i tarmen og god helse. Det er gjort et prosjekt som heter The American Gut Project, hvor man så på avføringsprøver og hva slags type bakterier er det der, hvor mange er det, i forhold til hva slags helse de hadde da. Uavhengig av hva slags type sykdommer. Men utifra det så konkluderte man med at det å spise variert, og så ha mange forskjellige kilder til fiber, det var veldig bra. For ikke alle fiber er like. Det er jo masse forskjellige typer fiber. Og de forskjellige bakteriene liker forskjellige typer, så det handler om å få inn så mye forskjellig som mulig. Så du kan jo på en måte spise guldrot hele dagen, men får du gi deg alt annet, så er det ikke sikkert at det er så bra for deg. Ikke sant? Ja. Og det er det som er så fint, så derfor ... Når vi snakker spis med frukt og grønt, så er det gjerne utvidd sortimentet, flere forskjellige typer grønnsaker. Spis nøtter og frø og belgevekster er jo kjempebra prebiotika. Det vil si linser og bønner og vanlige grønne erter og kikert og sånne ting. Så det er veldig bra. Så det skaper jo... god termflora. Så de liker fiber, de liker også andre plantestoffer som polyphenoler og mange forskjellige sånne ting som er positivt for termfloraen vår. Som også finnes i mørk sjokolade, så det er jo... Ja, og grønn te! Og grønn te, ikke minst. Men mørk sjokolade, åh, livet jeg hadde vært 40 år uten. Ja, jeg er helt enig. Ja, så det er mye stoffer i maten som ikke bare gjør oss sunne, det gjør... tarmfloraen vår er robust og sunn. Og så er det jo det at vi blir, vi snakker om at vi blir hva vi spiser, ikke sant? Så vi spiser sunn mat, så holder vi livet i gode bakteriene, så blir vi friske. Men så er det jo det med... med kjøtt og fisk og sånn. Det vi må tenke på da er jo, vi blir jo faktisk hva den kua også har spist. Altså det som kua spiser påvirker veldig mye kjøttkvaliteten også, som igjen påvirker dette med inflammasjon rett og slett da. Fordi at dyr som spiser kraftfôr i stedet for å gresse grønt gress som de er ment for å spise, vil ha en mer ugunstig sammensetning av fettsyrer. Altså du vil ha mer av de Omega 6, som vi ikke skal ha så mye av, som vi ikke trenger så mye av, og lite omega 3. Og de har også mindre, for hvis dyrene har gresset, så vil de også få i seg en del av disse gode plantestoffene som vi var inne på i sted, og ha gunstigere fettprofil. Så det tenker jeg også er en sånn kjempeviktig for helsa vår, og som dessverre... veldig vanskelig for en forbruker å kontrollere og vite hva du faktisk kjøper da, så det... Og det er jo, alt henger jo sammen her, og det som er bra for dyrene er også bra for oss, og... Ved å ta vare på dyrene, så tar vi også vare på oss selv. Men når dyrene står tett i tett i en fjøs og får ikke sollys, får bare mat som de egentlig ikke laget før, så det gjør noe med dem akkurat som det gjør noe med oss. Ja. Jeg tenker at det er en sammenheng mellom alt dette, og bærekraft og miljø, og ser man disse sammenhengene, så er det også lettere å ta de valgene som både er bra for dyrene, men også for oss. For det som er bra for planeten, er også bra for oss. Så det er fint at du tar opp det. Ja, og jeg tenker også at det gjør det ofte lettere å ta gode valg når det ikke bare handler om deg selv. For det som jeg var inne på i sted, vel også tenker vi, Åh, jeg er for tjukk, jeg må gjøre noe med kostholdet mitt. Altså jeg må spise mindre, så blir fokuset veldig destruktivt og negativt. I stedet for å, når vi løfter blikket ut og tenker bærekraft, dyrevelferd, spise på tarmflora, så blir det mye gøyere. Det er jo mye enklere å ta gode valg, og så blir det, med en gang det handler om noe større enn deg selv, så er det også lettere, synes jeg, å ta gode valg. Ja, enig. Så jeg håper at man kan gjøre det billigere å spise god mat. For jeg fikk jo en... lang og fin melding, og jeg forstår det veldig godt. Det var en person som var veldig fortvilet over at jeg formidlet det, hvor viktig det var med kosthold og helse, for hun sa at hun har jo ikke råd til det. Hvordan skal hun ha råd til det? Jeg skjønner det. Jeg