72. AKKERMANSIA: styrer vekt og immunitet med Eva B. Andersson

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar! Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Det finnes en super tarmbakterie som finnes i slimveggene i tarmene våre. Jo tykkere denne veggen er, jo bedre forsvarsverk gir den mot negative inntrengere som lektiner, toksiner og så videre. Og det vil vi jo gjerne ha nok av i tarmen. Jo mer du har av denne bakterien, jo mindre sjans har du faktisk for å lide av overvekt, inflammasjoner eller diabetes. Høres jo helt magisk ut. Denne bakterien er associert med termogenesis og konverteringen av det hvite fettet til det brune. Og således er den linket til vektnedgang, men også til bedre blodsukkerkontroll og til å dempe inflammasjoner. Det er en tarmakterie som noen av oss har, men hos andre er den rett og slett ikke funnet engang. Den heter Akkermansia munisifila, og da Dr. Mark Hyman ble alvorlig syk for mange år siden med kvikksølvforgiftning, så fant han ut at han manglet denne Akkermansia-bakterien. Siden det har han kjempet for opplysning og pratet masse, både på foredrag og i podcastene sine, om viktigheten av den. Inntil nylig fantes det ikke tilskudd av Akkermansia, så mange lagde sine egne hjemmesnekkerete cocktails på kjøkkenet. Men nå har det kommet et selskap som heter Pendulum, som selger Akkermansia musinifilia. De har dette som tilskudd, og det er helt klart ikke lett å få dette til Norge. De kipper ikke hit engang, så vi får bare vente tålmodig eller lage våre egne cocktails, sånn som Dr. Mark Hyman gjorde. For du kan altså øke nivået akkermansia ved å spise forskjellige matvarer som inneholder noen nøkkelpolyfenoler, som akkermansia både elsker og lever av. Et studie viser jo at jo lengre du fester, jo mer ketoner har du til stedvann i kroppen, og jo mer polyfenoler du spiser, jo mer akkermansia musinifila, eller mukus, vil vise seg i termene. Da er vi her igjen med kjære Eva Andersson. Du må gi oss en liten recap, selv om du nå er fast gjest hos oss i podcasten, så må vi ha en liten recap på bakgrunnen din. Hei, jeg heter også Eva Andersson og har jobbet som terapeut siden midten av 80-årene. Ganske lenge. De siste tre årene har jeg hatt gleden av å jobbe mye dypere med mikrobiomtesting, som da er en måte å sjekke hva som bor i oss, rett og slett, og hva som ikke bor i oss. Det har virkelig fått dybden og bredden i forståelsen for hvordan kroppen fungerer. I dag skal vi snakke om en litt spesiell bakterie som heter Acromantia municifilia. Dette er en bakterie som er litt sær og ikke sånn som alle har på leppen sin. Hva er den for noe? Acromantia er en av bakteriene vi ikke ante noe om for bare ganske kort siden. Før tok man avføringsprøver, og så dyrket man den. Det vi da fikk se var hva som vokste opp. Men det var bare de aerobe bakteriene som vokste opp, de som altså kunne tåle tilførsel av oksygen. Så viser det seg når vi har begynt å genteste disse bakteriene og gensekvensere, at plutselig har vi en hel haug med bakterier som er såkalt anaerobe. Det vil si at når de kommer ut av kroppen, så dør de. Så ingen dyrkning har kunnet vise disse her. Så akkermansia ble først oppdaget kanskje i 2003 rundt det området der, og det viser seg at det er et sted mellom kanskje 4-5 prosent av våre bakterier heter faktisk akkermansia musinifila. Men dette har vi jo skjønt at er en vanlig bakterie å ha i tarmen, selv om ikke alle har den. Hvorfor det? Hvorfor vi har den vet man ikke. Men det er blant bakteriene som kan være ganske vare for bruk av antibiotika, for bruk av andre medisiner, kosthold. Veldig mange ting vi gjør forstyrrer mikrobiomet vårt og hele tarmfloraen vår. Dessverre sprøytemidler og kjemikalier i maten og alle sånne ting. Men hvorfor ønsker vi å ha akamansia i økosystemet vårt? Akemansia, jeg tar det i blikk og forteller om navnet for latin er litt gøy egentlig. Akemansia er oppkalt etter en mikrobiolog som heter Anton Ackermann. Musinifila er navnet på bakterien videre. Musin betyr slim, og fila betyr å spise. Det er en slimspisende bakterie. Det den gjør er at den momser i seg såkaldte glykoproteiner som vi har i slimhinnene våre i tarmen. Man skulle tro at det var en dårlig idé, men det er en veldig god idé, for det gjør at vi hele tiden produserer nytt slim. Den er altså med og regulerer styrken, tykkelsen og sunnheten på slimhinnene i tarmen vår. Dette bringer oss inn på dette temaet vi har lyst til å snakke litt om, og det er konsekvenser av manglene av denne bakteriene. Eller hvis man sliter med for eksempel lektarm, hvilke sammenhenger er det med de slimveggene du snakker om? Nettopp, det er akkurat det som er sammenhengen. Akkermansian er en av bakteriene som sørger for at vi ikke har lektarm. På den siden som vender inn mot tarminnholdet er det fullt av bakterier. Massevis av bakterier. Mens den andre siden av slimhinden, den som vender inn mot tarmveggen, er det ingen bakterier. Eller i hvert fall veldig, veldig få. Akkermansian passer på at en tykkelsen på slimhinnene og integriteten i slimhinnene er til stede og beskytter mye mot lektarm. Men hva kan da skje hvis vi mangler denne bakterien? Hva gjør det med tarmene våre? Det gjør ganske mange ting. Det man ser symptommessig sett når man mangler bakterien, er at den er med å regulere vekten vår. Det er ganske interessant. Man begynte ganske tidlig å se at folk som var overvektige hadde gjerne mangel på bakterien, og de som var mer normalvektige hadde rikelig med den. Så begynte man å forske seg fram og ga den bakterien til overvektige, som faktisk fikk en mye lettere jobb i å regulere vekten. Så ser man at det kan påvirke søvn og søvnnivået vårt. Lektarm er definitivt en ting, for hvis du har en tarm som ikke klarer å holde tett, husk at tarmen, tarmveggen, er bare en celletykk. Det er så fryktelig, fryktelig tynt. Den er veldig stor. Du kan dekke bortimot en fotballbane eller mer, men den er veldig, veldig tynn. Næringen vår skal passere gjennom tarmcellene og ikke mellom tarmcellene. Så det at tarmen, disse cellene, holder tett seg mellom og passer på at det som slipper inn, slipper inn, og det som ikke skal inn, ikke slipper inn, er en veldig, veldig viktig funksjon. Og akamansian ser ut til å være med og påvirke dette på en god måte. Men du Eva, du har jo tatt veldig mange avføringsprøver og lest de nå. Hvor mye prosent av dine klienter mangler denne bakterien? Dessverre alt for mange. Det er kanskje flere som mangler eller har lite av den. enn de som har rikelig. Men likevel så finnes det håp. Før visste man jo ikke noe om denne bakterien, og man visste heller ikke hvordan man skulle måle det. Så da først bare for å se litt på symptomer, og da har du nevnt lektarm. Er det andre typer symptomer som du bare automatisk tenker at her må jeg inn og sjekke akkormansia? Akkermansia er en del av floran vår, og vi har mange, kanskje hundrevis og tusenvis forskjellige arter. Men akkermansia og en annen vi kanskje kan snakke om en annen gang, som heter Fecali bacterium praesnitzi, det er to stjerner som vi veldig ofte titter etter. En ubalans i tarmfloran har gjerne en ubalanse i akkurat disse to bakteriene. Spesielt i tilfeller med vektproblemer og søvnproblemer, Og tarmproblemer som tegn på lektarm eller SIBO, da følger vi veldig med på den bakterien. Jeg leste også en undersøkelse som var gjort med en del deltakere som