forstår det veldig godt, og det er fortvilende. Men det som man også ser er at når man kjøper disse gode råvarer, så Ja, man spiser mye mindre ute, man spiser ikke mye fastfood, det er jo også dyrt. Og vi, i hvert fall i denne familien, vi kaster veldig, veldig lite mat. Det skal mye til for at jeg kaster mat, altså. Og jeg spiser roten på brokkoli igjen, og jeg prøver å få med meg alt. Sånn... Får man kanskje litt, får man igjen for det man kjøper. Men det er dyrere per nu å spise sunt enn å spise usunt. Og sånn kan det ikke fortsette. Det er ikke bærekraftig. Og det, og jeg gleder meg en dag så skal jeg få en politiker inn og snakke om det her. For det her må vi ta tak i. Absolutt, det er så viktig. Ja. Men en annen ting i forhold til det med mat og psykisk helse da, så jeg bare tenkte på vi var inne på det i sted. Så er det jo en professor i Australia som heter Felice Jacka. Hun har vært i Norge flere ganger og forelest. Jeg har dessverre ikke fått høre henne, men hun har jo skrevet en bok som heter The Brain Changer. Har du lest den? Nei, den må jeg lese. Ja, den må du lese. Du som er interessert i dette her. For det går direkte på dette med hva slags type mat i forhold til psykisk helse, og spesielt i forhold til... Hun har gjort en studie, de gjorde en studie på slutten av 90-tallet, tror jeg det var, som sikkert kom ut mye senere, men jeg tror det var da den startet, som heter The Smile Study. Ja. Som ser på hva som... Eller hvor de vet vanlig sånn... distriktspsykiatrisk senter i Australia, ga folk litt informasjon om kosthold, samtidig som det gikk til samtaleterapi. Så var det også en kontrollgruppe som også møttes en gang i uka for å få en slags samtale. Fordi det å møte andre mennesker og ha samtale, det vet man jo er bra i seg selv, hvis man slipper med depresjon. Så de hadde en kontrollgruppe, så det er en ganske god studie. I den gruppen som fikk opplæring i kosthold, var det basert på middelhavskosthold i utgangspunktet. Nå husker jeg ikke resultatene mens vi sitter her, men det var ganske gode resultater i forhold til tilbakegang av depresjon i den gruppen som fikk opplæring. informasjon om kosthold i tillegg til samtaleterapien i forhold til de som ikke fikk det og det som jeg synes er veldig bra og som hun også har gjort et poeng ut av er at en ting er at det viste at maten hadde mye å si og det andre er at det hjelper å informere om det for det er ofte det vi hører at ja, men ikke sant, når folk Har du så vanskelig allerede, så er det jo vanskelig å starte med endringer. Men det at de faktisk klarte å gjøre endringer også, når de fikk den informasjonen, det var jo ganske interessant funn. Ja, og hvis man følger opp oppgaven, og pasienten vet at man gjør det for at man ønsker dem mest beste. Jeg har så god erfaring med det. Jeg jobbet som fastlege før jeg begynte i hudspesialiseringen min, og da hadde jeg en del personer som kom inn med mentale lidelser. Det er særlig en person som står veldig stert og som er en utrolig flott ung mann, som kom og var ... veldig deprimert. Han hadde hatt det veldig tøft i mange år, og så begynte han å komme ukentlig til meg i en periode, samtidig som han også fikk hjelp i psykiatrien. Men han hadde ikke lyst til å bruke medisiner, så vi begynte å jobbe med andre faktorer, også i tillegg til samtale-terapien han fikk, og Da begynte han blant annet å endre på kostholdet sitt, for det hadde han ikke hatt fokus på i mange år. Han var en person som elsket å løpe, og var en veldig sportslig fyr før han hadde kommet inn i feil miljø. Så begynte han å ta opp løpingen sin, og det var bare så utrolig å se forskjellen på ham Han kom til meg rett før jul, og når vi gikk mot våren, hvor frisk han ble. Jeg blir litt rørt av å snakke om han, for han kom jo til meg et år etterpå, og begynte å lære meg om kosthold og helse. For han hadde blitt så interessert i dette, og kunne altså så mye, og begynte å fermentere maten sin. Det var bare så fantastisk å se en sånn ung gutt, han var ikke ung gutt, men han var i 20-årene, som endret hele livet