sjekket immunsystemet. Lavt immunsystem var knyttet til de som manglet akkermansia. Vet du noe om det? Cirka 80 prosent av immunforsvaret vårt ligger faktisk rundt tarmen. Hvis du tenker deg om, så er det ganske logisk, for det er den aller største flaten vi har, og det er den vi møter verden med. Når du spiser noe, når du for eksempel tar en slurke med kaffe, så er den kaffen teknisk sett utenfor kroppen når den er i tarmen. Den er ikke i kroppen før den er passert gjennom tarmveggen og ut i blodbanen. Alt som kommer ned i tarmen, det har vi masse immunceller som smetter gjennom tarmveggen og smaker. De har lange tråder som vokser seg gjennom tarmveggen, og så smaker de på maten, og så sier de «Er dette bra for meg?» «Skal jeg ta det opp, eller skal jeg bare prøve å få det vekk så fort som mulig?» alle sånne ting, pluss selvfølgelig skadelige bakterier og alt det også. Men denne akkremansia er jo ikke så lett å få tak i som tilskudd forløpig, i og med at det er såpass nytt som du snakker om. Men er det noe vi kan gjøre i forhold til mat? Hva anbefaler du når man ikke har denne? Er det noe vi kan gjøre for å bygge opp og skape den selv? Det viktigste er å forsøke å legge til rette for at den trives. Vi må lage et miljø hvor bakterien kan trives. Den ser ut til å være veldig glad i visse matvarer, for eksempel bær og fargerik mat, altså polyfenolrik mat. Og kan jeg snakke litt om polyphenoler, så er det ganske artig, for det forer både akamansia og en annen stor gruppe bakterier som vi liker å ha, som heter bifidobakterier. Og polyphenoler er altså stoffer som plantene lager for å beskytte seg. Det er litt av grunnen til at jeg tenker at det er lurt å velge økologisk, fordi en plante som må klare seg selv, som ikke blir dullet med og stelt med, den må faktisk produsere en del stoffer for å beskytte seg mot omverdenen. Blant de stoffene er det da polyfenoler. Det finnes flere forskjellige typer polyfenoler, hvor den største gruppen heter flavonoider. Det finner vi masse av i for eksempel løk, hvitløk, chili, epler, asparagus, organo, spinat, grønnkål. Alt med farger og ting som er fine å spise. Betyr det at hvis man spiser de råvaren du snakket om nå, hvis man spiser det og lager en kokteil på det, så vil man få akkormansia? Det vet vi ikke, rett og slett. For det er såpass nytt, og jeg vet at man holder på å forske for å forsøke å produsere akkemansia som kan komme kommersielt i salg. Og det er noen firmaer som ser ut til å ha klart det. Nå har ikke de kommet til Norge enda. Vi håper at det kommer om ikke så alt for lenge. Ja, fordi han, Dr. Mark Hyman, han har jo vært en forkjemper for akkermansia, og han mener selv at hans egen lille kokteil med pomegranter og eple og flere ingredienser som har masse flavonoider i seg, at det har gjort til at han fikk akkermansia. Vi vet ikke helt hvor den kommer fra, men vi vet at det er blant tingene som er naturlig rundt oss. Hvis vi lager et miljø hvor den trives, så er sjansen mye større for at den vil vokse og kose seg. Det er sjelden at vi fullstendig utrydder en bakterie, selv om det er så lavt at det ikke er målbart på prøver. Så vil det gjerne være noe som ligger igjen der, tror vi. Når vi legger forholdene til rette, så har vi sjansen til å vokse opp. Det er også noen som prøver å lage noe de kaller for postbiotika, det vil si at de dyrker akamansia, og så pasteuriserer den, altså de varmer den opp til nesten 100 grader, da dør selve bakterien. Men produktene som den lager, det kan vi da få i oss, og det virker som at det stimulerer til videre vekst av akamansia i kroppen. For tydelig å ha egen erfaring, men det er artig litteratur å lese. Så det betyr at dette er noe du har lest, men du har ikke testet ut selv den postbiotika du snakker om? Stemmer. Hverken prøvd den selv eller de levende bakteriene, for det er ikke tilgjengelig hos oss enda. Men vi krysser fingrene for at det kommer snart. Akkermansia produserer kortskjedede fettsyrer. Kan du forklare hva de er? Åja, det er gøy. Bakteriene våre produserer veldig mye fine stoffer for oss. Vi har en gjensidig samarbeid, så vi lar bakteriene være hos oss, og så hjelper de oss med å produsere stoffer som vi gjerne vil ha mye av. akkermansia, den lager to fettsyrer, to kortskjedda fettsyrer, og av de mest vanlige fettsyrene så er det butyrat og propionat. Vi har også fettsyrer som acetat, vi lager kanskje det mest rikelige av kroppen egentlig, og så har vi laktat, altså melkesyre, og vi har sukinat. Men tilbake igjen til vår venn akamansia, så produserer den litt butyrat og enda mer propionat. Butyrat er superviktig, det er den fettsyren det er aller mest forskning på. Den har veldig mange egenskaper. Det er den foretrukne næringen for cellene i tyktarmen. Tyktarmcellene klarer ikke bare å ta mat fra maten og vokse på det. Det får de ikke til. Men de klarer å spise butyrat, altså smørsyre. Smørsyre er ikke så lett å produsere og putte i maten, fordi det rett og slett smaker prompt. Det er det som gir litt av lukten vi har. Men det er da den smørsyren. Men vi har bakterier som lager det selv, og det er jo egentlig helt fantastisk. Den er med og øker produksjonen av slimhinnene, altså den gir deg selv tykkere slimhinner. Den beder integriteten, altså det man kaller for tight junctions, det vil si det er de låsemekanismene som cellene har seg imellom, som gjør at de holder sammen og faktisk lager en jevn overflate. Den balanserer pH-nivået i tarmsystemet, det er også veldig viktig for det som skal fungere. Den har en anti-inflammatorisk effekt, altså en betennelseshemmende effekt. Den har også et par krefthemmende effekter, som man har forsket ganske mye på, og det øker også det som kalles for apoptose, altså det vil si når cellen går litt amok, så skal den faktisk ta liv av seg selv. Og det gjør gjerne celler, men kreftceller er ikke så veldig flinke til det. Det er derfor de får lov til å fyke og gå i full fart. Men det ser ut til at butyrat har en effekt som kan stimulere akkurat det. Da skjønner vi hvorfor biohackere er veldig opptatt av dette byteratet. Dette var veldig oppklarende, Eva. Men da må jeg over til en annen diet som også er ganske populær, og det er denne carnivore-dieten. Den kan jo virkelig ikke være bra for at vi skal produsere akkermansia i tarmene. Nei, fordi at selv om akkermanser produserer propionat, og propionat er noe som lages av de bakteriene som gjerne fermenterer på kjøtt og proteiner og sånt, så er ikke akkermansjonen så veldig glad i kjøtt. Kjøtt og mettet fett og sånt, det synes den ikke så veldig mye om. Den er mye gladere hvis vi spiser fisk og fiskolger og omega-3 og en del plantepasserte ting, da er den mye, mye mer fornøyd. Så lager den propionat til oss, og propionaten er også en næringsstoff som hjelper hjernen vår videre. Så den kan gi næring der og ha masse effekter rundt om i hele kroppen. Faktisk så tas propionat lettere opp i kroppen fordi at cellene i tarmen er så opptatt av å bruke opp all butyraten. Så kan propionat ha betennelsesdempende effekter i hele kroppen. Betyr det egentlig at jeg bare hopper tilbake til butyrat? At det burde vært et tilskudd som kunne vært på pillelisten vår? Ja, definitivt, og man kan få tak i det. Det er tilgjengelig i Norge og overalt ellers også. Det finnes kapsler med butterat, men vi vil jo aller helst være selvhjulpende, så vi vil aller helst fore