sitt, og har nå et godt liv. Og han var... kunne vært lett en person som falt ut. Og kostholdet var veldig viktig her. Fordi at han fikk den næringen han trengte. Han var radmager og ble en sterk og sunn person igjen. Det er bare helt utrolig hva man kan gjøre når vi hjelper hverandre. For da får de indre motivasjon når de ser sammenhengene. Så ja, det er bare... Litt etter litt kan man endre hvordan det er nå i Norge, for det er mange som sliter, og det er mange som ikke har tilgang til denne kunnskapen. Når jeg var nyutdannet lege, som jeg snakket om helt i begynnelsen i dag, ble jeg så frustrert fordi folk ikke ville høre på rådene mine. Men det er jo også noe med hvordan man møter ... den andre personen, som du sier, ikke sant? Og henger det litt på deres knagger, sånn som han hadde drevet med løping. Hvis man kan finne hva er det du liker å drive med, ikke sant? Og så kan man henge det på det. Ja, for det handler om å ikke prakke prakke på noen min info og min kunnskap og mine sannheter for at det kan være noe helt annet som motiverer den andre for livsstilsendring og det Det å bare møte en person og se deres behov, jeg jobber med det hele tiden og prøver å bli bedre og bedre, for det gir meg også utrolig mye. Når man kan jobbe sammen i stedet for å bare gi informasjon. Ja, jeg er helt enig. Og det er jo så lett som lege å falle i den fallgruen der, og på en måte skulle belære, ikke sant? Men det kommer man jo ingen vei med. Men jeg forstår det blir sånn at man har så dårlig tid, ikke sant? Sånn at man har lyst til å fortelle alt. Men ja, jeg håper vi får mer tid som leger etter hvert år. Ja, det er veldig viktig. Og jeg pleier også alltid å spørre kvinner, Hvis jeg spør pasienten da, du har sikkert gjort deg opp noen tanker om dette, hva er det du tror at du kan gjøre som kan hjelpe deg når jeg stiller det spørsmålet, så får jeg veldig ofte gode svar. Fordi at folk er jo opplyst og oppegående, de har jo hørt, ja, det er kanskje lurt at jeg kommer ut og går litt mer tur. Mange har jo det inne, men det er så vanskelig å komme over den dørstokkmila da. Ja. Så jeg tror hvis man åpner samtalen på den måten, så er det så mye lettere å gå sammen og finne ut hva som kan fungere for den enkelte. Og det gjelder også for deg som privatperson. Hvis du har en tante du gjerne vil skal ut, eller en sønn eller en mor. Hvis vi heller kan møte hverandre på den måten, så vil det skje ... mye større endringer enn å si at du må gjøre sånn og jeg har hørt på dette i en podcast og du må gjøre det da setter man seg jo på bakpina jeg merker det jo selv det er litt viktig da og det er jo også det som jeg prøver hele tiden nå med Dr. Gunnil, altså den Instagram-kontoen min og Jeg prøver bare å formidle kunnskap slik at folk kan plukke opp det de ønsker å vite mer om selv, og gi litt inspirasjon slik at folk selv kan finne ut av hva det er jeg kan gjøre. Ikke for å si at sånn må du gjøre det, selv om det er jo veldig lett at det misforstås, at jeg legger ut kanskje noe om meg selv for å inspirere andre, så kan det, ja, sånne ting kan jo lett misforstås. Oppfattes feil. Ja, ja. Jeg blir i hvert fall inspirert av andre Jeg følger jo bare kontor som jeg synes er inspirerende selv Og jeg ser jo at det har en effekt På mitt eget liv da. Og der er du inne på noe. For jeg tror veldig mange følger kontoet. Jeg må bare skite inn det. På Instagram og sosiale medier, nå har ikke jeg vært så god på det, men siste året har jeg vært inne på Instagram. Jeg ser at det er veldig lett å følge folk som kanskje ikke gir deg god energi. Så Mitt råd er å bare avfølge alle du ikke har lyst til å følge, som ikke gir deg noe bra. For det finnes utrolig mange andre som man kan følge som gir deg inspirasjon og som ikke får deg til å føle deg dårlig. Ja, det tenker jeg, for det er så viktig. Nå kommer vi med veldig mange... I dag har vi snakket om veldig mange ting man kan gjøre eller bør spise, men det er jo så viktig å ha et litt balansert forhold til det, og at det skal være positivt. Derfor har jeg begynt å lese mye mindre