bakteriene så de kan lage butterat til oss. Kan vi ikke gå tilbake litt til vekt? Det er jo veldig mange kunder av oss, og helt garantert kunder av deg, som sliter med vekt. Selvfølgelig kan det ha med kosthold, søvn, stress, trening og mange andre ting å gjøre. Er det noe spesielt du kan tipse folk på som sliter med å gå ned i vekt? Det å passe på at slimhinnene er sterke og fine, og at du har en riktig balanse med disse bakteriene, det er veldig viktig, også for å regulere vekten. At vi har et avgiftningssystem som også fungerer, kan være veldig viktig. Mye styres av bakterier der også. Jeg vet ikke hvor langt vi kan komme inn på det, men det er mye spennende der også. For når vi lager masse hormoner i kroppen vår, Når de er brukt opp, skal de skilles ut av kroppen, og da er leveren veldig flink, og så binder den disse hormonene, og så frakter den det ned i tarmsystemet med avføringen. Men hvis vi har veldig mye bakterier som produserer noe som heter beta-glukoronidase, så kan det enzymet løsne opp på disse bindingene igjen, og gjøre at vi reabsorberer hormoner tilbake igjen til kroppen. Litt enkelt forklart, men i basis er det det som fungerer, det er det som skjer, og da kan vi få et helt feil hormonnivå i kroppen. Veldig interessant, Eva. Det er jo stadig det store spørsmålet, hvordan man skal klare å finne denne balansen. Jeg lurer på en annen ting som Megalette er veldig opptatt av, og det gjelder faste med Vi anbefaler jo til mange å drive med periodisk faste, og vi vet at du også liker det veldig godt. Men hvordan reagerer tarmene og bakteriene i tarmene våre på å avstå fra mat? Kanskje 16 timer, eller til og med hvis man vil gjøre omad, one meal a day, eller hvis man vil ta en hel 24-timers faste. Er det en respons der som er positiv? Blir bakteriene glad for det? superglad faktisk. Vi er ikke laget for å gresse. Hvis vi tenker litt tilbake til evolutionsmessig sett, så har jo ikke mat alltid vært så tilgjengelig som det er nå. Det har ikke bare vært å stikke ned på hjørnet og kjøpe noe. Vi har måttet faktisk stå på morgenen, og så kjente, i dag er jeg sulten og har lyst på noe mat, men hvor får vi det fra? Jo, vi må ut og fange det, eller samle det, eller sanke det. Sånn sett er vi laget til å gå ganske lange perioder uten å spise. Når magen tømmer seg, har vi en bevegelse i tarmen som heter en peristaltisk bevegelse. Hvis du har tittet nøye på en meitemark som krabber rundt i jorda, så har den en måte å bevege seg fremover på som nesten ligner på at tarmen beveger seg. Klart jeg ødelegger den assosiasjonen. Den bevegelsen dytter stoffene fra nedover i tarmsystemet, og det går en vei, og det er ned og ut. Når tarmen tømmer seg, så fortsetter den bevegelsen, men den heter da noe annet. Det er vel motorneuronkompleks, tror jeg det kalles for den bevegelsen. Det er en selvrensende funksjon. Da dyttes faktisk bakteriene litt nedover i tarmsystemet, slik at vi får en større konsentrasjon av bakterier i tyktarmen og lengst ned til høyntarmen, og en mindre konsentrasjon lenger oppe i tarmsystemet. Det er en veldig fornuftig måte å gjøre det på, for da unngår vi en overvekst av bakterier tidlig i tarmen, som kan trigge noe som kalles for SIBO, eller Small Intestinal Bacterial Overgrowth. Så det betyr at det faste er bra, men er det et visst antall timer på faste man har sett er bedre enn noe annet? Jeg tror vi er forskjellige. Jeg tror vi er ikke like. Vi har forskjellige gener. Vi har forskjellige vaner. Vi har forskjellige blodsukker. Og forskjellige alder, for eksempel. Forskjellig aktivitetsnivå. Så det må vi prøve oss litt fram til. For noen kan det virkelig skremme at hvis jeg går hele dagen uten mat, det kan høres veldig skummelt ut. Men hvis du for eksempel starter med å spise middag litt tidligere om kvelden, og så utsetter du frokosten ditt om morgenen, så ser du at det går fort 12 timer. Så kan du putte på en time til, og kanskje det å ta trening om morgenen, det å ta trening før du spiser, det er faktisk mye lettere å trene, det er helt sant, og det fungerer enklere. Og det at man kan komme opp til 15-16 timer, det gjør man i løpet av ganske kort tid, så klarer man det. Hvis du ønsker å regulere vekten, så kan det være hensiktsmessig kanskje å pushe den til 18 timer og kanskje til 20 timer. Men det er ikke sånn at du da i de fire eller seks timene du spiser kan mæle i deg alt som er. Du må tenke litt på hva du faktisk spiser når du spiser, og gjerne bryte fast den med noe som er litt lettere for døylig, noen grønnsaker eller frukt, og ikke begynne rett på burgeren. Det er veldig bra, Eva. Veldig fin intro til alle som har lyst til å begynne å prøve den der å ease into it. Ikke gå for den 24 timers med en gang, men det å ta det litt rolig i starten og tweake og la det vinduet bli kortere og kortere hvor du spiser. Kjempebra. Men Monika, jeg er jo veldig glad i omega-3. Det er en av våre favoritttilskudd, og jeg hørte du nevnte litt tidligere i podcasten her, du snakket om omega-3, Eva. Hvordan kan dette påvirke denne akromansia-bakterien vår? Den elsker omega-3. Det er få rene tilskudd som vi vet er veldig bra for akkermansia, og omega-3 er definitivt en av dem. Så det å ha et godt omega-3-produkt, og gjerne i tillegg til å spise fet fisk, altså da vilfanget fisk, for det viser seg jo at disse opprettslaksene som står og knasker i seg soya og mais, som er helt unaturlige for dem. Jeg har enda ikke sett en laks på maisslang. Jeg er jo ikke vant til det. Så de har jo da mye mindre omega-3 faktisk, og umettet fettsyre i fettet sitt, selv om det er like fete fisker. Så det å kanskje spise kjøtt fra et dyr som er ut og beitet og gresset, kan det være mer omega-3 enn det er faktisk i en fisk, dessverre. Men omega-3 fettsyre som tilskudd, veldig, veldig god idé, og dere har et veldig godt produkt, har dere ikke det? Ja. Og PUR-RT, som du også har snakket om tidligere, en såkalt fat burner T, hvilken effekt kan den ha på akkermansia? Det har også en veldig god effekt på akkermansia. PUR-RT har vært brukt i lange, lange tider i Kina og i Østen, altså en vektregulering. Noe av det kan ha å gjøre med at de fleste teer, og særlig grønne teer, er veldig, veldig rike på polyfenoler, og har disse polyfenolene som akkermansia, når mange av de gode bakteriene setter veldig pris på å få. PRT er en fermentert te som ser ut til å ha en veldig god fettforbrennende effekt, og akkermansia-stimulerende effekt. Hva med polyfenolene? Vi har skjønt at mat med høyt innhold av polyfenoler er bra for denne tarmbakterien. Hvilke polyfenoler? Det er mange forskjellige typer polyfenoler, og vi har flere undergrupper av dem. Det som er litt interessant med polyfenoler, en som er plantens måte å beskytte seg, er at mange av dem smaker litt bittert. Det som skjer når vi spiser raffinert mat er at produsentene vil gjerne selge oss så mye av maten sin som mulig. Det de da gjør er at de fjerner mye av bitterstoffene, og da hiver du faktisk ungen ut med badevannet, for du mister faktisk mye av det som er veldig bra i det. Men polyfenolrik mat er jo da gjerne mat som finner mye bær og mye grønnsaker. Resveratrol for eksempel er et av polyfenolene som du finner i rødvin og plommer, det kan være i kakao, det kan være i drue, skall til rødruer, og har veldig gode anti-inflammatoriske effekter og veldig bra for sirkulasjonen vår. Før vi går inn i flere