nyheter, og jeg holder meg oppdatert, men jeg er ikke innom absolutt alle nyhetsbladene på nett, sånn som jeg var før, fordi at ... Man blir påvirket. Hvis det første du gjør om morgenen er å skru på mobilen din før du har gått ut av senga, og bare blir bombardert med nyheter og alt som har gått galt i verden, eller alt det andre skriver på Instagram, så får du ikke... sentrert deg. Hvertfall ikke for min del. Jeg må føle at jeg er, ok, her er jeg, her har jeg stått opp. Det er mitt liv, først og fremst. Og hvordan er det i huset? Ikke hvordan er det på andre siden av verden, eller hvordan har venninna di festet i natt? Så det tror jeg er et veldig godt råd. Så får man se om det passer for en. Men å vente med å bla opp på mobilen en gang du våkner. Jeg har en nabo her, han Når han våkner om natta klokka to, så har han funnet ut at han får ikke søve uansett, så han begynner å lese nyheter. Og det sier han, det må du ikke gjøre! For det første så får du dette leddlyset som gjør deg mer våken, og for det andre så får du så masse inntrykk og hjern begynner å kverne, og den skal jo ikke tenke på alt annet. Det blir du veldig aktivert. Ja, det blir du veldig aktivert. Han hadde ikke tenkt på det sånn da. Så vi får se om han... Da gikk jeg jo rett ut med et råd at det måtte han ikke gjøre, så det skulle jeg jo kanskje ikke ha gjort. Nei, men det tenker jeg, for man kan jo gjerne gi råd... velmennende råd er jo ikke noe farlig. Og jeg er sikker på at han tenker over det. Men nå har vi vært inne på inflammasjon. Hva gjør du selv for å leve et godt liv og et balansert liv? For man kan ikke bli for streng med seg selv. Hva er den maten du spiser? Og hva anbefaler du andre å gjøre hvis de har problemer? Ja. Jeg prøver å tenke på mat som noe positivt, ikke sant? Altså... Jeg liker å spise mat som jeg vet gjør meg bra, og det blir jeg glad av å spise. Så det er ikke sånn mange tenker, åh, stakkars deg, du spiser jo ikke noe usunn mat, du underer ikke noe godt. Jo, jeg kan godt unne meg usunn mat av og til, det har jeg jo ikke noen problemer med, men jeg har mest lyst på den sunne maten. For jo mer du spiser av det, jo mer får du lyst på det. Det er jo også noen som har sagt noe om at tarmfloraen vår påvirker hva vi får lyst til å spise faktisk så de bestemmer mye over livet vårt å inkludere så mye frukt og grønt og nøtter og velgevekster som mulig det prøver jeg hele tiden å lage mat mest mulig Fra bunnen av, det behøver ikke være så komplisert, for jeg liker ikke å stå i veldig mange timer og lage mat i ukedagene i hvert fall. Så jeg prøver å gjøre det enkelt for meg selv. Og så tenker jeg samtidig at den tiden jeg faktisk legger ned på lagende maten, det er god investering i egen helse. for å slippe å bruke masse tid på sykehus og legebesøk senere i livet. Ja, helt opp. Og så er det noe med det at for meg som har en historie med at jeg har vært i dårlig form og hatt mine helseutfordringer tidligere med mye utmattelse og sånn jeg har jo ikke lyst til å gå tilbake der og jeg har jo kjent på kroppen hvor utrolig effektivt og bra det har vært å inkludere eller å spise denne maten, med fokus på mye helt plantebasert mat, lite prosessert mat, og så videre. Det gjør jo at jeg har mer overskudd i hverdagen, så egentlig får jeg mer tid til å gjøre det jeg har lyst til. Så det er jo egentlig det jeg prøver å formidle til andre også, ikke sant? Altså at man får jo mer tid, man får jo leve et rikere liv hvis helsa er så god som mulig. Ja, ja. Godt poeng. Det er ikke mye som kan gi deg mer tid, men bedre helse og mer energi gir deg jo faktisk mer tid. Og så er det jo dette med balansen som du sier, og så er det jo mat er jo en ting, men når vi snakker om livsstil så kommer vi ikke utenom bevegelse. Det kan jo være et eget tema til en egen podcast, men bevegelse er kjempeviktig, både å trene med litt høyere intensitet, men også det å bare gå tur, ikke sant, og være i bevegelse, eller danse, eller gjøre noe som er gøy, det er kjempeviktig for meg. Og hvis vi går tur, så får vi også med oss dette med, altså, det er jo stressmestring i praksis, på en måte, å gå tur i skogen, spesielt, altså, være i naturen, det prøver jeg å gjøre så mye som mulig. Gå en liten tur i skogen, eller ut mot vannet, nedover rullesteina, det er da bare skjønner, senker stressnivået seg. Det er helt utrolig hvor effektivt det er. Sånn som deg som ikke ser på mobilen på morgenen, prøver jeg å unngå å prioritere søvn. Det er kjempeviktig. Så bra! Legge seg i tid, selv om det er veldig kjedelig. Ja, det er det. Man har ikke lyst til å ha mer tid til å sitte en time til å lese de sånne nerde bøkene som du også leser. Men det gir meg så mye mer energi når jeg har fått sove de åtte timene. Så... Ja, jeg synes dette var en veldig god prat, Gunnilei. Jeg er så glad for at du tok deg tid til å komme hit. Det var veldig hyggelig. Har du en siste, har du en matrett som du anbefaler før du går, som er enkel å lage for litteranvarens og for min egen del? Jeg har jo to små barn. Ja, jeg synes jo for eksempel sånn indisk linsegryte, det er veldig godt, og det er ofte de fleste barn liker, litt sånn, man behøver ikke lage den veldig sterk, eller Jo, salatbuffet, det lager jeg ofte litt hjemme hvis jeg skal få barnet til å spise mer rå grønnsaker. Fordi at da kan de jo plukke selv. Så da har du en bolle med grønnsalat, og så, ja, du vet. Ja. Så setter du frem, ikke sant? Litt av hvert. Og gjerne da ting som du vet barna dine liker, men da kan de også velge de tingene som de ikke liker, hvis de har lyst til å prøve noe nytt da. Det var en god idé. Og det er egentlig ganske enkelt, for da er det bare å kutte opp, og så... Masse forskjellige, og så tar de det. Hvordan lager man indiske linsegryter? For det har jeg aldri laget, og jeg vet jo at det er noe jeg kommer til å like. Ja, det finnes jo mange oppskrifter da, men basisen er jo ofte så kutter jeg opp i hvert fall løk og hvitløk. Hvis det er tid, så tar jeg gjerne litt gullerøtter og seleri også. Fina akkurat det. Steker i litt olivenolje. på med krydder, gjerne litt indiske krydder. Hvis du skal ta noe som finnes i butikken, så kan du ta for eksempel sånn curry, altså vanlige currykrydder, og tikka masala, eller hva er det det heter for noe? Det er en sånn som de har på Vanlige butikker i hvert fall Som jeg tror heter det Gjerne litt sojasaus Litt lønnesirup For du vil ha litt sødme også På med hermetiske tomater La det koke oppi med ferdigkokte linser Hvis ikke du koker de selv Og så en boks med kokosmelk så er du ganske godt i mål. Også litt ris ved siden av, for eksempel. Dette hørte kjempegodt ut. Det skal jeg prøve. Denne utgagen, Niel. Og så, hvis du vil få i deg litt ekstra grønne blader, så kan du kutte opp litt spinat, som du har oppi helt til slutt. Og det kan du sette i en skål på bordet, sånn at ... De som vil ha den ekstra spinaten kan ta det, de som ikke er så glad i det, de kan droppe det. Ja, eller stavmikse det. Eller stavmikse, det er enda bedre. Det bruker jeg å gjøre med en del suppe, sånn at jeg lurer de inn i. Det var veldig lurt. Neimen, så bra! Tusen takk for mange gode råd, og for at du deler av den kloke hjernen din. Så tenker jeg at vi skal si takk for i dag. Da tar jeg å invitere deg tilbake noen gang. Gjør gjerne det, Anette. Det var kjempekoselig å treffe deg og få være med her. Ja, så hvis dere har noen spørsmål til meg eller Gunnil, så finn dere Gunnil på drgunnil på Instagram. Har du noen flere? Jeg har en nettside som heter drgunnil.no. Det er Gunnil med en N. Ja, ok. Ok, ja, og der får dere mange gode tips i hverdagen fra lege og psykiater Gunnil Melovi. Og hvis dere ønsker å gi noen tilbakemeldinger, eller har noen tips eller råd dere ønsker å komme, bare skriv til meg på Instagram på Leger om Livet, eller Facebook på Leger om Livet. Jeg har også en Facebook-konto som heter det samme. Facebook-konto har du også. Doktor Gunnil. Det er Gunnil. Så hvis du synes at denne podcasten er interessant, så bare trykk abonner og del gjerne med de du tenker vil ha godt av å få denne kunnskapen. Takk for meg. Takk for meg. Ha det. Ha det.