biohekser for vekst av akamansia, så lurer vi litt på sukker, alkohol og prosessert mat. Det vi lurer på er reaksjonen til blant annet akkermansia på disse varene. Fysj og fysj, det er ikke så mye mer å si enn det. Hvis du skal gjøre noen gode ting for deg selv, så kan punkten om en være å kutte ned på sukkeret. Hvis du bruker sukker som du bruker den dyreste og beste vinen, du går ikke rundt og drikker det hele tiden. Du tar et glass i ny og ned og koser deg med det. Hvis du tar en dessert av og til, en is av og til, eller en mørk sjokoladebit innimellom, det er ikke det som er det verste. Men det at vi har sukker øverst på ingredienslisten, Det er et kjempestress for oss, og et kjempestress for kroppen, og ikke minst for bakteriene våre. For sukker, det forer alle de du ikke vil ha i tarmsystemet ditt. Det forer masse sopper, jærsopper, jærbakterier, en del sånne uhumskheter som vi ikke liker å ha. Og så er det sånn at bakteriene kommuniserer med hjernen vår. Altså vi kommuniserer hele veien. Hjernen skjønner hva som skjer i tarmen gjennom en nerve som heter vagusnerven. Og disse bakteriene kan faktisk kommunisere direkte med hjernen vår. Så hvis du har spist mye sukker over tid, så forer du alle de bakteriene som liker sukker. Og gjett hva de gjør? Jo, de sender et signal til hjernen, og så sier de «Jeg vil ha sukker! Jeg vil ha luft med syrupp også!» Og så er det det du får lyst på. Men hvis du klarer å bryte den vanen- og spiser mer for eksempel grønt, ta det sammen to uker, spis masse gode grønnsaker og ren mat, så plutselig oppdager du deg den maten du får lyst på. Jeg fikk litt assosiasjoner til karies og bakter her nå, ja, helt klart. Men Aletta og meg, vi bruker jo da, hvis vi skal ha søtning, og det er det vi veileder på, så bruker vi monkfruit og eritrol, og en god økologisk steve, ja. Hvordan reagerer tarmbakteriene på de tre? Stevia tror jeg ikke har så veldig mye påvritning. Alle disse sukkeralkoholene som lytter på OL, de kan ha en stressende effekt på tarmsystemet vårt. Mankroo tror jeg ikke skal ha så veldig mye påvritning. Det er ikke så lett å få tak i her i Norge, men det kan fint brukes. Men vi har sånne som sylitol og eritruthiol, som du nevnte, sokrin og mannitol, forskjellige stoffer. De kan fort gi en del opplåst mage, løst mage, tarmproblemer. Ja, det er bra for det, så vi må presisere det da helt enig, og vi mente da, stevia og monkfruit, de får du da kjøpt på iHerb, og eritirol er jo da en keto-vennlig, men alle de andre, stilitol og alt det, så du finner at de bruker vi overhovedet ikke, så vi er helt enige. Men du, Eva, noen biohacks du har nevnt, noen allerede, vi har snakket om flavonoider, vi har snakket om tilskudd, der finnes akromanser som man kan bestille fra utlandet, men de sender ikke til Norge enda. Men er det noen andre, du har snakket om potetmel tidligere, kunne gi oss noen gode heks? Ja, det klarte vi kan det. Det ene, for eksempel, jeg snakket om dette med polyfenoler, Spis regnbuen. Det kan høres litt barnslytt, men det er faktisk ganske viktig at vi får i oss mat med mange forskjellige farger, for det inneholder forskjellige næringsstoffer. Det er et uttrykk som myndighetene kommer med, og det er fem om dagen, og seks om kvelden kanskje. I hvert fall fem om dagen. Men hvis du da spiser de samme fem hver dag, så er du akkurat like langt. Så jeg tenker, prøv deg på 30 i uka. Prøv å gå en tur inn på et matmarked eller en typisk innvandrerbutikk, noen som har andre typer grønnsaker enn det du finner i de vanlige butikkhylene, og prøv deg litt fram. Plutselig oppdager du nye typer grønnsaker og nye typer smaker som du ikke visste fantes engang. Og så vannet vi drikker. Pass på at vi drikker rent vann. Det er Det kan høres enkelt ut, og vi liker å tro at vi har så rent vann i Norge, men vi klorer faktisk vannet, og klor er bakteriedrepende. Det er derfor vi putter klor i vannet, og klor stopper jo ikke å virke når vi får det inn i tarmen. Det fortsetter jo å virke å drepe bakterier i kroppen vår også. Tenk økologisk. Jeg vet det ikke alltid er så enkelt, det er ikke alltid tilgjengelig, og det kan koste skjorta. Men det er et lite uttrykk som heter det er kanskje bedre å betale bonden i dag enn å betale legemiddelfirma om noen år. Og jeg synes ikke det er så håpende dumt, fordi at hvis vi får i oss minst mulig kjemikalier og mest mulig næringsstoffer, så vil vi ha det bedre. Hvis du kom hjem da med en kurv jordbær eller en salat og du ikke har klart å få tak i økologisk, Putt det i en bolje med eddikvann, altså kaldt vann med noen spiseskjer eddik oppi, og la det ligge kanskje en times tid. Da vil eddiken være med å løse opp mye av spretemiddelrestene, Og skulle det være noen insekter som sitter enn der, så blir du jagget med å kvitte dem også. Vi var inne på dette med potetmel. Smart! Potetmel inneholder resistent stivelse, som er mat til bakteriene våre. Dette her har du hjemme i skapet. Kjempeenkelt! Ta en spiseskje potetmel i et glass vann, rør rundt og drikk. Ikke smaker det spesielt vondt, ikke koster det mye. Det er ofte økologisk i tillegg de vanlige vi har i butikken. Og Det kan gi mye god næring til bakteriene våre. Veldig mye av dette har vi prøvd en stund, Monika, for vi har kjent Eva lenge, så vi har vært borte i det meste her. Vi har også smakt på denne inulinen. Jeg har faktisk prøvd det litt som mat, fordi det er litt søtt, men jeg merker at for meg er det ikke noe særlig nede i tarmen. Hva sier du, Eva? Mest sannsynlig er at du mangler akkurat de bakteriene som fermenterer på inulin. Spesielt en bakterie som heter Fecali bacterium praesnitzi, som gjerne er et sted mellom 5 og 15 prosent av bakteriene våre, er skrekkelig glad i inulin. Inulin er et stoff som finnes i blant annet jordskokk, og Jeg var vel på et seminar her i høst, hvor de serverte jordsklokksuppe. Så jeg fliret litt med tanke på hvordan lukten skulle bli der etter hvert. Fordi hvis du ikke er vant til å spise det, og ikke har veldig mye av de bakteriene, så begynner det å gjære og produsere gasser. Så har vi det gående. Så begynn forsiktig. Hvis du ikke tåler inulin veldig godt, start med kanskje en halv tesje eller en kvart tesje, bruk bittelitt eller annet, og så kan det gradvis øke. Etter hvert som du forer opp bakteriene som trives på inulin, så får du flere av dem, og så tåler du mer inulin. Dette er altså så spennende alt sammen, og jeg tror vi skal teste mer av den inulinene, Alette. Men vi synes dette er så interessant at vi har veldig lyst til å ha deg, Eva, tilbake på enden av episode om tarm. Vi rett og slett tarmprat. Det er jo ditt favoritttema. Det begynner å bli vårt også, og vi får dyp oss litt mer på lektarm. Hva som trigger den immunologisk, den responsen man ser, men også hva man kan gjøre selv. Ja, vi skal ha en episode om tarmen og fokus på alle de skumle tilsetningstoppene man finner i matvarene. Man tror de skal være så sunne og gode, og ikke minst alt det vi har i make-up og kremer som vi jenter særlig putter på oss gutter også. Vi tror vi kommer til å få litt bakoversveis når vi skal snakke med Eva om dette. Og tenk om favorittisen din kanskje ikke er så god likevel. Oi, alt dette og mer når jeg kommer tilbake, men inntil videre så sier vi alle tre Happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Uggast tilbud og spar Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.